Ånde Somby

SELEKTIV GJENFINNING AV BESTEMMELSER I BYGNINGS­LOVGIVNINGEN

COMPLEXInstitutt for rettsinformatikk

Universitetsforlaget

i ®

H ovedkontor: R osenholm vn. 25. 1410 K o lb o ln , t lf . 1021 W 80 00 Bergen: Dreggsalm enningen 10/12, t lf . 1051 31 65 00 Stavanger: Auglendsdalen 81, t lf . 1041 58 85 00 T rondh e im : Kongensgt. 60, t lf . 1071 53 Oh 14

N g n k f m itg f o rJUSogEDBP o s t b o k s 7557. Sk i l lebekk . O SL O 2

P o s t g i r o S U 9 6 5 4 U a n n g i i o 8 2 0 0 42 4 9 / ? / P o s t g i r o C o m p L e x 2 12 1 6 6 3

Foreningen står bl.a. for salget av CompLex-heftene og vedlikeholder abonnements­ordningene for serien.

SamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemerDataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemerDataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemerDataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemerDataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemerDataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeDataSystemerDataSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeSystemerSamvirkendeDataSystemerSamvirkendeData

SamvirkendeData

Systemer

Statens Datasentral a.sy

A D V O K A T F I R M A E T F 0 Y E N i C O

EDB- OG TELEKOMMUNIKASJONSRETT

SKATTERETT SKATTEPLANLEGGING

GENERASJONS- OG EIE R SK IFTE

ALMINNELIG FORRETNINGSJUS

UTENLANDSETABLER ING

EIENDOMSOMSETNING

UTBYGGINGSSAKER

ENTREPRISERETT

SJØRETT

INKASSO

0258 OSLO 2

OSCARSGT 52

TEL. 0 2 /4 4 46 40 TELEX 72613 FOGMA N

TELEFAX 0 2 /4 4 89 27

ASKER

1360 NESBRU POSTBOKS 126

NESBRU SENTER TEL. 0 2 /3 8 03 35

TELEFAX 0 2 /8 4 85 88

S - 103 89 STOCKHOLM REGJERINGSGATAN 67

POB. 7269 TEL. 0 8 /2 4 94 50

TELEX 12242 TRNSEC S TELEFAX 0 8 /2 0 09 21

LONDON SH1Y 5NE

20 PALL MALL

TEL. 0 1 /8 3 9 7307

TELEX 265635 TELEFAX 0 1 /8 3 9 4 180

EAST SUSSEX TN6 1AB 2 THE HHITE HOUSE

BEACON ROAD CROHBOROUGH

TEL. 0 8 /9 2 6 -6 5 0 8 8 TELEFAX 0 8 /9 2 6 -6 5 2 5 7

6500 KRISTIANSUND N

STORGT. 3

TEL. 0 7 3 /7 6 9 4 4 TELEX 55479

3550 GOL

OBC-SENTERET TEL. 0 6 7 /7 4 5 4 4

NEH YORK NY 10017

341 MADISON AVENUE

TEL. 212 9 7 2 -3 9 5 5

TELEX 669265 TELEFAX 212 3 7 0 -5 9 0 6

NEH JERSEY NJ 07041 SCHOOL HOUSE PLAZA

347 MILLBURN AVENUE

TEL. 2 0 1 /5 6 4 -6 1 1 6

i

CompLex nr. 7 /87

Inst i tu t t for re t t s in fo rm a t ik k Universi te tet i O s lo Niels Jue ls ga te 16

0272 O S L O 2

Ande Som by

SELEKTIV GJENFINNING AV BESTEMMELSER I

BYGNINGSLOVGIVNINGEN

NORIS (81)

Pros jek te t er u tført på op pd rag av Holt-u tvalget (K om m unal- og arbeidsdepartem ente t)

Universitetsforlaget AS Oslo

© Universitetsforlaget AS, 1987 ISBN 82-00-07862-0

Institutt for rettsinformatikks utgivelser i skriftserien CompLex er støttet av

Den norske AdvokatforeningDen norske BankforeningDigital Equipment Corporation A/SEricsson Information Systems A/SIDA, Integrert Databehandling a.sIndustriforbundets ServicekontorKreditkassen, K-Link, KundetjenesterNorges ForsikringsforbundNorges statsautoriserte Revisorers ForeningTeleverketWikborg, Rein & Co

Trykk CCS A/S, Oslo

Forord

D enne rapporten er skrevet på oppdrag fra Holt-utvalget (K om m unal- og arbeidsdepartementet). som arbeider med en revisjon og forenkling av bygningsloven m.v. Den har hatt som sitt begrensete formål å vurdere visse sider av et mulig datamaskinbasert informasjonssystem for bygningslovgivningen. Arbeidet er utfort av vitenskapelig assistent Ånde Somby. og har vært ledet av førsteamanuensis Jon Bing.

Vi vil gjerne få lov til å takke Holt-utvalget og K om m unal- og arbeidsdepartementet for et inieressant samarbeid, og mange nyttige kom m entarer underveis. Vi vil også gjerne takke cand ju r Dag Wise Schartuni (Institutt for rettsinformatikk) for råd og kritiske kom m entarer, og Lovdata for bistand både med soking og råd. Endelig vil vi takke Kristine M . Madsen for den innsatsen hun har gjort i forbindelse med korrekturlesning av den endelige rapporten.

Skillebekk, mars 1987

Ånde Somby

2

I

Innholdsfortegenelse

irord ............................................................................................................................................... 1nholdsfortegenelse ................................................................................................................... 3S am m endrag .............................................................................................................................. ^

1 Inn ledn ing ............................................................................................................................... 72 Problem still ing ..................................................................................................................... 83 Skisse av et løsningsforslag ............................................................................................. 94 D iskusjon om ulike sider ved de foreslåtte løsninger ........................................ 1 I

Inn ledn ing ................................................................................................................................. 121 B akgrunn ................................................................................................................................. 121.1 Regelforenkling og avbyråkratisering .................................................................... 121.2 Hvorfor har vi fått situasjonen med et komplekst byråkrati og

regeleverk? ............................................................................................................................ 131.3 Konsekvensene av et komplekst byråkrati og regelverk ................................. 131.4 Hvilke virkemidler må tas i bruk for å komm e prob lem ene i mote? ___ 141.5 Form ålet med dette prosjektet .................................................................................... 172 Inn ledende avgrensn inger og presentasjon av prosjektets m ålgruppe ........... 172.1 Inn ledende avgrensn inger ........................................................................................... 172 .2 Presentasjon av m ålgruppen ...................................................................................... 19Problem still ing ......................................................................................................................... 22

I U tgangspunkt 22

4I

3.2 P res ise r ing av viktige begreper ................................................................................. 223.2.1 P res iser ing av "bes tem m elser" , "rettskildefaktorer" og "dokum ent" . . . 223 .2 .2 Hva e r "relevante bestem m elser"? ......................................................................... 233 .2 .3 Det er g jenfinningen av rettskildefaktorene som er sen tra lt ............................ 243 .2 .4 Presentasjon av tekstsokesystemer............................................................................. 273 .3 Svikt i g jenfinning og presisjon ................................................................................. 333.3 .1 Typiske opplevelser for byggesaksbehandlere ved bruk av et edb-basert

tekstsokesys ten i .................................................................................................................... 333 .3 .2 Antatte årsaker til svikt i g jenf inn ing ....................................................................... 333 .3 .3 Antatte å rsaker til svikt i presisjon ......................................................................... 373 .3 .4 K ilder til svikt i søkeeffektivitet ................................................................................ 373 .3 .5 L øsn ingss tra teg ie r ............................................................................................................. 384. L øsn ingsfo rs lag ......................................................................................................................... 384.1 T ilpasn ing av tekstsøkesystemet til byggesaksbehandlernes behov .................. 384.1 .1 H vordan kan et edb-basert system tilpasses b rukerne? ................................. 384 .1 .2 Et eget tekstsøkesystem eller et brukergrensesnit t? ....................................... 394 .1 .3 Fors lag til tiltak som kan gjore tekstsøkesystemet mer fu n k s jo n e l t ........... 404 .1 .4 Fors lag til dokumentutforming ................................................................................. 444 .2 Tiltak med sikte på å få søkekyndige b ru k e re ........................................................ 464.2 .1 Typiske mangler på b rukers iden ................................................................................ 464 .2 .2 Forslag til tiltak for å få søkekyndige b ru k e re ..................................................... 474 .3 T ilpassning av plan- og bygningslovgivningens tekst til tekstsokesystemer.

..................................................................................................................................................... 48

4.3 .1 U tgangspunk ter .................................................................................................................. 484 .3 .2 Eksempelkatalog ............................................................................................................. 494 .3 .3 Indeksering ....................................................................................................................... 504 .3 .4 Eksempel på autentifisert indeksering .................................................................. 53

5 B or indekseringssystemet bli formalisert som en del av regelverket? . . . . 57I Iverksettelsen av fors lagene ............................................................................................... 58

1.1 G enere l le bet ingelser ........................................................................................................ 581.2 Opprettelse av en konsultasjonstjeneste for byggesakskonto rene ................. 58» Framtidsperspektiv: Bruk av ekspertsystemer ...................................................... 60>.1 Karakteristikk av et ekspertsystem ........................................................................ 60>.2 Oppbyggingen av el ekspertsystem ....................................................................... 61».3 Anvendelse og planlagt anvendelse av ekspertsystemer ................................. 635.4 Ekspertsystem er i byggesaksbehandlingen .......................................................... 64D iskusjon oni ulike sider av de foreslåtte lo sn ingene ............................................. 66I A lternativer, p roporsjoner og forslagenes hensiktsmessighet ..........................

...................................................................................................................................................... 661.1 P ropors joner ....................................................................................................................... 661.2 Alternativer ........................................................................................................................ 661.3 Hvor funksjonelle er de foreslåtte løsninger? ..................................................... 67t H vor ressurskrevende vil g jennom føringen av forslagene være?

...................................................................................................................................................... 67(.1 Forslagene om å tilpasse tekstsokesystemet til b rukere og tekst................. 671.2 Forslaget om b ru k ero p p læ rin g .................................................................................... 685.3 Forslaget om å tilpasse regelverkets tekst til tekstsokesystem er................... 691.4 Forslaget om å opprette et konsultasjonsorgan .................................................... 70l Legfo lksprob lem et.................................................................................................................. 711.1 Synsv inkel-prob lem et..........................................................................1.2 Vil byggesaksbehandlerne beherske det foreslåtte system?

71

71

6

5 .3 .3 Problem et med byggesaksbehandlernes rettskildebruk ............................. 72

5 .4 Kravet om autentifisert indeksering ............................................................................ 735 .5 E r de foreslåtte løsningene stivbeinte eller fleksible? ........................................ 745.5.1 Nye situasjoner i plan- og bygnings retten ........................................................... 745 .5 .2 Kan de foreslåtte løsninger tas i bruk i andre forvaltningsgrener? ......... 75

5 .6 Forslagenes forhold til dagens teknologi .................................................................. 755 .7 S å rb a rh e t ................................................................................................................................... 76Litteratur ......................................................................................................................................... 77Vedlegg I: N S 3451 .................................................................................................................. 79Vedlegg 2: Systematisk oversikt over bygningsforskriftene ..................................... 81Alfabetisk register ........................................................................................................................ 145

Sam m endrag 1 Innledning•osjektet må ses på bakgrunn av arbeidet med regelforenkling og •byråkratisering. D erfor har vi beskrevet visse deler av regelforenklings og byråkratiseringstanken i forste kapittel.

Form ålet med dette prosjektet er å gjore det lettere for den enkelte b ruker å in e fram i regelverket. Prosjektet tar sikte på å skissere metoder til assif isering av bestem m elsene i plan- og bygningsloven med sikte på oblem orienter t g jenfinning, å vurdere administrative konsekvenser av forslaget mt å vurdere forslaget i lys av nye muligheter for datamaskinassisterte systemer, 'så kunnskapsbaserte systemer

Utgangspunktet for prosjektet e r at de materielle reglene i plan- og /gningslovgivningen ikke skal endres . Det er ikke noe stort ambisjonsnivå for ;tte prosjektets vedkom mende. Dette e r kun et forprosjekt som skal antyde "et agment av et eksempel på en losn ing" . En m er inngående problem atiser ing og oftelse forutsetter både flere okonom iske og faglige ressu rser .

M ålgruppen for dette forenklingstiltaket vil forst og fremst være ,’ggesaksbehandlerne . M en forutsetningen e r at også private, såsom ttrep renore r og arkitekter skal kunne nyte godt av det. Ettersom private sender »knader til byggesakskontorene. og må rene seg etter krav som /ggesakskontorene re iser , har vi valgt stort sett å ta utgangspunkt i /ggesaksbehandlerne . Vi har sett på visse karakteristika ved deres &/oreJsessituasjon i forhold til de forslagene som er utformet.

Bruk av edb for å lette gjenfinningen av bestem m elser i plan- og /gningsloven innebæ rer bruk av tekstsokesystemer. Tekstsoking er betegnelsen i metoden som brukes til å finne fram i en database eller dokum entsam ling med ttskildefaktorer eller andre tekster i naturlig språk.

8I

1.2 Problem stillingN år man skal soke i en tekst ved hjelp av et tekstsokesystem. dukker det opp flere p roblem er. Dette har sam m enheng med at edb slik vi k jenner det i dag, bare kan gjenkjenne ord eller andre tekststrenger. Tekstsokesystemet kan ikke forstå innholdet av et ord.

Prob lem ene består i sokesvikt. Det betyr at en b ruker enten ikke finner de paragrafene som han trenger, eller at han også finner paragrafer som ikke er relevante for hans problem, årsakene til sokesvikt kan ligge i:

sokeord blir stavet feil to m ålform er variasjoner i skriftspråketsynonym problem et: at samm e betydning kan bæres av flere forskjellige o rd . f.eks. o rdene SK O R STEIN og R Ø Y K PIPE . Soker man på ordet S K O R S T E IN , finner man ikke bestemmelsene hvor ordet R oY K PlP E forekom m er.implisitet: At en tekst også kan handle om ting som ikke står uttrykkelig nevnt i denne. Selve tekstsam menhengen eller konteksten kan også bære informasjon.b ru k ern es synsvinkel avviker fra norm senderens synsvinkel, f .eks. at no rm sender eller lovgiver bruker generelle term er som B Y G N IN G , mens b ru k e r utfra et spesifikt problem bruker E N E B O L IG , homografproblemet: at et ord kan referere seg til flere ting, f.eks. BYGG kan både referere til en bygning og til en kornsort.ekstensialitet: at et ord i en tekst kan ha en perifer betydning, f.eks. ved at det forekom m er i en bisetning eller i et eksempel.

Kilden til at man får sokesvikt kan enten ligge i at tekstsokesystemet er ufunksjonelt. at b rukerne er ukyndige eller at teksten i seg selv er vanskelig å betjene for et tekstsokesystem.

I

9

3 Skisse av el løsningsforslagralegien for å komme sokesvikten til livs e r naturlig nok å sette ressursene inn

å lage funksjonelle tekstsokesystemer, lære opp b rukerne og å g jøre teksten mer kstsokevennlig.

Tekstsøkesystemet kan gjores b rukervennlig hvis man legger inn forskjellige e lpefunksjoner i f.eks. et b rukergrensesnit t . Et b rukergrensesnit t e r et e lpeprogram som er mellom b ruker og tekstsokesystem. H er har vi foreslått Igende funksjoner:

Ilegge inn brukerveiledning og søketips i p rogram m et Legge inn korrek tur lesn ing av sokeargum enter for eventuelle skrivefeil Legge inn oppfordring til t runker ing av sokeord. T runkeringsfunksjonen hjelper b ruker til å finne ordet med forskjellige endelse r .H vis man f.eks. søker på A N L E G G vil man bare finne de dokum entene hvor ordet A N L E G G forekom m er. Soker man på A N L E G G * finner man A N L E G G . A N L E G G E S , A N L E G G E T . A N L E G G S , A N L E G G S A R B E ID E R , A N L E G G S E IE R , A N L E G G S E IE R E N S , A N L E G G S IN S T A L L A S JO N , A N L E G G S T IL L A T E L S E , A N L E G G S T IL T A K og A N L E G G S T O M T .Legge inn m uligheter for klassesok. Klassesok bygger på at brukerens problem kan utrykkes i semantiske enheter eller ideer. Fo r hver semantisk enhet bygger man opp en klasse. F o r eksempel kan man danne en konseptor som man kaller B Y G N IN G . Eksem pler på sem antiske enheter ville bli B O L IG B L O K K . IN D U S T R IB Y G G , R E K K E H U S . E N E B O L IG og V ILLA .U tarbe ide synonym tessauruse r . Synonym tessauruser e r rett og slett synonym ordbøkerG jøre det mulig å konferere ordbokfilen. Ordbokfilen e r den filen hvor alle de søkbare o rdene i en tekst e r listet opp.

10I

U tarbe ide automatisk rotlemmatisering. Automatisk ro tlem matisering er nodvendig fordi trunker ing ikke fanger opp alle avlednings- og bøyningsfo rm er av o rd . selvom den fanger mesteparten. Det oppstar p rob lem er i de tilfeller hvor boynings- og avledningsmorfemet griper inni roten av ordet f.eks. ved s tavelsessamm entrekninger (R E G E L /R E G L E R ), uregelmessige substantiver (M O R /M o D R E ) og konsonantforenklinger (S Y KK EL/SY K LE). For å mote disse p rob lem ene må man legge inn en funksjon med automatisk ro tlem m atisering i systemet. Det vil si at man legger inn en "ro t"- ordbok . som et sokeord blir "vurdert" opp mot.V isualisere systematiske sam m enhenger mellom forskjellige regler U tarbeide et menysystem, som kan hjelpe brukeren til å presisere problem stillingen og derved sokeargumentet sin.

V idere kan man ha en "softkey"-funksjon på dokumentnivå. F .eks . hvis en p a rag ra f henviser til en annen , kan man ved å trykke en funksjonstast få skjermen til å dele seg. og den aktuelle paragrafen vil bli kalt frem.

Prosessen for å fa sokekyndige b rukere er meget viktig. Det må satses på brukeropp læ ring . M an har brukeropplæring som er tilpasset ju r is te r , og den burde kunne tilpasses til byggesaksbehandlerne.

å få teksten i et regelverk tekstsokevennlig forutsetter at regelskaperne er seg bevisst hva det e r som kan bidra til sokesvikt.

Som et ledd i arbeidet for å få teksten mer sokevennlig har vi foreslått å u tarbeide et klassifikasjons- og indekseringssystem. Det vil si at man klassifiserer bes tem m elsene utfra gitte kriterier, f.eks. utfra hvem som har avgjørelsesm yndighet. Deretter lager man et kjennem erke som legges i bes tem m elsen , ettersom det er K ongen, departementet, fylkesnemda. kom m unesty re t , bygningsrådet, byggesjefen eller andre som har avgjørelsesmyndighet. Et eksempel på hvordan systemet e r tenkt brukt e r tatt inn bakerst i rapporten .

En viktig problemstilling er hvilken status et slikt klassifikasjonssystem skal gis. Vi har antydet al den kan gis status som forskrift.

Det foreslås at man prøver å tilbakeføre noen av rasjonaliseringsgevinstene som oppnås , ved at man bygger ut en rådgivningstjeneste for byggesaksbehandlerne i tekstsøking. Opprettelsen av en slik rådgivningstjeneste re iser en rekke spørsm ål, f.eks. om det skal integreres i de allerede eksisterende rådgivningstjenester , eller om man skal opprette en egen sentral.

II

Et fremtidsperspektiv e r å ta i bruk ekspertsystemer. Ekspertsystem er vil t re anvendelige til å betjene et regelverk, og de åpner for mange nye og •ennende perspektiver for fremtidig rettsanvendelse. Imidlertid e r feltet ennå så m og uutforsket, at vi ikke har fremmet konkrete forslag om bruk av ispertsystemer. Vi har nøyd oss med å anskueliggjøre m uligheter for senere uk av disse.

4 Diskusjon om ulike sider ved de foreslåtte losninger3r det første har vi spurt oss hva proposisjonene mellom problem et med enfinn ing av bestemm elser og andre p rob lem er i byggesaksbehandlersituasjonen •. H e r har vi kommet til at forslagene må ses i lys av visjonene om å ta i bruk Ib til å løse en rekke andre oppgaver ved byggesakskontorene. Således mener vi det e r forsvarlig å gå inn for å ta i bruk edb også når det gjelder gjenfinning av levante bestemmelser.

Videre har vi stilt oss spørsmålet om man kan lage like funksjonelle anuelle alternativer, f.eks. lage en paralell til L ignings-ABC. å lage manuelle ternativer e r ingen motsetning til det å ha maskinelle losninger.

Iverksettelsen av forslagene bor ikke by på p roblem er. Stort sett kan man /gge på losninger som allerede er utviklet. Noen av forslagene vil kreve noe /brottsarbeid. Det vil selvsagt kreve noe ressu rser .

Vi antar at det vil reise seg flere sporsmål om hvorvidt forslagene vil reffe b rukerne h jem m e ' ' . Fo r det forste kan det tenkes al problemet med •rskjelIige synsvinkeler vil reise seg. Fo r det andre kan det tenkes at b rukerne ke vil beherske systemet. Det kan man ikke si noe vettugt om for man har faringer å bygge på. F o r det tredje kan det tenkes at b rukernes rettskildebruk I inf lueres. Det kan tenkes at de bare vil bygge sine avgjørelser på ttskildefaktorer som er tilgjengelige i tekstsokesystemet. Rettskildefaktorer ukes her som betegnelse for det som etter rettslige m etanorm er e r tillatt eller

jdvendig å ta i betraktning når man skal ta standpunkt til et rettsporsmål. esultatet kan bli stivbeint regelrytteri. D erfor e r det viktig å skape bevissthet om det også finnes uskrevne rettskildefaktorer, som man blant annet ju s te re r bort

-imelige enkeltavgjørelser med.

Vi an tar at løsningen vil være rimelig fleksible både for bruk i nye situasjoner i byggesaksretlen og i forhold til andre forvaltningsdisipliner.

L øsn ingene holder seg stort sett innenfor del som er mulig med teknologien som er kjem i dag. Det er riktignok noen enkelfpunkter som beveger seg i grenselandet, men det fordres ikke grensesprengende teknologiske løsninger for å realisere forslagene.

Endelig har vi bare minnet om problemstillingen med sårbarhet som alltid reiser seg når man går vekk fra manuelle ru tiner til automatiske ru tiner. Det bor lages alternative manuelle rutiner som kan brukes hvis det maskinelle systemet bryter sam m en .

2. Innledning2.1 Bakgrunn2.1.1 Regelforenkling og a\’byråkraiiseringProsjektet e r et ledd i arbeidet for enklere regler og et m er oversiktlig og håndterbart byråkrati. Derfor er det naturlig innledningsvis å si litt om regelforenklings- og avbyråkratiseringstanken i sin alminnelighet.

Innledningsavsnittet blir både generelt og kort, men andre g rundigere og mer instruktive drøftelser om emnet finnes.*

Forenklings- og avbyråkratiseringstanken springer ut av erk jennelsen av at regelverket og administrasjonen i dagens velferdsstat er blitt for komplisert. Kompleksiteten består blant annet i at regelverket ikke er så lett tilgjengelig, f.eks. ved at språket i regelverket er kronglete, eller at regelverket er vanskelig å håndtere . F o r eksempel kan problemet være at saksbehandlerne ikke finner fram til bestem m elsene som regulerer det problem de står overfor.

1. Se Else Ryen 1983, Kristin Kjelland M ordre 1983 og Jon Bing 1983

I

13

1.2 Hvorfor liar vi få tl situasjonen med et komplekst byråkrati og regeleverk?vorfor man har fått cn slik situasjon, e r det ikke mulig å gi et enkelt og Idestgjorende svar på.

M en parallelt med okende kompleksitet har man også hatt en stor vekst i Im in is trasjonen .2

D essuten har forvaltningslovgivningen fått endret karakter. Tendensen i /ere forvaltningslovgivning er at del ikke bare gis tradisjonelle styringslover.-^ yringslover e r kjennetegnet ved at det offentlige vil styre borgernes atferd ved elp av sanksjoner. Straffeloven er det mest typiske eksempelet på en styringslov. et gis også en rekke såkalte ressurslover. Ressurs lover e r lover som det fentlige b ruker for å kanalisere ressu rser . Et eksempel på en slik lov er Lov om ;n norske stats husbank av 1. m ars 1946 nr. 3. Resultatet er at mengden av vstoff oker.

1.3 Konsekvensene av et komplekst byråkrati og regelverkegelverkets og byråkratiets kompleksitet kan være til h inder for at forvaltningen in oppfylle fo rdringer som vårt sam funn stiller.'*

Forvaltn ingen bor ivareta publikum s rettssikerhet.-^ En må unngå at folk flest ke k jenner til hvilke rettigheter de har. hvem de skal henvende seg til og .o rdan de ellers skal gå fram for å få nyte godt rettighetene som samfunnet har

Se historisk oversikt over forvaltningens utvikling i Torstein Eckhoff 1984 kap 5. Se n æ rm e re Vilhelm A ubert 1984 kapittel 4 og 5.Se n æ rm ere T orste in Eckhoff 1984 kap 4Begrepet b rukes her i sam m e m ening som I Torstein Eckhoff 1966 side 166-209 5g i St. meld n r . 32 (1976-77) j f r også Torstein Eckhoff 1984 side 83-88

gitt den enkelfe. Dessuten bor publikum fa ha en viss selvbestemmelse, m edbes tem m else og medinnflytelse.

Et komplisert og sammensatt regelverk og byråkrati kan også h indre denpolitiske s tyringen av forvaltningsapparatet. Situasjonen kan bli for komplisert forde folkevalgte. Hvis de folkevalgte ikke har oversikt, kan dette naturligvis gjenspeile seg i de folkevalgtes evne til å treffe beslu tn inger. Hvorvidt det siste er aktuelt som problem , er del ingen grunn til å ta opp i denne sam m enhengen . Poenget e r at ved okende kompleksitet vil problemet med å beholde oversikt mer og nier bli et problem.

M en p rob lem er realiserer seg ikke bare for publikum og de folkevalgte. Forvaltn ingens effektivitet kan også bli betydelig svekket fordi regelverket er komplisert. Det brukes lang tid på saker. Kanskje saksbehandlere på grunn av tidspress må ta "snarveier" for å få unna saker? Det er for eksempel velkjent at sk jønnstem aer på visse om råder blir erstattet med enkle "hjem m estrikkede" reg le r .^ Dette blir på en måte en forenkling som tvinger seg fram selv. uten at depolitiske m yndigheter har styring med den. Det er ikke vanskelig å forestille segat dette har en tendens til å gå ensidig på forvaltningens prem isser. Derved kan den i sin tur bli en trussel for den enkeltes rettssikkerhet, eller endog gå på tvers av de folkevalgtes onsker.

2 .1 .4 Hvilke virkemidler må las i bruk fo r å komme problemene i mole?Ingen vil i fullt alvor hevde at det er onskelig i seg selv å ha situasjonen med komplekst regelverk og byråkrati. Det e r et påtrengende sporsmål hvilke v irkem idler som må tas i bruk for å komme problem ene til livs.

M an bor stille seg sporsm ålene: hva det er ved regelverk som gjor at de ikke er så lett t ilgjengelige, og hvem et gitt regelverk skal være tilgjengelig for.

F o r å ta det siste forst: Sporsmålet springer ut av en erk jennelse av at ikke alle rege lb rukere har identiske behov for tilgjengelighet og h ånd te r l ighe t . '

b . Se T ors te in Eckhoff 1984 side 272-2777. Se n æ rm ere Kristin Kjelland M ordre 1983 side 4-7 , og Jon Bing 1983 side 36-

42.

vokater og dom m ere vil typisk være interessert i å finne både hovedregel og ntlige unntaksregler i teksten til et regelverk, og de kan godt leve med regelverk r> e r kompakte. Utstrakt b ruk av faguttrykk og utnyttelse av reglenes gm entariske karakter® vil etter fagutdannede ju r is te rs m ening være av det gode, kan gjore regelverket mer håndterlig for ju r is te r . A lminnelig publikum vil

rimot være interessert i at reglene er skrevet i et dagligdags språk, og at je lfragmentene er mest mulig samlet på ett sted. Halvprofesjonelle »elbrukere^ vil antagelig ha behov som ligger midt imellom. D erfor er det tig når det skal forenkJes, at det er bevissthet om hvilke m ålg rupper reglene er ressert til.

Et problem kan allerede ligge i at regelverkene ikke e r fysisk lett tilgjengelige, ks. kan det tenkes at en regelanvender overhodet ikke har tilgang til regelverket, er at regelverksanilingene befinner seg flere etasjer over regelanvenderens >eidsplass i en bygning.

Det kan også være flere ting ved selve regelverket som beg renser både jjengelighet og håndterlighet. Fo r det forste kan det tenkes at ie lfo rm uleringene e r skrevet i uklart eller vanskelig tilgjengelig språk. For det d re kan selve regelverket være omfattende, for eksempel ved at man har villet taljstyre ved hjelp av det. "M ill im eterrettferd ighet" e r et uttrykk som populært ukes på fenomenet. Fo r det tredje kan lovgivningen være så dynamisk at det idig endres . B rukerne vil alltid måne sporre seg hva som gjelder nå. Skatte- og gdelovgivningen er gode eksem pler på begge de to sistnevnte symptom ene. For t fjerde kan det være at regelverket har "svulmet opp" fordi uaktuelt stoff ikke er rnet. Fo r det femte kan det være at regelverket henviser til ulovfestet rett. for sempel ved at det blir vist til vage skjønnstem aer. For det sjette kan det være at gelverket ikke er publisert i egnede sam linger. F .eks . var forskriftene vanskelig zjengelige for, fordi de var spredt i forskjellige departem enter, og ikke var mlet i konsolidert form. Nå er det som kjent forskrif tssamlingen Norges rskrifter utgin, og forskriftene er også samlet tilgjengelig i Lovdatas formasjonssystem.

El regelverks tilgjengelighet kan styrkes, og blir styrket, ved at uaktuelle eelverk blir ryddet vekk. Likeledes ved at ulovfestet rett i visse tilfeller blir d ifisert.

x n o m e n e t e r beskrevet i Torstein Eckhoff 1985 side 44-51.Jegrepet blir definert og drøftet nedenfor under punkt B) II

B edre språk , dvs klarere formulerte regler, v irker f o r e n k l e n d e .^ Det er utviklet en lesbarhetsindeks, som kan brukes på skrevne tekster. Ved hjelp av den har man funnet ut at det forst og fremst er ordenes og setningenes lengde som kan g jore en tekst vanskelig tilgjengelig. M en også andre ting kan gjøre en tekst komplisert. B ruk av passivkonstruksjoner og vanskelige ord , f.eks. frem m edord kan vanskeliggjøre en regelform ulering . Tilgjengeligheten kan også bedres ved at det lages populærfrem still inger. som for eksempel brosjyrer. Hvis problemet er at regelverket stadig e r under e n d r in g J * reiser det seg to sporsm ål. Det første spørsmålet e r om det er behov for hyppige endringer . Endel sm åjuste ringer hadde sikkert falt bort, hvis man var streng i en slik behovsvurdering. Det andre spørsm ålet er hvordan endringene skal kunne bekjentgjores til rege lb rukerne på en hensiktsmessig måte. Del siste spørsmålet er et sporsmål om utforming av et publikasjonssystem , som har en god varslingsfunksjon.

N å r regelverket er omfattende og består av en rekke detaljbestemmelser. må man først spørre seg om det er behov for en detaljregulering. Endel deta ljregulering går det an å komme utenom. En teknikk er at man angir bare m ålse tn inger . Valg av midler overlater man til saksbehandlerne . I forvaltningslovgivnigen er det en tendens i tiden at del gis r a m m e lo v e r .^

I noen regelverk kan man ikke komme utenom detaljregulering. Det kan være flere å rsaker til det. For eksempel kan legalitetsprinsippet, * ^

10. Dette e r drofiet grundig i Kristin Kjelland M ordre 1983 kapittel 2.11. Se n æ rm ere i Jon Bing 1982 side 51 og Jon Bing 1983 side 30-36.12. Se n æ rm ere H ans Petter Graver N A T 1985.13. Legalitetsprinsippet går ut på at publikum ikke kan pålegges plikter eller andre

byrder med m indre det finnes hjemmel i lov. Det er det relative legalitetsprinsipp som interesserer her; Jo sterkere inngrep desto k larere må h jem m elen være. Det kan innebære at regelverket i visse tilfeller må spesifisere detaljert hvilke ting som omfattes av bestemmelsene og hvilke rettsfølger e( brud

dpå reglene vil medføre. Begrepet er næ rm ere definert og drøftet i Torstein Eckhoff 1984 kap 7.

te ressekonflik tene14 eller rettssikkerhetsidealet, tilsi at regelverket bor utformes italj.

/ . 5 Formålet med dette prosjektetormålet med dette prosjektet er å giore det lettere for den enkelte b ruker å finne am i regelverket. Prosjektet tar sikte på å skissere metoder til klassifisering av ;s tem m elsene i plan- og bygningsloven med sikte på problem orienter t enf inn ing . å vurdere administrative konsekvenser av forslaget samt å vurdere •rslaget i lys av nye muligheter for datamaskinassisterte system er, også jnnskapsbase rte systemer.

.2 Innledende avgrensninger og presentasjon av prosjektets målgruppe

.2. / Innledende a\’grensningerrosjektets underliggende forutsetning og ram m e er at plan- og bygningslovens laterielle regler skal bli stående urort. Det betyr at vi ikke tar opp til egen skusjon om hvorvidt det er hensiktsmessig å ha en så detaljert og omfattende lan- og bygningslov.

Det faktiske utgangspunktet er at det kan hentes inn rasjonaliseringsgevinster ;d å styrke selektiv g jenfinning av bestem m elser i plan- og bygningslovgivningen :d hjelp av edb.

Se f.eks. T hom as M athisen 1984 side 104, hvor han påpeker at svake g rupper vil få sine interesser bedre ivaretatt hvis de får rettigheter knesati i klare regler, enn hvis reglene e r giti i ram m elover som på et generelt g runn lag betoner generel le utjevningsformål

H e r skal det ikke gis råd om hvordan bruk av edb generelt kan gjore saksbehandling lettere og m er effektiv, f.eks. ved at visse kontorrutiner autom atiseres ved byggesakskontorene, slik det til en viss grad e r gjort i forbindelse med Inderoyprosjektet. * ^

Prosjektets oppgave er ikke å foreslå et edb-basert informasjonssystem som inneho lder alle typer rettskildefaktorer som kan bli aktuelle i en byggesak. M ålsetn ingen på sikt e r nok et slikt informasjonssystem. O g vi er kjent med at f.eks. H edem ark fylkesmannsembede har vist konkret interesse for det. Et fullstendig bygningsrettslig informasjonssystem vil i tillegg til regelverket også måtte inneholde domsstolsavgjorelser. om budsm annsuttaleleser og retningsgivende forvaltningsretlsavgjorelser m.v.

Dette prosjektet er rettet mot plan- og bygningslovgivningen, og har således et snevrere dokum entasjonsom råde. Med plan- og bygningslovgivningen m ener man plan- og bygningsloven av 14. jun i 1985 nr. 77. byggeforskriftene av15. novem ber 1984 og forskjellige lokale byggevedlekler som er vedtatt enten med hjemmel i bygningsloven av 18. jun i 1965 nr. 7 § 4 eller med hjemmel i plan- og bygningsloven av 14. jun i 1985 nr. 77 § 3. Nå har riktignok ikke slike vedtekter utgjort grunnlagsm ateria le t for prosjektet, men droftelsene vil nok også ha gyldighet for slike vedtekter. De er stort sett bygget opp etter sam m e lest som plan- og bygningsloven og byggeforskriftene.

Et eksempel på et mer fullstendig rettslig informasjonssystem har man allerede i det helserettslige informasjonssystemet. Medlex. Dette prosjektet sikter

heller på ingen måte mot å foreslå et system, som umiddelbart kan settes ut i livet. De begrensete ram m ene for prosjektet må ses i lys av at dette kun e r et forprosjekt.

Droftelsen her skal gi et vu rderingsgrunnlag for om man for alvor skal begynne å vurdere en edb-tilpasning av plan- og bygningslovgivningen. K jernen i prosjektets m ålsetning går på at vi skal peke på muligheter og begrensn inger som

15. K o m m u ne n Inderoy i N ord-Trondelag er p røvekom m une. Det innebæ rer at byggesakbehandlingen på visse punkter avviker fra saksbehandlingen ellers i landet. Blant annet har man der rasjonalisert en del skrivearbeid. De har lagret standardvedtak i et datamaskinbasert system, som de så tilpasser den enkelte byggesoknad.

16. Se T o re Andreas Hauglie og Dag Wiese Schartum 1984.

I

19

n ses fra en rettsinformatisk synsvinkel. Den mer inngående problem atisering drøftelse forutsettes å kom m e på et senere stadium. D erfo r e r det snarere et grnent av et eksempel på en løsning som skal foreslås her. Fullstendige n inger vil nødvendigvis måtte bli utarbeidet av bygningsrettskyndige når den tid den sorg kom m er.

2.2 Presemasjon av målgruppeni lg ruppen for dette forenklingstiItaket vil i første rekke være ggesaksbehandlere. M en forenklingstiltaket bor også kunne brukes av private, ks. en t rep renø re r , arkitekter n i .v. De sistnevnte b rukerne sender sine soknader byggesaksbehandlerne . D erfo r e r det naturlig å ta u tgangspunkt i ggesaksbehandlerne.

M an kan peke på visse karakteristika ved denne g ruppen . De karakteristiske kkene er viktige fordi de kan gi et riss av de faktiske forutse tn inger for å lage et v b a s e r t renslig informasjonssystem , og derved gi føringer for hvordan et slikt item bor utformes. Det er byggesaksbehandlernes antatte behov som skal være n ingsgivende for de forslag som fremsettes.

De skiller seg fra a lm innelig publikum ved at de daglig arbe ider med gningslovens regler, derfor forutsetter vi at de har et g rundigere kjennskap til 'elverket enn folk flest.

I forhold til ju r is te r m arkeres skillet på flere måter. De e r såkalt Ivprofesjonelle regelanvendere. Etter all sannsynlighet vil de kjenne både den kelte regel bedre enn ju r is te r i alm innelighet, og muligens vil de også ha bedre ;rsikt over bygningsregelverket. M en de k jenner bare i begrenset utstrekning om kring liggende regelverk og ulovfestede rettsprinsipper. O g de har ikke )lering i jur id isk metode.

Riktignok stiller man i u tgangspunktet de sam m e krav til rettslig holdbarhet v. til den byråkratiske rettsanvendelse som til rettsanvendelsen i domsstolene. r det f .eks. tvist om den gyldigheten av et vedtak som er fattet ved et Sgesakskontor. kan gyldighetssporsmålet som regel i siste instans bli avgjort av usto lene.

M en det e r en rekke karakteristiske trekk ved den byråkratiske tsanvendelsessituasjon, som kan være viktige i denne sam m enhengen . Dels har n endel praktiske forskjeller fra den rettsavgjørelsen som fattes av domstolene

(judisielle avgjørelser) og dels e r det forskjell på idealmodellene om man betrakter forvaltningsavgjørelsen utfra.

De praktiske forskjellene består av at rettsavgjørelser bare utgjør endel av avgjørelsene ved et forvaltningsorgan. I tillegg til rettsavgjørelser er det f.eks. avgjøre lser i tekniske spørsmål. Det blir en oppgave i seg selv å skille ut hva som e r et rettslig sporsm ål. Videre er masseavgjorelser karakteristisk for forvaltningen, hvorav de fleste er kurante. Det tvilsomme rettslige sporsmål er en sjelden fugl. Beslu tningene må ofte fattes under tidspress.

U ndersøkelser som er gjort vedrørende rettskildebruk ved skatteetaten og trygdeetaten viser at saksbehandlerne har en rettskildebruk som på noen punkter avviker fra rettskildebruken ved domstolene. Jfr Bing og Harvold 1973 om rettskildebruken i t rygdee taten17 samt Eckhoff og B rinkm ann 1985 om rettskildebruken i ligningsetaten.*® Utfra disse kan man naturlig nok ikke trekke s lu tn inger som automatisk vil ha direkte gyldighet for byggetaten, men visse føringer som også er gyldige for byggeetaten kan man likevel lese ut av dem.

1 Bings og Harvolds undersokelse er konklusjonene at når problem ene blir vanskelige vil de underordnede organer ha en tendens til å fintolke rundskriv . De overordnede o rganer vil derimot være m er tilbøyelige til å avgjøre vanskelige saker på g ru n n lag av mer åpne vurderinger , hvor blant annet reelle hensyn trekkes inn. Eckhoff og B rinkm ann konkluderer med at underordnede likningstjenestemenn nesten utelukkende b ruker Lignings-ABC som rettskilde. Skatte- og ligningslovene e r det nesten bare ju r is te r som a n v e n d e r . ^ Forskjellen i idealmodellene til den ju

17. Se Jon Bing og Trygve Harvold 1973.18. Se n æ rm ere Johannes Brinkm ann og Torstein Eckhoff 1986.19. U ndersøkelsene er gjort fra to ganske sentraldirigerte forvaltningsgrener.

Byggeetaten er på langtnær like sentraldirigert som disse to undersøkte etatene Del kan derfor godt tenkes at rettskildebruken i byggeetaten avviker sterkt fra rettskildebruken som er avdekket i de nevnte undersøkelsene.

20. Til sist kan vi peke på at prosessregelene er forskjellige ved den byråkratiske rettsanvendelsessituasjon. Saksbehandlere må folge forvaltningsloven av 10. feb ruar 1967 og eventuelle andre spesielle forvaltningslover, mens dom m ere må folge sivilprosesslovens regler.

I

21

:ielle avgjørelse og rettsanvendelsen ved forvaltningsorganene består i at -valtningsavgjorelsen e r mye m er i takt med Max W ebers i d e a l t y p e . W e b e r s taltype for et he rredøm m e er et hierarkisk system som er styrt av regler. Det er I som kalles formell rasjonalitet. For forvaltningsavgjørelsen s tem m er dette jemaet. Systemet er h ie rark isk , f.eks. ved at overordnede kan instruere de de ro rdnede direkte, og systemet er regelstyrt. Legalitetsprinsippet har større m nom slagskraft overfor forvaltningen enn overfor domstolene.

D en judisie lle avgjørelse er verken like hierarkisk styrt e ller like regelstyrt, ktignok e r det et visst hierarki i ankeordn ingen . M en der skjer ingen direkte r ing . A nkeordningen innebæ rer bare at avgjørelser som allerede er fattet pheves eller endres . Videre er domstolene ikke like bundene av skrevne reglerii fo rvaltn ingsorganene. De kan i mye storre grad trekke inn både rettspraksis reelle hensyn i sine avgjørelser.

At prosjektet tar utgangspunkt i byggesaksbehandlere forh indre r selvsagt ikke også and re rege lb rukerg rupper , f.eks. publikum , kan få sin tilgjengelighet dret på g runn av edb-tilpasning av loven. M en det er viktig å holde fast på at ilsetningen er å komme byggesaksbehandlernes behov i mote. I tilfelle det pstår interessekonflikter mellom byggesaksbehandlere og andre 'e lb ru k e rg ru p p e r . er utgangspunktet at byggesaksbehandlernes behov prioriteres, jolvannet av dette prosjektet kan det foreslås tiltak som kan virke forvirrende for

b likum . men som kan gjore regelverket enklere for saksbehandlere . For >empel kan det foreslås kodete indekser i lovteksten. F o r alm innelig publikum i disse frem tre like forvirrende som strek-koder på dagligvarer var for n innelige kunder .

Se M ax W e b e r 1975

22i

3. Problem stilling3.1 UtgangspunktSpørsmålet blir her hvordan et typisk detalj-regelverk. som plan- og bygningslovgivningen, skal kunne gjores lett tilgjengelig og enkelt håndterlig slik at g jenf inn ing av relevante bestemm elser skal bli lettere ved hjelp av edb.

3.2 Presisering av viktige begreper3.2 .1 Presisering av "bestemmelser" , "rettskildefakiorer" og "dokument"Det e r viktig å presisere hva som menes med "bestem m elser" . Uttrykket kan bety flere ting. H e r er det viktig å trekke skillet mellom "bestem m elser" i betydningen rettsregler e ller no rm er og "bestem m elser" i betydningen ordlyden eller den språklige fo rm ulering av en regel.

Edb slik vi k jenner det idag. e r istand til å g jenkjenne tekst, men ikke forståinnholdet i et gitt tekststykke. M an kan be en datamaskin finne alle lovtekstenheter hvor et bestemt ord forekom m er, men ikke på sam m e måte be m askinen lete fram alle tekstenheter med et innhold som kan være relevant for et p roblem .

Det e r denne kjennsg jern ing som gjor det nodvendig å trekke et skille mellom bestem m elser i betydningen rettslige norm er som utledes av ordlyden i en bes tem m else , og bare ordlyden i en bestemmelse, å finne fram til en rettsregel, altså en no rm , forutsetter at man trekker s lutninger f.eks. på grunnlag av en tekst. V idere forutsetter det i enkelte tilfeller at a rgum entene som man har kommet fram til. avveies mot andre a rgum enter , som stamm er fra andre rettskildefaktorer. å finne fram til rettsregelen forutsener med andre ord en god porsjon forståelse, åfinne ordlyden i en gitt paragraf, vil derimot en datamaskin lett kunne gjore.

I

23

Dette leder over i den m er generelle d iskusjonen om begrepet ettskildefaktor". Rettskildefaktorer brukes her som betegnelse for det som etter ttslige m etanorm er e r tillatt eller nodvendig å ta i betraktning når man skal ta mdpunkt til et rettsporsmål. og som er uttrykt i en tekst.

Det e r verd å merke seg at denne bruken av ordet "rettskildefaktor" avvikeri den tradisjonelle i norsk rettskildelære. 2

Jon Bing er opphavsm ann for o rdbruken som brukes h e r . 23 Uttrykket ettskildefaktor" m ener han bor reserveres til y tr inger som har nedfelt seg i en <st. Det m edforer at f.eks. publikum ssedvaner og reelle hensyn ikke anses som ttskildefaktorer. For disses vedkom m ende foreslår han at man går tilbake til det nile uttrykket "rettskilde".

Ettersom problemstillingen i denne fremstillingen d re ier seg nettopp om bruk edb. e r det naturlig å velge den o rdbruk som særlig e r utviklet for diskusjon av

ttslige kom m unikasjonsprosesser.En rettskildefaktor, som er bearbeidet for - og innlem m et i - et rettslig

formasjonssystem. blir kalt for dokum ent. Dokum entbegrepe t kan være leressant fra en teoretisk synsvinkel. For det praktiske formålet som prosjektet r, e r det tilstrekkelig å si at betegnelsen "dokum ent" brukes på en avgrenset sngde tekst i plan- og bygningslovgivningen, f.eks. en paragraf. Et dokument n være representert på tre måter, henholdsvis som autentisk tekst, sam m endrag e r stikkord. En samling av dokum ente r kalles dokum entsam ling . Et eksempel en slik samling er plan- og bygningsloven av 14. jun i 1985 nr. 77. Et annet

sempel på en slik samling er 1985-utgaven av lovsamlingen.

2 .2 Hva er "relevante bestemmelser"?va som menes med relevante bestem m elser e r sentralt.

D en tradisjonelle o rdbruken e r f.eks. brukt i Torstein Eckhoff 1985 side 19. Se Jon Bing 1982 side 27.

Tradisjonelt e r sporsmålet om relevansen til en rettskildefaktor et sporsmål om det etter rettslige m etanorm er er tillatt å bruke faktoren som rettskildefaktor. 4

B ing utvikler et relevansbegrep som skiller seg fra den tradisjonelle b e g r e p s b r u k e n .^ Bings definisjon knytter seg til et gitt jur id isk p roblem , som enten e r konkret eller generelt. Han sier at en rettskildefaktor er relevant hvis;

i B rukerens losning av det rettslige problem ville blitt annerledes hvis b rukeren ikke hadde kjent innholdet i faktoren, dvs. at det av faktoren kan utledes minst ett argum ent;

ii rettslige m etanorm er krever at brukeren skal undersoke hvorvidt faktoren t ilhorer gruppe (i) eller

iii b rukeren finner det selv nodvendig å vurdere hvorvidt faktoren tilhorer g ruppe (i)

H an forutsetter med andre ord at brukeren har et definert problem , som blir en re fe ranse ram m e for om en bestemmelse er relevant. Det betyr ikke at b rukeren nødvendigvis har en helt presis forståelse av hva problemet går ut på. M en en annen ting e r at desto skarpere b rukerens probleminnsikt e r , desto skarpere blir re levansvurder ingen .

3 .2 .3 Det er gjenfinningen av rettskilde/aktorene som er sentralt.T re ting ved et informasjonssystem for plan- og bygningslovgivningen er viktige for en byggesaksbehandler . Den skal ha en effektiv kildefunksjon, re levansfunksjon og g jenfinningsfunksjon. Sporsmålet om funksjonell e f fe k t iv i te t^ knytter seg til hvor effektivt et dokument i et informasjonssystem vil kunne oppfylle disse tre funksjonene.

24. j f r Torstein Eckhoff 1985 side 19.25. jfr Jon Bing 1982 side 47.26. Se næ rm ere om begrepet funksjonell effektivitet i Jon Bing 1982 side 136

I

25

B ruken som gjores av en rettskildefaktor i argum entas jonen om rett rm ers eksistens og innhold betegnes som dokum entets k ildefunksjon.^ Idefunksjonen bestemmes av rettskildeprinsippene. F o r at kravet om defunksjonens funksjonelle effektivitet skal være tilfredsstilt må dokumentet teholde rettskildefaktorens, for eksempel forskriftens, autentiske tekst, og ikke gjenfortelling eller vurdering av d e n n e . ^ K ildefunksjonen påvirkes ikke ved

lovgivningen blir edb-basert . Iallefall gjor den ikke det på kort sikt. folgelig er ikke interessant å ta noen diskusjon om effektivisering av kildefunksjonen til

m- og bygningslovgivningen ved hjelp av edb.Relevansfunksjonen er det at dokumentet skal gi b rukeren mulighet til å

rdere hvorvidt rettskildefaktorene. som informasjonssystemet represen terer , er evante. Effektivisering av re levansfunksjonen skjer ved at man enten lager l im endrag , utdrag eller referat av et dokum ent, eller at b rukeren kan fokusere e r av et dokum ent. Slike sam m endrag kan godt legges inn på edb for å kunne les raskt opp. M en effektivisering av relevansfunksjonen er bare interessant r man har lange dokum enter eller dokum ente r som er vanskelige å forstå, rken paragrafene i plan- og bygningsloven eller i byggeforskriftene er så lange de ikke e r overblikkbare. og de er heller ikke spesielt vanskelige å forstå, rfor e r ikke en edb-basert effektivisering av relevansfunksjonen særlig eressan t for plan- og bygningslovgivningen. Fo r byggesaksavgjorelser og rnmer i bygningsrett kunne det være det, men de er det ikke reist sporsmål om r.

På dagsorden står forst og fremst en effektivisering av gjenfinningsfunksjonen r r søkefunksjonen. G jenfinn ingsfunksjonen er effektiv når man kan finne flest ilig dokum ente r som er relevante. Den funksjonelle effektiviteten angis gjerne i •nfinningsgrad og presisjon. G jenfinn ingsgraden forteller hvor mange kum enter som er funnet. O g presisjonen angir i hvilken grad de funne kum enter e r relevante for b rukerens problem .

Se n æ rm ere Jon Bing 1982 side 43-46 og 146-147.Dette e r et u tgangspunkt. M odifikasjoner finnes. De er ikke interessante i denne forbindelse , men de e r belyst i Jon Bing 1982 side 43-46 . Et kuriost eksempel står forøvrig nevnt i Torstein Eckhoff 1985 side 249. I en dom i Rt 1931 side 97 anføres en am erikansk dom sitert etter et tysk tidsskrift til støtte for resultatet (jfr side 100).

26I

Fig I Definisjon av gjenfinningsgrad og presisjon S1: releuante dokumenter 82: funne dokumenter S1+2: funne og releuante dokumenter

Gjenfinningsgrad: (S1*Presisjon: (S1+2)/S2

I prinsippet kan gjenfinningsgrad og presisjon angis som en eksakt brok, hvor antallet funne dokum enter blir målt mot antallet relevante dokum enter. M en det er viktig å huske på at denne broken ikke gir noe objektivt mål på funksjonell effektivitet. Relevansvurderingen er som kjent subjektiv, og derm ed vil antallet relevante dokum ente r også gi uttrykk for en subjektiv vurdering .

N år sporsm ålet om søkefunksjonens funksjonelle effektivitet blir aktuelt, har b rukeren allerede hatt en forutgående relevansvurdering. En annen sak er at b rukeren kan endre sin problemforståelse, og derved sin relevansvurdering. underveis . D enne endring kan i sin tur niedfore at kravene til søkingen endres.

I

27

2.4 Prescniasjon av tckstsøkcsystcmer.uk av edb i arbeidet med å g jenfinne relevante bestem m elser innebæ rer forst og •nist b ruk av tekstsokesystenier. For å anskueliggjøre m ulighetene og g rensn ingene som ligger i dagens tekstsokesystemer, kan det være nsiktsmessig å gi en beskrivelse av disse. Beskrivelsen b lir kort og issemessig. men den e r forhåpentligvis tilstrekkelig til å gi et visst førsteinntrykk.

T ekstsoking er betegnelsen på metoden som brukes til å finne fram i en tabase eller dokum entsam ling med retlskildefaktorer (eller andre tekster) i turlig s p r å k ^ ved hjelp av en datamaskin.

Det e r to fundamentalt forskjellige måter å søke på, avhengig av de ønskede p lysningers karakter. Skillet m arkeres ved at to ulike typer problemstillingerii være utgangspunkt for et søk. Disse to ulike sokesituasjonene kalles i tasoking og interessesoking.

Faktasoking har man når man stiller en helt presis problem stilling til ;temet. B rukeren vil være ute ener et spesifikt dokum ent eller en spesifikk plysning. Faktasok krever at b rukeren har et klart og entydig bilde såvel av lho ld og utforming av den tekstmengde han leter i, som av den eller de p lysn inger som han leter etter. Et eksempel er når b rukeren vil ha stsokesystemet til å lete fram plan- og bygningslovens § 93. B rukeren vet på hånd hvilke krav som stilles til at dokumentet skal anses som relevant - enten nes det ønskede dokum entet i sam lingen, eller så m angler det. Faktasoking te r seg typisk mot opplysninger som gjerne dokum enteres i en velstrukturert m . f.eks. opplysninger i en journa l hvor sokekriterier kan være u n a ln u m m e r , arkivnokkel eller saksbehandlers navn.

Ved interessesoking har man ikke en så presis problem stilling som ved tasøking. Det man vet e r hva dokum entene bor om hand le for å være

M ed naturlig språk menes språk som et m enneske sk jønner . M otsetningen er f.eks. formelle eller kunstige språk.

28I

in teressante. Et typisk problem kan være kom m unens erstatningsansvar hvis bygningsrådet uriktig har avslått en soknad fordi de har misforstått en lovbestemmelse.

In teressesoking er langt vanskeligere å tilfredsstille maskinelt enn faktasoking. G ru n n e n til det er at det ennå ikke er mulig å representere m eningsinnholdet i en tekst maskinelt. M eningsinnhold kan som kjent kun uttrykkes ved språklige fo rm ule r inger , og språket er rikt på ord og uttrykk samtidig som det er tvetydig. M ange ord kan bære samm e m eningsinnhold , og sam m e ord kan bære flere m enings innho ld . Derfor e r det en komplisert prosess å form ulere sporsmål overfor systemet ved interessesoking. Mesteparten av arbeidet er intellektuelt og må gjores av brukeren som så å si må mate problemstillingen i tekstsokesystemet med teskje.

D essuten e r relevansvurderingen ikke entydig. I vårt eksempel kan b rukeren f inne dokum ente r som angår advokaters erstatningsansvar ved uriktig jur id isk råd til klient. E r slike dokum enter relevante for å bedomm e kom m unale myndigheters ansvar ved uriktig avslag? Interessesoking karakteriseres altså ved at problem stil lingen kan være vag og relevansevurderingen nyanserik.

1 et tekstsokesystem organiseres teksten i regelverket for effektiv soking og lesing. D en registrerte teksten deles i hensiktsmessige enheter - dokum ente r som svarer til naturlige tekstenheter som f.eks. paragrafer, dom m er e. lign.

D okum en tene blir lagret i en tekstfil, som dels inneholder den orginale teksten, dels en del strukturell informasjon som gjor det lett for tekstsokesystemet å finne tilbake til et identifisert dokum ent, eller en identifisert del av et dokum ent. D enne strukturelle informasjonen er bare en liten del av tekstfilen, som for b rukeren frem står som et arkiv over det eller de regelverk (eller andre tekster) som dokum ente res av systemet.

Samtidig etableres en ordbokfil ved sortering av ordene i teksten.F o r det forste e limineres en del vanlig forekom m ende ord som p ronom en ,

modale h je lpeverb, artikler m.v. - såkalte "stoppord". Dette e r ord som i seg selv ikke utrykker eller bærer noe av meningen i dokumentet isolert sett. M an regner med at ved å elim inere ca. 100-200 forskjellige ord, reduseres det totale antall ord i en tekst med 40-50 %.

F o r det andre sorteres de resterende ordene alfabetisk i en ordbokfil. O rdbokfi len e r altså et alfabetisk register over samtlige forskjellige ord (eller tegnsekvenser, som f.eks. tall eller forkortelser) sam m en med en adresse som gir systemet informasjon om hvorfra i den løpende teksten ordet er hentet. Fo r hvert ord vi) det derfor være like mange adresser som det er forekomster av ordet i

I

29

kstfllen. Adressen har g je rne flere h ierark iske nivåer - typisk vil den angi >kumentnummer, avsn it lnum m er, se tn ingsnum m er og o rd n um m e r for ordet, ette e r den strukturelle informasjon som i tekstfilen er knyttet lil dokumentene, dressene gjor det derfor mulig raskt å hente fram og vise dokum ente r som entifiseres g jennom ordbokfilen.

Soking i systemet består da ved at b rukeren gjennom et søkeargumcnt alifiserer de dokum ente r som antas å være relevante. Dette gjores ved at keren ang ir ord eller o rdkom binas joner som antas å forekom m e i det relevante »kument. eventuelt i sam m enheng med krav om at o rdene skal forekomm e i en :stemt rekkefolge, i sam m e setning e. lign.

Som man ser vil slike argum ente r effektivt kunne sam m enlignes med dbokfilen - systemet slår opp på riktig sted i alfabetet, og adressene knyttet til 'ert ord gir informasjon om hvorvidt krav lil tilstedeværelse i sam m e dokument, kkefolge e .l ign . er tilfredsstilt.

B ruk av et tekstsokesystem kan derfor sam m enlignes med oppslag i et fabetisk bak-i-boken register . Forskjellen e r forst og fremst at registeret har like ange oppslag som det finnes forskjellige ord i boken (unntak bare for stopp-ord), ' at oppslagene lar seg kom binere fritt av b rukeren . Forskjellen e r også at i et ik-i-boken register vil o rdene forekomm e i normalisert form (entall, presens v .), og at ulike synonym er for sam m e begrep fores inn under sam m e jpslagsord ("skadebo t" , "ers ta tningsansvar" og "ansvar" e r alle fort opp f.eks. ide r "ers ta tn ingsansvar") . I ordbokfilen står den ordfo rm en som forekom m er i :n lopende teksten. Dette gjor tekstsokesysteniet fleksibelt, og innholdet flekteres nyansert - men det in t roduserer det som i denne rapporten kalles nonymproblemct.

å utvikle funksjoner og metoder for å få m askinene til å s im ule re en levansvurdering , har vært forsokt. Et hovedskille går mellom nærhets- og entite tsfunksjoner for sam m enlign ing av sokeargum ent og o rdb ruk i dokum enter, æ rhe tsfunksjonene er generelt rettet mot interessesoking m ens entite tsfunksjoner er rettet mot faktasoking.

Boolesk soking er den mest kjente identite tsfunksjonen.^O Brukeren har ulighet til å definere re las joner mellom soketerm er ved hjelp av de booleske >eratorene O G , E L L E R og IK K E . Hvis man f.eks. har et problem vedrorende

M etoden h a r navn etter matematikeren G eorge Boole, og b ru k er logiske opera to re r man vil kjenne igjen fra m engdelære.

30

forcrs ansvar for at cn lastebil ikke skal være overlastet, kan man ved hjelp av boolesk soking soke på:

(forer E L L E R foreren E L LER sjåfor) O G (vekt E L LER lastevekt) O G (bil E L L E R bil E L L E R lastebil E L LER trailer E L LER vogntog) IK K E (personbil E L L E R stasjonsvogn E L L E R varevogn E L L E R jeep)

F orde lene med boolesk soking er . at den er fleksibel; det er mulig å konstruere meget gode og kompliserte sokeargum enter, og det er i prinsippet alltid mulig å oppnå høy sokeeffektivitet. Ulem pen er at den stiller store krav til b rukerne . U e rfa rne b ru k e re får lett dårlige søkeresultater. I dag er boolesk soking den metode som brukes i de fleste tekstsokesystemer.

I tillegg til boolesk soking har man også utviklet såkalt rcuixcring. D o k um en ten e rangeres f.eks. utfra hvor stor hyppighet en term forekom m er i et dokum ent. B ruk av soketermfrekvens som rangeringskriterium bygger på antagelsen om at jo flere ganger en term er nevnt i et dokum ent, dess storre s janser e r det for at dokumentet er relevant. Forutsetningen er da at dokum entene e r om tren t like lange, eller at det kompenseres for dokumentenes lengde. U nd e rsøk e lse r viser termbasert rangering godt på vei er i stand til å skille mellom relevante og irrelevante dokum enter.

Konsepiorbasert soking eller klassesoking er en annen rangeringsteknikk, og den bygger på at b rukerens problem kan utrykkes i semantiske enheter eller ideer. F o r hver semantisk enhet bygger man opp en klasse. Fo r eksempel kan man av danne en konseptor som man kaller BY G N IN G . De semantiske enhetene ville bli f .eks. B O L IG B L O K K , IN D U ST R IB Y G G . R E K K E H U S, E N E B O L IG og V ILLA. Sannsynligheten for at et dokum ent er relevant stiger jo flere av de semantiske enhetene som e r representert i dokumentet. D okum enter hvor alle de semantiske enhetene fo rekom m er, antas å være av storst interesse. Forutsetningen for at denne rangeringsteknikken skal fungere er at må ha minst to klasser.

Konsep torbasert soking kom binerer fordelene ved booelsk soking og ranger ing uten at noen av u lempene oppstår. Ved implementasjon i tekstsokesystemer kan den også gjore det lettere for brukeren å spesifisere synonym er , og slik utforme et hensiktsmessig sokeargum ent. I praksis blir b ru k e ren spurt om å spesifisere ord for hver klasse for seg. og den logikken som bygges inn i sokeargum enter. skjer så å si bak kulissene. Brukeren behøver derfor ikke - som i booelske argum enter - å holde rede på logikken selv.

31

Vektorsøking e r en søketeknikk basert på at dokum ente r kan representeres i utorer. Det betyr at hvert dokum ent representeres av en serie med elem enter, or antallet elem enter svarer til det totale antall forskjellige ord i kum entsam lingen , og hvor verdien av hvert element svarer til ordfrekvensen i kunientet (dvs. hvor m ange ganger det enkelte ord forekom m er) . Det er mange iter å måle nærheten på, men cosinusfunksjonen er best kjent. M an betrakter hver serie med elem enter som en vektor, dvs. en rettet linje i el rom - og

uker denne matematiske konstruksjonen til å beregne vinkelene mellom ktorene og regner ut cosinus. Jo m indre vinkelen e r , dess s tørre e r nærheten, i svakhet med teknikken e r at den er ressurskrevende . Dessuten gir den ikke ukeren mulighet til å spesifisere hvilke relasjoner det er mellom to soketermer. ks. at to term er skal forekomm e i sam m e dokument for at dokum ente r skal ha eresse .

Det er samspillet mellom sokeargunientet, dokum entbasen og sokenietoden m avgjor søkeresultatet.

Det finnes to tekstsokesystemer som er i bruk i N orge idag for rettslige »terner, henholdsvis N O V Å *S T A T U S og S IFT . N O V A *S T A T U S er et norsk ;tem som e r utviklet av Rasjonaliseringsdirektoratet i samarbeid med Institutt for ivatretts avdeling for edb-sporsm ål (nå Institutt for rettsinformatikk), som bygger det engelske systemet STA TU S. Systemet tillater både boolesk og

nseptorbasert søking. Det er ingen mulighet til å lage synonym tesauruser i }V A *ST A T U S, men man kan bruke m akroer - søkeord som represen terer rime idé. f.eks. synonym er. N år m akroer blir brukt, kaller systemet opp utlige ord som ble brukt i en m akro, og de vil bli brukt som likeverdige keord. 1 N O V A *S T A TU S , er det ikke er mulig å soke i flere databaser utidig. En ulempe ved N O V A *S T A T U S er at det e r svært ressurskrevende å pdatere databasene, noe som henger sam m en med struk turen på ordbokfilen. ir nye dokum ente r kom m er, vil også nye ord dukke opp. Disse krever sin plass rdbokfilen. Resultatet er al hele ordbokfilen må om organ iseres hver gang :stsokesystemet suppleres med nytt materiale.

S I F T (Søking I Fri Tekst) er et nyere norsk tekstsokesvstem. Det bygger på å r in g e r fra N O V A *S T A T U S , og er også utviklet av Rasjonaliseringsdirektoratet am arbeid med en rekke norske o rganisasjoner. Det e r mulig med både boolesk konseptorbasert soking. Likeledes er det nuilig å soke på begrensede deler av

kunientet (såkalte faste eller forhåndsdefinerte felter) og i flere databaser ntidig. F i ls truk turen er annerledes enn i N O V A *S T A T U S . S IFT tillater også lon y m tesau ru se r , intervallsoking. høyre trunkering . bruk av avstandsoperator og

32I

m askcfunksjon . F lere av disse funksjonene finnes også i N O V A *ST A TU S . Dessuten skal man kunne definere ulike versjoner av dokum entene , f.eks. historiske. Systemet har ingen begrensn inger med hensyn til dokum entenes lengde. Et hovedpoeng med dette systemet er også at det e r ikke e r så resu rsskrevende å oppdatere som N O V A *STA TU S.

Begge disse sokesystemene kjores på store datamaskiner. S IFT finnes i en implementasjon for m ikrom askiner, men de må være kraftige (m er en 1Mb sen tra lenhet) , og denne versjonen er heller ikke standard i dag. Det finnes andre tekstsokesystemer for m ikrom askiner, men de er begrenset i forhold til de m uligheter som er antydet i dette avsnittet. De vil gjerne ha strengt strukturerte sokeargum enter , og bare tillate boolesk soking. Imidlertid fortsetter utviklingen slik at man kan forutsette at akseptable tekstsokesystemer vil være tilgjengelig for kraftige m ikrom askiner i den nære fremtid.Fig 2 - Sokcprosessen

start

slutt

problemtil-;;;: 'freds-s t i l t ; !

...... . n s "|iiiii:jy ur de r P r «•gis

I

33

3 Svikt i g jen f inn ing og p res is jon3. / Typiske opplevelser fo r byggesaksbehandlere ved bruk av el edb-baseri jtsøkesysiemir vi går inn på hvordan g jenfinningsproblem et kan loses e r det naturlig å sporre £ hvilke h indringer byggesaksbehandlere vil mote når de skal soke etter relevante s tem m elser i et edb-basert system. Det er to typer av vanskeligheter som typisk :lder seg når man skal soke i et tekstsokesvstem. Den forste e r at cstsokesystemet ikke finner alle relevante dokum ente r . Den and re er at cstsokesystemet i tillegg til de relevante dokum ente r også finner dokum enter som <e har noe med brukerens aktuelle problem å gjore.

3.2 Amalie årsaker lil sviki i gjenfinning.>m sagt har ikke systemet evne til å forstå meningsinnholdet i de ord som ukeren soker etter. Et m enneske kan gjerne bruke ett ord for å representere eni , f .eks. når en person sier "k loakkanlegg", vil personen som horer dette niddelbart skjonne at han m ener kloakkanlegg eller avløpsanlegg. Et (stsokesystem kan derimot bare g jenkjenne tegn i en viss rekkefolge. De samm e ;ene kan være representert på forskjellige måter. Tekstsokesystemet. slik vi rn n e r de idag. forstår ikke at b rukeren også ønsker å finne de dokum enter hvor m m e ide e r representert på andre måter i systemet.

Det e r flere fenom ener som kan forårsake at tekstsokingen ikke blir strekkelig effektiv.

* F o r det forste har man det at søkeord blir stavet ukorrek t, for eksempel hvis D IS PE N SA S JO N staves som D 1SPA NSA SJO N .

34I

* F o r det andre kan det i teksten være brukt en annen målform enn den som b rukeren soker med, som for eksempel hvis b rukeren søker på B Y G G JIN G , men det bare er B Y G G IN G som forekom m er i tekstsokesystemet.

* F o r det tredje har man variasjoner i rettskrivningen, som har funnet sted over tid.

* F o r det fjerde kan brukerens valg av sokeord være avhengig av synsvinkelen vedkommende legger til g runn . I dokumentet kan en annen synsvinkel være lagt til g ru n n , og folgelig kan ordvalget være et annet enn det som er naturlig for b rukeren . For eksempel kan generalitetsnivået i teksten være for hoyt for b rukerens spesifikke sokeargum enter.

* F o r det femte hai man fenomenet implisitet. som vi skal komme næ rm ere innpå.

* O g til sist har man det såkalte synonymproblemet.Dette knippet av prob lem er kan deles inn i to hovedgupper. Den ene gruppen dre ie r seg om at brukeren b ruker andre ord enn de som er brukt i tekstsokesystemet. Disse problem ene behandles samlet under synonym problem et. Den and re hovedgruppen er at ikke bare ord og setninger kan være bæ rere av in form asjon , men tekstsam menhengen kan også gi visse informasjoner selv om disse inform asjonene ikke har kommet direkte til utrykk i teksten. Dette er det såkalte implisitetsproblemet.

Forst skal vi se nærm ere på synonymproblemet. M ed synonym er m ener vi ord som betyr det sam m e (har sam m e referent) og ord som er likeverdige når problem et e r å finne ut hva teksten handler om . N år man er i en tekstsokesituasjon kan man komme over folgende kategorier av synonym er

ulike bøyningsform er av samm e ord (f.eks. BYGGE - BYGDE) ulike avledninger av et ord (f.eks. KLOAKK - K L O A K K L E D N IN G ) ulike skriftvarianter av et ord (f.eks. BYGG - B Y G N IN G ) likeverdige utrykksniåter, som er likeverdige uavhengig av den språklige sam m en h en g de opptrer i (kontekstuavhengige synonymer) av typen R Ø Y K P IP E - SK O R STEINuttrykksmåter som er likeverdige i en språklig sam m enheng , men som ikke trenger å være det i en annen sam m enheng (kontekstavhengige synonymer) f.eks. når man skal utrede hva som er SÆ R LIG FA R LIG T R E D S K A P i straffeloven av 22. mai 1902 § 232. K N IV ,

I

35

S K IF T E N Ø K K E L , F L A S K E . G l J M M I H A M M E R . M E T A L L S T Y K K E , P IS T O L , S T O L B E N O G JE R N S P E T T er eksem pler på synonym er i denne sam m enhengen , men de færreste vil finne noen forbindelse mellom pistol og stolben i en annen språklig sam m enheng , generiske re las joner av typen B Y G N IN G - E N E B O L IG

;nomenet implisitet e r altså at en tekst også kan om hand le ting som ikke står Irykkelig nevnt i denne . El eksempel har man i plan- og bygningsloven § 84. sr sies det at for arbeid som ikke går inn under § 93 gjelder lovens s tem m elser så langt de passer.

"A rbeid med varige konstruksjoner og anlegg, masseuttak og -fylling'' er finert ved en negativ avgrensn ing . Det kan f.eks. være arbeid med kaianlegg, o loer, dokker , b ru e r , t ransfo rm ato rer , tank- og beholderanlegg . underjordiske ilegg, haller og bedrifter i fjell, t r ibuner , idrettsanlegg. M en prover man sempelvis å soke etter ordet M O L O E R , vil man ikke finne bestemm elsen. Ordet O L O E R står nemlig ikke nevnt der.

Bestem melsen ble endret 20. jun i 1986. Fo r endringen hadde bestemmelsen i oppregning av en rekke eksem pler som falt inn under denne. Ved endringen ipnådde man en bestemm else som er enklere språklig, men implisitetsproblemet

forsterket. Etter all sannsynlighet vil ikke dette implisite tsproblemet bli stort el It sett, fordi departementet som i medhold av § 84 kan gi forskrifter om det klige virkeområdet, sikkert vil sorge for en vel så utfyllende eksempelkatalog som :stemmelsen opprinnelig hadde. Del forutsetter at b rukeren soker i en database >m omfatter både loven og forskriftene. Soker b rukeren derimot bare i loven kan lplisitetsproblemet bli storre.^*

Det e r gjort undersokelser ved Institutt for rettsinformatikk for å finne ul hvor Dr betydning implisitet har på svikt i g jenfinning av relevante dokum enter.

§ 84 var ikke fri for im plisi te tsproblem er for endringen heller. F o r eksempel ble det statuert en plikt i § 84 punkt Itil å gi melding til bygningsrådet hvis man skulle oppfore "kaianlegg, m oloer, dokker , b ru e r , t ransfo rm ato rer , tank- og beho lderan legg . underjo rd iske anlegg, haller og bedrifter i fjell, t r ibuner , idrettsanlegg, andre varige konstruksjoner og anlegg og masseuttak ut over husbehov som ikke går inn under § 9 3 " . § 84 ledet til at man måtte sende m eld ing til bygningsrådet hvis man skulle oppfore en lysmast. M en sokte man med ordet L Y SM A ST vil man ikke finne fram til § 84.

U ndersøkelsen ble gjor! ved at man foretok tekstsoking i svenske dom m er. K onklus jonen var at implisitet hare i liten grad b idrar til svikt i g jenfinningsgrad . M an må imidlertid stille seg spørsmålet om dette også gjelder søking i tekster som Inneholder generelle bestemmelser, f.eks. lovtekster og forskriftstekster.

G raden av implisitet har blant annet sam m enheng med graden av generalitet i en tekst. En lovtekst vil ofte være mer generell enn andre tekster . ^ Det er karakteristisk for lovtekster at når f.eks. anvendelsesområdet for bestemmelsen skal fastlegges, har man forst en kasuistisk oppregning, som suppleres med en av frasene E L L E R S . A N D R E . A N N E N , A N N E T . SÆ R LIG E og L IK N E N D E , jfr. eksemplet med plan- og bygningsloven § 84 ovenfor. Teknikken er velegnet til å gjore anvendelsesområdet tilstrekkelig generelt. M en den kan forårsake vanskeligheter når man skal soke i teksten.

Antallet forekomster av disse term ene kan si noe om proporsjonene av p roblem et. Vi har tatt et raskt overblikk over antall forekomster av disse uttrykkene i rege lverke t .-^ Naturlig nok vil ikke samtlige forekomster inngå i en slik kontekst som er beskrevet ovenfor, men det e r forbausende mange av termene som b rukes til å utvide anvendelsesområdet for reglene.

Tilsist må det pekes på at det som nevnt også forekomm er negativt avgrensede definisjoner i lovtekster.

32. H e r e r det en flytende overgang til synonyniproblemet, f.eks. der det er generiske sam m enhenger mellom utrykksmåter slik som mellom bygning og enebolig . Det er mer en smakssak om man velger å kalle det for et synonvm- eller implisite tsproblem. Hovedsaken er at det er et problem , som medfører svikt i søkeeffektiviteten.

33. T e rm en A N D R E forekomm er 60 ganger i plan- og bygningsloven og 61 ganger i byggeforskriftene. A N N E N forekom m er henholdsvis 40 og 57 ganger. A N N E T forekom m er henholdsvis 91 og 46 ganger. L IG N E N D E forekom m er ikke i loven, men i forskriftene er det 7 forekomster. SÆ R LIG E forekomm er henholdsvis 23 og 7 ganger, og SÆ R SK ILTE forekom m er henholdsvis 3 og 2 ganger.

f. J Antatte årsaker (il sviki i presisjonsom bidrar til svikt i g jenfinning vil naturligvis også bidra til svikt i presisjon.

;n det er særlig to p rob lem er som kan bidra til svikt i presisjon. F o r del forste• vi ekstensisvitet. Det består i at et tekstsokesystem leter etter samtlige ekom ster av et gitt ord. I noen dokum ente r kan ordet være uvesentlig. Ordet i f.eks. bare forekomm e i en bisetning, og ikke være bæ rer av noen vesentlig orm asjon . Dette problemet er lite i lov- og forskrif tsmaterialet, hvor teksten isk er samlet om ett forhold.

Fo r det andre har vi det såkalte homografproblem et. Det består i at ord som ives likt kan referere seg til ulike ting. f.eks. BYGG kan bety både bygning og kornsort . Er man ute ener o rdene i den ene betydningen, får man likevel

ntlige forekomster av ordet BYGG. Problem et e r imidlertid ikke så stort hvis in soker på m er enn eti o rd , og derm ed skaper en kontekst.

?.4 Kilder lil sviki i søkeejjektiviieiIdene til disse problem ene kan være. at tekstsokesvstemet ikke er tilstrekkelig iksjonelt i seg selv, del kan være at byggesaksbehandlerne ikke er dyktige nok til ioke, e ller det kan være at teksten ikke er tilpasset et tekstsokesystem.

38I

3 .3 .5 Losningssiratcgicr.T re s trategier e r mulige for bedring gjenfinnings- eller søkefunksjonen i et system for plan- og bygningslovgivningen.

1. M an kan sette ressursene inn på lære opp b rukerne til å søke maskinelt i plan- og bygningslovgivningens tekst.

2. Et tekstsokesystemct kan skreddersys til byggesaksbehandlernes sokebehov når de skal soke i plan- og bygningslovgivnigen.

3. M an kan prøve å tilpasse plan- og bygningslovgivningens tekst til et tekstsokesystem.

4. Løsningsforslag.4.1 T ilpasning av tekstsokesystem el til byggesaksbehandlernes behov.4.1.1 Hvordan kan el edb-basert system tilpasses brukerne?I et edb-basert tekstsokesystem er det to ting man kan gjøre for å næ rm e seg b ru k e rn e . F o r det forste kan man på forskjellige måter legge inn h je lpefunksjoner, f.eks. legge inn synonymordbok i tekstsokesystemet. F o r det andre kan u tformingen av dokum enter gi en b ruker hjelp, f.eks. ved at det legges inn t illeggsinformasjon i dokumentene.

Førs t skal vi se på hvordan forskjellige funksjoner kan legges inn for å hjelpe b ru k e ren . Dernest skal vi gå over til å se hvordan dokum entene i et tekstsokesystem kan utformes.

I

39

.2 El eg d tekslsøkesysteni eller el brukergrensesnitt?I e r naturlig å ta u tgangspunkt å tilpasse et datam askinbasert tekstsokesystem til ikerne, og til den aktuelle teksten. N år den optimale tilpasningen av stsokesystemet e r nådd, begynner man å diskutere hvordan b ru k ern e og elverksteksten kan nærm e seg tekstsokesystemet.

Det e r i prinsippet to måter å få tekstsokesystemet som sådant til å nærme b rukerg ruppene . Den forste muligheten er at et tekstsokesystem kunne

eddersys til byggesaksbehandlernes soking i plan- og bygningslovgivningen, n and re muligheten e r å ta et allerede eksisterende tekstsokesystem. og legge et ikergrensenitt mellom tekstsokesystemet og byggesaksbehandlerne . Med ikergrensesnitt m ener vi et eget datam askinprogram . M an kan i et slikt igram skille ut de sidene som b rukerne ikke trenger tilgang til. såsom xJateringsrutiner m.v. O g man kan legge inn ting som ikke er i stsokesystemet som sådant, f.eks. legge inn automaisk t runker ing og lonym tessaurui.

M an bor være forsiktig med å ha bastante standpunkt til hvilken av disse to i tegiene som er mest hensiktsmessig å velge. Det er et sporsmål som krever dyse av informatikere.

Uansett er det nok en fordel å basere seg på et allerede eksisterende stsokesystem. S1FT vil idag være det naturlige alternativet.

Det vil blant annet gjore det lettere å soke i andre databaser som også baserer ; på sam m e system. Likeledes vil det være lettere å inkorporere andre databaserII l igger under S IF T f.eks. i et bygningsrettslig informasjonssystem . Videre vil

norm alt være m indre ressurskrevende å basere seg på et allerede eksisterendestsokesystem.

På den annen side vil et spesiallaget tekstsokesystem kunne bli mer ikervennlig . M en det går an å lage b rukergrensesnit t som er nokså jkervennlige . Lovdatas b rukergrensesnitt til S IF T e r et hederlig eksempel.

40

4 .1 .3 Forslag til tiltak som kan gjøre tekstsøkesystemet mer funksjonellFors lagene baserer seg ikke på at den ene eller den annen losning er valgt. H er fremsettes bare forslag om funksjoner som både kan ligge i et b rukergrensesnitt og i selve tekstsøkesystemet.

Det bor være et generelt krav om at alle slike hjelpefunksjoner bor kunne slås av og på. B rukeren skal med andre ord ikke være tvunget til å bruke h je lpefunksjonene. De fleste aktuelle tekstsokesystemer baserer seg på boolesk søking. D erfo r anses det for gitt at et bygningsrettslig tekstsokesystem også vil inneholde de booleske funksjonene O G . ELLER og IKKE.

Det første et slikt system må inneholde er brukerveiledning og soketips. Det er ikke særskilt vanskelig rent praktisk å legge inn soketips og brukerveiledning i systemet. Vanskeligheten består i hva som skal legges inn. M an må med andre ord kunne forutse hvilke problem er en b ruker typisk trenger hjelp til under en tekstsokesesjon.

Feilskrif tproblemet kan loses ved at man legger inn en funksjon med automatisk korrek turlesn ing av sokeargum enter. Hvis ordet A L M FN N Y T T IG F . er stavet som A L M E N Y T T 1G E skal systemet automatisk rette sokeargumentet eller foreslår en retting for b rukeren . K orrek tur leseprogram m er e r velkjente, og det bu rde ikke skape store problem er å tilpasse korrek turleseprogram m er for sokeargum en ter heller.

F a ren med et korrekturleseprogram er at systemet kan "m isfors tå" . Sokeord som O V E R L E G E N og O V E R L E G G E N kan bli det samm e. Dette er imidlertid et prob lem som fortrinsvis blir aktuelt ved store og uensartede tekstmengder.Teksten i plan- og bygningsloven er ikke så stor og den er ganske ensartet.Likevel e r det viktig å være klar over at slike korrektur lesefunksjoner kan by på p ro b le m e r .F o r at brukeren skal kunne spesifisere sokeargumentet sitt tilstrekkelig og derved kom m e synonymproblemet imote, vil det være bruk for tre ulike typer h je lpem idler. F o r det forste trengs det et hjelpemiddel for at b rukeren skal kunne slippe å bekym re seg om hvilke boynings- og avledningsformer som er brukt i dokum entm aterialet. Fo r det andre trengs det et hjelpemiddel for å komme de kontekstuavhengige synonym er imote. For det tredje trengs det hjelpemiddel for å spesifisere de kontekstsavhengige synonymer.

I

41

En trunkeringsfunksjon ville hjelpe b rukeren til å få med seg de fleste y n ings- og avledningsformer av et ord. Hvis man f.eks. soker på A N L E G G vil in bare finne de dokum entene hvor ordet A N L E G G forekom m er. Soker man på 'JLEG G * finner man:

A N L E G GA N L E G G E SA N L E G G E TA N L E G G SA N L E G G S A R B E ID E RA N L E G G S E IE RA N L E G G S E IE R E N SA N L E G G S IN S T A L L A S JO NAN LEGGST1LL A TELSEA N L E G G S T IL T A KA N L E G G S T O M T

stie e r en hovretrunkering . Det kan også legges inn venstre trunkering . for sempel kan man soke T I L T A K og finne T IL T A K . A N L E G G S T IL T A K . kXJGETILTAK. og S IK R IN G ST IL T A K .

Lovdatas sokesystem har forelopig bare hovretrunkering . M en planen er å få venstre trunkering også.-*4 D eres b rukergrensesnit t lar b rukeren velge mellom

itomatisk trunker ing eller selv å t runkere . Hvis brukeren velger automatisk unkering , kom m er det et forslag på sk jerm en som b rukeren kan forkaste eller septere. Velger brukeren selv å t runkere får han muligheten til å se i dboken . Et stort poeng med Lovdatas losning e r at b rukeren påm innes om unkering . og nærmest tvinges av systemet til å ta standpunkt til hvordan et •keord skal trunkeres .

T ru n k e r in g fanger ikke opp alle avlednings- og bøyningsfo rm er av ord. selv n mesteparten komm er med. Det oppstår p roblem er i de tilfeller hvor boynings- ; avJedningsmorfemet g riper inn i roten av ordet f.eks. ved ive lsessam m entrekn inger (R E G E L /R E G L E R ), uregelm essige substantiver

D e fleste system er m angler imidlertid vens tre trunkeringsfunksjon på g runn av den in terne s truk turen i systemet. Det kan være ressurskrevende å utvikle slike system er.

42I

(D A T T E R /D Ø T R E ) og konsonantforenklinger (B Y G G /B Y G N IN G ). Fo r å mole disse p rob lem ene må man legge inn en funksjon med automatisk ro tlemmatisering i systemet. Det vil si at man legger inn en "ro t"-ordbok, som et søkeord blir "vurdert" opp mot.

En meget nyttig funksjon ville det også være om brukeren kunne konferere ordbokfilen . D erm ed ville brukeren kunne se hvilke ordforekonister som finnes, hvordan o rdene er stavet, hvor det er lurest å t runkere , m.v. Lovdatas brukerg rensesn it t tillater b rukeren å se på ordboken.

F o r å komm e problemet med kontekstuavhengige synonymer til livs kan man legge inn såkalte synonymtetesauri. Det vil være en synonymordbok som sokeargum entet vil bli stilt opp mot. f.eks. når man soker på EKSPROP1ASJON vil systemet også lete fram dokum enter hvor ordet O R E IG N IN G forekom m er, eller foreslå for brukeren at brukeren også soker etter O R E IG N IN G . Lovdatas brukerg rensesnit t har en slik funksjon (selv oni den i dag er svært begrenset).

Det største problemet er hvordan man kan få også kontekstavhengige synonym er med i sitt sokeargument. Lovdatas brukergrensesnit t baserer seg på klassesok. Det vil si at brukeren med utgangspunkt i sitt problem skal dele problem et i idéer. Dernest skal han tenke seg mulige måter ideene er representert på i tekstsokesysteniet. og liste opp sokeord utfra dette.

Losn ingen er akseptabel for jur is te r . M en den forutsetter at man har kjennskap til terminologien og språkbruken i lovverket. O g den fordrer at b rukeren også har en viss forestilling om de systematiske sam m enhengene mellom reglene i lovverket. Klassesok alene vil muligens bli for vanskelig for byggesaksbehandlere å kunne dra nytte av. D erfor må systemet på dette punkt utbygges i forhold til Lovdatas brukergrensesnit t .

* 3 - Søking i dokumentsamling

in kan tenke seg at man u tarbeider en funksjon som kan visualisere forskjellige tematiske sam m enhenger mellom regler. Det fordrer av systemet al det kan ; re re et grafisk program sam m en med et tekstsokesystem eller annet Ipeprogram . Det finnes p rogram losn inger som kan det. Likevel vil dette slaget være litt i grenseland med hensyn til m uligheter i dagens teknologi.

M an kunne f.eks. med utgangspunkt i byggeforskriftenes regler lage en rark isk struktur, øverste nivå i pyramiden kunne være del-titlene. I nivået der kunne man ha kapitteltitlene, og under dette nivået kunne man ha generelle spesielle regler. Det prinsipielt nye ved å inkorporere et slikt grafisk program

le være at systematiske sam m enhenger mellom regler kunne bli visualisert, og -ved bli lettere tilgjengelig for byggesaksbehandlerne .

Idéen kan utbygges med at man lager m enysystem er på basis av en slik d im ensjonal hierarkisk s truk tur. Det kreves da at systemet har en evne til å e opp teksten ettersom det gjores valg i m enyen. M an kunne da med ;angspunkt i byggeforskriftene først få en hovedmeny hvor man kan velge ett ;r flere av delene i forskriftene som man vil søke på, f.eks. A L M IN N E L IG E S T E M M E L S E R og B R A N N V E R N . Deretter vil man få en underm eny )r man også må foreta et valg. og der velger man kapitlet om B O L IG E R . I te eksemplet vil en tredje meny kom m e og man kan velge R Ø M M IN G S V E G ,. vedlegg.

44

M enysystemet vil kunne hjelpe b rukeren til å presisere sporsmålet sitt, ettersom b rukeren på en måte komm er i en dialog med systemet oni generalitetsnivået i problemet. En fare ved et slikt nienystyrt system kan være at b ru k e re går seg vill i det. De vet ikke hvor de startet, og ikke hvordan de skal kom m e seg ut. D enne faren kan avverges med enkle midler. M an kan få systemet til å liste opp hvilke menyer man har passert, og vise det i billedkanten. Likeledes kan man legge inn beskjed om hvordan man kan komme seg ut av en m eny.

M enysystemet er beskrevet slik at man beveger seg ovenfra og ned. M en det må også være et krav om at man kan bevege seg sidelengs i menyene. F .eks . at man vil f inne alle bestemm elser om R Ø M M IN G S V E I. Deretter må man få bes tem m elser om ronimingsvei for både boliger, skoler, forsamlingslokaler, salgslokaler m.v.

4 .1 .4 Forslag til dokumentutformingUtgangspunktet må være at dokum entene skal inneholde den autentiske teksten til bes tem m elsene som det representeres. Autentisk tekst vil for plan- og bygningsloven være den teksten som er vedtatt av lovgiverne, og som kjent vil bare den autentiske teksten kunne ivareta kildefunksjonen. jfr . ovenfor.

Sporsm ålet er hva dokum entene i tillegg kan inneholde for å hjelpe brukerne . Lovdatas dokum entu tform ing består i at at ethvert dokum ent inneholder lovens tittel, vedtagelsesdato. n um m er, lovkapittel, og et eget kodenum m er som represen te re r et helt entydig sokekriterium for nettopp det aktuelle dokumentet. Slike inform asjoner bor man åpenbart ha når plan- og bygningsregelverkets bes tem m elser skal representeres i dokum enter.

Det hender imidlertid ofte at bestem meisen som et dokum ent represen terer er endre t , og b rukeren kan ha behov for å vite hva som sto i bestemmelsen for en d r ing en . Det er altså et behov for å bla tilbake i historiske versjoner . Videre kan det hende at bestemmelsen henviser til en annen bestemmelse. Se f.eks. plan- og bygningsloven § 90 forste ledd hvor det heter: "E r innretn ing som nevnt i § 89 skadd på slik måte at fare kan oppstå

I

45

beboere eller andre Slår man opp i § 89 heter det der ' 'Bygning,istruksjon eller anlegg som nevnt i § 84, innhegn ing , forstotn ingsniur. skilt, lame og andre innre tn inger som ligger under bygningsrådets kontroll, skal des i slik stand at fare eller vesentlig u lempe ikke oppstår . . . " H er har vi et em pel på en korresponderende henvisning. B rukeren får naturlig nok behov å slå opp i paragrafen som det henvises til.

Slike og lignende behov kan motes med at man legger inn snarveier for ikeren for å få bestemm elsen som det blir henvist til. Det er utviklet såkalte >ftkey"-funksjoner som legges i dokum enteene.

Praktisk innarbeides "softkey"-funksjoner ved at man definerer visse feller i ;umentet slik at når en gitt funksjonstast eller bokstavkombinasjon blir tastet, n n ie r f.eks. den historiske versjonen av bestemmelsen fram. Funksjonen kan es slik at b rukeren får se bestemmelsen som han i utgangspunktet arbeidet d , og bestemmelsen som han har kalt opp ved hjelp av "softkey"-funksjonen utidig,. I praksis må skjerm en dele seg. å få sk jerm en til å dele seg er kjent f.eks. m ulighetene for multitasking som er vanlige i nye mikrom askiner.

Frasen "som nevnt i § . . . " fo rekom m er 15 ganger i plan- og bygningsloven. I illegg kom m er fraser som “ i medhold av § . . . " og "i sam svar med reglene i

46

4.2 Tiltak m ed sikle på å få sokekyndige brukere.4 .2 .1 Typiske mangler på brukersiden.Den typiske byggesaksbehandler vil ha lite kjennskap til edb-teknologien i a lm innelighet og til tekstsokesystemer i særdeleshet. Etterhvert som den nye teknologien får storre utbredelse, vil nok kjennskapen bli mer utbredt. Edb blir m er og m er brukt av byggeetaten. Tekstbehandling er kjent ihvertfall i p rovekom m unene . For eksempel har man ved Inderoy kom m une lagt inn standardsvar til publikum som man bare finpusser litt på for å tilpasse det til det individuelle tilfellet. Likeledes har de utformet forskjellige sett av vilkår for f.eks. byggetillatelser, som ligger klar til å bli tilpasset til det individuelle tilfelle.

V idere arbeides det med å overfore kartverket til edb.M en foreløpig må vi kunne si at manglende kjennskap til edb generelt e r et

g jennom gående trekk.At byggesaksbehandlerne har manglende kjennskap til tekstsokesystemer kan

innebæ re at de ikke er klar over muligheter og fallgruber ved bruk av slike. Dette vil sette preg på deres utforming av sokeargumenter.

Det andre problemet ved byggesaksbehandlere som brukerg ruppe har vi a llerede værl inne på innledningsvis, manglende kjennskap til ju s . I en tekstsokesituasjon kan dette resultere i at brukeren oppstiller for generelle sokeargum en ter . G jenfinningensgraden vil bli god. men presisjonen blir dårlig. E ller det kan resultere i at brukeren lager for spesifikke sokeargum enter , f.eks. soker på T Ø M M E R K O IE istedenfor H V I T E . Resultatet blir at b rukeren ikke f inner relevante dokum enter.

I

47

2.2 Forslag til tiltak fo r å få sokekyndige brukere.byggesaksbehandlerne blir opplært til å beherske et datamaskinbasert

istsokesystem er den selvfolgelige forutsetning for at g jenfinning av relevante stenimelser skal bli lettere ved hjelp av edb.

å gi en uttommende oversikt over et opplæringsprogram for ggesaksbehandlere vil falle klart u tenfor ram m ene for dette prosjektet. Derfor al vi her bare peke på noen m om enter.

O pp læ ring i å soke i et rettslig informasjonssystem tilbys idag f.eks. av ivdata. En b rukeropplæ ring for byggesaksbehandlere kunne godt bygges på •vdatas kursopplegg.

Lovdatas kurser e r imidlertid tilpasset ju r is te r . Det burde ikke være være noen ksekunst å tilpasse dem til byggesaksbehandlene. En slik tilpassing må ta jangspunkt i noen av de karakteristika ved halvprofesjonelle regelanvendere som har pekt på innledningsvis.

F o r det forste må et kursopplegg for byggesaksbehandlere ta for seg juridisk :todelære. Som vi ser stiller et datamaskinbasert tekstsokesystem storre krav til tskildebevissthet enn et manuelt system. Det er selvsagt intet mål at samtlige ggesaksbehandlere skal bli ju r is te r . Det er likevel viktig at ggesaksbehandlere får et innblikk i juridisk metode.

D ernes t bor tilretteleggelsen ta hensyn til byggesaksbehandlernes virkelighet, k eprob lem er og eksempler må være hentet fra byggesaksbehandlernes hverdag.

48I

4 .3 Tilpassning av plan- og bvgningslovgivningens tekst til tekstsokesystem er.4.3.1 Utgangspunkter.Dette er den av problemstillingen som er prinsippielt ny. Den er ikke helt ukontroversie ll . Det er noe endelig over det å begynne å manipulere med et regelverk, og det har ikke vært gjort i Norge for. Dette er på mange måter en d iskusjon om et mulig pilotprosjekt som reiser visse prinsipielle sporsmål.

D erfo r er det på sin plass at utgangspunktene gjentas her. Plan- og bygningslovens materielle regler skal ikke bli berort av en slik endring . Det andre u tgangspunktet e r at man i storst mulig grad bestreber seg på å få edb-systemene til å næ rm e seg regelverket. Forst når veggen er nådd i et slikt forsok blir d iskusjonen om å tilpasse lovgivningens tekst til tekstsokesystemer aktuelt.

D ilem m aet er at mens språket kan være fleksibelt og flertydig. fo rdrer dagens tekstsokesystemer mest mulig entydige sokekriterier for å fungere effektivt.Språkets evne til fleksibilitet og flertydighet gjor at språket er meget anvendelig som kom m unikasjonsmiddel også i s ituasjoner som er totalt nye. Fleksibiliteten og flertydigheten er med andre ord en viktig egenskap ved språket som man må ta vare på. På den andre siden har edb vist seg å være et meget nyttig hjelpemiddel.

Et sporsm ål er om man ved utformingen av en ny plan- og bygningslov må ta hensyn til at lovteksten skal kunne hånderes ved hjelp av edb. Det er ikke nodvendig med den edb-teknologien som vi kjenner idag. Videre er teknologien på dene felt i stadig utvikling, og det er ikke lett å forutsi hvilken retn ing den vil ta. M orgendagens edb-systemer kan åpne andre muligheter og stille helt andre fo rd ringer enn dagens systemer. Fo r det andre er den nåværende s trukturen innarbeidet. Det må antas at en rekke byggesaksbehandlere og bygningsre tts juris ter er nogenlunde fortrolige med den strukturen som loven har. E n end r ing vil i seg selv erfaringsmessig skape barr ie rer i forhold til lowerkers tilgjengelighet og håndterlighet. Ihvertfall vil dette oppleves i en overgangsperiode. Dette må ses i lys av at plan- og bygningsloven allerede er blitt endret en rekke ganger den seneste tiden.

I

49

E n viss tilpassning av regelverket må nødvendigvis komme. M en man må e hva man begir seg ut på når et regelverks tekst tilpasses til et tekstsøkesystem. esielt g jennom gripende end ringer av lovgivningen er ikke nødvendige på grunn edb.

D erm ed e r det ikke sagt at lovens s truk tur e r fu llkom m en. Det kan reises ørsmål om dens s truk tur utfra andre ting. F .eks . er konsekvensen av lovens værende s truk tur som er kronologisk at de publikum srelevante bestemmelsene n im er sent i lovteksten. En av de bestem m elsene som det henvises oftest til,93, e r nesten i slutten av loven.

Det ville åpenbart bedret tilgjengeligheten for publikum , om man forlot den værende kronologiske s truk tur i loven, og flyttet de publikum srettede s tem m elser lenger fram i loven. Reglene som gjelder planprosessen kunne vært ttet bakover. M ålgruppen til disse reglene er stort sett kom m unale . Ikeskomunale og departementale t jenestem enn. F o r disse betyr det ikke særskilt ye om reglene kom m er forst eller sist i loven.

Det er flere måter en tekst kan gjøres mer sokevennlig. M an kan analysere db ruken i loven og skifte ut ord . f.eks. synonym er, og man kan "m assere" csten ved å legge inn indekser som man baserer på gitte klassifikasjoner.

3 .2 Eksempclkaia/ogst e r forst og fremst implisitetsproblemet man må lose i selve regelverket. Det an da gjor. er å skrive teksten så entydig som mulig. Det er naturligvis ikke ulig å komme unna at også konteksten vil bære inform asjon. Selvom man ikke radere r implisitetsproblemet ved å forsoke å gjore teksten så endim ensjonal som ulig. vil problemet likevel kunne reduseres .

En typisk måte å gjore teksten endim ensjonal er å b ruke mange eksempler på 'a en regel skal omfane. Et eksempel på en bestemm else med en sempe/katalog var plan- og bygningslovens § 84 før den ble endret 20. juli »86 .

Det melder seg også flere m othensyn. Det e r viktig å ivareta språklige :nsyn når teksten til et regelverk skal utformes. Hvis man gjor teksten for idimensjonal kan det gå utover språklig variasjon i lovteksten. P roblem et blir da ivilken grad man skal legge vekt på entydighet i forhold til det at det e r språklig riasjon i lovteksten. Det valget e r ikke lett å treffe.

50I

Et annet forhold er det at bestemm elser som har lange eksenipelkataloger. lett vil kunne bli ganske kompliserte språklig. Den andre siden av det er at språklige fo renklinger lett kan innebære at bestemm elsene ikke blir lette å soke på. og de kan endog bli mer kompliserte jurid isk. Sett f.eks. at man bestemte seg for å forenkle § 93 1 .ledd slik at den bare lod: B Y G G EA R B EID ER K R E V E R B Y G G E T IL LA T E L SE . Utrykket B Y G G EA RB EID ER ville da kunne volde forto lkningsproblem er som ikke finnes i dagens tekst.

Prob lem et blir hvordan man skal kunne organisere eksempelkatalogene på en hensiktsm essig måte i lovteksten. I utgangspunktet bor disse bli plassert i lovteksten. I den grad de fremkaller språklige problem er kan det også tenkes at man kunne plassere dem enten på fotnotenivå eller i forskriftene.

4 .3 .3 IndekseringEn annen måte å manipulere teksten på e r at man innarbe ider indekser som er laget på basis av gitte klassifikasjoner.

Det første sporsmålet man moter er hvilken systematikk man skal klassifisere etter, å lage et godt klassifikasjonssystem krever naturligvis godt kjennskap til plan- og bygningsrett. I dette forprosjektet er ikke slik kompetanse trukket inn. D erfo r e r ikke klassifikasjonsforslagene på noen måte uttømmende. De er ikke ment ment å lede helt til målet.

Det naturlige er å begynne å klassifisere etter lovens systematikk, for å forsoke å samle regelfragmentene i loven i en sam m enheng. At regler er fragm entariske , vil si at man for å få en "hel" regel så og si må sette den sam m en av puslespillbiter. Et typisk regelfragment har vi i § 39 nr. 2. D er gis k om m unen en kompetanse til å pålegge byggherren å erverve ubebygde g runnstykker for at tomten skal få en hensiktsmessig grense eller form. Plikten kan bare pålegges som vilkår til en byggetillatelse. § 39 nr. 2 nevner hva som skal skje hvor man har en byggetillatelse-situasjon. Det finner man i § 93. §§93 og 39 nr. 2 utgjor tilsammen et større regelfragment. Det regelfragmentet kan også gjøres m er fullstendig. § 1 sier noe om hvor §§ 93 og 39 nr. 2 virker i ro m .

F o r det andre er det naturlig å la utgangspunkt i de behovene som byggesaksbehandlere opplever. Klassifiseringen og disposisjonsteknikken i byggeforskriftene e r både et ypperlig forbilde og et fint utgangspunkt i så måte.

M an kan for eksempel klassifisere regelverket etter saksgangen i en byggesak, og basere det på flytdiagrammer. Se figur 4.

51

Fig 4 - Klassifikasjonbeskrivelse av fenomenet

oppdeling i begreper

egrep I begrep 2 begrep 3 begrep 4 begrep 5

renkningncnt

utvidelseavargument

lan kan også klassifisere ener bygningstyper slik del f.eks er ejort i rannverndeten i byggeforskriftene. Kapinelinndelingen der går på bygnincctvpe lan kan klassifisere etter regler som går på grunnforhold og tomtearrondering .v. M an kan klassifisere etter krav til forskjellige rom såsom kjeller. kjoWen n e r o m . gymnastikksaler. M an kan klassifisere reglene etter forskjellige ^gmngsdeler. Tabellen som er utarbeidet at Norges Byggstandardiseringsråd.

N S 3451 er et bra u t g a n g s p u n k t . ^6 D er legges det opp til klassifikasjon etter krav til m a teria ler , såsom bæreevne, lydtetthet. isolasjonsevne. hvilke kjemikalier m ateria ler kan inneholde og eventuelt hvor mye, varmebestandighet,Iysbestandighet n i .v. M an kan også klassifisere etter avgjørelsesmyndighet, hvor man lager en oversikt over hvem som avgjør hva.

N å r klassifikasjonene er foretatt, lager man indeksen, å indeksere vil si at man så og si tar en finklassifikasjon med etterfølgende oppdeling innenfor den enkelte klasse eller regelkategori. At en lov deles opp i paragrafer kan ses som et eksempel på manuell indeksering. Det utgjor et problem at plan- og bygningsloven og byggeforskriftene ikke har et felles indekseringssystem. Plan- og bygningsloven er indeksert på basis av kapitler, paragrafer, ledd og punkter. Byggeforskriftene er derimot indeksert på basis av del. kapittel og et desim alklass ifikasjonssystem . Det er viktig at man lager et felles indekseringssystem for bestemmelsene. Det naturlige ville være å sy byggeforskriftene etter sam m e lest som loven.

På basis av en slik indeksering legger man pekere-’^ inn i tekstsokesvstemet som i sin tur vi lede brukeren fram til den relevante bestemmelse. Fordelen er at man derved kan sammenstille flere regelfragmeneter til noe nær en fullstendig regel på den måten at systemet vil være i stand til å lete opp alle relevante regelfragm enter.

F o r at pekerne skal ha noe å peke på må man innarbeide m erker i teksten. Hovedpoenget med slike m erker er at de skal utgjøre entydige sokekriterier overfor et tekstsokesystem. Det blir da et sporsmål hvilken form slike m erker skal ha. De kan være overskrifter skrevet i et naturlig språk, tallkoder eller bokstavkoder. O verskrif ter skrevet i et naturlig språk burde være den løsningen som bokstavlig talt ville være mest naturlig. B rukerne vil ikke trenge å lære seg hva den og den tallkoden nå betod igjen. På den annen side kan slike overskrifter ha en viss tvetydighet over seg. M an risikerer at b rukerne misforstår dem.

Det neste spørsmålet blir hvor nært en peker skal lede b rukeren . Skal b rukeren så å si bli leiet helt til døra, skal han bli kjort til oppgangen, skal han bli

36. Den finnes som vedlegg til rapporten.37. E ksem pler på slike pekere har vi utviklet ovenfor da forslaget om "softkey"-

funksjoner ble fremsatt.

I

53

sl til kvartalet, skal han bli ledsaget til gaten eller e r det tilstrekkelig at b rukeren mim er seg til bydelen? 1 plan- og bygningslovgivningen har man også flere ulige adresseringsenheter . såsom deler (i byggeforskriftene) kapitler, paragrafer, dd eller punkter. At b rukeren ledes til paragrafen hvor den relevante rstemmelse står. burde være tilstrekkelig. Paragrafene i plan- og 'gningslovgivningen er ikke så lange at de ikke e r overblikkbare.

Av prosjektnotatet går det fram at siktemålet er å oppnå en autentifisert deksering . å oppnå autentifisert indeksering vil si at man kan tillegge dekseringen positiv og negativ troverdighet. N år b rukeren har sokt etter regler n krav til n iaterialers bæreevne, må han kunne stole på at det ikke finnes regler i stemet som ikke blir funnet. Det stiller naturligvis store krav til dem som skal assifisere og indeksere regelverke t .-^

F o r man kom m er så langt som til å tillegge indekseringen autentisitet, må an forst lage et indekseringssystem, og hoste e rfa r inger fra det. Det e r ingen unn til å satse ressu rse r på et uprovet system.

3 .4 Eksempel på autentifisert indekseringdette eksempelet p resenteres en skisse for klassifisering av bygningslovens rstemelser, med et eksempel på hvordan dette kan se ut med en forholdsvis fritt Igt bestemm else fra loven (bl § 114). Bestem m elsen er nedlastet fra Lovdatas stem, og har den form som er gin den i dette systemet. M an ser f.eks. at ipirteloverskriften er trukket inn i tittelen slik at b rukeren skal se hvor :stemmelsen horer h jem m e.

I skissen forslås det tre kategorier. D en forste kategorien går på personell »mpetanse - dvs hvem som har kompetanse til å treffe vedtak i henhold til istemmelsen. I den andre kategorien tar vi utgangspunkt i s truk turen "bygning", jr den tredje kategorien e r utgangspunktet gangen i en byggesak. Vi understreker det ikke er lagt stort arbeid i selve spesifiseringen av hver kategori, som sikkert rfor kan være utfuIIstendig. eller benytte underkategorier som sett fra et gngsre tts lig synspunkt, e ller i forhold til byggesaksbehandlerens eller andre

Det e r utarbeidet et eksempel bakerst i rapporten på hvordan systemet kom m er til å fungere .

54I

brukeres arbeidssituasjon er uhensiktsmessig. Vårt eneste formål er å gi et konkret eksempel på prinsippene bak klassifiseringsstrategien.Kategori I : Personell kompe lanseK l : KongenK2: Fy lkesnem ndaK3: K om m unestyre tK4: BygningsrådetK5: ByggesjefenK6: A ndreK7: Ikke relevantKategori 2: Strukturen bygningB l : B ygningers konstruksjon B2: B ygningers miljo B3: Bygningsers fundament B4: Byggearbeider B5: Bygningers utseende B6: B ygningers funksjon B8: Ikke relevant B9: G enere l t om bygnitigerDette gir et eksempel på hvordan klassifikasjonen kan forfines innen hver hovedkategori. En skisse kan gis på forfining av kategori B I .B l : Bvgningers konstruksjon B I I : Lydforhold B l 2: Varm eisolasjon og tetthet B l 3: Bæreevne og sikkerhet

I

55

sse kategoriene kan igjen forfines. og som et eksempel på detle, viser vi ordan dette kan gjøres for B l 2.2: Vanne isolasjon og tetthet 21: Isolering mot varmetap 22: Tetthet23: Påvising av k-verdieritegori 3: Gangen i en byggesak: Innsend ing av soknad

!: Mottagelse av soknad l: F o rberedende saksbehandling \: Avgjørelsen (vedtaket) i: M eddelse »: Klage': Avsluttet byggearbeid : Ikke relevant>dene er valgt slik at de blir "ord" sett i tekstsokesvstemets perspektiv. De må l lem m es i dokumentet slik at de også der danner separate o rd . Ved søking på ’*//B I *//G4* vil man derfor finne alle bestem m elser som er indeksert fordi de leho lder regler om byggesjefens kompetanse (K5). bygningers konstruksjon I) og knytter seg til avgjorelsen (G4). Bruken av tegnet "*" m arkere r inkering - dvs at man f inner alle "ord" som begynner på f.eks. " B l " , også hvis n systematiske koden er m er spesifisert. Ø nsker man å begrense soket til de s tem m elser om bygningers konstruksjon som om h an d er varmeisolasjon og thet. vil det aktuelle soket bli form ulert slik: K 5*//B12*//G 4*. H er er koden 112" trunkert på et lavere spesifikasjonsnivå, og alle "o rd" som ikke inneholder rine kom binasjonen blir utelukket.

I dokum entene må ordene forekom m e separat, dvs med o rdm ellom rom . slik de blir oppfattet som distinkte ord av systemet. Vi har også unnlatt å bruke ssialtegn i kodene. De kunne sikkert bii lettere å lese ved f.eks. å form ulere m med b indestreker eller kolon (B l :2 eller B l -2). Slike spesialtegn vil ildertid tekstsokesystemet normalt ha visse p rob lem er med å behandle , ettersom vanligvis ikice forekom m er i "ekte" ord . D erfor må b rukeren foreta seg visse

56

kunstgrep for å kunne soke på ord som inneholder spesialtegn. Vi har valgt å antyde at kodene konstrueres etter de syntaktiske reglene for "ekte" o rd . slik at denne typen p rob lem er ikke oppstår for b rukeren . Hvorvidt man da onsker å bygge på bokstav- og tallkombinasjoner (som i vårt eksempel), eller på rene bokstavkom binasjoner eller rene tallkombinasjon, blir vel mer en smaksak. Rene ta llkom binasjoner (f eks I I I ) blir imidlertid lett flertydige. ettersom slike tall også kan forekom m e i andre sam m enhenger. Bokstav- og tallkombinasjonen har den fordel at de kunstige ordene blir unike, og bare fo rekom m er i teksten som systematiske koder.Et eksempel på ferdig kodet bestemmelse folger nedenfor slik man kan tenke seg at teksten e r lagt inn i systemet.

K lassifiseringen bvgger på at personell kompetanse tilligger bygningsrådet. Bestem m elsen gjelder byggearbeider, og bestemmelsen gjelder en bestemt type vedtak, forelegg som kan bli vedtatt. O g bestemmelsen sier hvordan forelegg skal meddeles.

18411 § 114.Kap. X IX . Ulovlig byggearbeid m.v.§ 1 1 4 . Forelegg om plikt til å etterkomme pålegg eller forbud K4 B4 G4 G5

E r et arbeid på noe vesentlig punkt utfort i strid med denne loven eller med noen bestemmelser som er gitt i medhold av loven, kan bygningsrådet utferdige forelegg mot eier eller rettighetshaver med pålegg om at det ulovlig utførte skal fjernes eller rettes innen en frist som settes i forelegget.Fore legg kan også utferdiges mot den som ellers unnlater å etterkom m e pålegg eller forbud som er gitt med hjemmel i denne loven.

Forelegget skal om mulig forkynnes for eieren eller rettighetshaveren personlig . Den som forelegget er rettet mot. kan reise soksmål mot kom m unen for å få forelegget prøvd. Blir soksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelsen , har forelegget sam m e virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dom m er.

Forelegget skal gi opplysning om bestemm elsene i annet ledds annet og tredje punktum .

I

57

F o r bygningsrådet utferdiger forelegg, skal det gi den soni forelegget rettes mot hove til å uttale seg. Bestem m elsene i § 15 om klage over bygningsrådets avgjerder gjelder ikke når forelegg er utferdiget.

3 .5 Dør indekseringssystemet bli formalisert som en del av regelverket?Jen grad man vil at indekseringssystemet skal bli autentifisert e r det en Ivfolgelig forutsetning at systemet niå bli formalisert som en del av regelverket.

M en hvis indekseringssystemet ikke tillegges autentifisitet blir det også orsm ål om det må formaliseres. Indekseringssystem et vil antagelig måtte bli å trakte som en forskrift j f r fvl § 2 a jf r . c fordi det er nært knyttet tilk sbehandlingen . ™

Også rettspolitiske betraktn inger taler for at indekseringssystemet gis som rskrift. Forskrif ter vil i motsetning til instrukser være offentlig tilgjengelige, iblikum vil ha mulighet til å få innsyn i hvordan beslu tn ingsprosessene i ggesaker foregår, og det vil i seg selv være prisverdig .4^

På den andre siden vil forskrifter være vanskeligere å end re , fordi endringer forskrif ter er tyngre enn end r inger av instrukser.

Vi er iallefall tilboyelige til å konkludere med at indekseringssystemet gis m forskrif ter .

Det oppstår sporsmål her om indekseringssystemet må bli å betrakte som instruks eller som forskrift. Det avhenger av hvordan indekseringssystemet blir u tformet, og om det faller inn under vedtaksbegrepet i forvaltningsloven § 2 a j f r c. sporsmålet skal ikke behandles her. Det bor være tilstrekkelig at det er nevnt.Det forhold at indekseringssystemet gis som forskrift, vil fore til at enhver kan utnytte indekseringssystemet med sikte på å utvikle et system for selektiv g jenf inn ing av bestem m elser . In teressen ter som onsker å tilby in form asjonssystem er for bygningsrett vil kunne inkorporere indekseringen i sitt eget system. M yndighetene vil da ikke ha ansvar for at system ene b ruker indekseringen korrekt eller uttøm m ende, bare at det materiale som d okum en te res (lov medforskrif ter) e r korrekt beskrevet i henhold til indekseringsforskriftene.

58i

Rent praktisk vil man kunne gi h jemmelen for å innfore et indekseringssystem i plan- og bygningsloven. Selve indekseringssystemet gis status som forskrift. I forskriften inntas klassifiseringene og indekseringene slik de e r pr dato samt metoden for hvordan nye regler skal integreres i indekseringssystemet.

4 .4 Iv e rk se t te ls e n av fo rs lagene .4 .4 .I Generelle betingelser.De fremsatte forslagene forutsetter at man har et apparat som kan sette disse ut i livet. Det trengs som antydet både bygningsrettslig-, informatisk- og rettsinformatisk ekspertise for å utforme losningene.

D ernes t trengs det ekspertise for å få losningene innfort for bruk på byggesakskontorene. H er er det fortrinnsvis behov for ressu rser til b rukeropplæ ring .

System ene vil også kreve et vedlikeholdsapparat. P lan- og bygningsretten er et dynam isk rettsområde, i den forstand at det er hyppige endringer i lovverket. Vedlikeholdet av systemet er derfor et sentralt punkt.

4 .4 .2 Opprettelse av en konsuliasjonstjeneste fo r byggesakskontorene.I tillegg til disse tiltakene vil vi foreslå at det i tilknytning til u tarbeidelse, oppkjøring og vedlikehold av systemet opprettes et konsultasjonsorgan for byggesaksbehandlere . Vi forutsetter at innforingen av edb vil innebære betydelige rasjonaliseringsgevinster . Endel av disse rasjonaliseringsgevinstene kunne man lUbakefore til bygningsetaten for å styrke kvaliteten av saksbehandlingen og dermed også styrke rettssikkerheten til publikum .

M an har riktignok klageinstituttet. som i seg selv e r en rettssikkerhetsgaranti. M en mange saker loses også ved at jur id isk ekspertise

m m e r inn og korr ige rer for det oppstår konflikt. Derved kan publikum bli spart• unodige e rgre lser og for arbeidet med a gjore retten til klage gjeldende.

T anken e r at byggesaksbehandlere når de moter vanskelige problem er skal m ulighe ter til å få hjelp og stotte fra kvalifiserte folk. Det kan dreie seg om

ilp til å utforme sokeargum enter, e ller en m ulighet til å kryss-sjekke den tslige holdbarheten av et gitt vedtak. Allerede idag finnes det flere steder hvor ggesaksbehandlere kan konferere vanskelige saker. Fy lkesm annskontorene og >rsk byggforskningsinstitutt b idrar blant annet med rådgivning. Rådgivningen er generell art. Den e r ikke begrenset til rettslige sporsm ål.

Det vil åpenbart melde seg et behov for rådgivning om hvordan man skal nne håndtere et datamaskinbasert rettslig informasjonssystem . B rukerne vil iisk ha p roblem er med sokespråket. P rob lem ene vil antagelig være storst i gynnelsen.

M ange sporsmål dukker opp i kjolvannet av denne erk jennelsen . Det blir 3rsmål om en hvordan et slikt "nøtteknekker"-t jeneste eller )b lem losningsorgan skulle o rgan iseres. Burde en slik rådgivningstjeneste eg re re s i de eksisterende rådgivningstjenester eller burde man opprette en egen nesle? B urde det være et offentlig organ , eller kunne man stotte opp under vate løsninger? Hvis man bes tem m er seg for et offentlig o rgan , burde det være regionalt eller et sentralt o rgan?

N oe standpunkt til sporsm ålene skal ikke tas her.V elger man private losninger, har man allerede idag selskaper som kunne

re utgangspunkt for en slik konsulenttjeneste , f.eks. K om m unedatasen tra lene og vdata. Det kan også tenkes framvekst av andre selskaper.

Hvis man går inn for en løsning basert på et offentlig o rgan , e r det grunn til ro at et sentralt organ ville være det beste. Et naturlig alternativ kunne da være itens Byggtekniske Etat (BE). M an kan gå utfra at det ikke er så stort antall Isomme byggesaker at det ville forsvare opprettelsen av regionale o rganer, ssuten burde man tilstrebe et høyt faglig nivå i organet. Og faglige ressurser som kjent, knappe.

I forlengelsen blir det et sporsmål hvilken s tyringsmessig status et slikt ;an bor ha. Kan det bli instruert , eller kan det selv instruere om hvordan æ ltsak e r skal avgjores? Tanken var at organet skulle være et rent serviceorgan :rfor byggesakskontorene. og at det derfor verken skal bli gjenstand for truks joner eller ha instruksjonsmyndighet i forhold til det materielle innhold i sbehandlingen .

60

I

4 .5 Fram tidsperspektiv: Bruk av ekspertsystem er4.5. / Karakteristikk av et ekspertsystemO ppsum m eringsm ess ig er det foreslått effektivisering av tekstsokesystemer, samt e tablering av en konsultasjonstjeneste.

Spørsmålet blir oni konsultasjonstjenesten på sikt kan erstattes av et ekspertsystem. Et ekspertsystem er et kunnskapsbasert rådgivningssystem. som er basert på datam askinprogram . Ekspertsystemet konsulteres ved at b rukeren forer en dialog med systemet via dataskjermen. Systemet stiller sporsmål og gir svar, b rukeren stiller sporsmål og gir svar. og gjennom denne dialogen kom m er det til slutt en konklusjon, et ekspertråd fra systemet.

Forsk je llen mellom et eksi^ertsystem og et tekstsokesystem er at ekspertsystemet også vil være istand til å foreta mer eller m indre kvalifiserte avgjørelser. Ekspertsystemet vil nødvendigvis reflektere innstillingen til den personen eller de personer hvis ekspertkunnskap systemet representerer.

I

61

5.2 Oppbyggingen av el ekspertsystemjem atisk kan en si at et ekspertsystem består av fire deler eller moduler. For t forste har vi kunnskapsoverforingsm odulen. Den kom m er inn når eksperten al forsyne systemet med sin viten. Ekspertsystem er utvikles g jennom samarbeid ellom en eller flere bygningsre ttseksperter på den ene s iden, og såkalte innskapsingeniorer på den andre siden. K unnskapsingen io ren skal hjelpe sperten til å få sin kunnskap representert i ekspertsystemet. Dette kalles m nskapstapping eller kunnskapsakvisisjon, og e r en meget vanskelig prosess, jt forutsetter at kunnskapen kan o rganiseres i formaliserte modeller. Ekspertene n være flinke til å lose prob lem er, men de vet ofte ikke etter hvilke modeller de so nn e re r . Dertil kom m er at mye av den interessante kunnskapen er ubevisst og tuitiv. Det antas at p rob lem ene med kunnskapsakvisisjon e r m indre i jussen enn

andre dom ener.Likevel bor det unders trekes at for å represen tere den ju r id iske kunnskap må

an ha en adekvat modell, og til nå foreligger det ikke noen a lm innelig akseptert åte å represen tere kunnskapen på. Det finnes fo rskningsresulta ter , og det finnes ridiske ekspertsystemer som ad hoc represen terer rettslig kunnskap.

Resultatet av en kunnskapstapping blir en kunnskapsbase . Det er den andre odulen. Den er noe mer enn en database. I tillegg til informasjon inneholder innskapsbasen også regler for hvordan disse opplysningene kan tillates kombinert ; an d re forhold mellom opplysninger eller typer av opplysninger. H e r kan det rks. frem gå at "tak" er en del av et "h u s" , og at "tak" ikke kan bygges for visse ru tse tn inger e r til stede. Den kan ses på som en lærebok som kom binerer »nkrete opplysninger og generell viten til forslag.

F o r det tredje har vi styrings- eller s lu tn ingsm odulen . som er selve umtappen i systemet. Den kom binerer viten som ligger i kunnskapsbasen med iplysninger som brukeren taster inn. og trekker slu tn inger på g runn lag av det. eks. kan vi tenkes oss at b rukeren opplyser at tak e r lagt uten at g ru n n m u r er gget. og m odulen vil da kunne påpeke at dette bæ rer galt av sted.

F o r det fjerde har vi d ialogmodulen som har til oppgave å adm inistrere alogen mellom b rukeren og ekspertsystemet. M odulen tillater at b rukeren gir iplysninger, den gir responsen fra systemet en hensiktsm essig form osv.

62I

Fig 5 - Ekspertsystemer: Struktur

ekspertsystem

kunnskapsbase J .styrings- ogslutnings-mekanisme

O verforing av kunnskap

sporreniodul

l d r a a t d a i ss y j s0 t n e e m1 t

Ekspert |~Kunnskapsi ngenior bruker

I

63

5.3 Anvendelse og plcuilagl anvendelse av ekspertsystemertviklingen av ekspertsystemer e r ganske ny. Det meste e r ennå på rskningsstadiet.

M en det finnes noen kjente ekspertsystemer allerede. '**I N orge er det hare få år siden arbeidet med ekspertsystemer tok til. men

t finnes et helt knippe med miljoer som arbeider med utvikling, i T rondheim , slo, Bergen og Stavanger. Det arbeides med ekspertsystem er for offshoreteknikk, ologi. medisin, elektronikk, verkstedsteknikk, finans, kjemiteknikk, juss og tabehandling.

Ser man på listen over ekspertsystemer, ser man fort at det finnes et par ktige karakteristika.

F o r det forste er de fleste etablert innenfor em piriske vitenskaper, hvor det n knyttes em piriske forbindelser mellom årsak og v irkning (eventuelt kvalifisert d en sannsynlighetskoeffisient). Dette e r annerledes i ju s se n , hvor det er trmaiive. ikke empiriske sam m enhenger . Det er usikkert hvilken betydning dette ir for konstruksjon av ekspertsystemer - f.eks. for behovet for å sondre mellom ike logiske modaliteter: "D u 'k a n ' bygge et hus" i de to betydningene "Det er ulig for deg å bygge et hus" og "Du har tillatelse til å bygge et h u s" .

F o r det andre er systemene etablert på snevre dom ener (om råder som er skrevet i kunnskapsbasen) . Selv om byggerett e r en begrenset disiplin, vil det ;evel forutsette modellering av et forholdsvis omfattende dom ene - bygninger, aterialer , miljo. tomt m.v. Rettslige ekspertsystem er kan lett bli forholdsvis

M an har f.eks. D E N D R A L som bestem m er kjemiske m olekylstrukturer , M Y C IN , som brukes til diagnose og behandling av infeksjoner. PR O SP E C T O R , som tolker geologiske data for å finne m ineralforekom ster, D R IL L IN G A D V IS O R , som gir råd ved p rob lem er under boreoperas joner til havs, D IP M E T E R A D V ISO R , som tolker en spesiell type måledata fra borehull ved leting etter olje og X C O N som utforer konfigurering av datamaskinsystemer.

generelle samm enlignet med de spesialiserte som er kjent fra operative ekspertsystem er.

4 .5 .4 Ekspertsystemer i byggesaksbehandlingenJurid iske resonnem enter er nokså formelle. Riktignok er det også endel ubevisst viten og intuisjon innen jussen , men i utgangspunktet er juss godt egnet til ekspertsystem er. M an har oftest klart avgrensede felter. Dessuten er de formelle, ju r id iske resonnem entene godt egnet for modeller. Det er derfor utvilsomt at ekspertsystem er innen jussen - og ganske spesiell innen offentlig forvaltning - rep resen te re r en interessant mulighet.

V urder t opp mot tekstsokesystenier. som bare kan lete opp tekstforekomster. vil ekspertsystem er være mye bedre. Der vil man kunne representere p roblem stil linger, og få hjelp til å presisere disse. Derfor vil ekspertsystemer være bedre sett fra et brukerperspektiv.

En annen fordel er at man ved hjelp av ekspertsystemer kan skape "aktive" kunnskapsbanker . Selvom eksperter også idag p roduserer faglitteratur som blir s tående for ettertiden, vil kunnskaper som implemeneres i et ekspertsystem bli t ilgjengelig på en helt annen og mer praktisk anvendbar måte enn kunnskaper som er akkum ulert i en bok.

Plan- og bygningslovgivningen er ved siden av skattelovgivningen og trygdelovgivningen en forvaltningslovgivning som man sannsynligvis kunne rep resen tere i et ekspertsystem. Lovgivningen er stor og omfattende, og er preget av detaljregulering.

Skattedirektoratet har planer om å utrede ekspertsystemer som kan brukes i håndhevelsen av skattelovgivningen. Det samm e har Toll- og avgiftsdirektoratet.

Ekspertsystem er i plan- og bygningsretten e r forelopig fram tidsmusikk. En god del forskning g jenstår .^2 M an befinner seg i grenseland for dagensm uligheter . Likevel vil det være klokt å vurdere ekspertsystemer når framtidig strategi for utforming av plan- og bygningsretten skal trekkes.

42. Ved Institutt for rettsinformatikk er det for tiden to prosjekter som begge tar sikte på å utrede mulighetene forvaltningsorienterte kunnskapsbaserte systemer med utgangspunkt, dels med utgangspunkt i trygdeadministrasjonen, og dels i skatteadministrasjonen.

I

65

Del e r imidlertid ikke mulig innenfor ram m ene av denne rapporten å ;m heve annet enn muligheter. Ø n sker man å gå videre i denne retn ingen, må an starte et utviklingsarbeid som også må inneholde e lem enter av unnforskn ing . Et slikt utviklingsarbeid b u rde i så fall koordineres med den nsats som vurderes av andre forvaltn ingsmyndigheter. Utviklingen måtte skje e r en tid på flere år . Det e r derfor uhensiktsm essig å vente på en utredning om ulige ekspertsystemer for det arbeid som gjores på forholdsvis kort sikt.

Hvis man ser på den b rukerg ruppen som et bygningsrettslig ekspertsystemI henvende seg til. kan det også stilles sporsm ål om forutse tn inger til lokal ask inu trustn ing er oppfylt. Ekspertsystem er behover ikke å være ressurskrevende et finnes systemer som kjorer på m ikrom ask iner) , men de vil typisk stille særlige av til u trustn ingen. Imidlertid kan man anta at med det utviklingsperspektiv man å ha på dette om rådet, vil lokal u trustn ing sannsynligvis være tilfredstiIlende når spertsystem er kan lanseres.

Endelig bor det fremheves at en systematisering og eksplifisering som reslått i denne rapporten , sam m en med en g jennom gang av regleverket med sikte

å skape konsistens, nettopp er verdifullt for m ulighetene til senere å etablere et spertsystem. M ye av det g runnleggende arbeidet e r nettopp å overblikke gelstrukturen på det området som skal represen teres , og enhver innsats med (te på forenkling og konsolidering er også verdifulle i forhold til en eventuell nere utvikling av et ekspertsystem.

66I

5. Diskusjon om ulike sider av de foreslåtte løsningene.5.1 A llem ativer , proporsjoner og forslagenes hensiktsm essighet.5.1.1 ProporsjonerAt bvggesakbehandlingen ikke skal ta lenger tid enn strengt nødvendig er ønskelig for alle parter som er involvert. Spørsmålet i forhold til dette prosjektet hl i r hva det e r som er den trangeste del av flaskehalsen i byggesaksbehandlingen. E r det slik at søkingen etter relevante bestem m elser er det vanskeligste for byggesaksbehandlerne , eller er det andre ting i byggesaksbehandlingsprosessen som man heller burde satse ressu rser på?

Edb blir tatt ibruk på de fleste områdene i byggesaksbehandlingen. Det er blant annet igang arbeid for å få kartverk m.v. på edb. Videre er tekstbehandlingsrutiner for standard svarbrev ni.v. langt på vei utviklet. Det er stort sett bare rettsreglene som ikke håndteres ved hjelp av edb. D erfor er det på sin plass at den rettslige siden også blir representert på edb.

5 .1 .2 Allem ativerM ulige alternativer til de foreslåtte tiltakene er manuelle hjelpemidler, som også kan bedre tilgjengeligheten og håndterbarheten av regelverket. F o r eksempel k unne det tenkes at man kunne lage en forni for kokebok for byggesaksbehandlere og andre b rukere som hyppig e r i kontakt med loven. M an kunne tenke seg en "B ygn ings-A B C ", som kunne være en parallell til L ign ings-A B C ’en.

Imidlertid trenger ikke maskinbaseite løsninger være noen motsetning til m anuelle hjelpemidler. Disse to hjelpemiddeltypene kan godt kombineres. F .eks. trenger det ikke å være så ressurskrevende å utvikle m anuelle hjelpemidler, hvis stoffet allerede foreligger i m askinlesbar form.

I

67

1.3 Hvor funksjonelle er de foreslåtte løsninger?•orsmålet om løsningene er funksjonelle kan man ikke besvare generelt. M an er >dt til å velge kriterier og re fe ranseram m er som forslagene skal vurderes etler, roftelsen i det følgende tar for seg et utvalg av problem stil linger som virvler i Dlvannet av forslagene som er fremsatt.

De foreslåtte løsninger e r pa flere m åter i grenselandet. Det kan være at de >ter mot g rensene for det som hittil har vært vanlig bruk av datateknologien.; r fo r kan det for eksempel tenkes at det ikke finnes tekniske løsninger på det m er foreslått, og at man følgelig må utvikle nye. Videre kan det tenkes at rnnom foringen av forslagene kan være uforholdsm essig ressurskrevende . Det n tenkes at indekseringssystemet kan lede b rukerne i en utvikling som ikke er iskelig. Det kan tenkes at losningene er svært bundet av tid og sted og at det vil :re vanskelig å tilpasse losningene til nye s ituasjoner som måtte oppstå.

2 Hvor ressurskrevende vil gjennom foringen nv forslagene være?2. I Forslagene om å tilpasse lekstsokesystemet til brukere og tekst.>rslagene om å sette inn forskjellige h je lpefunksjoner, enten i tekstsokesysteniet lv eller i et b rukergrensesnit t , er ikke særskilt vanskelig å få g jennom ført. Stort tt bygger forslagene på funksjoner som Lovdata allerede har innarbeidet i sitt ukergrensesnit t til S IFT . De har kommet igjennom basisp rob lem er og utviklet rdige konsepter.

Det e r ingen g runn til å begynne å a rbeide med praktiske prob lem er som lerede e r lost. D erfo r må g jennom føringen av forslagene på dette punkt bli et

68I

sporsm ål om å kom m e overens med Lovdata om tillatelse til å b ruke deres konsepter. Det burde ikke by på uoverstigelige problem er. Det kunne til og med tenkes at de ville påtatl seg å utforme systemet på opprdrag.

Som nevnt foreslås det enkelte supplem enter til Lovdatas brukergrensesnit t . H er tenker vi på forslaget om å visualisere systematiske sam m enhenger i grafiske s truk tu rer . Idéen er ny. og det er naturlig nok ikke ferdige løsninger. M en det burde ikke være særskilt vanskelig å lage p rog ram m er som ligner på allerede eksis terende p rog ram m er som kan gjengi tredimensjonale grafiske s truk turer.M est kjent e r de såkalte D A K /D A P-program m ene.

Forslaget om å lage et menysystem fordrer at systemet vil kunne dele teksten i databasen ettersom valgene i m enyene gjores. Slike menysystemer er ikke kjent fra for. og det må følgelig utvikles p rogram m er som vil være istand til å operere et slikt system.

Lovdata har et system som kan minne om dette. I Lovdata er det mulig å velge å søke i flere databaser samtidig, f.eks. Norges Lover og Justisdepartem entets forskrifter. M an kan også under en sokesesjon splitte opp en slik base ved bare å velge Norges Lover.

Forskjellen mellom den foreslåtte losning og Lovdatas losning er at den foreslåtte kun vil være en kopi av Lovdatas losning i miniatyr. Det e r to måter å g jennom føre dette på. enten ved at man generere r mange små databaser, eller at man basere r seg på et indekseringssystem som ligner på det som er foreslått ovenfor, å generere mange små databaser vil antagelig være m er ressurskrevende enn å basere seg på kombinasjonen mellom indekseringssystem og b rukerg rensesnit t .

K onklusjonen må være at på systemnivået vil forslagene i hovedsak kunne baseres på ting som allerede er kjent ikke minst fra Lovdatas arbeid. Noen av forslagene kom m er til å innebære nybrottsarbeid, men det burde ikke være mer ressu rskrevende enn ordinæ r programutvikling.

5 .2 .2 Forslaget om brukeropplæring.Selve utarbeidelsen av et kursopplegg burde ikke by på store problem er. M an kan i stor utstrekning bygge på Lovdatas konsepter. Det kreves pedagogisk tilpasning.

Det vanskelige spørsmålet blir hvor mye ressu rser som kreves for å lære hele byggesaksbehandlerkorpset i N orge tekstsoking. Det må være et

»plæringsprogram som må tilbys til en anseelig mengde m ennesker . Dette vil 3lig ta forholdsvis lang tid.

2.3 Forslaget om å tilpasse regelverkets tekst til lekstsøkesystemer.et mest ressurskrevende forslaget e r åpenbart det å lage et indekseringssystem, åde opprettelsen og vedlikeholdet vil kreve mye arbeidsinnsats fra hoyt kvalifiserte lk.

Som allerede antydet e r det en forutse tn ing at personene som utarbeider »stemet har godt kjennskap til plan- og bygningsre tt. Det vil i praksis si at man enger ju r is te r som har spesialisert seg i plan- og bygningsrett. De må i tillegg ^så ha et visst kjennskap til edb og rettsinformatikk. Det sier seg selv at slike lk e r vanskelige å få tak i.

Det foreslåtte systemet er også nytt og uprovet. Det e r stor sannsynlighet for rorutsette h indringer underveis . M ed and re ord vil det ikke være helt kurant å ge tids- og kostnadsestimater til prosjektets g jennom føring . At det er vanskelig å ■rutse hvor ressurskrevende løsningen vil være er ikke spesielt for dette osjektet. Det vil hefte ved enhver ny idé som skal settes ut i livet.

Indekseringssystemet forutsetter at man har minst én prøveperiode for det in innføres generelt. Det bor kunne g jennom føres i en av prøvekom m unene. nder denne prøveperioden er man også avhengig av at kvalifiserte folk registrerer -akheter og utprøver idéer til indekseringer. M en også på sikt trenges noen som iglig steller med vedlikehold av et slikt indekseringssystem . Vedlikeholdet er erdeles sentralt på et så dynamisk rettsom råde som plan- og bygningsretten. I Ilegg til å være et vedlikeholdssekretariat kunne dette også være en notteknekker"-tjeneste for b rukere som trenger hjelp.

Helhetsinntrykket e r at det kom m er til å bli et dyrt forslag å g jennomfore. amtidig er det sannsynlig at det blir aktuelt for andre forvaltn ingsgrener , f.eks.•r skatte- og trygdeetaten å ta ibruk edb på sam m e måte som det her er snakk n . M ye av arbeidet kan bli g ru nna rbe id som man kan d ra nytte av senere under v ik ling av andre system er. U tarbeidelsen av metoder og ru t iner har med andre d en egenverdi.

70t

5 .2 .4 Forslaga on; å oppreiie el konsullasjonsorgan.H vor mye ressu rser og hvem det krever ressurser er avhengig av hvordan en slik tjeneste b lir organisert.

O rgan ise res det som et privat selskap som tilbyr tjenester til byggesakskontorene, er det naturlig å betrakte den enkelte konsulenttjeneste som ytelse som kom m unene betaler for.

H vor mye slike ytelser kom m er til å koste, avhenger av hvilke prinsipper konsulenttjenesten drives etter. Drives den etter forretningsmessige prinsipper, vil det naturligvis bli dyrere enn hvis det drives etter "non-profit"-basis.

F o rde lene med å basere dette på privat drift, vil b l.a . være at tilbudet fra kon sultasjonsorganet vil tilpasse seg behovene på byggesakskontorene.

U lem pen vil bl.a . være at det kan bli kostbart for fattige kom m uner , og det e r antagelig dem som har storst behov for en konsulenttjeneste.

Opprette lsen av en konsultasjonstjeneste vil også reise spørsmål om hvilke ans varsforhold som gjelder. Sporsmålet om erstatningsansvar for rådgivere er et generelt spørsm ål, og er således ikke spesielt for den foreslåtte rådgivningstjenesten. H er skal vi ikke ta opp drøftelsen. Det må være tilstrekkelig å være klar over at problemstillingen kan reise seg. og å henvise til Jon Bing 1982 s 209-218. D er blir problemstillingene rundt erstatningsansvar for rettslige rådgivere drøftet.

71

3 Legfolksproblem et.3 . 1 Synsvinkel-problemet.: problem som melder seg. e r al indekseringen i ennå s torre grad enn ordvalget

bestemt av synsvinkelen til den som indekserer. Det e r med andre ord en siko for at indeksererne så og si ikke treffer byggesaksbehandlerne hjemme.

D erfo r er det meget viktig at indekseringen skjer i nær kontakt og nært m arbeid med byggesaksbehandlerne . Videre e r det onskelig, at man baserer dekseringen og prioriteringen a\ hva som skal indekseres på rettslige oblem stil linger som erfaringsm essig ofte er aktuelle ved et byggesakskontor.

Byggesaksbehandlernes behov er vesentlige i denne sam m enhengen . Likevel det et sporsmål hvor langt man skal indeksere og derved legge en byggefaglig

nkling på lovverket. Det e r viktig å holde fast ved at lovverket også er et / r ingsm iddel . Styrefunksjonen vil sette visse ram m er for omfanget av dekseringen . I den grad indekseringen vil virke inn på regelverkets nåværende aterielle regler, bor dette angi grensen for indekseringen.

3 .2 Vil byggesaksbehandlerne beherske det foreslåtte system?annet problem er hvorvidt byggesaksbehandlerne i praksis vil være istand til å

rherske et edb-basert tekstsokesystem som det foreslåtte.B akgrunnen for sporsmålet e r . at tiltak som på papiret kan virke

nsiktsmessige ikke alltid e r like hensiktsmessige i praksis. Et eksempel e r /gdeetatens r ingperm-system hvor saksbehandlerne skal holde orden på d r ing e r i loven, forskrif ter og rundskriv . Systemet baserer seg på at blad kan iftes ut. og man har også fargekoder for de forskjellige typene av regler, s temet fungerer ikke tilfredsstillende i forhold til intensjonene.

M an har ingen erfa ringer med byggesaksbehandleres bruk av edb til å soke etter relevante rettskilder. De foreslåtte losninger e r et forste skritt, og det er naturligvis ikke mulig å gi en uttommende forutsigelse for hvorvidt b rukerne vil beherske systemet med de foreslåtte losninger. I det minste kan man si at de foreslåtte losninger bygger på andre gruppers erfa ringer med rettslig in form asjonssøking med edb, og at det derved burde være et startpunkt for byggesaksbehandlerne også. Svaret på om hvorvidt byggesaksbehandlerne beh e rsk e r systemet, vil man forst få på g runnlag av e rfa ringer som kom m er.

5 .3 .3 Problemet med byggesaksbehandlernes rettskildebrnkDet foreslåtte systemet vil bedre tilgjengeligheten av de skrevne rettskilder for b ru k e rn e . Som nevnt viser undersøkelser^ - at rettskildebruken blant halvprofesjonelle rettsanvendere i forvaltningen styres av prinsippet "lex a rm le n g d e" . M ed "lex arm lengde" m ener man at den lettest tilgjengelige rettslige informasjon også er den mest brukte. Det er en kjennsgjerning, at de rettskilder som e r lettest tilgjengelig også vil være de mest brukte.

Som nevnt ovenfor vil ikke et edb-basert system kunne inneholde rettskilder som ikke e r basert på tekst. Dette er rettskilder som myndighetspraksis og reelle hensyn . Riktignok vil man få tilgang til visse d im ensjoner ved myndighetspraksis , nemlig det som har kommet til uttrykk i vedtak. Derimot vil man f.eks. ikke kunne legge inn føringer og tendenser som ligger i praksis.

Spørsmålet blir om systemet på sikt vil lede til at byggesaksbehandlerne b ru k e r rettskildene på en måte som forer til stivbeint regelrytteri. Det kan tenkes at ordlydsfortolkning. som i og for seg er korrekt, leder til enkeltavgjørelser som kan bli meget harde for dem som ram mes. En måte for å fjerne urimelige enkeltresu lta te r , e r å trekke inn uskrevne rettskilder som reelle hensyn. F o rm ålsbe trak tn inger kan f.eks. ofte lede til at man går klar av urimelige enkeltavgjørelser. Slike finjusterende rettskilder har ikke den jevne byggesaksbehandler tilgang på. og det kan bli et rettssikkerhetsproblem for den enkelte.

43. Jfr Bings og Harvolds undersøkelse om rettskildebruken i trygdeetaten ogEckhoffs og Brinkm anns undersøkelse om rettskildebruken i skatteetaten som det også e r vist til ovenfor.

I

73

Still overfor det re ttssikkerhetsproblem som her e r skissert, bor man stille g spørsm ålet oni ikke noe a\ ras jonaliseringsgevinsten bor tilbakeføres til 'gningsetaten for å styrke rettssikkerheten.

En viktig forutsetning for at konsultasjonsorganet skal kunne fungere, er at rggesaksbehandlerne har et visst m in im um av kritisk sans. De må ha en indre elle som ringer når man står overfor en sak som "ikke kan være r ik tig” .

4 Kravet om autentifisert indekseringI indekseringen skal være autentifisert. altså både lia positiv og negativ Dverdighet reiser et sporsmål i forhold til rettskildelæren. Hvordan blir det da eks. med analogisk og antitetisk fortolkning av bestem m elser i plan- og /gningslovgivningen?

Utgangspunktet må tas i hvorvidt det idag er vanlig med antitetisk og lalogisk fortolkning av bestem m elsene i regelverket. En generell foring i norsk ttskildelære e r at detaljert lovgivning ikke lett blir gjenstand for analogisk eller ititetisk fortolkning. Fragm entarisk , generell lovgivning derim ot, gir en mye orre tolkningsfrihet. Dette gjelder f.eks. forvaltningsloven av 10. februar 1967. tgangspunktet må derfor være at problem et med analogisk eller antitetisk rto lkning sjelden blir praktisk ved anvendelse av plan- og bygningsregelverket.

N orm giver kan ikke gi en regel om at antitetisk og analogisk anvendelse av rstemm elser skal være utelukket, fordi en slik regel selv må bli gjenstand for Ikning. M en det er også fullt mulig for norm giver å s ignalisere til anvenderne ' regelverk at disse må holde seg til o rd lyden. Det er ikke uvanlig i norsk rett at :t b lir gjort. F .eks. ved anvendelse av lover, som vedtas på basis av ultilatterale forhandlinger, bor rettsanvenderen som regel ikke fravike ordlyden, det tilfellet er hensynet til rettsenhet årsaken til disse skrankene i tolke-adgangen.

Det e r ingen ting i veien for at to lkningsadgangen på tilsvarende måte blir rgrenset ved anvendelse av plan- og bygningslovgivningen. H ensynet til assif ikasjonssystemets positive og negative troverdighet kan være g runn god nok.

74i

5.5 Er de foreslåtte løsningene stivbeinte eller fleksible?Spørsmålet om systemet vil være tilstrekkelig fleksibelt reiser seg i forhold til to prob lem stil linger. For det forste e r det viktig at systemet kan tilpasses nye s ituasjoner i plan- og bygningsretten. og for det andre må det være mulig å tilpasse systemet til bruk i andre forvaltningsgrener.

Detie er et sporsmål av mer informatisk karakter, og det e r derfor begrenset hvor mye det kan problematiseres og droftes her. Enkelte m om enter skal dog trekkes fram .

5.5. / Nye situasjoner i plan- og bygningsrettenSystemets evne til å tilpasse seg nye situasjoner i plan- og bygningsretten e r et sporsmål av vital betydning. N år det gjelder oppdatering f.eks. i forbindelse med m indre lovendringer, er ikke det verre enn at man må kunne gå inn på de aktuelle dokum ente r og redigere dem.

Hvis en d r ing er i lovverket medforer at man må innføre nye klassifikasjoner, må systemet utformes på den måten at man har endel klasser i reserve. Dette kan sam m enlignes med at et bibliotek alltid bor ha tomme hyller for å kunne vokse.

Det kan også tenkes endringer av mer grunnleggende karakter, som m edforer at man også må endre klassifikasjonssystemet. Da er det viktig at man ikke skal behøve å bygge opp indekseringssystemet fra g runnen av. D erfor må man u tform er systemet og programm et modulært. De modulene som ikke berøres t renger man ikke å rø re , mens andre moduler kan skiftes ut.

I

75

5.2 Kan de foreslåtte løsninger tas i bruk i andre fo r\’ahningsgrener?•rslagene er primært formet utfra antatte behov i bygningsetaten, derfor må iningene i utgangspunktet betraktes som skreddersydd til denne.

F le re steder ovenfor e r det antydet at forslagene utformes med et sideblikk til d re forvaltn ingsgrener også. Bygningsetaten skiller seg ikke spesielt ut i forhold a nd re forvaltn ingsgrener, hvor man har en lokal-, regional- og i tra lforvaltn ing . Det kan godt være at losningene kan overfores, men det er ctig å b ruke disse med kritikk.

f> F o rs lag en es fo rho ld til d a g e n s teknologiisningene holder seg stort seti innenfor ram m ene av de m ulighetene som ligger i gens teknologi.

F orslagene krever at m askinene har endel lagringskapasitet. Blant annet di ordbokfilen vil kreve mye plass. M an har foreslått både hoyre- og venstre

inker ing , samt at man har en ro t-ordbok, som vil gjore det mulig med tomatisk ro tlemmatisering.

Lagringskapasitet e r intet problem idag. og utviklingen går i re tning av »ringsmedia som rom m er m er, og som blir billigere.

Fors lagene fordrer også at byggesaksbehandlerne skal få svarene sine raskt. :t e r forst og fremst et krav om raske p rosessorer . M en heller ikke det byr på aktiske p rob lem er. Prosessorne som er på markedet idag vil ha kapasiteten som ;ningene ford rer , og utviklingen går raskt i re tn ing av billigere og raskere Dsessorer.

Det e r allerede nevnt ovenfor at forslagene som angår grafisk visualisering n o rm s tru k tu re r , og et menysystem som skal hjelpe b rukeren til å presisere sitt

a rsm ål fordrer litt nyskapning innen system ering og p rog ram m ering . Det er e rede blitt drøftet under punkt B) ovenfor.

76t

Del bor stilles som et krav til eventuell systemutforming at systemet skal kunne kjøres med a lminnelige m ikrom askiner.

5.7 Sårbarhet.P roblem et med sårbarhet reiser seg i alle sam m enhenger hvor det er på tale å forlate m anuelle ru tiner til fordel for edb-assisterte systemer. Det er en stor og omfattende diskusjon, som vi ikke skal gå inn på. Hensikten med å reise spørsm ålet om sårbarhet e r å m inne om at sårbarhetsproblem er også kan dukke opp i kjølvannet av løsningene som her er foreslått.

Sårbarhetsproblem et komm er blant annet inn hvis systemet bryter sam m en, årsaken til slike sam m enbrudd kan være brudd i kraftforsyning, al sentrale m askiner blir odelagt. systemfeil, programfeil eller at nøkkelpersonell streiker.

O verfor slike problem er bor man ha en beredskap. M an bor utarbeide m anuelle oppslagsverk som bygger på sam m e systematikk som de edb-baserte g jenfm ningssystem er, og manuelle ru tiner for å mote slike situasjoner.

P rob lem et kan være at byggesaksbehandlerne kom m er ut av trening når det gjelder å slå opp i manuelle oppslagsverk. På den annen side behøver ikke et sam m enbrudd å by på store p roblem er for byggesaksbehandlerne for å finne fram i regelverket. Det kan tenkes at de ved å bruke tekstsokesystemer blir så godt kjent med det. at de også lett vil finne fram til relevante bestemm elser når de skal b ruke m anuelle oppslagsverk.

I- 77

Litteratur

uibert, Vilhelm (1984) Retssosiologi, Oslo.ling, Jon (1977) "Aulomatisei ingsvennlig lovgivning"; Tidsskrift fo r rettsvitenskap.

195-229 .Bing. Jon (1982) Rettslige kommunikasjonsprosesser, Oslo.(ing. Jon (1982) Informasjonssystemer fo r Trygderettens kjennelser, CompLex 7/82. ing. Jon (1983) Edb: Mulighet og problem ved forenkling av regelverk, CompLex

13/83.iing. Jon/Frøystad . Dag (1982) Rettskildebruk, Com pLex 3 /82 . ling, Jon /H arvo ld . Trygve (1973) Rettskildebruk og informasjonssystemer,

Skriftserien JU S og ED B nr. 4a.Iratholm , A nders /H ov , Jo (1971) Sivil rettergang. Oslo. ickhoff, Torstein (1984) For\’altningsreit, Oslo.■ckhoff, Torstein (1971) Rettferdighet. Oslo.•ckhoff, Torstein (1985) Rettskilde/are. Oslo.ickhoff. T o rs te in /B rinkm ann . Johannes (1986) Lingningsfunksjonccrers

rettskildebruk. Institutt for offentlig retts skriftserie 1/86.^ckhoff, Torste in /Sundby . Nils Kristian (1976) Rettssystemer, Oslo. rjeldvig. Tove (1985) Tekstsokesystemer, Oslo.

r je ldv ig . Tove/Golden. A nne (1984) Automatisk rotlemmatisering. Com pLex 9/84. F le ischer, Carl August (1976) Bygnings- og reguleringsrett. Oslo.F le ischer, Carl August (1978) Norsk ekspropriasjonsrett. Oslo.F le ischer. Carl August (1980) Skjkonnsprosessen, Oslo.G raver, H ans Petter (1985) "Forvaltningsretts lige nydannelser. Offentlige

innsparingers rett del I " , Nordisk administrativt tidsskrift 1985:77-89.G raver, H an s Petter (1985) "Forvaltingsretlslige nydannelser. K onsekvenser av

n y danne lse r" . Nordisk administrativt tidsskrift 1985:292-305.Hauglie , T o re A ndreas /S chartum , Dag W iese (1984) Forslag til et helserettslig

informasjonssystem, CompLex 2 /84 . lustisdepartem entet (1974) Lovteknikk, 2. utgave.

78I

M o rd re , Kristin Kjelland (1983) Om forenkling av regler, Com pLex 12/83.Klafstad, A nette /Sam er, U lf Alex. (1983) Plan fo r et forsikringsrettslig

informasjonssystem, CompLex 15/83.M ath isen , T hom as (1984) Retten i samfunnet. Oslo.N O U 1982:13 Forenklinger i bygningsloven m.v. /, K om m unal- og

arbeidsdepartementet , Oslo.N O U 1984:9 Forenklinger i bygningsloven m.v. II, K om m unal- og

arbeidsdepartementet . Oslo.N O U 1985:13 Forenklinger i bygninglosven m.v. Ill, K om m unal- og

arbeidsdepartementet . Oslo.N O U 1986:12 Datateknikk og samfunnets sårbarhet. Fo rb ruker- og

adm inistrasjonsdepartem ente t, Oslo.O s . Audvar (1980) Bygningstillatelse - behandling og reltsvirkninger, Oslo.O s , Audvar (1970) "Erstatningsansvar for skader og ulem per ved

byggevirksom het ' ' . Norsk forsikringsjuridisk tidsskrift, nr 56.Rasjonaliseringsdirektoratet (1983) Regelforenkling. Oslo.Ross, Alf (1953) Ret og Retfccrdighet, Kobenhavn.Ryen. Else (1983) Lov og lovmottager, CompLex 7/83.Stensaasen. Tarjei (red) (1983) Utvalgte emner i jus og edb. CompLex 14/83.A akre , H ans C h r . (red) Utvalgte artikler i rettsinformatikk, CompLex 6 /85 .

NORSK STANDARD (Vedlegg

Utarbeidet *vNorges Byggstendardi«erir>iprid (NBR)

Tam *» tu*»-«

NS 3451 791. u*g (u™ 1964 u » m x o te o jM A a d

Soe 1 (2)2 opplag apnl 1985Minårr irrmutologtskr mdnngcr. bl a er ordri • kontroll• tm anrt med •muiomarurnng• Punkt 56 mdrrt fro *Sl)• n n / j og overvAktngianlegg- nl • ̂ uiomaiumng lantrgg •

Bygning sdeltta bell

1 Orientering

Standarden (astlegger inndeling i bygnings- og rrotallasjonsdeler fo t »ystematisenng klassifisering, koding m m av informasjon »om omfatter de fyuske delene av bygning og tilhcrende utvendige anlegg

Inndelingen kan bruke» til bvggehesknvelset statistikk og tilbakeføring av erfaringer om kostnader bruksegenskaper varighet og annet

De tall som Ikke er brukt i standarden (0. 1 8 og 9) er til disposisjon (or spesiell bruk etter behov

2 Byynlngedetstabell2 1 Hoveddeter

0 L e d i g

1 L e d i g

2 Bygning3 V V S - t n s t a l i a s j o n c r

4 E I k r a f t i ns t a I la s ) o n e r

5 T e l e - og a u t o m a m c n n g s i n s t a l l a s j o n e r

6 A n d r e i n s t a l l a s j o n e r

7 U t e n d e r s

8 L e d i g

9 L e d i g

7Farcutt «v Norges Standardiieringrforbund (NSF) O NSF E tte rtrykk uten tillatelse forbudt

NS 3451 Stde 2

8 0

2.2 Tosrtret mvfi

0 L e d i g 5 T e l e - o g a u t o m a t i s e r i n g

5051 Generelle tele- og automativem52 Telefonanlegg53 Interne kommunikasjonsanlegg54 Alarm- og signalanlegg55 Lyd- og bildeanlegg56 Automatisenngsanlegg575659 Diverse

1 L e d i g 6

60

A n d r e i n s t a l l a s j o

61 Reservekraflanlegg62 Heisanlegg63 Andre transportanlegg64 Btannsiknngsanlegg65 Avfallsanlegg66676669 Dtver*e

2 B y g n i n g 7 U t e n d ø r s

20 7021 G runn og fundamenter 71 Terrengendnnger22 Bsrresyttemer 72 Konstruksjoner23 Yttervegger 73 Vann Avløp* m m24 Innervegger 74 E lkra ft25 Dekker 75 Tele Automatisering26 Y tle rtak 76 Veier Plasser27 Fast inventar 77 Park Hage28 7629 Diverse 79 Diverse

3 V V S - i n s t a l l a s j o n e r 6 L e d i g

3031 Sanitæranlegg32 Varmeanlegg33 Gassanlegg34 Trykkluftanlegg35 Kuldeanlegg36 Luftbehandlingsanlegg373639 Diverse

4 E l k r a f t i n s t a l l a s j o n e r 0 L e d i g

4041 Generelle elkraftanlegg42 Høyspenningsanlegg43 Fordelingsanlegg44 Lysanlegg45 Elvarme anlegg46 Driftstekniske anlegg

;dlegg 2: System atisk oversikt over bygningsforskriflene

jette vedlegget folger en systematisk oversikt over bygningsforskriftene. Oversikten oppstilt slik at man kan se hvordan tres truk turen er bygget opp for hvert

»vedkappinel. For å få dene til i rapportens format, må man bruke nv isn ingsnum m er (som for så vidt er vilkårlige). M en ved bruk av disse im m ern e , er det mulig å pusle brokkene av hierarkiet sam m en til en m m enhengende struktur.

På grunn av måten arbeidet er g jennom fort på. kom m er hovedavsnittene i en >e annen rekkefolge enn i forskriftene. Vi håper dette ikke virker alt for rv irrende.

Det bor understrekes at denne oppstillingen bare er gjort for at man skal få inntrykk av hvordan et eventuelt grafisk b rukergrensesnit t kan fungere. Man har Ivsagt ikke lagt ned noe selvstendig analysearbeid i s truk turen , env isn ingsnum m erne er også valgt forholdsvis tilfeldig, og har ingen sam m enheng ed det klassifikasjonssystem som ellers e r foreslått i rapporten.

I et datamaskinbasert system vil representasjonen bli langt enklere. Man vil i b are se hvert nivå av hierarkiet samtidig. Åpner man en "b o k s" , går man ett erarkisk trinn ned. og ser det nye nivået samlet. Det som altså her e r en d imensjonal s truk tur, vil i et tenkt datam askinbasert system være en tredimensjonal ruk tur - og det vil da gjore det lett å styre langs den delen av pyramiden som er teressant.

82I

84I

8

90I

94I

I

9 /

9<

00

I

I

10

02

t

I(

04

1(

06

1(

08

I

10

10I

I

1

I

11

16I

I

11

118i

I

119

120l

3.8.1

.

DefinisjonerGenerel t

I I 1V a r m e ­anlegg

Overtrykk i overtrykks- hal ler

Romingsveg Belysning Slokkingsredskapalarmsignaler

I

12

3.4.1Generel l

Definisjoner

Bygnings-b rann-klasse

Skille mot rom for annet formål

Forbindelse med andre rom

Romings-veg

Belysning og merking av romings- veg

Slokkings­redskap, spr inkler­anlegg m.v.

l l i lSlokkingsredskap Branna larmanlegg Brann ventilasjon Sprinkleranlegg

I

127

128I

I

129

130I

3. 1

1 i iBygn ingsbrannk lasse Branncel leinndel ing Romnigsveg Branna larm

I

132l

4.7

Slokkingsvann for b rannvesenet

Kjoreadkomst for b ran n­vesenet

Slokkingsredskap Adkomst til loft og vtlertak

Adkomsttilkjeller

I

133

I

135

t

137

38

139

I

141

5. 2

I 1 : . i .

ioknad om >yggetillatelse

Påvisning avbygningensplasser ing

Stedfortrederpåbyggeplassen

Endeligetegninger

Situasjons-kart

5.2.1 Ful lstendigetegninger

142

I

143

44

AJfabetisk register

jvokater, 14 Jtentisk tekst, 23, 44

ak-i-boken register , 29 sdre sprak. 16 oole. 29x>lesk, 29, 30. 31, 32. 40 rosjyrer . 16rukergrensesni t t , 9. 39, 40, 41, 42, 67, 68 rukero pp l s r in g . 5. 10, 47, 58. 68 rukervei ledning, 9. 40 ayningsfo rmer, 10, 34. 41

i tahase, 7, 27, 35, 61' E N D R A L . 63'1PM ETE R AD VISO R. 63Dkument. 23, 24, 25, 27, 28. 29. 30. 31. 44akumentu tforming, 4. 44Dmmere, 14. 20R I L L I N G AD V IS O R , 63

(spert systemer. 5, I I , 60, 61, 63, 64, 65 s ta tningsansvar , 28, 70

146I

Ffaktasoking, 27 , 28, 29 forval tningsloven, 20, 57, 72 f ragmenta riske, 15, 50 f rem me dor d . 16 funksjonel l effektivitet, 24, 26Ggjenf inn ingsfunksjonen . 25 g jenf inn ingsgrad , 25, 26, 36 grafisk p ro gra m, 43Hhalvprofesjonelle. 15, 19, 47. 71 H ed em ark , 18 høyre t runker ing, 31, 41

Iimplisi tet. 34, 35, 36indekser ingssys tem, 10. 52, 53. 57. 68. 69Inderøy . 18. 46Inderoyprosjektet . 18Institutt for ret tsinformatikk. 35, 64interessesoking. 27, 28, 29Kkildefunksjon. 24, 25 klassesok. 9. 42 klassifikasjon, 51, 52 klassif ikasjonssystem. 10, 50 Kommuneda tasen t ra lene , 59 konseptorbaser t . 30. 31 konsonan tforenkl inger , 10, 41 konsul tasjonst jeneste , 5. 58, 60. 70 kunnskapsbase , 61

I

147

ex a rmle ngd e" , 71 galitetsprinsippet, 16, 21 gnings -ABC, 11, 20 jningsetaten, 20 jvdata. 1, 47, 59. 67îvdatas. 15. 39. 41. 42, 44, 47, 53, 67, 68 vtekst, 36[edlex, 18 enysysteniet . 44 ikromaskiner , 32, 45, 75 ult i tasking, 45 Y C IN , 63

iturlig språk. 7, 27, 52 o rd -Trondelag. 18 orges Byggstandardi ser ingsråd. 51 o rges forskrif ter , 15, 67 o rges Lover . 67 O V A * S T A T US . 31. 32 S 3451 . 6, 52, 78 erhet sfunks jonene , 29

dbokfi len, 9, 28, 29, 31, 42. 74

i ssivkonsfruksjoner, 16 esisjon, 4. 25, 26, 33, 37 ROS PEC TO R . 63

nger ing , 30asjonal iseringsdirektoratet , 31, 77

148I

regelforenkl ing, 3, 7, 12, 77 re levansfunks jonen, 25 re levansvurder ingen , 24, 26, 28 ret tsinformatikk, 35. 64, 68. 77 ret tski ldebruk, 6 , 11, 20, 71, 76 ret tssikkerhet , 14 rot lemmati ser ing. 10, 42, 74, 76 Rt 1931 side 97. 25 rådgivningst jeneste. 10, 59SSIFT , 31. 32, 39, 67 Skattedirektoratet , 64 " sof ikey"-funks jon, 10 " s toppord" , 28 Statens Bvggtekniske Etat. 59 s t rek -koder , 21 s tyr ingslover , 13sy nonymer , 29, 30. 31, 34, 35, 40, 42. 49sy nonymordbo ker . 9synonymproblemet . 29, 34, 36, 40synonymtesauruse r , 31synsvinkel , 8. 18. 23, 34sokeargument , 29. 30, 42sokefunks jonen. 25, 38sokesvikt. 8. 10soke termfrekvens, 30soketips. 9. 40Tlekstfil. 28tilgjengelighet, 14, 15. 21. 48 Toll- og avgiftsdirektoratet . 64 t runker ing . 9 , 10. 39. 41, 55, 74 trygdeetaten, 20, 69, 71V

I

149

iktorsoking, 31r

cb er , 21

C O N . 63

Tidligere utgitt i skriftserien CompLex\ l le heftene i skriftserien CompLex kan kjopes fra Universi tetsforlaget eller fra 'Jorsk forening for jus og edb. Postboks 7557 Skillebekk. 0205 O S L O 2. Her kan nan også tegne abonnement eller abonnere på "vaskesedler" som gir en kort >mtale av hver rapport enerhvert som de kommer ut. og som inneholder >estillingssedilel. Abonnement på "vaskesedler" er gratis.

TompLex 1/81 ohs HansenIl edb-system for analyse ov rettslige a\'gjorelserTompLex 2/81 ohs Hansen (red)Notater om deontiske systemer?onipLex 3/81 / ida r Sorensen'nfomtusjonssysiem mm for Norges Geotekniske InstituttTompLex 4/81 Cjetil JohnsenSystemtekniske konsekvenser av persondatalovgivningenTompLex 5/81 viarit Thorvaldsenteledata og rettsinformasjonTompLex 6/81 Vnne Kirsti Brække’ostm onopolet

CompLex 7/81 Knut S Selmer (ed)The LAW D AI A TapersCompLex 1/82Norsk forening for jus og edb & Svenska foreningen for adb och juridikNordiske personregister/over, Council o f Europe Convention og OECD GuidelinesCompLex 2/82Harald Brænd og Vidar SorensenOljevern: Brukerbehov og kildematerialeCompLex 3/82Jon Bing og Dag FrovstadRettskildebrukCompLex 4/82Thom as Prebensen SteenPost- og televerkets regulerte cuisvarCompLex 5/82 Datatilsynet Årsmelding 1981CompLex 6/82 Birger Eckhoffin cooperat ion with Jon Bing. Dag Frovstad and Anja OskampC/4775: Computerized program fo r teaching text retrieval systemsCompLex 7/82 Jon BingIn formasjonssystemer fo r Trygderettens kjennelser CompLex 8/82de Mulder . Oskamp, van der Heyden and Gubby Sentencing by Computer: An Experiment

•nipLex 9/82 •lin Tapper

Experiment in the Use o f Citation Vectors in the ea o f LegaI DatampLex 1/83 ve Foyenredning om endringer i personregisterlovenmpLex 2/83 •in Schjolberg•inpnters and Penal Legislation mpLex 3/83in S Gulbrandsen og Terje Hoffmannttighcicr i idrettsarrangementermpLex 4/83ly Moon and Anja Oskampc’ Law o f Legal Information Systems: Two EssaysnipLex 5/83 tati Isy net wielding 1982mpLex 6/83 av Torvundtalingsformidlingnip Lex 7/83 e Ryeni' og lovmottakcrmpLex 8/83 niel Stripinisibabilitx Theory and Circumstantial Evidence

CompLex 9 /83 Frede CappelenEdb-baseri informasjonssystem fo r forvaltningens praksisCompLex 10/83 N O R D I P R OLegal Acceptance o f International Trade Data CompLex 11/83Jorgen Hafstad og Thomas Prebensen SteenTeleksrett og merverdiavgift på programvareCompLex 12/83 Kristin Kjel l and-MordreOm forenkling av reglerCompLex 13/83 Jon BingEdb: Mul ighet og problem ved forenklig av regelverkCompLex 14/83 Tai jei Stensaasen (red)Utvalgte emner i jus og edb (3. utgave)CompLex 15/83Anette Klafstad og Ul f Alex SamerPlan for et forsikringsrettslig informasjonssystemCompLex 1/84Jon Erl ing Sk jo rshammerKabelnett: Bygnings- og ekspropriasjonslovCompLex 2/84Tore Andreas Hauglie og Dag Wiese SchartumForlsag til et helserettslig informasjonssystem

>mpLex 3/84stisdepartementet'n elektroniske grunnbok»mpLex 4 /84 itali lsynet smclding 198•mpLex 5/84 t\e Fjeldvigkstsoking: Teori. meioder og systemerrnipLex 6/84 il Bingfentlighetsloven og edb mipLex 7/84innar Bach. Beate Jacobsen and Vidar Stenslande Notional Social Insurance System o f NorwaympLex 8/84 ig Froystadna Protection in Practice 1: Identifying and Matching Elements mpLex 9/84ve Fjeldvig og Anne Goldentomatisk rotlemmatisering - et lingvistisk lijempemiddel fo r lekstsoking•nipLex 10/84 ing Øvehai ig Oseistidene som informasjonssystemmpLex 1/85 i Bingna Protection in Practice II:em otional Service Rueraux and Transnational Data Flows

CompLex 2/85 Jon BingOpphavsrett og edbCompLex 3/85Dag Wiese Schar tumCodex. Calculation and ComputersCompLex 4/85 Olav Torvund7 <> informasjons/enslige arbeiderCompLex 5 /85 Datatilsynet Årsmelding 1984CompLex 6 /85 Hans Ch r Aakre (red)Utvalgte artikler i rettsinformatikkCompLex 7/85 Johannes HansenSARA: Bruke/veiledning og programdokumentasjonCompLex 8/85 Johannes Hansen (ed)Modelling Knowledge. Action. Logic and Norms CompLex 9/85Th om as Prebensen Steen (red)Kompendium i informasjonsrettCompLex 10/85 Tarjei StensaasenOpphavsrettslovens § 43 ("katalogregelen")

>mpLex 1 1/85 n Bingraffe lovens definisjon av "trykt skrift" anvendt på datamaskinbaserte formasjonssystemer>mpLex 12/85 agnus Stray Vyrjemhjemnwl, opphavsrett og datamaskinprogrammer>mpLex 1/86 m e Kirsti Brække trmid/ingspliki fo r kabeleier»nipLex 2/86 lg Wiese Schartumm s av edb-tjenesier i krigs og krisesituasjoner>mpLex 3/86 gvild Mestadrlektroniske spor" - nye perspektiv på personvernetmipLex 4/86 n Sk jo rshammeriphavsrett. databaser og datamaskinprogrammer: Kontraktsrettslige aspekter»nipLex 5/86 itat il synet smelding 1985»nipLex 6 /86 hannes Hansennulation and automation o f legal decisions•mpLex 7/86 ;in Schjolberg jtakriminalitet og forsikriitg

CompLex 8 /86Thom as Prebensen Sleen (red)Kompendium i informasjons ren (2. uig)CompLex 9 /86 Peler BlumeEdb-retligc foredragCompLex 1/87Joseph A CannataciPrivacy and data protection law:International Development and Maltese PerspectivesCompLex 2/87Jon Bing og Jon Bonnevie HoverPublisering av rettsavgjørelserCompLex 3/87 Hagen Kueh nThe Social Security System in the Federal Republic o f GermanyCompLex 4 /87Ha n n e Plathe Maar tmannPersonvern i sykepengerutinenCompLex 5/87 Datatilsynet Årsmelding 1986CompLex 6 /87 Jon BingElectronic Publishing: Data Bases and Computer Programs

Honeywell Bull A/S,Tollbugata 32, Postboks 470 Sentrum, 0105 Oslo 1,

Telefon (02)418030.