egdeegdeNr. 2 - 2010 - 34. årgang

RReeffeerraatt mm..mm.. ffrråå TTeelleemmaarrkkssttuurreenn;; ssiiddee 77--1111

�� �� Vellukka temamøteVellukka temamøte .............................................................................. 1818––2121�� �� Nytt barnevandrarprosjekt i AHNytt barnevandrarprosjekt i AH............................ 2222––2727�� �� 20-årsjubileum for Torridal Historielag20-årsjubileum for Torridal Historielag 4040––4141�� �� 30-årsjubileum for Holum Historielag30-årsjubileum for Holum Historielag .... 4747––4848

Permanent løsning på kontorspørsmåletDa Johnny Haugen blei avløst avBorghild Løver som sekretær for AgderHistorielag for noen år siden, var detikke lenger aktuelt for laget å ha kontorhos Stiftel sen Arkivet på Vestervegen.Kontoret på Arkivet var knytta tilJohnny, som var stipendiat der på dentida. Heldigvis oppsto det ingen krise,for også Borghild hadde andre jobberenn i Agder Historielag. Hun var nemlig- og er fortsatt - også skrivar forNoregs Mållag i Agder. Dermed kunnevi inngå en avtale med mållaget, somholder til midt i Kristiansand sentrum,om kontorplass og møterom der. Detteer en ordning som har fungert fint iflere år nå.

Men vi var på utkikk etter en mer permanent løsning påkontorspørsmålet, og flere alternativer blei undersøkt.Så dukka plutselig Bentsens hus i Posebyen i Kristian -sand opp som en interessant mulighet. Vest AgderFylkes museum, som hadde disponert stedet i noen år,ønska å avslutte sittengasjement, ogKristian sand kommune,som eier huset, var påutkikk etter nye bruks-muligheter. Samtidighadde kommunen bevil-ga en større sum til res-taurering. Etter litt framog tilbake blei det eta-blert ei brukergruppesom inngikk en forelø-pig avtale med Kristian -sand kommune, som påsin side satte i gangarbeidet med å settehuset i stand. Men detgikk seint og årene gikk.

Lederen harordetOpplag: 1200

Besøksadresse:Gyldenløves gate 11, 3. høgdaKristiansandPostadresse:Postboks 136, 4662 Kr.sandTelefon: 97 06 44 85E-post: kontakt@agderhistorielag.noHeimeside: www.agderhistorielag.noAnsvarleg redaktør:Borghild LøverTlf. 97 06 44 85Stoffet til Egde er levert av:Beint FossPer Reidar ChristiansenIvar HaugenLeiv TorstveitRandi Lohndal FrestadPaul SveinallÅse Buli EgerheiHarald Odd SteenOsmund V. EikelandHilda Helene NesetLiv Kirsten RøllandOlaf MoenAnne AustadSolveig LimaÅdne Fardal KlevBjørn SlettanBorghild Løver

Grafisk tilretteleggjingog produksjon:

GRAFISK PARTNERHenrik Wergelands gt. 50BPb. 384, 4664 KristiansandTlf. 38 02 19 12E-brev: post@gpartner.no

Framsidebilete:Frå turen på Telemarkskanalen som Agder Historielag hadde i august.

Foto: IVAR HAUGEN

2

eeggddee

Og mange av oss hadde nok håpt at AgderHistorielag for lenge siden skulle vært godtetablert med kontor, møterom og samling avlokalhistorisk litteratur i Bentsens Hus. Mendet skulle gå både vinter og vår og mer til førkommunens restaurering av bygget var ferdig.Ja, det begynner faktisk å bli flere år siden atdette prosjektet første gang blei omtalt her iEgde. Men nå begynner tingene å falle littmer på plass. For 18. november i år holdtAgder Historielag for aller første gang styre-møte i Bentsens Hus.

Ennå er det hele litt uferdig og kontormø-bler mangler, men de to rommene som AgderHistorielag skal disponere, er praktisk talt fer-dig oppussa. Og resultatet er veldig bra. Iskrivende stund har vi også fått bekrefta at vitrolig kan få diverse kontormøbler fra AgderEnergi, som akkurat har flytta til nye lokaler.Forhåpentligvis kan vi holde offisiell åpningutpå vårparten en gang. Og navnet vil troligbli « Agder Lokalhistoriske Senter».

Med ønske om en flott, historisk vinter.Beint Foss

3

Skrivaren har ordetGode sogeinteresserte!Det er ei travel tid me har no!Fyrst av alt, tusen takk for alleårsskrift lokallaga sender inn tiloss! Me tykkjer det er utrulegmoro å presentere ein ørlitensmak av dei her i bladet i formav bokmeldingar. Så må de ikkjefortvile om ikkje bokmeldingafrå nett dykkar årsskrift ikkjekjem i fyrste nummer – så tjuktsom bladet EGDE no har vorte,er det naudsynt å fordele bok-meldingane nokolunde jamt.

For dette nummeret, så har me ikkje teke meddei årsskrifta/bøkene som er komen inn til ossetter byrjinga av oktober. Dette fordi bokmel-darane sjølvsagt må ha ei viss tid til å lese ogskrive. Er de i tvil om boka er komen fram, såkan de gjerne sende ein førespurnad på e-postkontakt@agderhistorielag.no.

Så er Bentsens hus endeleg i ferd med åverte sjarmerande, moderat oppussa. AgderHistorielag har ikkje hatt høve til å køyre dug-nad på dette arbeidet, slik som dei andre sam-arbeidspartnarane/laga no gjer, men har knytttil seg ein handverkar som har gjort jobben.Dette er han no ferdig med, og me er særsnøgde med resultatet. No står det att å finnehøvelege kontormøblar, installere breibandosb. før me kan byrje å bruke det som kontor.

Det er ikkjerealistisk åflytte inn førover nyår, ogdå som no vildet vere naud-synt for densom vil komepå gjesting/sjåhuset å avtaledette på føre-hand. Du eralltid velko-men til å sendee-post – ellertil å ta ein tele-fon til 97 06 44 85 – men eg sit av og til imøte, og kan ikkje alltid ta telefonen – mendå ringjer eg stort sett opp att same dagen.Hugs òg å ta ein kik på heimesida vår medjamne mel lom rom, www.agderhistorielag.no,der kan du finne så ymse! Skulle du mellomanna ha rota bort eit EGDE i løpet av dei sisteto åra, så kan du finne det att der! Og så liggregisteret for alle årsskrifta frå 1914 og framtil i dag der – det kan vere greitt å vite om duskulle ynskje å finne ut kva for årsskrift einaktuell artikkel er i…

Med ynske om ei god, historisk jul!Borghild Løver

Endeleg er Bentsens hus i ferd med å verte ferdig oppussa:Kjøkenet, badet og dei to romma til venstre for innganga er noklåre til å brukast, sjølv om det under prosessen kom frambåde råte under vindauget og husbukkete tømmer. Stor takk tilEgil Bøhn, vår gode mann i oppussingsarbeidet.

Bentsens husGlimt frå oppussinga

4

Frå inngangspartiet.

Frå kjøkenet.

Lyse, trivelege fargar iBentsens hus.

Egil Bøhn har pussa opp skrivarstovatil Agder Historielag.

Råteskader på veggen under vindauget.

5

Etterlysning:

Gårdsarkiv og eldre kilde-materiale på avveie!Som mange sikkert er klar over, må slektsfor-skere og historikere som jobber med senmid-delalder frem til midten av 1600-tallet ta tiltakke med et fattigere og mer ensidig kilde-materiale enn det en har til rådighet for yngreperioder. Kildene det er snakk om for deneldre perioden er i hovedsak trykte og utryktedokumenter, såkalte diplomer, samt lov- ogregnskapsmateriale.

Kildematerialet en har til disposisjon i dagutgjør bare brøkdeler av det som en gang harvært produsert. Det sier seg selv at det er vik-tig å ta godt vare på det som ennå er bevart.Dette kan nok både arkiver, brukere og eiereav kildematerialet være enige om.Undertegnedes erfaring viser imidlertid atønsker og praksis ikke alltid lar seg forene.Flere arkiv har tidligere hatt en altfor slapputlånspraksis.

Skrekkeksempelet er det Riksarkivet selvsom står for. En større samling verdifulle 14-1500-tallskilder ble for noen tiår siden lånt uttil en bygdebokforfatter på Østlandet og gikkderetter i glemmeboken.

Mange år senere tok heldigvis forfatterensenke affære og troppet uanmeldt opp påRiksarkivet med materialet, som for anled-ningen var dyttet ned i noen plastposer.Kildene hadde neppe blitt reddet dersom enkaikke hadde forstått rekkevidden av materialet.

Selv om det heldigvis er bevart et noksåomfattende kildemateriale fra agderfylkene, ialle fall fra 1500-tallet og utover, kunne ogsådenne landsdelen ha hatt flere kilder å ruttemed om bare bevaringspraksisen hadde værtbedre. Riksarkivet må nok ta litt av skylden påsin kappe.

Da gamle dokumenter for 100-150 år sidenble sendt dit på innlån, sikret en seg ikke full-verdige avskrifter av hele materialet.

Dokumenter som ikke var aktuelle forpublisering i kildeserien DiplomatariumNorvegicum (DN) ble dessverre bare kortfat-

tet registrert. Deretter var det tydeligvis prak-sis å sende materialet tilbake til de respektiveeiere. Problemet i dag er at noen av disse kil-dene synes å ha gått tapt. De er i alle fallnokså vanskelige å oppspore i våre dager.

Et eksempel er et langt fra ubetydeliggårdsarkiv fra Haddeland i Holum, som jeg isamarbeid med Arkivverket og privatpersonerhar forsøkt å spore opp. Riktignok er hele 22av dokumentene fra Haddeland trykt i DN,slik at innholdet er bevart for ettertiden, mennår tidsspennet her er fra 1369 til 1565, er detsannsynlig at gårdsarkivet har vært langt stør-re. Antageligvis kan det ha inneholdt fleretitalls yngre dokumenter.

Et annet gårdsarkiv som muligens er tapter et fra Roland i Sør-Audnedal, som for nær-mere ett århundre siden var innlånt tilRiksarkivet. Der ble det utarbeidet kortfattederegister av samlingens

18 dokumenter før Riksarkivet sendtematerialet i retur, uten å ha laget fullverdigeavskrifter.

Dette er ikke noe forsøk på en fullstendigkartlegging av gamle kilder på avveie, det jeger ute etter er å bidra til økt oppmerksomhetrundt bevaringsproblematikken. Så kjæreleser, kanskje du eller noen du kjenner kanhjelpe til med å redde slike vitnesbyrd om for-tiden?

Kjenner du til skjulte skatter i form avenkeltstående dokumenter eller samlinger?Nøl ikke med å ta kontakt med undertegnede,historielaget eller arkivar Oddleif Lian vedStatsarkivet i Kristiansand (tlf 38 14 55 00).

Merk at ingen avleveringsplikt truer eier-retten. I våre dager kan materialet enkelt foto-graferes og deretter distribueres digitalt tilkompetente brukere. Tenk etter hvor mye merstas det er å løfte kildene ned fra historiensmørkeloft og ut i lyset til de mange interesser-te!

Per Reidar Christiansenperrei82@gmail.com

Telemarkstur medAgder HistorielagEin ordentleg triveleg Tele -marks tur vart skipa til av tur-nemnda ved Olav Arne Klevelandi midten av august – og det erikkje anna ord for heile helgaenn totalt vellukka. Gratulerermed vel gjennomført tur!

Torsdag den 12. august 2010 kom med solskinog fint ver då me møttest ved anlegget tilRisdal Touring på Evjemoen for å vere medpå tur med Agder Historielag til Telemark.Bussen starta klokka 9 og ferda gjekk oppoverSetesdalen og over Skafså til Grimdalstunet.Detta er heimen til den kjende bilethoggarenAnne Grimdalen. Her fekk me ei omvising,fyrst ute på vollen så inne i den gamle stova,før me gjekk inn i galleriet og såg på skulptu-rane som er utstilt der.

Frå Grimdalstunet gjekk ferda til ÅmdalsVerk gruvemuseum. Dette er bygd opp rundtkopparverkets historie, som strekk seg frå1540 til 1945. Her vart me fortald historia tilverket frå start til slutt før me iførde oss hjelmog blei med på ei omvising inne i gruva. Oghjelmen var nyttig, for det var særs lågt undertaket. Då alle var samla i bussen igjen, køyrdeme ned til Dalen Hotell og hadde dagenslunsj. Under lunsjen fortalde direktøren osshistoria til hotellet og Telemarkskanalen.

Gode og mette drog me frå hotellet ogoppover i høgda igjen, forbi heimen til Rui-systrene og opp til Eidsborg Stavkyrkje, derme vart møtt av ein omvisar som tok oss medinn i den gamle stavkyrkja. Neste stopp var iMorgedal, rekna som skisporten si vogge, og

Grimdalstunet var fyrste stoppestad.

FRAMHALD NESTE SIDE

skimuséet der. Her såg me skigåing frå deitidlegaste tider via Sondre Nordheim og framtil i dag. Frå muséet fòr me til Morgedalhotell, der me skulle overnatte i to netter. Etterå ha sjekka inn på hotellet, gjorde me oss klartil middag med etterfølgjande hyggeleg sam-vær resten av kvelden.

Andre dagen starta me med ein tidleg fru-kost før me sette oss i bussen for å køyre til

Seljord, der me stoppa ved Seljord kyrkje ogLandstad- monumentet som er lagd av AnneGrimdalen. Her ligg også «Sterke Nils»-stei-nen som veg 570 kilo. Ein lokal historikar for-talde om kyrkja, som er ei steinkyrkje bygd iromansk stil på midten av 1100-talet og vigdtil St Olav. Vêret var veldig dårleg denne mor-gonen, med mykje regn, så me sat bare i bus-sen medan han fortalde om kyrkjene her. Det

hadde tidlegare vore to kyr-kjer her. Den andre kyrkjablei kalla Taralds kyrkja.

Etter å ha teke farvelmed Seljord køyrde megjennom Flatdal og tilNutheim der me hadde einliten stopp, før me køyrdevia Sauland og Tuddal tilRjukan. Her skulle me reisemed ein godt ivaretekenløyndom, nemlegGaustabanen. Den blei bygdsom eit militært anlegg i1959, og prisen var 1 milli-on dollar. Fyrst køyrde meom lag 890 meter innover i

Lunsj på Dalen Hotell.

Frå skimuséet i Morgedal.

8

99

fjellet før me gjekk over i ein pendelbane,som tok oss opp ei skråsjakt til 1800 m.o.h.Derfrå var det utgang til Tuddalstippen somligg rett under Gaustatoppen Turisthytte. Menfor eit vêr det var! Tjukk tåke med kraftigvind og regn gjorde at ein ikkje kunne opphal-de seg der ute. Så gjekk turen om Rjukan sen-trum til Rauland og Akademiet, der me fekkservert kultur og lunsj. Frå Rauland gjekk

turen til Arabygdi og til husmannsplassenMyllarheimen, der felespelaren TorgeirAugundson, betre kjent som Myllar guten,levde dei siste åra av livet sitt. Me køyrdevidare gjennom Urdbøuri, som det er knyttmange segner til, forbi Edland og til Vinje,der me besøkte Vinjestova, barndomsheimentil Åsmund Olavsson Vinje. I år er det 150 årsidan Ferdaminne blei utgjeven, så det passamed ei markering her. Nå gjekk turen rett til-bake til hotellet.

Tredje dagen sjekka me ut frå hotellet ogkøyrde til Spjodsodd i Kviteseid, der megjekk om bord i kanalbåten Henrik Ibsen.Vêret var det aller beste og folk sessa segrundt på dekket og kosa seg. Turen gjekk ned-over kanalen i ein storslagen natur. Me passer-te 5 sluseanlegg fram til Ulefoss. Den minsteslusa var Kjeldal med ein høgdeforskjell på 3meter og 1 kammer, og den mest imponerandeslusa var Vrangfoss med 23 meter høgdefor-skjell og 5 kammer. På båten fekk me servertei nydeleg fiskesuppe til lunsj. Etter 5 timarpå kanalen kom me til Ulefoss. Her var bus-

FRAMHALD NESTE SIDE

Gaustabana.

Vinjestova der Aasmund Olavsson Vinje blei fødd.

Med «Henrik Ipsen» nedover kanalen i ein storslagen natur.

På Ulefoss Hovedgård.

sen allereie komen fram og sjåføren OlavLjosland Risdal stod klar til å ta i mot oss.Han køyrde så bussen opp til UlefossHoved gård, der me som siste post på pro-grammet fekk ei omvising i hovudhusetsom blei bygd i 1807 av slaggstein fråverket. Det var interessant å sjå og høyrekorleis familien Aall hadde budd.

Nå begynte det å bli langt på dag, sådet var på tide å sette kursen heimover.Vegen gjekk over Lunde til Drangedal,der me hadde ein liten stopp før me setteoss i bussen igjen. Herifrå køyrde me tilTreungen og deretter direkte tilbake tilEvjemoen. Til sist vil eg få takke RisdalTouring med Olav Ljosland Risdal somsjåfør og Olav Arne Kleveland (somhadde lagt opp programmet for turen) foreit særs vellukka arrangement.

Tekst og foto: IvarHaugen

Frå omvisninga på Ulefoss Hovedgård.

Olav Arne Kleveland, primusmotor i turnemnda, har allgrunn til å vere nøgd med

gjennomføringa avTelemarksturen.

11

12

Fra minnenes bok –Lyngdal i svunden tid Jenny Lindland frå Lyngdal vareit skrivande menneske. Rundt90 år gamal starta ho med åskrive ned ein del av det hohugsa frå barneåra og fram tilsiste krig. Jenny Lindland haddeto mål med skrivinga si. Å kunnegi desse minna vidare til famili-en og å få gitt dei ut som bok.Det er denne boka som nå erkomen ut på Commentum ForlagAS. Aud J. Gjerstad har redigertstoffet. Og for eit stoff! Jennyvar lova 12 kroner for seksmånaders arbeid som taus på eitlite bruk. Men løna ho fekk varberre 8,48 kroner. Og så må mehugse på at det aldri var snakkom fridagar. Det gir ei løn på omlag fem øre dagen. Og endå sahusmora at Jenny hadde storløn!

Ja, det var tider, det, i «gode gamle dagar».Det var mykje som var fint i Jenny Lindlandsitt liv, men det som gjorde sterkast inntrykkpå meg var fattigdommen slik ho opplevdehan. Ho skildrar ein mann som måtte tiggemjølk til det vesle barnet sitt. Eller dei sombad om litt mat eller ein ulldott. Og detteskjedde for berre 100 år sidan. Det er då meskjønar kor rike me er i dag.

Elles fortel Lindland om smått og stort.Endeleg har eg lært å koke vassgraut. Eg vis-ste heller ikkje at skor var laga for å vara i 20år.

Kontakten Lyngdal hadde med Amerikafortel ho også om. Ho reiste sjølv over i 1914.Då var alt to av brørne hennar der i landet. Ogførste jobben fekk ho hos ein familie frå

Lyngdal. Både ho og broren sende pengarheim til foreldra sine. Kanskje burde innvan-drarar lese denne boka. Dei ville kjenne segatt i fattigdommen og skildringa av det rikelandet dei kom til. Og som våre innvandrarar,jobba Jenny som hushjelp hos ein del familiar.Ein del av mennene arbeidde som tenarar hosrike folk. Kort sagt, lyngdølane fekk lågtbetalte jobbar til å begynne med.

Men så trefte Jenny Alfred frå Kvinesdal.Han hadde ei tid livnært seg med å temje vill-hestar for så å selje dei. Etter sju år i Amerikasette det unge ekteparet kursen mot Lyngdal.Der budde og åtte dei på ulike bruk før deiendeleg sette bu på heimegarden hennar,Akersmyr. Jenny Lindland skriv også omkomiske episodar. Under krigen kom to tyskeoffiserar til gards. Dei ville syne Alfred hes-tane sine og spurde om han ikkje ville ri deneine. Hesten dei valde ut til han, var litt urolegav seg. Alfred sa ja, sette seg i salen og hestenfor av garde med han, og tyskarane etter. Etterei god stund kom Alfred roleg ridande heimmed hesten. Godt nøgd med rideturen. Deityske offiserane var ikkje klar over at det varein tidlegare cowboy dei hadde kome ut for.

Det er ein ting eg ikkje skjøna, og det erfråveret av fisk og fisking. Fattige langsmedkysten elles i landet fiska til heimebruk. Detvar fisk og poteter som heldt liv i folk. JennyLindland nemner ikkje noko om slikt fiske iboka si. Men boka hennar er ei kjelde avkunnskap om livet i Lyngdal. Dermed har hooppnådd dei to måla ho sette seg: Skrive nedminna sine og få dei ut i ei bok. Ei bok det ervel verd å bruke tid på.

Leiv Torstveit

13

Lyngdal realskole1943–1974Kunnskap er makt

Boka er blitt eit konglomerat avulike tekster og mange bilde.Dette gjer ho spesielt spennandeå lese. Sitata frå tidlegare læra-rar og elevar ved skolen gjerbåde skoleslaget, lærarane ogtida levande for lesaren.

Ådne Fardal Klev er forfattaren av boka, menhan har hatt spesielt god hjelp av dei fem tid-legare lærarane: Signe Kvaavik, Gerd Lie,Erling Ariansen, Randi og Torbjørn Johnsen,som var med i bokkomiteen og har skrive ogfortalt korleis dei opplevde tida ved skolen. Itillegg har andre tidlegare lærarar og elevarved skolen sendt inn sine bidrag.

Boka er strukturert i fem kapittel. I det før-

ste plasserer utdanningsdirektør i Vest-Agder,Gunnar Skaar, realskolen inn i skolehistorisksamanheng. Siste kapittelet av tidlegare skole-sjef i Lyngdal kommune, Theis M. Theisen,syner utviklinga frå realskole til ungdomssko-le og vidaregåande skole i Lyngdal.Samstundes syner dette sentraliseringa avgrunnskolen. Desse to kapitla som syner opp-havet og avslutninga av realskolen, dannarramma rundt denne spesielle realskolen.

Det andre kapittelet fortel spesielt korleisLyngdal Realskole blei til, organisering oglokalitetar. Han starta opp som privatskolemed fjorten elevar i 1943 i eit privat hus. Frå1961 var det to fulle, parallelle klassar. Frå

Sagårds hus i Alléen, bygd i 1929. I stua til venstre på bildet holdt realskolen til fra starten i 1943.(Bilete frå boka.)

FRAMHALD NESTE SIDE

14

Agder Historielag er støtta avAust-Agderfylkeskommune og Vest-Agder fylkeskommune

1954 hadde skolen lokal i Berge barneskole.Dei to store kapitla fortel om lærarkref-

tene, tilhøva og kva enkelte lærarar og elevar

hugsar frå tida si ved skolen. Spesielt her erdet mange sitat frå tidlegare lærarar og elevarsom fortel korleis dei opplevde skolekvarda-gen og minne dei har frå tida ved skolen. Deter mange bilde av lærarar, elevar og utstyrsom gjev flotte tidsbilde. Som døme vil egnemne at ein lærar som då tente 9.000,- kro-ner i året, kjøpte kjøleskap til 3.200 og trongderfor lån i banken. Det er bilde av dei ulikeavgangskulla, og namneliste over elevane somstarta i første klasse for kvart år.

Samstundes som boka på 220 sider er sogaom Lyngdal Realskole, er ho ein hyllest tilJens Tonstad som var rektor for skolen i trettiår, frå 1944 til 1974.

Denne spesielle oppbygginga saman medalle sitata og bilda gjer boka spennande oggjev tidsrette bilde. Alle overskriftene hjelperlesaren til finne nett det han er på leiting etter.Sjølvsagt er boka spesielt interessant tidlegareelevar ved Lyngdal Realskole som kan hentefram mange gode, minne. Også andre som erinteresserte i historie og bygda Lyngdal, vilfinne mykje interessant her.

Det er Sommerdalen Forlag som har gjeveut boka i 2010, men ho kan kjøpast i alleLibrisbokhandlane i distriktet for kr. 400,-

Randi Lohndal Frestad

15

Kvinesdal HistorielagÅrsskrift 2010 – 25. årgang

Det er eit omfangsrikt årsskriftpå heile 192 sider, og her ermykje interessant lesnad sjølvfor ein utanbygds. KvinesdalHisto rie lag er imponerandestort, ca 1200 medlemer! Laget har dessutan ei svært bra heimesidewww.kvinesdalhistorielag.no.Der kan ein t.d. lese om dei ulikeaktivitetane, oldtidsfunn, gamlekyrkjebøker og referat frå turar.

Innhaldet i alle årsskrifta frå 1986 finn ein påheimesida, og årsskrifta frå 2002 kan tingastgjennom erfjor@online.no. Hefta er dessutantil sals for 100 kr på Servicetorget Rådhuset,Kvina Fotosenter, Knaben Landhandel og hoshistorielaget.

Innhaldet i årsskriftet 2010 femner vidt.

Det startar med årsmelding, rekneskap ogaktivitetar i laget og sluttar med namn på allemedlemene, i alfabetisk rekkefylgje. Her erutruleg mykje stoff. Ein kan lese m. a. omoldefar Staale på Røynestad, minne frå krigså-ra, landhandlarar og handleturar i 1930-åra,striden om den fyrste kraftutbygginga, geolo-gi, barnevandringane frå Kvinesdal og gamleFjotland, dagboksnotat frå Knaben og til sluttom stoda i dag for Kvinesdal menighetssenterog gjestehus.

Svært interessant var det å lese den fyrsteartikkelen om bonden og hestehandlarenOldefar Staale på Røynestad. At han vart mor-far til den kjente bilethoggaren StåleKyllingstad var heilt nytt for meg, og sonen,Røyne Kyllingstad, gjev oss i artikkelen bådepersonlege minne og eit godt tidsbilete.

Moro er det også å fylgje Anstein Dyrli

En stolt sjåfør, Samuel S. Åmot, framføre Fjotlandruta sin nye buss – ein Reo 1935-modell. Biletet er utlånt av Jan Stokkeland. (Bilete frå årsheftet.)

FRAMHALD NESTE SIDE

16

Lohndal i Landhandlarar og handleturar i1930-åra. Forfattaren tek oss med på handle-tur frå Dyrli, 200 m.o.h. på 2,5 km svingetveg ned til Guseviga, deretter ein halvtimesrotur til Øya; spanande opplevingar for små-guten. Me blir med inn i krambua til MathiasMathiassen, der forfattarenhar knytt ulike minne tilulike varer. T.d. var detmest ingen jenter somrøykte då, berre oldemorhans på Busund som røyk-te karva blad etter råd frådistriktslækjaren!

I artikkelen Erindringerfra krigstiden spør OlavVeraas om heltegjerning-ane til dei som rømte tilSverige under krigen varverd all lidinga til dei somvart tekne som gissel.Sjølv hadde han ikkje gjortnoko ulovleg, men vartteken som gissel for broren

som var med i MILORG. Han skildrar utfør-leg og godt om korleis kvardagen vart endrafrå han vart arrestert i Flekkefjord august1944, sendt vidare til Stavanger, der han fekkdomen om at han skulle haldast som gissel tilkrigen var over, så sendt til Grini og til sist tilFannrem i Orkanger. Han tek med småepiso-dar frå alle stadene han var innom og får godtfram redsle og uvisse i tillegg til svolt ogelendige sanitære tilhøve.

Det gjer også inntrykk å lese «Bort oggjæta» Barnevandringene fra Kvinesdal oggamle Fjotland, ført i pennen av MarthaEftestøl. Ei viktig kjelde for henne ser ut til åha vore Ånen Årli, lærar og forfattar av byg-debøkene i Kvinesdal. "Det er truleg ingabygd som har fostra så mange gjætarar ...."skriv han. Mor hans står det respekt av. Hohadde sjøl vore gjæter, og då mannen og to avdei tre borna døydde i tuberkulose, lova ho at«ingen skulle på fattigkassa, og ingen skullebort for å gjete». Det heldt ho.

I årsmeldinga vert Ingvald Tjørnhom ogMartha Eftestøl spesielt nemnt for det storearbeidet dei har lagt ned i samband med mar-keringa av barnevandringane på Agder. Løypaer nå merkt ferdig frå Årli i Kvinesdal tilLandvik i Grimstad og vart offisielt opna påÅrli 4. juli 2010.

Her er ei utruleg kjelde å ause av for kul-turformidlarar i Kvinesdal, men også eit heftesom andre i Agder kan ha stor glede av.

Solveig Lima

Knaben 1953. Biletet er utlånt av Liv Grini Egenes. (Bilete frå årsskriftet.)

17

Fra seilskuter tilmotorfartøyHistoria om skipsverfta i Høllenog Ny-Hellesund er vår nærehistorie som me nå nesten ikkjeser spor etter. Derfor er det her-leg at Jan G. Langfeldt har skri-ve om desse verfta, slik at eg,ein vestlending, kan lese om dei.

Og det er ei glede å lese om og sjå på alle deiflotte bileta av båtar som var bygde ved desseverfta. Det er desse to verfta si historieLangfeldt skriv om frå starten til siste slutt.Høllen Skipsverft starta med å byggje«Søgne», ein skonnert i tre. Siste båten deibygde var motorfartøyet «Arasjø», og denbåten var av stål.

Det er litt av eit teknologisk sprang, menhandlaget og teknikken til arbeidsfolka varmed på å gjere denne utviklinga muleg. Eimulegheit eigarar og leiarar av verftet tok varepå. Det var denne kombinasjonen, leiar -arbeidar som følgde med i den teknologiskeutviklinga, som gjorde utviklinga til verftet iHøllen muleg. Og det er denne utviklinga somblir nøye omtala i denne boka. Og nokre avbåtane får me vite heile historia til. Og så alledei flotte namna skutene fekk, her vil eg berrenemne: Vaarbud, Havnymfen, Eros, Arctic,Duen og Trenen. Den første båten, «Søgne»,forliste i Brasil i 1897. «Eros» forliste iØstersjøen i 1917. Arctic vart øydelagt i RioHacha i Colombia. «Vaarbud» vart senka i1917 av ein tysk ubåt. Då gjekk det betre medfiskeskøyta «Nor» som i 1941 sigla frå Bømlotil Shetland og kom velberga fram.

Skutene frå Høllen fór verda rundt, dei vargodt nok bygde til å klare den påkjenninga.Overskrifta kunne derfor ha vore «Frå Høllenog ut i verda». Og med på ferda var motoranei båtane som var monterte av John Emil

Bentsen frå Ny-Hellesund. Det var eit nærtsamarbeid mellom dei to verfta i Søgne deiførste tiåra. Etter kvart tok «Bentsen &Sønner Slipp og Mek. Verksted» til med åbyggje båtar sjølv også. Ikkje mindre enn 40båtar bygde dei på verftet frå 1957 til 1986.Ikkje dårleg å få dette til i det vesle og trongeverftet. Og trur du ikkje på det forfattarenskriv, kan du kontrollere tabellane og vedleg-ga hans, ved å slå opp i «Veritas» sine listereller i dei lokale avisene.

Det er ingen tvil om at boka «Fra seilsku-ter til motorfartøy» er lokalhistorie på sittbeste. Boka er delt inn i to hovudkapittel, eittfor kvar av verfta. Kvart kapittel er delt inn iunderkapittel.

Innhaldslista gjer det lett å orientere seg istoffet boka tek opp.

Vedlegg og tabellar syner alle båtane somvart bygde på dei einskilde verfta. Boka ergrundig og med gode bilete frå verfta og sku-ter som vart bygde der. Miljøet i og rundtverfta skriv Langfeldt også om. Han følgjer itillegg ein del av båtane i deira reise på havet.Og mange av skutene fekk ei forunderlegreise, før dei enda sine dagar. Men framleistøffar og går båtar på sjøen, båtar bygde iSøgne.

Langfeldt skriv ei generell historie ogkombinerar ho med ei heilt lokal historie.Derfor vil også andre enn Søgnefolk, slikesom meg, ha glede av å lese Jan G. Langfeldtsi bok «Fra seilskuter til motorfartøy», utgjeveav Vest-Agder fylkeskommune.

Leiv Torstveit

Vellukka temamøte om barnevandring For andre år på radheldt AgderHistorielag haustmø-te i samarbeid medeit eller fleire avmedlemslaga. I årvart møtet halde iKonsmo sundag 3.oktober. Temaet varbarnevandring, ogsamarbeidspartnarvar AudnedalHistorielag og ÅseralSogelag. Beint Fossvar med på eit plan-leggingsmøte iKonsmo på førehand,og Agder Historielagsyrgde for produk-sjon og utsending avbrosjyren som vartlaga i høve møtet.Elles var det nokfolka frå Audnedal ogÅseral som dro stør-stedelen av lasset, såordet «samarbeid-spartnar» er veleigentleg å under -drive.

Skulpturen «Barnevandraren»på Konsmo av Sigurd Nome.

18

19

Vellukka temamøte om barnevandring

Leiar i Agder Historielag, Beint Foss, ynskjer ei stor forsamling velkommen til seminar om barnevandringane.

Men uansett: Møtet vart ein ubetinga suksessmed framifrå føredrag, flott pianomusikk - ogikkje minst - fantastisk mat. I Konsmo var melike i sentrum av området som barnevandra-rane drog ut frå. Staden for neste års temamø-te er allereie avgjort: Det skal vere i Landvik.Temaet skal der òg vere barnevandring, mendå med utgangspunkt i målet for barnevan-dringene: agderbygdene austenforKristiansand.

ProgramdetaljarLeiaren i Audnedal Historielag, Ann-MargretHaaland, ynskte velkomen til temamøtet iKonsmo, tett fylgt av leiaren i AgderHistorielag, Beint Foss. Halsande etter deikom ordføraren i Audnedal kommune ogynskte velkomen, som alltid på ein sportslegog humørfylt måte.

Føre sjølve møtet byrja, vart det vist ljosbi-lete av barnevandrarstien frå Hægebostad tilKonsmo, vidare mot Sveinall og så Laudal –Fuglestveit – Finsådal – Breland. Til dette vartdet spelt bakgrunnsmusikk på piano av Ann-Margret Haaland, mellom anna«Solefallssang» av Ole Olsen og «Arietta» avGrieg. Det vart dessutan vist ein liten film-snutt på om lag 10 minutt, der det mellomanna kom fram at nokre av barnevandraranestakk beina i kumøkk for å varme dei ei stund.Og etter møtet var det høve til å bringe vidareeigne barnevandringshistorier – for dei somvar så heldig å ha det.

Fyrst var det kåseri av historikar og tidle-gare skulesjef Paul Sveinall om einskildskjeb-nar og vandringsmønsteret til barna undervandringane. Han trollbatt salen på sin vanle-ge, morosamt springande og engasjerandemåte. Ikkje nok med det, men då dei opphav-lege musikarane hadde meldt avbod, tok hanseg òg av musikkinnslaget saman med RenateHeggland. Dermed vart det flott folkemusikkfrå podiet, der Paul trakterte hardingfele, fele,gitar og den nyfunne «Sangeslandsfløyta» ogRenate song. «Eg tykke så synd i min gudsom gjæde», «Kosse live Lulle», «KnudHjuring», «Ein rallargud eg var», «Farvelbrurgom og brur», «Avskilsstev» og mangefleire, var melodiar som fylgde opp det somvar temaet for møtet.

FRAMHALD NESTE SIDE

Matøkt med framifrå traktement frå Åseral tradisjonsmat og Brødr. Ågedal; med lefse og pannekake, rjomegraut, vass-graut, barkebrød, spekemat, kringle og kaffi.

Midt i programmet var det ei god matøktmed framifrå traktement frå Åseral tradisjons-mat og Brødr. Ågedal: med lefse og panneka-ke, rjomegraut, vassgraut, barkebrød, speke-mat, kringle og kaffi var det ingen som gjekksvoltne frå møtet, sjølv om det var enno einføredragshaldar att.

Torbjørn Ougland, lektor på KVS Lyngdal(underviser i norsk og historie), fylgde oppmed eit godt innblikk i den tidsanden somfanst på 1800-talet, då barnevandringane oghusmannsanden var størst. Det var to storeonde på den tida: fattig-ondet og drikke-ondet. Mellom Bue og Laudal i Marnardalvar det til dømes 10 ølkroar/vertshus, så detkan ikkje ha vore lett å gå forbi alle om einskulle nedover… Ein periode var forrestenbrennevinshandelen ulovleg. I Gaupedalenvisste dei likevel råd; dei skjenkja brennevinder, men tok ikkje betaling – derimot tok deibetaling for å sjå på ein fin bukk med flotte

Føredragshaldar Torbjørn Ouglandgav eit innblikk i korleis folk hadde detpå 1800-talet.

20

honn som stod der… I 1723 var det 27.000bønder/gardsbruk og 12.000 husmenn i landet.I 1801 hadde tala endra seg til 77.000 bøn-der/gardsbruk og 45.000 husmenn. I 1900 vardet 27.000 husmenn, i 1930 4.000 og i 1960 4husmenn. Agder hadde få husmenn i høve tilgardsbruk/bønder: i 1801 var det 46 husmenni Holum, 2 i Vigmostad, 1 i Grindheim og 10 iKonsmo.

Ougland hadde mykje å fortelje, mellomanna fortalde han at Jon Olsen i 1811 skreivned ein del formular om korleis ein «klomsa»dyr, dvs. sa noko til dei som gjorde at dei«stod frosne». Desse var det særs viktige åkunne i møte med rovdyr som ulv og bjørn.Her hadde jentene ein klår føremon, for deikunne berre ta opp skjørtet framme, så skullebjørnen gje seg… Og formaningane som ung-ane fekk med seg på barnevandringsvegen, erlike aktuelle i dag: Ver tru i hand og munn, såkan du vandre verda rundt.

Tekst: Beint Foss/Borghild LøverFerdaskrin frå barnevandringstida.

Renate Heggland og Paul Sveinall syrgde for høveleg barnevandrarmusikk.

Økt interesse for barnevandringUansett hva en måtte mene omfilmen «Yohan barnevandreren»som historisk dokument, så måen innrømme at den har skaptstor oppmerksomhet. Mens detfør var en liten krets av historiskinteresserte egder som pusletmed barnevandring, er plutselighele landet blitt klar over dettemerkelige sørlandsfenomenet.Og snart kjøres den engelsk-språklige versjonen for et inter-nasjonalt publikum!

Dette er uten tvil ei utfordring til hele det his-toriske miljøet på Agder. Med det mener jeg

først og fremst det lokalhistoriske, men ogsåarkivene og det faghistoriske.

Kunne vi i fellesskap gjøre et krafttak sommerkes, ikke bare faglig, men også som eteksempel på samarbeid og brobyggingmellom aktører?

Øynene som serDa sosiologen Eilert Sundt i 1850-åra drooppover Mandalen, hadde han blant annet ioppdrag å se på barnevandring. Av kontakt-personene kjenner vi bare to, Jon Ågset ogEivind Reierson Fidje, begge fra Laudal. Igrove trekk er konklusjonen at barna etter for-holdene hadde det bra der de kom, og at defikk opplæring og hjelp til å komme seg frami livet. Så da fikk en godta at det kunne værehardt for dem, og da særlig for de minste.

* NYTT PROSJEKT PÅ TRAPPENE * NYTT PROSJEKT PÅ TRAPPENE * NYTT PROSJEKT PÅ TRAPPENE * NYTT

Registrering av barnevandrereEt mulig prosjekt for Agder Historielag?

Frå utstillinga på barnevandrarseminaret på Konsmo.

23

Dette er nok ei alminnelig innstillingblant foreldrene, at ved 10-årsalderenskulle barna for alvor lære seg å arbei-de, slik at de etter konfirmasjonenkunne greie seg selv. Også andre somseinere samlet stoff om barnevandring, så somÅnen Årli og Tore Bergstøl, omtaler 10-11-årsalderen som det avgjørende skillet. De somvar yngre kunne nøye seg med «å hjelpa te».Når det likevel finnes eksempler på at barnmellom 6 og 9 år ble sendt, så må en tro atmange så på dette som et nødtiltak.

Vi vet ikke når Gabriel Øydne begynte ågjøre notat om barnevandringer, men sannsyn-ligvis var det like etter siste verdenskrig. Hansammenfattet sitt stoff i «Barnevandringer påSørlandet i eldre tid» i Syn og Segn 1949, ogutdypet dette i «Overbefolkning og utvan-dring» (Vest-Agder Fylke, Heimkunnskap1955), og i «Arbeidsvandringer på Sørlandetpå 1800-talleT (På flyttefot. Samlaget 1981).Dette kom til å bli grunnlaget for det som sei-nere er talt og skrevet om emnet.

Historiesynet er typisk for tida, det er deytre økonomiske forhold som forklarer detmeste. Det er nød og overbefolkning i indrebygder i Vest-Agder som tvinger foreldrene tilå sende barna austover, der de får det hardt.

Ingen har vel siden stilt spørsmålstegn medforklaringa, og seinere innsamling har båretpreg av dette. Men om vi så ser nærmere påØydnes informanter, så oppdager vi at de varsvært få, at de kom fra lite område (Konsmoog Vigmostad), og at de var gamle folk somså tilbake på livsløpet. For barnevandringenevar over for lenge siden.

Rundt år 2000 kom det sildrende inn etannet syn på samfunnsforskning, dette at fleresannheter kunne leve ved siden av hverandreog være riktige hver for seg. Da var det om ågjøre å samle enkeltelement og la dem gi«farge til buketten». Når ting skjedde, kunnedet like gjerne være på tross av som på grunnav, begge deler eller kanskje ingen av dem.For barnevandringa betydde det at fokuset

kom over på livsskjebner og det disse men-neskene faktisk opplevde. Ved mer «gra-vende» utspørring kunne en få fram en rikereforståelse av barnas oppgaver og opplevelser.Her var det jeg kom inn med sangene og ste-vene, som til da hadde vært lite påaktet somkilde.

Martha Eftestøl satte sammen en serie avbarnevandrerskjebner i «Bort og gjæta.Barnevandringene fra Kvinesdal og gamleFjotland», dette i samarbeid med JohannesRisnes. Her får materialet mer tale for segselv og en følger reisene til plasser de tjente.Torger Kvåle gjorde i 1983 et notat etter farensom viser hvordan han begynte med å passenoen få kyr og sauer heime, så for naboen,deretter i nabosognene og til sist langt bortemed ansvar for 40-50 kyr i fellesgjeting.

I Aust-Agder ble det samlet inn en delstoff om arbeidsoppgaver for barna og om dehjuringene som gikk videre i voksen tjenesteog ble i området. Det gir på mange måter etannet inntrykk enn stoffet fra «vestlandet».Men dette er bare spadestikk, i hovedsak iLandvik og Herefoss, så her er det nok myeugjort austover, og her haster det. Vi må nokregne med å legge ei inspirasjonssamling tildisse områdene.

Personlige minner ogprivate dokumentJeg forsøkte å få oversikt over materialet, forå se hva som best kunne arbeides med sværtlokalt, og hva som måtte løses i fellesskap foret større område. Etter drøftinger med flere,kom jeg til at vi bør prioritere den kunnskapensom er i ferd med å forsvinne, nemlig minne-ne om barnevandrere og det de opplevde. Deter noe som alle kan greie å arbeide med, ogFRAMHALD NESTE SIDE

* NYTT PROSJEKT PÅ TRAPPENE * NYTT PROSJEKT PÅ TRAPPENE * NYTT PROSJEKT PÅ TRAPPENE * NYTT

Registrering av barnevandrereEt mulig prosjekt for Agder Historielag?

det er noe som uansett må ligge i bunnen i etvidere arbeid. Når vi får slike kontakter, kandet også bli den beste innfallsporten til privatedokument.

Jeg ser for meg en innsats i alle bygder derdet var barnevandrere, både der de kom fra ogder de tjente, og gjerne hvor de reiste videre.Da setter vi den enkelte barnevandreren i sen-trum og knytter informasjonen opp til denne.For hver enkelt lages det et notatark. Kunstenblir mest å finne fram informanter og opplys-ninger. Her er nok litt nål og høystakk, og detfår vi finne oss i. En kan ikke forventemengder, men det en får fram, kan bli viktigfor det hele.

Hvis vi holdt oss til dette fokuset, ville vigreit komme fram til ei brukbar samla regis-trering. Den vil selvfølgelig bare dekke enliten del av det totale antallet barnevandrere

som en gang fantes, men jeg tror tallene vilvære representative. Jeg prøvde dette ut ved ålegge inn ca 100 vandrere fordelt på kirke-sogn, og det er mye en ser ut fra dette.

Når det gjelder private dokument, så erdette særlig interessant fordi det gir en formfor innblikk som en ikke får andre steder. Detdreier seg om brev, dagbøker og gamle ned-tegnelser etter minnet. Også gjenstander kanfortelle mye om tjenesten.

Registrering i praksisJeg tror det er enklest å registrere som tilfelle,det vil si at en skriver det ned det en vet omen person. Det kan være ufullstendige beteg-nelser som: «hjuring som var på Drangsholt,«gutt» fra Kvås, «jente fra Hægebostad»,Maria Andersdatter som kom «vestenfra»,Nils Lindland som var «på austlandet». Ellerdet er mer presist så som: Jo Guttormsen fraFjotland, Tosten Didrikson fra Konsmo somtjente på Hardeberg, Sissel Pålsdatter Sveinallsom gjætte på Drangsholt i Tveit. Når en harfastlagt hvem vandreren er, sier vi at denne eridentifisert.

Noen ganger vet en mer om forholdet,omtrent når det var, hva det ellers var å fortel-le om vandringa og tjenesten, og hvordan detgikk seinere i livet. Etter hvert som en arbei-der videre med dette stoffet, knytter en gjernekontakter med andre interesserte som kanhjelpe til med å bekrefte opplysningene ogfylle ut.

Her blir det gjerne å bla rundt i bygdebø-ker og andre lett tilgjengelige kilder. Og noenvil vel også ta en titt i arkivkilder, så som fol-ketellinger, kirkebøker og skoleprotokoller.De siste har ofte under «udeblivelse» opply-singer av stor interesse, fordi en får vite årsa-ken til fraværet og noen ganger hvor barnet«formodes at opholde sig».

Base for opplysingeneHvis en skal ta mål av seg til å dekke både deområdene som barna kom fra og de områdenede reiste til, så trenger en å plassere opply-singene i et større «system».

Jeg tror det enkleste er å plassere dem ettergamle kirkesogn. Det er oversiktlig, og det erjo også dette som dekkes av en rekke skriftli-ge kilder. Jeg er klar over at her var familier

24

Paul Sveinall har tatt initiativ til et nytt prosjekt i AgderHistorielag, her er han i aksjon som musiker under tema-møtet på Konsmo i høst - med nettopp barnevandring somtema.

Foto: Borghild Løver

25

som flyttet, og da får vi bare anmerke dette.Og så var det mange som tjente flere steder.Ja, så får vi føre dem på hvert sted. Så lengeen har opphavsstedet klart, skulle det være lettå trekke tråder. Det var jo også slik staten oppgjennom tidene holdt «orden» på personene.

Jeg ser i utgangspunktet for meg at opplys-ningene leveres inn til en database. Inntilvidere blir det bare medarbeiderne som haradgang. Og informantene må vite hva somstår der.

En kan selvfølgelig tenke seg mange opp-bygginger av basen, med mulighet for å søkepå kryss og tvers. Det tekniske overlater jeg tilde kyndige, og har bare ett ønske, at tilgangenblir så lett at medarbeiderne føler seg fortroligmed systemet. Vi trenger nok litt opplæring.

MålEt prosjekt har et mål, enten i form av et pro-dukt, eller i tid, helst begge deler. For megville det første og viktigste være å få bygdopp opplysingsbasen, og da før det blir forseint. En kan nok tenke seg at et slikt materia-le kan publiseres, på nettet eller skriftlig, noe ilikhet med utvandrerlister. Da må en forutsetteat det har vært en kvalitetskontroll på stoffet.Høyere ville jeg ikke sikte i første omgang.Dette er gjennomførbart, faglig og økono-misk.

Men jeg er realistisk nok til å vite at detteroper på mer innsats, noe i retning av pro-sjekthefter. Dette kunne involvere videregå-ende skoler og UiA. Og det ville her være taleom å søke prosjektmidler.

Midt oppe i det hele vil det nok kommeseparate artikler, kanskje også små bøkerberegnet på det breie publikum. Det må vi sepå som positivt, men en må være innstilt på åhonorere og respektere andres innsats.

ProsjektoppleggDet ideelle ville være å sette ned ei lita grup-pe som kunne legge fram et prosjektopplegg,og sondere mulighetene til å gjennomføredette faglig og økonomisk. Dette henger sam-men, og jeg tror det trenger litt tid for å gå segtil. I denne gruppa må det være med en somkan tenke seg å ta et visst ansvar for databa-sen, en fra det faglige miljøet, en fra utvan-dringsområdet i vest, og en fra innvandrings-

området i øst, og så en leder. Jeg ser det somviktig at dette er personer som er engasjert ogsom selv har tid til å bidra aktivt.

Så ville jeg ønske at Agder Historielagkunne tenke seg å stå som formell eier.Begrunnelsen er at laget dekker hele Agder,har et visst kontaktnett lokalt, og har tillit hosfylkesmyndighetene, arkivene og det fagligemiljøet.

Om opplegget er aldri så enkelt, bør detgjøres slik at det kan videreutvikles på trygggrunn. Derfor må det i økonomien tas høydefor faglige samlinger. Disse kan bli til inspira-sjon og utvikling.

Og til sluttJeg vet at noen er utålmodige og derfor synesdet blir for enkelt bare med å registrere bar-nevandrerne. De ønsker å bruke arkivene,gjøre studier og kanskje sammenfatninger.Dette er jo positivt, og nesten ikke til å unngå.Men det må ikke bli slik at det skriftlige lik-som blir «bedre og viktigere» enn den muntli-ge informasjonen. Derfor var det jeg villestarte med registreringa først, og la den blibasen. Faglig uenighet og diskusjoner må enregne som normalt, men toget må ikke tas avskinnene, vi må videre. Det blir prosjektle-delsens oppgave å se til dette.

Det er ikke mitt mål å si alt om emnet, daville det jo ikke være noe spennende å deltaog påvirke. Her tar jeg bare ei rask gjennom-gang og kommer med et spørsmål som samti-dig går til den enkelte interesserte og til AgderHistorielag, - ville det ikke være flott ågjennomføre ei registrering som prosjekt?

Noen definisjoner og klargjøringerHva er en barnevandrerJeg har valgt å definere en barnevandrer somet barn under konfirmasjonsalder som er i tje-neste utenfor den garden de er fra. Innenforsognet er det mer tale om vanlig barnearbeid.En slik definisjon gjør registreringa enkel, ogvil en så tilføye noe om arbeidet i heimbygda,så er det jo enkelt å gjøre det. Men hvilke

FRAMHALD NESTE SIDE

26

krav skal en så stille til registrering? Noeneksempler kan illustrere dette. I Aust-Agderfinner en flere personer nevnt med navn, ogde kom «vestenfra» eller «innenfra». Enfinner også noe uten navn, kanskje omtalt somhjuringjente fra Kvås. Jeg mener begge delermå være nok til registrering. Det viser segnemlig at kombinasjon av materiale fra østmed det som en kan finne i vest kan føre tilfull identifisering, en vet opphavet og hva somskjedde videre. Noen ganger handler det om åfinne en tråd å nøste opp. Et barn er i en sko-leprotokoll oppført som fraværende og «for-modes at opholde sig på østlandet». Ved åkontakte nålevende slektninger til vedkom-mende er det så kommet fram opplysingersom kunne føres videre. En kan også finneeksempler på det motsatte, at en med utgangs-punkt i en vag tradisjon kan finne nærmerepersonalopplysninger i skriftlige samtidskil-der.

Registrering i kirkesognEtter mye prøving og feiling er jeg kommet tilat registrering lettest kan foretas med utgangs-punkt i kirkesogn. Det samsvarer med defini-sjonen, og det er overkommelig å arbeidemed, i alle fall når en er flere på laget. For detballer lett på seg hvis en tar mål av seg til åkontakte etterslekt etter utvandrede familier.Og det burde en egentlig gjøre, for det erblant disse en finner fram til mange van-dringshistorier. Da jeg begynte registreringa iLaudal hadde jeg fem personer på lista, menetter kort tid kom dette opp i tolv. Og dahadde jeg ennå ikke undersøkt skoleprotokol-ler eller kontaktet utflyttede familier, det væreseg til byene eller til USA. Mange barnevan-drere ble jo også utvandrere, ja det var veldelvis derfor de tok tjeneste i så ung alder.Det gjaldt jo om å spare til billetten over«dammen». Uansett hvor kort eller langt en erkommet, så tror jeg oppdeling i mindre geo-grafiske områder er nyttig. Men for et størresamarbeid er kirkesognene høvelige enheter.Når dette er sagt, så må en ikke miste motet.Det er ikke vanskelig å føre opp personlisterog føye til opplysinger til disse.

Det er et problem at mange barnevandrerehar tjent i flere kirkesogn. Eksempelvis oppgirTorger Kvåle at faren først tjente i heimbygda

Eiken, så i nabosognet Grindheim, så iIveland, og til sist i Åseral. Dette er langt franoe enestående tilfelle. Ånen Årli oppgir atdet i Kvinesdal var vanlig å tjene først i heim-bygda, så i nabobygda og først fra 10-årsalde-ren på «austlandet». Her vil definisjonenvære til hjelp. Da vil en kunne registrere «tje-nestetilfeller utenom eget sogn» der de fore-kommer. Dette er nyttig når en med utgangs-punkt i eget kirkesogn ønsker å vite hvor barnherfra tjente. Om en vil ha begrep for dette,kan en tale om «opprinnelse» og «tjeneste-sted». Hvis en gjør dette, må en være klarover at en person da forekommer i flere kirke-sogn og må merkes tilsvarende.

Det vil selvfølgelig være mulig å plotte inndette på kart med noen få symbol. Men detsynes jeg bør vente til registreringa er tilnær-met ferdig. Og de problem som knytter seg tildette får finne løsning da. Jeg nevner dettebare for å komme saken i forkjøpet.

VandringsruterMange har i seinere tid vært opptatt av van-dringsrutene. Og det er også viktig for å for-klare hvorfor barna kom dit de gjorde.Merking av barnevandrerstier er kommet igang, og diskusjoner følger på om hvor nå«den rette veien» egentlig lå. Dette er vel ogbra, men det er først når vi har gjort registre-ringene av de enkelte barnevandrerne vi kan sinoe mer sikkert om hovedruter og mengdefor-hold. Jeg har gjort forsøk med å legge inn cahundre vandrere fra Vest-Agder og vurderesannsynlig vandringsrute ut fra bosted. Detteviste at over halvparten sannsynligvis har gåttfra Kvinesdal til Konsmo, og videre på«Byveien» (bygd i 1830-åra) gjennom Laudalog østover. Dette stemmer i så fall medØydnes påstand at dette var den viktigstehovedleia. Men denne veien fikk en annenhovedstrøm etter bygginga av «daleveien»gjennom Mandalen og særlig da åpninga avKleveland bru i 1886. Utbygging av kommu-nikasjonene fikk avgjørende innflytelse påvandrerutene. Foreldrene sendte naturlig nokbarna langs veier de lett kunne følge og somvar regnet for trygge. Slik kan en arbeidevidere med de andre hovedrutene fra vest, franord og fra øst. Det er i grunnen ikke såmange, men de er viktige og de krysser hver-

andre. Disse kryssene er svært viktige for åforstå hvorfor barna kom dit de gjorde.Herefoss er et slikt viktig knutepunkt der ride-veien Birkenes-Åmli krysser den gamle «skri-varveien» Hornnes-Herefoss-Froland. Valg avvei kan også ha med snøforholdene å gjøre,særlig ved utfarten i april. Derfor valgte fjot-lendinger tidlig på våren å trekke søroverframfor å forsere Haddelandsheia mot Eiken.Det er greit å registrere vandringsruter ogsamle stoff om disse, men det er først når enhar et større registreringsmateriale det vil blimulig å se noe om mengder og andre forholdknyttet til vandringene.

En prosjekt-idéNår en skal arbeide med et så mangesidig ogomfattende materiale, har et prosjekt mangefordeler. Her kan interesserte delta, levere ogfå tilgang til stoff underveis. Her finnes et sys-tem å legge opplysningene inn i, og fagligveileding og inspirerende samlinger.Framdriften kan leses av. Ikke minst blir detet møtested for amatørhistorikere, faghistori-kere og arkivfolk. Det er et slikt samarbeidsom kan gi prosjektet tyngde og gjøre detmulig å utløse midler til formålet.

Prosjektet må ha en faglig ledelse somgjenspeiler aktivitet og forankring. Jeg fore-slår Agder Historielag som ansvarlig eier, ogbegrunner dette med at laget dekker heleAgder, har lokallag i alle kommuner og storkontaktflate utover. Det er heller ikke noe nyttpå Agder å arbeide med historie som prosjekt.

Et hvert prosjekt må legge fram resultat forpublikum. Jeg ser for meg noen hefter medartikler og avisartikler. Hvis dette går bra,skulle det ikke bli noen nevneverdig økono-misk belastning for Agder Historielag, mendet er jo alltid arbeid å kjøre et prosjekt. Menjeg tror at dette stoffet er så overkommelig også interessant at det langt på vei går for egenmaskin. Prosjektperioden bør fastlegges aller-ede i utgangspunktet.

Når det gjelder fokus for prosjektet tror jegdette må være enkelt, nemlig å finne framflest mulig barnevandrere i Agder. Det er vedå holde søkelyset på enkeltindivider at en hin-drer at det hele flyter ut i generelle betrakt-ninger. Og det er dette som gjør samspilletmellom vest og øst fruktbart.

En annen sak er at prosjektsamlingene kangå inn på emner som går utover dette medindivider, enten fordi de knytter seg nært tilvandringa og arbeidsoppgavene, eller fordi degår på selve innsamlinga og driften av databa-sen som prosjektet må ha. Det er i det heleviktig at prosjektet samtidig med å holde egetfokus er fleksibelt nok til å trekke med inter-esser som lever sitt liv i tilknytning til dette.

I og med at et slikt tiltak omfatter såmange aktører og berører et så stort geogra-fisk område, tror jeg det er klokt å begynnemed et forprosjekt. Hvis Agder Historielagnedsatte ei forprosjektgruppe, kunne dennevurdere mulighetene og komme med et utkasttil prosjekt. Det vil være naturlig at ogsåmulighetene til finansiering sonderes. Detteskulle gi grunnlag for å ta stilling til omAgder Historielag kan stå som ansvarlig eierav prosjektet.

Det er klart at prosjektet må ha en ledelseog at denne må gjenspeile de feltene som detarbeides på, men dette synes jeg kan avklaresnår forprosjektet er ferdig. Da ser en hvemsom best har tid og krefter til å gjennomføreoppgavene. Paul Sveinall

* * *

Sjå meir om dette side 55.

27

28

Unikt møte mellom fag- og amatørhistorikarar:

Vellukka agderseminar

Agder Naturmuseum, del av museumskomplekset på Gimle gård.

Agderseminaret gjekk som van-leg av stabelen i midten av okto-ber, denne gong 15. og 16. okto-ber på Universitetet i Agder,Kristiansand. Seminaret er einfantastisk sjanse til å møte fag-historikarar og drøfte ulike føre-lesingstema med dei. Så såg medå òg ein del medlemer fråAgder Historielag blant benkera-dene. Hovudtema på seminaretdenne gong var formidling avhistorie, eit tema som tydelegengasjerte dei 75 deltakarane.

Høg kvalitet og låg deltakingsterskel er to avdei viktigaste kjenneteikna på Agder se mi -naret, som alle verkeleg historieinteressertebør få med seg. Triveleg stemning og god til-rettelegging for publikum av både føredrags-

haldarar og tilskiparar er to andre særmerkepå seminaret. Denne artikkelen er diverreikkje rettvis mot føredragshaldarane – her erdet berre mogleg å attgje berre nokre få set-ningar som flyg forbi deltakarane i salen.

Om fredagen var Jonas Frykman, KathrinPabst, Kirsti Mathiesen Hjemdahl, Bjørn ToreRosendahl, May-Brith Ohman Nielsen ogGunhild Aaby gode, engasjerande føredrags-haldarar som alle tok føre seg ulike aspekt vedformidling av historiske fakta. Kven som for-midlar historia har mykje å seie for autensite-ten til historia. Korleis historia vert formidlaer utruleg viktig for korleis historia vert mot-teke, det skjøna forsamlinga frå innblikk i sør-afrikanske forteljingar om ei ny tid, refleksjongjennom historieformidling som verkty forgode haldningar, og sjansen musea har til åvere med på ein samfunnsaktuell situasjon (imotsetnad til stilisert historieformidling).

29

Unikt møte mellom fag- og amatørhistorikarar:

Vellukka agderseminar

Salen var ikkje fullsett, men han var full av historieinteresserte folk som fylgde nøye med – og her skimtar me folk frå båeAgderfylka, for her er det folk frå både Marnardal, Arendal, Lindesnes, Vanse og Åmli.

Vest-Agder Museet gjorde furore for ikkjemange år sidan med ein ganske kontroversiellutstilling om kroppen, der eit lite tal vanlegefolk fortalde si historie – både gode og dårle-ge erfaringar dei hadde – anten det var vald-tekt, sjølvskading, bulimi/anoreksi eller andreganske alvorlege tilstandar som publikumfekk veldig nært innpå seg. Ohman Nielsenviste ein 7 minutt lang film som fortalde his-toria om mikrobar og feber i Kristiansand påein slik måte at alle skuleelevar straks ville taho inn. Men der òg var det mange val å gjere– ein kan sjølvsagt ikkje få med seg detaljarnok, og alt som skjer i filmen er ikkje histo-risk rett – i den forstand at alt som skjer ikkjehar skjedd med ein og same familie – men altsom skjer er det belegg for; har altså funnestad, men på ulike stader rundt/i Kr.sand ogmed ulike folk.

Olaf Aagedal gjekk gjennom dei ulikesidene ved 100-årsmarkeringa/feiringa av uni-onsbrotet 1905 – og konklusjonen var klår:Den vanlege mann er nok mykje meir interes-sert i historie enn me trur, meinte han,

Roger Tronstad sette søkjeljos på populær-

formidling på bakgrunn av arkivmateriale.Han fortalde at den fyrste riksantikvaren varHenrik Wergeland, som forresten skreiv«Arkivvisen» på sjukeleiet, der det m.a. heiter«Deraf roder han Klenoder for sit Norge frem.Æressagn han henter frem av Pergamenter:Intet heller han forteller, end Alverden dem.»På statsarkivet i Kristiansand er det kilometermed kjeldemateriale, noko av det aldri føroffentleggjort. Den fyrste politikvinna i Noregvart tilsett i Kr.sand i 1910: MathildeHenriksen. Men trakassering fylgde, og retts-sak vart gjennomført, med dom og straff forden trakasserande kollegaen i 1913. For arkivaer det alltid ei problemstilling om og når eitnamn på ein person stilt i dårleg ljos skaloffentleggjerast.

Må ein vere autorisert forskar for å kometil kryptert materiale? var eitt av spørsmålafrå salen. Ja, det er krav til historiebakgrunn,anten ferdig utdanna eller ein student medrettleiar. Ein lokalhistorikar har ikkje tilgangtil sperra materiale, med mindre han er part isaken. Men det vert utøvd skjønn; det kjem anFRAMHALD NESTE SIDE

på materialet ein vil ha tilgang til; okkupa-sjonstida er relativt strengt vakta. Du har ikkjerett til å publisere materialet – og må skriveunder på ein tagnadsplikt. I Tyskland har deiderimot gått motsett veg, kunne Kathrin Pabstfortelje, der er 3-4 millionar dokument frigjortfor alle – med namn og alt.

Berit Eide Johnsen heldt føredrag om sjø-fartshistorie og spel på ymse festivalar –320.000 var innom 43 sørlandske sommarfes-tivalar i 2005, jfr. Fevennen. Farsund kommu-ne har 9.400 innbyggjarar, men det møterfram så mange som 7-8.000 tilskodarar påKaparspelet, som byggjer på ei historisk hen-ding om eit skip som vart kapra, men som vartattendekapra. Arendal skipar til«Kjæmpestaden» – og har fleire tilskipingarinne i arrangementet, mellom anna «Det storekornopprøret» – som like mykje handlar om eiromanse.

Amputasjon av bein er rå estetikk, medandei vakre seglskipa er utruleg vakker estetikk.Både Kaperdagane og Kjæmpestaden er eit

Omvisning på Gimle gård.

Etter seminaret var det ei overrasking til deltakarane underomvisinga på Gimle gård i Kristiansand: Plutseleg kom detei tenestejente frå seint attenhundretal imot oss og formid-la spanande historie frå garden.

30

31

engasjement blant lokalinnbyggjarane for åta vare på staden, dvs. for å byggje ein iden-titet («branding») – og ikkje i fyrste rekkjefor å ta vare på historia – men historia er eitmiddel for å byggje identiteten.

I siste føredrag gjorde Per Strömberg eisamanlikning mellom Yohan barnevan-drar/sørlandsk filmturisme og svenske for-teljartradisjonar. 130.000 har sett filmenYohan, og 30–40% av dei er sørlendingar.Han hadde to viktige problemstillingar:Korleis kan kulturarven nyttast i næring?Korleis kan næring formidle kulturarven?Me let spørsmåla stå att i lufta, og sluttar avdette vesle glimtet frå Agderseminaret 2010med strofer frå Arkivvisen til HenrikWergeland:

Archivaren… Gud bevar’en… elsker da sit støv. Han i det jo finder Norges Hædersminder: I sin Kjælder boer han heller end blant Rankens Løv (universitetets glans)

Tekst og foto: Borghild Løver

... eller tidsmessige musikalske innslag....

På Gimle gård har det vore mangt eit middagsselskap.

May-Brit Ohman Nielsen var ein av innleiarane på Agder -seminaret som tok føre seg temaet korleis formidle historie.

Ikkje noko å utsetje på kjøkenreiskapane...

Thor Gotaas & Roger Kvarsvik:

Ørkenen Sur: Den norskeuteliggerkolonien i Brooklyn Historia til den norske uteliggar-kolonien i Brooklyn er ei annleishistorie frå USA enn den mekanskje til vanleg høyrer omnorskamerikanarane. Til no hardet helst vore dei vellykka, deisom gjorde det stort og tentemasse pengar, som det har voreskrive om. Thor Gotaas og RogerKvarsvik teiknar i denne boka eitanna bilde; eit bilde om korleisdet gjekk for fleire av dei somikkje hadde arbeid eller ønskte åarbeida i Brooklyn i dei harde1920- og 1930-åra. Som dei sjøl-ve skriv i innleiinga: «Historienom Ørkenen Sur gir innsikt i rys-tende forhold. Likevel er detogså en fortelling om pågangs-mot og håp, som viser utvan-drernes og sjømennenes stand-haftighet i prekære situasjo-ner.»

Staden blei for alvor kjent i Noreg og i fleireland i 1930, då åtte mann døydde etter å hadrukke tresprit i Ørkenen Sur. Fleire sørlen-dingar fann også sin bustad her, på ein avfalls-plass i nærleiken av hamna i Brooklyn. Sjølvenamnet er forresten henta frå Bibelen, og detvar listalendingen Karl Holm som først nyttadette namnet. Han blei gripen av dei elendigeforholda mange norske sjømenn levde under,og i bibelordet i 2. Mosebok 15,22 fann hanorda om då Moses laut Israel bryta opp fråDet raude hav og drog til Ørkenen Sur. Dervar dei tre dagar utan vatn, står det, og Holmmeinte søppeltomta minna om denne bitreørkenen. Holm var eigentleg rogalending, menbudde på Lista og dreiv gard der i 19 år førhan emigrerte i 1923. Han var ein sentral per-son i hjelpearbeidet i Ørkenen Sur, og blei i1947 utnemnt til riddar av 1. klasse av denkongelege St. Olavs Orden. Det finst eit utalhistorier om personar han hjelpte på ulikt vis.

Det blir i boka gitt eit godt oversyn overframvoksteren av New York, og særleg byde-

Ørkene sur - Kroppsspråket oser av sult. I Ørkenen i 1932 eller 1933. (Bilete frå boka.)

33

Thor Gotaas & Roger Kvarsvik:

Ørkenen Sur: Den norskeuteliggerkolonien i Brooklyn

len Brooklyn. Her budde mange nordmenn,og Sjømannskyrkja og Det norske hospital varto sentrale institusjonar, og ikkje minstBethesda-misjonen, som i fleire år haddelyngdølen Bernt Kollevold som styrar. Bokanemner fleire sørlendingar; både av dei somhjelpte og dei som budde i Ørkenen.

Tilflukta til Ørkenen Sur hang nøye samanmed dei dårlege tidene for sjøfolka. Etterverdskrigen kom krisa i skipsfarten, og vinte-ren 1920 1921 var det svært mange arbeidsle-dige sjøfolk i Brooklyn.

Generalkonsulen i New York skreiv heimtil Noreg hausten 1921: «Flere hundrede nor-ske sjøfolk arbeidsløse herover. Antallet ven-tes stige sterkt til vinteren og nøden tør bliuten tidligere sidestykke.» Den første nord-mann ein kjenner til i Ørkenen Sur, kom hit i1921. Dei som budde der laga husrom av tøn-ner, gamle bilar og kva dei kunne finna avbrukeleg skrot.

Sjøfolka mangla etter kvart alt, både mat,klede og pengar. Fleire strauk gatelangs, andrefekk liggja innandørs, medan nokre blei ute-liggjarar i den rette meininga av ordet. Fleireav dei tok si trøyst i flaska. Mange tykte detvar ille å hamna i ein slik situasjon, fleireendra namn og ein del «forsvann» og gavikkje livsteikn frå seg. I 1929 blei 457 sjøfolketterlyste gjennom det såkallaEftersøkelseskontoret. Nauda fekk betrestiltetil å donera nokre kroner, og ulike hjelpetiltakblei sette i verk i regi av kyrkje, misjon ogandre.

Korleis det daglege livet for ein bebuar iØrkenen Sur kunne arta seg, blir fortalt på einlevande og detaljert måte. Til dømes blei avi-ser mykje brukt, dei kunne vera isolasjon iutette vegger, liggjeunderlag, hovudpute ogdessutan gjera teneste som brensel anten for åvarma seg eller laga eit enkelt måltid. Av ogtil kunne det gå dagar mellom kvar gong deifekk noko å eta.

Men innimellom er det lysglimt og godemeldingar. Ein kristiansandar blei sendt heimfrå Ørkenen. Bror hans heime i Noreg villebetala for billetten heim, og han kontaktaEdvard Sandnes (frå Sør-Audnedal) som då

budde i Brooklyn. Via Karl Holm klarte dei åoppspora «den bortkomne broren», dei fekksamla inn nye klede til han, og sende hanheim med «Stavangerfjord».

Boka framstiller på ein ypparleg måtesamanhengen mellom dei nasjonale og inter-nasjonale konjunkturane i tida og innverkna-den dette har på det einskilde individ. Slik fårein både kjennskap til historia og enkeltskjeb-nar. Enkeltskjebnar er alltid gripande å lesaom, og meir interessante blir dei når dei blirfletta saman i større samanhenger. Dette erden tiande boka til Thor Gotaas, medan det erden første til Roger Kvarsvik. Boka er sværtinteressant, og det er vanskeleg å leggja hovekk før ein har lese ho frå perm til perm.

Imponerande er det òg å sjå dei mangeautentiske bilda som er tekne med. Eg er visspå at alle som er interesserte i emigrasjonshis-torie og menneskeskjebnar vil ha stor glede avboka.

Ådne Fardal Klev

Norske pionerer i sju verdensdeler Kvinner og menn, kirker ogmenigheter i Aitutaki, Antarktis,Australia, Brasil, Danmark,Grønland, Hawai, Israel, Natal,New Zealand, Russland, Spania,Sverige, Sør-Korea og USA erkortversjonen av innholdet iTorbjørn Greipslands nye bokom nordmenn som har gjort eninnsats innen kristen virksomhetblant norske immigranter i de 15landene som er nevnt. TorbjørnGreipsland er forfatter og hartidligere gitt ut bøker blantannet om nordmenn som døde iden amerikanske borgerkrigen(Nordmenn i dødsleirene), omden norske utvandringen tilHawaii (Aloha: fra glemte nord-menn på Hawaii) og om et møtemed mange av Amerikas nord-menn (Drøm og dramatikk i detnorske Amerika).

Forfatteren gjør i den nylig utgitte boka spesi-elt oppmerksom på at han har ønsket å fortelleom virksomheter som fortsatt pågår. Dettegjelder for eksempel to menigheter i Chicagoog Minneapolis, som fortsatt har gudstjenesterpå norsk.

Tidsepoken han gir oss et innblikk i, spen-ner fra år 985 da Eirik Raude reiste til Islandog videre til Grønland. Sønnen Leif Eirikssonreiste tilbake til Norge i år 999 og kom tilTrondheim, hvor han kom i tjeneste hos kongOlav Tryggvason. Her tok Leif imot kristen-dommen, og Olav Tryggvason sendte han til-bake til Grønland for å forkynne kristendom-men. Historia forteller at det skal ha vært nær-mere 20 kirker og 20 klostre på Grønland.Videre er det gitt en omtale av hvordan nord-menn dro østover, og at det allerede i 945 varbygd en kirke i Kiev for skandinaver.

Nordmenns reiser til Det hellige land, er etav kapitlene, som innledes med at forfatterenforteller at 12.500 nordmenn reiste til Israel i2009 og bortimot 4–5.000 allerede i år 1110.

Noen ekte pionerer på New Zealand 1822, (Bilde fra boka.)

35

Norske pionerer i sju verdensdeler

Et imponerende antall med tanke på hvordanreisemulighetene var den gang.

Nordmenns utvandring til USA var denmest omfattende av all utvandring fra Norge.Helt fra starten av var det å få etablert menig-heter og kirker en av de aller viktigste oppga-vene for nordmennene. Den første kirka bleibygd i 1843 i Wisconsin, og etter den tid fulg-te utallige nye kirkesamfunn for nordmenn.Det er også interessant å lese om en nord-mann fra Fredrikstad som het AlbertAndriessen Bradt. Albert slo seg ned i en hol-landsk koloni nord for New York. Den førstelutherske gudstjenesten som denne nordman-nen var med og arrangerte, skriver seg helt til-bake til 1656, og menigheten eksisterer fort-satt.

Det er neppe kjent for alle at så mangesom over 6.000 nordmenn deltok i den ameri-kanske borgerkrigen fra 1881 til 1865. Mangeav dem opplevde grusomheter som oppstosom følge av krigen, og forfatteren har refe-rert fortellinger fra nordmenn som har gittuttrykk for hva de opplevde. Utvikling av denorske kirkesamfunnene i eldre og nyere tid iblant annet Chicago og Minnesota, er ogsåspennende lesning.

«Minnesotas Mor Teresa», Marie Sandvik

Den norske kirka i Sør Georgia. (Bilde fra boka.)

FRAMHALD NESTE SIDE

36

fra Hafslo, som var født i Norge i 1902, eren av enkeltpersonene som er omtalt. Hungjorde hele livet en stor innsats blant devanskeligstilte, og selv lenge etter hennesdød eksisterer fremdeles «Marie SandvikCenter».

Hvalfangstperioden i Antarktis førte tilbygging av kirke i Grytviken.

Kirka, som er intakt i dag, blei bygd i1913 og var sentral i hvalfangernes liv sålenge de var der. Sjømannskirkene rundt iverden har hatt en sentral plass i mangenordmenns liv, noe forfatteren har gitt enfyldig beskrivelse av.

Muligens vil noen av leserne huske etTore på sporet-program hvor stillehavsøyaAitutaki fikk besøk av etterkommere etterFarsundskapteinen Reinert Jonassen. Hanhavarerte med skuta si i 1897 og slo segned på denne øya. Reinerts datterJosephine, som tok imot slektningene,levde helt til i år, og forfatteren forteller athan blei den siste som intervjuet henne.

I tillegg til omtale av menighetene somer bygd opp verden rundt etter nordmennsinitiativ, har forfatteren, som har store his-toriekunnskaper, fortalt om enkeltperso-ners liv og oppofrende innsats for andre.Boka er rikt illustrert med en mengde flot-te fargebilder. Forfatteren omtaler selvpresentasjonen som folkelig, og det er enhelt riktig beskrivelse av hans fortellermå-te. Han har også tatt høyde for at boka kanha interesse for andre enn norskspråklige.

Etter hvert avsnitt er det gitt etsammendrag på engelsk, noe som gjørboka interessant langt utover Norges gren-ser. Boka gir en sjeldent god mulighet til åutvide horisonten både i vestlig, østlig,nordlig og sørlig retning.

Åse Buli Egerhei

Den norske prinsesse Kristina av Spania.(Bilde fra boka.)

37

Våpna har kome til gards. (Bilete frå boka.)

Krigsår og fredsvåri Åmli 1940-45Ny utgåve av «Krigsår og freds-vår i Åmli 1940-45» er nå påmarknaden. Fyrsteutgåva frå1995 er utseld, og den nye bokaer i større format. Somme feil erretta opp, nokre kapittel er lagttil, likeså fleire lister over mil-org-medlemer, politiske fangarm.m.

Okkupasjonstida er truleg den tidbolken somhar breiast dekking i historisk litteratur. År omanna kjem det nye og forvitnelege bidrag tildenne skattkista. I dei mange bøkene og arti-klane som finst er stoffet vidgreint og spri-kande i emneval, i kvalitet og i språkleg meis-terskap. Det kan òg seiast om dei mangekapitla i denne boka (heile 56 i innhaldslista).

Dei handlar om motstandsrørsla, som var særsaktiv i Åmli, Gjøvdal og Tovdal, vidare omdaglegliv og matstell, om tvangsarbeid ogfangeliv, om strevet for føda, om veddrivnebilar, om flyslepp frå England og mangt anna.Ikkje minst er alle minne-oppskriftene fengs-lande lesnad.

Fremst i boka tar Kjell-Olav Masdalen forseg den flokken som hadde valt Quislings veg,og stødde seg til den tyske «vernemakta».Han kjenner stoffet frå det han skreiv omNasjonal Samling i Agders historie, og vi fåreit greitt og lettlese oversyn. I den andreenden av boka skriv Aslak Brekke, direktørfor Stiftelsen Arkivet, eit etterord. Heltar ogsvikarar og dei mange som heldt livet og lan-

FRAMHALD NESTE SIDE

38

det oppe i ei tung tid, er her sett i eit breiareperspektiv. Han syner òg at den «vesle» lokalekrigen var ein del av den «store» verdskrigen.Også i desse bygdene gjorde dei sitt til stridenfor å fri landet vårt og heile Europa frå eiframtid under nazismens uhyggelege jerngrep.Slike samlande oversyn er nyttige i ei bokmed svært mange forfattarar, som elles kan gilesaren eit heller kaleidoskopisk inntrykk.

Mellom desse to profesjonelle finn vi deimange kvinner og menn som skriv ut frå kvarsin synsstad og sine minne. Det er uråd i einstutt omtale å gå i detalj. Les sjølv, her er detmykje å finne, også for oss som ikkje er lokal-kjent i dei bygdene boka handlar om.Variasjonane er store, og slik får vi eit mangs-lunge og rikt bilde av krigsåra i bygdene iindre Agder, frå dei gripande farvel-orda fråden dødsdømde Aanund Tveit før avrettinga,og til dei mange barneminne, som t.d. det vel-skrivne og omfattande kapitlet frå Tovdal avAnne Jørgensen f. Mjaaland. Ho skriv om lei-kar og kvardagslivet med sine vanskar, menòg om kva barn kunne gå og reddast for.

Boka er på 270 sider og illustrert med flei-re samtidige foto. Utgjevar er ÅmliHistorielag/Åmli Mållag i samarbeid medStiftelsen Arkivet.

Bjørn Slettan

Tlf. 38 02 19 12 - Fax 38 02 16 12Henrik Wergelands gt. 50B - Pb. 384, 4664 Kristiansand

E-brev: post@gpartner.no

Kontakt oss når det gjeldtrykking av bøker,

tidsskrift, brosjyrar m.m.� Tekstredaksjon � Layout

� Biletebehandling

40

Besøkende prøvesitter gamle møbler.Balansevekt brukt på Augland Landhandel 1920–1940.

Torridal Historielag:

20-åring med eget museum20. oktober møtte 65 torridøleropp til åpningen av det lokalhis-toriske museet på Hommeren –et museum som medlemmer avTorridal Historielag har brukt800 dugnadstimer og 40.000 krpå å ferdigstille. Dette markertestarten på lagets 20-årsfeiring.Etterpå fikk 80 medlemmer godunderholdning og bløtkake.

Museet holder til i et 150 m2 stort kjellerloka-le i Torridal skole. Der er det utstilt ca. 400større og mindre gjenstander, verktøy, doku-menter og plakater. Et kjøkken og en stue fra1940/50-tallet er fullt møblert. Man finner skifra Strai Skifabrikk, en eske med tobakksbla-der fra krigen, et strykejern så tungt at de fær-reste greier å løfte det, og gamle ukeblader ogtelefoner, bl.a. en tysk felttelefon. Og i skole-avdelingen kan gamle lærere mimre over film-strips med tilhørende teksthefter man lesteopp fra, hvis man da ikke brukte lyden fraskoleradioen og skiftet bilde for hvert pling.

Høie Fabrikker, hjørnesteinsbedriften som nåer nedlagt, har fått sin egen avdeling meddiverse utstyr, stoffprøver og reklameplakater.

Det var etter folkeminneutstillingen påStraitunet i 1990, som Ingrid BerglundJohnsen sammen med flere i Mosby Vel fikk istand, at ideen til et historielag i Torridal duk-ket opp, og i oktober samme år ble laget stif-tet med 50 medlemmer.

Gjennom årene har laget gitt ut fem tema-hefter, fra Torridal blir til og til Knut Holtsminner fra Mosby: Komper, knirking ogkubikk, som i disse dager kommer i nytt opp-lag (omtalt i Egde nr. 1 2010). Ellers er denårlige Torridalskalenderen med gamle bilderblitt populær. Laget har også med støtte fraMidt-Agder Friluftsråd og Kulturkontoret iKristiansand trykt kulturkartet «Auglands -bekken» – et område hvor flere bedrifter varlokalisert tidligere. Naturlosturen gikk her ifjor. På fylkesportalen ligger det ute 1.100 bil-der fra Torridal.

På festmøtet fortalte lederen i Agder

41

AV-utstyr i skoleavdelingen.

Detaljer fra Høie Fabrikker studeres.Besøkende prøvesitter gamle møbler.

Historielag, Beint Foss, om historielagenesrelativt korte eksistens på Agder og hvilkenfunksjon Agder Historielag har i dennesammenheng. Ingrid Berglund Johnsen sangog spilte på Kravigs lyre, og sørget også forgodt akkompagnement til allsangen sammenmed Gro Lykkås på piano. Og kvelden ble

avsluttet med Torfrid Nordals uttrykksfulle oglevende opplesning, som fikk latteren til årunge i salen.

Torridal Historielag har for tiden 150 med-lemmer, og nå også Torridal LokalhistoriskeMuseum.

Tekst og bilder: Harald Odd Steen

Sjøfartshistorisk årbok 2008Årboka er utgjeven av StiftelsenBergens Sjøfartsmuseum,Bergen 2010, og redigert av AtleThowsen og Tore L. Nielsen. Deter to hovudkapittel i boka, detfyrste om verksemda til sjø-mannsmisjonen i Nederland ogdet andre om ørkenen Sur, dvs.eit «norsk» slumområde iAmerika. Lettlesen, og medglimt frå det store biletet så velsom einskildskjebnar, er dette eibok som vil fenge mange.

Det fyrste hovudkapitlet – eller «boka i boka»om du vil – handlar om nestekjærleik: «Ennærliggende kjærlighedens plikt» og om «Dennorsk sjømannsmisjonens virksomhet iAmsterdam og Rotterdam 1876-1922», skri-ven av Virginia Hoel. Ho er fødd i 1945 ogbur på 15. året i Nederland, der ho altså harstudert sjømannsmisjonens verksemd frå1864-1918.

Dette vart eg fascinert av. Besteforeldramine budde på Eikeland i Holum, og for 102år sidan laga dei ei foreining: «Solaas og

Eigeland Kvindeforening».Pengane dei samla inn sendedei til sjømannsmisjonen, ogdei tinga avis som blei sendt tilkyrkja i utlandet. Dei var vid-synte på heia før!

Boka er greitt inndelt ikapittel, og historiene er ihovudsak tufta på korrespon-dansen mellom kontoret iBergen og dei 6 fyrste sjø-mannsprestane som teneste-gjorde i Amsterdam ogRotterdam. Korrespondansenviser at aktiviteten til sjømann-skyrkja i 100 år blei finansiertav private gjevarar og forei-ningar heilt frå 1864, då detheile starta. Historiene handlarom sjøfolk, sjøfart, fagforbund,kyrkje, misjon og livet ombord – og mykje anna på godtog vondt – for fastbuande ogfarande til Amsterdam ogRotterdam. Unionsoppløysingablir òg omtala, og nasjonalpatriotisme vaks blant nord-menn ute i verda - som detvaks blant nordmenn heime.17. mai blei viktig, særleg foralle norske i utlandet.

Ryddig og lett å lese i langeeller korte bitar er boka, ogavslører mange for meg

42

43

Sjøfartshistorisk årbok 2008ukjende sider omsjømannsmisjonen.Med mange histo-riske bilete og infor-mative bilettekstarlyser boka opp sjø-mannsmisjonensvirke og viser korviktig arbeidet var idenne tida.

Andre halv-del/hovudkapittel iSjøfarts historiskÅrbok 2008 haroverskrifta«Ørkenen Sur, nor-ske skjebner underdepresjonen i USA»og startar med eitsitat frå «BayRidge» av HermannWildenvey i 1935:

Vi stanset op. Jegvilde se det! -Og herbor folk? –I binge-vis! – I bingevis –det passet stedet!Her bodde folk somgris ved gris.

Etter børskrakketkom mange nord-menn i beit. Det bleioppretta leirar kordei utan midlarhamna. Det var alkoholikarar og kriminelle,sjøfolk utan hyre, handverkarar og alle slagfolk med norsk bakgrunn, men òg andre fråandre nasjonar. Felles for alle var at dei varramma av krakket. Folk som sleit, uteliggja-rar, bomsar, folk som hadde mista jobben –alle kom hit. Men alt mangla: Det kom blikk-skur, dårlege sanitærtilhøve og slum slik somutanfor storbyane i u-land i våre dagar.

Eg kunne ikkje leggje frå meg boka, menmåtte lese meir og meir – og eg oppmodaralle andre til å gjere det same, for eit nytt Sur

kan skje på ny om me ikkje tek vare på deifattigaste i Noreg og tek oss av våre nyelandsmenn på ein god måte. Det handlar omhjelp, misjon, ære og makt. Ørkenen Sur erskriven av Roger Kvarsvik (f. 1974). Han erfyrstekonsulent ved Bergen Sjøfartsmuseum,og dette er ein del av arbeidet hans med eieiga bok om ørkenen Sur (sjå bokmelding omden boka side 32–33, red. mrk.). Han sluttarav med 26 vers frå «Bay Ridge» av HermannWildenvey. God lesnad!

Osmund V. Eikeland

Norske sjøfolk på DS Aladdin i 1890-årene. (Bilete frå boka.)

44

Arendal Historielag:

Sånn var det 2009Arendal historielag gav i 2009 utsitt 15. årsskrift «Sånn var det».Fleire av artiklane tek for segdelar av Arendal si historie somkan hende er mindre kjendeblant folk. Årsskrifta er dei sisteåra nesten vortne selde ut, ogdet er tydeleg at lokalsamfunnetset pris på arbeidet til historiela-get. Tilgongen på stoff har voreframifrå, og det har vorte naud-synt å la nokre innkomne arti-klar vente til neste år. Det er ógi år ei variert bok på vel 200sider, der tunge faglege artiklarstår side og side med små histo-rier frå kvardagen.

«Sånn var det» er også denne gongen eit godtskrift å lese. Det er mange gode og passandebilete og illustrasjonar, og det er vorten gjort eitstort arbeid i høve korrektur og layout. Slikstend årsskriftet atter fram som eit profesjoneltprodukt.

Ein av dei artiklane som verkeleg pregarårets skrift, er den store og grundige«Svenskeinnvandringen til Arendalsdistriktet»,av statsarkivar Bråstad. Ein ser at det ved folke-teljinga i 1875 var om lag 900 utanlandske inn-flyttarar i det som då var Arendal, Barbu,Øyestad og Hisøy kommunar. Av desse 900 var744 fødde i Sverige. Kvifor svenskar, og kviforhit? Det var på denne tida stort elende i Sverige;folketalet auka, arbeidsløysa auka, og matenminka. Mange flutte til dei store byane somStockholm og Göteborg, og fram til 1910 emi-grerte nesten ein million svenskar til Amerika.Denne utviklinga hadde parallellar til Noreg,men det er også klåre forskjellar på den norskeog svenske utvandringa. Nordmennene drog nes-ten utelukkande til Amerika, medan svenskaneog fann seg andre mål; europeiske land somDanmark, Tyskland og Noreg. Svenskane fekkrundt 1870 auga opp for dei moglegheitene somkyststroka i Aust-Agder kunne tilby. Dette vartóg yttergrensa for den svenske innvandringavestover. Vest-Agder og Vestlandet var så godt

som urørte av dette. Den store svenske buset-jinga nådde toppen i 1880-åra, og deretter byrjanedgongen. Den store innvandringa var mykjeknytt til sjøfart, og etter at Arendal si stordoms-tid innan sjøfart tok slutt, flutte mange svenskarheimover, eller reiste vidare til Amerika. Mangesvenskar, særleg kvinner, inngjekk ekteskap medetniske nordmenn, og det er framleis i dagmange etterkomarar etter innvandringa.

Den store stjerna i Granerevyane på sluttenav trettiåra og utover førtiåra heitte «Tyroler-Nils». Han var fødd Nils Arvid Johansen i 1927,og var berre 12 år gamal då han slo gjennom.Han hadde spesialisert seg på «Tarzan-hylet»som Johnny Weissmüller hadde gjort kinohisto-rie av. Debuten var ein stor suksess, og billettsa-let gjekk strykande. Det vart endå sett opp eks-trabussar frå Eydehavn! Nils var nervøs, menjodla og song så veggene rista; Agderpostenskreiv: «Han stod der så overlegen og trådte tak-ten med den ene foten, gestikulerte med armeneog med rytme i hele kroppen». Revyane heldtkoken gjennom krigsåra, og alltid med «Tyroler-Nils» som fast inventar. Dei var til og med påturné rundt om i Aust-Agder og spelte inn peng-ar for Nasjonalhjelpen i 1941. Tungvint var detå kome rundt, men det kom inn mange pengartil det gode føremålet. «Tyroler-Nils» heldt frammed suksessen sin fram til våren 1945, då hangjekk til sjøs. Det vart aldri meir revy for han,men han levde i beste velgåande fram til 2006etter ei lang karriere hjå Ugland Rederi.

Dette er to av dei mange gode artiklane. Viles elles om grensesteinar, Stinta-dammen, kios-kar og Jacob Aal. Vi lærer historia til 1880-trap-pa, høyrer om metodistane si framferd i Arendalog speler løkkefotball. Dette og mykje, mykjemeir i «Sånn var det» for 2009.

Sluttar av med nokre av redaktør av«Spidskula», Thomas Heimdal, sine satirisketankar om «Kjæmpestaden» etter alle dei storekonkursane gjennom 1880-åra:

…og «Kjæmperne» de brugte sineIndtægter flot,Og slo den ei til, om den var aldrig saa stor,Saa skrev man paa Vexler sine Namn og Ord…

Olaf Moen

45

Gards- og ættesogefor Eiken Bind 2

Gods- og passasjerruta Eiken–Kristiansand 1930. Hans Torvald og Kari Verdal med barna Harald, Sigurd, Adolf og Torleif.(Bilde fra boka.)

I dette andre bindet av gards-og ættesoga for Eiken sokn, taren for seg gardene fra Skeie tilMeland: Skeie gnr. 74 og 75,Jokumsøya gnr. 76, Eiken, gnr77 og 78, Tveiten gnr. 79, Gardølgnr. 80, Bryggesåk gnr. 81 og82, Handeland gnr. 83 og Melandgnr. 84 og 85. Boka er på 522sider og har rikt billedmateriale.

Bildene gir et godt innblikk i byggeskikk ogklesstil fra både 1800- og 1900-tallet. Denneboka har nok mange ventet på, da den girmasse informasjon til de som leter i slekta.Boka er lett å finne frem i, god å bla i og harhøy kvalitet.

I tillegg til den tradisjonelle formen somde fleste gards- og ættebøkene har, så er detogså nedskrevet sagn og historier som er knyt-tet til de forskjellige gårdene. Både historier

om skrømt og overnaturlige hendinger, samtom livet og arbeidet på gardene. Den tar ogsåfor seg stølslivet, som hadde stor betydningfor denne delen av Eiken Sokn.

Åsulv Thorsland har skildra heielivet på enstemningsfull måte i årsskriftet for EikenSogelag i 1990: «Eikedølen er realistisk. Haner ikkje poet. Han ser ikkje på månen ogdrøymer til vanleg. Det hender oftast berre nårguten er 17 og jenta er 16. De harde konso-nantane smell i målføret. Men heilt fri forromantikk er nok ikkje eikdølen likevel. Detkjem til syne i hans trang til å koma på fjellet,til den vesle stølshytta på fjellmyrene.»Historien er mye lengre og gir et stemnings-fullt bilde av stølslivet.

Stølslivet var viktig og det var mange ute-løer der høy blei lagra til det kunne hentes på

FRAMHALD NESTE SIDE

vinterføre. Det ble slått utrolig mange lass heie-høy.

Boka tar også for seg byggeskikker ogendringer av tun og plassering av hus for hverenkel gård.

Utgiver Eiken sogelag har dessuten tatt medi boka slekter så langt tilbake som 1500-talletog frem til i dag.

Gards- og ættesoga for Eiken har ikke blitttil ved at bare en person har utført arbeidet.Mange har deltatt. Ole Gausdal har sammenmed Anne Rossevatn samlet inn det meste avkildematerialet og skrevet en stor del av tekstentil boka. En arbeidsgruppe bestående av ÅnenO. Eiken, Bjørg Skjoldal, Olav Audvin Meland,Elfrid Werdal, Liv Grostøl og Arvid Bryggesåhar gått gjennom opplysningene som forelå.Det redaksjonelle ansvaret for dette bindet harBjørg Skjoldal hatt.

Nevnes må også Sigbjørn Vik som har værttil stor hjelp når det gjelder fotografering, spe-sielt flyfotografering. Sist men ikke minst, såhar folk som bor på gårdene bidratt med histo-rier og informasjon.

Det står til slutt i innledning at «Alle kjelde-tilvisningane kjem til sist i bindet», men det serut til at dette mangler i denne flotte boka.

Liv Kirsten Rølland

Bryggesåk ca 1895. (Bilde fra boka.)

Holum Historielag feira 30-årsjubileum 22. oktober 2010, ogfylte gymsalen på Holum skulemed over 70 frammøtte.Attendeblikk frå soga, song- ogmusikkinnslag og ikkje minstgod mat stod på programmet.

Leiaren i laget, Bjørg Røiseland, ynskte deimange frammøtte velkomen, og syrgde straksfor god musikk ved Arild Manneråk på sag ogLars Lloyd Lindland på trekkspel. BjørnSlettan hadde fått i oppdrag å sjå seg attende ilagssoga, noko han gjorde grundig og interes-sant, «med fare for sjelros» (sjølvros), åtvarahan tilhøyrarane på førehand.

Laget vart revitalisert (oppattliva) som detheiter, i 1980. Det viser seg at 30-åringeneigentleg er ein 45-åring: Den fyrste rekne-skapsboka er frå 1915, der årskontingenten

var på 20 øre! I 1928 var det 12 medlemer ilaget – som har verva minst ein medlem kvar,for i 1929 var medlemsflokken vakse til 26medlemer. Men det siste ein kan sjå av dettelaget den fyrste perioden, er i ei gul notisbokder det står «Betalt for 1930». Og etter dessefyrste 15 åra så søv laget lenge – og det duk-kar i staden opp ein lagsslektning kalla«Holum bygdesogelag» etter krigen – med eigrei og enkel, men vel så vanskeleg målsetting(veit dei som gjer slikt arbeid): Å gje ut byg-debøker.

På 70- og 80-talet var lokalhistorie i vin-den, og då fyrste møtet vart kunngjort i avisaLindesnes, kom det meir enn 30 personar. Dåsom no vart det halde på skulen i Holum, ogskrivaren i Agder Historielag var faktisk tilstades då òg, kunne Slettan fortelje. Det fyrstestyret vart sett ned, og det var Gunnar

47

FRAMHALD NESTE SIDE

Holum historielag:

30 årsprek

Leiaren i laget, Bjørg Røiseland, ynskte dei mange fram-møtte velkomen.

Bjørn Slettan heldt jubileumstalen.

Nomedal, Kåre Kvidbergskår, Ann TildeVetnes, Per Kvåle, Torleif Aurebekk og BjørnSlettan.

Det har vore mykje velvilje og friviljugarbeid heile tida sidan, og det er ingen tvil omat laget er vitalt og engasjert i dag, noko somskuldast ei veldig interesse for den nære histo-ria. Laget har alle typar tema på møta sine, altfrå arkeologi via bunad/tekstil til sjøfartshisto-rie og mykje meir. Møta er dessutan bygdover den same lesten, gjerne bunde samanmed allsong: Føredrag/kåseri, kaffipause medbiteti, musikalsk innslag og lagssaker. Måletmed møta er å ha ei sosial, god meining ogskape trivnad i tillegg til å ljose opp eit tema inær fortid.

Til vanleg har laget tre møte i året: Årsmø-tet i februar, vårmøtet og haustmøtet, i tilleggtil å gje ut medlemsbladet «Vår arv», skipe tilymse turar (1-2 rusleturar i nærleiken og 1busstur over 3-4 dagar), dugnader og utgje-ving av skrift. Av sistnemnde har det kome utfire stykke: Holum i manns minne (1988),Skolen i Holum (omgangsskule – kretsskule –dagens skule, 1989), Okkupasjonsåra (rasjo-neringa, 1992) og Okkupasjonshistoria (kyr-kjestriden). Av viktige dugnader, kan nemnast

oppussing av kvernhuset på Aurebekk, minne-plate der eit britisk fly styrta i 1941 og restau-rering av den vassdrevne saga i lia påKvidbergskår. Når det gjeld saga påKvidbergskår, så var skuleungane med pådette restaureringsprosjektet – eit betre skule-prosjekt skal ein leite lenge etter; det er verke-leg moro å kombinere historisk kunnskap medpraktisk arbeid og framtida vår (ungane).

Etter jubileumstala gjekk allsongen av segsjølv ved hjelp av forsongar Osmund V.Eikeland. Og dei jubilerande fekk varme gra-tulasjonshelsingar og ei Agdersoge av AgderHistorielag via skrivaren. Så var det tid forkaffi, god mat, kake og drøsing rundt bordet.Det musikalske innslaget var folkemusikk fråAgder, presentert av Olaf Moen og underteik-na, som i høve jubileet var kledd i bunad.Stev, viser og balladar gav eit innblikk i dennære folkekulturen, som ofte går hand i handmed lokalhistoria.

Gratulerer, Holum Historielag ! (Men deter ikkje fint å lyge på alderen; er det verkelegslik at dei fyrste 15 åra ikkje skal reknast? Dåkan ein i så fall berre leggje ned laget nokre årog stå opp att – og dermed vere like ung heiletida…) Tekst og foto: Borghild Løver

Det store frammøtet vitnar om eit aktivt historielag.

Arne Espeland:

MarténgelHandlingstråd og framdrift iboka er knytt til Marténgel, somlesaren møter i akebakken som13–14-åring og fylgjer fram tilkvelden før bryllaupet. For -fattaren gjev henne ei utrustingsom er ein helt verdig: Ho «varslank og smidig. Hun hadde blåøyne, smilehuller i de røde kin-nene, og et rikt, gullokket hår.Yr som fisken i sjøen, fuglen iluften, nøt hun alle spennendebegivenheter, og jublet og gråtmed omgivelsene.»

I akebakken var gutane i fleirtal, fleire eldreenn henne. «Allikevel førte Marténgel an hersom ellers, uten at noen kunne si hvorfor.Kanskje kom det seg av at hun, ved siden av åvære vakker, var rik på innfall, og åtte etsprudlende humør, dertil av godtfolk og enestedatter til en velstående skipper.» Marténgelvert òg utrusta med beste teoretiske evner ogteikna som ein ottelaus hjelpar for dei svake,eller om nokon annan kom ut i fare. Fleiregonger må ho sjølv bergast, helst av den trug-ne og kloke Torkil los. I skildringa av perso-nane rundt Marténgel er det mykje intriger ogusympatiske trekk. Dette tener som ein karak-teristikk og avsløring av samfunn og gjel-dande normer. Også den suverene Marténgelkjempar og lid under dette. Eit døme kan vereepisoden i akebakken der ho støyter samanmed 16–17-årige Bygvald. «Han fattet i henneog hun i ham. Trult i trult bar det videre, til defor utfor pallen som var gravd inn fra veienav. Nåmen av fall og forskrekkelse sanset hunseg først der Bygvald krystet henne heftig inn-til seg og kysset henne. En underlig sødmesitret henne gjennom legemet.» Men sekundetetter slo ho, «Hun hveste, spyttet, tørket segom munnen med håndbaken og spyttet igjen,og for riktig å hevne seg, der ungeflokkenkom styrtende ned til aurpallen, skrek hun ut:«Leusungjen.» Men i det samme hun sa detfæle ordet, sank det som et lyn i henne at nå

var hun stygg.» Marténgel grublar over detsom hende, får panikk, tyr til fjøset, uroardyra. Gamle Stava høyrer bråket «og fantMarténgel i gråt hengende om halsen påSvartsi. « Å Stava, Stava, du må helpe meg,»hulket hun. Eg ska’ ha små, eg ska’ ha små.»«Men ‘øsse nabm då.» Gamle Stava slo hen-dene i hop av forferdelse. …. «Eg he’ kjysstein gud. Kå ska eg gjør? Kå ska eg gjør?»…… Da kunne ikke Stava holde seg. Hun lo,lo så hun fikk vondt i siden og måtte sette segpå den tribeinte melkekrakken.» Slik blirhovudpersonen introdusert saman med startenpå kjærleikssoga som ber handlinga i boka.Først kvelden før Marténgel skal giftast bortmed son til emissæren, blir mistydingane opp-klåra. Boka sluttar slik: «Men minen i ansiktethennes sa tydelig at nå hun også hadde Torkil

49

FRAMHALD NESTE SIDE

50

los på sin side, skulle ingen makt i verden fåskille henne og Bygvald ad, komme hva detkomme ville.»

På omslaget til boka er kopi av eit gamaltpostkort. Eg tvilar på om dette får mange avdagens tenåringar til å lese boka. Men foreldre som ennå har levande eller formidlaminnetrådar til eit slikt samfunn, er det enga-sjerande og fornøyeleg lesnad med presise ogfolkelege replikkar.

Forfattaren, Arne Espeland (1885–1972)var lærar og NRKs programsekretær forRogaland. Han kjende Lista-folket, soga ogspråket deira betre enn dei fleste. I folkelivs-skildringane teiknar han natur, folkeliv,arbeids- og samfunnsliv på ein truverdig måteog knyter i Marténgel desse elementa til dendramatiske forteljinga om hovudpersonen sineungdomsår.

Eg ser føre meg at boka kunne brukast iundervisning på ulike måtar og knytast til

moderne hjelpemiddel som til dømes inter-nett.

Her er friskt fortalde enkeltepisodar somhøver til opplesing. Arbeidsmåtane i dettesamfunnet på sjø og land, i hus og fjøs er nøy-aktig teikna. Korleis utnyttar forfattaren rik-domen i språket? Så boka er både ei kjelde tilkunnskap og til glede der lesaren kan humreover treffsikre replikkar.

Boka på 237 sider er skriven på bokmålmed kraftfulle innslag av listadialekt, særleg ireplikkar. Bak i boka finst ei to-siders listemed ordforklåringar. Elles vert det vist tilListamålet I – III av Njål Vere. Klokkhammerforlag har gjeve ut denne nyutgåva i 2010,første utgåve var i 1925 på Olaf Norlis forlag.Meir om bok og forfattar på nettadressenewww.klokkhammerforlag.no ogwww.listaminne.no.

Anne Austad

ÅrsskriftNr. 1–65 ..................................................UTSELD!Nr. 66–84 ....................................................kr. 50,-Nr. 85 .........................................................kr. 190,-

Agder-bibliografien I og III .........................kr. 50,-Bytingsprotokoll for Kr.sand 1670 ..............kr. 50,-Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686 ..........kr. 50,-Tingbok nr. 1 for Lista (1657–1660) ...........kr. 50,-Odelsmanntalet 1624 for Agder...................kr. 50,-Tingbok nr. 1 og 2 for Mandal Sorenskriveri(1677, 1684).................................................kr. 50,-

Stortingsmann Ole FuglestvedtUinnbunden..................................................kr. 30,-Innbunden ....................................................kr. 50,-

Jon LøylandSoger og segner. viser og vers ...................kr. 175,-

Agders Historie 800-1350Agders Historie 1840-1920Agders Historie 1641-1723Kr. 350,- pr. stykkeller alle tre for kr. 1000,-. Fraktfritt.

AnetavleskjemaerMedlemer får 20 stk. gratis. Ordinær pris pr. stk. ...................................... kr. 1,-Medlemer får 25% rabatt ved kjøp for kr. 400,-eller meir. Rabatten gjeld ikkje ved kjøp av Agders Historie. Porto kjem i tillegg.

Tinging til Agder Historielag, Postboks 136, 4662 Kristiansand

eller tlf. 97 06 44 85

eller e-post: kontakt@agderhistorielag.no

Bøker frå Agder Historielag

Marnar-minner:

Årsskrift for Marnardal historielag 2009Eg er spurd om å melde eit års-skrift for ein kommune eg ikkjekjenner og aldri har vore i (trureg). For meg som voks opp i eininnlandskommune i Telemark,var det likevel mykje eg kunnekjenne meg att i her. Årsskrifteter nr. 14 i rekkja frå Marnardalhistorielag. Heftet er på nestenhundre sider. Her er eit breittspekter av tema, artiklane erlettlesne og illustrert medmange bilete i svart/kvitt.

Ein av hovudartiklane handlar om ekteparetMarta og Tobias K. Steinsland, og kva deihadde å seie for kultur- og kristenliv i Laudalfrå 1920 til 1970. Forfattaren BerthaOrmestad hadde Steinsland som lærar.Steinsland; læraren, småbrukaren og kåsø-ren/folketalaren har sagt at han «plikta åbruke dei evnene Skaparen hadde utstyrt hanmed», og det lyt ein vel seie han gjorde nårhan i 45 år vart nytta som talar i «lærarlag,mållag, losjar, ungdomslag, fråhaldslag, bon-delag, bondekvinnelag, birøktarlag, land-brukslag, foreldremøte, basarar ogFrelsesarmeen.» Og Marta, med sitt kristneengasjement og sine leiarevner, var ei driv-kraft i ulike foreiningar i fleire tiår.

Fleire artiklar har tema frå 2. verdskrig.Framsidebiletet på heftet er frå avdukinga avminnestøtte over major Arne Laudal i 1947,der general Helseth held minnetale.Særoppgåva Anne Torhild Nilsen skreivavgangsåret på Marnar ungdomsskole, medtittelen «Major Arne Laudal - for Norge vårtfedreland», er med her. Kåre Steinsland ogRagnar Fidjestøl skriv om kanonbatteriet påHeddeland; eit jernbaneartilleri som det berrevar to av i Noreg, og spesielt også av ein

annan grunn: kystartilleri plassert i innlandet.Gjennom artiklar av R. Fidjestøl og ElisabethHaaland får ein innblikk i korleis det varunder okkupasjonen.

Heftet inneheld skuleminne frå Bjelland i1930-50 åra. Ånund Haugland, FredrikSkjeggestad, Inger Mathilde Valborgland ogJanne Roland skreiv ned minne frå skuletidasi i samband med markeringa av 250-års his-torie for grunnskulen i 1989, og desse er pre-senterte her. For meg, som gjekk på todelagrendeskule på 60-talet, vekte desse mange(og stort sett gode) minne: varmen frå vedom-nen i skulestova, salmesong, bordbøn,

FRAMHALD FRÅ FØRRE SIDE

51

52

Fadervår i kor, fyllepenn og trekkpapir,«skjønns krift», diktat og attforteljing, daglegleksehøyring, bløyte svampen og vaske tavla,«slå ball» i friminuttet, klokka som ringdeinn, oppstilling på rekkje…

Gjennom fleire artiklar får me innblikk ieit arbeidsliv i endring, som: «Frå blekkhus tilEDB» (av John og Kari Glomså),«Tømmertransport på elv og vei» (av BjarneTjomsland/R.Fidjestøl), «Med dreiebenk ogsveiseflamme» (av Åge Kelveland/R. FiIdje -støl). Elles finn ein glimt frå minneboka til einutflytt laudalsungdom. Tida er 1855-1875,ungdomen er Christen Olson Fidje - medkommentarer av John Lauvland. Christenmintest lykkelege barndomsår. Han hadde lettfor å lære, og opplevde det urettfvist å bli flyt-ta ned frå plass nr. 2 til plass nr. 4 blant ele-vane. Denne historia gav han ein lærepengenår han seinare sjølv vart lærar. Her eit utdragfrå dagboka hans: «Ettersom jeg mere er kom-men til å tenke på den sag, hvor det let misun-delse kan vækkes hos skolebørnene, hvilketman på det omhyggeligste bør undgå, har jeg iden sidste tid bestandigt opstillet børnene oggivet dem plass efter deres alder.»

Christen gjætte som barn. Det var han

sjølv som ville ut i «den vildfarne verden» for«å prøve min lykke», noko også tittelen påartikkelen om han tyder på; «Ut vil jeg, ut!»Frå han var 10 år gjætte han borte, fyrst hjåskyldfolk, så på «barnevandring» til«Østlandet», og me får bli med på den straba-siøse turen hans, med bylt på ryggen overKonsmo-heia og 10 mil austover. Gripandelesing.

Gripande var det også å lese teksten «Eigrav, ei enke og eit farlaust barn», av JohnLauvland. Her får me glimt inn i den lagnadendet var å bli åleinemor for over 90 år sidan.Me finn òg utdrag av dagboka til læraren,bonden, ordføraren og målmannen KnutLauvdal frå perioden 1898-1939; formidla avAstrid Skuland. Og årsmeldinga forMarnardal historielag er med i årsskriftet.

Eg har lese heftet med interesse, og vilmeine at med så mykje stoff frå både skuletid,krigsår og arbeidsliv, vil dette vere interessantlesing for fleire enn meg! Dette flotte heftetkan du heilt sikkert få tak i ved å kontaktesentrale personar i Marnardal Historielag, tildømes Erik Bue eller Svein Arild Strædet iMarnardal.

Hilda Helene Neset

Øyslebø skule-kommunehus i slutten av 1940-åra. (Bilete frå årsskriftet.)

Småskrift nr. 13 fra HøvågMuseums- og Historielag 2010Heftet er i A4-format og er på 72sider. Heftet har fire artikleruten særlig sammenheng ellertilknytning til hverandre, menomhandler interessante siderved Høvågs historie: Eierskiftetilbake til 14–1500-tallet, littslektshistorie, sangen om Høvågog historien bak eldreomsorgen iHøvåg gjennom tidene.

Artiklene er illustrert med bilder fra bl.a.Ågerøya, rutebåten Øya ved Kjøpmannsvikbrygge på 60-tallet, og bilder av Høvåg hvile-hjem som sto ferdig i 1938.

Redaksjonskomiteen har bestått av HåkonLilleholt, Bjørg Ording og Sigrund Kjøstvedt.Bakerst i heftet er det en oversikt over foregå-ende skrifter med tema. Alle skriftene er frem-deles å få kjøpt.

Sangen om Høvåg er på hele 138 vers ogtar for seg bygdelag i hele Høvåg, Den erskrevet av John Moen. Han var kjent som ensvært snill og hjelpsom mann, men at hanogså syslet med diktning er det kanskje ikkeså mange i Høvåg som har visst. Sangen tarfor seg hver krok og sving i bygda og gir etbilde av Høvåg på 70-tallet.

Håkon Lilleholt har skrevet artikkelen ?Trebrev om eierskap til Ågerøya, Sandøya ogKalvøya på 14- og 1500-tallet. Det oppbeva-FRAMHALD NESTE SIDE

53

Høvåg Museums- ogHistorielag 2010

Flyfoto av Stranda på Ågerøya 1960. Sannsynligvis lå her noe bebyggelse i 1467 også, men den var nok lang enklereenn dette. (Foto lånt av Høvågavisa.) (Foto fra årskriftet.)

res lite arkivmateriale fra middelalderen i vårlandsdel, men mange gårder i distriktet ble eidav stormenn i andre deler av landet. Brev ogdokumenter fra denne tiden er samlet iDiplomatarium Norvegicum. Her finnes trediplomer som gjelder eiendommer i Høvåg.

Diplomene er gjengitt på originalspråk, mener også normalisert slik at en kan lese og for-stå innholdet. Det fremgår av artikkelen at detvar mye fiendeskap mellom stormenn, kongenog kirken i Norge på den tiden.

Johan Henrik Jørgensen, Hellenes, tar forseg slekta si, og sier i innledningen at sværtmange var i nær eller fjernere slekt med hver-andre. Artikkelen er illustrert med mange bil-der, og gir også en innsikt i skjebner og histo-rier til enkeltmennesker. Artikkelen gir et godtbilde av livet på små gårder i Høvåg, mennsom reiste til sjøs og kona som måtte ta seg avbarn og gårdsdriften hjemme. Det er myeinformasjon og nyttige navn som sikkertmange som driver med slektsforskning kan fågod bruk for.

Ingjerd Modal skriver om helsevesenet iHøvåg fra fattigkommisjonen og legdevesenetfram til Høvågheimen bo- og aktivitetssenter.Det første gamlehjemmet i Høvåg ble kaltSkogly og ble bygd av Olga Hansen,Vesterhus. Hun må ha vært ei ressurssterkdame med pågangsmot og en stor tro på dethun gjorde. Skogly sto ferdig i 1938, og OlgaHansen drev hjemmet frem til 1947, da hunsolgte hjemmet til Høvåg Menighetspleie. I1965 overtok kommunen ansvaret for hjem-met. Skogly ble revet i 1994 og nyeHøvågheimen bo- og aktivitetssenter sto fer-dig i 1995.

Liv Kirsten Rølland

Øya i 1960-årene på veg mot Kjøpmannsvik brygge. (Foto fra årskriftet.)

54

55

Møt den unike forteljaren

Sturla Ertzeid på den flotte dvd-en produsertav Agder Historielag

Pris: Kr. 150.-

Kontakt Agder Historielag på tlf. 97 06 44 85 eller send e-post til kontakt@agderhistorielag.noeller post til Agder Historielag, Postboks 1364662 Kristiansand

På siste styremøte hadde Agder Historielagsom vanleg ei rekkje saker på saklista, deifleste av dei vanlege styremøtesaker slik somøkonomi, medlemsblad, årsskrift m.m. Men toav sakene er kan hende særs interessante forEGDEs lesarar og AHs medlemer: Nemlegnytt barnevandrarprosjekt og ny medlemsmo-dell.

Styret i AH handsama innspelet til barnev-andrarprosjekt (som er attgjeve på side 22-27)frå Paul Sveinall, og har allereie stilt seg posi-tive til dette, og funne fram til personar somkunne høve i ei prosjektgruppe for dette.Desse personane har sagt ja til å samlast på eitmøte over nyår: Paul Sveinall, JohannesRisnes, Nils Martinius Justvik, Kjell Bråstad,Bård Raustøl og Johnny Haugen.

Så har tre av styremedlemene (Kristian,Eilert og Liv Kirsten) sett nærare på medlems-modellen, og lagt fram sine vurderingar fram-

for styret, som samrøystes gjekk inn formodell 2 av dei tre moglege modellane somvart skissert på årsmøtet:

* Avvikle direktemedlemskapen* Berre historielag kan vere medlemer og

delta på årsmøtet* Dei som er direktemedlemer kan halde

fram med årbokabonnement.

Saka om medlemsmodell må sjølvsagt opp påårsmøtet i april 2011, og vedtektene òg, då deilyt endrast i tråd med ein evt. vedteken med-lemsmodell. Lokallaga betaler same konting-ent som før til AH. Medlemene vil få eit eigeskriv om denne saka.

* * *Då står det berre att å ynskjealle ei god jol og eit godt nyår!

Siste nytt frå styret i Agder Historielag

RETURADRESSE: Agder HistorielagPostboks 136, 4662 Kristiansand

I S S N 0 3 3 3 - 4 0 8 2

SEND KUPONGEN TIL:AGDER HISTORIELAG

POSTBOKS 1364662 KRISTIANSAND

Verv ein ny medlem Årskontingent kr. 250,-

� – Klypp ut – �

Ny medlem:Namn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.:. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Verva av:Namn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr.: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Stad: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Den nye medlemen får tilsendt årsskriftet til Agder Historielag, med-lemsbladet Egde og prisliste, i tillegg til informasjon om laget og inn-betalings blankett.

Den som vervar ein ny medlem kan velje eitt av skrifta under som verve premie (kryss av):�� Tingbok for Vestre Råbyggelag 1686�� Eit årsskrift etter eige val (nokre er utselde, sjå prisliste) �� Odelsmanntalet 1624 (kjeldeskrift)�� Kristiansand bytingsprotokoll nr. 1, 1670�� Mandal tingbok nr. 1-2, 1677 og 1684 (i ei bok)�� Stortingsmann Ole Fuglestvedt.�� Verv 3 nye medlemer og få eitt eks. av Agdersoga (Agders Historie)