Effekter av arbeidsstress på helse kap.4

Konsensus om at stress er risikomoment for• Kardiovaskulære sykdommer (forhøyet kolesterol

og blodtrykk; blod lipider og urinsyre) • Maladaptive adferdsresponser (røykeatferd,

sykefravær, søvnforstyrrelser og koffein bruk. Alkohol og medikamentmisbruk i kap. 15)

Kap. 4 inneholder dessuten:• Teoretisk modell for helseeffekter av arbeidsstress• Fremtidige forskningsområder og oppgaver

Teoretisk modell for arbeidsstress og helse

En modell må ta hensyn til:• Individuelle forhold

– Arv, tidlige miljøforhold, oppvekst, sykdommer, tidlige traumer, sosioøkonomiske forhold, skole, søskenforhold, hobbyer,

• Arbeidsgivers krav til den ansatte• Den ansattes evne til å kontrollere kravene

– Lazarus: mestrings-teorien, – Karasek & Theorell: krav - kontroll teorien

Aspekter ved arbeidsstressShirom (2003) skisserer to sentrale tilnærminger

til studier av arbeidsstress:

• Stress er en tilstand som oppstår når arbeidstakeren oppfatter arbeidskrav som anstrengende, overskridende eller truende i forhold til sine arbeidsevner (Lazarus, 1999)

• Stress er knyttet til individers eksponering for stressende hendelser, enten av mindre art som reprimander eller mer alvorlige som degradering

Arbeidsstressmodell

• Modellen inkluderer et bredt begrepsmessig perspektiv på årsaker til negative helseeffekter i arbeidslivet

• Spesifikke årsaksfaktorer modifiseres av psykososiale betingelser

• Modellen åpner for flere årsaksfaktorer

Individuell mestring

• Individuell mestring av arbeidsstress kan belyse sammenheng mellom atferd og belastning, røykeatferd og fravær kan kategoriseres som mestringsstrategier, men kan også være atferd som skaper arbeidsstress

• Noen individer kan være sårbare, andre hardføre

• Noen har hensiktsmessig mestring, andre uhensiktsmessig mestring

Effekter av arbeidsstress på fysiologiske risikoforhold

• Blodtrykk

• Blod lipider

• Urinsyre

• Stress kan videre inkludere nevroendokrinologe faktorer, det autonome nervesystem, og immunsystemet, jfr. Psykonevroimmunologi (PNI)

Arbeidsstress og blodtrykk

• Hjertets maksimale trykk, systolisk blodtrykk, inntrer når venstre ventrikkel presser blod inn i aorta

• Hjertets minimale trykk, diastolisk blodtrykk, inntrer når hjertet har pause, like før neste hjerteslag.

• Blodtrykket forandres kontinuerlig og påvirkes av mange faktorer som arbeid, varme, tid på dagen, emosjonelle forhold, sykdommer o.a.

Arbeidsstress - blodtrykk• Påvirker personlighet blodtrykket?

• Metastudier viser at individer som har kjennetegn med:– Utålmodighet– Kronisk hastverk– Uttalt kompetitivitet– Aggressivt pådriv– Dragning mot fiendtlighet

Viser ”noe” større diastolisk blodtrykk i normale dagsaktiviteter sammenlignet med kontrollpersoner (Lyness, 1993), benevnt type A-adferdsmønster

Blodtrykk (BT) og arbeidsstress• Blodtrykk er registrert som høyere under

perioder med større arbeidsbelastning

• Spørsmål er om dette beror på mer utført arbeid, eller om det involverer personens følelsesmessige forhold av mindre autonomi og kontroll

• Mange studier er foretatt av jobb-krav og jobb-kontroll i forhold til BT.

• Det er mer støtte for at kort-tidsstress (kritiske jobb hendelser) forårsaker forhøyet blodtrykk (Schwartz, 1996).

Arbeidsstress og blodlipider• Forhøyet forekomst av kolesterol og

triglyserider gir økt risiko for koronar hjertelidelse

• Nivået av blodlipider er påvirket av arv, kjønn, kroppsmasse, matinntak, fysisk aktivitet, røyking. Disse faktorene synes å påvirke variasjon av lipidnivået i moderat grad.

• Metastudie av sammenheng kronisk (30 dg), episodisk (1 – 30 dg) og akutt stress (< 24 timer) på blodlipider viste nærmest sammenheng mellom lipidreaksjon og episodisk/akutt stress

Arbeidsstress og urinsyre• Urinsyre i blodserum antas å ha betydning for

koronar arteriosklerose og koronar hjertesykdom. Forhøyet nivå bl.a. risiko for toksisk tilstand i sentralnervesystemet, nyrestein og leddbetennelse (artritt).

• Tvillingstudier har indikert at urinsyreproduksjon er mer avhengig av miljømessige forhold enn av genetiske forhold

• Kritiske jobbhendelser og naturkatastrofer kan forårsake høyere konsentrasjon av urinsyre, antatt vis hypofyse – adrenerg stimulering

Effekter av arbeidsstress på atferdsmessige responser

• Røykeatferd

• Kaffeinforbruk

• Søvnforstyrrelser

• Sykefravær

Studier kompliserte pga av komorbiditet (to eller flere utviklingsforstyrrelser eller sykdommer opptrer samtidig): atferden kan være påvirket av PTSD, alkoholisme, medikamentmisbruk, noe som har ledet til trippel-diagnose skjema

Komormiditet

• Komorbiditet betyr at to eller flere utviklingsforstyrrelser eller sykdommer opptrer samtidig

• Atferdsmessige responser hos et individ kan være forårsaket av flere forhold, hvor det er nødvendig å utrede bakgrunnsvariabler og genetiske og miljømessige forhold

Effekter av arbeidsstress på røykeatferd

• Meta-studie tyder på at del av røykeatferd kan forklares genetisk (Heath & Madden, 1995)

• I arbeidslivet er forhold mellom stress og røykeatferd studert, hvor høyt arbeidsmessig stressnivå gir verre røykeavvennings symptomer sammenlignet med lavt stressnivå i arbeidet.

• Blant sykehusansatte er det påvist mer røyking hos ansatte med mye arbeidsbelastning, lavt sosialt nettverk og uklare forventninger om arbeidsoppgavene

Røyking og stress

• Inntrer røyking for å dempe angstnivå som utvikles under stress? (angst → røyking)

• Er det slik at røykere opplever større stressnivå enn ikke røykere i situasjoner hvor røyking er forbudt? (røyking →stress)

Røyking i arbeidslivetRøykeatferd i arbeidslivet kan betraktes fra tre

perspektiver:

1. Organisasjonen utvikler normer for akseptabel atferd

2. Stressende arbeid (samlebånd) med manglende kontroll kan stimulere aktivitet som gir kontroll (røyking)

3. Subgrupper i arbeidslivet kan utvikle normer for aksept for/ ikke aksept for røyking (Russek.1965)

Effekter av arbeidsstress på kaffeinforbruk

• Konsumering av koffein forbedrer fysiske prestasjoner og opprettholder utholdenhet ved sub-maksimale intensiteter

• Koffeinens fysiologiske effekter er knyttet til antagonister til adenosin reseptorer og til øket produksjon av plasma katekolaminer

Kaffe og arbeidsstress• Nær sammenheng mellom røyking og

kaffeforbruk:

a) betingingseffekt,

b) resiprok interaksjon: koffein øker arousal, koffein demper

c) Mulighet for 3.variabels effekt; stress kan påvirke begge faktorene

• Høyt forbruk av koffein interagerer med stress ved å forverre effekten av stress på psykologisk og fysiologisk belastning (France & Ditto, 1992)

Effekter av arbeidsstress på søvnforstyrrelser

• Insomnia – søvnløshet – forbigående insomnia er mest forårsaket av stress

• Kronisk insomnia skyldes underliggende fysiologisk eller psykologisk lidelse

• Stress og søvnforstyrrelse påvirker hverandre gjensidig

• Sammenheng mellom søvntap, høy arbeidsbelastning og høyt arousalnivå er påvist blant grupper sykehusansatte

• Søvnvansker påvist blant grupper ansatte med usikkerhet for jobb sammenlignet med kontroll

Effekter av arbeidsstress på sykefravær

• Sykefravær kan betraktes som atferd som reflekterer interaksjon mellom oppfattede arbeidskrav og kontroll med selvoppfattet helsetilstand og familieforhold

• Modeller betrakter sykefravær som en mekanisme hvor ansatte trekker seg tilbake fra vanskelige forhold på arbeidsplassen (Hulin,1991)

Stress og sykefravær• Meta-studier viser sammenheng mellom rolle-

usikkerhet og fravær• Studier kan ikke påvise klare sammenhenger

mellom arbeidsstress og sykefravær • Sammenhenger mellom stress og sykefravær

kan være bestemt av yrkesgruppe, noen grupper kan avspasere mens andre mangler denne mulighet

• Studier viser at stress predikerer sykefravær blant ”blue-collar” ansatte innen samlebåndsindustri med kortvarige jobboperasjoner og stykkpris lønn

Sykefravær

• Meta-studier tyder på at jobbtilfredshet (trivsel på arbeidsplassen) påvirker sammenhengen mellom generelt stressnivå i arbeidet og sykefravær (Fried et al., 2001).

Oppsummering og konklusjoner

• Hovedkonklusjon

• Teoretiske tema

• Metodologiske tema

• Begrensninger i tilnærmingen

• Forslag til fremtidig forskning

Hovedkonklusjon

• Maladaptive helseresponser har multifaktorielle årsaker

• Arbeidsstress kan forklare en signifikant andel av varians ved de fleste maladaptive helseresponser som er omtalt i det foregående

Teoretiske tema

• Årsaksforhold kan være resiproke i betydningen av at stress → søvnvansker → stressopplevelse

• Spørsmålet om hvorledes endringer i nivået av arbeidsstress påvirker endringer i helseatferd kan derfor ikke besvares entydig

• Årsaksforholdene kan påvirkes av 3. variabler som personlighet, eksempelvis negativ affektivitet

• Sosial støtte påviser signifikant positiv effekt på blodtrykk (Uchino et al.,1996)

Metodologiske tema• Noen studier fokuserer på kronisk stress, mens

andre på kritiske eller mindre jobb-hendelser, disse tradisjonene sjelden samordnet.

• Det kan være vanskelig å skille mellom familierelaterte og jobbrelaterte årsaker og effekter

• Mange studier anvender selvrapportering• Medierende faktorer som personlighet og sosial

støtte har sjelden blitt studert• Disse forhold innebærer at mange studier er

inkonklusive

Begrensninger i tilnærmingen

• En del av resultatene i det foregående bygger på meta-studier som gir oversikt over flere enkelt-studier.

• Det er mangler på gjennomførte meta-studier, noe som bidrar til vanskelige konklusjoner på grunnlag av enkeltfunn

Forslag til fremtidig forskning

Stressforskning bygger ofte på modeller:• Person-miljø samsvar • Krav-kontroll• Krav-kontroll-støtte• Innsats-belønning perspektiv• Sosial økologisk tilnærming• Rolle-stress• Konservering av ressurser (COR)

Stress-modeller

• Stressmodellene benytter forskjellige begreper og definisjoner av stress

• Fremtidig forskning vil trolig enes om dimensjoner for å beskrive maladaptiv atferd (styrke, variabilitet, fremtreden, intensitet)

• Sosioøkonomiske forhold påvirker stress, fremtidige modeller vil inkludere teoretiske betraktninger som tillater påvirkning av ”konfoundere” (forvirrende faktorer)