DESEMBER 2018 FISKERIOGHAVBRUK.NO ERNA SOLBERG: …3wri6flm3831wcrsk1a9fpus-wpengine.netdna-ssl.com/... · Løsningene som Blueday Technology leverer kan tilpasses alle typer marine

DESEMBER 2018 FISKERIOGHAVBRUK.NO

MAKE SHIPPING GREAT AGAIN!Les mer om hvordan på www.maritimebergen.no/medlemmer

ERNA SOLBERG: «Nå tar vi havbruket til nye høyder.» s.8

MICROSOFT: «Vi må tørre å sam-arbeide og satse på nykommere. » s.9

SKIPSFART: Totalutslippene skal reduseres med 50 % innen 2050. s.20

ANNONSE ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Fremtidens havrom

Nina Jensens miljøengasjement og Kjell Inge Røkkes forretningsteft skal i samarbeid redde havet med verdens mest

avanserte forskningsskip, REV Ocean.

2 FISKERIOGHAVBRUK.NO ANNONSEDENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

I DENNE UTGAVEN LES MER PÅ FISKERIOGHAVBRUK.NO

Resirkuler gjerne avisenFølg oss på facebook.com/MediaplanetNorge @MediaplanetNO @Mediaplanet_no

Prosjektleder: Line Klaastad Kristiansen ([email protected]) Adm.dir.: Sebastian Keta Produksjonsleder: Emma Wirenhed Forretningsutvikler: Sara Aasen Designer: Emma Wirenhed Distribusjon: Aftenposten, Desember 2018 Trykkeri: Amedia Trykk Mediaplanet kontaktinformasjon: Tel: 22 59 30 00 E-post: [email protected] Forsidebilde: Pål Laukli

CFD Marine AS

Les mer på www.cfdmarine.com

CFD Marine AS er en kompetansebedrift innen avanserte strømningssimuleringer - Computational Fluid Dynamics (CFD). Vi har fokus på marine anvendelser gjennom optimalisering og utvikling av design.

CFD Marine AS utvikler metodikk for anvendelse av CFD innenfor stadig nye områder og bidrar med det til bedre, mer innovative og miljøvennlige produkter. Våre verktøy er fl eksible og kan tallfeste og analysere fl ere design og kondisjoner før produktet forlater tegnebordet.

Vi ser store potensialer i anvendelse av CFD og ønsker å tilby våre tjenester og vår erfaring til nettopp dine idéer og prosjekter.

FiskevelferdNår en fisk settes i sjøen, bør det foreligge en plan for både vekst og behandling fundert på god fiskevelferd.s.22

Lukkede anleggProsjektet KOMPAKT kartlegger vann-kvaliteten og hvordan den varierer i de lukkede merdene. s.18

FOTO: GETTY IMAGES

Grønn omstillingØkt fokus på bærekraft vil være en viktig driver for utviklingen av havnæringene fremover.s.4

FOTO: GETTY IMAGES FOTO: GETTY IMAGES

Havet har fått, og vil få mange symptomer på klimaendringene. Men som leder i forsknings- instituttet SINTEF Ocean

vet jeg også at mange av løsningene finnes nettopp her. Havindustriene

er en underkommunisert mulighet til å utgjøre en forskjell.

Det store bildetEt offensivt næringsliv og politikere som skjønner det store bildet vil sammen med sterke og gode forskningsmiljøer kunne finne de nødvendige løsningene gjennom innovasjon. Her er noen eksempler:

■ Sjøtransport er allerede den mest energieffektive måten å frakte store varemengder, og potensialet er ikke nådd. Nye typer drivstoff, bedre skip, smartere operasjon og logistikk vil bidra enda mer. Men fornybar energi må bygges raskere. Selv om vi har god nasjonal dekning innen vannkraft kan vi bli stor også på offshore flytende vind.

■ Å spise fisk er et klimatiltak i seg selv dersom det erstatter rødt kjøtt. Høyere foredlingsgrad og eksport av frosne produkter vil redusere klimaavtrykket mer. Men i dag er vi avhengige av fôr – soya og anchoveta – som produseres i

Sør-Amerika. Vi trenger derfor nye og mer bærekraftige fôrressurser.

■ Rett utenfor stuevinduet vårt ligger en åpenbar mulighet: Høsting av planktonarter som krill og raudåte, samt fiske av små mesopelagiske fiskearter har et enormt potensial som nye fôr- ressurser. Med gode forvaltnings-systemer og ny teknologi for høs-ting og prosessering kan vi etablere en næring som gir nasjonal verdi-skaping samtidig som den bidrar til økt og bærekraftig produksjon av laks.

Gass og tare ■ En annen mulighet er å gjøre om

gass til protein. Med kun én prosent av dagens gasseksport kan vi lage nok protein til å fôre hele den norske oppdrettsnæringen. Når vi vet at prisen på gass til fyring er 2-3 kroner per kilo, og 1 kilo laks har en salgsverdi på 60-70 kroner, så er det liten tvil om at dette også kan gi stor økonomisk gevinst. Dette er ingen ny tanke. Vi har

teknologien, men vi har mislyk-tes med forretningen rundt dette. Kanskje på tide å prøve på nytt?

■ Tare er blant verdens raskest voksende biomasse. I Norge har vi både en gryende industri på oppdrett av tare, men også en vel- etablert industri for fremstilling av verdifulle tareprodukter, som for eksempel alginat fra vill stortare. Satsing på dette området kan bidra til å utvikle vår variant av regn- skogen – i havet. Ifølge FNs klima-rapport trenger vi nye teknologier og bioressurser for å nå klimamåle-ne, og gitt begrensede landområder for dyrking av biomasse kan havet med sitt enorme volum og gode produktivitet bli en svært viktig faktor i denne sammenhengen. Dette er et område det finnes lite forskning på og hvor Norge som en havnasjon kan bety mye.

Karbonfangst og lagringFor å møte energibehovet må vi fortsette med olje- og gassproduk-sjon i mange år, men vi kan lage

dette bærekraftig ved å investere i karbonfangst og lagring. For å få til dette må vi ta ut karbonet og lagre det sikkert slik at vi i stedet kan distribuere energien i andre former – for eksempel som hydrogen. Når hydrogenet deretter brennes for å frigjøre energien vil eksosen kun bestå av vann. Hvorfor snakker vi så lite om denne teknologien som Norge er så god på?

Men det kreves mer enn ny teknologi og gode forretnings- modeller for å nå klimamålene. Det kreves dessuten spesielt mye politisk mot i en tid der velstands-samfunn og geopolitikk ikke har mest stabilitet. Likevel må vi kunne forvente at staten stimulerer til nullutslippsløsninger gjennom reguleringer og ved å bruke sin innkjøpsmakt, og at det fokuseres på forskning og politikkutvikling langs de aksene som kan gjøre en for-skjell for klima og næringsutvikling.

Om dette gjøres føler jeg meg trygg på at vi kan finne gode løsninger på klimautfordringene i havet! ■

Et hav av klimaløsninger I oktober publiserte FNs klimapanel en rapport til bekymring. Den pekte på svært alvorlige konsekvenser av klimaendringene, og gjorde mange av utfordringene som står foran oss tydelige. Innen 2050 må

verden ha netto null klimagassutslipp, og i årene etter negative utslipp – dette betyr at vi må fange inn og lagre mer klimagasser enn det vi slipper ut. Ellers kan konsekvensene bli fatale.

Vegar Johansen Adm. dir i SINTEF OceanFOTO: SINTEF OCEAN

Your fi nancial partner

Norwegians have lived with the Ocean for centuries. DNB has also lived within and between the Ocean Industries for a long time across the world.

This has given us a commitment to develope smart client solutions and attractive products to keep pace with digital opportunities and new business models.

We want to make a diff erence in ensuring sustainable growth and healthy oceans. «We engange in environmental, social and governance issues and actively support to the UN Global Compact Sustainable

Ocean Business Action Platform».

The backbone of how we work is to be long term and focused on industry competence with the customer relationship at the core.

DNB Ocean IndustriesShipping – Off shore – Oil & Gas – Oilfi eld Services – Seafood

Oslo – Bergen – London – Aberdeeen – Athens – New York – Huston – Santiago – Singapore – Shanghai


BÆREKRAFT

Økt fokus på bærekraft vil være en viktig driver for utviklingen av havnæringene fremover.

I Norge har oppdrettsnærin-gen og havbruksnæringen store muligheter til å kon-kurrere internasjonalt ved å bruke forskning aktivt som metode for å ligge i forkant av utviklingen.

– Vekst i havnæringene må skje gjennom grønn omstilling som forutsetter at vi bevarer og bru-ker havet på en bærekraftig måte, sier områdedirektør for ressurs- næringer og miljø i Norges forskningsråd, Fridtjof Unander.

– Det krever kunnskap om hvor-dan marine økosystemer påvirkes av klima, forsøpling og nærings-virksomhet, og videre kartlegging av havrommet. Norge må bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlag for bedre havforvaltning som sikrer bærekraftige, sameksisterende havnæringer i Norge og globalt.

FNs bærekraftsmålFNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fat-tigdom, bekjempe ulikhet og stop-pe klimaendringene innen 2030.

Norge har allerede et fortrinn i mange næringer der bærekraft er en betydelig konkurransefaktor, og denne utviklingen forventes å øke mer ettersom verden arbeider for å nå bærekraftsmålene, og myndig-heter og forbrukere vil stille stren-gere krav til bærekraft.

– FNs bærekraftsmål gir sto-re markedsmuligheter for norsk næringsliv. Norge har et kompe-tent og velorganisert næringsliv med gode forutsetninger for å bidra til å møte bærekraftsmåle-ne og til å utnytte det verdiska-pingspotensialet som ligger i de globale samfunnsutfordringene. Det handler om å styrke grønn konkurransekraft og gjøre bære-kraft til et strategisk konkurran-sefortrinn for norske bedrifter. Det gjelder både næringer der Norge har naturlige fortrinn og store

muligheter, og områder der vi har spesielle utfordringer, sier Unan-der.

Verdensledende havnasjonHavet har alltid vært Norges største inntektskilde, i form av olje og fisk. Det er godt grunnlag for å tro at dette også vil være tilfellet i frem-

tiden, men arbeidsinnholdet vil ikke nødvendigvis bli de samme. Noen jobber vil bli automatisert, mens nye behov springer frem.

Er norsk havnærings-industri i takt med teknologiutviklingen?

– Norge er en verdensledende havnasjon der både havnæringe-ne i seg selv, forskningen og bruk av teknologi er langt fremme internasjonalt. Vi har et godt ut-gangspunkt for å innta en ledende rolle også i fremtiden, men vi bør være forberedt på at resten av ver-den vil bli stadig flinkere, og vi er avhengige av å koble næringen tett sammen med forskningsmiljøene som utvikler nye teknologier og metoder for bærekraftig havbruk for å holde oss i forkant.

Hvilken rolle spiller forskning i ut-viklingen av en mer bærekraftig hav-bruksnæring?

– En viktig forutsetning for god måloppnåelse er næringslivets evne til å omsette forskning til

innovasjon og bærekraftig verdi-skaping, forklarer Unander.

– Utvikling og bruk av ny tek-nologi vil være viktig for å innfri mange av de ambisjonene for økt bærekraft som FN og andre trekker opp. Ikke minst gir utvikling og utnyttelse av digitale teknologier og infrastrukturer nye muligheter for å nå mange av bærekraftsmå-lene.

Hvor ser du størst vekstpotensial i maritim næring?

– De tre SFIene der forskere samarbeider med havnæringen peker på tre områder der po-tensialet for fremtiden er særlig avhengig av god bruk av forskning, lukkede anlegg, nye lokaliteter, og bærekraftige næringskjeder. Det er naturligvis mange andre områder med vekstpotensialet, som roboti-sering, bioteknologi og digitalise-ring, men de nevnte tre områdene har en ekstra tydelig forsknings- dimensjon, avslutter Fridtjof Unander. ■

– Norge må bidra til å utvikle kunnskapsgrunnlag for bedre havforvaltning som sikrer bærekraftige, sameksisterende havnæringer i Norge og globalt, sier Fridtjof Unander i Norges forskningsråd.

Se vårt utvalg på swm.no

UTVIKLING OG DESIGN AV ARBEIDSTØY I 150 ÅR!

ARBEIDSTØY OG TEKSTILERTIL ALLE BRANSJER

[email protected]

55 94 52 00

Se vårt utvalg på swm.no

UTVIKLING OG DESIGN AV ARBEIDSTØY I 150 ÅR!

ARBEIDSTØY OG TEKSTILERTIL ALLE BRANSJER

[email protected]

55 94 52 00

UTVIKLING OG DESIGNAV ARBEIDSTØY I 150 ÅR!Se vårt utvalg på swm.no

FOTO: GETTY IMAGES

Fridtjof UnanderOmrådedirektør for ressursnæringer og miljø i Norges forskningsråd

FOTO: ANDREAS JOHANSEN

Vekst i havnæringene må skje gjennom grønn omstilling

ANNONSE FISKERIOGHAVBRUK.NO 5DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET

Løsningene som Blueday Technology leverer kan tilpasses alle typer marine installasjoner og skip.

Grønnere, rimeligere og smartereNoen løsninger er de reneste kinderegg fordi de gir flere samtidige gevinster. Enkelte

kraftforsyningsløsninger er også så smarte at de gir slike kindereggeffekter.

T radisjonelt har både skipsindustrien og offshorenæringen be-nyttet fossilt brenn-stoff til å produse-re kraft. På skip og installasjoner offhore,

hvor man ikke har en landstrøm-skabel eller andre steder å hente ekstra kraft fra, må generatoranlegget være dimensjonert slik at det er stort nok til å ta unna det daglige kraftbehovet, men også toppene.

– Resultatet blir ofte at det inves-teres i ekstra generatorer som stort sett ikke er i bruk, eller at generatorene som benyttes egentlig er overdimensjonert i forhold til daglig drift, noe som fører til at de ”lunker” på halv fart mye av tiden. Det er ikke særlig effektivt siden de da benytter mer drivstoff enn de trenger, og ikke får utnyttet den fossile energien på en optimal måte, sier Veslemøy Utengen som er Vice President Power Generation i Blueday Technology. I tillegg til dårlig utnyttelse, som gir høyere kost, fører disse løsningene til mer utslipp av klimagasser enn nød-vendig.

– I prinsippet fungerer de hybri-de løsningene ved at generatorene, som fortsatt går på diesel eller gass, arbeider på et jevnt nivå og for- syner driften på skipet eller instal-

lasjonen med kraft samtidig som batteriene lades. Når det blir behov for ekstra effekt tas dette fra batte-riene, og på den måten kan man ta toppene.

Smartere løsningerLøsningene som Blueday Techn-ology leverer kan tilpasses alle typer marine installasjoner og skip. Formålet er å designe kraftsystemer som er så optimaliserte som mulig, både i forhold til kostnader og utslipp.

Et hybrid system syr sammen produsenter og forbrukere av elek-trisk effekt for forskjellige typer anlegg, uavhengig av hvordan effekten blir produsert. Dette gjør det mulig å benytte seg av ren fornybar energi, en kombinasjon av fornybar og fossil energi eller ren fossil energi på en mer opti-mal måte. I alle tre tilfeller påvir-ker man utslipp av klimagasser

og lokal luftforurensning i positiv retning. Fornybare energikilder er som regel mindre stabile enn de fossile variantene, og en kombi-nasjon av fornybart og fossilt vil i mange tilfeller være en god løsning både med tanke på miljø og krav til drift av anlegget, forklarer Uten-gen.

Blueday leverer også Power Management systemer (PMS) og Energy Management/Storage systemer (ESS/EMS) – kontroll-systemer som gjør det mulig for kunden å overvåke og styre kraft-systemene sine og tilpasse dem perfekt til det enkelte anleggs behov.

LandstrømDe siste årene har det blitt et økt fokus på cruiseskip som ligger til kai i byene og produserer sin egen kraft med fossilt drivstoff med det resultat at de spyr ut klimagasser og lager støy døgnet rundt. Derfor har det etter hvert blitt mer vanlig med landstrømsanlegg i cruise- havnene. På dette området til-byr også Blueday gode, driftssikre løsninger:

– Vi har levert flere slike anlegg, og her handler det om å levere anlegg som er gode nok til at skipene kan og vil bruke dem. Uten å skulle bli for teknisk så har dette både med kapasitet å gjøre, men også med mulighetene til å syn-kronisere elanlegget på båten med elanlegget på land. Kortversjonen er vel egentlig at hvis ikke land-strømmen har god nok kvalitet, så vil skipene heller produsere og bruke sin egen strøm i stedet for å bruke landstrømsanlegget.

Elektrifiserte fôrflåterHavbruk er også et forretnings-område som Blueday Techno-logy fokuserer på. I disse dager holder de på å installere et kraft-system på en fôrflåte for Grieg Seafood:

– Dette er et hybrid system som integrerer vindkraft, solceller, batteri, dieselgenerator og styringssystemer. Hensikten er å få de ulike energikildene til å fun-gere sammen. Generatoranlegget er i drift kun på de tidene av døg-net hvor effektbehovet er høyt, for eksempel i forbindelse med fôring. For øvrig kjøres anlegget med fornybar energi, toppet med lagret energi fra batteribanken om nød-vendig

– Et annet prosjekt vi holder på med nå er hybridiseringen av fergen Oppedal, som er søster- skipet til Ampere, den første elek-triske fergen i Norge. Utviklingen går i det hele tatt i retning av mer energioptimaliserte løsninger, at stadig mer skal elektrifiseres og at man skal bruke en større andel av fornybar energi. Vi ser allerede en stor interesse for våre skredder- sydde anlegg og derfor regner vi med at etterspørselen etter de smarte løsningene våre bare vil øke i tiden som kommer, sier Utengen til slutt. ■

SPONSET AV

Ønsker du å lære mer om hva Blueday Technology kan bistå med,

kan du lese mer på blueday.no

Veslemøy Utengen, Vice President Power Generation i Blueday Technology

FOTO: BLUEDAY TECHNOLOGY

■ Blueday Technology ble etablert i 2013. Selskapet har hovedkontor i Stavanger og et avdelingskontor på Bømlo som driver med skipsautomasjon.

■ Selskapet har cirka 65 ansatte.

■ Hovedvirksomheten er kraft-systemer til alle typer skip samt til offshoreinstallasjoner i olje- og gassindustrien og annen maritim industri som for eksempel havbruksnæringen.

■ Systemer for lading av ferger og landstrøm for cruiseskip inn-går også i produkt- og tjeneste-spekteret til Blueday Technology.

■ Blueday leverer komplette kraftsystemer bestående av komponenter fra ulike leveran-dører og er derfor en uavhengig systemintegrator.

■ Virksomheten består også av en service- og after-sales- avdeling som bistår med installasjon, igangkjøring, vedlikehold, service og reparasjoner.

FAKTA

FOTO: BLUEDAY TECHNOLOGY


MARIN FORSØPLING

Ditech AS, Linnestad Næringsområde, 3174 REVETAL, Tel.: +47 33 30 68 00, [email protected] AS, Bleivassvegen 77, 5363 ÅGOTNES, Tel.: +47 56 33 52 30, [email protected]

BK

.no

02-2

017

D I E S E L | H Y D R A U L I K K | S M Ø R E O L J E | V A N N | L U F T

EFFEKTIV FILTRERING AV LAKSELUS! Automatisk selvrensende filterløsninger for fiskeri og havbruk

• Effektiv fjerning av partikler • Enkelt vedlikehold• Bedre driftsikkerhet

Ditech har gjennom målrettet innsats siden 1989 fått en ledende posisjon somleverandør av filter. Vi kan løse de utfordringer du måtte ha i forbindelse med alletyper filtrering. Vi er opptatt å tilby din bedrift de beste filter løsninger og vil gjøre vårt ytterste for å sikre deg et best mulig resultat.

• Reduserte vedlikeholdskostnader• Redusert risiko for driftsstans• Miljøvennlig

Visste du at enorme mengder søppel havner i havet? Det flyter minst 150 millioner tonn søppel rundt i verdenshavene i dag – og mengden øker for hvert eneste minutt som går.

FORSØPLING: DETTEHAVNER I HAVET VÅRT

av søppelet flyter til enhver tid rundt i havet

15%

skylles i land langs strender

og svaberg

15%

TIDEN DET TAR Å BRYTE DET NED

© 2018 MEDIAPLANET / ILLUSTRASJONER: GETTY IMAGES/INGVILD HEIA / KILDE: MILJØSTATUS OG WWF

Gjenstander av plast, gummi og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år, og skade dyr og mennesker. I dypet hvor det er mørkt, kaldt og lite oksygen, går nedbrytningsprosessen enda saktere enn i havoverflaten. Avis:

6 ukerEpleskrott: 2 måneder

Pappeske:2 måneder

LOREM IPSUM

KONSEKVENSER FOR DYRENE

Et stort antall fugler, fisk og dyr dør hvert år som en følge av skader fra marint avfall. De kan for eksempel få i seg avfallet fordi de tror det er mat, noe som kan føre til kvelning, gi fordøyelsesproblemer, falsk metthets-følelse, indre skader og forgiftning.

Sigarettsneip: 1-5 år

Drikkeholder i plast: 400 år

Engangsbleie: 450 år

Plastflaske: 450 år

Fisketråd: 600 år

Plastpose: 10-20 år

Metallboks: 50 år

Isoporkopp: 50 år

Aluminiumsboks: 200 år

Melkekartong: 3 måneder

...den største søppelmengden som havner i havet består av plast?

tonn plast dumpes i havet hvert eneste minutt. Dette tilsvarer over 8 millioner tonn i året. 15

90 prosent av den marine forsøplingen i Norden er plast, ifølge en nordisk kartlegging.

DET HAVNER I MATEN DIN

Plast inneholder en rekke organiske miljø-gifter som kan overføres fra plast til marine organismer. Plasten som brytes ned til mikropartikler, tas opp i dyr og marine næringskjeder. Dermed kan giftene flytte seg oppover i kjeden, og ende hos dyr og mennesker som spiser fisk – det kan rett og slett ende opp i maten din.

år vil det ta før mengden plast i havet firedobles - hvis vi ikke gjør noe med dette nå.30

Dette betyr at innen 2025 vil det være mer plast i havet enn fisk.

VISSTE DU AT...

98 prosent av sjøfuglarten havhest

i Norge har plast i magesekken.

27 prosent av torsk i havnebassenget i Bergen har plast

i magen.

100.000 marine patte- dyr skades eller dør unødvendig hvert år.


– Det overordnete målet med prosjektet er økt kvalitet i norsk maritim profesjonsutdanning som helhet, sier leder for utvikling av overgangsordningen Inger Johanne Lurås.

ØNSKER Å LØFTE NORSK MARITIM UTDANNING

Fire høyere utdanningsinstitusjoner fra nord til sør i Norge har slått sine maritime fagmiljøer sammen og utviklet en utdanning som vil tilføre etterlyst tilleggskompetanse for kandidater med

bakgrunn fra maritim fagskole.

Prosjektet MARKOM2020 star-tet i 2011 og har et politisk mål om å øke kvalitet og status på

maritim utdanning fra fagskole til PhD. I dette inngår å etablere en spesialtilpasset overgangsordning fra maritim fagskole til bachelor.

– Det overordnede målet er økt kvalitet i norsk maritim profe-sjonsutdanning som helhet, sier leder for utvikling av overgangs-ordningen Inger Johanne Lurås.

Prosjektet omfatter tretten fag-skoler med maritim utdanning i hele landet. Fagskolene og de fire utdanningsinstitusjonene NTNU, Høgskulen på Vestlandet, Univer-sitetet i Sørøst-Norge, samt UiT Norges arktiske universitet står bak prosjektet.

– Det er nyskapende at de fire utdanningsinstitusjonene med maritim utdanning i Norge går sammen om å lage ett felles studium, der hver institusjon nytter sin spisskompetanse. Det-

te gjør også at kandidatene med maritim fagskole får det samme tilbudet uansett hvilken landsdel du kommer fra, sier Lurås.

Synliggjøre fagskolenRegjeringens visjon er at fagsko-leutdanning på sikt skal være mer attraktiv, ha flere studenter, større fagmiljøer og at fagskolesektoren som helhet skal være mer synlig og mer ettertraktet i arbeidslivet.

– MARKOM2020 jobber med å sikre kvalitet i alle nivåer i norsk maritim profesjonsutdanning fra fagskole til Ph.D. Det er etablert masterprogram og et felles PhD-program med tittel «Nautiske operasjoner». I tillegg jobbes det spesifikt med utvikling av maritim fagskoleutdanning, sier Lurås.

Spesielt gjennom fagskolemeldingen eller stortingsmelding 9 fra 2016 og 2017, Fagfolk for frem-tiden – Fagskoleutdanning, stilles det tydelige mål om å få på plass gode og forutsigbare ordninger for overgang fra fagskole til høgskole og universitet.

– Dette svarer vi på ved at det høsten 2019 etableres en spesielt tilrettelagt næringslivstilpasset overgangsordning, bachelor i Maritime Management, sier Lurås.

– Studiet er nettbasert med samlinger og starter opp på Høgskulen på Vestlandet. Det vil imidlertid gis av de fire universitet- og høgskoleutdanningene i felles-skap og med samlinger på alle de fire institusjonene.

I fagskolemeldingen ønsker regjeringen å prioritere og gi et løft til fagskolesektoren generelt hva gjelder kvalitet, fagmiljø, student-velferd, finansiering og styring. I tillegg vil regjeringen prioritere å utvikle kunnskapsgrunnlaget om fagskolene fordi det i dag er for lite kunnskap om de enkeltfaktorene som påvirker kvaliteten i utdan-ningene.

Det vil være behov for å fortsette å rette oppmerksomheten mot

fagskolesektoren også i fremtiden. Med fagskolemeldingen vil regje-ringen legge til rette for god utdan-ningskvalitet, mer solide fagskoler og tettere samarbeid mellom fag-skolene og arbeidslivet og samtidig berede grunnen for ytterligere løft for fagskolesektoren i tiden frem-over.

Internasjonalt nivåMARKOM2020 har fått midler av Kunnskapsdepartementet med mål om å løfte norsk maritim utdanning opp på internasjonalt toppnivå.

– Det er de siste årene gjort en betydelig innsats både i fagskolen, universitet og høgskole for å løfte maritim utdanning, noe som har gitt resultater. Maritim utdanning har mange elementer. Norge er gode på bruk av simulator i mari-tim utdanning. Når det gjelder felt som for eksempel integrert praksis, har vi fremdeles en vei å gå.

Hvordan kan MARKOM-prosjek-tet bidra til vekst i de maritime næringene?

– Gjennom langsiktig jobbing for å sikre høy kvalitet i alle nivåer av maritim utdanning, og at vi utdan-ner kandidater som møter frem-tidige kompetansebehov. Dette

krever tett samarbeid mellom utdanningene og maritim næring. Etter hvert som vi utdanner flere kandidater med doktorgrad vil dette bidra til å styrke FoU-basert utdanning og FoU-basert utvikling av maritim næring.

Mer attraktiv på jobbmarkedetDen største fordelen ved å ta vide-re utdanning etter noe fartstid i arbeidslivet er den praktiske erfa-ringen som gjør at studentene får et annet utbytte av undervisnin-gen, forklarer Lurås.

– Studenter med praktisk erfa-ring, vil på en positiv måte bidra til studentmiljøet. En tilleggskompetanse bidrar til at du utvikles i den jobben du er i, og samtidig blir mer attraktiv på jobb-markedet. ■

SPONSET AV

Ønsker du å lære mer om norsk maritim profesjons-

utdanning? Besøk: hvl.nouit.nontnu.nousn.no

FOTO: ANNE SJØVOLD I MARKOM2020

«En tilleggskompe-

tanse bidrar til at du

utvikles i den jobben

du er i, og samtidig

blir mer attraktiv på

jobbmarkedet.»


POLITIKK

CLEAN MARINE AS, NORWAYStarndveien 151366 Lysaker, [email protected].:+ 47 21 04 33 11

www.cleanmarine.no

Benefi ts:• Outstanding ROI• No major rebuilding and

minimum footprint• Reduced installation and

commissioning time• Future proof solution• Minimum CAPEX and OPEX• Sharing risk on your

retrofi t project• Supervision at the yard

until completion

Made by ship owners, for ship ownersClean Marine AS is one of the leading scrubber suppliers in the world and have had a very rapid increase in orders the past years. Clean Marine has provided market leading technology since it was founded in 2006. Clean Marine AS are pioneers within the scrubber industry and had the fi rst vessel with scrubber fully certifi ed and approved in USA waters.

Clean Marine delivers all types of systems, from a simple open loop to a full all stream hybrid, which gives the owner the highest degree of fl exibility for the future. The use of a manifold to collect all exhaust sources into the scrubber is another unique solution, easing the installation process as the scrubber in many cases could be pre-fabricated and lifted onboard the vessel in one piece.

“Proof of quality, customers who repeat’s their orders after years of testing”Clean Marine have contracts for exhaust gas cleaning systems with many major yards, owners and oil companies. Ranging from reefers, bulkers to tankers; all the way from small chemical tankers to VLCCs. Year to date Clean Marine have signed contracts for more than 130 vessels.

Most importantly, the contracts include customers who have run and tested the systems for many years.

ONE scrubber – all sourcesONE fuel – all the time

CleanSOxCompact®

Bærekraftig bruk av havressursene er selve grunnlaget for den norske velferden. I fremtiden vil verden trenge mer ressur-

ser og tjenester fra havet. Da sier det seg selv at vi må ta godt vare på havet.

Vi husker de fæle bildene av gåsenebbhvalen som strandet på Sotra med tretti plastposer i magen. Vi har hørt de alarmerende funnene til FNs klimapanel. Det spiller ingen rolle hvor plastsøppelet kommer fra, hvis det ender opp på våre strender og truer det marine livet her. Det er mye vi ikke vet om havet, men vi vet nok til å handle.

HøynivåpanelSkal vi få til handling som monner, må vi også engasjere dem som er i posisjon til å handle. Derfor har jeg fått med meg tolv av verdens ledere i et høynivåpanel for bærekraftig havøkonomi. Målet med panelet er å øke kunnskapen og bevisstheten om havets utfordringer og hva vi kan bruke det til.

Mitt budskap til havpanelet er ikke at vi må slutte å høste av hav-ets frukter. Tvert imot.

Gjennom generasjoner har vi vist at med en helhetlig forvaltning er det mulig å høste store rikdommer, samtidig som vi sikrer balansen i økosystemet og verner sårbare om-råder.

Vi har vist at vi kan få mer ut av havet – uten at havet får det verre.

Norge skal være i førersetet og en pådriver for bærekraftig vekst i havnæringene. For å lykkes må vi utnytte våre fortrinn og bygge videre på den kunnskapen og de erfaringene som er samlet gjennom flere hundre år.

Kunnskap og kompetanseVi skal stimulere til forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Vi skal oppdage ukjente arter, utnytte arter vi ikke har utnyttet før, utvikle grønn teknologi, utforme digitale løsninger og ta internasjonalt lederskap i kampen mot plast, tyvfiske og klimagasser.

For å utløse det potensialet som ligger i økt verdiskaping og syssel- setting i havnæringene, må vi satse på kunnskap og kompetanse. Regjeringen har lagt frem en ambisiøs langtidsplan for forskning og høyere utdanning, og vi styrker støtten til forskning og innovasjon i havnæringene - for å bidra til å utnytte ressursene i havet på en

bedre og mer bærekraftig måte.For eksempel har tilskuddet til

Forskningsrådet og Innovasjon Norge økt med 75 prosent siden 2013. Blant annet er satsingen på energi- og petroleumsforskning og havteknologi og maritim innova-sjon styrket.

Norge har også lansert et eget bistandsprogram mot marin for-søpling. Dette trappes opp til 400 millioner kroner i 2019. Innenfor denne rammen bidrar regjerin-gen med 125 millioner kroner til Verdensbankens havfond, PRO-BLUE. De neste fire årene er ambisjonene å bistå utviklingsland i kampen mot marin forsøpling med 1,6 milliarder kroner.

I tillegg er det selvfølgelig helt avgjørende at regjeringen utar-beider et regelverk som fremmer etablerte og nye havnæringer som petroleum, fornybar energi, miljø-vennlig skipsfart, havbrukstekno-logi og mineralvirksomhet på norsk sokkel.

Vi er gode på havHavnæringene har kunnskapsrike ansatte, sterke enkeltselskaper og dyktige forskningsmiljøer. De har bidratt til teknologibølgene som la mye av grunnlaget for det moderne Norge.

Sammen skal vi jobbe for å bevare et sunt og produktivt hav også for kommende generasjoner. Vi er gode på hav, og det skal vi fortsette å være. ■

Havet har alltid vært viktig for Norge. Vi lærte tidlig å livnære oss på fisk. Etter hvert ble vi gode til å seile på havet. Så fant vi olje og gass. Og nå tar vi havbruket til nye høyder. I dag jobber over 200 000

personer i havnæringene olje, sjømat og maritim næring. Her skapes det verdier for nesten 500 milliarder kroner i året.

Erna Solberg (H)Statsminister

NORGE – EN PÅDRIVER FOR BÆREKRAFTIG VEKST I HAVNÆRINGENEERNA SOLBERG

FOTO: THOMAS HAUGERSVEEN/STATSMINISTERENS KONTOR

«Norge skal være i førersetet og en pådriver for bærekraftig vekst i havnæringene.»


Microsoft er et selskap som har fokus på positiv innvirkning, og ønsker med spennende initiativer å redusere mengden utslipp i havet.

At nye aktører slipper til vil løfte bransjen til å bli mer bærekraftig. Vi må tørre å samarbeide og satse på nykommere, sier Thale Mjåvatn i Microsoft.

N orge er et av de fremste landene i verden når det gjelder innova-sjon i maritim sektor. Dette, i kombinasjon med

vår høye digitale kompetanse og regjeringens fokus på innovasjon og utvikling i sektoren gir både mindre og større norske selskaper en mulighet til å være ledende og gjøre en forskjell i verden.

— Hvis norske selskaper tør å samarbeide, satse på nykommere, og ta i bruk ny teknologi kan Norge AS virkelig gjøre en forskjell på verdensbasis. Det er så mye spennende som skjer, og mange som satser på nytenkning samtidig som de investerer i miljøvennlige løsninger. I en så fragmentert bran-sje som havrommet er, er det viktig at vi tør å stå tettere sammen, og finne de løsningene som gagner flere, sier Thale Mjåvatn, leder for Maritim Sektor i Microsoft.

Digitale plattformer I stedet for å tenke «gjøre selv», men heller samarbeide med en av industriplattformene som finnes er i følge Mjåvatn en måte å finne disse løsningene.

— DNV GL har investert kraftig i å bygge en digital industriplatt-form for havnæring, energi, og olje og gass. Plattformen, eller den virtuelle markedsplassen heter Veracity. Her kan man enkelt få tilgang til relevante digitale løsnin-ger for blant annet skip og havner. Dette gjør det enklere for selska-per å både selge og kjøpe tjenester.

På denne måten støtter Veracity effektiviseringen av økosystemet. Plattformen kan også brukes som en dataplattform, og med tilgang til Data Scientists fra DNV GL kan selskaper som vanligvis ikke ville hatt muligheten til å utnytte egne data nå, med kombinasjonen av ekstern data, ta bedre beslutnin-ger med et større grunnlag, sier Mjåvatn.

Med kontorer i over 100 land er DNV GL et av Norges mest globale selskaper, og Veracity har fått internasjonal oppmerksomhet som har medført at norske selska-per er gitt en markedsplass utenfor landegrensene.

Startups og familieeideMange av store norske selskape-ne i maritim sektor er familieeide med lange tradisjoner. Og det er en grunn til at de fortsatt er her. De har vært gode på innovasjon.

—Kombinasjonen av fokus på forsøpling av havet, at man kan gjøre en forskjell og at bransjen også har begynt digitaliseringsrei-sen er grunnen til at antallet Ship-techs, oppstartsselskaper innenfor shippingbransjen har vokst fra drøyt 100 til 2000.

— Jeg mener de mer tradisjons- rike selskapene har mye å hente fra

å samarbeide tett med oppstarts-selskaper. Det beste scenarioet er om de store selskapene blir kun-der, og tør å teste ut nye løsninger. Et annet selskap som er forover-lent, og satser på digitalisering er Wilhelmsen, med Raa Labs. Investeringene Wilhelmsen har gjort i Dolittle og andre startups viser at Wilhelmsen tør å satse nytt og tenke annerledes.

Trenden vi ser i dag er at opp-startsselskaper ikke bare har fokus på ny teknologi, men også er opp-tatte av bærekraft og miljø.

— Jeg tror det ikke bare er positivt for effektiviseringen av bransjen at nye aktører får slippe til, men jeg tror også det vil være med på å løfte bransjen til å bli mer bære- kraftig. Digital Twin-løsningen Dolittle utvikler for Wilhelmsen vil gjøre at skip kan kjøre mer effektivt og miljøvennlig, sier Mjåvatn.

Bedre beslutningerFor å bli mer miljøvennlig må man ta riktige beslutninger til riktig tid. I dag er det lettere enn noensinne å få tilgang til teknologi som gjør dette enklere.

— Det trenger ikke å være så komplisert. I dag er det både enklere og billigere å bruke tekno-logi for å gjøre bedre beslutninger.

Et selskap som imponerer med sin tilnærming er Grieg Star, som både satser på unge nyutdannede, og gjør enkle grep for å tilgjengelig-gjøre viktig informasjon for beslut-ningstakere på skip og til lands, slik at de i tur kan ta gode, datadrevne beslutninger, samt kjøre mer miljøvennlig.

Microsoft er et partnerbasert selskap med intensjoner om å styrke hver person og organisasjon for å oppnå mer. Det samme gjel-der havnæring og industrien i sin helhet. Samtidig er Microsoft et selskap som har fokus på positiv innvirkning, og ønsker med spennende initiativer å redusere mengden utslipp i havet.

— Grunnen til at jeg har denne jobben er fordi jeg virkelig ønsker å være med på både den digitale transformasjonen av maritim sektor, men også fordi vi her fra Norge virkelig kan gjøre en forskjell for å gjøre denne viktige industrien mer bærekraftig, gjøre havet renere og verden til et bedre sted. ■

SPONSET AV

Ønsker du å lære mer om hva Microsoft kan bistå med,

kan du lese mer på microsoft.no

Thale MjåvatnLeder for Maritim Sektor i Microsoft

FOTO: KATRINE ASCIC

FOTO: GETTY IMAGES

Kan utgjøre en forskjell på verdensbasis


TEKNOLOGI

Teknologitrender som forandrer sjømatindustrien

Sjømatbransjen tiltrekker seg innovatører, og de bruker erfaring fra andre industrier for å møte bransjens utfordringer knyttet til bærekraft og forsyningskjede.

Tekst: Janne T. Morstøl Foto: A. Grønland

Maritech har vært en trendsetter innen forretningsløsninger til bran-sjen i mer enn 40 år, men er samti-dig i endring gjennom rekruttering av nye ansatte og ikke minst anven-delse av ny teknologi. Nylig åpnet de sin DigitalSeafood Innovation Lab for å utnytte nye teknologier samt fornye porteføljen gjennom å løfte sine kjerneløsninger opp i skyen.

Ny teknologi åpner opp spennen-de muligheter, spesielt innen spor-barhet. Ved å samle inn data gjen-nom hele verdikjeden kan Maritech verifisere sjømat fra opprinnelsen i merd eller fartøy til kjøkkenbordet.Janne T. Morstøl, Maritechs administrerende direktør, forklarer:

– I dag håndteres mesteparten av sjømaten eksportert fra Norge gjennom Maritechs programvare-løsninger. Løsningen lar leverandø-rer spore produktene sine helt fra opprinnelse til forbruker. I år har vi fokusert på å utvide porteføljen vår ved å utvikle strategiske punktløs-ninger som et tillegg til våre forret-ningssystemer. Med for eksempel nye løsninger for reklamasjon- og dokumenthåndtering, kan kunde-ne våre effektivt og sikkert dele alt av relevant informasjon om pro-

dukt, logistikk, kjøp og salg med leverandører, kunder, og til og med transportører i sanntid, i stedet for å måtte stole på tungvinte epost- kjeder og telefon som er sårbare for feil.

Fra skyløsninger til IoTEt viktig ledd i å optimalisere verdikjeden for sjømat er Maritechs sky-baserte verktøykasse. Det siste tilskuddet er løsninger for å knyt-te sensorer og enheter sammen på en effektiv måte. Ved å koble sammen ulike datakilder, gir Digital Seafood IoT kundene sanntidsdata som gir grunnlag for å ta de rette avgjørelsene med tanke på produk-sjonsoptimalisering, energiforbruk, logistikk, service og vedlikehold.

Få overblikkMaritechs nyeste løsninger for data- analyser fører sammen alle deler av en sjømatsbedrifts daglige drift, noe som gjør det mulig å se hele bildet. Kompliserte data blir presentert på en detaljert visuell og grafisk måte, og det blir lettere å oppdage utfordringer og imple-mentere prosesseffektiviteter på en målbar og systematisk måte.

Maritechs visjon er at mulighe-tene som er tilgjengelige med nye løsninger snart vil danne grunn-laget for maskinlæring, kunstig intelligens og blokkjeder som et globalt bærekraftighetsramme-verk. Man vil dermed kunne sikre opphav og «kilde-til-tallerken»- sporbarhet av fiskeprodukter. ■

Fishing / Aquaculture Production / Processing Market / CustomerSales / Distribution

We create

Vår programvare for sjømatindustrien gir deg kontroll på transaksjoner og full sporbarhet gjennom hele verdikjeden. Automatiserte prosesser reduserer tidsbruk og kostnader.

maritech.no

SPONSET AV

- kanskje vår vikgste og farligste arbeidsplass

Kom trygt hjem!Uanse hva du gjør på sjøen, vi har drakt ...som redder liv hansenprotection.no

Havet


MARIN FORSØPLING

– Vi ønsker å koble alt som skjer rundt bærekraftige hav fra regje-ringen, miljøorganisasjoner og fra næringslivet, slik at vi kan sette av gårde i den samme retningen. Vi som er opptatt av havet må bli oppdatert på hvilke prosjekter vi kan samarbeide om, sier Fanny Pindsle, prosjektleder for opprydding i Hold Norge Rent.

Ekspedisjon i tre månederI juli starter den tre måneder lan-ge ekspedisjonen fra Oslo med den ærverdige seilskuta SS Vega. Ruten går innom ulike byer langs norske-kysten, til Bjørnøya, Spitsbergen,

Grønland, Færøyene, Orknøyene og tilbake til Norge. Turen vil ha etapper dedikert til ulike tema, som utbygging, oppdrett, offshore- virksomhet og turisme.

– Vi la ut på et tilsvarende seilas fra Oslo til Runde i mai i 2018, og erfarte at det mange ulike fagfelt er opptatt av havtematikken, men som kanskje ikke kjenner så godt til hva de andre arbeider med. SS Vega ble en naturlig møteplass. Derfor ønsker vi at vårt tokt skal bli en slags seilende konferanse der havforskere, arkitekter, fiskere og ingeniører kan vise hvordan de jobber, forklarer Pindsle.

Skal jobbe mot forsøplingHold Norge Rents overordnede mål er å forebygge forsøpling av miljøet og engasjere frivillige til opprydding av søppel og farlig avfall i norsk natur. Hold Norge Rent skal være en spydspiss i arbei-det mot marin forsøpling og skal bygge nettverk og ta initiativ til internasjonalt samarbeid.

For de som ikke vil vente helt til juli, inviterer Hold Norge Rent til en konferanse om forsøpling i Bergen 6. februar. ■

Mari Mo Osterheider og Fanny Pindsle jobber i Hold Norge Rent, en ideell forening som arbeider mot forsøpling. Foreningens visjon er et Norge uten avfall på avveie.

© SHUTTERSTOCK / WWF VERDENS NATURFOND

STOPP FORSØPLINGEN –

HJELP OSS Å REDDE

LIVET I HAVET!WWF.NO

VIPPSEN GAVE

FOTO: SARAH CASU

Kampen mot plast i havet trenger en global avtale

– Bare siden 1970 har vi mistet nesten 40 prosent av meng-den liv som fantes i havet. Vi høster altfor ofte av havet på feil måte, og i økende grad fyller vi det samme havet med plastsøppel og annet som er skadelig, sier Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF Verdens naturfond.

Søppel fra land– De fleste dyr og leveområder i havet påvirkes av plast- søppelet. Plastforsøpling utgjør en dødsårsak som rammer stadig flere dyr, sier Solhjell.

Bare 20 prosent av søppelet som havner i havet på verdens-basis kommer fra aktiviteter på havet. Det vil si at hele 80 prosent kommer fra det vi gjør på land – enten det er en plast-pose som blåser bort, en heliumballong som mistes, eller avfall fra storindustrien som dumpes.

Forby engangsplastWWF jobber først og fremst for å stanse ny plast fra å havne i havet. En miljømessig god avfallshåndtering og et forbud mot unødvendig engangsplast er noe av det viktigste som må på plass om vi skal lykkes.

– Plastprodusenter må få et større ansvar for å hindre at det de produserer ikke kommer på avveie, men i stedet blir gjenbrukt og resirkulert. Dette bør gjøres gjennom såkalte produsentansvarsordninger, sier Solhjell og fortsetter:

– Plast i havet kjenner ingen grenser. Den skaper et globalt forurensingsproblem som alle må forplikte seg til å løse. Slik det er i dag, står ikke noe land ansvarlig for den plasten de forurenser havet med, og det er ingen internasjonale krav til reduksjon av forsøplingen. Derfor trenger vi en ny interna-sjonal og juridisk bindende avtale. Her kan Norge ta en leder-rolle. ■

Hvert minutt ender 15 tonn plast opp i havet, og mengden bare øker. Det rammer dyrene som lever der, og mennesker som er avhengige av et rikt og

levende hav.

Bård Vegar Solhjell

Generalsekretær i WWF FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

Les mer på holdnorgerent.no

Hold Norge Rent er en ideell forening som arbeider for å redusere marin forsøpling. Til sommeren legger de ut på en seilekspedisjon til Grønland. Hensikten er å samle alle som kjemper for rene og produktive hav på samme dekk, enten de går i slagstøvler eller lakksko.

DEN SEILENDE HAVKONFERANSEN


NTS UTVIKLER KYSTENS VERDIER I mer enn 10 000 år har menneskene langs kysten høstet av ressursene i havet. Fra

istidsjegerne etablerte de første bosettingene og til dagens bioøkonomi, har kysten gitt liv. Her – i rene og livgivende farvann – produserer vi en av verdens mest ettertraktede råvarer.

NTS ASA har vært en del av ut-viklingen siden 1879. I dag er vi et helintegrert havbruks-

selskap med virksomhet innen smoltproduksjon, matfisk, slakteri, brønnbåt, servicetjenester og ship-ping. I nært samarbeid med andre aktører utvikler vi også løsningene som skal skape verdier for morgen-dagens kystsamfunn.

Morgendagens lakseoppdrettMed Aquatraz utvikler vi et helhet-lig og bærekraftig konsept for mor-gendagens lakseoppdrett. Allerede i dag svømmer 180 000 laks i den første semilukkede og rømnings-sikre oppdrettsmerda på Namdals- kysten. Aquatraz minimerer risikoen for lus, sørger for mak-simal tilvekst og god fiskehelse – helt uten bruk av kjemikalier eller medisiner. Vårt utviklingskonsept gir dessuten våre ansatte ved loka-liteten en enklere, tryggere og mer effektiv arbeidsdag.

Verdiskapingen på kysten står

for enorme godsstrømmer ut av landet. I dag foregår all transport langs landeveien. Med sjøruten Seafood Express skal vi sørge for rask og bærekraftig transport av norsk sjømat direkte fra slakteri til våre viktigste markeder. Vi me-ner nemlig at sjømat på kjøl er det naturlige alternativet når vi eksporterer fersk og bærekraftig mat til kresne ganer i Europa.

Utvikler kystens verdierHistorien om kyst-Norge handler om ressurser og mennesker. Om et livgivende hav. Om mennesker som med engasjement og pågangs-mot driver innovasjon og utvikling videre. Om aktive lokalsamfunn og «lys i husan». Og om å ta det beste fra historien og utvikle det videre for økt bærekraft og vekst.

Alt dette er bestanddeler når NTS ASA utvikler kystens verdier for dagens og morgendagens kystsamfunn.

Kall det gjerne kystkultur. Oppdatert for det tjueførste århun-dre. ■

SPONSET AV

Lær mer om NTS GRUPPEN på: www.ntsasa.no

Skrosen, utenfor Leka. FOTO: STEINAR JOHANSEN

Aquatraz. FOTO: STEINAR JOHANSEN


INFOGRAFIKK

Med en lang kystlinje, store havområder og mange fjorder, har vi i Norge gode forutsetninger for å høste fra havet. Dette har vært en viktig del av inntektsgrunnlaget og kulturen vår i mange hundre år, og i løpet av de 30 siste årene har det utviklet seg til å bli en viktig økonomisk sektor. Sjømat er – etter olje og gass – Norges nest største eksportnæring.

NORSK SJØMAT: DET NYE OLJEEVENTYRET

HVOR MYE EKSPORTERER VI?

... OG TIL HVILKE LAND?

Cirka 2% av den globale matvare-produksjonen kommer fra havet, og av disse to prosentene igjen, står Norge for kun 2% av produksjonen. Til tross for dette, er Norge verdens nest største sjømateksportør. Vi eksporterer 95% av all fisken vi fanger og produserer.

De 10 største eksportmarkedene for sjømat hittil i år er (verdi i milliarder NOK):

5,39 mrd. NOK.

5,09 mrd. NOK.

4,35 mrd. NOK.

3,62 mrd. NOK.

3,36 mrd. NOK.

2,84 mrd. NOK.

2,67 mrd. NOK.

2,48 mrd. NOK.

2,28 mrd. NOK.

2,20 mrd. NOK.

Polen

Danmark

Frankrike

Storbritannia

USA

Nederland

Spania

Italia

Sverige

Portugal

MEN VI MÅ IKKE GLEMME...

... Norge! Betrakter vi Norge som et eksportmarked, estimerer vi eksportverdien av innenlandskonsumet til om lag 6,5 milliarder kroner. Dette betyr at Norge er et svært viktig marked for norsk sjømatnæring.

Polen er Norges største enkeltmarked med en eksportverdi på 9 milliarder kroner (2017).

I fjor eksporterte vi 1,6 millioner tonn til en sum av 61 milliarder kroner til EU-landene; omtrent som året før.

Det hersker ingen tvil om at EU-landene er det viktigste markedet for norsk sjømateksport: Makrell

81 828 tonn

Torsk136 305 tonn

Sild158 553 tonn

Sei59 926 tonn

Utfordringen her, derimot, er at sjømatkonsumet i Norge går tilbake. Salget av fisk hadde en nedgang på 15 prosent i 2017.

Dessuten spiser de eldre mer sjømat enn de unge. Siden 2012 har sjømat-

konsumet i husholdninger under 34 år gått tilbake med 46 prosent.

HVA EKSPORTERER VI MEST AV?

Laks er den viktigste arten for norsk sjømateksport med over 68 prosent av den totale eksportverdien og over 35 prosent av volumet hittil i år, men vi må ikke glemme verdien av de andre artene. Her ser du mengde norsk sjømateksport fordelt på art hittil i år i mengde.

Andre574 389 tonn

Laks571 874 tonn

Ørret24 180 tonn

1 2 3 4 5 6

=

MRD. NOK.

MRD. NOK.

MRD. NOK.

I 2017 eksporterte vi norsk sjømat for 94,5 milliarder kroner, noe som

er en økning på 3% fra 2016.

94,5

MILL.

MÅLTIDER

Det tilsvarer ikke mindre enn 36 millioner måltider norsk sjømat

hver eneste dag – året rundt.

36M

ILL. TONN

Da eksporterte vi 2,6 millioner tonn til 140 markeder over hele verden,

noe som er en økning på 7% fra 2016.

2,6

© 2018 MEDIAPLANET / ILLUSTRASJONER: GETTY IMAGES/INGVILD HEIA / KILDE: MILJØSTATUS OG NORGES SJØMATRÅD (SEAFOOD.NO).

15% 46%

619

Kvalitet må dokumenteres

“Det var viktig for oss å finne et system som er fleksibelt og enkelt å brukefor alle i hele organisasjonen.”

Samfunnskontakt Alf Jostein Skjærvik, SalMar ASA

"EQS fungerer utmerket for forbedringsarbeid mellom selskapene i konsernet." QA Coordinator Stine Egeland, AKVA group

Kontakt oss for en uforpliktende demo: Extend AS - tlf 73 54 61 00 - [email protected] - www.extend.no

Extend Quality System (EQS) - et helhetlig kvalitetssystem som er robust, fleksibelt og brukervennlig:

• enkelt å rapportere avvik og forbedringsforslag • rapportering online eller offline• brukeren velger selv språk• dokumenterer ansattes opplæring• støtte i ulike sertifiseringsprosesser• verktøy for risiko- og sårbarhetsanalyser• beslutningsstøtte til ledelsen


INNSIKT

«REV OCEAN» – STÅR SAMMEN FOR EN BEDRE VERDEN

NINA JENSENTekst: Andreas Aguilera Myrvold Foto: Pål Laukli/ REV Ocean

Vi ønsker å videreutvikle Verdenshavets

Hovedkontor sammen med deg

– gi oss ditt innspill på:

Dittinnspill.no

FP Eiendom og REV Ocean ønsker å

bygge Verdenshavets Hovedkontor, et

banebrytende nytt signalbygg for havet,

på Fornebu utenfor Oslo, «Det store

blå» skal være et verdensledende senter

for å løse miljøutfordringene i havet,

et samlingspunkt for internasjonale

havaktører og et nav for utvikling av nye,

globale løsninger.

«Det store blå» er tenkt å huse kontorer,

co-working space, laboratorier,

klasserom, showroom for ny teknologi

og miljøløsninger, 3D-printing og

metallverksted, konferansefasiliteter,

hotell, utkikkspunkt med amfi på toppen

– og flere publikumsrettede funksjoner i

et stort atrium på bakkeplan.

Vi vil ha dittinnspill


En kan ikke redde ver-den kun med hjelp av finansielle muskler. Ofte trengs kunn-skap, vitenskap og forskning for å kunne flytte fjell. Kjell Inge

Røkke forsøkte derfor å rekruttere marinbiologen Nina Jensen hver dag i nesten ett år uten å lykkes. Jensen har valgt å vie livet sitt for å forbedre miljøtilstanden, og alltid hatt ambisjoner om å gjøre nettopp dette i WWF hvor hun jobbet i 15 år.

— Man kan trygt si at Kjell Inge rekrutterte meg til REV Ocean, for han ringte meg mer eller mindre hver dag i ett år for å overbevise meg å komme ombord. Jeg takket nei inntil jeg så hvilket potensial prosjektet hadde, og fikk fjernet enhver tvil om at han virkelig mente alvor med satsingen. Da var det plutselig enkelt å takke ja til jobben – for når man kombinerer mitt gjennomgripende miljøenga-sjement med en person som er så godt bemidlet, og er en så dyktig forretningsmann som han er, fin-nes det ikke en annen plass som gir de samme mulighetene til å gjøre en større forskjell, sier Nina Jensen, daglig leder i REV Ocean.

Avansert teknologiSkipet skal stå ferdigstilt i 2021, og blir 182 meter i lengde og der-med det største forskningsskipet til dags dato. Mer interessant enn størrelsen er at skipet vil bli det mest avanserte forskningsskipet i verden, spekket med det fremste

av forsknings- og kommunika-sjonsutstyr som skal bidra til både å lette arbeidet til forskerne, samt å tilgjengeliggjøre mesteparten av havet for forskning.

— I tillegg ønsker vi å formidle forskningen og kunnskapen glo-balt gjennom ulike former for li-ve-streaming, tv-serier, og andre kommunikasjonsaktiviteter. Målet vårt er å skape konkrete løsninger på miljøproblemene i havet, som vil være bredere enn forskning. Prosjektet er både en form for en flytende tenketank, og samtidig en løsningsprodusent. Det vil natur-

ligvis dreie seg om forskning, men også om å omsette forskningen til handling og konkrete løsnin-ger. Vi skal bidra til å skalere disse løsningene ut til verden, fortsetter marinbiologen.

Prosjektets primært anliggende vil derfor ikke være den generelle veksten i havnæringen, men heller det å løse miljøproblemene havet står overfor som forurensning og havforsuring.

Definerte satsingsområder— Vi har hittil definert noen over-ordnede tematiske satsingsom-

råder som plast og forurensning, overfiske og bifangst, og klima-endringer og havforsuring. De eneste kravene vi på nåværende tidspunkt har til forskere som i fremtiden skal få lov til å bruke skipet gratis er at de bidrar til å forske på- og produsere løsninger til miljøproblemene i havet, og ikke minst at de deler dataene sine åpent, legger hun til.

Gjennom bruk av kunstig intel-ligens og ulike algoritmer skal REV Ocean også innhente og tilgjenge-liggjøre relevant kunnskap i sin ny-etablerte dataplattform. Med dette håper de å gi grunnlag for å fatte bedre beslutninger, kunne utvikle ny teknologi og bedre den eksis-terende forvaltningen.

Samarbeidet, et paradoksPå spørsmål om det moralske aspektet med å samarbeide med en person som tjener det meste av sine penger ved å pumpe opp olje og gass fra havets bunn, er Jensen i stoisk ro. Likevel ser hun et para-doks i å jobbe med Røkke.

— Det har vært et paradoks hele veien, og det vil bestandig være

et paradoks i fremtiden mellom næringslivsaktører og miljøin-teresser. Men det å kunne kom-binere mitt miljøengasjement, og Røkkes forretningsteft, ambi-sjonsnivå og ikke minst finansielle muskler åpner opp for et helt nytt mulighetsrom som man ikke ville fått ellers. Én av forutsetningene for at jeg takket ja til jobben var at han, og hans selskaper ikke skal ha oljevirksomhet i Lofoten og Vester-ålen.

— Man må nesten akseptere at pengene i stor grad tjenes på olje- og gass-virksomhet, for det samme gjelder det meste av midler i Norge. Vi kommer ikke foruten at mye av vår handel og virksomhet er olje- finansiert, men det er da heller positivt at disse midlene kan bru-kes til å utrette en forskjell for en bedre verden, avslutter Jensen. ■

FERDIGSTILT I 2021 Skipet blir 182 meter i lengde og dermed det største forskningsskipet til dags dato. Det vil bli det mest avanserte forskningsskipet i verden, spekket med det fremste av forsknings- og kommunikasjonsutstyr som skal bidra til både å lette arbeidet til forskerne, samt å tilgjengeliggjøre mesteparten av havet for forskning.

Nina Jensens miljøengasjement og Kjell Inge Røkkes forretningsteft skal i samarbeid redde havet med verdens mest avanserte forsknings-skip, REV Ocean.

Vi ønsker å videreutvikle Verdenshavets

Hovedkontor sammen med deg

– gi oss ditt innspill på:

Dittinnspill.no

FP Eiendom og REV Ocean ønsker å

bygge Verdenshavets Hovedkontor, et

banebrytende nytt signalbygg for havet,

på Fornebu utenfor Oslo, «Det store

blå» skal være et verdensledende senter

for å løse miljøutfordringene i havet,

et samlingspunkt for internasjonale

havaktører og et nav for utvikling av nye,

globale løsninger.

«Det store blå» er tenkt å huse kontorer,

co-working space, laboratorier,

klasserom, showroom for ny teknologi

og miljøløsninger, 3D-printing og

metallverksted, konferansefasiliteter,

hotell, utkikkspunkt med amfi på toppen

– og flere publikumsrettede funksjoner i

et stort atrium på bakkeplan.

Vi vil ha dittinnspill

Skipet under bygging. Skroget bygges i Romania, og taues til Norge rundt påsketider neste år for videre utvikling.

«Prosjektet er både en form for en flytende tenketank, og samtidig en løsningsprodusent.» Vil du vite mer om prosjektet?

Besøk: revocean.org


FISKEVELFERD

Undersøkelser viser at det er både gevinster og problemer for laksen i lukkede merdsystemer. Samtidig er laksens helsetilstand fortsatt lite dokumentert.

Lakselus er en hovedårsak til at mange firmaer er involvert i utvik-ling og testing av ulike varianter av lukkede merder. Selv om flere av prosjektene har hevdet å ha gode resultater i form av sprekere fisk, god vekst og lav dødelighet etter ut-sett, er dokumentasjonen av lakse- helsen i lukkede merder mangel- full, sier forteller Arve Nilsen, veterinær og doktorgradsstipendi-at ved Veterinærinstituttet.

Veterinærinstituttet har vært involvert i flere prosjekter med testing av lukkede merder og er også invitert som helsefaglig part-ner i flere nye teknologiprosjekter.

Kan unngå lakselusLukkede sjøanlegg kan drives helt uten påslag av lakselus. Den miljø-messige og økonomiske gevinsten ved å unngå lusesmitte til villfisk er stor. Ved å forebygge lusesmitte, kan man også unngå luse- behandlinger og de skadene på både oppdrettlaks og miljø dette kan medføre.

– Målet med drift i lukkede merder er å redusere dødelig- heten og øke veksten. Økt vekst kan oppnås fordi lukkede anlegg som bruker dypvann har en mer stabil vanntemperatur, og fordi anleggene kan styre og regulere vannhastigheten. Dette har vist å gi en raskere og mer effektiv vekst, sier Arve Nilsen.

Men det finnes også utfordrin-ger. Veterinærinstituttet har ved uttesting av lukkede merder i sjø vist at særlig gjellesykdommer,

hudskader og sår utpeker seg som helseproblemer. I tillegg har viktigheten av god vannkvalitet blitt tydelig. God smittehygiene og god fiskevelferd er nødvendig for et godt resultat.

Modeller for god vannkvalitetVeterinærinstituttet har vært med på å utvikle nye modeller for å beregne hvor mye fisk det kan være i lukkede merder for å sikre at vann-kvaliteten blir god nok for fisken.

— Fisken må ha nok vann og plass til å svømme, den må ha god vann-hastighet for å få fysisk trening, og det må være nok vannutskiftning til at friskt vann kommer inn og avføring og andre avfallsstoffer fraktes ut. Det er også viktig at vannet har en kvalitet og en utskiftingstid som bidrar til stabil og god bakteriebalanse, forteller Arve Nilsen.

Kartlegger vannkvalitetenFisken i merdene spiser mat og bruker oksygen til å forbrenne fôret. Det blir til avfallsstoffer som CO2 (karbondioksyd), vannløselige nitrogenforbindelser (amoniakk og urea) og avføring (ufordøyde

partikler). I høye konsentrasjoner kan disse være problematiske for vannkvaliteten og fiskehelsen. Veterinærinstituttet leder prosjek-tet KOMPAKT som er finansiert av Norges Forskningsråd, hvor for-skerne fra Veterinærinstituttet, Høgskulen på Vestlandet og NORCE har kartlagt vannkvaliteten og hvordan den varierer i de lukkede merdene.

— Vi kan beregne hvor mye avfallsstoffer fisken produserer ved ulike temperaturer og fiske- størrelser, måle vanngjennom-strømmingen for så å beregne hvor mye fisk som kan være i merdene før det går ut over fiskens helse. Kjenner vi fiskens stoffskifte og vanngjennomstrømmingen i mer-dene kan vi beregne hvor mye fisk som kan være i merdene før det går ut over vannkvaliteten og miljøet til fisken, avslutter han. ■

Syk fisk? Sett sykdomsfunn inn i en større helhet!

Vi løfter fiskehelsen til nye høyder

Banner 6a+b_B 150 x H 150.indd 2 05/07/2017 14:58

Gjennom vår omfattende forskning, overvåkning, beredskap og diagnostikk, ser vi både på enkeltfunn og hva disse betyr i en større sammenheng. Les mer om Veterinærinstituttets tilbud innen fiskediagnostikk på www.vetinst.no/dyr/oppdrettsfisk

Vi løfter fiskehelsen til nye høyder

Banner 6a+b_B 150 x H 150.indd 2 05/07/2017 14:58

Arve NilsenVeterinær og doktorgrads- stipendiat ved Veterinærinstituttet

FOTO: VETERINÆRINSTITUTTET

HELSEUTFORDRINGER FOR LAKSEN I LUKKEDE ANLEGG

FOTO: AKVAFUTURE AS/VISUAL 360


Norges største landbaserte oppdrettsanlegg på Kjærelva i Fitjar.

Stor etterspørsel etter landbaserte anleggSiden 2010 har selskapet Stadpipe, en av landets fremste spesialister på avanserte rørsystemer,

opplevd en stor vekst. Gjennom de siste fem årene har etterspørselen økt betydelig, og den største veksten er uten tvil innenfor oppdrettsnæringen.

D et er stor etterspør-sel i Norge for land-baserte anlegg, og veksten vil antake-lig bare fortsette, sier daglig leder i Stadpipe, Nils Per

Sjåstad.Stadpipe ble startet opp i 1995,

og har gått fra å være et rørlegger- firma til å levere komplette rør- tekniske installasjoner fra prosjek-tering til utførelse.

Norges største anleggI dag leverer selskapet komplette rørtekniske anlegg til Norges stør-ste landbaserte oppdrettsanlegg på Kjærelva i Fitjar. Anlegget eies av SalMar, og skal stå ferdig til sommeren 2019.

– Dette oppdraget har vi for Krüger Kaldnes, og prosjektet star-tet i fjor sommer. Vi har utført flere

oppdrag sammen med Krüger Kaldnes, og er fornøyd med sam-arbeidet med leveransene til opp-drettsnæringen, forteller Sjåstad.

– Vi har flere års erfaring som leverandør på en rekke landbaserte anlegg til mange av de store aktøre-ne. Vi jobber i dag med flere andre lignende oppdrettsanlegg for kun-der som Mowi (Marine Harvest) og Billund Norge, sier Sjåstad.

I desember skal selskapet starte arbeidet med enda et nytt prosjekt, denne gangen for Artec Aqua i Svelgen i Sogn og Fjordane.

Kostnadseffektive løsningerFlere kunder ønsker å bygge opp-drettsanlegg på land. På grunn av luseproblematikken vil man i dag ha fisken lengst mulig tid på land og kortest mulig tid i havet.

– Den såkalte RAS-teknologien (Recirculating Aquaculture Sys-tems) har åpnet opp for store utbygginger rundt om i Norge og i utlandet, og de fleste oppdretterne har planer om å bygge store anlegg på land, uttaler Sjåstad.

Med RAS-teknologi brukes mesteparten av vannet til fisken på nytt, og det gjør at fisken kan settes

ut når den er større enn før, men med bruk av samme vannmengde i prosessen som tidligere.

– I dag bygges anlegg for å sette ut fisken når den er opptil 500 gram, mens den tidligere ble satt ut når den var bare 150 gram, sier Sjåstad.

Det er også etterspørsel etter landbaserte anlegg i resten av Europa, og Stadpipe har ambisjoner om å utvide, men har fore- løpig ikke kapasitet til å dekke etterspørselen i utlandet.

Positiv utviklingDet er behov for innovasjon i næringen, og den er det særlig leverandørene som står for. Spesi-elt innen havbruk er det stor utvik-ling av teknologi for å bedre fiske-helsen og behandle laksen for lus.

– Næringen jobber med å øke stør-relsen på smolten på land, før det settes i merdene. Dette gjør at smolten trenger kortere veksttid i sjøen, og behovet for å redusere luseplagen minker. Slik blir næringen mer bærekraftig. Næringen bruker i dag lite kjemi-kalier, men ønsker å unngå dette helt, sier Sjåstad.

Flere prosjekterForuten oppdrettsnæringen job-ber selskapet også med å bygge RSW-anlegg (Refrigerated Sea Water), et bærekraftig anlegg for nedkjøling av fisk om bord i brønnbåter og fiskefartøy, og for nedkjøling av fisk i mottakstanker, på fiskebåter både i Norge og utlan-det.

– Vi har nettopp levert et anlegg på en båt som heter Research, for Vard Tomrefjord, og leverer tre anlegg til Kaliningrad, i løpet av dette året, sier Sjåstad.

– Vi arbeider også med et rør- anlegg på Mongstad-basen i Hordaland, som skal ferdigstilles før jul. Dette er et bulkanlegg med både plastrør og stålrør, avslutter han. ■

SPONSET AV

Les mer om landbaserte anlegg på www.stadpipe.no

■ Stadpipe har hovedkontor, med verksted og lager, på Stadlandet i Selje kommune.

■ Selskapet har også avdelingskontor, verksted og lager på Eidsvåg i Åsane, i Bergen. Her produseres utstyr som leveres over hele landet, som et supplement til verkstedet på Stadlandet, som tar de største dimensjonene.

FAKTA

FOTO: STADPIPE

«Vi har flere års erfaring som leverandør på en rekke landbaserte anlegg til mange av de store aktørene.»


FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimag-assutslippene fra skipsfarten skal kuttes drastisk. Totalut-slippene skal reduseres med 50 prosent innen 2050.

Skipsfart er en betydningsfull og positiv bidragsyter til bærekraftig utvikling, men også i skipsfarten må tiltak gjøres for at utslipp skal minimeres.

– I Norge ligger vi meget godt an i arbeidet med å redusere utslipp i forbindelse med skipsfart. Målene som er fremlagt av IMO er veldig høye, men likevel overkommelige, forteller Olav Akselsen, Sjøfartsdi-rektør i Sjøfartsdirektoratet.

Akselsen forsvarer det høye ambisjonsnivået med at målene ikke er tatt ut av løse luften, men baserer seg på hva som må til for å snu den negative trenden klima er inni.

Det er særlig to hovedpunkter som er hovedproblemene i ut-

slipp i skipsindustrien: Utslipp av farlige klimagasser som NOx (Nitrogenoksid), SOx (svovel) og hva man får lov til å dumpe i sjøen av kloakk og søppel.

Svovel i drivstoffI 2012 innførte IMO nye regler for å redusere svovelnivået i drivstoff til 3,5 prosent. Nå er det lagt frem nye regler som senker det lovlige svovelnivået til 0,5 prosent fra 2020. I tillegg finnes det egne regulerte områder som har enda strengere krav til nivået av svovel i drivstoff.

For å etterkomme kravene IMO stiller for å redusere totalutslip-pene, er det gjort store endringer i norsk skipsindustri. Blant annet med tanke på fysisk utforming av skip, motor, drivstoff, energieffek-tivitet og hva slags materiell som blir benyttet i skipene.

I følge Akselsen er norske skips-verft ledende når det kommer til å bygge bærekraftig.

– Det bygges med lettere materialer enn noen gang. Det er også et stort fokus på å utvikle og benytte seg av andre typer drivstoff. For eksempel ble den første helelektriske fergen bygget i Norge for fire år siden - nå er flere helelektriske ferger under

bygging og planlegging. I tillegg bygges det nå flere hybridskip, hvor man kombinerer batteritek-nologi med annet drivstoff, som for eksempel LNG (flytende natur-gass).

Blant annet er det besluttet at alle av Hurtigrutens skip skal bytte ut tradisjonelle dieselmotorer med store batteripakker og LNG gass-motorer før 2021.

Droner over norske farvannFor å kontrollere utslippene fra skip i norske farvann har Sjøfarts-direktoratet i mange år tatt prøver av drivstoffet som skipene bruker. Blir det registrert nivåer som er skadelig for miljøet kan rederiet risikere overtredelsesgebyrer opp mot 600 000 kroner.

– Tidligere var vi avhenginge av å gå ombord i skipene, hente ut prøvene, for så å sende de til testing. Bare det å hente ut prøven kunne ta en hel arbeidsdag. I tillegg kunne det ta opp mot 14

dager før vi fikk svar på prøvene og da kunne skipene være på andre siden av jorden.Nå har direktoratet fått en rekke teknologiske hjelpemidler som skal stoppe de som kjører med ulovlig drivstoff utenfor den norske kysten. Et av de nyttigste hjelpe- midlene så langt har vært droner, gjennom et samarbeid med Kyst-vakten og Kystverket.

– Dronen er utstyrt med en rekke ulike sensorer som måler svovel- nivået i eksosen. Undersøkelsen kan gjøres i fart og tar omtrent 30 minutter. Gir sensoren under dronen utslag vil direktoratet gå ombord ved første anledning for å ta prøver av drivstoffet for korrekt verifisering av svovelinnhold.

Frem til oktober i år var det gjennomført 205 inspeksjoner for å sjekke svovelinnhold i skipseksos. Totalt ble det avdekket fem brudd og rederiene fikk overtredelsesgebyrer på mellom 250 000 og 600 000 kroner. ■

Dekker hele kystenmed bunkers og smøremidler til alle typer fartøy, oppdrett, installasjoner og anlegg. Oversikt over tankanlegg og produkter finner du på www.bunkeroil.no

Olav AkselsenSjøfartsdirektør i Sjøfartsdirektoratet

FOTO: SJØFARTSDIREKTORATET

NORGE ER LEDENDE PÅ Å BYGGE MILJØVENNLIG

SJØFART

FOTO: NORDIC UNMANNED

No matter what the fuel,hybridization deliversmore sustainability

herohybridization

#DanfossMarinePro

DKD

D.P

A.4

95.A

1.02

_M

arin

e_2_

Swed

en_2

51x1

82

Being a hybridization hero gives you the reliability you need when your reputation is on the line. Hybrid propulsion solutions from Danfoss put your vessels into a new performance league, delivering more uptime, fuel economy, and safer operations. Not to mention clean air and less noise.

At Danfoss we share our knowledge with you in implementing tomorrow’s hybrid power technology, today. Expert engineering services are always part of the package.

marine.danfoss.com

Consilium OPSIS M800 is a unique solution for emission monitoring, measuring with the speed of light, no contact with the gas and uses optical technique (DOAS). Together with fiber optic instead of heated sampling pipes, we can offer a highly reliable and cost effective system.

• One single analyzer • Measure up to nine stacks• No sampling • No contact

Talk safety with us - we are ready when you are.

www.consilium.se

MEASURING WITH THE SPEED OF LIGHT.NO SAMPLING. NO CONTACT.

Consilium OPSIS M800 is a unique solution for emission monitoring, measuring with the speed of light, no contact with the gas and uses optical technique (DOAS). Together with fiber optic instead of heated sampling pipes, we can offer a highly reliable and cost effective system.

• One single analyzer • Measure up to nine stacks• No sampling • No contact

Talk safety with us - we are ready when you are.

www.consilium.se

MEASURING WITH THE SPEED OF LIGHT.NO SAMPLING. NO CONTACT.


I oppdrettsnæringen har disse to fasene - ferskvann og sjøvann, blitt løst ved å adskille produk-sjonen hver for seg i egne anlegg for settefiskanlegg for ferskvann-sproduksjon og anlegg i sjø for matfiskproduksjon. Hvor hvert produksjonsledd byr på sine pro-duksjonsmessige utfordringer med hensyn til fiskevelferd.

FerskvannDet begynner i settefiskanleggene. God vannkvalitet og vannbehand-ling er avgjørende for å produsere en sterk fisk. I resirkulerende akva-kulturanlegg (RAS) reduseres vann-behovet betraktelig, noe som gir helt nye muligheter med hensyn, kapasitet, og plassering. Fortsatt er risikoen høy for eventuelle uhell i RAS-anlegg og god kompetanse og erfaring er essensielt for en vellykket produksjon. I ferskvann er det andre patogener enn i sjø-en som potensielt kan by på store utfordringer senere i produksjo-nen. Nøkkelen for en sterk smolt, og en god start i sjøfasen er en smolt med sykdomsfrie foreldre, full kontroll på stamfisken i hele produksjonen, og kun avkom av sykdomsfri stamfisk. Alt vann som kommer inn i et settefiskanlegg må være fritt for sykdoms-agens, god vannbehandling og over- våkning er viktig, og fisken må være godt smoltifisert før utsett.

SjøvannMed overgang til sjøvann og mat-fiskproduksjon utsettes fisken for et nytt miljø og nye utfordringer. Avhengig av de fysiske og biologis-ke forholdene i miljøet rundt loka-litetene er lakselus og gjellehelse noen av hovedutfordringene for fiskevelferden. Lakselusen er en naturlig parasitt på laksefisk, men i oppdrettsanlegg er det mange verter, og lakselusen får gode vilkår for å formere seg. Bruk av lukkede anlegg i sjø kan gi mange fordeler, men også utfordringer. Her må forskning og utvikling gå hand i hand og optimalisere kunnskap og erfaring, og dette tar tid!

Metoder for kontroll av lakselusDet finnes i dag flere biologis-ke, mekaniske, medikamentelle og forebyggende metoder for å kontrollere lakselus.

■ Biologiske metoder er bruk av fiskearter som spiser lus av laksen, som vi kaller for rensefisk. Dette kan være villfanget fisk eller fisk som er produsert i egne oppdretts-anlegg. Mange millioner rense-fisk settes ut hvert år og har også krav på god fiskevelferd. Rensefisk kan også være bærere av sykdom-mer, og kan smitte laksen med for eksempel AGD (Amoebic Gill Disease). Det bør forskes mye mer på rense-fiskens helse og livs- kvalitet.

■ Mekaniske avlusingsmeto-der har hatt en kraftig utvikling de siste årene. Ulike metoder for børsting, spyling, sug-trykk, varme- behandling og laser er tatt i bruk for å bekjempe lakselusen. Her er det til dels store utfordringer med

fiskevelferd og forøket dødelighet. Det er mye handtering av fisken med trenging og pumping. De ulike metodene har sine spesifikke utfordringer og en trenger bedre dokumentasjon av fiskevelferd i alle behandlingssystemene.

■ Laserbehandling skjer i merden og gir lite utfordringer mot fiske-velferden, men effekten bør bli bedre under kraftige lusepåslag.

■ Ferskvannsbehandling er en badebehandling med ferskvann i presenning eller i brønnbåt, enten med avsaltet vann eller ferskvann fra elv eller annen vannkilde.

■ Medikamentell behandling skjer enten via fôret, eller som badebehandling i brønnbåt eller mer-den som lukkes med en presen-ning. Behandling via fôret og bade-behandling i presenning i merden har minimal håndtering av fisken og gir god fiskevelferd. En kan behandle store mengder fisk på kort tid, og kan raskt slå ned en infeksjon med lakselus eller AGD.

Behandling av lakselusAvlusing og behandling av laks er et eget fag. Det burde dedikeres spesialtrent mannskap til denne type arbeid. Trenden går mot flere spesialiserte fartøy og mannskap som er trent for å utføre trygg og sikker behandling av fisk. I fram-tiden bør vi utvikle flere avlusings-systemer der man behandler fisken i merd. Samtidig med fisken bør not og ringer også behandles. Dermed reduseres risikoen for re-smitte.

Rotasjonsbehandling, velg all-tid en annen teknikk ved avlusing enn forrige behandling Lakselus er

en parasitt som har levd sammen med laksen i tusenvis av år, og er tilpasset hverandre. Lusa er i stand til å tilpasse seg de fleste behand-linger over tid, og derfor er rotasjon helt avgjørende.

Utfordringer med gjellehelseEt av hovedproblemene i oppdrett av laks i dag er utfordringer med gjellehelse. Det er sammensatt og komplisert med mange ulike årsa-ker - en blanding av virus, bakte-rier, amøber og parasitter. Flere av disse kan ikke behandles, da det er miljørelatert, og noen av agense-ne er intracellulære og nås ikke av midlene som brukes i behandlin-gen. Et potensielt voksende pro-blem er en amøbe som går på gjel-lene og skader disse.

Amøbegjellesykdom AGD skyldes den parasittiske amøben Paramo-eba perurans. Denne har gitt betydelige tap i mange lakseprodu-serende land, også i Norge. Dette er en varmekjær parasitt, og med økende temperaturer i havet vil den sannsynligvis øke i omfang, og kan potensielt forårsake bety-delige tap fremover. Økt bruk av rensefisk kan også være en risiko for AGD-smitte mellom artene. Behandling av AGD gjøres ved badebehandling med ferskvann eller hydrogenperoksid og det al-ler viktigste er å behandle tidlig i sykdomsforløpet.

Behov for ny metodikkVed vask av nøter blir alt som sit-ter fast i nota spylt i småbiter. Dette er groe, hydroider, maneter, og impregnering som kobberoksid og mikroplast. Vannstrømmen vil

føre dette videre - noen ganger ut av nota, og andre ganger inn i nota hvor det kan påvirke gjellehelsen til fisken. I tillegg vil impregne-ring spyles i stor grad, og forurense ytre miljø. En ny metodikk vil sikre gjellehelse, vannkvaliteten og det ytre miljø.

Vask og desinfeksjonDagens brønnbåter og mekaniske avlusingssystemer er ikke hygi-enisk designet og er meget van-skelig å rengjøre. Mange tror det holder med desinfeksjon, men det er vasken som er det viktigste. Vasken skal fjerne opp til 99 pro-sent av bakterier og virus, og desin-feksjon skal fjerne det resterende. Dette er viktig for å unngå smitte av lus, AGD, ILA og PD, samt liste-ria og andre patogener.

En ny dialogØkonomer, produksjonsansvarlige og fiskehelsepersonell må sette seg sammen for å se på langsiktig plan-legging. Når en fisk settes i sjøen, bør det foreligge en plan for både vekst og behandling fundert på god fiskevelferd som igjen gir den beste avkastningen.

Norsk laks er helt i verdens- toppen innen kvalitet på opp-drettslaks og denne posisjonen skal vi beholde! ■

FOTO: GETTY IMAGES

Laks og ørret har en interessant livssyklus. Den begynner sitt liv i ferskvann hvor den etterhvert gjennomgår fysiologiske endringer for å tilpasse seg et liv i havet hvor næringstilgangen er god og veksten går raskt. Når den omsider blir kjønnsmoden vandrer den tilbake til elven hvor den gyter og

dermed «fullfører» sin livssyklus.

Tekst: Av: Roy Strøm (Behandlingsleder), Amund Litlabø (Fiskehelsesjef) og Per Kristian Sætre (Fiskehelsebiolog) i Aqua Pharma

Fiskevelferd - den aller største utfordringen

Vil du vite lese mer om fiskevelferd? Besøk:

aqua-pharma.com/no

SPONSET AV

FISKEVELFERD

Værbeskyttelse for norske forholdHøye fjell, spektakulære fjorder og en langstrakt kystlinje. Norge er vakkert og naturkreftene voldsomme, derfor er kvaliteten på våre produkter så viktig.

Ønsker du mer informasjon eller tilbud? E-post: [email protected] Telf: 56 35 64 00


Oslo representerer en urealisert mulighet til å skape verdens ledende hovedstad for havets gründere, spisset mot aksen bærekraft og teknologi, og som en kreativ og annerledes- tenkende havby.

Mens vi er en liten by i global sammenheng, er Oslo blant verdens ledende maritime hoved-steder, og inngangsport til verdens mest komplette høyteknologiske havklynge spredt langs norske- kysten. Oslo er også Nordens raskest voksende oppstartsby, og potensialene i å bringe disse to miljøene sammen er betydelige.

Miljøhovedstad 2019De globale utfordringene knyttet til havplast, robust forvaltning såvel som reduksjon av utslipp har kommet langt høyere på agendaen enn tidligere. Samtidig er Oslo Europeisk Miljøhovedstad 2019, og en spydspiss i klimakapplø-pet gjennom et unikt og historisk klimabudsjett, som også gir grunn-lag for nye forretningsmuligheter i skjæringspunktet by og hav.

I en verden hvor urbanisering øker raskt, og byene represente-rer store utslipp, men også kan ta raskere grep enn nasjoner, er Oslo en av sju byer som har utarbeidet handlingsplaner som leverer på Parisavtalen. Man er i ferd med å oppnå en sterk posisjon som testbed for et verdenssamfunn som trenger rene, inkluderende

bysamfunn. Dette er viktig både for å skape stabilitet og begrense global oppvarming, men represen-terer også store nye forretnings-muligheter for næringslivet. Og for byer som skal bli klimanøytrale, spiller maritim næring og havet en nøkkelrolle.

«Generasjon opprydning»Norges havnæringer har lyktes med omstilling og i tøff global konkurranse gang på gang, og representerer et stort antall av de viktigste innovasjonene innen havteknologi i verden. Vi har ver-dens nest lengste kystlinje, og kontrollerer et havområde mange ganger større enn fastlandet.

Dagens unge utgjør «generasjon opprydning», og havnæringene gir dem en bredde av unike mulighe-ter til å bidra positivt til et bedre klima og klode. Verden ser til Norge, og i tiårene som kommer skal havet

i enda større grad enn tidligere bidra med mat, medisiner, ressur-ser, utslippskutt og helt nye nærin-ger som ennå ikke er oppfunnet. Dette betyr potensial for en ny norsk gullalder, dersom vi forval-ter mulighetsrommet raskt nok, og investerer i kompetanse, innovasjon og modig prioritering.

Styrke innovasjonskraftenGjennom å kombinere teknologi, bærekraftig og ressurseffektiv forretningsutvikling, kompetent kapital og solid erfaring fra de etablerte næringene - og brobygge disse med startupmiljøene - kan vi styrke innovasjonskraften raskere. Oslo vil kunne være en naturlig inngangsport til resten av hav- Norge i dette bildet; et startpunkt for å styrke kompetansetilgan-gen, og en verdiskapende samar-beidspartner for de internasjonalt ledende havbyene i Norge - hver med sine styrker og unike egen-skaper.

Her har man det som skal til for å mobilisere verdens beste økosys-tem for havgrunderne; og mulig-heten til å skape piloter og åpne innovasjonsprosjekter som kan inspirere liknende initiativ langs resten av kysten.

Ocean Entrepreneurs’ CapitalSom en del av Oslos nærings- program som Europeisk Miljø- hovedstad, har man lansert pro-sjektet Ocean Entrepreneurs’ Capital. Prosjektet skal kartlegge det eksisterende økosystemet for

nye problemløsere innen havrom-snæringene, og sentrale gap som må forbedres.

Det ligger spennende muligheter i å fjerne det kunstige skillet mellom hav og land, og tenke nytt rundt hvordan vi kan utnytte og gjenbruke flytende installasjoner og skip. I byer med sterkt press på landarealer og infrastruktur kan havnæringene bli problemløsere.

Hvordan kan mer transport og offentlig transport, infrastruk-tur, idrettsanlegg, utdanningsan-legg, lagringsplass, vannrensing, resirkuleringsanlegg, produksjon av mat, energi og industrielle produkter være flytende og fleksi-belt fremfor landbasert? Se for deg at VM eller OL kunne gjennom- føres uten å investere milliarder i store anlegg som sjelden passer med lokale bruksbehov i etter-kant, og heller gjenbrukes på neste lokasjon et helt annet sted i verden. De nye mulighetene i havrom-met ligger i ytterpunktene av og mellom eksisterende næringer, så dette er kun enkle eksempler. Poenget er at vi må utfordre tanke- settet vårt. Oslo/Norge kan være pilot for verden, løse våre egne lokale utfordringer, og samtidig skape nye eksportmuligheter å leve av i fremtiden.

DelingsplattformOslo arbeider også med en delings-plattform for aktører på tvers av fagfelt og segmenter, fra ulike de-ler av verden, hvor gründere kan skape og teste løsninger, møte

relevante aktører, hvor besøken-de eksperter kan ha midlertidig base når de er i Oslo, sammen med deltakere i akseleratorprogram-mer, studenter og toppledere, som utforsker radikal innovasjon. I 2019 er målsetningen å sjøsette en småskalapilot; en synlig, tilgjen-gelig og fysisk flytende arena for å utforske fremtiden. En arena for å teste smarte, grønne pilotløsninger for flytende produksjon og lagring av energi, vannrensing, plast- og avfallsløsninger, dyrking og mer.

Arbeidet med å realisere Ocean Opportunity Lab - verdens første flytende havgründerhub - i 2019 er basert på smart samarbeid, dugnadsmentalitet, delingsøko-nomi og skånsomt fotavtrykk gjennom gjenbruk. Sammen med eksisterende fysiske ressurser til lands og til vanns som sammen kan dekke ulike behov, og utforme en dynamisk og fleksibel kombi-nasjon som utgjør havgrundernes fysiske møteplass, sammen med en flytende småskalapilot.

Arenaen vil også inneholde det aller første biblioteket for ubrukte hav-ideer. Aktører og individer kan donere sine ideer som har blitt liggende i en skuff, og både studenter, gründere og andre flinke folk kan utvikle dem videre, enten i samarbeid eller frittstående. Et grassrotprosjekt basert på dugnad og bredde, som engasjerer i ret-ning av andre større og topptun-ge initiativ som REV Ocean, FNs Havplattform og C40. Velkommen ombord! ■

Birgit M. Liodden Direktør for bærekraft, havrom og kommunikasjon, Oslo Innovation Week

FOTO: PRIVAT

Oslo - en av verdens ledende maritime hovedsteder

FOTO: GETTY IMAGES

DP Filtersystem Frakkagjerdvegen 148 [email protected] dpfiltersystem.no

Alt av FILTER til dine maskiner

kvalitet

prisgunstig

stort lager

support

DonaldsonMann + Hummel

kundetilpassetenkelt

kryssreferansermaskinkort

kundeprodukt

kundenummer

erfaringnettbutikk

lettvint

nytt

moderne

selvhjulpengunstig frakt

effektivt

utvalg

god internkontroll

oversikt

totaløkonomi

teknisk datablad

dokumentasjon

CJC

supporttelefon

personlig

tidsbesparende 24/7 fornøyd

partnerskap

lønnsomtkvalitetsikring

HIFI

anlegg

marine

industri

landbruk

havbruk

jernbane

transport

logistikk

opplæring

ordre

tilbud

faktura

frihet

leverandør

forhandlerelandsdekkende

trygt

ordrebekreftelse

online

kundevennlig

lokalt

kunnskap

sortiment

løsninger

hyggelig

Hva er Dp Filtersystem?• Web-basert verktøy som forenkler filterhverdagen.• Kundetilpasset – rett filter til rett maskin.• Blant Norges største filterleverandører.• Nettverk av forhandlere over hele landet.

DP Filtersystem Frakkagjerdvegen 148 [email protected] dpfiltersystem.no

Alt av FILTER til dine maskiner

kvalitet

prisgunstig

stort lager

support

DonaldsonMann + Hummel

kundetilpassetenkelt

kryssreferansermaskinkort

kundeprodukt

kundenummer

erfaringnettbutikk

lettvint

nytt

moderne

selvhjulpengunstig frakt

effektivt

utvalg

god internkontroll

oversikt

totaløkonomi

teknisk datablad

dokumentasjon

CJC

supporttelefon

personlig

tidsbesparende 24/7 fornøyd

partnerskap

lønnsomtkvalitetsikring

HIFI

anlegg

marine

industri

landbruk

havbruk

jernbane

transport

logistikk

opplæring

ordre

tilbud

faktura

frihet

leverandør

forhandlerelandsdekkende

trygt

ordrebekreftelse

online

kundevennlig

lokalt

kunnskap

sortiment

løsninger

hyggelig

Hva er Dp Filtersystem?• Web-basert verktøy som forenkler filterhverdagen.• Kundetilpasset – rett filter til rett maskin.• Blant Norges største filterleverandører.• Nettverk av forhandlere over hele landet.

Vi tar vare på deg Ordnede arbeidsforhold og et forbund i ryggen er viktig uansett om du jobber innerst i fjorden, langs kysten eller på de syv hav.

Norsk Sjøoffisersforbund tar vare på deg og dine rettigheter, enten du jobber i tradisjonell skipsfart eller deltar i utviklingen av nye, spennende maritime markeder.

Vi jobber for en trygg hverdag og en sikker fremtid for sjøfolk.

Norsk Sjøoffisersforbund Norges største fagforbund for sertifisert maritimt personell.

// www.sjooff.no // [email protected] // 22 00 55 00

Restråstoffet som oppstår innen fiske- og oppdretts- industrien representerer en betydelig ressurs med et stort økonomisk potensiale. Vi tilbyr teknologi som kan omdanne dette til høyverdige produkter også beregnet for humant konsum. Skala gjerne hjelpe deg med å utvikle nye og etterspurte produkter med utgangspunkt i det råstoffet du allerede har tilgjengelig.

Med en unik kompetanse på bearbeiding av næringsmidler, ervervet gjennom nær 80 år, har vi evnen og kunnskapen til å bistå deg med å åpne nye produkt- og markedsmuligheter.

For den som satser, finnes det et åpent blått hav av muligheter gjennom å produsere høyverdige produkter av restråstoffet fra fiskeforedling!

Vi hjelper deg med å øke verdien av ditt restråstoff gjennom økt ressursutnyttelse og høykvalitets sluttprodukter.

Lønnsom bærekraft:

Restråstoff gir et hav av muligheter!

www.skala.noPLASTKASSE-EKSPERTENwww.nopla.no

OMBRUKS-EMBALLASJE

VI TARMILJØ

PÅ ALVORca 50%AV ENGANGS-EMBALLASJE


DNA-koden: Naturens eget sporingssystem gir økt bærekraft i havbruksnæringen.

AquaGen eier og videreutvikler verdens første forskningsbaserte avlsprogrammer for laks og regnbueørret som ble startet opp på 1970-tallet.

TRACK sporbar fisk

www.aquagen.n

o

Laksens DNA – en kilde til økt bærekraft i havbruksnæringen

Den unike DNA-koden til hver enkelt laks kan brukes til sporing av rømt oppdrettslaks tilbake til eier. I tillegg kan informasjonen i laksens DNA gi eksakt kunnskap om genetiske interaksjoner mellom oppdrettslaks og vil-laks og avsløre svindel i omsetningen av ulike matvarer.

DNA-koden benyttes allerede til å bekrefte korrekt merking av art, opprinnelse og produksjonsland

for ulike matvarer. Dette får stadig større betydning på den globa-le markedsplassen. Spesielt for matprodusenter, har det stor

betydning å kunne vise ansvarlig opptreden på alle stadier i verdikjeden, og sporbarhet er en forut-setning for en troverdig strategi knyttet til merkevarer, mattrygg-het og bærekraft.

– AquaGen er et avlsselskap som leverer rogn til oppdrettsnæringen. Ved produksjon av sporbar laks, må det tas DNA-prøver av all stamfisk som brukes i hver rognleveranse. Denne informasjonen lagres i et dataregister slik at den kan benyttes til sporing og opphavs-granskning, sier administrerende direktør i AquaGen, Nina Santi.

Genetiske interaksjoner– Norsk oppdrettsnæring har en null-visjon i forhold til rømming av laks, og mye arbeid blir gjort for å hindre rømming og unngå kryssing mellom oppdrettslaks

og villaks. For å skaffe mer kunn-skap om hvor mye oppdrettslaksen påvirker villaksen genetisk, har vi sammen med CIGENE ved Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet på Ås utviklet et genetisk leteverktøy, sier Santi.

Gjennom dette leteverktøyet klarer vi å skille mellom oppdretts-laks og villaks, og eventuelt hvor mye genetisk innblanding det er fra oppdrettslaks i en villaks. I tillegg kan vi fastslå hvilken lakse- stamme en laks tilhører og hvil-ket klekkeri den kommer fra, sier Santi. Se illustrasjon for sporing av laks.

Redusert dødelighetDNA-informasjonen har i lengre tid blitt benyttet til å identifisere gener som er knyttet til sykdoms-resistens hos laks. For noen lakse-

sykdommer finnes det verken vaksiner eller andre behandlings-former. Hvis det oppstår et utbrudd av en slik sykdom i felt og laksen er sporbar, kan en DNA-prøve fra en hvilken som helst fisk brukes til å finne foreldrefiskens opprinnelse.

– Siden AquaGen også kjenner foreldrenes genetiske profiler, er det mulig å identifisere gener som korrelerer med høy motstandskraft mot spesifikke sykdommer. Den-ne informasjonen brukes videre i avlsprogrammet for å få en mer robust laks, avslutter Santi. ■

Nina Santi Administrerende direktør i AquaGen

FOTO: AQUAGEN

SPONSET AV

Vil du vite mer? Besøk: aquagen.no

Stamfiskanlegg Settefiskanlegg

Samsvarende DNA-profil

Matfiskanlegg Restaurant

>

> > > > >

>

> >

>For å produsere sporbar laks, blir det på stamfiskanlegget laget rogn med en unik foreldresammensetning og dermed en unik DNA-profil. Det blir tatt en DNA-prøve fra all foreldrefisk brukt til en spesifikk rognleveranse. DNA-informasjonen lagres i en database under et eget leveringsnummer. Gjennom hele verdikjeden fra rogn til laks på tallerkenen, kan en laks spores tilbake til foreldrefisk og eier ved å ta en DNA-prøve av laksen som sjekkes opp mot databasen. Ved positivt DNA-treff, blir det verifisert at laksen opprinnelig kommer fra en rognleveranse som er levert til et bestemt settefiskanlegg på et gitt tidspunkt.

FORSKNING

30 år med vannbehandling

Våre kunder:

Settefisk anlegg.Foredlingsanlegg.Brønnbåt.Vannverk.Industri.Forsvar.Hus og hytter.

Våre produkter:

Fiskesperrer.Uv-systemer.Filtrering.Dosering.Fellings-anlegg.

Våre løsninger:

Prosjektering.Produksjon.Montering.Service.

[email protected] | Tlf 56 56 55 60

Hordafor er som eit grønt tannhjul i og mellom fiskeri-,

fôr og havbruksnæringa.

Me gjer avfall i ei næring om til ressurs i ei anna næring.

www.hordafor.no | tlf: 56181850

Polarplast leverer plastsveisetjenesterProsjektering, produksjon og montering av produkter i plast og aluminium.

Polarplast ASKarivika 8140 [email protected] | Tlf: 971 57 477www.polarplast.no

Telefon 66 80 82 [email protected]

NetKems vannbaserte notimpregneringer og coatinger er basert på over 30 års erfaring og er stadig ledende i bransjen.

Netwax NI notimpregnering

Fortsatt på topp etter mer enn 30 år. Norges mest solgte notimpregnering.

Netwax E5 GreenlineUtviklet for “grønne” konsesjoner.

Kan med fordel brukes til alle typer notposer. Gir utmerket beskyttelse mot begroing.

Netpolish NP SuperBiocidfri coating for deg som

spyler not i sjøen. Beskytter mot mekanisk slitasje ved spyling i sjøen og ved rengjøring i notvaskemaskin.

Impregneringtil nøter for akvakultur

1/4 side - Mediaplanet13.09.2018


6440 ElnesvågenTlf. 71 26 65 50 - www.preplast.com

Samlestokker med uttrekk for optimal flow.

Produksjon av bend, grenrør, T-rør og kryss inntil 1200 mm

frena-trykk.no

Produksjon av bend, grenrør, T-rør Produksjon av bend, grenrør, T-rør

«Hvordan ønsker vi at fremtidens akvakultur skal være?», skrev professor og marinbiolog Ian Bryceson ved NLH (i dag NMBU) i 2004. Han henviste til bærekraftig oppdrett i henhold til foru-rensning, sykdomsspred-ning, bruk av antibiotika og mengden av fisk og fiskeoljer som går med til å oppdrette laks. Lakselusens utvikling og vandring er nytt i henhold til Brycesons artikkel i 2004, men utover dette er utfor-dringene de samme.

Norsk havbruksnæring har vært i førersetet for bærekraftig utvik-ling i årevis. Vi ser en sterk økning i ønsket om å optimalisere opp-drettsanleggene i form av lukkede anlegg, oppdrett av større fisk på

land og havgående system, hvor man trekker inn teknologi som er brukt på langt større installasjoner tidligere i andre bransjer. Her er SalMars havmerd et typisk eksempel på ”cross over” erfaring fra andre bransjer.

Etter fallet i oljepriser og utfor-dringer i oljerelaterte næringer, setter vi søkelyset på ”Havets nye gull”. Havbruksnæringen med sine store vekstmuligheter kan bli et av Norges største eksporteventyr i fremtiden. Innovasjon og miljø- fokus vil være en nøkkel til suksess som kan sette denne næringen i førersetet for global havbruks- metodikk i lang tid.

Slik økes innovasjonstaktenMyndighetene med Fiskeri- ministeren i spissen må tilrette-legge for enkle prosesser for støtte-

ordninger for utviklingsprosjekt. De raske og smarte nyutviklingene har en høy prislapp for så vel akva-kulturnæringen som for leveran-

dørindustrien. Støtteordninger til nye ideer og innovasjoner må ha forenklede søkeprosesser som gir flere muligheter til å søke om midler. Skattefunn er tilgjengelig for de fleste, men gründere med nye og gode ideer trenger større økonomiske ressurser for å få satt sine ideer ut i livet. Prislappen på utviklingen faller i stor grad direkte på havbruksnæringen og leveran-dørindustrien, men en må tenke i et felles AS Norge for å stoppe risikoen for rømming og forurens-ning - enten det gjelder medisi-nering av fisk mot lus og sykdom - eller forurensing fra selve driften av anleggene.

Utsatte lokaliteter med stor rømningsfare og luseproblematikk er to tidsaktuelle områder hvor en må fokusere på nyutvikling - og dermed forbedre anlegg og drifts-

messig tilbehør. Mange mener at oppdrett av fisk i stor grad bør fore-gå på land, men klarer en å utvikle miljøanlegg med sterkt redusert forurensing til havs, er kysten av Norge som skapt for oppdrett av fisk.

Miljøavtrykket må ha et stort fokus både i primærnæringen, hos leverandørindustrien og Myndig-hetene. En bruker store ressurser fra både havbruksnæringen og leverandørindustrien til utvikling av nye metoder og bedre utstyr for drift av anleggene. Fokus på for-bedringer og nyutvikling av frem-tidens anlegg skal være fremtiden for næringene.

Norske leverandører til hav-bruksnæringen kan i global måle-stokk ta et stort miljøansvar og øke utviklingstakten og Norge ansees fortsatt som foregangsland for utvikling av havbruk. ■

Bente Lund Jacobsen CEO i Næringsforeningen Ålesundregionen, Styreleder i Brønnbåteiernes Forening, styremedlem i Kystrederiene

FOTO: TONY HALL

FOTO: GETTY IMAGES

En innovativ leverandørnæring med fokus på miljøavtrykk

BÆREKRAFT

KVALITETSLEVERANDØR AV PLASTLØSNINGER TIL HAVBRUKSNÆRINGENLØSNINGER FOR FREMTIDEN

Kompetanse & erfaringVi er kjent for vår høye kompetanse og lange erfaring innen plastsveising, rørsveising, rotasjonsstøping og maskinering. Vi kan plast - og vi har lang erfaring medå løse maritime utfordringer

Produksjon & reparasjonVi kan blant annet levere oppdriftsbaserte produkter på kundens design, der våre ingeniører kan bistå med videreutvikling mot et optimalt design for å dekke behov og krav.

Kontakt oss for konsultasjon.Vi svarer raskt på alle forespørsler og hjelper

deg i mål med ditt neste prosjekt!

- LNG framdriftsmotor, direkte drift- Sentralvarmeanlegg, med valgfri varmekilde fra motor, LNG eller elektrisk fyrkjele- Variabelt turtall på hovedmotor under generatormode- UV ballastbehandling- Dynamisk posisjonering- Høy laste- og lossekapasitet for effektiv drift- Optimalisert skrog for høy lasteevne og lavt drifstofforbruk

Bnr. 77 / 78 “With Harvest” / ”With Marine”

FISKERSTRAND VERFT AS - Risevegen 23, N-6035 Fiskarstrand - Tlf. +47 70 19 93 [email protected] - www.fiskerstrand.no

Vi dekker hele verdikjeden – fra konseptutvikling og konstruksjon til produksjon og ettermarked. Konseptene utvikles i tett samarbeid med aktører på alle nivå fra konsulenter og utstyrsprodusenter til rederier og sluttbrukere.

AVANSERT TEKNOLOGI TIL KREVENDE NÆRING

Dokking • Reparasjon • Vedlikehold • Ombygging • Skipsbygging

Bnr. 81 / 82 levering 2016 og 2017

Fôrlastebåter - Gass MekaniskMulti Maritime AS - Design MM 70 CC LNG

Brønnbåter - Diesel ElektriskMøre Maritime AS - Design M - 3401

Kvalitet, pålitelighet og pris

Vi utvikler og bygger fartøy fra 20-90 meter skreddersydd etter kundens ønsker

Tlf.: 71 55 99 00 | Fax: 71 55 99 01 | [email protected] | www.vaagland.no

Sletta VerftVåre tjenester

Ved nybygg, ombygging og reparasjon av service og arbeids-båter til oppdrettsnæringen og andre spesialfartøy,

så tilbyr vi ekspertise i design, konstruksjon og bygging spesialtilpasset hver enkelt kundes ønsker.

vi kan tilby et totalprodukt som du som kunde og vi som leverandør kan være både fornøyd med og stolt av.


TEKNOLOGI

Oppdrettsnæringen opplever gyl-ne tider med høye laksepriser og store overskudd. Pengene skal leg-ge grunnlaget for fremtidens hav-bruk i Norge.

– Overskuddet blir i stor grad kanalisert tilbake til forskning og investeringer i teknologisk arbeid som skal forbedre produksjon, sier Karoline Skaar Amthor som er fiske- veterinær i NorseAqua.

God dyrevelferdFokuset på bærekraft og spesielt forekomst av lakselus har tidvis ført til løsninger som paradoksalt nok har gått på bekostning av dyrevelferden.

– Dersom fisken ikke har det bra vil det gå på bekostning av overle-velse og kvalitet på sluttproduktet. Dårlig fiskevelferd er rett og slett dårlig business. I tillegg har vi det etiske aspektet. Vi må aldri glem-me at vi jobber med levende vese-

ner. Dette innebærer et stort og viktig ansvar, sier Amthor.

Hun mener det skal være fokus på fiskevelferd i alle ledd i nærin-gen, også på toppledernivå.

Jobber med fiskLus er en av de største utfordrin-gene. Amthor forteller at disse pro-blemene blir tatt svært alvorlig.

– Vi har beveget oss raskt mot ikke-medikamentelle metoder - løsninger som skal fjerne lus av laksen ved bruk av for eksempel spyling eller lunkent vann slik at lusa slipper taket.

Imidlertid mener Amthor at bio-loger må kobles inn på enda tidli-gere tidspunkt. Ingeniører finner kanskje løsninger som utfører job-ben, men det er lett å glemme at man jobber med fisk.

– Korreksjoner i ettertid er uhel-dig og unødvendig. Det nytter ikke å ha en stor fin båt som kan

behandle mange tonn i timen der-som det ender med at fisken ikke tåler håndteringen den blir utsatt for.

Fokus på kompetanseAmthor er styremedlem i Tekna Havbruk og Fiskehelse. Forenin-gen er tydelige på at teknologiske løsninger må gå hånd i hånd med fokus på biologi.

– Havbruk handler om ansvarlig produksjon av mat fra havet, og for å drive ansvarlig må vi ha fokus på kompetanse. Ny teknologi kan bidra til å løse mange utfordringer, og samspillet mellom fagområ-dene biologi og teknologi er uhy-re spennende. Vi har sett mange eksempler allerede, og vil se stadig flere i årene som kommer. Hav-bruksnæringen er en høyteknolo-ginæring.

Amthor forteller at gode vak-siner har medført en nærmest

totalreduksjon i bruk av antibioti-ka i Norsk havbruksnæring. Avls- teknologien har også bidratt til optimalisert produksjon.

– Gjennom blant annet genetisk seleksjon for individer som natur-lig har gunstige egenskaper for effektiv utnyttelse av nærings- stoffer i fôret, har man redusert tiden det tar fra rognkorn til slakte- fisk. Kortere tid i sjø reduserer også biologisk risiko.

Havbruk er ikke bare laksVerdens befolkning vokser raskt og behovet for mat fra havet vil stadig øke.

– Havbruksnasjonen Norge vil være en stor bidragsyter, ikke bare gjennom produktene fra fiskeri og oppdrett, men også på kunnskap rundt god forvaltning av havet som viktig ressurs. Kunnskapen vi sitter på rundt smittevern, fore-byggende arbeid og produksjon er

svært verdifull.

God kommunikasjonIt-systemer som kan behandle store mengder informasjon vil i fremtiden forhåpentligvis gjøre det mulig å skreddersy løsninger på lokalitetsnivå.

– Lokaliteter er forskjellige. Detaljert informasjon om lokalite-ten hjelper oss å forstå for eksem-pel hvilken type teknologi som bør anvendes, og når de ulike forebyg-gende tiltakene skal iverksettes.

Amthor er også opptatt av kom-munikasjon.

– Kommunikasjon er ikke noe man gjør én gang, og så er man fer-dig. Det er en kontinuerlig prosess der målet er å oppnå god koordine-ring av tiltak som reduserer smit-tepress av lakselus og sykdom, bedrer helse og øker tilvekst. Gode systemer for å drive med kommu-nikasjon er svært viktig. ■

Foretrekker du sentralisert eller desentralisert plassering av pneumatikksystemet for prosessventilene dine? Uansett hva som er riktig for deg, har Bürkert et konsept som passer. Den tradisjonelle skapløsningen med ventiler og reguleringssystem i en samlet løsning med utvendige tilkoblinger via skottgjennomføringer. Eller vår nye AirLINE Quick modul i syrefast stål alternativt i aluminium, uten innvendige slanger og skottgjennomføringer, en kompakt og fleksibel løsning med fitting integrert. Ønsker du heller en desentralisert løsning? Kontrollhoder som styrer og over-våker ventilene lokalt, leveres på våre skråsete, globe og membranventiler, her inngår også løsninger for kontinuerlig regulering både i utførelse som topp og for sidemontering.

Ønskes mer informasjon? Ring oss på 63 84 44 10 eller se www.burkert.no

Automatiser som du vil.

Tradisjonell skapløsning

AirLINE Quick i syrefast stål

Kontroll- hode

Det satses stort på forskning og utvikling av nye teknologiske løsninger for havbruks- næringen. Målet er at teknologisk innovasjon skal gi bedre fiskehelse, som igjen gir bedre lønnsomhet. Det forutsetter at biologisk kompetanse kobles inn tidlig i utviklingsprosessen.

Viktig teknologisk utvikling innen havbruk

Karoline Skaar Amthor er fiskeveterinær i NorseAqua.

FOTO: TOBIAS AMTHOR

Fjord Friendly

www.haugeaqua.com

HVA ER DU PÅ JAKT ETTER?Vakuumslanger FiskepumpeslangerFôringsslanger Oksygenslanger Kuplinger

Hydroscand leverer slanger og kuplinger til den blå næringen. Du finner oss langs hele kysten med kunnskapsrike medarbeidere og lager med relevante produkter. Hydroscand er etablert i 19 land i verden, med 38 avdelinger i Norge og mer enn 50 autoriserte forhandlere. Ta gjerne kontakt med din nærmeste Hydroscand avdeling i dag for en prat om slanger til havbruksnæringen.

Hydroscand hovedkontor | Grorudveien 55B, 0976 Oslo | Tlf: 22 91 89 00 | [email protected] | www.hydroscand.no

LEVERANDØR AV SLANGER TIL DEN BLÅ NÆRINGEN

Documents

DESEMBER 2018 FISKERIOGHAVBRUK.NO ERNA SOLBERG: …3wri6flm3831wcrsk1a9fpus-wpengine.netdna-ssl.com/... · Løsningene som Blueday Technology leverer kan tilpasses alle typer marine