1

Budsjettprosessen Budsjettprosessen i Bergen kommune i Bergen kommune

2

Budsjettets to sider

BUDSJETT = Systematisk plan for fremtidig virksomhet, uttrykt i økonomiske størrelser

Skal inneholde:– Behov– Målsettinger– Planlagte ytelser– Ressursbruk

= PLANLEGGINGSREDSKAP

Når budsjettet er vedtatt:– Handlingsfullmakt– Et sett av bindende forskrifter– Angivelse av virksomhetens aktivitetsgrenser

= STYRINGSREDSKAP

3

Budsjettprosessen i Bergen

ANSVAR - PROSESS Den samlede prosessen ”eies” av Økonomiseksjonen i

Byrådsavdeling for finans, konkurranse og omstilling Bygger på vedtatt budsjett inneværende år Sentrale forutsetninger (bl.a. fra staten) legges til grunn

BYSTYREVEDTAK Årlig vedtak: Årsbudsjett og økonomiplan (4 år) Rammebudsjettering fra topp til bunn Budsjettet vedtas av Bystyret på tjenesteområdenivå

INTERN FORDELING Byrådsavdelingene tildeler deretter rammer til resultatenhetene

basert på ulike modeller for intern budsjettfordeling Resultatenhetslederne fordeler enhetens netto ramme på detaljert

nivå

4

Budsjettprosess - årshjulet

VINTER

SOMMER

VÅRHØST

janjan

maimai

des.des.

aug.aug.

sept.sept.

Regnskap

Budsjettkonferanse

Kommuneøk.prop.

Rev. nasj.budsjett

Budsjettramme

JusteringskonferanseForslag byrådsavd.

Vedtak Bystyret

Salderingskonferanse

Statsbudsjettet

Byrådets forslag

Budsjettarbeid i byrådsavdelingene

Tilleggsinnstilling

5

Plangrunnlaget

Kommuneplan Økonomiplan Virksomhetsplaner: Planer for tjenestene Økonomiske tertialrapporter Årsregnskap og Årsberetning Balansert målstyring (BMS)

– Felles styringskort/strategisk nivå

6

Inntektssystemet

System for fordeling av statlige rammetilskudd til kommunene og fylkene

Overordnet formål med inntektssystemet:– Fordele midlene mellom kommunene på en rettferdig

måte– Systemet korrigerer og kompenserer for forskjeller– Kommunene får mulighet til å gi sine innbyggere et

mest mulig likeverdig tjenestetilbud– Ivareta distriktspolitiske målsettinger

INNTEKTSSYSTEMET:– Representerer en relativt kraftig statlig styring av

kommunene– Har sterke innslag av omfordeling og utjevning– Formelt øremerkede midler utgjør en liten del av

inntektene

7

Mål i budsjettdokumentet

Årsmålene i budsjettdokumentet skal være konkrete og etterprøvbare, og for øvrig konsistente med vedtatte planer og saker.

Årsmålene skal om mulig inneholde en angivelse av status for dagens situasjon – slik målets ambisjonsnivå kommer tydelig frem.

Oppfølging og rapportering: Tertialrapporter og årsmelding skal inneholde status for grad av måloppnåelse på alle årsmål i budsjettdokumentet.

8

Budsjett 2008Budsjett 2008

9

Frie inntekter og andre store poster

Vekstforutsetning for 2008 som i Kommuneproposisjonen Utbytte fra selskaper forutsatt på om lag 2007-nivå. Eiendomsskatt: Samme som i 2007 – > 325 mill Nytt inntektssystem fra 2009 har tapspotensiale for Bergen.

– Selskapsskatt– Inntektsutjevning– Sosialhjelpskriterier

Betydelig usikkerhet mht pensjonskostnadsanslagene

10

Hovedtall årsbudsjett 2008: Endringskategorier netto driftsbudsjett

Beløp i mill krForslag

årsbudsjett2008

Vedtatt budsjett 2007 7 330Generell lønns- og prisstigning 367Andre kostnadsendringer -83Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 15Organisatoriske endringer -99Tilpasning til aktivitetsnivået 48Diverse 56Nye tiltak 467Engangstiltak -14Reduserte ytelser -1Effektivisering -80Inntektsendring -366

Netto utgift 7 639

11

Rammeendringer per tjenesteområde

Fordeling på tjenesteområdene

Beløp i mill krBrutto

utg.2008 mill.kr. prosent mill.kr. prosent

1 Barnehage og skole 4 214 386 10,1 % 146 5,8 %2 Barneverntjeneste 346 11 3,4 % 10 3,4 %3 Eldre og særlig omsorgtrengende 3 605 276 8,3 % 210 7,7 %4 Sosialtjeneste 700 34 5,1 % 20 3,5 %5 Helsetjeneste 426 10 2,4 % 6 2,1 %6 Overføring til trossamfunn 115 5 4,1 % 5 4,2 %7 Brannvesen 218 -35 -13,8 % 9 5,5 %8 Samferdsel 167 -149 -47,2 % -88 -36,3 %9 Boligtiltak 159 3 1,8 % 1 2,2 %10 Fysisk byplanl.-bygges.-oppm.og landbr. 223 20 10,0 % 19 14,1 %11 Arbeidsmarkedstiltak 37 4 12,8 % 4 17,0 %12 Kultur 257 22 9,3 % 22 9,5 %13 Idrett 221 37 20,2 % 20 13,2 %14 Næring 21 4 27,3 % 4 28,0 %15 Bystyrets organer 46 7 17,0 % 7 17,8 %16 Administrasjon 634 59 10,2 % 50 11,1 %17 Sentrale forvaltningstjenester 16 -8 -818 Vann- og avløp 517 36 019 Overføring til/fra bedrifter 216 6 120 Interne tjenester-fordelte kostnader 118 8 021 Sentrale budsjettposter -12 -15 -15Sum ekskl. BKB og firma 90 12 244 723 6,3 % 422 5,4 %Bergen kommunale bygg (BKB) 469 63 15,6 % 0 0,0 %Firma 90 - sentrale budsjettposter 171 -66 -28,0 % -113 31,0 %Sum budsjettrammer til tjenesteområdene12 883 720 5,9 % 309 4,2 %

Endring i brutto utg. fra VB 07 til 08

Endring i netto utg. fra VB 07 til 08

12

Krav til effektivisering – 2008 budsjettet

Budsjettet for 2008 er saldert men vi har fortsatt ufordelte utfordringer:

Ufordelt ”effektiviseringspakke” 34,5 mill Ufordelt effekt konkurranseutsetting (VB 2007) 5,0 mill Ufordelt effekt av arealøkonomisering 6,0 mill IT-handlingsplan 2008-2011 - gevinstrealiering 2,2 mill. Ny innkjøpsstrategi - gevinstrealisering 12,0 mill. Effektiviseringskrav – fra byrådsavdelingene 20,0 mill

Sum = 80,0 mill.

13

Usalderte driftskonsekvenser

Konsekvenser av alle vedtatte planer

Byrådsavdeling 2008 2009 2010 2011Byrådsleders avdeling 0 0 0Finans, kultur og næring -36 -65 -92Helse og omsorg -75 -187 -335Oppvekst -73 -148 -187Byutvikling -2 -4 -6Bystyrets organerI alt 0 -186 -403 -619

Byrådets budsjettforslag – innstilling I

14

Fra budsjettdokumentet

Byrådet har påbegynt arbeidet med å tilpasse ambisjonsnivået til de økonomiske realiteter i perioden, men fortsatt gjenstår en del før økonomiplanens handlingsprogram kan sies å tilfredsstille lovens krav om at

– det for hvert enkelt år skal anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp og at

– planer skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen

Byrådet forutsetter derfor at dette arbeidet følges opp i tilleggsinnstillingen og i den videre behandlingen av budsjettet i bystyrets organer.

15

Hvorfor 3 prosent netto driftsresultat?

Netto driftsresultat er den beste økonomiske indikatoren for kommunesektoren. Over tid bør netto driftsresultat ligge på ca 3%. Dette fordi regnskapet ikke har reelle avskrivninger av investeringene, og tar dermed

ikke tilstrekkelig hensyn til verditap som følge av slitasje, elde og manglende vedlikehold av kommunens bygningsmasse.

16

Eksempel på mål i budsjett 2008 - innstilling I Barnevernstjenesten