41
Effektiv prestasjonsutvikling UEFA A-lisens oppgave 2015/2016 Hvordan henger ulike typer treneratferd og øvelser sammen med fotballspilleres selvregulering under aktivitet? Hvordan kan en få 1 times utbytte av 10 minutters trening?. Magnus Espeland Meling – Fredrikstad FK

Effektiv prestasjonsutvikling - Fotball · 2016. 5. 16. · vanskeligheter kan være i utviklingen av ekspertise. 3.1. Generell selvregulering Selvregulering defineres som individets

  • Upload
    others

  • View
    0

  • Download
    0

Embed Size (px)

Citation preview

  • Effektiv prestasjonsutvikling UEFA A-lisens oppgave 2015/2016

    Hvordan henger ulike typer treneratferd og øvelser sammen med fotballspilleres

    selvregulering under aktivitet? Hvordan kan en få 1 times utbytte av 10 minutters trening?.

    Magnus Espeland Meling – Fredrikstad FK

  • UEFA A-lisens 2016

    1 Magnus Espeland Meling

    Innholdsfortegnelse 1. Innledning ....................................................................................................................................... 3

    2. Problemstilling ................................................................................................................................ 5

    3. Teori ................................................................................................................................................ 6

    3.1. Generell selvregulering ........................................................................................................... 6

    3.1.1. Selvregulering sett i et læringsperspektiv ....................................................................... 6

    3.1.2. Selvregulering og fotball .................................................................................................. 7

    3.1.2.1. Planlegging .............................................................................................................. 9

    3.1.2.2. Selvobservasjon ....................................................................................................... 9

    3.1.2.3. Evaluering................................................................................................................ 9

    3.1.2.4. Refleksjon .............................................................................................................. 10

    3.1.2.5. Innsats og selvtillit ................................................................................................. 10

    3.2. Motstand og vanskeligheter .................................................................................................. 11

    4. Metode .......................................................................................................................................... 13

    4.1. Deltakere ............................................................................................................................... 13

    4.2. Utvikling av måleinstrumenter .............................................................................................. 13

    4.2.1. Selvregulering ................................................................................................................ 14

    4.2.2. Treneratferd .................................................................................................................. 15

    4.2.3. Type aktivitet ................................................................................................................. 16

    4.3. Innsamling av data................................................................................................................. 16

    4.3.1. Bearbeiding av data ....................................................................................................... 17

    5. Resultat ......................................................................................................................................... 19

    5.1. Sammenhengen mellom fotballøvelser og spillernes selvregulering. .................................. 20

    5.2. Sammenheng mellom treneratferd og spilleres selvregulering ............................................ 23

    6. Diskusjon ....................................................................................................................................... 24

    6.1. Planlegging ............................................................................................................................... 24

    6.2. Selvobservasjon ........................................................................................................................ 25

    6.3. Evaluering og refleksjon ........................................................................................................... 26

    6.4. Treneratferds sammenheng på selvregulering ........................................................................ 27

    7. Konklusjon og praktiske implikasjoner ........................................................................................ 28

    7.1. Finn «the sweet spot» .............................................................................................................. 30

    7.2. Kast klokka ................................................................................................................................ 31

    7.3. Oppmerksomhet på feil............................................................................................................ 31

    7.4. Tips til effektiv coaching ........................................................................................................... 32

  • UEFA A-lisens 2016

    2 Magnus Espeland Meling

    8. Litteraturliste ................................................................................................................................ 35

    9. Sammendrag ................................................................................................................................. 39

    Vedlegg 1: Spørreskjema for selvregulering.......................................................................................... 40

  • UEFA A-lisens 2016

    3 Magnus Espeland Meling

    1. Innledning

    Talent er et hyppig brukt begrep i fotball, og samfunnet generelt. Order blir ofte brukt som en

    betegnelse på medfødte begavelser og egenskaper. Helt siden de første olympiske lekene hos

    grekerne har talent blitt brukt som en forklaring på gode idrettsprestasjoner. Av en eller annen

    grunn så er det flere i dag som bruker dette begrepet for å forklare hvorfor noen blir bedre enn

    andre. Populære og hyppig brukte ord i dagens samfunn som «talentidenfisering» og

    «talentutvikling» er med på å bekreftet dette. Men er medfødte begavelser og egenskaper

    svarer på hvorfor noen mennesker oppnår ekstreme prestasjoner i en idrett?

    Europa og verdemester i fotball, Pepe Reina, stiller også dette spørsmålet i sin selvbiografi.

    Han kommer med utallige eksempler på spillere som gjerne ble sett på som den neste

    Maradonna, men som det aldri ble det :”There were so many players with unbelievable talent

    who appeared to be destined to be a success for Barcelona, but for some reason it didn’t turn

    out that way” (Reina, s.26, 2011)

    Forskningslitteratur de siste ti årene viser at utviklingen av ekspertise1 ikke er avhengig av et

    såkalt talent. Den anerkjente 10 000 timer teorien til til Ericsson, Krampe og Römer (1993) er

    et eksempel på dette. I følge teorien er det i gjennomsnitt nødvendig med 10 000 timer av

    deliberate practice2 for å nå ekspertise nivå i en gitt gren (Ericsson, m.fl, 1993).

    Studier innenfor ekspertise utvikling i fotball viser at det ikke bare er mengden treningstimer

    som er avgjørende. Det finnes flere eksempler på at det er mulig å oppnå ekspertise nivå før

    man når 10 000 timer, dette spesielt innenfor komplekse idretter som fotball (Helsen, Starkes,

    og Hodges, 1998). Spillere på profesjonelt nivå kjennetegnes ved at de tok mer fordel ut av

    samme treningsmengde enn de andre. I tillegg er de flinkere til å kontinuerlig forbedre sine

    prestasjoner og utvikle seg effektivt (Gemser, Jordet, Silva og Visscher 2012). Årsaken til

    dette er psykologiske forskjeller. Spillere som når profesjonell status er mer psykologisk

    bundet til deres mål, noen som gjør at lysten til å legge ned den innsatsen som kreves er større

    enn dem som ikke når profesjonelt nivå (Van Yperen, 2009)

    1 Ekspertise kan defineres som karakteristika ferdighet og kunnskap som skiller eksperter fra nybegynnere og

    mindre erfarne mennesker (Ercisson, 2006) 2 Deliberate practice kan defineres som full fokusert trening med konstant søking etter kritisk feedback ved hjelp

    av prøving og feiling for å forbedre konkrete ferdigheter (Ericsson, 2008).

  • UEFA A-lisens 2016

    4 Magnus Espeland Meling

    Med dette som utgangspunkt har det blitt rettet mer og mer fokus på kvaliteten av trening når

    det gjelder utviklingen av ekspertise. Kvalitet kan i treningssammenheng defineres som

    «..optimal endring av de forutsetninger som ligger til grunn for god prestasjon som følge av

    systematisk påvirkning over en gitt tid» (Haugaasen, 2012, s.25). Kvalitet sørger for at man

    kan dra større fordel ut av treningen, noe som ser ut til å være er en avgjørende faktor i

    utviklingen av ekspertise (Haugaasen & Jordet, 2012).

    For å utøve trening med god kvalitet kan selvregulering være nøkkelen (Toering, Gemser,

    Jordet og Visscher, 2009; Haugaasen & Jordet, 2012). Selvregulering handler om prosessene

    som gjør det mulig å være proaktiv i sin egen utvikling (Zimmerman, 2006). Det viser seg at

    fotballspillere som er på et høyt nivå er flinkere med de ulike selvregulerings aspektene enn

    de spillerne som ikke er på et høyt nivå. (Toering, 2011).

    I tillegg så ser man at motstand og ønskelig vanskeligheter også er en avgjørende faktor for

    kvaliteten i treningen. Både psykologisk og motorisk motstand skal være svært avgjørende for

    effektiv prestasjons utvikling. Det viser seg at kapasiteten til å suksessfull tilpasse seg selv i

    møte med utfordrende situasjoner (resilience), er en av de viktigste egenskapene for å

    ekspertise nivå. Både fordi man holder motivasjonen oppe ved tunge perioder og fordi man er

    i stand til å gjennomføre handlinger som er motorisk krevende å utføre (Collins &

    MacNamara, 2012). Trening som er motorisk krevende viser seg å være svært effektiv på

    prestasjonsutviklingen (Kantak, Sullivan, Fisher, Knowwlton og Winstein, 2010)

  • UEFA A-lisens 2016

    5 Magnus Espeland Meling

    2. Problemstilling

    Med teorien som er nevnt innledningsvis kan det tenkes av selvregulering og ønsket motstand

    er en av nøkkelfaktorene for utøve trening med god kvalitet. Kunnskap om hvordan

    selvregulering og motstand kan utøves og påvirkes i praksis, vil derfor være med å heve

    kvalitet i treningsarbeidet. Dette vil igjen effektivisere prestasjonsutviklingen til

    fotballspillere. Denne oppgaven tar for seg nettopp dette. Den ser på hvordan ulike

    fotballøvelser, og treneratferd henger sammen med selvregulering under aktivitet. En bedre

    forståelse av dette kan være med å optimalisere forholdene for en mer effektiv

    spillerutvikling. Det samme vil en dypere forståelse av hvilken innvirkning motstand og

    vanskeligheter har på prestasjonsutviklingen. Med dette som utgangspunkt blir

    problemstillingen for denne oppgaven :

    «Hvordan henger ulike typer treneratferd og øvelser sammen med fotballspilleres

    selvregulering under aktivitet?

    Og

    «Hvordan kan en få 1 times utbytte av 10 minutters trening».

  • UEFA A-lisens 2016

    6 Magnus Espeland Meling

    3. Teori

    I teoridelen vil det bli gjennomgått litteratur som tar for seg hva som er avgjørende for at

    spillere skal kunne lære og utvikle seg mest mulig effektivt. Først vil generell selvregulering

    teori bli presentert, før det snevres inn mot selvregulering sett i et læringsperspektiv. Til slutt

    rettes temaet spesifikt inn mot fotball og hvilke prosesser som kan være avgjørende for

    effektiv læring. Teoridelen avsluttes med nyere litteratur om hvor avgjørende motstand og

    vanskeligheter kan være i utviklingen av ekspertise.

    3.1. Generell selvregulering

    Selvregulering defineres som individets evne til å kontrollere og endre tanker, følelser og

    atferd (Baumeister & Vohs, 2011). Selvregulering er det man aktivt gjør for å oppnå ønsket

    tilstand. Prosessen består av følgende faser: 1) sette seg et mål, 2) utøve den innsatsen som

    kreves for å nå målet og 3) evaluere prosessen underveis. (Baumeister & Vohs, 2011). En slik

    prosess er fult mulig å gjennomføre med bevisst intervensjon og veiledning, og det er en

    avgjørende faktor for læring og prestasjon (Baumeister, 1998). Oppsummert handler

    selvregulering om individets kapasitet til å guide seg selv mot viktige mål.

    3.1.1. Selvregulering sett i et læringsperspektiv

    Sett i et læringsperspektiv dreier selvregulering seg om hvordan et individ deltar i sin egen

    læringsprosess. Den læringsprosessen består av ulike elementer: personlige prosesser,

    atferdsmessige handlinger og miljøomgivelser (Zimmerman, 2006). Disse må kunnes

    reguleres og koordineres på en fleksibel måte for å lære mest mulig effektivt. Siden disse tre

    elementene varierer, må de overvåkes og evalueres ved hjelp av en egen selvorientert

    feedback syklus (Zimmerman, 1989).

    Det som igjen påvirker effekten av selvorientert feedback syklus er nøyaktigheten og

    utholdenheten i ens egen selvovervåking og selvtillit. Til sammen vil resultere i en

    selvforbedrende syklus av læring (Zimmerman, 2006). Den selvforbedrende syklus av læring

    består av en selvmotiverende tro gjennom en syklus av tre faser: forethought-, performance-

    og self-reflection phase (se figur 1). Det viser seg at eksperter ofte er flinkere i de ulike fasene

    av selvregulering og dette kan resultere i mer effektiv trening og raskere fremgang (se figur 1)

    (Zimmerman, 2006).

  • UEFA A-lisens 2016

    7 Magnus Espeland Meling

    3.1.2. Selvregulering og fotball

    Med utgangspunkt selvregulering sett i læringsperspektiv har det blitt gjennomført studier på

    selvregulering i fotball. I en av studiene så en på forholdet mellom prestasjon og

    selvregulering hos unge elitespillere og ikke-elitespillere (Toering, Gemser, Jordet &

    Visscher, 2009). Unge spillere fylte ut et spørreskjema som vurderte planlegging, selv-

    observasjon, evaluering, refleksjon, innsats og selvtillit. Studien viste at elitespillere scoret

    høyere på alle selvreguleringsaspektene enn ikke-elitespillere. Spesielt var refleksjon og

    innsats assosiert med god prestasjon (Toering m.fl., 2009).

    Konklusjonen i studien var at elitespillere var mer bevisste over deres sterke og svake sider,

    flinkere til å overføre kunnskap til handling, og mer villige til å yte stor innsats under trening

    og kamp. Altså, grunnen til at elitespillerne spilte på et høyere nivå kan være fordi de var

    flinkere til å reflektere over tidligere handlinger og at de prøvde hardere for å oppnå suksess.

    På den måten ble treningen deres mer effektiv (Toering, m.fl., 2009).

    Figur 1 Viser ulike faser og subprosesser av selvregulering (Zimmermann og

    Campillo,2003, s. 239)

  • UEFA A-lisens 2016

    8 Magnus Espeland Meling

    For å finne ute hvilken type atferd som var assosiert med god selvregulering, har det blitt

    gjennomført en studie der formålet var å få en beskrivelse av selvregulerende atferd i fotball

    (Toering, Gemser, Jordet, Joma, Pepping & Visscher, 2011)3. Konklusjonen fra studien viste

    at gode selvregulerende fotballspillere kan defineres som:

    ”These are the players who: are good at time-management, think about what they need to do to perform

    successfully at practice and competition, seek feedback of their progress, are willing to expend effort, and are

    self-efficacious. They reflect upon what they have learnt and upon their strengths and weaknesses. These players

    practice behaviors are best suited to benefit from practice. However, these players are not necessarily the ones

    who perform best.” (Toering m.fl., 2009, s. 119)

    Basert på ulike selvreguleringsteorier har det blitt utviklet en selvreguleringsmodell innenfor

    læring og utvikling i fotball. Hovedbudskapet til modellen er at spillere som vil utvikle seg,

    må vite hvilke aspekter fra egen prestasjon som må forbedres og hvordan det bør gjøres.

    Modellen tar utgangspunkt i seks aspekter (planlegging, observasjon, evaluering, refleksjon,

    selvtillit og innsats) og viser et konkret eksempel på hvordan selvreguleringsprosessen kan se

    ut i fotballsammenheng (Toering, 2011).

    3 Den første delen av studien bestod av intervjuer av trenere der de ble bedt om å beskrive gode og dårlige

    handlinger innenfor selvregulering. Den andre delen bestod av å bruke film som et måleinstrument og

    sammenligne atferd med resultatet fra spørreskjemaet som ble brukt i studien til Toering og kollegaer (2009)

    Figur 2 Viser selvreguleringsprosessen i ulike faser knyttet til fotball. (Toering, 2011, s. 15)

  • UEFA A-lisens 2016

    9 Magnus Espeland Meling

    3.1.2.1. Planlegging

    For å gjøre fremskritt bør spillere ha fokus på å identifisere styrker og svakheter, og sette seg

    mål og strategi i henhold til dette for å gjøre fremskritt (Toering, 2011). En effektiv

    planleggingsprosess bør inneholde følgende (Kitsantas & Kavussanu, 2011; Zimmerman,

    2006):

    Målsetting: En kan skille mellom prosessmål (fokus på detaljene og teknikken som skal til for

    å klare prestasjonen) og resultatmål (fokus på sluttresultater av prestasjonen). En kan også

    skille mellom kortidsmål og langtidsmål. Måloppnåelse avhengig av målets nærhet,

    spesifisitet og vanskelighet (Kitsanta & Kavussanu, 2011). Det kan se ut som at korttidsmål er

    mer effektiv enn langtidsmål, og at et mål bør være så detaljert og konkret som mulig. På den

    måten blir målsettingen mer effektiv og motiverende fordi en ser at målene er oppnåelige

    (Bandura, 1989; Zimmerman, 1989).

    Strategi: Strategi handler om taktiske metoder man bruker for å oppnå et forhåndsbestemt mål

    eller prestasjon (Zimmerman, 2006; Zimmerman & Campillo, 2003). Dette innebærer en

    reflektert overvåkenhet over hva som må forbedres og hvordan det kan forbedres

    (Zimmerman, 2006). I tillegg må man i lys av tidligere erfaringer, evaluering og

    oppgaveanalyse legge en strategi på hvordan en kan forbedre sine prestasjoner (Zimmerman

    & Campillo, 2003).

    3.1.2.2. Selvobservasjon

    Selvobservasjon handler om hvordan spillere kontrollerer sin prosess under selve prestasjonen

    (Toering m.fl., 2011). Nærmere forklart betyr dette at selvobservasjon involverer prosesser

    som overvåker hva en selv gjør, som gir en forståelse over av hva som bør gjøres videre.

    Enkelt forklart handler det om at man sjekker ”hva gjør jeg nå?” (Ertmer & Newby, 1996).

    Det vil si evnen til å observere sin egen forståelse av hva man gjør og hvorfor man gjør det

    (Weinstein & Van Mater Stone, 1993).

    3.1.2.3. Evaluering

    Evaluering er tankegangen om i hvilken grad målet ble nådd og tankeprosessen i etterkant.

    Årsaksforklaringer er en faktor ved evaluering som er med å påvirke senere prestasjoner.

  • UEFA A-lisens 2016

    10 Magnus Espeland Meling

    En spillers årsaksforklaringer påvirker spillerrens tankegang og tro på egen mestringsevne

    (Zimmerman, 2006). Indre og kontrollerende årsaksforklaringer (f.eks. dårlig innsats, feil

    strategi o.l) gir en mer positiv læringseffekt og reaksjon enn ytre og ukontrollerende

    årsaksforklaringer (f.eks. uflaks, dårlige medspillere o.l) (Zimmerman, 1989: 2006). Det skal

    være svært fordelaktig å attribuere til indre og kontrollerende faktorer. Fordi individer som

    tror de feilet på grunn av dårlig innsats, vil sannsynligvis arbeide enda hardere for å få det til.

    Individer som imidlertid tror at de feilet på grunn av manglende evne, vil kunne komme til å

    redusere innsatsen og miste motet (Bandura, 1991).

    3.1.2.4. Refleksjon

    Det er individets refleksjonsevne som styrer og starter selvreguleringsprosessen (Toering,

    2011). Refleksjon i læringsprosessen kan lede til endringer i fremtidige prosesser og forbedre

    den metakognitive kunnskapen om læring. Refleksjon er en link mellom tanker og handlinger

    som resulterer i at man kan oppnå strategisk kunnskap ut fra spesifikke læringssituasjoner.

    Man lærer mer fra refleksjonen av opplevelsen enn selve opplevelsen i seg selv. Gjennom

    refleksjon kan en forbedre kunnskapen om seg selv, oppgaven og strategier. På denne måten

    kan refleksjon være nøkkelen til effektiv læring og intelligens (Ertmer & Newby,1996).

    3.1.2.5. Innsats og selvtillit

    For at selvreguleringsprosessen skal være effektiv og føre til fremgang, er det nødvendig at

    innsats og selvtillit er til stede gjennom hele syklusen (Toering, 2011). Innsats handler om

    hvor mye tid og krefter en utøver er villig til å ofre for å oppnå sine mål. Studier som har sett

    på unge fotballspillere, viser at unge elite-spillere bruker mer tid og krefter på å nå sine mål

    enn ikke-elite spillere (Toering m.fl., 2011). Og at spillere på internasjonalt nivå scorer høyere

    på refleksjon sammenlignet med spillere på nasjonalt nivå (Toering, Gemser, Jordet, Pepping,

    og Visscher, 2012). Dette kan tyde på at det å bruke tid og krefter på rekfleksjon er en

    avgjørende faktor for å nå toppen. (Toering m.fl., 2012).

    Selvtillit, er i tillegg til innsats, er også en avgjørende faktor i selvreguleringsprosessen.

    Selvtillit handler i denne sammenheng om hvor stor tro spilleren har på å forbedre seg og nå

    sine mål (Toering m.fl., 2011). Studier fra volleyball (Zimmerman, 2002) og basketball

    (Clearly & Zimmerman, 2001) viser at eksperter oftere har høyere tro på egen mestringsevne

    enn ikke-eksperter. En høy tro på seg selv kan føre til høyere målsetting og større innsats for å

    klare målet (Clearly & Zimmerman, 2001: Zimmerman, 2002).

  • UEFA A-lisens 2016

    11 Magnus Espeland Meling

    3.2. Motstand og vanskeligheter

    «Bak enhver nevneverdig stor prestasjon ligger det motstand på veien og selvregulering og innsikt har vært

    avgjørende. Bak de aller største ligger det direkte kompromissløse holdninger til seg selv og egen utvikling»

    (Bjørnebye, 2014 s. 26)

    Veien for å nå toppen i fotballer er både ubehagelig, vanskelig og ensom. Som sitatet ovenfor

    beskriver er felles kjennetegn for topprestasjoner innenfor næringsliv, kultur, og idrett er

    motstand (Bjørnebye, 2012). I tillegg til selvregulering, ser det ut til at motstand og opplevde

    vanskeligheter også er avgjørende for effektivt prestasjon utvikling.

    For å oppnå effektiv prestasjonsutvikling er det nødvendig å skape ønsket vanskeligheter for

    seg selv (Bjork & Bjork, 2011). I tillegg er det viktig at man er klar over at det er forskjell på

    prestasjon og læring. Betydelig forbedring i prestasjon kan forekomme uten vesentlig læring,

    og læring kan forekomme uten at prestasjonen der og da er bra. Læring kan defineres som

    varig endring av atferd og for å få til det er motstand (ønsket vanskeligheter) en avgjørende

    faktor (Bjork & Bjork, 2011).

    Grunnen til at trening med motstand kan gi mer effektiv trening, er at under slike forhold må

    en være fullstendig tilstede for å klare å løse oppgavene (Kantak m.fl., 2010). Man må ha fult

    fokus og refleksjon, noe som fører til at større deler av hjernen aktiveres. Dette vil kunne gi en

    langtids læringseffekt (Kantak m.fl., 2010). Det er viktig å huske på at ved øvelser som er

    vanskelige merker man ikke alltid en umiddelbar fremgang, men fremgang kommer som en

    forsinket prestasjonsfremgang etter en tid (Shea & Morgan, 1979). Et konkret eksempel på

    dette kan være forholdet mellom blokk og randomisert trening. Ved blokk trening øver man

    isolerte på ferdigheter som for eksempel pasning, skudd og heading. Ved randomisert trening

    øver man på forskjellige ferdigheter i et tilfeldig mønster. Blokk trening er best for

    prestasjonen der og da, mens randomisert trening er best for læringseffekten og

    langtidsutviklingen (Stratton, Reilly, Williams og Richardson, 2004).

    I tillegg til motorisk motstand finnes også psykologisk motstand. En slik type motstand er

    også helt nødvendig for å nå toppen. Det handler ikke om man møter motstand på veien eller

    ei, men hva man gjør når man møter motstand. Alle opplever å ha det ubehagelig. Forskjellen

    på de beste og nest beste er hva de gjør når de opplever motstand, og ikke om de opplever det

  • UEFA A-lisens 2016

    12 Magnus Espeland Meling

    eller ikke. Man må ta fordel av små traumatiske opplevelser for å oppnå ekspertise nivå

    (Collins & MacNamara, 2012). Det viser seg at det å overkomme utfordringer og ubehag i

    tidlige alder er fordelaktig for å nå toppnivå.. Årsaken til detter er at det vil utvikle en evne og

    kapasitet til å suksessfullt tilpasse seg møte med utfordrende situasjoner. En slik kapasitet

    utvikles gjennom å håndtere og respondere konstruktivt på motgang og utfordringer (Collins

    & MacNamara, 2012).

    En slik kapasitet snakket også Arsenal`s manager Arsene Wenger om under konferansen

    «Leaders in Performance» i oktober 2010. Han mente at en toppspiller er en utilfreds person,

    ikke en lykkelig person. Nesten masochistisk. Toppspillere beskriver han som individer med

    en utilfredsstillelse og en frustrasjon i seg, og med et indre behov for å gjøre noe spesielt. De

    har en intens utholdenhet i sin motivasjon, og selv når det ikke går bra forbli de på toget.

    Spillere på toppnivå står i motstanden i stedet for å flykte fra det hevder han.

  • UEFA A-lisens 2016

    13 Magnus Espeland Meling

    4. Metode

    I denne oppgaven ble en blanding av kvalitativ og kvantitativ metode brukt for å finne svar på

    problemstillingene. I tillegg har også litteraturstudie blitt brukt som fremgangsmåte. For å

    finne svar på den første problemstillingen ble data samlet inn gjennom strukturert observasjon

    og spørreskjemaer med faste svaralternativ. Mens datainnsamling for å besvare den andre

    problemstillingen ble gjort gjennom litteraturstudie av bøker og artikler som omhandler

    utviklingen av ekspertise.

    Som nevnt tidligere så var formålet å finne ut hvordan selvregulering til spillere hang sammen

    med ulik treneratferd og øvelser. For å få et bilde på selvreguleringen ble det utarbeidet et

    spørreskjema som deltakerne svart på etter hver øvelse under treninger. Hvert spørsmål kunne

    besvares med et gradert tall. På den måten kom man fram til en sevlreguleringsscore for hvert

    besvart spørsmål. Øvelsene ble kategorisert i ulike grupper og den verbale atferden til

    trenerne ble registrert under treningene (den ble registrert med frekvensbruk av ulik type

    verbale utsagn).

    For å besvare den andre problemstillingen ble det gjennomført litteraturstudie. Bøker og

    artikler som tok for seg effektiv trening eller handlet om ekspertiseutvikling ble lest. Notater

    fra relevant fagstoff som kunne være hjelp til praktiske implikasjoner ble notert underveis.

    4.1. Deltakere

    Deltakerne i oppgaven var tre senior fotballspillere fra norsk 1. divisjon og fem junior spiller

    fra norsk 3.divisjon. Fire av spillerne hadde internasjonal erfaring fra aldersbestemte landslag,

    og en av dem fra spill i en utenlandsk klubb.

    4.2. Utvikling av måleinstrumenter

    Et av formålene med denne oppgaven var som nevnt å se sammenhengen mellom

    selvregulering og type øvelser å treneratferd. Derfor ble det utviklet et eget måleinstrument

    for selvregulering (planlegging, observasjon, refleksjon og evaluering), treneratferd (type

    kommunikasjon) og type øvelser (fotballøvelser). Nedenfor kommer en beskrivelse av

    hvordan disse måleinstrumentene ble formet.

  • UEFA A-lisens 2016

    14 Magnus Espeland Meling

    .

    4.2.1. Selvregulering

    Spørreskjema ble brukt som måleinstrument for å måle selvreguleringen til spillere. I fotball

    har det blitt utviklet et egne spørsmål som måleinstrument for selvregulering (Toering, 2011;,

    Toering m.fl., 2013). Studiene som har utviklet disse spørsmålene har testet raliabliteten og

    validiteten på spørsmålene, og kommet fram til en faktor loading score for hvert spørsmål.

    Spørsmålene med høyest faktor loading fra disse studiene ble brukt som utgangspunkt for å

    finne de «beste» spørsmålene for de ulike selvreguleringsaspektene (planlegging,

    selvobservasjon, refleksjon og evaluering). Tabell 1 viser en oversikt over som ble brukt som

    utgangspunkt.

    Tabell 1. Spørsmålene som ble brukt som utgangspunkt før omformulering (Toering m.fl, 2013)

    Tema Spørsmål Factor

    loading

    Explained

    variances (R2)

    Planlegging

    I have a clear goal for each practice session

    0.70

    0.48

    Selvobservasjon While I doing a task I ask myself, how well I

    am doing

    0.62 0.39

    Refleksjon

    During each practice session I check what I still

    have to do to reach my practice goal

    0.77

    0.60

    Evaluering

    I look back and check if what I did was right or

    wrong

    0.73

    0.53

    Disse spørsmålene ble igjen omformulert og oversatt slik at de kunne besvares rett etter en

    øvelse uten lang betenkingstid. Tabell 2 viser en for endelig oversikt over spørsmålene som

    ble brukt for å kartlegge selvreguleringen i denne studien.

    Tabell 2 Oversikt over de endelige spørsmålene som spillerne svarte på etter hver øvelse

    Tema Ferdig omformulert spørsmål

    Planlegging

    I hvilken grad hadde du et klart individuelt mål før øvelsen startet?

    Selvobservasjon I hvilken grad sjekket du hvor korrekt du gjorde øvelsen?

    Refleksjon Da du ikke var i aktivitet, i hvilken grad tenkte du over dine prestasjoner for

    å finne ut hva du måtte gjøre for å forbedre dem?

    Evaluering Da øvelsen var ferdig i hvilken grad tenkte du over hva du hadde gjort rett

    og galt?

  • UEFA A-lisens 2016

    15 Magnus Espeland Meling

    Spørsmålene ble besvart ved å sette ring rundt er tall fra 1- 10. Se vedlegg 1 for eksempel på

    hvordan spørreskjemaet så ut.

    4.2.2. Treneratferd

    For å måle treneratferden ble et observasjonsinstrument kalt The Arizona State University

    Observation Instrument (ASUOI) (Darst, Zakrajsek, og Mancini, 1989) brukt som

    måleinstrument. ASUOI er et observasjonsinstrument som har delt treneratferd inn i 14 ulike

    atferds typer. Disse 14 atferdstypene har igjen blitt revidert til 11 atferdstyper som er mer

    relevant for fotball. (Ford, Yates og Williams, 2010). Det er denne reviderte utgaven som har

    blitt brukt som utgangspunkt i denne oppgaven. Fra den reviderte ASOUI ( se Ford m.fl.,

    2010) var det bare åtte kategorier som ble sett på som relevant for oppgaven4. For å gjøre

    registreringen av atferd mindre avansert, ble disse åtte kategoriene slått sammen til fire

    hovedkategorier (se tabell 4).

    Tabell 3 Tabellen viser hvordan Ford og kollegaer (2010) sine definisjoner og kategorier for treneratferd ble

    slått sammen til 4 kategorier.

    Atferd Definisjon Ny kategori

    Instruction

    Pre-instruction Initial information given to a player(s)

    preceding the desired action to be

    executed. Used to explain how to

    execute a skill, play, assignment, strategy,

    and so forth

    Concurrent instruction Cues or reminders given to a player(s)

    during the actual execution of the skill or

    play

    Post-instruction Correction, re-explanation or

    instructional feedback given after the

    execution of a skill or play

    INSTRUKSJON

    Modelling Provision of a demonstration of correct or

    incorrect performance of a skill or playing

    technique.

    Questioning Any question to a player(s) concerning

    strategies, techniques, assignments,

    and so forth

    SPØRSMÅL

    Support and encouragement

    Praise Verbal or non-verbal compliments,

    statements or signs of displeasure

    expressed towards the player(s)

    “HUSTLE/PRAISE”

    Hustle Verbal or non-verbal statements intended

    4 Kategoriene “Management” (Verbal statements related to theorganizational details of practicesessions, not

    referring to strategiesor skills), “Uncoded” (Any behaviour that cannot be seen or heard or does not fit into the

    above categories) ble ikke sett på som relevant og nødvendig å registrere i denne studien.

  • UEFA A-lisens 2016

    16 Magnus Espeland Meling

    to intensify the efforts of the player(s)

    Silence Deliberate period of time when the coach

    is not talking. Deliberate period

    constitutes a period of silence

    for 5 s

    “STILLHET”

    4.2.3. Type aktivitet

    Det finnes flere studier som har prøvd å kategorisere idrettsaktiviteter. Fra studier som tar for

    seg øvelser i fotball (Ford m.fl., 2010) og øvelser i cricket (Low, Williams, McRobert, og

    Ford, 2013) er fellestrekkene at de skiller mellom teknisk øvelser, taktiske øvelser og ulike

    type spillformer. Dette har blitt brukt som utgangspunkt ved kategorisering av ulik type

    aktivitet:

    - Tekniske øvelser: Isolert ferdighetstrening med ball uten aktive motstandere. Dette kan gjennomføres individuelt (f.eks en føre-øvelse) eller i grupper (f.eks pasningsøvelse)

    - Taktiske øvelser: Isolert taktisk trening med styrt motstand. Dette kan gjennomføres med en bestemt lagdel, der hovedfokuset er rettet mot en bestemt lagdel, eller med

    hele laget der fokuset er rettet mot alle.

    - Spill uten retning: Spilløvelser som ikke har en bestemt retning.

    - Spill: Spill med retning der det avsluttes på mål.

    I tillegg til disse hovedkategoriene ble det også aktivitetene registrert i underkategorier:

    - Spill på liten bane: fem eller færre spillere på hvert lag

    - Spill på stor bane: seks eller flere spillere på vært lag

    - Kort spillsekvens: mindre enn fire minutter

    - Lang spillsekvens: lengre enn fire minutter

    4.3. Innsamling av data

    Innsamlingen av data foregikk på 12 treninger. Gjennomføringen kan deles i tre deler; før,

    under og etter trening.

    Før trening ble spørreskjemaene lagt tilgjengelig i nærheten av der øvelsen foregikk.

    Trenerne fikk påsatt en liten mikrofon som var koblet til en diktafon for å ta opp hva de sa.

  • UEFA A-lisens 2016

    17 Magnus Espeland Meling

    Det ble også satt opp et videokamera som gjorde opptak av treningene. Hensikten med lyd og

    videoopptak var at man i ettertid kunne gjøre nye registreringer hvis man gikk glipp av noe

    underveis.

    Under trening ble følgende registrert på et observasjonsskjema: type øvelse (hvilken

    kategori), trenernes frekvens av bruken på instruksjon, spørsmål og «hustle/praise», hvor

    lenge øvelsen varte i antall minutter (tidtaking med stoppeklokke startet når øvelsen begynte

    og avsluttet når øvelsen var ferdig), og hvor mange minutter trenerne snakket i løpet av

    øvelsen (tidtaking med stoppeklokke som ble startet og stoppet alt ettersom trenerne snakket

    eller ei).

    Etter en avsluttet øvelse besvarte deltakerne på spørreskjemaet om selvregulering. Etter at alle

    spillerne hadde svart, ble et nytt spørreskjema lagt tilgjengelig på samme plass slik at

    deltakerne slapp å finne fram nytt spørreskjema selv. Dette ble gjort for å effektivisere

    gjennomføringen.

    Etter trening ble lydopptak og videobilder synkronisert for å kunne dobbelkontrollere

    registreringen. På spørreskjema som var besvart ble det notert dato, hvilken spiller det gjaldt,

    hvilken type øvelse, antall instruksjon, spørsmål, og «hustle/praise» fra trenerne, og hvor

    mange prosent av tiden under øvelsen som var stillhet5. Dette ble ført inn i analyse

    programmet IBM SPSS Statistics for videre analyse. I SPSS ble det for hver spiller ført inn

    selvreguleringsscore og frekvens av type treneratferd under de øvelsene som de deltok i.

    Innsamling av data til å besvare den andre problemstilling forgikk ved at diverse bøker og

    artikler om effektiv læring og motstand ble lest. Det ble registrert notater underveis som ble

    sett på som relevante for å besvare problemstillingen

    4.3.1. Bearbeiding av data

    I bearbeidelsen av dataene som var samlet inn ble det regnet ut en gjennomsnittscore for hvert

    enkelt selvreguleringsaspekt (planlegging, observasjon, evaluering og refleksjon) under de

    ulike hovedkategoriene av øvelsene (teknikk, taktikk, spill uten retning og spill med retning).

    5 Formel på å finne prosent på stillhet: 100-((antall minutt med prating / total antall minutt på øvelsen) *100)

  • UEFA A-lisens 2016

    18 Magnus Espeland Meling

    Det samme ble også gjort med underkategori av spilløvelsene (spill på stor bane, spill på liten

    bane, spill med kort spillsekvens og spill med lang spillsekvens).

    Spearmans korrelasjonsberegninger ble brukt for å finne ut om det var sammenheng mellom

    selvreguleringsscoren og type treneratferd. I tillegg ble det også gjennomført paret t-test

    (signifikansnivå på 0.05) for å finne ut om forskjellen på selvreguleringsscorene under ulike

    øvelsene var signifikant. Testen ble gjennomført ved at gjennomsnittsscoren på et

    selvreguleringsaspekt under en øvelse, ble sammenlignet med gjennomsnittsscoren på samme

    selvreguleringsaspekt bare under en annen øvelse. En slik parvis sammenlignet ble gjort for

    alle de ulike selvreguleringsaspektene. Resultatene av denne testen ble ikke riktig fordi det

    var for lite data til å gjennomføre det, men det var et forsøk på å vise til litt mer enn bare

    deskriptiv data.

    Bearbeidingen av dataene fra litteraturstudiene foregikk ved at notater fra relevant fagstoff ble

    gjennomgått og sortert etter hvor relevant de var for praktiske implikasjoner for effektiv

    trening innenfor fotball.

    .

  • UEFA A-lisens 2016

    19 Magnus Espeland Meling

    5. Resultat

    Den totale gjennomsnittscoren på hver enkelt selvreguleringsaspekt var ganske lik:

    planlegging 7,2 (SD=1,1), observasjon 7,6 (SD=1,2), refleksjon 7,3 (SD=1,9), og evaluering

    7,1 (SD=1,9). I følge svaralternativene på spørreskjemaet (se vedlegg 1) kan man tolke dette

    som at spillerne ofte var bevisst på de ulike aspektene, men at de ikke tenkte over det hele

    tiden.6 For å få en generell oversikt over hvordan de ulike selvreguleringsaspektene hang

    sammen med hverandre, ble de gjort korrelasjonstester (se tabell 4).

    Tabell 4 Tabellen viser r-verdiene mellom de ulike selvreguleringsaspektene. Med 0.05 som signifikant level og

    df på 6 ble den kritiske korrelasjons koeffisienten på 0.70 (Thomas m.fl., 2008).

    Planlegging Observasjon Evaluering Refleksjon

    Planlegging

    Observasjon

    0.26

    Evaluering

    0.67 0.69

    Refleksjon

    0.77 0.69 0.61

    Tabellen over viser en signifikant sammenheng mellom refleksjon og planlegging. Det kan

    tyde på at god planlegging vil sannsynligvis sørge for en god refleksjon i etterkant av en

    øvelse. Selv om resultatet ikke er signifikant ser det ut som det er en positiv sammenheng

    mellom evaluering og observasjon, refleksjon og observasjon, og evaluering og planlegging.

    Lavest korrelasjonsscore er det mellom observasjon og planlegging, og refleksjon og

    evaluering.

    Videre i denne resultatdelen vil det først bli presentert en oversikt over hvordan ulike

    fotballøvelser henger sammen med selvregulering. Deretter vil sammenhengen mellom

    treneratferd og selvreguleringen til fotballspillere bli presentert. Besvarelse på den andre

    problemstillingen kommer ikke til å bli presentert i denne resultatdelen av oppgaven. Den vil

    istedenfor bli besvart ved å komme med direkte konkrete implikasjoner på hva spillere og

    trenere kan gjøre i treningshverdagen for å effektivisere treningsutbytte.

    6 Svaralternativ 5 var som regel definert som «tenkte over det noen ganger», mens svar alternativ 10 var ofte

    «tenkte over det hele tiden»

  • UEFA A-lisens 2016

    20 Magnus Espeland Meling

    5.1. Sammenhengen mellom fotballøvelser og spillernes selvregulering.

    For å undersøke hvilken sammenhengen ulike fotballøvelser har på spilleres selvregulering,

    ble gjennomsnittscoren for hvert selvreguleringsaspekt under hver øvelseskategori regnet ut.

    Figur 3 gir en oversikt over gjennomsnittscoren på de ulike selvreguleringsaspektene under

    teknisk, taktisk, spilløvelser med og uten retning og.

    Figur 3 Oversikt over gjennomsnittsscoren på selvregulering under ulike øvelser.

    Gjennomsnittscoren på observasjon og planlegging er høyest under tekniske øvelser. Mens

    refleksjon og evaluering har høyest gjennomsnittscore under spilløvelser uten retning. Ved

    spilløvelser med retning er scoren på de ulike selvreguleringsaspektene ganske lik.

    I tillegg til de fire hovedkategoriene for ulike øvelser (teknisk, taktisk, spill med retning og

    spill uten retning), ble det også utarbeidet underkategorier av de spillrelaterte øvelsene. Disse

    underkategoriene var spill på liten bane, spill på stor bane, spill med lang spillsekvens og spill

    med kort spillsekvens. Formålet med dette var å få en grundigere oversikt over

    sammenhengen ulike spill øvelser kan på selvreguleringen til fotballspillere.

    0

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    Planlegging Observasjon Refleksjon Evaluering

    Teknisk

    Taktisk

    Spill uten retning

    Spill med retning

  • UEFA A-lisens 2016

    21 Magnus Espeland Meling

    Figur 4 Viser en oversikt over gjennomsnittsscoren på selvregulering under ulike spill øvelser (underkategorier).

    Diagrammet over viser at under spill på stor bane og spill med lang spillsekvens er

    gjennomsnittscoren på selvregulering for de ulike aspektene ganske like, men under spill på

    liten bane og spill med kort spillsekvens er det en litt større forskjell. Under spill på liten bane

    og spill med kort spillsekvens er gjennomsnittscoren på refleksjon og evaluering høyere enn

    de andre spilløvelsene. Når det gjelder selvreguleringsaspektet planlegging kan man se en

    lignende sammenheng. Planleggingsscoren er høyest under spilløvelser på liten bane, det vil

    si når det er få spillere på hvert lag. Observasjonsscoren er nesten lik under alle spillformer.

    For å se teste om resultatene nevnt ovenfor er signifikant, ble det gjennomført paret t-test

    (signifikansnivå 0.05) mellom gjennomsnittet på selvreguleringsaspekteneunder de ulike

    øvelsene. I utgangspunktet er det ikke nok datamateriale til å gjennomføre en slik test, men

    det var et forsøkt på å få litt mer fyldig informasjon om forskjellene mellom

    selvreguleringsscoren under de ulike type øvelsene.

    0

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    Planlegging Observasjon Refleksjon Evaluering

    Spill på liten bane

    Spill på stor bane

    Lang spill sekvens

    Kort spill sekvens

  • UEFA A-lisens 2016

    22 Magnus Espeland Meling

    Tabell 3 Oversikt over p-verdien fra paret t-test som sammenlignet gjennomsnittscoren på

    selvreguleringsaspektene under ulike øvelser, for finne ut som forskjellene var signifikant.

    Type selvreguleringsaspekt Parvis sammenligning av øvelse P-verdi

    Planlegging Teknisk og taktisk 0.55

    Teknisk og spill med retning 0.10

    Teknisk og spill uten retning 0,44

    Taktisk og spill med retning 0.91

    Taktisk og spill uten retning 0.20

    Spill med retning og spill uten retning 0.60

    Selvobservasjon Teknisk og taktisk 0.37

    Teknisk og spill med retning 0.02

    Teknisk og spill uten retning 0.46

    Taktisk og spill med retning 0.59

    Taktisk og spill uten retning 0.59

    Spill med retning og spill uten retning 0.70

    Refleksjon Teknisk og taktisk 0.04

    Teknisk og spill med retning 0.11

    Teknisk og spill uten retning 0.13

    Taktisk og spill med retning 0.49

    Taktisk og spill uten retning 0.50

    Spill med retning og spill uten retning 0.23

    Evaluering Teknisk og taktisk 0.01

    Teknisk og spill med retning 0.21

    Teknisk og spill uten retning 0.94

    Taktisk og spill med retning 0.18

    Taktisk og spill uten retning 0.50

    Spill med retning og spill uten retning 0.97

    For at forskjellene mellom gjennomsnittscorene skal være statistisk signifikant må p-verdien

    være lavere en 0.05 t. Tabellen over viser at dette bare er tilfelle mellom selvobservasjon

    under tekniske øvelser og spill med retning, refleksjon under tekniske og taktiske øvelser, og

    evaluering under tekniske og taktiske øvelser. Som nevnt kan man ikke stole blindt på

    resultatene i fra tabellen over, men det kan gi en liten pekepinn på hvordan forskjellene

    kanskje er.

  • UEFA A-lisens 2016

    23 Magnus Espeland Meling

    5.2. Sammenheng mellom treneratferd og spilleres selvregulering

    I denne oppgaven var det også et ønske om å undersøke sammenhengen mellom spillernes

    selvregulering og treneratferd.. Treneratferden ble kategorisert etter fire typer atferd:

    instruksjon, spørsmål, stillhet og hustle/praise. Atferden til treneren ble målt etter

    frekvensbruken av de ulike kategoriene. For å finne ut om det var noen sammenheng mellom

    de ulike variablene ble det gjort en korrelasjonstester.

    Tabell 6 Tabellen viser r-verdiene (two-tailed test) mellom trener atferd og selvregulering. Med 0.05 som

    signifikant level og df på 6 ble den kritiske korrelasjons koeffisienten på 0.70 (Thomas m.fl., 2008).

    På tabellen over kan man se at det bare er signifikant sammenheng mellom instruksjon og

    evaluering, og stillhet og evaluering. Det er en negativ korrelasjon mellom instruksjon og

    evaluering. Det vil si at jo flere instrukser trenerne hadde under trening jo lavere ble scoren på

    evaluering. Motsatt forholdet ser man mellom stillhet og evaluering. Der ser du ut som at jo

    mer stillhet det var jo oftere evaluerte spillerne seg selv.

    Selv om korrelasjonen er lav (og dermed ikke signifikant) mellom de andre faktorene, er

    treneratferd stillhet den eneste atferden som ser ut til å ha en positiv sammenheng på

    selvregulering. Dette kan tyde på at jo mer stillhet der er, jo mer selvregulering er det på

    spillerne. Alle de andre treneratferdene ser ut til å ha en negativ innvirkning på selvregulering,

    men denne sammenhengen er ikke signifikant.

    Trener atferd Planlegging Observasjon Evaluering Refleksjon

    Instruksjon

    -0.14 -0.70 -0.60

    Spørsmål

    -0.23 -0.31 -0.31

    Stillhet

    0.14 0.77 0.56

    Hustle/Praise -0.22 -0.63 -0.55

  • UEFA A-lisens 2016

    24 Magnus Espeland Meling

    6. Diskusjon

    Formålet med denne oppgaven var å få en bedre forståelse av hvordan treneratferd og ulike

    øvelser henger sammen med selvreguleringen til fotballspillere under aktivitet. I tillegg var

    det også et ønske å få en dypere innsikt i hvordan man kan trene og tenke for å få størst mulig

    læringseffekt av treningen. En bedre forståelse av dette kan være med å hjelpe trenere til å

    legge forholdene til rette for en mer effektiv spillerutvikling.

    På grunn av for lite data var det ikke mange av resultatene i denne oppgaven som var

    signifikante. Allikevel kan de det gi en litt bedre forståelse og oppmerksomhet på hvordan

    selvregulering henger sammen med ulike øvelser og treneratferd.

    Diskusjonen fra resultatene vil først starte med en gjennomgang av hvert enkelt

    selvreguleringsaspekt for å se hvordan de blir påvirket av ulike type øvelser og hvordan de

    påvirker hverandre, og deretter sammenhengen den har med ulik type treneratferd.

    6.1. Planlegging

    Planlegging kan dels inn i målsetting og strategier. I en selvreguleringsprosessen handler

    målsetting om å spesifisere tiltenkte handlinger eller resultater (Kitstantas & Kavussanu,

    2011), mens strategi er taktiske metoder man bruker for å oppnå det forhåndsbestemte målet

    (zommerman & Campillo, 2003). Deltakerne i denne oppgaven ble spurt om de hadde en

    målsetting og ikke om hvordan strategien var. Mål kan igjen skilles mellom prosessmål og

    resultatmål (Zimmerman & Kitsantas, 1996). En slik skilnad ble ikke tatt hensyn til i

    spørsmålet om planlegging. Dette kan være en årsak til at planleggingsscoren er høyest under

    tekniske øvelser. Fordi de fleste tekniske øvelser foregår isolert og uten motstand, da blir det

    ofte naturlig å ha fokus på sine personlige utførelser. Det kan resultere i at det er lettere og

    mer naturlig for en spiller å ha et konkret individuelt mål før øvelsen starter fordi man ofte

    jobber alene og dermed har et indre fokus. Ved taktiske øvelser skjer det motsatte: man

    arbeider med flere og prestasjonen avhenger også av relasjonen med andre og ikke bare seg

    selv. Da er det ikke sikkert at det faller så naturlig å ha et konkret mål fordi prestasjonen

    avhenger lenger ikke bare av deg selv.

  • UEFA A-lisens 2016

    25 Magnus Espeland Meling

    Tar man utgangspunkt i forholdet mellom underkategoriene spill med retning og spill uten

    retning, så er planlegging-scoren høyest under spill uten retning. Det samme gjelder mellom

    forholdet på spill på store bane med lang spilltid, og spill på liten bane med kort spilltid. Den

    mest vanligste praktiske forskjellen mellom disse spilløvelsene er at spill med retning og spill

    på stor bane ofte er øvelser med mål, og at det dermed kåres et vinnerlag. Da kan det som

    spiller være fort gjort å ha et mål om å vinne og glemme å ha konkrete prosessmål for å

    forbedre prestasjonene, fordi man er for opptatt med å vinne.

    Når det gjaldt forholdet mellom planlegging og de andre selvreguleringsaspektene, viste

    resultatet at det er signifikant korrelasjon mellom planlegging og refleksjon. Korrelasjonen er

    også høyere mellom planlegging og evaluering enn planlegging og observasjon, selv om den

    ikke er signifikant. At det er en sammenheng mellom god planlegging, refleksjon og

    evaluering er konkludert i også andre studier (Toering m.fl, 2013). Årsaken til en sannsynlig

    sammenheng mellom planlegging og refleksjon kan være på grunn av at det å ha et klart mål

    før en øvelse gjør det lettere å reflektere i etterkant, fordi da man har noe konkret og bevisst å

    forholde seg til. En annen årsak kan være at god refleksjon fører til god planlegging, fordi ved

    å reflektere over sine egne prestasjoner kommer man frem til hva man bør gjøre for å forbedre

    seg.

    6.2. Selvobservasjon

    Selvobservasjon handler om hvordan spillere kontrollerer sin prosess under selve prestasjonen

    (Toering m.fl., 2011). Resultatet (se figur 3) viser selvobservasjon er høyest under tekniske

    øvelser, og det bare er signifikant forskjell mellom selvobservasjon under tekniske øvelser og

    spilløvelser med retning (se tabell 5). Årsaken til dette kan være som det samme som nevnt

    ovenfor: Tekniske øvelser er som regel individuell tilrettelagt og dermed faller det naturlig å

    bare ha fokus på sin egen prestasjon. Mens mer spillrelaterte øvelser kan inneholder flere

    distraksjoner som kan endre fokuset til ytre faktorer som kan være avgjørende for prestasjoner

    (medspillere, «dommer», regler, resultat o.l).

    En annen årsak kan være at mer spillrelaterte øvelser gjør at spillerne blir mer opptatt av

    spillet fordi de har så stor lidenskap og innlevelse at de ikke får tid til å gå i sine egne tanker.

    De spiller bare på instinkt. En slik type lidenskap og innlevelse er nemlig helt nødvendig for å

    prestere på høyt nivå (Coyle, 2009). I sin selvbiografi forteller fotballstjernen Zlatan

  • UEFA A-lisens 2016

    26 Magnus Espeland Meling

    Ibrahimovic at «..du må aldri tenke for mye på banen. Du skal bare spille» (Ibrahimovic,

    2011, s.112). En slik lidenskapelig innlevelse kan være en årsak til at scoren for

    selvobservasjon er lavere på spillrelaterte øvelser enn tekniske øvelser.

    Når det gjelder ulik type spillformer er det ingen forskjeller på observasjonsscoren. En

    forklaring på at observasjonen ikke blir påvirket så mye av type spillform, kan være fordi

    spillerne går inn i «spillmodus» uansett hvordan spillformen er.

    6.3. Evaluering og refleksjon

    Å evaluere sin prestasjon etter handling virker å ha en gunstig effekt for individets utvikling.

    Evaluering handler om hvilken grad målet ble nådd og prosessen bak. En slik

    evalueringsprosess etter handlinger ser ut til å ha en kunstig effekt for effektiv utvikling.

    Refleksjon fungerer mer som en link mellom tanke og handling. Denne linken gjør det mulig

    oppnå strategisk kunnskap ut i fra spesifikke læringssituasjoner (Ertmer & Newby, 1996).

    Evaluering og refleksjon blir nesten påvirket likt av de ulike øvelser. Det ser ut til å være en

    signifikant forskjell på scoren under ved tekniske øvelser og taktiske øvelser. Grunnen kan

    være som nevnt tidligere, at det ikke er sikkert at det er like naturlig å evaluere og reflektere

    over sine egne prestasjoner når man presterer/samarbeider med andre fordi man retter fokuset

    på ytre faktorer.

    Evaluering og refleksjon hadde en høyere gjennomsnittscore under spill uten retning enn

    under spill med retning. Grunnen kan være at spill med retning ofte er mer «kjente» øvelser

    for spillerne, og at de derfor gjør valg og utførelser mer på autopilot.

    Ved korte spillsekvenser og spillformer med få spillere på hvert lag, rapporterer spillerne en

    bedre evaluering og refleksjon enn ved lengre spillsekvenser og spillformer med flere spillere

    på hvert lag. Disse spillformene ofte preges av intenst spill med mye balltouch per enkelt

    spillere. Derfor kan en grunn til at evaluering og refleksjonsscoren er høyere under slike

    forhold være fordi at spillerne må være mer tilstede for å henge med. En slik nødvendig

    tilstedeværelse kan resultere i at spillerne evaluerer og reflektere mer under lignende

    spillformer.

  • UEFA A-lisens 2016

    27 Magnus Espeland Meling

    6.4. Treneratferds sammenheng på selvregulering

    Selv om ikke resultatene var signifikante ser man et tydelig mønster mellom treneratferd og

    spillernes selvregulering. Stillhet er den eneste treneratferden som viser tendenser til en

    positiv sammenheng på selvregulering. Dette kan høres logisk ut fordi da for spillerne tid og

    mulighet til tenke selv og gjøre egne valg.

    Noe annet som ikke er like logisk er at hyppig bruk av spørsmål, ser ut å ha negativ

    sammenheng på selvreguleringen. Dette kan virke overraskende fordi en skulle tro at

    spørsmål fra trenere resulterte i en reflekterende tankeprosess hos spillere. En forklaring til

    denne negative sammenhengen kan være at det ikke ble registrert hvilken type spørsmål

    trenerne spurte, men bare hvor ofte det ble stilt spørsmål. Derfor kan man ikke konkludere

    med at det er en negativ sammenheng mellom antall spørsmål og selvregulering. Kanskje er

    type spørsmål mer avgjørende enn antall spørsmål? Uansett, resultatene fra dette kan tyde på

    at jo mer stillhet jo høyere grad av observasjon, refleksjon og evaluering forekommer hos

    spillere.

    Kunnskapen om viktigheten av stillhet har blitt mer og mer anerkjent de siste årene.

    Topptrenere er ofte svært bevisst på å bruke stillhet som en del av treneratferden sin. Ikke på

    grunn av inkompetanse, men på grunn av at spillerne skal få tid og mulighet til å tenke selv.

    Fordi fotballspillet i seg selv stiller alle spørsmål og gir alle svar (Smith & Cushion, 2006).

    Dette kan være en forklaring på hvorfor det ser ut som at selvreguleringen blir høyere desto

    mer stillhet det er.

  • UEFA A-lisens 2016

    28 Magnus Espeland Meling

    7. Konklusjon og praktiske implikasjoner

    Formålet med denne oppgaven var å se på sammenhengen ulike øvelser og treneratferd har på

    selvregulering til fotballspillere under aktivitet. I tillegg var det ønskelige å få en dypere

    forståelse av hvordan man kan trene for å få størst mulig prestasjonsutvikling.

    Svaret til den første problemstillingen kan være at tekniske øvelser kan sørge for en god

    planlegging og observasjon, fordi under slike øvelser jobber spillerne stort sett individuelt og

    da blir naturlig å rette fokus på sine egne prestasjoner og handlinger. Spill uten retning kan

    resultere i en bedre evaluering og refleksjon fordi «spill uten retning»- øvelser ofte er intense,

    noe som gjør at spillerne er nødt til å være mentalt tilstede for å henge med. Årsaken til dette

    kan være på grunn av tilpasningseffekten som selvregulering har (Converse & Desjon, 2009).

    I tillegg kan det hende at spill uten retning oftere er nye og ukjente øvelser. Det kan sørge for

    at spillerne blir mer skjerpet og dermed mer bevisst på sine egne prestasjoner. Under spill med

    retning var scoren på de ulike selvreguleringsaspektene nesten lik. Grunnen kan være fordi

    under slike spillformer er spillerne mest opptatt av å vinne og «glemmer» derfor å være

    bevisst over sin egen progresjon. En annen årsak kan være at øvelsene ofte er så kjente, at

    spillerne spiller mer på «autopilot».

    De praktiske implikasjonene kan være at som trener er viktig å være bevisst over hva man

    ønsker å påvirke av de ulike selvreguleringsaspektene når man velger ut øvelser. Det å lage et

    klima med høy grad av mental anstrengelses, kan forbedre selvreguleringen, som igjen kan

    sørge for effektiv prestasjons utvikling. Fordi selvregulering har en tilpasningsevne, akkurat

    som en muskel. (Converse & Deshon, 2009) Men i likhet med en muskel, kan også kraften og

    funksjonen selvreguleringen reduserer ved energikrevende anstrengelse overtid (Baumetister

    mfl., 1998). Derfor er det som trener også viktig å ta hensyn til den mentale belastning i valg

    av øvelser og intensitet.

    For å hjelpe spillerne til å bli bevisst over sin egen selvreguleringsprosessen under «vanlige»

    spill øvelser (der da scorene var lavest), kan man som trener sørge for at spillerne har

    personlige mål før spillsekvensen og legge inn «stillepauser» under spillet slik at spillerne før

    mulighet til tenke gjennom sine egne prestasjoner. Teoretisk sett så kan slike konkrete tiltak

  • UEFA A-lisens 2016

    29 Magnus Espeland Meling

    være meget gunstig, men det er viktig å være klar over når det er lurt å ha en direkte

    bevisstgjøring og når det er lurt hå ha en mer automatisk tilnærming til sine prestasjoner.

    Forfatter og journalisten Daniel Coyle skriver på sin blogg om viktigheten av å kunne skille

    mellom ulike tankeprosesser:

    ”During practice, thinking and planning are your friends. During performance, however, thinking and planning

    are your enemies. You can’t avoid this paradox; you need to build a routine that embraces both sides. You

    essentially have two brains, the conscious and unconscious; so the best way to improve is to give one zone to

    each.”(thetalentcode.com, sitert 14. november, 2011)

    Det er også viktig å ta hensyn til at spillerne har forskjellig tilnærming til sin egen

    tankeprosess. Noen spillere liker å være veldig bevisst over hva de gjør, mens andre tenker

    mindre over det. De bare «spiller» og reflekterer underbevisst på grunn av sin store lidenskap

    til spillet. Zlatan Ibrahimovic (2011) påpeker også viktigheten av dette i sin selvbiografi: ”

    Fotball er jo ikke noe man tenker ut. Fotball bare skjer…” (s. 112)

    Når det gjelder sammenhengen mellom treneratferd og selvregulering, blir konklusjonen fra

    denne oppgaven at stillhet er gunstig for selvregulering under aktivitet. Det kan tenkes at økt

    stillhet hos trener sørger for bedre selvregulering, selv om resultatene fra denne oppgaven

    ikke var signifikante. Uansett så kan de praktiske konsekvensene av dette kan være at trenere

    bør være bevisst over hvor mye man prater. Det kan være lurt å se hvordan spillere løsere

    ulike situasjoner i stedet for å fortelle dem hvordan de skal løse det. Da er det ikke sikkert

    prestasjonen blir bedre der og da, men på lang sikt kan en slik tilnærming ha stor effekt på

    utviklingen. Fordi det kan føre til større mengde av implisitt læring. Det som kjennetegner

    implisitt læring er at det skjer uten detaljerte instrukser, veiledning og regler i forhold til det

    som skal læres (Rongland, 2008). En slik innlæringsmetode er mer suksessrike og stabile,

    spesielt ved prestasjon under press (Masters, 2000).

    Konklusjonen fra den andre problemstillingen blir, at for å få 1 times utbytte av 10 minutters

    trening handler det om å skape ønskelige vanskeligheter for seg selv. Det er viktig å poengtere

    at vanskeligheten skal være ønskelig, fordi man må ha en trygghet i bånd for at man skal

    kunne lære mest mulig effektiv, og ha motivasjon til å gjøre slik type trening (Smerud, 2008).

    Nedenfor kommer konkrete praktiske implikasjoner. Først på hvordan tankesettet til spillerne

    bør være og deretter treneren sin tilnærming til spillerne.

  • UEFA A-lisens 2016

    30 Magnus Espeland Meling

    7.1. Finn «the sweet spot»

    Det første en spiller må sørge for når han trener er å være i den rette « mentale sonen». Under

    trening kan man være i ulike mentale soner (Coyle, 2012):

    - Komfortsonen: Det føles lett og komfortabelt. Du jobber, men du strever ikke for å få

    det til. Du klarer å utføre handlingene og bevegelsene nesten hver gang.

    - «The sweet spot: Det føles frustrerende og vanskelig. Du er har oppmerksomhet på

    feil. Ved fult fokus og innlevelse klarer perfekt utførelsene mellom 50-80 % av

    gangene. Det er denne sonen som gir størst utvikling

    - Overlevelsessonen: Det føles deprimerende og håpløst. Du prøver og gjette deg frem

    til rett løsning/utførelse. De gangene du klarer det er det flaks. Du klarer å utføre

    handlingen mindre en halvparten av forsøkene.

    For å forklare hvordan «the sweet spot» ser ut i praksis kan man ta utgangspunkt i når en

    spiller skal øve på en finte; Hver gang spilleren gjør en feil, stopper han/hun opp og

    gjennomfører bevegelsen korrekt før han/hun prøver igjen. Dette gjør spilleren gang på gang

    med høyre og høyere tempo. Poenget er at hver gang det gjøres en feil, skal man stoppe opp,

    fikse det og gjenta det på nye. På den måten forsterkes nervebananen mellom hjernen og

    musklene som utføre bevegelsen. Å trene slik sørger for at man bygger effektive forbindelser i

    hjernen (Coyle, 2012).

    For å finne denne sonen handler det om søke mulighet til å utfordre deg selv. Det kan være alt

    i fra å spille med spillere som er bedre enn deg selv eller å utføre bevegelser som er vanskelig

    å gjennomføre. Det mest naturlige for oss mennesker er å gjøre det som er behagelig, derfor er

    det ikke alltid så gøy å trene i denne sonen. Fordi man strever etter for å få det til, man lykkes

    ikke alltid og man må ha fokus på feil (noe som de fleste ikke liker). Derfor er det de

    spillerne som klarer å gå utenfor komfortsonen som vil utvikle seg mest. Arsenal sin manager

    Arsene Wenger bekrefter dette under «Leaders in Performance» i 2010. I et intevjue under

    konferansen sier han at toppidrettens største fiende er komfortsonen og at for å blir best må du

    tørre å være utenfor komfortsonen. Du må elske utfordringer og usikkerheten, du må alltid

    ønske om å bli bedre». Den verdenskjente teoretikeren Alebert Einstein har vært inne på det

    samme og uttalt følgende:

  • UEFA A-lisens 2016

    31 Magnus Espeland Meling

    «Man skal ikke forfølge mål som er lett å oppnå. Man må utvikle et instinkt for hva man kan

    så vidt oppnå gjennom ens største innsats»

    Det er viktig å huske på at det sjeldent er gøy å være utenfor komfortsonen. Derfor er det

    viktig som trener å være bevisst over hvilken sone spilleren bør være i det gitte tidspunktet.

    En spiller som har prestert dårlig og har lav selvtillit har kanskje mer utbytte av å trene i

    komfortsonen og kjenne på mestringsfølelsene, og på den måten få ny giv til å trenere videre i

    riktig sone, «the sweet spot»

    7.2. Kast klokka

    For å trene opp evnen til å selvregulere og bevisstheten om hvordan man trener, bør ikke alltid

    treningen bli målt i antall timer og minutter. Den bør måles etter antall perfekte utførelser og

    repetisjoner. Trening hanlder om hvor mange nye forbindelser en klarer å forme i hjernen,

    ikke hvor lenge man holder på. Rent praktisk vil det si at istedenfor å øve på skudd i en time,

    øver man på skudd til man ha klart 20 perfekte utførelser. Om det tar 10 minutter eller time

    spiller ingen rolle, det som betyr noe er antall perfekte utførelser og repetisjoner. Ved å ha

    fokus på antall utførelser vil man øke bevisstheten på selvreguleringsprosessen under

    utførelsen (Coyle, 2015).

    7.3. Oppmerksomhet på feil

    De fleste mennesker er allergisk mot feil. Hver gang man gjør en feil er instinktet vårt å

    overse det, ignorere og late som det aldri har skjedd. Dette er en ugunstig reaksjon fordi feil

    kan være en veiledning for hva som må forbedres. Hjernestudier viser at personer som retter

    fokuset på feil rett etter at det har inntruffet, lærer mer enn de som ignorerer det. Derfor ser

    det ut som det er fordelaktig å ha en vane om å ha fokus på feilen og ikke overse dem. Se rett

    på hva du gjorde galt og spør deg selv hva du må gjøre neste gang for å forbedre deg. Ta feil

    seriøst, men ikke personlig! (Coyle, 2012)

    Det å ha fokus på feil gir ingen effekt eller progresjon hvis man ikke prøver å gjøre noe for

    unngå at feil skjer igjen. For å sørge for at det å ha oppmerksomhet på feil gir god progresjon,

    kan man først sørge for at man gjøre utførelsen korrekt, deretter gjør man utførelsen ukorrekt

    (det vil si at man gjør det i så høyt tempo at man feiler), og til slutt gjør man utførelsen

    korrekt igjen. Målet med å gjøre det på denne måten er å forsterke den korrekte utførelsen

  • UEFA A-lisens 2016

    32 Magnus Espeland Meling

    samtidig som man kaster et lys på feilen. Slik sørger man for at feil forbli uoppdaget samtidig

    som den blir koblet inn til å forsterke den riktige utførelsen (Coyle, 2014).

    7.4. Tips til effektiv coaching

    ”Expertise (teaching) implies a superordinate capability to gett he best student outcomes-time

    after time, with all kinds of students, under strongly constrasting conditions, all day long,

    across many school years” (Dodds,1994 s.155)

    For at spillere skal være i stand til å kunne trene med den mentaliteten som er nevnt ovenfor,

    kreves det en riktig tilnærming fra en trener. Det er treneren som skaper miljøet, derfor er

    hans/hennes coaching svært avgjørende om en spiller får mulighet til å være selvregulerende

    og øke bevisstheten under trening. Trenerens evne til å formidle et budskap avhenger også av

    hvordan han/hun er og hvilken tilnærming man har til spilleren. Det viser seg at bare sju

    prosent av virkningen av budskapet fra en trener kommer fra det verbale. 38 prosent kom fra

    hvordan treneren sa ordene og hele 55 prosent av innvirkningen kom fra kroppsspråket. Dette

    tyder på at kommunikasjon er mye mer enn ord (Beswick, 2010). Væremåten er også svært

    avgjørende.

    Nedenfor kommer konkrete tips for hvordan en trener kan være for å legge rammer for en

    effektiv prestasjonsutvikling

    Lag et emosjonelt øyeblikk: Hvis man tenker tilbake på den beste treneren eller læreren man

    har hatt, handler minnene mer om hva personen fikk deg til å føle enn hva personen gjorde.

    Som trener handler det ikke alltid om hva du gjør, men måten du gjør det på (Becker,

    2009).Det handler om å skape tillit:

    ”Unless people are willing to listen to you, unless you are prepared to listen to them and

    understand them as people, the best coaching book in the world isn’t going to help you. It all

    comes back to the relationship that you have with your players and the trust that exists

    between you. That’s just life” ( Jones et al., 2004, s. 28)

  • UEFA A-lisens 2016

    33 Magnus Espeland Meling

    Mennesker flest bestemmer seg for å stole på noen i løpet av de første sekundene av

    kontakten. Gode trenere er derfor flinke til å forbinde et emosjonelt øyeblikk, spesielt på det

    første møte. Det kan være øyekontakt, kroppsspråk, empati, og humor (Coyle, 2011)

    Trenere prater ofte uten at spillere får det meg seg. En vanlig årsak til dette kan være at trener

    ikke er i ”kontakt” med spilleren (Coyle, 2011). De beste lærerne og trenerne bruker mest tid

    på å se og høre, og når de først kommuniserer starter de ikke med å snakke. Først kjenner de

    på det emosjonelle nivået og prøver å få en forståelse av spillerens situasjon (konteksten).

    Deretter sørger de for at de har fått spillerens oppmerksomhet, før de så kommuniserer med få

    og effektive ord som mulig. En studie av profesjonelle ungdomstrenere fra England viser at

    gode trenere er flinke til dette. De bruker ofte mer tid på å analysere og observere. Når de

    først sier noe, er det konstruktiv og positivt rettet. Årsaken til dette er at spillerne selv skal

    lære og forstå fotballspillet, og for de skal kunne være tilgjengelig for støtte og oppmuntring

    (Smith & Cushion, 2006). De skaper altså kontakt før de gjør noe annet: «Before you can

    teach, you have to show that you care» (Coyle 2014, s.86).

    Ha et konkret og visuelt språkbruk: En av de mest vanlige feilene trenere gjør er å instruere

    for mye, gjerne med et upresist språk (Smith & Cushion, 2006). I steder for å si «orienter deg

    bedre», kan man si: «se over skulderen din etter motspillere». Poenget er at man bør

    kommunisere med presise substantiver som man kan se og måle, og unngå adjektiver og verb

    som ikke forteller hva man presist skal gjøre.

    Et annet tips er å gjøre instruksjonen visuell. Det gjør det lettere å huske for spillerne. For

    eksempel; i stedet for å si «berør ballen mer forsiktig», kan en si: «kyss ballen». Eller ved

    øving på volleyskudd, i stedet for å si: «du må løfte foten din høyere» kan man si «sving foten

    din som om du skulle sparke til en ball som ligger på et bord». En slik billedlig beskrivelse er

    enklere å forstå, huske og utføre. Dette fordi hjernen registrer bilder mer levende og

    minneverdig enn abstrakte ideer. Det trenger ikke å være veldig detaljert, så lenge det er lett å

    se og føle (Coyle, 2014).

    Oppsummert; for å legge forholdene til rette for en effektiv prestasjonsutvikling bør målet til

    en trener være å forbedre læringsevnen til spillerne slik at de ikke trenger en trener; De blir

    sin egen beste trener. For å skape slike forutsetninger bør man som trener unngå å være i

  • UEFA A-lisens 2016

    34 Magnus Espeland Meling

    sentrum, men heller skape et miljø der de jobber etter å strekke seg selv, av selv. Ta et skritt

    tilbake, og skap et kreativt og effektiv læringsmiljø!

  • UEFA A-lisens 2016

    35 Magnus Espeland Meling

    8. Litteraturliste

    Bandura A. (1991). Self-regulation of motivation through anticipatory and self-reactive

    mechanisms I Dienstbier, R. A. (Reds). Perspectives on motivation: Nebraska synsposium on

    motivation. (s. 69 – 164). Lincoln: University of Nebraska Press

    Baumeister, R. F. og Vohs, K.D. (2007). Self-Regulataion, Ego depletion and Motivation.

    Social and Personality Psychology Compass, 1, s.1-15

    Baumeister, R. F., Vohs, K. D. & Tice, D. M. (2007). The strength model of Self-control.

    Current directions in psychological science, 16, s. 251 – 354

    Baumeister, R. F., Bratslavsky E., Muraven M., & Tice, D. M. (1998). Ego depletion: Is the

    active Self a limited resource?. Journal of Personality and Social Psychology, 74, s. 1252 –

    1265.

    Baumeister, R.F. og Vohs, K. D. (2011). Self-Regulation and the executive function of the

    self i Leary, M.R & Tengney, J.P (Reds). Handbook of self-regulation: Research, theory and

    applications. (s. 197 – 217). The Guildford Press: New York

    Bayer, B.K. (1987). Practical strategies for the teaching of thinking . Allyn and Bacon:

    Boston

    Becker, A. J., (2009). It`s not what thye do, it`s how they do it: Athlete experience of great

    coaching. Journal of Sports Sciences and Coaching, 4, s.93-119.

    Beswick, B. (2010). Focused for Soccer: How to win the mental game. Human Kinetics

    Bjork L. G., og Bjork A. R. (2011). Making things hard on yourself, but in a good way:

    Creating desirable difficulties to enhance learning, i Gernhansbacher, A. M., Pew, W. R.,

    Hough, M. L., Pomerantz, R. J. (Reds). Psychology and the Real World (s.56-64). Worth

    Publishers: New York

    Bjørnebye, I. S. (2014). Refleksjoner ved årets slutt. Fotballtreneren, 1. s. 26-27

    Cleary, T.J., og Zimmerman, B.J. (2001). Self-regulation differences during athletic practice

    by experts, non—experts and novice. Journal of Applied Sport Psychology. 13, 185-206

    Collins, D., og MacNamara Aine. (2012). The rocky road to the top – Why talents need

    Trauma. Sports Med, 42, s.1-8

    Coyle, D. (2009). The Talent Code. New York: Arrow Books.

    Coyle, D. (2012). The little book of Talent. RH Books.

    Converse, P. D., & Deshon, R. P. (2009). A Tale of two tasks: reversing the Self-Regulatory

    Resource Depletion Effect. Journal of Applied Psychology, 24, s. 1318 - 1324

  • UEFA A-lisens 2016

    36 Magnus Espeland Meling

    Cushion, C. J., & Jones, R. L. (2001). A systematic observation of professional top-level

    youth soccer coaches. Journal of Sport Behaviour, 24, 354–376

    Ericcson, K. A., Krampe, T, R., og Römer, T. C. (1993). The role of deliberate practice in the

    acquisition of expert performance. Psychological Review. 3, 363-406.

    Ertmer, P. A., og Newby, T. J. (1996). The expert learner: Strategic, self-regulated, and

    reflective. Instructional Science. 24, s.1-24

    Ford, R. P., Yates, I., Williams A. M., (2010). An analysis of practice activites and

    instructional behaviours used by youth soccer coaches during practice: Exploring the link

    between science and application. Journal of Sport Sciences. 28, s.483-495

    Foster, C., Florhaug, A. J., Franklin, J., Gottschall, L., Hrovatin, A. L., Parker, S., Doleshal,

    P., og Dodge, C. (2001). A new approach to monitoring exercise training. Journal of Strength

    and Conditioning Research. 15, s.109-115.

    Gemser, M. T., Jordet, G., Silva, M. J. C., og Visscher, C. (2012). The marvel of elite sports:

    how to get there? Br J Sports Med, 45, s. 683-684

    Haugaasen, M. (2012). Treningskvalitet og ekspertiseutvikling i fotball. UEFA A-lisens

    oppgave, Norges fotballforbund.

    Haugaasen, M, og Jordet, G. (2012). Developing fottbal expertise: a football-spesific research

    review. International Review of Sport and Exercise Psychology, 5, s. 177-201.

    Helsen, F. W., Starkes, L. J., og Hodges, J. N. (1998). Team sports and the theory of

    deliberate practice. Journal of sports and exercise psychology, 20, s.12-34

    Impellizzeri, M. F., Rampinini, E., Coutts, A. J., Sassi, A., og Marcora M. S. (2004). Use of

    RPE-Based traning load in soccer. Medicine & Science in Sports & Exercise. 36, s.1042-1047

    Kahneman, D. (2011). Thinking, fast and slow. Allen Lane: New York

    Jones, R.L., Armour, K. A., & Potrac, P. (2004). Sports Coaching Cultures: From Practice to

    Theory. London: Routledge

    Kantak, S.S., Sullivan, K.J., Fisher, B.E., Knowlton, B.J., & Winstein, C.J. (2010). Neural

    substrates of motor memory consolidation depend on practice structure. Nat Neurosci 13, s.

    923–925

    Kitsantas, A., og Zimmerman, B.J. (2002). Comparing self-regulatory processes among

    novice, non-expert, and expert volleyball players: A microanalytic study. Journal of Applied

    Sport Psychology. 14, s. 91-105

    Kitsanta, A., & Kavussanu. (2011). Acquisition of Sport Knowledge and Skill. The role of

    self-regulatory processes, i Zimmerman B.J, & Schunk, D. H. (Reds). Handbook of self-

    regulation of learning and performance. (s. 217 – 233). Routledge. New York

  • UEFA A-lisens 2016

    37 Magnus Espeland Meling

    Masters, R. S. W. (2000). Theoretical aspects of implisitt learning in sport. International

    Journal of Psychology, 31, s.530-541

    Muraven M., Tice, D. M., og Baumeister, R.F. (1998). Self-control as a limited resiurce:

    Regulatory depletion patterns. Journal of Personality and social psychology, 74 s.774-789

    Reina, P. (2011). Pepe – My Autobiography. Sport Media.

    Rongland, L. T. (2008). Lagspill, læring og ledelse. Om lagspillenes didaktikk. Akilles forlarg

    Shea, J.B., & Morgan, R.L. (1979). Contextual interference effects on the acquisition,

    retention, and transfer of a motor skill. Journal of Experimental Psychology: Human Learning

    and memory, 5, s. 179 – 187

    Smith, M, F. (2010). Research Methods in Sport. Learning Matters Ltd: Cornwall

    Smith, M., & Cushion, C.J. (2006). An investigation of the in-game behaviours of

    professional, top-level youth soccer coaches. Journal of Sports Sciences, 24, 355-366

    Smerud, L. G. (2008). Jeg og du I 4-4-2? – Om relasjoner og den mentaliserende treneren.

    Stratton, G., Reilly, T., Williams, M. A., Richardson, D. (2004). Youth Soccer – From

    Sciences to performance. Routledge

    Toering, T. (2011). Self-regulation of learning and the performance level of youth soccer

    players. (Doctoral dissertation). Gronningen: Rekladruk Gytsjerk.

    Toering, T., Jordet G, Ripegutu A. (2013). Effective learning among elite football players:

    The development of a football-specific self-regulated learning questionnaire. Journal of Sport

    Science. 1, s.1-9

    Toering, T. T., Elferink-Gemser, M., T., Jordet, G., og Visscher, C. (2009). Self-regulation

    and performance level of elite and non-elite youth soccer players. Journal of Sports Sciences.

    27, s. 1509-1517

    Toering, T, T., Elferink-Gemser, M, T., Jordet, G., Jorna, C., Pepping, G, J., Visscher, C.

    (2011). Self-regulation of practice behavior among elite youth soccer player: An exploratory

    study. Journal of Applied Sports psychology. 23, s.110-128.

    Toering, T., T., Elferink-Gemser, M, T., Jordet, G., Pepping, G, J., Visscher, C. (2012). Self-

    regulatio learning and performance level of elite youth soccer players. International journal of

    sport psychology, 43, s.1-14

  • UEFA A-lisens 2016

    38 Magnus Espeland Meling

    Van Yperen, N.W. (2009). Why some make it and others do not: Identifying psychological

    factors that predict career success in professional adult soccer. Sport Psychologist, 23, s. 317-

    329

    Weinstein, C. E., & Van Mater Stone, G. (1993). Broadening our conception of general

    education: The self-regulated learner. New directions for community colleges, 21, s. 31-39

    Zimmerman, B. J. (1989). A social cognitiv view of self-regulated academic learning. Journal

    of Educational Psychology. 81, s.329-339

    Zimmerman, B. J. (2002). Comparing Self-regulation processes among novice, non-expert,

    anf expert volleyball players: A microanalytic study. Journal of Applied Sport Psychology,

    14, s. 91-105.

    Zimmerman, B. J. & Kitsantas, A.,(1996). Self-regulated learning of motoric skill: The role of

    goal setting and self-monitoring. Journal of Applied Sport Psychology, 8, 60-75.

    Zimmerman, B. J., & Kitsantas, A. (1997). Developmental phases in self-regulation: Shifitng

    from process goals to outcome goals. Journal of Educational Psychology, 89, 29-36

    Zimmerman, B. J. (2006). Development and adaptation of expertise: The role of

    selfregulatory process and beliefs i Ericsson, K. A., Charness, N., Feltovich, P.J og Hoffmann

    R.R. (Reds). The cambrigde handbook of expertise and expert performance. (s. 705-722).

    Cambridge University Press. New York

    Zimmerman, B. J., og Campillo, M. (2003). Motivating Self-Regulated Problem Solvers i

    Davidson, J. E., og Sternber, R. J. (Reds). The Psychology of Problem Solving. Cambridge

    University Press: New York

    Ibrahimovic, Z., (2011). Jeg er Zlatan. Font Forlag

  • UEFA A-lisens 2016

    39 Magnus Espeland Meling

    9. Sammendrag

    Studier fra ekspertiseutvikling de siste årene viser at det ikke bare er antall treningstimer som

    er avgjørende for god man blir, men at læringsutbytte fra hver treningsøkt også er en

    avgjørende faktor. Dette vil altså si at evnen til å lære er en av di, om ikke den viktigste

    egenskapen, man må ha for å kunne spille på toppnivå i fotball. Evnen til å lære avhenger av

    individets selvreguleringsprosess. Derfor vil en økt forståelse av hvordan man som trener kan

    påvirke selvreguleringsprosessen til spillerne, være svært fordelaktig i utviklingen gode

    fotballspillere. Det samme vil det være å kunne svare på hvordan man kan få 1 times utbytte

    av 10 minutters trening.

    Formålet med denne oppgaven var derfor å se på sammenhengen mellom type øvelser og

    treneratferd har på selvregulering til spillere under aktivitet. I tillegg var det et ønske å finne

    ut hvordan man som spiller og trener kan sørge for å få mest mulig utbytte av en trening. Til

    sammen vil forhåpentligvis dette gi en økt forståelse for hvordan man kan sørge for en

    effektiv prestasjonsutvikling.

    For få finne svar på de to problemstillingene svarte åtte fotballspillere på et spørreskjema etter

    hver øvelse under ulike treninger i en måneds periode. Spørreskjemaet kartla

    selvreguleringsscoren til spilleren, som igjen ble sammenlignet med type treneratferd og

    øvelse. I tillegg ble deg gjort en litteraturstudie på ekspertiseutvikling for å få en dypere

    forståelse av hvordan man kan utøve treninger mest mulig effektive, sett i et

    læringsperspektiv.

    Resultatene viste at under tekniske øvelser var det høyest score på planlegging og

    selvobservasjon, mens spilløvelser som var intense ga høyest score på evaluering og

    refleksjon. Når det gjelder trener atferden var det atferden stillhet som viste tendens til mest

    positiv sammenheng med selvregulering-scoren. Litteraturen fra ekspertiseutvikling viser at

    motstand og ønskelig vanskeligheter (både psykisk og motorisk) ser ut til å være viktige

    faktorer for å gi en best mulig lærings effekt og dermed kunne utøve effektiv

    prestasjonsutvikling.

  • UEFA A-lisens 2016

    40 Magnus Espeland Meling

    Vedlegg 1: Spørreskjema for selvregulering

    I hvilken grad hadde du et klart individuelt mål før øvelsen startet?

    0

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    Hadde

    IKKE et

    mål

    Hadde et

    noenlunde

    klart mål

    Hadde et

    SVÆRT

    tydelig mål

    I hvilken grad sjekket du hvor korrekt du gjorde øvelsen?

    0

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    Sjekket

    ikke i det

    hele tatt

    Sjekket

    noen

    ganger

    Sjekket det

    hele tiden

    Da du ikke var i aktivitet, i hvilken grad tenkte du over dine prestasjoner for å finne ut

    hva du måtte gjøre for å forbedre dem?

    0

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    Tenkte

    ikke i det

    hele tatt

    Tenkte

    noen

    ganger

    Tenkte over

    det hele

    tiden

    Da øvelsen var ferdig i hvilken grad tenkte du over hva du hadde gjort rett og galt?

    0

    1

    2

    3

    4

    5

    6

    7

    8

    9

    10

    Tenkte

    ikke i det

    hele tatt

    Tenkte

    litt over

    det