Drevet av kjærlighet

Hvordan forandre verden gjennom enkle kjærlighetshandlinger

Heid

i Ba

ker

Drevet av kjærlighet

ISBN 978-82-7199-353-5

I Drevet av kjærlighet skriver Heidi Baker om Berg-prekenen og om sitt liv blant de fattige og hjemløse i Mosambik.

Baker forteller om livet til de fattigste blant de fattige og om hvordan de har lært henne å lese og leve Bergprekenen i dag. I denne boka – skrevet for et vestlig publikum – ønsker hun «å ta fra de fattige og gi til de tilsynelatende rike». Først og fremst vil hun motivere kristne til å forandre verden – en liten kjærlighetshandling av gangen.

La deg inspirere!

Om forfatterne:

Heidi Baker driver tjenesten Iris Ministries sammen med mannen, Rolland. De har jobbet som misjonærer i Mosambik siden 1995 og driver blant annet et barnehjemsarbeid for mer enn 7000 barn. Baker har doktorgrad i systematisk teologi fra Kings College i London, og hennes første bok Alltid nok er tidligere utgitt på norsk (Prokla-Media 2008).

Shara Pradhan er Heidi Bakers personlige assistent, og de jobber nært sammen i Mosambik.

www.irismin.org

Drevet avkjærlighet

Heidi Bakermed Shara Pradhan

Drevet_13x20_klaff.indd 1 14-09-09 14:13:27


Copyright © 2008 Heidi BakerOriginalens tittel: Compelled by loveOriginalen utgitt av: Carisma House, a Strang Company600 Rinehart Road, Lake Mary, Florida 32746

Norsk copyright: © 2009 Luther Forlag ASProkla-Media er et imprint i Luther Forlag ASTil norsk ved Ellen Ofte JakobsenSats og omslag: Kristian KapelrudForsidefoto: iStockphoto.comSkrift: Adobe Garamond Pro 12/15 pt.Trykk og innbinding: AIT Trykk Otta ASFørste opplag oktober 2009

ISBN 978-82-7199-353-5

Der ikke annet er angitt, er bibelsitatene hentet fraoversettelsen av 1978 fra Det norske bibelselskaps forlag.

Drevet_innmat 13x20.indd 4 14-09-09 14:21:26

Innhold 7

InnholdForord ved Elin Linde Fagerbakke ..................................................... 9Forord ved Rolland Baker ..................................................................... 11Innledning ....................................................................................................... 17

Salige er de som er fattige i sin ånd ................................................ 25Salige er de som sørger ............................................................................ 45Salige er de ydmyke ................................................................................... 59Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten ....... 75Salige er de barmhjertige ........................................................................ 89Salige er de rene av hjertet .................................................................. 101Salige er de som skaper fred .............................................................. 119Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld ...... 133

Etterord ........................................................................................................... 149Kildehenvisninger .................................................................................... 163


Innledning 17

InnledningVi bruker en tredel av livet vårt på å reise verden rundt, tale til grupper og menigheter og kalle på Kristi brud. To tredeler av livet vårt lever vi i Mosambik, blant de fattige og nødlidende, de sultne og de tørste, og de som hungrer etter kjærlighet og oppmerksomhet. Derfor har vi sett at folk i Vesten ikke har det vi har i Mosambik. Tro det eller ei, men livet er mye en-klere for oss her enn for dem.

I den verden der jeg bor, vet nemlig de fattige at de er fat-tige. De vet at de er syke og har det vondt, og hver uke kom-mer de i hundretall og gir livet sitt til Jesus. Men i ditt land vet ikke de fattige at de er fattige, og de syke vet egentlig ikke at de er syke, så lenge de ikke er døende og ingen kan hjelpe dem. De ser trygge og tilfredse ut. Men kanskje er de ikke det. Derfor er din jobb mye vanskeligere enn vår.

La meg forklare. Jeg fikk en gang en profeti av en salvet mann som jeg ikke kjente den gangen. Senere har han blitt en nær venn av Rolland og meg. Randy Clark heter han. Jeg var i en diger kirke og forsøkte å gjemme meg langt bak og være


18 Drevet av kjærlighet

helt inkognito. Det var ingen som ventet at jeg skulle være der, men jeg ville høre denne mannen tale.

Han talte om Guds ild, Guds salvelse og hungeren og tørsten etter å gi livet for Gud. Jeg husker at budskapet var så mektig at jeg ikke kunne vente til det ble bedt fram til forbønn. Av natur er jeg faktisk litt sjenert. Derfor ville jeg oppføre meg ordentlig og følge reglene, og ikke trenge meg fram når øyeblikket kom. Men jeg orket bare ikke!

Jeg reiste meg opp fra benken og løp hulkende fram mens han fortsatt talte. Jeg var virkelig forskrekket over meg selv. Predikanten nølte ikke. Han la hendene på hodet mitt og sa: «Vil du ha nasjonen Mosambik? De blinde skal se. Krøplinger gå. Døve høre. De døde skal stå opp, og de fattige skal få høre de gode nyhetene.»

«Ja!» ropte jeg. Jeg ble helt satt ut, for ikke å si slått ned. Tyngden av Guds mektige herlighet la seg over meg. Jeg kun-ne ikke gå på dagevis. Folk måtte bære meg. Jeg kjente Guds kraft pulsere gjennom meg. Det var i sannhet mektig. Jeg har aldri kommet meg igjen etter det!

Like etter dro jeg hjem til Mosambik igjen, spent på hva den herlige, forunderlige tyngden etter denne profetien ville utrette. Jeg kom hjem til mange som var skremt av skuddsalver; 55 av bygningene våre ble tatt fra oss, inkludert alle husene som barna bodde i; jeg fikk diagnosen multippel sklerose; Rolland ble smit-tet av hjernemalaria; datteren vår, Chrystalyn Joy, lå i senga og skalv i malariafeber. Vi var hjemløse sammen med de 320 barna vi ga mat og tak over hodet, og måtte bo i telt og i et lite hus vi hadde brukt som kontorer i Maputo. Vi hadde mistet alt.

Jada! For en fantastisk profetisk hilsen. Får du ikke lyst på et ord fra Gud hver dag? Alt gikk i oppløsning. Ingenting var som før.


Innledning 19

Men jeg visste at jeg hadde et ord – et løfte – fra Gud. Jeg visste at han hadde sagt at de blinde skulle se. Derfor bestemte jeg meg for å legge hendene på hver eneste blinde jeg møtte, og dem er det mange av i Mosambik. Jeg snek meg nærmest innpå dem og ga dem en klem mens jeg la hendene på dem. «Kan du se?» spurte jeg forventningsfullt etterpå. «Nei, jeg er fortsatt blind,» var alltid svaret.

Jeg vet at det høres komisk ut nå, men den gangen tenkte jeg: «Jeg har fått dette profetiske ordet fra Gud, og så virker det ikke!»

Jeg ba for mange, og de ga hjertet sitt til Jesus, men de var fortsatt like blinde. Jeg forstod ikke hva som skjedde. Jeg kjente Guds ord, og jeg trodde det. Når det er talt et profetisk ord over livet ditt, skal du da slutte å be når du ikke ser at det skjer? Naturligvis ikke! Du må forbli like sulten og tørst som før – så sulten som de fattige som ikke har noe som helst – etter det Gud har.

Jeg kjenner folk som er svært velstående, men fattige i sin ånd. Og jeg kjenner folk som er svært fattige, uten at de er fattige i sin ånd. Det handler ikke om hvilke ting du har eller ikke har. Det handler om hjerteholdningen din. De fattige er ikke arrogante. De fattige er trengende – er du?

Er du trengende? Er du tørst? Er du sulten? Er du desperat etter Jesus? Er du en av dem som føler at du kommer til å dø hvis ikke Gud viser seg? Eller er tankegangen din slik som hos så mange andre i Vesten – har du et lunkent hjerte? Er du av dem som tenker: «Samme det. Enten så gjør Gud det eller så gjør han det ikke. Det spiller ingen rolle»?

Vi kan ikke leve etter samme det. Vi er nødt til å se Guds rike bryte fram i byene våre, i nasjonene våre, i livene våre.

Da jeg hadde bedt for blinde i nesten ett år – uten resultater



– var vi i en av de små leirhyttekirkene våre. En blind dame kom bort til oss. Øynene til denne lille tiggerkvinnen var helt hvite. Jeg var så glad for å se henne, for jeg hadde ikke tenkt å gi opp – jeg hadde jo et ord fra Gud! Jeg var innstilt på å se nasjonen forvandlet.

Som jeg stod der med armene rundt denne kvinnen, ble jeg fylt av en enorm medlidenhet med henne. Og Gud forvandlet henne fullstendig med sin herlighet. Hun falt om og begynte å skrike. Mens jeg så på, ble øynene hennes forandret fra hvite til grå og til brune. Hun kunne se! Alle rundt oss begynte å rope: «Mama Aida kan se! Mama Aida kan se!»

I Mosambik heter jeg Mama Aida, og det gjorde altså den-ne kvinnen også. Jeg sa «tvilling» til henne på portugisisk, for det sier vi alltid der når vi møter noen som heter det samme som oss.

Dagen etter dro jeg til en leirhytte i Dondo og ba for en annen kvinne. Hun var i trettiårene og hadde vært blind siden hun var åtte. Mens jeg stod og holdt rundt henne og kjente Guds kjærlighet til henne, begynte hun å rope: «Du har på deg svart genser!» Hun kunne se! Da jeg tok henne med ut i dagslyset, hørte de andre i landsbyen ropene hen-nes, og de begynte å rope: «Mama Aida kan se! Mama Aida kan se!»

Tenk på det: Disse to damene var de to første av alle dem jeg hadde bedt for som fikk synet sitt tilbake, og begge het det samme som meg!

Den tredje dagen dro jeg til byen Chimoio, til en byg-ning som bokstavelig talt holdt på å falle sammen. Det var et gammelt, rosa diskotek, men jeg skulle altså tale, ikke danse. Huset faller snart sammen, sa jeg, og da tenker jeg for eksem-pel på at store hull i gulvet på og rundt scenen var dekket over


Innledning 21

med stråmatter. Tenk deg at plattformen i menighetslokalet ditt var ødelagt, men i stedet for å reparere den, la dere bare en gammel fillerye over. Når som helst kunne noen falle nedi.

Men lokalitetene var ikke noe å henge seg opp i. Vi var der for å gi Guds kjærlighet til menneskene. De to siste dagene hadde to stykker fått tilbake synet, og jeg var så spent på hva som skulle skje nå! Med venner og pastorer som tilskuere ropte jeg frimodig til forsamlingen: «Bring meg de blinde iblant dere!»

Akkurat da kom en mager, liten gutt, kledd i sine beste fil-ler, inn gjennom døra sammen med en blind tiggerkvinne. Jeg fikk øye på henne, og før jeg hadde begynt på talen, ropte jeg: «I Jesu navn, bli seende!» Hun falt i gulvet med det samme.

Jeg så hvordan øynene hennes forandret seg fra hvite til grå og til brune. Noen vil kanskje ikke tro på det jeg sier nå, men du kan komme til Mosambik og spørre dem som var der. Du gjetter det kanskje. Akkurat. Folk begynte å rope: «Mama Aida kan se! Mama Aida kan se!»

En venninne av oss fra Tyskland var der akkurat da. Hun er en svært så jordnær dame som ikke liker skuespill av noe slag eller å blåse opp det Gud gjør. «Det er umulig. Hun kan ikke hete det,» var reaksjonen hennes.

Svaret fra dem som kjente denne tiggerkvinnen var: «Hun heter Mama Aida. Hun har vært blind helt fra hun ble født, men nå kan hun se.» Selv sa hun: «Nå behøver jeg ikke å tigge lenger. Nå kan jeg gå i skogen og hogge ved.»

Jeg kunne ikke gjøre annet enn å sette meg ned og gråte. Det var umulig for meg å tale, slik som jeg hulket. Og ingen hadde vel hørt på meg heller. Alle skrek og ropte om henne som var født blind, men nå kunne se. Jeg vil tro at det var forkynnelse sterk nok den kvelden.



Mens jeg lå der på kne, gråt og ba jeg: «Gud, hva er det som skjer? Hva skal dette bety? Si meg det.» Jeg lurte på om han hadde tenkt å føre meg inn i en salvelse tilsvarende den Kathryn Kuhlman hadde. Kanskje jeg skulle være helbredel-sesevangelist heretter.

I stedet sa han til meg: «Du er blind.» Jeg prøvde å si til Gud at faktisk var jeg misjonær, at jeg

hadde forkynt hans ord siden jeg var seksten år gammel, og at jeg nå bodde sammen med de fattige. Men akkurat slik tre blinde damer med samme navn som meg hadde blitt helbre-det, sa Gud til meg tre ganger at jeg var blind. Og i dette rosa, falleferdige diskoteket i Chimoio i Mosambik, la jeg hendene på øynene mine og ropte: «La meg se. La meg se. Åpne øynene mine, Gud. Åpne øynene mine.»

Da jeg åpnet øynene mine, så jeg dere – Kristi brud i Vesten. Jeg så menigheten spise smuler fra Fars bord, dere som er

kalt til å forsyne dere av himmelens herlighet. Jeg så under-ernærte mennesker lete rundt etter mat, i stedet for å spise av Guds utrolige, himmelske retter. Jeg så folk som var velkledde utvendig sett, og oppdaget at de ikke var påkledd i det hele tatt.

Så hørte jeg Gud si: «Mange er sultne. Mange er fattige. Mange er nakne. Mange er blinde. Vil du ikke elske dem også?» Han sa: «Jeg ønsker å gi dem ferskt brød fra him-melen. Jeg ønsker å legge min øyensalve på dem slik at de kan se.»

Uansett hvor du er, ønsker Gud å vise deg de blinde, de syke, de døende, de lamme og de trengende rundt deg. I matbutikken, på kjøpesenteret, på postkontoret, ja, overalt finnes det mennesker som er sultne, fattige, nakne og blinde for de tingene som er av Gud. Han ønsker å forløse radikale


Innledning 23

kjærlighetsgjerninger gjennom deg. Han ønsker å gi deg ånde-lige øyne så du kan se den åndelige verden.

Før disse tre blinde damene som alle het Mama Aida ble helbredet rett foran øynene på meg, kunne jeg bare arbeide blant de fattigste av de fattige. Jeg forstod ikke og så ikke at folk i Vesten også er fattige og sultne, underernærte på det som har med Gud å gjøre. Og så åpnet Gud øynene mine.

La Gud få åpne øynene dine gjennom denne boka. Ha tro for ditt mirakel. Lær å leve i Guds kjærlighet. Tro at Gud kan ta deg som er velfødd og velkledd og gjøre deg sulten, tørst, desperat og fullstendig avhengig av din Fars kjærlighet, slik at øynene dine kan se de menneskene rundt deg som trenger ferskt brød fra himmelen. Hvis du føler at du er i ørkenen og kommer til å dø om du ikke får vann å drikke, kan Gud utøse sin Hellige Ånd i hjertet ditt, slik at du blir drevet av kjærlighet.




Salige er de som er fattige i sin ånd 25

Kapittel 1

Salige er de som er fattige

i sin åndBønn avler tro, tro avler kjærlighet,og kjærlighet avler tjeneste for de fattige. 1 MOR TERESA

Da Gud sendte oss til Mosambik, sprengte folk her biler fra hjelpeorganisasjonene. Det hadde vært krig i årtier. Vi møtte en verden med oversvømmelser, hungersnød og ubeskrivelig smerte. Vi tenkte at dette var det perfekte stedet å satse livet, det perfekte stedet å se Guds rike etablert.

Rolland og jeg kom til Mosambik i 1995 for å se evangeliet fungere i praksis, for å se Guds herlighet lyse opp mørket. Vi kom for å helbrede syke, reise opp døde og drive ut demoner i Den Hellige Ånds kraft. Vi kom for å tjene Gud, ikke penger. Vi kom for å slippe bekymringer for mat og klær. Vi kom


Hvordan forandre verden gjennom enkle kjærlighetshandlinger

Heid

i Ba

ker


ISBN 978-82-7199-353-5

I Drevet av kjærlighet skriver Heidi Baker om Berg-prekenen og om sitt liv blant de fattige og hjemløse i Mosambik.

Baker forteller om livet til de fattigste blant de fattige og om hvordan de har lært henne å lese og leve Bergprekenen i dag. I denne boka – skrevet for et vestlig publikum – ønsker hun «å ta fra de fattige og gi til de tilsynelatende rike». Først og fremst vil hun motivere kristne til å forandre verden – en liten kjærlighetshandling av gangen.

La deg inspirere!

Om forfatterne:

Heidi Baker driver tjenesten Iris Ministries sammen med mannen, Rolland. De har jobbet som misjonærer i Mosambik siden 1995 og driver blant annet et barnehjemsarbeid for mer enn 7000 barn. Baker har doktorgrad i systematisk teologi fra Kings College i London, og hennes første bok Alltid nok er tidligere utgitt på norsk (Prokla-Media 2008).

Shara Pradhan er Heidi Bakers personlige assistent, og de jobber nært sammen i Mosambik.

www.irismin.org

Drevet avkjærlighet

Heidi Bakermed Shara Pradhan

Drevet_13x20_klaff.indd 1 14-09-09 14:13:27

Documents

Drevet av kjærlighet