ENEGISPARING KRA · 2019. 11. 25. · Title: ENEGISPARING KRA Author: ALFRED TAULE Created Date: 9/27/2013 2:01:41 PM

1

INSTRUERT

2

Alfred Taule

Ing. Einar Urheim fra 83 til 94

Bergen Kommune fra 94 til 99

IR Norge fra 99 ut 08

Bergen Vann KF fra 09 - ?

INSTRUERT. V1.1 av Alfred Taule

3

• Begrep: Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert

• Hva gjør vi.

• - Effekt forskjeller.

• - Effektbryter / Automatsikring.

• - Nett typer

• - Eksplosjon (Kortsluttning)

• - Sikkerhet

• - IP

Hva presentasjon omhandler:


4

• Ide for løsning usakkyndig/instruert.

• - Forståelse av farer ved innlegging av

effektbrytere/sikringer med mer.

Hva vi ønsker dere sitte igjen med:


5

• INSTRUERT: Opplært til å utføre enkelte oppgaver

• SAKKYNDIG: utdannet innen faget. (fagbrev..)

• Definisjon av instruert person. Fra DSB

DSB Direktoratet for Samfunnssikerhet og Beredskap

• Usakkyndig, IKKE SAKKYNDIG eller INSTRUERT

Usakkyndig / Sakkyndige / Instruert :

6

• INSTRUERT:

• Definisjon av instruert person. Fra DSB

En instruert person er en person som er tilstrekkelig instruert og

eventuelt overvåket av sakkyndig person slik at han eller hun er i

stand til å oppfatte risiko og til å unngå fare som følge av elektrisitet.


7

• Fra DSB

• Det skal foreligge en skriftlig instruks som klart beskriver omfanget av

det arbeidet som den instruerte personen kan utføre.

• Den sakkyndige personen skal forsikre seg om at den som instrueres

er i stand til å etterleve kravene som gjelder for instruert person, jfr.

definisjonen.

• Den nedfelte instruksen og kravet om å gi instruksjon skal være omfattet

av virksomhetens internkontrollsystem eller av andre juridiske avtaler

som er bindende for den sakkyndige personen.

• Den sakkyndige personen og den instruerte personen behøver ikke

være ansatt i samme virksomhet.


8

Usakkyndig /Sakkyndige / Instruert :

• Usakkyndig:

• Person som verken er en sakkyndig eller en instruert person.

• Kan usakkyndig gjøre noe som helst i fordelinger eller med elektriske anlegg?

9

Usakkyndig /Sakkyndige / Instruert :

• Usakkyndig:

• Skifte sikring, betjene automater, koble løsledniger og skifte lyskilder. (lysrør / lysperer),

men det er krav til berøringsfare og ytelse.++

10

Usakkyndig /Sakkyndige / Instruert : • Usakkyndig betjening av utstyr i fordelinger :

• Sikring / Vern før fordeling kan ikke overstige 250 Amp.

• Sikring / Vern i fordeling kan ikke overstige 125 Amp.

• Fordeling må være berøringssikker (IP 2xC).

• Ytelse i fordeling må ikke overstige 10KA. (IKmax) • ------

• Eldre utstyr er kun sikringer KII / UZII og KIII UZIII (sikringer <= 65 amp)

• Ikke skillebrytere / Knivsikriner eller UZIIII. (Sikring > 65 amp).

11

• Skriftlig instruks i internkontroll skal inneholde.

• Hvem er instruert. (Navn)

• Når ble instruksjonen gitt. (Dato)

• Hva er omfatter instruksjon. (Brytere fordelinger.)

• Hva man ikke kan gjøre?

• Instruksjonens formål.

• Hvem har gitt instruksjon. (Bedrift og Navn)


• INSTRUERT

12

• Praktisk trening instruert person.

• Har vært testet i vurdering av farer.

(berøring, kortslutning, belastning osv…)

• Behov for verneutstyr.

• Betjent utstyr eller tilsvarende. (Dersom det er flere like fordelinger og vern.

Praksis kan da utføres på en av fordelingene.)

• Vurder når det er behov å tilkalle sakkyndig.


• INSTRUERT

13

?


14

HVA GJØR BERGEN VANN :

• Enkel innføring teori. • Hva er effektbryter, Hva er automatsikring

• Påtrykt effekt, Nettyper med farer, IP grad, Kortslutning skader og verneutstyr.

• Praksis. • Praksis på aktuelle anlegg,

• Gjenomgang, betjening av vern i anlegg, bruk av veneutstyr.

15


• RØDT – GULT – GRØNT. (å -> kjør)

• Rødt er kun for SAKKYNDIG

• Gult er for Instruert og sakkyndig

• Grønt alle.

16


17


18


19


20

?


21

Effekter forskjeller :

• Effekt i en fordelig eller på et utstyr bestemtes av:

• Forsyning av spenning og strømkapasitet. (Trafor/Batteri)

• Motstand frem til punkt. (Kabel type, lengde.)

• Effekt beregne ut fra spenning og strøm. ( P = U x I )

• Betegnelse: Effekt = P, Spenning = U, Strøm = I

• Enhet: Effekt = W, Spenning = V, Strøm = A

• Andre IKmax = Maks strøm i kilo amper.

22


EKSEMPEL, Sammenligning med vann.

• Spenning kan tilsvare TRYKK

• Strøm kan tilsvare MENGDE/ (Dimensjon)

• Motstand kan tilsvare høyde på uttak, eller dyse åpning. (Lekkasje størrelse)

• Alt dette + tid påvirker vannskade ved ukontrollert brud / lekkasje.

23



0 bar

65 bar

25 bar

30 bar

15,2 bar

7,5 bar

24



18kA

9kA

12kA

5,5kA 4,5kA IK MAX

2x95

100 m

2x95

50 m

2x95

150 m

2x95

250 m

25


Omfang av forsjelig el - effekt. Grovt forklart

• Spenning og mulig påtrykk strøm

• 400 V * IKmax2 10kA = 4 000 000 W

• 230 V * IKmax2 10kA = 2 300 000 W

• 400 V * IKmax2 5kA = 500 000 W

• 230 V * IKmax2 1kA = 230 000 W

• Dette kan være effekt som utløses i en enfaset kortslutning.

26

Effekter forskjeller : Omfang av forsjelig el - effekt. Grovt forklart

• Spenning og mulig påtrykk strøm..

• Eksempel på ett område som er vanlig for våre hovedfordelinger

• 400 V * IKmax3 18kA * 1,7 = 12 470 000 W

• 16 916 HK

• 400 V * IKmax2 18kA = 7 200 000 W

• 9 767 HK

• 230 V * IKmax1 18kA = 4 140 000 W

• 5 616 HK • Skade omfang er avhengi av varighet på effekt.

27

Effektbryter / Automatsikring :

• Effektbryter/ Automatsikring ?

28



29



30



• Vi kan ikke bare ved å se på utseende til utstyr kunne si om det er en effektbryter eller en automatsikring.

Nett typer :

31

• Nett typer bestemes av jordings metode og spenningsnivå. Vi har flere forskjellige typer nett i Norge. (Bergen Vann har ingen IT anlegg)

• TT-230volt, IT-230volt, TN-230 volt

• TN-S 400 volt, TN-C-S 400 volt.

• TT to adskilte jordingspunkt. (Skal ha jordfeilbryter.)

• IT isolert jordingspunkt.

• TN jording koblet til nøytralpunkt i trafo.

• TN-C-S jording koblet til nøytralpunkt i trafo. Jordleder og

nøytralleder er felles ut i anlegg. (IKKE LOVLIG SOM NYANLEGG ETTER 1991)

Nett typer :

32

• TT-230 volt.

Nett typer :

33

• TN-S-400 volt.

Nett typer :

34

• TT-230 volt.

Nett typer :

35

• TN-S-400 volt.

36

• Når motstand mellom ledende punkter er meget lav.

• Lysbue

• Metallsmelting / sprut / som en sveiseflamme x

• Varme

• Gasser • (Gass fra lysbue blir ledende. Medfører ofte økning i skade.

1Polt kortsluttning kan utvikle seg til 3Polt kortsluttning.

IKmax3)

Eksplosjon (Kortsluttning) :

• Når motstand mellom ledende punkter er meget lav.

37


Pågående kortsluttning

Med lysbue

Varighet ca 15 ms.

Brannskade etter lysbue.


38

39

SIKKERHET / Verneutstyr :

40

• HVA HAR VI………………….

• Til beskyttelse for tilfeldig berøring???

SIKKERHET / Verneutstyr :

41

• IP GRAD FOR FORDELINGE.

• Våre fordelinger er sjeldent i klasse IP2xC. Som er krav for usakkyndig betjening.

• Det vil si fordelinger skal være lås eller montrer slik att det må brukes verktøy for tilkomst. (her syndes det)

• IPxxx er KAPSLINGSGRAD.

• Første x betegner: Beskyttelse mot faste partikler.

• Andre x betegner: Beskyttelse mot vanninntrengning.

• Tredje x betegner: Beskyttelse mot berøring.

• Tredje er tilegsbokstav.

SIKKERHET / IP Grad utstyr :

42

?

43

BERGEN VANN Elektro ………..

vil

TAKKE for

OPPMERKSOMHETEN

Documents

ENEGISPARING KRA · 2019. 11. 25. · Title: ENEGISPARING KRA Author: ALFRED TAULE Created Date: 9/27/2013 2:01:41 PM