Buskerud fylkeskommune

HELE BILAGET ER EN ANNONSE UTGITT AV BUSKERUD FYLKESKOMMUNE.

BUSKERUD

Fremtiden skaper vi sammen! Velkommen til gründere, bedrifter og kompetente medarbeidere som vil etablere seg i et fylke med stor vekst.

- makes you visible

Buskerud_klar_32ny_montage.indd 1 2015-05-21 16:28

2

Hele bilaget er en annonse utgitt av Buskerud fylkeskommune

prosjektleder: Mikael Blomtekst: Kjell Jørgen Holbye Christoffer Biong Bjørn Kvaal Bjørg Hexeberg Staveli

grafisk form: Johnny Thoresenforsidebilde: Torbjørn Tandbergtrykk: Stibo Printing Solutionsrepro: Stibo Media AB

D r on n in ge n sg at e 1 2 | 1 5 3 0 Mo sswww. mar ked smed ia. n o

For informasjon om bilag, kontakt Torgeir Dahl på tlf.: 473 95 507 eller Bent Omdal på tlf.: 412 89 777

- makes you visible

SVARER PÅ SPØRSMÅL OM INNHOLDET:Kjersti Bærug Hulbakk, utviklingssjefE-post: [email protected] Tlf.: 32 80 86 65 / 907 66 774www.bfk.no

MILJØMERKET

541-004TRYKKSAK

Hele dette bilaget er en annonse utgitt av Buskerud Fylkeskommune i juni 2015. Bilaget distribueres med Dagens Næringsliv, Drammens Tidende, Laangedalsposten, Ringerikes Blad, Hallingdølen og Bygdeposten.

BUSKERUD ER et spennende nærings-

fylke, og vi er glade for å kunne presen-

tere en smakebit av vårt næringsliv for

dere i dette magasinet. Næringslivet er i

endring, bedrifter kommer og går slik –

skal det også være.

VI VET NOE om hvilke kompetanser og

yrker det er behov for i fremtiden. Ikke

alt, men vi vet at endringskompetanse

er viktig. Vi satser på å utvikle talent for

fremtidens arbeidsliv i Buskerud og å til-

trekke oss den kompetansen som fylket

trenger. I Kunnskapsskolen i Buskerud

har vi et fremtidsrettet og mangfoldig

opplæringstilbud. Vi utvikler mange

spesialiserte løp i skole og bedrift, til-

passet elever, lærlinger og arbeidslivets

behov.

VI HAR LAGD en felles visjon gjennom

vår partnerbaserte næringsplan, der

mange aktører er med/aktive (deltake-

re) i arbeidet. Målet med planen er å øke

verdiskapning og produktivitet gjen-

nom satsingsområder som vertskap-

sattraktivitet, kompetanse, klynger og

nettverk, entreprenørskap, FoU og Inn-

ovasjon og samferdsel.

BUSKERUD SKAL ha en sterk samar-

beidskultur, tenke ut over fylkets gren-

ser og utfordre vante forestillinger.

VI ER OG vil fortsette å være et inno-

vativt kraftsenter som legger til rette for

nytenkning, og vi har stor forsknings-

virksomhet i vårt næringsliv i fylket. Vi vil

samspille sterkt med områder rundt oss,

og vårt næringsliv er globalt. Med sterke

næringsklynger som NCE Systems En-

gineering på Kongsberg, Subsea Valley

i aksen Telemark til Asker, Treklyngen

på Hønefoss, sterkt reiseliv i Hallingdal

med mer, er Buskerud et attraktivt næ-

ringsfylke. Vår lokalisering nær Oslo gir

oss vekstmuligheter som vi har tenkt å

utnytte.

VI SKAL TILTREKKE oss de beste ho-

dene, flere bedrifter og økte investe-

ringer i fremtiden. Som dere vil se i

dette magasinet, er det godt å drive

bedrift/næringsliv i Buskerud. God les-

ning og velkommen til Buskerud som

arbeidstaker, bedriftsetablerer, innbyg-

ger og besøkende!

Av Morten Eriksrød, fylkesordfører i Buskerud

Hemsedal er en av Norges mest populære vinterdestinasjoner. Likevel �kk �ere av reiselivsbedriftene seg en kalddusj da de begynte å få systematiske og ærlige tilbake-meldinger fra gjestene.

Hemsedal får fart på reiselivet

et kom nok noen aha-

opplevelser da vi be-

gynte både med gjes-

teundersøkelser og

medarbeiderundersø-

kelser. Man ser seg fort

litt blind på sin egen virksomhet, sier Ric-

hard Taraldsen, daglig leder i Destinasjon

Hemsedal.

I 2010 koblet Buskerud fylkeskommu-

ne Høgskolen i Buskerud og Destinasjon

Hemsedal, og utviklingsprosjektet ble de-

finert. Den neste vintersesongen startet

VRI-prosjektet (Virkemidler for Regional

FoU og Innovasjon) opp med spørreun-

dersøkelser. Målet var å finne ut mer om

hva gjestene mente om Hemsedal som

turistdestinasjon.

Fant ut hvor skoen trykkerBrukerundersøkelsene omfattet spørs-

mål om det meste – mat, uteliv og andre

aktiviteter.

– Vi ville finne ut hva vi kunne bli bedre

D

Buskerud – vekst og muligheter

FOTO: CARSTEN ØHRN, BUSKERUD FYLKESKOMMUNE


3

Hemsedal får fart på reiselivetpå. Vi spurte derfor om mye – alt fra hvor-

dan de opplever nærbutikken, hoteller og

skiløyper, til om de var fornøyd med taxi-

tilbudet, sier Taraldsen.

Resultatene fra spørreundersøkelsene

overrasket Destinasjon Hemsedal.

– Vi hadde trodd at gjestene kanskje

først og fremst ønsket seg ting som bed-

re skiløyper, men så fant vi ut at det de

egentlig ønsket seg, var bedre service.

Siden 2011 har man hatt brukerunder-

søkelser hver vintersesong, med påføl-

gende ledersamlinger, noe som har resul-

tert i en rekke endringer og forbedringer.

– Vi evaluerte resultatene og så at det

var behov for kompetanseutvikling, sier

Taraldsen.

Mer tilfredse gjester– De som er med i prosjektet, får mye

høyere gjestetilfredshet. Prosjektet har

bidratt til kompetanseheving i bedriftene

og man ser det også igjen på bedriftenes,

bunnlinjer. Det gir helt klart e�ekt. Det er

en suksesshistorie, fastslår Taraldsen.

Robert Norman, daglig leder ved

Skarsnuten Hotel, bekrefter at VRI-pro-

sjektet har hatt stor betydning.

– Det som var overraskende, var at det

man selv tror er viktig, ikke nødvendigvis

er det gjestene er mest opptatt av. Vi an-

tok at gjestene var mest opptatt av fin bar

og fysiske fasiliteter, når det de egentlig vil

ha, er velfungerende Wi-Fi og bedre ser-

vice, sier han.

– Vi har blitt langt mer bevisste på re-

krutteringsprosessene, og nå vet vi mye

mer om hva gjestene våre ønsker seg.

Ifølge Norman har prosjektet ført til

konkrete resultater og mer fornøyde gjes-

ter.

– Vi har fått lederopplæring gjennom

AFF fra Handelshøgskolen i Bergen.

wVi startet med toppledelsen og har gått

videre med mellomledere. Det har gitt

ledelsen et kraftig kompetanseløft, og nå

har vi som mål at flere av de ansatte også

skal skoleres, sier Norman.

Mer enn bare puddersnøHallingdalsregionen har lenge vært et po-

pulært turistmål, men fortsatt er det vin-

teraktiviteter og det svært gode alpintilbu-

det, med Norges nest største alpinanlegg,

som trekker flest gjester. Nå satser turist-

næringen på flere sommeraktiviteter for å

gjøre regionen mer attraktiv som helårs-

destinasjon.

– Vi jobber aktivt for å få vintergjestene

til å komme igjen om sommeren. Vi har

flere små prosjekter på gang. Vi satser på

fotturer, sykling og fiske. Vi har noe for

enhver smak, og her kan man oppleve alt

fra elvesnorkling til stølsliv, sier Taraldsen.

VRI-prosjektet er et godt eksempel

på hvordan næringsliv, kunnskapsinstitu-

sjoner og det o�entlige kan få til et godt

samarbeid. Resultatet er flere besøkende

og mer fornøyde gjester.

Reiselivet kommer trolig fortsatt til å

være en av de viktigste næringene i Hal-

lingdal i tiden fremover.

– Det er motoren og fremtiden i bygda

vår, som gjør at vi har en god befolknings-

vekst. Her utvikles bygda gjennom at rei-

selivet har skapt mange arbeidsplasser,

forteller Taraldsen.

Bente Bjerknes i Buskerud fylkeskom-

mune kan fortelle at prosjektet i Hemse-

dal også vil komme andre destinasjoner i

fylket til gode.

– Gjennom finansieringen av utvi-

klingsprosjektet har vi sikret at systemet

kan brukes også ved andre destinasjoner

i Buskerud. Slik kommer investeringer ett

sted andre destinasjoner til gode, og Bus-

kerud som turistmål kan løftes ytterligere,

fastslår hun.

OPTIMIST: Richard Taraldsen, daglig leder i Destinasjon Hemsedal. FOTO: NILS ERIK BJØRHOLT / HEMSEDAL.COM

OM HEMSEDALSLØFTET• Skal utvikle Hemsedal som

turistdestinasjon og øke re-gional verdiskapning ved å satse på ledelse og service

• Er et VRI-Prosjekt. VRI står for «Virkemidler for Regio-nal FoU og Innovasjon»

• Benytter kunde- og med-arbeiderundersøkelser for å kartlegge hva som kan forbedres

• Finansieres av Innovasjon Norge, Buskerud fylkes-kommune og Forsknings-rådet

• Gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Buskerud og Vestfold og AFF ved Handelshøgskolen i Bergen

ATTRAKTIVT: Hemsedal er en av Norges mest populære alpindestinasjoner. Nå jobber reiselivsnæringen kunnskaps-basert for å gjøre stedet enda mer attraktivt. FOTO: KALLE HÄGGLUND/SKISTAR.COM


4


nowledge Based Develop-

ment (KBD) er et forsknings-

prosjekt der man tar det

beste fra ulike bransjer og

kombinerer det med inter-

nasjonal forskningsfront og

utvikler en ny og mer e�ektiv

måte å ta frem nye produkter og få til økt

gjenbruk av kompetanse på. Dette skal bi-

dra til å styrke verdiskapning, lønnsomhet

og konkurranseevne for industribedrifter.

– Bedriftene må slutte å finne opp hju-

let på nytt hele tiden, sier Torkil Bjørnson,

daglig leder ved NCE Systems Enginee-

ring.

– Siden Norge er et høykostland, må

vi jobbe e�ektivt for å være konkurran-

sedyktige. Her i Kongsberg har vi gått

i bresjen og utviklet et nytt system for

kunnskapsdeling som skal tas i bruk av

tunge industribedrifter som Kongsberg

Gruppen, Kongsberg Automotive, FMC

Technologies og Kongsberg Devotek, sier

Bjørnson.

Høyteknologisk klynge for systemutvikling

Programmet har sitt utspring i kunnskaps-

miljøet på Kongsberg. Kongsbergklyngen,

NCE Systems Engineering, representerer

flere høyteknologiske bedrifter innen bil,

fly, subsea, energi, maritim, forsvar og

romfart med verdensledende markeds-

posisjoner.

– Vi fungerer som et nav mellom be-

driftene, akademia og myndighetene, for-

klarer Bjørnson.

Systems Engineering er en anerkjent

metode for utvikling av systemer blant

annet i bilindustrien og oljebransjen. Fa-

get benyttes i ledelse av og arbeid med

utvikling av komplekse produkter som

krever at mange fagområder er involvert.

De avanserte systemene som utvikles på

Kongsberg, benyttes i alt fra dype olje-

brønner på havbunnen til det ytre ver-

densrom.

Kunnskapsdeling halverer antall arbeidstimer

Gjennom samarbeid mellom be-

drifter, leverandører, kunder, fag-

miljøer og forsknings-, utviklings- og

undervisningsinstitusjoner har man gjen-

nom KBD sett på hvordan man kan jobbe

smartere.

– Hvis noen i bedriften allerede har løst

et problem, trenger du ikke løse det på

nytt. Du får en oversikt over hvilke utfor-

dringer andre har løst. Man kan gjenbruke

kunnskapen på en langt bedre måte, for-

klarer Bjørnson.

– Tanken bak KBD er enkel. Mange be-

drifter setter i gang med utviklingen før

de vet nøyaktig hva de skal lage. Ved å

legge mer ressurser inn i den tidlige fasen

i et prosjekt kan bedriftene spare mange

arbeidstimer.

Ved å jobbe smartere har antall inge-

niørtimer blitt mer enn halvert. Det er et

veldig viktig bidrag i et høykostland som

Norge, sier Bjørnson.

Store ringvirkningerSuksessen på Kongsberg er et resultat av

et bredt samarbeid mellom næringslivet,

o�entlige institusjoner og akademia.

– De strategiene som fylkeskommu-

nen har lagd, bidrar til å styrke nærings-

miljøet. Det er en vinn-vinn-situasjon

både for fylket og Kongsberg-regionen,

sier Bjørnson.

En av NCEs største suksesser er kan-

skje masterprogrammet i Systems Engi-

neering.

– Vi har etablert en egen mastergrad

for systemingeniører, der studentene an-

settes i 50 %-stillinger i bedriftene. Stu-

dentene får på den måten verdifull og

relevant kompetanse og en kickstart i ar-

beidslivet. I �or ble en av våre studenter

kåret til å ha verdens beste studentopp-

gave, sier Bjørnson.

Kombinasjonen av høyt utdannet ar-

beidskraft og et godt arbeids-, bolig- og

servicemarked i regionen fører til nyeta-

bleringer.

– Det har tatt litt tid, men nå begyn-

ner vi for alvor å se mange lovende ny-

etableringer. Dessuten fører det sterke

industrimiljøet med seg en sterk lokal

verdiskapning. Industrien her kjøper inn

for 10 mrd. årlig fra norske underleveran-

dører, og på den måten får man synergi

mellom de store og de små bedriftene,

sier Bjørnson.

Ser lyst på fremtidenTil tross for at bedriftene i oljebransjen er

inne i en tø� periode, ser Bjørnson lyst på

fremtiden for Kongsberg-industrien.

– Jeg er kjempeoptimist når det gjelder

fremtiden. Men det er skyer på himmelen,

og dem må vi bare se hvor-

dan vi skal navigere under.

I Norge må vi kutte kostna-

der ved å jobbe smartere.

Arbeidskraften er dyr her,

så vi må være konkurran-

sedyktige på «IQ per kr».

– De trange tidene i oljebransjen har

ført til at mange selskaper nå har begynt

å se på hvordan de kan jobbe smartere

og få billigere løsninger uten å gå på ak-

kord med sikkerheten. Norge er et svært

pålitelig og velorganisert land. Det gir oss

gode forutsetninger når det gjelder sik-

kerhetskritiske systemer – systemer der

konsekvenser av feil er dramatiske, sier

Bjørnson.

– Kongsberg er inne i et firehundre-

års omstillingsprosjekt, og i fremtiden

blir både kunnskap og innovasjon viktig.

Kongsberg er et nasjonalt lokomotiv i næ-

ringslivet dag og kommer til å fortsette å

være det i fremtiden, avslutter Bjørnson.

Næringsklyngen på Kongsberg går så det griner, og nå har �ere bedrifter gått sammen om å utvikle en kunnskapsplattform som kan spare næringslivet for store penger.

Ny kunnskapsplattform kan spare bedrifter for milliarder

OM NCE SYSTEMS ENGINEERING• Nasjonal klynge, «Norwegian Centre

of Expertise», lokalisert på Kongsberg• «Systems Engineering» er en helhetlig

måte å løse kompliserte utfordringer på ved hjelp av kompetanse og teknologi

• Programmet ble etablert i 2006 som en av de seks første NCE-ene i Norge

• Omfatter bedrifter innen romfart, subsea, forsvar, maritim, energi og fly- og bilindustri

• Forsker på produktutvikling og e�ektivisering

• Er et samarbeid mellom næringsliv, o�entlig sektor og akademia

• Har etablert egne mastergrader for utdanning av systemingeniører

JOBBER SMARTERE: – Gjennom erfaringsdeling og bedre planlegging kan bedriftene halvere antall ingeniørtimer, sier Torkil Bjørnson. FOTO: IRENE LISLIEN, NCE SYSTEMS ENGINEERING

KUNNSKAPSMILJØ: Suksessen på Kongsberg er et resultat av et bredt samarbeid.(F. v.) administrasjonssjef Bredo Larsen i Kongsberg Aerostructure, direktør Terje Bråthen i Kongsberg Aerostructure og daglig leder Torkil Bjørnson i NCE SE. FOTO: NCE SE/PER SKØIEN

K


5


Kongberg er fortsatt en sjarmerende småby, men de hyggelige trehusene står ikke i veien for det som er et av Norgest mest spennende og innova-tive næringsmiljøer.

– Nå jobber vi intenst med å bygge opp satsing på innovasjon i Kongsberg. Innovasjon for fremti-den. Industribedriftene er motoren. De er utrolig viktige for å løfte regio-nen videre, sier Vidar Lande, ordfø-rer i Kongsberg.

Kåret til Norges beste sted i 2014 ble Kongsberg kåret til Norges mest attraktive sted. I sin begrunnel-se trekker juryen blant annet frem at byen har utviklet seg til å bli et sterkt industriteknologisk sentrum, men byen har langt mer å by på enn tek-nologi, ifølge ordfører Vidar Lande.

– Jeg tror det handler om sam-funnet som helhet. Vi har satset stort på næring, bytuvikling og bokvalitet. Kongsberg fremstår som et attraktivt sted å bo, jobbe og studere, forklarer han.

Mange dyktige og engasjerte mennesker har valgt å slå seg ned i Kongsberg. Her er det lett å finne seg en jobb, men vi har også et svært blomstrende kulturliv. Det er utro-lig stor aktivitet i det frivillige livet i byen.

Får splitter ny kunnskaps- og kulturparkSommeren 2015 åpner Kongsbergs nye storstue, Krona. Det unike med bygget er at det skal bli en felles arena både for kunnskap, kultur og innovasjon.

– Ved å bygge Krona får vi et nytt og attraktivt kraftsenter for hele re-gionen. Dette blir byens stolthet, sier Lande entusiastisk.

Nybygget skal blant annet huse Høgskolen i Buskerud, Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg Norsk-senter, folkebibliotek, høgskolebi-bliotek, Vitensenteret, tre kinosaler, Musikkteatret og et BlackBox-teater.

Utbyggingen er også et skritt mot å utvikle et mer samlet bysentrum i Kongsberg.

– Vi vil gjøre Kongsberg til en enda mer attraktiv by. Kongsberg har allerede høy bokvalitet, med alt fra sjarmerende gamle sveitservillaer til moderne leiligheter. Vi har et kom-plett boligmarked, men Krona vil gjøre byen enda mer urban og attrak-tiv, avslutter Lande.

Norges mest attraktive sted får «Krona» på verket

w w w . k on gsb e r g. k ommu n e . n o

NY KUNNSKAPS- OG KULTURPARK: Krona åpner sommeren 2015. FOTO: KRISTIN SVORTE

STOLT: Vidar Lande, ordfører i Kongsberg, er stolt av hva regionen har fått til.

Det har skjedd store ting med Kongsberg. Norges eldste industriby tar steget videre inn i kunnskapsalderen. Nå er det ikke lenger sølv som utvinnes, men kunnskap fra kloke hoder. Snart får byen et nytt kraftsenter for kunnskap og kultur.

E18

E18

E134

35

23

319

Oslo

Oslo LufthavnGardermoen

Moss LufthavnRygge

Sandefjord LufthavnTorp

Tønsberg

Kongsberg

Drammen

Svelvik

Sande

Nedre EikerØvre Eiker

E18

35

23

Oslo

Drammen

Nedre EikerØvre Eiker

Lønnsom etablering i Norges mest attraktive næringsområde!

• ØV

RE

EIK

ER • DRAM MEN • NE

DR

E E

IKE

R •

S

VELVIK • SANDE

DRAMMEN NEDRE EIKER ØVRE EIKER SVELVIK SANDE

Mer info og kontakt: drammen.kommune.no I nedre-eiker.kommune.no I ovre-eiker.kommune.no I svelvik.kommune.no I sande.kommune.no

Kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Svelvik og Sande har gått sammen om å legge til rette for lønnsom og framtidsrettet næringsetablering. Området har et allerede voksende næringsmiljø med høy teknologisk kompetanse, strategisk plassert og med kun en times kjøring til tre internasjonale flyplasser. Her er det plass til flere - velkommen!


6


Protan er et norsk industrikonsern i hjertet av Buskerud. Vi er verdensledende innen membranteknologi og tilbyr membraner, takløsninger, ventilasjonssystemer og tekniske tekstiler utviklet og produsert ved våre to fabrikker i Lier og på Nesbyen. Fra Lier ledes også vår landsomfattende entreprenørvirksomhet.

Vi er over 650 ansatte i 8 land, med en samlet omsetning på over 1,2 milliarder. Sammen leverer vi innovative og effektive løsninger til spennende og utfordrende prosjekter både i Norge og internasjonalt. Vi bringer frisk luft inn til gruve- og tunnelarbeidere i alle verdens kontinenter, leverer teltduk til Røde Kors’ nødhjelpsarbeid, sikrer verdier med 315 000 kvadratmeter tak for verdens største nettbutikk, Amazon og leverer tekketjenester av høy kvalitet som sørger for tørt og trygt inneklima for deg og dine bygg.

Vår viktigste rolle som et internasjonalt konsern er å beskytte verdier gjennom å levere verdensledende løsninger.

Innovasjon i 75 år!

VI BESKYTTER VERDIER

Med våre innovative og effektive løsninger for tak og membraner beskytter vi verdier for Statoil på Fornebu.

www.protan.no

De skal bygge fremtidens NorgeBuskerud har landets største anleggsbransje, og mange av de største entreprenørene holder til her. Selskapene er tungt involvert i store infrastrukturprosjekter, og etterspørselen etter arbeidskraft er stor. Nå har fylkeskommunen tatt nye grep for å øke rekrutteringen.

agens ungdom har svært

mange valgmuligheter

når det gjelder valg av

yrke. Hva gjør dere for

å sikre rekrutteringen til

bygg- og anleggsbran-

sjen?

– Vi samarbeider tett med næringslivet

for å vise at anleggs- og byggebransjen

gir attraktive karrieremuligheter, sier Olav

Fjeldheim Horne, leder av fagopplærings-

seksjonen i Buskerud fylkeskommune.

– Ved å velge seg til yrkesfag får man

verdifull teoretisk kompetanse, samtidig

som man har gode jobbmuligheter etter

endt utdanning. Med allmennfag kan du

fort stå der ganske langt unna en jobb.

Hvis man er usikker på hva man skal velge,

er noe av det tryggeste man kan gjøre, å

ta et fagbrev, sier Horne.

– Så man må bør være teoretisk sterk

for å henge med i dagens yrkesopplæ-

ring?

– Skal du jobbe for eksempel som

elektriker i 2015, kreves det mye teoretisk

kunnskap. Det er ikke nok å være praktisk

dyktig. Det krever en helt annen kompe-

tanse av deg. Fagarbeidere må ha med

seg både hodet og hjertet. Det er langt

mer sammensatt enn det mange liker å

tenke.

– Hva har byggebransjen gjort for å

øke rekrutteringen?

– De har vært flinke til å være på til-

budssiden. De har tatt imot busslaster

med elever fra de videregående skolene

og vist frem flere store byggeprosjekter.

Dessuten har de gjort mye for å vise at

bransjen er bedre enn sitt rykte. Det er læ-

rerikt for elevene at de kan få komme ut

og se hvordan det faktisk fungerer, og jeg

tror at bedriftene også er tjent med dette

i det lange løp.

– Hvis du kunne kikket inn i krystall-

kulen, hvilke behov tror du kommer til å

prege bygg- og anleggsbransjen i tiden

fremover?

– Det vi vet, er at vi i A/S Norge har

stadig økende behov for dyktige fagfolk.

Vi kommer til å ha behov for folk som

kan bygge veier og infrastruktur, sikre at vi

har strøm, og utføre mange andre viktige

sammfunnsoppgaver. Fagene kommer

helt sikkert til å utvikle seg i takt med sam-

funnsutviklingen. Jeg tror at yrkesfagene

fortsatt kommer til å være en trygg vei inn

i arbeidslivet også i fremtiden, og bygg-

og anleggsbransjen byr på svært spen-

nende muligheter, avslutter Horne.

Samarbeider tett med næringslivetBuskerud fylkeskommune har gått nye

veier for å få flere lærlingplasser. Stadig

flere bedrifter støtter opp om ordningen

og ser at de har mye å tjene på å ta imot

unge talenter.

Fylkeskommunen har nå begynt aktivt

å oppsøke bedrifter for å få dem til å ta

imot flere lærlinger.

– Fra januar til nå har jeg besøkt 60

bedrifter som vurderer lærlingordningen.

Det er spennende, og tilbakemeldingene

er gode, sier Arne Hvinden, rådgiver i fag-

opplæringsseksjonen.

Samfunnskontrakten, «Aksjon lærebe-

drift», startet i februar 2014, og nå begyn-

ner satsingen å gi resultater.

– Vi har fått mange nye bedrifter med

opplærings- og lærekontrakter. Jeg tror

mange ser at lærlingordningen er den

beste måten å rekruttere nye medarbei-

dere på. Bedriftene tar på seg et ansvar og

må legge forholdene godt til rette, men

de får ofte mye tilbake igjen i form av

ungdommelig innsikt, forklarer Hvinden.

SØK YRKESFAG: Olav Fjeldheim Horne oppfordrer elever til å søke seg til yrkes-fagene. FOTO: BUSKERUD FYLKESKOMMUNE

BYGG- OG ANLEGGSBRANSJEN I BUSKERUD

• Flere av landets største entreprenører kommer fra Buskerud.

• Selskapene er tungt inne i eiendoms-utvikling og mange av Norges største infrastrukturprosjekter.

• Det er et stadig økende behov for godt kvalifisert arbeidskraft, og o�entli-ge myndigheter samarbeider tett med bransjen for å sikre økt rekruttering.

• «Aksjon lærebedrift» er et prosjekt i regi av Buskerud fylkeskommune for tettere samarbeid med næringslivet og rekruttering av flere lærebedrifter.

• Så langt har 57 nye bedrifter sluttet seg til ordningen og forpliktet seg til å ta imot elever.

• I 2015 har 1070 elever søkt læreplass der målet er fag-/svenneprøve.

• De mest søkte fagene er elektriker-faget (131), helsearbeiderfaget (114), tømrerfaget (87) og barne- og ungdomsarbeiderfaget (73).

• Blandt de store anleggsaktørene fra Buskerud finner du Isachsen, Hæhre, Strøm Gundersen og mange flere.

D

GODE JOBBMULIGHETER: Bygg- og anleggsbransjen har et stadig økende behov for godt kvalifisert arbeidskraft. FOTO: TORBJØRN TANDBERG / BUSKERUD FYLKESKOMMUNE


Protan er et norsk industrikonsern i hjertet av Buskerud. Vi er verdensledende innen membranteknologi og tilbyr membraner, takløsninger, ventilasjonssystemer og tekniske tekstiler utviklet og produsert ved våre to fabrikker i Lier og på Nesbyen. Fra Lier ledes også vår landsomfattende entreprenørvirksomhet.

Vi er over 650 ansatte i 8 land, med en samlet omsetning på over 1,2 milliarder. Sammen leverer vi innovative og effektive løsninger til spennende og utfordrende prosjekter både i Norge og internasjonalt. Vi bringer frisk luft inn til gruve- og tunnelarbeidere i alle verdens kontinenter, leverer teltduk til Røde Kors’ nødhjelpsarbeid, sikrer verdier med 315 000 kvadratmeter tak for verdens største nettbutikk, Amazon og leverer tekketjenester av høy kvalitet som sørger for tørt og trygt inneklima for deg og dine bygg.

Vår viktigste rolle som et internasjonalt konsern er å beskytte verdier gjennom å levere verdensledende løsninger.

Innovasjon i 75 år!

VI BESKYTTER VERDIER

Med våre innovative og effektive løsninger for tak og membraner beskytter vi verdier for Statoil på Fornebu.

www.protan.no


8


Skal berge kulturarvOppdragene står i kø for håndverkerne i Buskerud som utdannes i gamle byggeteknikker. Samtidig er de med på å ta vare på norsk kulturarv.

Buskerud er det om lag 30 000 byg-

ninger oppført før 1900-tallet. 400 er

museumsbygg med kulturhistorisk

verdi. I tillegg er det like mange byg-

ninger som er fredet etter kulturmin-

neloven.

– Det er ikke et mål å redde alle disse

bygningene. Men mange kan berges eller

forfallet kan utsettes ved at det legges bøl-

geblikkplater på takene. Det kan gi huseier

litt tid til å overveie om bevaring er mulig.

Mange av bygningene har en verneverdi

og bør bevares, sier Turid Kolstadløkken,

teamleder for kulturminnevern og ansvar-

lig for Buskerud bygningsvernsenter, som

finansieres av fylkeskommunen.

Skaper solide byggNoen av husene har stått i flere hundre

år og kan stå i nye hundre år. De er bygd

med tradisjonelle håndverksteknikker

som gjør at bygningene er solide og va-

rige. Håndverkere og huseiere i dag kan

lære mye av disse. Bygningene innehol-

der historie om vår fortid som gjør dem

verdt å ta vare på. I et bærekraftperspek-

tiv er det også fornuftig å sette i stand og

bruke eksisterende bygninger fremfor

bare å bygge nytt.

Tapet av fredete og verneverdige kul-

turminner i Norge skal reduseres. Et av

de nasjonale målene innenfor kultur-

minnesektoren er at alle fredete bygnin-

ger skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå

innen 2020. Dette avhenger blant annet

av håndverkere med spesialkompetanse

innenfor restaureringsfag. Men tradisjo-

nelle utdanninger lærer ikke håndverker-

ne om eldre byggeteknikker. Derfor tilbyr

Bygningsvernsenteret et 330 timers etter-

og videreutdanningskurs for håndverkere

som vil lære gamle håndverk.

Behov for mangfoldHittil har 25 håndverkere gjennomført

opplæringsprogrammet, der de får tett

oppfølging og mye en-til-en-opplæring.

Neste opplæringsprogram vil starte opp

tidlig i 2016. Elever i videregående skole

får tilbud om en fagdag i bygningsvern på

senteret. Samtidig jobber Senteret med å

få museene i Buskerud til å ta inn lærlin-

ger i byggfag.

– Vi trenger et mangfold innen hånd-

verksfag. Og hovedvekten vil fortsatt være

på moderne byggemetoder med gips,

plast og tett isolasjon. Men vi ser at også

blant annet moderne hytter kan ha løs-

ninger som setter spesielle krav til bruk av

for eksempel lafteøks. Da trengs det fag-

folk med rett kunnskap, sier Kolstadløk-

ken. – Verneverdige, eldre hus kan også

bli ødelagt hvis restaurering ikke utføres

på riktig måte.

Byggenæringens landsforening har i

mange år vært pådriver for etter- og vi-

dereutdanning i tradisjonelt bygghånd-

verk. Det ble som følge av dette i høst

startet opp et fagskoletilbud, «Innføring i

bygningsvern», i samarbeid med Riksan-

tikvaren.

– Å bruke gamle byggeteknikker er ikke

jåleri, men en dyd av nødvendighet hvis

bygningene skal tas vare på. Tek 10 er

tilpasset nye hus, ikke egenarten til eldre

bygg. Denne forståelsen er nå i ferd med

å bre seg, mener Kolstadløkken.

BYGGETEKNIKK: – Også moderne hyt-ter kan ha løsninger som setter spesielle krav til bruk for eksempel av lafteøks, sier Turid Kolstadløkken, teamleder for kul-turminnevern og ansvarlig for Buskerud bygningsvernsenter.

FAGDAG. Verneverdige, eldre hus kan også bli ødelagt hvis restaurering ikke utføres på riktig måte. Elever fra VG2 byggteknikk på Hønefoss videregående skole deltok på en fagdag om bygningsvern på Buskerud bygningsvernsenter. Kanskje blir noen av disse morgendagens håndverkere som skal berge gamle bygg. FOTO: BJØRN JOHNSEN

BUSKERUD BYGNINGSVERNSENTER …

• Holder til på Lågdalsmuseet i Kongsberg og har to ansatte.

• Drives av Buskerud fylkeskommune. • Skal øke kompetansen innenfor

restaureringsfag hos håndverkere i Buskerud. Senteret tilbyr opplærings-program for håndverkere, enkeltstå-ende kurs for håndverkere og kurs-moduler for bedrifter, pluss fagdager for videregående skole spesielt rettet mot VG2 byggteknikk.

I


9


I 1963 satt Biltema-gründeren, Sten Åke Lindholm, og undret seg over hvorfor det var så dyrt å kjøpe reservedeler til bilen. Resultatet ble at han startet postordresalg av bildeler fra en kjeller i Linköping. Det skulle bli starten på en lang og suksessrik historie.

Siden den gang har Biltema hatt en formidabel utvik-ling. Den første norske butikken ble etablert i Sarps-borg i 1983, og siden har kjeden vokst til 1100 ansatte og har nå varehus de fleste steder i landet.

Hva tror du er grunnen til suksessen?– Jeg tror det skyldes at vi har et utrolig stort vareut-valg, og at vi kombinerer høy kvalitet med lave priser. Det har vært en eventyrlig reise så langt, og den er langt fra over, sier Knut Svenningsen, daglig leder for Biltema Norge.

På seks år har kjeden nær doblet antallet butikker, og i mai åpnet kjeden varehus nr. 59, på Jessheim. I denne butikken åpner et kafékonsept som tilbyr et lett måltid mat til lave Biltema-priser.

– Vi har allerede tre slike kafeer i Norge som piloter. Responsen på å kunne ta seg en kaffe før eller etter handel er god.

Hva er planen for tiden fremover?– Vi ønsker å ekspandere videre i Norge. I år kom-mer vi til Jessheim, Voss og Drotningsvik, og vi satser helt i nord, med butikk i Kirkenes som åpner i juni. I tillegg får flere varehus nå en ansiktsløftning, ved at vi utvider størrelsen eller oppgraderer lokalet. Det er en storsatsing. Vi bruker mye penger på dette, og målet er at vi skal ha 75 butikker i Norge i løpet av en femårsperiode, sier Svenningsen.

Biltemakatalogen har jo nærmest blitt en institu-sjon i Norge. Kommer dere til å fortsette å sende den ut til norske husholdninger?– Katalogen er vårt ansikt utad. Svært mange har en katalog hjemme, på hytta, i båten og på doen, ler Svenningsen.

– Nå skal stadig mer gå digitalt, men vi har tviholdt på katalogen. Med et opplag på 1,2 millioner er den vårt viktigste markedsverktøy, og tilbakemeldingene er svært gode. Du finner 19 000 varelinjer i katalogen, så det skaper helt klart inspirasjon. Dessuten tror jeg mange setter pris på å få en skikkelig katalog hjem i postkassa. Det er ikke uvanlig å se postkasseskilt med «Reklame, nei takk! Unntatt Biltema-katalogen», hum-rer Svenningsen.

Hvordan klarer dere både å ha produkter med høy kvalitet og lave priser?– Svaret er enkelt. Ofte lager kjente produsenter pro-duktene våre. Vi forhandler direkte med fabrikkene og selger det som vår eget varemerke. Vi har kun én vareleveranse i uken til varehusene direkte fra vårt sentrallager. På den måten slipper vi fordyrende mel-lomledd. Det, kombinert med høye volum, gjør at vi kan holde prisene på et fornuftig nivå. Filosofien vår er å satse på enkelhet, sparsomhet og effektivitet, for-klarer Svenningsen.

Kommer dere til å endre på sortimentet i tiden fremover?– Absolutt. Vi tilbyr 1000 nyheter innenfor hver se-song. Det er bredden og dybden i vårt sortiment som

skiller oss fra andre i vår bransje. Her finner du alt fra svært rimelige alternativer til testvinnere, og ikke minst produkter med hele ti års garanti. Vi har tilført nye produkter innen camping, hest, hund og katt, og vi satser enda mer på hjem og fritid. Det gjør at vi er interessante for flere kundegrupper, selv om det er viktig å ikke glemme at deler og verktøy til bil fortsatt er kjernevirksomheten.

– I tiden fremover kommer vi blant annet til å trappe opp satsingen på jakt og fritid. Når det gjelder fiskesortimentet, har vi et stort utvalg for saltvann og ferskvann. Nå utvider vi vareutvalget på kyst og sjø. Vi kommer også til å satse mer på større maskiner, og har allerede lansert en sitteklipper.

Kommer dere til å trappe opp satsingen på nett?– Planen vår er først og fremst å bygge flere varehus. Vi får ofte spørsmål om hvorfor vi ikke har en nett-butikk. Svaret er at vi tror at kundene ønsker å se produktene før de kjøper. Vi har heller satset på en oversiktlig nettside kombinert med en nyttig mobil-app. Her kan man raskt og enkelt søke blant alle våre produkter og finne deler og tilbehør som passer til den aktuelle bilmodellen. Vi jobber for å være frempå, men målet vårt er heller å være der kundene er, enn å satse på nettbutikk, avslutter Svenningsen.

Biltema: startet i kjeller – har nå snart 60 varehus i Norge

Satser stort i tiden fremover: Knut Svenningsen, daglig leder i Biltema.

Ny katalog ute nå: Biltema har 1000 nyheter hver sesong.


10

1. Snorkle med ørret i Hemsedal2. Stå på toppen av Vikersundbakken3. Spise jordbær fra Lier4. Gå over Ypsilon 5. Se orkideer i Nedre Eiker6. Fiske laks i Øver Eiker 7. Ta bilde av Den Gamle Mester8. Smile til bjørn i Flå og Bjørneparken9. Gå rundt Kongsberg kirke 10. Høre jazz på Kongsberg 11. Gå zikk-zakken i Drammen12. Kjøpe gammelt godteri på Blaafarveværket 13. Bade i Krødern14. Gå den steinsatte prestholtstien til

Hallingskarvet

15. Sykle i fjellet ved Bergsjø 16. Fiske krabber i Hurum17. Spise lunsj under palmene på Villa Malla 18. Nyte en stille stund på Holmsbu billedgalleri 19. Kjør gruvetog og besøk Sølvgruvene

på Kongsberg 20. Klatre høyt i trærne i høydeparken på Geilolia 21. Besøke ulvene på Langedrag22. Fiske en gjedde i Lågen23. Se soloppgangen fra Knuten24. Gå i pilgrimmenes fotspor på Ringerike25. Ta bilde av Andersnatten i Sigdal26. Gå i Kittelsens fotspor og lette etter

huldra i Trillemarka 27. Besøk kunstnerhjemmene Lauvlia og Hagan

28. Spise en fiskekake lagd av fisk fra Sprerrilen 29. Gå til Hein 30. Få med deg middelalderuka i Numedal 31. Få med deg et faglig foredrag på Nøstetangen 32. Sov i et stabbur 33. Spis lefsekling og småmat i Hallingdal 34. Skli superfort i en vannsklie på Tropicana 35. Ta en tidsreise med Krøderbanen fra

Vikersund til Krøderen 36. Planlegg bryllup i Bryllupsbygda 37. Seil en tur med Kryllingen på Krøderen 38. Nyte en matbit etter shoppinggenet har fått

sitt på Bragernes torg 39. Besøk Herman Wildenveys hjemgård Portåsen

i Nedre Eiker

40. Se utsikten fra Spiraltoppen41. Kjøp deg en ny kniv på Brusletto på Geilo 42. Hopp fra 5.meteren i Drammensbadet 43. Sjekk ut de merkede toppene på Golsfjellet 44. Se der meteoritten landet i Gardnos

Meteorittkrater i Nesbyen 45. Besøk Hallingmarken 46. Se en fotballkamp hos en av elitelagene

våre, Strømsgodset eller Mjøndalen47. Smak noe du ikke har smakt før på

Norsk Matglede på Geilo 48. Bli bedre kjent med moderne kunst på

Kunstlaboratoriet i Vestfossen 49. Se en oppsetning i Drammen Teater 50. Planlegg neste tur til Buskerud

Se opp – nyt sommeren! Buskerud er et stort og variert feriefylke! Her har vi samlet 50 forslag til ting du kan gjøre i sommer. Fra Hurum med sørlandsstemning via fylkeshovedstaden Drammen, langstrakte dalfører med elver, til fjell og vidde i Hallingdal.

50 TINGå gjøre i Buskerud i sommer

ALLE FOTO: TORBJORN TANDBERG

FOTO

: IN

GA

R H

OLM

FOTO

: TO

RB

JOR

N T

AN

DB

ERG

FOTO

: GO

D S

AGT


11


Hva får en ung kvinne i midten av 20-åra til å gi opp storbylivet og flytte ut på landet? Line Ramsvik fulgte hjertet; Hun sa farvel til livet i storbyen og endte opp i Hallingdal. Det angrer hun ikke et sekund på.

Ramsvik kommer opprinnelig fra Asker, men hun har bodd og studert på Ås i fem år. I 2013 pakket hun flyt-telasset, og flyttet like godt opp til fjellheimen – nær-mere bestemt til Geilo.

Hva fikk deg egentlig til å flytte ut av byen?– Mange trenger noen år i byen og så vil de flytte ut igjen. Jeg har fått min dose by, og jeg savnet å være nærmere naturen, sier hun.

Men det var ikke bare Hallingskarvet og fjellene som fikk Ramsvik på flyttefot. Tilbud om jobb var en viktig forutsetning.

– Jeg skrev en masteroppgave om tilrettelegging for turister i nasjonalparker. Da ligger det litt i kortene at man kanskje må ut av asfaltjungelen for å finne en jobb. Like etter at jeg hadde levert, var det en ledig stilling i Hol som gikk på akkurat det jeg hadde skre-vet om. Da måtte jeg jo søke – og jeg fikk jobben. Det passet perfekt, så da flyttet jeg like godt i april 2013.

Hva er det beste med å bo i Hallingdal?– Det er så utrolig deilig å ha så flott natur rett utenfor stuedøra – både sommer og vinter. Jeg føler at jeg får brukt fritiden min veldig godt her oppe. Nå har jeg har muligheten til å ta ettermiddagskaffen på bålet, ved et stille fisketjern eller underveis på en fin sykkeltur. Det er mer tid til å nyte livet her. Det er enkelt når du har fjellet rett utenfor stuedøra.

Ramsvik mener at livet i Hallingdal er mer urbant

enn det man kanskje skulle tro. Hender det allikevel at du savner bylivet?

– Nei, faktisk ikke. For en som er veldig glad i dobbel latte, så har vi også kaffebar. Vi har både vin-bar, supergod sushi-restaurant, fancy treningsstudio, butikker, og det meste du finner i storbyen. Du kan være urban og allikevel ha kort vei til naturen. Det blir «ja takk, begge deler», og det synes jeg er helt herlig. Kanskje det å være urban handler mer om hvem du er enn hvor du er?

Hva sier du til dem som vurderer å flytte til Hallingdal?

– Bare gjør det. Alle som har muligheten bør flytte hit. Det er superluksus å bo her. Du slipper å sitte i kø, du har høyfjellet like ved, og du får mer ut av tiden din. Du er på hytta – du trenger ikke pendle langt eller kjøre i tre timer for å komme ut av byen i helgene, og det er veldig enkelt å komme seg ut på ski- og sykkel-tur etter jobb. En annen fin ting er at folk bryr seg om hverandre. I motsetning til i byen sier folk «hei» når vi møtes på gata.

Hvilke planer har du for sommeren?– Jeg synes sommeren i fjellet er veldig fin. Det blir helt sikkert noen fjellturer. Jeg har ikke vært på den høyeste toppen på Hallingskarvet. Det står øverst på lista, avslutter Ramsvik.

Fulgte hodet og hjertet – endte opp i Hallingdal

Terrengsykling har blitt et svært populært alterna-tiv til den tradisjonelle fotturen. I Hallingdal har de nå etablert Tråkk `n`Roll som er et omfattende terrengsykkelprosjekt som skal løfte hele regionen gjennom et solid tilbud innen terrengsykkel. Det skal være enkelt å hive seg på sykkelen – enten du skal på en langtur i fjellet, eller du bare vil ha en fin naturopplevelse etter jobb.

Tråkk`n`Roll: Hallingdal strekker seg fra fjorden ved Krøderen med spennende skogsterreng og helt opp til høyfjellet på Finse. Det er mye å utforske og her har naturen tilrettelagt for rock`n roll på to hjul. Ter-rengsykling er lekent, ekte og gir en enorm frihetsfølel-se når du tråkker deg over lyng og knauser. Ettermidd-dagsturen kan fort bli virkelig i Hallingdal. Her kan du glede deg over et stadig voksende tilbud. God tur!

Sykkelfeberen herjer i Hallingdal!

LENGTER IKKE TILBAKE TIL STORBYEN: Line Ramsvik drømte om et liv nærmere naturen. Hun stortrives i Hallingdal.

SATSER PÅ SYKKEL: Noen av Norges fineste sykkelstier ligger i Hallingdal og venter på deg. FOTO: VEGARD BREIE

Mer om Hallingdal finner du på www.hallingdal.no og www.trakknroll.no

FOTO

: TO

RB

JOR

N T

AN

DB

ERG

FOTO

: GO

D S

AGT


12

å nittitallet var Gamle Slem-

mestad sentrum et stusslig

sted. Det var lite mennen-

sker, masse gamle, nedslitte

bygg og negativt omdøm-

me, sier Øystein Hærem.

Han er daglig leder i Slemmestad Brygge

AS og har sammen med flere eiendoms-

utviklere store planer for området. I 2016

starter byggingen av det som skal bli en

ny, liten og kompakt by rett nede ved

sjøen.

Slemmestad har en verdenskjent geo-

logi og en stolt industrihistorie. Sement-

fabrikken ble etablert her i 1888. På det

meste jobbet det over 1000 mennesker i

tilknytning til fabrikken. Det var et unikt ar-

beidermiljø, med dugnader, kampsanger

og kommunisme. Men i 1989 endret det

hele seg dramatisk. Fabrikken ble nedlagt,

og arbeidsplassene forsvant nærmest

over natten.

– Det satte lokalsamfunnet i en en håp-

løs situasjon, sier Hærem.

Startet med et hull i veggen

Det skjedde lite med stedet frem til ut

på 2000-tallet. De gamle bygningene

ble stadig mer forfalne og var kjent for

å være gjenstand for lyssky virksomhet.

I tillegg hadde stedet et omfattende nar-

kotikamiljø og slet med sosiale proble-

mer.

– På tross av flere forsøk fra forskjellige

eiendomsutviklere hadde det ikke skjedd

noen ting. Det var helt nødvendig å gjøre

noe, sier Hærem. I 2005 besluttet Slem-

mestad Brygge AS at den tradisjonsrike

sekkefabrikken som før hadde produsert

sementsekker, nå skulle bli kulturhus. In-

spirasjonen var St. Ann’s Warehouse, en

gammel lagerbygning som nå er kultur-

huset i Dumbo, i New York.

– Vi dro til New York for å se på hva

som hadde skjedd med Brooklyn. Der

har de lyktes med å gjøre et fattigslig

og belastet arbeiderstrøk om til et av de

mest hippe og trendy områdene i byen.

Vi bestemte oss for at vi ville gjøre det

samme her hjemme. Vi tok utgangs-

punkt i de lokale ideene om kulturhus

i den gamle sekkefabrikken og startet

med å sage et hull i veggen sier Hærem.

Sekkefabrikken har nå blitt totalreno-

vert og omgjort til en spennende arena

for kunst og kultur, og Vaterland har nå

et av Norges beste pizzasteder, italiensk

og gresk spesialbutikk, kunsthåndverk,

en ekte irsk pub, filmselskaper, fotogra-

fer, teater og et eget kakeri.

– Dette er bare begynnelsen. Stedet

skal gjennom en omfattende transfor-

masjon, og målet er å bygge en levende,

urban kystby. Vi er i gang, og nå skal vi

bygge stein for stein, sier Hærem.

Bygger en helt ny byOm alt går etter planen, skal Slemmestad

gjennom en omfattende forvandling de

neste årene. I Vaterland skal det fortettes

og bygges en ny, grønn og miljøvennlig

by med tradisjonell carrè- eller kvartals-

bebyggelse.

– Planen er å bygge nytt og samtidig

ta vare på industrisjelen. Vi skal bygge

kompakt, men på en slik måte at byen

fremstår som lys og åpen. Vi har latt oss

inspirere av populære bydeler som Grü-

nerløkka og Brooklyn, der bebyggelsen

ikke er altfor høy. Det blir en solrik bydel

med grønne lunger og åpne byrom. Ut-

gangspunktet var å skape et sted der folk

har lyst til å bo, forklarer Hærem.

Den nye bydelen kan ifølge Hærem bli

banebrytende på ny miljøteknologi – en

såkalt plussby. Det innebærer at bygnin-

gene i løpet av sitt livsløp skal produsere

mer energi enn de bruker.

Med en stolt industrihistorie og en fortid preget av høy aktivitet og mange arbeidsplasser, ble nit-titallet en aldri så liten nedtur for Gamle Slemmestad. Nå er bildet i ferd med å snu fullstendig.

Slemmestad kan bli regionens svar på Brooklyn


P


13


VESTVIKEN- Region Vestviken

består av Hurum, Røyken og Lier.

- Tilsammen ca. 56 000 innbyggere.

- En av landets raskest voksende regioner.

SLEMMESTAD- Ligger i Røyken

kommune ved Oslo�orden.

- Har ca. 7500 innbyggere.

- Skal utvikles til en ny �ordby, med byggestart i 2016.

– Vi har ambisiøse planer om grønne

tak med drivhus, food to waste to food,

et moderne �ernvarmeanlegg basert på

fornybar energi fra biogass og solceller

på takene, forklarer Hærem.

Et område i sterk vekstRøyken er i kraftig vekst. Svært mange vel-

ger å bosette seg her på grunn av nærhe-

ten til Oslo og Drammen, men ambisjo-

nen er å skape flere lokale arbeidsplasser.

– Vi skal være det beste stedet for krea-

tive næringer. Det neste satsingsområdet

er å legge til rette for kunnskapsbedrifter,

slik at færre trenger å pendle. Stedet skal

være attraktivt for ressurssterke folk som

setter pris på den idylliske beliggenheten

ved sjøen og det å ha kultur, mat og han-

del rett utenfor døren.

Det blir spennende å følge med på

utviklingen i Slemmestad fremover. Her

sitter fortsatt sjelen fra den stolte arbei-

dertradisjonen i veggene i de gamle in-

dustribyggene, som på nytt skal fylles

med liv. Om noen år er kanskje Slemme-

stad Oslos svar på Brooklyn, med kultur,

hipstere og kunnskapsbaserte arbeids-

plasser.

Skaper resultater gjennom samhandlingwww.bfk.no

Partnerskapet for næringsplanen* i Buskerud inviterer til Kick-Off på Kongsberg

20.-21.august 2015.

Torsdag 20. august, kl 17.00: Nettverksmiddag på Smeltehytta,

Norsk Bergverksmuseum.

Fredag 21. august, kl 0900 - 1400: Fagkonferanse på Grand Hotell, Kongsberg.

Fagdagen fokuserer på hvordan arbeid med klynger og nettverk gir resultater i form av verdiskapning og næringsutvikling. Torgeir Reve, professor i strategi og industriell konkurranseevne ved Handelshøyskolen BI holder åpningsforedraget. Videre skal vi høre om NCE System Engineering (NCE SE) fremtidsretta arbeid med klynger og nettverk, om klyngebasert utvikling i opplevelsesnæringene og erfaringer VRI Hemsedalsløftet har hatt i forhold til dette. Direktør Mona Skaret fra Innovasjon Norge orienterer om mulig-hetene Innovasjon Norge gir, både for etablerte industriklynger og nettverk, men også for entreprenører og næring i vekst. Divisjonsdirektør for innovasjon, Anne Kjersti Fahlvik vil foredra om forskning for innovasjon og bærekraft - hvordan kan vi lykkes sammen?

Mer informasjon og fullstendig program for konferansen vil være klart medio juni, se www.bfk.no

Eventuelle spørsmål rettes til Gørill E.Trælstad, teamleder næringsutvikling, på e-post: [email protected] eller telefon 941 54 988.

Velkommen til hyggelig nettverksmiddag og spennende fagkonferanse!

Partnerskapet for oppfølging av næringsplanen består av følgende aktører:NHO, Fylkesmannen, Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd, LO, SIVA, KS, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Næringsforeningene i Buskerud, NAV og Buskerud fylkeskommune. *Regional plan for verdiskaping og næringsutvikling 2015-2020

UTVIKLINGSAVDELINGEN

NYSKAPING - SAMSPILL

OG GLOBALE VINNERE

TRASNSFORMASJON: Området skal gjennom en omfattende transformasjon, forklarer Øystein Hærem, daglig leder i Slemmestad Brygge AS.


14


Kjøp reisekort og billetter på brakar.noNå kan du kjøpe alle våre reisekort og periodebilletter på nett. Du kan også fylle på reisepenger. Har du allerede et reisekort kan du registrere kortet og ta nettbutikken i bruk. Er dere flere i familien med reisekort kan du ha oversikt på alle kort og billetter på én konto. Billetten laster du ned på billettmaskinen om bord i bussen. Besøk nettbutikken og bli kjent med alle mulighetene på brakar.no

Ha en god (og enklere) tur!

Nå åpner vi minst 214 748 nye billettutsalg!

et er lenge siden vikin-

gene seilte langskipene

opp Drammens orden

og ankom Drammen

Havn for å losse, og det

er mange år siden elven

ble brukt til tømmerfløting. Ved utløpet av

Drammenselva, Norges nest største vass-

drag, ligger havnen som i dag har bilnæ-

ringen som sin største kunde.

Her kommer bilene til landet, her gjø-

res de klare til levering, og her gjøres de

endringene bilkjøperen har bestilt. Det kan

være ombygging til varebil, med erning

av bakseter og montering av gitter, og det

kan være montering av motorvarmere og

tilhengerfester. Det utføres også under-

stells- og antirustbehandling, og yrkesbiler

for eksempel fra Posten og Bring, får dekor

og logo festet her hos oss, forteller assiste-

rende havnedirektør Ivar Vannebo.

Fra Datsun til TeslaI 1964 ankommer den første bilen Dram-

men Havn. En Datsun Bluebird løftes i land

med kran og bærestropper. Sånn foregår

det ikke lenger. De fleste kommer nå med

RoRo-skip, forkortelsen for prinsippet roll

on roll o�. Bilene kjøres fra båt til havn.

Dette gjelder all bilfrakt, bortsett fra for den

stadig økende mengden Tesla. De kom-

mer nemlig fire og fire i store kontainere på

kontainerskip fra Rotterdam. Etter å ha blitt

produsert i California, sendes de med tog

til New York, derfra med enorme oversjøis-

ke skip til Europa, før de lastes over på min-

dre skip og ender opp i Drammen. I Norges

største og viktigste bilhavn. Elbil nummer

50 000 ankom Drammen mandag 20. april

og ble feiret med norske flagg og et stort

interessert nasjonalt pressekorps.

Andelen biler som ankommer sjø-

veien, har økt de siste 15 årene, forteller

Vannebo. På 2000-tallet gikk mye av bil-

importen via svenske havner. Der ble de

lastet om, og sendt til Norge med tog og

lastebil. Dette har snudd, og nå sender

importørene heller bilene til Drammen

Havn. Endringen er av stor positiv betyd-

ning for miljøet og slitasjen på norske vei-

er, sier Vannebo. På bilhavna er det plass

til ca. 10 000 biler.

– Noen biler står lenge, det avhenger

av hva som skal gjøres med dem, og når

en bilforhandler ønsker å ha noen mo-

deller på lager, ja da står de her hos oss,

smiler han.

Et cluster for bilnæringen i Norge Ut over bilimporten er Drammen Havn et

samlingspunkt for all bilrelatert aktivitet i

landet, forteller Vannebo.

– Med over 50 års erfaring kan vi til-

by bilimportørene det fulle produktet.

Vi har kompetansen, og vi har samarbei-

det godt med bransjen i årevis – de får de

110 000 biler ankom Drammen Havn i 2014. Der ble de klargjort og sendt videre til lengtende kunder. En velfungerende, miljøvennlig logistikkmaskin med over 50 års erfaring sørget for det.

Du kjører sannsynligvis rundt i en bil fra Drammen!

FEIRING: Her ser vi assisterende havnedirektør Ivar Vannebo og havnedirektør Einar Olsen feire Drammen Havn som bilhavn i 50 år.

134 meter lange Annabella S ble bygd i 2006 og kan frakte 850 kontainere.

D


15


ROLF HILDE (49), FLÅLidenskapelig bilmekaniker og verkstedeier. Driver Flå

Bil og Traktor. Kjører i tillegg bilberging for NAF.

Hverdagen er best.Rolf får gode vilkår og bedre råd av en

han kjenner. I en bank som strekker seg litt lenger - for både ham og bygda.

K O R T R E I S T B A N K S I D E N 1 8 4 2

Foto

: Tho

mas

Mør

ch

Du kjører sannsynligvis rundt i en bil fra Drammen!

tjenestene de ønsker, forteller han.

– Når vi i tillegg har jernbanen inn på

området og sender 40 prosent av alle bi-

ler videre med tog, ja, da kan du skjønne

det er en god løsning! Både kostnads-

messig og miljømessig, forteller han for-

nøyd, og nevner i en bisetning at blant

andre Forsvaret får sine kjøretøy klargjort

og bygd om i Drammen.

Fortsatt sendes det mye sagtømmer

ut fra havnen. Det meste går til Tyskland,

men vi sender også kontainere med sag-

tømmer til Kina. Dette lager de bygge-

materialer av, for det meste til eget bruk,

opplyser han. Næringslivet i området bru-

ker mye kontainereksport fra Drammen

Havn. Varmtvannsberedere fra OSO Hot-

water, madrasser fra Jensen, bokpapir fra

Hellefoss Paper og skrapjern fra gjenvin-

ningsbedriften Hellik Teigen er bare noen

eksempler på hvem de samarbeider med.

Tilrettelegger for o�shore– Det jobbes nå med å tilrettelegge for

o�shoreklyngen Subsea Valley. Denne

næringsklyngen består for det meste av

bedrifter på det sentrale Østlandet og

de er alle leverandører til ulike deler av

olje- og gassmarkedet. En del av disse

aktørene har behov for en havn, kaiplass,

lager, store kraner og muligheten for test-

områder. De har store, tunge varer som

skal ut av landet på skip, og i samarbeid

med Drammen kommune ønsker vi å

legge fasilitetene til rette for dem, fortel-

ler Vannebo.

Grønn logistikkDrammen havn har et fortrinn med sin

geografiske plassering. Innen en times

kjøring i alle retninger når man halve

Norges befolkning. Havnen ligger lett-

vint til med tanke på distribusjon, da det

er god tilknytning til veinett og direkte

tilknytning til jernbane. Havnen er et mil-

jøvennlig og e�ektivt logistikknutepunkt.

– Når man ser på Regjeringens havne-

strategi, ser man at vi i Drammen Havn

jobber helt i tråd med ønskene. Det er

et krav om mer fokus på sjøtransport og

jernbane for å unngå ulykker, slitasje og

forurensning, og begge deler har vi her,

forteller Vannebo stolt.

DRAMMEN HAVN• Drammen havn er en intermodal

knutepunkthavn der gods fra bil, bane og båt omlastes raskt og kostnads-e�ektivt.

• 7 av 10 biler som kommer til Norge, kommer til Drammen havn.

• Et av Norges største og mest e�ektive knutepunkt for godshåndtering.

• Også kontainere, o�shore installa-sjoner, prosjektlaster, stål, stykkgods, våt- og tørrbulk skipes over Drammen havn.

• I 2013 gikk 2 813 245 tonn varer over havnen.

• 1537 skip anløp havnen i 2013.

I Drammen havn er det bl.a. plass til 10 000 biler – totalt disponerer havnen 400 mål! Foto: Drammen Havn


16

Friluftsliv– Buskerud har 44 873 private hytter. De store turiststedene er Geilo, Hemsedal og Norefjell.

Hardangervidda – Nord-Europas største høyfjellsplatå og vår nasjonalpark med villrein.

Buskerud fylke har 274 737 innbyggere. Det er 21 kommuner i Buskerud. Fylket strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst. Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger de �re byene Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund.Selv om fylket har ca. 100 kilometer med kystlinje, så er det allikevel i første rekke høyfjellsområdene og de store sammenhengende skogsområdene som preger fylkets topogra�. Kun 7 % av fylket ligger under 150 m.o.h., mens 41 % ligger høyere enn 900 m.o.h.

Avstanden til Oslo fra:• Drammen 43 km• Kongsberg 82 km• Hønefoss 65 km• Hokksund 64 km

Kilde: BFK/SSB

Vintersport– Fra alpint og snowboard til turlangrenn og hundekjøring – alt er mulig i Hallingdal.

Vikersundbakken– Ski�yvningsbakken med de mange verdensrekordene.

Blaafarveværket– Et av Norges best besøkte museer, som ligger i Modum.

Aass bryggeri– Norges eldste bryggeri. Etablert i 1834, drives av familiens 5. generasjon og ligger i Drammen.

NU

ME

DA

L

H A L L I N G D A L

Ørretens rike

Rollag stavkirke– En av landets rikest dekorerte stavkirker. I Numedal �nnes det også 44 godt bevarte middelalderbygninger.

Kongsberg jazzfestival– Internasjonal jazzfestival som arrangeres hvert år i uke 27.

Sigdal - knekkebrødet som erobret Norge– Populære knekkebrød med mye smak kommer fra bakeriet i Sigdal.

Verdt å vite

Lier – Den grønne bygda der salaten din produseres, eller eplejuicen din kommer fra.

Drammen– Største by i Buskerud, med 67 000 innbyggere og endestasjon for Flytoget.

Holmsbu - en kystidyll langs Buskeruds 100 km lange kyststripe

Hønefossrevyen

Hytteliv

Langedrag

Blaafarveværket

Sigdal

Bjørneparken i Flå

Hallingskarvetnasjonalpark

Nesbyen

Gol

Hol

Geilo

Hemsedal

Vikersund

Hønefoss

Rollag

FlesbergHokksund Drammen

Mjøndalen

Kongsberg

Holmsbu

BuskerudN

UM

ED

AL

SI G

DA

LE

GG

ED

AL

SO

KN

ED

AL

EN

ÅD

AL

HyttelivHytteliv

Langedrag

Hytteliv

Hardangervidda

Bergensbanen

Nesbyen

H A L L I N G D A L Gol

Hemsedal

Gol

Ørretens rike

Hemsedal

Flytoget



17

Friluftsliv– Buskerud har 44 873 private hytter. De store turiststedene er Geilo, Hemsedal og Norefjell.

Hardangervidda – Nord-Europas største høyfjellsplatå og vår nasjonalpark med villrein.

Buskerud fylke har 274 737 innbyggere. Det er 21 kommuner i Buskerud. Fylket strekker seg fra Hemsedalsfjella og Hardangervidda i nordvest til Hurumlandet ved Oslofjorden i sørøst. Over 60 prosent av innbyggerne i Buskerud bor i de sørøstre delene av fylket. I sørenden ligger de �re byene Drammen, Kongsberg, Hønefoss og Hokksund.Selv om fylket har ca. 100 kilometer med kystlinje, så er det allikevel i første rekke høyfjellsområdene og de store sammenhengende skogsområdene som preger fylkets topogra�. Kun 7 % av fylket ligger under 150 m.o.h., mens 41 % ligger høyere enn 900 m.o.h.

Avstanden til Oslo fra:• Drammen 43 km• Kongsberg 82 km• Hønefoss 65 km• Hokksund 64 km

Kilde: BFK/SSB


Vikersundbakken– Ski�yvningsbakken med de mange verdensrekordene.

Blaafarveværket– Et av Norges best besøkte museer, som ligger i Modum.

Aass bryggeri– Norges eldste bryggeri. Etablert i 1834, drives av familiens 5. generasjon og ligger i Drammen.

NU

ME

DA

L

H A L L I N G D A L

Ørretens rike

Rollag stavkirke– En av landets rikest dekorerte stavkirker. I Numedal �nnes det også 44 godt bevarte middelalderbygninger.

Kongsberg jazzfestival– Internasjonal jazzfestival som arrangeres hvert år i uke 27.

Sigdal - knekkebrødet som erobret Norge– Populære knekkebrød med mye smak kommer fra bakeriet i Sigdal.

Verdt å vite

Lier – Den grønne bygda der salaten din produseres, eller eplejuicen din kommer fra.

Drammen– Største by i Buskerud, med 67 000 innbyggere og endestasjon for Flytoget.

Holmsbu - en kystidyll langs Buskeruds 100 km lange kyststripe

Hønefossrevyen

Hytteliv

Langedrag

Blaafarveværket

Sigdal


Hallingskarvetnasjonalpark

Nesbyen

Gol

Hol

Geilo

Hemsedal

Vikersund

Hønefoss

Rollag

FlesbergHokksund Drammen

Mjøndalen

Kongsberg

Holmsbu

Buskerud

Sigdal

SI G

DA

LE

GG

ED

AL

SO

KN

ED

AL

EN

ÅD

AL

Hardangervidda

Bergensbanen

Lier– Den grønne bygda der salaten din produseres, eller

Nesbyen


EG

GE

DA

L


Flytoget


Illu

stra

sjo

n:

Håv

ard

Fla

tin


18

a Viken Skog SA kjøpte

papirfabrikken på Follum

i Buskerud i 2012, var det

hele tiden meningen å

utvikle ny, skogrelatert

industri på området, sier

Rolf Jarle Aaberg, daglig leder i Treklyn-

gen AS. Bedriften han leder, eies av Viken

Skog og har som forretningsmodell å ut-

nytte eksisterende fabrikkområde fullt ut.

Hele 1700 mål har Treklyngen å utfolde

seg på, og den første investeringsbeslut-

ningen om bygging av ny fabrikk planleg-

ges tatt i 2015, med byggestart i begyn-

nelsen av neste år.

Fabrikkområdet har en kostnadse�ek-

tiv plassering med tanke på frakt av tøm-

meret til produksjonslokalene. Alt ligger

til rette for å få frem konkurransedyktig

produksjon. Tømmeret med den høyeste

kvaliteten sendes allerede i dag med las-

tebil til sagbrukene på Sokna og i Begna,

og andre sagbruk i regionen, for produk-

sjon av byggematerialer. Jernbanespore-

ne som går inn på fabrikkområdet, sparer

veiene for mange mil med tømmerbil,

og med tog sendes tømmeret fra Follum

blant annet til Østfold og Sverige for pro-

duksjon av papir og andre produkter.

Grønn teknologi De store volumene av tømmer vil fortsatt

gå til byggematerialer, papir, papp og em-

ballasje. Det papirløse samfunnet er langt

unna, og klimanøytralt treverk er den mest

miljøvennlige måten å bygge hus på, sier

Aaberg. Resten av tømmeret, massevir-

ket, kan brukes til en rekke nye produkter.

Det første prosjektet på nye Follum er pro-

duksjon av biokull. Flis varmes opp i damp

under høyt trykk og høy temperatur og

blir til svart pellets. Dette blir til biokull, et

fornybart brennsto� av høy kvalitet, som

kan erstatte fossilt kull for eksempel i kull-

kraftverkene i Europa.

– Å erstatte det fossile kullet med

biokull vil gi enorme reduksjoner i

CO2-utslippene, forklarer Aaberg. Biodriv-

sto� produsert av tømmer håper han kan

være realistisk å sette i gang med innen en

femårsperiode.

– Norge må se på alternativer til fossilt

drivsto�, og her på Follum kan vi klare det,

sier han.

– Om vi greier det så fort, avhenger av

dyktige samarbeidspartnere og politiker-

ne. Vi er optimistiske. Treklyngen ser også

på andre avanserte metoder og produk-

ter å bruke massevirket til. Gjennom FoU,

markedsstudier og samarbeid med ekster-

ne partnere ses det på flere muligheter

for fremtiden. Tre som råsto� har mange

gode tekniske og miljømessige egenska-

per som kan brukes i avanserte materialer

og industriprodukter, sier Aaberg.

Innovasjon skaper vekst, miljøgevinst

og sysselsetting

Det er et innovasjonsløft over Ringe-

rike nå, forteller Magne G. Vegel, daglig

leder i Treklyngens nære samarbeidspart-

ner Pan Innovasjon AS. Sammen jobber

de frem idéer for gjennomførbar industri

basert på skogsdrift på Follum, med støtte

fra Buskerud fylkeskommune.

– Det er en pågående og langvarig pro-

sess, og det er viktig for Norge å skape in-

dustri som baserer seg på annet enn olje

og gass. Alt man kan lage av olje, kan man

også lage av skogen, forteller han.

Pan Innovasjon er en industriinkubator

og et regionalt innovasjonssenter, som i

tillegg til utviklingen av industrivirksom-

heten i Treklyngen jobber med flere fors-

knings- og utviklingsprosjekter innenfor

trenæringen, forteller Vegel. Tømmer kan

brukes til papir, bygningsplater, bioplast,

lim, maling, vanilje og legemidler. Det kan

også brukes til energiformål som biojet-

fuel, biodiesel til tungtransport og bio-

nafta. Den innerste delen av stammen blir

gjerne brukt til limtre og plank.

– Skogen er lett tilgjengelig, og det er

spennende å jobbe med utviklingen av

mulighetene, sier han entusiastisk.

Venter ikke på fremtiden– Vi ønsker å skape en kultur i ringeriks-

bedriftene der innovasjon blir en rygg-

margsrefleks, forteller Sonja Bordewich,

leder av omstillingsprosjektet Innova-

sjonsløft.

Ringeriksregionen har mistet arbeids-

plasser, og nå skal vi skape nye gjennom

å realisere nye ideer!

Innovasjonsløft samarbeider med be-

driftseiere, virksomhetsledere, nøkkelper-

soner og gründere, både innen privat og

o�entlig virksomhet i og utenfor regio-

nen.

– Vårt fokus er å øke kompetanse i

form av kunnskap om innovasjon, fortel-

ler hun.

Buskerud fylkeskommune bevilger

midler til omstillingsarbeidet Innova-

sjonsløft. Det første kompetansehevende

innovasjonsprogrammet er i gang, og 42

Etter at Norske Skog la ned produksjonen på Follum, i 2012, er nye krefter godt i gang. Midt i hjertet av Norges største skogsområde er grønn teknologi og nytenkning i fokus.

Og bakom synger skogeneNYE FOLLUM: Daglig leder Rolf Jarle Aaberg ser frem til vekst og aktivitet på nye Follum. Det første prosjektet er produksjon av miljøvennlig biokull.

FRUKTBART: Det er et fruktbart samarbeid mellom de daglige lederne i Treklyngen AS og Pan Innovasjon AS, Rolf Jarle Aaberg (t. v.) og Magne G. Vegel. FOTO: LINDA CAMILLA STRØMSOD

D


FOTO

: FU

TUR

IA A

S


19


Kongsberg Innovasjon har tilgang til ekspertise fra Kongsberg- industrien. Vi tilbyr gründere og bedrifter verdensledende kompetanse til utvikling og industrialisering av høyteknologi.

Sammen skaper vi morgendagens teknologibedrifter.

Ta kontakt med Kongsberg Innovasjon, se k-i.nok-i.no

Vi treffer tre gründere som har satset på næring i Buskerud. Vi spør dem hvorfor de valgte å satse nettopp her.

Og bakom synger skogene

Hvorfor Buskerud?

deltakere fra ulike virksomheter jobber

godt med sine prosjekter.

– Det er utrolig motiverende å følge

disse prosessene, og du skal ikke se bort

fra at dette kan være kimen til et innova-

sjonsnettverk, sier hun stolt.

– Innovasjon er egentlig ukomplisert.

Det rommer jo alt fra en liten, smart end-

ring på kontoret til større, mer omvel-

tende prosesser. Det viktigste er å ta tak

i ideene og realisere dem. Da blir det ut-

vikling og nye arbeidsplasser. Det er jeg

overbevist om, smiler Sonja Bordewich.

Les gjerne mer på innovasjonsløft.no, paninnovasjon.no og treklyngen.no.

NYE FOLLUM: Daglig leder Rolf Jarle Aaberg ser frem til vekst og aktivitet på nye Follum. Det første prosjektet er produksjon av miljøvennlig biokull.

Navn: Tarald Skagefoss

Bedrift: Gol skipark

Aktuelt: utvikler Gol til ny og stor skidestinasjon

– Jeg ble målløs da jeg første gang så Gol skipark og de utrolige mulighetene som lå her.

3800 mål er regulert til ski og turisme, og det er sol, utsikt, bysentrum og god kommunika-

sjon. Kun to timer unna Asker, men alle kjørte jo bare forbi. Nå bygger vi sten for sten. Når vi

er ferdig, har bakkene en høydeforskjell på 550 meter, det dobbelte av Geilo. Vi skal i gang

med salg av hyttetomter, og 350 boenheter med 3000 utleiesenger er visjonen. Dette skal

bli stedet jeg selv vil dra på alpinferie med familien, og der alle skal trives uansett ferdighets-

nivå. Nå rydder vi hvert år nye løypetraseer, blant annet sammen med jibbe- og alpinmiljøet.

Navn: Ralf Larson

Bedrift: QF Technologies

Aktuelt: ny teknologibedrift i Nore og Uvdal

– God tilgang på skifer. Og like stor velvilje og tilrettelegging fra Nore og Uvdal kommu-

ne, Buskerud fylkeskommune og Innovasjon Norge. Det gjorde at jeg solgte huset mitt

til 40 millioner kroner i Göteborg og flyttet til Buskerud. Jeg er en oppstarter. Foreløpig

er jeg litt hemmelighetsfull rundt min nyeste produktutvikling, som handler om helt ny

miljøteknologi. Jeg er kjemiingeniør og har etablert en rekke bedrifter, blant annet innen

3D-skriverteknologi. Én er børsnoterte Arcam AB, som leverer titan innen helseteknologi

og flyindustri. Om ti år har QF Technologies resultert i tre store bedrifter, hvorav én er i

Nore og Uvdal.

Navn: Rune Wendelbo

Bedrift: Abalonyx, Hurum

Aktuelt: utvikler grafén

– Grafén omtales ofte som fremtidens supermateriale. Det er 200 ganger sterkere enn stål

og har en ekstremt stor overflate; ett gram kan dekke 2000 kvadratmeter. Samtidig som det

er en enestående leder av strøm og varme. Abalonyx AS, sammen med Kongsberg miljøet, vil

industrialisere produksjonen av oksiderte, grafénbaserte nanomaterialer. Vi fikk gode lokaler

i den tidligere papirfabrikken på Tofte og to flinke medarbeidere herfra. Nå har store sel-

skap blant annet innen rustbeskyttelse og superkondensatorer våre produkter til vurdering.

Vi satser også på vannrensing. Om fem år er målet hundre ansatte og internasjonal suksess.

(Foto: Bjørn Isaksen, NCE Systems Engineering)

FOTO: VIKEN SKOG SA


20


Det er neppe tilfeldig at Røyken, Hurum og Lier har sterk vekst både i næringsetableringer og antall inn-byggere de siste årene. Optimisme, positivitet og vekst preger regionen.

Hva tror du er årsaken til den sterke veksten?– Jeg tror det er mye. For det første har vi svært

god beliggenhet og infrastruktur, og for det andre tror jeg mange setter pris på at regionen vår er grønn og idyllisk. Det at kommunene er attraktive, tiltrekker seg mange kloke hoder. Vi er faktisk den regionen i Buske-rud som skårer høyest på innovasjon, utdanningsnivå, etablering av nye arbeidsplasser og befolkningsvekst, sier Jan Erik Lindøe, administrativ leder i Region Vest-viken.

– Kommunene har dessuten vært flinke til å legge til

rette for næringsarealer, og det er mange spennende ut-viklingsprosjekter i gang. Kort sagt – bedrifter som vel-ger å etablere seg her, møter lydhøre kommuner som er genuint interessert i at de skal lykkes, sier Lindøe.

Midt i smørøyet i OsloregionenVestviken ligger midt mellom Drammen og Oslo.

– Disse tre kommunene er indrefileten i nedre del av Buskerud når det gjelder muligheter for vekst og eta-blering. Her har du kort vei til alt og god infrastruktur, sier Lindøe.

Region Vestviken har hatt klart høyest næringsvekst i Buskerud. I 2013 var det 35,2 prosent flere arbeids-plasser i privat sektor i Vestviken enn i 2000. I Røyken vokser den 400 mål store næringsparken på Follestad frem. I Hurum er det spennende planer for boliger og næring i Sætre sentrum, og på Lierstranda planlegges en fjordby med boliger, næring og rekreasjonsområder.

Grønne bomiljøerEn annen stor fordel med Vestviken er gode bomiljøer og en offensiv satsing på klimanøytral stedsutvikling.

– Vi er heldige som har en så vakker kystlinje og grønne, åpne landskap. Det er helt supert å bo her, og her har man ofte muligheten til å sykle eller gå til og fra jobb. Det blir bedre tid til å nyte de gode tingene i livet, avslutter Lindøe.

Les mer om hvilke muligheter som finnes, på www.regionvestviken.no.

Vestviken – indrefilet og vekstmotor i Nedre Buskerud

Lier: Slik kan Fjordbyen på Lierstranda bli. Hurum: Sætre sentrum skal fornyes. Røyken: Næringsparken på Follestad tar form.

Illustrasjon og foto: (f. v.) Asplan Viak, Halvorsen & Reine og Tor Kaiser

Situasjonskart Kjekstadmarka

www.blockwatne.no

Tomt til salgs?Block Watne er en del av OBOS-konsernet og dermed Nordens største bolig-utvikler. Vi kjøper og utvikler gode tomter for å skape trivelige boområder.Block Watne Drammen – Asker produserer alle typer boliger. Terrassehus, leilighetsbygg, rekkehus, tomannsboliger og eneboliger.

Etterspørselen etter våre flotte kvalitetsboliger er stor, og vi søker derfor et-ter tomter i og i nærheten av sentrum av Drammen, Lier, Røyken, Mjøndalen, Hokksund, Asker, Sandvika og Billingstad. Og alle andre steder der det er flott for folk å bo.

Vi ønsker å komme i kontakt med personer eller firmaer som besitter eien-dom med utviklingspotensial.

Kontakt distriktssjef Søren Halck Johannsen på [email protected] eller 915 53 946


21


Det har skjedd svært mye med Dram-men de siste årene. Byen fremstår i dag som grønn og moderne, men utviklingen er langt fra over.

Snart vil en helt ny del av byen be-gynne å ta form. ROM Eiendom satser stort – og snart begynner byggingen. Området som skal utvikles, er nesten like stort som 30 fotballbaner og lig-ger kun 15 minutters gange fra Dram-men togstasjon og 5 minutter fra Union Brygge.

Planen er utarbeidet i nært samarbeid med Drammen kommune.

Unikt og attraktivt– Her kan man realisere boligdrømmen og bo sentralt og grønt. Sundland kom-mer til å bli en spennende bydel, med en fin blanding av gammel og ny ar-kitektur. Vi har lagd en plan basert på

en bevaringsstrategi som gir incentiver for å bevare historiske spor og deler av eksisterende bebyggelse. På den måten vil vi bidra til å utvikle Sundland til å bli et helt unikt og attraktivt byområde, sier prosjektsjef Connie Nyhaven i ROM Eiendom.

– Planen er å starte utbyggingen av området fra Gulskogen i vest, der vi sat-ser på urban boligutbygging med store, rause friområder. Her vil det bli godt å bo både for unge og eldre, forklarer hun.

Skaper mange arbeidsplasserDen tidligere jernbaneeiendommen på hele 275 mål rommer allerede i dag mange spennende funksjoner, med både mikro-bryggeri, en rekke undervisningstilbud og dansestudio. Totalt sett vil om lag halvpar-ten av de nye byggene huse næringsvirk-somhet. Så mange som 4000 nye arbeids-

plasser kan bli skapt her på sikt.

En grønn bydel Store grøntområder er en viktig del av Sundland-prosjektet. I tillegg til å skape attraktive friområder og grønne lunger er også klima- og miljøhensyn svært viktig.

– Vi er opptatt av å utforme området slik at bomiljøet blir best mulig. Samti-dig skal vi sørge for å redusere klima-

gassutslipp, slik at det miljømessige fot-avtrykket blir minst mulig. Utbyggingen vil bli styrt av høye kvalitets- og miljø-krav.

Langsiktig perspektivReguleringsplanen har vært lagt ut til of-fentlig ettersyn, og det ligger an til poli-tisk sluttbehandling av planen før som-meren.

– Sundland skal bygges ut trinnvis over lang tid, og vi driver samtidig med utvikling av eksisterende bebyggelse. Byggestart vil bli kort tid etter at planen er godkjent, avslutter Nyhaven.

En ny, grønn bydel vokser frem

NY BYDEL: Drammen får en ny og frodig bydel. Sundland-prosjektet omfatter opp mot 1000 boliger og 4000 arbeidsplasser. ILLUSTRASJON: A-LAB

Drammen får et nytt bydelssentrum, med boliger, handel, arbeidsplasser og ulike kulturtilbud.

ROM Eiendom satser videre på byutvikling i Drammen:

Les mer om Sundland-prosjektet på www.romeiendom.no.

SPENT: Connie Nyhaven i ROM Eiendom.


22


et er jo egentlig galskap!

Daglig leder av «Mat-

opplevelser i Numedal»

(MIN), Liv Margaretha

Berven (54), har vært

med helt fra den spede

begynnelsen. Nå ler hun høyt og sikter

til den store matfestivalen de arrangerer

25.–28. juni 2015.

Festivalen arrangeres i Rollag, en 45

minutters kjøretur på fylkesvei 40 nord

for Kongsberg. MIN er en samling bedrif-

ter fra Numedal som alle er opptatt av

å fremme kunnskap om dalens mat- og

drikketradisjoner, historie, natur og kul-

tur. Målet er økt verdiskapning og at flere

skal produsere mer både av lokal mat og

grønne opplevelser.

Har gitt ut bokI Grønne Numedal, mellom �ell, åkrer og

den buktende Numedalslågen, samarbei-

der de 35 bedriftene om å bevare og dyrke

den rike historien, og på tross av å ha vært

i drift som SA i bare 2,5 år, kan de skryte

av en lang rekke gjennomførte prosjekter.

I 2014 ga de også ut praktboken Mat fra

Numedal. På over 200 innholdsrike sider

tar de for seg en lang rekke fristelser, alle

med lokale og kortreiste råvarer.

Berven er tydelig stolt over hva MIN

får til. – Samvirket vårt leverer alt fra bakst

som flatbrød, rømmebrød, kling og potet-

lomper til foredlete kjøtt- og fiskeproduk-

ter som rakfisk, ørretrogn, stabburstørka

og basstaugrøkt fenalår, samt mange for-

skjellige spekepølser, forteller hun.

– Vi jobber aktivt med å utnytte hver-

andres kunnskaper. Vi kan ta den nedlag-

te togstasjonen i Rollag som eksempel,

fortsetter hun.

Bryggeri på stasjonenLiv bobler nærmest over, og praten går

fort. Svært fort. – I venterommet i den

flotte, nedlagte stasjonen er det nemlig

bygd et bryggeri som heter NSB (Nume-

dal Stasjons Bryggeri AS). ROM Eiendom

har vært helt fantastiske og restaurert alt

på innsiden. Her er alt bygd etter boken,

og ølet produseres vegg i vegg med re-

stauranten – mer kortreist kan det vel ikke

bli, ler hun. I restauranten har den 24 år

gamle Robin Berggren fått prøve seg som

gründer. Han sa opp jobben som soussjef

på Bølgen og Moi i Oslo og etablerte seg

i den vakre bygda.

– På bare to år har vi utrettet masse.

Vi har fått mange nye medlemmer, vi er

to heltidsansatte, vi har arrangert flere

festivaler og lokalmatmarkeder, holdt kurs

og foredrag og startet egen foredling av

«Spælsau fra Numedal». Vil du ha landets

beste lammekjøtt? Ja, da skal du se til Nu-

medal, smiler hun ubeskjedent, men blir

alvorlig. – Spøk til side, vi er veldig hel-

dige som får o�entlig støtte til å komme i

gang, og vi jobber hardt for å tjene egne

penger. Vi har hatt flere veldig gode med-

For tredje året på rad får publikum muligheten til å smake, lukte og oppleve hva frodige Numedal kan friste med.

Med vann i munnen i Numedal

«MATKJERRINGA»: Etter å ha hatt hytte og familie i Nore og Uvdal, realiserte den energiske Liv M. Berven og snekkerman-nen Arne Fossen drømmen om småbruk i 2014. Nå bygger og bor de på idylliske Augunsrud 700 m.o.h. Arne blir gjerne presentert som «gift med hu derre mat-kjerringa».

FRISTELSER: Lokale rabarbrastilker trylles om til fristende søtsaker av den kreative kokkegjengen Numedalsgruppen.

D


23


Med vann i munnen i Numedalhjelpere underveis, bl.a. Solveig Svardal,

som er leder av avdeling for natur- og

kulturbasert nyskapning i Telemarkfor-

sking, og designer Ingvar Moi, som både

har lagd MINs felles design og tatt bilder

og lagd layout til stoltheten vår, «Mat fra

Numedal». Boken bidro til at vi fikk en ni

siders reportasje i bladet «Mat fra Norge»

nå i mars. Liv Berven er ustoppelig.

– Jeg må få nevne de seks kokkene vi

ble kjent med da de jobbet sammen på

Bølgen og Moi Tjuvholmen. De er helt

fantastiske. De dannet Numedalsgrup-

pen, og det er de som lager menyen

og all maten på Matfestivalen i sommer.

Chef er Jonas Lägerström – og han er

også medlem i det svenske kokkeland-

slaget.

På den tiden festivalen sparkes i gang,

er det ingen ferske grønnsaker å høste. I

stedet går bygdekvinnene ut og sanker ur-

ter og grønne vekster som med litt bear-

beiding forvandles til spennende smaks-

bomber. Så nyttig er denne kunnskapen

at et av de 14 kursene som arrangeres i

løpet av festivalen, handler om hvordan

man kan bruke det vi vanligvis ser på som

ugress. – Visste du at løvetannblader fint

kan erstatte ruccola? Plukk bladene med

flest tagger, pass på at taggene går helt

inn til stilken, og plukk gjerne de bladene

som ikke ser helt pene ut. Disse bladene

er de aller beste og akkurat passe smaks-

rike, opplyser Berven.

Matfestival med musikkEngsyre, natt-og-dag-blomster, kløver

og løpstikke. Listen er lang over hva man

kan bruke. – Hvorfor ikke riste noen lø-

vetannknopper i en panne – nøttete i

smaken og veldig gode, smiler hun. Til

dessertene brukes rabarbra. «Alle» som

har denne planten i hagen, kommer og

leverer sine stilker til festivalen, slik at de

kreative kokkene kan forvandle dem til

deilige desserter. Som deltaker på festiva-

len kan man bestille en seksretters meny

som serveres sammen med et mat-tea-

ter, med eller uten drikkepakke og med

eller uten konsertbilletter. For musikk blir

det! Ungdommen ønsket seg en egen

festivaldag, og 4H, som har fylkesleir i

nabolaget, kommer med 200 deltakere

både til matkurs og konserter. Donkey-

boy underholder med en rusfri konsert

på ettermiddagen, før Valkyrien Allstars

NUMEDAL• Et av østlandsdalførene.• Strekker seg fra Kongsberg

til Tun hovd�orden.• Numedalslågen renner gjennom dalen.• Består av kommunene Nore og

Uvdal, Rollag og Flesberg.• 6609 innbyggere (ekskl. Kongsberg).• Rike kulturminner, blant annet

fire stavkirker.• Organisasjonen Matopplevelser

i Numedal har 35 medlemmer.

GODSVOGN: Den nedlagte stasjonen i Rollag syder av sommerlig liv. Her blir det matfestival og musikk fra en ombygd godsvogn. ALLE FOTO: MATOPPLEVELSER I NUMEDAL SA

overtar, og aldersgrensen heves fra

0 til 18. – Konsertene holdes på en om-

bygd godsvogn, og det tror jeg ingen av

dem har opptrådt på før, ler Liv. – Har du

forresten hørt om «Søstrene på Skauen»?

Hvis ikke, bør du unne deg den opplevel-

sen, sier Liv med glimt i øyet. – Dette er

kreativ historiefortelling på høyt nivå.

– Den som kommer på festivalen, får

oppleve og smake, smiler Liv Berven og

ønsker alle velkommen. Les mer og kjøp

billetter på www.matopplevelserinume-

dal.no.

De 400 år gamle «Søstrene på skauen» vil komme til bords med saftig historiefortel-ling. Det blir spektakulært, kanskje litt vulgært, men helt sikkert en minnerik og mor-som opplevelse. Ragnhild Gjerstad og Anne Storrusten har tidligere utviklet mye spen-nende, bl.a. teaterguiding, dramatisering av folkeeventyr og helsevesenets historie, og de har formidlet Bærums historie via den kulturelle skolesekken i bærumsskolen.


24


ngt Entreprenørskap er en

ideell, landsomfattende

organisasjon som jobber

for å utvikle barn og un-

ges kreativitet og skaper-

evne i samspill med lokalt

næringsliv. Organisasjo-

nen tilbyr undervisningsprogrammer til

elever i grunnskolen, videregående skole

og høyere utdanning. Et av målene er å

skape fremtidens gründere. Totalt tilbyr

UE 20 programmer, mens fylkesorgani-

sasjonen i Buskerud har landet på 15.

– Vi er et av få fylker som har aktivi-

tet i alle kommuner, konstaterer Eggen

fornøyd. Han forteller om en spissing av

innsatsen med to hovedprogrammer på

de forskjellige skoletrinnene.

– På barnetrinnet fokuserer vi på pro-

grammene Vårt lokalsamfunn og SMART.

Her fremmer vi kunnskap om lokalsam-

funnet som omgir oss, og identifiserer ut-

fordringer som elevene skal finne kreative

løsninger på.

På ungdomstrinnet er det Innova-

tion Camp som gjelder. Her deltar over

2000 elever fra 30 ungdomsskoler, og

det dreier seg om prosessen fra idé til

ferdig produkt. Og det gjelder å komme

opp med det beste produktet. – Omkring

20 finalegrupper plukkes ut i en mellom-

runde som avholdes på høgskolen, og de

får samarbeide med studenter på Visuell

kommunikasjon for å lage profilerings-

materiell til finalen. Den avholdes i febru-

ar hvert år på Papirbredden i Drammen.

Innovation Camp har blitt vår største ak-

tivitet , forteller Eggen. – Vi har arrangert

dette siden 2003, og i den perioden er

antallet deltakere tidoblet.

– Innovation Camp er også en viktig

arena for å knytte bånd og skape relasjo-

ner mellom elevene og det lokale næ-

ringslivet. Elevene får et innblikk i hvilke

muligheter som ligger i næringslivet på

hjemstedet, og det kan kanskje stimu-

lere noen til å starte virksomhet der, sier

Eggen.

Mange ungdomsskoleelever gjen-

nomgår også programmet Økonomi og

karrierevalg, som UE tilbyr i samarbeid

med lokale banker.

– Her er målet å skape økonomifor-

ståelse og bevissthet om mulighetene i

arbeidslivet, sier Eggen.

I videregående skole er det Ungdoms-

bedrift som gjelder – programmet er kan-

skje den UE-aktiviteten de fleste kjenner

til. Her etablerer elevene en bedrift, driver

den gjennom skoleåret og legger den til

slutt ned igjen. – Her har vi gjort det vir-

kelig bra, med siste års andreplass i NM

til Wool UB fra Rosthaug videregående

skole, som produserte sløyfer i tradisjo-

nelt norsk strikkemønster.

– På videregående-trinnet arrangerer

vi også gründercamper, og i �or var det

kulturnæringer som sto i fokus. Elever fra

ulike kulturrelaterte studieretninger del-

tok, og ble utfordret blant annet av Bus-

kerudmuseene og Vestfossen Kunstlabo-

ratorium til å komme opp med kreative

løsninger, sier Eggen. Målet er å stimulere

elever innen kunst- og kulturfag til å se

mulighetene i skjæringspunktet mellom

kultur og næring.

UE arbeider også med gründercamp

i høyere utdanning. Her samarbeider or-

ganisasjonen med Vitensenteret for helse

og teknologi. Men arbeidet stopper ikke

her. Planene for å involvere barnehager

er i full sving.

– Det er viktig å skape forståelse for at

verdiskapning, kreativitet og gründerånd

er nødvendige komponenter i samfun-

net vårt. Arbeidslivskunnskap og de nære

relasjonene til lokalt næringsliv skaper sy-

nergi og livskraftige lokalsamfunn. Da har

vi virkelig fått til noe, sier Erlend Eggen.

Skaper fremtidens verdiskapere– Ingen arbeider mer langsiktig enn oss for å skape en kultur for verdiskapning. Erlend Eggen er leder for Ungt Entreprenørskap Buskerud og jobber med utdanningsløpet fra barneskole til høgskole.

FREMTIDSRETTET. Erlend Eggen leder Ungt Entreprenørskap i Buskerud.

Det skreiv Fridtjov Nansen da han hadde kjøpt fjelleigedomen Sørkje. Det er plass for fleire kongar her og fleire kongefamiliar.Og her er rom for individualistar, dei mange idrettsfolka som har lykkast her er døme på det. Det er lov å vera god i Rollag. Den fyrste olympiadeltakaren frå Rollag var brytar av alle ting. Han deltok i Stockholm i 1912. Her kan du få utvikle dine talenter saman med andre. Ein har vunne hoppuka, fleire andre har vore på Kongelaget på Landsskyttarstevnet.

Sidan Sølvverket vart etablert på Kongsberg i 1624 har Rollag og resten av Numedal vore ein del av hightec miljøet på Kongsberg. Det har gitt oss kompetanse på mange fagfelt, plikta for å levere til Kongsberg har skapt høg arbeidsmoral. Her er tradisjon for skapertrang og lyst, langt utover Teknologibyens grenser. Det er lov å vera god i Rollag serru! I dette Kongeriket finn du rosemåling, men og moderne fiberkapasitet. Gamalt og nytt er ei eining, det er lov å utvikle det vidare. Naturen nemner vi ikkje, den vil du oppdage. Så vel møtt deres majesteter!

«Her på denne grønne plett av Guds jord valgte jeg mitt kongerike».

www.irollag.no • www.vegglifjell.no • www.rollag.kommune.no

Rollag kommune

Ukj

ent f

otog

raf/

Osl

o M

useu

m

Nansen valde sitt kongerike i Rollag – gjer du?

1901: Fridtjof Nansen med datteren Irmelin på Sørkje i Numedal.

U

Drømmer du om en hytte med vill natur, ryper og høye fjell like uten-for døra? Kun to og en halv time fra Oslo, rett ved Hardangervidda, finnes et hytteparadis som er så stille og urørt at du kan høre fisken vake en mild sommernatt.

Nore og Uvdal har de mest urørte områdene på Østlandet. Ingen andre kommuner i Norge sør for Mjøsa har bedre plass per innbyg-ger. Her kan du virkelig puste, nyte naturen og senke skuldrene.

Hytteparadiset ved Hardangervidda

I Nore og Uvdal finner du alt fra høystandard luksushytter til enkle fjellbuer. Les mer på www.uvdal.no og www.nore-og-uvdal.kommune.no.

Folk trives i Nore og Uvdal– Det er en grunn til at hyt-teeiere i Nore og Uvdal gjerne bruker hytta i 70-80 døgn i løpet av et år, sier Terje Halland, næringskon-sulent i kommunen.– Vi er ingen typisk kom-mersiell reiselivskommune. Folk kommer hit for å få fri-het, plass og fred. Her kan du trekke deg tilbake og ha kvalitetstid med familien.

Nore og Uvdal• Ligger øverst i Numedal• Dekker store deler av Hardangervidda• Har gode muligheter til friluftsliv, jakt og fiske• Bruker store ressurser på å tilrettelegge

for at fritidsboeren skal trives her• Har ca. 4000 fritidsboliger

Nore og Uvdal kommune


25


Skaper fremtidens verdiskapere

FIKK PRIS: Erlend Eggen leder Ungt Entreprenørskap i Buskerud. Per Kristian Øvereng, Kamilla Næss, Anna Winge Ørjansen, Kristian Gravermoen og Maren Øverby Larsen fra Wool UB satset på norsk strikkemønster og tok andreplass i NM for ungdomsbedrifter.

Dagens og morgendagens miljøvennlige energikilderSamfunns- og miljøansvar er en naturlig del av Vardars virksomhet. Derfor investerer Vardar i virksomhet som produserer energi fra miljø-vennlige energikilder som vann, vind og biomasse. Vardar er også delaktig i forsknings- og utviklingsprosjekter innen fornybar energiproduksjon.

www.vardar.no


26


Ressurs for bedrifter som vil lykkes

Buskerud Næringshage [email protected]/buskerud.nhage

Kontor Midt-BuskerudPrestfoss sentrum,3350 PrestfossTlf. 32 71 23 10

Kontor Numedal1) Turistkontoret, Rødberg sentrum, 3630 Rødberg 2) Numedalstunet, Veggli sentrum, 3628 VeggliTlf: 92 26 12 33

Gjennom samlokalisering av bedrifter, rådgivning, nettverk og profilering bidrar

næringshagen til vekst og utvikling.

Vi sikrer at talent, prosjekter og idéer møter profesjonell bistand. Kontakt oss for en uforpliktende prat:

[email protected] / Tlf: 41 47 20 22

– Vi skal øke statusen til yrkesfag, sam-

tidig som vi vil gi et mer tilrettelagt og

variert tilbud til elevene, sier rektor Anne

Johanne Guldvik ved skolen.

Kutter i ferienElevene begynner læretiden i løpet av de

første skoleukene. De to første årene er

det to dager ute i lærebedriften og tre

dager på skolen, og omvendt de to siste

årene. For å komme igjennom all opplæ-

ring må deler av feriene tas i bruk.

Det intensive opplegget gjør at de

både kan ta en yrkesfaglig utdanning og

ta påbyggingsår i løpet av fire år. Det nor-

male er to år teori, to år i lære og ett år

teori, totalt fem år.

Klar for høgskoleTilbudet startet i or innen tre fag-

arbeiderutdanninger: Helsearbeiderfaget,

Salgs faget og Kontor- og administrasjons-

faget. I 2015/2016 er planene å utvide

til også å gjelde Salgsfaget, Kontor- og

administrasjonsfaget, Logistikkoperatør

og Sikkerhetsfaget. Med bestått fagprøve

etter fire år har disse elevene både fag-

arbeiderkompetanse og studiekompe-

tanse. De kan også begynne på høgskole

eller universitet. Da kan de for eksempel

ta bachelor i sykepleiefag, innen logistikk-

faget eller i økonomi, administrasjon og

ledelse.

Må ha modenhetTilbudene har mange søkere. Elevene må

derfor ha gode karakterer fra ungdoms-

skolen, modenhet og motivasjon. Fravæ-

ret på ungdomsskolen må ha vært minst

mulig. Elevene må forstå viktigheten av å

møte opp på skole og jobb til avtalt tid.

Arbeidsplassene der elevene er i praksis,

forventer at de kommer på jobb, og at de

bidrar i verdiskapningen.

Guldvik er fornøyd med elevenes inn-

sats. Foreløpig er det kun to elever på

hvert tilbud som har gått over til vanlig

utdanningsløp.

– Skolen opplever stort engasjement

fra foreldrene, noe jeg synes er bra. Fore-

satte har betydning for elevenes utdan-

ningsvalg. Mange foreldre råder ofte sine

unge håpefulle til å ta studieforberedende

utdanningstilbud. Men dette gir i utgangs-

punktet bare én mulighet, som er videre

studier på høgskole eller universitet.

Yrkesfagene åpner opp for mange mulig-

heter, f.eks. at man velger en tradisjonell

vei til fagbrev og deretter påbygging til

generell studiekompetanse, sier Guldvik.

Premierer tilstedeværelse

Hver måned er alle elever ved Lier vide-

regående skole med hundre prosent til-

stedeværelse med i trekningen av et ga-

vekort på 150 kroner. Trekningen foregår

på hvert trinn. Alle som har hatt full tilste-

deværelse hvert halvår, kan også vinne en

iPad.

Målet er å få flere elever til å fullføre og

bestå utdanning gjennom prosjekt «Nær-

vær; Tidlig – Tydelig – Tett på».

– Vi har fortsatt drop out-elever, men

de har blitt færre dette året. Jo lenger en

ungdom er i videregående utdanning, og

aller helst fullfører, jo bedre går det med

ham eller henne senere i livet. Hver elev

vi klarer å få gjennom skolen, er et pluss

i samfunnsregnskapet, sier rektor Anne

Johanne Guldvik.

Får dobbel kompetanse på rekordtid30 elever ved Lier videregående skole bru-ker halve uken ute i en lærebedrift, samtidig som de tar en snarvei til fagprøve og kvali�-sering til høyere utdanning. I løpet av �re år gjør disse elevene det andre bruker fem år på.

BEHOV: – Dobbeltkompetanseløp pas-ser ikke alle. Men for å gi en tilpasset opplæring der vi også tar hensyn til ar-beidslivets behov, har vi satset på dette, sier rektor Anne Johanne Guldvik ved Lier videregående skole.

GKN Aerospace Norway AS produserer komplekse komponenter til flymotorer og gassturbiner for verdens største flymotorprodusenter.

Vi har mer enn 35 års erfaring i bransjen og er et kompetansesenter i verdensklasse innen avansert mekanisk produksjon.

GKN-konsernet har 50 000 ansatte i mer enn 30 land, og som en del av Engine Systems spiller GKN Aerospace Norway AS en sentral rolle i konsernets aerospace-divisjon.

GKN Aerospace Norway AS

Kirkegårdsveien 45

3616 Kongsberg

Tlf: +47 32 72 84 00

E-mail: [email protected]

www.gkn.com/aerospace


27


www.rnpark.no

E 6

E 18

RØYKEN

ASKER

OSLOFJORD-FORBINDELSEN

OSLO

DRØBAK

DRAMMEN

E 6

E 18

RØYKEN

ASKER

OSLOFJORD-FORBINDELSEN

OSLO

DRØBAK

DRAMMEN

NÆRINGSTOMTER

En moderne næringspark sentralt beliggende med kort vei til Drammen, Oslo, Asker og Vestby

TIL SALGS

BYGGEKLARE NÆRINGSTOMTERKONTAKT Telefon: 32 21 37 00

Får dobbel kompetanse på rekordtid

EFFEKTIVT: Morten Arnestad (på trucken) får hjelp av fra venstre Markus Nylund, Maksim Ciqankovs og Sander Skarrud. Lier videregående skole tilbyr dobbeltkompetanseløp i stadig flere fag. Fra i høst tilbys også lærefag i logistikkfaget, med læreplass og samarbeidsavtale med Aker Solutions. Tilbudet er en del av dobbeltkompetanseløpet innen service og samferdsel. BEGGE FOTO: TORBJØRN TANDBERG

PÅ SPEED-DATE MED SJEFEN• Det nye utdanningsopplegget ved Lier videregå-

ende skole startet høsten 2014. Elevene kan ta yrkesfaglig utdanning pluss påbyggingsår i løpet av fire år. Det vanlige er fem år.

• Opplegget gir studiekompetanse til utdanning på høyskole og universitet.

• Tilbudet innenfor helsearbeiderfaget var det mest populære blant søkerne til VG1 i Buskerud i 2014/2015.

• Elevene intervjues av skolen og deltar på speed-dating med bedriftene der de skal ha praksis/læreplass. Slik får elevene også god innsikt i hva som forventes av dem, og skolen og bedriftene får vurdert elevenes motivasjon.


28


PHD/DOKTORGRAD • Markedsføringsledelse / Marketing Management

MASTER• Økonomi og ledelse • Siviløkonom • Innovasjon og ledelse • Lektorutdanning i historie • Tverrfaglig master i samfunnsvitenskap

BACHELOR• Økonomi og ledelse • Markedsføring • Jus • IT • Visuell kommunikasjon• Statsvitenskap • Reiselivsledelse • Dynamisk webdesign • Regnskap og revisjon • Sosiologi • Historie

ETTER- OG VIDEREUTDANNING• Executive Master of Management • HRM • Coaching • Prosjektledelse • Verdibasert ledelse • Logistikk og innkjøp • Teknologiledelse • Ledelse, innovasjon og demokrati • Arbeidsrett • Økonomistyring• Menneskerettigheter, �erkulturell forståelse og kon�ikthåndtering

Studier ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold

hbv.no KONGSBERG // RINGERIKE // DRAMMEN // VESTFOLD

et blir stadig flere eldre

mennesker i Norge. Nå

er det tusen hundre-

åringer her til lands. Og

flere vil det bli, ifølge

prognosene. For at fle-

re skal kunne bo hjemme i sine eldre år,

må velferdsteknologien utvikles.

– Uetisk å avviseDette er oppdraget til Vitensenteret helse

og teknologi ved Høgskolen i Buskerud

og Vestfold (HBV). Fra Vitensenteret på

1300 kvadratmeter i Høgskolens lokaler

i Drammen samarbeides det med tek-

nologibedrifter, kommuner og brukere.

Nye løsninger prøves ut i store og små

kommuner i regionen, som digitalt tilsyn

og nattilsyn hos pasienter med demens-

sykdom.

– Før var en god del helsearbeidere

kritiske til velferdsteknologi. Nå mener

mange at det er uetisk å ikke ta i bruk

teknologien, sier Janne Dugstad, daglig

Slik kan alderdommen bli tryggereEn stikkontakt som er dratt ut, kommunens mobilavtaler som gir lav SMS-dekning nattestid, eller datasystem som er nede på grunn av sikkerhetskopiering. Utfordring-ene rundt velferdsteknologi er mange.

STØTTES AV TRE FONDVITENSENTERET I DRAMMEN leder innovasjons- og forskningsprosjektet Digitalt

tilsyn. Her deltar åtte kommuner, et bedriftsnettverk, HIBV og Universitetet i Agder.

Prosjektet er finansiert av forskingsfondene Oslo�ordfondet, Agderfondet og

Hovedstadsfondet og går over tre år, startet i april 2014.

FUNKSJONELL. Velferdsteknologi må inneholde gode og pålitelige løsninger. I tillegg må den også være funksjonell for helsepersonell, pårørende og brukere. – Kommune-ne trenger mye omstilling og ny organisering før de kan utnytte fordelene velferdstek-nologien kan gi, sier daglig leder Janne Dugstad ved Vitensenteret helse og teknologi ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.

leder for Vitensenteret helse og tekno-

logi.

Vitensenteret har drevet følgefors-

kning under teknologiutviklingen. Dette

har avdekket at det trengs mye omstilling

og ny organisering i kommunene før de

kan utnytte fordelene velferdsteknolo-

gien kan gi. Kommunene jobber med å

finne løsninger på utfordringene, men i

dag er det mange detaljer og praktiske ut-

fordringer som hemmer implementering

og en god bruk, ifølge Dugstad.

Lager felles løsningVitensenteret har en leilighet der tekno-

logien testes ut. Fordi velferdsteknologi

handler om hvordan mennesker kan nyt-

tegjøre seg nye løsninger, har de også

samarbeid med Schwartzgate bofelles-

skap i Drammen. Dette er et bofelles-

skap med 16 leiligheter for personer med

demenssykdom. Her bruker de blant

annet teknologi utviklet gjennom Arena

helseinnovasjon, finansiert av Innovasjon

Norge.

Drammensfirmaet Caretech er et av

firmaene som holder til i Vitensenteret,

og som leverer teknologi til Digitalt tilsyn

og Schwartzgate. De har lagd en portal

som kan styre og motta varsler fra alle

hjelpemidler. Dette skjer uavhengig av

hvem som er utstyrsleverandør hos bru-

keren, enten hjelpemidlene kommer fra

kommunen, private bedrifter eller Hjelpe-

middelsentralen.

Med Caretech kan alt kan styres fra

én portal. Systemet kan kobles mot pa-

sientjournalen. Det legges inn en profil

for hver enkelt bruker, enten beboeren

er på sykehjem eller bor hjemme. I sys-

temet kan det settes alarmverdier, slik at

personalet kan få varsler om noe uønsket

oppstår.

Må lete etter pasientenI dag bruker personalet for eksempel tid

på å finne personer som vandrer nattes-

tid. Portalen kan sette opp individuelle

varsler, slik at det ikke varsles om noen

står opp dersom de er i stand til å gå på

toalettet og så finne sengen sin igjen

alene, men som varsler de ansatte hvis

beboerne er hjelpetrengende eller går ut

av leiligheten eller rommet sitt.

Innovasjonsarbeidet har også resul-

tert i studietilbud om velferdsteknologi

for helsepersonell. Et tilpasset tilbud ret-

tet mot kommunale ledere er nå under

utvikling i samarbeid med Kongsberg-

regionen.

VELFERDSTEKNOLOGI:• Er teknologisk assistanse som bidrar

til trygghet og aktivitet tross nedsatt funksjonsevne

• Kan fungere som teknologisk støtte til pårørende

• Kan bedre tjenestetilbudet• Kan forebygge behov for tjenester og

innleggelse i institusjon

Kilde: NOU 2011:11 – Innovasjon i omsorg

D


29


Samarbeid og partnerskap har bidratt til en betydelig verdiskapning i EB de siste 20 årene. Også for fremtiden har EB tro på å hente gevin-ster og realisere synergier gjennom nye partnerskap.

– En rød tråd i konsernets historie er at vi tar posisjoner og utvikler et område, får inn partnere for å hente ut skalafor-deler og deretter gir enheten stor grad av selvstendighet, sier konsernsjef Pål Skjæggestad i EB.

Sammen med resten av konsernle-delsen i EB har han hatt fokus på part-nerskapsløsninger innenfor alle kon-sernets forretningsområder. Det har gitt resultater. EB har de siste 15 årene hatt en god verdiutvikling, samtidig som betydelige utbytter er utbetalt til ei-erne, Drammen kommune og Buskerud fylkeskommune. Over 1,4 milliarder kroner er utbetalt i rene eierutbytter siden 2001.

Store muligheter Nettselskap i Norge står overfor store utfordringer og behov for endringer i tiden fremover. Dette skaper mulighe-ter for betydelig verdiskapning blant de selskapene som er tidlig ute med gode løsninger.

– Vi mener det kan være store ge-vinster å hente ved å samordne nett-strukturen i vår region, både for eierne, næringslivet og kundene. Dette er forret-ningsmessig riktig å gjøre nå, og vil føre til mer effektive nettselskap, sier Tore Morten Wetterhus, administrerende di-rektør i EB Nett.

Kravet om leveringssikkerhet har aldri vært større, og i hverdagen blir vi alle sta-dig mer avhengige av strøm – til mobi-

len, til oppvarming, til lys og varme og til elbilen i garasjen. Å være uten strøm aksepteres ikke i samfunnet.

Skape nytt sammenFor å møte de økte kundekravene må hele bransjen fokusere på effektiv drift, god leveringssikkerhet og kompetanse-heving.

– Vi er i god dialog med selskap i regionen som i likhet med oss ser at de fremover er tjent med å utvikle et tet-tere og mer forpliktende samarbeid, sier Wetterhus.

Dette er også i tråd med nasjonale politiske føringer og konklusjonene i Reiten-rapporten om et bedre organisert

strømnett, med færre nettselskap. – Fokuset er ikke på at vi skal kjøpe

opp noen, men at vi skal skape noe nytt sammen, understreker Wetterhus.

Lykkes flere gangerEB har lyktes med forskjellige samar-beids- og partnerskapsløsninger på flere forretningsområder i EB tidligere.

Noen eksempler på det: Da EB ble etablert i 1994, var det som et direkte

resultat av energiloven. Selskapet kjøpte kraftverkene fra Drammen kommune for 850 millioner kroner, men trengte større finansiell handlefrihet. Det fikk EB da et av Norges ledende energikonsern – E-CO – gikk inn med kapital i produksjons-virksomheten. På den måten kunne EB etterhvert slå seg sammen med Buskerud Energi, kjøpe kraftvirksomheten i Norske Skog og aksjer i Hellefoss kraft og Ha-deland Energi. I 2009 kunne EB kjøpe ut E-CO for 1,6 milliarder – penger de hadde tjent underveis.

– Resultatet ble vinn-vinn. En positiv verdiutvikling for EB og en god gevinst til E-CO, sier Erik Andersen, konserndi-rektør produksjon.

Frem til 2005 arbeidet EB med å posi-sjonere seg for ny satsing i sluttbruker-markedet, og startet i 2005 med salg av fiberprodukter. Denne virksomheten er nå fusjonert med tilsvarende virksom-heter rundt Oslofjorden, til Viken Fiber, med over 100 000 fiberkunder, og er fort-satt i sterk vekst. EB eier nå 29 prosent av aksjene i Viken Fiber, som har hoved-kontor i Drammen.

– Vi ser fortsatt et betydelig potensial for verdiutvikling i selskapet, som vi eier sammen med Lyse, sier Margrethe Smith, konserndirektør for strategi og virksomhetsstyring.

Også montørstaben ble skilt ut i egen entreprenørvirksomhet for å realisere sy-nergier og samordningsgevinster. Etter diverse fusjoner og oppkjøp er entrepre-nørvirksomheten nå blitt en del av Nett-partner, med 570 ansatte, hvor EB eier 40 prosent av aksjene.

Strategien har vært å skille ut områder utenfor kjernevirksomheten – kraftpro-duksjon og infrastruktur.

– EB hadde 500 ansatte for noen år tilbake. I dag er vi i underkant av 300, men teller man de felleskontrollerte sel-skapene, er det mer enn 1000 ansatte, sier konsernsjef Pål Skjæggestad.

EBs vekst inn i fremtiden vil fortsette å skje via gode samarbeidsmodeller som kan skape verdiutvikling i hele regionen, understreker han.

Partnerskap for vekst og utvikling

www.eb.no

SØKER SAMARBEID: Fokus fremover fra EB vil være å skape noe nytt sammen med andre aktører innenfor nettvirksomhet i regionen. Konsernledelsen med Drammenselva i bakgrunn, (f. v.) Pål Skjæggestad, Margrethe Smith, Erik Andersen og Tore Morten Wetterhus. FOTO: RAGNHILD ASK CONNELL

Fakta om EBEB er et energi- og nettkonsern og består av disse forretnings- områdene: • Produksjon (EB Kraftproduksjon

AS, EB Handel AS) • Infrastruktur (EB Nett AS og

fjernvarme)• Marked (EB Kundeservice AS,

EB Strøm AS og Entreprenør-holding AS)

• Ny fornybar energi (miljøvarme og vindkraft)

EB eies av Buskerud fylkeskom-mune gjennom selskapet Vardar og Drammen kommune med 50 prosent eierandel hver. Hovedkontoret ligger i Drammen.

Slik kan alderdommen bli tryggere

Vi er i god dialog med selskap i regionen som i likhet med oss ser at de fremover er tjent med å utvikle et tettere og mer forpliktende samarbeid.


30


Kjerringa mot strømmen skulle «klippe, klippe», og de fleste bankene i Norge skal «kutte, kutte». Flere banker har lagt ned en rekke av sine distriktskontorer de siste årene. Skue Sparebank har valgt å gå helt motsatt vei. Samme hvor du er i Buskerud, er ikke veien lang til en Skue-filial. I løpet av det siste året har banken åpnet to nye kontorer.

– Vi skal være spesialister på å drive bank på små steder. Den personlige kontakten og nærhe-ten til banken tror vi er helt avgjørende både for privatpersoner og bedrifter, sier Hans Kristian Glesne.

Du finner nå Skue Sparebank i Drammen, Flå, Geilo, Gol, Hol, Nesbyen, Numedal, Sigdal, Noresund og sist også i Vikersund.

Kortreist bankDe fleste av oss trenger ikke lenger å gå i banken hver dag. Man kan lett betale regninger via nett-bank eller mobil, men noen ganger er det godt å

kunne snakke med noen som har kompetanse, og som kjenner deg og dine behov.

– Vi har muligheten til å tilby våre kunder kompetent rådgivning over en kopp kaffe, nett-opp fordi vi er til stede i lokalmiljøet. Du blir møtt med forståelse og hjelp. Den tryggheten tror jeg er svært verdifull, sier Glesne.

Ja takk, begge deler!Selv om Skue tenker lokalt, er banken også toppmoderne med tanke på nett og nye platt-former. Banken samarbeider med Eika-alliansen for å gi kundene et best mulig tilbud på nett og brett.

– Vi forener det beste fra to verdener. Folk ønsker å ha den daglige kontakten digitalt, men samtidig ønsker vi at kundene skal ha noen å snakke med, sier Glesne.

– Vi ønsker å utøve det vi kaller aktiv kun-deomsorg. Hvis du skal låne to millioner til å kjøpe hus, er det fint å kunne holde oversikten med mobil- og nettbank, men det er også viktig å ha noen å snakke med. Derfor er det godt å vite at det er noen der for deg om behovet skulle oppstå, avslutter Glesne.

Lokalbanken mot strømmen

Les mer om Skue Sparebank på skuesparebank.no. K O R T R E I S T B A N K S I D E N 1 8 4 2 FO

TO: T

ERJE

BJØ

RN

SEN

GRÜNDERE SØKES TIL FLÅ V M V

l er det store muligheter for driftige folk med id er og vilje til skape seg en egen fremtid. Vi har ledige n ringstomter ledige kontorlokaler og ledige boligtomter. ommunens n ringsfond gir l pende st tte til n etableringer. Veksthuset ligger f rst i allingdal orges st rste reiselivsregion. j retid fra slo er t 30min og fra nefoss 45min.

Veksthuset l er et n oppf rt n ringsb gg midt i l sentrum. er sitter hele kommuneadministrasjonen og en rekke private bedrifter innen mange ulike bransjer. Men vi har fortsatt plass til flere. Vi har kontorer for enmanns tomanns og mangemannsbedrifter. Vi har godt utst rte m terom felles kantine og stor tro p fremtiden.

Vil du vite mer, ta kontakt med Simen Hagberg i Flå Vekst:[email protected] eller 900 34 954

fla.no

– Skue Sparebank satser på nærhet og lokalkunnskap, sier Hans Kristian Glesne, administrerende banksjef.


drammenhavn.no

Godsmengden er fordoblet i løpet av de siste fem årene

Direkte omlasting til jernbane betyr færre lastebiler på veiene

Havna er porten til resten av verden

Løsninger tilpasset kundene og omgivelsene

Sjøveien er miljøveien for

regionens næringsliv


Noen må gå foran!


Documents

Buskerud fylkeskommune