4trender flge med p

Gamification selGer Louise Stigell skaper kundeengasjement med spillifisering

WebstrateGi ditt kompass i den digitale jungelen

Gjr nettet mobilt med responsiv design

E t m a g a s i n f r a P r i n f o C o m m u n i C a t i o n g r o u P

Nr 22012

norgE

Bergen PCG Bergen Skuteviksboder 17 +47 92 43 43 00Brnnysund Prinfo Rnnes Havnegata 32 +47 75 00 91 50Haugesund DHR Reklamebyr Oasen Storsenter 3 etg. Austbveien 16 +47 52 84 54 84Haugesund Nils Sund Trykkeri Fjellveien 1A +47 52 70 33 70Horten Prinfo Unique Bromsveien 5 +47 33 02 01 00Kongsberg Prinfo Vanberg Myntgaten 9 +47 32 72 51 50Larvik Prinfo Unique Borgejordet 21 +47 33 13 22 00Mosjen Prinfo Rnnes Kirkegata 22 +47 75 17 53 00Nordfjordeid InMedia yane 11 +47 57 88 56 80Oslo PCG Oslo Sagveien 21A +47 22 38 70 50Rosendal Prinfo Media Kyrkjevegen 50 +47 53 47 02 40Sandvika Prinfo Profflink Hamang Terrasse 55 +47 67 55 03 92Sofiemyr Prinfo Kolbotn Sofiemyrveien 4 +47 66 89 29 80Stjrdal Reklamehuset Teglgaten 5 +47 92 62 93 97Stord Ibox Reklamebyr Bjellandsvegen 92 +47 53 45 67 50len Grafisk Id Sentrum +47 53 76 60 80

svErigE

Alingss BlowUp Verkstadsgatan 4 +46 322-194 02Anderstorp Prinfo Anderstorp Allgatan 47 +46 371-58 89 00Bollebygd Alfredssons Communication Rinnavgen 17 +46 33-29 00 90Bollns Prinfo I&N Skidvgen 5 +46 278-63 65 00Gvle PCG Gvle Drottninggatan 34 +46 26-420 68 00Jnkping Kommunikationsbyrn Vinna Brunnsgatan 24 +46 36-30 51 20Kalmar Prinfo Bergs Dagvgen 1 +46 480-515 60Malm Prinfo Grafiskt Center Stortorget 8 (Lejonetpassagen) +46 40-650 97 00Malm PCG Malm Stortorget 8 (Lejonetpassagen) +46 40-650 97 13Oskarshamn Prinfo Bergs Varvsgatan 14 +46 491-76 96 50Stockholm Pluto Stockholm Gamla Brogatan 34 +46 8-33 53 70Stockholm PCG Stockholm Hollndargatan 21A +46 8-441 86 80Stockholm PCG Ray stgtagatan 67 +46 70-728 28 22Sundsvall Accidens stra Lnggatan 3 +46 60-64 70 70Trans Trans Tryck & Media Vasagatan 1 +46 140-38 55 60Vetlanda Prinfo Bergs stra Nygatan 19 +46 383-56 61 00Virserum Prinfo Bergs Verkstadsgatan 3 +46 495-24 94 80Vrgrda Prinfo Vrgrda Parkgatan 16 +46 322-66 70 60Vrgrda Studio81 Parkgatan 16 +46 322-64 40 80Vxj Prinfo Bergs Kungsgatan 6 B +46 470-57 13 10Ystad Prinfo Ystad Stallgatan 4-8 +46 411-736 10rebro Prinfo Welins Dialoggatan 10 +46 19-25 44 00sterlen Prinfo sterlen Lindhagagatan 8 +46 414-146 00

danmark, finland & lEttland

Helsingfors Kaktus Sjmansgatan 26 +358 9 681 18 20Kpenhamn Integral Bredgade 20 +45 33 11 26 00Riga Balthaus Poligrafija Lauvas street 9 +371 67 28 38 39

Velkommen til Prinfo CommuniCation GrouP

Hos oss finner du spesialister og generalister som sammen utvikler helhetslsninger innen-for markedskommunikasjon, fra strategi til produksjon. Vr arbeidsmodell tar utgangspunkt i en kompetent kundeansvarlig/prosjektleder som tar ansvar for hele prosessen.

Vi er i ditt nromrde og vi forbedrer dine forretninger.

Hovedkontor:Prinfo Communication GroupHollndargatan 21A111 60 Stockholm

tlf +46 8 441 86 91

www.pcgnordic.nowww.prinfo.no

anSVarliG utGiVerAnders AvenbergPrinfo Communication Group

reDaktrerKarina PerssonParasto Sazvar

SkribenterPer Torberger, One Man ShowTorger Bjrnstad, Reklamehuset

aDJohan Lionell, PCG Raymond Sweden

omSlaGfotoMattias Lindbck

trYkkwww.lekatryck.se

PaPirFra AntalisOmslag: Galerie Art Silk, 250 gInnmat: Edixion, 150 g

Prinfo Communication Magazine er et klimakompensert magasin. Vi kjper klimakvoter sammen med papirgrossisten Antalis, noe som innebrer at vi betaler en ekstra avgift for CO2-utslippene forbundet med produksjonen og transporten av papiret i dette magasinet.

Les mer om klimakvoter p www.antalis.no

E n t i d n i n g f r n P r i n f o C o m m u n i C a t i o n g r o u P

Det er vi som sender ut magasinet:

S i D e 3

Reklamebyrnettverket PCG har som ambisjon vre ledende innen markedskommunikasjon i Norden. Sammen med vre kunder bidrar vi hver dag til skape varige verdier. Med lokal forankring og et integrert kompe-tansenettverk er vi din beste partner uansett hvilken bransje du tilhrer, eller hvilken del av Norden du definerer som ditt marked.

Du finner vre PCG-kontorer i byer som Kbenhavn, Stockholm, Malm, Oslo og Bergen, men ogs p mindre steder som Jnkping, Gvle, Nordfjor-deid, Haugesund og Stjrdal.

Les mer om Prinfos nettverk av Reklamebyrer www.pcgnordic.no

Prinfo Communication Group er Nordens strste nettverk av kom-munikasjonsbyrer. Vi kan hjelpe deg med alle dine markedsfringsbehov, og vi behersker alle typer produks-jon, innenfor bde trykte og digitale medier. De fleste av kundene vre er mellomstore bedrifter som dekker noen av eller alle sine markedsfrings-behov via oss.

Vi er der du er og der kundene dine er.

Les mer om Prinfo Communication Groupwww.prinfo.no

Stockholm, 2012 Tenk om ...... du kunne hatt en virkelig dyktig venn p jobben.

En klippe som er der nr du trenger ham eller henne, men som ellers er usynlig. En som kan stimulere deg med erfaringer fra andre bransjer og miljer. En rlig person som hyller de gode ideene dine og forkaster de halvgode. En som sammen med deg utarbeider markeds- og kommunikasjonsstrategier som gjr bedriften din til en vinner.

Tenk om du kunne hatt en person i nrheten som tenker gjennom tingene enda en gang nr du selv stresser og ikke har tid. Tenk om du kunne hatt en omtenksom venn som kjenner deg og bedriften ut og inn. Tenk om du kunne funnet en slik venn blant vre PCG-konsulenter.

Tenk om du kunne prvd det

Prinfo Communication Group i samarbeid med

Anders AvenbergADMINISTRERENDE DIREKTR PRINFO COMMUNICATION GROUP

SKNT ATT JOBBA DAG FAST MAN JOBBAR NATT.

Att jobba i skogen, p vgen eller att brga bilar krver att du ser och syns ordentligt. Mnga av dina arbetspass avverkas skert i mrker och p svrframkomliga vgar. D krvs det ljus som du kan lita p. Tack vare teknik i den absoluta framkanten

gr Hella ditt arbets pass bde skrare och enklare. P hella.se hittar du vra extraljus, varningsljus och arbetsbelys ningar. D kommer du snart att frst hur sknt det knns att jobba dag fast du jobbar natt.

12

4 trender flge med p ...................................................................................... 8-10De finnes overalt: trendene. Noen ganger er det snakk om dgnfluer slik noen hevdet Internett ville bli. Andre ganger varer de i flere tir. Her presenterer vi fire trender vi synes du br flge litt med p. Fordi de kommer til pvirke bedriften din, og fordi de br pvirke markedsfringen din.

Web eller web? ............................................................................................................12-13N stuper annonseinntektene for papirmediene. Alle skal p weben. Men hvorfor har noen websuksess, mens andre str bom stille?

Markedsfrerens fiende nr. 1 .......................................................................................16-17Hvor man enn snur og vender seg, har man rumpa bak. Om bedriften din s hadde reddet verden fra en ebola-pandemi, ville noen hatt noe utsette p det. Vi har samlet noen eksempler.

Spillifisering engasjerer ....................................................................................... 18-20Se p dataspillene. Forsk fors hvorfor folk bruker timer, dager og uker p dem. Kopier disse rsakene, og bruk dem i din virksomhet. Slik fungerer spillifisering, veldig enkelt forklart. Du fr vite mer i denne artikkelen. Hackit tiltrekker seg hjemmekokker .................................................................... 22-23Med en kampanje beregnet p sosiale medier har grnderen Vegard Ertvaag ftt en god start p salget av matlagingsproduktet Hackit.

Dialogen som ikke dde ....................................................................................... 26-28Det har blitt stille i sosiale medier. Eller? Tja, kanskje har det bare blitt stille OM sosiale medier. Men under overflaten bobler det desto mer.

Responsiv web ............................................................................................................ 32-33Alle snakker om responsiv webdesign. Men hva er det? Hvordan gjr man det? Og trenger du i det hele tatt gjre det?

innholdP r i n f o C o m m u n i C a t i o n m a g a z i n E

6

22

26

S i D e 5

32

18

8

Nr 22012

sj, plask, brrr Men det finnes ogs klr for de mrke hstdagene nr alle himmelens sluser pner seg. Her er kLRne og utstyret som srger for at du holder deg tRR og vaRM, uten at det ser ut som om du kommer rett fra barnehagen.

kledelig for trrpinner

2 4 7 9

5

6

8

10

1 3

S i D e 6

1: Sydvest, Grundns, Sandhamn 21, oransje, 325 kr2: Regnfrakk, Grundns, Nordan 45, oransje, 499 kr3: Sydvest, Grundns, Sandhamn 21, gul, 325 kr4: Regnfrakk, Grundns, Atlas 182, gul, 625 kr5: Stvler, Lacoste, Raincourt 2, marinebl, 1 199 kr6: Stvler, Stutterheim, Ravlunda, svarte, 1 400 kr7: Regnfrakk, Tretorn, Mist Jacket, svart, 2 000 kr8: Stvler, Juicy Couture, Manni, marinebl, 1 049 kr9: Regnfrakk, Grundns, Nordan 83, oransje, 565 kr10: Paraply, Twilfit, blstripete, 99 kr11: Regnfrakk, Stutterheim, Arholma, grnn, 3 495 kr12: Kalosjer, Swims, Classic, oransje, 695 kr13: Kalosjer, Swims, Classic, grnne, 695 kr14: Regnfrakk, Tretorn, Metro Raincoat, hvit, 2 800 kr15: Regnfrakk, Stutterheim, Arholma, svart, 3 495 kr16: Stvler, Aigle, Parcours Bottilon, brune, 1 199 kr17: Stvler, Tretorn, Sofiero, grnne, 559 kr18: Regnfrakk, Tretorn, Sub Raincoat, hvit, 1 300 kr

Fs her: www.tretorn.com, www.brandos.sewww.grafford.se, www.stutterheim.se, www.grundens.se

11 14 15 18

12 13 16 17

S i D e 6 S i D e 7

Fr sommeren var bildetjenesten PinteReSt hyeste mote: Plutselig skulle alle samle p bilder. n er det allerede gammelt nytt.

Men Pinterest er bare et symptom p en underliggende trend. interessen for bildekommunikasjon ker, og det er noe vi har sett i flere r.

Her presenterer vi fire StoRe trender som kommer til pvirke markedsfringen i flere r fremover. verdt vurdere og kanskje inkludere i markedsplanen?

trender flge med p

Foto: Johnr

S i D e 8

I idretten har det lenge vrt en selvflge, og i be-drifter blir det stadig vanligere: mle prestasjo-ner og resultater p ulike mter.

I senere r har iveren etter mle gjort sitt inntog p stadig nye omrder. For eksempel har

vi mobilapper som Nike Plus, som mler lping p ulike mter, og Sleep Cycle,

som bde registrerer svnfaser og fungerer som en vekkerklokke.

Trenden drives fremover av den teknologiske utviklingen,

som har gjort alle slags m-leverkty tilgjengelige til en rimelig penge. Smarte mo-biltelefoner gir oss mange av disse mulighetene, og med GPS, klokke, gyro og andre finesser kan de brukes til mle bde det ene og det andre. Et an-net sted det mles mye, er p treningssenteret, der vi i

dag kan holde oversikt over bde tid og fart samt over

forbrenning (BDE kalorier og watt!) og puls. I dag finnes det til og med en

egen bevegelse for folk som mler hverdagen sin: Quantified Self.

Tidsskriftet The Economist skriver om trenden med mle ulike sider ved livet sitt. I en artikkel (http://econ.st/N8OIo0) forteller de bde om folk som mler seg selv, og om mer organiserte forsk p mle menneskers liv. For enkeltindivider handler det ofte om forbedre sitt

eget liv for eksempel f bedre svn mens de mer kollektive forskene ofte brukes til kartlegge sykdommer, reaksjoner p medisiner og lignende. Mlingene gir resultater bde personlige og i et strre perspektiv. The Economist forteller for eksempel at kartlegging av migrenepasienter har vist at personer med svimmelhet som migrene-symptom fr kraftigere bivirkninger av en bestemt medisin enn andre.

I USA har denne mleblgen resultert i en masse nystartede bedrifter som utvikler utstyr og metoder for mling, skriver The Economist.

Folks interesse for kartlegge egne liv og egen atferd er interessant ikke bare innen helsesektoren. En bedrift som utvikler smarte, relevante appli-kasjoner og verkty for mling av hverdagen, kan f bde entusiastiske tilhengere og viktig infor-masjon som kan bidra til produkt- eller markeds-utvikling.

Et godt eksempel p at mling kan fungere som markedsfring, er naturligvis Nike Plus. Ap-pen fikk veldig mye oppmerksomhet da den ble lansert, bde fordi den var interessant i seg selv, og fordi folk brukte den til publisere lperesulta-tene sine i sosiale medier.

Et annet godt eksempel er Fords milj-app, som viste drivstofforbruk ved kjring. Appen fikk stort gjennomslag, men ogs visse utilsiktede ef-fekter. Den frte til at folk sluttet stoppe p rdt lys, siden det ville fre til kt drivstofforbruk en konsekvens av miljvennlig kjring som Ford selv neppe hadde forutsett.

millimEtErPrEsisjon i hvErdagEn

Nettet oversvmmes av bilder: fra raske knips til nye komponerte

bilder fra bde amatrer og profes-jonelle.Digitale bilder er rimelige, enkle

publisere og enkle distribuere. Og takket vre mobilkameraer gjr folk det i strre utstrekning enn noen gang fr.

Sosiale tjenester som Flickr, Picasa, Facebook, Twitter, blogger og forum som Fotosidan.se er vanlige steder publisere bilder p.

I det siste har imidlertid Pinterest vrt den tjenesten som har bidratt mest til at bilder publi-seres, vises og distribueres. Tjenesten har vokst utrolig raskt p kort tid, og selv om veksten har avtatt og folk n snakker mindre om tjenesten, er det fortsatt veldig mange som bruker den.

John Vachalek, administrerende direktr i markedsfringsbyret Webolutions, beskriver i byrets blogg (http://bit.ly/MIK7Gj) trenden med at bildene som tidligere ble brukt som supplement til en tekst, i dag str for selve kommunikasjonen med eller uten utfyllende, forklarende tekst.

Han trekker frem tre bevis for bildetrenden:

1. Informasjonsgrafikk fr stadig strre plass.2. Bilder og film er det som deles mest i sosiale medier.3. Pinterests raske vekst.

Vachalek nevner flere mulige rsaker til at utviklingen gr i retning av mer bildefokusert kommunikasjon. Blant annet at det har blitt mindre formell skriving, at mer enn to gene-rasjoner n har vokst opp med TV og derfor har vent seg til bilder p en annen mte, og behovet for rask, kortfattet kommunikasjon.

Pinterest har allerede blitt en favoritt hos mange markedsfrere. Et godt eksempel er musikkfestivalen Way Out West, som publiserte bilderebuser for fortelle hvilke artister som skulle komme til festivalen. Bit for bit la de puslespillet, og folk kunne gjette hvilken artist de mente.

John Vachalek tipser markedsfrere om begynne tenke over hvordan de kan presentere bedriften sin med bilder. Hvordan kan bedriften bruke bilder og film i stedet for bare tekst?

trender flge med p

S i D e 8 S i D e 9

BildEr av alt, allE, ovEralt

Allerede i 2009 skrev markedsfringsspesia-listen Rohit Bhargava hos Ogilvy om en ny yrkesrolle man ville f behov for i fremtiden: innholdskuratoren, eller the content curator. rsaken er den enorme veksten av materiale p Internett. Iflge Bhargava ville mengden av infor-masjon p nettet i lpet av noen r dobles hver 72. time.

Med en slik vekst blir det altfor tungvint navigere i informasjons-havet med skealgoritmer og samlesider som Google, Digg og Reddit. Dette skaper behov for personer som jobber med finne, sortere og vurdere informasjon, og deretter serverer den for sluttbrukerne i passelige biter. En slags kombinasjon av di-gitale bibliotekarer, anmeldere og forskere.

Det finnes faktisk allerede mange som aktivt kuraterer informasjon p Internett, skjnt det skjer frivillig og p fritiden. Hvis du flger de rette personene p for eksempel Twitter eller Facebook, eller leser den rette bloggen, kan du f de viktigste nyhetene innenfor ditt interesseom-rde servert helt gratis.

Interessen for kuratering av innhold ker stadig. I dag er content curation et etablert begrep som ogs gir muligheter innenfor markedsfring.

En bedrift kan bruke tid p finne og samle sammen interessant innhold

og presentere det for tilhengerne sine i

stedet for hele tiden skape nytt innhold internt slik mange

gjr i dag.Hvis du for eksempel produserer

lastebilhengere, kan bedriftens hjemmeside, FB-side, Twitter-meldinger eller blogg funge-re som en trakt der kunder og andre interes-serte finner all nyttig informasjon innenfor bedriftens virksomhetsomrde.

Resultatet blir flere bde nye og tilbake-vendende beskende p plattformen, og du

skaper muligheter for kt tillit til varemerket ditt. Ved at du sjenerst deler informasjon og kunnskap med andre, blir du en autoritet folk har tillit til og husker p.

ContEnt Curation samlE og vElgE ut innhold3

S i D e 1 0

Prediktiv dataanalyse hvor lett er det si? Hvis du strever, er det p tide begynne ve, for du kommer til trenge uttrykket snart.

Prediktiv dataanalyse ble nevnt som en voksende trend av magasinet Marketing Week i april i r (http://bit.ly/TgaE1k). Begrepet innebrer at man prver si noe om fremtiden ved samle inn opplysninger om og analysere tidligere atferd. Prediktiv dataanalyse inngr i det som ofte kalles Big Data, som ogs bestr av data mining. Men dataanalysen har slett ikke sitt opphav i markedsfring. Mange virksom-heter har lenge brukt prediktiv analyse til sp om fremtiden.

Iflge Marketing Week gjr prediktiv da-taanalyse det mulig for bedrifter redusere markedsfringskostnadene og ke effekten av markedsfringen. Det som kreves, er at bedrif-ten har samlet inn kvalitetsdata om kunder, brukere eller mlgrupper, slik at disse dataene senere kan analyseres for sp om fremtidig atferd.

Prediktiv analyse kan brukes for finne fel-lesnevnere hos kunder med en viss type atferd. Marketing Week forteller for eksempel om en

strmleverandr som har forskt finne frem til de kundene som med strst sannsynlighet vil bytte leverandr. Ved identifisere disse kunde-ne kan selskapet handle proaktivt for beholde dem. Siden mange kunder bytter strmleveran-dr hvert r, kan det dreie seg om mye penger for selskapet hvis de lykkes med beholde bare noen f prosent av disse kundene.

Om en bedrift kan bruke prediktiv analyse, avhenger av hvilken virksomhet de driver med. Dessuten varierer selvsagt behovet. Hvis du mener en analyse vil gi bedriften muligheter og vil bruke dem, m du frst ha data analysere. Kanskje ligger de allerede i bedriftens CRM-system? Kanskje finner du dem i Google Analytics eller et annet sted?

Hvis dere ikke har noen data, er det p tide begynne innsamlingen. Automatisk innsamling via ulike mleverkty fungerer i enkelte tilfeller, men det kan ogs vre smart snakke med de ansatte. En erfaren medarbeiders kunnskaper om typisk kundeatferd kan godt vre begyn-nelsen p en systematisk effektivisering av hele organisasjonen.

mEd datamaskinEn som sPkulE

Begrepet innebrer at man prver si noe

om fremtiden ved samle inn opplysninger

om og analysere tidligere atferd.

Srgforatkundenedinetarvaremerketdittutpgaten Breposermedtvinnedeogflatehndtak Luksusbreposermedsnorhndtak Spesialproduksjonimangeformater,designogtrykk Leveresogsutentrykk

Vi hjelper deg finne den

breposen som passer ditt behov ift.

pris, design og funksjonalitet

Vi hjelper deg finne den

breposen som passer ditt behov ift.

pris, design og funksjonalitet

Breposen -denperfektereklameplakaten

BreposermedtvinnedeogflatehndtakProduseresihvittellerbruntkraftpapirPapir90-110gr/m2avhengigavbreposensstrrelseFormaterfra14x21til54x50cm.TvinnedehndtakiforskjelligefargerFlatehndtaksomegnersegtiltungtinnholdogsomcateringposerTvinnedehndtak:fra2000stk.(avhengigavposensstrrelse)Flatehndtak:fra5000stk.Trykkinntil9farger(8+lakk)

Standardpapirbestrket170gr/m2. Andrekvaliteteterkanogsskaffes

MattellerblankoverflateOffsettrykkinntil9fargerPregingogembossingermuligFormaterfra7x9til70x50cm.LeveresogssomflaskeposerSnorhndtakibomullellerpolyester.ForskjelligefargerMinimumopplag100stk.Leveresogsmedutstansethndtak

Luxusbreposer-styrkerdetetterlatteinntrykket

S i D e 1 0

Srgforatkundenedinetarvaremerketdittutpgaten Breposermedtvinnedeogflatehndtak Luksusbreposermedsnorhndtak Spesialproduksjonimangeformater,designogtrykk Leveresogsutentrykk

Vi hjelper deg finne den

breposen som passer ditt behov ift.

pris, design og funksjonalitet

Vi hjelper deg finne den

breposen som passer ditt behov ift.

pris, design og funksjonalitet

Breposen -denperfektereklameplakaten

BreposermedtvinnedeogflatehndtakProduseresihvittellerbruntkraftpapirPapir90-110gr/m2avhengigavbreposensstrrelseFormaterfra14x21til54x50cm.TvinnedehndtakiforskjelligefargerFlatehndtaksomegnersegtiltungtinnholdogsomcateringposerTvinnedehndtak:fra2000stk.(avhengigavposensstrrelse)Flatehndtak:fra5000stk.Trykkinntil9farger(8+lakk)

Standardpapirbestrket170gr/m2. Andrekvaliteteterkanogsskaffes

MattellerblankoverflateOffsettrykkinntil9fargerPregingogembossingermuligFormaterfra7x9til70x50cm.LeveresogssomflaskeposerSnorhndtakibomullellerpolyester.ForskjelligefargerMinimumopplag100stk.Leveresogsmedutstansethndtak

Luxusbreposer-styrkerdetetterlatteinntrykket

S i D e 1 2

Text: Max RodellFoto: Johnr

Web eller Web?

Plutselig er aLt FokuS p weben. vi henter informasjon og dyttes inn og ut av sosiale medier og nyter det! nringslivet og orga-nisasjonene fastslr begeistret at de er en del av informasjons-strmmen men er de det?

dEt Er ikkE mangE r siden vi ble imponert av nabogutten som klarte lage en nettside, eller kollegaen som hadde vrt inne p weben og sjekket vret p Hawaii. Vi s p internett som en gyal br ha sak, men f trodde nettet ville endre informasjonsstrm-men s radikalt og fort.

N stuper annonseinntektene til papirme-dia, reisebyrer stenger og forbrukermesser gir opp. Hva skjer?

- Se p det som at det pner seg en verden av muligheter. P begge sider av bordet. Bde for de som vil dele sin informasjon og de som sker informasjon, sier Mats Bjrnstad i PCG Interactive i Oslo.

dEt handlEr om PEngErInternett er ikke lenger et kosemedium, men en tydelig effektiviseringskanal. Brukt riktig vil det medfre at organisasjonen din skal kunne jobbe mer effektivt, og presentere tilbudet slik at inntjeningen blir bedre.

- Det handler om tjene eller spare penger, sier Mats Bjrnstad. Da kan det ikke vre en tilfeldighet hvilken struktur du velger og hvordan du fremstr. Internett er en fantastisk kanal full av muligheter, konkluderer han.

trE hovEdfaktorErHvorfor lykkes noen bedre enn andre selv om det kan dreie seg om ganske like tjenester eller produkter? Hva er suksessoppskriften og hvordan finner man den?

Det handler i de fleste tilfeller om tre faktorer: Det m vre en tydelig strategi med planer, foretaket m definere sine ml og ville ta en posisjon og s m det vises en tydelig daglig gjennomfringsevne.

- Planer kan alle legge, men de m bygge p en strategi som organisasjonen har eier-skap til. Og s m den ansvarssettes og gjres mlbare. Planer som er uforpliktende er ikke viktige for de kan endres hele tiden, sier Mats Bjrnstad.

S i D e 1 2 S i D e 1 3

Planer er uforpliktende nr de bare str p et papir uten implementeres og etterleves av en gjennomfringsdyktig ledelse og ansatte.

frEm i lysEtViljen til ta en posisjon er viktig fordi den som bare dilter etter ender opp med kave seg fremover dag for dag. Det kan vre det beste utgangspunktet ha en solid posisjon i markedet, men det m ikke bli en sovepute fordi posisjoner fort kan g tapt. Utrolig fort.

Bare tenk p et verdensnavn som Kodak. De var p toppen da nedturen ble bratt.

- Den viktigste grunnen til suksess er gjen-nomfringsevnen. Jeg har sett alt for mange websatsinger som er halvveis, mangler viktig innhold eller har gammelt og slitent mate-riale, sier Bjrnstad.

Ansvaret m tydeliggjres og ansvarsettes men hele organisasjonen m kjenne p det. - Weben er her og n! Det nytter faktisk ikke skyve p det til neste dag. God daglig gjennomfringsevne er selvforsterkende og kan ikke kopieres av dine konkurrenter, sier Bjrnstad.

Bra nok EllErI mange organisasjoner er mangel p erk-jenne at noe ikke fungerer en hovedfiende. Varsellampene m lyse nr man hrer det er bra nok - eller planer man ble enige om ikke blir gjennomfrt.

- Man m ha evnen til ta ansvar ved kor-rigere eller endre kurs. Planer er vel og bra, men husk at nr de er lagt, er bare en liten del av jobben gjort, avslutter Bjrnstad i PCG Interactive.

vEndEr ryggEn til PaPirStorannonsrer over hele verden sier takk og arvel til trykte medier. Mange mener et godt nettsted med tilhrende annonsering p net-tet er den riktige veien g.

P nettsteder som vg.no, finn.no og startsiden.no finner vi

folk i rett modus. Selv om vi fortsatt driver massekommunikasjon, jobber vi n mer mlrettet, sier en markedsdirektr

vi har snakket med. Konkurransen fra internett, nye TV-

kanaler og sosiale medier gjr at tradisjonelle markedsfringskanaler som avis er mindre slagkraftige enn fr.

Tallenes tale er klar. Skrur vi klokken 15 r tilbake, kunne man n ut til halvparten av befolkningen ved annonsere i de to strste tabloidavisene. I dag treffer de samme annon-sene ikke mer enn en fjerdedel!

Tall fra Institutt for reklame- og mediesta-tistikk (IRM) viser at dagspressen tapte 10 prosent, eller 150 millioner i reklameomsetning i andre kvartal sammenlignet med tallene fra samme periode i fjor. Det er dramatisk for samtidig vokser internett og TV med hen-holdsvis 100 og 50 millioner.- Vi m annonsere smartere ved spisse bud-skap og plassering rettet mot mlgruppen vr, sier markedsdirektren som ikke vil str frem n, fordi omleggingen skal komme overras-kende p konkurrentene.

faCEBook Er ikkE lykkEsFr snakket vi om nye medier n lever vi inte-grert med sosiale medier. Aktiv deltakelse og innhold er de to avgjrende faktorene for lykkes.

- Alle kan opprette en Facebook-side, men uten aktivt bruk har den null interesse. Den er bare irriterende for en som tilfeldigvis kom-mer innom. Vi m derfor tenke mye bredere hvis vi vil satse p sosiale medier og det er ndvendig for lykkes med en total web-satsing, sier Kjetil Edsberg Bingen. Han er front end developer - og ung og ergjrrig med dette helt under huden.- Nr vi bygger en side n, er sosiale medier alltid en naturlig del av strategien. Like sel-vflgelig som at vi bygger inn optimalisering mot skemotorer, sier Bingen.

tEnk multifunksjonWeb er ikke lenger et PC basert verkty.- Bruken har blitt mye bredere og interaks-jonsdesign helt avgjrende for lykkes. Infor-masjonen skal ogs kunne hentes ut likeverdig p lesebrett og smarttelefoner. Og motsatt vei ved at administratorer skal ha tilgang fra bde PC, lesebrett og telefon. Sosiale medier handler om vre aktiv hele tiden, presise-rer Kjetil Edsberg Bingen i PCG Interactive.

Jeg har sett alt for mange websatsinger

som er halvveis, mangler viktig innhold

eller har gammelt og slitent materiale

Kjetil Edsberg Bingen, PCG Interactive.

Mats Bjrnstad, PCG Interactive

S i D e 1 4

nr folk involverer seg som medlemmer hos oss, blir de ogs vre ambassadrer. Selgere om du vil, forklarer Jorunn Foss i Skullerud Sport Senter. Innholdet skal vre nyttig og engasjerende.

Konkurransen blant treningssentrene i Oslo er knallhard. Skullerud er intet unntak, men de lever de godt med det - og leverer gode resultater r etter r. De er helt klar over at det ikke nytter lene seg selvtilfreds bakover slappe av.

- Vi tenker konkurranse og medlemme-nes beste hver dag. Weben er en viktig kanal, og vi har en bevist og tydelig strategi for satsingen, sier hun.

- Involvering. Det er min mte drive business p. Medlemmene her skal ikke bare trives men de skal bde bli hrt og fle seg som en del av senter-familien.

Det er nok den viktigste grunnen til at langt frre slutter trene p Skullerud enn det som er vanlig i bransjen.

s mulighEtEn tidligSkullerud Sport Senter har brukt weben som en hovedkanal siden de fikk muligheten, da tilgjengelighet og hastighet ble akseptabel. Siden har de satset - og utvidet satsingen gradvis.

- Vi er godt i gang, men flere ting gjenstr. Det er en fortlpende dialog med vr leve-

randr og vi har nylig gjort endringer som allerede har frt til flere klikk og likes p Facebook. Det er en tydelig konsekvens, sier hun.

Skullerud Sport Senter anser sosiale medier som helt avgjrende i sin kundedialog. De legger ut artikler og tips som deles rundt med veldig mange. Det blir en gjensidig kon-takt med kunden som er avgjrende.

- Bde medlemmene vennene vre og konkurrentene gir oss mye ros for nettsatsing-en vr. Det er stimulerende og viser at vi er p rett vei. N skal vi utvide og g bredere ut. Vi diskuterer hele tiden kritisk hva er bra og mindre bra, forklarer Jorunn Foss.

Et eget omrde p weben er Sykkelklub-ben. (Skullerud Sportsklubb).

- Vi har gode trenere og medlemmer her som ogs gjr det bra i mosjonsrittene. Medlemmene orienterer seg p weben. Der finner de alt fra bilder fra fellesturer som rets sykkeltur til Italia, deltakelse i ritt, trenings-dagbok, bilder, videosnutter og selvflgelig planer.

Sykkelklubben - Skullerud Sportsklubb har ogs sitt eget medlemskap i Norges idrettsforbund for de som ikke vil vre med i tradisjonelle idrettslag. Skullerud Sport Senter er hovedsponsor til Skullerud Sportsklubb.

Jorunn Foss er et konkurransemenneske. Det gjelder alt hun driver med ogs kono-misk. Senteret skal driftes godt.

Det er min egen konkurranse, sier hun. Bak henne henger diplomer med toppkarakterer fra soliditetsmlinger som bevis p at hun lykkes.

- Webstrategien er utrolig viktig fordi den hjelper meg mlene mine, sier hun.

- Satsingen er med trygge fremtiden. Men bare hvis vi er skjerpet og tenker involve-ring hele tiden. Det er jeg sikker p, avslutter Jorunn Foss.

Weben er vr involverinGskanal

Tekst: Torger BjrnstadFoto: Johnr & Torger Bjrnstad

Jorunn Foss

- For oss betyr det noe langt mer enn en tradisjonell webside, sier JoRunn FoSS i Skullerud Sport Senter. vi er ikke helt i ml enda, men flger en strategi og kommer stadig nrmere mlet.

S i D e 1 4

Akkurat n kan du kjpe bilder fra vre skandinaviske kolleksjoner i den minste filstrrelsen fra kr 650. Se tilbudet i sin helhet og vilkrene p johner.no

Spesialpris p bilder tilpasset nettet

John Doe W

orldwide A

B. Foto: Jakob Fridholm

/Johnr Bildbyr A

B

alt alt kan tolkes negativt. Gjre noen sur. F noen til finne sandkornet i csarsalaten. vi bega oss ut

p jakt etter FeiLFinneRne de som aLLtiD klarer finne feil i det som er bra.

S i D e 1 6

Utklipp: Per Torberger

feilf innerne markedsfrerens fiende nr. 1

S i D e 1 6 S i D e 1 7

S i D e 1 8

SpillifiSering

monoPol gir deg ingen dyptgende kunskaper, men det er en begynnelse. Og i motsetning til de fleste bker om konomi er Monopol morsomt. Det er sosialt, du fr hele tiden tilbakemelding, og hvis du spiller mye, blir du stadig flinkere.

Disse egenskapene kjennetegner ikke bare Monopol de er felles for de fleste morsomme spill. Egenskapene inngr i det som kalles spilldynamikk, som igjen er grunnlaget for det som kalles gamification, eller spillifisering p norsk.

Spillifisering handler om utnytte spillenes egenskaper og bruke spilldynamikk i andre sammenhenger enn i spill. Ved skape en spill-lignende opplevelse kan man stimulere brukernes interesse, engasjement og frem-gang. Et velkjent eksempel er treningsappen Nike Plus, som lpere bruker til mle egne prestasjoner og konkurrere bde med seg selv og med andre.

I dag brukes spillifisering p mange ulike omrder. Et av disse omrdene er utdannings-sektoren, der mange taler varmt for og tester ulik bruk av spillteori for bedre studentenes resultater.

Et annet omrde der spillifisering er i vekst, kalles enterprise gamification spillifi-sering av bedrifter. Det handler om bruke spilldynamikk for oppmuntre til og forbedre kommunikasjon med kunder, stimulere perso-nalutvikling og lignende.

Spillifisering blir ogs stadig vanligere innenfor markedsfring og reklame.

I en tid der folk gjr sitt beste for ikke ta til seg reklamebudskap, og der pro-dukter og tjenester begynner bli til forveksling like, brukes spillifisering for engasjere, utvikle interesse og skape merverdi for mlgruppen.

louisE stigEll, spilldesig-ner, skribent og grunnlegger av spillifiseringsselskapet Pergate, fremhever nettopp engasje-mentet som poenget med spillifisering.

Spill engasjerer men-nesker. De berrer og inklu-derer oss. Ofte fungerer vi mennesker bedre i spill enn i virkeligheten: Vi fler oss mer kompetente og fr bedre selv-tillit nr vi spiller, sier hun.

Der ligger potensialet i spillifisering.

Hva er det som gjr at folk kan bruke 20 timer i uken p spille World of Warcraft, samtidig som de er i full jobb? Hvordan kan vi bruke disse mekanismene i virkeligheten for oppn samme effekt?

spill deg inn i kundens hjerte

Foto: Mattias Lindbck

Hvis du vil gi noen en innfring i konomi,

er det da lurest gi dem en bok lese eller ganske

enkelt spille MonoPoL? For de som driver med

spillifisering, er svaret penbart.

S i D e 1 8 S i D e 1 9

SpillifiSering

Art director og spilldesigner Johan Mogren, som startet spillifiseringsbyret Playable, under-streker p sin side at spillifisering ikke ndven-digvis handler om gjre hverdagen til et spill.

Det handler om bruke spilldesign og spilltankegang i andre sammenhenger. Det handler om designe og utvikle produkter for skape engasjement hos brukerne. Og skape engasjement er nettopp det god spilldesign handler om, sier han og fortsetter:

Et aktuelt eksempel er Skandiabanken, som har laget et slags konomi-statistikk-verkty og integrert det i nettbanken. Tydelig tilbakemel-ding er lett respondere p og skaper engasje-ment. Man kan forvalte sin personlige konomi p en morsom mte, og det er veldig lojalitets-skapende hvis det er godt laget.

malin strman, prosjektleder for SVTs barnenett Barnkanalen.se og Bolibompa.se begynte tidlig jobbe med spillifisering p Stardoll.se, et nettsamfunn rettet mot barn og ungdom som hun var med p skape.

Vi hadde samme problem som alle andre: Hvordan fr vi brukerne til komme tilbake og betale for tjenestene? De metodene vi brukte, var klnete, s jeg prvde finne ut hvordan vi kunne forbedre dem, slik at det ble frivillig for brukerne, forteller hun.

De testet ulike metoder med vekslende hell, og det var frst da hun s hvordan Facebook-spillet Farmville fungerte, at hun forstod hvor-dan det kunne gjres.

Nr jeg i ettertid har jobbet med nettsider, har jeg alltid hentet frem verktykassen min med ulike triggere og tenkt p hvordan jeg kan bruke dem, sier hun.

mEn hva Er EgEntlig dEnnE sPilldynamikkEn som Er s viktig? For meg handler det om to nkkelfaktorer, sier Louise Stigell. For det frste er det f tilba-kemelding. I spill fr vi tilbakemelding p alt vi gjr og det m vi f, ellers er det et drlig spill. Men hvordan ser det ut i virkeligheten?

For det andre gjr spill deg flinkere til noe.

Du lrer noe nr du spiller, og det er egentlig det som er morsomt. lre ting er lystbetont og den egentlige belnningen du fr for spille.

Ikke et vondt ord om lring, men den van-ligste typen spillmekanikk som brukes i dag, er ulike typer merker, priser og topplister. Appen Foursquare, som brukes til angi geografisk plassering, har vrt banebrytende p dette om-rdet. Nr brukere av appen logger inn p ulike steder, fr de ulike merker og titler og havner p topplister.

Etter at Foursquare ble lansert, har stadig flere begynt dele ut merker for mer eller min-dre krevende oppgaver til irritasjon for mange. For samtidig som spillifiseringsblgen skyller over verden, blir kritikken mot denne typen spillifisering stadig krassere.

Merker og poeng er synlige og enkle forst og derfor har de blitt s populre. Men nr de finnes overalt, blir alle systemer like. At det kommer s mye kritikk mot spillifisering akkurat n, skyldes at mange har trodd at bare du gir poeng for noe, vil det fungere, sier Malin Strman og fortsetter:

S enkelt er det nemlig ikke. Det gr an gi poeng og merker for alt, men det er mer spennende prve finne noe folk virkelig tenner p. Belnningen er sjelden f poeng det handler oftere om dele informasjon, vise omtanke for andre eller f vre med p skape noe.

En av dE skarPEstE kritikErnE av den merke- og topplistefokuserte delen av spillifiseringsverdenen er Sebastian Deterding. Han forsker p spillifisering og mener at mer-ker og resultattavler ikke er lsningen. Et spill er ikke morsomt fordi du fr poeng, sier han. I s fall ville de morsomste spillene vrt de som gir flest poeng. Han hevder i stedet at spill er morsomme fordi de utfordrer deg fordi de gir deg utfordringer du kan takle, og fordi du kan bli bedre og bedre og takle stadig vanskeligere utfordringer.

Louise Stigell er enig: Det morsomste med spillifisering er den

underliggende psykologien. Hva er det som fr oss til engasjere oss? spr hun.

Det er faktisk fare for at merker og poeng kan delegge spillet helt.

Dette er ulike typer ytre belnning, og de kan delegge effekten av indre belnning, for eksempel tilfredsstillelsen ved utfre en opp-gave. Ytre belnning kan oppfattes som bestik-kelser, eller det kan f oss til lure p om den belnningen vi vil f, er verd innsatsen, sier hun.

Hun forteller om et forskningsprosjekt der to grupper fikk sitte og tegne. Den ene gruppen fikk belnning for at de tegnet, mens den andre ikke fikk noe. Engasjementet var like stort i begge gruppene helt til belnningen ble fjernet. Da mistet personene i gruppen som frst hadde ftt belnning, interessen for tegne.

I gruppen som ikke hadde ftt belnning i det hele tatt, holdt interessen seg.

Louise StigellPERGATE

Spill engasjerer mennesker. De berrer og inkluderer oss. ofte fungerer vi mennesker bedre i spill enn i virkeligheten: vi fler oss mer kompetente og fr bedre selvtillit nr vi spiller.

Johan MogrenPLAYABLE

S i D e 2 0

Louise Stigell forteller at man i spillifiserings-verdenen snakker om fire ulike typer belnning:

status tilgang til noe makt ting

Disse verdsettes i den rekkeflgen de str: Vi er mest opptatt av status. Ting som dingser, penger, lodd og gavekort er den minst effektive mten belnne spillere p, men samtidig er det den vanligste mten innen spillifisering. Iflge Stigell er det smartere satse p de tre frste formene for belnning: De har ikke bare mer effekt de kan ogs vre gratis dele ut.

Johan Mogren gir eksempler p spillifisering der man ikke trenger bruke ting som beln-ning.

Det kan vre kollektiv problemlsing: Er spillerne for eller mot hverandre? Kan man danne lag? Vi motiveres ogs av samle p noe, for eksempel ting, poeng eller plasseringer. Dessuten kan man spille p tid for opprett-holde brukernes interesse, sier han.

riChard BartlE er forsker og har gjort grundige underskelser av tekstrollespill. Med utgangspunkt i forskningen sin har han delt inn spillerne i fire ulike typer (se illustrasjon) som

har ulike ml med spillingen. Socializers er den strste gruppen, og de spiller frst og fremst for omgs andre. Explorers er den nest str-ste gruppen, og de liker oppdage nye ting. Achievers vil vre frst, best og vakrest, mens Killers frst og fremst er ute etter vinne.

De fleste spillere har innslag av alle grupper, akkurat som mange spill kan inneholde ting som er

interessant for alle gruppene. Det viktige med Bartles inndeling er at du slutter fokusere p alder

og kjnn det finnes ikke guttespill eller

jentespill, sier Louise Stigell. Bartles inndeling gjr det ogs

enklere finne metoder for spil-lifisere produkter eller tjenester. Nr noen sier spill, er det fort gjort bare tenke p gevinst eller seier. Av Bartles inndeling

fremgr det at andre dimensjoner ofte er viktigere.

Hvis du vil spillifisere, br du begynne med tenke over hvilken atferd du vil fremme hos brukerne, mener Johan Mogren. Her har Malin Strman eksempler fra ulike forsk med Stardoll. Det kan bli riktig, og det kan bli feil. Starpointing er et eksempel p et system som ble feil.

P Stardoll laget vi et system der brukerne fikk poeng for kommentarer de skrev p nett-siden. Det fikk raskt navnet starpointing brukerne skrev meningslse kommentarer, ofte bare ordet starpointing, for f poeng. Det ble skrevet tusenvis av kommentarer hver eneste dag, forteller Malin Strman.

Gode resultater oppndde vi frst da vi begynte gi poeng for se p en annen per-sons rom og gi rommet en stjerne. Det frte til at den som hadde ftt stjernen, ofte beskte giverens rom. Det resulterte i nsket adferd: Poenget med Stardoll er at man skal se p og gjerne kommentere det andre har laget, sier hun.

Malin Strman har lrt seg spillifisering ved teste igjen og igjen p Stardoll. Hun har lenge vrt interessert i bruke lek i andre sam-menhenger enn spill. Allerede p 1990-tallet utviklet hun spillverdener til lringsforml.

I dag er spillifisering en selvsagt del av arbeidsprosessen hennes, og i alle webprosjekter hun jobber med, vurderer hun muligheten for bruke spilldynamikk. Det kunne flere ha nytte av, mener hun.

Innenfor e-handel kan man bruke mye som minner om det vi laget p Stardoll, tror jeg. Og frequent flyer-programmer og lignende klub-ber er spillsystemer som man kan gjre mye mer ut av. Systemene finnes der, s det eneste du trenger gjre, er lage sm programmer slik at brukerne for eksempel kan dele informasjonen som ligger i systemene, sier hun.

hvis du ikkE har like mye erfaring som Malin Strman, kan det vre smart f noen utenfra til hjelpe deg med prosjektet. Louise Stigell foreslr at man bruker en spilldesigner til utarbeide opplegget.

Spilldesignere vet hvordan poeng og re-sultattavler fungerer, og har omfattende innsikt i hva som kjennetegner et godt spill. En form for spillmekanikk som fungerer i enkelte tilfel-ler, fungerer ikke i andre, og en spilldesigner vet mer om dette.

Bde Mogren og Stigell legger dessuten vekt p tenke langsiktig. Du m teste, gjre end-ringer og teste p nytt for komme frem til en spillifiseringsstruktur som fungerer godt p lang sikt, noe Stardoll er et godt eksempel p.

Dessuten kan man begynne i liten skala. En liten ytre belnning kan vre en mte aktivisere den indre prosessen hos mottakerne p, slik at de blir pne for mer avanserte ting senere, forklarer Johan Mogren.

Louise Stigell fremhever gjensidigheten i et vellykket spillifiseringsprosjekt:

Hvis du vil lage noe holdbart og bra, m du tenke over hva du kan gi brukerne som de kan vinne p, og som du selv ogs vinner p. Hvis du lykkes med det, har spillet potensial til bli bde morsomt og lnnsomt.

Malin StrmanSVT

S i D e 2 0

S i D e 2 2

matlaGinG i sosiale medier en hit for vegard ertvaag

Lanser matlagingsproduktet mitt i sosiale medier det var oppdraget grnder veGaRD eRtvaaG gav til reklamebyret PCG Bergen. n begynner vi se resultatene av et grundig arbeid.

vEgard Ertvaag har alltid likt lage mat. Opp gjennom rene har det blitt mange kjttdeigretter en favoritt hos familien. Men etter at han hadde brukt stekespaden til fordele klumpene med kjttdeig i stekepannen litt for mange ganger, bestemte Vegard seg for finne en smartere lsning p denne kjedelige oppgaven. Og da han hadde funnet lsningen, inns han at det trolig var flere som kunne ha nytte av den. At ideen hans kunne bli et salgbart produkt.

Som sakt, s gjort. Resultatet ble Hackit, et smart produkt som gjr at du fr fordelt kjtt-deigen i stekepannen p en rask og enkel mte.

Men s begynte Ertvaag lure p hvordan han skulle n frem til kundene med Hackit. Det var jo ingen som kjente til produktet. Hvordan skulle han markedsfre det? Hvor-dan skulle han f folk til kjpe Hackit i nettbutikken?

Vi hadde kommet til et punkt der det var naturlig begynne tenke p reklame og markedsfring. Produktet var ferdig, men salget hadde ikke startet, forteller Vegard Ertvaag.

Vegard Ertvaag kontaktet reklamebyret PCG Bergen. Da hadde han allerede bestemt seg for at Hackit i frste omgang skulle mar-kedsfres i sosiale medier.

Via sosiale medier kan du raskt og til en rimelig penge n ut til mange. Reklame i aviser, p TV og lignende er dyrt og har kort levetid. I sosiale medier lever reklamen lenger,

og du kan bygge videre p den. Derfor er det gunstig markedsfre seg der, sier Vegard Ertvaag.

dEt oPPdragEt han gav PCG Bergen, hadde som ml skape salg i nettbutikken og etablere en varemerkeidentitet for Hackit. For byrets del innebar det arbeid med konseptutvikling, posis-jonering, strategisk planlegging, lanseringsak-tiviteter, annonser, Facebook og mye mer.

PCG Bergen har en veldig grundig metode i sju trinn, som begynner med analyse og strategiutvikling. Da Vegard Ertvaag kom til oss, hadde han for eksempel ingen produkt-historie, ingen varemerkeidentitet og ingen posisjoneringsplan for Hackit, forteller Eva Olsvold, daglig leder ved PCG Bergen.

Strategien skulle svare p flere sprsml: Hvordan kan man skape et fysisk behov for Hackit? Et psykologisk behov? Hvilke med-iekanaler skulle de bruke, og hvordan skulle de f mlgruppen til finne frem til disse kanalene?

Sammen med kunden utarbeidet vi en strategi. Blant annet definerte vi mlgruppen, og vi s p hvordan vi kunne jobbe for tyde-liggjre et nytt behov og fortelle folk hvordan dette behovet kunne oppfylles. Hackit skulle gjre det raskere, enklere og morsommere lage enda bedre mat, forteller Eva Olsvold.

Mlgruppen ble ganske enkelt folk som liker lage mat. Det psykologiske behovet vil-le vi skape med en humoristisk 3D-film som vi publiserte p YouTube. Historien var bygd opp omkring Hackit som det nye, innovative kjkkenredskapet som vinner over stekespa-den i kampen om kjkkenet. Facebook ble stedet der vi skulle skape det fysiske behovet ved hjelp av produkthistorie, bilder, innlegg og

kommentarer fra brukere. P YouTube snakker vi om det mer emosjonelt, mens vi p Facebook og nettsiden fysisk beviser at produktet holder det

det lover, forklarer Eva Olsvold.

i dag har haCkit gjen-nomfrt en rekke markeds-

fringsaktiviteter: en reklamefilm, annonser, nyhetsbrev og pressemeldinger.

Amatrfilmer viser hvordan Hackit fungerer, og hvor effektivt produktet er. Disse filmene publiseres p FB-siden sammen med nyheter og kommentarer fra brukere. En av ambas-sadrene er stjernekokken Erling Sundal, som bidrar til skape interesse og garantere at produktet er effektivt.

Resultatet av aktivitetene har ikke latt vente p seg.

Det vi ser n, er at mange av dem som har kjpt Hackit, gr inn p FB-siden og klik-ker p Liker. Derfor har vi kunnet begynne sprre dem om erfaringene deres. Det er veldig gy Hackit er laget for hakke grnnsaker og kjttdeig, men folk finner hele tiden nye bruksomrder for produktet, sier Eva Olsvold.

Og Vegard Ertvaag er fornyd med ut-viklingen.

Jeg har ftt en veldig bra Facebook-side som hele tiden fr nye tilhengere og kommen-tarer. Det er en god mte n frem til folk p. Vi har solgt en del og har god erfaring med vr bruk av sosiale medier, sier han.

N gleder Ertvaag seg til jul. Vi har som ml selge 10 000 produkter

det frste ret. Og vi hper at mange kommer til velge Hackit som julegave i r, avslutter han.

S i D e 2 2 S i D e 2 3

Se filmen p youtube www.hackit.nowww.facebook.com/hackit.no HackitNorway

Hjemmelaget lasagne 500 gr kjttdeig stk finhakket lk 1 boks grovhakkede tomater1 ss tomatpurre1 ts timianSalt, pepperLasagneplaterRevet Jarlsberg

Sauce bchamel - hvit saus:1 ss margarin2 ss hvetemel5 dl melkSalt, pepper og muskatntt2 ss parmesan

Tilberedning:Stek kjttdeig og bruk Hackit for beste mulig resultat. Fres lken sammen med kjttedeigen og ha i tomatene, tomatpureen og smak til med salt, pepper og timian. Sett ned varmen og la det surre 510 min gjerne mens du lager hvit saus.

Smelt margarin i en gryte og ha i hve-temel. Spe med melk, litt om gangen til sausen har passe tykkelse. Smak til med pepper, salt, revet muskatntt og parmesan.

Smr en ildfast form, ha i lagvis oste-saus, plater, kjttblanding, ostesaus og tilslutt revet ost p toppen.Stekes p 200 grader, midterste rille til osten er begynt bli brun. La den hvile noen minutter fr servering.Serveres med varme baguetter, salat og god frisk dressing.

Tacos Alla HackitTil 4 personer: 500 gr kjttdeig2 fedd finhakket kvitlk1 ts paprikapulver 1 ts spisskummen 2 ts salt 1 ts chilipulver eller kajennepepper 1 ts malt koriander

Tomatsalsa: 3 tomater 1 lk 1 fedd hvitlk 1/2 ts salt Saft fra n lime 1 ss hakket frisk koriander

Guacamole:2 modne avokadoer 1/2 finhakket lk 2 ss finhakket frisk koriander 1/2 ts salt Saften fra n lime

Tilberedning: Hakk opp tomatene og lk i sm biter iblandet finhakket hvitlk. Dynkes i saft fra delte Lime og finhakket kori-ander. Sett i kjleskap!Del avokadoene og fjern steinen. Skrap ut kjttet med en teskje og legg det over i en bolle med litt flat bunn. Press over saften av en lime over avokadokjttet slik at det ikke misfarges. Tilsett resten av ingredi-ensene og hakk blandingen sam-men med Hackit da det skal vre litt klumper i hjemmelaget guacamole. Settes i kjlseskapet ogs.

Ha kjttdeigen i stekepannen og hakk den opp ved hjelp av Hackit, da blir kjttet jevnt stekt og saften beholdt i sammen med smaken i kjttet.Bland i de forskjellige krydderne og krydre etter egen smak. Lag en salat av ishavsalat og mais. Ha klar revet ost og rmme.Varm tacoskjell og Bon Appetit!!

Asiatisk kyllinggryte med karriris

1 pk kyllingfarse3 ss olivenolje2 stk finhakket kvitlk1 stk finhakket lk2 stk gulrtter i skiver200 gr sopp i skiver2 stk tomater i terninger1 bx kokosmelk5 dl kyllingbuljongSalt og kajennepepper Tilberedning: Kok risen med litt karri i vannet.Stek kyllingfarsen i oljen og hakk den opp med Hackiten s en fr fine biter. Stek til det blir gylden og ha s i kvitlk, lk, gulrtter og sopp. Fres dette sammen og ha s over kokos-melken og kyllingbuljongen. Kok opp og la det smkoke i ca 10 min. Smak til med salt og kajennepepper. Kokkens tips: Smak gjerne suppen til med limesaft og frisk koriander.

Riktig tilberedelse gir saftig og smakfulle retter Her noen av rettene du kan lage ved hjelp av Hackit!

Nyhet! Det beste produktet siden ostehvelen

Byr

: PCG

Ber

gen

Hackit er en mester i hakke kjttdeig og annen mat. Maten er ferdig hakket p et blunk og du fr mat med bedre smak og konsistens nr Hackit gjr jobben.

For den som bor i et land der mange har tilgang til Internett som i de nordiske landene er det fort gjort glemme at mange faktisk ikke har det. Til og med i Europa er det opp mot 40 prosent av befolkningen som ikke er Internett-brukere.

Etter flere r med kning i beskstallene har frste halvr av 2012 begynt svakere for norske kinoer.

Bde antall solgte billetter og reklameinvesteringene kte for norske kinoer i 2010 og 2011, men i r ser det alts ut til at veksten er i ferd med bremse opp.

Iflge Capa Kinoreklame, Norges strste reklamefor-midler til kinoer, ser det ut til at andre halvr av 2012 vil bli bedre enn frste, og totalt for 2012 regner de med havne p samme niv som for 2011.

kilde: Kampanje

svakt frste halvr for norsk kinoreklame

alle har jo internett

S i D e 2 4

Nor

d-A

mer

ika

Internett-brukere i verdenKilde: Internet World Stats

Ose

ania

/Au

stra

lia

67,5

%

Eu

rop

a61

,3 %

Lat

in-A

mer

ika/

Kar

ibia

39,5

%

Mid

tst

en35

,6 %

Gje

nn

omsn

itt

i ver

den

32,7

%

Asi

a26

,2 %

Afr

ika

13,5

%

78,6

%

Kort saKtNyheter i korthet

PCG-byret Ray har laget en ny brosjyre for lekeplas-sleverandren Lappsets to mer eksklusive kolleksjoner, Neo og Nonstop.

I den nye brosjyren fr produktene mer plass, og det skapes en mer eksklusiv flelse.

Vi fokuserer p design og hy kvalitet samt p at produktene er produsert lokalt p Lappsets eget hjemsted, En-kping, forteller Johan Lionell, AD hos Ray.

Brosjyrene er utarbeidet i samarbeid med fotograf Charlie Drevstam.

Selgende brosjyre fra barnas beste venn

I samarbeid med Nordens ledende tilbydere av utdanning i markedskommunikasjon, Berghs School of Communication i Sverige og Westerdals School of Communication i Norge, lanserer Prinfo Communication Group PCG Academy.

15 kandidater fra bde Norge og Sverige skal gjennomfre en utfordrende og inspirerende ettrig utdanning i markedskommunikasjon. Undervisningen foregr p bde norsk og svensk.

Hvert PCG-selskap kan foresl opptil to skere per r. Sammensetningen av deltakere er viktig for dynamikken i gruppen, og derfor overlates hele opptaksprosessen til Berghs og Westerdals.

Mlet er ke kompetansen vr og utvikle og forbedre samarbeidsevnen vr, noe som i sin tur kommer til bidra til at vi blir Nordens ledende aktr innen moderne markedskommunikasjon. Anders Avenberg, adm. dir. i Prinfo Communication Group.

PCG Academy

S i D e 2 4 S i D e 2 5

Organisasjonen Sveriges Annonsrer har un-derskt svenskers innstilling til reklame. Svaret er stadig mer negativ. En sammenligning av rets underskelse og en tilsvarende fra 2005 viser at svenskene har et stadig drligere forhold til reklame.

Anders Ericsson, administrerende direktr i Sveriges Annonsrer, tror ikke at reklamens utfrelse kan forklare den negative trenden.

Vi har vel neppe blitt drligere til produ-sere reklame her i landet. Derimot har det blitt betydelig vanskeligere lage reklame i et stadig mer fragmentert medielandskap. De samme budsjettene som fr skal n dekke flere medieka-naler, der kampanjeperiodene blir stadig kortere. Det er i dag mye vanskeligere enn fr skape god reklame, sier han i en pressemelding.

svensker stadiG mer lei av reklame

pcG berGen hjelper manchester Uniteds skandinaviske fans

rsrapport p nettbrett gir mange fordeler

Mer enn 7 av 10 bedrifter med mer enn ti ansatte har tilgang til mobilt bredbnd. Det er mer enn en fordobling p fem r: I 2006 hadde bare 30 prosent av disse bedriftene mobilt bredbnd.

Kilde: .SE

mobilt bredbnd popUlrt blant svenske bedrifter

Ved valget i 2007 kom 7 kvinner inn i det 23 personer sterke kommunestyret i ygarden utenfor Bergen. I 2011 kom 12 kvinner inn en kning p over 70 prosent. Resultatet ble at ygarden, som hadde vrt en av kommunene med lavest kvinneandel i kommunestyret, plutselig ble best i Norge med en

andel p 52 prosent.Det fantastiske resultatet kom etter flere

rs arbeid for ke kvinnerepresentasjonen i kommunen. PCG Bergen deltok i arbeidet med prosjektet Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken, og arbeidet blant annet med strategi og markedsfringsmateriell samt i sosiale medier som Facebook og Twitter.

ygarden kommune med hyest kvinneandel i norsk lokalpolitikk

Det engelske fotballaget Manchester United har supportere over hele verden ikke minst i Skandinavia. Den skandinaviske grenen av supporterklubben deres har hele 43 000 medlemmer betydelig flere enn en gjennomsnittlig lokal idrettsklubb.

PCG Bergen har, i samarbeid med Espen Devold fra PCG-byret DHR, gjennomfrt et omfattende prosjekt der mlet var utarbeide en generell, strategisk handlingsplan for rene frem mot 2017.

Reduserte kostnader, mindre miljpvirkning, interaksjon og kt tydelighet. Det er noen av fordelene med lage rsrapporten som en applikasjon for nettbrett, for eksempel iPad. Det sier Carl-Johan Walleby hos PCG Stockholm, re-klamebyret som har lang erfaring med finansiell kommunikasjon, og som n supplerer tilbudet sitt med iPad-lsninger.

Morgendagens rsrapporter og kvartalsrap-porter kan gi brukerne en helt ny opplevelse, med mer informasjon og flere kommentarer til de bokfrte tallene, sier han og fortsetter:

Enkelte selskaper satser p lage et mer

utfrlig grunnlag for gjre det enklere for ana-lytikerne. Andre ser p en iPad-lsning som en ny kanal for markedsfring og merkevarebygging.

Det viktige i PCG Stockholms tilbud er at det handler om en app og ikke en PDF-versjon av den trykte rapporten.

Hvis du ser p Financial Times og andre som har lyktes med sine lsninger for nettbrett, er det nettopp dette som skiller dem fra de mindre vellyk-kede. De lager en app og utnytter fullt ut de mulig-hetene teknologien gir, sier Carl-Johan Walleby.

Intrum Justitia er tidlig ute med en iPad-lsning for sin rsrapport.

Nr 22012

mindre hype

rundt sosiale medier

S i D e 2 6

Hypen rundt sosiale medier og bedriftenes muligheter har i det siste nrmest ddd ut. Man snakker riktignok fortsatt om det,

men klart mindre enn for et r siden.vi spurte en av de fremste eksperter p markedsfring og sosiale medier,

DeePeD niCLaS StRanDH, om hva som skjer.

Foto: Johnr

S i D e 2 6 S i D e 2 7

dd over tradisjonell reklame. Dd over gamle medier. Dd over ja, egentlig alt som ikke var sosiale medier.

Slik har de mest bastante uttalt seg om mulighetene i sosiale medier de siste rene. Sosiale nettplattformer som Facebook, Twit-ter, LinkedIn, YouTube, bloggnettverk, bilde-delingssider og andre tjenester har blitt hyllet som plattformer for forbrukerens gjenero-bring av det offentlige rom, og som plattfor-mer for formidle egne nyheter, historier og meninger, noe massemedier og bedrifter tidligere har hatt monopol p.

Men forbrukerne har ikke vrt alene p disse plattformene. De har hatt selskap av bedrifter, organisasjoner og myndigheter, som har mtt folk og kunder i disse nytrale miljene. Dette har mange satt pris p: Ofte har det oppsttt dialog mellom bedrifter og kunder, folk har ftt jobb p nye mter, og bedrifter har ftt verdifulle opplysninger om og ideer til hvordan de kan utvikle virksom-heten sin.

Men alt er ikke gull og grnne skoger. Som et resultat av hypen har mange bedrifter skaffet seg kontoer og tilhengersider (fan pages) p ulike plattformer. I mange tilfel-ler har det blitt med det. P Twitter finnes det mange bedriftskontoer som ikke har blitt oppdatert siden mars 2012, og fr det i begyn-nelsen av desember 2011. P Facebook er det svrt lite aktivitet p tilhengersidene til mange bedrifter.

Hva skjedde egentlig? Var de sosiale mediene bare en dgnflue, og ikke den revo-lusjonerende kraften de ble fremstilt som?

dEEPEd niClas strandh i firmaet Deeped Digital PR er en av Sveriges fremste eksperter p markedsfring i sosiale medier. Han er delvis enig i at sosiale medier ikke lenger fr like mye oppmerksomhet, men tror ikke det betyr at interessen har blitt mindre.

Det vi opplever n, er snarere et inn-pust, noe som forekommer ved alle strre teknologi- og paradigmeskifter. Etter en peri-ode med stor interesse for et fenomen blir det mindre snakk om det en stund. Det kan virke som et steg tilbake, men betyr i virkeligheten at det n er p tide komme i gang med saker og ting slutte prate om hva man skal gjre, og heller f ting gjort.

Han ser ogs en tydelig tendens til at mange har lyst til si haha, det funket ikke akkurat som de sa om Internett etter Boo.com.

Det stemmer ikke denne gangen heller. Faktisk fr mange av bedriftene jeg jobber med, stadig flere tilhengere. De som tr vre pne og si snakk til oss, s skal vi lytte, opplever ogs at flere vil snakke med dem.

Hvor langt vil du si at utviklingen innenfor sosiale medier egentlig har kommet i dag?

Hvis vi sammenligner det med et mennesk-es utvikling, vil jeg si at sosiale medier snart er p frskolestadiet. Noen kan allerede lese og regne, men de aller fleste kan det ikke, hvis vi snakker om bedrifter.

I dag er vi kommet s langt at det glade budskapet snart er ferdig forkynt. De fleste bedriftsledere begynner innse at sosiale medier m inng i markedsfringen. Men det er delte meninger om det er en viktig del av markedsfringen, eller om det bare er et supplement.

Hvor lang tid kommer det til ta fr de sosiale mediene modnes?

Det kommer til ta mange r og kreve mye grt og tenners gnissel fr de har kommet s langt. Akkurat som med Internett.

De bedriftene som jobber strukturert med sosiale medier, er fremdeles tidlig ute. Men veldig mange bedrifter planlegger be-gynne gjre det, i alle fall innen tre r.

Slik er disse prosessene. Det tar lang tid endre en mte kommunisere p, eller et paradigme. Selv om vi gjerne skulle nske at det ikke var slik.

Sosiale medier er ikke enkle, verken vre til stede i eller f mlbar effekt ut av. P hvilken mte er det egentlig nyttig for bedriftene vre der?

I dag tar det litt lenger tid styrke kun-derelasjonen enn det gjorde fr det handler ikke lenger bare om lage splasher.

Fordelen med sosiale medier er at du mter forbrukerne der. Du mter folk som faktisk liker det du gjr, og som du kan ha en dialog med.

Dialog er et stadig tilbakevendende tema nr man snakker om sosiale medier. Men hva er egentlig poenget med ha en dialog?

Fra bedriftens side handler det om fortelle en historie, om skape flelser knyttet til produktet og om gi meg som forbruker et inntrykk av hvorfor dette produktet finnes, og hvorfor det er relevant for meg.

Det kan du gjre ved presentere dem som jobber i bedriften. Hvem er Kalle som str og lager TV-en p fabrikken vr? Hvem er Lisa, som er forsker og har utviklet dette bindet? Hva gjr at de lever for og liker dette produktet? Hvilke kunnskaper har de om det? Selvsagt fra forbrukernes perspektiv: Hva vil de vite? Hva synes de er interessant?

Med det som utgangspunkt fr du mye materiale se av, kunnskap som ikke alle har. For meg som forbruker skaper det mer-verdi: Jeg blir smartere nr jeg lrer mer. Det vil fre til at jeg begynner elske produktet.

elske produktet det hres litt voldsomt ut. Hvordan fungerer det, og hvorfor er det viktig?

Den som gir meg kunnskap som jeg fr nytte av, den liker jeg. Hvis du forteller meg noe som jeg kan bringe videre til vennene mine, og som fr meg til virke smart, kom-mer jeg til like deg bedre.

Det samme forholdet nsker jeg ha til ting. Jeg vil fle tillit til, kjenne meg trygg p og se verdi i det jeg velger. Det kan du bare oppn ved vre der og fortelle om produk-tene.

Vi vil vite hva vi kjper. Hvorfor er dette produktet blitt laget? Er det sikkert? Vet de hva de driver med? Alle snne ting gjr at vi fler oss tryggere nr vi kjper produktet. Kunnskap om produktet ker tilliten.

Hva skal jeg snakke om, da?

Snakk om ting som interesserer mlgruppen din. Hvis du selger konferanser, br du ogs snakke om ledelse. Hvis du selger biler, br du snakke om kromdetaljer og bilferier.

Og vg vre nerdete nr du forteller om produktet ditt. Da viser du lidenskap at du liker produktet ditt og kan mye om det. Slik inspirerer du ogs andre til like pro-duktet. Lidenskapen din skaper interesse og nysgjerrighet.

Husk at det handler om fortelle en his-torie en historie som er basert p fakta, men som skal skape flelsesmessige assosiasjoner. Derfor er det lurt jobbe med bilder bde med fotografier og med snakke i bilder.

Det vi opplever n, er snarere et

innpust, noe som forekommer ved alle strre teknologi- og paradigmeskifter.

Hvordan kommer jeg i gang, da?

Jeg synes man skal begynne med tenke over hvem bedriften ville vrt hvis den var en person. Hvordan nsker du at kundene skal oppleve denne personen?

Deretter m vi finne ut hva varemerket str for. Hvilken kunnskap nsker vi formidle? Hvorfor jobber vi med denne bedriften, hva vil vi oppn? Hvordan kommer vi frem til de produktene vi har?

Dessuten er det viktig huske p at det m vre en person som har et produkt og ikke produktet selv som snakker i de sosiale mediene.

Men alvorlig talt, kan man ikke bare si fra nr man har nye produkter, ogs p bedriftens FB-side?

Det fungerer kanskje for dem som allerede har et sterkt varemerke. Men hvis du forteller om produktene dine med den samme lidenska-pen som ligger bak utviklingen eller utvelgelsen av dem, vil flere bli interessert.

Husk at alt du gjr, pvirker varemerket ditt. Vil du styrke det, m du jobbe med det.

S hva er det bedriftene gjr feil? Hvorfor strever de snn med lykkes i sosiale medier?

Altfor mange bedrifter har lyttet til oss eksper-ter p sosiale medier, og s har de prvd f til dette internt p samme mte som en markeds-avdeling. Det har frt til at de prver sende ut budskaper i sosiale medier, slik de er vant til gjre p betalt reklameplass. De har ikke forskt skape dialog.

Men markedsfringstankegangen m tilpasses nr mediene endrer seg.

Hva er egentlig problemet?

Problemet er at folk gjr en feilslutning. Mange tenker at alle er p sosiale medier, s hvis vi ogs er der, kommer de andre selvflgelig til ville snakke med oss. Men slik fungerer det ikke. Det er like vanskelig f folk i tale p sosiale medier som andre steder.

Dessuten oppfrer mange bedrifter seg veldig rart i sosiale medier. Mange sider p Facebook er i dag ikke annet enn oppslagstavler

der bedriftene henger opp lapper med beskjeder til kundene sine. Det er det samme som ha en butikk der personalet ikke snakker med kun-dene, men bare setter opp skilt. De svarer ikke engang nr de blir spurt.

Det ville vrt utenkelig i en butikk, men merkelig nok skjer det i sosiale medier.

Hvordan br bedriftene g frem for lykkes bedre i sosiale medier?

Man br begynne med inkludere sosiale medier i den grunnleggende kommunikasjons-strategien. I stedet for tenke p sosiale medier som et supplement m man anse dem som en hovedkanal, en kanal beregnet p dialog.

Et annet viktig sprsml er hvem som har ansvaret for dialogen. Et eksempel p at det er viktig, fikk vi da det nylig ble avslrt brudd p arbeidsmiljloven i en bedrift med en klar etisk profil. Da det ble kjent, begynte folk diskutere, blant annet p bedriftens egen Facebook-side, men ingen i bedriften deltok i diskusjonen. Ingen fra bedriften var til stede.

Hvordan gr man frem rent praktisk?

Frst og fremst m alle i bedriften f delta i dialogen med kundene. Alle m f tillatelse til snakke med kundene og mulighet til gjre det. Det innebrer bde at de fr kunnskap om hvordan de skal snakke med kundene, og at de fr tid og verkty til gjre det.

I stedet for at n person, Kalle, tar seg av diskusjonen i sosiale medier, kan Kalle vre den som formidler diskusjonen. Nr det dukker opp et sprsml, skal Kalle vite hvem han skal henvende seg til, hvem som kan skrive et svar p sprsmlet. Og da m ledelsen ha sagt at nr Kalle kommer med et sprsml, m dere gjre det som trengs.

Men dette har vist seg svrt vanskelig gjennomfre i bedrifter.

Hvorfor er det s vanskelig gjennomfre slike endringer i bedrifter?

Det skyldes at ledelsen ikke har sagt at dette er en viktig kanal, og vi bruker den til vurdere hvor godt du gjr jobben din. I bedrifter med resultatlnn noe som gjelder mange av be-driftene jeg har jobbet med m dette ansvaret inng i arbeidsoppgavene og bli en av faktorene som ligger til grunn for lnnen.

Hvis man likevel vil prve lykkes bedre i sosiale medier, hvordan mener du man br g frem?

Bli relevante. Inkluder for eksempel en fornuf-tig kundeservicefunksjon, og gi folk muligheten til komme med ideer eller andre innspill.

Kundeserviceavdelingen vil f en viktig rolle. Den er en del av bedriften som virkelig er interessant for kundene, i motsetning til mar-kedsavdelingen.

Det er ogs nr du begynner lytte til kun-dene dine, at du begynner forst dem. Og den kunnskapen kan igjen brukes til ke salget.

altfor mange bedrifter

har lyttet til oss eksperter

p sosiale medier, og s

har de prvd f til dette

internt p samme mte

som en markedsavdeling

Deeped niclas Strandh

S i D e 2 8

S i D e 2 8

Hva skjer Hvis vi investerer i

utvikle lederne vre, og

de slutter?

Hva skjer Hvis vi ikke gjr det, og de blir vrende?

lederutdanning som utvikler bedrifter. www.mgruppen.se

Mgruppen tilbyr utviklingsprogrammer for ledere p alle niver i bedrifter og organisasjoner som vil utvikle og forbedre seg.

du finner mer informasjon p www.mgruppen.se

konoMisjef

adM. dir.

S i D e 3 0

- alt har En sammEnhEng, sier Natale Hugvik. Det gjelder design, markeds-fring og arkitektur ogs.

Vi sitter p Caf Laundromat. Spiser chiabat-ta og drikker te. Stedet har blitt en hit fordi de har klart den vanskelige balansegangen mellom det ekte og genuine fra datidens 70-tall og trendy, kreative og litt voldsomme ideer.

Respatex-bordene er som vi har sett dem p bildene fra tidlig 70-tallet. De er smarte med to uttrekkbare klaffer og en liten skuff til bestikk og snt. Stolene - og for den sakens skyld resten av interiret matcher Respatextiden.

I naborommet er det vaskeri med selvbe-tjening og et bibliotek med 4000 titler. Alt og ingen ting passer sammen. Uansett finnes det ikke noe bedre sted spise lunsj mens du vasker klrne dine enn her!

til allEs BEstE- Jeg liker nr de kombinerer design med funksjon. Det kan vre moderne, funkis, eller tradisjonsrikt. Her p Caf Laundromat er ingen ting tilfeldig. Alt har en sammenheng - ser du det, sier Natale.

Utenfor p andre Sideen av rundkjringen der trikken akkurat passerte skrikende forbi, ligger Bislett stadion. En nostalgiker i Oslos bybilde. Bygget i 1917 der det tidligere l et teglverk. Den var stolt olympisk stadion vinte-ren 1952. Og her ble skytelegendene dyrket, friidrettsrekordene sltt og fotballspillerne beundret og tiljublet. Til slutt var den s sliten av all jubelen og slitasjen at noe mtte gjres for redde stoltheten.

- De valgte fornuften. Ingen moderne idrett-skoloss ville passet her, nei. Stadion er nemlig en del av selve livet her. Alt passet sammen det

var bare det at den var nedslitt. Oslo kommune bygget en ny samme strrelse, samme farger og samme form. Bare moderne. Vi kan nesten se hvordan bygningene rundt smiler av tilfredshet.

Og da den nypnet i 2005 var de olympiske ringene p plass ved maratonporten. De fra 1952 og den langt mer moderne statuen som hyller lpedronningen og medmennesket Grete Waitz.

- Ser du, alt henger sammen. Det er slik jeg vil det skal vre, gjentar Natale

En sPEnnviddENatale Hugvik kommer fra en annen verden. En verden som heter Vestli og ligger verst i Grorud-dalen. En gang en moderne drabantby med drlig rykte. N et av de mest populre stedet bo sammen med fremmedkulturelle. Natale kaller det sin barndoms oase.

- Her vokste jeg opp og manglet ingen ting. N bor hun p Frogner.

- Det er totalt forskjellige kvaliteter ulike steder i byen. Det gir valgfrihet for forskjellige kulturer og nsker. Det gir spennende mulig-heter for arkitektur og innhold i dagliglivet. Det gir byen og levemiljet en spennvidde. Alt henger sammen, sier hun enda en gang

skaPtE rEaksjonErDa Natale Hugvik sende sin arbeidssknad til PCG, sendte hun den i et pengeskap. S verdi-full mener hun at hun er.

Riktig nok var det i en lekemodell, men det sier mye om hennes kreativitet og gjennomfrings-evne. Den setter stadig flere kunder pris p.

Natale ville bli industridesigner og begynte p Arkitekt- og designhgskolen. Frst arkitektur grunnkurs og designhistorie. Sideen industridesign fordi den utdannelsen er produktrelatert.

17 trikken tramper nedover theresegate. i rundkjringen p Bislett gir den fra seg et skjrende hyl fra hjulene. Miljvennlig og miljfiende SaMtiDiG, tenker jeg.

fikk mUliGheten grep den!

Tekst: Torger Bjrnstad Foto: Lene Stamnes Sandaunet

S i D e 3 0 S i D e 3 1

- Fagoppgaven min skapte kraftige reaksjoner p skolen fordi jeg blandet alt og satt det 100 r frem i tid. Jeg utfordret bde hgsko-len og mten fagene ble behandlet p. Noen ville stryke meg andre gi meg toppkarakter, forteller hun.

Slik har det vrt Sideen- Jeg tiltrekkes av estetiske uttrykk, spennende overflater og lsninger som utfordrer det eksisterende.

- Utfordrer det eksisterende?

- Ja, gjerne. Interaksjonsdesign og servicede-sign var nye veier g. Det gjorde meg ivrig og modig. Jeg slukte alt kanskje kunne jeg stjele arkitektenes rolle. Jeg ville i alle fall utfordre den, sier hun.

Natale er rett frem i formen, modig og hytsnakkende. Hun ser p seg selv som en konseptutvikler.

- Jeg tror jeg kan skape et behov, sier hun selvsikkert og fremstr som en opprrer for de i bransjen som har klokketro p at deres jobb er kanalisere behov.

- Det er min hyre hjernehalvdel som rooler. Bestemmer over meg, legger hun forklarende til og vi nikker til svar og tror vi forstr henne. Kanskje

fra BarndommEnNatale tar oss raskt med tilbake til Vestli barneskole.

- Jeg elsket eksperimentere med materia-ler og farger. Organiserte, ordnet og fikset.

De estetiske og funksjonelle fagene pas-set fint for meg. S var jeg med i sangkor, musikkorps og dans. Jeg valgte de estetiske og utrykksulle formene fremfor hopplengder og

fotballml i idrettslaget, sier hun med et smil.- Slik var jeg i barndommen og slik er jeg

n. Hun supplerer det gjerne med vitenskap, astrologi og faktadokumentasjon.

Natale er tro mot faget. Hun kan oppleves som irriterende fordi hun stiller sprsml fremfor akseptere det bestende.

- Vi i PCG Oslo engasjeres av kunder som vil ha en endring. Det m vi ha respekt for. Vi kan aldri velge minste motsands vei men det som virkelig bringer dem fremover. Image bygges ikke ved herme etter andre, sier hun.

- Vi m analysere for finne svarene. En god kravspesifikasjon og tydelige ml legger grunnlaget for en god analyse. Og s m vi organisere slik at det vi bestemmer oss for, blir en realitet. Form flger funksjon. Det tror jeg p! Vi kan omforme komponentene og f et nytt produkt. Det har jeg tatt med meg over til design og kreative reklamebyrprosesser, forklarer hun meg.

- Verden fremstr som kynisk p mange omrder men vi m ligge i forkant og skape noe som varer over tid. Jeg liker at noe er b-rekraftig, men vi m vre tro mot sannheten og ikke lure oss selv. Alt har en sammenheng der kom det igjen

vErdEns BEstEDa Groruddalssatsingen var i sin frste planleg-gingsfase skte de hjelp fra Vestli-jenta. Tittelen ble konsulent og mlgruppen altomfattende. Gjennom denne satsingen skal en hel del av stor-Oslo endres for bedre omdmme og levevilkr.

- Mlgruppens virkelige behov var vanskelig visualisere. Derfor mtte vi utvikle et omfat-tende prosjekt med tydelige grenser. Det var da jeg virkelig fikk bruke meg selv og min yrkeskarriere startet. Verdens beste yrkeskar-riere, legger hun til.

Til Groruddalssatsingen trengte de hjelp av alt fra landskapsarkitekt, industridesign og planarbeide til reklamemaker.

- Min jobb ble komme med ideer til hvordan vi kan fylle innholdet og binde det hele sammen. Prosjektet gr over mange r og det skal f frem bde funksjon, stolthet og det stedstypiske.

- Jeg var en designmanager, konkluderer hun.

natalE sEr filmEr - mangE filmEr!- Film pvirker oss og bestemmer retninger for design, mote og adferd. Filmer om fremti-den gir viktige retninger for designere, forkla-rer hun.

Og hun ser dem p kino, eller gjerne p sin gode venn Macen!

- Macen er bestekompisen min. 3D pro-gramvare er bra og hjelper meg til visuali-sere og realisere ideene mine. Jeg foretrekker det fremfor skisser med blyant.

- Jeg er en slags opprrer for jeg vil at alt skal bli til noe. Sier noen at dette fr du ikke til gir det meg bare enda en grunn til bevise.

Natale befinner meg mellom det visuelle uttrykket og en spennende produktverden.

- Alt har en sammenheng. Ser du det, sier hun

Selvflgelig ble det perfekt match mellom PCG og Natale.

natale Hugvik er ikke beskjeden. Det skal hun heller ikke vre i den jobben hun har. Hun er nysgjerrig, modig og

utfordrer det etablerte med nye og spennende tanker og ideer.

S i D e 3 2

rEsPonsiv wEBdEsign eller Responsive Web Design, som det heter p engelsk inne-brer at n og samme nettside utvikles slik at den skal fungere like godt p alle typer enheter. Nettsiden tilpasser seg den enheten den beskende bruker. P dataskjermen ser siden ut p n mte, p mobilen p en annen. P lesebrettet p en tredje.

Hva som tilpasses, varierer fra nettside til nettside, men det er vanlig at bredden endres. En nettside som fyller en hel dataskjerm, kan bli like smal som displayet p telefonen.

At bredden varierer, har ulike konsekven-ser, for eksempel for menyer. En vannrett meny i nettleseren p datamaskinen blir kanskje loddrett p telefonen. Mlet er gjre nettsiden mest mulig brukervennlig p alle enheter.

1) Nettsiden kan brukes av alle beskende, uansett hvilken enhet de bruker.

2) Du trenger bare n nettside, noe som reduserer behovet for administrasjon. Dessu-ten unngr du at hovednettsiden og mobil-nettsiden inneholder ulike eller motstridende opplysninger.

3) All informasjon p nettsiden blir tilgjenge-lig for alle beskende. Det samme gjelder all funksjonalitet.

4) Brukeropplevelsen kan optimaliseres for den enheten den beskende bruker.

5) De kravene som stilles for kunne lage en responsiv nettside, ker samtidig mulighetene for at nettsiden vil takle fremtidens teknologi og oppdateringer p nettet.

Emilia Blom, designer hos den nystartede bedriften Popgiro, oppsummerer fordelene slik:

Hvis du gjr det riktig og benytter deg av hele filosofien rundt responsiv webdesign, fr du en veldig bra brukeropplevelse. Uansett hvilken enhet den beskende bruker. Dessu-ten ker sannsynligheten for at nettsiden blir fremtidssikker.

Filosofien Emilia Blom snakker om, har sitt utgangspunkt i en artikkel fra mai 2010 skrevet av webdesigneren Ethan Marcotte. I denne artikkelen som er en blanding av et manifest og et forslag presenterer Marcotte en alternativ strategi for webutvikling. Han

forklarer ogs hvorfor denne strategien er bedre, og hvordan den kan gjennomfres.

Ethan Marcotte trekker frem tre viktige ele-menter i responsiv design:

Flytende kolonner (fluid grid): at bredden p nettsiden kan tilpasses til strrelsen p skjermen den beskende bruker

Flytende bilder (fluid images): bilder som kan skaleres opp eller ned i strrelse

Foresprsler om medier (media queries): sprsml som nettsiden stiller til den enhe-ten den beskende bruker, for eksempel om skjermbredde og -opplsning

Marcottes artikkel og de tankene han pre-senterer der, har siden ftt enormt mye oppmerksomhet. P Google fr du nrmere sju millioner treff p termen responsive web design, blant annet en rekke blogginnlegg og avisartikler.

Forklaringen er sannsynligvis at Ethan Marcotte lyktes i presentere og forklare fi-losofien og metodene p en tydelig mte. Det mener i alle fall Martin Edenstrm, som er markedssjef ved webbyret Nansen.

Teknologien og tankene er egentlig ikke nye i webbransjen. Det Ethan Marcotte og senere andre lyktes med, var innfre Re-sponsive Web Design som et godt og logisk samlebegrep, sier Martin Edenstrm og fortsetter:

De har klart skape en aha-opplevelse hos mottakerne. Noe som gjr at man umid-delbart forstr hva dette handler om.

viktigE fordElEr mEd rEsPonsiv wEBdEsign:5

Mobilsurfing ker og det keR RaSkt. Men ikke alle nettsider takler besk av mobile enheter. Sider kan for eksempel bli uleselige, eller funksjoner kan slutte virke. Den tradisjonelle lsningen er ha en egen mobilside. i dag finnes det imidlertid en annen, smidigere lsning: responsiv webdesign.

S i D e 3 2 S i D e 3 3

sidEn marCottEs artikkel ble publi-sert, har begrepet responsiv webdesign blitt videreutviklet og ftt et mer klart definert innhold. Den utviklingsfilosofien som det i dag vanligvis brukes om, inneholder blant an-net to svrt sentrale begreper: mobile first og content first.

Mobile first innebrer at du begynner med utvikle mobilversjonen av nettsiden. Mobilsk-jermene er minst og stiller derfor strst krav til struktur, innholdsbegrensninger og s videre.

Content first innebrer at utviklingen av nettsiden tar utgangspunkt i innholdet. Hva m vre med p nettsiden? Og ut fra det: Hvordan br nettsiden se ut?

Du m utarbeide en innholdsstrategi. Egentlig er det bedre jo mindre innhold du har, sier Emilia Blom.

Hun viser til Kristina Halvorsens bok Content strategy for the web:

Innholdet m enten hjelpe deg med n forretningsml eller hjelpe brukeren med utfre en oppgave. Ellers m det bort, sier hun.

Martin Edenstrm er enig. vge kutte innhold er det viktigste

kravet vi stiller til kunden. Mobilbrukerne har ofte andre nsker enn de som besker siden via datamaskinen. Man trenger kanskje ikke et kontaktskjema med tolv punkter. Kill your darlings, oppfordrer Martin Edenstrm.

rEsPonsiv wEBdEsign stiller ogs strre krav til designere og utviklere.

Responsiv design er veldig komplekst for webutviklere. Det er ikke enkelt skalere ned en hel nettside til mobilformat. Men det er bedre at vi gjr jobben nr vi utvikler siden, enn at brukerne m gjre den selv, sier Mrten Bjrk, webutvikler hos webbyret Upperdog, som har spesialisert seg p responsiv design.

Responsiv design krever en helt annen utviklingsprosess enn tradisjonelle nettsider. En tradisjonell nettside utvikles ofte etter fossefallmetoden: Man gjr ferdig n ting om

gangen. For eksempel er informasjonsarki-tekten og interaksjonsdesigneren ofte ferdige med sin jobb nr den grafiske designeren setter i gang. Deretter overtar kanskje bruker-grensesnittsutviklerne, fr de sender stafett-pinnen videre til de som programmerer den underliggende koden.

Siden en responsiv nettside er dynamisk, fungerer ikke denne prosessen. Det ville enten kreve at designerne lagde flere ulike design av nettsiden med ulik bredde og skalering, og at utviklerne s mtte flge disse, eller at utviklerne selv mtte designe nettsiden med alle de skaleringene som designerne ikke har tatt med i malen.

Med den tradisjonelle arbeidsmetoden har utviklerne plutselig ingen designere sprre om hvordan nettsiden skal se ut nr den skaleres om. Stafettpinnetankegangen fungerer ganske enkelt ikke i dag, sier Mrten Bjrk.

I stedet m designere og utviklere jobbe side ved side gjennom hele prosessen. Det er flere grunner til at det er en god id.

Flere og flere mener at designopplevelsen i dag er et konkurransefortrinn, siden mange tjenester ligner stadig mer p hverandre. Med responsiv design kan jeg srge for at opplevel-sen blir like bra uansett enhet. Helhetsopp-levelsen av nettsiden handler om mer enn at den bare skal fungere, forklarer Emilia Blom.

Trass i de mange fordelene finnes det ogs ulemper med responsiv webdesign. Et sprsml som ofte stilles, er om det virkelig er et problem at mobilbrukere havner p den vanlige nettsiden. Folk er vant til bruke mobilen til beske nettsider som er beregnet p datamaskiner, hevder for eksempel mange.

dEt kostEr ogs mEr utvikle en responsiv nettside enn en vanlig, statisk nettside.

Om det virkelig er behov for mobiltilpas-sede nettsider, vil fremtiden vise. Den ekstra kostnaden er kanskje undvendig hvis du ikke trenger en mobilnettside i tillegg til den vanlige nettsiden. I s fall viskes forskjellen mellom en responsiv og en vanlig nettside ganske raskt ut. Men det er viktig tenke nye over hvilke behov man har, fr man bestiller en responsiv nettside.

Trass i ulempene er anbefalingen fra utvikler-ne klar:

Jeg sier: Ikke stress med responsiv design. Men hvis dere likevel skal gjre om nettsiden, m dere for guds skyld inkludere responsiv webdesign i kravspesifikasjonen, sier Mrten Bjrk.

Eller som Martin Edenstrm sier det: Responsiv webdesign er en god investe-

ring. Det er en morsom mte jobbe p for tilpasse nettsiden til folks mobiltelefoner. Dessuten gjr en responsiv nettside at du kan g fremtiden tryggere i mte. Det er nok der-for bde vi utviklere og kundene vre setter pris p responsiv webdesign.

Se det i praksis!

Responsiv webdesign er enklest forst ved teste det. Det gjr du enkelt p:http://goldengridsystem.com/

Ved justere bredden p nettleservin-duet kan du se hvordan antall kolonner endrer seg, og hvordan nettsiden dermed skaleres opp og ned.

P utmerkede:http://mediaqueri.es/ finner du en kjempestor samling responsive nettsider med ulik bredde. P denne siden ser du raskt hvordan designen tilpasser seg bredden p siden.

noen eksempler p responsive nettsider. Gjr nettleservinduet smalere og bredere, s ser du hvordan nettsiden tilpasser seg.radiotjnst.se / staffanstorp.se / nojesguiden.se copygr.am / informationarchitects.net

krEativitEt Er morsomt! Jeg har faktisk aldri hrt noen snakke negativt om kreativitet. (Bortsett fra kanskje kreativ bokfring). Det vre kreativ er sett p som positivt. Men, hjelper det vre kreativ? I re-klamebransjen er det fortsatt slik at mange by-rer jobber med kreativitet for kreativiteten sin skyld. I en verden der man skal hjelpe kunder til oppn et godt resultat passer dette drlig inn. Kreativitet m vre et verkty for f frem

et budskap som igjen skal skape et eller annet resultat. Det gjelder dramati-sere budskapet slik at mottakeren oppfatter det du prver formidle. Det gjelder vre kreativ for skille seg ut og n frem. Uansett om du er en kunstner som skal formidle kunsten din, en sjef som skal kommunisere med dine ansatte, eller du nsker f frem ditt budskap i venne-gjengen s gjelder det vre kreativ.

Driver du med produkt-utvikling og innovasjon m du vre kreativ. Det dreier seg om gode ider og nytenking.

Walkmanen fra Sony, som ble lansert i 1979, var et produkt som mange rynket p nesen av. Det spasere og hre p musikk samtidig virket veldig rart den gangen. N vet vi bedre. Det g med en kaffe i hnden var jo ogs litt rart for noen r Sideen. N er det helt vanlig med en Caf Latte i hnden og Ipoden i ret. Post-it lap-pene er ogs et godt eksempel p kreativitet. P 70-tallet var firmaet 3M p jakt etter utvikle et super sterkt klister. De feilet og endte opp med lage det svakest klisteret i verden. De ga mer eller mindre opp. Noen r senere hadde en av vitenskapsmennene hos 3M problemer med at bokmerket i salmeboken hans falt ut hele tiden. Og vips s kom han p en kreativ mte bruke klisteret. Post-it lappene var en realitet og pro-duktet kom s p markedet - nesten 10 r etter at de feilet med klisteret.

Kreativitet er ogs viktig i hverdagen!

Jeg bruker kreativiteten som et verkty i kom-munikasjonen med barna mine for f frem mine budskap. En streng tone og n m dere g legge dere fungerer drlig hjemme hos oss. Det siste jeg n har begynt med er lage tog-lyder. Tut-tut, n gr toget til drmmeland. Det fungerer forelpig inntil det ikke er nytt og annerledes mer. Da m jeg igjen vre kreativ.

Noen bruker omvendt psykologi med unge-ne; dere fr i alle fall ikke lov til legge dere! Dette kan ogs fungere uten at jeg skal uttale meg om det er riktig barneoppdragelse

P jobben nsker man ha det gy og man nsker bli forsttt. Kreativitet er lsningen for f til begge deler. For mye stress og for lite tid holder de kreative hjernecellene ute av drift. Ofte kommer man p de gode idene p sofaen eller i badekaret hjemme. Det er fordi man slap-per av og hjernen har en helt annen frekvens. Det bytte milj, plass, kollegaer innimellom stimulerer kreativiteten. Kanskje en bedre sofa p jobben vil f fart p kreativiteten? Eller hva med et badekar? Det viktigste er uansett at man bruker kreativiteten til forbedre bedriften og arbeidsplassen.