Bymisjon nr. 1 2013

www.bymisjon.no

Nr1–

201

3

Tuva LivsdaTTer syverTseN:

viL være Tøff og sårbarboLighjeLpeN:

Nå lever ola midt i drømmensTor givergLede:

engasjement gjør en forskjell

SEND SMS

40 KRONER

Gi 1 MIDDAG HVER MÅNED

MIDDAGTIL 2490

2 BYMISJON 1 - 2013

engasjement gjør en forskjell s 3–9 | drømmen om egen bolig s 10–15

stjerne med sosial samvittighet s 16-19 | engler i operaen s 20–23

stort rom for ulik tro s 24–25 | Trygve (87) imponerte støre s 26

håpets engler

INNHOLD

Alt som er knust eller ødelagt kan settes sammen og bli noe vakkert! På Lønn som Fortjent, Bymisjonens arbeidstiltak for personer i aktiv rus, lager fire kvinner glassengler av håndskåret, knust glass. Englene representerer håpet. Trenger du en unik gave til noen du er bryr deg om? Les om jentene som produserer glassenglene på side 22 i dette bladet.

Tom for ideer til firmagaver? Bestill glassengler på www.bymisjon.no/engler.

3BYMISJON 1 - 2013

Lede

r

Informasjonsblad for Stiftelsen

Kirkens Bymisjon Oslo Tollbugata 3,

0152 OsloTelefon 22 36 55 00

e-post:[email protected]

hjemmeside:www.bymisjon.no

i redaksjonen:Atle Thingnes Briseid (redaktør)

[email protected]

Per Frogner (ansvarlig red.)[email protected]

Kristian Badendyck [email protected]

Torstein [email protected]

Lay-out:Torstein Ihle

[email protected]

forsidefoto:Kristian Badendyck Fjeldstad

Trykk:Prinfo Unique

opplag: 25 200

iK-kontrollert innsam lings konto:

7011 05 18593

MILJØMERKET

241 Trykksak 709

engasjementEngasjement er bra for helsa! Det beskytter mot depresjoner. Det bedrer arbeidsmiljøet. Ja, engasjement på jobben lønner seg – for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Disse forskningsresultatene skapte overskrifter i fjor høst. De bekrefter vel noe vi alle vet.

Men de sier også noe mer, som er interes-sant. Engasjementet henger sammen med grad av selvbestemmelse og sosial støtte – og at det forventes mye av en.

Det gjelder ikke bare på jobben. I Bymisjo-nen sier vi at vi ønsker oss et samfunn der vi blir møtt med respekt for hvem vi er og forventning til hva vi kan. Det er en sam-menheng mellom det at noen tror på oss og at vi får tro på seg selv. Den som blir møtt med lave forventninger, får gjerne også lave forventinger til seg selv. Den som ikke er-farer å bli møtt med respekt, kan fort miste selvrespekten også. Negative sirkler.

Hvordan snur vi dem? Det er nøkkelen ikke bare til trivsel på arbeidsplassen, men til et godt liv og et godt samfunn. Første steget er rett og slett å vise – og bli vist – positiv interesse. Det er engasjementets kjerne. Hva er din drivkraft? Hva er din lyst? Hvor lig-ger dine evner? Få se – vis meg hva du kan!

Frykten for å bli sett på som selvhevdende eller brautende har satt bremser på manges positive utforskertrang og selvtillit. Jante-loven har aldri ført til noe godt. Og den er ikke sjelden ikledd fromme klær.

La oss bryte den loven med liv og lyst. La oss gjøre hva vi kan for å utløse og nære det gode engasjementet hos oss selv og hveran-dre. I Kirkens Bymisjon har vi noen meto-der og arenaer for dette: Frivillig arbeid.

Gode samtaler der vi heier hverandre fram. Synlige tegn på tro og håp i strevsomme hverdager. Omsorg, behandling, og kamp for rettigheter.

Engasjementet bedrer ikke bare helse og arbeidsmiljøet. Det viser også veien til en bedre by å bo i.

STUrLA STåLSETTgeneralsekretær

4 BYMISJON 1 - 2013

Madcon engasjerte seg på flere måter: inntektene fra salget av låta «Sire som det er» gikk direkte til Kirkens Bymisjons arbeid i rus– og gatemiljøet,

musikkvideoen ble gitt til bruk i organisasjonens julekam-panje, duoen holdt konsert for gjestene ved en av Bymisjo-nens kafeer og ikke minst; de fortalte åpent i flere medier om oppveksten med en alvorlig psykiske syk mor og en rusavhengig storebror.

– Det var noe av det mest givende vi har gjort på mange år. Jeg turte å utlevere meg selv for å gjøre noe godt. Det finnes jo ikke noe bedre enn det, sier Wolde-Mariam.

eNgasjemeNT

SEND SMS

40 KRONER


MIDDAGTIL 2490

– Noe av det Mest giveNde vi har gjortMadcon engasjerte seg for Kirkens Bymisjon og fortalte åpent om nære familiemedlemmer med rusavhengighet og psykiske problemer. - Jeg følte det som å være en del av noe, som en av flere som turte å vise sin sårbarhet, sier Yosef Wolde-Mariam.

“– Jeg har alltid forsøkt å tenke så lite som mulig på det som er smertefullt. Gjennom denne kampanjen ble det umulig å prøve å rømme...

– Hva lærte du gjennom engasjementet?– Det er ofte slik at mennesker som har opplevd vanskelig-heter i livet prøver å overdøve det, enten gjennom rus eller ved å vike unna. Jeg er selv en av disse. Jeg har alltid forsøkt å tenke så lite som mulig på det som er smertefullt. Gjen-nom denne kampanjen ble det umulig å prøve å rømme. Jeg forstod at det er sunt å ta kontakt med seg selv og bearbeide det vanskelige. Men det sved. Jeg gråt flere ganger, både da vi sto på scenen på kafeen Møtestedet og i forbindelse med intervjuer, sier Yosef.

Madcon frontet budskapet om å glede noen som gruer seg til jul, og svært mange lot seg engasjere på sosiale medier. 43.500 sendte en sms for å gi to middager til vanskeligstilte.

– Hva synes du om engasjementet folk viste?– Det er utrolig rørende. Det viser at folk tar til seg et så genuint budskap, sier han.

– Hvorfor tror du folk ble engasjert?– Det finnes ikke en mer naken menneskelighet enn det man opplever på Kirkens Bymisjons tiltak. Samtidig er penger er en nødvendighet. Kombinasjonen av disse kan folk fort ta på feil måte. Men vi ga mye av oss selv, og men-neskene i Kirkens Bymisjon gir alltid av seg selv. Jeg tror folk forstod at pengene går til et arbeid som er bra, sier han.

5BYMISJON 1 - 2013

– Har engasjementet endret deg på noen måte?– Jeg har som sagt alltid vært flink til å rømme fra det vanskelige. Etter at jeg valgte å stå «face to face» med det, er det blitt lettere å prate om det som er vanskelig. Man trenger ikke lukke alle dører bak seg for å kunne gå videre. Det er noe jeg vil bruke i min hverdag, sier han.

– Var du komfortabel med å være en slags frontfigur?– Jeg følte meg ikke som en frontfigur. Jeg følte det mer som å være en del av noe, som en av flere som turte å vise sin sårbarhet.

– Har du lært noe om det å engasjere seg?– Jeg har forstått at det er mulig å utgjøre en forskjell. En revolusjon starter jo ofte med én mann. Det er kanskje umulig for enkeltpersoner å forhindre krig og nød, men det er mulig å gjøre mye. Jeg har alltid visst i mitt eget hode at jeg er en bra mann. Når jeg nå har vært med på å gi en hjelpende hånd, er det på en måte

blitt konkretisert. Jeg ser betydningen av det jeg gjør, sier han.

– Hvordan er ditt inntrykk av kirkens Bymisjons arbeid?– Jeg har alltid visst at Kirkens Bymisjon står for mye godt, men har aldri fått et ordentlig innblikk i arbeidet. Da jeg fikk det, og så hvordan Bymisjonens folk gir av selv og bruker hverdagen sin for å bedre livet til mennesker som har det vanskelig, økte respekten enda mer.

Tekst: Atle Thingnes Briseid foto: Torstein Ihle

– Jeg følte meg ikke som en frontfigur. Jeg følte det mer som å være en del av noe,

som en av flere som turte å vise sin sår-barhet, sier Yosef Wolde-Mariam, som

sammen med tshawe Baqwa frontet kirkens Bymisjons kampanje «gled

en som gruer seg til jul».

Titusenvis av unge og gamle engasjerte seg og ga middager til noen som gruet seg til jul

i løpet av noen hektiske førjulsuker ble budskapet om å sende en SMS for å gi to middager til personer i rus- og gatemiljøet delt 20.000 ganger og likt 45.000 ganger av

støttespillere på Facebook.

Totalt sendte folk inn over 40.000 SMS’er. Det er dobbelt så mange som året før og utgjør over 3.200.000 kroner. I tillegg valgte 3.500 personer å melde seg på ordningen om å gi en middag i måneden. Givergleden i andre kanaler var også overveldende.

Føler seg mindre ensom. Bidraget er svært kjærkom-ment. Catherine, som er fast gjest ved en av våre kafeer i Oslo, sier det slik: – Dette er den eneste lille tråden jeg har igjen til samfun-net. Det er godt å komme hit, selv om det bare er for å

kjøpe brød og kaffe. Jeg kjenner det helt ut i fingertuppene! Det er en egen ro og varme her i kafeen, jeg får en god trygghet av å være her.

Det er et tegn på at veien fra folks engasjement til kon-kret hjelp og omsorg er kort.

Begrensede Budsjetter, Ideelle organisasjoner som Kirkens Bymisjon har begrensede budsjetter for markeds-føring. Derfor er engasjement i sosiale medier svært viktig, både for å samle inn penger og for å være et talerør for mennesker som ikke har mulighet til å tale sin egen sak.

Mer kunnskap og engasjement om vårt arbeid gir oss enda bedre mulighet til å tale og handle på vegne av mennesker som strever med livene sine.

eNgasjeMeNt gir Middagerå engasjere seg på sosiale medier kan gjøre en forskjell for andre. Det ble tydelig da Kirkens Bymisjon ba om hjelp til å glede personer som gruer seg til jul.

SEND SMS

40 KRONER


MIDDAGTIL 2490

BYMISJON 1 - 20136

20.000delte kampanjen på

facebook

storgiverglede i alle kanaler

2010 2011 2012

engasjement gir resultaterMill. kr.

14

12

10

8

6

4

2

0

16

17

3,4mill. kr.

11,1mill. kr.

16,1mill. kr.

resultater Over 40.000 SMS-gaver á kr 80,-

44.000 «Likes» og 20.000 delinger av kampanjen på Facebook

Stor giverglede i alle kanaler

Våre givere bidro med til sammen over 16 millioner kroner

dobbelt så mange sms-gaver

som året før

7BYMISJON 1 - 2013

8 BYMISJON 1 - 2013

- positivt at så MaNge bryr segI ti år har Geir vært en trofast gjest på Kirkens Bymisjons kafé for rus- og gatemiljøet i Oslo. Han er glad for at mange ønsker å støtte Bymisjonens arbeid.

eNgasjemeNT

tidlig på 2000-tallet kom Geir ut av fengsel etter å ha sonet en dom. Over skulderen hadde han en plastpose med noen eiendeler, men ingen steder å gå. Det var da

han oppsøkte Bymisjonens kafé for første gang. Siden har han vært innom nesten daglig, bortsett da moren nylig ble alvorlig syk og senere døde. Geir hadde et nært forhold til moren og var ofte på besøk hos henne på Oppsal. Derfor ble den siste tiden ekstra tung.

– Jeg ble sittende hjemme, men fant ut at det ikke var så lurt. Det ble for mye tenking. Etter begravelsen dro jeg raskt til Møtestedet, sier han.

På kafeen visste han at det var noen som ville lytte.

– Jeg føler at jeg kan stole på folkene her. De gidder å høre på, og jeg merker at de bryr seg. Da jeg hadde det tungt, fikk

det frem noen tårer i øyekroken, sier han.

– Hvordan hadde livet vært uten dette stedet?

– Helt klart gråere, hvis jeg skal si det med få og forhåpentlig forståelige ord. Bare det å bruke

SEND SMS

40 KRONER

Gi 1 MIDDAG

HVER MÅNED

MIDDAGTIL 2490

stemmen og snakke med andre mennesker om ting som opptar meg, er viktig, sier han.

løser kryssord med kulepenn. Geir bor i dag i en leilighet på Skøyenåsen, bare en kort spasertur unna hjemstedet Oppsal. Hver formiddag tar han turen til sentrum for å spise og snakke med folk i kafeen. Mens han venter på middagen, løser han Dagbladets kryssord, alltid med kulepenn. Men han er enda mer glad i et slag backgammon.

– Her er det overraskende mange som kan spillet. De som job-ber her kommer ofte bortom og spør om de kan få revansje, sier han og smiler.

På Møtestedet blir han alltid ønsket velkommen i døra. Han kan ikke si det samme om alle serveringssteder i byen.

– Er du litt skitten i tøyet, slapp og ustelt, blir du lagt merke til. Og jo stivere stedet er, jo skjevere ser de an folk. Noen steder er det slik at blir du ikke avvist i døra, så blir du det ved bordet, sier han.

– Hvordan reagerer du da?– Det føles nedverdigende, men jeg prøver å ta meg i det, for

9BYMISJON 1 - 2013

– Bare det å få bruke stemmen og snakke med andre mennesker, er viktig, sier geir, her i samtale med leder av kafeen, kari gran.

det fører bare til rot. Da husker de meg i alle fall enda bedre neste gang.

glad For støtten. Geir er glad å høre at rekordmange støttet Kirkens Bymisjons juleaksjon, som samlet inn penger til måltider ved kafeer og møtesteder for personer i rus- og gatemiljøer over hele landet.

– Det er veldig positivt. Folk kjenner kanskje ikke konkret til Møtestedet, men har kanskje hørt at Bymisjonen gir nar-komane og tidligere narkomane et sted å gå til, spise, treffes, prate og få hjelp, sier han.

Også leder ved kafeen, Kari Gran, er glad for støtten.– Det er rørende at så mange velger å bry seg. Jeg opple-

ver det som at folk forstår hvorfor det er viktig å drive en slik kafé, og det er godt å kjenne en slik støtte. Vi er helt jo avhengig av bidrag fra folk for å kunne fortsette å drive denne kafeen, sier hun.

et sted å vise sine styrker. Hun tror alle mennesker kjenner igjen behovet for å delta i et fellesskap, føle tilhørig-

het, bli gjenkjent og føle seg velkommen. – Når man ikke har så mange nære personer rundt seg i

hverdagen, er det desto viktigere at det finnes steder hvor man kan knytte stabile relasjoner til andre mennesker. Møte-stedet er et sted hvor gjestene skal bli sett som noe annet enn sine problemer, et sted man kan vise sine styrker, både for seg selv og andre, sier hun.

I forbindelse med julen var det mange som ønsket å yte noe ekstra for gjestene på kafeen. De ble invitert på julebord, konserter og boksigneringer. Nå er hverdagen tilbake, men kafeen fortsetter å tilby sine gjester quiz, konserter og andre tilbud som hører med til en skikkelig kafédrift.

– Som alle andre har også våre gjester glede av at det skjer noe hyggelig i juletiden. Derfor er det er veldig positivt at mange ville gjøre noe ekstra før jul. Men hos oss ruller det og går hele året. Derfor er vi veldig glade for alle som ønsker å bidra gjennom året. Våre gjester trenger oss ikke bare i desember, sier hun.

Tekst og foto: Atle Thingnes Briseid

9BYMISJON 1 - 2013

10 BYMISJON 1 - 2013

jeg skal lage dør ut fra kjøkkenet, så barnebarna kan løpe rett ut på lekeplassen når de er på besøk. Se, her er god-kjenning og tegninger. Hva synes du?, spør Ola og viser

stolt frem skissene til Yngve Granerud (39), frivillig i bymi-sjonsprosjektet «Bolighjelpen».

Han har så vidt kommet innenfor dørstokken til den 30 kvadratmeter store leiligheten i Groruddalen.– Det ser veldig bra ut, gå for det, svarer Yngve betryggende. Ola smiler.

ikke peiling. Den tidligere bygg– og anleggsarbeideren har bodd i arbeidsbrakker, ute til skogs eller i mindre vellykkede bofellesskap nesten hele livet. Han sier han har måttet gå «den tunge læra i livet», som har resultert i «mye bløtt». 59 år gammel, ufør og utslitt av trø-blete bosituasjoner, fikk han endelig

innvilget startlån fra kommunen. Men med over èn million kroner til rådighet vegret Ola seg for møtet med et boligmarked han hadde null kjennskap til.

– Alt var nytt for meg. Jeg var helt grønn, og jeg verken hadde eller har pei-ling på om jeg gjør ting rett eller «helt gæli» når det kommer til bolig, sier Ola. Øynene glir ettertenksomt til siden.

– Det eneste jeg visste var at jeg måtte ha et sted for meg selv, der barnebarna kunne trives og ingen tetter doen ved å tømme en hel fårikålgryte oppi den, sier Ola, og snakker av erfaring.

BoligHjelpen. Høsten 2011 møtte han på Kirkens Bymisjons sosiale tiltak på Oslo S, Sporet. Etter å ha fortalt om

Ola Bror Isaksen (61) har bodd mesteparten av livet på brakker, i bofellesskap og i skogen. Gjennom Bolighjel-pen ble drømmen om egen bolig virkelig – og Ola kunne endelig invitere sine hedersgjester på besøk.

drømmeN om egeN boLig

Nå lever ola Midt i drøMMeN

- alt var nytt for meg. Jeg var helt grønn, og jeg verken hadde eller har peiling på om jeg gjør ting rett eller "helt gæli" når det kommer til bolig, sier Ola.

11BYMISJON 1 – 2013

situasjonen sin, ble Ola satt i kontakt med Bolighjelpen og prosjektleder Pål reinertsen. Bolighjelpen er et selvsten-dig prosjekt i regi av ByBo, Bymisjo-nens boligsatsning i Oslo, og har vært finansiert med midler fra ExtraStiftel-sen. Planen var at Bolighjelpen skulle tilby enkle vaktmester– og besøkstje-nester, men Pål så fort at brukernes behov for råd, veiledning, trygghet og kvalitetssikring i møte med boligmar-kedet stjal både tid og fokus.

– Det er viktig at vi tilbyr respekt og et lyttende øre til de som sliter i møte med boligmarkedet. Vi møter veldig mange som er i en bosituasjon de ikke ønsker, men som ikke vet hvordan de

skal ta stegene ut av det, sier Pål. Bare de siste tolv månedene har

det helt uten markedsføring vært 150 henvendelser på de to ansatte, som er i 50 prosent stilling hver. Og de møter mange vanskelige skjebner. Før jul i fjor tok blant annet en voksen mann uten rusproblemer kontakt med Bolighjel-pen etter to år boende ute i telt. – Du skal ikke ha mange minus i margen før du står helt utenfor. Bolig-markedet er knalltøft, og leiemarkedet i Oslo er nådeløst. Det er leiemarkedet de aller fleste sliter med, sier Pål.

Frivillig og gull verdt. Ola fikk personlig oppfølging fra Yngve, som

faKT

aDette er Bolighjelpen

• Er en del av ByBo, Bymisjonens bolig-sosiale arbeid i Oslo

• Startet våren 2010, som et toårig prosjekt finansiert av ExtraStiftelsen.

• Er et tillegg til ossffentlig hjelp og er basert på frivillige medarbeidere.

• Har hatt 150 henvendelser siste 12 mnd, de fleste trenger et sted å bo.

• Holder til på Vannposten, ByBos lokaler i Fredensborgvn 32 i Oslo.

Ola Bror Isaksen ønsker at barnebarna skal trives i den nye leiligheten hans og vil derfor ha en dør fra kjøkkenet og ut på lekeplassen. eiendomsmegler og frivillig i Bolighjelpen, Yngve granerud, og prosjektleder for Bolighjelpen, Pål reinertsen, får se plantegningene.

BYMISJON 1 – 201312

eiendomsmegler Yngve granerud har ti års erfaring fra eiendomsbransjen. som frivillig i Bolighjelpen hjalp han Ola med råd, veiled-ning og kvalitetssikring av boligkjøpet.

Kirkens Bymisjon og Skanska Bolig arrangerer boligkurs på Grønland. Det har gjort en vanskelig vei til bolig enklere for flere kursdeltakere.

skanska bolig arrangerer boligkurs

Flere opplever for første gang positiv respons fra bolig-eiere når de viser til kunnskap og kursbevis herfra, sier avdelingsleder Cecile Campos ved Bymisjonens

informasjonssenter på Grønland, Kafe Saba, der kurset holdes.

Etter mange år som økonomisk bidragsyter, begynte Skanska Bolig i 2012 også et boligkurssamarbeid med Kir-kens Bymisjon. Frivillige fra Skanska med spesialkompe-tanse på bolig holder gratis kurs på Grønland et par timer annenhver måned, mens Bymisjonen har nettverket som fanger opp personer som av ulike grunner har problemer med boligmarkedet. Også ansatte på NAV tipser klienter om å delta på kursene.

– Skanskas bidrag er uvurderlig, og mange problemer løses når erfaringer deles på boligkurset. Det er komplisert

å bo i Norge, og det blir ikke enklere om man har miniori-tetsbakgrunn, annen kultur, språkproblemer eller mange barn, sier Campos.

Tema for kurset er blant annet rettigheter og plikter som leietaker, hvordan man skal gå frem på visning, hvordan man utfører normalt vedlikehold i en leilighet, godt nabo-skap og hva dugnad betyr. Kunnskap som ikke er like selvsagt for alle i samfunnet.

– Vi er veldig takknemlige for å kunne være med på dette. Dette gjør jobben ekstra meningsfylt, og bidrar til at posi-tive holdninger blir en del av vår interne kultur, sier Eline rølles Friis i Skanska Bolig, som håper ideen plukkes opp av andre boligutviklere.

Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad foto: Torstein Ihle

13BYMISJON 1 - 2013

Frivillige fra skanska Bolig i samtale med en av deltakerne på boligkurset på kafè saba.

Pepperkaken fra barnebarna henger fortsatt over kalenderen, selv om det er lenge siden jul.

obos er ny hovedpartner OBOS har utvidet samarbeidet med Kirkens Bymisjon, og er dermed en nasjonal hovedsamarbeidspartner. Det styrker det sosiale boligarbeid blant vanskeligstilte personer i flere norske byer.

Fra 2013 støtter OBOS Kirkens Bymisjons boligsosiale arbeid med 350.000 kroner årlig, som fordeles på ulike prosjekter i Oslo, Trondheim, Stavanger og Bergen. Samtidig legges det til rette for at OBOS-ansatte kan jobbe frivillig i Bymisjonens tiltak over hele landet, med mål om at OBOS-ansatte på sikt kan bidra med kursing innen ulike boligspørsmål.

– Dette er svært hyggelig. Vår erfaring er at vi i samar-beid med næringslivet får til mye mer enn vi ville gjort på egenhånd. Og innenfor det boligsosiale arbeidet har vi mye å hente, sier næringslivsansvarlig i Kirkens Bymisjon Oslo, Ragnhild Østmo.Den nye avtalen er virksom fra 1. januar 2013 og to år frem i tid.

med ti års erfaring fra eiendomsbran-sjen bidrar som frivillig med råd, veiled-ning og kvalitetssikring så boligkjøpere som Ola «ikke lures trill rundt».2. juledag i 2011 kom telefonen om at Ola hadde vunnet budrunden og blitt boligeier for første gang, få uker før han fylte 60 år.

– Det er utrolig gøy med dem man kommer i mål med. Ola ringte meg og spurte om han hadde blitt lurt opp i stry eller gjort noe ulovlig, fordi han synes det var så uvirkelig at han hadde klart det. Det var nesten sjarmerende at han var bekymret for å ha gjort et så bra kjøp, mimrer Yngve.

Bolighjelpen er et tillegg til, og ikke en erstatning for, offentlig hjelp, og prosjek-tet er basert på frivillige medarbeidere.

– Mange kan noe om det å bo, men boligmarkedet er dynamisk og ting skjer fort, og derfor trenger vi kompetente fri-villige som er villige til å kaste seg rundt på kort varsel. Det kan være utfordrende å finne, derfor er frivillige som Yngve gull verdt, sier prosjektleder Pål.

Han ser mot Ola som stråler om kapp med sola som skinner inn fra kjøkken-vinduet.– Målet vårt er at alle skal oppleve respekt og verdighet der de bor, sier prosjektlederen.

verdiFull. Det er lenge siden jul, men pepperkaken fra barnebarna med på-skriften ”Du er verdifull” henger urørlig over kalenderen på kjøkkenveggen. Yngve hevder leiligheten allerede har økt over hundre tusen kroner i verdi, uten at Ola virker å bry seg nevneverdig om det. Verdien av leiligheten ble satt en gang for alle da barnebarna steg inn døra til farfar for første gang.

– «Her var det fint, farfar», var det første ungene sa til meg. De sa dette var en plass hvor det var alright å være, og jeg så at de mente det. Da er det ikke så mye annet som betyr noe, sier Ola.

Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad foto: Torstein Ihle


det er teater, heldigvis. Men realistisk nok. For scenen og framføringen er gjort av folk med topp kompe-tanse på området. Gjengen på SAFIrs «Boligskole»

har ruslivet bak seg, men trenger hverandres erfaring og samhold for å mestre den nye hverdagen. Samtale, disku-sjon og «forumteater» er noen av verktøyene. Det spesielle ved denne dagen er en sjelden gjest som har satt seg i sam-taleringen: helseminister Jonas Gahr Støre.

Før jul var han på lunsj i det samme lokalet i Urtegata i Oslo. Da fikk han en invitasjon over bordet: Hvis det er noe du lurer på om rus og bolig og mestring, kom tilbake! Her er det folk med bred erfaring på feltet!

Helseministeren takket ja – og nå sitter han her – i en ring på ca 30 personer, mange med dyrekjøpte erfaringer fra ruslivet og alle sosiale utfordringer som følger med for å mestre veien ut av avhengighet.

Det blir en intens time. Statsrådens nærvær legger ingen demper på boligskolens faste treff. Tvert i mot. Han blir utfordret både politisk og personlig. Mange tar ordet, med erfaringer og spørsmål. Jonas sier han er for å høre, lære og forstå.

helseMiNistereN på boligskoleEn mann sitter på gulvet med beina i kors. Det er et tomt rom uten møbler, men hans egen bolig for første gang etter rusbehandling. Plutselig dundrer det på døra. Høye krevende nabostemmer roper på rusmidler. De vil inn. Hva skal han gjøre?

drømmeN om egeN boLig

faKT

a

• SAFIR er en sosial møteplass for og med personer

som etablerer seg som rusfrie. • Boligskolen på SAFIR tilbyr kurs pg aktiviteter med

sikte på å mestre en hverdag i egen bolig. • Forumteater act 2: en teaterform der man improvise-

rer seg frem til mulige løsninger på vanskelige situa-sjoner. act2 lager forestillinger basert på deltakerne egne erfaringer. Ukentlige verksteder på SAFIR.

«Hva skal til For å takle en rusFri Hverdag?» er hovedspørsmålet. Første runde i ringen inneholder en setning fra hver deltaker, enten personlig erfart eller lest fra en lapp i hatten som går rundt. Stikkord havner på en liste på veggen. Lista blir lang. Heidi, som skriver, må ned i knestående for å få plass til alle innspillene.

Noe går igjen: Viktig med nettverk, ha noen å dele med, å bli sett og forstått, bli inkludert, ha en bolig! – et sted som varer og der du kan være trygg og hjemme.

«tiden Blir en Fiende» er en setning som blir stående i rommet. Mange nikker og kjenner det igjen. Det hjelper ikke å komme fra behandling til bolig hvis ikke noe annet skjer. Da blir tiden en fiende, og veien tilbake til rus er kort. – Noen må tro på meg, for at jeg skal tro på meg selv. Tillit! – Ja, å bli elsket, sier noen i ringen.

Helseminister Jonas presenterer seg også med fornavn og nevner «de vanskelige mellomrommene».

– Jeg har inntrykk av at det er mange krevende overgan-ger her. Skal man klare et liv på egne bein, trenger man noen å gå sammen med i mellomrommene. Kan frivillige personer være slike følgere? spør han.

De mange innspillene blir hengende i lufta, og på veg-gen.

etter pause er det teater midt i ringen. En gruppe av deltakerne har selv satt sammen scener på bakgrunn av egne erfaringer. Handlingen går i negativ retning. Så stop-pes spillet. En samtaleleder ber om kommentarer.

– Hvordan kunne denne handlingen vært snudd? spør

15BYMISJON 1 - 2013

– På saFIr ble jeg møtt av hjerte-varme fra det øyeblikket jeg kom inn døren. Jeg traff herlige personer, som har gjort seg sine erfaringer i li-vet og som bruker dette i møte med andre, sier Wenche anker-rasch og får en god klem av medlemmene i turgruppa på stedet: (f.v.) anders, Henrik, terje og siri.

hun. Noen av deltakerne kommer fram og foreslår alter-nativer. Nå dreies handlingen. I scenen med mannen som blir overlatt til seg selv i en tom bolig kommer kravet om at sosialhjelperen skal følge med inn i leiligheten og bistå de første dagene. En i gruppa har erfart at det ble redningen for han.

Det er spenning og gjenkjennelse i rommet når situasjo-nene spilles. I en annen scene framstilles et håpløst oppføl-gingsmøte mellom behandlingspasient og støttegruppe på parodisk vis. Legen er mest interessert i mobilen og time-planen sin, psykologen misforstår og ruskontakten kommer med gamle løsninger.

– Det er ikke noe varme i slike møter. Jeg blir utmattet av det, sier en av deltakerne.

Helseministeren kommer på Banen. – Legen ljuger jo ikke. Leger har travle dager, men her slår det dårlig ut. Folk skal oppføre seg ordentlig, sier han. Han fortsetter å foreslå nytenkende former for partnerskap med frivillige.

– Folk som er frie og villige kan fylle rom der det offent-lige ikke fungerer. Mennesker og vilje skaper muligheter, sier ministeren – og viser til egen erfaring.

Noen får det direkte spørsmålet «Hva hjalp deg?». Tem-peraturen stiger. Et bredt spekter av «hva som skal til» blir

igjen til intens samtale. Noen krever bedre oppfølging av assistert medisinering etter rusbehandling, andre under-streker selvbestemmelse i ansvarsgrupper, noen savner mer informasjon og følge inn i boligsituasjonen, en vitner om betydningen av et klart personlig valg i bruddet med rusli-vet, og snakker om viktige forbildepersoner.

Halvannen time går fort med livet som tema og en stats-råd på kloss hold. Alle kjenner at det er nyttig.

– Dere er virkelig kompente. Det er gull verdt. Det er dere som kan gi de beste rådene, sier Jonas. Han sier møtet har vært betydningsfullt, og skjønner at teaterscenene byg-ger på klokskap og erfaring. Han lover å jobbe videre med samspillet mellom det offentlige hjelpeapparatet og de gode frivillige partnerskapene, og gjentar: – Inviter meg igjen! Det var veldig, veldig flott å lytte til disse erfaringene.

– vi ville gi Han et «muskelminne». Noe som sitter igjen i kroppen og sinnet. Han får sikkert ellers nok av dokumenter. Jeg tror vi lyktes, sier Kristin Heger, leder på SAFIr.

Tekst: Per Frogner foto: Kristian Badendyck Fjeldstad

- Det hjelper ikke å komme fra behandling til bolig hvis ikke noe annet skjer. tommy var en av de engasjerte deltakerne i dialogen med Jonas gahr støre da helseministeren deltok på «Boligskolen» på saFIr. I midten, sentralens leder kristin Heger.


stjerNe Med sosial saMvittighetTuva Livsdatter Syvertsen fra Valkyrien Allstars er gjerne både provoserende, vågal og på grensen til vulgær hvis det kan få folk til å stoppe opp og tenke. Selv kaller hun det barmhjertighetsvulgarisme.

porTreTTeT

tuva er heier alltid på det dårligste laget. Venner sier at hun er av typen som tar alltid parti med de utsatte og stigmatiserte. I lomma har hun alltid penger. Hun

klarer nemlig ikke å gå forbi noen som tigger. – Jeg finner ingen gode argumenter for å ikke gi. Jeg blir

berørt som medmenneske av at andre har det kjipt, kaldt og forferdelig. Tiggere er jo først og fremst mennesker. Det er ingen som tigger for moro skyld, sier hun.

Med fiolinkassa under armen og hip hop i ørene har hun nettopp stukket de lyse krøllene inn i den brune kafeen i Oslo sentrum, litt forsinket. Det er hun visst ofte, ifølge venner. Til hennes forsvar skal det sies at hun i dag har varslet om forsinkelsen på sms.

– Er det lov å bestille en øl på Kirkens Bymisjons reg-ning? sier hun med glimt i øyet, tar av seg en svart lue og setter seg sidelengs ned på stolen.

Konsertgjengere kjenner henne best som frontfigur i Valkyrien Allstars, tv-seere som artisten med den store

stemmen fra “Stjernekamp” på NrK. Tiggere og rusavhen-gige gjenkjenner henne kanskje som hun som alltid legger en slant i koppen.

– Det som er problematisk med debatten om rumenske tiggere, er at folk ikke tenker over at det kunne vært dem som satt der. I stedet begynner folk å omtale hverandre ut fra hvilken folkegruppe man tilhører. Det er ingen bra utvikling, spør du meg. Dette er mennesker som reiser fra barna sine fordi de ikke finner en jobb der de er. Da er det rimelig smålig å forsvare tiggerforbud med at det er ubehagelig for oss. Jeg synes det er mye mer ubehagelig å ikke gi, sier hun.

Hun er skremt over holdningene som kommer frem i kommentarfelt og debatter på internett.

– Behandlingen av rumenske tiggere sier noe om hvor redde vi er for å miste vår egen velstand, for at noen skal komme og “snylte” på oss. Det er smålig.

stjerNe Med sosial saMvittighet



BarmHjertigsHetsvulgarisme. Tuva kan gjerne provo-sere og utfordre hvis det har en hensikt. Hun lar seg avbilde tissende i stående posisjon til fotoprosjektet “Bra damer” for å sette fokus på feminist-saken. Eller poserer i bar overkropp i bladet Blikk, for å gi andre homofile mot til å være seg selv. Noen vil kanskje kalle det vulgært. Selv kaller hun det “barmhjertighetsvulgarisme”.

– Det handler om å dytte borti noen ømme punkter ved livsanskuelsen vår. Gjøre noe som folk reagerer negativt på, men som jeg tenker kan være bra for dem. For eksempel å ha mye hår under armene foran 15 år gamle gutter, for det ser de jo aldri. Med andre ord: dra den litt for langt for å provosere frem en spontan reaksjon og få folk til å tenke, sier hun og ler.

Tuva bruker mer enn gjerne sin egen person for å få frem et budskap.

– Når det først er blitt sånn at man synes i offentligheten, er det en gyllen mulighet til å formidle noe. Det ønsker jeg å benytte meg av. Min fordel er at jeg ikke er noe produkt, slik mange i popindustrien er. Jeg selger ikke noe for andre. Jeg trenger ikke passe på hva jeg sier eller om jeg er usexy.

“– Kjønnsrollene har ikke vært så tydelige i min familie. Det tror jeg har gjort meg godt.

Jeg har fått en rolle med visse rammer, og jeg kan presse disse rammene, for eksempel ved å utvide kvinnerollen. Alle som tør noe, gjør det lettere for andre å være mennesker, sier hun.

Hun skulle ønske at flere hadde hatt mot til å være ærlige om sine styrker og svakheter.

– Hvis folk hadde løyet litt mindre om hvordan de egentlig har det, så hadde det ikke vært så kjipt å falle utenfor. Det er egentlig mange flere som føler seg utenfor enn det vi tror, men vi er så redde for å vise det. Dermed blir de som ikke fikser noe, ekstra synlige.

ikke en nikkedukke. Tuva kaller seg “superfeminist”. Hun kjemper for kvinner og homofile fordi det er den typen urett-ferdighet hun selv har kjent på kroppen. Hun er ikke redd for å bli oppfattet som surmaget, slik hun mener kvinner ofte blir når de står frem med sterke meninger eller kritikk. Kanskje særlig hvis man i tillegg er lesbisk.

– Jeg er mye mer redd for å bli oppfattet som en som ikke me-ner noe, en nikkedukke. Det er flaut. Derfor mener jeg høylytt om det jeg mener noe om, sier hun.

Selv følte hun det aldri som noen stor greie å “komme ut av skapet”. Tuva har bare alltid vært den hun er. Kanskje utvi-klet hun sin uredde side under oppveksten på annerledesøya Brønnøya i Asker, der Tuvas familie og sju andre familier samlet seg i et slags bokollektiv. Øya er uten bilveier, men godt besatt med kunstnere.

– Kjønnsrollene har ikke vært så tydelige i min familie. Det tror jeg har gjort meg godt. Da mutter n skulle ta seg ferie, stakk hun en måned og gikk på ski over Grønland, liksom.

Foreldrene hadde to mål med barneoppdragelsen: gi barna

tuva syvertsen og Valkyrien allstars har øvd i kirkens Bymisjons lokaler og stiller mer gjerne opp på arrangementer og åpninger. Her fra en konsert under en fest for frivillige.

Hva skjer med et barn som har gått på grunn allerede fra starten, og har opplevd omsorgssvikt, vold eller utstøting fra sine første måneder i livet?

Barnevern har for noen en tvilsom klang, men godt barnevern er livsviktig. Bli med på en bymisjonsrunde fra barnehjem, via familiebase til selvstendig ungt voksenliv.

masse selvtillit og lære dem å spille et instrument. Det er ikke feil å si at de lyktes med begge deler. Tuva var store-søster til fire brødre, gikk på Steinerskolen, kaller opp-veksten “latterlig fin” og var hun innom alt fra fotball til orientering og en lang rekke instrumenter, før hun fant sitt uttrykk med hardingfela i Bærum spellemannslag. Det var i dette miljøet hun møtte Erik Sollid og senere Ola Hilmen, som i dag utgjør Valkyrien Allstars.

– Det er noen ting jeg er trygg på og én ting jeg strengt tatt er skikkelig god på. Det er å spille musikk. Det er min grunnmur. I musikalsk sammenheng føler jeg meg uangri-pelig. Samtidig handler det å lage musikk om å være sårbar. Det er i sårbarheten at de fine øyeblikkene oppstår, både i musikken og mellom mennesker. Det er mye skumlere å være sårbar enn å være tøff. Det er når man våger å vise flere sider av seg selv at andre får noe ut av det. Slik er det i samtalen og i musikken. å blottstille seg kan koste, men det er en risiko man må ta. Man må tørre å slippe folk inn på seg, sier hun.

vi prøver vårt Beste. Kanskje har hun også fått med seg noen impulser fra Kirkens Bymisjon på veien. Gjennom bassist og assosiert medlem av Valkyrien Allstars, Magnus Larsen, som jobber på Bymisjonssenteret i Oslo, har Tuva blitt kjent med Bymisjonens arbeid og verdier. Bandet har opp gjennom årene brukt flere av Bymisjonens lokaler som øvingssted. Det har satt sitt preg på henne.

– Det å bli kjent med folk i andre livssituasjoner og høre på deres historier, gir en erkjennelse av at vi prøver vårt beste, alle sammen. Noen går det bra med, andre ikke. Det hele er tilfeldig. Hvis man skal lete etter meningen med livet, må det være å hjelpe hverandre. Det er åpenbart, sier Tuva.

De tre medlemmene har etter hvert tilbrakt mye tid på Bymisjonssenteret, også etter at de har vært ferdige med øvingene.

– Bymisjonen gjør et viktig arbeid. Det er konkrete, ef-fektive tiltak som er viktig for folk. Dessuten liker jeg den inkluderende atmosfæren. Vi lever i et land med oppegå-ende velferdsordninger, men på tross av det er det alltid noen som faller utenfor. Der kommer Bymisjonen inn. Det føler jeg er essensen av Bymisjonen, sier hun.

“– Hvis folk hadde løyet litt mindre om hvordan de egentlig har det, så hadde det ikke vært så kjipt å falle utenfor...

måtte klype seg i armen. Musikere og artister får ofte spørsmål om å stille opp for veldedige organisasjoner. Valkyrien Allstars har valgt seg Kirkens Bymisjon og svarer nesten utelukkende ja når de blir bedt om å spille på åpninger eller arrangementer. Som for eksempel da de sto på scenen utenfor Børsen på Bymisjonens årlige grillfest for rusavhengige og gatefolk.

– Det var et høydepunkt i vår bymisjonskarriere. Et fan-tastisk kult arrangement. Jeg måtte klype meg i armen da dresskledte menn ble stoppet i porten, mens parken var full av rusavhengige som koste seg og hadde det gøy.

Valkyrien Allstars har også spilt på hverdagsmessene i Tøyenkirken. Dette er Kirkens Bymisjons egen og noe an-nerledes menighet. Selv om Tuva ikke selv er en kirkegjen-ger, får hun mye ut av å delta på disse onsdagsmessene, som både innledes og avsluttes med fellesskapet rundt et måltid.

– I andre kirker ender jeg ofte opp med at jeg går småsur ut igjen. I Tøyenkirken ser jeg at folk får noe igjen for å gå der. De har klart å skape et rom og en atmosfære hvor folk kan få være med seg og sitt – sammen! Tøyenkirken er en arena for å støtte hverandre. Jeg er begeistret for fellesskap, sier hun.

Tekst: Atle Thingnes Briseid foto: Kristian Badendyck Fjeldstad og Torstein Ihle

BYMISJON 1 - 201320

foToreporTasjeN

En vinterkveld i januar pynter seks damer seg litt ekstra. "Englene" fra arbeidsprosjektet Lønn som fortjent er invitert av den nye samarbeidspartneren Den Norske Opera & Ballett til en helaften med treretters middag og et fyrverkeri av en opera-forestilling; Flaggermusen, med musikk av Johan Strauss.

eNgler i operaeN

21BYMISJON 1 - 2013


jeg er veldig imponert av prosjektet og det flotte arbeidet dere gjør. Det er derfor en spesiell glede å få invitere dere hit, sier sponsor- og arrangementssjef i Operaen, Mona rafn, som tar kvinnene varmt

imot i foajeen.

Den Norske Opera & Ballett er ny samarbeidspartner til arbeidstiltaket for personer i rusmiljøet, Lønn som fortjent, hvor produksjonen av glas-sengler er en av flere arbeidsoppgaver. I en monter i Operabutikken er glassenglene utstilt. De er limt sammen av knust glass, et symbol på at noe som er tilsynelatende er ødelagt bli til noe vakkert.

Før en treretters middag venter i restauranten, får følget en omvisning gjennom de ulike verkstedene og bak scenen. Seks seter er reservert til forestillingen «Flaggermusen» senere på kvelden.

– For oss betyr en slik kveld veldig mye. Det er ikke en dagligdags opplevelse å bli påspandert en festforestilling og middag. Det er en stor oppmuntring til videre innsats, forteller teamleder Eli Svardal.

faKT

a

Om glassenglene • Et kvinneprosjekt i ”Lønn som fortjent",

Kirkens Bymisjons arbeidstilbud for personer i rusmiljøet.

• Produseres i Lønn som fortjent sine lokaler i Tøyenkirken.

• Startet 2007. • Hver engel blir håndskåret, limt og

herdet. • Selges til privatpersoner, firmaer og

organisasjoner.

Jentene på vei unn i foajeen i den nye operaen.

23BYMISJON 1 - 2013

Jentene i Englekoret er enige. – Det er så deilig å få kulturelt påfyll. Det opplever vi ikke så ofte, forteller Linda.

De fire jentene i teamet lager glassengler i mange forskjellige farger og størrelser. Til jul var de svært populære gaver både i næringslivet og til privatpersoner.

– I år går vi med overskudd! I fjor produserte vi over 2300

“– Denne engelen er laget av knust glass. For oss i Kirkens Bymisjon representerer den håpet i det som tilsynelatende er knust og ødelagt, og nærheten mellom det sønderknuste og det hellige.

sitat Fra lønn som Fortjents WeBsider

sponsor- og arrangementssjef i Operaen, Mona rafn ønsker velkommen.

linda ved glassmonteren med "engler" i operabutikken. engler produseres i mange forskjellige farger. Her blank, grønn og lilla.

Parykkmaker Jaroslaw lange viser oss rudt i verkstedene.

engler, og takket være det nye produksjonsutstyret klarer vi nå å få til en mer effektiv produksjon, forteller Eli Svar-dal videre.

– Det beste med Lønn som fortjent er at vi har et sted å gå til tre dager i uka. Arbeidstida er akkurat passe, med fire timer hver dag og lønna utbetalt ved arbeidsdagens slutt. Jeg vet ikke hvordan jeg skulle klart meg uten, sier en av de andre jentene.

Tekst og foto: Torstein Ihle


bymisjonsgeneralen kan puste litt ut etter to og et halvt år som leder for det regjeringsoppnevnte utval-get med oppdraget: Kom med endringsforslag til en

helhetlig tros- og livssynspolitikk. Svaret fra utvalget er: Gi rikelig rom for tros- og livssynsutfoldelse, sørg for åpen-het for borgernes ulike livssyn. Utredningen inneholder en rekke endringsforslag om livssynspraksis i Norge. reaksjo-nene har vært engasjerte og mange. Debattene vil fortsette lenge.

– Det har vært mer storm enn stille etter offentliggjøringen?– Det har vært stor interesse. Det tolker jeg som at dette

har blitt et viktig politisk felt. Samfunnet vårt har endret seg – det er i bevegelse og gir oss nye utfordringer. Livs-synsfeltet handler om identitet, forankring og tradisjon. Det er viktig å finne gode veier i dette nye landskapet, sier Stålsett.

Bymisjonsverdiene kom godt med i samtalene. – Kirkens Bymisjon har en visjon om et samfunn med

rom for alle. Det har en trosforankring, men handler også om felles verditenkning. Det utfordrende i livssynspoli-tikken er staten som fellesskap. Hvordan kan vi i en slik ramme forplikte hverandre på verdier når medborgere har helt forskjellige livssyn, men er like norske – og gjøre det med respekt? Det har vært en styrke å ha både kristentro og bymisjonserfaring med seg inn i dette.

stort roM For ulik troBymisjonstanken om «rom for alle» var god å ha med seg inn i arbeidet om ny en tros- og livssynspolitikk for Norge. Sturla Stålsett har levert den offentlige utredningen om Det livssynsåpne samfunn til kulturministeren. Hovedbudskapet er : Gi rom for mangfoldet!

LivssyNsåpeNT samfuNN

“– Jeg tror at Gud alltid er på de utsatte og utestengtes side, på den tause siden.

- Hvordan?- Jeg opplever at nøkkelen ligger i den kristne troen: Den kaller oss til respekt for vår neste og må være imøtekom-mende for andres overbevis-ning. Det betyr at vi ikke er engstelige for tydelig tro. Vi behøver ikke være redde for forskjeller.

- Hvorfor er det viktig med et stort rom for tro og livssyn i samfunnet?

– Det er bra for et samfunn at det er åpent for håp, tro og lengsler. Samtale rundt slike spørsmål utvikler verdi-grunnlaget.

Utvalgsleder Stålsett anbefaler stort rom for livssynsut-foldelse, men ikke som noen konkurranse i å være mest mulig religiøs: – I et livssynsåpent samfunn må det også være respekt for den ikke synlige troen og den forsiktige fromheten. Det stillferdige må likebehandles med det som virker sterkt. Men vi må fjerne bekymringen for å tråkke andre på tærne i misforstått nøytralitet.

– Men i noen samfunn forbindes religiøse markeringer med konflikt og ekstremisme?

– Det demper neppe konflikter å hemme utfoldelse. Det er bedre å ufarliggjøre uenigheter og normalisere livs-synsutrykk. Men det er viktig at trossamfunn respekterer menneskerettigheter og rettighetsvernet rundt enkeltmen-nesket. Trosfrihet trumfer ikke alt! Vi anbefaler ikke støtte til samfunn som åpner for vold, manipulasjon og tvang. religionskritikk må også ha gode kår i et livssynsåpent

leder for det statlige tros- og livssynspolitiske utvalg sturla stålsett


samfunn, sier Stålsett. – Du er blitt anklaget for å bidra til avkristning med denne utredningen?

– Ja, og det er en urimelig kritikk. retningen er jo den motsatte! Vi an-befaler riktignok at Den norske kirke mister noe av sin selvskrevne rolle, men dette er justeringer i forhold til en ny tid. Kirken i Norge vil fortsatt være stor og skal betjenes som det. Men det er ikke lenger naturlig med et tilnærmet livssynsmonopol for ett trossamfunn. Kristenarven i landet bæres etter hvert av mange kirkesam-funn, og mangfoldet på livssynsfeltet er kommet for å bli. Kraften i den kristne kulturen i Norge kan ikke være avhengig av lov og privilegium, men av folks oppriktige tilslutning, sier Sturla, som selv er prest.

– Hva tror du selv om gud? – Jeg tror at Gud alltid er på de ut-

satte og utestengtes side, på den tause siden. Jeg tror på en Gud som løfter fram det som er skjørt og truet. Den-ne troen betyr noe for mitt daglige liv, og for mitt forhold til samfunnsmakt. Jeg vil være «på vakt». Vi som har myndighet i samfunnet ansvarliggjø-res av troen på «de fattiges Gud».

Utredningen om «en helhetlig tros– og livssynspolitikk» veier tungt både i hånda og i tanken. Noe av den skal bli praktisk politikk, hvis Stortinget vil, etter hvert.

Som utvalgets leder håper Sturla Stålsett at de mange innspillene skal ha levetid utover debatten og føre til bevegelse og dialog som ser ut over enkeltspørsmål om f.eks. hodeplagg og svømmeundervisning.

Tekst: Per Frognerfoto: Kristian Badendyck Fjeldstad tros- og livssynsutvalget er blitt anklaget for å bidra til avkristning av samfunnet.

sturla stålsett mener det er en urimelig kritikk og at retningen er den motsatte.


trygve sverre Davidsen (87) viste frem både nettbrettkunnskaper og ny bolig, da helseminister Jonas gahr støre åpnet kirkens Bymisjon og Oslo kommunes nye eldresatsing, kampen Omsorg+.

Helseministeren fulgte nøye med da Trygve viste frem de tekniske hjelpe-midlene som hver leilighet er utstyrt med. Kampen Omsorg+ er nemlig et pilotprosjekt for utprøving av velferds-teknologiske løsninger som skal bidra til å gjøre tilværelsen trygg og sikker for beboerne. Jonas Gahr Støre og eldre-byråd Aud Kvalbein fikk se og høre om både automatisk lys- og varme-styring, komfyrvakt, trygghetsalarm og nettbrettet, som alle leiligheter er utstyrt med og som gir informasjon om aktivitetene på senteret og mulighet for tilkalling av personalet.

– Her har jeg både trygghet og mulighet for sosialt samvær. Det er alfa og omega for meg, sa den tidligere tv-ingeniøren.

Davidsen er en av de heldige som har fått et hjem i Kampen Omsorg+. Her har han treningsrom, kafé, bibliotek, internettkafé og store fellesrom i umid-delbar nærhet og mulighet til å delta på en rekke sosiale aktiviteter dersom han skulle ønsket det. Og om skulle han trenge assistanse, kan han tilkalle en av

husvertene som jobber på senteret. – Nå er jeg hjemme, sa Davidsen.Helseministeren var tydelig impo-

nert over konseptet Omsorg+, som er Oslo kommunes storsatsing for perso-ner som trenger ekstra oppfølging for å kunne fortsette å bo i eget hjem.

– For meg som er 52 år og snart må begynne å tenke på fremtiden, har jeg

nå fått nye grunner til å flytte til Kam-pen, sa han.I dag er det syv slik sentre i Oslo med til sammen over 500 leiligheter. Målet er at man innen 2015 skal ha 1000 slike leiligheter i hovedstaden.

Tekst: Atle Thingnes Briseid foto: Kristian Badendyck Fjeldstad

imponerte støre med nettbrett og ny bolig

oslo får matsentralkirkens Bymisjon, Blå kors og Frelsesarmeen oppretter i samarbeid med matindustrien en sentral som vil gi 3000 personer tilgang på god mat som av praktiske årsaker ikke når butikkhyllene.

– Det er et sjeldent og ganske utrolig samarbeid som man nå ser resultatet av. Alle frivillige organisasjoner som har behov for mat til utdeling, vil kunne benytte seg av mat-sentralen, sier tidligere prosjektleder Henning Høiner fra Kirkens Bymisjon.

Hvert år kastes det rundt 500.000 tonn mat i Norge. Dagligvarehandelen alene står for rundt 10 prosent av denne mengden. Med matsentralen på Alnabru anslås det at 2.500—3.000 personer nå vil få tilgang til trygg og fullverdig mat som av praktiske årsaker ikke kan omsettes i de vanlige kanalene. Sentralen vil leie lager og tjenester i Fretex sine lokaler på Alnabru i Oslo, og åpner dørene i

løpet av august i år. Plangruppen har bestått av Landbruks- og matvaredepartementet, Helse- og omsorgsdepartemen-tet, Mattilsynet, Kirkens Bymisjon, og NorgesGruppen som representant for dagligvarekjedene. Matbransjens prosjekt for reduksjon av matsvinn, ForMat, har vært sentral i ut-redningen av matsentralprosjektet.

Tekst: Kristian Badendyck Fjeldstad

Matsentralen skal etableres i Fretex sine lokaler på alnabru.

- Her kan du se: i dag er det bymisjonssuppe og fellestrening, sa trygve sverre Davidsen og viste nettbrettet til helseminister støre, eldrebyråd aud kvalbein og styreleder i kirkens Bymisjon, Åge Petter Christiansen.

BYMISJON 1 - 2013 27

frykter å falle, beveger seg liteKirkens Bymisjons prosjekt «Klar – ikke fer-dig» har hatt som mål å utvikle treningskul-tur på eldresentre. Da erfaringene ble opp-summert på et seminar nylig, ble behovet for fallforebyggende arbeid tydelig. – Noe av det viktigste vi har lært i løpet av prosjektperioden er at å falle, og frykten for å falle, påvirker bevegelsesfriheten og hver-dagen til målgruppen på en negativ måte, sier prosjektleder Silje Høgaas.Som en direkte konsekvens av prosjektet, opprettet Engelsborg ressurssenter for eldre og pårørende en fallforebyggende gruppe ledet av to fysioterapeuter. Gruppen møtes til trening én time hver uke, og flere opplever forbedret balanse og mindre svimmelhet. Nå håper Høgaas at andre eldresentre kan motiveres til å følge etter.

fotoutstilling om romfolketDu har nå mulighet til å se fotograf Harald Medbøes utstilling ”Rom for Rom” på Kirkens Bymisjons Kafé Saba på Grønland i Oslo.I over ett tiår har han tatt bilder av romfolk, og utstillingen består av bilder fra både Romania og India. – Mot all odds har de beholdt sin verdighet. Det er noe med disse evig reisende som alltid har virket tiltrekkende på meg, sier fotograf Harald Medbøe. I tillegg presenterer Foreningen Romanipe bilder og tekst om et økoprosjekt i en romlandsby i Romania, og Folk er Folk viser fotografier fra sitt arbeid. Utstillingen varer til 16. mars. Adresse: Hollendergata 10.

vil gjøre byen romsligere for romfolkkirkens Bymisjon starter nå opp prosjektet "rom for rom", som skal drive oppsøkende arbeid blant tilreisende rom i Oslos gater.

Flere av Kirkens Bymisjons tiltak i Oslo har i lengre tid vært i kontakt med tilreisende rom, og det har i flere år vært diskusjon om organisasjonen skal opprette egne tiltak rettet mot målgruppen.

Derfor har Bymisjonen nå satt i gang et toårig prosjekt kalt «rom for rom», med midler fra Extrastiftelsen. En diakon og en sosialarbeider som snakker rumensk skal drive oppsø-kende arbeid for å skaffe en dypere kjennskap til tilreisende rom i Oslos gater og problemene de sliter med.

Ett av målene med prosjektet er å skissere tiltak som bør opprettes på permanent basis, enten gjennom det offentlige, kirken eller frivillige orga-nisasjoner. Men prosjektet skal også gi hjelp her og nå, ved å informere om rettigheter i det norske samfunnet,

jobbe for å bedre helsesituasjonen, påvirke myndigheter slik at boforhol-dene blir bedre, og utvikle alternative arbeidsmuligheter.

Prosjektet skal også tilby gruppen å ta del i det inkluderende fellesskapet på Bymisjonssenteret i Tøyenkirken og på den måte bidra til å forebygge diskriminering og stigmatisering i samfunnet.

– Ved å knytte rom for rom-pro-sjektet til Bymisjonssenteret, blir det tydelig at tilreisende rom er en del av den målgruppen Bymisjonssenteret allerede forsøker å betjene, sier daglig leder Sigmund ruud.

Tekst: Atle Thingnes Briseid foto: Torstein Ihle


ønsker ikke forbud mot å sove ute i byenÅ gjøre det ulovlig å sove utendørs i Oslo vil ramme allerede svært utsatte mennesker og kan være diskriminerende, mener kirkens Bymisjon.

«Mennesker som er i en så vanskelig livssituasjon at de må sove utendørs er allerede svært utsatt, og Kirkens By-misjon vil stille spørsmål ved humani-teten i å hindre dem i å overnatte uten-dørs uten å tilby reelle alternativer», skrev organisasjonen i høringssvaret om forslaget til nye politivedtekter i Oslo.

Kirkens Bymisjon stiller også spørs-mål om en endring i politivedtektene er diskriminerende. «rom nevnes ikke, likevel er det liten tvil om at det er tilreisende rom fra romania byrådet særlig ønsker å redu-

sere gjennom de foreslåtte endringene. Det gjør det relevant å spørre om ikke lovforslaget legger opp til en ulovlig indirekte diskriminering.» skriver Bymisjonen.

Tekst: Atle Thingnes Briseid

Bymisjonens Psykiatriske Døgnreha-bilitering (BPr) er nå under avvik-ling etter at både Oslo Universitets-sykehus (OUs) og Oslo kommune har avklart at de ikke lenger vil betale for driften.

Endringen kommer som et resultat av den offentlige samhandlingsreformen som legger flere helsetilbud til pasien-tenes nærmiljø. I denne saken har det oppstått en ansvarskonflikt mellom OUS som statlig spesialisthelsetjeneste og Oslo kommune. Bymisjonsledelsen valgte da til slutt å avvikle tilbudet.Saken har i vinter vakt engasjement både i pressen og på sosiale medier, og omtales som et eksempel på at døgntil-budene i psykiatrien bygges ned.

I ca 30 år har virksomheten vært et bo- og rehabiliteringstilbud til unge

med psykoselidelser. Når BPr stenger sin virksomhet på to adresser i Oslo, betyr det avslutningen av et 30-årig tilbud med oppfølging og bolig for psykiatri-pasienter. Oslo mister med dette 33 døgnplasser ipsykiatrifeltet.Det arbeides nå med bydeler og an-

svarsgrupper for å overføre pasientene til lokale oppfølgingstilbud. Saken ble omtalt her i bladet i nr 4-2012. Se også blogginnlegget fra Veslemøy Fiske Pettersen (ansatt) på bystemmer.no.

Tekst: Per Frogner

avvikling av psykiatritilbud vekker engasjement

Bymisjonens Psykiatriske Døgnrehabilitering på tåsen. arkivfoto.

snart ulovlig å sove ute? Illustrasjonsfoto.

29BYMISJON 1 - 2013

brosteinprisen til beskyttere av menneskehandelsofreMildrid Mikkelsen og Maya Brenna nielsen i rOsa-pro-sjektet har fått kirkens Bymisjons Brosteinpris 2012 for sitt arbeid for personer som er utsatt for menneskehandel.

Prosjektet tilbyr kvinner som er ofre for menneskehandel sikker bolig på krisesentre over hele landet, advokatbistand, økonomisk støtte, tilgang på sosiale tjenester, helsetjenester, utdanning og akti-vitet. I 2011 håndterte rOSA 128 førstegangshenvendelser og bisto 44 personer som takket ja til hjelp.

«Prisvinnerne har markert seg som svært dedikerte aktører i ar-beidet for bistand og beskyttelse til kvinner som er utsatt for men-neskehandel. Med sitt arbeid bekrefter de enkeltmenneskers unike verdighet, med fokus på å sikre ofrenes rettigheter og tilby god as-sistanse.» skrev Kirkens Bymisjon i sin begrunnelse for tildelingen.

Prisvinnerne er også kjent som uredde samfunnsdebattanter. I flere år har de konsekvent og med godt underbygget argumentasjon frembrakt systemkritikk mot norske myndigheter for mangelfull håndtering av ofre for menneskehandel. I tillegg veileder de offentlige etater, frivillige organisasjoner, advo-kater og privatpersoner i saker som omhandler menneskehandel. De holder en rekke foredrag både nasjonalt og internasjonalt, og deltar stadig i debatter og reportasjer i mediene.«Gjennom sitt arbeid viser de to at menneskehandel også handler om systemsvikt, fattigdom, manglende likestilling eller manglende migrasjonsmuligheter for kvinner.» skriver Bymisjonen. Brostein-prisen gis til personer og grupper som synliggjør vanskelige liv, formidler håp og gir oss som samfunn redskaper til å bekjempe nød i storbyen. Prisen består av en brosteinskulptur og et grafisk trykk.

Tekst: Atle Thingnes Briseid - foto: Torstein Ihle

fraråder meldeplikt for tiggingÅ innføre meldeplikt for personer som skal tigge i Oslo, vil skape ekstra vanskeligheter for mennes-ker som allerede har utfordringer med å forsørge seg selv. Bymisjonen mener at en meldeplikt vil ramme særlig to grupper: fattige tilreisende øst-europeere og rusavhengige. «For begge gruppene gjelder at det er de som er sykest eller de som har minst ressurser i møte med offentlige systemer som vil bli rammet. De som ikke etterlever regelverket blir kriminalisert om de ber forbipasserende om pengehjelp», skri-ver Bymisjonen i sin høringsuttalelse til Byrådet i forbindelse med forslaget om å endre politived-tektene i Oslo. Du kan lese hele høringssvaret på bymisjon.no/rapporteroghoringer.

pris til julekampanjenKirkens Bymisjon og byrået Bring Dialog vant nylig prisen «Beste innsamlingsaksjon» for kam-panjen «Gled en som gruer seg jul». Prisen ble delt ut av bransjeorganisasjonen NORDMA i februar. I sin begrunnelse sier juryen blant annet: «De kommuniserer godt og sier hva min gave kan bety, det handler rett og slett om å skaffe penger til helt konkrete ting som måltider og kaffe. (…) Da treffer den strategiske målgruppe-tenkningen akkurat der den skal: midt i hjertet.»

Kavlifondet samarbeider om demenstilbudKavlifondet inngår et treårig samarbeid som sik-rer videre drift av Kirkens Bymisjons dagtilbud for personer med demens, Grønn omsorg i storbyen. Avtalen vil også bidra til generell kompetanseut-vikling på feltet. Oslo kommune finansierte dag-tilbudet på Skjerven gård i Maridalen frem til mai 2012, mens Kirkens Bymisjon holdt liv i prosjektet frem til årsskiftet. Nå sikrer Kavlifondet driften av det vellykkede prosjektet frem til en ny kommunal driftsmodell er på plass, ventelig medio 2013. - Vi er strålende fornøyde med denne avtalen. Nå kan deltakere, pårørende og vi som jobber her puste lettet ut, sier prosjektleder Anita Ellefsen.


gled eN Med varMe Måltider

"Fellesskapet i et mål-tid er et smertestil-lende middel som gjør livet mulig å leve"

Benn Torget,kokk i Kirkens Bymisjon

Hvert år får vi over 50.000 besøk til våre møtesteder i Oslo.

31BYMISJON 1 - 2013

På våre kafeer og møtesteder er et godt måltid et viktig utgangspunkt for å skape gode og trygge fellesskap for mennesker som ellers opplever en vanskelig hverdag.

For å drive dette arbei-det trenger vi mange støttespillere.

"Her er det noen som hilser og sier navnet mitt. Det betyr mye. Uten dette fellesskapet hadde jeg blitt flere dager i senga"

Gjest på et av våre møtesteder

Hvert år får vi over 50.000 besøk til våre møtesteder i Oslo.

31

EllEr gi En middag hvEr månEd SEnd SmS middag til 2490 ( 40 krOnEr )

kirkEnS BYmiSJOnS gavEkOntO: 7011 05 18593

Bruk vEdlagt girO

Hjelp oss å skape gode og trygge fellesskap: Benytt vedlagt giro.

Tusen takk for at dere støttet våre gjester i julen med varme måltider. dere gjorde det mulig for mange å spise godt i fellesskap med andre. det vet vi ble satt stor pris på!

foto

: Tor

stei

n ih

le

takkFOr StØttEn

Documents

Bymisjon nr. 1 2013