Drømmekvinnen

FYLKESMAGASINET for MØRE OG ROMSDAL Nr. 3 • Juni 2006

�

SPOR

Fylkesmagasin for

Møre og Romsdal

Nr 3-2006

Ansvarleg utgivar:

Møre og Romsdal fylke

Ansvarleg redaktør:

Fylkesdirektør

Ottar Brage Guttelvik

Redaksjonsgruppe:

Oddbjørg Aasen Bjørdal,

Eivind Sperre Austnes,

Tove Eivindsen,

Terje Heggem,

Ingrid Kvande

og Ove Rødal.

Grafisk utforming:

TIBE Reklamebyrå AS

Annonsar:

MediaPartner AS

Tlf. 71 20 61 00

post@mediapartneras.no

Trykk:

Mediatrykk

Opplag:

110.500 eks

Framsidebilete:

Cecilie Skog

Foto:

Fred Jonny Hammerø

Kontakt:

spor@mrfylke.no

ISSN 0809-9340

Styrer uroa ............................................................. 5

Ferie i fylket ........................................................... 6-10

Spaltisten: Carl Morten Amundsen ................ 11

Tenner for livet ...................................................... 12-13

Historiker bak industrieventyr ........................ 16-17

I frontlinjen for elever og lærlinger................ 18

Kort sagt ................................................................. 19

Mange bekker små ............................................... 22-23

Drømmekvinnen .................................................. 24–25

Ferie i fylket

s. 6-10

Styrer

uroa

s. 5

Historiker bak

industrieventyr

s. 16-17

Tenner

for livet s. 12-13

Drømme-

kvinnen s. 24-25

Det store

ansiktsløftet

s. 27-29

Legger jugendkumlokk

på byen s. 38-40

Fikk trygg

havn i Molde

s. 42-43

Det store ansiktsløftet ....................................... 27-29

On the rocks ........................................................... 32-33

Kort sagt ................................................................. 36

Legger jugendkumlokk på byen ...................... 38-40

Samme ulla ............................................................ 41

Fikk trygg havn i Molde ..................................... 42-43

Hjernetrim .............................................................. 44

Kort sagt ................................................................. 46-47

On the

rocks

s. 32-33

MILJØM

ERKET

241 599

Trykksak

�

God forsking skal gi ny kunnskap og skape

ringverknader for både fag og samfunn. Dette

er krevjande og føreset inspirerte forskarar,

høge forventingar og gode rammevilkår.

Den siste tida har vi sett at trenden går

mot større forskingsinstitusjonar og høg-

skolar, samtidig som dei knyt tettare band

til kvarandre. Dette er ei naturleg utvikling i

ein situasjon der større miljø og nettverk blir

prioritert når det gjeld forskingsløyvingar.

Større og meir samordna einingar blir sett

på som ein føresetnad for å skape sterkare

fagmiljø, tverrfagleg samarbeid og betre drift.

Dette er ei utvikling vi må ta på alvor.

Møreforsking er ei frittståande forskings-

stifing som vart etablert av Møre og Romsdal

fylkeskommune i 1979. Stiftinga driv mest

med oppdragsfinansiert bruksforsking og

har eit tett samarbeid med dei tre høg-

skolane i fylket. Møreforsking fungerer som

eit nasjonalt institutt, men har eit spesielt

ansvar for å arbeide med forsking som kan

utvikle næringsliv, lokalmiljø og offentleg

forvalting i Møre og Romsdal. Møreforsking

har i dag to avdelingar i Volda og Ålesund og

eit dotterselskap i Molde.

Sjølv om Møreforsking er eit etablert

namn og varemerke, er einingane små både i

nasjonal og internasjonal samanheng. Dette

gjer at potensialet for meirverdi er stort ved

eit tettare samarbeid. Derfor blir Møreforsking

no omdanna til eit aksjeselskap med høg-

skolane og Møre og Romsdal fylke som eigar.

Det nye Møreforsking vil slik få ein storleik og

slagkraft som gjer dei betre rusta for å møte

den nasjonale og internasjonale konkurransen.

I tillegg til å gå inn med 200.000 kroner

til aksjekapital i det nye selskapet, har fyl-

kestinget bestemt at 11,8 mill. kroner skal

setjast av i eit eige forskingsfond som styret i

Møreforsking skal forvalte. 2 mill. kroner er

øyremerka til ei ekstra satsing på Nordmøre.

Vi engasjerer oss fordi god forsking er

avgjerande for å få ungdom og bedrifter til

å satse i fylket vårt. Da må forskingsmiljø,

næringsliv og myndigheiter trekkje i same

retning.

Saman skal vi sikre forsking for framtida.

Ottar Brage Guttelvik

Fylkesdirektør

12 millionar til Møreforsking

For 100 år sidan

I Romsdal amtssygehus sin årsrapport

for 1905 gav sygehuslæge Edv. Kaurin eit over-

syn over aktiviteten for fjoråret. Amtssygehu-

set starta si verksemd i 1862 og kunne no ta i

mot 44 pasientar. Kaurin hadde vore leiar av

amtssygehuset i nesten 25 år, og i alle desse

åra hadde han ført nøye statistikk over resul-

tata. Frå og med 1881 til og med 1905 hadde

han behandla 4621 pasientar, med til saman

165.760 forpleiingsdagar. Det årlege pasient-

talet hadde veksla mellom 116 og 297, med ei

gjennomsnittleg behandlingstid på 35,87 da-

gar. Gjennomsnittleg dødsprosent var 8,06 %,

medan 59,5 % av pasientane hadde blitt heilt

friske. Han hadde til saman utført 860 større

operasjonar. Av desse var det blant anna 77

fjerningar av svulstar, 55 amputasjonar og 9

operasjonar av grå stær.

Visste du at Møre og Romsdal fylke…

fordelte om lag 28 mill. kroner av

fylket sine eigne midlar til kulturinstitu-

sjonar og frivillige organisasjonar i 2005?

yter service for 9.000 skogeigarar som

til saman har 3.600 kvadratkilometer

skogsareal med 288 mill. kubikkmeter

trevirke?

brukte om lag 14 mill. kroner i 2005

på å møte miljøutfordringane i fylket?

fordelte 10 mill. kroner til kommunale

næringsfond i 2005?

er med på å styrkje kompetansemiljøa

i Møre og Romsdal gjennom delvis finan-

siering av fire professorat?

Det store

ansiktsløftet

s. 27-29

�

Jenny Elisabeth Klinge (29) er ein driftig og

uredd politikar. Ho gjorde eit brakval etter

at ho takka ja til å stille på Senterpartiet si

liste ved kommunevalet i 1999. Klinge vart

kumulert 200 gonger, berre slått av sjølv-

aste ordføraren. Dermed bar det rett inn i

både kommunestyre, formannskap og

fylkespolitikk.

VentilarVi kastar oss med på den daglege trim-

turen hennar. Turgåing er ein av Jenny

sine fire ventilar i kvardagen, som gjer at

ho får rydda opp i hovudet og laga system

i tankane. Dei tre andre er akrylmåling,

hagearbeid og pianospel. Varaordføraren

er sjølvlært både på pianokrakken og med

penselen, medan hageinteressa vakna etter

at ho trefte ektemannen Endre.

– Ein tur gjer så godt! Spesielt når eg skal

førebu ein tale kjenner eg at det gjer underverker

å snøre på meg joggeskoa og kome meg ut i frisk

luft. Undervegs kjem eg som regel på kva eg skal

seie, og då er det berre å skrive det ned når eg

kjem heim, seier Jenny medan ho stavgår opp

den vante turløypa.

– Eg treng slike ventilar, seier Jenny. – Alle

menneske er skapt urolege i større eller mindre

grad, og eg vel å bruke uroa konstruktivt til å ut-

vikle meg i staden for å temme ho med til dømes

tv-sjåing, forklarar Jenny. TV-titting blir det lite

av for den travle politikaren, men ho medgir at

det hender ho kryp opp i godstolen og kosar seg

med ”Sex og singelliv” på dvd når ho har nokre

kveldsminutt ledig.

Den berømte 50-lappenEi av Jenny Klinge sine fanesaker på fylkenivå

er ”Trygt heim for ein 50-lapp”, ei trafikktrygg-

ingsordning som gjer at ungdommen kan få seg

skyss heim i helgane for 50 kroner.

– Er ikkje dette ei dyr ordning?

– Jau, det kostar, medgir Jenny, men det var

viktig å prøve ut ordninga. – Om noko er dyrt,

kjem litt an på korleis ein ser det, legg ho til.

– Dersom ordninga har gjort at ein ungdom har

berga livet i helgetrafikken, er det verdt det sjølv

om det kostar ein del i kroner – da har vi tent det

att i mangfald. Og dette er god distriktspolitikk,

slår Sp-politikaren fast.

Regionar– Kva er ditt syn i regiondebatten?

– Eg har tru på at regionar skal ha meir makt

på kostnad av staten, og det er mogeleg at det

kan bli grenseendringar – det ser eg ikkje svart

på, seier Klinge. – Men det er viktig at regionane

ikkje blir for store. Og dersom det blir endringar,

er det naturleg at vi hamnar i Midt-Norge, og

ikkje nedover på Vestlandet, meiner surnadaling-

en. – Som samordningsorgan fungerer Møre og

Romsdal fylke svært godt, legg ho til.

Jenny-matBlant fylkespolitikarane er det no eit omgrep

som heiter Jenny-mat. Det er noko heilt anna

enn sjokoladekake med kokosstrø. I april vedtok

politikarane på

fylkestinget at

det skal vere

jamn tilgang

på sunn mat,

frukt og grønt

på alle møte og

konferansar som fylket arrangerer, mykje takka

vere Jenny Klinge sin innsats. – Eg kjenner at

eg treng noko anna enn wienerbrød for å stoppe

svolten når eg har sete åtte timar i strekk i møte

på fylkestinget, forklarer Jenny.

– Dårleg mat og lite mosjon er kjelder til

livsstilssjukdomar, og er ein dødeleg kombinasjon.

Derfor har eg vore ein pådrivar for å byte ut søt-

sakene med sunn, vanleg mat i pausane. – Eg

har fleipa med fylkesordføraren om at det ikkje

er rart det blir fatta så mykje rare vedtak, når

politikarane får så dårleg mat! Vi treng skikkeleg

kraftfôr!

Ikkje berre politikkDet blir mest politikk i Jenny sin kvardag. Etter at

sonen Eirik (5) har fått sin godnattsong, går kveld-

ane med til møteførebuingar og lesing av saks-

papir. Men den engasjerte politikaren meiner at

det er svært viktig å ha ein annan jobb ved sidan

av. Saman med mannen Endre driv ho firmaet

Sæterbø Hus og Hage, som tek på seg ymse opp-

drag innan målararbeid og hagestell. Til dømes

har dei ansvaret for gravstellet på kyrkjegardane

i Surnadal. – Dette er aller mest mannen min sitt

prosjekt, men eg er med så mykje som råd. I som-

mar skal eg måle garderobane på ungdomsskolen

i Surnadal. Dei blir vaniljegule. Det er verkeleg

avkoplande arbeid, som gir meg ro i sjela.

pRIoRIteRt: Trimturar står høgt på Jenny Klinge sin agenda.

Styrer uroaHo held høgt tempo, varaordføraren i Surnadal.

Når det blir for mykje, veit ho korleis ho skal dempe trykket. Ho har nemleg fire ventilar.

tekst og foto: Ingrid Kvande

�

•

Ferie i fylket

Den fineste ferieopplevelsen ligger kanskje rett utenfør stuedøra – i eget fylke. Atlanterhavsvegen er kåret til århundrets byggverk, Trollstigen til Norges vakreste biltur, og Geiranger står på Unescos verdensarvliste. Destinasjonsselskapene har laget forslag til fire forskjellige firedagersturer spekket med aktiviteter for en aktiv familie. Bli med på tur i Møre og Romsdal!

�

Destinasjon Molde & Romsdal

Dag 1: Molde-Midsund-Harøya Finnøya-OnaMolde er ”den blå byen” med en fantastisk

natur. For å få full oversikt over fjorden og

fjellene, starter vi dagen med frokost på

Varden. Varden kan nås til fots eller med bil.

Med frokost i piknikurven, kan brødskiva

spises mens utsikten beundres.

Deretter kjører vi mot ferjeleiet på Mor-

dalsvågen. Kommer vi for sent til ferja, så ikke

fortvil. Det er mange spennende stier å utfor-

ske ved Julneset like ved ferjekaia. Første stopp

på ferjeturen er Midsund. Her utforsker vi

steinhulene Bjørneremshelleren og Franskhel-

leren, som er lett tilgjengelige fra veien. Deret-

ter kjører til vi ferjeleiet på Dryna, tar ferje til

Fjørtofta og til Harøya og kjører videre over til

Finnøya. Etter enda en ferjetur, er vi framme

på fiskeværet Ona – med det berømte Ona Fyr

fra 1867 – og levende keramikkverksteder.

Overnatt i telt, eller kanskje på Ona Havstuer?

Dag 2: Ona-Gossen-Bud-Atlanterhavs- vegen-AverøyNår ferja klapper til kai neste morgen begir vi

oss på vei mot Småge på Aukra. Etter 1,5 time

er vi framme på ferjekaia på Småge, og kan trø

på fast grunn igjen. Vi tar en fottur på de fine

stiene ved ferjekaia. Eget friluftskart for Aukra

fås på turistkontoret. Når vi først er på Aukra

må vi se Nyhamna – en av de største industri-

utbygginger i Europa. Fra Aukra fortsetter vi

mot Averøy. Attraksjonene ligger tett i tett:

Fiskeværet Bud og Ergan Kystfort, Strømshol-

men Sjøsportsenter og Hustadvika. Fra Gjeitøya

på Atlanterhavsvegen tar vi båt til idylliske

Håholmen med vikingeskip og Saga-Siglarhal-

len. Atlanterhavsvegen ble i fjor kåret til år-

hundrets byggverk og er en av Norges vakreste

bilturer. Veien fører oss til Averøya. Langøya og

Kvernes er verdt et besøk.

Dag 3: Averøy-Kristiansund-Batnfjord- Eidsvåg-Sunndalsøra-Litledalen Neste dag setter vi kursen mot Kristiansund

og Atlanterhavsbadet. Senere kjører vi mot

Batnfjorden med avstikker til Silsetfjellet og

Silsethytta. Vi fortsetter mot Eidsvåg, og får en

omvisning på Nesset Prestegard, Bjørnstjerne

Bjørnsons barndomshjem. Etter det kulturelle

avbrekket fortsetter vi til Sunndalen, sving-

er opp vakre Litledalen opp til Torbudalen og

Aursjøen. Vi finner fram fiskesnøret og prøver

fiskelykken i ”Fattigbekken”. Veien ned Finset-

lia er en skjult skatt, som får nakkehårene til

å reise seg når man sirkler seg ned den bratte

lia på smal grusveg.

Dag 4: Eikesdal-Eresfjord-Åfarnes Åndalsnes-Vestnes-MoldeI dette området må vi oppleve Mardalsfossen,

som er verdens fjerde høyeste fossefall. Vi par-

kerer i Mardalen, og er oppe ved fossen etter ca

45 minutters gange. Vi kjører deretter til Åfarnes

der vi leier oss båt og drar på fjorden for å fiske.

Det er tid for litt kultur igjen, vi tar tar rv 64 mot

Rødven og vi får omvisning i Rødven Stavkirke.

I Isfjorden kjører vi opp i Vengedalen, og tar

turen opp til Litlfjellet. Turen tar ca. 30 minutter

og gir en fantastisk utsikt rett mot Trollveggen,

Europas høyeste loddrette stup. Man er ved

foten av Romsdalshorn, og Vengetindene rager

rett opp ved siden av.

I alpebyen Åndalsnes tar vi en ispause før

vi kjører opp Trollstigen, nylig kåret til Norges

vakreste bilreise. Vi fortsetter videre langs

E136 i retning Ålesund. Landbruksmuseet på

Gjermundnes har åpent i sommersesongen.

Dersom vi heller vil ri, tar vi turen innom Stall

Kjersem eller Stall Kjellbotn i Vestnes.

Da gjenstår bare ferjetur fra Vestnes til

Molde, og rundreisen er fullført.

Vikingskip ved Håholmen.

Finsetlia og Eikesdalsvatnet.

Moldepanoramaet fra Varden.

Mardalsfossen.

Norges vakreste biltur

Fisking ved Atlanterhavsvegen.

•

�

Fra høyfjell og moskus til havskjær og småtorsk

Destinasjon Kristiansund og Nordmøre

Dag 1: Sunndal-Litldalen-InnerdalVi begynner i Sunndal: Opp Litldalen: vill,

skremmende og fantastisk. Fossene kaster seg

utfor stupene, elva i dalbunnen utfordrer laks-

og ørretfiskeren. Oppe på fjellvidda er moskus-

en, jerven og villreinens rike. Aursjøhytta er

midlertidig stengt i år, men fin å ta en pause

ved. Nede i dalen er det tid for en god kopp

kaffe med bakkels (vafler) og graut, før ferden

går til Innerdalen og Renndølsetra. Seterkost,

gode senger, sau og geit og ellers bare frisk

luft, reint vatn og en utrolig utsikt mot fjell og

bre. Vi går kveldstur opp langs en av de mange

stiene slik at dalen åpner seg helt for øyne som

ser og ører som lytter til stemningen i Norges

vakreste fjelldal.

Dag 2: Innerdal-Tingvoll-KristiansundNeste dag går veien videre ut til Tingvoll

hvor det ystes ost, kinnes smør, bakes brød i

steinovn, lages syltetøy og saft, og hvor Byg-

demuseet viser hvordan det var på skolen, i

butikken og hjemme hos nordmøringen i gam-

mel tid. Tingvoll kirke er 900 år gammel, med

mystiske ganger, runeskrift på stein i veggen

og en gammel, fredet prestegård. Vi besøker

Norsøk – forsøksgården for biologisk dyrket

mat – og får oss mat som smaker slik den skal

gjøre.

Vi fortsetter utover fjorden over fantastiske

Krifast, hvor veien går over, på og under vann

frem til Kristiansund. Middagen blir ekte

bacalao – enten på en av fiskerestaurantene

eller på Dødeladen kafé hvor et spennende

stykke kultur blir en passende dessert.

Dag 3: Kristiansund-Averøy-Atlanter-havsvegen-GripNeste dag starter med to utflukter - først til

Averøy og Atlanterhavsvegen, deretter tilbake

til Kristiansund og båttur ut til Grip. Båttur-

en ut gir oss vind i håret, og vel framme gir

Norges minste stavkirke, Gripstua, stormoloen

og den fantastiske historien om fiskeværet tid

til ettertanke.

Dag 4: Kristiansund-SmølaVi starter dagen med en særegen tur med Sund-

båten i Kristiansund, før vi setter kursen mot

Smøla. Smøla er omkranset av 5-6000 holmer og

skjær, og har et fantastisk landskap. På Veidhol-

men får vi en hjertevarm velkomst, og tilbringer

dagen på havfisketur på selve storhavet.

Innerdalen.

Bading i Innerdalen.

Dødeladen kafé.

Grip.

Veidholmen.

�

Fra høyfjell og moskus til havskjær og småtorsk

Destinasjon Geirangerfjorden-Trollstigen

Dag 1: Dalsnibba-Flydalsjuvet og Vesterås

Vi starter med en biltur østover så langt til

fjells man kan komme med bil i dette fylket,

nemlig til fjelltoppen Dalsnibba 1.500 m.o.h.

(privat bomveg siste 5 km fra rv 63).

Herfra har man en fantastisk utsikt over

fjord og fjell i alle retninger, og har oversikten

over store deler av området. På denne turen

kjører vi på den gamle turistveien, ferdigstilt

i 1889.

Vi tar pause og lunsj på Djupvasshytta,

eller ved en forlengelse av turen til Grotli

Høyfjellshotell. Her kan vi legge inn flere

interessante stopp langs veien, men obligatorisk

er fotografering av Norges mest fotograferte

motiv; Flydalsjuvet.

Vi parkerer så bilen ved Vesterås og tar

en fottur til den kjente Storseterfossen der vi

faktisk kan gå under og bak fossen. En kjempe-

opplevelse!

På Vesterås avslutter vi dagen med en

middag eller kveldsmat i låve på gården.

Dag 2: Herdalssetra og Ørnesvingen m.mDenne dagen kjører vi over Ørneveien til Eids-

dal og Norddal for å besøke Herdalssetra, en

unik naturperle med fortsatt aktiv seterdrift.

Vi vandrer blant gamle bygninger og levende

dyr, tar del i seterdrift og smaker på lokal-

produsert mat. Etterpå legger vi inn et stopp i

sentrum av den idylliske bygda Norddal.

På returen tar vi en avstikker til gården Kilsti,

med en fantastisk utsikt over store deler av Nord-

dal kommune. Et stopp på ”Keramikkfabrikken”

i Eidsdal gir gode muligheter for å se og kjøpe

lokalprodusert kunst fra mange steder i fylket. Vi

tar selvfølgelig bilde fra Ørnesvingen!

Dag 3: Valldal-Tafjord-EidsdalI dag tar vi ferja til Valldal og drar på rafting i

Valldøla. En kjempeopplevelse! Den som ikke vil

rafte kan kanskje heller prøve laksefisket?

Valldal er kjent for sine fantastiske jordbær,

vi plukker noen kurver rett fra åkeren, og spiser

også jordbærkake på en lokal kafé. Gode og mette

fortsetter vi til Tafjord, der vi stikker innom

Sakariasdammen, Kraftverkmuseet og tar et bad

i friluftsbadet. Vi returnerer til Geiranger over

Eidsdal og Ørneveien.

Dag 4: Fjordsightseeing og SkageflåVi tar i dag sightseeingbåten på den verdens-

berømte Geirangerfjorden.

Det i seg selv er en fantastisk opplevelse,

men vi topper opplevelsen med tur til den

forlatte hyllegården Skageflå (200 meter over

fjorden).

Etter rundturen på fjorden hopper vi av

båten og går den bratte stien opp til Skageflå

(ca. 35-40 min). Vi nyter medbrakt niste og

den fantastiske utsikten og roen. Det var her

Storfjordens Venner startet sitt fantastiske

arbeid med å restaurere de forlatte fjord- og

fjellgårdene.

Vi fortsetter den flotte turen opp fra

Skageflå, innover via Homlongssetra og tilbake

til Geiranger ( dette tar ca. 2 – 2,5 t). Dette er

en ”kanondag” der vi virkelig opplever kjernen

i verdensarvområdet.

Herdalssetra.

Storseterfossen

Geiranger.

Rundtur i verdensarvområdet

10

Destinasjon Ålesund & Sunnmøre

Dag 1: Bydag i ÅlesundVi starter ferieturen med en bydag i Ålesund.

Byen er kjent for sin jugendstilarkitektur, men

har også andre opplevelser å by på for store og

små. For å sette de minste i stemning begynner

vi dagen i Atlanterhavsparken, hvor vi er med

på krabbefiske, før vi får se at fiskene mates.

Det skjer hver dag kl 13.00, og også kl 15.30 i

sommersesongen.

Ettersom vi er i jugendstilbyen, blir vi med

på en guidet byvandring, enten med bytoget

eller til fots. Byen og skjærgården kan også

utforskes fra sjøsiden om bord i sightseeingbåt-

en M/S Keiser Wilhelm. Dagen avsluttes med

middag på Fjellstua på byfjellet Aksla, der man

får full oversikt over byen, fjellene og havet.

Det anbefales også å ta turen innom Jugend-

stilsenteret og Aalesunds Museum som gir et

fascinerende innblikk i Bybrannen 1904 og

gjenreisningen i jugendstil.

Dag 2: Ålesund-HaramsøyEtter frokost setter vi kursen mot Ulla Hav-

sportsenter, som ligger på Haramsøy, ca. 80

km fra Ålesund sentrum. Området innbyr til

ulike aktiviteter som fisking, sportsdykking og

fridykking, samt sykkel- og fotturer like ute i

havgapet. Noe for enhver smak, altså. Et bra

overnattingsalternativ er Ulla Rorbuer.

Ullahammaren er et gammelt handelssted

og fiskevær, hjem for omkring tusen fiskere på

slutten av 1800-tallet. Ullasundet er et fredet

område for dyr og fugler. Vi unner oss en tur

til det vakre Ulla Fyr på Kvernholmen. Fyret

er fra 1874 og er i dag vernet. Det finnes mange

sjeldne planter, inkludert orkideer, i området.

På fyret kan man se ut over Norskehavet og

langt nordover og sørover.

Dag 3: Haramsøy-RundeNeste dag drar vi til Runde. Ytterst ute i hav-

gapet i Herøy kommune ligger den sagnom-

suste fugleøya. Den vesle øya har ikke mer enn

150 fastboende innbyggere, men fra februar til

august hvert år er det hekkesesong, og mer enn

500.000 fugler inntar øya. Rundt 80 arter er

påvist hekkende, og over 230 arter er registrert

på Runde i alt.

Fuglefjellet er det sydligste i Norge, og er

det mest artsrike sjøfuglstedet i landet. Fugle-

livet er aktivt året rundt på øya. Hele sommer-

en kan du bli med på guidede sightseeingturer

med båt rundt Runde, og dette er en fantastisk

mulighet til å få se fuglelivet på nært hold.

Runde blir også kalt Skatteøya, etter

gullfunnene fra det forliste hollandske skipet

”Akerendam” fra 1725, og området er fantastisk

til dykking og fisking.

Dag 4: Runde-SandeNeste dag skal vi på grottevandring, og vi drar

til Dollsteinhola i Sande kommune.

Dollsteinhola ligger på vestsida av Sandsøy

i Sande kommune. Dette er en av de underlig-

ste grottene i landet, og den er omtalt i flere

historiske skrifter fra langt tilbake i tid. Grotta

er 180 meter lang, og har 5 rom som er skilt

med lange, trange passasjer. En må være godt

kledd og utstyrt for å ta seg inn i grotta, for på

turen inn må en klatre over 3-4 meters høye

steinblokker, krype i trange passasjer, og holde

seg i tau på veg ned en 30 meter lang bratt og

sleip bakke. Dollsteinhola er i dag et kultur-

vernområde. Det knytter seg mange sagn til

Dollsteinhola. Blant annet blir det sagt at den

legendariske Kong Arthur av England gjemte

bort både en gullringskatt og Den Hellige Gral

her på 500-tallet. Ingen av disse er funnet til

dags dato. Lokalkjent guide er nødvendig for å

gå inn til bunnen av grotta. Fra Sandsholm tar

det ca. 2 timer med båt tilbake til Ålesund.

Jugendstilsbyen – en spesiell opplevelse

Utsikt fra Aksla.

Fôring av fiskene i Atlanterhavsparken. Sandsøy.

Fuglekikking på Runde.

Mer: www.visitmr.comBidragsytere: Torunn Dyrkorn, Per Arne Westavik, Marit H. Giske og Geir Gjerde. Foto: Terje Rakke/Nordic Life AS/Fjord Norge AS, Per Eide, Einar Ekroll, Roger Engvik, Alfred Lüpke, Terje Holm, Oddgeir Visnes, Øyvind Leren, Destinasjon Molde & Romsdal, Destinasjon Geiranger- fjorden-Trollstigen, Destinasjon Ålesund & Sunnmøre.

11

Det har slått meg ofte: Næringslivsfolk skal alltid

komme trekkende med firmanavnet sitt og logoen

sin. Merkevarebygging heter det. Uansett hvor stygg

denne logoen er, må de på død og liv lage flagg av

den eller t-skjorter eller luer. Lederne i selskapene

syns nok det er fint sånn. Det hadde jeg også gjort,

hvis jeg drev i fiskefôr-industrien, for eksempel.

Vi vil jo gjerne holde på med noe som peker ut over

oss selv og den daglige tralten. Vi har lyst på fest i

hverdagen og en høyere oppgave. Men hvis det ikke

var så mye annet å melde om enn fiskeslo og dårlig

lukt, ville jeg nok lett etter muligheter til å subli-

mere litt, jeg også. Hva sier ordboken? ”Sublime-

ring, i psykoanalysen bet. for omdanning av en

drift, især seksualdriften, til ”høyere” mål, slik

at den finner utløsning i skapende kunst-

nerisk eller vit. virksomhet eller i sosialt

arbeid.”

Nå er neppe seksualdriften sen-

tral i fiskefôrindustrien – tror jeg

da – men jeg tenker som så at det

kanskje kan være litt kjedelig i

lengden i den bransjen, og at

man kanskje har lyst på an-

dre mer opphøyde verdier.

Oppi fiskefôret kan man si.

Eller til det. Fiskefôr alene

blir liksom for stusselig

som livsinnhold betraktet:

Nå er jeg ikke ute etter

fiskefôr spesielt, eller dem

som arbeider med det;

produserer det eller selger

det eller administrerer det.

Det er viktig med fiskefôr.

Uten fiskefôrindustri, ingen

oppdrettsnæring, og opp-

drettsindustrien er stor og

viktig for landet og alt det. Det

var bare ment som et eksempel.

For egentlig hadde jeg tenkt

å skrive om Aker stadion. At

jeg ikke synes noe særlig om

navneskiftet. Jeg syns det er plumpt. De har rettnok

ikke hengt opp store Aker-flagg på stadion i blått

og oransje. Det står bare Aker stadion med rene,

elegante bokstaver på begge kortsidene. Det er ikke

noe forsøk på noen logo-greier. Det er bare navnet

som står der. Men likevel.

Det er noen som har protestert, naturligvis.

De syns ikke det tar seg ut. Det var ikke en del av

avtalen den gang stadion ble bygd, sier de. De synes

det er rart at den skal skifte navn nå så mange år

etterpå.

Vel, hva har dette med fiskefôrindustrien å gjøre?

Ingenting. Fiskefôr-snakket mitt avsporte meg

nesten helt. Jeg ville bare si noe om næringslivsfolks

begeistring for egne firmanavn. Dette handler ikke

om fiskefôr i det hele tatt. Jeg kjenner i grunnen

ikke til at fiskefôr-bransjen skulle være hardt inne i

norsk fotball heller. Det finnes så vidt meg bekjent

ingen Skretting stadion. Selv om det i grunnen klin-

ger ganske godt. Stopp!! Nå avsporer jeg igjen.

Altså Aker stadion. Som sagt syns jeg det er litt

trist at den ikke heter Molde stadion lenger. Men det

er ikke noe man kan gjøre noe med. Jeg kan bare si

det, si at det er litt trist. Det er trist at alt er til salgs,

at alt må bli gjenstand for reklame, at pengene rår

så usminket. Jeg vet det er samfunnsutviklingen,

og navneskiftet på Molde stadion er ikke en gang et

viktig skritt på veien mot et stadig mer pengestyrt

samfunn. Men det er et lite eksempel. Jo da, jeg vet.

Aker-konsernet har lagt igjen massevis av penger i

Molde fotballklubb. Og nå vil de ha litt igjen. Og, ja,

det er sikkert grunn til å være takknemlig for det.

Men lenge innbilte jeg meg at det var litt bedre stell

her på nordsiden av Romsdalsfjorden siden det lekre

stadionbygget ikke het noe slags firmanavn. Det

var bare oppkomlingene i sør som hadde stadionet

sitt oppkalt etter danskebåten. Trodde jeg. Det var

tull og tøys. Moldenseren er ikke håret bedre enn

naboen i sør. Og det er vel bare et tidsspørsmål når

Skretting eller BioMar kan åpne fotballstadion et

eller annet sted.

Carl Morten Amundsen

Money talks

Foto: Fred Jonny Hammerø

fra scenekanten Carl Morten Amundsen er teatersjef ved Teatret Vårt.

12

Vil ha tenner for livetTannråte og gebiss. Ikkje ord som tenner entusiasmen, men som heldigvis blir meir og meir utdaterte. Tannhelsa i Møre og Romsdal er på veg opp att etter nokre små tilbakeslag.

Tekst og foto: Ove Rødal

livslang gOd Tannhelse: Peder Gjerde (99) og Jostein Edvardsen Klokset (4 1/2) i Vestnes får begge glede av ”Tenner for livet”-prosjektet.

13

Sju av ti 5-åringar har aldri hatt hòl i tennene.

Fleire eldre enn før har sine eigne tenner.

Tannhelsa skal no løftast opp på eit endå

høgare nivå. Samarbeid mellom tannklinikkar,

helsestasjonar, barnehagar, eldreinstitusjonar

og heimesjukepleien skal sikre gode kostvanar,

god pussing og ”tenner for livet”. Prosjektet er i

startgropa, og omfattar barn fra 0-5 år og

eldre, uføre og langtidssjuke som er i institu-

sjon eller som har heimesjukepleie.

Fylkestannlege Odd Bjørdal i Møre og

Romsdal fylke håper bruene som blir bygde

mellom tannklinikkane og dei som har den

daglege kontakten med dei minste og dei eldste

vil fylle dei samarbeidshòla som i dag eksist-

erer.

Gode vanar tidleg– Målsettinga med prosjektet, som Sosial-og

helsedirektoratet står bak, er å leggje grunn-

laget for livslang god tannhelse. Vi ser på denne

satsinga som svært viktig og nødvendig, seier

Bjørdal. Vaner for god tannhelse blir lagt tidleg.

Informasjon til småbarnsforeldre ved helse-

stasjonene har stor verknad. Barnehagen er ein

annan viktig arena for å skape gode vaner.

– Vi i den offentlege tannhelsetenesta er av-

hengige av samarbeid med andre for å nå måla

om ei betre tannhelse for barn og unge.

I dag varierer nivået for mykje frå kommune til

kommune, meiner Bjørdal.

For dei eldre vil fokus liggje på informasjon

om retten til gratis tilsyn, førebygging og be-

handling i den offentlege tannhelsetenesta, og

at dei som har behov for det får nødvendig hjelp

til dagleg munnstell og tannhygiene.

– For å få til dette må den kommunale

pleie- og omsorgstenesta og den lokale tann-

helsetenesta utvikle gode samarbeidsrutinar

både når det gjeld opplæring og praktisk til-

rettelegging, seier Bjørdal.

Meir utadrettaOvertannlege Torgeir Stene og tannpleiar Inger

Holmeset er to av Bjørdal sine mange nøk-

kelpersonar i prosjektet. Dei arbeider begge

ved den offentlege tannhelsetenesta i Vestnes.

Torgeir Stene har som overtannlege det admin-

istrative ansvar for Nordre Sunnmøre og Søre

Sunnmøre tannhelsedistrikt, som omfattar 10

kommunar og er eitt av fem tannhelsedistrikt i

Møre og Romsdal. Inger Holmeset er ein av tre

fast tilsette tannpleiarar i distriktet. Ho har sitt

virkeområde i fem av desse kommunane.

Deira mål er full aksept for at tannhelsa er

ein viktig del av folkehelsa, er deira mål. Ein må

tenkje heilskap. Prosjektet ”Tenner for livet” vil

vere med på å bevisstgjere at ei god helse og ei

god tannhelse er to sider av same sak.

– Vi må også bli meir utadretta og nytte den

helsefremjande og førebyggjande kompetansen

til tannpleiarane endå meir, seier Holmeset.

Foreldra viktige– ”Tenner for livet” et eit flott prosjekt. Vi skal

gje dei yngste ein god start, og gjere alt vi kan

for at dei som alt har levd eit langt liv framleis

skal kunne ta vare på tennene sine, også etter

at funksjonsevna har blitt redusert, seier Stene.

Han er godt nøgd med responsen frå kommu-

nane etter at ein del av informasjonsmøta om

prosjektet er gjennomført.

”Tenner for livet”-prosjektet byggjer på

faste system, forplikting for involverte partar

og kvalitetssikring for at satsinga skal luk-

kast. Eit forpliktande, tverrfagleg samarbeid

både med helsestasjonstenesta, barnehagane,

foreldre og føresette må til. Foreldra er ei særs

viktig gruppe å samarbeide med.

– Det er foreldra som set rammene for

barna sine kostvaner og det er derfor viktig å

nå dei med rett og god informasjon. Med gode

kostvaner er mykje av arbeidet gjort, meiner

dei to tannhelseentusiastane. I tillegg kjem god

tannpuss med fluortannkrem morgon og kveld

og eventuelt fluortablettar. For som Thorbjørn

Egner skriv i ei vise: ”Det blir ikke hòl i ei tann

som er rein”.

PussevanarI Vestnes har dei allereie kome langt i barne-

hagane, med fast tannpuss etter frukost.

– Det fungerer særs bra. Ungane er topp

motiverte og dei utfører pussinga med fluor-

tannkremen sjølve, under oppsyn av barnehage-

personellet. Det er med gode vaner som med

sykling. Har ein først lært det, vil ein kunne

det resten av livet, smiler Stene.

Heile kroppenSøtsaker og sukkerhaldig saft er ikkje favorit-

tane til Stene og Holmeset.

– Sukkerhaldige søtsaker skadar ikkje berre

tennene, men er del av eit større helseproblem.

Stadig yngre blir råka av diabetes, og over-

vekt blir meir og meir vanleg. Før fekk barna

laurdagsgodt. I dag ser det ut til at dei fleste får

søtsaker kvar dag og at skadeverknadene både

på tennene og på helsa totalt blir mykje større.

Det kan samanliknast med ei toarma vekt-

stang, der skadeverknadane av søtsakene

tyngjer sterkt på den eine sida. For å oppvege

dette, er det avgjerande at dei førebyggande

tiltaka på den andre sida er så gode at dei kan

hindre at skadar oppstår, påpeikar Stene.

– Det einaste som nyttar er å vere på hogget

heile tida. For dette er ein evig kamp. Vi kan

ikkje sole oss i glansen av resultata eitt år.

Skadelege stoff får raskt overtaket i munnhola

om vi ikkje har gode rutinar, legg Holmeset til.

Velvære og verdigheit

I tidlegare år var det meir vanleg at eldre

personar hadde tannprotesar, og det gjorde

munnstellet til ei rimeleg grei oppgåve. Dei

som kjem opp i åra framover, vil ha fleire eigne

tenner enn dei eldre i dag. Saman med mykje

fyllingar og plage med tørr munn blir det ei

krevjande oppgåve å halde tannkvaliteten

oppe. Ein eigen tannhelsekontakt i institusjo-

nane skal gjere samarbeidet med tannhelse-

tenesta best mogleg.

– Generasjonen som no pensjonerer seg,

har kosta på seg mykje for å ta vare på eigne

tenner. Då har det offentlege ansvar for å hjelpe

dei til å behalde tennene livet ut. Gode tenner

har mykje å seie for velværet. Vi vil legge til

rette for at pleiepersonalet får god opplæring

og kan gje dei eldre godt tannstell. Det har med

verdigheit å gjere, seier Inger Holmeset. – Men

dei tilsette har ein travel arbeidsdag. Har dei

tid og ressursar til dette?

– Det offentlege må følgje opp med

personalressurser som gjer at alle dei eldre

som treng det, får godt tannstell både morgon

og kveld. I dag er situasjonen rundt om vari-

erande, med kanskje tannstell berre ein gong

om dagen, fortel den røynde tannpleiaren.

Drikk heller vatnSaftproblemet har ein også på aldersinstitusjo-

nane. Hyppig safthaldig drikke er ikkje bra

for tennene.

– Vi ser heller at det blir sett fram vatn på

nattborda for å unngå at problema blir forster-

ka, seier Holmeset. Saman med tannhelsekol-

lega Stene er ho klar for å gje ”Tenner for livet”

eit saftig fråspark frå startstreken og bidra til

at verken dei yngste eller dei eldste si tannhelse

blir prega av ”tidens tann”.

Vil ha tenner for livet

liVslanG GoD tannHelse: Peder Gjerde (99) og Jostein Edvardsen Klokset (4 1/2) i Vestnes får begge glede av ”Tenner for livet”-prosjektet.

null Hull: Tannpleiar Inger Holmeset kan konsta-tere at Jostein Edvardsen Klokset ikkje har hatt hòl i tennene. Han pussar tennene kvar dag både heime og i barnehagen. I bakgrunnen følgjer mamma Beate Edvardsen Klokset med.

16

Vel 18 år senere selger bedriften GC Rieber

Oils, tidligere Alnæs Marine Oils AS, for

250 millioner kroner – og er ledende på

produksjon av Omega-3 oljer. Arne Alnæs

(52) har skrevet industrihistorie i lokalene

på Goma. Han representerer ”det nye

Kristiansund” i næringslivssammenheng.

Utviklingen til GC Rieber Oils as er

ikke bare imponerende, men også unik.

Så sterk fremstår virksomheten at Møre

og Romsdal fylke tidligere i år kåret GC

Rieber Oils til ”Årets bedrift”.

GC Rieber Oils leverer Omega-3-oljer

og tran til verdensmarkedet. De tilbyr alt

fra råolje til fullraffinerte produkter som er

lukt- og smaksnøytrale.

Råstoffet som behandles i anlegget på

Goma, kommer ikke fra norsk fisk. Tank-

båter fra blant annet Sør-Amerika leverer

årlig mellom 30 og 40.000 tonn råolje.

Fisken som er grunnlaget for denne rå-

oljen, er ansjos og sardiner fra disse hav-

områdene.

Slapp norsk sild – Den norske silda er nok for slapp for oss,

medgir Alnæs. – Det er for lite Omega-3 i

vår sild. I sardinene fra Sør-Amerika er det

inntil dobbelt så mye. Sol og havområder

der kaldt og varmt vann møtes, er viktig

for å få fisk med optimal mengde Omega-3.

Derfor importerer vi all råoljen som vi raf-

finerer helt opp til spisekvalitet.

– Når den forlater vårt raffineri er den

uten lukt og smak – og er veldig attraktiv

for produkter du finner i helskostbutik-

kene, farmasøytiske industri og i såkalt

”functional food” (eksempelvis yoghurt).

Det er i det siste segmentet at bruken av

Omega-3 oljer vokser mest i dag.

– Men vi ser at bevisstheten rundt de

kvaliteter som finnes i Omega-3, er økende,

I 1988 forlot Arne Alnæs klasse- rommet og elevene på

Atlanten videregående skole i Kristiansund for siste gang.

Historikeren valgte et nytt liv – og gikk inn i familiefirmaet som omsatte for 10 millioner kroner.

Historiker bak industrieventyr

Tekst: Terje Heggem Foto: Fred Jonny Hammerø

17

Omega-3 livsviktig

GC Rieber Oils as i Kristiansund er ledende

leverandør av Omega-3-oljer. De mest be-

tydningsfulle Omega-3-fettsyrene finnes i

fet fisk, som makrell, sild, sardiner og laks.

Omega-3 består av de livsviktige fett-

syrene EPA og DHA, som vi ikke kan lage

selv. Fisk og fiskeolje er den optimale

kilden til EPA og DHA, men man finner også

litt Omega-3 i planter og sel. Vanlig kost-

hold gir bare ca. 25 % av anbefalt daglig

inntak, mens ernæringseksperter anbefa-

ler et inntak på minimum 1 gram Omega-3

per dag. En kapsel med Omega-3 er nok til

å dekke dagsbehovet. Dersom du sjelden

spiser fet fisk kan du doble dosen.

Fet fisk – altså naturlig fiskeolje – inne-

holder også litt av de gunstige omega-6-7-9

fettsyrene. Forskning har vist at bruk av

Omega-3 har gitt gode resultater for hjerte

og sirkulasjon, kolesterol og blodtrykk,

hjerne, nyrer, ledd og muskler, hudproble-

mer, immunforsvar, diabetes, astma og

allergi, ADHD, barns læringsevne, gravide,

depresjoner, demens og betennelser.

og det farmasøytiske markedet kommer

også raskt.

– Men GC Rieber Oil lager ikke slutt-

produkter?

– Nei, vi leverer høykvalitetsolje i store

volum til merkevareprodusenter. Fra

Kristiansund sendes vår olje ned til konti-

nentet i store tankbiler. Vi har valgt å være

en ledende leverandør til dem som utvikler

og markedsfører sluttprodukt. En slik stra-

tegi gir oss et klarere fokus.

MasterplanBedriftens valg er helt i henhold til den

masterplanen som Arne Alnæs utviklet

da han gikk inn i den relativt beskjedne

familiebedriften i 1988. Fra å være historiker

med hovedfagsoppgave om klippfisk, brukte

han et par år på å lese seg opp i et helt nytt

fag; biokjemi. Det er denne innsikten som la

grunnlaget for den forrretningsideen som har

gitt Kristiansund et ledende miljø innenfor

fremstilling av Omega-3-oljer. Finansielt

og strategisk har medeieren, konsernet GC

Rieber i Bergen, vært en viktig medspiller

for Alnæs.

Nyetableringer – Vi ser store muligheter for nyetableringer

knyttet til denne produksjonsmetoden.

Olivita, som er basert på selolje, er eid av GC

Rieber Skinn. På området her på Goma har vi

sikret oss ytterligere areal, der vi blant annet

lokaliserer Fortuna as, en helautomatisert

bedrift med tre-fire ansatte. Olivita er kunde

av Fortuna. Hydral as, som er et selskap eid

sammen med HydroTech, produserer lakse-

olje fra biprodukter fra laksevirksomheten.

– Vi ser at vi nå går inn i en ny fase der

forskning og utvikling – FoU – står sentralt,

sier Alnæs. – Derfor vil vi i tiden fremover

rekruttere nye medarbeidere som er siviling-

eniører eller har doktorgrad. Våre 24 ansatte

består av dyktige fagarbeidere, og representerer

et unikt arbeidsmiljø – synliggjort blant an-

net i et sykefravær for 2005 på vel 1,5 %.

Arne Alnæs angrer ikke på at han forlot

læreryrket. – Jeg hadde noen supre år som

lektor, men den nysgjerrigheten jeg følte i

forhold til dette prosjektet ble for stor. Det

måtte prøves før det var for sent.

Og erfaringene fra skolen har vært verdifulle;

å kunne snakke med folk, som også har gitt

innsikt i sosialøkonomi, har vært godt å ha.

Medgangsbølge– Gründer-rollen har dessuten tiltalt meg.

Kristiansundsregionen er nå inne i en med-

gangsbølge etter at vi i årene etter krigen

og helt frem til 80-tallet, var alt for gode og

mette. Nå er innstillingen en helt annen. Har

vi ideen, visjonene og staheten, kombinert

med det kapitalmiljøet vi er i ferd med å få i

byen, kan fremtiden bli veldig lys, sier histo-

riker og bedriftsleder Arne Alnæs – som med

sin eierpost på 24 % i GC Rieber Oils as kan

glede seg over store overskudd de siste årene;

senest i 2004 med nærmere 20 millioner på

bunnlinjen. Det er ikke bare lillebror Frode

Alnæs som gjør det bra!

18

Det er slett ingen enkel jobb 20-åringen starter

i, men selv føler hun verken at alderen er en

hindring eller at arbeidsoppgavene blir for

mange og store.

– Jeg tror kanskje at alderen min vil være

en fordel. Og når det gjelder det å jobbe for

rettigheter og forhold for elever og lærlinger

har jeg god ballast fra to år som leder for Elev-

organisasjonen i Møre og Romsdal, forklarer

Monica Molvær.

I tillegg til å ha vært leder for Elevorgan-

isasjonen har Molvær også to år bak seg som

elevrådsleder ved Ålesund videregående skole.

Til jobben som ombud kommer hun fra læretid

på nevnte skole, der hun har vært lærling som

IKT-driftsoperatør.

– Tiden skal vel brukes 50-50 mellom

elever i den videregående skolen og lærlinger.

Oppgavene kommer til å bli mange, og det er

mye som jeg må sette meg inn i. Både Møre

og Romsdal fylke som organisasjon, saksbe-

handling og lovverk blir viktige ting å bruke

tiden på i begynnelsen. Det blir litt skummelt,

innrømmer hun, før hun korrigerer ”skummelt”

til ”spennende”.

Viktig med engasjementMolvær gikk gjennom en vanlig søkeprosess for

å få stillingen, og hun legger ikke skjul på at det

at hun fikk stillingen er en liten seier for real-

kompetansen. Ikke minst fordi det i stilling-

sannonsen ble spesifikt spurt etter søkere med

høyere utdanning.

– På mange måter har Elevorganisasjonen,

som jeg satt som leder for, bidratt til å løfte

frem denne stillingen. Først hadde jeg ikke

tenkt å søke, fordi dette med høyere utdanning

stod så klart definert. Men etter et visst påtrykk

fra venninner valgte jeg å søke. Det angrer jeg

slett ikke på. Personlig tror jeg at erfaringene

mine fra vervene jeg har hatt var avgjørende,

sier hun.

At hun nå har fått en god stilling i Møre og

Romsdal fylke håper hun kan vise at det nytter

å engasjere seg.

– At jeg har vært så engasjert gjennom

skoletiden, og etter at jeg var ferdig på videre-

gående, har jeg egentlig litt problemer med å

forklare årsaken til. Det er liksom en del av

meg. Men nå viser det seg altså at det har gitt

resultater, sier hun videre.

Løfte elevrådsarbeidetViktigheten av engasjement er også noe hun

ønsker å formidle som ombud for elever og

lærlinger. Engasjement og kontinuitet i elevråd-

sarbeid settes høyt på listen over ting hun vil ta

tak i. Å bidra til å få på plass systemer som gir

grunnlag for dette vil bli prioritert.

– Vi må få frem at elevrådsarbeid er mer

enn kantinesaker og brusautomater i kor-

ridorene. Det handler om elevens hverdag og

saker som kan gjøre denne lettere, sier Molvær

med et oppriktig engasjement.

– Elevorganisasjonen og fylket arbeider

mye med arbeidsmiljøet for lærlinger og elever.

Dette vil jeg også videreføre i min nye jobb. I

dag er det skremmende mange elever som ikke

vet at det finnes en arbeidsmiljølov for dem,

sier hun videre.

TidkrevendeNår hun først blir spurt om fanesaker som hun

ønsker å ta med seg i sin nye jobb, er det som

den berømte ketchupflasken. For Molvær er

smertelig klar over at utfordringene står i kø.

Både i forhold til å nå ut til elevrådene, til alle

elevene, men også å nå ut til alle lærlingene.

– For det er ikke bare jeg som skal ut til

dem jeg skal jobbe for. Det er også henven-

delser som skal komme inn. Dette er er alt fra

rettighetssaker, klager og hjelp til juridiske

spørsmål, til lovtolk-

ing og hjelp til å løse

konkrete saker som

de ikke klarer å kjøre

selv. Oppgavene er

mange. Det samme er

utfordringene, sier hun,

med et smil. – Noen ni

til fire jobb blir det helt sikkert ikke. Mye tid

må også brukes til å reise rundt på skolene og

besøke lærlinger på deres arbeidsplasser. Men

jeg har et støtteapparat i ryggen. Mange har

vært opptatt av å få på plass stillingen, og de

ønsker at den skal fungere. Så jeg kommer til å

få god oppfølging og skolering, sier Molvær.

Til Molde med oransjeMonica Molvær skal ha kontor i Molde, sam-

lokalisert med utdanningsavdelingen. Dette

er første og fremst av praktiske årsaker, i og

med at hun vil ha mye med denne avdelingen å

gjøre. Men hun skal rapportere til fylkestinget,

og samarbeidet vil foregå med alle politiske

partier.

1. juli tar hun en måneds ferie; to uker med

avslappende ferie i Tyrkia, før hun skal bruke

de siste to ukene frem til 1. august på å flytte til

Molde.

Som ålesundsjente presiserer hun at den

oransje forballdrakten blir med til Molde.

– Selv om det kanskje er noen som vil reagere

på det, ler hun.

I en periode vil hun satse på ukependling

– i hvert fall til hjembyen de helgene AaFK har

kamp på Color Line stadion.

– For jeg har sesongkort der, skjønner du.

Og det akter jeg å fortsette å ha, selv om jeg får

bostedsadresse i Molde…

I frontlinjen for elever og lærlinger

1. august begynner Monica Molvær i ny, viktig og spennende jobb. Arbeidsgiver er Møre og Romsdal fylke – stillingstittelen er elev- og lærling-ombud.

Tekst og foto: Pål Are Lilleheim

19

Miljøstatus på nett Nettstaden “Miljøstatus i Møre og Romsdal”

gir deg oppdatert informasjon om miljøet sin

tilstand og utvikling. Tenesta er laga av areal-

og miljøvernavdelinga i Møre og Romsdal

fylke. Nettstaden er ein del av “Miljøstatus i

Norge” som er utvikla av miljødirektorata på

oppdrag frå Miljøverndepartementet. Statens

forureiningstilsyn er ansvarleg redaktør.

Meir: www.miljostatus.no/moreogromsdal

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

Vassprisen til veteranSigurd Landsverk vart under årsmøtet

for Driftsassistansen for vatn og avløp i

Møre og Romsdal tildelt Vassprisen for

2005. Landsverk har vore styreformann

i Brattvåg vassverk sidan 1981, og er

framleis svært aktiv i bransjen, sjølv om

han no har passert 80 år. Som tidlegare

entreprenør og byggjeleiar i Haram

kommune har Landsverk hatt ein særleg

god bakgrunn for vervet som styrefor-

mann og etterkvart også driftsoperatør.

Meir: www.driftsassistansen.org

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

3000 elevar på uteskole Suksessen held fram for uteskolen i Kultursekken. I år er over 200

lærarar og 3.000 elevar med på opplegget, som er i regi av kultur-

avdelinga i Møre og Romsdal fylke. Bakgrunnen for satsinga er at

ein ønskjer at ungane skal kome seg meir ut i naturen. Programmet

er bygd opp kring fleire tema innanfor friluftsliv, kulturhistorie og

spennings-opplevingar. Læringa skjer i friluft og det er lite teori.

Satsinga har vekt stor oppsikt og sju andre fylke er no i gong med

liknande opplegg. Meir: www.mrfylke.no/uteskole

Lars Ramstad takkar av Etter heile 34 år som rektor ved Rauma

vidaregåande skole på Åndalsnes går

Lars Ramstad frå sommaren av inn i

pensjonistane sine rekkjer. Ramstad tok

til som undervisningsleiar ved daverande

Rauma Yrkesskole i 1968. Fire år seinare

vart han rektor. I åtte år, frå 1984 til

1991, hadde Ramstad permisjon frå

skolejobben og var fylkesordførar i Møre

og Romsdal. Han har også vore ordførar

i Rauma, leiar av fylkesskolestyret og

i mange år hatt ei viktig rolle i KS sitt

demokratiseringsprosjekt i Aust-Europa.

Fot

o: A

lf V

ida

r E

bbes

tad

, RB

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

Nøkkeltal Møre og Romsdal 2005

Folketal 01. 01. 2006 .................. 244.978

Innflytting ..................................... 4.808

(av desse frå utlandet) ..................... 1.601

Utflytting ........................................ 5.146

(av desse til utlandet) ......................... 797

Levandefødde ................................. 2.801

Døde ................................................. 2.178

Befolkningsvekst ............................... 289

Par som gifta seg ................................ 931

Par som skilte seg .............................. 464

Lokal mat på kart91 verksemder i Midt-Norge, av desse 23 i Møre og Romsdal, er presen-

terte på eit kart med gardsbutikkar og serveringsstader som tilbyr

lokal- og tradisjonsmat. Variasjonen i varespekteret er stor, med

mellom anna honning, urter, syltetøy, saft, spekemat, ost og viltkjøtt.

Regionen er eit spennande område for dei som søkjer nye matopplevin-

gar, og kartet skal gjere det lettare å finne utsal og produsentar.

Vil du ha eit kart? Send e-post til randi.holme@mrfylke.noF

oto:

Mø

re o

g R

omsd

al f

ylke

Kort sagt

22

Mange bekker små...

Behovet for elektrisk kraft er stadig et tema, og særlig her i Midt-Norge i disse tider. Små kraftverk popper opp som paddehatter rundt omkring i landet, og bidrar til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene. På Nordvik i Surnadal kommune legges nå Sagelva i rør av selskapet Nordvikkraft AS.

­–­Det­var­for­tre­år­siden­at­vi­begynte­å­

seriøst­vurdere­muligheten­for­å­produsere­

elektrisk­kraft­ved­hjelp­av­Sagelva­her­på­

Nordvik,­sier­Ola­Magne­Nordvik.­Han­

representerer­én­av­fire­grunneiere­som­slo­

seg­sammen­for­å­bygge­kraftverk.­Etter­å­

ha­møtt­Per­Steinar­Husby­fra­Hydroplan­

AS­på­en­konferanse­for­småkraftverk,­

begynte­snøballen­å­rulle.

Omlag­to­år­skulle­det­gå­med­søknader­

og­papirarbeid­før­konsesjonen­ble­klar­i­

mai­2005.

–­Men­så­satte­vi­antakelig­fartsrekord­

i­utbygging­og­var­i­gang­med­produksjon­

før­ett­år­til­var­gått,­sier­Husby.­–­På­denne­

tiden­har­vi­bygd­kraftstasjon,­lagt­nær­­

4­km­med­rørgate,­bygd­3­km­skogsvei­og­

investert­25­millioner­kroner.­

Sammen­med­Sogn­og­Fjordane­og­

Hordaland­er­det­Møre­og­Romsdal­som­har­

det­største­potensialet­for­kraftutbygging­av­

denne­typen.

Naturvernere bekymret–­En­kan­selvfølgelig­diskutere­hvor­mange­

elver­og­vassdrag­en­kan­bygge­ut­før­en­blir­

”fattig”­på­natur,­sier­grunneier­Nordvik.­

–­Men­vi­vurderte­denne­elva­som­lite­

tilgjengelig­for­opplevelser,­der­den­løp­godt­

skjult­i­sine­juv.­Allmenne­interesser,­og­

konsekvensene­for­fauna­og­flora­er­utredet­

i­konsesjonssøknaden­på­vanlig­måte,­sier­

han.­

Naturvernorganisasjoner­er­bekymret,­

Diskret: Denne vesle dammen pluss skogsveien vil være stort sett det vi ser av kraftverket på Nordvik,

sier Per Steinar Husby (t.v.).

tekst og foto: Jan erik Myren

22

Mange bekker små...

Behovet for elektrisk kraft er stadig et tema, og særlig her i Midt-Norge i disse tider. Små kraftverk popper opp som paddehatter rundt omkring i landet, og bidrar til kraftoppdekking og næringsutvikling i distriktene. På Nordvik i Surnadal kommune legges nå Sagelva i rør av selskapet Nordvikkraft AS.

­–­Det­var­for­tre­år­siden­at­vi­begynte­å­

seriøst­vurdere­muligheten­for­å­produsere­

elektrisk­kraft­ved­hjelp­av­Sagelva­her­på­

Nordvik,­sier­Ola­Magne­Nordvik.­Han­

representerer­én­av­fire­grunneiere­som­slo­

seg­sammen­for­å­bygge­kraftverk.­Etter­å­

ha­møtt­Per­Steinar­Husby­fra­Hydroplan­

AS­på­en­konferanse­for­småkraftverk,­

begynte­snøballen­å­rulle.

Omlag­to­år­skulle­det­gå­med­søknader­

og­papirarbeid­før­konsesjonen­ble­klar­i­

mai­2005.

–­Men­så­satte­vi­antakelig­fartsrekord­

i­utbygging­og­var­i­gang­med­produksjon­

før­ett­år­til­var­gått,­sier­Husby.­–­På­denne­

tiden­har­vi­bygd­kraftstasjon,­lagt­nær­­

4­km­med­rørgate,­bygd­3­km­skogsvei­og­

investert­25­millioner­kroner.­

Sammen­med­Sogn­og­Fjordane­og­

Hordaland­er­det­Møre­og­Romsdal­som­har­

det­største­potensialet­for­kraftutbygging­av­

denne­typen.

Naturvernere bekymret–­En­kan­selvfølgelig­diskutere­hvor­mange­

elver­og­vassdrag­en­kan­bygge­ut­før­en­blir­

”fattig”­på­natur,­sier­grunneier­Nordvik.­

–­Men­vi­vurderte­denne­elva­som­lite­

tilgjengelig­for­opplevelser,­der­den­løp­godt­

skjult­i­sine­juv.­Allmenne­interesser,­og­

konsekvensene­for­fauna­og­flora­er­utredet­

i­konsesjonssøknaden­på­vanlig­måte,­sier­

han.­

Naturvernorganisasjoner­er­bekymret,­

Diskret: Denne vesle dammen pluss skogsveien vil være stort sett det vi ser av kraftverket på Nordvik,

sier Per Steinar Husby.

23

Mange bekker små...

og uttaler seg om de fleste utbygginger av

denne typen. Men dette anlegget fikk ikke

spesiell motbør, forteller Nordvik. Han

vil heller fokusere på at de har en vinn-

vinn-situasjon, i og med at området har

fått bilvei opp til 400 meter over havnivå i

et yndet utfartsområde. Den vil sannsyn-

ligvis øke ferdsel og utfart, ikke minst for

de som ikke kommer seg fram uten vei.

Området rundt fjellet Nordviksula (1330

m.o.h) er fra før berørt av to høyspent-

linjer, som forsyner kraftkrevende

industri på Nordmøre og i Romsdal med

elektrisk kraft fra Trøndelag. Rørgata på

Nordvik krysser under denne ”strømmens

E6”, skjult under skogsveien, som skal

være det eneste synlige sporet etter hvert.

– Ennå er det veldig rotete etter grav-

ingen her i lia vår, men vi har tatt vare på

torva og ”topplokket”, og skal legge det på

plass etter oss. Skogsveitraséen som delvis

går over rørgata skal også endres litt, og

vil forenkle skogsdrift og uttak av tømmer

fra området, forklarer Nordvik som der-

med scorer enda et poeng i sin beskrivelse

av vinn-vinn-situasjonen.

Det er ikke vannmengden, men i

hovedsak den store fallhøyden som gjør

at et relativt stort småkraftverk kunne

realiseres på Nordvik. Sagelva har form

som en ”Y” øverst, og den ene greina på

Y’en skal, når anlegget er fullt utbygd,

ledes til hovedinntaket gjennom en 1,1 km

lang overføringsrørgate. Produksjonen på

16 GWh tilsvarer årlig strømforbruk for

6-800 husstander. Likevel vil turbinene

bare være i drift samtidig i underkant av

halve året.

Automatisert driftKraftverket på Nordvik er bygd etter en

ganske vanlig modell; ubemannet med

automatisert og fjernstyrt drift, nedgravd

rørgate og minst mulig miljømessige

inngrep. Det er mulig å logge seg på og

styre produksjonen over internett. Selve

det tekniske utstyret, det vil si turbin-

er, generatorer, styring, elektronikk og

sluser, er en pakkeløsning fra en tsjek-

kisk leverandør. Men det er i størst mulig

grad benyttet lokale entreprenører, lokal

kompetanse og lokale fagfolk til utbyggin-

gen. Finansieringen er også skaffet lokalt

og regionalt.

Økt utbyggingRegjeringen ved Olje- og Energidepartementet

ønsker økt utbygging av små kraftverk,

og legger til rette for dette ved å endre

skatteregler og å lette saksbehandlingen

både knyttet til etableringen og den senere

driften. – Dette er distriktspolitikk i aller

høyeste grad, sier Nordvik. – I tidligere

tider ble gjerne grunneiere med fallret-

tigheter lurt trill rundt til å godta ”billige”

kontrakter fra utbyggernes side. Kon-

traktene hørtes sikkert lukrative nok ut

akkurat i det øyeblikket, men stod sjelden

i stil med den langsiktige verdien på fall-

rettighetene.

Bidrag til gardsdriftMen i dag kan denne typen kraftutbyg-

ging være et svært viktig og kjærkomment

bidrag til gardsdriften. Inntekter fra små-

kraftverk kan i enkelte tilfeller være større

enn bidraget fra melkeproduksjonen.

Nordvik viser også til at overskudd og opp-

arbeidet kompetanse fra virksomheten ofte

blir investert og tilbakeført gjennom nye

prosjekter lokalt. – Slik kan vi få en ny giv

på landsbygda, og sikre primærlandbruks-

virksomhet, sier han. I direkte tilknytning

til kraftverket vil det i tillegg være oppga-

ver med tilsyn, brøyting og lignende for

grunneierne, tilsvarende ¼ stilling.

Leveransen av elektrisk kraft gjøres

til det lokale nettselskapet, som er pliktig

til å ta imot. Linjebygging fram til tilknyt-

ningspunkt er utbyggers ansvar, og vil der-

for komme i tillegg til anleggsummen ved

etablering av kraftverk. – Ledningsnettet i

utkantene er ofte heller ikke dimensjonert

til å tåle levering fra småkraftverk, sier

Husby. Det er derfor viktig at nettet blir

bygd ut for å utnytte potensialet som ligger

i utbygging av småkraftverk.

Hydroplan-modellFire grunneiere på Nordvik eier 51 %

av Nordvikkraft AS fordelt likt mellom seg,

mens 49 % av aksjene eies av Hydroplan

AS i Sunndal. Konsulentfirmaet har stått

for alt papirarbeid med søknader

og framskaffelse av kapital, prosjektering

og byggeledelse. De bærer også den økono-

miske risikoen i prosjektet, og har derfor

sikret seg rett til å utpeke styreformann

og daglig leder i selskapet i fem år. ”Hydro-

plan-modellen” har de kalt dette opplegget,

som sikrer kraftutbygging med grunn-

eierne i førersetet, uten å ha investert

en krone.

– Vi syns dette fungerer, og har

lansert denne modellen for utbygging

av rundt ti kraftverk i de nærmeste kom-

munene rundt oss, sier Husby, og vi er

i dialog med enda flere aktuelle. Men vi

passer oss for å anbefale kraftutbygging

”over en lav sko” – flotte naturperler vil

til og med vi bevare.

FAKTA:Små kraftverk deles inn i følgende kategorier:• Mikrokraftverk under 100 kW • Minikraftverk 100 kW-1.000 kW • Småkraftverk 1.000 kW-10.000 kW

Nordvikkraft AS:4.500 kW (eller omlag 6.000 hestekrefter), 16 GWh pr. år (tilsvarer 1.900 kW i gjennomsnitt hver time – nok til 6-800 husstander). Største enkeltkolli i stasjonen: 15 tonn. Skifting av lager på turbiner ca. hvert 15. år.

Hjemmelshavere: Ola Nordvik, Maria Mikkelsen, Oddvar Mikkelsen og Kristoffer Nordvik: Til sammen 51 %. Hydroplan AS (i Sunndal): 49 % Investering: 25 mill kr.

Stort, men Smått: Det er store dimensjoner selv om dette kalles ”småkraftverk”.

”PiPeline”: Denne ”meitemarken” på 1.100 meter skal i jorda, og overføre vann til inntakspunktet for kraftverket.

AutomAtikk: Kraftverket er automatisk og ubemannet, og kan styres ved at man logger seg på over internett.

24

Cecilie Skog (32) ser ut som en eventyrfigur med sitt

varme smil, gnistrende blikk og én av de største hår-

mankene i landet. Hvem skulle tro at denne lille kvin-

nen er en av de største ekspedisjonsheltene i verden?

På sju år har hun vært på de høyeste fjellene på hvert av

kontinentene, the 7 Summits, og nylig kom hun hjem

fra Nordpolen. Dermed har hun også “de tre polene” i

beltet. En utrolig prestasjon.

Verdens høyeste fjell– Ja, det har ballet på seg, sier Cecilie Skog. – Det har

gått den rette veien hele tiden, og jeg føler meg utrolig

privilegert som får lov til å oppleve dette. Da Mt. Blanc

ble besteget i 1996 oppdaget Cecilie at hun hadde en

kropp som tålte den tynne luften i høyden godt. Det

4.807 meter høye franske fjellet bød på færre komplika-

sjoner for henne enn for de andre i reisefølget. – På den

turen skjønte at jeg kunne gå høyt, og dermed ble det en

utfordring for meg å se hvor høyt jeg kunne nå, sier hun.

Drømmekvinnen

Tekst: Ingrid Kvande Foto: Fred Jonny Hammerø

Som første kvinne i verden har hun både besteget de høyeste fjellene i alle sju verdensdeler og vært på ”de tre polene”; Nordpolen, Sydpolen og Mount Everest. Nå drømmer hun om hvit kjole og ramsalt hav.

Og det har blitt så høyt som det går an. – For å

bli trygg på hva jeg faktisk kan mestre, har jeg

hatt en naturlig progresjon på turene mine. Jeg

har besøkt kaldere og kaldere polare strøk, og

vært på høyere og høyere fjell, forteller Cecilie.

Derfor var hun da også på flere topper over

8.000 meter før hun planla turen til verdens

høyeste fjell.

– Mount Everest hadde jeg drømt om i åtte

år da jeg nådde toppen. Jeg hadde plakat av

fjellet på hybelen min mens jeg studerte, og det

å nå toppen var en fantastisk mestringsfølelse,

men fremfor alt den råeste naturopplevelsen jeg

noensinne har hatt, sier Cecilie. – Værforhold-

ene hadde vært svært dårlige fram til øverste

camp, men på toppdagen fikk vi det nydeligste

vær, og jeg kunne sitte på toppen – uten votter

– og være vitne til verdens fineste soloppgang,

fortsetter hun.

Cecilies vei til rekorden: ”the 7 Summits”1999 - Aconcagua, 6.962 m.o.h. (Sør-Amerika)

2000 - Denali, 6.194 m.o.h. (Nord-Amerika)

2003 - Elbrus, 5.642 m.o.h. (Europa)

2004 - Kilimanjaro, 5.895 m.o.h. (Afrika)

2004 - Mount Everest, 8.850 m.o.h. (Asia)

2005 - Vinson, 4.897 m.o.h. (Antarktis)

2006 - Kosciuszko, 2.228 m.o.h. (Oceania)

To nordmenn har tidligere fullført

“the 7 summits”: Arne Næss Jr. (-94)

og Ralph Høibakk (-92)

”De tre polene”2004: Mount Everest

2005: Sydpolen

2006: Nordpolen

Og da spiller det ingen rolle at den norske kvin-

nen Randi Skaug hadde vært på toppen kun

tre dager før henne, som første norske kvinne

noensinne.

Sa opp jobbenCecilie Skog var ferdig utdannet sykepleier i

1998, men hadde bare jobbet som det i fem

måneder før hun leverte sin oppsigelse. – Jeg

bestemte meg for å si opp da jeg fikk se vakt-

lista for jula, sier Cecilie oppriktig. Etter at

oppsigelsesperioden var over, reiste hun opp til

Rondane, der hun koste seg med lange skiturer

fra tidlig i januar og frem til påske. Hun bodde

i annekset ved Turistforeningens hytte, før

hun ble så husredd at hun heller ville overnatte

i snøhule og telt. Mot slutten av friperioden i

fjellheimen avanserte hun på boligfronten, og

bygde seg en igloo, som hun bodde i de tre siste

ukene av oppholdet. – Det er fantastisk fint å bo

i igloo – den er lydisolert, og varm og god, sier

tøffingen fra Ålesund.

Selv om turnusordning ikke var noe for

friluftslivsmennesket Cecilie, mener hun likevel

at hun har fått god bruk for sykepleierutdannin-

gen. – Når jeg er på tur bruker jeg utdanningen

min mer eller mindre bevisst hele tiden, forteller

hun. Cecilie er selvskreven når det kommer til

plastring og behandling av frostskader, men

drar også nytte av sine grunnleggende kunn-

skaper om kroppen, og hun vet å vise omsorg

og empati. – Jeg er veldig observant når jeg er

på tur, og ser hele tiden etter signaler på noe

unormalt hos turkameratene. Sykepleie er et fag

de fleste burde vite noe om, fastslår Cecilie.

Forelsket i drømmenNår man har prestert det Cecilie Skog har gjort,

skulle man tro at det ikke gikk an å finne reisemål

som kan overgå det foregående. Men slik er det

visst ikke. – Jeg drømmer og drømmer! Jeg er

forelsket i drømmen, sier Cecilie og tvinner fin-

grene i de lange krøllene. Det oppsiktsvekkende

håret har hun arvet etter moren, og det har alltid

vært langt. – Og det er også slik, at jo mer jeg

reiser, jo mer drømmer jeg om å reise! De fleste

turene jeg har vært på, er faktisk planlagt mens

jeg har vært på tur, sier hun.

Det siste året har Cecilie hatt gode mulig-

heter til å planlegge flere turer. 250 av de siste

365 døgnene har hun nemlig tilbrakt i et trangt

turtelt, og bare 40 netter har hun vært hjemme i

sin egen seng. Slikt blir det drømmer av.

NorgesferieCecilies samboer og turkamerat Rolf Bae har

mor fra Åndalsnes og far fra Averøy, men sier

han er oppvokst på ”hele Vestlandet” – noe som

forklarer hans litt udefinerbare dialekt. Det er

Rolf som har inspirert klatreren Cecilie til polare

eventyr med ski og tung pulk. De føler begge

tilknytning til Møre og Romsdal, og Cecilie tror

nok de kommer til å bosette seg i hjemfylket

en dag, men akkurat nå trives de veldig godt i

Stavanger. Der har de funnet seg til rette, mye

takket være de svært gode klatremulighetene i

oljebyen.

I sommer fester det aktive paret kajakkene

til biltaket, og ruller i vei på norgesferie. Cecilie

har akkurat kjøpt seg havkajakk, og ser fram

til mange padleturer i Lofoten og i Romsdalen.

Fjellfestivalen på Åndalsnes står også på sommer-

programmet.

Havet nesteDet er ikke bare Cecilie som drømmer om flere

reiser. Også Rolf lar tankene fly. Han har intro-

dusert ideen om å lage sin egen Borgundsknarr.

En knarr er et havgående skip, av samme type

som Saga Siglar, som Ragnar Thorset seilte

jorden rundt med i 1983-1986. – Rolf ser for seg

meg om bord i knarren, sier Cecilie. – Jeg er

ikledd en hvit kjole, har håret i to tjukke fletter,

og bærer ei lita jente på armen. Ferden kan godt

gå jorden rundt, eller dit vinden fører oss. – Jeg

deler gjerne den drømmen. Men det er en lang-

siktig drøm, altså!, presiserer drømmekvinnen

Cecilie Skog.

SammeN: Rolf Bae og Cecilie Skog på Nordpolen.

Fot

o: C

ecil

iesk

og.c

om

25

27

Det storeansiktsløftet

Byen på de fire land har fått ett nytt ansikt utad.

Tekst og foto: Unn S. B. Kvendseth

28

Ikke siden gjenreisningen etter andre verdens-

krig har Kristiansund sett maken til bygge-

aktivitet og nyskaping langs havnebassenget.

Ny storkai, nytt kjøpesenter og flerfoldige

boligprosjekter har sakte, men sikkert, foran-

dret forfalne og forsømte brygger, butikk- og

fabrikklokaler til en helhetlig og funksjonell

havnefasade.

Stor aktivitetBåde på Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet

og Gomalandet bygges og renoveres det nå

langs havnebassenget. Stor byggeaktivitet og

villige investorer vitner om en by og et samfunn

i vekst og med tro på fremtiden. Boliger bygges

for fullt og hotellplaner florerer. Byens kaifront

har fått et skikkelig løft. Når besøkende kom-

mer gjennom det værharde Sørsundet inn mot

Kristiansund havn blir de ikke lenger møtt av

tomme, nedslitte lokaler og en forfallen storkai.

Ansiktsløftets kanskje største inngrep har

allerede gitt resultater.

Storkaias nye fasadeDen 11. november 2005 åpnet Amfi Storkaia

Brygge dørene. Fem eksisterende bygg langs

kaikanten på Kirkelandet hadde da blitt bygget

sammen med nye moderne konstruksjoner til

et nyskapende handlesenter med eget parke-

ringsbygg og et innebygd boligkompleks. Det

20.000 kvadratmeter store bygget har bevart de

tradisjonsrike bygningsfasadene langs Stor-

kaia og samtidig gitt bydelen et moderne preg,

med mye glass, metall og friske farger. Med en

prislapp på vel 300 millioner kroner har 250

meter av Storkaia blitt omgjort til en innendørs

handlegate på tre plan.

Storkaia Brygge ble bygget med sikte på å gi

nytt liv til den eksisterende bebyggelsen og sam-

tidig ivareta den arkitektoniske stilen i området.

Hotellkonge og medeier, Olav Thon, sa det slik i

et intervju med Tidens Krav på åpningsdagen:

– Det som gjør dette senteret så spesielt, er

kombinasjonen av det nye og det gamle. Man

ser ikke det som er gammelt, men man føler det.

Det sitter i veggene.

Kjøpesentersjef Torbjørn Torske i Amfi

Eiendom AS forteller at utbyggerne blant annet

ved å beholde fasaden til meieribygget fra 1926

ivaretok særpreget i denne delen av Kristian-

sund.

– Tanken bak dette bygget var at vi skulle

beholde den egenarten som Kristiansund har,

og samtidig gi byen et moderne kjøpesenter. Vi

valgte å bruke en frisk fargesetting for å skille

de gamle og de nye byggene fra hverandre. Dette

er ikke noe typisk kjøpesenter, sier Torske.

I sammenheng med en opprustning av kaia

langs kjøpesenteret, har dette prosjektet betydd

en forskjønning av hele området, sier Torske.

AnSiktSløft: Spennende tider i Kristiansund.

ny utSikt: Klippfiskkjerringahar fått mye nytt å se på.

fArger: Friske farger på ny fasade.

29

– I sum betyr dette prosjektet en ny havn, en

ny kai med en ny fasade, og et nytt kjøpesenter

i ett jafs. En halv milliard har blitt lagt ned i

dette som etter hvert har blitt kalt en ny bydel i

Kristiansund.

Ny storkai i brukLangs hele frontpartiet til det nye kjøpe-

senteret ligger nå en nyrenovert skipskai,

bilvei og promenade. Storkaia i Kristiansund,

som ble bygd i årene under første verdenskrig,

hadde et stort behov for opprustning. Svek-

kelser i bjelkesystemet grunnet korrosjon i

armeringen og rustsprengning gjorde at kaia

lenge var ute av stand til å bære tunge kjøretøy.

Mot slutten av 90-tallet ble det lagt restriksjo-

ner på bruk av kaia, og i perioder var den stengt

for biltrafikk. Men vel 120 millioner kroner og

flere år med konstruksjonsarbeid senere, har

Storkaia nå fått sin renessanse.

VannspeilDen nye kaia er todelt. En kanal skiller mellom

skipskaia og bilveien, som går langs det nye

kjøpesenteret fra Lysallmenningen til Piren.

I dag kan fiskebåter, supplybåter og turistbåter

legge til ved Storkaia uten å hindre biltrafikken.

Havnefogd Jan Olav Bjerkestrand forteller om

mange fordeler med den nye todelte løsningen.

– Tidligere måtte vi ha et to meter høyt gjerde

for å skille skipsterminalen fra byen. Nå har vi

i stedet et vannspeil på ca. ni meter som skiller

båttrafikken fra biltrafikken. For det første er

dette penere, og samtidig får vi mer distanse

mellom båtene og bebyggelsen langs kaia.

Dette reduserer også støynivået for de som bor

i området.

TrivselsområdeEn promenade med benker, en småbåthavn

og en uterestaurant som snart er klar for

åpning, har gjort kaia til et attraktivt trivsels-

område for byens innbyggere. I kaiområdet

er det igjen blitt et myldrende folkeliv.

Bjerkestrand mener den nye kaia estetisk

sett betyr mye for Kristiansund. – Vi har jo

nærmest fått en ny bydel. Vi har fått en helt

ny kai, og et veldig pent anlegg. Sammen

med det nye kjøpesenteret langs kaia har

området fått en skikkelig oppgradering.

Næringslivet i byen går veldig bra. Og dette

gjenspeiler seg nå i at brygger og gamle bygg

oppgraderes og pusses opp langs både Goma-

landet, Nordlandet, Innlandet og Kirkelandet.

Dette er veldig positivt for byen, sier Bjerke-

strand.

Boligboom langs havnaMye av nybyggene og de renoverte bygning-ene

langs havnebassenget i Kristiansund er boliger og

leilighetskomplekser. Oljeindustriens langsiktige

satsing i byen har ført til en veldig byggeboom på

byens fire land. De siste årene har det blitt bygget

flere hundre boliger og leiligheter rundt havna.

På Kirkelandet er det oppført et titalls leilig-

heter i Storkaia Brygge. På Innlandet er gamle

brygger og industribygg ombygd, eller planlagt

ombygd, til moderne boliger og leiligheter. Langs

Marcussundet mellom Innlandet og Nordlandet

ligger nå boligkompleks etter boligkompleks i

ulike stadier av utbygging. Noen ferdigstilte,

andre under oppføring, og andre igjen i planleg-

gingsfasen.

– Det har blitt attraktivt å bo ved havnen

igjen, forteller administrerende direktør Vidar

Solli fra Kristiansund Boligbyggelag. Mange

velger nå bort eneboliger med hage for en leilighet

ved vannkanten. Vi har sett en stor økning i

byggeaktiviteten rundt havna.

– Stadig flere ønsker å bo tett på havna med

båten liggende like utenfor stuedøren, forteller

Solli. Det bygges nybygg i ulike stiler, og ikke alle

byens innbyggere er like fornøyde med alle bolig-

prosjektene, forteller Solli. – Noen velger å bygge

i moderne funkisstil, mens andre tar igjen mer av

den tradisjonelle bryggestilen.

– Men, selv om det bygges mye nytt og flott

langs havnen går det også en debatt i Kristian-

sund om arkitekturen er like fin overalt – og det

er en debatt vi må ta, sier Solli.

ANsikTsløfT: Spennende tider i Kristiansund.

prAkTisk: Vannspeil skiller båttrafikk og biltrafikk.

32

Marcus Brevik er marknads- og sponsor-

ansvarleg i Raumarock.

33

– Det heile starta med at ungdommen på

Åndalsnes var så musikkinteresserte. – Det

var klare skilje mellom den musikken det var

lov å like, og det ein ikkje skulle like, seier

marknads- og sponsoransvarleg i Raumarock,

Marcus Brevik. Då Rauma Rockeklubb inviterte

DumDum Boys til å halde konsert på Åndalsnes

i 1987, var trøndergruppa enno ikkje oppdaga

av folk flest, og det var heile poenget. – Vi skulle

vere kulare enn dei andre. Og slik har det fort-

sett, seier Brevik. Framleis vil vi heller invitere

morgondagens hitmakarar, enn gårdagens

stjerner til Raumarock.

KaizersEtter den spede starten i 1987, gjekk det nokre

år utan konsertarrangement. Initiativtakarane

flytta frå alpebyen for å studere og jobbe, og

miljøet smuldra litt vekk. Men så går det som

det ofte gjer – heimlengselen kom sigande og

dei vende tilbake til barndomens paradis. Mot

slutten av 90-tallet og byrjinga av 2000 kom

dei heim att ein etter ein, og sommaren 2001

bestemte Frode Nakken, Arne Amundsen, Knut

Tore Malones og Finn Johnny Rypdal for å

arrangere utekonsert igjen. Kaizers Orchestra

var på den tida i ferd med å slå gjennom, og

dei takka ja til invitasjonen frå Åndalsnes.

Raumarock var etablert.

Tok risikoen– Folk på ”Næs” hadde dårleg tru på dette, og

meinte at det var eit altfor ambisiøst prosjekt i

ein liten kommune som Rauma, seier Marcus

Brevik. Men dei fire initiativtakarane var sterke

i trua, og garanterte for 25.000 kroner kvar

det første året – av eit totalbudsjett på 150.000

kroner. Då Kaizers Orchestra dundra laus på

oljefata sine og opna konserten med ”Ompa til

du dør”, stod 600 musikkinteresserte og trampa

takta i sommarvarmen, og arrangørane kunne

dermed behalde pengane sine. Året etter var

budsjettet auka til 400.000 kroner, noko som

gav meir pengar til innleige av teknisk utstyr.

Fjorårets festival resulterte i 400.000 kroner

i overskot, og i år er budsjettet på 1,5 million

kroner.

DugnadRaumarock blir drive på frivillig basis, og styret

har møte annakvar veke året gjennom. Dagens

styre består av Svein Magne Rydjord, Morten

Sekkesæter, Fred Karusbakken, Anders Sæbø,

Marcus Brevik, Anne Mette Korneliussen og

Frode Nakken. Forutan den årlege festivalen om

sommaren arrangerer dei 4–6 konsertar elles i

året. Rockarane arbeidar tett mot kulturavde-

lingane både i kommunen og fylket, og har også

sett mål av seg å arrangere ungdomskonsert.

Åndalsnes støttar oppRaumarock bidreg til å plassere Åndalsnes på

kartet, og både næringslivet og Rauma kommu-

ne viser tydeleg at dei er stolte over det rauma-

rockarane har fått til.

– Det er vi svært takksame for, seier Marcus.

Utan sponsing og anna støtte hadde ikkje dette

vore mogleg. – Det er også viktig med tolmo-

dige arbeidsgivarar, meiner marknadssjefen.

Spesielt i tida før festivalen blir det mykje

dugnadsarbeid på styremedlemmene, men han

legg til at alle gjer sitt beste for å ta att den tapte

arbeidstida elles i året.

Best i landetSjølv om initiativtakarane har vorte eldre, er

dei framleis like bastante når det gjeld kva

som er bra og dårleg musikk. Dette kan føre til

høglydte diskusjonar om kven som er verdige til

å bli inviterte til Åndalsnes.

– Men vi er samde om at Raumarock skal vere

ein kvalitetsfestival, seier Marcus.

– Det skal vere kvalitet over heile linja. Vi skal

vere best i landet på alt frå konserttilbod, over-

natting, mat, drikke, billettsystem, lyd og lys.

Og musikken skal vere i sjangeren rundt rock,

men kan godt helle både mot pop og tekno.

Framtidas RaumarockDei diskuterer også kor stor festivalen skal bli.

– Målet er etterkvart å skape ein arbeidsplass,

for no arbeider vi nemleg på grensa av det som

er forsvarleg på dugnad, seier Marcus. Og dei

vil gjerne ha fleire festivalgjester.

– Først og fremst ønskjer vi at alle i Møre og

Romsdal skal få auga opp for festivalen, men vi

ser også potensiale til å bli nasjonale. Allereie

i dag har vi det beste programmet av dei små

festivalane, og målet er å vekse i storleik og

samtidig behalde kvaliteten, avsluttar Marcus

Brevik, som snart er klar for Raumarock num-

mer fem – mot alle odds.

On the rocks!Rockefestivalen Raumarock er fem år og har slått rot. Det kan gro på steingrunn.

Tekst og foto: Ingrid Kvande

Foto: Raumarock

37

Alle ørstinger er mulige drapsmenn. Det må de

være, siden jeg har hørt om én som begikk et

drap.

Dette skjedde rett etter at en mentalt syk

afrikansk asylsøker hadde gått amok med kniv

på en trikk i Oslo sentrum:

Jeg skulle spille med bandet mitt, D’sound,

på klubben Rust i Ørsta. Jeg satt utenfor lokalet

på brygga og nøt en varm sommerkveld mens

jeg ventet på at det skulle bli min tur til å teste

lyden på scenen. To gutter i fjortenårsalderen

kommer bort til meg.

De kjenner meg igjen og vi begynner å prate

litt sammen. Jeg spør dem om hvor de kommer

fra. En av dem er fra ”inna’ dalè”, den andre

kommer fra Ørsta. Da jeg forteller dem at jeg har

bodd i Oslo i nesten 15 år, sier den ene at han al-

dri hadde orket å bo i hovedstaden “med alt det

pakket!” Jeg skjønner med en gang at han tenker

på trikkedrapet og prøver å forklare ham at det

ikke vanligvis er slik i Oslo. Jeg prøver også å

forklare guttene at det dessverre er en god del av

asylsøkerne som har opplevd grusomme ting før

de kom til Norge og at mange ikke fikk snakket

med noen om disse tingene.

”Alle utlendinger er ikke slik”, sier jeg. ”Se

på meg, jeg er egentlig utlending jeg også, og

dere er vel ikke redde for at jeg skal angripe

dere?” Guttene ler litt, men ser fremdeles ikke

helt overbeviste ut. Jeg prøver på nytt: ”Det har

sikkert skjedd at en ørsting har begått et drap

en eller annen gang. Skal jeg da tenke at alle

ørstinger er drapsmenn og være redd for å være i

Ørsta?” Dette gav guttene tydeligvis noe å tenke

på og snart gikk vi hver til vårt.

Jeg har tenkt en del på denne episoden siden

den skjedde for snart to år siden. Det er jo ikke

nytt at vi som mennesker er forutinntatte, meg

inkludert, men hvor vanskelig må det da være

for en asylsøker som tror han/hun endelig er

trygg for forfølgelse i Norge, å oppdage at han/

hun må betale for det en landsmann har begått?

Dette går mest ut over mørkhudede mennesker,

men også sigøynere og samer er dessverre stig-

matiserte og opplever å bli ”skåret over en kam”.

Jeg husker da jeg selv flyttet til Volda som

niåring, halvt tysk, halvt tyrkisk, uten å snakke

norsk eller kjenne så mye til norsk kultur. Noen

få barn kalte meg for ”mini-Hitler” og jeg ble

veldig opprørt over at noen satte meg i samme

bås som denne grusomme mannen. Det såret

meg dypt, og det tok en god stund før jeg forstod

tankegangen bak slike generaliseringer.

Jeg må innrømme at jeg også ble anspent

hvis jeg så en stressa afrikaner på trikken i tiden

etter trikkedrapet, selv om jeg hver gang skjelte

meg selv ut på grunn av min egen forutinntatt-

het. Jeg er klar over at det kan oppstå problemer

når ulike kulturer møtes, eller krasjer. Jeg vil

ikke forsvare noen form for kriminalitet, men

hvem vet hva ensomhet og isolasjon gjør med

oss mennesker? Enkel vennlighet er lett å gi,

og stort å motta.

Ofte prøver jeg bare å huske hvordan det

kjentes å komme venne- og nesten familieløs

til dette landet, og hvor utrolig glad jeg ble hver

gang noen var hyggelig mot meg. Så, jeg prøver

å smile til fremmede og håper at det betyr like

mye for dem som det betød for meg. Da jeg var

utlending.

Simone LarsenArtist, D’sound

Samme ulla?

En utflyttet Møre og Romsdaling skriver i Fylkesmagasinet Spor.sett utenfra

Simone Larsen

38

Legger

Fornøyd: Christine Rørvik og Terje Olsen er veldig fornøyde med de nye kumlokkene.

39

– Jeg leste en artikkel i Nytt i Uka i november

i fjor om nye kumlokk og syntes det var en

glimrende idé. Derfor var det svært hyggelig at

jeg fikk i oppdrag av kommunen å designe de

nye kumlokkene som skulle på plass i hjem-

byen Ålesund. Designmessig ble løsningen

å tenke mikro istedenfor makro, sier Terje

Olsen, og utdyper: – Jeg slo først opp på

”ornamenter” i byleksikonet til Harald Grytten.

Symmetri og ornamenter har alltid interessert

meg, og det virket som en god løsning. Tank-

ene ble brakt videre til prosjektleder Christine

Rørvik i Ålesund, forklarer Olsen.

Allerede på det første møtet hadde Olsen

med seg et forslag; håndtegnet og med air-

brush-teknikk i finishen, noe som fikk frem

både lys- og skyggeeffekter på en unik måte.

Og det er slik Olsen jobber. Langt fra alt som

heter datateknologi. – Jeg trodde jeg skulle

bli borte når Mac-en og PC-en kom. Slik har

det slett ikke blitt. Selv var jeg en tur innom

internett for første gang alene en gang før

påske. Jeg liker meg ikke i det interaktive.

Jeg trives med og lener meg fortsatt mot det

gamle håndverket – helt teknologifritt. Men

det er likevel nok av oppdragsgivere. Jeg har

mer enn nok å gjøre stort sett hele tiden,

forklarer Olsen.

107 på plassEtter at de siste elementene kom på plass ble

det et par runder med oppdragsgiver, noen

små justeringer og tegning av det endelige

utkastet som ble sendt til støperiet på Furnes

utenfor Hamar.

I begynnelsen av mai var en prøvestøp

klar, og til 17. mai var prosjektet egentlig

gjennomført. 107 nye kumlokk ble lagt ut

– 107 kumlokk i en stil som er tilpassert

jugendarkitekturen. Små kunstverk på 60

centimeter i diameter, som alle og enhver kan

beskue og nyte når som helst – forutsatt at

man ser ned under sin vandring i byens gater.

Legger

Nye kumlokk trengtes i Ålesund. Hva var vel mer naturlig enn å gi dem en utforming som står i stil med bybildet? Terje Olsen fikk oppdraget med å

jugendifisere portene til byens undergrunn.

jugendkumlokk på byen

Tekst: Pål Are Lilleheim Foto: Fred Jonny Hammerø/Christine Rørvik

FoRnøyd: Christine Rørvik og Terje Olsen er veldig fornøyde med de nye kumlokkene.

40

Fornøyd oppdragsgiver

– Et veldig flott prosjekt, et synlig prosjekt

og et prosjekt som vil være synlig i 40 år,

oppsummerer Christine Rørvik, informa-

sjonsmedarbeider og prosjektansvarlig for

kumlokkprosjektet i Ålesund kommune.

Rørvik er glad for at de klarte å få de

107 kumlokkene på plass til 17. mai, etter

at prosjektet formelt startet så sent som i

februar.

– Vi rakk akkurat tidsfristen, men det

var ikke alltid jeg var like sikker på at vi

skulle klare det, innrømmer hun.

Når kumlokkene nå er på plass i sitt

nye design ønsker kommunen at både

byens befolkning og tilreisende skal

kunne få glede av dem – og da utover det

at de er et lokk ned til nødvendige rør og

ledninger.

– Vi har så smått lansert tanken om at

kumlokkene kan være et utgangspunkt for

en liten vandring, der man skal oppsøke

og finne igjen elementene som er brukt.

Kanskje vi lager til en folder eller brosjyre,

sier Rørvik.

Med 107 nye kumlokk på på plass er

denne delen av prosjektet ferdig. De som

skulle skiftes er blitt skiftet. Men Ålesund

kommune har allerede begynte å leke med

tanken på enda et design: kumlokk med

byvåpenet.

– Noen kumlokk med byvåpen ligger

der allerede, men vi ser ikke bort

fra at dette videreføres, forklarer Rørvik.

Og med opp mot 18.000 kumlokk,

spredd over hele kommunen, tar det nok

ikke så veldig lang tid før behovet for ytter-

ligere oppgraderinger melder seg.

Her finner du motivene som er

brukt på komlokkene:

• Øverst er en detalj, hentet fra

Kongens gate 19.

• Knuten i midten er den såkalte

jugendknuten, som man finne

igjen på Devoldvillaene i Einar-

vikgata.

• Rosene/tulipanene er hentet fra et

glassmaleri i Apotekergata 10.

• Skriften og tallene er utviklet av

Terje Olsen, basert på et jugend-

stilalfabet.

Ålesund kommune har lagt vekt på

plassere noen av kumlokkene med nærhet

til der inspirasjonen er hentet fra. Utover

det har de også fulgt ruten 17. mai-toget går.

– Egentlig er det et lite paradoks; at

man oppfordrer folk til å se ned når de

vandrer i gater med fasader som vi har i

Ålesund. Men det er ikke slik at vi vil at de

skal gå med nesen nedover hele tiden. Bare

slik at man får med seg mer. Helheten, kan

man vel si, smiler Olsen.

Nødvendige utskiftninger Når man bor i Sunnmøres hoved-

stad er det nesten en selvfølge

at spørsmålet om kostna-

der kommer frem når

kommunen plan-

legger og gjen-

nomfører et slikt

prosjekt.

– Det har

kommet en

del spørsmål

om hva dette

skulle koste,

innrømmer

Olsen.

– Men det

som kanskje

ikke har kom-

met godt nok

frem ved dette

prosjektet, er at det er

snakk om kumlokk som

likevel måtte skiftes. Hver

støp har kostet mellom 1.100 og

1.300 kroner, og utviklingskostnadene

for designet har også vært meget begren-

sede. For dette har man fått et resultat som

byen kan være stolt av og som vil ha en

varighet på rundt 40 år.

Trivelig prosjekt Når han nå ser på de ferdige kumlokkene

er det egentlig ikke noen hallelujafølelse

som melder seg hos designeren. Først og

fremst er det gleden som preger han.

– Jeg er glad for resultatet, men uten at

jeg kan si at det er så mye mer enn det. Det

aller største momentet ved dette oppdraget

er at det har ligget veldig mye hygge i det.

Artig å drive med, og kjekke og dyktige

folk å samarbeide med. Så skal jeg heller

ikke legge skjul på at jeg trives veldig godt

med oppdrag og arbeid som handler om

Ålesund og byens historie, sier Terje Olsen.

Olsen er født i Bodø, men familien

flyttet til Ålesund da han var tre år, og

han kan trygt plasseres under fanen til

bypatriotene.

Nå har han også satt varige spor i

byens gater. Illustrasjon av glassmaleri med roser og tulipaner fra Apotekergata 10.

Detalj fra Kongens gate 19.

Jugendknuten fra Devoldvillaene.

41

Kort sagt

Overvaker skogenHelsetilstanden på norsk skog har vore nokså stabil sidan 1997, bortsett

frå ein svak nedgang i kronetettleiken til gran og furu i 2005. Dette viser

det årlege overvakingsprogrammet for skogskader til Norsk institutt

for skogforskning (Skogforsk). I Møre og Romsdal er det lagt ut over-

vakningsflater i kommunane Rindal, Tingvoll, Molde, Vestnes, Stranda

og Volda. Det er skogtenestemennene i kommunane som har ansvar for

kontrollen, som blir gjennomført kvart år.

Meir: www.skogforsk.no

Foreslå til likestillingsprisMøre og Romsdal fylke tildeler kvart år

Likestillingsprisen til ein person eller

organisasjon som har utmerka seg positivt

ved å fremje likestilling mellom kvinner og

menn, mellom etniske minoritetar og

majoriteten eller mellom funksjonshemma

og ikkje-funksjonshemma. Likestillings-

utvalet ønskjer seg kandidatar til årets pris.

Frist for å foreslå er 1. juli.

Meir: www.mrfylke.no/likestilling Mange nye tannklinikkarMøre og Romsdal fylke har no mange nye tannklinikkar under

bygging eller oppgradering. Nye klinikkar er under arbeid i Volda

og Midsund, medan det blir planlagd nye klinikkar i Ørsta og på

St. Carolus i Molde. Den sistnemnde tannklinikken skal erstatte

klinikkane på Sellanrå, Bergmo og Hjelset, og blir den største

offentlege tannklinikken i fylket, med ti behandlingsrom. Fleire

andre stader i fylket vurderer ein oppgradering av dei eksisterande

tannklinikkane, eventuelt bygging av nye klinikkar.

Fot

o: M

øre

og R

omsd

al f

ylke

Fot

o: F

rode

Rab

bevå

g

Fot

o: M

øre

og R

omsd

al f

ylke

Satsing på skolebibliotekMøre og Romsdal fylke har skoleåret 2005/2006 gjennom-

ført ei storsatsing på kompetanseheving for skolebiblioteka

i dei vidaregåande skolane. Satsinga er direkte knytt til

utfordringane i Kunnskapsløftet, og til saman 15 skolar

har vore med. Meir enn 30 lærarar og bibliotekarar har det

siste skoleåret jobba med skolebibliotekutvikling gjennom

samlingar og lokale prosjekt. Tema har vore informasjons-

kompetanse, digital kompetanse og lesestimulering. Meir:

www.mr.fylkesbibl.no

Nye, unge Møre og Romsdalingar2.800 barn vart fødde i Møre og Romsdal

i 2005. Dette gjev eit fruktbarheitstal på

1,95 barn per kvinne, noko som er noko

lågare enn føregåande år. I 2005 flytta

også 403 barn og unge (0-17 år) hit frå

andre land, medan 165 flytta til utlandet.

Meir: www.mrfylke.no/statistikk

Fot

o: M

øre

og R

omsd

al f

ylke

Val til Ungdommens fylkestingUngdommens fylkesting 2006 er det fjerde i rekkja, og skal vere

15.-17. november. Alle kommunane i Møre og Romsdal skal sende to

representantar, ein gut og ei jente mellom 14 og 19 år, som skal veljast

innan oktober. Det er dei kommunale ungdomsråda, der dei finst,

som skal velje representantane. Meir: www.ungdoms.net

Fot

o: M

øre

og R

omsd

al f

ylke

42

Fikk trygg havni MoldeGilles Dossou-Gouin lever i landflyktighet. Han er jaget i hjemlandet Benin i Vest-Afrika, og bor nå i Molde som friby-forfatter, sammen med sin kone og to sønner.

Ytringsfrihet: Gilles Dossou-Gouin sittende ved statuen “Folketaleren” av Hagbart Solløs med sine to bøker.

Dossou-Gouin (49) er Moldes første friby-forfatter. Han kom til byen i august i fjor, akku-rat tidsnok til å rekke åpningstalen ved Bjørn-sonfestivalen, Norges internasjonale litteratur-festival. Kriminologen, lyrikeren, essayisten og dramatikeren Dossou-Gouin har ikke vært i hjemlandet Benin siden 1997, da han ga ut en bok som kritiserte diktaturet i landet. Reaksjonene på boken lot ikke vente på seg.

DiktaturGilles Dossou-Gouin forklarer at det politiske systemet er helt annerledes i Afrika enn i Europa og i USA.

– Vi har ikke demokrati, som dere. Politikere og politiet samarbeider, og ytringsfriheten er svært begrenset, sier Dossou-Gouin, og fortel-ler hva som skjedde etter at han skrev boken sin: Kort tid etter utgivelsen mottok han et brev fra presidenten i Benin, som ønsket et møte på sitt kontor. Da Gilles Dossou-Gouin møtte opp, åpnet presidenten skrivebordsskuffen sin, tok fram boken, og spurte om det var Dossou-Gouin som hadde skrevet den, noe forfatteren be- kreftet. Presidenten kalte så opp to militære, som fikk beskjed om å ta med seg forbryteren ut, og kaste ham i fengsel.

Gilles Dossou-Gouin sitter på festival- kontoret til Bjørnsonfestivalen, trekker opp ermet på den rosa sommerskjorten og viser fram flere arr, som er varige tegn etter opp-holdet i fengselet der han ble fratatt identifika- sjonspapirene og mishandlet i flere dager. Gilles ble kledd naken og mishandlet av to personer. Under mishandlingene fikk de to en telefon- oppringing, hvorpå de avsluttet torturhand-lingene. Kanskje reddet det livet til Gilles, for i løpet av natten klarte han å rømme til Senegal, der han oppholdt seg helt til i fjor.

Hvor er min bok?I Senegal kjente han ingen, hadde ingen eien- deler og sov på gata. Men hans største bekym-ring var boken han hadde skrevet, som han vis-ste det fantes 887 eksemplarer av hos forlaget i Paris. De ville han gjerne ha tak i. Gilles tok der-for kontakt med advokat, som ringte det franske forlaget som hadde gitt ut boken. Det viste seg at forlaget var blitt nedlagt, og nytt forlag var etablert i lokalene. Eieren av det nye forlaget visste ikke noe om Gilles' bok, eller hvor de 887 eksemplarene var blitt av. Gilles vet fremdeles ikke hvor disse bøkene er. – Jeg har kun ett eksemplar, og det vokter jeg med forsiktighet, sier Dossou-Gouin.

Fikk to valgGilles overlevde i Senegal ved å forelese på uni-versitetet, holde foredrag og selge artikler om

menneskerettigheter og ytringsfrihet, som er svært viktig for ham. Det var i Senegal han traff sin kone, og hans to sønner ble født.

Gilles Dossou-Gouin var flere ganger i konflikt med myndighetene disse årene, og de gav ham to muligheter til å inngå fred med hjemlandet Benin. Første alternativ var å kon-vertere til islam. Gilles er katolikk og mangeårig medlem av Jesuit Society, så det var helt uaktu-elt. Den andre muligheten var å skrive en ny bok der han bad om unnskyldning for å ha kritisert presidenten. Også dette var utenkelig for Gilles, han ville heller dø enn å trosse sin egen over- bevisning – ytringsfriheten.

Nytt livSituasjonen tilspisset seg, og Gilles følte seg etterhvert mer og mer utrygg. Derfor kom tilbudet om å bli fribyforfatter i grevens tid, og Gilles mener det var hans eneste mulighet til å få frihet.

– Som fribyforfatter kan jeg leve trygt, og skrive og si det jeg vil. Nå føler jeg meg fri både i hode og hjerte, stråler Gilles. I Molde går han og kona på norskkurs fire dager i uken, og hver fredag har Gilles kontordag i lokalene hos Bjørnsonfestivalen. Kveldene og nettene brukes til skriving. – Alt er nytt, men vi trives godt med våre nye liv, sier Gilles.

Feiret 17. maiGilles og familien liker det norske klimaet bedre og bedre etter hvert som temperaturen stiger, og nyter nå sommeren i Molde. Å være med på norsk 17. mai-feiring var en spesiell opplevelse for den jagede familien. – Det var fantastisk! Jeg har aldri sett noe lignende før, sier Gilles imponert. At folk kan gå i parader og bare være glade! For oss var det spesielt fint å se at barn kan ha en sånn festdag, og ikke måtte oppleve krig. – Et godt eksempel for verden for øvrig! Gilles og familien startet dagen tidlig med barnetog, før de deltok på gudstjenesten i sommersola i Reknesparken. – En fantastisk dag, sier Dossou-Gouin.

Lite kontakt med familienGilles Dossou-Gouin er nå i sikkerhet, men savner selvfølgelig slekt og familie i Benin. Han kan ikke ringe dit, for telefonen deres er avlyttet, og brevene han skriver kommer aldri fram. Gilles holder kontakten med familien ved å sende brev til en nabo, som leverer brevene videre.

– Men vi lever, og vi har trygghet og frihet. Og det er Guds vilje, avslutter fribyforfatteren.

Fikk trygg havni Molde

Tekst og foto: Ingrid Kvande

Bjørnsonfestivalen: Glad for fribystatus

FesTIvaLsjeF: Hege Newth Nouri

Fribyordningen

– Vi er veldig glade for at Molde er blitt

friby, sier Hege Newth Nouri, festivalsjef

for Bjørnsonfestivalen.

– Ved å ta i mot en fribyforfatter er

vi med på å opprettholde og holde liv i

opprinnelseslandets litteratur. En viktig

utfordring nå er å påvirke norske forlag

til å gi ut det de skriver, ettersom friby-

forfattere sjelden får anledning til å utgi i

sine opprinnelsesland. Fribyforfatterne,

som Gilles Dossou-Gouin, er svært pro-

duktive og skriver mye, men vi opplever

at forlagene er restriktive.

Fribyordningen i Molde skal eva-

lueres etter to år. – Det at Molde er en

liten by gjør oss godt egnet som friby,

mener Newth Nouri. Det er kort vei til

beslutningsorganene, og enkelt å etablere

nettverk.

Fribyordningen er en internasjonal ord-

ning etablert av the International Parlia-

ment of Writers (IPW) i 1994, med støtte

fra Europaparlamentet. I Norge er det sju

fribyer; Stavanger, Kristiansand, Trond-

heim, Oslo, Molde, Tromsø og Skien.

Byene forplikter seg til å ta imot en

forfulgt forfatter med evt. ektefelle og

barn og gi vedkommende fri bolig og lønn

i inntil to år. Vertsbyene tilbyr amnesti

til disse forfatterne, som kommer fra

land med sensur, diktatur, manglende

rettsikkerhet og forfølgelse av minoritets-

grupper.

Fribyforfatterne er innvilget status

som overføringsflyktninger. Denne flykt-

ningestatusen gir rettigheter på lik linje

med nordmenn.

Utenriksdepartementet dekker kr.

100.000 pr. fribyforfatter per år. Det er

Norsk P.E.N. som administrerer ordnin-

gen og samtidig har en rådgivnings- og

kontaktrolle overfor de aktuelle byene og

departementet.

43

44

HjerneTRIM

1 7 41 2

2 1 8 4 74 6 5

7 83 7 4

2 5 6 3 99 7

4 1 8

1. DeinynorskefestspelablirarrangertpåIvarAasen-tunet iØrstaijuni.Kvaheiteråretsunge,lovandefestspeldiktar?

2. DenNorskeTuristforeningfekkifjornygeneralsekretær. Kvaheiterho?

3. Spelet”FruGuriavEdøy”blirframførtpåNordmøre kvarsommar.Ikvaforkommune?

4. KvaforkommuneiMøreogRomsdalharfleirenorske varmerekordar?

5. MoldeStadionharskiftanamn.Kvaerdetnyenamnetpå heimebanentilMFK?

6. NorskFjellfestivalblirarrangertiMøreogRomsdalijuli. Ikvaforkommune?

7. EitfråflyttafiskeværiFrænakommuneereinpopulær leirskolestad.Kvaheiterstaden?

8. Kvaheiterromsdalingensomtrenartippeligalaget Vålerenga?

9. KvaerKrifast?

10.RockefestivalenpåÅndalsneshar5-årsjubileumiår. Kvaheiterfestivalen?

11.Denførstelokalavisasomvartstartaherilandetheiter Møre.Kvarkjemdenneavisaut?

12.HumorgjengenTeamAntonsenblåstelivisongen”Færra teMexico”fornokresesongarsidan.Kvaforartiststår bakdennesongen?

13.KvaheiterflyplasseniKristiansund?

14.Eikvinnefråvårtfylkefekkprisen”Åretsforretnings- kvinne2006”.Kvaheiterho?

15.KommunaneAureogTustnasloseg1.januariårsaman tileinkommune.Kvaernamnetpådennyekommunen?

16.KvarerKarihavet?

17. IMøreogRomsdalfinsdetein”Trollfabrikk”.Kvarligg dennefabrikken?

Svar:1.OlaugNilssen.2.KristinKrohnDevold.3.Smøla.4.Sunndal.5.AkerStadion.6.Rauma.7.Bjørnsund.8.KjetilRekdal.9.KristiansundogFreisittfastlandsamband.10.Raumarock.11.Volda.12.LynniTreekrem.13.Kvernberget.14.GunvorUlstein,konsernsjefiUlsteinVerft.15.Aurekommune.16.StraumsnesiTingvollkommune.17.Rindal.

sudoku:

spøRsMål:Kva betyr

ISurnadalseierdeibrok-kilombuksesmekk.Eksempel:Duharopenbrok-kil.

oRdET: Brok-kil?

1 7 41 2

2 1 8 4 74 6 5

7 83 7 4

2 5 6 3 99 7

4 1 8

659172483473869125218345976146587392732491568985623741821754639597236814364918257

Løsningsudoko:

46

Kort sagt

BarnehageløftetBåde nasjonalt og i Møre og Romsdal

er det no ei satsing på auka kom-

petanse og kvalitet i barnehagane.

I desse dagar blir det arbeidd med

kartlegging av på kva område det er

trong for auka kompetanse i barne-

hagane i Møre og Romsdal, og det vil

bli arrangert fleire kurs og seminar.

Gjennom kommunane og Møre og

Romsdal fylke har staten stilt midlar

til rådvelde for utdann-

ing og andre tiltak som vil auke

kompetansen til dei som arbeider

i barnehagane. Les meir på

www.mrfylke.no/utdanning

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

Suksess for InnoTownInnoTown i Ålesund er no Innovasjon

Norge sin årlege innovasjonskonfer-

anse, som skal inspirere til nye idear og

utvikling. Årets konferanse, siste veka

i mai, samla fulle hus med deltakarar

frå rundt 20 land, og mange spennande

foredragshaldarar med Kronprins

Haakon i spissen. Møre og Romsdal

fylke har vore ein medspelar og økono-

misk bidragsytar til konferansen i fleire

år. Les meir på www.innotown.com Fot

o: D

ag

La

usu

nd

Basisopplæring til ufaglærte30 prosent av dei tilsette innan pleie- og omsorgs-

sektoren i Møre og Romsdal er ufaglærte. Desse får

no tilbod om ei basisopplæring innan fagområdet,

som ein del av Rekrutteringsplanen for helseper-

sonell i fylket. Målet er å gje dei tilsette ei mini-

mumsopplæring og inspirere til vidare skolegang

innan faget. Møre og Romsdal fylke gir tilskott til

utdanninga, som skjer i dei einskilde kommunane.

Mange nye båtruterDet blir mange nye og spennande turistruter med båt denne

sommaren. Møre og Romsdal fylke har gitt konsesjon for ei

rute mellom Ålesund-Ulsteinvik-Fosnavåg-Runde, ei mellom

Ålesund-Molde-Veøy-Åndalsnes og fleire ruter i Storfjorden.

I fjor fekk det fusjonerte rederiet 62 grader Nord/Cruise-

service også konsesjon på ei rute mellom Ålesund og Ona og

ei mellom Ålesund og Øye i Hjørundfjorden.

Fot

o: D

ag

La

usu

nd

Satsar på beitingI desse dagar startar sommarferien på beite for nærare

200.000 husdyr i Møre og Romsdal. - Beitedyr er det

viktigaste verktøyet vi har for å halde landskapet ope, slår

fylkesagronom Anders Hovde fast. Derfor blir meir av dei

offentlege verkemidla brukt til å premiere jordbruksdrift

som tek vare på kulturlandskapet. I Regionalt miljø-

program, utarbeidd av Møre og Romsdal fylke, har att-

groinga vorte definert som den største miljøutfordringa

for jordbruket i fylket. Svaret på utfordringa er å gjere

beiting meir lønsamt for bonden.

Fot

o: K

jell

Per

ry D

rotn

ing

ha

ug

Eit enklare forvaltningsnivåNorsk institutt for by- og regionforskning (NIBR)

har intervjua seks kommunar i Møre og Romsdal om

einskapsfylkeforsøket, på oppdrag frå Kommunal-

og regionaldepartementet. Rapporten viser m.a. at

den nye, samla administrasjonen i Møre og Romsdal

fylke blir oppfatta som enklare å forhalde seg til enn

den tidligare ordninga med åtskilde administrasjonar

i fylkeskommune og fylkesmannsembete.

Meir: www.mrfylke.no/einskapsfylke

Fot

o: Ø

ivin

d L

eren

47

Tid for trivselDei tilsette ved Langøy alders- og sjukeheim på Averøy har

laga film om miljøbehandling i demensomsorga. Filmen

”Tid til trivsel – klart har vi det”, har fått rosande omtale i

fagmiljøa og viser korleis ein kan redusere uro og medika-

mentbruk hos demente. Filmen er godt eigna for undervis-

ningsbruk i vidaregåande skole. Nærare opplysningar og

tinging av film på e-post til bente.uran@averoy.kommune.no

Oske på ope hav eller høgfjellIkkje alle ønskjer å bli gravlagt på ein

kyrkjegard. Gravferdslova opnar for oske-

spreiing på ope hav eller høgfjellet. Men

ein må søkje om løyve. – Kvart år kjem det

omlag 20 søknader om oskespreiing her i

Møre og Romsdal. Dei aller fleste søknadane

er blitt innvilga, fortel førstekonsulent Tove

Røberg i Møre og Romsdal fylke. – Det har

også kome søknader om nedsetting av urner

på havet, men det er i strid med lova. Berre

spreiing av oske for vinden er tillate, seier

Røberg.

950.000 kroner til trussamfunnI 2005 kom det ny forskrift for

registrerte og uregistrerte trussam-

funn. For å søkje tilskott frå staten

må no trussamfunna vere registrert i

Einingsregisteret i Brønnøysund. Det

blei utbetalt 799.869 kroner for 2.787

medlemer i 25 registerte trussamfunn

og 157.563 kroner for 549 medlemer i

5 uregistrerte trussamfunn i Møre og

Romsdal i 2005. Meir: www.mrfylke.

no/trussamfunn

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

Statistikk på nettetMøre og Romsdal fylke leverer statistikk og analysar

av sentrale trekk og utfordringar for fylket og kom-

munane. Tema er t.d. levekår, demografi, nærings-

utvikling og arbeidsmarknad. Informasjonen blir

presentert på internett i form av talmateriale, figurar,

oversiktskart og illustrasjonar, samt enkle analysar.

Meir: www.mr.fylke.no/statistikk

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

Stadig fleire lærekontraktar Det vart for skoleåret 2005/2006

formidla 709 søkjarar til læreplass i

Møre og Romsdal. Dette er ein auke

på 170 formidlingar samanlikna med

året før. Møre og Romsdal hadde

saman med Hordaland den største

auken i landet. Årsaka til auken er

stor aktivitet i næringslivet og stor

etterspurnad etter arbeidskraft.

Til tross for ein betre marknad for

formidling til læreplass, strevar ein

med å skaffe læreplass til alle som

søkjer. Det er spesielt vanskeleg å

få nok læreplassar innan sal- og

servicefaga, i barne- og ungdoms-

arbeidarfaget, byggfaga og bilfaget.

Meir: www.mrfylke.no/vgo

Barn og unge i Møre og RomsdalPer 1. januar 2006 var 57.918 barn og unge

(0-17 år) registrerte som busette i Møre og

Romsdal. Dette er 24 % av folketalet i fylket.

Ålesund hadde høgast tal barn og unge;

9.754, Sandøy lågast tal med 255 stk. Heile

32 % av alle barn og unge budde i Ålesund,

Molde og Kristiansund per 1. januar 2006.

Meir: www.mrfylke.no/statistikk

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

Fot

o: M

øre

og

Rom

sda

l fyl

ke

0

50000

100000

150000

200000

250000

2006200019901980197019601950

Grunnlag Innbyggjartal i Møre og Romsdal