Diett Glem alt du KVINNENS HELSE - Mediaplanetdoc.mediaplanet.com/all_projects/5444.pdfDiett Glem alt du tidligere har lært deg om fet mat KVINNENS HELSE Nr.9 / Aug. ‘10 Tonje Larsen

Ernæring Supermat, den nye trenden for et sunnere liv

Omgivelser Slik påvirker hjemmet sinnsstemningen

Diett Glem alt du tidligere har lært deg om fet mat

KVINNENS HELSE

Nr.9 / Aug. ‘10

Tonje Larsen forteller deg hvordan du blir sprek og sunn som en OL-stjerne

MØT GULLJENTAHørsel Det er viktig å høre på dine nærmeste

Sommersolen sånn beskytter og bevarer du huden din

FOTO

: SV

EIN

AN

DR

É S

VE

ND

SE

N

ANNONSEINNSTIKK UTGITT AV MEDIAPLANET

TIL EN SUNNERE HVERDAG FOR

KVINNER

TIL ENN SSSUUUNNNERE

5TIPS

2 · AUGUST 2010 ANNONSEINNSTIKK

UTFORDRINGER

Syke kvinner lever lengst

Kvinner har høyest sykefravær, opplyste Statistisk sentralbyrå forrige høst. Er vi svakere, dobbeltarbei-dende eller handler det om en større ansvarsfølelse for egen helse?

«Jeg har vært s y k e m e l d t store deler av svanger-skapet,» sier hun og leg-ger en pakke

med tomater i handlekurven. Vi møtes i matbutikken og har ikke sett hverandre på fl ere måneder. Nå venter hun barn nummer to, og gleder seg. Et skår i gleden var måten arbeidsgiveren håndter-te svangerskapet på. Selv om hun jobbet som sykepleier, var det li-ten forståelse for at forholdene måtte legges til rette for at hun skulle bli i jobb. «Hvis man ikke kan forvente forståelse fra hel-sevesenet, hvor skal man da gjø-re det?» sier hun og rister oppgitt på hodet. Som frisk gravid havnet hun i sykefraværsstatistikken.

«Her kan du bare jobbe 8–16. Hvordan du organiserer din hver-dag, er ikke vårt anliggende. Vil du ha jobben?» Etter å ha gjennom-gått et jobbintervju i en større bedrift, ble jeg tilbudt stillingen. Jeg sa nei. De anerkjente ikke om-sorgsforpliktelsene jeg og man-nen min hadde i hjemmet. Siden vi fi kk barn under studiene, var vi vant til en fl eksibilitet som var gull verdt, og gevinsten var mye

tid til barna. Dette ønsket vi å ta med oss i jobbsammenheng. Stolt og glad fortalte jeg dette på job-bintervjuet. Hun som intervjuet meg ble taus.

Gravide og mødre sykestKvinner med barn har høyere sykefravær enn barnløse, vi-

ser en undersøkelse publisert av forskeren Birgitta Floderus ved det Karolinska Institutet i Stock-holm. Kvinner som jobber heltid stresser mer, sover dårligere og synes at hverdagen er vanskelig. Manglende likestilling og slappe menn får ofte skylden; svært få snakker om forhold på arbeids-plassen.

Seks av ti gravide sykemelder seg. Og hvis en graviditet ikke er en sykdom, hvorfor blir da så mange gravide sykemeldt? Der-som arbeidsgiver ikke ønsker å imøtekomme kvinnen, blir syke-melding eneste løsning. Den blir et uttrykk for en mors omsorg for sitt ufødte barn, siden forholdene på arbeidsplassen ikke er ideelt for barnets utvikling og mors fy-siske eller psykiske helse.

Kvinner og arbeidIfølge Nina Amble, seniorfor-sker ved Arbeidsforsknings-

instituttet, lurer vi oss selv når vi utelukkende ser på kjønn. Det norske arbeidsmarkedet i seg selv er kjønnssegregert, og kvinner fi nner seg i yrker der vakter, tur-nus og ubekvem arbeidstid er en del av hverdagen. I jobber der du hele tiden må stå ansikt til an-sikt med kunder eller pasienter og der det er lite rom for å trekke seg tilbake for å slappe av dersom man blir sliten. Bjørgulf Braanen i Klassekampen tror kvinner vel-ger sykefravær når tidsklemma tar dem.

Lever lengstDet høye sykefraværet kan også skyldes det mange ser

som en positiv kvinnelig egen-skap. Kvinner har tradisjonelt en lavere terskel for å melde fra om plager og får lettere aksept for sin rolle som syk enn menn. Når menn omsider tar sykdomssymp-tomer på alvor, er det ofte for sent. Denne varsomheten blant kvin-ner ser ut til å påvirke levealde-ren, som ifølge SSB er 5,5 år høyere enn menns.

Arbeidsgiverne kan derfor klap-pe oss på skulderen, tilrettelegge og være fornøyde. Ikke bare lever vi lengst – vi har også høyest ut-danningsnivå i Norge i dag.

”Hver gang kroppen blir utsatt for en påkjenning, utløses mekanismer i kroppen som vil prøve å løse det aktuelle proble-met. Men om en påkjen-ning er for stor eller det er for mye livsstilsbelast-ninger totalt sett, kan de selvregulerende meka-nismene bli overbelastet”

Dr. John Kelsey PhDN.D, Vice chan-cellor ved Interna-tional Medical Uni-versity of Natural Education

VI ANBEFALER

SIDE 16

Klokken tikker i ulik takt S.6Det beste er å få barn når du er i 20-åre-ne, ellers kan du ende opp som ufrivil-lig barnløs

Livsviktiga fettsyror S.22- omega-3- og omega-6-fettsyrer er vik-tige i den strukturelle oppbyggingen av hjernen og sentralnervesystemet.

Line KonstaliNorges Kvinne- og Familieforbund

Gå ned til en redusert stilling

1 Jobb redusert! Når bestefor-eldrene våre kunne klare seg på én inntekt, kan vi klare oss med to deltidsstillinger. Ved at begge foreldre går ned i redusert stilling, vil det frigjøres mer tid til venner og familie. Dette er bra for helsa.

Ikke press deg selv for hardt

2 Ikke press deg selv til jobb når sykdommen tar deg. Det lig-ger mange på kirkegården som har vært uerstattelige på jobb. Når du er syk, er det alltid en som kan er-statte deg – men ingen kan erstat-te en mor eller far.

MINE BESTE TIPS

KVINNENS HELSE 26. AUGUSTI 2010

Adm.dir.: Elisabeth RosenqvistRedaksjonssjef: Joanna HanssonRedigerer: Lii Treimann

Prosjektleder: Linnéa GeisslerTelefon: 22 59 30 77E-post:[email protected]

Distribueras med: DagbladTrykk: Dagblad – trykk

Kontakt MediaplanetTelefon: 22 59 30 00Faks: 22 59 30 01E-post: [email protected]

Vi hjelper våre lesere til å lykkes!

Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess.

��

�

��

SUPERHELSE • ANTI-AGING DETOX • ENERGI • EKTE SKJØNNHET NATURLIG SLANK • LIVSGLEDE

Velkommen til Supernature butikk i Øvre Slottsgate 4 og vår nettside www.super-nature.no

SUPERMAT

Love Your Life

ommen til Supeår nettside www

p i Øvre Slottsgano

Love Your L

ernature butikk w.super-nature.

Lær nye metoder for å ta vare på egen kropp eller for å lære å hjelpe andre med å holde kropp og sinn i balanse. Velg blant våre mobulbaserte kurs og utdannelser og sett sammen til eget behov.

Bli kvitt muskelspenninger : Rosenmetoden introkurs 10-12. september Yogamassasje introkurs 13. november Massasje grunnkurs 13-22. september Energimassasje 17-21. november Rosenbevegelser introkurs 25-26. september

Redusèr stress, lytt til kroppen Friskvernskonsulent - starter 27. augustog gi den god og riktig mat: Soneterapi grunnkurs 31. aug - 3. september Akupressur introkurs 16-17. oktober Yoga mot stress 29-30. oktober Lytt til kroppen - start 6. oktober Mat for nye mål 9. og 29. september

Bli kvitt plagsomme cellulitter , Kopping 27-28. novemberfjern kroppslige avfallsstoffer: Bindevevsmassasje 25-29. september

Redusere stress hos barn, Massasje i barnehage/Skole 11-12. septemberøke innlæringen, kontakten Spebarnsmassasjeinstruktør 27-30. septemberog tryggheten: Massasje og dysleksi - våren 2011

Ta vare på egen kropp - med kroppsterapier

Påmelding og informasjon23 10 36 20www.axelsons.no

Besøk vårt åpne hus

23. oktober 10-16

Se våre gratis foredrag

- www.axelsons.no

Norge er på verdenstoppen når det gjelder beinbrudd dette på tross av at vi har et høyt innhold av kalsium i kosten! Kalsium er den viktigste byggesteinen for tenner og skjelett. Men kroppen trenger D-vitamin og K2-vitamin for å ta opp kalsium effektivt og frakte det ut til skjelettet.Fri Flyt Pluss er et høykonsentrert Omega-3 kompleks spesialutviklet for kvinner. Fri Flyt Pluss sikrer deg nok av de viktige omega-3 fettsyrene fra fiskeolje og viktige mineraler og vitaminer for å sikre en god helse.

Omega-3 er viktig for et sunt hjerte- og karsystem Kalsium er nødvendig for oppbygging og vedlikehold av skjelett og tennerVitamin D bidrar til effektivt opptak av kalsium samt vedlikehold av normale muskelfunksjoner og et velfungerende immunsystem Vitamin K2 bidrar til effektiv frakt av kalsium ut til beinbygningenVitamin B12 bidrar til normal celledeling og produksjon av røde blodlegemer

RING: 800 80 818SMS:Send PLUSS til 2077

JA, TAKK! Jeg ønsker å prøve abonnement på:

FRI FLYT PLUSS: Første levering inneholder 1 måneds forbruk til kun 99 kroner – Portofritt (spar 100 kroner). Deretter mottar jeg 3 måneders forbruk til kun 429 kroner – portofritt.

Vesterålens Naturprodukter AS – Strandgata 16 – Postboks 154 – 8401 SortlandGratis kundetelefon: 800 80 818 – www.vnp.no

Fri Flyt Plusspasser for alle, men er spesielt utviklet for deg som er i alderen ”35 +”

PRØV 1 MÅNED FOR KUN

99,-PORTOFRITT


Vi spiser stadig mindre fett – like-vel blir vi fetere og fetere. Kan slan-keekspertene ta feil når de prøver å skremme oss bort fra fettet? LCHF

står for Low Carb High Fat, og viser til et kosthold som går ut på å erstatte karbohydrater med fett.

Farlige karbohydraterDen svenske legen Annika Dahlqvist har anbefalt sine overvektige og di-abetespasienter et kosthold rikt på animalsk fett og fattig på karbohy-drater helt siden 2005. Gjennom det-te kostholdet har hun spist seg frisk og hjulpet mange til en bedre hver-dag. Hun har solgt over 150 000 ek-semplarer av sine to kokebøker, og

bloggen hennes besøkes gjennom-snittlig av 15 000 daglig.

– For at du skal holde et stabilt blodsukker og stimulere krop-pens fettforbrenning, må du ha

et kosthold med nok fett og pro-teiner. Karbohydratene bør du hol-de deg unna; dette er spesielt viktig

dersom du er overvektig, forklarer hun. Grunnen til at syke men-

nesker eller overvek-

tige bør holde seg unna karbohydra-tene, er ifølge Dahlqvist at disse om-dannes til blodsukker som igjen øker insulinnivået i kroppen.

Dahlqvist anbefaler deg å spi-se kjøtt, rømme, fl øte, smør, fi sk og grønnsaker. Hun råder deg til å unn-gå mat med mye karbohydrater: brød, frokostblandinger, søtsaker, po-tet, ris og pasta. – Frukt betraktes som sukkeroppløselig. Du får selvfølgelig noen vitaminer fra frukten, men in-gen som du ikke får gjennom grønn-saker, sier hun.

Glem alt du har lært!Forskning viser at fett ikke er farlig, snarere tvert imot. Vi trenger fett, og vi trenger rikelig av det. Livsstils-sykdommer som diabetes, overvekt, høyt blodtrykk, muskel- og skje-lettplager har økt i omfang de sene-re årene. Annika Dahlqvist mener LCHF er medisinen.

Tidligere slet hun selv med syk-dom og overvekt, og plager som ledd-betennelse, utmattelsesdepresjon og tarmkatarr var en del av hverda-gen. I dag har hun både en stabil vekt

og plagene har forsvunnet. Dette var en stor inspirasjon for Dahlqvist, og er noe av grunnen til at hun ønsket å føre denne dietten videre. Selv om hun til tider har hatt fl ere motstan-dere, har hun sett at dette har hjulpet for hennes pasienter og det er bevist gjennom forskning.

– Du spiser deg friskere, slankere og sterkere, påpeker hun.

Tette blodårer – en myte!Dahlqvist mener det er en myte at mettet naturlig fett tetter til blod-årene og fører til hjerteinfarkt. Det-te gjelder kun kunstig fett, slik som margarin. Ifølge henne er naturlig mettet fett både animalsk og vegeta-bilsk viktig for helsen.

– Det er et ideelt byggemateriale for kroppen og en perfekt energikil-de. Du kan forresten spise så mye egg du vil, det er både sunt og bra. Det er også en myte at du får høyt kolesterol dersom du spiser egg. Det kan du spi-se så mye du vil av, avslutter hun.

DETTE KAN DU SPISE PÅ LCHF-DIETTEN:

Melkeprodukter: ■ Gresk/tyr-kisk yoghurt, ost (ikke mager), fetaost, kesam, Crème fraîche, fl øte, smør og majones.

Proteiner: ■ Oksekjøtt, svine-kjøtt, lammekjøtt, kylling, fi sk og skalldyr. Egg, helst økologiske. Ikke fjern det synlige fettet fra kotelettene.

Saus: ■ Du kan lage hjemme-lagde sauser, men uten karbo-hydrater. Tilsett gjerne fl øte.

Grønnsaker: ■ Det kan du spi-se så mye du vil av.

Olje og dressing: ■ Raps- el-ler olivenolje er bra. Du kan la-ge gode dressinger med ma-jones. Linfrø, oliven, kokosfett (kokoskjøttet må være rent og

ubehandlet, og som oftest må det kjøpes på helsekosten).

Omega-3: ■ Det er veldig vik-tig med den fl erumettede fett-syren som du får gjennom om-ega-3. Den fi nner du i fet fi sk og tilskudd av fi skeolje.

Dette kan du spise litt av: ■Bønner, linser, frukt (ikke tør- ■

ket frukt).Nøtter, mandler og solsikke- ■

frø.Sjokolade med høyt kakaoni- ■

vå, fra 60 prosent og oppover.Pølser og andre farseproduk- ■

ter.Drikk alkohol kun i moderate ■

mengder.

Bli slank på fettrik mat

Vi spiser stadig mindre fett – like-vel blir vi fetere og fetere. Kan slan-keekspertene ta feil når de prøver å skremme oss bort fra fettet? LCHF

Farlige karbohydraterDen svenske legen Annika Dahlqvisthar anbefalt sine overvektige og di-abetespasienter et kosthold rikt påanimalsk fett og fattig på karbohy-drater helt siden 2005. Gjennom det-te kostholdet har hun spist seg friskog hjulpet mange til en bedre hver-dag. Hun har solgt over 150 000 ek-semplarer av sine to kokebøker, og

bloggen hennes besøkes gjennom-snittlig av 15 000 daglig.

– For at du skal holde et stabiltblodsukker og stimulere krop-pens fettforbrenning, må du ha

et kosthold med nok fett og pro-teiner. Karbohydratene bør du hol-de deg unna; dette er spesielt viktig

dersom du er overvektig, forklarerhun. Grunnen til at syke men-

nesker eller overvek-

su vDahlqvi

se kjøtt, røgrønnsakegå mat mbrød, frokotet, ris og pasukkeroppnoen vitamgen som dusaker, sier h

Glem altForskning snarere tvog vi trengsykdommehøyt blodtlettplager hre årene. ALCHF er me

Tidligeredom og ovebetennelseog tarmkatgen. I dag h

DETTE K

Melkep■kisk yogo hufetaost, kefl øte, sssssmør

Protein■kjøtøtt,t, llammskkalalldl yr. EgIkkeke fjern dkokotetelettene

SaS us:■■■ Dlaagde saushyh drater. T

Grønns■se så mye

Olje og ■ler olivenoge gode drjones. Linf

NYHETER

SILJE RØNNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Hva skal til for at jeg holder meg frisk og slank?

Svar: ■ Et kosthold med mye fett, rikelig med protein og lite karbohydrater.

SPIS MYE FETT

SPSPPSPISSISISISIS MMMMM MYYEYEYEYE

1TIPS

Går konfl ikten på helsa løs?Fysiske og psykiske pla-ger som tristhet, depre-sjon og angst kan føre til lange sykemeldinger, men visste du at også nedbry-ting av selvfølelsen kan gi alvorlige helsemessige konsekvenser?

De kvinner som utsettes for det-te, bærer ofte på en følelse av skyld, skam og utilstrekkelighet. De gjør hva som helst for å til-fredsstille den andre part. Like-vel får de høre at de burde gjort ting annerledes. Selvfølelsen reduseres, og mange føler at de selv er feil.

Konflikten retter seg altså mot den du er, og handler ikke lenger om sak. Slik psykisk vold er viktig å ta på alvor. Våg å snak-ke sant om livet, søk styrke og ta i bruk egne ressurser til å en-dre situasjonen. Og det er mu-lig å lære teknikker om hvordan man best forholder seg til per-soner med psykopatiske trekk, uansett i hvilken sammenheng slikt skjer.

Mange er blitt så vant til å måtte gjøre seg fortjent til å bli elsket eller likt at de ikke len-ger vet hva de selv egentlig øn-sker. Kjenner du deg igjen i noe av dette, eller vet om noen som strever? Det fi nnes hjelpetilbud som er skreddersydd for denne problematikken.

God og faglig hjelp er viktig for å få bearbeidet det vonde og van-skelige for å komme videre, sam-tidig som det er til uvurderlig nytte å få ny innsikt og forståel-se. På denne måten kan man be-gynne å legge skylden der den hører hjemme. Det er altså ikke alltid din skyld.

ELIN BRASTEIN

[email protected] DEG FRISK MED et kosthold rikt på animalsk fett og fattig på karbohydrater, mener Annika Dahlqvist,lege. FOTO: HÅKAN MÅLBÄCK

��

��

��

�� !��

"��##�$$�%&�%&

Velkommen til seminar med tema:Når konflikten går på helsa løs

17. - 19. sept. på Haraldheim, OsloFor spørsmål og påmelding, Tlf: 472 68 230

eller e-post til [email protected]

www.epitel.info

Norges Kvinne- og FamilieforbundØvre Slottsgate 6, 0157 Oslo

Telefon: 22 47 83 80Fax: 22 47 83 99

E-post: [email protected]

www.kvinnerogfamilie.no

Familiens framtid – frihet til å velge

GOD OG SUNNLAVKARBOMAT

Vi gir deg de beste bøkene om mat som medisin!

www.lillemaane.no · [email protected] tlf: 22 43 10 70

VID

AR

FLA

K.N

O

STEN STURESKALDEMANSKOKEBOK Lekre og velsmakende retter som gir deg utmerket helse

30 000 solgte

bøker i Norge

!

Kostholdet som har stanset fedmeveksten i Sverige!

Annika Dahlqvist Doktor Dahlqvists guide til LCHFLege Annika Dahlqvist har ledet en folkebevegelse i Sverige og stått oppreist som den moderne og modige legen hun er. Hun har mye erfaring med LCHF (Low Carb High Fat), og har selv spist seg slank og frisk. Denne boken forklarer hvorfor lavkarbo er bra for helsen din. En nyttig håndbok som gir deg praktiske råd på veien. Solgt over 100 000 i Sverige – nå i 2. opplag!

Sten Sture Skaldeman Skaldemans kokebokLekre og velsmakende retter som gir deg utmerket helse. Superslanker og matentusiast Sten Sture Skaldeman lærer deg å lage velsmakende og sunne lavkarboretter! Med hans prinsipper slipper du halvfabrikata, sukker, stivelse, tilsetningsstoffer og annen “søppelmat”. Boken inneholder over 100 lekre oppskrifter, og vil deg mange hyggelige stunder på kjøkkenet og rundt middagsbordet. Nå i 2. opplag!

Sten Sture Skaldeman GI-Null!Oppskriftssamling uten sukker og stivelse. GI-Null! er Sten Sture Skaldemans beste oppskrifter for å stimulere din fettforbrenning, gjenopprette hormonell balanse og bedre din fysikk og psyke. Du spiser deg slank og frisk med den maten du er skapt for å spise. Boken er praktisk lagt opp med oppskrifter for effektiv vektreduksjon enten du skal ned 5 eller 50 kilo. Nå i pocket og som Kindle-bok!

Les utdrag av bøkene på www.lillemaane.noBesøk din bokhandel i dag – eller sjekk våre hjemmesider! Lavkarbo (LCHF) er ingen ny “trend”, men et naturlig kosthold med mye god mat. Dette kostholdet er svært populært, og etter at lavkarbo (Low Carb High Fat) ble utbredt og vanlig, har faktisk fedmeveksten stanset i Sverige. Sten Sture Skaldeman gir deg gode oppskrifter og lege Annika Dahlqvist gir deg forklaringene på hvorfor lavkarbo kan forebygge, stanse og reversere livsstilssykdommer. Du kan lese mer på våre hjemmesider – lillemaane.no

Besøk din bokhandel i dag!

Glutenfrie oppskrifter!


NYHETER

NYBAKTE MOREN Gro Gun-dersen med sonen Adrian.FOTO: ANDERS WESTIN

Det er store individuelle forskjel-ler på hvor lenge kvinner er i stand til å få barn.

– Økonomisk trygghet vektleg-ges sterkt når kvinner velger å få barn. Det betyr at mange kvinner utsetter fødsler til de er et stykke opp i 30-årene. Da kan det være for sent, sier professor Arne Sun-

de ved St. Olavs hospital i Trond-heim.

Klokken tikker i ulik takt– Vi har møtt mange kvinner som er blitt forskrekket og fortvilet når det går opp for dem at de har ventet for lenge. For den biologiske klok-ken tikker ulikt for hver kvinne. For enkelte er det for sent i slut-ten av 20-årene, mens andre kan få barn til de er godt over 40. Men når du leser om en 55-åring eller en 60-åring som har fått barn, har det garantert foregått ved hjelp av egg-donasjon, sier han.

– Og dessverre har vi ingen god metode for å forutsi om en kvinne

vil være fruktbar lenge eller om hun må skynde seg.

– Jeg pleier å si til mine studen-ter: «Hva er best – å bli trippelarbei-dende når du i 30-årene må passe en krevende jobb eller å få barn når du er student?» Jeg vil tro at mange fi nner at de er langt mer fl eksible og har bedre tid som studenter.

Eggdonasjon fra fattige medsøstreAllerede nå reiser stadig flere barnløse par utenlands for å hen-te seg en eggdonor eller surrogat-mor. Sunde mener trenden kan øke. – Vi må passe oss for å ende opp med et samfunn hvor vi base-

rer oss på at kvinner skal få egg fra mye yngre kvinner, gjerne i fatti-ge land, advarer IVF-professoren.

Men selv om han er en av lan-dets mest anerkjente IVF-eksper-ter, oppfordrer Sunde ikke til mer kunstig befruktning, snarere tvert imot. Han påpeker at IVF krever at kvinnen gjennomgår hormonbe-handling, og at det er en påkjen-ning for både kropp og psyke.

– Naturmetoden er triveligst, også! Men jo færre som får barn tidlig, desto fl ere blir til slutt hen-vist til IVF, påpeker han.

Få barn mens du fortsatt kan

NINA KRAFT

[email protected]

Spørsmål: ■ Hvordan bør du innrette deg for å være mest mulig sikker på at du får barn?

Svar: ■ Det beste er å få barn når du er i 20-årene, selv om du er under utdanning. Ellers kan du ende opp som ufrivillig barnløs.

FÅ BARN MENS DU KAN

FÅÅ BBBARARARRARARNNNNNN MMEMEMEMEMENNNS

2TIPS

IFVIn vitro-fertilisering (IVF) betyr at man befrukter et

egg – vanligvis med ekteman-nens sæd – og setter det inn i kvinnens livmor, der det utvikler seg normalt. Fødselen foregår på vanlig måte.

65% ”hit rate”IVF er en godt utprøvd me-tode der legene har lang er-

faring. Verdens første ”prøverørs-barn”, Louise Brown, ble født i England i 1978. Ca. 65 prosent av alle kvinner som forsøkte å få barn via kunstig befruktning mellom 2000 og 2010, endte opp med ett eller fl ere barn. Det viser ferske tall fra St. Olavs hospital i Trondheim. Prosentandelen har vært nokså stabil de siste årene.

Forbedret metodeIVF er altså ingen sikker me-tode; en ganske stor andel

av barnløse kvinner forblir barn-løse. Men metoden er forbedret på andre måter. For det første lyk-kes legene stadig oftere med å set-te inn kun ett befruktet egg i kvinnens livmor, og ikke som tid-ligere både to eller tre. Tvilling-fødsler innebærer nemlig større risiko for misdannelser og andre negative følger av for tidlig fødsel. For det andre må kvinnene gjen-nom færre runder før man lyk-kes, og dessuten har man greid å forkorte perioden med massiv hormontilførsel før behandlin-gen fra fem uker til ti dager.

KUNSTIG BEFRUKTNING BLIR STADIG BEDRE

fertility.com | You. Us. We are the parents of fertility.

Merck Serono, en avdeling av Merck AB. Luhrtoppen 2, 1470 Lørenskog. Tlf.: +47 67 90 35 90

2010

07-F

ERT-

03

Fyldig. Mørkbrent. Kontinental.

Nyhet!Nå ogsåsom helebønner


– Det er svært vanlig med ujevn pig-mentering i huden som resultat av solskade. Noen kaller dem leverfl ek-ker. De aller fl este av disse fl ekkene er helt godartede, sier Kristin Ryggen, som er avdelingssjef på Hudavdelin-gen ved St. Olavs hospital og nestle-der i Norsk Dermatologisk Selskap.

– Men disse pigmentfl ekkene, som ofte sitter i ansiktet, har også pigmentdannende celler som kan utvikle seg til kreftceller. Det er ikke så vanlig, og denne type melanom vokser saktere og er ikke så ”sint” som den vanlige føfl ekk-kreften.

– Man skal være oppmerksom hvis den tidligere jevne brunfargen blir ujevn eller mørkere og at ytter-kantene vokser. Når der skjer, bør man oppsøke lege, sier Ryggen.

Sola også livgivende– Sola er en viktig kilde til D-vita-min, ved siden av fet fi sk og tran, og de fl este synes det er hyggelig å få litt farge. Du må ikke bare holde deg i skyggen, men sol deg langsomt. Ikke eksponer deg for sola for lenge av gangen, og lær av folk fra sydlige land som sitter under parasoll midt på dagen, oppfordrer generalsekre-tær Anne Lise Ryel i Kreftforenin-gen.

– Hvor mye sol du tåler, er svært individuelt. Har du helt lys hud, må du være forsiktig. Men da trenger du også kortere tid i sola for å få nok D-

vitaminer. De med helt mørk, brun hud trenger lengre tid i sola. Solari-um kan gi økt risiko for kreft, fortel-ler hun.

– Vi har inntrykk av at folk er fl in-kere til å smøre seg med høy solfak-tor enn før, og at de er særlig opptatt av å beskytte barna sine, men menn

ser ikke ut til å være like nøye med solkremen. Kanskje de ikke opp-fatter det som soling hvis de spiller fotball på stranden eller pusser opp hytta i solsteiken?

Laser og kjemisk peelingHvis du får føfl ekker som forandrer seg og får mistanke om kreft, må du oppsøke lege. Hvis skaden er kos-metisk, kan du få hjelp på en kli-nikk som tilbyr å fj erne skjemmen-de fl ekker med laser eller kjemisk peeling.

– Høsten er storsesong hos oss, men vi får også et godt tilsig etter at folk har vært på solferie om vå-ren og vinteren, sier hudterapeut Silje Bjørnbeth. – Man kan få pig-mentfl ekker i alle aldere, men risi-koen øker med alderen. Etter laser-behandling bør du bruke krem med solfaktor 50, for pigmentfl ekkene kan komme igjen når du utsetter huden for sol, sier Bjørnbeth.

– Mange tror at kjemisk peeling i seg selv kan gi kreft, men det er tvert imot. Kjemisk peeling anbefales et-ter kraftige solskader. Dessverre er det mange leger som ikke kjenner metoden, men undersøkelser viser at kjemisk peeling gir best eff ekt og minst bivirkninger i forhold til la-ser. Men på enkelte områder anbefa-ler jeg laser, som også gir oppstram-mende eff ekt, sier lege Stephan Tru-edsson.

Selv om peeling primært er en estetisk behandling, kan det ifølge Truedsson være kreftforebyggende å fj erne de ytterste hudlagene som er så solskadet at de er i faresonen for unormal celledeling og forstadier til kreft.

TIPS

Solskadet hud kan behand-les med laser eller kjemisk pe-eling. Behandlingen minsker eller fjerner pigmentfl ekker i de øverste hudlagene, såkalte ”le-verfl ekker”, og kan også glatte ut huden, gi mindre rynker, arr og synlige porer.

Laseren påvirker huden med ■dannelse av mikroskopiske punk-ter. Under helingen av de mikro-skopiske punktene, vil det skje en utskiftning av både det ytterste hudlaget og underhuden. Binde-vevet blir stimulert til å gjenopp-bygge nye elastiske fi bre.

Kjemisk peeling mot solskader ■

er foreløpig mindre brukt, men kan gi mindre bivirkninger.

Rynker som følge av solska- ■det hud kan også behandles med bl.a. restylane eller botox.

Når du soler deg, kan du for- ■styrre hudcellenes naturlige cel-ledeling, så solskadet hud kan gi opphav til kreft. Fjerner man de øverste hudlagene med kjemisk peeling eller laser etter ufornuftig soling, kan det ifølge lege Step-han Truedsson samtidig minske risikoen for at du senere utvikler kreftceller. Unntaket er den farlig-ste formen for hudkreft –føfl ekk-kreft. Der må alltid føfl ekkene fjer-nes kirurgisk.

Nyt sola – men sol deg langsomt

NYT SOLEN MED MÅTE. Langsom soling minsker risikoen for ujevn pigmentering. FOTO: KREFTFORENINGEN

NYHETER

NINA KRAFT

[email protected]

Spørsmål: ■ Hva gjør du hvis du har solt deg for mye og fått lysebrune pigmentfl ekker i an-siktet og på kroppen?

Svar: ■ Du kan få dem fjernet ved peeling eller laser. Flekke-ne kan utvikle seg til kreft, men det er meget sjelden. Det beste er å sole seg med måte!

TA VARE PÅ HUDEN DINTATAA VVVV VARARARARARAREEEEEE PÅPÅPÅPÅPÅ

3TIPS

Mammografi virkerEn stor, svensk studie av Laszlo Tabar, publisert i The Lancet, viser at 25–30 prosent færre kvinner dør i land hvor man har innført screening mot brystkreft. Det vil si at alle kvinner i en viss aldersgruppe får tilbud om mammografi.

En av ti kvinner i Norge utvikler brystkreft i løpet av livet. Stadig fl ere kvinner overlever brystkreft. Ifølge Kreftregisteret lever 87,5 prosent av alle kvinner som får brystkreft fem år etter at de fi kk diagnosen. Men brystkreft er al-likevel den klart hyppigste kreft-formen hos kvinner, med om lag 2800 nye tilfeller årlig. I 2008 ble 2774 kvinner rammet av bryst-kreft. Risikoen øker med alderen. Ca. 80 prosent av de som rammes er over 50 år.

I Norge tilbys gratis mammo-grafi for alle kvinner mellom 50 og 69 år hvert annet år. Screeningen oppdager kreft hos fem av tusen kvinner. Mammografi kan også foretas i et privat helseforetak, og koster da ca. 700 kroner.

– Oppdager du en kul eller et an-net symptom, skal du alltid un-dersøkes av lege, sier informa-sjonssjef Terje Mosnesset i Kreft-foreningen.

– Alle kvinner oppfordres også til å undersøke brystene sine selv. Det kan være litt vanskelig, for brystene forandrer seg gjennom syklusen, så det er viktig å gjøre det på samme tid hver måned, si-er medisinsk sjef i Unilabs, Tor Ole Kjellevand.

NINA KRAFT

[email protected]

Thomas Barstad Eckhoffpressesjef, Kreftforeningen

FOTO: THMBA

ARR, LINJER, RYNKER?

Effektiv behandling med Enerpeel peelinger

Pris fra kr.1.500,- Ansv. lege Dr. Stephan Truedsson

Pilestredet Park 7 (innkjøring Stensberggata) www.klinikkoslo.no [email protected]

Ring nå: 22 98 05 38

www.k l i n i kko s l o .no

Enerpeel er siste generasjons og markedets mest innovative og komplette peelingserie. Serien behandler effektivt linjer og rynker, hyperpigmenteringer, akne, aknearr og andre hudproblemer.

Un

ilab

s.07.2

010

Husk mammografi

Ring 08808 og bestill time!

størst i verden

best dokumentert

raskere

mer skånsomt

ingen røde bryn!

Behandlingene utføres av

Line Ekelund, Master Trainer

BIOTEK Permanent Makeup

Scandinavia

Elysium Hud- og KroppsterapiSorgenfrigate 5, 0367 Oslo, Tlf: 22 60 71 20www.elysiumhud.com


PROFIL

Tonje LarsenFødt ■ 1975 i

Tønsberg. Spiller for Larvik hånd-ballklubb. Mange år på landslaget i håndball. Sto-re mesterskap inkluderer VM 2009 (da Norge fi kk bronse), EM 2008 (gull for Nor-ge), OL 2008 (mer gull), VM 2006 (6. plass), EM 2002 (sølv), OL 2000 (bronse), VM 1999 (gull), EM 1998 (gull), VM 1997 (sølv), OL i 1996 (4. plass), EM 1996 (sølv), VM 1995 (4. plass) og EM i 1994 (bronse).

Spørsmål: Hvordan kan du bli sprek og sunn som en OL-stjerne?Svar: Ved å trene iherdig fra du er bitte liten. En øyeoperasjon for å korrigere nærsynthet og skjeve hornhinner kan også komme godt med.

Tonje Larsen er et velkjent navn for alle om følger med på norske idrett på toppnivå. 35-åringen spiller i Larvik håndballklubb, og har vært med på al-le de store mesterskapene i de siste 16 årene, blant annet OL i Beijing i 2008 der Norge vant gull.

Da skjedde det som ikke skulle skje: Larsen fi kk en albue i øyet under fi na-len, og måtte tas ut av kampen. – Øyet hovnet opp, og det ble et lite rom mel-lom linsen og øyet som gjorde at jeg så uklart, forteller hun.

Bra på noen timerHun tok skrittet i juni i år, og oppda-get at en operasjon slett ikke var noe å grue seg for.

– Det er litt ekkelt å operere akku-rat øynene av alle ting. Jeg lurte på om jeg ville se noen under selve operasjo-nen. Men det gjorde jeg ikke. Du blir så blendet at du ikke ser noe, og du føler ikke noe heller på grunn av bedøvel-sen. Operasjonen tok bare 20–25 mi-nutter, og jeg så mye bedre nesten med en gang, forteller håndballspilleren.

Selv om Larsen ikke hadde opplevd det å spille kamp og trene med linser som noe kjempeproblem, innrømmer

hun at det var herlig å slippe å huske på dem hele tiden. – Det er litt plun-der med linser. Det har hendt at jeg har mistet dem under kamp. Og bril-ler mister jeg stadig. Jeg har faktisk mistet alle parene jeg noensinne har hatt, opplyser hun.

Mesterskap rundt husetNå er ikke litt plunder noen egentlig hindring for en idrettsutøver som tre-ner opptil 20 timer i uken. For Tonje Larsen har aldri hatt problemer med motivasjonen, helt fra hun kunne stavre og gå, enn si få på seg et par ski.

– Da jeg var liten, ønsket jeg meg turnsokker av mormor til jul. Det fi kk jeg også, og jeg var så glad i dem at jeg sov med dem på om natten. Skal si det stinket etter hvert, minnes hun.

– Jeg fi kk full støtte av familien he-le veien. Men jeg ble ikke pushet av noen; det var jeg som bestemte tem-poet. Jeg ble kjørt hit og dit, og når jeg var hjemme enten løp jeg eller gikk på ski rundt og rundt huset. Far holdt styr på rundetidene.

Mål og visualisering – og moroAt ikke alle har demonstrert ”gullge-ner” fra tidlige barneår, har hun alli-

kevel forståelse for. Tonje oppfordrer alle oss mosjonister som aldri drøm-te om turnsokker og rundetider om å sette oss treningsmål – og å se på trening som en glede og ikke en sur plikt.

– Gjør det du synes er gøy! Hvis du liker å løpe i skogen, slik som jeg, er det fl ott mosjon. Jeg pleier å høre på musikk mens jeg løper. For meg er U2 og The Cure topp, men du må velge det du liker best. Velg den mosjons-formen du trives best med. Å gå, å lø-pe på mølle, å jogge, å gå på ski, ae-robics, løkkefotball, innerugby med kollegene på jobben – alt hjelper. Og kanskje fl ere bør gjøre som meg – vel-ge en lagidrett. Det gir et eget kick å drive idrett sammen med andre, sier Larsen.

– Det hjelper også å visualisere ting på forhånd. Når jeg skal spille kamp, tenker jeg meg alle situasjoner og hvordan jeg skal takle dem; jeg kjen-ner det andre laget og hvilke styrker og svakheter hver spiller har, forkla-rer hun videre.

Endorfiner– Når du først har begynt å trene, vil du merke at det er så deilig at du ikke vil slutte med det. Det er både en fysisk

følelse og en intellektuell tilfredsstil-lelse. Det føles godt i kropp og sinn, og du er fornøyd med deg selv når du når dine mål, mener Larsen.

Om man er kommet opp i midten av 30-årene, spiller det liten eller in-gen rolle. – Jeg har ikke merket noen forskjell. Det tar litt lengre tid å resti-tuere seg, det er alt. På den andre si-den har man mer erfaring, man kjen-ner seg selv bedre, mener Larsen.

Spiser med god samvittighetKosthold har toppspilleren et av-slappet forhold til. Hun har aldri be-høvd å telle kalorier. Litt pasta før en kamp for å få karbohydrater og et pro-teinrikt måltid etterpå er regelen. Som hjemmelaget godteri smaker en smoothie bra, gjerne med blåbær eller jordbær fra fryseren.

– Men noen ganger skeier jeg ut, forklarer hun. Vi venter spent på om hun skal si noe om sjokoladeis og po-tetgull og sånt som vi andre propper i oss med nattsvart samvittighet, men nei:

– Det hender jeg spiser en burger, sier Tonje Larsen.

Slik blir du gulljente

NINA KRAFT

[email protected]

FORANDRING

INSPIRASJON

I OL-fi nalen gikk Tonje Larsen ut etter et uhell som gjorde kontaktlinsen ubrukelig. Snart er det EM på hjemmebane – og nå er synet klinkende klart! Tonje ble øye-operert hos oss og sier hun nå ser bedre enn med linsene, og at det er deilig å slippe linsebruk i hverdag og kamp.

ABC Synskirurgi behandler nærsynthet, langsynthet, skjeve hornhinnerog alderssyn. Topp moderne teknologi og våre dyktige kirurger kan gi deg klart syn nesten uansett utgangspunkt.

Ring oss på 800 80 222 for avtale og en uforpliktende forundersøkelse. Du fi nner oss i Larvik, Tønsberg og Oslo.

Velkommen til et nytt syn på livet!www.abc-sk.no

TONJE MED HELT KLART SYN TIL EM!

Sch

jærv

en D

esig

n • w

ww

.sch

jarv

en.n

o • 0

610

Foto

: Sve

in A

ndré

Sve

ndse

n/La

rvik

HK

AUGUST 2010 · 11ANNONSEINNSTIKK

TRENING GIR GLEDEDu blir fornøyd med deg selv når du når dine tre-ningsmål, mener Larsen.FOTO: SVEIN ANDRÉ SVENDSEN

1Trening reduserer stress, gir deg bedre søvnkvalitet, styrker

skjelettet og minsker risikoen for osteoporose (benskjørhet), minsker risikoen for hjerte- og karsykdommer, minsker risiko-en for å utvikle diabetes type 2. Du blir mer opplagt, får mer energi, får en fastere kropp – og selvsagt blir du slankere.

2Motivasjon er viktig, og må også trenes opp: Vi-sualiser hvor fl ott du

kommer til å se ut ved regel-messig trening. Tenk på hvor mye lettere hverdagen kommer til å bli, hvor mye energi du kommer til å ha og hvor godt du kommer til å sove om natten. Tenk på hvor mye bedre sexlivet ditt blir.

3Hvis du vil slanke deg: Spis mer tidlig om mor-genen enn om kvelden.

Energien du får tilført gjennom kosten tidlig på dagen, forbren-nes gjennom dagens gjøremål. Det du spiser på kvelden, lagres som fett fordi kroppen bruker mindre energi om natten. Spis ofte og regelmessig. Da øker for-brenningen, men hold en lavka-loridiett.

4Hvis du trener mye, trenger kroppen din nok energi. Dersom du

da spiser lite og sjelden, begyn-ner kroppen å bremse forbren-ningen og ”spare på fettet”. Du tærer på musklene dine og mis-ter muskelmasse. Spis derfor nok karbohydrater og særlig proteiner, som er spesielt viktig for musklene.

(KILDE: TRENINGSTIPS.ORG)

TIPS FOR TRENING OG SUNN LIVSSTIL

4

www.designbelysning.no

NYHET!Lamper med vanligpære, samt Led lys meduavhengi bryter, slik atman f.eks på Strea (blåmed stjernehimmel) kanskru av hovedlyset og fåfrem kun stjernehimmelensom nattlys.

NYHETER

Sett farger på tilværelsen

FARG DEG GLAD! Belysning, farger og friske planter gir deg energi. Så ett frø og finn kontakt med dine sanser.FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

Spørsmål: ■ Har hjemmet noe å si for din sinnsstemning?

Svar: ■ Ja, du blir påvirket av alt fra materialer, farger til ha-gen din.

De fl este av oss tror kanskje at det ikke har så mye å si hvilken farge vi har på veggen eller om vi vel-ger fl iser eller parkett på gulvet, men da tar vi feil. På lik linje med at vi får energi gjennom sollys, blir vi også påvirket av ulike far-ger, utearealer og materialer. Far-ger kan både gjøre oss i godt hu-mør og nedstemte, så derfor må vi velge de fargene i omgivelsene som gir oss det vi trenger.

Føler du deg sliten, er rødt en farge som gir deg energi, men du skal ikke ha den på hvilket som helst rom. Den passer perfekt til arbeidsrommet, men velger du å ha røde vegger på soverommet, kan du få problemer med søvnen. Føler du deg utrygg, er grønn far-

gen som gir deg ro i sjela. Farge-ne påvirker oss hele døgnet og forandrer seg i takt med lyset, så derfor bør du tenke på rommets plassering. Ligger rommet mot nord, har det et kaldt lys. Derfor vil det passe bra med varme to-ner her. Motsatt vil det da bli for et rom i syd, som da har et varmt lys. Her vil det være fi nt med kal-de fargetoner.

Når du skal pusse opp et rom, bør du tenke på selve aktiviteten som skal foregå i rommet. På et soverom skal du hvile, så da bør du tenke gjennom hva som får deg til å slappe av. De fleste fore-trekker lyse og duse farger etter-som disse skaper ro i sjela.

Den kinesiske innrednings-stilen Feng shui er blitt en trend de siste årene, og blir brukt til å planlegge både eiendommer og boliger. Tanken bak teorien er å øke forståelsen mellom mennes-ket og naturen. Feng shui skal or-

ganisere omgivelsene for å tilfø-re oss balanse og harmoni. Det handler om hvordan solen går opp og ned i forhold til eiendom-men, hvordan du skal holde på god energi og bli kvitt den dår-lige. Metoden henter blant an-net energi fra belysning, farger og friske planter. Disse små end-ringene skal gi store utslag i livet ditt.

HageterapiI Sverige har til og med hagekos blitt til en business. Landbruks-kolen i Lund har forsket på det-te, og kommet frem til at når vi mennesker sår et frø, så sår vi ikke kun et frø i hagen, men vi sår også et frø til noe nytt i vårt eget liv. De mener at vi får kontakt med våre sanser og fi nner en ro, så dette blir en type terapi.

SILJE ROENNE

[email protected]

Rødt ■ Rød er kjærlighetens farge og sym-boliserer varme og energi. Dersom du trenger energi, er denne fargen perfekt for deg. Bruk den gjerne på steder der du har et sterkt behov for litt ekstra energi, slik som arbeidsrommet. Vær forsiktig med å male veggen på soverom-met rødt; det kan gi deg søvnvansker.

Gult ■ Gult er fargen som får oss til å smile og føle glede. Vi assosierer denne fargen med sol og sommer, og den øker kroppsvarmen vår og gir stimulans. Derfor bør alle hus ha et gledesrom.

Grønt ■ De fl este fi nner trygghet og trivsel i rom som er malt i grønt. Denne fargen skal minne oss om naturen og gi oss ro. Dette er en god farge i stua og på soverommet.

Blått ■ Blått er havets farge, og den gir en be-

hagelig ro i kroppen. Det sies blant annet at denne fargen demper blodtrykket og gir oss gode minner om strand og måkeskrik. I gamle dager ble denne fargen mye brukt på kjøkke-net, ettersom den skal holde fl uene borte.

Hvitt ■ Den hvite fargen symboliserer fred, og den skaper ro i sjela. Det er perfekt å bru-ke hvitt på rom der du ønsker å slappe av, slik som på soverommet, eller i mindre rom som du ønsker skal føles større.

Sort ■ Sort er en maskulin farge som funge-rer godt som en kontrast eller hvis du ønsker å fremheve elementer. Det kommer spesielt godt frem dersom du kombinerer den med hvitt, men dersom du bruker fargen sammen med beige, blir det ikke like hardt.

SLIK PÅVIRKER FARGENE DEG:

�� !�

"""!�� !�

Ler mer på www.bayergarden.no

Calypso er et nytt middel som virker mot alle sugende og gnagende insekter samt jordboende larver av hærmygg, liljebiller og snutebiller på roser, rhododendron, nåletrær og andre prydvekster ute og inne. Calypso sprer seg med plantesaften ut i planten og helt ned i roten. Dermed bekjempes også de skadeinsektene som gjemmer seg i skuddspisser og sammenrullede blad.

Calypso® løser problemer med skadeinsekter på dine prydvekster!

Nyhet!

• Til utvanning og sprøyting

• Kan brukes innendørs og utendørs

• Effektiv mot sugende og gnagende insekter

• Beskyttelse i opptil 4 uker

��

��

�� !�


N Å R T R Y G G H E T E R V I K T I G

Mange tusen mennesker har i årenes løp kommet til Argus Øyeklinikk og fått korrigert synet sitt. Det var drømmen om frihet fra briller og linser som førte til at de kontaktet oss. Mange utbryter ”Dette skulle jeg gjort før - tenk at det var så raskt og enkelt.” Mer enn 20 års erfaring og dyktige kirurger gjør Argus Øyeklinikk til et trygt valg for permanent synskorrigering.

Kontakt oss for en uforpliktende forundersøkelse.

Vi skreddersyr behandling for deg

L E D E N D E E K S P E R T E R I N N E N A L L E T Y P E R S Y N S K O R R I G E R I N G

OSLO 22 00 59 50 • BERGEN 55 36 40 90 • SKIEN 35 70 63 60w w w.argus-syn .no


NYHETER

SNAKK HØYERE!Fornektelse av sviktende hørsel er vanlig, sier Hel-bostad. FOTO: COLOURBOX

– Når hørselen begynner å bli dår-ligere, er det en naturlig reaksjon for mange å fornekte det og i stedet skylde på at det er de andre som snakker for lavt eller utydelig, sier Trym Helbostad i Hørselshemme-des landsforbund.

Det er mange som opplever at hørselen gradvis svekkes, slik at det kan være vanskelig å oppdage det selv. Det er ofte personer rundt deg, som din partner, barn, venner

og kolleger, som biter seg merke i at de må gjenta ting fl ere ganger eller at du svarer på andre ting enn det blir spurt om. Eller at du må skru opp lyden på TV-en betraktelig for å høre hva som blir sagt.

Må ville det selvDet første steget er ifølge Helbo-stad å ta en grundig hørselstest for å avgjøre graden av hørselstap. På bakgrunn av hørselstesten kan man så avgjøre om et høreapparat vil være nyttig for deg.

– Dersom du blir anbefalt å be-gynne med høreapparat, er det vel-dig viktig at du ønsker det selv. Er-faringer viser at det hjelper lite at

andre bestemmer at du bør begyn-ne med høreapparat hvis du ikke er motivert. Da havner ofte høre-apparatet i skuff en, hvor det ikke gjør noen nytte, sier han.

Helbostad understreker at der-som man velger å la være å bruke de hjelpemidlene som faktisk er gratis og tilgjengelig via det off ent-lige helsevesenet, kan en av kon-sekvensene være at man får dårli-gere livskvalitet og kanskje fj erner seg fra det sosiale livet man hadde tidligere. – Et høreapparat kan ikke gi deg tilbake normal hørsel, men det kan være til stor nytte i mange situasjoner hvor du trenger å hø-re hva som blir sagt, for eksempel

på jobb eller i samtale med andre, fortsetter han.

Nytt designProdusentene har gjort en rekke grep for å utvikle høreapparate-ne, både i forhold til funksjoner og størrelse. Det har blant annet ført til at stadig fl ere personer med et moderat hørselstap har begynt å bruke høreapparater enn hva man opplevde bare for noen år tilbake.

– Jeg tror mange vil bli overras-ket over hvor små og stilfulle høre-apparater kan være, avslutter han.

Hæ, hva sa du?

SILJE ROENNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Har du mistan-ke om at hørselen din begyn-ner å bli dårligere?

Svar: ■ – Spør dine nær-meste.

SJEKK HØRSELEN

SJSJJSJSJEKEKEKEKEKEKKKKKK

4TIPS

Støyskader topper dess-verre Arbeidstilsynets statistikk for arbeidsre-laterte skader, der det er meldt inn mellom 1500–2000 tilfeller årlig de sis-te årene.

Redusert livskvalitetTallene HLF opererer med, viser at 50 000 nordmenn

(uavhengig av alder) er så hardt rammet av tinnitus at de har ve-sentlig redusert livskvalitet. I tillegg er det fl ere hundre tusen nordmenn som har ulike grader av tinnitus og hvor mange av dem trenger behandling. HLF får stadig fl ere henvendelser om at unge får tinnitus – ofte på grunn av for høy lyd.

60/60-regelenHLF ønsker at folk fortsatt skal ha gode musikkopple-

velser, men at man må være klar over hva konsekvensene av for høy lyd kan være. Derfor oppfor-drer de til å skru ned volumet når man lytter til mp3-spillere eller lignende. Spill aldri på maks. Ønsker du å være på den sikre siden, er 60/60-regelen grei å følge: Hør på mp3-spilleren maks 60 minutter av gangen og med maks 60 prosents volum.

Bruk propper i øreneHLF anbefaler bruk av øre-propper dersom lydnivået

på konserter er høyt. Det beste er å bruke formstøpte propper som gir den beste lydopplevel-sen, men det går også an å bruke billigere varianter som for ek-sempel skumpropper. I tillegg oppfordrer de folk til ikke å stå foran høyttalerne samt at man passer på å ta pauser fra musik-ken.

IKKE GLEM!

��

��

��

�� !��"#�

�� $��%��&��'�(��

�� $�� '��

�� )#��'��(*� ��

�� #�%��'��

�� %��'��"�+,,��'��

�� -��".��/��

��(��#��#��%��++�01�22�,,�(� ��'��(��%�(��

�� !�

��"��!�#��$%&��'��())��"��

HLFHørselshemmedes Landsforbund

��"��

Gi deg selv en opplevelse av Surround Sound

GN ReSound AS - Tlf: 22 47 75 30 - [email protected] - www.gnresound.noKontakt din høresentral/ØNH-klinikk for nærmere info om Live, og om apparatet passer ditt hørselstap

Akkurat som når du går fra et par vanlige høytalere til et komplett surround system, vil ReSound Live gi deg opplevelsen av en rik og fullverdig lydkvalitet. ReSound Live med Surround Sound hjelper deg med å lokalisere hvor lydene kommer fra. En unik opplevelse av tilstedeværelse. Uansett hvilket lyttemiljø du befinner deg i vil du oppleve lyden slik den er ment å oppleves. Lyd i detaljer. Lyd i Surround Sound.

Lite og lekkert

apparat som er

nesten usynlig på

øret. Fås i mange

flotte farger.

Behold sunne vitaminer fra høstensfrukt og bær utover vinteren.

499,- FUNKTIONSAFTKOKER 7,5 L

MÅLER OPPTIL 15 KG

399,- Soehnlehusholdningsvekt

29,- Antikk flaskemed kork 1 L

fra 24,- Oppbevaringskrukker med lufttette metallokk0,5 L, 0,75 L, 1 L, 1,5 L

7,5 LFUNKTION

mmeedd lufttettttteeeeeee mmmmmeeeeetttttaaallllllllooookkkkkkkkkkkk

N


Hver gang kroppen blir utsatt for en påkjenning, utløses mekanismer i kroppen som vil prøve å løse det ak-tuelle problemet. Men om en på-kjenning er for stor eller det er for mye livsstilsbelastninger totalt sett, kan de selvregulerende mekanis-mene bli overbelastet. Når kroppen da ikke klarer å komme i balanse, vil den gi oss beskjed gjennom ulike symptomer.

De siste årene er det forsket på metoder som trigger kroppens eg-ne reguleringer, for å gi kroppen mu-lighet til å ta problemet ved roten og komme i fullstendig balanse igjen.

Kroppens funksjonalitetDr. John Kelsey PhD, N.D., fra Eng-land har jobbet i fl ere år som Vice chancellor ved International Medi-cal University of Natural Education for å gi helsearbeidere og terapeuter kunnskap om kroppens selvregule-rende mekanismer.

Kelsey er opptatt av at livsstilen må være god nok til at kroppen får kapasitet til å regulere seg tilstrek-kelig. Men han sier at når problemet først er oppstått, vil det beste være å stimulere kroppens egne mekanis-mer til å komme i balanse igjen. Det-te kan gjøres med moderne teknolo-gier som ”på kroppens eget språk” forteller kroppen hvordan situasjo-nen bør håndteres.

– Jo sunnere man lever, desto min-dre behov vil det være for å assiste-re kroppens systemer, men i dagens samfunn har folk fl est ubalanser

FAKTABOKS: SLIK FUNGERER NY HELSETEKNOLOGI

Apparatet sender komplek- ■se signaler som trigger funksjo-ner i kroppen. Dersom man prø-ver å iverksette en prosess som ikke er nødvendig eller gunstig, vil man ganske enkelt ikke bli påvir-ket i det hele tatt.

F ■ eltstyrken er akkurat pas-se svak til at det kun setter i gang prosesser som kroppen selv øn-sker. Apparatet gir bare en spe-sifi kk informasjon til kroppen om hva som er ønskelig å få utbedret.

Så lenge apparatet ■ er startet med ønsket program og befi nner seg innenfor ditt bioenergetiske

felt, vil spesifi kk frekvensinforma-sjon komme i kroppens eget fre-kvensbaserte informasjonssys-tem. Dermed vil apparatet yte en positiv innvirkning på ditt selvkor-rigerende system, og vil kunne hjelpe kroppen til å trigge de rette mekanismene for å løse situasjo-nen.

Slik teknologi kan ■ fortelle kroppen hva som må iverksettes for å skape balanse og bearbeide stress som gir utslag i hodepine, muskelsmerter, infl ammasjon, forstoppelse, depresjon, høyt blodtrykk osv.

Kroppen – et fullstendig selvregulerende system

NYHETER

SILJE ROENNE

[email protected]

Spørsmål: ■ Kan vi regulere kroppens symptomer?

Svar: ■ Ja, kroppen vår er vel-dig smart. Og ved hjelp av nye apparater er det mulig å redu-sere problemer med menstru-asjonssmerter og en rekke an-dre utfordringer.

SPA – mer enn bare massasje Spa er noe de fleste for-binder med ”stress re-lief”. Men hvordan står det til med kompetansen i denne bransjen?

Hudpleie-, spa- og velværeutdan-nelse i Norge har tradisjonelt vært knyttet til enkeltstående kurs el-ler fag innenfor den videregående skolen. Spa-bransjens vekst i Nor-ge er i ferd med å fl ate ut som et re-sultat av manglende kompetanse.

– Tradisjonelle spa-kunder har stor reiseerfaring og mer kunn-skap om spa-relaterte tjenester i dag, sier Vibeke Sundene, daglig leder ved Nordisk Hud og Spa Aka-demi. – Vi må derfor tilpasse oss til at kundene er mer kresne og resultatorienterte. Derfor må og-så innholdet i spa-utdanningen breddes, tilføyer hun.

– Kunnskapsnivået er for lavt, enten det er snakk om basisfagene våre som anatomi og fysiologi el-ler mer perifere fag som økonomi, etikk og ledelse, fortsetter hun.

– Som spa-terapeut er vi ikke lenger bare behandlere; vi er vel-værerådgivere som må følge opp hver enkelt kunde individuelt innenfor ernæring og stressmes-tring i tillegg til de tradisjonelle spa- og velværefagene. Nordisk Hud og Spa Akademi har tatt det-te på alvor, og er den eneste sko-len innenfor hud- og spa-terapi på høyskolenivå.

ANDERS WESTIN

[email protected]

Vibeke Sundene, Rektor på Nordisk Hud og SPA akademi

som med fordel kunne vært hjulpet til å komme i balanse, sier han.

En kompleks administrasjonKelsey forklarer at den homeos-

tatiske likevekten, som holder krop-pens funksjoner i balanse, blir re-gulert av et feedbacksystem. – Den menneskelige organismen har over 70 billioner celler, og hver celle har tusenvis av prosesser som skjer samtidig. Akkurat som en datamas-kin med et operativsystem har den en kompleks administrasjon. Det er programvaren på datamaskinen som styrer alle fysiske maskinva-reprosesser, selv om programvaren selvsagt er begrenset av datamas-kinens maskinvareytelse, forteller han.

Når vi ikke er friske, vil kroppen gi oss beskjed i form av symptomer. Mange symptomer er av en slik art at man bør kontakte en lege for å fi n-ne ut hva som er galt. – Du skal alltid prøve å fi nne ut av hva som er årsa-ken til problemet. Dersom sympto-mene er mindre, slik som menstrua-sjonssmerter, hodepine, urinveisin-feksjon og lignende, er det fl ere som har begynt å ta i bruk apparater som forteller kroppen hvordan den skal ta seg av dette, forteller han.

Hjemmebehandling– Når det gjelder dagligdagse proble-mer, kan det være mer hensiktsmes-sig å ha et hjemmebehandlingsap-parat til rådighet. De symptomdem-pende programmene har vist seg i fl ere tilfeller å være et godt alterna-tiv til legemidler, blant annet fordi de ikke skaper bivirkninger. Men etter-som apparatet trigger kroppens na-turlige funksjoner, hjelper den også kroppen i sitt arbeid med å løse det aktuelle problemet, avslutter han.

LYTT TIL KROPPEN DIN. Er kroppen i ubalanse vil den gi deg beskjed.FOTO: ISTOKPHPTO.COM

FOTO: PÅL HOFF

- tannlegen for hele familien

Drammen, Grünerløkka, Jessheim, Lillestrøm, tlf 64 84 10 50Majorstuen, Sandvika, Sola, Stavanger, tlf 51 50 11 50

Tromsø, Trondheim, tlf 73 80 20 50

www.colosseum.no

Et tannlegebesøk kan ikke alltid være like behagelig som å sitte hjemme i godstolen. Men med moderne metoder og utstyr kan likevel det meste utføres med et minimum av ubehag.


FAGLIG INNSIKT

Et helt vanlig problem

Visste du at urinlekkasje er like vanlig som pollenallergi? I Norge opplever mellom 300 000 og 400 000 kvinner urinlekkasje. Og det rammer ikke bare gravide og gamle damer; undersøkelser viser at hver femte kvinne mellom 20 og 29 år og hver fj erde kvinne over 35 år opplever smålekkasjer.

Pollenallergi får mye oppmerksom-het i media; hver eneste vår er avi-sene fulle av tips og råd om hvordan en kan forebygge eller

stoppe den plagsomme allergien. Hvorfor får ikke urinlekkasje den samme oppmerksomheten?

Et tabuemne Til tross for økt fokus i mediene de siste årene, oppleves urinlek-kasje fortsatt som et tabubelagt tema man ikke snakker åpent om, til tross for at det er langt vanligere enn de fl este tror. Åt-te av ti kvinner med urinlekka-sje kan behandles, men det er ba-re halvparten av disse som søker hjelp eller snakker med legen sin om det.

Av erfaring vet vi at dessverre mange kvinner ikke får den be-handlingen de trenger fordi de ikke tør å snakke om det. Opp-lever man lekkasje, er det vel-dig viktig å oppsøke lege for å få kartlagt hva slags type urinlek-kasje man har, og få tilrettelagt behandling og bind for urinlek-kasje på blå resept. Den vanlig-ste formen er stressinkontinens, som i de aller fl este tilfeller kan behandles.

Vi vet også at kvinner som pla-

ges med urinlekkasje ofte hem-mes både fysisk og psykisk. Mange vegrer seg for dagligdag-se aktiviteter som trening, sex, løping og gå på ski, og unngår so-siale sammenkomster som å gå på teater eller festivaler der til-gang til toaletter kan være be-grenset.

Mange kvinner opplever at det påvirker selvtilliten, og kan fort bli usikre i sosiale sammen-henger. Smålekkasjer skjer ofte ukontrollert, og det fører til ut-trygghet. De er redde for at no-en skal oppdage at de lekker og er selvsagt svært engstelige for ubehagelig lukt. Heldigvis fi nnes det både gode behandlingformer og produkter laget for ulike typer lekkasje.

Lukt viktig for selvtilliten For de fl este kvinner er det å føle seg vel en viktig faktor for selvtil-liten. Velvære er sammensatt av både fysiske faktorer som klær, sminke og lukt, og psykiske fak-torer som selvfølelse, sinnsstem-ning og humør. Som regel er det en kombinasjon av disse som av-gjør hvordan vi føler oss, og der-med også hvordan andre oppfat-ter oss.

At man lukter godt og føler seg ren er veldig viktig for selvtilli-ten. I en undersøkelse vi gjen-

nomførte blant kvinner i alde-ren 35-70 i april 2008 svarte fak-tisk over halvparten av kvinnene at lukt og følelsen av renhet har større innvirkning på selvtilliten enn for eksempel hårfrisyre, klær eller sminke.

Små og diskrete løsnin-gerMange blir overrasket over hvor små og diskrete produktene på markedet i dag faktisk er. De min-ste er ikke større en vanlige små truseinnlegg.

Det er særlig yngre kvinner som mangler kjennskap til de riktige produktene, og som heller tyr til vanlig bind, truseinnlegg, eller til og med toalettpapir for beskyttelse. De forbinder urin-lekkasje med ”gamle damer” og ”store bleier”.

Trening forebygger og be-handler Kari Bø, professor i treningsvi-tenskap og fysioterapi på Nor-ges Idrettshøyskole, har forsket på sammenhengen mellom tre-ning og forebygging av urinlek-kasje. I en kvalitativ studie fant hun ut at svært mange kvinner opplever lekkasjer i forbindelse med trening og annen fysisk ak-tivitet. Dette synes de er såpass flaut at så mange som 34 av 54

”Vi håper at det blir et økt fokus på urinlekkasjer som tross alt er like vanlig som pollenallergi. Vi ønsker å fjerne tabuet!”

Wanda M. Storbugt

URINLEKKASJER kvinner slutter med fysisk akti-vitet. I en annen studie fant profes-

sor Bø ut at trening av bekken-bunnsmuskulaturen forebygger og behandler stressinkontinens – lekkasjer som skjer når kvin-ner nyser, hoster, hopper eller lø-per. Så mange som 60 til 70 pro-sent av kvinnene ble kvitt stres-sinkontinens ved regelmessig trening i seks måneder. I samar-beid med Kari Bø har vi i TENA ut-viklet treningskonseptet ”Core Wellness”. Programmet innehol-der enkle øvelser som gjør at man kan trene bekkenbunnsmusku-laturen hjemme på sofaen, kon-toret, på vei til jobb eller på bus-sen. TreningsDVD’en kan bestilles gratis på nettet.

Svakhet i bekkenmuskulatu-ren er den vanligste årsaken til at urinlekkasje oppstår hos kvin-ner. Musklene og vevet i under-livet svekkes og dette forekom-mer hyppigere med økende alder, samt under og etter et svanger-skap; 1 av 3 gravide kvinner opp-lever urinlekkasje.

Vi håper at det blir et økt fokus på urinlekkasjer som tross alt er like vanlig som pollenallergi. Vi ønsker å fj erne tabuet, og håper at økt ak-sept og kunnskap vil føre til at fl ere velger riktig beskyttelse og får den behandlingen de trenger.

Er ditt underliv et sårt tema?

Underlivet forandrer seg med årene og fra 50 års alderen

kan kvinner oppleve tørrhet, svie og kløe i skjeden.

Smerter ved samleie kan også forekomme.

Mange synes det er vanskelig å snakke om slike plager med

legen. Dette er vanlige symptomer og legen kan gi råd og

hjelpe deg – hvis du spør!

Mer informasjon om hvordan underlivet forandrer seg

etter overgangsalderen finner du på:

www.menopause-info.no

Telefon: 67 17 85 00 [email protected] www.novonordisk.noNovo Nordisk Scandinavia AS

NO

/VL/

0410

/001

3 B

iop

har

m ©

Ap

ril 2

010,

No

vo N

ord

isk

Scan

din

avia

AS

HELSETIPS OG INFORMASJON FRA WEIFA

friskere hverdagDin guide til en

Tranebær inneholder aktive stoffer som kan lette urinveisplager. C-vitamin virker styrkende på immunforsvaret. Complete Tranebær med C-vitamin er et trygt og naturlig middel som kan avhjelpe lette tilbakevendende urinveisplager.

Omega-3 inneholder fettsyrene EPA og DHA. Disse er gunstige for hjertet og blodomløpet. Omega-3 kan også hjelpe for lett forhøyet blodtrykk. Vitamin E, C og mineralet selen samarbeider i antioksidantforsvaret i kroppen og sørger for at vev og celler ikke blir skadet av frie radikaler. Vitamin E forhindrer dessuten at omega-3-fettsyrene harskner i celleveggene.

Blåbær inneholder antocyaner som har en sterk antioksidanteffekt og beskytter kroppens celler mot skader fra frie radikaler. Tilstrekkelig tilskudd av antioksidanter er viktig for god helse.Blåbær kan også bidra til god synsfunksjon, samt stimulere blodsirkulasjonen i ben og fingre.C-vitamin er en kraftig antioksidant som i tillegg kan virke styrkende på immunforsvaret.

Omega-3 med antioksidanter

Blåbær med C-vitamin!

For urinveiene

Annonse

Daglig inntak av kosttilskudd k

an bidra

til et mer balansert kosthold hv

or du får

i deg viktige næringsstoffer som

kroppen

trenger. Complete fås kjøpt på a

potek.

HM D

ESIG

N

Styrker immunforsva

ret

Krillolje blir av mange sett på som neste generasjon omega-3. Studier viser at omega-3 fra krill har bedre opptak i kroppen enn omega-3 fra fiskeolje. Krillolje kan virke lett kolesterol-senkende og har en gunstig effekt på hjerne, hjerte og blodkar. Krillolje er også naturlig rik på den kraftige antioksidanten astaxanthin, og kan lindre PMS plager.

Neste generasjon Omega-3

Complete fra Weifa er en unik serie kosttilskudd som kun inneholder dokumenterte aktive stoffer som hjelper deg med konkrete plager og utfordringer i hverdagen. Weifa er et tradisjonsrikt Norsk farmasøytisk firma som gjennom 70 år har jobbet med forbruker i fokus. Vi jobber derfor for å sikre at du som forbruker kan være trygg på at Complete Kosttilskudd har god kvalitetsdokumentasjon, effekt og sikkerhet.

Rik på antioksidante

r

Essensielle fettsyrer med fosfolipider for et optimalt opp-tak i kroppen.

Godt for hjertet

og blodkar


1. Plantene er viltvoksen-de eller økologiske, upro-sesserte og skånsomt be-handlede, ikke varmet opp over 40 grader.2. -Kun et nøye utvalgt sortiment av planter kan defineres som Supermat, mener Sara Chacko.3. Supermat er planter med eksepsjonelt høye næringsverdier i tillegg til medisinske egenskaper i form av plante kjemikalier.FOTO: MAY B LANGHELLE

“Supermat er den nye ledende helsetrenden og den øker sta-dig. Trenden startet i USA og er spesielt stor i Hollywood. - Vi

spiser supermat fordi vi i dag ikke får i oss tilstrekkelige mengder næringsstoff er i det daglige kosthold, sier kostveileder og forfat-ter Sara Chacko (til høyre) ” Supermat fyller alle hullene og har te-rapeutisk virkning i tillegg. Det beste med supermat er at det vir-ker og gir fantastiske resultater, tilføyer hun.

Supermat er ernæringsvitenskap der matens kjemiske innhold er i fokus. Vi ser at fl ere og fl ere utvikler livsstils sykdommer på grunn av feilernæring. Med hjelp av Supermat kan du på en enkel måte forebygge slike tilstander, fortsetter hun.

Når du spiser Supermat vil du merke at kroppen renses og du får mer energi og overskudd. Du vil også få bedre hud kvalitet, fas-tere vev og få stabile blodsukkernivåer. Du vil rett og slett få bedre livskvalitet, avslutter Chacko.

Supermat

TIPS

1 3

INSPIRASJON

2

GI KROPPEN DINEN INNVENDIG RENS

- C24 renser kroppen på 24 timer!

Tlf: 95 29 25 09 [email protected] Selges I helsekostforretninger og Vita www.almea.no www.promed-pharma.no

C24- renser mage og tarm- renser lever og galleblære- gir energi og overskudd- er en god start på en slankekur!

Best i test!

Vital Greens er et nytt supermat-tilskudd som gjør det enkelt for voksne og barn å få i seg ren, høykonsentrert næring fra økologisk råkost. En unik kombinasjon av 62 sunne grønnsaker, frukt og bær fulle av antioksidanter, vitaminer og mineraler fra naturlige kilder. Probiotika som fremmer fordøyelsen og essensielle fettsyrer for hjernen, leddene og blodomløpet. Drikker du Vital Greens hver dag får du bedre helse og mer energi!

Mye bedre enn “5 om dagen”!

KAMPANJE TIL 05.09.10!

Send “helse” til 2440 for et uforpliktende tilbud (normal sms takst) Tlf 21 52 02 64 eller besøk www.vitalgreens.no/kampanje

FOTO: ISTOCKPHOTO.COM FOTO: ISTOCKPHOTO.COM FOTO: ISTOCKPHOTO.COM

Mandag braker det løs med kjøkkenkampanje hos Elkjøp.

VI GIR BORT KJØKKEN OM DU KJØPER HVITEVARER!

Se www.elkjop.no for mer info.

VI TA

R F

OR

BE

HO

LD

OM

TR

YK

KFE

IL!


NYHETER

SPIS FISK!Økt inntak av omega 3 minsker risikoen for fød-selsdepresjon og for tid-lig fødsel.FOTO: ANDERS WESTIN

Både flerumettede omega-3- og omega-6-fettsyrer er viktige i den strukturelle oppbyggingen av hjer-nen og sentralnervesystemet. Spe-sielt spiller omega-3-fettsyren DHA en stor rolle. Under graviditeten

vil barnet tappe mors lager for næ-ringsstoff er, og også DHA, så der-for er det viktig at gravide kvinner har god omega-3-status. I og med at kroppen selv har en relativt liten evne til å lage DHA, er det spesielt viktig at gravide regelmessig spiser fi sk og annen sjømat som innehol-der DHA.

Forskning har vist at kvinner som har god omega-3-status er mindre utsatt for fødselsdepresjon og for tidlig fødsel. Program for sjømat og helse forsker på betydningen av sjø-mat i kostholdet til gravide.

Hva er en omega-3-fettsyre?Vi har flere typer fettsyrer i

kroppen. De er forløpere til signal-stoff er, og vi fi nner dem også i uli-ke strukturer i kroppen. Omega-3-fettsyrer fra sjømat er lange, fl e-rumettede fettsyrer, og de skiller seg fra den kortere omega-3-fett-syren fra planter. Det er disse ma-rine omega-3-fettsyrene som har vitenskapelig dokumenterte po-sitive helseeff ekter, og da særlig knyttet til beskyttelse mot hjerte- og karsykdom.

Omega-3-fettsyrer har også en blodtynnende eff ekt som er gun-stig for mennesker med hjerte- og karsykdommer. De er viktige for hud, syn, hjerne, muskler og ledd.

Omega-3- og omega-6-fettsyrer er forløpere til signalstoff er som igjen påvirker en rekke andre funksjoner i kroppen.

De langkjedede marine omega-3-fettsyrene fi nner vi i fi sk og an-nen sjømat og i marine oljer. Fiske-pålegg som for eksempel makrell, sardiner, sild eller røkelaks er også svært gode kilder til marine omega-3-fettsyrer, vitaminer, sporstoff er og proteiner. (KILDE: NIFES, NASJONALT INSTITUTT FOR ERNÆ-

RINGS- OG SJØMATFORSKNING)

Sjømat i kosten til gravide

EMMA WIRENHED

[email protected]

Hjernen og sentralnervesys-temet trenger store meng-der av den marine omega-3-fettsyren dokosaheksaensy-re (DHA) i fosterutviklingen og i resten av livet. Derfor er det bekymringsfullt at spe-sielt unge mennesker, gravi-de og nybakte mødre spiser lite fisk.

SPIS MYE OMEGA-3SPSPPSPISSISISISIS MMMMM MYYEYEYEYE

5TIPS

Mat betyr myeFor de fl este av oss er mat kos og hygge. Et kafébesøk med

kaker, en lang og hyggelig søndags-frokost eller en god biff middag med et glass rødvin, eller to, setter en ek-stra liten spiss på tilværelsen. Man-ge stortrives på kjøkkenet og tryller frem den ene gode retten etter den andre – middager, gjærbakst og ka-ker. Mat betyr mye i vår kultur. Snakker vi med noen som har vært i et stort selskap, er hva som ble ser-vert ofte det første de forteller om. Mange ser frem til å sette seg ned med noe ekstra godt, enten alene eller sammen med andre.

Norsk laksTil tross for at vi har mindre tid til matlaging, har mat og

matlaging blitt viktigere for oss nordmenn. Det skal gå raskt å lage mat, men samtidig skal det være sunt og godt. Norsk matlaging er ikke like kjent i resten av verden, som for eksempel det italienske el-ler thailandske kjøkkenet, men vi har mye å by på. Laks er blant det sunneste man kan spise, fylt med omega-3 og andre viktige nærings-stoff er.

Ut i naturenNå på sensommeren går det også an å fi nne gode råvarer

helt gratis ute i naturen. Alle-mannsretten gjør at vi har en helt unik mulighet til å plukke med oss av skogens delikatesser, helt gratis. Duften av nystekte kantareller el-ler blåbærpai hører til høstens dei-lige nytelser. Av multer kan man la-ge multekrem og likør, eller til og med bruke dem til fi sk for å få en eksotisk og annerledes smak.

NYT LANGSOMT AV LIVET, VINEN OG MATEN DIN

EMMA WIRENHED

[email protected]

w w w. n h s a . n oHud & Spaterapeut • 2 år deltid

Hudterapeut • 2 år deltidSpaterapeut • 6 mnd. deltid

Hud & Spaterapeut studiet gir 60 studiepoeng. Vi samarbeider med Høgskolen i Buskerud. www.hibu.no

Tlf: 22 59 50 50 • Mob: 911 007 [email protected] • www.nhsa.noHegdehaugsveien 24, 0352 OSLO

NORDENS ENESTE HØYSKOLE I HUD- & SPA TERAPI

M E L D D E G P Å H Ø S T S E M E S T E R E T N Å !

Har du en drøm om å bli hudpleier- og eller spaterapeut

– om å bli del av en bransje i vekst!

Som alle andre råvarer, finnes det god og dårlig kvalitet også når det gjelder kosttilskudd.Når du skal velge ditt Omega-3 tilskudd, er det viktig å vite hva produktet inneholder. Her kan du

lese om opprinnelsen til et av markedets fremste Omega-3 produkter.

På begynnelsen av 1980-årene økte interessen for Omega-3 fettsyrer og dens positive virkning på hjerte- og karløpet. Forskere så at eskimo-ene på Grønland sjeldent opplevde hjerteinfarkt til tross for at kosten deres inneholdt mye fett. Nærmere studier viste at eskimoenes kost var rik på essensielle fettsyrer – det vi i dag kjenner som bl.a Omega-3 fettsyrer. Eskimoene spiser 20 ganger mer fisk enn oss.

Det er senere dokumentert i mange anerkjente studier at man kan forhindre en rekke alvorlige helseproblemer ved å tilføre essensielle fettsyrer i kosten. Men det er ikke ett fett hva du smører kroppen med. Kvaliteten har avgjørende betyd-ning. Fiskeolje harskner i rekordfart og danner såkalte frie radikaler som er skadelige for kropp-ens celler. For å oppnå størst mulig helsegevinst er det viktig at fettsyrene forblir så stabile som mulig.

I 1988 var Eskimo-3 på markedet. Intensive

studier og forskning hadde ført frem til et Omega-3 produkt som var stabilt, rent og naturlig.

Norsk ekspertiseOljen i Eskimo-3 kommer fra ansjos og sardin-er. Sardiner fødes ved ishavet og Antarktis, for siden å følge Humboltstrømmen opp til vestkysten av Sør-Amerika. Fisken som benyttes i Eskimo-3 blir fanget utenfor kysten av Peru, og oljen blir et-ter kort tid utvinnet på lokale fiskemottak. Derfra går oljen til et raffineri i Ålesund for foredling og utvinning av Omega-3. Hele tiden med norske eiere og norsk ekspertise bak. Gjennom hele foredlingsprosessen blir det tatt prøver for å sikre at oljen som benyttes i Eskimo-3 er av høyeste kvalitet. Kvalitetskontrollen* er sporbar til hvert enkelt Eskimo-3 produkt.

StabilitetStabilitet er et definert mål på kvalitet og viser hvor godt fiskeoljen motstår harskning. Jo mer av fiskeoljens naturlige substanser, antioksidanter,

som finnes i oljen - desto bedre stabilitet.Ved renseprosessen av fiskeoljer forsvinner en del av disse naturlige substansene. Eskimo-3 inne-holder E-vitamin, som er en sterk antioksidant. Dette sikrer oljens stabilitet, reduserer mengden frie radikaler og forsterker effekten av de es-sensielle fettsyrene. E-vitaminen i Eskimo-3 er helt naturlig. Antioksidantprosessen i Eskimo-3 kalles PufanoxTM.

RenhetOljen i Eskimo-3 må gjennom en rekke tester på kvalitet, og våre krav til miljøgifter er strengere enn de som stilles av myndighetene.

NaturligEskimo-3 er en naturlig fiskeolje. Det vil si at den ikke inneholder høyere andel Omega-3 fettsyrer enn 38 %.Eskimo-3 et sikkert valg!

*Foredlingsprosessen skjer i henhold til produksjonstandarden GMP - utstedt av Statenslegemiddelverk, standarden for kvalitetsikring HACCP - utstedt av Mattilsynet og standardenfor kvalitetsikring API - utstedt av Statens legemiddelverk. www.bringwell.no

Hvis du skal lese én annonse omOmega-3, bør du lese denne!

��Med riktig beskyttelse kan du føle deg trygg og komfortabel i allesituasjoner, selv om du av og til opplever smålekkasjer. TENA Ladysnye, unike Fresh Odour Control™ nøytraliserer raskt lukt, og holderdeg behagelig tørr i opptil åtte timer. Det fungerer så bra at verkendu eller noen andre vil merke det.

Bestill gratisprøve på TENA.no

��

��

Documents

Diett Glem alt du KVINNENS HELSE - Mediaplanetdoc.mediaplanet.com/all_projects/5444.pdfDiett Glem alt du tidligere har lært deg om fet mat KVINNENS HELSE Nr.9 / Aug. ‘10 Tonje Larsen