Digital kompetanse i Mat og helse

Erik Fooladi (HVO), læreplanseminar i Loen 21.03.06

Digital kompetanse i Mat og helse

L06:

«Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig med informasjonssøk,

sammenligning og vurdering av næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold.»


Digital kompetanseNoen aspekter/grader

1. ferdigheter med IKT

2. IKT-verktøy i undervisningssammenheng, pedagogisk/didaktisk bruk, relevans for de ulike fagene

3. å håndtere informasjon

4. å leve i en digital hverdag


”Grader” av Digital kompetanse 4:4• SMS, kameramobil, video,

blogg, nettsider, mp3 +++

• Må hverdagen, livet og elevene tilpasses skolen, eller skal skolen tilpasse seg hverdagen, livet og elevene? (Svaret er ikke gitt – vi står overfor viktige valg i tiden som kommer)

http://www.nesteklikk.no/20050826/65756.html


ITU

”Digital kompetanse er ferdigheter, kunnskaper, kreativitet og holdninger som

alle trenger for å kunne bruke digitale medier for læring og mestring i

kunnskapssamfunnet.”

(ITU = Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning. www.itu.no)

http://www.itu.no/


ITU sine dimensjoner i dig. komp.

1. Dimensjon 1Ferdigheter i bruk av IKT

2. Dimensjon 2IKT brukt i ulike fagområder

3. Dimensjon 3Læringsstrategier. Meta-kognitive evner.

4. Dimensjon 4Kulturell kompetanse, digital dannelse

(www.itu.no/digital_kompetanse/index_html/view)


Aktualitet for Mat og helse?• ”Ferdigheter ligger der allerede hos de fleste”. Kan dette forventes

av både elever og studenter? (nivå 1)

• IKT gir store muligheter til å utvide repertoaret av arbeids- og vurderingsformer (nivå 2)

• Refleksjon og diskusjon viktige momenter i planen kilde-/informasjonsvurdering viktig (helse) (nivå 2/3)

• Mye å hente på å fokusere bredere og høyere enn bare på det tekniske

• Møte barn og unge på deres egen banehalvdel, men med voksen kompetanse/ballast viktig i skolen


«Å kunne bruke digitale verktøy i mat og helse gjør det mulig med informasjonssøk, sammenligning og vurdering av

næringsinnhold og presentasjon av faglig innhold.»

Klarer vi kanskje enda bedre enn dette?

Utviklingskompetanse blir en overlevelsesstrategi, ikke et honnørord!


Tverrfaglighet i Mat og helse

• Noen påstander– Tverrfagligheten er sterkt til stede– Et typisk integrasjonsfag framfor et

disiplinfag?– Fremdeles ikke noe typisk kunnskapsfag.

Diskusjon, vurdering og gjøring sentralt• Kunnskap (pålitelige kilder) som grunnlag for

kunnskap. Ref. digital kompetanse. Derfor blir kunnskap likevel viktig

Faget er ikke vurderingstungt


Tverrfaglighet forts.

• Påstander forts.

– Handlingskompetansen blir viktig for lærere som skal undervise i faget.

– Handlingskompetanse, gjøre-fag, reflekterende etc. en styrke i samhandling med andre fag?


Eksempler på mulig tverr-/flerfaglighet 1:3

• 4. klasse:– Bruke mål/vekt matematikk– Forstå merking av varer norsk(?)– Fortelle om… norsk (muntlig basisferdigh.)– Måltidsskikker i ulike kulturer samfunnsfag,

fremmedspråk– Planlegge fest i forb. med høytid KRL– Samisk mattradisjon flere andre fag

(6 av 12 punkter)



• 7. klasse:– Mat som energikilde/byggemat. naturfag– Bruke regning til å… matematikk– Følge oppskrifter norsk, naturfag– Prod.info. og reklame samf.fag, KRL(?)– Velge/handle miljøbevisst naturfag, samf.f.– Utvikle/lage/presentere produkt tekn.design, norsk,

fremmedspråk– Mat fra ulike kulturer samf.fag, KRL, fremmedspråk– Samisk mat flere ulike fag– Mat i naturen/naturen som ressurs nat.fag, samf.f.

(9 av 15 punkter)



• 10. klasse:– Forklare næringsstoffer i mat naturfag– Dig. verktøy til å vurdere/sammenlikne matematikk– Informere andre om kosth./livsstil. norsk, samfunnsfag– Drøfte markedsføringsmetoder samfunnsfag, KRL(?)– Vurdere og velge fra etiske og bærekraftige kriterier naturfag,

KRL– Utvikle/lage/prod.info for produkt teknologi og

design/entreprenørskap, norsk, fremmedspråk– Planlegge måltid i forb. med høytid/fest m/vertskapsrolle KRL– Eks. på hvordan redskap, metoder og vaner har preget

menneske og samfunn samfunnsfag, teknologi og design

(8 av 13 punkter)


Noen løse tanker

• En rekke tema går igjen på flere årstrinn – spiralprinsippet er åpenbart

• Praksisfeltet blir viktig. Bør praksisfeltet trekkes inn på høgskolen?

• Sammenlikning av planene Mat og helse og Naturfag (http://eriks-food-ucation.blogspot.com)– Mat og helse: 18 av 39 kompetansemål kan

behandles med utgangspunkt i naturfag– Naturfag: 34 av 129 kompetansemål kan behandles

med utgangspunkt i mat og helse

http://eriks-food-ucation.blogspot.com/

Documents

Digital kompetanse i Mat og helse