lIllhliolil:

Indianerepå KikutGjestene på Kikutstua iNordmarka kommer gjernemed ryggsekk og termos fraKatnosa eller Kobberhaughytta. I juni kommer de barbeint helt fra Amazonas.

• Side 4

Fylkesmanflvil grave utjervungerFylkesmannen i More ogRomsdal har fått avslag påå grave ut. og ta livet av, enjervefamilie som trolig holder til rett utenfor kjerneområdet. Fylkesmannen villikevel ikke gi opp saken.

• Side 5

PotensiellgiftbombeForeløpig kan ingen si omområdet som brant ned påOslo Sentralbanestasjon forto uker side inneholder birlige miljøgifter eller ikke.NSB Eiendom lover imidlertid en miljømessig forsvarlig opprydding avtomta.

• Side 8

Seksjonsleder Jorn Berg vedFylkesmannns miljovernavdelinghar foreløpig ingen konkrete,ekstraordinære, tiltak fbr a stoppedet mange frykter kan bli enhektisk sommer i Hedmark.— Årets budsjettmidler er fordeltog vi kan bare håpe på at vi ffirendel penger over revidertnasjonalbudsjett, sier han.

• side 3

Hårreisende jakt i hekketidaNå kan ender skytes midt i hekketida. Naturvernforbundet og Norsk Ornitologisk Foreningraser mot miljøverministerens saksbehandlingfor å få til vårjakt på ender i Kautokeino. Dehevder Kautokeins venstreordfører Anton Dahi«ordnet» det hele på Venstres landsmøte.— Dette ligner ikke mye på åpenhet og demo

krati, sier Dag T. Elgvin i Naturvernforbundet iFinnmark.— Hårreisende saksbehandling av Fjellanger,hvis man i det hele tatt kan kalle det saks-behandling, mener nestlederen i NorskOrnitologisk Forening. Miljøverndepartementetmener å ha viltloven på sin side. • side 4

Natur

rnjo BuhlIi!till.».9, 21.mai.1999 ll.årgang utgitt av Norges Naturvernforbund

«Om 20 å(1 ingnkcoss dei’vi1wgger ut

øvre V2sja.»

NI-SH I 1)15 I Iho

iii D.9ti \I)I

Ingen konkrete tiltak

( II

En gjeterordning i Hedinark vil koste 6-7 millioner kromier. — Helt urealistisk, inener Fylkesmnannensmniljovernavdeling. (Foto: Pål Herinansen, NN/Samnfoto.)

Det etterhvert så berømte ulveparetvest for Glomma er høyst sannsynligintakt. I Hedmark er myndighetenedålig forberedt på nettopp det.Foreløpig er sauene i Hedmark trygge ifjøset. Om kort tid slippes de ut påsommerbeite. Mange frykter hvordansommeren vil forløpe.

2 Natur & miljø Bulletin nr. 9 • 1999 nr. 9 • 1999 Natur & miljø Bulletin 3

Adresse: Postboks 342Sentrum, 0101 Oslo.

Besoksadresse:Skippergata 33

Tif: 22402400.Faks: 224024 10.Direkte: 22 40 24 + 25 (0k land),

23 (Toldnæs), 24 (Jahre)E-post: redn@online.no

Neste utgave: 4.6.1999.

Den sårhare Lacandona-jungelenutgjør 50 prosent av Nord-Amerikas tropiske regnskoger. Deninneholder de fleste av Mexicos

tropiske treslag og er tilholdsstedtor 33 prosent av landets krypdyrarter. 0 prosent av alle sommerfuglarter og 32 prosent avkigleartene.

For bare hundre år sidenstrakk Lacandona-jungelen segover 13.000 kvadratkilometer.bortimot størrelsen på Buskerudfylke - og 2000 mennesker levdeder. Na dekker skogen 5.000kvadratkilometer og har 300.000innbyggere.

Den internasjonale miljøvernorganisasjonen Greenpeaceadvarer mot at Lacanona—jungelen blir enda raskereødelagt enn den soramerikanskeAmazonasjungelen.

Økologisk og sosialkatastrofe— Hæren, som anlegger veier ogbygger nye kontrollposter,bedriver hensynslos jakt pa krypdyr, aper og andre arter medattraktivt skinn, sier MargaritoChancayumn. talsmann forlacandona— indianerne.

Urbefolknmngsgruppen harlevd i området i hundrevis av ar.men det eksisterer planer om åflytte dem på grunn av konfliktenmellom regjeringen og Zapatistenes nasjonale trihetshwr(FZLN). Medlemmene av zapatist-geriljaen er stort sett tzotzilog tojolahal—indianere som flyttetinn i jungelen for rundt fim1m årsiden.

Lacandona- indianerne harogsa varslet at hæren trakassererlokale snuibrukere. og at imlkoholisme og prostitusjon er et økende

problem i kjolvannet av demilitæres tilstedeværelse.

Vi ber om at militær— ogpolitipostene blir ijernet, fordi deer en trussel for lokalmiljoet.De tar knekken pa den lokaleøkologien. dreper dyr. smuglctreverk, begår overgrep ogvilkårlige arrestasjoner av lokal—bel’olkningen og mishruker sinmakt, sier Chancayum.

Fastlåst situasjonMyndighetene har bekreftet atjungelen blir ødelagt, men leggerskylden pa EZLN.

— Myndighetene, skogvoktereog inspeklorer, blir hindret i sinadgang til deler av jungelen oghar dermed vanskeligheter med åutøve sitt miljovernarbeid iChiapas, opplyser Julia Carabiasfra det statlige miljovernkontorel.

Støtter indianerneMen lokale miljøverngrupperstotter lacandona-indianerenesklager og har pa det sterkesteoppfordret regjeringen til bedretilsyn med soldatene. Den storeaktiviteten med militære kjøretøyer og fly har gjort uboteligskade på plante- og dyrelivet ijungelen, mens smuglingen avdyr øker, sier miljoaktivistene.

— Dersom hæren og opprørerne ikke gjør noe (‘ur il endrepa den tastlaste situasjonen iChiapas, vil jungelen værefullstendig ødelagt om lå ar.advarer Jelirey W il kerson,lorsker ‘ed Senteret tor tropiskkulturøkologi.

For å dempe effokten avodeleggelsene gjorde det statligemiljovernkontoret det tirsdag iforrige uke kjent at (le vil investere 15 millioner kroner i arbeidetfor å verne jungelen. Militæretskal selv delta direkte i innsatsenfor miljøet.

N&M Bulletin

JENS P TOLDNÆS

Namsrettens opphevelse av tëllingsvedtaket pa ulveparet vest forGlomina gjør at det gar mot ensvært spennende sauesommer ii ledinark. Rundt i fylkets mangesauciløs breker mntetanendehovedrolleinnehavere omkappmed varsola mens de venter pa åbli sluppet på beite.

UklartI los Fylkesmannens miljovernavedling sitter seksjonsleder JornBerg og ønsker at han hadde penger, mange penger, til forbyggende tiltak mot rovdyrskader.Fordi miljøvernmyndigheteneikke var i stand til tolke detnorske lovverket, og trodde dekunne fulle det omstridte ulveparet, er alle penger på årets budsjett plassert og det er ikke romfor ekstraordinære tiltak.

— Det er fremdeles helt uklarthva som vil bli satt i verk avekstraordinære tiltak. Àrets budsjettmidler er fordelt og vi mabare hape pa at vi får bevilgetpenger over revidert nasjonal-budsjett, sier l3erg til N&MBitlletin.

Urealistisk gjetingI regjeringens t’orslag til revidertnasjonalbudsjett er det Ibreslått åøke bevilgningene til det fbrebyggende arbeidet i rovviltforvaltningen med atte millionerkroner, men Berg vet foreløpig

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

— Det aller viktigste for å få buktmed rovdyrskadene er å få bortde små sauebesetningene. Det erbedre å betale ut dem som hardette som en liten attåtnæring påhobbybasis, sier han til N&MBulletin.

Bilet mener også at saueflokkene må flyttes vekk fra derhvor det er ulv, ettersom manikke kan flytte ulven.

— Det er ikke så vanskelig å

ikke hvordan disse pengene vilbli fordelt.

Det vi Iår bør naturlig nokplasseres vest for (ilomma, derhvor dette ulveparet holder til.De kommunale beitelag harønske om en kombinert gjete- ogtilsynsordning som vil koste 6-7millioner kroner. Personlig trorjeg dette er helt urealistisk,sier han.

Paret er intakt

— L’r gjeting oi.,’ tilsi’n dc eneste

tiltakene so,’n vurderes ekstra—

ordinart i Hedmark j soniner?

forholde seg til ulven som mankanskje skulle tro. Dyerene ersterkt territoriale og holder segstort sett i området sitt i motsetning til flere av de andre storerovdyra, sier han.

VIlt er viktigst— Men vil ikke ulven følge etterdersom man flytter saueflokker?

— Nei, det er det alle tror,men vi skal huske på at ulveparet vest for Glomma ankompå vinterstid. Det er vilt og ikkesau som er ulvens viktigste

Tiltakene er veldig avhengig av tid og sted. Skiftingav beiteomrader og tidlig sauesanking kan ogsa være aktuelt.Mye avhenger av hvordan varentbrloper og vi holder foreløpigalle muligheter åpne.

Ellers har det vært lite og seog høre til Fledmarks mestberømte par, de to ulvene, i detsiste. I3erg er likevel sikker på atparet er intakt.

— Vi er så sikre som vi kanvære. Jeg tror vi går mot en megethektisk sommer, sier han. •

bytte. Det vet vi også fra undersøkelser på Finnskogen.

Bilet er også forundret overhvor vanskelig og dyrt det er å fåtil gjeterordninger i Norge.

— Dette får man til over altellers i Europa. Det er da littmerkelig at man ikke klarer ågjete i Norge, sier han.

Som eksempel nevner BiletRomania, et land med myesau - og en bjørnestamme på3-4000 dyr.

Subsidiert— Faunaen vår er en nasjonaleiendom. Den bør ikke styres ogødelegges av en enkelt næringsinteresse. Jeg synes det er påtide å spørre seg hvor lite arbeiddet skal være lov å legge ned forå drive statssubsidiert sauenæring på hobbybasis, sier han. •

Natur

B ulh!tillmilløugI$t iv Norg.s Naiurvarnforb,nd

Redaktri Tom Erik økland Abonnement:i 99/àr (privatpersoner),

Redaksjon: Jens Petter Toldnæs, 500/år (bedrifter)Kristian Jahre

Jungel raseresLokale indianere og miljøverngrupper

påstår at mexicanske hærstyrker bit for

bit ødelegger Lacandona-jungelen, natur

reservat og tilfluktsted for zapatist

geriljaen i den sørlige delstaten Chiapas.

IpS

Annonsen TIf: 23 12 20 70.Faks.23 1220 7.1 -

Trykkfttg: Gan Graf$. Trykketpå 100% resmrkulert papir.

: Norges Nat.rv.rntoetu!dSamme postadresse som N&Ml3ulletm. Wefrhttp://www.ngo.g*’ida.nohturvernE-post: natsuvern@naturvern.no

Hektisk sommer i Hedmark

DIEGO CEVALLOS

Om få uker slippes sauene i Hedmark

ut på beite. Fylkesmannens miljøvern

avdeling har foreløpig ikke planlagt noen

konkrete ekstraordinære tiltak før årets

beitesesong.

fagpressen

Stoppnaturvandalismen!Det er ironisk, men Aps vedtak i stortingsgruppen om halv utbyggingav Øvre Otta kan bli (lei endelige dodsstøtet for Opplandskraftsplaner. Om Ap får med seg et ilertall pa et slikt vedtak, vil Opplandskraft sannsynligvis skrmnlegge planene sine. Det sier i hvert fallselskapets direktør på ljernsymi og radio. Et utsagn mostanderne motutbyggingen garantert vil huske.

Mye tyder på at selskapet mener alvor. Opplandskrali har ikkepenger på bok, og må etter all sannsynlighet pantsette sine andre kraftverk for å th lån til utbyggingen. Et ulonnsomt kraftverk kan elteOpplandskrafis økonomi Iår godt. Det tør neppe selskapet å satse pa.

Men selv om Aps vedtak kan gi et hyggelig utfall i Øvre Ottasaken, levner det partiet liten ære. Aps forsøk pa å framsta som natur—venner, ved å gå for en redusert utbygging, kan ikke karakteriseressom annet enn patetisk. Vedtaket viser en suveren forakt for naturensverdi. Ingen overraskelse,

Det er Naturvernforbundet ogNorsk Ornitologisk Foreningsom hevder dette.

Naturvernforbundet reagerersterkt på at Miljoverndepartementet (MD) har åpnet for nyprøveordning med vårjakt påender i Kautokeino. Den omstridte jaktformen har også tidligere vært gjennomført som enprøveordning, men MD avslofjorårets søknad, og i år søkteikke kommunen om våijakt.

— Likevel fikk de det. Vens

I anledning Regnskogsfondets10-års jubileum har organisasjonen invitert regnskogsfolk frahele verden til Oslo. Urbefolkning fra Papua Ny Guinea, Malaysia, Indonesia og Amazonas, i

alt omlag 30 mennesker skal bopå Kikut-stua i Nordmarka iperioden 7-9. juni. 10. juniarrangerer Regnskogsfondetapent fagseminar påSjofartsmuseet i Oslo.

— Dette blir utrolig spennende. Gjestene representererRegnskogsfondets prosjekter i de

treordforer Anton DahI har selvfortalt at han snakket med GuroFjellanger og statssekretær Simonsen under Venstres landsmøte.Dermed ble det rett og slett bareordnet. Det er ikke mye her somminner om en apen og demokratisk prosess, sier Dag I. Elgvin iNaturvernforbundet i Finnmark,til N&M Bulletin.

Det har ikke lykkes å kommei kontakt med ordfører AntonDahI i Kautokeino for bladetgikk i trykken.

Midt i hekketidenOgså Norsk Ornitologisk Foren

forskjellige landene. Vi skal samles og diskutere hvordan vi kanforbedre det politiske og juridiske arbeidet i årene framover. Itillegg skal vi vise dem litt avnorsk natur. Vi har blant annetplanlagt kanopadling i Bjornsjøen, sier hanne Johansen.

Skumle tunnelerHvilke praktiske ulfordringer

er det å ta i mot 30 menneskerrett fra jungelen til seminar iOslo?

— Vi må kanskje møte oppmed klær på flyplassen. Norgekan være kaldt i begynnelsen avjuni. I tillegg vet vi ikke om de

ing (NOF) reagerer sterkt pådepartementets fremgangsmåte,og ønsker å forfølge saken.

— Det er en hårreisende saks-behandling av Fjellanger, hvis vii det hele tatt kan snakke omsaksbehandling, sier nestleder iNOF, Christian Sted, til N&MBulletin.

Ifølge NOF er det helt uakseptabelt a drive med geværskyting i våtmarksområder midt ihekketiden. Organisasjonen frykter også at jegere ikke nødvendigvis ser forskjell på lappfiskand, en art som står på dennorske rodlisten, og for eksempeltoppand.

— Tidligere var vårjakta nødvendig matauk. I dag er det bareforlystelsesjakt og det er heltuakseptabelt midt i hekketida,sier han.

Viltloven gir Direktoratet fornaturforvaltning adgang til å gi

har sko. Da Operasjon Dagsverkhadde indianere på norgesbesøkstartet de i skobutikken. Demerkeligste problemer kan ogsådukke opp, for eksempel kan detvære skummelt for enkelte åkjøre igjennom en tunnel.

Vant til à jakteJohansen vet foreløpig ikke helthva som står på menyen påKikut-stua denne helgen. Mangeav indianerne er vant til å jakte,og kanskje norsk svin ligner littpå tapir?

— Blant asiatene er det fleremuslimske grupper og da kan viikke ha svinekjøtt. Kanskje vegetarmat er det sikreste, sier hun.

Indianerne, med eller utensko, kommer nok også til å vekkeoppsikt i Oslo sentrum. Påverdens miljoverndag 5. juni,skal de blant annet bistå Blekkulfmed å male barn på miljøkarneval i Frogneparken. •

fellingstillatelse på sjøfugl ogand til bruk til menneskefode derdette er vanlig.

Spesiell rolle— Vi åpner for vårjakt på ender utfra den spesielle rolle vårjaktahar i Kautokeino. samtidig somdet ikke innebærer noen trusselmot bestandene, sier statssekretærJesper W Simonsen (V) iMiljøverndepartementet.

De fi.igleartene det er aktueltå jakte på under våijakten eihannfugl av arter som siland,brunnakke, toppand og kvinand.

Uetisk og uøkologiskNaturvernforbundet mener ogsaat nedskytingen av ender på veimot hekkeplassene er økologiskog etisk uforsvarlig. Organisasjonen får støtte fra blant annetNorges Jeger- og Fiskeforbund.

— Det er interessant og gledelig at vi også får støtte av Norges Jeger- og Fiskeforbund når vifordømmer vårjakta. Det sier jolitt når landets største jegerorganisasjon selv er motstandere avdenne jaktformen, sier Elgvin.

Andefuglene stopper vedKautokeinoelva noen dager påvei mot hekkeplassene. Underdette oppholdet spiser fuglenemye for å klare hekkingen.Undersøkelser viser at når detsettes i gang jakt forlater mangeender området og får ikke tatt tilseg tilstrekkelig mat, noe somgår ut over evnen til ruge framunger.

-- Det finnes ingen godegrunner til å tillate vårj akt. Det erlenge side jakten var et supplement til det daglige brød. Vi seringen grunn til at Kautokeinoskal ha uøkologiske særordninger, sier Elgvin.

En underlig rovdyrhistorie utspiller seg i byråkratiet i More ogRomsdal. Fylkesmannens miljø“ernavdeling har i utgangspunktetskt om fa grave ut etjervehi for åta livet av en jervemor med unger,men har fått avslag fra Direktoratet for naturforvaltning (DN).

DN begrunner blant annetavslaget med at det er bare iområder med omfattende oggjentatte skader gjennom flere årat det gis fellingstillatelse på etslikt grunnlag. I tillegg må detvære sikkert at det er et ynglehi,

Jordan får vannfra SyriaInnbyggerne i Jordan får nårent og godt drikkevann.

ordan og Syria inngikk i april enavtale om i fellesskap å bygge endemning over elva Yarmuk. Syriagikk da også med på å forsyneJordan med åtte millionerkubikkmeter vann for å avhjelpevannmangelen som følge avtørken i landet.

Jordans minister for vannressurser har ifølge det jordanskenyhetsbyrået Petra allerede fåtttelefon fra sin syriske kollega omat president Hafez al-Assad hargitt ordre om å begynne leveransen av drikkevann til Jordan«av god kvalitet slik det bleenighet om».

Avtalen om demning ogvannforsyning kom etter atJordans kong Abdullah binal-Hussein besøkte Damaskus.Besøket sies å ha åpnet et nyttkapittel i forholdet mellom de tonabostatene etter flere år medspenning. (IPS)

og det er Fylkesmannens folkslett ikke helt sikre pa. De vetheller ikke eksakt hvor hiet er.

KS og NaturvernforbundetDet er i realiteten ingenklagemulighet for et slikt avslagog her hadde saken normaltstoppet. Fylkesmannen i Moreog Romsdal er likevel såivrig etter å få avlivet de dyrenede tror finnes, at man vurderer åfå sitt eget rovdyrutvalg til apåklage saken helt inn tildepartementet.

Rovdyrulvalget består av syvpersoner fra forskjellige organisasjoner, blant annet Naturvern-

forbundet og Kommunenes Sentralforbund.

Alv Ottar Folkestad sitter irovdyrutvalget for Naturvernforbundet. Han synes saken er sværtspesiell.

Saken burdevært avsluttet- Når Fylkesmannnen ikke harklagerett, hvordan kan daFylkesmannens utvalg, som itillegg bare skal værerådgivende, ha det? Det synes jeger litt vanskelig å forstå, sier hantil N&M Bulletin

Alvestad ville naturlig nokvært skeptisk til jerveavlivning iutgangspunktet.

— Når direktoratet i tilleggargumenterer så klart som degjør, synes jeg at saken burdevært avsluttet, sier han.

Utenfor kjerneområdetFørstekonsulent Asbjørn l3ørsethhos F’ylkesmannens miljøvern

avdeling i Møre og Romsdalbegrunner tillingsiveren med atjervehiet det er snakk om befinner seg rett utentor kjerneområdet Ibrjerv.

— Vi ønsker i utgangspunktetå ha sau i dette omradet. hvisjerven på sin side holder seg innei kjerneomradet sitt vil det værelettere for oss å beskytte den der,sier han.

Fylkesmannens hovedproblemer tiden. Jerveungene, dersom deter noen, er straks klare til å krypeut av hiet. Da er det får sent.

MDs holdningBørseth mener likevel det ergrunn til å forsøke å få rovdyrutvalget til å klage på DNs avgjørelse.

— Det er interessant å få belystMiljøverndepartementets holdning i denne saken uansett.Det kan bli viktig for fremtiden,sier han.

4 Natur & miljø Bulletin nr. 9 • 1999

— Hårreisende saksbehandlingav FjellangerVed å prate litt med miljøvernministerenunder Venstres landsmøte fikk ordførereni Kautokeino gjennomslag for den omstridte vårjakten på ender i kommunen.

N&M Bulletin

nr. 9 • 1999 Natur & miljø Bulletin 5

JENS P. TOLDNÆS

Vil veldig gjerne drepe jervFylkesmannen i Møre og Romsdal ønskerå ta livet av en jervefamilie i vår. Jervene

er utenfor kjerneområdet sitt. Dersom dei det hele tatt finnes. Det vet nemlig ikke

Fylkesmannen.N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

Indianere på KikutVanligvis kommer de besøkende fra Katnosa eller Kobberhaug-hytta. I junikommer de fra Amazonas og Papua NyGuinea.

N&M Bulletin

JENS P. TOLDNÆS

VINJE

ASSURANCEFORENINGENGARD

—GJENSIDIG—

4801 ARENDAl.Telophone 31019100

IA1IiI4ibiPII

JUIVJUI If

Vi som jol*er på jemiomen er stellefordi vi også gjør cv innsols

for cl bedre miljø.

Norsk Jernbnneforbnnd

Oslo kommune

Besøk vår store

miljøutstilling i

Rådhusgalleriet

3-27 juni!

6 Natur & miljø Bulletin nr. 8 • 1999 nr. 9 • 1999 Natur & miljø Bulletin 7

28. - 27. mai: Internasjonalkonferanse om jordbrukskjemikaliers miljømessige skjebne,London. Arr: IBC GlobalConferences,tlf: +44(0)1714535496.

1. juni: Seminar om dyrkningsteknikk for korn og vegetabiler, Ås. Arr: MATIORSK.tlf: 649701 00.

i. - 2. juni: Konferanse ommiljø, makt og styring, Voksen-åsen i Oslo. Arr. NorgesForskningsråd, tlf: 22 03 70 00.

1. - 3. juni: Internasjonal konferanse om intergrert bærekraftig avfalls- og vannforvaltning,Danmark. Arr.: The International Council for LocalEnvironmental Initiatives,tif: + 45 451 69200.

4. 6. juni: Landsmøte iNaturvernforbundet, l.ont i

Oppland, Arr: Norges Naturvernforbund, i)): 22402400.

5. juni: FNs miljucrndag.

5. juni: Karne al i Frogner—parken. Oslo. Arr: Blekkulfsmil jodetekti er. tlf: 22044640.

8. juni: Energigården på Hadeland arrangerer befaringsdag,tlf:61 336090.

8. - 10. juni: ENS 1999, Sol-faktor 2000, en konferanse ommiljø, klima og energi; Arr:ENS (Environment NorthernSeas Conference and Exhibition), tlf: 51 8490 80.

15. - 18. juni: Konferanse omenergieffektivisering og utford

ringer i iilusirieit, Ne York,USA. Arr: New York StateEnergy Research aud Development Authority.tlf: + 121)2) 420 S73.

16. . 18. juni: Vitenskapeligkonferanse om hydrogen somenergibærer, Trondheim. Arr:

NTNU, tlf: 73 5940 83.

8. 11. juli: Slåtteknrs - praktisk skjøtsel av kulturlandskapog biologisk mangfold, Ryghsæter i Buskerud. Arr: Naturvernforbundet i Buskerud,tlf: 32 75 05 04.

5. - 9. juli: Eventyrhagen,Tjøme. Arr: Åse Harjo Schmidtog Marianne Leisner,tlf: 33 39 1900.

1. - 11. august: Permakultur

grunnkurs, Tjøme. Arr: Frederica Miller og Marianne Leisner, tlf: 3339 1900.

22.- 25. august: Feltkursombiologisk mangfold på lokalnivå, Roros. Arr: Norsk Biologforening og SABIMA.tlf: 22 85 46 26.

1. - 3. september: Seminarom økologiske kvaliteter iNordsjøen, Scheveningen, Nederland. Arr: North Sea Secretariat i samarbeid med norskeog nederlandske miljøvernmyndigheter,tlt: +31703366801.

22. - 25. mai, 2000: Internasjonal konferanse om rensingav klorerte og tungt nedbrytharestoffer, California, USA. Arr:Battelle, tlf: + (614) 424 5461 •

‘t’km Øvre OttaI{i1rndrrrn

øvre Otta i det storslagne naturomràda BreheimenogRelnheimen er nå truga av kraftutbygging. Dci

1i ville elveneTora, Føysa,Vulu og Måråe og mektigefossar som Pollfossen. Høgfossen og Dønfossen blirhardt råka. Kraftliner og steinfyllingar vil skjemmenaturen og på v,llreinstamfl -

verd ifulle av na en vår. Utamdçfossar har .eigenverdi som 1k let seg vekste til waeller til kroner og øre.Vi har plikt til e--så dei b ‘‘oppleve Urert

—

Jan Crretl

.

Bjorn eStå le BjørnhaugAnte BrimiHans BrimiLise Skjåk BrcekOla E.BøSigve BorAmalie ChristieLise Skjåk DalenErik DammanBerit DiirichsonNina DrolsuniMoflen sg IngerEgberg

EikemoLillibe:h Lw,de

—

vNvrnes

SiriPannajBernhani Rantb.e...,an.tjf

I -

Çagniv Rovlarij Gu.nnar Moen.t,mlken Hu’ -. Salberg . ,.

- ffnë’HØver iewnsen(ialt ord Siure S,eflsenIngebrigisen Grete SjurgardRonnaug Ja, ohten Jon SjurgardMat (rene Jensen ArrdSkjåkBård Tufre Endre SkJå.kJohansen Era SkjåkodegårdEspen Johnsen Enk SolheimHelga Lande Henning SoinnierroJohnsen Sea1d SperstadRolfJØrn Karlsen Jarbjorg EmkannErhng Kirtelsen StangRaçno Gantw Margrete(.la ),,;e Starheim.svikPer Aksel Knutsen Bob SteinarsonSveipt Kostveit W,llzbald Stor,,Ingrid Kristiansen Torslein StoraasMorten Kmgvold Kan SvendsenIngunn Kmkann RryrnhildSsnsine.s ..‘

Trond Krokann Slgnwnd Sævyunn Kre har Teigum

Svein 1!“vSIq

SkukAnne-Marte

ti We,den -.

Jakob P sMarte,, ..sg

øsirtef ‘Ç..

Takk for støtten til Naturvernforbundets sommertoktj

inrassføring på mindre enn 2%

FARSUND KOMMUNENI FsI: 1

Opplev itorsli,vn.LI smahitIitvji utLIlonidet anlinc...

e..L’b —

AKZO NOBELKverne1an

KRISTIANSANDKOMMUNE

é1k

-

Syd,, Garmo1,s,nd Giske(,rett’ GrotkErik i

Thors Kemiske Fabrikker

OSLOEI 4-’-NORGES SILDESALGSLAG

Wilhelmsen Lines

,ofl -•:nMorkenve Natvig

Å

NCC EEG-HENRIKSEN

www.ncceh.no

-i PORSGRUNN KOMMUNE

A-BLAD Ettersendes ikke ved

varig adresseendring

Returadresse:Natur & miljø Bulletin

Boks 342 Sentrum0101 Oslo

8 Natur & miljø Bulletin nr. 9 • 1999

Branntomt kan være giftbombe

Torsdag 6. mai gikk brannalarmen i en lagerbygning ved OsloSentralbanestasjon. Et voldsomtrøykteppe preget bybildet dennevarettermiddagen, og storbrannen lammet store deler av hovedstaden i flere timer. Flere titalisbiler, eontainere og tre storelagerbygninger ble flammenesrov. Kort tid etter brannen svirretrykter om at radioaktive stofferble oppbevart i brannomrdet.Disse ble raskt dementert.

Kan andre giftige stoffer havært oppbevart i området? Oghvem sørger eventuelt for atrestene på branntomta blirbehandlet som spesialavfall?

Lover forsvarlig oppryddlngKvalitets- og miljøsjef JanWright ved NSB Eiendom menerdet helt sikkert låjernbanesvillersom inneholder giftig kreosot påområdet, men han vil ikkespekulere i omfanget av dette.Kartleggingsarbeidet i forbindelse med oppryddingen er sa vidti gang, og derfor er det for tidlig

å si noe bastant om miljøfarligestoffer har blitt oppbevart påbranntomta eller ikke.

— Hittil har vi ikke mottattmelding fra noen av våre 20 leietagere på branntomta om at dehar oppbevart farlige stoffer. Vihar heller ikke anledning tilå sjekke hvilke varer våreleietagere til enhver tid harliggende, sier Wright.

NSB Gods og Narvesen Tog-service er de to største leietagerne i omradet. Wright tbrtellerat hele brannomradet na eravsperret, mens forsikringsselskapene takserer opprydningsarbeidet. Først når dette er gjort,lar det seg gjøre å få oversiktover hva som måtte befinne segav giftige stoffer på området.Leietakerne slippes til for åfjerne sitt skrot først når alt detteer kartlagt og klarlagt medforsikringsselskapene.

— Vi skal nå diskutere videreog bli enige om hvordan oppryddingsarheidet skal gjøres på enforsvarlig måte. Profesjonellefolk foretar takseringene, oget profesjonelt selskap vil bliengasjert til oppryddingen.

Jeg har full tillit til at dette blirskikkelig utført, sier Wright.

Han understreker at NSBEiendom er like opptatt avmiljøhensyn som andre.

Vi akter selvsagt ikke å gåpå akkord med miljøet. Brarmrestene skal sorteres skikkelig,og riving og oppbygging avbygningen og området rundt skalbli forsvarlig håndtert, loverkvalitets- og miljøsjefWright.

SF1 holdt utenforSFT har ikke på noe tidspunktblitt koblet inn i saken. GreteStrand ved SFTs kontroll-avdeling forteller at de gjordeseg beredt på å rykke ut da dehørte om brannen, men aldri blekontaktet.

— Vi fikk ingen henvendelsefra hverken politi eller brannvesenom å bistå med assistanse.Derfor foretok vi oss heller ingenting, sier Strand.

Ved SFTs seksjon for farligavfall får N&M l3ulletin opplystat NSB har ansvar for forsvarligopprydning av branntomta.Det er også opptil NSB å finneut om tomta må behandlessom spesialavfall.

— Det er avfallsbesitter, altsågrunneier, som plikter å finne utom de har spesialavfall ellerikke. Det er også avfallsbesittersplikt å sørge for forsvarlig levering av spesialavfall, sier avdelingsingeniør øyvind Brevik.

Så lenge SFT ikke blir bedtom å hjelpe, legger de seg altsåikke opp i oppryddingen.

Brevik opplyser forøvrig atalle kommuner har plikt til a taimot opptil 400 kilo spesialavfallper avfallsbesitter per år. Avfallsmengder over 400 kilo måbedriftene betale for selv.

— Eiers ansvarInformasjonssjef Tor Gervin iDirektoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) sier det er eiersansvar å sørge for forsvarligopprydning av branntomta. hanpeker dessuten på at det erforurensning s myndighetenesoppgave å overvåke dette.

— DBE forvalter regelverk foå forebygge brann og beredskapsmessige tiltak når det blirbrann. Når brannen er avsluttet, erdet eiers ansvar å rydde branntomta. Eier må da forholde seg tilforurensningslovgivningen, sierGervin til N&M Bulletin. •

Ennå vet ingen om området som brant på

Oslo Sentralbanestasjon for snaue to

uker siden inneholder farlige miljøgifter.

SFT har ikke på noe tidspunkt vært

koblet inn i saken.

N&M Bulletin

KRISTIAN JAHRE

Forsvar miljø og arbeidsplasser!Nei til boks og engangsemballasje!

Bryggeri- ogMineralvannfabrikkarbeidernes Forening Oslo,

avd. 7 av NNN

vficjøva’ er ver&va@’!øvre Otta, klima og energi, rovdyr, artsmangfold...

Vi trenger din hjelp.

Ring 23 12 20 70 og bestill enstøtteannonse i avisen vår.

Du får ett års abonnement og styrkermiljøvernarbeidet i Norge!

På forhånd takkMed vennlig hilsen

Norges Naturvernforbund