BORGARTING LAGMANNSRETT

Ingen begrensninger i adgangen til offentlig gjengivelse

-----DOM --- ---

Avsagt: 06.09.2012 i Borgarting lagmannsrett

Saksnr.: 10-193975ASD-BORG/03

11-172883ASD-BORG/03

Dommere: Lagdommer Anne-Mette Dyrnes Lagdommer Per Racin Fosmark Ekstraordinær lagdommer Knut Dag Haavardsen

I Anke Ankende part Oslo kommune Advokat Lars Marius Heggberget Ankemotpart Bytaxi AS Advokat Runar Johan Homble

II Avledet anke Ankemotpart Bytaxi AS Advokat Runar Johan Homble Ankende part Oslo kommune Advokat Lars Marius Heggberget

- 2 - 10-193975ASD-BORG/03

Saken gjelder:

Saken gjelder to saker mellom de samme parter som er forent til felles behandling. Den

første saken gjelder krav om erstatning etter søknad om å opprette drosjesentral i Oslo

(heretter også kalt "etableringssaken"). Hovedspørsmålet er om kommunen skulle godkjent

drosjesentralen på et tidligere tidspunkt enn det som faktisk skjedde, og om det i så fall

utløser et erstatningskrav mot kommunen.

Den andre saken gjelder krav om erstatning på grunn av forsinket innmelding i Oslo

kommunes omfordelingsordning for drosjeløyver (heretter også kalt "omfordelingssaken").

Hovedspørsmålet er om kommunen skulle innlemmet drosjesentralen i

omfordelingsordningen fra det tidspunkt sentralen ble godkjent.

Sakens bakgrunn:

By Taxi AS (heretter også ByTaxi) og Jarle Kanaris søkte 7. februar 2077 om tillatelse til å

opprette drosjesentralen ByTaxi i Oslo. På søknadstidspunktet var ByTaxi AS ikke stiftet,

men det fremgår av søknaden at virksomheten skulle drives i aksjeselskaps form, og det

var vedlagt forslag til vedtekter. Kanaris har kjørt drosje for Oslo Taxi siden 1987 og hatt

drosjeløyve siden 1998. I tillegg har han sittet i styret i Oslo Taxi.

På søknadstidspunktet var det godkjent fem drosjesentraler i Oslo; Oslo Taxi, Norgestaxi,

Taxi2, City Taxi og Christiania Taxi. Med søknaden fra ByTaxi og ettersendte skriv forelå

det erklæringer fra innehavere av 32 eksisterende drosjeløyver i Oslo om at de ville flytte

over til den nye sentralen.

Den 15. mars 2007 ble det avholdt et møte mellom Kanaris og hans advokat, Runar

Homble, og avdelingsdirektør Odd Bratteberg og seksjonsleder Kjell Holme i

Samferdselsetaten i Oslo kommune. Søknaden ble under møtet muntlig gjennomgått.

Samme dag, etter møtet, sendte Samferdselsetaten brev til advokat Homble, hvor søknaden

om opprettelse av ny drosjesentral ble "avvist". Av brevet fremgår blant annet følgende:

AVVISNING AV SØKNAD OM OPPRETTELSE AV NY DROSJESENTRAL I

OSLO

Gjennomgangen av (…) listene/erklæringene viser at pr. i dag har kun 11

løyvehavere med 14 ordinære drosjeløyver oppfylt kravet til 2 år før overgang, jfr.

reglement om overgang § 3. (…) Etter dette gjenstår bindende erklæringer fra 10

løyvehavere med 13 ordinære løyver.

Vi viser til at det er et krav om at søknad om opprettelse av ny drosjesentral må

vedlegges erklæring fra minst 50 løyvehavere for å bli tatt til behandling. Dette

kravet fravikes ikke, og under henvisning manglende antall erklæringer tas ikke

- 3 - 10-193975ASD-BORG/03

Deres søknad til behandling. Vi gjør oppmerksom på at søknaden og vedleggene for

øvrig ikke er gjennomgått og vurdert.

Bystyret vedtok 21.6.2006 å nedsette en arbeidsgruppe for å gjennomgå Oslo

taxipolitikk. Gruppen hadde første møte 22.11.2006 med påfølgende ukentlige møter.

Også av hensyn til denne gruppens arbeid finner vi det naturlig, inntil bystyret

eventuelt har tatt til følge gruppens anbefalinger, å avvise nye søknader om

opprettelse av drosjesentral i Oslo.

Avgjørelser om etablering av drosjesentral griper ikke direkte inn i privatpersoners

rettigheter og plikter. Avgjørelsen er av organisatorisk og administrativ karakter, og

anses ikke som enkeltvedtak og kan derfor ikke påklages.

Brevet er undertegnet av avdelingsdirektør Bratteberg og saksbehandler Anita I. Grønlund

for seksjonsleder Holme.

Advokat Homble tilskrev Samferdselsetaten 21. mars 2007 og ga uttrykk for overraskelse

over "avvisningen" idet han satt med et annet inntrykk fra møtet.

Den 29. mars 2007 ble det avholdt et møte der Kanaris og advokat Homble møtte

byrådssekretær Lene Langemyr og kommunaldirektør Jo Frisch. Et hovedtema på møtet

var om kravet til 50 løyver var et skal- eller bør-krav. Dette skulle avklares av

representantene for kommunen. Dersom det var et bør-krav, skulle Frisch gi

Samferdselsetaten beskjed om å behandle søknaden på nytt. På møtet ble også Oslo Taxi

og datterselskapet CenCom AS, som leverer taksametertjenestene til Oslo Taxi, tema.

Frisch opplyste da ikke at han var gift med administrerende direktør i CenCom AS, men

han argumenterte sterkt i favør av Oslo Taxi og CenCom AS.

Etter møtet ble det avklart at det gjelder et bør-krav med hensyn til antall løyveerklæringer,

men det må legges til grunn at Frisch ikke meddelte dette videre til Samferdselsetaten.

Byråd Jøran Kallemyr har senere, i et notat til bystyrets organer, meddelt at Frisch i hele

sin ansettelsesperiode som kommunaldirektør var inhabil i saker vedrørende nye

drosjesentraler.

Samferdselsetaten besvarte advokat Hombles brev av 21. mars 2007 den 24. mai 2007. Det

heter i brevet blant annet:

Vi viser til deres brev av 21.3.2007 og vil peke på at realiteten i saken etter vårt syn

er den samme enten søknaden skal ligge ubehandlet eller avvises. Søknaden mangler

tilstrekkelig antall erklæringer om overgang og kan derfor ikke realitetsbehandles.

Byrådssak 1091/06 fastslår bl.a. at det må minimum være 50 ordinære drosjeløyver

tilsluttet den sentralen som ønskes opprettet.

- 4 - 10-193975ASD-BORG/03

Brevet er undertegnet av avdelingsdirektør Bratteberg og seksjonsleder Holme, og

saksbehandler er Grønlund.

Den 9. mai 2007 ble det avholdt et møte der Kanaris og advokat Homble møtte byråd Peter

N. Myhre og byrådssekretær Lene Langemyr. Det ble opplyst at det var gitt beskjed til

Samferdselsetaten om at det gjelder et bør-krav for antall løyver, og at det derfor skulle

foretas en reell behandling av søknaden. Det ble videre bedt om at det ble sendt inn en ny

søknad. Advokat Homble sendte derfor på vegne av Kanaris og ByTaxi, som fortsatt ikke

var stiftet, ny søknad 7. juni 2007. Søknaden var i det vesentlige lik den første søknaden.

Det ble imidlertid vist til at byråd Peter N. Myhre hadde uttalt at det ikke foreligger noe

krav om at et må foreligge bindende overgangserklæring vedrørende minst 50 løyver før

godkjenning kan gis.

Samferdselsetaten besvarte brevet 27. juni 2007, hvor det blant annet heter:

Bystyret besluttet den 18.1.89 i sak om økt konkurranse i drosjenæringen at byrådet

får fullmakt til å fastsette et minimum ordinære drosjeløyver hver drosjesentral skal

ha. Dette antallet er fastsatt til 50 stk, noe som er stadfestet i byrådssak 1091/06.

Søknad av 7.6.2007 inneholder ingen erklæringer utover de som var vedlagt søknad

av 7.2.2006. Søknaden mangler derfor tilstrekkelig antall erklæringer, og under

henvisning til dette avvises søknad av 7.6.07 fra Bytaxi.

Brevet er undertegnet av saksbehandler Grønlund for seksjonsleder Holme og en annen

saksbehandler for Grønlund. Samferdselsetaten gjorde i forkant av dette brevet ikke noe

forsøk på å avklare standpunktet til politisk ledelse om det gjelder et skal- eller bør-krav

med hensyn til 50 drosjeløyver.

Kanaris påklaget vedtaket i brev av 5. juli 2007 som ble sendt pr. e-post til

Samferdselsetaten.

Den 10. august 2007 sendte kommunaldirektør Lasse Johansen, som var knyttet direkte til

den politiske ledelse på Rådhuset, et brev til direktøren for Samferdselsetaten. Brevet har

følgende ordlyd:

Jeg viser til etatens brev av 27.06.07 til Homble Olsby advokatfirma A/S der

søknaden fra Bytaxi A/S om opprettelse av drosjesentral avslås.

Det fremgår av brevet at grunnlaget for avslaget er at byrådet i byrådssak 1091/06

har stadfestet at det skal være minst 50 ordinære drosjeløyver ved opprettelse av nye

drosjesentraler, og at dette ikke er dokumentert i søknaden fra Bytaxi A/S.

I byrådssak 1091/06 vedtatt av byrådet 15-06.06 fremgår det på s. 5 under "byrådens

vurdering".

- 5 - 10-193975ASD-BORG/03

"Nye sentraler som etableres bør blant annet som et minimum baseres på 50

tilsluttede løyver."

Antall løyver som grunnlag for opprettelse av nye drosjesentraler er fra byrådets side

et børkrav. Det er således ikke riktig med utgangspunkt i byrådssak 1091/06 å

benytte antall løyver som eneste kriterium for å avslå en søknad om opprettelse av

nye drosjesentraler, da et børkrav gir større mulighet for skjønnsutøvelse.

På bakgrunn av foranstående tør jeg be om at søknaden fra Bytaxi A/S om

opprettelse av drosjesentral vurderes på ny.

Brevet var unntatt offentlighet, og det ble ikke på det daværende tidspunkt gjort kjent for

Kanaris eller advokat Homble.

Direktør Gabestad, som avga vitneforklaring for lagmannsretten, oppfattet dette brevet slik

at byrådet var opptatt av å få opp antall sentraler, og at søknaden fra ByTaxi skulle

imøtekommes hvis den – bortsett fra antallet løyveerklæringer – tilfredsstilte kravene. På

denne bakgrunn sendte Samferdselsetaten brev datert 27. august 2008 til Kanaris, hvor det

innledningsvis heter:

Med utgangspunkt i at antall erklæringer om overgang fra innehavere av drosjeløyve

ikke skal være utslagsgivende for behandling av søknader om opprettelse av

drosjesentral, har Samferdselsetaten gjenopptatt de søknadene som har blitt avvist på

dette grunnlag.

Det fremgår av brevet at ByTaxis søknad var gjennomgått, og Samferdselsetaten påpekte

at det måtte foretas enkelte korrigeringer og endringer. Etter at ByTaxi hadde foretatt de

korrigeringer og endringer Samferdselsetaten hadde påpekt, fikk ByTaxi midlertidig

godkjenning som ny drosjesentral i brev av 7. september 2007. ByTaxi ble etter dette stiftet

12. september 2007, og det ble registrert i Enhetsregisteret 27. september 2009. Ved brev

av 19. november 2007 fra Samferdselsetaten til ByTaxi ble ByTaxi etter å ha fulgt opp de

forhold Samferdselsetaten påpekte ved den midlertidige godkjenningen, endelig godkjent

som ny drosjesentral i Oslo. Brevet inneholder også opplysninger om uniformsreglement,

løyvehavere, takster og Samferdselsetatens planer om nye rutiner og system for kontroll

med drosjesentralene. Det fremgår av brevet at saksbehandler er Grønlund, og brevet er

undertegnet av direktør Gabestad og avdelingsdirektør Bratteberg.

Forut for dette hadde ByTaxi tilskrevet Samferdselsetaten i e-post av 4. november 2007.

Fra brevet hitsettes:

ByTaxi ønsker i denne omgang informasjon og orientering om: omfordeling av

ordinære drosjeløyver og gjennomføringen av vedtaket om å avvikle ordningen med

reservedrosjeløyver.

- 6 - 10-193975ASD-BORG/03

ByTaxi er vel kjent med Byrådets vedtak 15.6.2006 (punkt 1) som lyder: "ordningen

med omfordeling av drosjeløyver fortsetter inntil videre. Samferdselsetaten foretar

en omfordeling av drosjeløyver i Oslo ved at hvert annet ledige løyve i Oslo taxi

tildeles i like andeler til de andre godkjente sentralene i Oslo".

ByTaxi er også kjent med at det allerede er sjåfører som har søkt løyve i selskapet

samt at det er mange sjåfører som etterlyser muligheten for å få tildelt løyve her.

Videre ønsker noen av de eksisterende løyvehaverne som allerede er tilknyttet

selskapet, eller har fått innvilget overgang fra 1.1.2008, å søke om flere ordinære

drosjeløyver – alternativt søke om reservedrosjeløyver.

ByTaxi ber således etaten redegjøre for når omfordelte ordinærdrosjeløyver kan

tildeles selskapet og i hvilket omfang.

Brevet ble besvart 10. desember 2012. Fra brevet hitsettes:

Omfordeling av ordinære drosjeløyver:

Det er riktig som De skriver at annet hvert ledig drosjeløyve i Oslo Taxi skal

omfordeles i like andeler til de andre godkjente sentralene i Oslo.

By Taxi AS vil bli en del av denne omfordelingsordningen fra 2. januar 2008 etter at

sentralen har fått et visst antall løyvehavere på plass. Dette er i råd med den praksis

etaten har ført både overfor Citytaxi Clausen og Christiania Taxi, og som etaten vil

fortsette å føre overfor evt. fremtidige drosjesentraler.

Ordningen innebærer at hvert 10. løyve som innleveres i Oslo Taxi vil få ny

tilslutningsplikt til By Taxi AS, alt ettersom hvor i rekkefølgen vi er når By Taxi AS

inngår i omfordelingen.

Disse løyvene må kunngjøres ledige før de kan tildeles. Kunngjøring vil finne sted

når sentralen har 2-3 ledige drosjeløyver. Løyvene vil bli tildelt med hjemmel i

yrkestransportforskriften § 43, dvs. til søker med minst to års ansiennitet som full

tids drosjesjåfør.

Brevet er undertegnet av fungerende seksjonsleder Anita I. Grønlund og en juridisk

konsulent.

Den 12. mars 2010 tok advokat Homble på vegne av By Taxi AS ut stevning i

etableringssaken med krav om erstatning på grunn av feil avslag på søknad om opprettelse

av drosjesentral. Oslo tingrett avsa 10. september 2010 dom med slik domsslutning:

1. Oslo kommune v/ordføreren dømmes til innen to uker å betale ByTaxi AS

kr 1 200 000 – énmilliontohundretusenkroner. Ved forsinket oppgjør svares rente

etter forsinkelsesrenteloven.

2. Oslo kommune v/ordføreren dømmes til innen to uker å betale sakskostnader med

kr 100 000 – etthundretusenkroner.

- 7 - 10-193975ASD-BORG/03

Kommunen har i rett tid anket dommen, og By Taxi AS har inngitt avledet anke

vedrørende erstatningsutmålingen samt saksomkostningsavgjørelsen.

Den 9. desember 2010 tok advokat Homble på vegne av By Taxi AS ut stevning i

omfordelingssaken. Oslo tingrett avsa 1. juli 2011 dom med slik domsslutning:

1. Oslo kommune v/ ordføreren dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å

betale ByTaxi kr. 340 000 ,- trehundredeogførtitusen - kroner med tillegg av lovens

rente fra forfall til betaling finner sted.

2. Oslo kommune v/ ordføreren dømmes til innen to uker å betale sakskostnader med

kr. 75 600,- syttifemtusen sekshundrede - kroner.

Kommunen har i rett tid anket dommen.

Ved lagmannsrettens beslutning av 23. november 2011 ble sakene forent til felles

behandling. For nærmere detaljer vedrørende saksforholdet vises til tingrettens dom og

lagmannsrettens bemerkninger nedenfor.

Ankeforhandling ble avholdt 14. – 16. august 2012 i Borgarting lagmannsretts hus. Partene

møtte sammen med sine prosessfullmektiger og avga forklaringer. For kommunen avga

saksbehandler Anita I. Grønlund forklaring, og hun fikk være til stede under hele

ankeforhandlingen, jf. tvisteloven § 24-6 andre ledd. Det ble i tillegg avhørt to vitner,

hvorav ett på telefon. Om bevisføringen for øvrig vises til rettsboken.

Den ankende part, Oslo kommune, har i korte trekk anført:

Etableringssaken:

By Taxi AS er feil saksøker for erstatningskravet for avslag på søknadene fra Kanaris om

godkjennelse av drosjesentral. By Taxi AS har ingen rettskrav overfor kommunen fra tiden

før selskapets stiftelse i september 2007. Det foreligger ingen avtale om at Kanaris har

overdratt sitt eventuelle krav på Oslo kommune til By Taxi AS. Søksmålet skal avvises, jf.

tvisteloven § 1-3.

Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag. Vedtakene om avslag på søknadene under henvisning

til for dårlig tilslutning fra løyvehavere var gyldige. Kommunens hjemmelsgrunnlag følger

av yrkestransportloven § 9 tredje ledd og yrkestransportforskriften § 46. Vurderingene er

fullt ut tillagt forvaltningens frie skjønn. Kanaris hadde under ingen omstendighet rettskrav

på innvilgelsesvedtak. Det er uansett ikke utvist ansvarsbetingende uaktsomhet på vegne

av kommunen.

- 8 - 10-193975ASD-BORG/03

Avslagene 15. mars og 27. juni 2007 er ikke enkeltvedtak. Søknadene er realitetsbehandlet

til tross for betegnelsen "avvisning". Det at seksjonsleder Holme var inhabil overfor

Clausen og City Taxi tilsier ikke nødvendigvis at han også var inhabil overfor ByTaxi.

Kommunaldirektør Frisch deltok ikke i behandlingen av saken før avslaget av 15. mars

2007. Ugyldighet på grunn av saksbehandlingsfeil er uansett i seg selv ikke nok til

erstatningsansvar. Det bestrides ikke at Holme og Frisch har utvist uaktsomhet, dersom

lagmannsretten kommer til at det foreligger ugyldighet på grunn av inhabilitet.

Det foreligger uansett ikke økonomisk tap som står i årsakssammenheng med påberopte

skadevoldende handlinger. Svikt i tilslutning fra løyvehaver kan ikke tilskrives

kommunens forhold. Det bestrides også at Kanaris som aksjonær og/eller By Taxi AS er

påført et erstatningsmessig tap i den størrelsesorden som er krevet.

Yrkestransportforskriften § 46 og prinsippet om at sentralavgiften skal knyttes opp til

faktiske kostnader utgjør en skranke for kravets størrelse.

Omfordelingssaken:

Det foreligger ikke ansvarsgrunnlag. De to løyvene som kravet gjelder, ble omfordelt i

perioden 7. september 2007 – 19. november 2007. ByTaxi kunne under ingen

omstendighet krev innlemming i ordningen før selskapet var endelig godkjent som sentral

dem 19. november 2007. Det var i tråd med praksis å vente til årsskiftet med innlemming i

ordningen. Det foreligger ikke ansvarsbetingende skyld.

Vilkåret om årsakssammenheng er ikke oppfylt. I hele den perioden som er lagt til grunn

for tapsberegningen, var det ledige løyver med tilknytningsplikt til ByTaxi. Ytterligere to

omfordelte løyver ville derfor ikke hatt noen økonomisk betydning.

Tapets størrelse bestrides. Yrkestransportforskriften § 46 og prinsippet om at

sentralavgiften skal knyttes opp til faktiske kostnader utgjør en skranke for kravets

størrelse.

Kravet er uansett foreldet, jf. foreldelsesloven § 9. ByTaxi måtte før desember 2007 være

klar over at de ikke var innlemmet i omfordelingsordningen.

Oslo kommune har nedlagt slike påstander:

I sak 10-193975 – etableringssaken:

Prinsipalt: Tingrettens dom oppheves og saken avvises fra domstolene.

Subsidiært: Oslo kommune frifinnes.

I sak 11-172883 – omfordelingssaken

- 9 - 10-193975ASD-BORG/03

Oslo kommune frifinnes

I begge saker:

Oslo kommune tilkjennes sakskostnader.

Ankemotparten, ByTaxi AS, har i korte trekk anført:

Etableringssaken:

Oslo kommune opptrådte rettsstridig da den avviste søknaden(e) fra Kanris/ByTaxi om

opprettelse av drosjesentral. Det er ikke noe krav om at vedtakene er ugyldig. Reglene om

tildeling av tillatelse til å drive drosjesentral følger av yrkestransportloven og

yrkestransportforskriften. Etter disse reglene må kommunen utøve en stor grad av skjønn

ved behandlingen. I denne saken har Oslo kommune ikke oppfylt denne skjønnsplikten,

men bare avvist søknaden under henvisning til en angivelig instruks om ikke å tildele

tillatelser til sentraler med færre enn 50 løyvehavere. Det fantes ingen instruks eller annen

gyldig regel med slikt innhold. Det var urettmessig ikke å gjennomføre en slik bredere

vurdering som forvaltningsretten påkrever. Når det videre ble klargjort for kommunen

underveis i prosessen at det ikke foreligger noe slikt krav, skjerpes plikten til å vurdere

saken i tråd med de overordnete forvaltningsrettslige kravene.

Det er videre urettmessig å bidra i saksbehandlingen hvis man er inhabil. Dette har de

inhabile, seksjonssjef Kjell Holme og kommunaldirektør Jo Frisch, gjort. Når Holme var

inhabil, følger det av forvaltningsloven § 6 tredje ledd at også hans underordnete,

saksbehandler Grønlund, var inhabil til å befatte seg med ByTaxi-saken.

Det er klart at avvisningen av ByTaxis søknad var basert på feil fortåelse av vilkårene for

opprettelse av drosjesentral og ugyldig. I tillegg var det en saksbehandlingsfeil som også

leder til ugyldighet, jf. forvaltningsloven § 41, at inhabile personer deltok i behandlingen

av saken. Det foreligger ansvarsgrunnlag i henhold til arbeidsgiveransvaret i

skadeserstatningsloven § 2-1.

At feilene har hatt avgjørende betydning for innholdet i vedtaket, fremkommer også ved at

søknaden ble innvilget mer eller mindre umiddelbart etter at feilene ble avhjulpet.

Hvis feilene tenkes vekk, ville ByTaxi mest sannsynlig startet med full drift med aktuelle

løyvehavere fra og med 1. juli 2007. Da ville løyvehaverne som hadde avgitt bindende

erklæring om overgang til By Taxi kjørt for ByTaxi fra og med 1. juli 2007. På grunn av

reglene om bindingstid til sentral, ville løyvehaverne da minimum blitt tilknyttet ByTaxi

frem til og med 31. desember 2009. Løyvehavere som på grunn av reglene om bindingstid

tidligst kunne overføres noe senere, ville minst ha blitt hos ByTaxi i en like lang periode,

- 10 - 10-193975ASD-BORG/03

dog noe forskjøvet i forhold til de øvrige. Når det gjelder den konkrete erstatningen, er det

til stevningen fremlagt et oppsett som viser hvilke løyver som er tatt med og oversikt over

inntekter, utgifter og tap pr. løyve i tidsrommet juli 2007 til og med juni 2010. Samlet tap

for hele perioden utgjør 3 762 842 kroner.

ByTaxi er rett kreditor for kravet og ikke Kanaris personlig. Hvis lagmannsretten kommer

til at Kanaris er rett kreditor for kravet, vil det bli nedlagt subsidiær påstand om at Kanaris

trer med virkning for alle instanser inn som ny part i stedet for By Taxi AS.

Omfordelingssaken:

Etter at Samferdselsetaten hadde blitt instruert av politisk ledelse i saken om opprettelsen

av ByTaxi, fortsatte etaten å motarbeide ByTaxi. Holme var fortsatt leder for den aktuelle

seksjonen, selv om han periodevis var sykemeldt.

ByTaxi skulle i henhold tilbyrådssak 1091/06 blitt innlemmet i omfordelingsordningen fra

og med opprettelsen. Etter at ByTaxi hadde purret opp innmeldingen, skrev etaten

10. desember 2007 brev til ByTaxi der det fremkommer at ByTaxi ville bli innlemmet i

omfordelingsordningen først fra 2. januar 2008. Dette var urettmessig og

erstatningsbetingende. ByTaxi skulle vært en del av ordningen fra og med godkjenningen

7. september 2007. Seksjonsleder Holmes inhabilitet har påvirket saksbehandlingen.

Det foreligger ansvarsgrunnlag på grunnlag av arbeidsgiveransvaret i

skadeserstatningsloven § 2-1.

Hvis saksbehandlingsfeilene tenkes bort, ville ByTaxi ha blitt innlemmet i

omfordelingsordningen fra godkjenningstidspunktet. Det er enighet mellom partene om at

ByTaxi i så fall ville blitt tildelt to løyver høsten 2007. Tapet pr. løyve utgjør 170 014

kroner.

Det bestrides at ByTaxi ikke har klart å få løyvehavere til ledige løyver. Videre bestrides

det at kommunen lovlig kunne unnlate å dele ut de ledige løyvene.

Det bestrides at yrkestransportforskriften § 46 tredje ledd pålegger ByTaxi å fastsette en

høyere sentralavgift slik at den får dekket inn sine kostnader fra de tilknyttede

løyvehaverne, og at det er sentralens egen risiko hvis den ikke gjør dette.

Yrkestransportforskriften § 46 innebærer ikke en slik plikt. ByTaxi har uansett gjennom

2007, 2008, 2009 og 2010 hatt et negativt årsresultat og har regulert sentralavgiften mer

opp enn markedet (løyvehaverne) har tillatt i perioden for å forsøke å kompensere for

virkningen av kommunens saksbehandlingsfeil. Det siste forsøket på å justere

sentralavgiften våren 2010 medførte at et betydelig antall løyvehavere søkte seg over til

andre sentraler.

- 11 - 10-193975ASD-BORG/03

Det bestrides at kravet er forledet. ByTaxi fikk den nødvendige kunnskap først ved

kommunens brev av 10. desember 2007, og stevning ble uttatt 9. desember 2010, jf.

foreldelsesloven § 9.

ByTaxi AS har nedlagt slike påstander:

I sak 10-193975 – etableringssaken:

I avvisningsspørsmålet: Oslo kommunes påstand om opphevelse av Oslo tingretts dom tas

ikke til følge.

I hovedspørsmålet:

Prinsipalt:

Oslo kommune ved ordføreren dømmes til å betale erstatning til ByTaxi AS med et beløp

fastsatt etter rettens skjønn, med tillegg av lovens til enhver tid gjeldende forsinkelsesrente

fra forfall til betaling skjer.

Subsidiært:

Jarle Kanaris trer med virkning for alle instanser inn som ny part i stedet for ByTaxi AS.

For alle tilfeller:

Oslo kommune ved ordføreren dømmes til å erstatte saksøkers saksomkostninger for

tingretten og lagmannsretten, herunder rettens gebyr, med tillegg av den til enhver tid

gjeldende forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.

I sak 11-172883 – omfordelingssaken

1. Anken forkastes.

2. Oslo kommune ved ordføreren dømmes til å betale ByTaxi AS´ sakskostnader for

lagmannsretten.

Lagmannsrettens syn på saken:

Innledning:

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig innledningsvis å nevne at

PricewaterhouseCoopers AS – heretter kalt PwC - i april 2007 ble gitt i oppdrag av Oslo

kommune å gjennomføre gransking av forhold i Samferdselsetaten når det gjaldt

godkjenning av drosjesentraler, tildeling av drosjeløyver og anskaffelser av

transporttjenester. Bakgrunnen var påståtte misligheter i Samferdselsetaten foranlediget av

en rekke oppslag i media om angivelig nære relasjoner mellom ansatte i etaten og aktører i

- 12 - 10-193975ASD-BORG/03

drosjenæringen. PwC avga granskingsrapport 19. desember 2007 og fra oppsummeringen

hitsettes:

Vi mener at det er avdekket forhold vedrørende saksbehandlingen i enkeltsaker som

gir grunnlag for å konkludere med at det ikke er utvist forsvarlig forvaltningskultur i

saksbehandlingsprosessen og de faglige vurderingene bl.a. i skjønnsutøvelsen. Dette

mener vi har medført at myndighetsutøvelsen ikke har etterlevd likhetsprinsippet.

Som lagmannsretten kommer tilbake til, må det legges til grunn at kommunens behandling

av drosjesaker i 2007 var klart kritikkverdig. PwC´s oppdrag omfattet flere saker. I

ByTaxis to saker må lagmannsretten vurdere konkret – og basert på bevisene i saken - om

det er begått feil fra Samferdselsetatens side som gjør at ByTaxi har krav på erstatning.

Dette har PwC ikke vurdert.

Etableringssaken:

Kommunen har prinsipalt gjort gjeldende at søksmålet skulle ha vært avvist på grunn av

manglende tilknytning til saksøker, ByTaxi, jf. tvisteloven § 1-3. Kommunens

hovedsynspunkt er at ByTaxi AS ikke eksisterte før 12. september 2007, og at kommunen

ikke kan holdes ansvarlig overfor ByTaxi AS som ikke eksisterte på tidspunktet for de

påstått ansvarsbetingende forhold. Dette er en ny påstand for lagmannsretten. Spørsmålet

om kravet i tvisteloven § 1-3 er oppfylt, er en absolutt prosessforutsetning som

lagmannsretten under enhver omstendighet må prøve.

Tvisteloven § 1-3 har følgende ordlyd:

(1) Det kan reises sak for domstolene om rettskrav.

(2) Den som reiser saken, må påvise et reelt behov for å få kravet avgjort i forhold til

saksøkte. Dette avgjøres ut fra en samlet vurdering av kravets aktualitet og partenes

tilknytning til det.

Bestemmelsen skiller mellom søksmålets gjenstand og saksøkerens avklaringsbehov. Det

siste omfatter både partstilknytning og søksmålssituasjonen. Når kravene til

partstilknytning og søksmålssituasjonen er slått sammen, er det for å få sterkere frem at

disse kravene glir over i hverandre, og at "det – særlig i grensetilfellene – vil bero på en

helhetsvurdering om søksmålsbetingelsene er oppfylt", jf. Skoghøy, Tvisteløsning (2010)

side 336. Domstolene har ansvar for å tilpasse søksmålsbetingelsene til

samfunnsutviklingen og den til enhver tid rådende oppfatning av hva hensynet til en

rettssikker og hensiktsmessig saksbehandling tilsier.

Lagmannsretten er kommet til at det ikke er grunnlag for å avvise ByTaxis søksmål.

Samferdselsetaten har fra første stund vært klar over at det var ByTaxi AS som reelt sett

stod bak søknadene. Det fremgår av begge søknadene at advokat Homble representerer

- 13 - 10-193975ASD-BORG/03

Kanaris og ByTaxi AS (u.s.). Riktignok er betegnelsen "u.s." noe som i selskapsretten

benyttes når et aksjeselskap er stiftet, men ikke registrert. Det er imidlertid vedlagt

søknadene forslag til vedtekter for ByTaxi AS, og kommunen var også klar over at

selskapet ikke var stiftet. Kommunen pålegger heller ikke en søker å ha et fullt ferdig

selskap før en søknad er godkjent, og i tingretten var dette, som nevnt, ikke et tema som

kommunen tok opp. I tillegg kommer det forhold at Kanaris hele tiden har vært eneeier i

ByTaxi AS, slik at det er fullstendig identitet hvis man ser bort fra at det formelt sett er to

forskjellige rettssubjekter. Etter lagmannsrettens syn er det derfor tilstrekkelig nærhet til at

ByTaxi AS kunne reise søksmål selv om de eventuelle ansvarsbetingende forhold fant sted

forut for stiftelsen av selskapet. Ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til

vedrørende avvisningsspørsmålet, behøver lagmannsretten ikke ta stilling til om kravet,

herunder innholdet i kravet, er overdratt eller overført fra Kanaris til ByTaxi AS.

Det neste spørsmålet lagmannsretten vil ta stilling til, er hva slags avgjørelser i

forvaltningslovens forstand det er tale om når Samferdselsetaten "avviste" ByTaxis to

søknader. Kommunen har anført at dette er avgjørelser av organisatorisk og administrativ

karakter som ikke er enkeltvedtak, jf. forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og b.

Dette er en ny anførsel for lagmannsretten. Tingretten la til grunn at det var enkeltvedtak,

og etter det opplyste var også kommunens daværende prosessfullmektig enig i dette.

Kommunen har begrunnet sitt standpunkt ved å vise til et skriv av 22. februar 2001 fra

Samferdselsdepartementet til daværende Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Lagmannsretten er ikke enig i at innholdet i dette brevet tilsier at avslagene ikke er å anse

som enkeltvedtak.

Forvaltningsloven § 2 første ledd bokstav a og b lyder:

I denne lov menes med:

a) vedtak, en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet og som

generelt eller konkret er bestemmende for rettigheter eller plikter til private personer

(enkeltpersoner eller andre private rettssubjekter);

b) enkeltvedtak, et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte

personer;

Enkeltvedtak utgjør en undergruppe av begrepet vedtak, og for at et vedtak skal være

enkeltvedtak, må avgjørelsen blant annet være "bestemmende for rettigheter og plikter".

Etter lagmannsrettens syn er departementets brev en uttalelse om hva slags avgjørelse det

er dersom en kommune beslutter at det skal opprettes drosjesentral i et løyvedistrikt, og

lagmannsretten er enig i at dette ikke er et enkeltvedtak. Men det er ikke situasjonen i vår

sak.

- 14 - 10-193975ASD-BORG/03

Oslo Taxi var opprinnelig den eneste drosjesentralen i Oslo. Fra 1999 har kommunen i

praksis opphevet det monopolet Oslo Taxi hadde, og det er frem til i dag godkjent i alt fem

nye drosjesentraler. Når det er situasjonen, er det etter lagmannsrettens syn klart at dersom

en som søker om godkjennelse av å opprette ny drosjesentral, får avslag, er dette

"bestemmende for rettigheter og plikter" for søkeren og følgelig et enkeltvedtak.

Lagmannsretten viser også til at Borgarting lagmannsrett i "Norgestaxi-saken" – LB-2009-

53951 – hvor det forutsetningsvis fremgår at godkjennelse av opprettelse av nye

drosjesentraler er enkeltvedtak. Lagmannsretten viser til at både manglende varsling etter

forvaltningsloven § 16 og spørsmålet om ugyldighet etter § 41 ble vurdert. Disse

bestemmelsene gjelder kun enkeltvedtak. Avslag på en søknad på opprettelse av

drosjesentral i Oslo må følgelig etter lagmannsrettens syn også være et enkeltvedtak, noe

som blant annet innebærer at det foreligger klageadgang.

Lagmannsretten går nå over til å se nærmere på de konkrete forholdene i ByTaxi-sakene.

Som det fremgår, fikk ByTaxi henholdsvis 15. mars og 27. juni 2007 "avvist" sine

tilnærmet identiske søknader om å få etablere en ny drosjesentral i Oslo. ByTaxi har på

denne bakgrunn fremsatt krav om erstatning av økonomisk tap som følge av forsinket

godkjennelse. ByTaxi har basert kravet på at de ville være operative fra 1. juli 2007, hvis

kommunen hadde behandlet søknaden på en korrekt måte.

Lagmannsretten bemerker innledningsvis at for å få godkjennelse som drosjesentral må

visse vilkår være oppfylt. På det aktuelle tidspunktet i 2007 fremgikk disse vilkårene av et

informasjonsskriv som Samferdselsetaten hadde utarbeidet. Vilkårene innebar blant annet

at det måtte gis opplysninger om daglig leder m.v. og fremleggelse av finansieringsplan for

etablering og drift, samt en del mer formelle krav. Det fremgikk også at "minimum antall

drosjeløyvehavere er 50 stk.". Hvis vilkårene var oppfylt, kunne søknaden om drosjesentral

innvilges, det vil si at avgjørelsen var i utgangspunktet undergitt forvaltningens frie skjønn.

Dette er partene enige om. Spørsmålet er om det foreligger saksbehandlingsfeil – eventuelt

materielle feil – ved vedtaket av 27. juni 2007.

Lagmannsretten finner det hensiktsmessig først å ta stilling til spørsmålet om

saksbehandlingsfeil i form av inhabilitet. Det fremgår av forvaltningsloven § 6 andre ledd

at en offentlig tjenestemann er inhabil når det foreligger "særegne forhold" som er egnet til

å svekke tilliten til hans upartiskhet. Det skal blant annet legges vekt på om avgjørelsen i

saken kan innebære særlig fordel, tap eller ulempe for han selv eller noen som han har nær

personlig tilknytning til. Videre fremgår det av tredje ledd at dersom den overordnete

tjenestemann er inhabil, er også underordnete tjenestemenn inhabile. En inhabil

tjenestemann kan hverken fatte avgjørelser eller tilrettelegge grunnlaget for dem.

- 15 - 10-193975ASD-BORG/03

De tjenestemenn som det er aktuelt å vurdere habiliteten til, er kommunaldirektør Jo

Frisch, seksjonsleder Kjell Holme og saksbehandler Anita I. Grønlund.

Når det gjelder kommunaldirektør Jo Frisch, ble det i juni 2007 slått fast at han, som følge

av hans kones ledende stilling i CenCom AS, et datterselskap til Oslo Taxi, var inhabil til å

behandle saker om godkjennelse av nye drosjesentraler. Frisch var inhabil i relasjon til

disse sakene allerede da han tiltrådte stillingen som kommunaldirektør i mars 1998. Dette

fremgår av notat datert 11. november 2009 til bystyrets organer fra byråden for samferdsel,

miljø og næring. Lagmannsretten er enig i at Frischs kones stilling i CenCom AS gjorde

han inhabil til å behandle godkjennelse av nye drosjesentraler. Som nevnt, var Frisch til

stede på møtet 29. mars 2007, og det må legges til grunn at Frisch ikke meddelte videre til

Samferdselsetaten at det gjaldt et bør-krav vedrørende antall drosjeløyver knyttet til en ny

sentral.

Når det gjelder seksjonsleder Kjell Holme, finner lagmannsretten det klart at han i 2004

var inhabil til å behandle søknaden fra Wilhelm Clausen om opprettelse av drosjesentralen

City Taxi. Holme hadde på behandlings- og vedtakstidspunktet nære relasjoner til Clausen.

Det var også nære relasjoner mellom selskapet til Holmes sønn, Gummigutta AS, og City

Taxi. Lagmannsretten viser til rapporten fra PwC og Borgarting lagmannsretts dom av

28. januar 2010 i sak LB-2009-53951. Lagmannsretten forstår det også slik at kommunen

ikke bestrider dette. Spørsmålet blir følgelig om Holme også var inhabil til å behandle

søknaden fra ByTaxi i 2007.

Det er uomtvistet at Holme har vært med på begge "avvisnings"-brevene av henholdsvis

15. mars og 27. juni 2007. Riktignok har Anita I. Grønlund skrevet under "for" Holme,

men ansvaret er likevel Holmes. I tillegg har han selv signert brevet av 24. mai 2007. Det

er således på det rene at Holme har vært med på å behandle ByTaxis to søknader om

opprettelse av drosjesentral.

Etter lagmannsrettens syn var Holme, når han først var inhabil til å behandle søknaden fra

City Taxi, også inhabil i forhold til ByTaxis søknad. Når flere aktører konkurrerer om å få

opprette drosjesentraler, vil inhabilitet i forhold til en aktør normalt også innebære

inhabilitet i forhold til de øvrige aktører. Lagmannsretten legger til grunn at godkjennelse

av ByTaxi som ny drosjesentral, ville kunne ha konsekvenser for City Taxi, for eksempel

ved at løyvehavere da ville søke om overføring fra City Taxi til ByTaxi. Det ville således

være en fordel for City Taxi om ByTaxi ikke ble godkjent.

- 16 - 10-193975ASD-BORG/03

Når lagmannsretten har kommet til at Holme var inhabil til å behandle søknaden til

ByTaxi, fører dette til at også hans underordnede, saksbehandler Grønlund, var inhabil, jf.

forvaltningsloven § 6 tredje ledd.

Lagmannsrettens oppsummering er at både kommunaldirektør Jo Frisch, seksjonsleder

Kjell Holme og saksbehandler Anita I. Grønlund var inhabile til å behandle ByTaxis

søknader av 7. februar og 7. juni 2007. Det foreligger således saksbehandlingsfeil.

Lagmannsretten vil videre drøfte spørsmålet om det også foreligger saksbehandlingsfeil

ved at det ble oppstilt et absolutt krav om minst 50 løyvehavere.

Lagmannsretten bemerker at i byrådssak 1091/06 vedtok byrådet 15. juni 2006 et bør-krav

til 50 tilsluttede løyver for å kunne opprette en drosjesentral. Det fremgår imidlertid av

PwC rapporten at Samferdselsetaten har håndhevet bør-kravet som et skal-krav og følgelig

har avvist søknader fra flere drosjesentraler. Ifølge rapporten har ingen i Samferdselsetaten

kunnet redegjøre for opprinnelsen til skal-kravet for å få realitetsbehandlet sentralenes

søknader. Tidligere direktør i Samferdselsetaten, Knut O. Gabestad, forklarte som vitne i

saken at han hadde forsøkt å "tolke" byrådets vedtak, men kunne ikke gi noen nærmere

forklaring på årsaken til skal-kravet.

For lagmannsretten er det ikke nødvendig å gå nærmere inn på opprinnelsen til skal-kravet.

Som det fremgår, var det 29. mars 2007 et møte mellom Kanaris og advokat Homble, og

byrådssekretær Lene Langemyr og kommunaldirektør Jo Frisch. Et tema i møte var om

kravet til 50 løyver var et skal-krav eller bør-krav. Konklusjonen var at dette skulle

kommunens representanter undersøke nærmere, og etter møtet ble det avklart at det gjaldt

et bør-krav. Som nevnt meddelte ikke Frisch dette videre til Samferdselsetaten, noe som

var en forutsetning i møtet. Samferdselsetaten fikk følgelig heller ingen beskjed om å se på

saken på nytt.

Da Samferdselsetaten i brev av 24. mai 2007 fastholdt at det var et skal-krav, ble det

29. mai 2007 avholdt et nytt møte mellom Kanaris og advokat Homble, og byråd Peter N.

Myhre og byrådssekretær Lene Langemyr. Det ble bekreftet at det var et bør-krav, og i den

nye søknaden av 7. juni 2007 ble det vist til Myhres uttalelser i møtet. Samferdselsetaten

undersøkte ikke saken nærmere, men avviste bare søknaden på ny under henvisning til at

det var et skal-krav. Dette er et brudd på forvaltningsloven § 17 om at saken skal være så

godt opplyst som mulig før vedtak blir fattet, og Samferdselsetaten kunne enkelt foretatt en

henvendelse til politisk ledelse for å få avklart byrådens standpunkt.

- 17 - 10-193975ASD-BORG/03

Lagmannsretten finner at det ikke var hjemmel i byrådets retningslinjer for behandling av

drosjesentraler å oppstille et ufravikelig krav om 50 løyver for i det hele tatt å behandle

saken. Dette er i seg selv en alvorlig feil ved behandling av søknadene. I tillegg kommer de

saksbehandlingsfeil som er omtalt ovenfor.

Lagmannsrettens konklusjon så langt er dermed at det foreligger grove

saksbehandlingsfeil.

Spørsmålet blir videre om dette medfører erstatningsansvar for kommunen som følge av at

ByTaxi feilaktig fikk avslag på søknad om opprettelse av drosjesentral. For å nå frem med

et erstatningskrav må tre hovedvilkår være oppfylt. Det må foreligge ansvarsgrunnlag,

økonomisk tap og adekvat årsakssammenheng mellom ansvarsgrunnlaget og tapet.

Det aktuelle ansvarsgrunnlaget er arbeidsgiveransvaret, jf. skadeserstatningsloven § 2-1.

Etter § 2-1 nr. 1 første punktum svarer arbeidsgiver for skade som "voldes forsettlig eller

uaktsomt under arbeidstakers utføring av arbeid eller verv for arbeidsgiveren, i det hensyn

tas til om de krav skadelidte med rimelighet kan stille til virksomheten eller tjenesten, er

tilsidesatt". Det følger av § 2-1 nr. 2 at det offentlige er omfattet av det alminnelige

arbeidsgiveransvar. Det er sikker rett at ansvaret omfatter både anonyme og kumulative

feil.

Lagmannsretten finner det klart at det foreligger ansvarsgrunnlag. Både saksbehandler

Grønlund, seksjonsleder Holme og kommunaldirektør Frisch var inhabile, jf.

forvaltningsloven § 6. Frisch meddelte ikke videre til Samferdselsetaten at det gjaldt et

bør-krav vedrørende antall løyver, og avvisningen av søknaden 27. juni 2007 skjedde uten

at etaten foretok noen undersøkelser om hva byråd Myhre skulle ha uttalt om at det var et

bør-krav. Lagmannsretten finner at disse saksbehandlingsfeilene fører til at

avvisningsvedtaket er ugyldig, da det er "grunn til å regne med" at feilene "kan ha virket

bestemmende" på vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. I tillegg er det materielle

mangler på grunn av Samferdselsetaten uhjemlete praktisering av byrådets retningslinjer

vedrørende kravet til antall løyver ved søknad om opprettelse av nye sentraler.

Når det gjelder kravet til adekvat årsakssammenheng, blir spørsmålet hva som mest

sannsynlig ville hadde blitt utfallet med hensyn til ByTaxis søknad, hvis de nevnte feil

tenkes bort. Man må således vurdere hva som hadde blitt utfallet dersom Samferdselsetaten

etter møtet 29. mars 2007 hadde blitt informert om at det forelå et bør-krav på antall

løyver, og at saken deretter hadde blitt undergitt en grundig behandling av uhildete

personer. Lagmannsretten bemerker at det kreves en høyere sannsynlighetsgrad for å legge

- 18 - 10-193975ASD-BORG/03

til grunn erstatningsrettslig årsakssammenheng enn det som kreves etter forvaltningsloven

§ 41.

Det er ikke bestridt at ByTaxis søknader var kvalitativt gode. Da kommunaldirektør Lasse

Johansen 10. august 2007 tilskrev Samferdselsetaten og opplyste at løyvekravet var et bør-

krav, førte dette til at ByTaxis søknad ble innvilget allerede 7. september. Lagmannsretten

finner det mest sannsynlig at dersom kommunaldirektør Frisch etter møtet 29. mars 2007

som forutsatt hadde meddelt etaten at det var et bør-krav, og at man måtte se på By Taxis

søknad på nytt, ville søknaden ha blitt innvilget. Lagmannsretten viser til at

Samferdselsetaten etter brevet fra Johansen oppfattet det slik at ByTaxis søknad skulle

godkjennes forutsatt at søknaden for øvrig tilfredsstilte de krav som var satt.

Spørsmålet blir etter dette når det er sannsynlig at søknaden hadde blitt godkjent. Selv om

det nødvendigvis ville gå noe tid etter møtet 29. mars 2007 før det var avklart om det var et

skal- eller bør-krav, og Samferdselsetaten måtte ha tilsvarende saksbehandlingstid som

etter brevet av 10. august, finner lagmannsretten det sannsynliggjort at ByTaxi i praksis

kunne startet opp rundt 1. juli 2007. Lagmannsretten viser her til at ifølge Kanaris var det

meste tilrettelagt for driften både praktisk og formelt. Hvis man først fikk klarsignal, ville

ByTaxi AS kunne stiftes raskt. Etter at søknaden ble godkjent 7. september 2007, ble

ByTaxi AS stiftet etter fem dager 12. september 2007.

Når det gjelder det økonomiske tapet ByTaxi har lidt, må det tas utgangspunkt i at ByTaxi

som følge av kommunens urettmessige handlinger fikk en forsinket oppstart på om lag to

og en halv måned. Det sentrale spørsmålet ved beregningen av tapet, er hvor mange

løyvehavere det er sannsynlig at ByTaxi hadde hatt ved oppstart 1. juli 2007. Partene synes

å være enige om at en tapt løyveovergang har medført økonomisk tap i to og et halvt år

som følge av at bindingstiden etter etablering eller overflytting er to år, og at det er faste

overgangstidspunkter henholdsvis 15. mars og 15. september hvert år. Videre forstår

lagmannsretten kommunen slik at kommunen ikke har vesentlige innsigelser til ByTaxis

beregning av tapet pr. løyve.

Kommunen har anført at yrkestransportforskriften § 46 tredje ledd utgjør en ramme for

kravet. Denne bestemmelsen lyder:

Løyvehavere som (…) skal være tilknyttet drosjesentral, plikter å betale avgift til

dekning av sentralens driftskostnader og innskudd til finansiering av de faste anlegg

som er nødvendig for sentralens drift. Uttredende løyvehavere refunderes andel av

sentralens kapital. Ny løyvehaver kan pålegges tilsvarende innskudd.

Kommunen har gjort gjeldende at den sentralavgiften som her er omtalt, kun skal dekke

omkostninger og skal ikke gi overskudd. Lagmannsretten er ikke enig i at man kan

- 19 - 10-193975ASD-BORG/03

innfortolke en slik begrensning ut fra ordlyden i § 46. Den pålegger bare løyvehavere å

være med på å dekke sentralens driftsomkostninger, men legger i utgangspunktet ingen

begrensning på hvor høy sentralavgift som kan kreves. I praksis har forøvrig flere av Oslo

drosjesentraler gått og går med overskudd uten at kommunen har reagert.

Kommunen har videre gjort gjeldende at ByTaxi hadde en plikt til å sette opp

sentralavgiften for å begrense tapet. Selv om en skadelidt i utgangspunktet har en

tapsbegrensningsplikt, finner ikke lagmannsretten at man ut fra yrkestransportforskriften

eller på annet grunnlag kan pålegge ByTaxi en plikt til å sette opp avgiften for å redusere

tapet og følgelig omfanget av kommunens erstatningsansvar. Kanaris forklarte for øvrig at

han hadde forsøkt å sette opp avgiften, men at han måtte gå tilbake på det, da løyvehavere

ellers ville søke overgang til "billigere" sentraler.

Tapet pr. løyve fastsettes etter dette til 170 000 kroner i henhold til ByTaxis beregninger.

Det springende punkt blir følgelig hvor mange løyver det kan kreves erstatning for. Det var

til ByTaxis søknad vedlagt lister som viste at 19 løyvehavere med til sammen 32 løyver

hadde avgitt bindende erklæring om overgang til ByTaxi. Samferdselsetaten har i sitt

avvisningsbrev av 15. mars 2007 opplyst at en gjennomgang av listene viste at kun

11 løyvehavere med 14 ordinære drosjeløyver oppfylte kravet til to års binding før

overgang. Spørsmålet blir følgelig hvor mange løyvehavere som det er sannsynlig ville

begynt i ByTaxi 1. juli 2007, eventuelt noe senere enn 1. juli. Tingretten kom

skjønnsmessig til at det relevante løyvetallet var åtte. Tingretten la til grunn at det var

sannsynlig at de løyvehavere som i juni 2007 gikk til Christiania Taxi og City Taxi, ville

gått til ByTaxi hvis ByTaxi hadde startet opp 1. juli 2007. Lagmannsretten er enig i dette.

Spørsmålet blir om det er sannsynlig at flere løyver hadde gått over til ByTaxi. Denne

vurderingen er vanskelig. I et prosesskriv fra kommunen til Oslo tingrett er det laget et

oppsett over status for de enkelte løyvene pr. mai 2010. Det fremgår her blant annet at fem

løyver er innlevert, og at flere løyvehavere fortsatt er tilknyttet sine opprinnelige sentraler.

Lagmannsretten oppfatter ByTaxi slik at denne oversikten i utgangspunktet ikke bestrides.

Den gir imidlertid ikke noe svar på hva som ville vært status, dersom ByTaxi kunne startet

opp 1. juli 2007. I tillegg kommer det forhold at tidselementet fra omlag 1. juli til ByTaxi

fikk midlertidig godkjennelse 7. september 2007 er relativt kort, og at ByTaxi er en liten

sentral. Det er heller ikke opplysninger om hva som er årsaken til at fem løyver ble

innlevert.

Hvis man ser bort fra de løyvehavere som i juni 2007 gikk til Christiania Taxi og City

Taxi, gjenstår det i kommunens oppsett 14 løyver. Lagmannsretten er kommet til at det er

- 20 - 10-193975ASD-BORG/03

sannsynlig at noen av disse løyvehaverne ville ha gått over til ByTaxi. I den forbindelse

viser lagmannsretten til at ByTaxis søknad om opprettelse av drosjesentral var kvalitativt

god. Tallet må nødvendigvis fastsettes skjønnsmessig, og lagmannsretten legger til grunn

at det er sannsynlig at halvparten av disse løyvehaverne hadde gått over til ByTaxi.

Dette innebærer at det totalt er 15 tapte løyver som har påført ByTaxi et økonomisk tap

som kommunen svarer for. Den samlede erstatningen blir etter dette 2 550 000 kroner.

Omfordelingssaken:

Lagmannsretten ser først på spørsmålet om kravet, slik som anført av kommunen, er

foreldet. Dette er en ny anførsel for lagmannsretten. Foreldelsesspørsmålet reguleres av

foreldelsesloven § 9 første ledd, som har følgende ordlyd:

Krav på skadeserstatning eller oppreising foreldes 3 år etter den dag da skadelidte

fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige.

Spørsmålet er følgelig når Bytaxi "fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om

skaden og den ansvarlige". Kommunen har anført at det skjedde ved kommunens brev av

19. november 2011, mens Bytaxi har anført at fristen først begynte å løpe fra kommunens

brev av 10. desember 2007. I så fall er kravet ikke foreldet.

Kommunen har anført at ByTaxi ved opplysninger gitt i kommunens brev av 19. november

2007 fikk nødvendig kunnskap om omfordelingsordningen I brevet står det blant annet:

Løyvehavere:

Pr. i dag er 2 løyvehavere med 2 drosjeløyver tilsluttet By Taxi AS. Fra 2.1.2008 vil

ytterligere 8 løyvehavere med 11 drosjeløyver få tilslutningsplikt til sentralen.

Løyvehavere utover ovennevnte må rekrutteres innenfor gjeldende drosjeløyvetall fra

de øvrige drosjesentralene i Oslo gjennom søknad om overgang pr. 15.3 eller 15.9

hvert år.

Lagmannsretten er et stykke på vei enig med kommunen i at det som her fremgår, i

utgangspunktet kunne tilsi at ByTaxi indirekte fikk den nødvendige kunnskap

19. november 2007, og at foreldelsesfristen begynte å løpe fra dette tidspunktet. Brevet er

imidlertid ikke et svar på ByTaxis e-post av 4. november 2011. For det andre omhandler

det siterte en annen ordning enn omfordelingsordningen ved innlevering av løyver i Oslo

Taxi. For det tredje hadde ByTaxi vært utsatt for en kritikkverdig og uryddig

saksbehandling i Samferdselsetaten. Ut fra en totalvurdering er lagmannsretten derfor

kommet til at ByTaxi ved brevet av 19. november 2007 ikke "fikk eller burde skaffet seg

nødvendig kunnskap" om kravet knyttet til at de ikke var innlemmet i

- 21 - 10-193975ASD-BORG/03

omfordelingsordningen. Dette ble ByTaxi først klar over ved kommunens brev av

10. desember 2007. Stevning ble uttatt 9. desember 2010.

Kravet er etter dette ikke foreldet.

Det neste spørsmålet er om ByTaxi skulle ha vært innlemmet i omfordelingsordningen

allerede 7. september 2007. I så fall er partene enige om at to løyver ville tilflytt ByTaxi på

grunn av omfordelingsordningen.

Det er enighet mellom partene om at praktiseringen av omfordelingsordningen i 2007 var

basert på bystyrevedtak av 15. juni 2006 i sak 1091/06. Vedtaket er i samsvar med

byrådens innstilling, hvor det i punkt 1 heter:

Ordningen med omfordeling av drosjeløyver fortsetter inntil videre.

Samferdselsetaten foretar en omfordeling av drosjeløyvene i Oslo ved at hvert andre

løyve i Oslo Taxi tildeles i like andeler til de andre godkjente sentralene i Oslo.

Overførte løyver skal besettes fortløpende, dog senest innen 3 måneder fra løyvet blir

stilt til disposisjon for søker på sentralens ansiennitetsliste. Ledige løyver etter denne

fristen skal tilbys de andre sentralene.

Omfordelingsordningen startet i april 2003 og fortsatte i første omgang frem til 30. juni

2005. Den ble deretter evaluert, og annethvert ledig drosjeløyve fra Oslo Taxi ble "lagt på

is" i påvente av evalueringsresultatet som førte frem til vedtaket av 15. juni 2006. Det

fremgår av vedtaket fra 2003 at "[o]mfordelingen av løyver starter umiddelbart (…)".

Det første spørsmålet som lagmannsretten må ta stilling til, er om innlemmelse i

omfordelingsordningen forutsatte at sentralen var endelig godkjent som drosjesentral, eller

om det var tilstrekkelig med midlertidig godkjennelse. Som det fremgår, ble ByTaxi

midlertidig godkjent 7. september 2007 og endelig godkjent 19. november 2007.

Lagmannsretten kan ikke se at dette er omtalt hverken i innstillingen til byrådsvedtaket i

2003 eller i innstillingen til byrådsvedtaket 15. juni 2006, hvilket ville ha vært naturlig.

Formålet med omfordelingsordningen om at de minste sentralene skal få mulighet til å

styrke sin posisjon og sikre sin eksistens som aktør, tilsier også at det bør være tilstrekkelig

med midlertidig godkjennelse. Samferdselsetaten har også i praksis innlemmet sentraler

som bare var midlertidig godkjent. Christiania Taxi ble midlertidig godkjent 15. juni 2006,

innlemmet i omfordelingsordningen 1. januar 2007 og endelig godkjent 30. august 2007.

Lagmannsrettens konklusjon er derfor at innlemmelse i omfordelingsordningen ikke

forutsatte at sentralen var endelig godkjent.

Det neste spørsmålet er om Samferdselsetaten hadde plikt til å innlemme sentralen i

ordningen så snart den var midlertidig godkjent, eller om man kunne vente en viss tid, for

eksempel til årsskiftet 2007/2008 som i vår sak.

- 22 - 10-193975ASD-BORG/03

Kommunen har i den forbindelse anført at byrådets vedtak 15. juni 2006 er en intern

instruks til Samferdselsetaten som ikke kan påberopes av ByTaxi som grunnlag for

rettigheter. Lagmannsretten er enig i at utgangspunktet i forvaltningsretten er at private

parter ikke kan påberope seg interne instrukser som grunnlag for rettigheter. Likevel kan

det blant annet ut fra hensynet til forutberegnelighet være grunn til i enkelte tilfeller å gi

instrukser en slik virkning at brudd på dem medfører ugyldighet.

Grunnlaget for ByTaxis krav er byrådsvedtaket av 15. juni 2006. Ordlyden er klar. Hvert

andre løyve i Oslo Taxi tildeles i like andeler til de andre sentralene. Etter ordlyden skulle

omfordelingen skje "fortløpende". Formålet med omfordelingsordningen tilsier også

innlemmelse i ordningen så snart sentralen er godkjent. Det må videre legges til grunn at

de som søker om godkjennelse av nye sentraler, regner med innlemming fra

godkjennelsestidspunktet. Kommunen har heller ikke på noe tidspunkt informert om at

innlemmelse kun skjer ved visse tidspunkter som for eksempel 1. januar hvert år.

Lagmannsretten kan derfor ikke se at Samferdselsetaten hadde anledning til å vente med å

innlemme ByTaxi i ordningen til 2. januar 2008.

Samferdselsetaten viser i sitt brev av 10. desember 2007 til at ByTaxi blir en del av

omfordelingsordningen fra 2. januar 2008 "etter at sentralen har fått et visst antall

løyvehavere på plass". Etter lagmannsrettens syn hadde ikke Samferdselsetaten rett til å

innføre et slikt tilleggskriterium. En slik forutsetning fremgår ikke av byrådets vedtak eller

av byrådens innstilling. Det tjener heller ikke noe saklig formål. Dersom det omfordelte

løyve ikke blir besatt, vil det gå til en annen sentral. I tillegg kommer det forhold at det

etter det opplyste ikke var noen forskjell i omfanget av ByTaxis drift 2. januar 2008 i

forhold til situasjonen i september 2007. ByTaxi ble for øvrig først kjent med kommunens

syn da de selv tok opp spørsmålet med kommunen i brevet av 4. november 2007, og det er

et åpent spørsmål om de ville ha blitt en del av ordningen fra 2. januar 2008 dersom

ByTaxi ikke hadde kontaktet kommunen.

Etter lagmannsrettens syn må behandlingen av ByTaxi og spørsmålet om innlemmelse i

omfordelingsordningen også ses i sammenheng med den kritikkverdige behandling ByTaxi

hadde blitt utsatt for ved søknaden om å opprette ny sentral. Som lagmannsretten tidligere

har kommet til, var seksjonsleder Holme inhabil til å behandle søknaden fra ByTaxi.

Kommunen har opplyst at han ikke har hatt noen befatning med ByTaxi og innlemmelse i

omfordelingsordningen. Det er blant annet vist til at han var sykmeldt høsten 2007.

Kommunen har opplyst at han var 100 % sykmeldt fra 3. til 30. september 2007 og 60 %

sykmeldt fra 1. november til 29. februar 2008. Dette innebærer at han var 100 % friskmeldt

i hele oktober måned, og det må legges til grunn at han da fungerte som seksjonsleder.

Inhabilitet hos Holme innebar også at hans underordnede, saksbehandler Grønlund, var

inhabil til å behandle ByTaxi-saken, jf. forvaltningsloven § 6 tredje ledd. Unnlatelse av å

- 23 - 10-193975ASD-BORG/03

innlemme ByTaxi i ordningen fra første stund var en fordel for de øvrige sentralene,

herunder City Taxi.

Lagmannsretten har derfor kommet til at det foreligger en saksbehandlingsfeil ved at

ByTaxi ikke ble innlemmet i omfordelingsordningen fra ByTaxi ble godkjent 7. september.

Det foreligger ansvarsgrunnlag for kommunen da Samferdselsetaten må anses for å ha

opptrådt uaktsomt ved behandlingen av ByTaxis innlemmelse i ordningen, jf.

skadeserstatningsloven § 2-1.

Kravet til adekvat årsakssammenheng er også oppfylt. Det er enighet om – og kommunen

har erkjent – at ByTaxi ville ha blitt tildelt to løyver i tidsrommet 7. september –

19. november 2007. ByTaxi har beregnet tapet til 170 000 kroner pr. løyve, og

lagmannsretten oppfatter kommunen dithen at man ikke bestrider selve tapsberegningen.

Kommunen har imidlertid anført at ByTaxi i hele perioden har hatt ledige løyver, og at

ByTaxi således ikke har lidt noe økonomisk tap. ByTaxi har bestridt dette. Det har for

lagmannsretten ikke vært noen nærmere bevisføring rundt dette. Lagmannsretten finner

imidlertid å legge til grunn Kanaris forklaring om at ByTaxi ikke ville hatt problemer med

å besette disse løyvene. Lagmannsretten bemerker for øvrig at kommunen også fremsatte

denne anførselen i tingretten, men den ble avskåret som for sent fremsatt, jf. tvisteloven

§ 9-16. Når anførselen ble opprettholdt for lagmannsretten, ville det vært naturlig at

kommunen hadde ført bevis for og dokumentert dette.

Kommunen har også anført at kommunen under enhver omstendighet hadde adgang til å

stanse løyvetildelingen, og det er vist til Oslo tingretts dom – TOSLO-2009-188440 – i den

såkalte "Taxi 2"-saken, som for øvrig er påanket. Det fremgår av dommen punkt. 4.4. –

Stans i tildeling av ledige løyver – at det i 2007 var tre perioder med liten eller ingen

utdeling av ledige løyver. Det skyldtes at saksbehandlingstiden var lang. Det er i den

forbindelse vist til et brev fra Samferdselsetaten av 25. oktober 2007, hvor det ble opplyst

at det var foretatt en kunngjøring for samtlige sentraler i Oslo slik at søkerantallet også var

rekordstort, hvilket medførte at ansiennitetsberegningen tok lenger tid enn normalt. Det ble

imidlertid tildelt ledige løyver både i begynnelsen og slutten av dette året.

Lagmannsretten finner ikke at dette har betydning for vår sak. Problemstillingen her er om

ByTaxi hadde krav på å bli innlemmet i omfordelingsordningen fra 7. september 2007, og

om unnlatelse av det har påført ByTaxi et økonomisk tap. ByTaxi mottok ikke brevet av

25. oktober 2007 fra Samferdselsetaten, og det har for lagmannsretten overhodet ikke vært

noe tema eller bevisføring om at det var lang saksbehandlingstid. Kommunen har, som

nevnt, heller ikke bestridt at ByTaxi ville ha blitt tildelt to løyver ved innlemmelse i

ordningen 7. september 2007. Det forhold at Oslo tingrett i "Taxi 2"-saken kom til at

kommunen hadde anledning til å stanse tildelingen av løyver i to perioder i 2008 og 2009,

- 24 - 10-193975ASD-BORG/03

har ingen sammenheng med spørsmålet om ByTaxi skulle ha vært innlemmet i ordningen

høsten 2007. Dommen er, som nevnt, heller ikke rettskraftig.

Kommunen har også anført at yrkestransportforskriften og prinsippet om at sentralavgiften

skal knyttes opp til faktiske kostnader utgjør en skranke for kravets størrelse, og at ByTaxi

hadde plikt til å sette opp sentralavgiften for å dekke tapet. Lagmannsretten er ikke enig i

dette og viser til det som ovenfor er sagt om dette under etableringssaken.

Lagmannsretten er etter dette – i likhet med tingretten - kommet til at ByTaxi har krav på å

få erstattet til sammen 340 000 kroner for de to tapte løyvene i henhold til ByTaxis

beregning av tapet i perioden 1. mars 2009 til og med 1. juli 2011. Anken forkastes etter

dette.

Saksomkostninger:

I vår sak er to saker i medhold av tvisteloven § 15-6 forent til felles behandling, og

saksomkostningene må da avgjøres særskilt for hver sak, jf. Schei m.fl., Tvisteloven

kommentarutgave bind I, side 947.

Etableringssaken:

I denne saken foreligger det både anke og avledet anke, noe som innebærer at det er det

samlede utfallet som er avgjørende for saksomkostningene, jf. tvisteloven § 20-2 andre

ledd andre punktum og NOU 2001: 32 Rett på sak, Bind B, side 928.

Kommunens anke har ikke ført frem, og ByTaxis avledete anke har ført frem.

Lagmannsretten har kommet til at Bytaxi har vunnet saken og har krav på full erstatning

for sine saksomkostninger fra Oslo kommune, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. andre

ledd. I den avledete anken var erstatningsutmålingen overlatt til rettens skjønn. Selv om

ByTaxi i utgangspunktet opprettholdt sitt opprinnelige krav, finner lagmannsretten at

fastsettelsen reelt sett var overlatt til rettens skjønn. Det er heller ikke oppgitt noe beløp i

påstanden.

Det foreligger ikke tungtveiende grunner som gjør det rimelig å frita kommunen helt eller

delvis for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

Advokat Homble har fremlagt omkostningsoppgave som for lagmannsretten viser et totalt

honorar på 160 790 kroner eks. mva, det vil si totalt 200 988 kroner. Det er fra kommunens

side ikke fremkommet bemerkninger til omkostningene.

Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige, og at det ut fra betydningen

av saken har vært rimelig å pådra dem, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, jf. femte ledd.

Lagmannsretten nevner i den forbindelse at kommunen for lagmannsretten fremsatte en

- 25 - 10-193975ASD-BORG/03

rekke nye anførsler. I tillegg skal ByTaxi ha dekket rettsgebyret for den avledete anken

som utgjør 20 640 kroner.

Lagmannsretten skal også fastsette saksomkostninger for tingretten. Tingrettens

saksomkostningsavgjørelse har ByTaxi anket. Det gjøres gjeldende at tingretten har tatt feil

når den kom til at ByTaxi ikke vant saken fullt ut eller for det vesentlige, og kun tilkjente

2/3 av ByTaxis saksomkostninger med hjemmel i tvisteloven § 20-3.

Som det fremgår av tvisteloven § 20-9 første ledd, jf. andre ledd, har lagmannsretten full

kompetanse til å prøve tingrettens saksomkostningsavgjørelse. Lagmannsretten skal legge

sitt resultat til grunn. Ut fra det resultat lagmannsretten har kommet til, har ByTaxi også

vunnet saken for tingretten, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. andre ledd.

Lagmannsretten behøver derfor ikke å ta stilling til om tingretten har misforstått ByTaxis

anførsel vedrørende tapsperioden, og om det er feil knyttet til tingrettens

omkostningsavgjørelse. Det foreligger heller ikke tungtveiende grunner som gjør det

rimelig å frita kommunen helt eller delvis for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2

tredje ledd.

For tingretten fremla advokat Homble omkostningsoppgave på 149 380 kroner eks. mva. I

omkostningene er inkludert rettsgebyret på 6 880 kroner. De totale omkostninger inkl mva

og rettsgebyret blir 185 005 kroner. Det har ikke vært bemerkninger fra kommunen.

Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige, og at det ut fra betydningen

av saken har vært rimelig å pådra dem, jf. tvisteloven § 20-5 første ledd, jf. femte ledd.

Omfordelingssaken:

By Taxi AS har vunnet saken og har krav på full erstatning for sine saksomkostninger fra

Oslo kommune, jf. tvisteloven § 20-2 første ledd, jf. andre ledd. Lagmannsretten finner

ikke at det foreligger tungtveiende grunner som gjør det rimelig helt eller delvis å frita

kommunen for erstatningsansvaret, jf. tvisteloven § 20-2 tredje ledd.

By Taxi AS har levert omkostningsoppgave som utgjør 70 695 kroner eks. mva eller

88 369 kroner inkludert merverdiavgift. Det har fra Oslo kommune ikke vært

bemerkninger til oppgaven. Lagmannsretten finner at omkostningene har vært nødvendige,

og at det ut fra betydningen av saken har vært rimelig å pådra dem, jf. tvisteloven § 20-5

første ledd, jf. femte ledd.

Dommen er enstemmig.

- 26 - 10-193975ASD-BORG/03

S L U T N I N G:

Sak nr. 10-193975:

1. Oslo kommune v/ordføreren dømmes til å betale til By Taxi AS 2 550 000 –

tomillionerfemhundreogfemtitusen – kroner innen 2 – to – uker etter

forkynnelsen av denne dom med tillegg rente etter forsinkelsesrenteloven § 3

første ledd første punktum fra forfall til betaling skjer.

2. Oslo kommune v/ordføreren dømes til å betale til By Taxi AS 221 628 –

tohundreogenogtyvetusensekshundreogåtteogtyve – kroner i saksomkostninger

for lagmannsretten innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

3. Oslo kommune v/ordføreren dømmes til å betale til By Taxi AS – 185 005 –

etthundreogåttifemogfem – kroner i saksomkostninger for tingretten innen 2 –

to – uker fra forkynnelsen av denne dom.

Sak nr. 11-172883:

1. Anken forkastes.

2. Oslo kommune v/ordføreren dømmes til å betale til By Taxi AS 88 369 –

åttiåttetusentrehundreogsekstini - kroner innen 2 – to – uker fra forkynnelsen av

denne dom.

Anne-Mette Dyrnes Per Racin Fosmark Knut Dag Haavardsen

Bekreftes for

førstelagmannen: