Din veiviser i en verden av muligheter

Standard Norge og universell utforming 1

Din veiviser i en verden av muligheter.


Nasjonale og internasjonale standardiseringsorganisasjoner

IECIEC

CENELECCENELECISOISO

CENCENITUITU

ETSIETSI

Norsk Elektroteknisk Komite Post- og teletilsynetStandard Norge


Hovedprinsipper for standardiseringsarbeidet

• Åpenhetalle kan delta; bedrifter, myndigheter, forskningsinstitusjoner, forbrukere og arbeidstakere

• Frivillighetbasert på frivillig deltakelse fra interesserte/berørte parter

• Konsensussiktemålet er enighet, innebærer prosess og forhandlinger


Standardisering Universell Utforming

På hvilke nivåer utføres standardisering for UU?

Internasjonal = ISO ISO DIS 21542

Europeisk = EN?

Nasjonalt = NS



Regjeringens handlingsplan følges opp med standarder:

- NS 3041 Skilting - Veiledning for plassering og detaljer

- NS 11010 Tilgjengelige reiselivsmål - Krav som grunnlag for merkeordning

- NS 11001 Universell utforming av byggverk Del 1 Arbeids-/publikumsbygninger Del 2 Boliger

- prNS 11005 Tilgjengelighet i uteområder (i startfasen)



•Åse Røstum Norang, Undervisn.bygg, Oslo kommune (leder)•Aina Tjosås, Husbanken•Henriette Steineger, Sosial- og helsedirektoratet •Lars Myhre, Boligprodusentene•Lars Riese, Norske Arkitekters Landsforbund•Liv Trengereid, Statsbygg•Sigmund Asmervik, UMB •Steinar Myrdal, Norges Handikapforbund•Svein Jacobsen, FFO•Tone Rønnevig, Statens bygningstekniske etat

Komiteen for NS 11001 serien består av:



”Komiteen skal utarbeide forslag til norske standarder for universell utforming av bygninger. I denne fasen avgrenses oppgaven til å gjelde nye arbeids-/

publikumsbygninger og boliger. Komiteen skal videre følge opp og vedlikeholde NS11001-serien av standarder.

Komiteen skal også behandle forslag til standarder fra ISO/TC59/SC16, samt følge opp arbeidet i underkomiteen og eventuelt annet tilsvarende

internasjonalt arbeide, og støtte de norske deltakerne i arbeidet. Den skal videre gi forslag til hvordan SN skal stemme i saker som blir forelagt av ISO/TC59/SC16 og behandle forslag til eventuelle norske tilleggsdokumenter til de standarder som blir

vedtatt. Standard Norge vil sørge for nødvendig nasjonal høring. De saker komiteen skal behandle forelegges av Standard Norges administrasjon.

Mandat



Denne standarden kan gjøres gjeldende helt eller delvis der kontraktspartene ønsker det. Standarden kan også – så langt det er hensiktsmessig – nyttes som referanse i kommunenes planbestemmelser og utbyggingsavtaler. Standardens krav er tenkt gjennomførbare ved nybygging, men de er formulert slik at de er fullt anvendelige også ved hovedombygging.

Hensikten med standardene og hvordan man kan bruke dem:



Utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig uten behov for tilpasning og en spesiell utforming".

Universell utforming er forklart som:



Begge standardene bygger på følgende prinsipper: Et universelt utformet bygg skal kunne brukes av alle.

I bratt terreng er hovedprinsippet at bilvei tar opp høydeforskjellene slik at atkomstveiene fra parkering til bygningens inngang legges (langs kotene) med tilfredsstillende stigningsforhold.

Der det anlegges felles uteområder skal disse kunne brukes av alle.

Det skal være en naturlig sammenheng mellom bruken av bygningen og bruken av bygningens umiddelbare uteområder



2 Normative referanser (andre standarder som ligger grunn for valgt løsning)

3 Definisjoner(presiserer egne begreper som brukes i standarden)

Eksempel:

3.7atkomstveiforbindelse fra vei og parkeringsplass til byggverkets/ anleggets inngangsparti

3.46parkeringsanleggsamlet areal for flere parkeringsplasser og manøvreringsareal



Hvilke konsekvenser kan slike definisjoner få i et større bygningskompleks?

Les alltid definisjoner nøye og vurder mulighetene.

Valgene påvirker brukskvaliteten og kan få prismessige konsekvenser.Hva blir konkurransefortrinnet?



4 Orienterende innledning om ulike funksjonsnedsettelser: - Bevegelse og forflytning- Syn - Hørsel- Kognitive evner- Miljø (astma/allergi)

For å bidra til økt forståelse i målgruppen inneholder standardene et eget punkt:



4.2 Bevegelse og forflytning

Denne standarden er basert på de kravene til bygninger og omgivelser som bruk av manuelle - eller elektriske rullestoler for innendørs og utendørs bruk medfører. I tillegg er redusert gangfunksjon, redusert kraft i armer og redusert håndfunksjon lagt til grunn.Se for øvrig mer informasjon om bevegelse i tillegg A.

Sitat fra :



Denne standarden er basert på de nødvendige kravene en 80 - åring statistisk sett må ha til belysning for å kunne oppfatte kontraster og farger.

En nærmere beskrivelse av synet, samt kurver og tabeller for synlighet av farger og kontraster for svaksynte, finnes i tillegg B.

4.3 Nedsatt synsevne

Luc Costerman fartsrek.for blinde 308km/t



Dimensjonerende snusirkel for rullestol

i arbeids-/publikumsbygning =

1600 mm

Dimensjonerende snusirkel i

boligbygning = 1500 mm

Viktig forskjell mellom premissene i standardene



5.2 Dimensjonering av atkomstvei til bygning Atkomstveien for gående/rullestolbrukere skal ikke være brattere enn 1:20. Unntaksvis, for avstander < 3 meter, kan den være brattere, men ikke brattere enn 1:12.Atkomstveien skal ha en fri bredde på minst 1,8 m. Det skal ikke plasseres hindringer slik at den minste frie bredden reduseres.Tverrfallet skal være høyst 2 %.Atkomstveien skal ha et horisontalt hvileplan ved stigningens begynnelse og slutt, samt et horisontalt plan for hver 0,6 m stigning. Dybden på planet skal være minst 1,6 m.Det skal være minst 2,25 m fri høyde i full bredde langs hele atkomstveiens definerte gangsone - inkludert i krysningspunkter.



6.5 Mål på parkerings- og oppstillingsplasserBiloppstillingsplasser for forflytningshemmete skal dimensjoneres med 4,5 meters bredde og 6,0 meters lengde. Denne dimensjoneringen anbefales uansett biloppstillingssystem. Ved parkering etter hverandre skal det i tillegg være en sone for løfteplattform bak kjøretøyet (2,0 meter).

http://www.sb.no/article/20080331/NYHETER/671536582



7 Inngangsparti7.1GenereltHvis mulig, skal hovedinngangen være synlig fra atkomst til tomt og fra parkeringsplass.

Inngangspartiet skal være logisk plassert og godt synlig. Inngangspartiet skal være skjermet for nedbør og vind. Utformingen bør inngå i en overordnet veifinningsstrategi. Informasjon om alle hovedfunksjoner i bygningen bør plasseres i nærheten av inngangspartiet.

Delsitater fra :



8 Planløsning 8.1 Generelt Planløsning i en bygning er av grunn-leggende betydning for brukernes orienterings- og bevegelsesmulighet. Virkemidler for å oppnå tilfredsstillende løsninger:Logisk planløsning

Det skal være enkelt å finne fram til viktige funksjoner. Virkemidler for å oppnå dette kan være differensiering av og størrelse på kommunikasjonsveier og rom, takhøyder, dørbredder/-høyder samt lys, farger og akustikk. Sentrale funksjoner plasseres på repeterende faste steder per etasje;

MaterialbrukBevisst bruk av materialer, farger, lys og akustiske egenskaper;



9 Horisontal kommunikasjon i bygningen9.1 Generelt

I planfasen må det tas høyde for at faste installasjoner ikke skal komme i konflikt med sirkulasjonssonene. Innvendige kommunikasjonsveier skal være hinderfrie og tilfredsstillende i forhold til bygningens bruk.

Hva betyr det i praksis?



10.4 Håndlister for trapper og ramper skal plasseres og utformes etter følgende kriterier:

- det skal være håndlister i to høyder på begge sider i trappeløpet eller i rampen, og disse skal monteres i høyder på henholdsvis 700 mm og 900 mm;

-håndlist skal følge hele trappe-/rampeløpet sammenhengende der dette er mulig og avsluttes horisontalt minst 300 mm forbi trappe-/rampeløpet i begge ender;

-håndlister skal føres til vegg, gulv eller tilbake til håndlist for å unngå hekting;

-håndlister skal ha luminanskontrast på minst 0,4 til bakgrunnen;

Del sitat fra:



Alternativt til første ledd kan heis for båretransport anvendes. En slik heis skal ha innvendige mål minst 1100 mm bredde x 2100 mm dybde.Øvrige personheiser skal ikke være mindre enn 1100 mm bredde x 1400 mm dybde (se type 2 i NS-EN 81-70).Største heisstol skal plasseres slik at den giradgang til alle hovedfunksjoner i bygningen.

10.7.2 HeisstolMinst en heis skal ha heisstol med innvendig golvareal på minst 2000mm bredde x 1400mm dybde (Type 3 fra Tabell 1 i NS-EN 81-70). Se figur 12.



Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN 81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst 1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 2 i NS-EN 81-70).Den største lastbæreren skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen.For å ivareta sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig lukket med vegger, gulv og tak og bare med åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon og andre nødvendige åpninger

Minst én lastbærer skal ha et innvendig gulvareal med bredde på minst 2000 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 3 fra tabell 1 i NS-EN 81-70). Øvrige lastbærere skal bredde på minst 1100 mm og dybde på minst 1400 mm (tilsvarende type 2 i NS-EN 81-70).Den største lastbæreren skal plasseres slik at den gir adgang til alle hovedfunksjoner i bygningen.For å ivareta sikkerheten skal lastbæreren være fullstendig lukket med vegger, gulv og tak og bare med åpninger tillatt for brukeratkomst, ventilasjon og andre nødvendige åpninger

Utdrag fra NS 11001-2 Boliger ; punkt 10.4.2 Lastbærere



Eksempel på tastatur for heistablå

Betjeningstablået skal ha synlig luminanskontrast i forhold til bakgrunnen/veggen. Luminanskontrasten mellom knappene og tablået skal være minst 0,4.Aktuell etasjebetegnelse skiltes på veggen med taktil skrift og punktskrift i umiddelbar nærhet av betjeningstablået. Skrifthøyden skal være minst 30 mm.Betjeningsknappene skal være utført slik at signal kan gis med en kraft på mellom 2,5 – 5 N. Når signalet er mottatt, skal dette vises med både lys- og lydsignal.Betegnelser på knapp, tall eller symboler, skal være utført med taktil skrift.Det skal framgå i utformingen av stoltablået hvilken etasje som er utgangsetasjen.Punktskrift skal være plassert til venstre for knappen, se figur 9.

Utdrag fra NS 11001-2 Boliger ; punkt 10.3.4 Betjeningstablå for heiser



11 Veifinning og informasjon

Dette kapitlet påpeker sammenhengen mellom ulike virkemidler for oppnå god veifinning.

Terminologi knyttet til bruk og utforming av bygde ledelinjer er lite enhetlig og tildels sprikende, men gjennomgående for de bygde ledelinjene at de består av tre elementer med tilhørende funksjon.

Disse er:

1) Ledelinje (retningselement)

2) Oppmerksomhetsfelt (element som skal påkalle oppmerksomhet).

3) Farefelt (element som varsler fare)



12 Tekniske installasjoner og betjeningsutstyr

12.1Generelt

Alt montert betjeningsutstyr skal være utformet slik at bruk krever liten kraft, og slik at det gir et godt grep eller er enkelt åbetjene.Plassering av betjeningsknapper for lys, varme, ventilasjon og lignende skal være plassert mellom 800 mm og 1100 mm over gulv.



13.2 Om inneklima

Faktorer som er viktige for å skape et godt inneklima:

-sikre lav fuktighet i materialer og ferdig bygning;

-sikre inntak av ren uteluft, slik at organisk materiale, støv, snø og annen fuktighet ikke suges inn;

- velge lavemitterende materialer som ikke gir helseskadelig eller irriterende avgassing;

- velge materialer og byggevarer ut i fra produkt- dokumentasjon som viser egenskaper med hensyn til avgassing;

- unngå varmekilder med høy overflatetemperatur;

- velge overflater av rengjøringsvennlige materialer;



Akustiske forhold i ulike rom Med riktig etterklangstid i rom der flere personer skal kommunisere, kan man sikre god forståelse av tale (for eksempel møterom, undervisningsrom, auditorier, kantiner). I slike lokaler er det som regel behov for spesielle akustiske tiltak. Det er flere ulike parametere som benyttes i vurdering av lydkvalitet i ulike rom og lokaliteter. Se NS 8175: 2008.

Tillegg C (informativt) Om nedsatt hørselsevne.Dette tillegget peker på ulike former for nedsatt hørsel og gir noen grunnleggende kriterier som kan bidra til å ivareta selvstendig deltagelse.

Delsitat fra tillegg C:

Standardene har tillegg med utdyping om temaene:Nedsatte bevegelsesevner , synsevner, hørselsevner, kognitive evner, Overfølsomhet for luft og materialer.



NS 11001-2 Boliger

Tillegg F (normativt)Om bygging av boliger med ulik grad av tilgjengelighet

Framtidens bolig skal inneha kvaliteter som gir brukbarhet forflest mulig. I dette tillegget vises det til mulige tilgjengelighetskvaliteter:

-universelt utformet bolig- livsløpsbolig- bolig forberedt for universell utforming

Tabell F.1 viser hva som menes i praksis med denne inndelingen.



Type Definisjon Merknad

Universelt utformet bolig Bolig der atkomst og alle boligfunksjoner er universelt utformet

Med boligfunksjoner menes: inngangsparti/entré, stue, kjøkken, alle soverom, minst ett bad/toalett/vaskerom samt oppbevaringsplasser og uteplasser.I tillegg regnes alle fellesarealer.

Livsløpsbolig Bolig der atkomst og alle nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan er universelt utformet

Med nødvendige boligfunksjoner på inngangsplan menes: inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett soverom (parsengsrom), minst ett bad/toalett/vaskerom, oppbevaringsplass og uteplass. Unntak:Der det er et annet parsengsrom i boligen, kan parsengsrommet på inngangsplanet vises som stiplet løsning. Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon. Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning.

Bolig forberedt for universell utforming

Bolig der atkomst og inngangsparti/entré, stue, kjøkken, minst ett bad/toalett/vaskerom og uteplass er universell utformet For øvrige boligfunksjoner skal universell utforming kunne etableres.

Med øvrige boligfunksjoner menes alle soverom og oppbevaringsplasser/ boder. Det skal avsettes plass og gjøres konstruksjonsmessige forberedelser slik at øvrige etasjer kan nås trinnfritt ved installasjon av heis/løfteplattform internt i boenheten.Det forutsettes at endringen ikke forringer boligens planløsning.Valgt løsning skal vises på tegning og i beskrivelser/dokumentasjon.



Utfordringene er mange – ikke minst klimaet og sikring av tilgjengelighet til bygninger hele året.

Standardene gir grunnlag for videre utdyping av temaer som for eksempel :

Enhetlig standard for veifinnningssystem



www.standard.no

[email protected]

2 sentrale adresser angående UU.

http://www.standard.no/

mailto:[email protected]

Documents

Din veiviser i en verden av muligheter