Selvregulering som utgangspunkt for forstaelse og behandling av

selvskading og ustabilitet

Svein Øverlandsvein@arkimedes.info

psykologivirkeligheten.blogspot.com@sveinoeverland

"Jeg bare blacket ut"

Gilgamesj• Vi, Folket i Uruk, vi priser Gilgamesj. Ingen

kan male seg med han, del gud og del menneske, han som skal være var hjelper og gi oss loven.

• Men seg selv kan han ikke styre. Dag og natt er han vill og vaken, han røver hver jomfrus dyd…..

Definisjoner pa selvregulering

• Barry Zimmerman definerer Selvregulering som: "the process we use to activate and sustain our thoughts, behaviors, and emotions in order to reach our goals (2002)

Eksempel fra bruker pa selvskading.net

• "Na er jeg helt aleine igjen", ogsa baller det pa seg med tanker om ensomhet, om mislykkethet, og følelse av a aldri komme noen vei. Og nar det først er sann, hvorfor kan jeg ikke selvskade, det bryr jo ingen andre (selv om det gjør det, jeg har mange rundt meg som bryr seg, og de fleste er en telefon unna, men jeg klarer ikke tenke slik nar de negative tankene kommer).

"Å snakke sammen" • Innen psykologi og psykiatri har man en lang

og darlig tradisjon pa a ikke snakke sammen• Begrepet selvregulering har en verdi gjennom

a virke transteoretisk (f.eks: affektbevissthet og homeostase)

• og ved a lett kunne omsettes i klinisk praksis

Selvregulering og affektregulering• Selvregulering defineres vanligvis mer

generelt enn affektregulering• Der affektregulering viser evne til a justere

intensitet pa og type av affekt, viser selvregulering til evnen til a tenke og handle slik at man holder fokus pa og nar sine mal (f.eks Carver 2004)

Affekt-bevissthet

• Jon Monsen definerer affekt-bevissthet som "grad av oppmerksomhet, toleranse, nonverbale følelsesmessige uttrykk og begrepsmessige uttrykk for affekter" (1995)

OppmerksomhetToleranseEmosjonell ekspressivitetBegrepsmessig ekspressivitet

Homeostase• Homeostase brukes i flere modeller som

forklaringsmodell for selvregulering

• Set-punkt• Feedbak loops

En praktisk tilnærming

Selvregulering og ustabilitet• I min privatpraksis kommer manglende

selvregulering til uttrykk som selvskading, bulimi og hyperseksualitet

• I min praksis i sikkerhetspsykiatri og fengsel kommer manglende selvregulering til uttrykk som kriminalitet, aggresjon og seksuell vold

• I begge tilfellene krever psykoterapi en praktisk tilnærming

Ustabilitet er effektivt• Lovbrudd gir umiddelbar gevinst uten

utdannelse, spesielle ferdigheter eller forberedelser

• Selvskading hjelper pa kort sikt nar man ellers ikke vet om eller klarer a bruke andre metoder for affektregulering

Innsikt er ferskvare• Det sier seg selv at selvregulering er noe som

ikke uten videre kan bedres gjennom samtale• Det krever BÅDE relasjon og praksis

Sinne er en følelse

Aggresjon er en handling

Klinisk inndeling av aggresjonReaktiv type Eksplosiv, opplevelse av krenkelse,

"rettferdig harme",nedsatte sosiale ferdigheter

Proaktiv type Bevisst og manipulativ, koblet til bruk av trusler, dyssosial, egoistisk eller egosentrisk

Kombinasjon "nothing left to loose", "lært hjelpesløshet", knyttet til identitet

TID

KONTROLL

1

2

3

Beskjed om festAndre menn tilstede

Menn ser på kjæresten

Kjæreste blir en annen ut for å ta en røyk

Er jeg bra nok?

De har lyst på henne

Hun er kåt og tror hun lurer meg

AGGRESJON

Definisjon av selvskading

• En fellesbetegnelse pa atferd som innebærer at en person pafører seg selv intens fysisk eller psykisk smerte for a endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon

(Øverland 2008)

Klinisk inndeling av selvskading

Impulsiv type

Akutt, krenkelse, "bulemisk",interpersonlig, "drama queen"

Ritualistisk type

Tilsynelatende adaptiv, skjult, "anorektisk", "perfekt"

Dissosiativ type

Traumerelatert, svingende, psykosenær, "hukommelsestom"

TID

KONTROLL

1

2

3

SøvnløsSurpriseparty

Kaffeselskap

Busstur i mørkeJeg får late som

Jeg er en taper

Ingenting hjelper uansett

Alvorlig selvskading

Behandling av selvregulering• Å lære regulering handler om a øve pa a

observere, øve pa a prøve og øve pa a gjøre• Øvelse gjør tryggere pa at man kan tale

kontrolltap• Fokus pa øve og prøve reduserer risiko for

self-handicaping, og skamreaksjon ovenfor terapeut

• Terapeuten blir en funksjon like mye som en person

All terapi = trening pa krenkelser• All kommunikasjon innebærer mulighet for

misforstaelser• Personer med ustabilitet og selvskading har

ofte opplevd flere krenkelser enn andre• Malet bør ikke være a unnga misforstaelser,

men a bruke dem og løse dem• Terapi blir slik en treningsarena, og erfaringer

kan overføres til ”virkeligheten”

"Kontrollgrafen"

"Termostatgrafen"

Kasusformuleringer

SituasjonKrangel med venninne

Tanker«Hun behandler meg som dritt»

Følelser Sinne

TankerGrubling over lignede tidligere opplevelser

FølelserØkt sinne, redsel for a miste kontroll

AtferdSelvskading

Følelser Redusert sinne/lettelse

Selvregulering og identitet• Personer med manglende selvregulering

opplever ofte "Lært hjelpesløshet"• De mister tillit bade til andre og seg selv• Konsekvensen er ofte at de identifiserer seg

med problemet heller enn løsningen• "Jeg ER en selvskader", anorektiker, player,

gangster etc

Veien inn

• Fokus pa at pasienten ikke er dum eller svak• Fokus pa at problemet handler om

affektregulering eller selvregulering• Fokus er pa a identifisere og redusere affekten

som kommer forut for selvskading/ustabilitet• Fokus pa a avdekke og forbedre ferdigheter

som er like effektive som eller bedre enn selvskading/ustabilitet

• Fokus pa a bruke deg selv som funksjon

Hjelperens dilemma

• Å bygge en relasjon med en sarbar person som dypest sett ikke stoler pa hverken andre eller seg selv

• Å gi hjelp med innhold og struktur til en person som opplever gjentatte og akutte kriser

• Å oppmuntre til at denne personen skal legge fra seg det eneste middelet til endring han/hun opplever som effektivt

Vi ma spionere pa tankene

Vi ma være pa vakt for feiltolking

Vi ma gjenkjenne affekten bak

DIMENSJON MOTIVASJON SELVINSTRUKSJON

Hapløshet Flukt fra umulig situasjon

”Ingenting nytter”

Selvstraff Skam ”jeg fortjener a ha det vondt”

Affektregulering Lindre/dempe psykisk smerte

”Jeg har ikke kontroll”

Kommunikasjon Informasjon om psykisk tilstand

”De forstar meg ikke”

Effekt pa andre Ønske om endring hos andre

”hjelp meg”

Vi ma observere affekt og motivasjon

Og snakke forstaelig om det

De trenger oss

• Gi meg de kaotiske, selvskadende, traumatiserte, suicidale, sinte og veldig triste ungdommene uten venner og med darlig forhold til foreldrene sine som skremmer sine saksbehandlere, terapeuter, lærere og alle andre med a kutte seg, true, grate, trikse og sla,- og som dessuten ikke vil ha hjelp

• Men som samtidig er sjarmerende blomster i en firkantet verden