Bygdekvinner 02-11

BygdekvinnerMedleMsblad for Norges bygdekviNNelag • utgave 2-2011

Søppel på avveie4 - Idealisten fra Tolga • 16 - Høstens bygdekvinneeventyr • 22 - Gode sommerdrikker

SIDE 2 I BYGDEKVINNER 02/2011

De fleste av oss svarer politisk korrekt at vi er opptatt av miljø. Vi krysser

av at vi er villig til å kjøre kollektivt, men kjører hver vår bil etter hverandre til foreldremøtet. Vi sier vi vil handle etisk, men lar oss friste til å kjøpe tre for to, enda vi vet at vi kjøper mer enn vi trenger. Vi svarer vi vil handle økologisk, men velger de peneste eplene. For første gang går salget av økologiske varer ned. Vi tror klima- kvoter virker, men mange av oss ser bort et øyeblikk når vi bestiller flybilletten og krysser ikke av for klimakvote. I Norge hadde det betydd mye, nesten ingen i verden flyr mer enn nordmenn. Vi kaster mer mat enn noensinne.

Da den svenske motejournalisten Sofia Hedström hadde 71 kjoler i skapet og oppdaget hun handlet seks timer i uka, bestemte hun seg for å ha et kjøpefritt år. Hun gjennomførte det og omtaler det tidligere kjøpemønsteret sitt som avhengighet. I boken Motemanifestet skriver hun at nordmenn og svensker handler 15 kg klær i året. Klær er like billige som de var i 1984 og vi bruker bare fem prosent av lønna på klær. I følge en undersøkelse BBC har gjort kaster engelske forbrukerne klærne etter et gjennomsnittsbruk på seks ganger. Mange klær som kastes har aldri vært brukt.

Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for å bedre det fysiske miljøet? Jeg tror vi kan handle dyrere og færre plagg. Støtt gjerne norsk design. Da får vi

et annet eierforhold til klærne og ikke så fulle klesskap. Vi kan handle mat mer bevisst. Lag ikke for mye mat, gjør vi det - kan vi lage noe av restene.

El-avfall må tas hånd om på en forsvarlig måte. Alle butikker som selger elektriske artikler har plikt til å ta imot. Norske mobi- ler byttes ut annet hvert år; lever de i alle fall tilbake som spesialavfall. Visste du forresten av barnas blinkesko er spesialavfall?

Hillestad Bygdekvinnelag besøkte avfalls-deponiet for noen år tilbake, utkledd i søppelsekker og krevde kildesortering. Hva vil du gjøre i ditt lokallag? I Rogaland hadde de besøk fra Grønn Hverdag som snakket om miljøvennlige valg.

Bygdekvinnelaget har valgt tilsetningsstoffer som miljøaksjon i år. Dette er et felt som må behandles grundig og dere får mer informasjon senere. Det handler om å tro at det nytter å påvirke og endre holdninger. Diktet på baksiden av bladet har en linje jeg er glad i:

”Og må Gud velsigne deg med nok dårskap til å tro at du er med på å gjøre en forskjell i verden så du kan gjøre det som andre mener er umulig.”

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag

Opplag: 16 000

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri

Forsidebilde: Moelv Bygdekvinnelag

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F,

oppgang 2, 4. etasje

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland,

0135 Oslo

Telefon: 22 05 48 15

Telefaks: 22 17 65 85

E-post: [email protected]

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no

Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland,

Siri Bruem, Annie Bjørnarheim og Sigrun

Farstad Gregori

Frist til Bygdekvinner nr 3/2011: 10. august.

Tema for bladet: Kvinneliv.

Miljøbevisst, men hva så?

Kathrine Klevelandleder

Rettelse: I Bygdekvinner 1.2011 var bildet av Kathrine Kleveland tatt av fotografen Mariann Tveter i Nationen.

Leder l Foto: Peter Mac Callum

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Innhold 2 Leder

4 Portrettet: Idealisten fra Tolga

7 Fylkeslederkonferansen 2011

8 Nytt fra Bygdekvinnelagets administrasjon

10 Søppel på avveie

14 Utfordringer med moderne mat

15 Morsom verving og god medlemspleie

16 Høstens bygdekvinneeventyr

18 Liv i laga

21 Landlige reisemål i Norge

22 Matkultur: Gode sommerdrikker

25 Å leva med kvinner

27 Riksteateret

29 Boktipset

30 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør

33 Vi gratulerer!

34 Kvinner og økonomi: Bevisstgjøring og planlegging

36 Påmeldingsskjema til inspirasjonsseminar

37 Butikken

39 Hvem er hvem i styret

40 Ord til ettertanke

høstens bygdekvinneeventyr Hva passer vel bedre en sommerdag enn å kombinere Havreåret med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda og invitere kjente og ukjente på havrevafler? Les om hvordan du kan bidra til at tilflyttere fra inn- og utland opplever at bygdene og folket som bor der er rause, åpne og inkluderende.

idealisten fra tolgaRigmor Tollan var en vaskeekte 68-er som skulle revolusjonere verden i sin studietid i Oslo. Nå er hun lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag og primus motor i det meste fra kursvirksomhet i husflid til integreringsarbeid for innvandrere.

Side 4-7

Søppel på avveieEn av de store utfordringer verden står overfor i dag er søppel. Flytende søppeldynger truer verdenshavene, hvorav 75 prosent er plast. Dette har ført til fokus på bruken av plastposer, som ansees for å være så forurensende at mange land nå tar initiativ til å redusere bruken av dem, Norge er ikke ett av dem. Bygdekvinner belyser noe av problematikken rundt avfall og søppel. Side 10-14

Side 16-17


IdealistenTolga

Det er omtrent ikke én politisk kamp i Norge Rigmor ikke har vært delaktig

i siden 60-tallet. I to EF/EU-valg har hun stått på barrikadene. Og hennes rykte som skikkelig rødstrømpe i Kvinnefronten på 70-tallet hang slik i at da hun noen år senere gikk rundt på Tolga for å selge lodd for Afghanistan-komiteen, opplevde hun å bli avvist med begrunnelsen ”vi kjøper ikke lodd av rødstrømper.”

Rigmor var en vaskeekte 68-er som ville endre verden. Hun nøyde seg ikke bare med å være begeistret for sosialismen. Medlemskapet i AKP (ml) (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) stod ved lag langt ut på 90-tallet. Det er særlig miljø og landbruk i globalt perspektiv hun har vært opptatt av, ikke minst kampen mot de store, transnasjonale selskapene som får ”herje fritt” på grunn av WTO.

Hjemmet hennes, en sauegård med en praktfull beliggenhet med utsikt over Tolga sentrum, er et fascinerende møte mellom norsk bondekultur og kommunistiske idealer. Bokhyllene er overfylte av klassiske storverk og marxistisk litteratur på mange språk.

Halvferdige skinnprodukter og strikke- arbeider vitner dessuten om husflidsaktivitet.

Ektemannen Idar Tollan, hennes trofaste støttespiller gjennom over 40 år, drømmer om en pensjonisttilværelse hvor de kan reise rundt i verden og besøke kunstmuseer. Han vil til New York, Paris og Berlin, men Rigmor har hittil ikke hatt tid. Hun er kjempefornøyd med å ha gått av med pensjon i en alder av 62 år etter noen år som hjelpe- pleier og 30 år som lærer.– Det er en glimrende mulighet til å jobbe for bygda mi på fulltid, sier hun.

Internasjonalt engasjementRigmor jobber til fulle for bygda si. Hun representerer blant annet lag og foreninger i kommunens internasjonale råd. Rådet ble opprettet fordi Tolga kommune har fått mange utenlandske innflyttere. Internasjonalt råd skal være et aktivt organ for arbeidet med å fremme flyktningenes og innvandrernes integrasjon i Tolga kommune. Rigmor har vært opptatt av integrasjon lenge før hun ble medlem i Internasjonalt råd, og i Tolga kommune har bygdekvinnelagene

gjennom flere år hatt flerkulturell virksomhet på dagsorden, i forkant av det Norges Bygdekvinnelag nå lanserer i sitt nye prosjekt Bygdekvinnelaget åpner bygda. Som privatperson har Rigmor sammen med mannen Idar i flere år vært kontaktfamilie for flyktninger. Nå er det en kongolesisk familie som nyter godt av Rigmors omsorg, samt et par eritreiske damer som en tid var bosatt i kårboligen på gården til Rigmor og Idar. Den ene av de to eritreiske damene venter snart sitt første barn, og Rigmor er godt i gang med å strikke tøy til babyen. Bygdekvinner blir vitne til en rørende overrekkelse av en jakke.

I fire år var Rigmor og Idar dessuten kontakter for familien Mangomadov fra Tsjetsjenia med seks barn. Familiefaren var birøkter av yrke og ønsket å starte egen virksomhet i Norge, men det var vanskelig å få startkapital. Da stilte Rigmor og mannen opp med et rentefritt lån på 150 000 kr, kommunen bidro også etter hvert med etableringsmidler. Nå er familien godt i gang med sin birøktervirksomhet og leverte i fjor to tonn honning. Målet er å komme opp på åtte til ni tonn i året. Rigmor og Idar får tilbakebetalt i form av både avdrag og honning.

– Rigmor er den beste kvinnen jeg vet i hele verden, sier en av familiens sønner, Zambek Mangomadov (20). Takket være henne kan min far utøve sitt yrke her. Hun er tøff og har et utrolig varmt hjerte. Hun har betydd enormt mye for oss og vi er utrolig glade i henne.

I Rigmor Tollans ungdomstid var det lite som talte for at Grimstad-

jenta skulle flytte til Tolga i Nord-Østerdalen i Hedmark, og attpåtil

bli lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag. Hennes studietid var

preget av internasjonale visjoner og utenlandske språk. Nå er

hun primus motor i nærområdet når det gjelder det meste, fra

kursvirksomhet i husflid til integreringsarbeid for innvandrere.

fra

Portrettet l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori


”Jeg har alltid har hatt sans for kvinnefellesskap der damer gjør

noe vettugt sammen.”

Familien har nå flyttet fra Tolga til Skui i Bærum, slik at barna kan bo hjemme mens de studerer, men kontakten med Rigmor og Idar består. Rigmor synes ikke at dette er noe å bli imponert over. – Om en kan hjelpe folk som kommer hit, er det et privilegium, sier hun. Nordmenn flest er så bortskjemte, vi har det så godt. Hvorfor skal vi tviholde på pengene våre når de kan brukes til noe nyttig? Dessuten er det jo bare snakk om et lån.

Det er ikke bare flyktninger som roser Rigmors personlige egenskaper, Idar er ikke snauere:

– Rigmor er raus, uredd, kreativ, entusiastisk, løsningsorientert, alt dette uten å være domi- nerende. Tvert imot er Rigmor svært lydhør og flink til å jenke seg. Og én egenskap misunner jeg henne: Hun er så trygg i seg selv at hun ikke blir lei seg eller går i forsvarsposisjon når hun kritiseres, sier han.

Knyttet til bygda gjennom bygdekvinnelagetRigmor har vært medlem i Tolga Bygde-kvinnelag i over 20 år og har vært leder de siste 5 årene. Hun er like energisk i sitt engasjement for Bygdekvinnelaget som hun er i sitt flyktningearbeid. Tolga Bygdekvinne- lag har nesten like mange jern i ilden som lederen selv.

Laget har utrolig mange aktiviteter gjennom året av svært ulik karakter. Bygdekvinnelaget har blant annet hatt åpne møter og andre arrangementer hvor målet er å koble unge innvandrerkvinner til lokalmiljøet. Derav en årlig sosial samling i forbindelse med 8. mars for kvinner og barn, hvor man kan se noe så eksotisk som kvinner i hijab på akebrett og spark.

Å ta vare på norsk matkultur står også høyt på listen til Rigmor og Tolga Bygdekvinnelag. Tolga skole har stor glede av medlemmer som stiller opp for å lære bort takkebakst og annen tradisjonskost. Og i forbindelse med at Hedmark Bygdekvinnelag har trykt et nytt opplag av boken Hårdaskost og hærdasmat (dialektord for hverdagskost og helgedagsmat), var både Tolga bygdekvinnelag og to nabolag på Tolga skole og lærte 9.

klassingene å lage elgehakk med russe-pudding, rømmegrøt og fisk.

I tillegg til god kontakt med skolen er Tolga Bygdekvinnelag en viktig samarbeidspartner til Dølmotunet, en levende museumsgård hvor bygdekvinnene på faste dager gjennom hele sommeren lager og selger tradisjonsmat.

Særlig hektisk er det på museumstunet i løpet av den godt besøkte markedsdagen i Olsok-uka. Flere tusen er innom, og med hjelp fra både ansatte på museet og mange frivillige ordner Tolga bygdekvinnelag med tillaging og salg av vafler, lefser, grillmat og seterkost som spekemat med flatbrød, rømmegrøt og skjørost med rømme. En

Portrettet


annen merkedag er lørdagen før første søndag i advent. Da hjelper bygdekvinne-laget til på Tolga Frivilligsentral med både å koke risgrøt og selge den, etter at julegrana er tent i bygda og nissetoget er over.

Laget kan dessuten skilte med en vevstue der ni vevstoler er i virksomhet omtrent døgnet rundt. En fast stab har ansvaret for virksomheten, men hvem som helst kan komme og veve seg alt fra duker og løpere til ulike typer åklær. Og de får all den hjelp de trenger. – De ulike tradisjonene gjør at laget blir sammensveiset, vi har en tydelig plass i bygda, og engasjementet vårt oppleves som meningsfylt, sier Rigmor. Mitt mål som leder er å skape en inkluderende bygd, i tillegg til å slå Vingelen Bygdekvinnelag når det gjelder antall medlemmer, legger hun til humoristisk.

Vingelen og Tolga Bygdekvinnelag er nær- meste naboer. For tiden kan Vingelen skilte med litt over 70 medlemmer og Tolga med 65.

Rigmor forklarer sitt engasjement i bygde-kvinnelaget ut fra at hun alltid har hatt ”sans for kvinnefellesskap der damer gjør noe vettugt sammen:”

– Da jeg som tolging etter hvert ble med i bygdekvinnelaget, fant jeg en kvinnearena der jeg trivdes godt. Masse driftige damer som kan mye og som er flinke til å videreføre sine kunnskaper om både matkultur og husflid. Årene i laget sammen med disse damene har vært fine.

- Gjennom bygdekvinnelaget ble Rigmor i enda sterkere grad knyttet til livet i bygda. Som lokallagsleder har hun hatt stor glede av å stå i spissen for en gjeng med flotte damer som betyr svært mye for bygda, supplerer Idar.

Livet på bygda begeistrerPå tross av at Rigmor er svært interessert i kunst og teater som det er lite av på Tolga er hun ikke frustrert over den mangelen på sitt hjemsted.

– Livet kan utvikle seg i mange retninger, og i stedet for fortsatt å dyrke mine egne, litt smale interesser, har jeg med årene blitt en travel og utadvendt type. Og selv om mye har blitt nedprioritert, er det en god erstatning å tråle kultursidene i en del aviser. Det hender at jeg og mannen min drar til Oslo for å se på utstillinger.

At Rigmor og Idar har forblitt barnløse ser Rigmor på som en velsignelse.

– Det å ikke ha barn har gitt meg store muligheter til selvutvikling og til å investere mye i parforholdet jeg lever i. Så jeg våger å komme med følgende påstand, selv om det vil provosere mange: Å være barnløs er en luksus. Men jeg er glad for at mange ikke har innsett dette, for jeg ønsker jo ikke at jorda skal avfolkes, og jeg har veldig sans for barn, særlig for ungdom i sin beste opprørsperiode. Men jeg har aldri savnet å ha egne barn. Derimot følte jeg i en periode en viss forventning i mine omgivelser om at jeg skulle føle dette savnet, sier hun med overbevisning.

Noe opphold på eksotiske steder står ikke på programmet i nær framtid, til det har Rigmor for mange spennende prosjekter på gang. Hun har blitt en ekte tolging. Det hun setter mest pris på er det ”tette bygdelivet”. – Ved inngangsdøra vår har vi plassert ei lita tavle som vi fikk i gave av nabodama. Der er det malt med sirlig løkkeskrift: ”Dersom du ikke helt vet hva du holder på med, vet i hvert fall dine naboer det.” Herlig, ikke sant? sier Rigmor med et stort og varmt smil.

fylkeslederkonferanseInnholdsrik

Portrettet


Fylkesledere i Norges Bygdekvinnelag var samlet til fylkeslederkonferanse i Oslo andre helg i april. Gjennom tre dager fikk deltakerne innføring i Bygdekvinnelagets hjertesaker, aktiviteter og organisasjonsstruktur.

Fylkeslederne utvekslet erfaringer om sine respektive fylkeslag som handlet både om suksesser og utfordringer. Programmet bestod ellers av foredrag om ledelse, informasjonsarbeid og workshop om Bygdekvinnelaget åpner bygda.

– En slik samling er en vitamininnsprøytning, sa fylkesleder i Østfold, Liv Ragni Skinnes Kjos. Hun har vært leder i flere år. Hun uttrykte at hun hadde stor nytte av å gå i dybden på prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda.

Nyvalgt fylkesleder i Møre og Romsdal Christine Strandmann, var svært fornøyd med samlingen. – Dette har vært helt topp. Jeg var litt skeptisk til å ta på meg vervet, da jeg er

forholdsvis ny i Bygdekvinnelaget. Denne helgen har gitt meg inspirasjon og trygghet til å ta fatt på oppgaven. Jeg setter også pris på at det er god energi i gruppen, jeg føler at jeg er blitt en del av organisasjonen nå.

Fylkesleder i Vestfold Else Marie Farnes var også godt fornøyd med helgen.– Jeg ser det som et kvalitetstegn at jeg ikke har sett på klokka en eneste gang, sier hun.

Sigrid Holmen som er fylkesleder i Hedmark ble inspirert til å skrive mer etter foredraget om informasjonsarbeid. Og hun drar fram styreleder Kathrine Kleveland som en stor inspirator.

Styret i Hordaland Bygdekvinnelag ved 1000-årsskifte har innført en ny tradisjon. Etter at de sluttet i styret har de hatt sine faste årlige sammenkomster. I 2010 tok de turen til Trysil.

F.v: Anne Petra Halleraker, Gunnhild Sagstad, Gjertrud Sandvin, Irene Tveit, Brita Knapstad og Solveig Hjelmtveit.

fylkeslederkonferanseInnholdsrik

Hordaland Bygdekvinnelag

Fylkeslederkonferansen

Inspirerende og nyttig mente fylkeslederne om samlingen i Oslo. Fra v.: Sigrid Holmen, Hedmark; Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold; Kari Anne Brekke, Sogn og Fjordane; Jorid Holmsen, Akershus; Marit Bogen, Sør-Trøndelag; Tove Mosti Berg, Nordland; Sigrid Klefsås, Nord-Trøndelag; Liv Spilde, Hordaland; Liv B. Fossing, Aust-Agder; Else Marie Farnes, Vestfold; Liv Hatlevik Svendsen, Rogaland; Vibeke Sandåker, Vest-Agder; Anne Mari Amlien, Oppland; Christine Strandmann, Møre og Romsdal; Aasne Søreid Fjeld, Telemark og Hanne Strøm, Buskerud

Christine Strandmann gleder seg til å ta fatt på vervet som fylkesleder i Møre og Romsdal


LEdER

Annie BjørnarheimGeneralsekretær

[email protected]

Marie Aaslie Organisasjonskonsulent

[email protected]

Sigrun Farstad GregoriKommunikasjonsrådgiver/journalist

[email protected]

Ingrid Grene HenriksenProsjektleder

[email protected]

Brita BrekkeOrganisasjonskonsulent

[email protected]

Administrasjonen Norges Bygdekvinnelag:

Det er bare noen måneder til det er årsmøte i lokallaget. Vi vet at valg-komitéen i mange lag er i gang

med arbeidet. Det er bra. De som enda ikke har startet arbeidet oppfordres til å starte arbeidet så raskt som mulig.

I Bygdekvinnelaget er det valgkomitéen som forbereder valget til årsmøtet og det er valg-komitéen som setter sammen forslag til nytt styre. Dette er et viktig ansvar! Det er viktig at en finner frem til styremedlemmer som utfyller hverandre (ulike interesser, kunnskaper og så videre) og som kan bringe laget fremover. Fremdriften i laget er avhengig av at en har motiverte og bevisste tillitskvinner.

Vanlig praksis er å spørre det sittende styret om de stiller seg til disposisjon for en ny periode. Deretter gjennomfører valgkomitéen en samtale med styremedlemmene for å orientere seg om lagets økonomi, arbeidsplaner og utfordringer.

Alle kandidater må spørres på forhånd og det skal settes opp en skriftlig innstilling til års- møtet. I innstillingen/notatet til årsmøtet skal det fremgå hvem som har sagt de tar gjenvalg og hvem som har sagt de ikke tar gjenvalg.

Det vanlige er at valgkomitéens leder legger frem innstillingen for årsmøtet og at møte-leder leder valget.

Se fremover – skolér og rekrutter fremtidige tillitsvalgte Valgkomitéen bør tenke fremover og vurdere muligheten for å skolere tillitskvinner som kan overta verv etter hvert. Det er viktig at lokallaget oppmuntrer sine medlemmer til delta på kurs i regi av fylkeslaget og på nasjonale samlinger.

Valgkomitéen bør stille seg følgende spørsmål: Hvordan vil vi at laget vårt skal være? Hvem vil vi at skal være tillitsvalgte i vårt lag? Hvordan går vi frem for å oppnå positivt svar fra ønskede kandidater?

”Blir du spurd om å vere tillitsvalgt: Si ja! Å være tillitsvalgt har gitt meg mykje,” sier Margunn Nedrebø, styremedlem i Norges Bygdekvinnelag

Valgkomitéarbeid – er viktig!

Lykke til med valgkomitéarbeidet – det er en av de viktigste oppgavene i laget!

Nytt fra administrasjonen l Tekst: Annie Bjørnarheim


Årets miljøaksjon - Tilsetningsstoffer i matÅrets miljøaksjon vil handle om tilsetningsstoffer i mat.

Bygdekvinnelagets mål er å få norske forbrukere til å

velge rene råvarer og bidrar til å spre informasjon om de

ulike tilsetningsstoffene som finnes i norske matvarer.

Mer informasjon om kampanjen vil bli sendt ut med

lokallagssendinga i september.

Havrekampanjen fortsetter ut 2010Bygdekvinnelagets kampanje for havre har vært en

suksess. Kampanjen har ført til økt kjennskap og kunnskap

om havre, og har sørget for økt fokus på den nyttige råvaren.

Interessen for kampanjen har vært så stor at Bygdekvinne-

laget gikk tom for havrebrosjyren ”Sett havre på menyen”.

Nå er den trykt opp i nytt opplag. Nytt av året er heftet ”Jeg

er havren” der målgruppen er barn og barnehager. dersom

laget ønsker å få tilsendt flere eksemplarer av brosjyrene,

ta kontakt med administrasjonen. Vi sender ut brosjyrer så

langt opplaget rekker.

Vi vil bli flere – verving er en viktig del av organisasjonsarbeidet

de siste årene er det utført et viktig vervearbeid i Bygde-

kvinnelaget. Vervingen har ført til at Bygdekvinnelaget

nå har 14 058 medlemmer og at orgniasasjonen befester

rollen som nettverksbygger for kvinner i norske bygder.

Bygdekvinnelaget har mye og by på, og verving virker.

det er utarbeidet hjelpemidler til vervearbeidet. Bruk

dem. Informasjonsfolderen Alle vinner, telefonaksjonen

Bygdekvinneverv og vervebrosjyren Spinning og Spinning

har fungert godt for mange vervende lokallag og medlemmer.

det er hyggelig å invitere nye kvinner inn i Bygdekvinnelaget

og det er hyggelig å bli spurt. Kanskje sier en av kvinnene dere

inviterer inn i Bygdekvinnelaget. Ja takk, jeg vil bli medlem.

Årsmeldinga for 2010 er klar

Årsmeldinga for 2010 er klar og vil bli sendt til alle lokallag i september. Om du ønsker å lese årsmeldingen kan den lastes ned fra nettsidene på www.bygdekvinnelaget.no

Årsmeldinga viser at Norges Bygdekvinnelag hadde et aktivitetsresultat/overskudd på kr. 342 654.- i 2010. Bygdekvinnenes Hjelpefond hadde et overskudd på kr. 80 388.-. Ved utgangen av 2010 var medlemstallet 14 058 betalende medlemmer. Bygdekvinnelaget hadde 511 lokallag og var representert i alle fylker.

Bygdekvinner i nytt format og ny design Bygdekvinnelaget ønsker å bli tydeligere og synligere, og målet er å kommunisere Bygdekvinnelagets saker bedre til både med medlemmer og ikke-medlemmer.

Det er derfor gjort en del endringer med bladet du har mottatt denne gangen. Vi håper du setter pris på de endringene og at det er et steg i riktig retning. Målet er å gi leserne flere sider med stoff fra lokal- og fylkeslag og at lesbarheten skal bli bedre. Vi ønsker å høre din reaksjon på bladet. Send oss et brev, ta kontakt på telefon 22 05 48 15 eller send din mening til [email protected].

I løpet av august vil Bygdekvinnelagets nettsider, www.bygdekvinnelaget.no, også gjennomgå en endring. Målet med omleggingen er å presentere Bygdekvinne-lagets saker tydeligere, øke brukervennligheten for leseren og sørge for at lokal- og fylkeslagssidene blir enklere å drifte.

Norges Bygdekvinnelag

Årsmelding 2010

AKKuRAT NÅ:

Nytt fra administrasjonen


De fleste plastposer er laget av ikke-fornybare ressurser. Rundt fire prosent av verdens uttak av

fossil olje og gass går i dag til plastproduksjon. Det trengs to kilo olje for å lage en kilo plast (polyethylene). Det tar 100 år før plast blir nedbrutt i naturen. Poser som

brennes frigir dødelige tungmetaller. Plast påfører fugler, sjødyr og fauna stor skade.

Verdenssamfunnet vil forby plastposerDet diskuteres om det skal innføres et internasjonalt forbud, miljøavgifter eller

et system for innsamling og resirkulering. EU har innført den europeiske standarden for komposterbare plastforpakninger. Den innebærer at 90 % av plasten skal brytes ned til vann, karbondioksid og biomasse innen seks måneder. Ellers har man ikke kommet fram til noen felles strategi fore-løpig, men en rekke land har innført ett eller flere tiltak for å minske bruken av plastposer.

Kina innførte forbud mot de tynne posene i juni 2008. India har innført forbud motproduksjon av tynne poser i flere stater og byer. Canada ønsker å redusere sitt forbruk

Plastposen er 50 år gammel, men har blitt svært upopulær da nedbrytbarhetstiden i naturen er mer enn 100 år (Foto: morguefile.com)

plastposenDen problematiske

Vestlig livsstil produserer enorme mengder søppel. 6,4 millioner

tonn går rett i havet hvert eneste år, hvorav 75 prosent er plast.

Plastposer ansees for å være så forurensende at mange land nå tar

initiativ til å redusere bruken av dem, Norge er ikke ett av dem.

mILjø: SØPPEL PÅ AVVEIE l Tekst: Sigrun Farstad Gregori


Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel i havene. Denne søppelmengden er en trussel mot alt som lever i der. En million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk kommer til skade eller dør hvert år som følge av marint søppel, i følge World Wide Fund for Nature (WWF).

Alle havområder er i større eller mindre grad forurenset av søppel. I 1999 ble det såkalte ”Søppelhavet” oppdaget i den nordlige delen av Stillehavet. Søppelhavet er et sammenhengende felt med plast som strekker seg over ca. 150 mil. Søppelet er samlet opp av sirkulerende havstrøm- mer og fyller et område på 500 000 kvadratkilometer. Til sammenligning har Norge et areal på 385 186 kvadrat-kilometer. Lignende mindre søppelhav finnes i nesten alle havområder. Søppel inneholder ofte giftstoffer og er en grobunn for sykdommer. Havsøppel kan derfor spre sykdommer verden rundt, fra havn til havn og tvers over store havstrekninger.

Om lag 80 % av søppelet som havner i verdens hav, er søppel som stammer fra landjorden. Mangel på god søppelhånd- tering i de store byene er en av grunnene til problemet. I tillegg bidrar manglende kunnskap om følgene av forsøpling til ytterligere forverring av situasjonen.

Avfall som havner på gaten eller blir etterlatt på stranda, slik som engangs-griller, flasker, sneiper og plastposer, samles opp i verdenshavene. 75 % av den totale søppelmengden er plast.

De resterende 20 % kommer fra skip, oljeinstallasjoner og fiskefartøyer. Det er funnet sprøyter, lightere og tannbørster i magene til døde sjøfugl. Det er funnet hval med magene tilstoppet av plastposer og sel med åpne sår fordi de har slitt seg fra gamle fiskeredskaper som er kastet over bord. Fugler, sjøpattedyr, skilpadder og fisk dør hvert år som følge av plast-materiale i havet, enten fordi de hekter seg fast i det eller fordi de spiser det.

Også i våre farvann er marint søppel et alvorlig problem. 20 000 tonn marint avfall blir dumpet i Nordsjøen hvert år. Av dette avfallet vil 70 % synke til bunnen, 15 % vil flyte i overflaten og 15 % blir skylt på land, skriver WWF på sine nettsider.

Kartleggingen av hvor søppelproblemet oppstår og befinner seg er ikke til-strekkelig i norske havområder. WWF mener at en kartlegging av opphavet til det marine søppelet i norske havområder må iverksettes og kontinuerlig overvåkning av problemet må initieres.

med 50 %. Sør-Afrika har innført miljø-avgift, men ønsker totalforbud. Frankrike vil forby tradisjonelle poser og heller erstatte dem med bionedbrytbare poser. Irland har innført en miljøavgift, slik at forbruket nå er redusert med 90 %. Danmark innførte en avgift på 3 kroner per pose i 1994 og har hatt en stor nedgang i plastforbruket siden da. Portugal har satt seg som mål å redusere bruken med 90 % innen 2017. Italia har som eneste land i Europa innført forbud fra januar 2011. I USA har 14 lokalsamfunn innført forbud, herunder San Jose og Los Angeles County. Her truer grupper med rettssaker for å opp- heve forbudet. Australia vurderer også forbud.

Plastavfall gir spesielle utfordringer i ut-viklingsland. Fungerende infrastruktur for innsamling og behandling av avfall er ofte dårlig hvis det overhodet eksisterer. I den kenyanske hovedstaden Nairobi er det anslått at bare 25 % av avfallet samles inn. Dette gjør det vanskelig å kontrollere skjebnen til uinnsamlet avfall. Spesielt problematisk er det med avfall som ikke brytes ned i miljøet. Plastposer kan føre til hygieniske problemer, og utgjør grunnlaget for klekking av malariainfisert mygg og føre til kvelning død hos husdyr som prøver å spise dem. Kenya har hatt totalforbud mot lette poser fra sommeren 2009.

Norge vil beholde plastposerNordmenn bruker èn milliard plastposer i året, hvorav 240 millioner poser er på avveie. Alle plastposer som noensinne er produsert eksisterer ennå, med mindre de er brent opp eller resirkulert. I følge en ana- lyse bestilt av Miljøverndepartementet (MD) gjenbrukes 80 % av landets plastposer som søppelposer. Derfor trenger vi dem, hevder Statens forurensningstilsyn (SFT), som går imot et forbud mot plastposer. Miljøvern- minister Erik Solheim lanserte forbudsidéen i 2008, men den er lagt på is.

– Miljøregnskap er komplisert. Alle kan gjøre seg opp en mening om plastposenes plass. Kan noen komme frem til det motsatte av SFT, hører jeg gjerne på dem, sa Solheim til Aftenposten under en klimakonferanse i India i fjor høst.

plastposen

Havet som søppelplass

En million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk kommer til skade eller dør hvert år som følge av marint søppel, i følge WWF.

Forts. neste side


Fremtiden i våre hender skjønner ikke hvorfor Solheim ikke foreslår en avgift istedenfor et forbud. – Kildesorteringen gjør at behovet for butikk- poser har gått drastisk ned. Det bør miljø-vernministeren huske på. I tillegg må han vite at det skjer mye med plastposer andre steder i verden, og at vi kan lære av dem, sier leder i Fremtiden i våre hender Arild Hermstad i et intervju med Aftenposten.

Miljøverndepartementet mener at Norge kan ha en mer avslappet holdning til plastposer enn andre land: Vi bruker ikke så tynne og farlige poser som resten av verden. Og posene vi bruker er nedbrytbare i større grad. De blir også resirkulert og gjenbrukt.

Resirkulerbare poser Papirposer er ikke løsningen på plastpose-problemet, da studier viser at det nesten er like skadelig for miljøet som plastikk.

Problemet kan løses ved hjelp av to alter- nativer. Det første er biologiske, resirkuler-bare poser som bare råtner bort dersom de havner i naturen. Det andre er rett og slett å finne frem bestemors gamle handlenett. Dette handlenettet tar vi så med oss hver gang vi skal i butikken. Det varer i 20 år, og det er starten på en motkultur til dagens ignorante bruk-og-kast-mentalitet.

Kilder:www.aftenposten.no www.miljoverndepartemenetet.no www.posen.no http://www.oslobyaksjon.no www.tristramstuart.co.ukwww.sofieprisen.nowww.aftenposten.nowww.savethenorthsea.com www.wwf.no www.gronnhverdag.no

Den vestlige verden kaster enorme mat- mengder hvert år. Storbritannia, USA og Europa har nesten dobbelt så mye mat som trengs for å dekke næringsbehovet i befolkningen. Inntil halvparten av maten kastes på veien fra produksjonssted og til den når matbordet, har briten Tristram Stuart dokumentert i boken Waste: Uncovering the Global Food Scandal.

Stuart mener at USAs matavfall alene, på 40 millioner tonn i året, hadde vært nok til å mette verdens én milliard mennesker

som lider av alvorlig underernæring. Sannheten er at ti prosent av klimagass-utslipp i den rike delen av verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist. Kunstig vanning for å dyrke mat som kastes, vil være nok til å dekke hushold-ningsbehovet på 200 liter per dag for ni milliarder mennesker.

For å dyrke kjøtt- og melkeprodukter som kastes i britiske og amerikanske hus-holdninger, butikker og restauranter, trengs det 83 000 kvadratkilometer landbruks-

jord (en fjededel av Norges samlede landareal). Dette er sju ganger mer enn den årlige nedhuggingen av regnskog i Brasil, der store deler av hogsten skyldes rydding av landområder for eksportrettet kveg og soyaproduksjon.

For å illustrere den skandaløse matkastingen var Stuart initiativtaker til en gigantisk gratislunsj på Trafalgar Square ‘Feeding the 5000‘, hvor han og samarbeidspartnere serverte londonere mat basert på ingredienser som ellers ville ha blitt kastet.

Stuarts innsats har ført til at han nå har blitt tildelt Sofieprisen 2011 for sitt arbeid. Sofieprisen er en internasjonal pris for miljø og bærekraftig opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og hans kone Siri Dannevig. Prisen er på 100 000 dollar.

I følge Østfoldforskning kaster hver nord- mann mer enn en kilo mat hver uke. På årsbasis utgjør det totalt over 300 000 tonn spiselig føde.

Bestemors handlenett er in igjen

Verdens voksende søppelberg av spiselig mat

Tristram Stuart har satt søkelys på skandalen om vestens søppelberg av spsielig mat. Foto: Martin Bowman

mILjø: SØPPEL PÅ AVVEIE l Tekst: Sigrun Farstad Gregori


KAST IKKE MATDet vil ikke koste deg noe, du vil faktisk spare penger ved å være litt mer bevisst. Ikke kjøp inn for mye mat! Spis opp maten. Frys rester og spis dem senere.

SE ETTER MILjøMERKEdE PROduKTER NåR du HANdLERKjøp produkter med miljømerker som viser at produktene er miljøvennlige/organiske. Dette gjelder også FSC-merket tømmervarer og MSC-merket fiskevarer. SPøR ALLTId ETTER ENERGI-/MILjøMERKING På ELEKTRISKE APPARATERVelg A-energimerkede produkter (hvite- varer, lyskilder og klimaanlegg merkes med opplysninger om hvor lavt energiforbruket er). VELG RIKTIG SjøMATArtene som er listet opp kommer fra bærekraftige bestander, har lavt energibruk

og klimagassutslipp i fangst/oppdrett og inneholder små mengder miljøgifter: Blåskjell, hyse, kamskjell, kongekrabbe, makrell, sei, sild og østers. Lista er ikke uttømmende. Ha WWFs sjømatsguide i lommeboka når du handler. SPIS KORTREIST NORSKPROduSERT KjøTT, FRuKT OG GRøNNSAKERSpis gjerne økologisk. Du finner også et godt utvalg av økologiske produkter på Bondens marked som arrangeres i byer over hele landet. Det fins også en del gårdsbutikker hvor du kan kjøpe økologiske produkter. Du kan også kjøpe økologiske produkter i butikken.

jO MINdRE INNPAKNING jO BEdREUnngå unødvendig innpakking. Gavepapir og bånd kan også gjenbrukes.

KjøP LOKALPROduSERTE VARERKjøp lokale sesongvarer som ikke har reist verden rundt for å nå ditt middagsbord. TA MEd EGET HANdLENETTVed å ta med et eget varenett minsker forbruket av plastposer.

dRIKK VANN FRA SPRINGEN Dersom vannet i springen er trygt å drikke, drikk dette i stedet for transportert vann. Transport av vann til/fra supermarkedet er energikrevende, og vannflaskene bidrar til vårt søppelberg. KjøP BRuKTTenk før du handler – trenger jeg dette? Kan jeg vente til loppemarkedssesongen og kjøpe brukt? RESIRKuLER! Resirkuler eller bruke på nytt. Sjekk hva og hvor du kan resirkulere i ditt nabolag.

Hva kan Du gjøre?


Det kommer stadig flere produkter i butikkhyllene. Vi kan kjøpe alt fra kjøttkaker og poteter til pizza og boller i praktiske ferdige pakker som bare kan varmes opp når vi kommer hjem. Vil du ha pannekaker til middag kan du velge om du vil kjøpe ferdigstekte pannekaker, ferdig pannekakerøre eller en pose tørr melblanding som kun skal tilsettes vann. Det er praktisk og det går fort, men er det bra for oss? Og er det bra for miljøet?

Lang reise fra jord til bordMye av maten vi spiser har vært gjennom mange ledd før den havner på bordet. Mat som er bearbeidet har sluppet ut store mengder klimagasser på veien. I følge svenske Livsmedelverket slipper en pose potetgull ut 20 ganger mer klimagasser enn en kilo rå poteter. Kjøtt er verst i matklassen når det gjelder klimautslipp, men en pose skum- godteri har faktisk like stort klima-avtrykk som en porsjon flesk.

Tilsetningsstoffer Jo enklere maten kan tilberedes på kjøkkenet, desto lenger er innholdsfortegnelsen på emballasjen. Hva tilsettes egentlig maten vår på veien fra jord til bord?

Samtidig som det kommer flere og flere prosesserte produkter på markedet har det blitt mer oppmerksomhet rundt disse kryptiske ordene i innholdsfortegnelsene. Det er et vanskelig landskap å

orientere seg i som forbruker: Bak E-stoff kodene skjuler det seg alt fra naturlig fargestoffer fra gulrot, til kjemisk fremsilte fargestoffer.

Er all mat i Norge trygg å spise?Alle tilsetningsstoffer i Norge er godkjent av myndighetene, og skal være trygge for helse og miljø. Allikevel regnes gjerne tilsetningsstoffer som ufarlige inntil det motsatte er bevist. Flere tilsetningsstoffer blir trukket tilbake etter en tid på markedet, eller reglene for maksimal mengde per produkt blir senket. Selv stoffer som finnes naturlig i planter kan påvirke helsa vår hvis vi får i oss for mye av det, sier Trine Husøy fra Folkehelseinstituttet til Dagbladet, og viser til Benzosyre som er påvist å ha innvirkning på barns vekst. Benzosyre finnes naturlig i tyttebær og brukes som konserveringsmiddel i blant annet Cola.

Hvordan kan jeg unngå tilsetningsstoffer?Når man forsker på helseeffektene av tilsetningsstoffer blir det gjerne testet på voksne. En hovedregel bør være å forsøke å begrense mengden tilsetningsstoffer til barn som vokser fordi de er mer utsatt for negative helseeffekter. I en jungel av godteri og ferdigmat kan det virke komplisert å legge gode produkter i handlekurven. Men dersom du ønsker å minske mengden du får i deg av tilsetningsstoffer er løsningen relativt enkel: Lag mest mulig mat fra bunnen så vet du hva du får i deg!

moderne matUtfordringer med

moderne mat l Tekst: Brita Brekke

Jo sterkere farge det er på godterier, desto større grunn til å holde seg unna!


Gratulerer, 320 nye er medlemmer er registrert inn i Norges Bygdekvinnelag i år. Takk for den gode verveinnsatsen!

Noen lag lyktes svært godt med ringe-aksjonen vi hadde i fjor. De fikk mange nye medlemmer på noen få kveldstimer. Og den spesielle erfaringen var at mange ble glade for å bli spurt og de som ringte fikk seg en hyggelig opplevelse.

Vi gjentar gjerne denne metoden å verve nye medlemmer eller verve tilbake tidligere medlemmer. Oppskriften var å lage ringe- grupper, med minst to personer i hvert lag og å lage ringelister med navn og telefonnummer på naboer, venninner og venninners venninner.

Bruk medlemsfordelene som står i vervebrosjyren spinning eller spinning. Jeg kan nevne at vi faktisk har fått nye medlemmer i Bygdekvinnelaget via bilselgerfirmaer, det skyldes den gode avtalen Norges Bygdekvinnelag fikk med Agrol. Tilgangen til Agricard-classic personkort er en avtal som gir medlemmer over 30 ulike rabattavtaler. Bl.a. innenfor bil, bensin, bildekk, telefoni, IT, bygge-varer og briller. Ellers er det svært viktig

å nevne Hjelpefondet og den juridiske hjelpetelefonen.

En ypperlig anledning til nyrekruttering er sammen med prosjektet, ”Bygdekvinnelaget åpner bygda”. Det oppfordrer oss til å bli rausere, åpnere og mer inkluderende, overfor tilflyttere fra inn- og utland.

Medlemspleie må ikke må undervurderes. Det er viktig å ta vare på de medlemmene vi har. Alle skal trives og føle at de har utbytte av fellesskapet Bygdekvinnelaget gir. Hvis du merker at noen mister interessen kan du sikkert gjøre noe for å vekke den igjen. Ingen må føle skyldfølelse over å utsette et gjøremål eller ved å utebli på en aktivitet eller to. De stiller opp igjen seinere hvis vi bare viser oss rause.

Ha noen eksemplarer av vervebrosjyra ”Spinning eller spinning” laglig til på kjøkkenbenken, i veska og i bilen til ei hver tid, gjør at du alltid skodd for å ”snappe” flere jenter med i fellesskapet.

Lykke til! Marie Aaslie

Morsom verving ogmedlemspleiegod

Norges Bydgekvinnelag verdsetter

vervearbeidet høyt og vet at det kan

ligge mye arbeid bak et medlem.

derfor har vi høye pengepremier

og høy kvalitet på vervegavene.

Beste lag med størst prosentvis

økning og beste lag med flest nye

medlemmer vinner 5000 kroner.

Beste verver får en reisesjekk innen-

lands til en verdi av 5000 kroner.

Se flere vervepremier på nettsiden

til Norges Bygdekvinnelag.

Se mer av vervepremieutvalget, samt

vervebrosjyrer og innmeldingslister på

nettsiden: www.bygdekvinnelaget.no,

eller kontakt

[email protected]

eller på telefon

22 05 48 20


Kom kvinnesterke fra laget og bygda! I forbindelse med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda arrangeres seminaret Med hjartet på rette staden – i nord og sør! Målet er å gi deltakerne stolthet og ”verktøy” å ta med hjem til videre innsats i laget og bygda slik at mange gode krefter i bygda blir med i prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. På seminar i Bodø og Kristiansand blir det mulig-heter til å få påfyll til videre arbeid i laget og bygda. Laget kan investere i medlemmer som ønsker å skape mer og nytt liv i laget. Seminaret er selvfølgelig åpent for både medlemmer og ikke-medlemmer så gjør det kjent for alle kvinner i bygda. Det kan jo gjøres samtidig med at du serverer havrevafler! Vær rask – her kan det bli ventelister! Vi håper deltakelse på seminaret ble satt på høstplanen i laget etter at ”første varsel” stod i Bygdekvinner nr.1. Noen av ingrediensene i programmet er fellesskap og erfaringsdeling med andre kvinner, faglige kunnskaper om aktuelle temaer som bolyst, flytting og kon-

takt med/bruk av media, inspirasjon, stolthet, glede, humor - og kanskje litt galskap? Alle vil få delta på alt, så her skal ingen gå glipp av noe! Programmet er under utarbeidelse og vil bli lagt ut på Bygdekvinnelagets nettsider og sendt til dem som melder seg på. I nord og sør Det inviteres til seminar i Bodø 17.-18.september og i Kristiansand 24.-25.september. I Bodø starter vi lørdag ca. kl. 13.00 med avslutning søndag ca. kl.14. (Dette seminaret var opprinnelig planlagt til Trondheim.) I Kristiansand er det start og avslutning ca. kl.14.00. Vi starter og avslutter seminara med lunsj. Deltakerne betaler reise og opphold som inkluderer alle måltider og overnatting. Bygdekvinnelaget står for selve seminar-kostnadene. Den enkelte må organisere reise til/fra kursstedet. Ta kontakt med Ingrid, tlf. 22 05 48 17 for å få informasjon om tilbud fra SAS og Widerøe om muligheter for rabatterte priser. Påmeldingsskjema med mer informasjon finner du på s. 36.

Som ringer i vann Mye har allerede skjedd siden starten på prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda, og mye skal skje framover. Delegatene på fylkesårsmøta har fått informasjon om prosjektet, og fylkeslederne ble enda bedre kjent med det på fylkesledersamlinga i april. Fylkesstyrene har satt prosjektet på sine års- planer, og vi vet at noen lokallag allerede har satt i gang aktiviteter for å bidra til rausere, åpnere og mer inkluderende bygder. Det skal ofte så lite til for at en utenforstående skal oppleve at aktivitetene er rause, åpne og inkluderende og gi lyst til å bli med videre. Hvordan gjøres møter og aktiviteter kjent? Hva står det i annonsen? Er det medlemsmøte eller åpent møte? Blir aktiviteten lagt til et offentlig sted eller i et privathus? Er det oppgitt et navn og telefonnummer en kan kontakte om en er ny og ukjent og gjerne vil delta? Har dere ”inviter-med-en-ukjent- kampanje” i laget? Blir alle ønska velkommen med et håndtrykk? Blir nye invitert til å sitte sammen med noen ved bordet?

bygdekvinneeventyrHva passer vel bedre en sommerdag enn å kombinere

Havreåret med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner

bygda og invitere kjente og ukjente på havrevafler?

Vafler kan stekes og nytes på torget, på lekeplassen,

på tunet, på ”gater og streder”, i stua, på kjøkkenet

eller i skog og mark. Målet med prosjektet er at

tilflyttere fra inn- og utland skal oppleve at bygdene

og folket som bor der er rause, åpne og inkluderende

- til felles glede og nytte for både fastboende og nye

innbyggere. Og til høsten drar vi sammen på seminar!

Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen

Høstens


Idéheftet ”Sareptas krukke” Lederen i lokallaget fikk i april tilsendt idéheftet om prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Heftet er tenkt som ei ”Sareptas krukke” der enkeltmedlemmer og lokal-styrer kan finne forslag til hva som kan gjøres for å få med alle, eller i alle fall mange, i bygda for å legge til rette for at nye og ”gamle” i bygda kan møtes og bli kjent. Her kan det hentes idéer til å invitere, inspirere og inkludere. Og det er fullt mulig også å fylle ”krukka” med egne idéer slik at det blir mange flotte innspill å dele med andre. Målet er at lokallaga skal få inspirasjon og ”verktøy” til å skape rausere, åpnere og mer inkluderende bygder slik det faller naturlig å gjøre det der en bor. Tanken er at det skal gjennomføres en idé- dugnad i lokallaget før en inviterer til et samarbeidsmøte. Da kan en invitere innbyggere, tilflyttere, politikere, presse og representanter fra lag og foreninger, næringslivet og handelsstanden. På dette

møtet utveksles idéer om og planlegges et felles arrangement for nye og ”gamle” i bygda. Da er det bare fantasien som setter grenser for hva som kan skje!

Hvordan kan vi gjøre noe sammen? Medlemmene i Bygdekvinnelaget skal være drivkrafta i prosjektet og få med seg ”hele” bygda for å skape en ”velkommen-hit-holdning” som gjør at tilflyttere fra inn- og utland blir tatt godt i mot slik at de vil trives i og bli boende i bygda. Til høsten blir det sendt ut et studieopplegg som setter fokus på hvordan en sammen kan bidra til at det blir slik. Målet er å inspirere deltakerne til å tenke sammen og legge planer for hvordan en kan arrangere inkluderende aktiviteter der ”gamle” og nye i bygda kan treffes og bli kjent med hverandre. Sett studieringen på høstplanen og inviter mange til å bli med. Deltakerne i studieopplegget vil bl.a. få kunnskaper om prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda

og gjennom samtaler kan en dele tanker og erfaringer om å flytte fra og til ei bygd. Ønsker alle en god og ”åpen” sommer! Grip mulighetene som byr seg til å fortelle om prosjektet og til å bli kjent med en som til da var ukjent.

Bygdekvinnelaget åpner bygda

Alle i Bygdekvinnelaget

kan være drivkrefter for å skape rausere, åpnere og mer inkluderende

bygder.

Prosjektet Bygdekvinnelaget åpner

bygda er en del av Bygdekvinnelagets

arbeidsplan for 2011 – 2012. Gjennom

prosjektet bygges det videre på det

verdifulle arbeidet som enkeltmed-

lemmer, lokallag og organisasjonen

har stått for gjennom mange års

aktivitet. Prosjektet er støtta av

Bolystmidler fra Kommunal- og

regionaldepartementet. Les mer og

last ned materiell fra

www.bygdekvinnelaget.no/

bygdekvinnelaget-apner-bygda-0


Ringsaker fikk to nye byer i fjor vår; Moelv og Brumunddal. De fire bygdekvinnelagene i Nordre Ringsaker Fagernes, Åsmarka, Ringsaker og Brøttum samarbeidet om å lage kulturcafè under feiringen i Moelv.

Planleggingen startet tidlig på vinteren. Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom lagene. Åsmarka stekte 1 000 kjøttkaker, Fagernes bakte småkaker, noen møttes og lagde blomsterdekorasjoner, mens andre laget rabarbradrikke og paier, eller hadde ansvaret for alt det praktiske. Alle lagene leverte bøttevis med blomster! Nydelige ”kuler” med markblomster pyntet teltet innvendig. Renate Fjeld fra Åsmarka stod

vakt i åpningen, da det ble servert småkaker, portvin, Irish coffee, øl og vin. Brøttum bygdeungdomslag vartet opp med sving. For å skape stemning i teltet opptrådte diverse aktører med sang og piano. Arne Løvstad tok fram fiolinen og Grethe Slotnes spilte trekkspill. Etter som regnet silte ned ønsket flere av dem som skulle opptre på utescenen å komme inn i varmen. Noe som også skapte mye liv i teltet.

Alle var enig om at dette var et meget positiv samarbeidsprosjekt. Noen kroner i kassa ble det også på de fire lagene.

Eva Nirbhi Willix

Middelalderdager

Ramnes Bygdekvinnelag i Vestfold var med på dugnad når Re Middelalderdager ble arrangert for fjerde gang. I år hadde vi også sydd oss tidsriktige middelalderdrakter som vi fikk veldig mye skryt av. Det er kommunen som arrangerer dette som en markering av slagene på Re, og i år har de faktisk også funnet det ene slagstedet, fra år 1163! Bygdekvinnelaget er ansvarlige for en bod med mat og mjød som gir barn og voksne informasjon og mulighet til å steke surdeigsbrød på bål, smake byggrøt og ikke minst mjød. Dette kan man trygt si passer inn i konseptet ”trivselsbygda” og alle vi som er med storkoser oss, det samme ser det ut til at publikum gjør!

May Britt Reistad

Byfest i Moelv

Kvelde Bygdekvinnelag driver ikke bare med mat. I en årrekke har vi hatt svømming for damer hver fredag, i samar- beid med Kvelde Sanitetsforening og Melø Sanitetsforening.

Nytt av året er at vi har startet opp med trimgruppe for damer. Vi kaller det Trim for damer etter musikk. Vi merker at vi blir glade og får mer energi av det. Det prøver vi å kanalisere til positive aktiviteter. Da det er stor aktivitet i Kveldehallen som er vår naturlige arena, så fant vi ut at vi skulle legge

dette til Hvarneshallen som er i nabobygda. Vi mener at dette er en vinn-vinn situasjon, for da har vi invitert Hvarnes Bygdekvinnelag til å komme på trimmen og ellers alle fra bygda som ønsker å bevege seg litt. Etter 4 ganger har vi nå vel 20 damer som finner veien til Hvarnes hver onsdag.

Kjersti Høydalsmo

Trimgruppe i VestfoldLIV I LAgABidrag til liv i laga blir mottatt

med glede. teksten må sendes

elektronisk og bildene må være

høyoppløste (1MB). Frist for

innsending til neste nummer

av Bygdekvinner er 10. august.

Send til sigrun.farstad.

[email protected]

Liv i laga


Heen Bygdekvinnelag er et av fem Bygde- kvinnelag i Eidsberg i Østfold og vi teller 28 medlemmer. Noen av oss har stor interesse for stedegne ord og uttrykk som er i ferd med å gå i glemmeboka. Vi ville lage ei ordliste for å bevare det som er spesielt for vår ”sørvestre del tå Essbær-bøgda.” Vår gode hjelper for å sette dette i system, ble den pensjonerte norsklærer og leder for Indre Østfold Mållag, Eldbjørg Skaug.

Møtene ga oss fascinerende ”husker du” stemning. Alle hadde historier og minner å fortelle. Og ved å bruke ordene kunne

vi nå en større leserkrets enn bare med ei tørr ordliste. Så etter to år ble dette et hefte med både kulturhistorie, språkhistorie og lokalhistorie, bare på grunn av dialekt-orda våre! Heftet er trykket i 700 eks. 500 ble ”revet vekk” før jul og er tilsalgs i bygdas 3 bok-handlere. Samt hos Heen Bygdekvinnelag v/Ann Margaret Herstad (tlf 91827015 og e-post [email protected]) Pris kr 175-+ porto. Ann-Margaret Herstad

”Essbærliv” i Østfold

Foran fra venstre: Anette Tokerud, Liv Stadshaug, Eldbjørg Skaug og Karin Kirkeby. Bak fra venstre: Thorild Hatlelid, Kari Tokerud, Else Kleven og Ann-Margaret Herstad.

DATAkUrs I BrANDVALI går kom første kurskveld i gang i data på Brandval skole for bygdekvinner. En av kursdeltakerne, som fungerer som Studieleder, fikk ansvaret for å få til et kurs i enkel bruk av PC. Som leder i laget har jeg ivret veldig om hvor viktig det er å lære seg data. I dag har nesten alle familier har en PC, da er det lurt å sette seg inn i dette fantastiske hjelpemidlet. Dette har kommet for å bli. Ingen var helt ”grønne”, men allikevel følte mange at det var vanskelig å få gjort noe på egenhånd. PCen ble ikke brukt. Jeg var til stede en liten stund mens undervisningen pågikk, og det kom tydelig frem at det var en pedagog som instruerte. Han instruerte elementært og fornuftig. Kaffen og kringla sto klar, for noen småpauser er viktig å ta. Damene koste seg og gleder seg til neste kurskveld. Rønnaug Børresen

Vellykket matskole i Kvelde

Kvelde Bygdekvinnelag er et veldig aktivt lag i Kvelde nord for Larvik.

I vinterferien samarbeidet vi med prosjektlederen for ”Sunn Matglede” i Vestfold, Renate B. Linhovd og Andrea Landsverk fra 4H, og arrangerte mat-skole for barn over to dager. 29 barn var påmeldt, flere stod på venteliste for å få blitt med. Hele sju damer fra Bygdekvinnelaget deltok, så her er det mange ildsjeler. Mottoet var sunn og god kortreist/lokal mat. Melet var gitt fra Kvelde Mølle, mølla i nærområdet vårt, og eplene fra hagen til lokallagsleder i Kvelde, Anne Næss.

Første dag ble det laget hjemmelagde hamburgere, grove hamburgerbrød, terte med blant annet eplemos som de kokte selv. Andre kursdag ble det laget havregrøt til frokost, grønnsaksuppe m/grove havre- rundstykker til lunsj, samt at det ble bakt og stekt lefser og lomper på takke. Bygde- kvinnelagets ”ekspert” Jorun Kaupang bidro med å lære bort denne kunsten.

Kjersti Høydalsmo, Foto: Andra Landsverk

Liv i laga


Torpa Bygdekvinnelag har gjennom mange år engasjert seg i arbeidet med å ta vare på tradisjonene med bruk av bygg i kostholdet. I årene fra 1998 og framover har bygdekvinnelaget laget tre ulike hefter der tradisjonsmat er nedskrevet. Dette var ikke nok. Vi opp-daget også at i den rikholdige litteraturen som er utgitt om mat er det lite som forteller om bygget som matemne. Vi vil forsøke å avhjelpe denne mangelen.

Samarbeidet med Stiftelsen Grønvold Sag og Mølle, der bygdekvinnelaget gjennom mange år har hatt ansvar for tilbudet av mat på den årlige Grønvolddagen, viste oss at det

var et stort behov for å gi ut oppskrifter og informasjon om mat av bygg. Den tradi-sjonsrike mølla i Grønvold kunne lage de produktene som trengtes til å lage denne maten.

I boken forteller vi om byggkornets historie og om hvordan dette matemnet kan tilpasses vår hverdag i 2010.

Bygdekvinnelagets medlemmer har samlet inn oppskrifter. Har prøvet ut, ”kokket” og smakt for å få gode resultater. Andre har også bidratt. Mange har møtt opp på våre ”smake- dager” der mat er blitt presentert og gamle og nye arbeidsmetoder er blitt diskutert.

Boka ble trykket i et opplag på 1000, på vårt lokale trykkeri, Land Trykkeri, Dokka. Den selges i bokhandlene på Dokka, Gjøvik og Lillehammer foruten i våre lokale dagligvarebutikker. Boka selges for kr. 200.

Kari Nordal

mat med bygg:

Tradisjon og nåtid

Pause under seminaret på Vestre Renskaug gård

Lier Bygdekvinnelag var medarrangør da Kjernehuset – inspirasjonssenter for fred, miljø og utvikling, inviterte til seminar om alternativ økonomi i fjor.

Helena Norberg-Hodge, vinner av den såkalte Alternative Nobelprisen var foredragholder og hun viste filmen The Eco- nomics of Happiness (”trivselsøkonomi”). Foredragsholderen konsentrerte seg om globaliseringens åtte farer, og ga en spennende innføring i fordelene med nyskapende lokal utvikling. Hun var opptatt av at publikum skulle påvirke

politikere til å tenke ut fra andre prinsipper enn økonomisk vekst. - Mediene melder jo om krise på krise og at jorden forfaller, og da må politikerne komme på banen og tilrettelegge for at hver enkelt av oss kan gjøre gode miljøvalg, sa Kari-Anne og Torgrim Halten, som var av de 50 frammøtte. Norberg-Hodge har jobbet med å analysere hvilken påvirkning den globale økonomien har på kultur og landbruk verden over i flere år, og er pionér innenfor ”lokal økonomi bevegelsen”. - Det er faktisk lettere å løse mange av problemene i verden enn det de fleste tror, men da må vi først se hvordan krisene og løsningene henger sammen, sa Norberg-Hodge. - Jeg tror på lokalisering i stedet for globalisering, og jeg mener at mindre enheter og større mangfold er bedre både for miljøet og verdensøkonomien, ikke minst for trivselen til arbeiderne. Store selskaper utnytter i større grad både arbeiderne, jorda og miljøet i sin grådighet etter profitt. Selv innenfor industrien er ikke større enheter alltid best. ”Small is beautiful” har en del av verdens ledere begynt å forstå etter finanskrisen, forklarte hun.

Redigert tekst (av Berit Dahl Soltvedt og Benedikte Hjellum Håkonsen)

Trivselsøkonomi satt på dagsorden i lier

Liv i laga


Vingelsgaard Gjestgiveri I majestetiske omgivelser i Vingelen nasjonalparklandsby i Nord-Østerdalen, ligger Vingelsgaard Gjesgiveri. Bygda er av Norges best bevarte bygningsmiljø og Vingelsgaard kan skilte med 500 år gamle historiske røtter. Ungfolket på gården gjør ikke skam på gårdens ærverdige historie: Et godt vedlikeholdt hovedhus, en nyrenovert låve og et flott gårdstun er en vakker ramme når vi ankommer.

Vi blir godt tatt imot. Vi blir servert nydelig lammestek (egenprodusert) og får hyggelig oppvarting av ”husfrue” Ingrid Vingelsgaard. ”Husbond” Arnstein Enget er kokk. De to har satset på å videreføre gårdens historie og har hatt mye å henge fingrende i siden de tok over gården for åtte år siden. De har utvidet gårdsferievirksomheten og har rukket å få tre flotte barn. Jobbene som lærer og organist er sagt opp. Nå er det sauer og gårdsgjester som står for familiens inntekstgrunnlag.

Vingelen ligger 40 km fra Røros og når vi er på besøk er det den årlige Rørosmart-naden (februar). På Vingelsgaard er det

god stemning, flere av gjestene er tilreisende i forbindelse med den.

Astrid og Sigmund Isaksen fra Sauherad er på Vingelsgaard for første gang, men abso-lutt ikke for siste gang, sier de entusiastisk. – Vi føler oss velkomne her. Bygningene er vakre, vertskapet er hyggelig, maten god, i tillegg er det mange trivelige gjester, så da kan man vel ikke forlange noe mer, mener paret fra Telemark. De skal hjem å anbe-fale Vingelsgaard Gjestegiveri til andre.

En annen begeistret gjest er Alf Rasmussen fra Piteå i Sverige. Han selger grillhytter på Rørosmartnaden for Lappland House. Tilfeldigheter gjorde at han havnet i Ving-elen. Han er så begeistret for stedet at han allerede har planlagt å komme tilbake til sommeren med kona og et vennepar. – Jeg er overveldet over god service, god mat og alle hyggelige mennesker, sier han. Han setter pris på at de serverer økologisk mat.

Vingelsgaards spesialitet er lam fra gården. Vertsskapet er opptatt av at maten de serverer skal være basert på egne og lokale råvarer.

Vingelsgaard gjestegiveri

Tekst: Sigrun Farstad Gregori l Landlige reisemål i Norge

Priser og mer informasjon finner du

på: http://www.vingelsgaard.no

Foto

: Est

en A

. Bo

rgo

s

Foto: Sigrun Farstad Gregori


PUnSJ i 2dl bringebærsaft

(helst hjemmelaget)

3 dl eplejuice

2 dl ingefærøl

saft av 1 sitron

evt. Gin el Madeira hvis du vil

ha i litt sterkere saker.

Slik gjør du:

PUnSJ ii2 dl ripssaft

4 dl Farris el Farris+ hvitvin

2 dl grapesoda

2 dl eplejuice

evt.vodka el.Gin

Samme fremgangsmåte som

punsj i.

godesommerdrikker

fra VestfoldDet er ikke lenger en husmorplikt å safte bær, legge vin eller gjøre nytte av all melk. Det å bruke råvarer fra naturen og selv lage noe som smaker godt er en morsom hobby. Vi har i Vestfold laget boken Godt Drikke, hvor vi kommer med tips til sommerlige drikker av frukt, bær og spennende varianter med melk. Du kan lage dine egne varianter med de smaker du liker best. Lykke til!

Rabarbra vokser raskt og overalt i hele Vestfold. Den er ferdigvokst tidlig på sommeren og gir en god forsmak på frukt og bær vi har i vente utover høsten. Vi har sikkert som barn tatt en stilk rabarbra for å dyppe den i sukker. Det er litt surt, men det er sommer. Rabarbra suppe- og grøt er sommerlige desserter for mange, men ei ung bondejente fra Vestfold ga oss andre tips. Rabarbradrikk er lett å lage og er uunnværlig på varme sommerdager. - Uten denne syrlige og friske sommerdrikken, går det trått å male husveggen eller jevne silo hjemme på gården, sier Helga Lassen Bue på Dal gård i Re.

Bland alt i høye glass, tilsett lime-/sitronbåter/sitronmelisse.

Gjerne frosne bær som isbit eller vanlig isbit rett før servering.

matkultur l Tekst: Torunn Solberg Bjørge, foto: Kathrine Kleveland


sommerdrikker

2 dl bær, friske eller frosne

2 dl vaniljesaus

Smak til med melis

Slik gjør du:

Alt blandes i hurtigmixer/blender. Pynt med bær,

sitronmelisse, evt.isbiter hvis du bruker friske bær.

Server straks.

Du kan også bruke blåbær, eventuelt.biola/ drikkeyoghurt/vaniljeis.

1 gult eple

10 store jordbær/bringebær

10-15 isterninger

Slik gjør du:

Alt kjøres i blender og serveres straks.

Erstatter du røde bær med blåbær/

bjørnebær får du er annen flott farge.

Smak da til med litt melis.

Ønsker du å gi gjester en sjelden smaksopp- levelse i sommervarmen, skal du servere hylleblomstdrikk. Hyllen blomstrer i juni, så tidlig som rabarbraen og gir god smak.

50 hylleblomster

2 kg sukker

2 l kokende vann

2 sitroner i skiver

1 lime el.bunt sitronmelisse

50 g. vinsyre

Slik gjør du:

Plukk blomstene fra treet, skyll, klipp

bort grove stilker. Kok opp vann,

bland i sukker og vinsyre, det gir hold-

barhet. Legg blomster og sitron lagvis,

hell over sukkervannet. La dette stå i

5 døgn, sil safta og hell på flasker. den

holder seg ca. 14 dager i kjøleskap,

men egner seg godt til frysing.

Punsj har vært servert langt tilbake til finere middager i Vestfold, og her kan du bruke det du liker best, med appelsiner, sitroner, bringebærsaft eller med jordbær, rognebær eller stikkelsbær.

RaBaRBRaDRIKKOppskriften fant hun i en av mammas kokebøker fra videregående skole.

1 kg rabarbra

4 l vann

250 g. sukker

1 sitron eller sitronsyre etter smak

Slik gjør du:

Bruk sprø stilker, ikke skrell. Kutt opp i 5 cm lange biter, legg bitene i en stor

kjele. Hell på vann til over rabarbraen(bruk gjerne kokende vann fra vannkok-

er). Kok dem møre til de begynner å falle fra hverandre. Sil safta gjennom et

klede, la det renne godt ned. Hell safta tilbake i kjelen og løs sukkeret opp i

den varme safta. den behøver ikke koke opp igjen hvis du skal fryse den. Hell

på passende flasker, 1 liters plastflasker passer godt.

Smoothies er friskt og godt, lag det på friske eller frosne bær sammen med yoghurt eller andre melkeprodukter. Jordbær er sommerens bær nummer en og grunnlag for mye godt.

BÆr-SlUSh

Hylleblomst-drikk

driKKedeSSert Med JOrdBÆr

matkultur


KILDESORTÉR TOM OG DRYPPTØRR

EMBALLASJE SOM HAR INNEHOLDT

FARLIGE STOFFER*

*

Thomas Stange Voksø, Felleskjøpet

Gjenvinning av en kilo plast sparer to kilo olje. Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere emballasje som har inneholdt farlige stoffer. Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar.

Les mer på www.grontpunkt.no


Eg er kvinne. Litt gamal, rett nok, men altså kvinne. Vi kjenner uttrykket: Kvinne er kvinne verst. Det skal

endrast til: Kvinne er kvinne best! Den fyrste varianten har mange følt på kroppen er eg redd. Om du lykkast i altfor stor grad, kan det bli vanskeleg å svelge for enkelte med- bygdekvinner og dei set i gang arbeidet med å finne feil på deg, jekke deg ned og spreie ordet. Slik skal det ikkje vera lenger. Vi skal øve oss på og ha som mål å heie på og spela kvarandre gode.

Eit kvinneliv famnar om så mykje, du har mange roller å fylle. Du skal vera dotter, syster, kjæreste, kone, mor, svigermor, bestemor, bygdekvinne, samfunnsaktør, arbeidstakar... Og som kvinne skal du alltid vera velukka, sjølvsagt, i alt du gjer. Det er mange kvinner som til slutt endar opp med diagnosen «dyktig» og det kan vera ein lei virus å bli kvitt. Dei fyrste symptoma er dårleg søvn, overdreven innsats på jobben, gråteanfall og sinne, stiv nakke og klump i magen. Om du trur at du må vera verdens beste mor, lik ein modell i det ytre, topp karrierekvinne, lukkeleg ektefelle og sjølvsagt kretsmester i heimelaga mat og bunadsying, då må du tenke deg om. Ingen er slik, sjølv om dei

fortel om det på Facebook. Du veit slike som skriv: Tok ein joggetur medan brøddeigen heva. Og snart skal min elskede og eg ha hyggeleg kveldskos... Blæh, det stemmer ikkje. Ho traska til postkassa medan dei frosne ferdigbollane tina. Og den elskede ligg på sofaen og ser fotball. Ikkje la deg lure av andre sine glansbilete.

Kvinner har mange omsorgsroller, men kanskje kan noko av det overlatast til andre? Alt treng ikkje å kvile på skuldrane dine. Om det ikkje er fordi du likar å ha denne byrden, då... Slik at du kan sutre litt over alt du har å gjera. Folk har det endå travlare enn før, så ingen har tid til dugnad eller verv i frivilleg arbeid. Kvifor det? Når vi har vaske- maskin, oppvaskmaskin, mikro, kjøken-maskin, dampvaskemaskin til golv og glas, støvsugar og hurtigmiksar... Anten er dei dårlege til å disponere tida si eller så meiner dei at syslar som kafebesøk, spinning (ikkje på rokk), oppdatering av Facebook, blogging, twitring, to-tre timar ved fjernsynet og veninnetreff høyrer heime i kvardagen til småbarnsforeldre. Då får dei det absolutt travelt, ja. Alt til si tid, damer.

Kvinneliv er forskjellig ut i frå kva generasjon du tilhøyrer. Mor mi levde for andre og arbeidde konstant. Eg har hatt dobbelt-arbeid med barn og jobb og var til slutt for flink. Så det slutta eg med. Å vera for flink, altså. Dotter mi er god til mykje, blant anna ordne livet sitt etter eigne ynskje. Ein gong i mellom lurer eg på om den generasjonen kanskje blir for sjølvsentrerte og opptekne med å tilfredsstille alle krav dei har. Fordi dei fortener det?

Kvinner held livet oppe. Kvinner gjev liv. Kvinner lagar liv. Kvinner er livlege og livsglade. Kvinner har livslyst og livsvilje. Kvinner står for levande og levelege bygder. Lev kvinnelivet ditt fullt og heilt. Gjer det beste av det du har. Og ikkje ha vondt samvet. Det er ikkje det livet er til for. Livet er for arbeid og kvile, latter og gråt, sorg og glede, barndom og alderdom, kvardag og fest. Når du er gamal, er det sannsynlegvis ikkje pengane du tente du vil hugse best, men opplevingane du hadde saman med andre menneske. Det er der livet ligg. I møte med andre menneske. I Bygdekvinnelaget møter du mange. Mange, ja faktisk nesten alle, eller samtlege etterkvart, vil deg vel. Kvinne er kvinne best!

Å leva med kvinner

Tekst: Kirsten Inga Kamrud l kvinneliv

trygg familie

foto

: Jar

ild/B

rake

stad

Gjennom kurs- og møteopplegget ”Trygg Familie” får du vite mer om

Vi er alle opptatt av at våre nærmeste skal ha det trygt og godt

gjensidige.no

• trygghet – hva kan du gjøre for at du og dine skal ha det trygt?

• Skadeforebyggende tiltak – hvordan unngå at det skjer skader eller ulykker i hjemmet, på arbeidsplassen eller på fritiden.

• Behovsvurdering – hva har du og dine behov for av forsikringsdekninger?

Ønsker du å bli med på et slikt opplegg, ta kontakt med ditt lokale Bygdekvinnelag om muligheten.

Kurset er fleksibelt og kan legges opp tilpasset ønsker fra ditt Bygdekvinnelag. Vi i gjensidige hjelper dere med opplegg og bidrar på kurset.


Riksteatret høsten 2011:uNdSET Etter utallige oppfordringer er Ellen Horn tilbake på scenen i den kritikerroste forestillingen UNDSET, som så langt er sett av 22 000. Året er 1945. Sigrid Undset kommer hjem fra USA. Norge er i fredsrus, men Sigrid er sliten. Hjemmet hennes er rasert. Det er den store forfatteren også. Nå ser hun tilbake. dICKIE dICK dICKENS Radioteatrets store helt ble kåret til tidenes beste hørespill av Nitimes lyttere. Nå kan du se Dickie Dick Dickens i en humoristisk teaterversjon på en scene nær deg. ”Gled dere Norge” VG (terningkast fem). FRITZ MOEN Hva var det som gjorde Fritz Moen til et perfekt offer for en av norgeshistoriens mest omtalte justismord? Riksteatret går bakenfor rettssakene og viser deg mennesket Fritz Moen, som var uønsket av alle. Til og med av sin egen mor, som satte han bort til et barnehjem.

KNuTSEN & LudVIGSEN Ta gjerne med deg et barn fra tre år og se denne fargerike barneteaterforestillingen med alle de beste Knutsen & Ludvigsen-låtene.

Vi kan også anbefale

albert Åberg: Barnebokklassikeren på ny turné

Pulverheksa og julenissen: Førjulshygge i Pulverskogen

the man at the tramstop: Hva er annerledeshet?

Les mer, se turnéplan og se videopresentasjoner på

www.riksteatret.no Velkommen!

Teatergleden kan deles med mangeSom medlem av Norsk Bygdekvinnelag får du 20% rabatt på

alle Riksteatrets forestillinger. Tar du med deg fem personer,

gir vi deg den ene billetten gratis! Riksteatret spiller på 70

kulturhus over hele landet, og er glade for at Norsk Bygde-

kvinnelag er en av våre faste samarbeidspartnere. denne

høsten skal jeg selv reise på turné igjen. Kanskje vi sees?

Ellen Horn, teatersjef

Bygdekvinnelagets Kvinnestipend 2011

Kva gjer bygder opnare, rausare og meir inkluderande?

Kr. 30.000,- ventar på unge kvinner mellom 18 og 30 år!

Søknadsfrist: 1. juli 2011.

Norges Bygdekvinnelag ynskjer å inspirere unge kvinner til å ta

tak i praktiske og/eller teoretiske oppgåver/prosjekt/metodar

som fell inn under føremålet for prosjektet Bygdekvinnelaget

opnar bygda og dokumentere og/eller formidle tiltak som gjer

bygder opnare, rausare og meir inkluderande for tilflyttarar frå

inn- og utland.

For meir informasjon: Ta kontakt med Norges Bygdekvinnelag,

tlf. 22 05 48 15 / e-post: [email protected]

www.bygdekvinnelaget.no/bygdekvinnelaget-apner-bygda-0

Aktuelt

Søknad om momskompensasjon i 2011Gjeldene for regnskapsåret 2010

Nye regler gjør at flere av Bygdekvinnelagets lokal- og fylkeslag kan søke momskompensasjon i år enn i fjor. Norges Bygdekvinne- lag oppfordrer derfor sine lokal- og fylkeslag å søke moms-kompensasjon for regnskapsåret 2010. Søknaden må være Norges Bygdekvinnelag i hende 10.juni 2011. Søknadsskjema og mer informasjon finner dere på www.bygdekvinnelaget.no. Lag som ønsker å få skjemaet tilsendt pr. post, bes ta kontakt med administrasjonen på tlf. 22 04 48 15.


LEdER anne G. Giertsen [email protected]

Hvem snakker du med når du plutselig arver?

Hva gjør du med resten av arven?Hvordan forvalter du morsarven?

Ta vare på det som har affeksjonsverdi, så hjelper vi deg å forvalte resten. Hos oss får du 3,00 % rente fra første krone på sparekontoen, og ulike former for fondssparing hvis du tenker mer langsiktig. Enten du ønsker det helt trygge eller er villig til å ta en viss risiko, kan vi hjelpe deg.

Ring 815 52 244 eller besøk oss på Landkredittbank.no

Vi hjelper deg å ta de rette valgene

Enkel å bruke. Lett å snakke med.

Foto: Bjørn H. Stuedal


Søppel AV THOMAS HyLLANd ERIKSSEN, ASHCEHOuG

All menneskelig aktivitet skaper avfall. I Norge kastes det ti ganger så mye som for femti år siden. Dette er Thomas Hylland Eriksens utgangspunkt for boken Søppel. Har du lyst å vite mer om verdens søppel-problematikk etter å ha lest hovedsaken i dette bladet, er boken et godt lesetips. Her kan du lese om både fascinerende og groteske historier, som da Themsen ble så forurenset at det ble umulig å føre debatter i Parlamentet, om livet på en søppeldynge i Venezuela, ekstrem gjenvinning i Colombia, søppelarkeologi i USA og hva som skjedde med innholdet i forfatterens fryseboks da den ble koblet fra strømnettet mens eieren var på ferie. Det er også historier og betraktninger om metaforisk søppel - forsøplede hjerner, menneskelig søppel, informasjonssøppel - og om hvordan avfall på forskjellig vis kan forvandles til ressurser: Den enes søppel, den andres skatt.

”Thomas Hylland Eriksen skriver poengtert, kjapt, begeistret, intelligent og viltvoksende. (...) ’Søppel’ er samtidsrelevant, assosiativ essayistikk på sitt mest fruktbare ...”, skrev Stian Bromark i Dagsavisen i sin omtale av boken.

Sigrun Farstad Gregori

Separator AV ENEL MELBERG, SAMLAGET

Separator er tittelen på romanen og selvbiografien til Enel Melberg i boka kalt for Epp.

Tittelen er hentet fra det første svenske ordet hun lærte seg av en bonde som helte melk i en separator. Ordet som gav henne forståelse av at det fantes flere språk. Hun flyktet som ettåring med familien sin fra Estland til Sverige i 1944. Hun vokser opp i Sverige med familien sin, men flytter senere til Norge.

– Når jeg er utenlands og folk spør hvor jeg kommer fra svarer jeg Norge. I Norge er jeg svensk, i Sverige er jeg ester og i Estland Sverige-ester. Det svenske språket er ”stemoren” min. Det er som et skinn jeg bærer med meg overalt, skriver hun.

En alvorlig bok som inneholder mye humor. En bok som kan anbefales, også for en lesering/studiering.

Marie Aaslie

Brev AV BOdIL CAPPELEN OG OLAV H HAuGE, SAMLAGET

I 1970 skrev billedkunstneren Bodil Cappelen (da Strømsted) et brev til dikteren Olav H Hauge etter å ha lest en av bøkene hans. I fire år skriver de til hverandre jevnlig uten å møtes, men i 1975 skiller Cappelen seg fra sin mann og flytter til Hauge på fruktgården hans i Ulvik. De to levde sammen frem til Hauges død i 1994. Brev er en samling av korrespondansen mellom de to der vi får innblikk i samtidsaktuelle saker fra Cappelens billedvev og Hauges oversettelser og egen diktning til kvinnefrigjøring, EEC-debatt, frukthøsting, astrologi og samtidslitteratur.

En interessesant og fengende bok som anbefales.

Brita Brekke

Boktipset!


I Norge er vi vant med rimelige og gode posttjenester uansett hvor vi bor. Dette kan endre seg. Regjeringen må i nær fremtid ta stilling til om Norge skal implementere EUs tredje postdirektiv eller benytte reser-vasjonsretten som ligger i EØS-avtalen. Norges Bygdekvinnelag frykter konsekvensene for Bygde-Norge og har skrevet brev til landets ordfører og oppfordret dem til engasjement i denne viktige saken.

EUs tredje postdirektiv, vedtatt i EU 2008, medfører full liberalisering av all brevpost. I dag har Posten Norge enerett på å formidle brevpost under 50 gram. Og enhetsportoen sikrer lik pris i hele landet. Kjernen i liberaliseringen går ut på at brev må prises ut fra faktiske kostnader. Dermed blir brev fra Kirkenes til Voss mange ganger dyrere enn brev fra Oslo til Lillestrøm.

Kritikerne er klar i sin tale: Liberalisering av postmarkedet vil ramme folk i distriktenespesielt hardt. Jo mindre sentralt du bor, desto mer kommer du til å betale for post-tjenestene og i tillegg få dårligere service og kvalitet.

Scenarioet som kritikerne ser for seg er at konkurranse fra utenlandske selskaper som vil ”skumme fløten” i Oslo-området, betyr at Posten må bruke store ressurser for å ta opp konkurransen. Posten må dermed ned- prioritere resten av landet. Alternativet til ulike portokostnader er at staten dekker mellomlegget over statsbudsjettet og regn- ingen sendes skattebetalerne. Noe kritikerne heller ikke har sansen for. ”Det er uklokt å bytte ut et nærmest selvfinansiert system og erstatte det med statlige subsidier. Statens penger bør heller brukes på andre gode formål,” sier Odd Christian Øverland, forbundsleder i Postkom, postansattes fagforbund.

Gode nyheter for Bygdekvinnelaget er at Arbeiderpartiets landsmøte 2011 vedtok å stemme nei til implementering av post-direktivet.

”Vi ser på en ytterligere liberalisering av posttjenestene som en trussel. Mange lokalsamfunn risikerer at arbeidsplasser både i Posten og i næringer som yter tjenester til Posten blir borte, noe som igjen kan under-

grave annen tjenesteyting. I distriktene er flere kvinner enn menn ansatt i Posten. For Bygdekvinnelaget er kvinnearbeidsplasser svært viktig, og vi håper landets ordførere er enige med oss i at arbeidsplasser i distriktene er viktige, også i et likestillingsperspektiv. Mange steder der butikken, barnehagen, skolen, biblioteket og busstilbudet allerede er sårbare, og dyrere posttjenester kan gå ut over slike institusjoners økonomi,” skrev leder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine Kleveland, i brevet som ble sendt alle landets ordførere i mars 2011.

Les mer: http://www.bygdekvinnelaget.no/posttjen-ester-i-distrikts-norge-i-fare

Arbeidsutvalget i Norges Bygdekvinnelag klare med postutsendelsen til landets ordførere om postdirektivet. F.v Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Siss Ågedal.

Bygdekvinnelaget er aktiv i samfunnsdebatten

Bygdekvinnelaget er en aktør som fokuserer på kvinne- og forbrukerpers- pektiv i samfunnsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. For å ivareta medlemmenes interesser har Bygde-kvinnelaget markert seg i flere viktige saker det siste halvåret: Lokalsykehus-debatten, postdirektivet, jordbruks-oppgjøret og skolemat. Det har vært pressedekning på alle felt. Styreleder Kathrine Kleveland er gjesteskribent i Nationen, og hun har også deltatt i en fjernsynsdebatt på NRK om norsk kosthold. Her er en kort presentasjon av vårens ”kampsaker”. Du kan lese mer utfyllende artikler om de ulike teamene på www.bygdekvinnelaget.no.

Posttjenester i Distrikts-Norge i fare

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori

Kommunevalg 2011Bygdekvinnelaget oppfordrer sine

medlemmer til å spørre lokalpolitikerne

om hvilke planer de har for å ta godt

imot nye som kommer til bygda/kom-

munen! Og - bruk stemmeretten din!


En gjennomgang av de fire helseregionene i landet viser at saken om lokalsykehusene er meget kompleks. Mange mener at omstruktureringen av blant annet føde- og akut-

tilbudene som helseforetakene har planer om, truer eksistensen til flere lokalsykehus. Det er opprettet aksjonsgrupper som kjemper for å bevare lokalsykehus, føde- og akuttavdelinger ved sykehusene i Narvik, Namsos, Levanger, Kongsberg, Lærdal, Notodden, Volda, Nordfjordeid, Molde og Kristiansund. Årsaken til endringsforslagene for fødetilbudene ligger i Helsedi-rektoratets rapport Et trygt fødetilbud, som viser at det er mer utrygt å føde på fødestuer med gynekolog og på små fødeavdelinger enn på større fødeavdelinger og rene jordmorstyrte fødestuer. Medisinsk utvikling og et synkende antall fødsler, gir for lite trening ved små institusjoner, mener helseforetakene, samt at gynekologer er mangelvare.

Både Norsk gynekologisk forening og Jordmorforeningen går inn for sentralisering av fødetilbudet. Men fagfolkenes holdning gjør ikke inntrykk på Folkebevegelsen for lokalsykehusene. Akuttilbudene ved små sykehus er et annet tema som blir debattert i Helse-Norge. På dette området er det ikke enighet mellom hverken helseforetak, fagfolk eller politikere. Helsedepartementet vil at lokalsykehusene skal rette seg mer inn mot kroniske lidelser og eldre pasienter, og at man derfor kan sentralisere akuttfunksjonene. Mens legeforeningen mener at løsningen er å lage en gjennomar-beidet nasjonal sykehusplan med minimumskrav til innholdet i lokalsykehus og hvor de skal ligge. Legeforeningen mener sykehusene må ha bred kompetanse for å kunne ta imot pasienter på en for-svarlig måte, og mener det vil være vanskelig å opprettholde et godt akuttilbud ved lokalsykehus som allerede har rekrutteringsvansker. Mads Gilbert, Klinikkoverlege/professor ved Universitetssykehuset Nord-Norge, er svært kritisk til de nye planene til helseforetakene:

”Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert be-handling av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjerte-kirurgi og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus. Imidlertid er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbe-handling og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.” Denne type argumenter ønsker Bydekvinnelaget skal komme fram i debatten på vegne av sine medlemmer.

Les mer:www.bygdekvinnelaget.no/helse-norges-mareritt-striden-om-lokalsykehusene

Striden om lokalsykehuseneFlere medlemmer i Norges Bygdekvinnelag bekymrer

seg for lokal-sykehusenes fremtid. Bygdekvinnelaget

har videreformidlet følgende til sentrale politikere.

”Norges Bygdekvinnelag mener vi må kunne bo trygt

i hele landet. Vi må ha en trygghet gjennom hele livet

fra fødsel til alderdom. det betyr at vi må beholde

fødselstilbud og behandlingstilbud i akuttsituasjoner

der folk bor. dette kan redde liv. det skal ikke være et

risikoprosjekt å bosette seg i Bygde-Norge.”

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør


Vil kjempe for skolemat

Norges Bygdekvinnelag fremmet flere forslag til Norges Bondelag om saker som burde bli tatt med under årets jord-bruksforhandlinger:

Bygdekvinnelaget krevde gjeninnføring av beredskapslager for korn, med kapasitet for korn, såkorn og fôr til ett år, og at Regjeringen følger forpliktelsene fra Soria Moria om å ta jordvern og vern av kulturlandskap på alvor.

Bygdekvinnelaget ønsker mer forskning om GMO (genmani- pulerte organismer), da ingen vet nok om konsekvensene av GMO for mennesker, dyr og for naturen. Bygdekvinnelaget mener at Norge bør kunne bli et foregangsland på kunnskap om GMO. Forskningsinstitusjoner bør styrkes gjennom bevilgninger til forskning på konsekvenser av GMO.

Enbrukerpensjon og tobrukerpensjon er gode tiltak for å stimulere til tidligere generasjonsskifte i landbruket. Par med større aldersforskjell enn fem år kan vanskelig benytte seg av

denne ordningen. Bygdekvinnelaget ønsker at det gjennom en fleksibel alderspensjon gjøres enklere å foreta generas-jonsskifte for par der aldersforskjellen er fem år eller mer.

Bygdekvinnelaget har opprettet en telefontjeneste med juridisk førstehjelp for bygdekvinner og jordbrukere, bl.a. innenfor temaene eierskap, ulykker, sykdom og samliv. Dette er et viktig lavterskeltilbud, og det arbeides med å utvide tilbudet til å kunne omfatte alle kvinner i primærnæringene. For å finansiere tiltaket ber Bygdekvinnelaget om at det blir satt av 200 000 kroner over jordbruksoppgjøret til oppbygging, markedsføring og drift av den juridiske hjelpetelefonen.

På grunn av tollreguleringer er det ikke lønnsomt for butikkene å ta inn norske epler etter 1. desember. Bygdekvinnelaget ønsker at forbrukerne får mulighet til å kjøpe norske epler til jul. Som forbrukerorganisasjon ønsker Bygdekvinnelaget at tollreguleringene utvides til 1. januar.

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011

Norge er et av verdens rikeste land, men er ett av svært få land som ikke tilbyr et skolemåltid. Forskning viser at skolemat har stor helsebringende effekt over tid, samt har en målbar effekt på læring. Det er en lunken holdning til å innføre skolemat blant norske politikere. Dette ønsker Norges Bygdekvinnelag å gjøre noe med. Styreleder Kathrine Kleveland sitter derfor nå i styret for Skolematens venner.

I den politiske debatten blir skolematen satt opp mot andre behov i skolen. Er det viktigere å ha skolemat enn å bruke ressurser til høyere lærerdekning per elev? er et av spørsmålene.

- Dette blir en umulig problemstilling, sier Kathrine Kleveland, som mener at penger til å finansiere en skolematordning bør tas fra helsebudsjettet og ikke fra skolebudsjettet, da tiltaket bør sees i lys av å forebygge helse.

Kostholdet for ungdomsskoleelever i ungdomsskolen er ikke til-fredsstillende. Inntaket av sukker blant skoleungdom er for høyt samtidig som inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og fisk er for lavt. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjek-

ter rundt skolemat konkluderer med at barna orker mer, lærer mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i skoletiden.

Les mer om skolemat og Bygdekvinnelagets engasjement på nettsiden: http://www.bygdekvinnelaget.no/norges-bygdekvinnelag-vil-kjempe-for-skolemat

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori


60-årsjubileumBolsøya Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal feiret

sitt 60-årsjubileum 15. mars og hedret lagets to eldste

medlemmer med blomster. Takk til Sigrid Bolsø og

Eldbjørg Lillevik for innsatsen gjennom henholdsvis 50

og 40 år.

ASTRId BOLSØ, LEdER I BOLSØyA ByGdEKVINNELAG

60-årsjubileumFjellbygda Bygdekvinnelag ble 60 år i 2010. dagen ble

feiret med tur til Sandnes Kulturhus, hvor vi så forestillingen

“Nærvær”, satt opp av elever ved Vågen videregående skole.

Alt overskuddet fra forestillingen ble gitt til Byprestens arbeid.

Anna Hetland og Marie Hov har vært med helt fra starten, de

var med å startet laget. Til jul fikk de overrakt en blomst hver

som takk for 60 års medlemskap i Fjellbygda Bygdekvinnelag.

BJØRG SELdAL, FJELLByGdA ByGdEKVINNELAG

5-årsfeiring

Onsdag i sist veke var det stor jubileumsfest på Ropeidhalvøya.

Bygdekvinnelaget fylte 5 år og hadde invitert alle damene på

Ropeidhalvøya til fest. Kleskoden var svart og/eller raudt og i

underkant av 50 forventningsfulle damer møtte til fest.

Festborda var pynta etter årstidene, gjestene skulle sitja ved

det bordet som representerte den månaden dei sjølv fylde

året. For sjølv om det

var bygdekvinnelaget

som vart feira, nytta

også komiteen mog-

legheita til å feire alle

damene på halvøya litt

ekstra denne kvelden.

Nokon av lagets eigne

medlemmer hadde stelt

til eit flott måltid mat

med påfølgande kaffi

og kake. Bursdagskaka

var eit marsipankaketog

som drog med seg vog-

ner som også var pynta

etter årstidene.

Nyvalt leiar av Roga-

land Bygdekvinnelag,

Liv Hatlevik Svendsen

frå Skjold, kom med

godord og blomar til

5-års jubilanten.

Dette er siden for lokallag som

markerer jubileum. Send en kort tekst og bilder (høyoppløste 1 MB) til [email protected]

50-årsjubileum

Gossen Bygdekvinnelag feiret i fjor 50-årsjubileum

med en fest på Aukra hotell.

32 festkledde personer benka seg rund et fint pynta

“kongebord” til middag. Inviterte gjester var leder av

Norges Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal Solveig Linge

Stakkestad og ordføreren i Aukra kommune Bernhard Riks-

fjord. det ble mye god mat, prolog, sang og hilsener med

blomsteroverrekking og gaver. Gossen Bygdekvinnelag har

20 medlemmer i dag. det har vært mye aktivitet i laget, og

laget mottok Aukra kommune sin kulturpris for sin innsats i

lokalsamfunnet for noen år siden.

Vi gratulerer!

I denne spalten ønsker vi at du som kvinne skal få mer fokus på situasjoner som kan oppstå i livet ditt, særlig i forbindelse ved samlivsbrudd og dødsfall.

Vi opplever at mange kvinner velger å ha felles konto med sin partner. Det kan i mange til-feller være praktisk, men vårt råd er at du i tillegg bør ha egen konto, kort og nettbank.

Har du tenkt gjennom konsekven-sene dersom noe uforutsett skjer?Ved felles økonomi og konti, er det ofte mannen som eier kontoen, og kvinnen som er disponent. For eksempel kan det medføre

problemer dersom eier av konto faller fra, eller ved samlivsbrudd. Ved melding om dødsfall vil kontoen automatisk bli sperret, nettbanken vil bli avsluttet og alle avtaler/faste trekk stoppes. Kontoen vil ikke kunne disponeres av gjenlevende ektefelle før det foreligger skifte/uskifteattest. Gjenværende ektefelle kan sende inn faktura til banken, som da vil trekke utgifter til nødvendigheter som for eksempel strøm, husleie og begravelse fra konto. Selv om du har ditt eget kort til- knyttet felles konto, vil ikke dette kunne brukes verken i minibank eller ved varekjøp. Kontoen vil være sperret. Ved samlivsbrudd har vi sett eksempler på at den ene parten har

tømt kontoen. Kunden som eide kontoen ringte fortvilet inn til banken, men det er lite banken kan gjøre når man selv har valgt å la en annen disponere kontoen. Dette er et utfall som mange ikke er klar over, og kunne vært unngått ved at man har hver sin konto. Kontoene dere har kan også avtalefestes i en samboerkontrakt slik at det er bestemt hva som skal skje ved brudd.

Er du godt nok sikret dersom din partner faller fra? Når det gjelder lån er ofte mannen hoved-låntaker og kvinnen medlåntaker. Mannen har i mange tilfeller høyest inntekt, og det er derfor viktig å sikre seg økonomisk om noe uventet skulle skje. For eksempel med en livsforsikring. Vel så viktig er det å tenke på konsekvensene ved uførhet hvis inntekten reduseres. Det kan bli dramatisk dersom man må flytte fra hus og hjem fordi man ikke klarer å betjene gjelden. Som samboere har man i dag ikke like rettigheter som ektefeller. Viktigheten med å tegne livsforsikring er derfor minst like stor.

Vet du hvor mye du har å rutte med den dagen du går av med pensjon? De fleste gjør ikke det. Jo tidligere du starter å spare til pensjon, jo bedre. Mange kvinner har færre opptjente pensjonspoeng, fordi de har vært hjemme med barn og/eller har hatt deltidsarbeid. En god måte å spare til pensjon på, er å sette av penger månedlig i et aksjefond.

Hvor bevisst er du de valgene du tar? Vi håper nå at du er enda mer bevisst etter å ha lest dette. Vi kvinner må selv bli flinkere til å ta ansvar og initiativ i hver-dagen. Selv om det høres uromantisk ut, husk at beslutninger og avtaler tas i gode dager.

Maj-Britt Kelle og Elisabeth Aune Sundt Kunderådgivere i Landkreditt Bank AS


Bevisstgjøring planlegging

og

kvinner og økonomi

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tidAlle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell,

ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygdekvinnelag,

tlf. 22 05 48 15 (sentralbord), for å få kontakt med rådgiver Tove M Bolstad som kan gi hjelp om hvordan en bør gå

videre med saken.

§


Spar fra 10-40%. Utvalget vil variere fra butikk til butikk.

Se etter symbolet og miks tre produkter blant kjøtt, sjømat, pølser, hvitt kjøtt og mye mer.

Se etter symbolet og miks tre produkter blant kjøtt, sjømat,


Velkommen til Inspirasjonsseminar! Med hjartet på rette staden – i nord og sør Bodø – 17. - 18. september 2011Kristiansand – 24. – 25. september 2011

Påmeldingsfrist: 1. august. Påmeldingen er bindende f.o.m. 2 uker før seminaret starter. Ved avbestilling av plass etter den tid må hele avgiften betales.

Navn

Adresse

Telefon (dagtid)

Evt. e-post

Hvis medlem:

Lokallag Fylke

Vil delta i (Sett kryss ved ønsket) Bodø 17.-18.sept. Kristiansand 24.-25.sept.

Pris for full konferanse i dobb.rom *): Kr. 1750.-

Enkeltrom skaffes så langt det er kapasitet

mot tillegg i pris.

Ønsker enkeltrom (sett kryss) Kr 250.- pr døgn Kr 370.- pr døgn

Ønsker tilslutn.natt (før/etter)

Pris pr. pers. pr. natt

Skriv dato(er) for tilsl.døgn.

d.rom: Kr. 600.-

E.rom: Kr. 900.-

dato(er):

d.rom: Kr. 500.-

E.rom: Kr. 700.-

dato(er):

Ønsker dagpakke(r) - m/lunsj, u/middag

(lørdag kveld), u/overnatting. Kr 450.- pr dag

Antall:

dato hvis 1:

Antall:

dato hvis 1:

Ønsker 3-retters middag (lørdag) – i tillegg til

dagpk(r)

Pris: Kr. 385.- Pris: Kr. 325.-

*) Ønsker å dele rom med:

* Skjemaet finnes også på www.bygdekvinnelaget.no under menypunktet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Last ned skjemaet på maskinen din, fyll ut og send som vedlegg til en e-post til [email protected] * Hele siden kan også sendes i post til Norges Bygdekvinnelag, Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten Seminar høst 2011. * Bekreftelse av påmelding og faktura blir sendt ut fram til 30. juni (ved påmelding før 25. juni) og fra 1. august (ved påmelding etter 25.juni.)

Inspirasjonsseminar


Navn:

Gateadresse: Postnr.: Poststed:

Telefon: E-post:

BESTILLING AV VARER (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid)

Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: [email protected]

Veske i frisk farge Kr. 120,- Leppepomade (20 stk) Kr. 25,-

Bagasjebrikke m/logo Kr. 20,- Pakke m/ 2 linhåndkler Kr. 195,-

Handlenett m/logo Kr. 50,-

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,-

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,-

Nyheter!

Tilbud

NBK-nål

Svart/platina

stor Kr. 175,-

Farger liten

Kr. 150,-

Svart/ platina

liten Kr. 150,-

Sekk m/ logo Kr. 299,-

Reisesett Kr. 130,- Minnepenn 4GB Kr. 225,-Skrivemappe m/ logo Kr. 195,-

Bordflagg m/logo

m stang

Kr. 350,-

ButikkenFor flere produkter og gratismateriell, se www.bygdekvinnelaget.no


LEdER anne G. Giertsen [email protected]

Bli abonnent i dag!Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspire-rende boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang.

Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon. Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41eller e-post: [email protected] å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.

Foto

: Hel

ge E

ek

l ivsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv

Spesialtilbud

for medlemmer

av NBK!

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement påLev Landlig til kun kr 259,– Du sparer hele kr 130,- i forhold til fullpris (kr 389,-)

7utgaver

i året!

ett år - 7 utg.for kun kr.259,-


Styreleder

Kathrine Kleveland Bergan

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand

Tlf 33 05 00 58 / 92 82 51 62


nestleder

Siri Bruem

Bruem, 7711 Steinkjer

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376


Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag,

Møre og Romsdal

leder Organisasjonsutvalg

Siss Ågedal

Bue, 4534 Marnardal

Tlf. 38 18 98 00 / 915 52 970


Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og

Telemark

leder Kvinnepolitisk utvalg

Kirsten Inga Kamrud

Kamrud, 2918 ulnes

Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951


Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold

leder Mat og miljøutvalg

Solveig Linge Stakkestad

6210 Valldal

tlf. 70 25 75 97/958 56 643

e-post: [email protected]

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark

Jorunn Karine Olsen

Ervik, 9402 Harstad

Tlf.: 913 36 934


Sone: Nordland, Troms og Finnmark

leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg

Margunn Nedrebø

4330 Ålgård

Tlf. 97 75 46 64


Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og

Hordaland

1. varamedlem

Hanne Strøm

Kirkeveien 4

3474 Åros

Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120


representant for norges

Bygdeungdomslag

Sondre Stubrud

2623 Øyer

Tlf.416 53 240


representant for norges Bondelag

Synne Vahl Rogn

Brekke Gård - Åby

3990 Stathelle

Tlf. 90 87 46 24


HVEM ER HVEM I STyRET:

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaetKVINNelIV. Tidsfrist: 10. august.

kontaktopplysninger

Burot – en vekst til besvær

Inviter naboer, bygda, kommunen til felles dugnad i juni. Kontakt Norges Astma- og allergiforbund, tlf. 23353535, www.naaf.no

"Velsignelse til å gjøre en forskjell"Må Gud velsigne deg med uro for lettvinte svar,

halve sannheter og overfladiske relasjoner, så du kan leve med et rent hjerte.

Må Gud velsigne deg med vrede over urettferdighet, undertrykkelse og utnyttelse av mennesker, så du kan arbeide for rettferd, likhet og fred.

Må Gud velsigne deg med tårer for dem som lider av hungersnød, utstøtelse og krig,

så du kan rekke ut din hånd for å trøste dem og vende deres smerte til glede.

Og må Gud velsigne deg med nok dårskap til å tro at du er med på å gjøre en forskjell i verden

så du kan gjøre det som andre mener er umulig.

Fra ”Gud i din nåde omskap verden”.

Ukjent forfatter, sendt til Kirkenes Verdensråd fra Indonesia etter tsunamien.

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Documents

Bygdekvinner 02-11