___

IL *

NATUR & MILJØ BULLETIN Nr. 13 I 2003 I 15. ÅRGANG UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND

iflhlhOld

Edett vern31 nye omrader med edellov

skog er vernet i More ogRomsdal. Norge har noen avverdens nordligste forekoms

ter av slik skog.Side 3

KuLL oggrønne skogerPass pa hvor grilikuliet dittkommer fra Jern banesviller,

dyrekadaver og regnskogstommer gir, hver pa sin mate,grillingen en uonsket bismak.

Side 4

Krarig[er ikke omGMO LengerVerdensbanken, Greenpeace

og agro-giganten Syngentadiskuterer verdens matvaresituasjon uten å slåss om genmodifiserte organismer.

Side 6

Én av hundre stoLerpå poLitikerneHvorfor stoler bare én prosent

av befolkningen pa politikerne

i rovdyrsporsmal, mens flesteparten av oss stoler fullt oghelt pa forskerne?

Side 9

Hydrogen - genialt?Stasjonært hydrogen — det er

bare a lære seg begrepet.Samferdselsstatsrad TorildSkogsholm har opprettet etnasjonalt hydrogenutvalg ognu skal Norge bli store pahydrogenproduksjon.

Side 10

N II &

MiLjövernere viLpresse Pentagon

Bombekratere i Vietnam, fotografert flere tiar etter krigen. Uavhengige organisasjoner samLes na for a lage en internasjonal strategi mot militære miljo-odeleggelser. iFoto Okinawa miLjonettverk)

Verdens mititærvesen - enten det er Det norske

forsvaret på Hjerkinn eller US Army i Stillehavet

— er kanskje blant verdens verste naturødel.eggere.Mi[jøbevege[sen har problemer med å ta opp kampenmot de grønnkledde, og ber nå om norsk hjelp til, åsette amerikanske mil.itærbaser på miljø-kartet.

Side 7

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 1312003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 13 I 2003

ledcu

Dresin

tog er ren og trygg transport. Derfor har vi togskinner pa kryss ogveis av store deler av landet vart.

Og vi tar stoppesteder tett i tettlaiiqs skinnegangen, Stoppesteder

stadig oftere blir nedgraderttil liii kiiriose byggverk som liggerklistiet inntil traseen der fjerntogettonlner forbi. Noen ganger i dog-lot. Men ogsu fjerntoget benytter

seg iv skinnenettet stadig sjeld

hvis tog er framtidens renesteiii sport i bud, hvem skal så ta

,iii’,vii tor at du og jeg kan fa muIliflieten til i benytte oss av dettetiiiispoitiniddelet? Det viser segettei soinnierens hete togdebatteril ilet sannsynligvis forventes atloihriikeriie til syvende og sist skal0(1(11 toget. Konkurranse skal væreIosiiingiiii. og regjeringspartiene’ -

hull stitsrad Skogsholm i spissen -

er helt klare på at “a apne for,inijuiu enn NSB pa norske skinnerer noilvendig for a sette ny giv ijeruubuiieui.” Javel. NSB skal ikkeprivat isenis. De skal bare fa privatekonkurrenter. Men selv om vi harfatt konkurranse pa mange omrader i dette landet de siste arene,gjenstiir det å konkludere med atkonkurranseutsetting i et bittelitenorsk marked bedrer tilbudet ogsenker prisniviet.

For mange av oss handler dettelikevel aller først om å finne et toga redde. Et tog som stanser pa enstasjon nær oss. Og nar vi endeligfinner et tog som skal dit vi selvhar tenkt oss, så ma vi finpolere degronne holdningene vare. For hvordan skal vi ellers kunne se meningen i a kjøpe transporttjenestersom er bade uti[gjengelige ogdyre?

Mens vi venter pa at det skalkomme et tog vi kan være med paa redde, kan vi kanskje like gjernebenytte oss av Valdresbanens nyeste tilbud på skinner. Banen kanmelde om at dresinsyklingen ergodt i gang. For bare 120 kronerkan du leie en dresin i to timer. Ogdu behover ikke være redd for atdet skal komme et tog.

Mount Currie er fra før et ube

rørt naturomrade der hjem,hjort og Ijeilgeit lever. 11 ulikegrupper av urfolk i omrad bru

ker Mount Currie som jaktomrade og sanker bær og mcdisinurter omkring fjellet.

— Noen gar i ktrken, vi går

i fjellene, sier Rosalin Sam i in—

dianersamfunriet Lil’wat Nat 1011,

— Om nødvendig stiller jeg

Gøteborg—proiokollci I lorltli ki erNorge til a redusere svoveliitslip

pene med 58 pmsei ut fra I OPO— u —

vaet innen 2010 Med cii reduk

sjon på om lag 2000 101111 i 2002,

katt Norge nå sine mål lor St)2—

utslipp allerede i å r li vis red u

Arrangementet iPen økologiskhage gir deg muligheten til aspasere iett inn i om lag 80 økologiske hager over hele landet.OIKiDS - mecllemsorganisasjo

nen tor okologtsk land—bruk oghagebruk — står bak arrangementet, og hagene som deltar

har ulike størrelser og ambi

sonsnivå Men OIKOS under-

meg foran anlemt,gsmaskinene, jegmå beskytte landet vart.

Bølge avisa lnlormation er

urlolk ikke bare bekyin ‘et forselve OL—ari-angementer. Omleg

gingen av økonomien i pto—vinsen British Columbia er merbekyin ringsful I, mener mange.\ri-inger som fiske og skogbruker i krise, og provinsen ser iiå forseg de olympiske lekene som en

sjonen kui’tsetter. Det er ikke iruljø—tiltak som har minsket utslippene.

Nedgangen skyldes mindre aktivitet i industrien, I lvis produksjonen stiger igjen, kan utslippeneogså stige, ilolge Statistisk sentralbyrå.

streker at fellesnevrieren er størstmulig samspill med naturens

kretskup - uten kunst-gjødsel ogsprøyl emidler.

Folg med i lokalpressen hvisdu vil besøke en okologisk hage24. august! Eller gå til websiden

www.oikos.no

ged igen reklamekanupanje forprosnussens muligheter for vintertunsme. Planlagt, niassiv utbygging av vintersportsteder vilramme uberorte områder somden iridianske befolkningen hargjort krav pa, og grupper avunge undianere har allerede glennomfort flere 3rotestaksjoner ogveiblokader.

ViL du hjeLpeOperasjonDagsverk?

I samarbeid med UtvikLingsfondet skal Operasjon Dags-verk 2003 i perioden 13. til23. oktober samle inn pengertil yrkesoppLæring for krigsrammet ungdom i Sri Lanka.Mange måL er satt for prosjektet i Sri Lanka. og ifølgeOperasjon Dagsverk skaL årets

kampanje blant annet bidratiL yrkesettet utdanninginnen miljø og økologiskLandbruk, aktiviteter for fred.forson ing og forståelsemellom tidligere fiender ogdet skal opprettes grupper avmiLjøspeidere som verner omnaturen, miljøet og det biotogiske mangfoldet

Utviklingsfondet trengerhjeLp til å informere om årets

Operasjon Dagsverk-kampan

je. 40 foredragshotdere skalreise rundt på norske skoler ikampanjeuka. Vil du væremed på dette, kan du kontak

te Operasjon Dagsverk påteLefon22 04 47 34, eller sende maiLtiL kristine@u-fondet.no

‘Iii glede for dyr, fugler og natur-

venner, ble serneplanen for edel

lovskog i More og Romsdal nylig

vedtatt.

I j,i-aksis il dette si at 31 nye

naturu-eserviter har fatt et strengt

juridisk vern. Omradene har et

samlet areal lii 31 ks adratkilo—

meter, og befinner seg i 22 for

skjellige kommuner u fylket.Edellovskogen kjennetegnes,

i niotsetning til for eksempel

mye av barskogen. s ed et rikt

;irt.sniangfold — og er les ested for

mange bade sjeldne og trui’de

arter. Viktige treslag i edelløv—

skog er ltnd, alm, hassel, spissliiutn. eik, bok, ask og ss’artot.

De norske forekoinstenu iv

edellovskog er blant de nord

ligste i verden, og Norge har der

for et spesielt ansvar for å ta vare

pa denne skogen. Verneplanen

for edelløvskog i Møre og Roms

dal er rri as i alt 15 fylkesvise

vemneplancr for slik skog i

Nore.

ÉN PROSENT

Edellos skog ut,i2or bare om lag

en prosent av kubikkrnase ti is

de naturlige treslagene her i lan

det Det sky 1des blant annet atdet er en kresen skogstype som

stiller høye krav til temperaturen

i sekstiiclen, og den finnes der

for bare på spesielle voksestedei-,

gjerne i sors endte lier med mr e

sol.— Malet med s erneplanen er

a siki’e et representatis t utvalg

av de typene av eclellos skog som

er vei-neverdige hade i regional

og t nasjon.il sammenheng, sier

mIjos ernmini’,rer Borge flrencle.

FRA HAV TIL HØYFJELLEdellos skogstypene i Møre og

OM VERN EPLAN EN:I De viktigste omradene:

Det er fem omrader som peker

seg ut som spesielt verdifuLLe ivernepLanen:

• Alstranda• Gjevnesstranda• Raudnesvika• OppdoLsstranda

• Kallset -

Samtlige av disse omradene sik

rer omrader fra hav til hoyfjell.

De viktigste tresLagene:

EdeHovskog er rike biologiske

omrader som kjennetegnes ved

varmekjære tresLag:

• HasseL• Spisslonn

• Eik

• Bok

• Ask• Svartor

Romsdal strekker seg fra haset

og opp til snaufjellet , og er bio

logisk sett, svært varierte. Ver

net er ment i skulle bes are

dentie varmasjorien for cttertuclen.

Flere mindre omrider føre—

slas ogsa vernet pa grunn av

sjeldne skogtyper i reguonen.

Blatit annet I innes det ornrader

med bestand as eik, isk ogss irtor sotn har stor plantcgeo

grafisk intei’esse.

ministerSkogshoLm Mount Currie.

Turisme erstatter primærnæringerCanada og Vancouver skal. arrangere oLympiske vinterl.eker i2010. Og et pLanLagt skiantegg skaper nå konflikter omkring

Mindre svoveLMindre aktivitet i industrien har ført til.en nedgang i svovetutstippene på niprosent fra 2001 til. 2002.

Edeltovskog er rike biologiske omrader som klennetegnes ved varmekiære trestag. Nylig ble verdens nordtigste forekomst av

edeltovskog, i More og Romdsdat, vernet.Lind

Alm

Viktig vern i vestNoen av verdens nordligste forekomster av såkalt

edell.øvskog er vernet i Møre og Romsdal.

Grønnere hage24. august kan du besøke økol.ogiskehageeiere og få tips om pl.anteva[g,kompostering og gjødsl.ing.

JENS P. TOLDNÆSNu

NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 13 I 2003 NATUR & MIUO BULLETIN NR 13 2003

\4erkc’rdnsigen lore.t Steward—ship Couiicil (1SC) skal gi enuavhe i gi g giirant i I i v at varen(IU kjøper er produsert pa eniljo:iiessg og sosialt IrNvarligni i I i kai np in er sø in blantani teL har vwrt ruttel mot hage-ti ut1 wlleverando re iw, ha r vierthud pa a ipne forbrukernes

iii’ for I ‘SC-tnerket. Na bør duse et i er det samme merket pagriliktillet i )gsa.

— IKKE ENGANGSGRILLERi .n undersøkelse som SvenskaNtturskyddsforeningen ha gjorti s. iii i, irf x kl med krbrukernuuga—sl nei Rad Rön 1< onklude revmed at grillfesten kan ha svært

urierende miljopivi rknmg— Miljilbevisste forbi ukere

bor ikke kjøpe eng ngsgriller,men velge kull eller briket tersom er I SCinerket, sier lederMi kael Karisson i Naturskydds—loriningen.

SJEKK OPPRINNELSEN!FidI igere ilarm om grullkull frarivnrngsireverk, ju il musvufk’r

og ilyrelsaciaver var utgangs—punktet lov arets svenske undersøkeRe, og ti ulike typer grillkull og hrikc’uer er undersøkt.Undersøkelsen d)fliIiLtct blantulliet 01V rkning pi biologisk

Ni iI Vumnucinlo - opplysm ngskontoret for I leksihel iOillo

varnhiuug - fortelle arkitekter ørnili e ro il VL v til oppvarmi rug avliger. En undersøkelse gjeiliioinfort pi oppdiag av V,irrnein!o,

rningfold, utslipp ti] lult og innhold av tunginetaller.

Skal du pi lIirry —tur førneste gnlllest bor dii ilolge densvenske mil toi urderingen kjøpeiSC-inirkede 01< Briketter. ‘litt

vi sir at i rk i ekte iii’ som deltok iundersøkelsen kunne lite ørn ulikevarnielosruinge i’. og ut di’ derforofte ville overlate fslut nnie,er oflislike l.riiucer til uruclre

Vannet ni) kr ukli iderc’r med at

p1 Idiger (Irilla med (1ocl (tNC—nierket) og Skogens grillkol/ hn—ketter.

I :ngangsgri lIer fra Rtist u ogI tilte iii kommer uiarllgst ut i tes—

arkitekiene i ringer en srtilet oversikt ilvi’r tilgjengel’tge var:nelos—finger, og har iii initiativ til iii

I fl I) fl 11.1 (11151w mi som nu tilbysierke arkitekter.

Vedtak:

— Nei vi kommer ikke til akunne erstatte energk’ri lra kjer

Ç itekralten med lornybir energi.Ikke pa langt na’r, sier saks—behandler hengt Blad hos dciisvenske [nergimy ndighet en -

i irginet som har litt ut isvaret I or

i onistille det svenske i’ nergi

5) StifiietI det svenske energipolit 5k’

programmet fra I 097 heter det

at finclets energisysteni skal bliokoli igisk og oki mon i isk ha.’re —

kraftig. Det skal, i hilge energi-programmet, satses stort p.m utvikling av lornyhure entergikilder.

Det nye energisysti’nnet er etledd i Sveriges streben ettet i bli

et foregangsland nar det gjelder

TerroroveLseEn internasjonal utredningskal avdekke hvilke konsekvenser det kan få hvis en jumbojet styrter inn i en atomreaktor. I år er terrorangrepfor første gang en del av beredskapsøvelsen på de svenske kjernekraftverkene.

— Foreløpig vet vi ikkehvilke konsekvenser det vil fåom en jumbojet styrter inn ien atomreaktor. Det pågår eninternasjonal utredning omdette nå, den er ikke ferdigennå. Kanskje vil reaktorveggene og inneslutningene hindre utslipp av radioaktivt materiale, kanskje ikke, sier Anders Jôrle sitter i Statenskårnkraftinspektion.

å skape en okologisk holdbir Ut

vikling. Ilolge na’rngsniinis—terens utt ileise i m,urs i ar. kulkfernek ril cii erstattes medenergi fra i mr ny bane k tide i

11 AV 12 I DRIFTSverige sa nei til kjernekraft ved

en folkeivsteinning i 1950 Den

gang fmites det bare seks lit—

bygde kjernereaktorer i Sverige.Seks nye meiktorer skulle bygges

ut, og deretter skulle iii kling

en begynne - og den skulle veresluttlurrt i 2010. Àrsudlet harvert fom -kjoi et flere ganger. og

i dag er .uvviklingen utsatt p.uubestemt tid. Elleve av de tok

reiktorenu fortsatt i dult.— for meg virker det litt

puracloksilt i by gge ut for sa aavvikle, sier infornasjonsmned—arbeidet Roger Bergmnann pi

kje rnekrultve rket Oskurshnnn.— \ edtiket upnev for ut

tikerne kunne ombestemme seg.

Det er typisk svensk i ga for detmidt i mellom.

LÅST SITUASJON

Kjernereiktorene star i dag lor

en knupp hil\ part Iii den sven—ski’ ine rgiproduksjonen To tre -

deler av eneigien reaktorene Uk—

tisk produserer, gar tapt medkynlevarinet. \,innet kunne i art

brukt til å virme opp hu i na’r—heten, men myndighetene hirforbudt det . 1-lusstandene skalikke gjøres ii liengige av klernek:alti emkene.

— Dette dlustrerer den listepolitiske situasjonen i kjernekruftspiir’.rn.ilet sier Roger Iierg

ininn.

— Regjeringen sier vi skd avvikle kjernekral ten, viten gjørikke noe mccl det. Vi sol’n job

ber her hir sluttet a bekymre ossfor arbeidsplassene vare. Selv omi i liii’ satset mye p1 ut i ukling ivlornyhari’ enemgikilder, har vi litt

få resultater. Ingen vil ha vind—moller nær husene sine. Ingen

vil bygge ut de få i usclragene vihar iejen. Noen loreslar bio—

brensel til Oppvirming. Dit er

riktig at vi hur ny e skog i i kan

[i brensel lei i Sverigc’. men hithjelper dit nir ingen vil jobbe iskogsindustmieui2 Kjernekrulten,

derimot, har i i et godt utbygdsystem tor.

— FULLT MULIGKull og gass kun bli løsningenIii is svenskene skul avvikle il1kjernekraft, men selv cmiii lEi aLcndfx’r’g i den svenske Nit ur

skyclclsldreningi’n ser pessirnis

tisk pi uvviklingen iv kjerne-kraften, mener hun at Svc’rigekan nu malene sine om utslipps—

recfuksjoner ogsu uten kjerne—kruft.

— Det mi finnes in p°1 tusk

vilje lor ut foruruclringer kun skle.Sa lingt har den vert lravcrende. Men selvsagt kan vi over-holde fude Ky’otoprotokollen ogde seivpdagteC07-redukslmrn-ene seli om vi legger ned kjerne-kraften. Sverige hur et stortpotensiil for enc’rgiokonoini—

sering. Vi bør ogsi gå over til

biobrenselvarme fram for c’lek—trisk oppi urming i husene. Ogfor a erstatte resten av energien,

kun vi bruke vindmirller pa ofls—hore-plutt former. Dit er mindresjenen’ericle enn vindrnoller piland. Vi trenger ikke k lerne—kraften, den er ikke Irinitidens

eie rgik ilde

Ikke griLL på truet skog!VII du være sikker på at innspurten på gril[sesongen ikke får nega

tivt utfall for verdens skoger, bør du starte med å velge FSC-merket

g ri [[ku ILJORUNN GRAN

Njiul & nmiipo B[IilcnIIl

Praksis:fornybar energikjernekraft

Svenske politikere sier at kjernekraften skal. bort. Men i praksis er

avviklingen av den svenske kjernekraften avlyst. Og i verste fall vil.

kull og gass erstatte kjernekraft.

INGVILD BJERKE HOYGAARDNjiu’ & mituo BuIi(’nur

Noen typer grittkutt er mer mitjovenntig enn andre. Helst bor kuttet være FSC-merket, mener Svenska Naturskyddsforeningen

Men denne FSC-merkede engangsgritten bor du tikeve[ hotde deg for god til a kjøpe. tFoto: Kristian Jahre/N&M Buttetint

wwwtitaniano

te fl

Arkitekter vet Lite om varmeLosningerArkitekter kan lite om ulike varmeløsninger, og overlater ofteansvaret til byggherrene. Varmeinfo tilbyr nå norske arkitekteropplæring om varmeløsninger.

VI kj n,.,. bn.k.r- O kSIe n(.(,

KJPMNDRE!-——

‘45

NATUR & MIUØ BULLET!N NR. 13 I 2003 NATUR & MIU0 BULLETIN NR. 13 I 2003

Mer enn .35 milliarder dollarbrukes årlig i hu1cflwuks (,rsk—ning. N:i ønsker \irdensbankensammen med ekspe rie r I ra flereland å undersøke h orclan landbruksteknologi og genmodilisering kan styres bedre i retnmgav a takle behovet for mat deneste 50 arerie. Malet er a pekeut noen av de største barrierenesom bønder inøtei pa i formblant annet skadedyrangrep ogdyre— og plantesykdoiinner — ogsamtidig kartlegge hvordan bio—teknologi kan bidra til å bekjempe sult og fat ttgdoni.

Debatten omkring geninod i—liserte avlinger skal ikke U lo

til a overskygge undersøkelsen.— Vi har vart veldig disip

linerte forhold til ikke i krang—le om fordeler og ulemper ‘ edgenrnoclifisering, sa lorskningssjef Bob Watson i erdensban—ken til Reuters nyhetsbyra etteret planleggingsmote i Ungarnnylig.

IMPONERENDE SAMARBEIDOm lag 800 millioner mennesker er kronjsk underernarte, og

produksjonen fra kjemikaLier ogi retning av frø. og det har vistseg å være en Lønnsom operasjon: 295 miLLioner dollar varnetto inntekt av frøproduksjonen siste kvartal; om lag endobLing av forrige kvartats 147

undersøkelsen skal gjennomføres innen 2006. Representanter lor myndigheter, landbruk,utvdlingsarbeid, pressgrupper

miLlioner dollar. BioteknoLogiskmodifisert mais, soya, bomuLLog raps er bLant de Monsantoproduktene som øker i saLg.Men fortsatt utjevner ikke inntektene fra genmodifiserte frøMonsantos inntektsnedgang iforbindeLse med industrigigantens saLg av sprøytemidler.

og uavhengige organisasjonervar tilstecfe under planleggingsmøtet i Ungarn.

— Det er imponerende å seGreenpeace, Verdensbmken oget selskap som Syngenta sittesammen og bli enige, sierMiehael St opi ord i Sy ngerita —

verdens største agribusinessselskap.

— Temaer som motstandskraftmot tørke, Iramdyrking av plmn—ter og inotstandsdyktig ris kanvi fint diskutere uten å kommeinn 1)1 gennodilisering.

JAPAN: Det er ikke bare i Fledmark det er hete sammenstøtmellom miljovernere og detmilitære for tiden. Under et dystert bakteppe av USAs krig motIrak huset Japan i april den “første internasjonale orkshop otnmi] ita’re aktiviteter og mil jo”.Forsken’, ni ljcivernere og juris—ter fra Bangladesh, Japan, Korea,USA, Vietnam og Filippitiene vartilstede pa det lire dager langemøtet pa Okinaxs a Univers tet.

— Målet var at uavhengige organisasjoner skulle lage en inte r—nasjonal strategi mot militæremiljo-ødeleggelser. sier japanskeKaori Sunagawa som var koordinator for kotiferansen.

USA — VERSTING IGJENIkke overraskende var hovedfokus på. amerikanske styrker ogpa miljø—ødeleggelser i Asia.Rapporten Ira konferansen viserat USA har flere hundre militærbaser i Stillehavet og i Asia — ogomkring 1000 baser spredt overhele verden. liade pa baser og ikrigsomrider har amerikan-skestyrker etterlatt seg hauger avgiftig avfall og enorme omradermed ødelagt natur. Hovedbudskapet I ra deltakertie paOkinawa-konleransen var så enkelt som at forurenser skal betale, og at befolkningen ml gisrneclbesieniinelsesrett.

NY BEVEGELSEEt oiodeirte tnternasjonalt miljø—neitverk mot militære rniljoode—leggelser har ifølge Sunagawavokst gradvis fra 1996, Nett-verket var tilstede pa verdens—konferansen for bærekraftig utvikling i Johannesburg nylig, oghar unnet flere store seire:

• FNs miljoprogram (UNEP)har inkludert en rekke miljøkravtil militære aktiviteter i sine programmer og lovforslag.

• USA trakk seg i var ut av etbombetreningsfelt i Puerto Ricoetter at lokalbefolkning og besøkende demonstranter pa jevnhg basis klippet seg gjennomi.ijerdene.

• På lillipinene blir USAkanskje nødt til å punge uterstatning etter et nytt søksmalfra giltolre.

• I Japati og Korea har detgigantdemonstrasjoner med

krav om at USA lokker sinebaser og øvingslelt, og det planlegges ogsa her miljøsøksmal.

PENTAGON PRESSESAV MIUØVERNEREUSAs ForsvarsdepartementPentagon har begynt i føle presset Ira miljøbevegelsen. I februar i ar ble det avslørt at de forbereder sitt mottrekk: et forslagom at militære aktiviteter gis immunitet mot gjeldende miljø—lover, I ar eksempel lover ombiodiversitet og beskyttelse avsjeldne fugler og marine pattedyT. Hvis dette forslaget får gjennomslag i USA, vil det kunnelage en farlig presedens ogsa forNATO og resten av verden.

— HJELP OSS, NORGESunagawa er skuffet over vestligmiljobevegelse, som hud opplever kvier seg for il arbeideinternasjonalt mot militære miljøødeleggelser. I Asia er miljø—spørsml. Iredsarbeid og men-

neskerettigheter tett sammenvevet.

— At det er lav miljobevissthet i Asia, er bare tull, sier Sunagawa.

Som en forklaring på mindresynlig engasjement, peker hunpå. det faktum at befolkning ogmiljø oftere er utsatt for makt—overgrep i Asia enn i Europa. Sunagawa mener vestlige myndigheter bør bli mer bevisste padette.

— Ved statsbesøk i Japan ogAsia bør det legges vekt på itrelfe uavhengige grupper, ikkebare sentralmyndigheter. OgUSA trenger tydelig melding fraNorge og andre samarbeidspirtnere om hvilke standarderlar miljø og folkelig medhestemmelse som skal gjelde for militære aktiviteter p annet landsjord.

GMO-krangLing forbudtNår bønder, vitenskapsfolk og pengefolk fra hete verden går sammenom å finne god tandbruksteknol.ogi, er det forbudt å tage bråk om trebokstaver: G M 0

Fordeler og ulemper ved genmodifise

ring er ikke tema nar verdens landbruk

skal forbedrei. Derimot diskuteres tema

er som motstandskraft mot tørke, fram

dyrking av planter og motstandsdyktig

JORUNN GRANNatur & miljo Butletin

ris.

i

OVER 1000 MILITÆRBASER FORSØPLER NATUREN

MiLjøvernere kjemper motmiLitære ødeLeggeLser(JAPAN:) Mititærbaser over hete verden ettertater seg giftig avfall, ogskaper ørkenlandskap. Likevel kvier vestlig miljøbevegetse seg for åarbeide internasjonalt mot militære miljøøde[eggetser.

PER-ERIK SCHULZENatur & mitio Bulletin

GMO-inntektene økerMonsanto - storprodusenten avblant annet teknoLogisk framdyrkede frø og dertiL egnetugressmiddeL - melder om at desiste kvartaL har doblet inntektene takket være spesiaLdesignede frø. Monsanto har vridd

Uavhengige organisasjoner samles na for a lage en

internasjonal strategi mot militære mltio-odeleggetser.

Her fra en demonstrasjon pä Fitippinene.

(Foto: Okinawa miljonettverk)

Vi kjøper mer, bruker mer — og kaster mer.

KJPMND

Kaori Sunagawa var koordinator for en konferanse ved Oklnawa

Untversttet som diskuterte en Internasjonal strategi mot militære

miljo-odeleggelser. (Foto: Per-Erik Schulze)

Trenger du alt du har tenkt 5 kjøpe?Kan du ikke Sne eller leie?Kjøp mindre.

pastkamNorsk Post- og Kommunikasjonsforbund

Stavanger kommune, fagavdoling ronovasjon

6 17

NATUR & MIUO RULLETIN NR. 13 I 2003 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 13 2003

I et apent hre til stort iligs—

gruppene i Høyre, Freinskrittspartiet og Krisi el ig I olkepart iber Attac Norge partiene om åavklare hva de kan akseptere avpolitisk overvakmg

I bre et viser leder Steinar.lisos og nestieder Xegard 110ktil at overvaki og w Iredeligede rnonstrant er bidrar til 1< ri iii—

nalisere lovlig politisk lkti\ il et

og at overvakingen fører til redusert ytringsfrihet. Attac—ledelsen linner det positivt at Politiets sikkerhetstjeneste i etterid tok selvkritikk For at de ha

om unodvendig detaljert inlor—niasjon om ikke-voldelge densonstranter, men Alsos og Itolemener det er en skrenimendeutvikling at lertallet pa Stortinget har ut talt at de var godt

kom m C 11 tarViltlovens bestemmelse om nødverge ble endret i i 003. Bakgrunn for endringen var atlovens ordlyd tidligere varuklar.Den ga rett til ‘ä felle viltved fare for angrep. og begrepet“lare ga rom lot en meget vidon olkning.

Bestenunelsen slik den nalyder, ma lorstas slik at den tillater felfing hare mens rovdyretjager eller dreper.

Etter Naturvernforhundeismening mci e rskefen I o r nød—vergel’efling være høy. Det er

ikke i seg sjøl gninrilag for fel—

ling at h1ørn er kommet nuien—for en innhegning.

l’iendelsForlopet ved f’ellin—

lo rnøyd frie d I ‘oli ti et s si 1< ke r—hetstjenest e sin innsats l,m r demonst rasj onen mot ‘i1i densbanken. “l)ette er en skremmen

. juni ble 107 meter trebru -

fordelt p1 tre spenn—

åpnet paFlisa.

.1 rebrua er et forhilledligbyggverk, og Lindbruksst itsradSponlieim viste ved apningen tilat trevirke er en I om) bar ressur

som ikke ulfore r atmosf;erc’nnytt (X) Selv om (XL rgjts’es

nar skog ratner, btncfes ga’set pa

gen na er uklart, men vi regnermed at den idere polit etter

hirskning vi as klare dette.

TRAGISK BINNEFELLINGDet er skutt ei binne mccl treunge i. Det antas at ungene er

orarsu nge r og at de den on vilklare seg ut en hji irneinor.

Men uansett er det tragisk atei binne mccl unger er 5kminnenfor kje rneomracfet.

De hetingede fellinøst ili alseileor hjimru som l..ierne konuiiu—

ne har att inklucferer ikkebinner mccl unger. Eventuellesøknader ma avgjøres av Direktoratet for naturlorvaltning.

Terskelen for å felle binnemccl unger er derfor svært ho).

og det mci ogsa gjelde for nocf—

vergeEllers r:sikerer man at det

de utvikling. (...) I li is stort ingsflertallet milener det er helt greiti registrere loilig politisk akti

vitet, hvor går da grensene lor

nytt i voksende skog i et evigkretsløp.

— Ved i ta i bruk trekonstruksjoner i byggsektoren derdet er mulig, kan vi reclusenc’

energm forbruket mccl imint il 40prosent, og CO_ut slippet vedprocfuksjomi av treprocfukter erbare en Ijc’’cfc’clel av utsfi ppetved iioclu ksjon av foi eksempel

blir meget vanskelig å oppfyllemalet som er satt opp lor repni)iluse rende binner innen kjerne—

omracfet.De sin’n skjøt binna na, matte

være klar over at den var sammen mccl unger.

KONSEKVENSER FORGITTE BETINGEDEFELLINGSTILLATELSERDirekt oratct for naturlori alt nirighar i et brev om bet mngccfeIeilingst dlatelser p jerv. hjørnog ulv i 200 3/2004 angitt ateventuelle gjeristaende lei lings—tilltatelser i cfet enkelte omrade

(i dette tilfelle Lierne) kan bliinndratt dersom det felles binne.

Vi lorut sette’ at det som nahar skjecfci imnieberer at DNinnclrar dc’ het ingecfe fellingstl—

bet omi g, sa Sponlie ni i -oi t alc’.Flisa-hrua er et eksempel pa

at t iv\’i rke kan brukes der vi ellers ville brukt stil eller betong.

— fem etasjers hol igblokkc’ri tre har vært bygget, og i Sverige planlegges na ei blokk pi atteet isjc’r, sa Sponheim. I im fram—hei et ogsa le rnsinafb)’gget pa

t ardennoen soni et godt cksetn—pel pa hinc’br) tende bruk av tre—

konstruksjoner.

latelsene som Lierne konununebar latt.

ALVORLIG SAKN aturve rnforbundet ser megetalvorlig pa den fellingc’n som nier skjedd

Den er sammen med andrebinnelellinger cli’ siste arene et

trist tilbakeslag for arbeidet mcdå oppfylle inalsettm ngen omnuniminn seks reproduserericiebinner i kjerneomraclet inne i

20 10,

Det er siden 2000 Felt fire

hjørner i Lierne, derav tre

binner.

‘fillit er et sentralt begrep i alti niormasjonsarbeicf, og den norske ri n dyrcfebat t cii er de i initivtikke noe unntak. Det er imidlertid store spnik nar det gjelderhvem vi nordmenn festen lit til iroi clyrsporsnial.

I lals-p.irten av dci norske be

folkningen stoler helt p forskerne i rovclyrcfebat t en, viser en

ny imndfersokelse I oret att av

Norsk inst ittitt lot natunlorsk

ning (NINA). Rappom’ten “Inior—

masionst iltik om store rovdyr i

Norge” viser On idlert icl at tilliten i arierer sterkt, fra by til h}gdl.

I byene stoler over BO prosdiit

pa forskerne, men i sgirecltiiyg—de strøk ur andelen bare om lag30 prosent.

POLITIKERE UTEN TILLITMennesker man kjenner godt,samt erfarne jegere, har c’n delilht i befolkningen, men da sær

lig i spredtbygdc strøk Svært få

UTEN TILEIT: Bare en prosent stoler pastortingpotitiker Jan Tore Sanner.

nimrclnicnn, uansett hi ir de bor.stoler cmidlerticl helt pa politi

kerne og media i rovcfyrclc:bat

len. l:kseinpc’lvis er det bare enin ise lit som sier at de stoler pa

stoli ingspofitikerne

Ifølge NINA er dc aller lles—te nordmenn enige i at uR og

bjørn skal få leve her i landet,

bare i i slipper ci lii dem nærtit’fflpi Oss.

N INAs rapport konkl ucierermed at nivndighetenr hør utarbeide en omfattende in lI rm i—

sorisplan omkring det å levemed rmdyr. Planen hør ta hen—

syn til alle partene i rovdyrkonflikten. Malet bor vare å lormidle kunnskap om de store novdyrene. og I’oresla tiltak som kanlindre konflikter, skader og fiykti de omuradene som er berørt.

Ber om avkLaring av overvåkingflertallet på Stortinget mener det er greit at Politiets sikkerhetstjeneste samLet inninformasjon om alle som de visste skulle komme til. Oslo for å demonstrere motVerdensbanken i fjor høst. Attac Norge ser annerledes på saken.

liii som ikke kan aksepteres avpolitisk ove rvakning’ siKra erkttac’ Nom’ge i brevet til I løyre.Frp og KrE

MiLjobru på FLisaVerdens lengste fornybare bru er nå enrealitet i Hedmark.

Ingen tror på poLitikeresom snakker om rovdyrBare én prosent av befo[kningen

stoler fullt og fast på stortings

politikerne i rovdyrspørsmå[.

Forskerne får størst ti[[it.JENS P. TOLDNÆSNeie & mitjo BuIIetn

FetLing av bjørnebinne i Lierne:

Høy terskeL for bruk av nødvergeparagrafen

i wd—

MED TILLIT: Ulveforsker Petter Wabakken har tiltii i 60 prosent av befolkningen. (fotoKristian iahrel

SLIk fester vi ti[LitStoler Stoterkke pa titt pa

TiL[it variererGraden av titlit avhenger av forskjellige faktorer. Slik spiller utdan

ning og alder inn i vârt forhold til kilder rovdyrdebatten:

Stolerhelt na

Aviser og TVRovdyrforskereErfarne iegereRepr. for Vàre RovdyrAnsatte i Direktoratet for naturforv.SauebønderFolk som bor der rovdyr finnesLokatpolitikere i rovdyremraderFolk du kjenner godtStortingspolitikere

PER FLATBERG,fylkeslede’ i Naturvernforbundet

i

NATUR & MIUO RULLETIN NR. 13 I 2003 NATUR & MIUO BULLE11N NR. 13 2003

Utvalget som Regfe.nngen na haropprettet, blir en raply i forhold til det tidligere oppreitedesamlerdselsiitvimlget og et nyu utvalg for sakalt si asj onært hydro—ge n.

Opprette] sen av hydrogenui’alget er ifølge en pressemelding fra sarnlerdselssiatsrad Torild Sk gsholm og energistatsradEinar Steensnæs en oppfølgrngav Stortingets behandling av(assrneldingen.

Norge har solid erfaring iproduksjon av hydrogen, hadepa basis av lornybar energi oglossile rastolfer, og har etablertindustri innenfor ulike hydrogenomradc’r, sier Skogsholrnog Steensnæs. Statsradcne viserspesielt til Norges siore gass-ressurser som en naturlig kildefor storskala hydrogenprodu1—sjon”.

Samferdselsminister TorildSkogsholm (V) er kåret tilmånedens miljøversting i juli,av Natur og Ungdom (NU).

— Torild Skogsholm kanbli ansvarlig for nedlagte nattog og ekspresstog fordi hunikke evner å gjøre noe medfallende passasjertall og gammeldags skinnegang, skriverNU i en pressemelding.

Dette er tredje gang Naturog Ungdom kårer månedensmiljoversting. Prisvinnere formai og juni var Jens Stoltenberg (Ap) og forsvarsministerKristin Krohn Devold (H).

Stiftelsen ZLRO har fatt 30 000kroner til prosjektet 1-lydrogen

p V’ Malet med prosjektet era realisere verdens største flateav li> d:ogenkjoretoy i Grenlandi 2000 gjennom billige løsninger for dristoll og kjøretøy.

Rolf Sætrum har fatt 15 000kroner til iciereutvikling av enny metode for koniposteri ng avmatavLill. Mei oden basert pa en

ide fra Australia: Man kastermat avhmllet i spesielle hinger,gjerne inne, som inneholderI lere tusen metemark soni om—danner det til kompost så rasktat det ikke oppstar lukt.

SKOLEELEVER SKAL FORSKEPÅ ENERGIBRUKSkoleele l er pa femte khissetrmni i

ved Olderborg skole har fatt10 000 kroner til elevenesenergibmkprosjekt. 08 ele\ er ogfem lærere skal besoke lokalekralmleverandorer,sje kke skolensenergilorbruk og foresla tiltakfor a redusere energiiorbruket,

INSPIRASJONSHUSFOR BÆREKRAFTRadem for berekraltig utvikling i

Stord har fatt 10 000 kroner tilprosI’ltr’t “L.eirvikliuset — mnspi—rasjonshus for berekraltig livsstil”. Radet vil gjenre ise detgamle Lett vik—liuset i en park isentrum av byen og bruke det

til inspirasj onshus for bære-kraftig livsstil.

LEIR I ÅTrE ÅRLlsfjord Opp ekstsenter har latt10 000 kroner til “Fjordprosjektet” som innebærer under\isning fra lokalmiljoer i fjord—armene.Tilsammen 50 skole- ogbarnehagebam vil slå leir og arbeide med natur- og miljøLig fraet nytl leiromrade hver ir utear.

HOLDNINGSENDRINGStiftelsen Miljoansvar ønsker aarbeide for holdningsendring ogfor okt lorstaelse for miljospørsmal, og de vil bidra til nytenk—ning og hærekraftige løsninger.

EUs mninistenad er enige om en lovom handel med utslippskvoter. Dermed vil CO, om 18 maneder fatriarkedsve rdi i unionen. EUs miljø—komnmisjonær Margot \Vallstrøtnbetegner nå kU som verdensledende i innføring av kvotehandel, ogmener il olge Environment NewsService at kvotehandelen vil gjøredet mulig for unionen a na malenesine etter Kyotoprotokollen.

Samtidig som ministerradet saja til loven om kvotehandel, kom

British Airport Authority (BAA) øn

sker å forandre beskatning av luft-trafikken for å redusere miljøpåvirkningen fra flytrafikk. Flysclskapene sier seg enige i at pengenesom kreves inn i form av avgifter påIlytrafikk burde brukes mer maI-rettet

BAAS ønske om nye avgifter ellerskatter kommer etter at regieringentidligere i ar publiserte en rapportsom konkluderte med at luftfarts—næringen skulle betale mlle kostnader forbundet med aktivitetensin - inkludert miljokostnader.

Den irske arbeidsgiverorganisasjonen IBFC advarer om at hUsforslag til direktiv for kvotehandelvil føre til at flere mister jobben iIrland.

Førti større irske selskaper vilifølge IBFC bli pavirket av FU-direk

tivet om handel med utslippskvotem,ifølge en rapport utarbeidet av detinternasjonale konsulentselskapetIndecon. Rapporten konkluderermed at økte kostnader i forbindelse

LU—komimusjonens forslag til et nyttdirektiv som vil gjøre det mulig foreuropeiske selskaper å gjennomføre prosjekter som reduserer utsli ]3

i andre land Deretter kan selskapene Li kreditt innenfor FUskvotehandelsystem for utslipp avklimaodeleggencle gasser. Dermedkan europeiske selskaper bidra tilutslippsreduksjoner på en kostnadselfektiv mote.

Overføring tr’ avansert, miljø

fremmende teknologi til andre land

IfAA mener at det å bytte ut dennavurende passasjeravgiften (APD)med rnalrettede virkemidler, vilvære den beste maten å hjelpe miljøet p0. Passasjeravgiften bringer idag inn 800 millioner pund hvertar, men denne avgiften stimulererifølge BAA ikke til verken a redusere utslipp eller støy

Na vil luftfartsmyndighetene hadet de kaller smarte virkemidler.Internasjonal handel med utslippskvoter. en internasjonal sertifisermgsordntng og bøter for flyselskaper som overskrider støygren

med kvotehandelen vil minske konkurranseevnen til irske selskaper, ogat hele den irske økonomien il blipavirket av dette gjennom foreksempel økte strompriser.

IBLC ptmpeker at den omfattendeklimalovgivningen kan hemme Irlands økonomiske framskritt, og atden irske regjenngell må vedta løsninger som beskytter både arbeidsplasser og miljø, skriver nyhetstjenesten Ilusiness World.

i bytte mot uLslippskvoter hjemme,

vil få betegnelsen Joint lmplemen

tation (31) eller Clean DevelopnientMechanism (CDM). CDM er betegnelsen pa prosjekter som gjennomføres i land som ikke har forpliktelser om utslippsreduksjoneretter Kyotoprotokollen. Joint lmpfementation-prosjekter begrenser utslipp av klimaødeleggende gasser iland som har forpliktelser etter

lKyotoprotokollen.

sene er blant de foreslatte virke-

midlene.Flyselskapet British Airways har

i følge nyhetstjenesten Edie .net uttalt at de er enige i BAAs forslag,

selv om selskapet ikke kommer til0 støtte økte avgifter.

— Norge kan bLi gode på HydrogenEt nasjona[t hydrogenutval.g skal. hjel.pe til, med å slippe hydrogen til.

som energibærer. Med fossil.t utgangspunkt.

JORUNN GRANNslur & iflhiio Riiiiptin

NY7T

OM

KLIMA

EU to skritt videreHandel. med utslippskvoter blir en realitet i EU innen januar 2005.Unionen er også klar tiL å ta i bruk Kyotomekanismene.

Samferdsetsstatsrad Torild Skogsholm (lille bilde) mener Norge har solid erfaring I produksjon

av hydrogen og har gode forutsetninger til a bli gode pa a utnytte den fornybare energikilden.

Her en trykktank for lagring av hydrogen. )Foto: Bjørnar Kruse(

MiLjøansvar støtter hydrogenprosjektStiftelsen Mi[jøansvar har fordelt penger til fem miljø-

— SkogshoLm miljø- prosjekter. Null-utslippsstiftelsen ZERO fikk det størsteversting tilskuddet fra årets pott.

Vil ha miLjovennlige fLyavgifterDe britiske luftfartsmyndighetene vil ha slutt på at flyavgiftenehavner i statskassa uten øremerking.

JORUNN GRANNaiur & nitjo Buliemum

— Klimadirektiv girarbeidsiedighet

Lokale klimatiLtak i USATi delstater nordøst i USA vil gåsammen om en regional strategifor å redusere C02-utslipp frakraftverk. Guvernør Geome E. Pataki i delstaten New York har tattinitiativ til samarbeidet, og statene ønsker blant annet et systemfor handel med utslippskvoter.

— Debatten i Nordosten handler ikke lenger om klimavitenskap, men om hvordan vi på bestmulig måte kan bruke eksisterende teknologier for å redusereutslipp og samtidig sørge for lavere energikostnader, sier AshokGupta i luft og energiprogrammettil Rådet for bevaring av naturressurser (NRDC) ifølge en pressemelding fra staten New York.

I 10 I 11

NATUR & MIUO BULLETIN NR. 13 2003

A-BLAD ETEERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE:

NATUR & MIUO BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM. 0101 OSLO

kalciideren28. - 30. AUGUSTInternasjonal nasjonalpark- og

miljøvernkonferanse

Sted: Loen, Stryn

www.europarc2003.no

6. - 10. OKTOBERInternasjonal mdjojournalist

konferanse

Sted: St. Petersburg, Russland

Arr: International Federation of

Environmental iournalists

www.ifej.org

17. - 18. NOVEMBERBiobrenseldagene

Sted: Grand Hotel Terminus,

Bergen

Arr: Norsk Bioenergiforening

Tif: 23 36 58 70

www.nobio.no

Lrigangs-dvcleis har vært varsleten god stund, og i disse dagerblir (ramt idsd roinrnen til virkelighet for hliitselskapet BuenaVista. Men selv om det nye formatet blir prøvd ut bhint almin—neI ge lorbrukere i USA dennemaneden, er det vel ingen SitiTi

riktig tror pa at Iei’digspilte dvd—plater løser seg selv som ivlalIspniblent Og ingen har vel egentlig eniia prøvd å handtere etsoppelberg av dvd—plater utgått

p dato. Mcii det mii være tillatta spørre seg om 2000-tallet erdet artusenet da vi skal sendenye engangsprodukter i1 markedet. Til og med p utleie—markedet.

VARER 48 TIMERDet nye filmiormatet har fattnavnet FZ—D, og platerie kanspilles i 48 timer før lultangrepødelegger overflaten pa disken.Deretter kan ikke clvden spille.lenger. og den gar rett i sopla.

Det saliggjorei1de ved en—gangs—dvden skal il olge bladetThe bconomist være at du slippei- å irritere deg over at noenandre har brukt iilnieii for deg— og kanskje laget riper ellerhakk. I tillegg slipper du å gå

lengre enn til tlin egen soppel—botte nar du har sett I ilmen såmange ganger du klarte innen—lor holdbarhetstiden.

IKKE TIL NORGE ENNÂMen behoer vi nordmennegentlig il irri I ere oss over at etnytt engangsprodukt skal prove—lanseres?

— l’orelopig ikke, sier l3uena

Vistas salgssjef Gustav WedelJarlsberg til fagtidsskriftetRelease.

Skal du imidlertid tilbringetid i oLieii Over There de nærmeste ukene, kan du glede degover filmene ihe Hot Chick,Signs og Ihe Reenut for du ral—ter bort tl soppelbotta og blirmed pa a skape nye utfordringfor plast resirkule ringen.

Dett Var Dett?“This DVD wili. se[f-destruct.” Omtrent noe slikt vil.

det stå på framtidens utteiefitm.JORUNN GRAN

Natur & innta liuliei in

3ØMEF.

241344

Trykksaker

BRUK OG KAST: Verden Lærer for tiden a resirkutere nesten alt. Samtidig benytter

fitmbransjen muligheten til å lage en hett ny type soppet.

i’ <‘ u k .sj o Il

REDAKTØR:Jorunn Gran i Til. 22402425

REDAKSJON:Jens Petter Totdnæs i Til. 22402423

Tone Mikatsen i TI. 22402424

ADRESSE: P6 342 Sentrum, 0101 Osin

Til. 22 40 24 00 I laks 22 40 24 10

MaiL redaksjonen@naturvern.nn

ABONNEMENT: 280 pr ar tpnvatl 600 pr. ar

bedriften ANNONSER: ‘IS Partner.

til 62 94 64 00, laks 62 94 64 OS

UTGI VER: Norges Naturvernforbundwww.naturvern.noTRYKK: Gan Gratisk anNESTE UTGAVE: 22. august

“\TSB er ute å kjøre, men svaret fra po lit kerne er konkurranse.

Spørsmålet er hvem de skal konkurrere om.”

HALVARD C HANSSEN , KOMMENTAR I DAGBLADET

I 12