Upload
vuongcong
View
222
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
ETIKK OG FILOSOFI ETIKK OG FILOSOFI
Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen
senere i kapitlet. Spør elevene på forhånd
om de har noen tanker om det de ser på
kollasjen. Noter ned alt elevene nevner.
Dette kan du ta vare på og hente frem igjen
når kapitlet skal oppsummeres.
Begynn gjerne med åpne spørsmål: Hva
ser dere på kollasjen? Er det noe dere kjen
ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer
detaljerte spørsmål. Eksempler kan være:
Hva slags statue ser dere øverst til høyre?
Hva tror dere jenta nederst til høyre tenker
på? Hvem er det bilder av midt på siden?
Hvordan tror du barna nederst til venstre
har det? Hva holder barna på med?
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
fortelle om filosofen Sokrates•
uttrykke tanker om livet, tap og •
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker
samtale om familieskikker i hver•
dag og høytid på tvers av religioner
og livssyn
føre en enkel dialog om samvittig•
het, etiske leveregler og verdier
gjengi gjensidighetsregelen og vise •
evne til å gjøre bruk av den i praksis
samtale om respekt og toleranse og •
motvirke mobbing i praksis
bruke FNs barnekonvensjon for å •
forstå barns rettigheter og likeverd
og kunne finne eksempler i medi
ene og ved bruk av Internett
I Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla
nens mål til mer konkrete mål. Disse
målene er beskrevet i veiledningen
på de oppslagene de hører til.
Etikk og filosofi
Filosofer i antikkenAntikkens tre store filosofer var Sokrates,
Platon og Aristoteles. Elevene på 1.–4.
trinn skal lære om Sokrates, men vi har
valgt å ta med litt bakgrunnsstoff til lærer
om Platon og Aristoteles også. På dette
oppslaget handler teksten om Platon.
Aristoteles beskrives på s. 42–43.
Platon (427 f.Kr.–347 f.Kr.)Platon var Sokrates› elev, men han gikk
lenger enn sin læremester. Han mente
det ikke var tilstrekkelig å finne frem til
en felles forståelse av moralske begre
per som «mot» og «rettferdighet».
Begrepene måtte ha en form for virkelig
het som var uavhengig av menneskene.
Han utviklet derfor tanken om at alt som
finnes her i verden, er etterligninger
av noe som er mer virkelig, nemlig
«ideene».
Alle mennesker har, ifølge Platon,
viten om ideene fordi vi har sett dem i
et tidligere liv. Når vi betrakter tingene
omkring oss, minner de oss om det de
er ufullkomne etterligninger av. Men
neskets sjel har derfor levd før, og den
vil fortsette å leve etter at kroppen dør.
Menneskets sjel har tre sider: viljen,
tanken og begjæret. Når disse delene
fungerer godt som en helhet, er men
nesket rettferdig.
Samfunnet er som et menneske i
stor målestokk. I idealsamfunnet bør vi
derfor kunne gjenfinne alle sjelens
sider. Og kun den som har innsikt i ide
ene, har forutsetninger for å kunne styre
samfunnet på en god og rettferdig måte.
PolitiKer og filosofPlaton kom fra en gammel athensk
adelsfamilie og lekte i sin ungdom med
tanken på å bli enten politiker eller
poet. Men som ung mann ble han kjent
med Sokrates, og ble hans elev. Ti år
fikk han sammen med Sokrates før hans
læremester måtte tømme giftbegeret.
Sokrates sto for Platon som det yp
perste menneske, og det gikk sterkt inn
på ham at han ble dømt til døden – nett
opp fordi han ikke ville gi slipp på sin
gjerning, nettopp fordi han var rettferdig.
Platon hadde et ønske om å skape
et bedre samfunn, men han opplevde at
politikken på hans tid ble drevet av
mennesker som ikke visste hva som var
sant og godt. Og ikke nok med det; det
virket ikke som om de var interessert i
å vite det heller. For å få et bedre
samfunn trenger man nettopp mennes
ker som har rettet sitt blikk mot det som
er sant og ekte – ikke politikere som
bare er opptatt av å overbevise andre
om sine egne oppfatninger.
AKAdemietEtter Sokrates’ død reiste Platon uten
lands og ble kjent med flere filosofiske
og religiøse tradisjoner som inspirerte
ham, bl.a. pytagoreerne. Da han kom
tilbake, stiftet han sin egen skole i en
lund utenfor Athen. Han kalte skolen
Akademiet – ettersom lunden der den
lå, var tilegnet en sagnhelt som het
Akademos – og elevene ved skolen
kalte seg «akademikere». Der dannet de
et nærmest religiøst brorskap hvor man
dyrket kunst og vitenskap.
Også senere reiste Platon utenlands.
Han var nemlig blitt kjent med eneher
skeren Dionysios i Syrakus. Og Diony
sios hadde lovet ham at han skulle få
prøve ut sine politiske teorier i Syrakus
for å se om de førte til at samfunnet ble
mer rettferdig. Men Dionysios holdt
ikke ord, og Platon måtte reise skuffet
tilbake.
PlAtons sKrifter Det er blitt sagt at all senere filosofi er
fotnoter eller kommentarer til Platon.
Dette er ikke uten grunn. Platon skapte
et fundament for all senere tenkning, og
han er den første filosof i Europa som har
etterlatt seg skrifter av noen betydning.
Det meste han skrev, skrev han i dialog
form, dvs. som en form for skuespill.
I dialogene møter vi Sokrates som
samtaler med mennesker han treffer, og
man regner med at de tankene Sokrates
legger frem i dialogene, stort sett uttryk
ker Platons egne tanker. Men i og med
at Platon selv aldri opptrer i dialogene,
er det vanskelig å avgjøre dette med
sikkerhet: Når er det Sokrates’ tanker,
og når er det Platons tanker vi møter?
Man regner med at de første dialogene
var sterkere preget av Sokrates enn de
senere, men hvor går grensen? Dessu
ten antar man at enkelte av de tankene
vi møter, er ment å være tankevekkere;
de er der for å få oss til å tenke oss om,
ikke for å fortelle oss hva som er sant.
Noen «lære» finner vi derfor ikke i
Platons skrifter. Han utviklet sine tanker
underveis, og ble egentlig aldri ferdig
med dem. Platon var en filosof i ordets
ekte forstand: alltid underveis, leng
tende etter å skue Sannheten.
6 7
Sommerfugl
Mann utenfor
hytte
Barn i ruiner etter borgerkrig i Kabul, Afghanistan, 1996 Bamse
Gutt som husker
Statue av Sokrates i
AthenFamilie
(arabisk) Venninner Jente som tenker
Sinnataggen (fra Vigelandsparken
i Oslo)
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasAmtAleSnakk sammen om spørsmålene på
oppslaget.
Hva vet dere om verdensrommet?•
Hva er liv? Hva er det som lever?•
Hva truer livet på jorda? Hvordan kan •
vi ta vare på jorda?
AKtiviteter/videre ArbeidNøkkelord: Les teksten på nytt og •
finn nøkkelord som du kan bruke til
å gjenfortelle teksten. Svar på fakta
spørsmål og oppgaver på side 41.
Gå sammen to eller tre. Snakk •
sammen om universet og livet på
jorda. Lytt til hverandre. Skriv ned
tanker og spørsmål dere har. Skriv
hva dere tror liv er. Skriv på pc. Mal,
tegn eller klipp ut bilder av blader.
Lag plakater.
Tell med 1000 om gangen til 10 000, •
og 10 000 om gangen til 100 000.
Tell med 100 000 om gangen til
1 000 000. Klarer dere å telle lenger?
Øv på å lese og skrive høye tall som
million og milliard. Hvor mange
nuller er det der? (6 og 9)
Tegn eller mal noe fra verdensrom•
met: stjerner, soler og planeter.
Tegn, mal eller søk etter bilder av noe •
som lever, både pattedyr, småkryp
og planter.
Gå ut i naturen og studer planter, •
blomster og trær. Bruk forstørrelses
glass og se på detaljer. Se om dere
kan finne frø fra ulike vekster.
Så ulike typer frø i klasserommet.•
Besøk en bondegård eller noen som •
har dyr. Kos med dyrene og snakk om
hva liv er. Studer utvikling og leve
vilkår for et dyr, insekt eller en fugl.
Skriv og tegn.
Ta med et utstoppet dyr eller en fugl, •
og snakk om hva liv er. Hva er likhe
ter og forskjeller på dette dyret og et
levende dyr?
Utetime: Besøke noen som har dyr.•
Sanger: Den blå planet (noter i kopi•
perm), Det er vårdag i skogen, Fire
elementer, Ta vare på alt som vokser
og gror
Arbeidsbok side 4.•
Kopiperm: Oppgave om sortering av •
levende vesener og oppgave om
miljøvern (sortering og gjenbruk).
illustrAsjonerSe på bildet av jorda. Rundt 71 % av •
jorda er dekket av vann, derfor ser
den blå ut. Dyrene på oppslaget:
skilpadde, tiger, apekatt, slange,
kolibri og pelikan.
filosofisK sAmtAleSorteringsøvelse: Lag to sirkler på •
gulvet. I den ene skal elevene plas
sere levende ting, i den andre ikke
levende ting. Be elevene hente gjen
stander og plassere dem i sirklene
(en av gangen). Når noe er plassert i
en sirkel, må eleven forklare hvorfor
den skal i akkurat denne sirkelen.
Skriv forklaringene på tavla. De
andre elevene kan hjelpe til med
å plassere gjenstandene og gi
begrunnelser.
Samtale om ansvar: Hva betyr det •
å ha ansvar? Hvem har ansvar?
Hva kan vi ha ansvar for? Har vi mer
ansvar for levende vesener enn for
døde ting? I tilfelle: Hvorfor?
BakgrunnsstoffSamtalene i klassen skal skape undring.
Litt fakta om universet og naturen kan
forsterke denne undringen.
Det finnes flere milliarder solsyste
mer eller galakser i verdensrommet. Vår
galakse heter Melkeveien og inneholder
mer enn 200 milliarder stjerner.
Planetene i vårt solsystem heter Merkur,
Venus, Jorda, Mars, Jupiter, Saturn,
Uranus og Neptun.
Alle former for liv er avhengig av
vann. Alt som lever, trenger noe for
å leve, og de kvitter seg med noe. Alle
former for liv kan også formere seg.
Planter trenger: lys, luft, varme,
fuktighet og næring.
Mennesker trenger luft, mat, drikke,
søvn. Vi kvitter oss med det kroppen
ikke trenger, ved utpust og avføring.
Dette er tilstrekkelig for at mennesket
kan leve, men det har behov for mer for
å få et godt liv. Maslows behovspyra
mide illustrerer at mennesket ikke bare
har fysiske behov, men også behov for
trygghet, sosial omgang og godhet,
påskjønnelse og selvrealisering. Men
nesket har også et behov for å forstå,
både verden, andre mennesker og seg
selv.
HvA truer livet På jordA?Forurensing fordi den ødelegger jord,
luft og vann.
Fattigdom fordi den skaper konflik
ter og desperasjon.
Krig fordi den fører til hat og ødeleg
gelser.
HvordAn tA vAre På jordA?Vær jordnær og konkret slik at barna vet
noe de selv kan gjøre for å skape et
bedre miljø. Snakk om gjenbruk, gjen
vinning og det å redusere kjøpehysteriet
(reusereducerecycle).
Bygge vennskap, løse konflikter og
arbeide for en mer rettferdig fordeling
av ressursene i verden.
Presentasjon av temaMotivasjon: Lukk øynene og tenk på •
universet. Tenk at vi reiser med et
romskip ut i verdensrommet. Vær
med på nedtellingen. Åpne øynene.
Hva «ser» dere? Hva kjører vi forbi?
Hva vet dere om verdensrommet?
Læreren forteller litt fakta, som en
guide, mens klassen suser av sted.
Så snur vi og reiser tilbake. – Ser
dere jorda? Se så liten, blå og fin
jorda er når sola skinner på den. (Vis
frem globusen.) Tenk at vi mennesker
bor her.
Naturen: Ta med elevene ut i natu•
ren. – Vi bor på jorda, og her er det
masse liv. Kan dere finne ting her ute
som lever? Elevene peker på og
snakker om det de ser. Fortell elev
ene litt om det som lever, kriterier og
kategorier.
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne uttrykke tanker om livet, tap og
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
sette ord på tanker om universet og •
livet på jorda
lytte til hverandre og gi respons•
forklare hva som lever•
UtstyrGlobus•
Planter, dyr, småkryp•
Livet
8 9
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
AKtiviteter/videre ArbeidSvar på faktaspørsmål og oppgaver •
på side 41.
Skriv hvor du ble født, og når. Pynt. •
Lim inn et babybilde av deg selv.
Lag en liste over alle datoene med •
fødselsdagene i klassen. Finn ut hvor
mange det er i hver måned. Hvor lang
tid er det mellom bursdagene? Hvem
er eldst, yngst, nest eldst osv.? Regn
ut hvor mange måneder dere har
levd.
Lag en serie med bilder av: en nyfødt •
– et barn – en ungdom – en voksen
– en gammel. Tegn eller hent bilder
på Internett. Heng dem opp etter
hverandre.
Lag tankekart med hva du kan gjøre. •
Skriv «Jeg lever. Jeg kan.» i midten.
Lag et tankekart over forskjellige •
tanker. Skriv «Jeg tenker» i midten.
Det kan også deles opp til flere tan
kekart: gode tanker, sinte tanker,
nifse tanker osv. Dette kan gjøres
som fellesarbeid for klassen.
Sanger: Hver dag er en sjelden gave, •
Jeg er glad at jeg er jeg, Jeg har to
øyne som jeg kan se med
Arbeidsbok side 5.•
Kopiperm: Oppgave om seg selv og •
hva en kan (finnes i to varianter),
oppgave om sansene (finnes i to vari
anter) og to oppgaver om følelser og
tanker.
illustrAsjonerSe på bildet på s. 10. Hvor er jenta? •
Hva tror du jenta tenker på? Hvor er
det godt å tenke?
Se på bildet på s. 11. Hvor lenge tror •
du jenta har levd? Hvor lenge tror du
mannen har levd? Hvordan har de
det? Tror du de bare har opplevd
gode dager?
filosofisK sAmtAleSamtale om tanker: Hva gjør vi når vi •
tenker? Kan du tenke (på) hva som
helst? Hva er en tanke? Hvor kommer
tankene fra? Blir tankene borte når vi
ikke tenker på dem? Kan vi vite om
en tanke er riktig? I tilfelle: Hvordan?
Er det mulig å finne ut at vi ikke vet
noe? Hvordan? Er det mulig ikke
å tenke?
«Filosofen»: Prøv å la være å tenke i •
for eksempel ett minutt (ta tiden).
Snakk sammen om opplevelsen. Var
det noen som klarte det?
Presentasjon av temaMotivasjon: Fortell om et barn som •
blir født. Forslag til fortelling:
I et lite hus i en liten by bodde det en •
dame som snart skulle bli mamma,
og en mann som snart skulle bli
pappa. Damen hadde en stor mage.
«Nå tror jeg babyen vil ut, for nå gjør
det skikkelig vondt,» sa damen.
Mannen ringte til sykehuset, og der
sa de: «Bestill en drosje og kom så
fort dere kan.» Ikke lenge etterpå var
de framme på sykehuset. Damen fikk
mer og mer vondt, for slik er det når
babyer skal fødes. Til slutt var det så
vondt at damen nesten gråt. Hun
pustet og peste og presset så godt
hun kunne. Og så kom den lille
babyen. «Wæwæ,» gråt den. Da
tok sykepleieren og la babyen på
m ammaens bryst. Både mammaen
og pappaen gråt litt fordi de var så
glade. «Velkommen til verden, lille
venn,» sa de mens de strøk babyen
over hodet. Kanskje det var slik da
dere ble født. Alle er nemlig født en
gang. Bursdagen din er den datoen
det skjedde. Nå lever vi og kan gjøre
mange rare ting.
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasAmtAle
Har mamma og pappa fortalt noe fra •
da du ble født?
Vet du hvilken dato du ble født?•
Hvor mange år har du levd? Vet du •
om noen som har levd lenge?
Hva kan babyer/barn/voksne/gamle •
gjøre eller ikke gjøre?
Hvorfor kan de fleste barn gjøre mer •
enn babyer og de fleste voksne mer
enn barn?
Hva har du lært? Hvordan lærer vi nye •
ting?
Hva slags gode tanker kan man tenke •
om seg selv? Hva slags vonde tanker
kan man tenke om seg selv? Er det
viktig å tenke gode tanker om seg
selv? Hvorfor?
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne uttrykke tanker om livet, tap og
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
samtale om og sette ord på tanker •
om menneskelivet
undre seg over alt det vi mennesker •
kan gjøre og tenke
gi respons på andres tanker•
UtstyrFoto av et nyfødt barn, f.eks. fra bilde
basen på www.gyldendal.no/vivo.
Jeg lever
Jeg tenker
10 11
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
Lag tankekart over hva du drømmer •
om. Skriv «Jeg drømmer om» i midt
en. Velg en av drømmene og tegn til.
Tror du barn i verden drømmer om de •
samme tingene? Tenk deg at du er et
barn i et annet land. Fortell om deg
selv og hva du drømmer om.
Lag en undersøkelse på skolen over •
hva barn drømmer om. Skriv ned
svarene dere får, på pc.
Lag et drømmedikt.•
Skriv noen setninger eller et dikt om •
hva du tror «Sinnataggen» vil. Tegn
eller finn bilder av ham og lim inn.
Elevene går sammen to og to og •
forklarer hverandre hvorfor det er
viktig å ville noe.
Lag et tankekart om hva du vil. Skriv •
«Jeg vil» i midten.
Kopiperm: Oppgave om å ha drøm•
mer. Dette er et tankekart, oppgaven
kan gjøres uten bruk av kopiarket.
Sang: Ta ikke leken fra meg•
illustrAsjonerSe på fotoet side 12. Hva drømmer •
barna om?
Fotoet på side 13 er av «Sinnatag•
gen», en skulptur av Gustav Vigeland
som står i Vigelandsparken i Oslo.
Hvordan kan du se at han er sint?
filosofisK sAmtAleSamtale om det å drømme: Hva er en •
drøm? Hva gjør vi når vi drømmer?
Hvordan kan du vite at du drømmer?
Kan du drømme (om) hva som helst?
Er det å drømme en måte å tenke på?
Sammenligningsøvelse: Har vi andre •
ord for det å drømme? Skriv ordene
på tavla. Sammenlign ordene: Betyr
de det samme? Hvis ikke: Hva er
forskjellen?
Tankelek: Hvordan hadde du vært •
hvis du aldri fikk viljen din? Hvordan
ville det ha vært å leve hvis du alltid
fikk viljen din? Er det noe du ville ha
manglet? Hva?
BakgrunnsstoffDet å drømme om noe er en del av det
å være menneske. Det kan gi håp og noe
å strekke seg etter og arbeide mot. Det
fortelles at når Mamma Maggie (se side
106 i grunnboka) som arbeider blant
menneskene som bor på søppelfyllin
gen i Kairo, vandrer rundt i gatene, spør
hun alle barna: «Hva drømmer du om?»
Hun ønsker å gi dem som bor der, mål
å strekke seg mot. Derfor oppmuntrer
hun alle til å drømme selv om virkelig
heten er vanskelig.
Presentasjon av temaMotivasjon: I Kairo er det en by på en •
stor søppelfylling. Der bor det mange
tusen mennesker. De lever i fattig
dom og plukker og selger søppel. En
fattig gutt derfra sa en gang: «Jeg
drømmer om å kunne spise en hel
tomat.» En annen gutt sa: «Jeg drøm
mer om å få sove i en egen seng.»
Hva tenker dere om drømmene til
disse guttene? Hva tror dere barn i
Norge drømmer om?
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasAmtAle
Snakk sammen om spørsmålene •
på oppslaget.
Hva slags drømmer var det kongen •
snakket om?
Hva betyr det å drømme?•
Hva drømmer dere om?•
Hvorfor kan det være viktig •
å drømme om noe?
Hva er vilje? Får vi gjort noe hvis vi •
ikke vil?
Hva er forskjellen på å drømme om •
noe og ville noe?
AKtiviteter/videre ArbeidSvar på faktaspørsmål og oppgaver •
på side 41.
Nøkkelord: Les teksten på nytt og •
finn nøkkelord som du kan bruke til
å gjenfortelle teksten.
Lag en liste over alt det dere i klas•
sen drømmer om. Skriv f.eks. en
setning hver på pc. Heng opp listen.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne uttrykke tanker om livet, tap og
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
uttrykke tanker og egne drømmer•
forklare hvorfor vilje kan være viktig•
gi positiv respons på andres •
drømmer
Jeg drømmer
Jeg vil
12 13
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
Kanskje du kan skrive litt om hvorfor
du er så glad i denne personen?
Skriv en liten fortelling om noe hyg•
gelig som hendte i familien din, eller
noe hyggelig dere pleier å gjøre
sammen.
Kopiperm: Oppgave der elevene skal •
fylle ut sitt eget familietre.
illustrAsjonerStuder de tre bildene på side 14. •
Velg ett av bildene, og fortell de
andre i klassen hvordan du synes
det ser ut som om familien har det
sammen. Se på ansiktsuttrykkene,
hva de holder på med, hvor du tror
de er, hvordan du tror de har det
sammen, osv.
Hvor mange valgte det samme bildet •
som deg? Hvilket bilde var det flest
som valgte?
Hvorfor valgte du akkurat det bildet?•
filosofisK sAmtAleSamtale om familie: Hvordan kan du •
vite om du er i familie med noen? Må
det være voksne i en familie, eller
kan en familie bestå av bare barn?
Må det være barn i en familie? Er et
kjæledyr en del av familien? Eller
gode venner? Eller naboer? Må man
bo sammen for å være i familie?
Samtale om foreldre: Er en mor og en •
far det samme? Hvis ikke: Hva er
forskjellen? Kan en dame være far
eller en mann være mor? Er det best
å ha to foreldre, eller kan det være
like bra bare med én? Hvis det er
best å ha to foreldre: Er det ikke da
enda bedre å ha tre foreldre? Eller
fire? Eller hundre?
BakgrunnsstoffFamilien er barnas viktigste oppvekst
arena. Andre instanser har primært
funksjon som støtteapparat. De fleste
familier ønsker og makter å gi barna
sine en god oppvekst.
Evnen til empati utvikles gjennom
oppdragelse og samvær med andre.
Barn trenger hjelp til å trene opp evnen
til å se andre fra deres egen synsvinkel.
Foreldre er i høy grad med på å påvirke
måten vi tenker på, og de valgene vi tar.
Det finnes mange slags familier.
I det gamle bondesamfunnet i Norge
levde flere generasjoner sammen:
besteforeldre, foreldre og barn. Også
i dag bor noen barn sammen med både
foreldre og besteforeldre.
I det vi kaller kjernefamilier, bor
mor, far og deres felles barn sammen.
I dag er det mange barn som bor
sammen med én forelder, mor eller far,
eller foreldrene har stiftet nye familier,
slik at to voksne bor sammen med
«mine, dine og våre» barn.
I 2008 kom ekteskapsloven som
sier at to mennesker av samme kjønn
kan inngå ekteskap. Homofile ektepar
vil også få mulighet til å bli vurdert som
adoptivforeldre på lik linje med hetero
file.
For noen barn og unge kan hjemmet
være et utrygt sted, fordi en eller begge
av de voksne på en eller annen måte
ikke greier å oppdra barn som de bør.
Noen familier har dårlige vilkår for
å kunne makte omsorgsoppgaven og
trenger hjelp og rettledning.
Presentasjon av temaLes overskriften og se på bildene på •
side 14–15. Hva tror dere dette opp
slaget handler om?
Snakk med elevene om at det finnes •
forskjellige familiestrukturer. Få elev
ene med på å nevne noen.
Snakk om at uansett hva slags fami•
lie en lever i, er det nesten sikkert
minst én person som tar seg av deg,
og som du føler at du kan kalle din
familie.
Les historien om Kristine og Sindre •
for elevene.
Bearbeiding av temasAmtAle
Snakk sammen om spørsmålene på •
oppslaget.
Hvem handler historien på side 15 •
om? Hva skjer i historien? Hvor
foregår historien?
Kjenner du noen som lever i en an•
nerledes familie enn du selv gjør?
Hvem hører til i den familien?
Hva gjør det godt å høre til i en •
familie?
AKtiviteter/videre ArbeidSkriv et kort til en person i familien •
din. Pynt med border og tegninger.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om familieskikker i
hverdag og høytid på tvers av religio
ner og livssyn.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
kjenne til ulike familiestrukturer•
kunne samtale om hvilke oppgaver •
de hjelper til med hjemme
UtstyrFarget/hvit kartong i kortstørrelse.
Å høre til
14 15
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
Bearbeiding av temasAmtAle
Kan en familie fungere hvis ingen •
hører på hverandre?
Har foreldrene dine lov til å la deg •
gjøre alt det du vil?
Er et barn stort nok til å velge alt det •
skal gjøre?
Hva sier du, eller gjør du, når det er •
noe du er uenig med foreldrene
dine i?
Kan du huske en gang noen av de •
voksne i familien har tatt feil?
Hvordan kan dere være med på å ta •
vare på hverandre hjemme?
AKtiviteter/videre ArbeidSkriv nøkkelord som er viktige for •
å huske hva teksten handler om.
Skriv ned ord du tenker på når du •
hører ordet ansvar. Lærer skriver
ordene på tavla. Har dere tenkt mye
likt? Oppdager du at andre tenker
forskjellig fra deg?
Dramatiser situasjoner der du er •
uenig med mor eller far: du vil ikke
legge deg, du vil ikke være med på
besøk fordi du vil være sammen med
venner, du vil spille på pcen i stedet
for å gjøre lekser.
Sanger: Han er ikke tung, Morgen•
dagens søsken (begge i kopiperm)
illustrAsjonerSe på bildet på side 16. Hva er det •
jenta tar ansvar for? Hvordan er de
kledd? Hvordan er naturen rundt
dem? Hvordan tror du jenta har det?
Gutten?
Lytt til, og syng: «Han er ikke tung, •
han er min bror». Hva tror du menes
med sangtittelen?
Beskriv situasjonen på side 15.•
filosofisK sAmtAleSamtale om ansvar: Hva vil det si å •
ha ansvaret for noe? Har du ansvar
for alt du kan ta ansvar for? Har alle i
familien like mye ansvar for at alle
har det bra? Kan alle ha ansvar i
familien?
Sorteringsøvelse: Lag to bokser på •
tavla hvor dere skriver eksempler på
a) noe elevene kan ha ansvar for, og
b) noe elevene ikke kan ha ansvar
for. Husk å begrunne plasseringene,
og hjelp hverandre med å finne den
rette boksen.
BakgrunnsstoffVi er avhengig av at noen tar vare på
oss, og på samme måte er hver enkelt
av oss ansvarlig for å ta vare på men
nesker som trenger vår hjelp og omsorg.
I en familie er det de voksne som har
hovedansvaret for at alle har det bra,
men det er vanlig å forvente at alle
hjelper til.
Det er mange dilemmaer og mye
å stille spørsmål ved når man snakker
om relasjoner mellom mennesker. Slik
er det også i en familie: Bør et barn
alltid gjøre som foreldrene sier? Kan
foreldre ta feil? Når du ikke gjør som
foreldrene dine sier, svikter du dem da?
Et barn er aldri for lite til å forsøke
å forstå og til å ha egne meninger. Barn
læres opp til å tenke selvstendig ved
å prøve sine meninger opp mot andres.
De kan få hjelp til å tenke: «Hva ville jeg
ha gjort, om jeg hadde vært mine fore
satte?». Barn har behov for at voksne
viser dem vei, og forklarer hvorfor det er
noe de skal gjøre, og noe de ikke skal
gjøre.
Presentasjon av temaNår dere leser overskriften og ser •
bildene med tekster til, hva tror dere
disse sidene handler om? Hvilke
tanker får dere?
Lærer forteller hva teksten handler •
om, og leser teksten høyt.
Les en historie om en person som tar •
ansvar. Forslag: AnneCath. Vestly:
Lillebror og Knerten (Lillebrors
værelse).
Snakk sammen om det å ha ansvar •
for noen/noe: en lillesøster, lillebror,
et dyr, en plante, rommet sitt, en
oppgave hjemme.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne samtale om familieskikker i
hverdag og høytid på tvers av religio
ner og livssyn.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
samtale om det å være med å ta •
ansvar i en familie
snakke om hvordan uenighet og •
krangel kan føre til nye løsninger
Å ta ansvar i familien
16 17
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
Bearbeiding av temasAmtAle
Snakk sammen om spørsmålene på •
oppslaget.
Hvem handler teksten på side 19 •
om? Hva handler teksten om? Hvor er
gutten?
Av og til kan vi føle at dem vi er mest •
glad i, ikke bryr seg om oss. De er
mer opptatt av andre. Kan det hende
vi tar feil når vi tenker slik? Er det noe
vi kan gjøre selv når vi har det slik?
Har du opplevd at du har tatt feil når •
du trodde at bestevennen din ikke
brydde seg om deg?
Hva er det som er bra ved å bo •
akkurat der du bor nå?
Hvordan tror du det ville ha vært •
å flytte til et helt annet sted?
Har du opplevd at noen du er glad, i •
har flyttet til et annet sted? Eller har
noen av vennene dine opplevd det?
Hvorfor kan det være godt å ha noen •
å prate med om det som er vondt?
AKtiviteter/videre ArbeidSkriv ned de ordene du tenker på når •
du hører ordet ensom. Lærer skriver
ordene på tavla. Snakk sammen om
hvilke følelser og tanker dere får når
dere leser disse ordene. Hvor mange
av disse følelsene kjenner dere igjen
på dere selv? Kan dere se når andre
har det slik?
Kan vi gjøre noe slik at mennesker •
som har det vondt, får det bedre?
Skriv i arbeidsboka hvordan du tror •
det går videre med Isak.
Svar skriftlig på spørsmål 1 og 4.•
illustrAsjonerHvordan har tegneren fått frem •
følelsen «ensomhet»?
Har du noe sted du liker å være for •
deg selv og tenke, slik som gutten på
huska?
filosofisK sAmtAleSkriv på tavla: På den ene siden •
skriver dere alt som kan være dumt
ved det å flytte, og på den andre
skriver dere alt som kan være fint.
Klarer dere å finne like mange av
hver? Kan noe av det som er fint,
også være dumt, eller omvendt?
Samtale om det å uttrykke seg: Hvor•
for sier vi ikke alltid det vi tenker?
Når sier vi det vi tenker, og når gjør vi
det ikke? Hva må til for at vi alltid sier
det vi tenker? Hvordan hadde det
vært dersom vi alltid sa det vi tenkte?
Samtale om ønsker: Hvorfor kan ikke •
verden alltid være slik vi ønsker? Er
det mulig å tenke seg en verden som
alltid er slik vi ønsker?
BakgrunnsstoffÅ invitere til samtale om vonde og såre
opplevelser kan i en klasse by på både
utfordringer og muligheter. Det er nød
vendig å være åpen og inkluderende,
samtidig som en er nødt til å vise var
somhet. Elevene kan ha behov for
å snakke om det som er vondt for dem.
Det kan gi dem en følelse av fellesskap
og trøst å høre at de ikke er alene om
å føle slik. Skolen er en sosial arena, og
den kan bidra til utviklingen av empati.
Læringen består blant annet i å hjelpe
elevene til å forstå at mennesker har
forskjellige følelser, ønsker og behov.
Dette kan man gjøre gjennom samtaler,
fortellinger og tolkning av bilder. Elev
ene kan lære å se hvilke følelser andre
har, gjennom å tolke ansiktsuttrykk,
kroppsspråk og selve situasjonen.
Også når man lever sammen med
dem man er glad i, kan man oppleve
skuffelse og sorg. Noen ganger blir for
holdet mellom to voksne som lever
sammen, så vanskelig at de velger
å flytte fra hverandre. Det er slitsomt og
vondt for alle i familien. Barn reagerer
ofte med skuffelse eller sinne. Noen
barn kan tenke: «Hadde jeg vært anner
ledes, hadde dette kanskje aldri
skjedd.» Men en skilsmisse er aldri
barnets skyld. Barna kan ha behov for
å snakke med noen om hva som skjer.
Presentasjon av temaLærer leser en historie om en person •
som føler seg alene. Undersøk gjerne
med biblioteket om de har gode
forslag til litteratur.
Se på overskriftene, tegningene og •
fotoet. Hva tror du teksten handler
om? Er det noe du selv har opplevd?
Lærer leser teksten høyt for klassen.•
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne uttrykke tanker om livet, tap og
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne sette ord på at de
skjønner hva det vil si å være ensom
og føle seg forlatt.
Å føle seg forlatt
18 19
ETIKK OG FILOSOFI DEL A: LIVET OG FAMILIEN
Bearbeiding av temasAmtAle
Snakk sammen om spørsmålene til •
teksten.
Tenk etter: Hvem snakker du med når •
du er lei deg? Hvorfor kan det være
viktig å kunne vise triste følelser
også, og ikke stenge dem inni seg?
Snakke om hvor godt det er å få trøst •
og hjelp når du har det vondt.
Når trenger du trøst?•
Kanskje du har mistet noen du var •
glad i?
Tenk deg at du ikke hadde noen å gå •
til. Kanskje, hvis du kjenner noen
som trenger trøst, at du kan være
den som trøster?
Hva menes med dette sitatet: «Å dele •
en glede gir dobbelt glede, å dele en
sorg gir halv sorg»?
Det er mange måter en kan gi trøst •
på. Kan du tenke deg noen?
AKtiviteter/videre ArbeidNoen synes det er godt å søke trøst •
ved en grav. Klassen kan dra til det
lokale gravstedet og se på gravstøt
tene, lese tekstene på dem, se på
datoer og symboler. Hvis noen i klas
sen har slektninger som ligger be
gravd på kirkegården, kan en gjerne
bruke litt tid på dette, kanskje pynte
med markblomster. Hvis eleven øn
sker det, kan han/hun fortelle litt om
den avdøde.
Tegn en grav og pynt rundt den med •
blomster og lys.
Om du vil, så skriv en liten historie •
om hvorfor du besøker graven. Hvem
er det som er død? Hvor godt kjente
du ham/henne/den som døde? Hva
er det du savner, som du hadde
sammen med ham/henne/den som
er død? Hvordan var han/hun/den?
Arbeidsbok side 6 handler om å ta •
ansvar, og kan fungere som en opp
summering av sidene 16–21.
Kopiperm: Kopiark med de mest •
brukte symbolene som brukes i
dødsannonser, hvis dette er et tema
læreren ønsker å ta opp i undervis
ningen.
illustrAsjonerHva tror du jenta på bildet på side 21 •
tenker på?
Kan det noen ganger være godt •
å være alene?
filosofisK sAmtAleSamtale om det å være lei seg: Hva •
betyr det «å være lei seg»? Hvorfor
blir vi lei oss? Kan vi være lei oss selv
om vi er sammen med andre? Hvor
kommer leisegfølelsen fra? Kan det
noen ganger være fint å være lei seg?
Begrepsutvikling: Be elevene finne •
andre ord for det å være lei seg, for
eksempel kan de få litt tid til å skrive
ett eller flere ord i skriveboka. Ta for
dere ett og ett ord, og undersøk: a)
Betyr dette ordet akkurat det samme
som det å være lei seg? b) Hvis det
betyr noe litt annerledes, hva er
forskjellig?
BakgrunnsstoffI en klasse sitter det barn som har for
skjellige erfaringer med død. Å snakke
om død i en elevgruppe kan derfor være
sårbart. En lærer kjenner som regel
klassen sin og kan styre samtalen for på
den måten å ta vare på alle. Dersom en
eller flere elever åpner for det, og viser
at hun/han har behov for det, kan en
samtale i klassen etterfølges av elev
samtale.
Noen ganger kan det være riktig
å informere hjemmet om temaer som
tas opp i klassen (for eksempel ved
konferansetimer).
Er det snakk om barn som kommer
fra hjem med omsorgssvikt og lærer ser
at barnet strever, kan man «slå ring»
rundt barnet og søke hjelp hos andre
instanser. Kanskje er det etablert en
sorggruppe ved skolen.
God litteratur er en innfallsvinkel til
å snakke om død. Brødrene Løvehjerte
og Mio min Mio av Astrid Lindgren kan
være eksempler, det samme kan Piken
med fyrstikkene av H.C. Andersen og
Margrete Kind av Dikken Zwilgmeyer
være. Det lokale biblioteket vil sannsyn
ligvis ha gode litteraturtips å komme
med.
Det er mange forskjellige tanker om,
og innfallsvinkler til, temaet død (for
eksempel hvorvidt vi lever videre i en ny
tilværelse, eller at livet her på jorda er
det livet vi har, og så er det slutt).
Presentasjon av temaHva tenker elevene når de ser dette •
oppslaget?
Lærer forteller/leser hva som står på •
sidene.
Lærer leser et stykke fra • Brødrene
Løvehjerte av Astrid Lindgren, der
storebror Jonatan dør.
Det er mange måter å sørge på. For•
tell for eksempel om hvordan et helt
folk sørget da Norges forrige konge,
kong Olav V, døde. Det var tusenvis
av lys, blomster og hilsener i snø
fonnene foran Slottet.
Det er en sorg når du ikke har noen •
som er ordentlig glad i deg og ikke
har tid til deg. Les for eksempel fra
Mio, min Mio av Astrid Lindgren, der
Mio sitter alene i parken og ikke
orker å gå hjem til tanten og onkelen
sin, som han bor hos.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne uttrykke tanker om livet, tap og
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
sette ord på tanker og følelser rundt •
død og sorg
kjenne til at ikke alle barn har den •
tryggheten som en familie kan gi
UtstyrBok: Brødrene Løvehjerte av Astrid
Lindgren.
Når det hender noe vondt
20 21
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
å hente en mann de ville henrette uten
rettergang, men han nektet – enda han
visste at han selv kom til å bli henrettet
om han nektet å utføre ordre. Heldigvis
for ham ble regjeringen styrtet like etter,
så han berget seg.
soKrAtes’ AtHendemokratiDa Sokrates ble født i år 470 f.Kr., had
de Athen en økonomisk og kulturell
blomstringstid. Her fant man vakre tem
pler, flotte skulpturer og malerier, en
særegen musikk, diktere og forfattere
som skrev tragedier og komedier som
ble fremført i store amfiteatre. Religio
nen var en selvfølge, og man holdt store
fester og ofringer som alle deltok i. Det
ble betraktet som viktig å ta vare på
både kropp og sjel, og alle athenske,
velstående menn drev derfor med idrett.
De hadde slaver til å gjøre det meste av
arbeidet og hadde derfor mye tid – tid
til å undres over seg selv og verden; tid
til å filosofere.
I Athen fant man verdens første
demokrati. Alle viktige avgjørelser ble
tatt ved håndsopprekning blant de som
hadde politiske rettigheter, dvs. alle frie
menn som hadde en viss eiendom.
Kvinner, slaver og utlendinger var unn
tatt. Man hadde ingen valgte politikere,
det var stort sett fritt frem for enhver
politisk interessert athener som var flink
til å snakke for seg, å få sin mening
igjennom. Det var derfor en hektisk
aktivitet i byens gater og torg: her disku
terte man det meste!
Tekst fortsetter på neste side.
Presentasjon av temaMotivasjon: Bruk fotoet side 22 som •
utgangspunkt for undervisningen.
Hva slags spørsmål stiller mannen på
bildet? Har dere forslag til svar på
noen av spørsmålene? Kan det finnes
forskjellige svar på spørsmålene?
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les hele teksten •
høyt i klassen.
Fortell mer om livet til Sokrates. Se •
«Bakgrunnsstoff».
Bearbeiding av temasAmtAle
Snakk sammen om spørsmålene på •
bildet side 22.
Snakk sammen om oppgavene til •
slutt på oppslaget.
Kan elevene noe om Sokrates fra før? •
Har klassen hatt filosofiske samta
ler? Kanskje noen av barna har hatt
filosofiske samtaler i barnehagen?
Hvorfor ble Sokrates kalt for en klegg?•
AKtiviteter/videre ArbeidNøkkelord: Les teksten på nytt, og •
finn nøkkelord som du kan bruke til å
gjenfortelle teksten. Svar på fakta
spørsmål og oppgaver på side 41.
Gå sammen to eller tre. Velg et av •
spørsmålene på bildet side 22, eller
lag egne spørsmål. Snakk sammen
om spørsmålene, og om dere har
svar på noen av dem. Lytt til hveran
dre. Skriv ned tanker dere har.
Tell 2400 år tilbake fra 2000. Hvilket •
år kommer vi til da? Sokrates ble født
i år 470 f.Kr. og døde i år 399 f.Kr.
Tegn gjerne på en tallinje på tavla.
Lag en tegning av Sokrates. Gjør •
gjerne et bildesøk på Internett.
Elever som trenger mer utfordring, og •
som er i stand til å arbeide på egen
hånd, kan lese mer om Sokrates i
bøker eller på Internett.
Snakk sammen om hva filosofi er. •
Les gjerne teksten i veiledningens
generelle del på forhånd.
illustrAsjonerSe på bildet side 22. Snakk sammen •
om spørsmålene mannen stiller.
Hvorfor stiller han disse spørsmå
lene? Har dere forslag til andre lig
nende spørsmål? Svar?
Fotoet side 23 er av en statue av •
Sokrates som står utenfor universite
tet i Athen.
BakgrunnsstoffHvA vet vi om soKrAtes (cA. 470–399 f.Kr.)?vi vet om sokrates gjennom andreSokrates regnes som Europas første
virkelige filosof. Han var også den første
som brukte ordet «filosof» om seg selv.
Sokrates levde hele sitt liv i Athen,
men vi vet lite om hans liv før han i
40årsalderen begynte sin samtale
virksomhet. Sokrates hadde mange
beundrere – og tre av dem skrev om
ham. Komediedikteren Aristofanes har
skrevet en hel komedie hvor Sokrates er
hovedpersonen. Historikeren Xenofon
og Platon, Sokrates’ trofaste elev og
beundrer, forteller om hvordan Sokrates
levde den siste halvdelen av sitt liv, da
han brukte all sin tid på å vandre rundt
i Athens gater og torg og samtale med
mennesker han møtte. De ønsket begge
å forsvare Sokrates og vise at han ikke
var slik som han ble fremstilt av sine
fiender.
Sokrates er kjent for å si at han ikke
hadde viten eller kunnskap. Men ifølge
Platon hadde han tidligere vært opptatt
av naturstudier, og han hadde antage
ligvis skaffet seg gode kunnskaper
innen sin tids vitenskap.
sokrates’ livNår vi tenker på Sokrates, ser vi ham
gjerne for oss rundt i Athens gater på
utkikk etter mennesker han kunne sam
tale med. Men Sokrates hadde også
familie; han var gift med Xanthippe, og
de hadde tre sønner. Det går mange
historier om Xanthippe, som ble sagt
å være både kranglevoren og vanskelig.
Ryktet er nok overdrevet, men hun hadde
for så vidt god grunn til å være misfornøyd
med sin mann. Sokrates brydde seg ikke
om å tjene penger – og overlot alt ansvar
for hus og hjem til henne for selv å kunne
konsentrere seg om filosofien.
Men om Sokrates ikke var mye
innenfor dørterskelen hjemme, så var
han stort sett aldri utenfor Athens by
murer heller. Det var i Athens gater han
oppholdt seg. Unntaket var de gangene
han måtte tjenestegjøre som soldat. Og
da kom det godt med at han var fysisk
sterk. Han tålte både kulde, slit og sult
uten problemer, og ble derfor lagt merke
til som soldat. Han gikk alltid barbeint,
selv når det snødde, uten tanke på at
dette ikke bare var ubekvemt, men også
et tegn på lav status. Dessuten var han
svært tapper, han bevarte alltid sinns
roen og ble aldri redd. Det gikk gjetord
om ham fra den gang han tjeneste
gjorde i krig.
Sokrates fulgte alltid det han mente
var rett. Det fortelles for eksempel om
en gang folkeforsamlingen, som besto
av alle som hadde politiske rettigheter i
Athen, ville dømme noen mennesker til
døden på ulovlig vis. Sokrates var den
eneste som stemte imot, og det var så
vidt han ikke ble lynsjet av folkemeng
den. En annen gang ble han pålagt
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om filosofen Sokrates.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
vite hvem Sokrates var•
samtale om spørsmål som Sokrates •
stilte
lære hva en filosof er•
Sokrates
22 23
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
vidunderlig det var – og han ble derfor
født med en enorm lengsel etter mer.
Og derfor er Eros kjærlighetens Gud;
fordi han lengter. Og han lengter fordi
han ikke allerede har det han lengter
etter.
Hva har så dette med filosofi å gjø
re? En filosof er ifølge Sokrates en som
har kjærlighet til visdom, en filosof er en
som lengter. En filosof er med andre ord
som Eros. Og hvis en filosof har kjærlig
het til visdom, så må det være fordi han
mangler nettopp visdom.
Filosofen er ikke vis, han er ikke
vakker eller god, men nettopp fordi han
ikke er vis, vakker eller god, så lengter
han etter visdom, skjønnhet og godhet.
filosofen sokratesDet var ikke alle som forsto at Sokrates
var annerledes enn sofistene, og mange
oppfattet ham nok som nettopp en
sofist. Det var kanskje ikke så rart, det
kunne være ganske plagsomt å møte
Sokrates, for han hadde det med å sette
folk til veggs med alle spørsmålene sine.
Men Sokrates lette selv etter svar på
spørsmålene han stilte. Og han var over
bevist om at det fantes svar på dem,
svar som var sikre og allmenngyldige,
dvs. svar som gjelder for alle mennesker
og til alle tider. Sofistene hadde han
derfor lite til overs for.
Tekst fortsetter på neste side.
Presentasjon av temaMotivasjon: Se på tegningen side 24. •
Hva tror dere Sokrates gikk rundt og
snakket med folk om? Hva slags
spørsmål stiller Sokrates?
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les eller fortell •
hele teksten høyt i klassen.
Bearbeiding av temasAmtAle
Snakk sammen om hva Sokrates •
mente med «tankebarn».
Hvorfor mente Sokrates at det var •
viktig å bli kjent med seg selv?
Synes dere det er viktig å bli kjent •
med seg selv? Hvorfor?
Kan vi lære noe om andre mennesker •
ved å lære om oss selv? Hvordan?
AKtiviteter/videre ArbeidNøkkelord: Les teksten på nytt, og •
finn nøkkelord som du kan bruke til
å gjenfortelle teksten. Svar på fakta
spørsmål og oppgaver på side 41.
Gå sammen i grupper. Bruk sidene •
22–24 og lag enkle replikkvekslinger
mellom Sokrates og mennesker han
møtte. Lag små dramatiseringer som
vises for resten av klassen.
Diskuter hvordan vi kan bli kjent med •
oss selv. Lag et tankekart, gjerne på
tavla. Ha teksten side 25 hele tiden i
bakhodet.
Lag en tegning av Sokrates som •
snakker med mennesker, hvis dere
ikke allerede har gjort det til forrige
dobbeltside.
Elever som trenger mer utfordring, og •
som er i stand til å arbeide på egen
hånd, kan lese mer om Sokrates i
bøker eller på Internett.
illustrAsjonerSe på bildet side 24. Hva slags •
spørsmål stiller Sokrates til mennes
kene? Hva svarer de?
Fotoet side 25 illustrerer teksten om •
å bli kjent med seg selv. Har elevene
andre «teknikker» for hva de kan
gjøre hvis de blir sint? Skuffet? Etc.
BakgrunnsstoffsofisteneI et slikt samfunn blir det viktig å være
flink til å snakke for seg. Det dukket
derfor etter hvert opp lærere som under
viste i nettopp talekunst, eller retorikk.
De kalte seg sofister og reiste fra sted til
sted og samlet grupper av elever som
de underviste mot betaling. Det viktig
ste var å kunne overbevise andre om at
man hadde rett, at man hadde visdom.
Og det er akkurat det ordet sofist betyr
på gresk: en som har visdom.
Men selv om sofistene prøvde å gi
inntrykk av at de hadde visdom, var de
lite opptatt av hva som egentlig var sant
eller rett. Det som var viktig, var å få
andre til å tro at de visste hva som var
sant eller rett. I og med at sofistene rei
ste fra sted til sted, visste de at man i de
forskjellige kulturer har ulikt syn på hvor
dan menneskene bør leve, og de så ikke
noen grunn til at noen skulle ha mer rett
enn andre: alt var kanskje like sant.
Sofistene mente at også alle menin
ger om hva som er rettferdig, og hva
som er godt, er like «sanne». Men om
man ikke tror at det finnes ett svar på
hva som er en rettferdig fordeling, blir
det lett til at alle kjemper for at andre
skal akseptere deres mening – isteden
for å prøve å komme frem til enighet
sammen. Da blir det den sterkeste som
alltid vil få det som han vil. Derfor var
det mange som kritiserte sofistene og
sa at de ledet samfunnet ut i kaos.
Var sofistene filosofer? De regnes
ikke som det, selv om de snakket om
filosofiske spørsmål. Man er ikke filosof
fordi man gir inntrykk av å vite mye,
eller fordi man underviser andre.
soKrAtes’ virKsomHeten filosof er en som lengterPlaton, Sokrates’ elev, har skrevet dialo
gen Drikkegildet i Athen. Her møter vi en
gruppe menn som er samlet til fest,
blant dem Sokrates. De bestemmer seg
for å se hvem som kan holde den beste
talen til Eros’ ære. Sokrates forteller da
en myte han sier han har hørt av en vis
kvinne, som heter Diotima. Hun fortel
ler:
Den dag da Afrodite, kjærlighetens
gudinne, kom til verden, holdt gudene
fest, og blant gjestene var guden Poros,
rådsnarheten. Også Penia, den armods
lige, en fattig, stygg og uvitende kvinne,
lusket rundt huset der festen fant sted,
men hun var selvfølgelig ikke velkom
men. Poros beruset seg på nektar (dette
var før vinens tid) og la seg til å sove ute
i hagen. Den fattige Penia ønsket da å få
barn med denne vakre guden. Så hun la
seg hos ham – og ble med barn. Og slik
ble guden Eros til. Han er halvt men
neske, halvt gud, ikke vakker, ikke mo
dig, ikke vis – men heller ikke stygg, feig
eller dum. Han ble født med en liten flik
av alt det vakre og gode som gudene
hadde del i. Og nettopp fordi han hadde
en liten flik av det, kunne han se hvor
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om filosofen Sokrates.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
fortelle hvorfor Sokrates stilte •
spørsmål
fortelle hva Sokrates mente med et •
«tankebarn»
Sokrates hjalp andre til å forstå mer
24 25
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
god forståelse av det man snakker om.
Sokrates spurte derfor alltid videre for
å finne ut om det var et godt forslag til
definisjon. Dersom den han samtalet
med, foreslo at en venn er «en som
alltid stiller opp når du trenger hjelp»,
spurte han kanskje hvordan man kan
vite når noen trenger hjelp. Eller om det
alltid er slik at et menneske som hjelper
deg, er en venn. Kanskje må det mer til
for å være en venn enn å stille opp når
noen trenger hjelp?
I så tilfelle kan ikke definisjonen ha
vært god nok. Da må man prøve å finne
frem til en som er bedre.
Hadde Sokrates da hjulpet den han
snakket med, til å finne frem til sannhe
ten? På en måte ikke; de hadde jo ikke
kommet frem til noe svar, de hadde
bare funnet ut at det svaret som ble gitt,
ikke var godt nok. Men de hadde funnet
ut en ting som kanskje var enda vikti
gere: at de ikke visste svaret.
Hvorfor er dette så viktig? For hvis
man tror at man vet svaret, så leter man
ikke. Da prøver man bare å fortelle an
dre hva man selv mener. Men når alle
går ut fra at de ikke vet svaret, kan man
prøve å finne ut av det – og hjelpe hver
andre til å hente frem visdom. Og da
kan man komme frem til tanker som
man «bare vet», og som faktisk er
sanne.
Presentasjon av temaFørlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva er det foto av?
Hvorfor er akkurat disse fotoene tatt
med her? Hva tror dere dette handler
om? Vet dere noe om dette fra før?
Lesing i grunnboka: Les eller fortell •
hele teksten høyt i klassen.
Forbered deg på undervisningen av •
temaet ved å lese tekst om filosofisk
samtale i generell del i veiledningen.
Bearbeiding av temasAmtAle
Hvordan mente Sokrates at vi kan •
gjøre det rette?
Gjør vi alltid det som vi inni oss vet er •
riktig?
Kan det noen ganger være bedre å •
gjøre noe vi egentlig ikke skal, for
eksempel lyve?
AKtiviteter/videre ArbeidNøkkelord: Les teksten på nytt, og •
finn nøkkelord som du kan bruke til
å gjenfortelle teksten. Svar på fakta
spørsmål og oppgaver på side 41.
Gå sammen i grupper. Lag små rol•
lespill, for eksempel til teksten side
26 om å dele godteri eller ikke med
andre. Lag lignende rollespill også.
Forslag til tema: Å få delta eller ikke
delta i lek. I stedet for rollespill kan
elevene lage korte fortellinger som
de forteller eller skriver.
Ha «filosofisk samtalestund» i klas•
sen. Se forslag under «Filosofisk
samtale».
Arbeidsbok side 7 oppsummerer •
stoffet om Sokrates i grunnboka.
Kopiperm: Kryssord om Sokrates.•
illustrAsjonerSe på fotoet side 26. Synes dere vi •
bør dele godterier med hverandre?
Fotoet side 27 illustrerer teksten om •
barn som har filosofisk samtale.
Bakgrunnsstoffsokrates’ jordmorkunstMoren til Sokrates var jordmor, og
Sokrates pleide å si at også han var en
form for jordmor. En jordmors oppgave
er å hjelpe de som er med barn, når de
skal føde. Sokrates hjalp altså mennes
ker som skulle ha barn. Men hva slags
barn – det kunne jo ikke være «ordent
lige» barn av kjøtt og blod? Han snakket
dessuten bare med menn, og menn får
jo ikke barn.
Men om menn ikke kan få barn av
kjøtt og blod, så kan de ha mange tan
ker. Og det var nettopp dette Sokrates
tenkte på. Han mente de var med «tan
kebarn», og at hans oppgave var å hjel
pe dem til å hente dem frem. Det var
derfor Sokrates bare stilte spørsmål.
Han fortalte aldri mennesker hva han
selv tenkte, men fikk dem til å gå i seg
selv og hjalp dem frem til sine egne
svar.
Derfor ville han heller ikke bli kalt
«lærer», for en som kaller seg lærer, er
gjerne en som mener at han har noe
å lære bort, noe som den andre ikke vet.
En lærer har allerede sine egne «tanke
barn». Og i den forstand er vi kanskje
alle lærere, for alle tror vi at vi vet noe
som andre kan lære av oss. Om vi da
ikke blir som Sokrates.
søken etter definisjonerSokrates pleide å be dem han snakket
med, forklare hva de mente med for
skjellige moralske begreper, som f.eks.
hva det vil si å være god, rettferdig,
modig, hensynsfull, gavmild osv. Han
spurte gjerne mennesker som burde ha
greie på disse tingene, f.eks. en hærfø
rer om hva det vil si å være modig, eller
en politiker om hva det vil si å være
rettferdig.
Det som gjerne skjedde, var at den
Sokrates snakket med, kom med ek
sempler. De ville kanskje si at en modig
soldat alltid vil forbli på sin post og ikke
flykte når fienden angriper. Men har vi
da lært noe om hva «mot» egentlig er?
Egentlig ikke, for selv om jeg vet at
en soldat som forblir på sin post, er
modig, så hjelper det meg lite når jeg
skal finne ut hva som kan være en mo
dig handling for meg, som ikke er sol
dat. Som f.eks. hva jeg bør gjøre hvis
noen mobber vennen min, eller hvis
faren min spør meg om det var jeg som
ødela naboens vindu.
Hva er det som gjør at både det
å forbli på sin post når man er i krig, å
forsvare en venn og å fortelle sannheten
er å være modig? Hva er det som er
felles for disse situasjonene? Hva er det
som gjør at jeg er modig i alle tilfellene?
Det var dette Sokrates ville vite. Så han
spurte videre til den han samtalet med,
ga ham et forslag til en definisjon.
undersøkelse av «barnet»En definisjon er ikke nødvendigvis
sann; for det er ikke alltid man har en
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne fortelle om filosofen Sokrates.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
samtale om hvordan Sokrates •
mente vi kan gjøre det rette
vite hva en filosofisk samtale er•
Vi kan lære av Sokrates
26 27
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
Presentasjon av temaLes overskriftene og se på bildene, •
og tenk over hva dette oppslaget
handler om. Er det noe du kjenner
igjen?
Lærer gjennomgår teksten ved •
å snakke om den eller lese den.
Lærer kan starte med å sette opp to •
dilemmaer om rett og galt: Er det
riktig å la være å betale på bussen
hvis ingen merker det? Har du lov til
å stjele mat for å gi til noen som
sulter? Er det greit å smake på en
drue i butikken? Inviter elevene til
å komme med egne eksempler på
situasjoner hvor det ikke er opplagt
hva som er rett og galt.
Bearbeiding av temasAmtAle
Er det noe som du har veldig lyst til •
å gjøre, men som du vet er galt?
Hvordan kan vi gjøre det godt igjen, •
dersom vi har gjort noe galt mot
noen?
Hva tenker du på når du hører ordet •
samvittighet?
Er det å være fri det samme som at •
du kan gjøre hva du vil?
Å si sannheten vil ikke si at det er lov •
til å såre andre.
Er det noen tanker du bør holde for •
deg selv?
Hvordan kan du hjelpe til med å ta •
vare på naturen?
Hva ville du gjøre, hvis du så at •
vennen din ble ertet?
AKtiviteter/videre ArbeidSkriv hvordan du synes en god venn •
skal være. Les for de andre i klassen.
Lag en veggbord: Tegn hvert deres •
barn på A4ark (stående) med ar
mene ut til siden, slik at de holder
hverandre i hendene.
Skriv diktet på side 29 så pent du •
kan, og tegn en bord rundt.
Studer de seks punktene på side 29. •
Skriv et nøkkelord fra hvert av punk
tene, og skriv hva du tenker på når du
ser ordene (for eksempel «løgn»). Les
for hverandre, og snakk om hva de
forskjellige elevene legger i ordene.
En annen variant er å skrive hvert ord •
på kort, legge dem i en eske og trek
ke kort til slutt. Elevene samtaler om
hva de tenker på når de hører ordet
som blir trukket.
Sang: Når du ser en venn (noter i •
kopiperm)
illustrAsjonerHvordan tror du de to guttene i treet •
har det? Er de gode venner? Hva ved
bildet er det i tilfelle som forteller
deg noe om det?
Hvordan har de to damene det •
sammen? Hva slags stemning
kommer du i når du ser bildet?
filosofisK sAmtAleSorteringsøvelse: Lag to bokser på •
tavla hvor dere skriver opp a) ting vi
kan velge, og b) ting vi ikke kan vel
ge. Er det noen ting som kan være
begge deler?
Samtale om det å trøste og hjelpe: •
Er det alltid godt å få hjelp og trøst?
I tilfelle nei: Når er det godt, og når er
det ikke godt? Kan vi hjelpe alle som
trenger hjelp? Er det å trøste det
samme som å hjelpe? Hva kan hin
dre oss i å hjelpe andre, eller være
sammen med dem?
Refleksjon: Er det alltid riktig å for•
telle noe, når det er sant? Kan det
noen ganger være riktig å lyve?
BakgrunnsstoffEtikk handler om hvordan vi bør leve.
Det handler om å kunne skille mellom
rett og galt, godt og vondt. Hver dag står
vi overfor situasjoner som utfordrer oss
til å velge. Hva er et riktig valg? Hvordan
skal vi leve sammen som mennesker?
Hva er et godt samfunn? Hvordan kan vi
få et rett forhold til naturen?
I filosofien skilles det mellom «sin
nelagsetikk» og «konsekvensetikk».
I sinnelagsetikken er det holdningen vi
har til det vi gjør, som er viktigst, i kon
sekvensetikken er vi mer opptatt av at
handlingen får gode konsekvenser. De
greske filosofene, for eksempel Sokra
tes, sto for en «dygdsetikk». I dygds
etikken er det viktigste at mennesket
utvikler dygd; at det blir et godt og rett
skaffent menneske. Da blir det også i
stand til å fatte gode valg og leve på en
god måte.
Vel så mye som å fortelle barn hva
de kan gjøre og ikke kan gjøre, viser de
voksne hvilke verdier de vektlegger,
gjennom det sosiale miljøet barnet
vokser opp i. Er det preget av varme og
omtanke? Av kulde og selvopptatthet?
Oppvekstmiljøet betyr mye for at barnet
skal kunne utvikle en samvittighet,
evnen til innlevelse i hvordan andre
mennesker har det, og til medfølelse.
Hvis samvittigheten er godt utviklet,
kan den hjelpe oss til å se hvordan vi
kan forholde oss til andre mennesker og
til fellesskapet på en god måte. I mot
satt fall kan en dårlig utviklet samvittig
het føre til at vi blir lite berørt av andre
menneskers skjebne.
Moderne teknikk har gjort livet let
tere for mange mennesker. Samtidig
kan teknikken være med på å ødelegge
miljøet på jorda. Stikkord kan være:
forurensning, ødeleggelse av regn
skogene, utryddelse av arter, ørken
spredning, global oppvarming, klima
endringer. Endringer som mennesket
har ansvaret for, skjer svært raskt.
Moderne teknologi har også gitt oss helt
nye muligheter til å påvirke livsmiljøet
på jorda, og dette gir oss valgmuligheter
som ikke bare angår oss, men også
etterkommerne våre.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne føre en enkel dialog om sam
vittighet, etiske leveregler og verdier.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
reflektere over begrepet samvittig•
het
være med på samtale om etiske •
dilemmaer, rett og galt
UtstyrPapirrull til vegg.
Er det riktig av meg?
28 29
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
Bearbeiding av temasAmtAle
Spør elevene om de kjenner igjen •
følelsene læreren viste ved ansikts
uttrykk. Husker du en gang du var lei
deg? Sint? Veldig glad? Redd? Hvem
kunne du snakke med i de forskjel
lige situasjonene? Kan du huske om
noen rundt deg, familie eller venner,
har hatt de samme følelsene?
Hva ville du gjøre hvis vennen din var •
veldig redd for noe (for eksempel en
hund som kom løpende)?
Kan vi misforstå følelser? Er noen •
sinte, eller er de redde hvis de tar
deg hardt i armen og skriker til deg at
du ikke må løpe ut i gaten?
AKtiviteter/videre ArbeidLag en veggkollasj: Finn bilder av •
ansikter i aviser og blader. Heng
papirrull, ca. to meter lang, på veg
gen, og skriv overskriftene: glad,
trist, redd, sint. Lim bildene av
a nsiktene på rett sted. Har du selv
kjent alle disse følelsene?
Elevene dramatiserer forskjellige •
situasjoner der de reagerer med
å vise følelser.
Lytteøvelse: Sitt 2–4 sammen. En og •
en forteller om hva som gjør ham/
henne redd, sint, lei seg eller glad.
De andre lytter og viser at de forstår
den som forteller, ved spørsmål,
forståelsesfulle ord og kroppsspråk.
La de fire hjørnene i klasserommet •
hete: glad, redd, sint, trist. Når en
elev forteller en liten historie, går de
andre til det hjørnet der de mener
historien hører hjemme.
Skriv oppgave 3 i skriveboka di.•
Skriv en historie om en gang du •
skjønte at en venn hadde det vanske
lig.
Arbeidsbok side 8 oppsummerer •
sidene 28–31 i grunnboka.
Sang: Den gylne regel (kopiperm)•
illustrAsjonerSe på bildet på side 30. Hvordan har •
barna på bildet det? Hva tror du det
er som gjør dem så glade? Fortell hva
du tror det er de løper mot. Hvordan
føles det å løpe på en stor blomster
eng? Tror du de ville hatt deg med i
flokken hvis du hadde spurt? Hvilke
farger på bildet er det som gjør deg
glad?
Se på bildet på side 31. Hvordan ser •
du at det er to gode venner? Hva tror
du de forteller hverandre? Det ser ut
som om de trenger litt tid, bare de to.
Hender det at du har lyst til å være
alene med bestevennen din?
filosofisK sAmtAleSamtale om regler: Trenger vi regler? •
Trenger vi regler for alt? Hvordan kan
vi vite om en regel er en god regel?
Oppgave: Lag klasseregler, og forklar •
hvorfor disse reglene er gode. Lag
«dårlige» klasseregler, og forklar
hvorfor de er dårlige regler.
Samtale om den gylne regel: Er det •
mulig å vite akkurat hvordan andre
føler eller tenker? Trenger/liker alle
mennesker det samme? Hvis ikke:
Hvordan kan vi vite hva andre liker/
trenger at vi gjør mot dem?
BakgrunnsstoffMenneskers følelser og handlinger kan
noen ganger være vanskelige og fulle av
selvmotsigelser. Hva legger vi for ek
sempel i det å være snill? Skal en alltid
være snill mot andre? Er det alltid riktig
å være snill mot dem som gjør noe
slemt? Kan du hjelpe dem ved å være
snill mot dem? Bør du finne deg i alt for
å bli likt?
Det kan være en idé å skille mellom
snillhet eller godhet som bunner i et
ønske om å gjøre godt, og det å være
snill som noe vi gjør av plikt. Er godhet
en nødvendig verdi for at verden skal bli
et bedre sted å leve? Kanskje, for det er
en stor kraft i oppriktig godhet – og
godhet kan forandre deg, de andre – og
verden.
Hva legger vi i begrepet sannhet?
Hvordan kan vi vite om noe er sant? Kan
det å være ærlig komme i konflikt med
det å være snill mot andre?
Slik kan vi ta for oss begreper og
tenke over dem sammen med elevene.
I 1993 ble det gitt en erklæring som
fikk tilslutning fra representanter fra alle
verdensreligionene og fra livssynshuma
nister. I denne erklæringen heter det at
den mest grunnleggende normen i etik
ken er respekten for mennesket, slik
den kommer til uttrykk gjennom den
gylne regel.
Presentasjon av temaLærer kan vise forskjellige ansiktsut•
trykk og spørre elevene om de kan se
hvordan hun/han har det.
Se på bildene på sidene og les tek•
stene til elevene. Hva tenker dere
bildene vil fortelle? Kjenner elevene
seg igjen i bildene?
Lærer forteller hva teksten handler •
om/leser teksten.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne gjengi gjensidighetsregelen og
vise evne til å gjøre bruk av den i
praksis.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kjenne til den gylne
regel og ha reflektert over hva den har
å bety for vårt forhold til andre men
nesker.
Den gylne regel
30 31
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
punktene i grupper. Skriv også ned
hvordan man kan få nye venner.
Dramatiser for hverandre og prøv ut
ideene.
Tegn en skattkiste. Skriv «Vennskap •
er som en skatt fordi …» inni kisten.
Skriv så hva det kan bety at venn
skap er som en skatt, rundt kisten.
Lek «Min venn» i klassen.•
La alle i klassen få en hemmelig •
venn. I løpet av dagen skal alle ha
gjort eller sagt noe koselig til denne
vennen. På slutten av dagen gjetter
alle hvem som var deres hemmelige
venn. Gi ros til hverandre for godhet
dere fikk.
Tegn vennebilder, lag vennekort eller •
skriv vennebrev.
Tenk på alle de barna som går alene i •
friminuttene. Hva kan gjøres for
dem? En idé er å finne frem til leker
dere i klassen liker å leke. F.eks.:
fargeleken, stiv heks, politi og tyv,
katt og mus, tredje mann i vinden,
høl i hatten osv. Lag en liste med fire
ansvarlige fra klassen hver gang.
Hvilke dager og hvilke friminutt skal
det skje? Skriv så en invitasjon til en
annen klasse om de vil være med
å leke. Vær hyggelig mot dem som vil
leke, og prøv å gi dem et godt minne.
Øv på gamle norske sanger og dikt. •
Skriv ned egne tanker om vennskap
og ensomhet. Besøk et eldresenter
og opptre for dem.
Arbeidsbok side 9.•
Kopiperm: Oppgave som handler om •
å være en «god» eller «dårlig» venn.
Sanger: Vi hører sammen, Jo mere vi •
er sammen, Make new friends, but
keep the old
illustrAsjonerSe på bildene. Hva forteller de om •
vennskap og ensomhet?
filosofisK sAmtAleSamtale om vennskap: Hvorfor har vi •
venner? Må vi ha venner for å ha det
bra? Må man være venner for å kun
ne bli uvenner? Kan man bli venner
med alle? Kan man bli venner med
hvem som helst? Må en venn være et
menneske? Hvis nei: Hva annet kan
være vennene våre: Dyr? Planter?
Steder? Ting? Minner?
Øvelse: Hvor mange grunner finner •
dere for å ha venner? Skriv opp på
tavla. Kanskje dere kan dele dere inn
i lag og konkurrere?
Ensomhet: Betyr det å være alene og •
det å være ensom det samme? Kan
det noen ganger være fint å være
alene? Hvordan hadde verden vært
dersom ingen var ensomme? Er det
mulig å få til?
BakgrunnsstoffSelv om vi ikke kan være bestevenner
med alle, kan vi lære elevene hva venn
lighet er. Elevene har et medansvar for
at alle i klassen har det bra. De kan øve
seg på å ta andre med i leken og finne
leker som mange kan være med på.
Å gjøre noe for yngre barn kan skape
kreativitet og samhold i klassen.
Trekk frem gode forbilder i klassen,
elever som har gjort noe hyggelig for
andre.
Presentasjon av temaTa med et skrin med noe «verdifullt» •
i, og se på det. Si for eksempel: «Her
har jeg samlet noe av det mest verdi
fulle som jeg eier: et bankkort, en
lommebok, noen gamle sølvskjeer og
noen smykker. Dette skrinet passer
jeg godt på. Noen mennesker har
masse penger, hus og hytter, båter
og biler, klær og smykker. I dag skal
jeg fortelle dere om noe som mange
mennesker mener er like verdifullt
som en slik skatt. Det er vennskap.
Hva tenker dere? På hvilken måte er
vennskap som en skatt?»
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les hele teksten •
høyt i klassen.
Bearbeiding av temasAmtAle
Har dere vært ensomme noen gan•
ger?
Hvordan føles det?•
Hva tror dere verdi og verdifullt •
betyr?
På hvilken måte kan vennskap være •
verdifullt?
Tror du vennskap er viktig?•
Hva tenker du om det Sokrates sa?•
Hva kan vi gjøre når vi ser noen som •
er ensomme?
Hvordan kan vi vise vennlighet?•
AKtiviteter/videre ArbeidSvar på faktaspørsmål og oppgaver •
på side 41.
Nøkkelord: Les teksten på nytt, og •
finn nøkkelord som du kan bruke til
å gjenfortelle teksten.
Lag en liste over hvordan en god •
venn skal være, og hvordan en venn
ikke skal være. Les opp og diskuter
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
uttrykke tanker om livet, tap og •
sorg, godt og ondt og gi respons på
andres tanker
føre en enkel dialog om samvittig•
het, etiske leveregler og verdier
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
samtale om glede og sorg i forbin•
delse med vennskap og ensomhet
samtale om verdien av vennskap•
gjøre noe konkret for å vise vennlig•
het
UtstyrEt stort skrin eller en sekk, som skal
illustrere en skattkiste eller en penge
sekk. Putt oppi noe som er «verdifullt».
Å leve i fellesskap
32 33
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
Bearbeiding av temasAmtAle
Hva er klassens regler?•
Hvilke regler brytes når noen •
mobbes?
Bør barn si fra til voksne når de vet •
om noen som blir mobbet?
Hvordan har den som blir mobbet, •
det?
Hvem er forbilder og viser hvordan •
man kan stille opp for andre?
Koster det noe å stille opp for andre?•
AKtiviteter/videre ArbeidSvar på faktaspørsmål og oppgaver •
på side 41.
Nøkkelord: Les teksten på nytt, og •
finn nøkkelord som du kan bruke til
å gjenfortelle teksten.
Lag en historie om en som blir mob•
bet. Hva gjør klassekameratene?
Hvordan går det?
Del klassen inn i grupper. Hver grup•
pe forbereder noe om mobbing. Hva
er det, og hvorfor er det så vondt?
Gruppene kan legge dette frem gjen
nom drama eller tanker og spørsmål
som de har skrevet ned. Hver gruppe
lager en illustrasjon til temaet. Bruk
noen av innslagene og lag en forestil
ling. Finn sanger som passer, og syng
dem innimellom. Hvis forestillingen
blir bra, kan elevene besøke en
annen klasse og vise forestillingen
for dem. Kall det en forestilling om
mobbing.
Tenk dere at en elev blir plaget. Hva •
har skjedd? Hvordan kan dere stille
opp for denne eleven? Snakk om det
i grupper. Noter hva dere kommer
frem til. Alle gruppene legger frem
sine tanker.
Skriv om forbilder som har stilt opp •
for andre. Hverdagsmennesker og for
eksempel nobelprisvinnere.
Finn ut fakta om Nelson Mandela. •
Hva kjempet han mot? Hvordan stilte
han opp for andre? Hvor mange år
satt han i fengsel? Fortell om livet
hans. Finn bilder på Internett.
Lag regnestykker fra Mandelas liv. •
Med årstall for fødsel, 1918,
løslatelse 1990, fredspris 1993
og presidentinnsettelse 1994 kan
eleven regne ut hvor gammel han
var på disse tidspunktene.
Sang: Kom, rekk meg hånden •
(kopiperm)
illustrAsjonerSe på bildene på side 34 og øverst •
side 35. Lag en historie til bildene.
Fotoet på side 35 er av Nelson •
Mandela.
filosofisK sAmtAleSamtale om mobbing: Hva er •
å mobbe? Hvorfor er det mange som
mobber? Er det synd på den som blir
mobbet? Er det synd på en som
mobber? Hvorfor/hvorfor ikke? Kan
hvem som helst begynne å mobbe/
bli mobbet? Er det alltid lurt å si ifra
når noen blir mobbet? Hva annet kan
vi gjøre?
Samtale om å bry seg: Er det alltid •
bra å bry seg? Hvis du skal bry deg
om andre, skal du bry deg om hva
andre mener og sier også? Er det
mulig bare å tenke på seg selv hele
tiden? Er det mulig ikke å bry seg?
Begrepsutvikling: Hvilke ord vil dere •
sette på en som aldri bryr seg? Hvilke
ord vil dere sette på en som alltid
bryr seg? Klarer dere å finne både
positive og negative ord på begge
disse?
Bakgrunnsstoff40 000 barn regnes som mobbeoffer i
dagens skole i Norge. Det har vært lan
sert flere programmer mot mobbing i den
norske skolen. Men uavhengig av disse
er det opptil den enkelte lærer å ta fatt i
problemer i egen klasse. Følg skolens
handlingsprogram mot mobbing.
Nelson Rolihlahla Mandela ble født
18. juli 1918. Han vokste opp i Sør
Afrika, et land med mye urettferdighet.
Folk ble inndelt etter hudfarge. Mørkhu
dede fikk ikke lov å gå på samme skole
som hvite. De fikk ikke bo i samme
områder, kjøre samme buss, sitte på
samme benk, gå på samme do osv. De
hadde ikke stemmerett og kunne ikke
eie land. De kunne ikke si hva de ville.
De som prøvde å protestere, ble tatt og
kom i fengsel. Mange ble mishandlet og
drept. Mandela kjempet mot urettferdig
heten som de ble utsatt for. Han ble
arrestert og satt 27 år i fengsel, blant
annet på Robben Island, den beryktede
fangeøya. I 1990 ble han satt fri, og i
1993 fikk han Nobels fredspris. Han var
president i SørAfrika fra 1994 til 1999.
Presentasjon av temaFortell om en som ble mobbet, hvor•
dan han/hun ble ertet, dyttet og slått.
At de andre tok ting fra pennalet hans,
at de rekte tunge til ham og sukket
hver gang han gikk forbi. Fortell hvor
dan de baktalte ham og sendte ut
gale rykter. Fortell at det var noen som
så mobbingen, men ikke turde å blan
de seg inn. Inviter elevene til å foreslå
hva man kan gjøre for å forandre en
slik situasjon. Hva kan gjøres, og
hvem kan gjøre det? Kan den som
mobber, selv gjøre noe?
Førlesing: Les alle overskriftene på •
oppslaget sammen. Se på bildene og
les bildetekstene. Hva tror dere dette
handler om? Vet dere noe om dette
fra før?
Lesing i grunnboka: Les hele teksten •
høyt i klassen.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
føre en enkel dialog om samvittig•
het, etiske leveregler og verdier
samtale om respekt og toleranse og •
motvirke mobbing i praksis
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
forklare hva mobbing er, og hvor•
dan det bryter med klassens verdier
snakke om hvordan vi kan stille opp •
for andre
vite hva de kan gjøre når de ser •
noen som blir mobbet
Mobbing
34 35
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
Bearbeiding av temasAmtAle
Kjenner dere noen som tenker anner•
ledes enn dere? Hva betyr toleranse?
Hva er det motsatte av toleranse? Er
det galt å være uenig med folk som
tenker annerledes?
Hva betyr det at vi har respekt for •
noe? Vet du om noen som ikke har
eller hadde respekt for andre? Hvor
for kan det være viktig for mennes
kene å ha noe som de bryr seg om?
Hva kan skape konflikter? Hvordan •
kan vi løse konflikter?
Hvordan er det å kjenne på skyld? •
Hvorfor kan det være riktig å bekjen
ne det gale vi har gjort? Hva kan vi
svare når noen ber om tilgivelse eller
sier unnskyld?
AKtiviteter/videre ArbeidFinn nøkkelord som du kan fortelle ut •
fra.
For 100 år siden kunne det stå i avisa •
i Oslo: «Rom til leie, men ikke for
nordlendinger.» Skriv et brev til den
ne husverten og forklar hva toleranse
er, og hvorfor det kan være viktig.
Hva er en diktator? Finn eventuelt ut •
hva Hitler, Stalin, Idi Amin, Pol Pot
eller Mao gjorde med folk som tenkte
annerledes, og snakk om det.
Hvilke verdier tror dere en slik dikta•
tor kan ha? Lag en liste over disse
verdiene. Lag en liste over hva som
kan være verdiene til en som f.eks.
har fått Nobels fredspris.
Lag en liste eller et tankekart over alt •
som betyr noe for deg. Skriv «Dette
betyr noe for meg» som overskrift
eller i midten av tankekartet. Pynt
fint og heng opp. Les hverandres
tekster.
Skriv innlegg til en avis om hva det •
betyr å ha respekt for noe.
Se gjennom en avis og finn ut hvor •
mange konflikter det står om der.
Bruk Internett og finn ut hvem som •
har fått Nobels fredspris, enten de
seneste årene eller over et lengre
tidsrom. Skriv ned noen navn og
årstall. Regn ut hvor lenge det er
siden dette skjedde.
Det er uenighet mellom to personer. •
Beskriv problemet. Klassen deles i
grupper og diskuterer hvordan det
kan løses. Presenter løsningene for
hverandre, gjerne ved å dramatisere.
Dramatiser ulike episoder der det er •
aktuelt å si: Unnskyld. Kan du tilgi
meg?
Arbeidsbok side 10 og 11.•
Kopiperm: Oppgave om respekt for •
mennesker, andre levende vesener
samt gjenstander. I kopipermen er
det også et skjema som kan brukes
hvis klassen arbeider med konflikt
løsning etter metoden i grunnboka.
illustrAsjonerSe på fotoet på side 36. På hvilke •
måter er guttene forskjellige? Hvorfor
er de gode venner?
Fotoet på side 37. Se på ansiktene til •
disse barna. Hva viser de? Tror du
disse barna kommer opp i konflikter
noen ganger? Hva tror du de har lært
om konflikter? Hva vil de gjøre med
det de har lært?
Se på det nederste fotoet på side 37. •
Hva ser du? Hva har hendt før, tror
du? Hva skjer videre, tror du?
filosofisK sAmtAleSamtale om toleranse og respekt: •
Les ordforklaringene nøye, og under
søk: Er toleranse og respekt det sam
me? Skal vi tolerere og respektere
alt: Kan alle tenke og føle hva de vil?
Kan alle si hva de vil? Kan alle gjøre
hva de vil? Hvis ikke: Finn eksempler
på noe vi ikke bør respektere.
Refleksjon: Hva er viktigst, at vi sier •
det vi mener, eller at vi tar hensyn til
hverandre? Skal vi være høflige eller
ærlige?
BakgrunnsstoffRespekt for menneskets verdighet er
kjernen i all vestlig humanisme.
Det er viktig for menneskene å ha
noe som betyr noe for dem, noe de
respekterer. Bevisstheten om dette gjør
det lettere å sette seg inn i andres
situasjon.
Det kinesiske tegnet for krise består
av to tegn som er satt sammen til ett: ett
tegn om trussel og ett tegn for en åpen
dør eller mulighet.
Det finnes mange ulike konfliktløs
ningsmodeller. Uansett hvilken man
bruker, er det å snakke sammen og lytte
aktivt til hverandre et hovedelement.
Finn frem til hvem som «eier» proble
met, og hvilken adferd som kan foran
dres.
Skyldfølelse kan betraktes som en
alarm som gjør oss bevisst at vi har
brutt med en av våre leveregler. Skyldfø
lelsen kan vi gjøre noe med. Det som
gikk galt, kan som oftest repareres, og
vi kan bearbeide vår egen forståelse av
hva som har skjedd, og vår egen skyld
følelse. Hva gjorde jeg, når og mot
hvem? En utfordring her ligger i å forhin
dre at skylden blir til skamfølelse, slik at
vi lukker oss inne og tar avstand.
Presentasjon av temaMotivasjon: Fortell fra krigsårene i •
Norge. F.eks.: «For omtrent 70 år
siden var det krig i Norge. Da ble folk
satt i fengsel hvis de protesterte eller
sa imot dem som prøvde å overta
makten. Det var ikke lov til å gå i
17.maitog eller skrive sin mening i
avisa. Mange ble arrestert. Noen ble
til og med drept.» Eller fortell fra et
annet land, f.eks. hva som skjedde
under Maos styre i Kina.
Lesing i grunnboka: Les teksten på •
side 36 høyt i klassen. Oppslaget
kan deles i to leksjoner. I den siste
leksjonen kan konfliktløsning og
skyld behandles. Da leses det fra
side 37.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven skal
kunne
føre en enkel dialog om samvittig•
het, etiske leveregler og verdier
samtale om respekt og toleranse og •
motvirke mobbing i praksis
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
forklare hva toleranse og respekt er•
lære teknikker for å løse konflikter•
Toleranse, respekt og konfliktløsning
36 37
ETIKK OG FILOSOFI DEL B: FILOSOFI, LæRING OG FELLESSKAP
Bearbeiding av temasAmtAle
Hva tenker du på når du hører ordet •
rettferdighet?
Hva synes du er rettferdig/urettfer•
dig?
Hva tenker du på når du hører ordet •
krig?
Alle mennesker har rett til å spise seg •
mette. Synes du mennesker som er
rammet av sult, eller en mor som
ikke har mat til barna sine, har rett til
å bryte et bud eller en regel om ikke
å stjele? Hvorfor? Hvorfor ikke?
Tror du verden trenger en menneske•
rettighetserklæring?
Hva var bakgrunnen for at arbeidet •
med menneskerettighetene ble satt i
gang?
AKtiviteter/videre ArbeidSkriv nøkkelord fra teksten, slik at du •
husker den og kan gjenfortelle den.
Noter de ordene du ikke skjønner. Se •
om de forklares i teksten eller med
ordforklaringer.
Skriv ned ting du synes det er en •
selvfølge at du har, og som er viktige
for deg. Tror du barna på side 39 ville
kunne skrive den samme listen?
Bruk to sider i skriveboka di, og tegn •
på den ene siden et barn som har det
trygt og godt, på den andre siden et
barn som lever i utrygghet og fattig
dom.
Skriv fem spørsmål fra teksten, og still •
dem til de andre elevene i klassen.
Svar skriftlig på spørsmålene på •
side 39.
illustrAsjonerFortell om alt du ser på bildet på side •
38. Får du noen tanker når du ser
dette bildet? Carl Larsson har malt
bildene til mange barnebøker. Hvor
dan har menneskene på bildet det?
Hva er det som skjer på bildet?
Se på bildet på side 39. Hva er det •
som omgir de to barna? Hvilke for
skjeller på hvordan barn har det, kan
du finne på de to bildene?
filosofisK sAmtAleSamtale om rettferdighet, med kon•
kret eksempel: Tegn en stor bløtkake
på tavla, og noen strekmennesker
rundt. En av dem har laget kaka, en
annen er veldig sulten, en er veldig
glad i kake, en er allergisk for sukker
osv. (Dette kan bygges ut underveis.)
Spørsmål: Hva er rettferdig: At alle
får likt, alltid? At alle får det de tren
ger? At den som trenger mest, alltid
får mest? At den som har arbeidet
mest, får mest? At alle er enige? At
den som er klok, bestemmer hvordan
ting skal fordeles? Alle svar begrun
nes.
Oppgave: Gi elevene i oppgave å •
lage en regel som gjør at vi alltid er
rettferdige, for eksempel: Vi skal
alltid tenke på andre først. Dere kan
kalle regelen «rettferdighetsregelen».
Er det mulig å lage en slik regel?
Sammenligningsøvelse: Hva betyr •
det at alle er like mye verd? Alle skri
ver et svar på spørsmålet i skrive
boka si. Sammenlign svarene i
klassen.
Sammenligningsøvelse: Hva er en •
rettighet? Alle skriver et svar på
spørsmålet i skriveboka si. Sammen
lign svarene i klassen.
Bakgrunnsstoff1945. Den andre verdenskrigen var
over. Den har vært en av historiens stør
ste tragedier. Den 10. desember 1948
ble Verdenserklæringen om menneske-
rettighetene vedtatt av De forente nasjo
ners generalforsamling. Erklæringen ble
vedtatt med 48 lands jastemmer.
8 land avsto fra å stemme. Erklæringen
fikk status av konvensjon, det vil si at
artiklene skulle nedfelles i landenes
lovverk. Slik ble den rettslig forpliktende
for landene som godkjente konvensjo
nen.
Menneskerettighetene beskriver hva
vi trenger for å leve i verdighet som
menneske. Menneskerettighetene er
grunnlaget for frihet, rettferdighet og
fred. Hvis de blir respektert, har indivi
det og samfunnet bedre forutsetninger
for å utvikle seg på best mulig måte.
Mennesker med helt forskjellig bak
grunn og tenkemåte, uavhengig av
religion og livssyn, kan samle seg om
innholdet, der budskapet er: Respekt
for enkeltmennesket.
Med erklæringen i tankene skal alle
nasjoner og enkeltmennesker arbeide
for å fremme respekt for disse rettighe
tene og frihetene. Nasjonale og interna
sjonale tiltak skal sikre at de blir aner
kjent og overholdt. Selve erklæringen
består av 30 artikler som til sammen
dekker rettighetene for menneskene.
Artikkel 1 lyder: Alle mennesker er født
frie og med samme menneskeverd og
menneskerettigheter. De er utstyrt med
fornuft og samvittighet og bør handle
mot hverandre i brorskapets ånd.
De øvrige artiklene finnes på flere
nettsteder. For eksempel har Amnesty
International en forenklet utgave på
sine nettsider amnesty.no. Redd Barna
har gode sider om menneskerettighets
erklæringen og barns rettigheter på
reddbarna.no.
Presentasjon av temaLes overskriftene på oppslaget •
sammen. Studer bildene og les bilde
teksten.
Hva handler dette om? Hvilke tanker •
gjør du deg når du ser disse sidene?
Lærer forklarer innholdet i teksten •
(se fagtekst) og leser den for elev
ene.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at eleven
skal bruke FNs barnekonvensjon for
å forstå barns rettigheter og likeverd
og kunne finne eksempler i mediene
og ved bruk av Internett.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
kjenne til bakgrunnen for at •
verdens erklæringen om menneske
rettighetene ble vedtatt
kjenne til hva som ligger i utsagnet •
«Rettferdighet for alle»
Rettferdighet for alle
38 39
ETIKK OG FILOSOFI ETIKK OG FILOSOFI
Bearbeiding av temasAmtAle
Hva synes du er noe av det viktigste •
et barn bør ha?
Hva er en rettighet?•
Hva tenkte du på da du hørte histori•
ene om de to barna?
Et barn som har nok av alt, kan for •
eksempel si: Jeg er lei av den maten,
jeg vil ha merkeklær, og skole er
kjedelig. Hva tror du barn i krigs
områder eller områder der det er
tørke eller lignende, ville sagt om
de samme tingene?
Hvordan må et hus være for at det •
kan kalles skikkelig?
AKtiviteter/videre ArbeidFinn nøkkelord i teksten. Sett dere •
sammen to og to, og fortell hveran
dre hva teksten handler om.
I skriveboka di: Bruk en dobbeltside •
og tegn et barn. Lag sirkler rundt
barnet der du tegner inn det du tror
barnet trenger for å ha det godt.
Skriv ned alt du kan finne på side 40 •
som forteller om rettigheter barn har.
Hvor mange rettigheter fant du?
Plukk ut to av rettighetene som du •
selv har. Skriv litt om hvorfor du set
ter pris på akkurat disse.
Finn stoff i media om hvordan barn i •
forskjellige deler av verden har det.
Finn bilder og tekster som hører til.
Lage en kollasj der det på den ene •
siden er bilder av barn som har det
godt, og på den andre siden barn
som lider.
Kopiperm: Et sammendrag i ti punk•
ter av Barnekonvensjonen.
illustrAsjonerHva tenker og føler du når du ser •
bildet på side 40? Kan du se på jenta
hvordan hun har det? Hvordan kan
du se at jenta har det sånn? Hva
annet er det ved bildet som skaper
den dystre stemningen?
filosofisK sAmtAleSamtale om rettigheter: Hva er en •
rettighet? (Ta gjerne utgangspunkt i
sammenligningsøvelsen til forrige
oppslag.) Trenger barn egne rettig
heter? Er det noen andre som kunne
trenge egne rettigheter, for eksempel
griser eller solsikker? Er det bare
barn som fortjener å ha det godt?
Har den som har rettigheter, også
plikter? Har barn noen plikter?
Samtale om lykkelig barndom: Hva er •
en lykkelig barndom? Hva er viktigst
for å være lykkelig? Når begynner og
når slutter barndommen? Har alle
voksne rett til en lykkelig «voksen
dom» også? Finn et annet ord for
«lykkelig», og sammenlign.
Fasit til faktaspørsmålDenne oppgaven kan ha flere svar. 1 Fint å få med dyr, planter og mennes
ker. Spørsmålet kan utvides til en
større oppgave.
Drømme.2 Når mange voksne og barn bor 3 sammen.
Han flyttet fra et kjent sted og fra 4 venner.
Lillesøsteren til Trine hadde dødd.5 I Athen for ca. 2400 år siden.6 Hvordan er en god venn? Lyver man 7 hvis man ikke forteller sannheten?
Hva vil det si å være modig? (Disse er
nevnt på side 22, men det kan hende
at andre forslag til «store» spørsmål
kommer opp.
Det du vil at andre skal gjøre mot 8 deg, skal du gjøre mot dem.
I 1948.9 Det hadde vært krig i verden fra 1939 10 til 1945.
BakgrunnsstoffFNs erklæring om barnets rettigheter fra
1959 inneholder 10 prinsipper som
handler om barns rettigheter. Disse kan
leses i fulltekst på nettsidene til FN
sambandet, fn.no.
20 år etter at «Erklæringen om Bar
nets Rettigheter» ble vedtatt, vedtok FNs
generalforsamling «FNs konvensjon om
Barnets Rettigheter». Den kalles også
Barnekonvensjonen. Hele FNs barne
konvensjon består av 42 artikler. Redd
Barna har en uoffisiell kortversjon på
sine nettsider, reddbarna.no.
Den 8. januar 1991 godkjente Norge
barnekonvensjonen, og i 2003 ble den
en del av norsk lov.
Barn er en sårbar og utsatt gruppe.
Fordelen med en egen barnekonvensjon
er at alle bestemmelser som gjelder
vern av barn, er samlet på ett sted. Bar
nekonvensjonen gir rettigheter til hvert
enkelt barn. Mange barn lever i en hard
virkelighet, og det har vist seg at det er
behov for FNs arbeid for fremme av
barns rettigheter. Barnekonvensjonen
har ført til økt fokusering på barns kår.
193 land har sluttet seg til konvensjo
nen (2009). Landene plikter å sende
jevnlige rapporter til FNs komité for
barns rettigheter i Genève. Her må de
fortelle om hvordan barns situasjon i
landet er. Norge leverte sin første
rapport i 1993.
Presentasjon av temaLes overskriften og studer bildet. Les •
bildeteksten. Hva handler denne
siden om?
Lærer leser to korte historier: den •
første handler om et barn som lever i
utrygghet og krig, den andre handler
om et barn som lever i trygghet:
«Det satt en liten, tynn gutt i en bak•
gård i en stor by. Huset hans var
laget av gamle planker, og taket var
av bølgeblikk. Han hadde ikke fått
mat på to dager.»
«På en huske i en frodig hage, på en •
annen kant av verden, satt ei jente
og sang. Hun hadde nettopp kommet
løpende ned trappen fra det hvit
malte huset mellom trærne. Der had
de hun spist sammen med familien
sin, og hun var god og mett.»
Lærer forteller/ leser teksten for •
elevene.
Lærer kan velge utvalgte artikler fra •
Barnekonvensjonen og arbeide mer
med dem i klassen. Redd Barna har
en uoffisiell kortversjon på sine nett
sider, reddbarna.no.
MålKunnskapsløftet etter 4. trinnMål for opplæringen er at elevene
skal kunne bruke FNs barnekonven
sjon for å forstå barns rettigheter og
likeverd og kunne finne eksempler i
mediene og ved bruk av Internett.
Konkrete mål i vivo 3–4Elevene skal kunne
vite hva FNs barnekonvensjon inne•
holder, og ut fra den kunne samtale
om de rettigheter et barn har
vite om og reflektere over at det er •
store forskjeller i verden på hvordan
barn har det
Barn har egne rettigheter
40 41
ETIKK OG FILOSOFI SAMMENDRAG OG KUNST
Aristoteles (384 f.Kr.–322 f.Kr.)Aristoteles var en jordnær mann. For
ham er det de tingene vi ser omkring
oss, som er mest virkelige. Han trakk
Platons tanker om ideene «ned på jor
den» ved å plassere dem «i» de tingene
de er mønstre for. Ideene er tingenes
«form», det som bestemmer hvordan
tingene skal være. Formen er i tingene
forbundet med «stoff», det som tingene
er laget av. Tingenes form er det eneste
vi kan ha viten om.
Menneskets sjel er det samme som
menneskets form, og den kan ikke leve
uten kroppen, dvs. menneskets «stoff».
Mennesket lever derfor bare så lenge
kropp og sjel består sammen. Vi har
derfor heller ingen medfødt viten. Veien
frem til viten må følgelig begynne med
sansningen.
Aristoteles var opptatt av naturen
og mente at alt har en mening. Det gode
liv forutsetter at mennesket gradvis,
gjennom erfaring og modning, utvikler
det som er spesielt for mennesket, dvs.
tenkeevnen, og blir klokt, vist og kyndig.
Et klokt menneske forstår at det
gjelder å se begge sider av en sak og
ikke trekke forhastede slutninger.
Moralsk godhet går ut på å følge «den
gylne middelvei».
frA mAKedoniA til AtHenAristoteles kom til Platons Akademi da
han var i 18årsalderen, og ble der i
20 år – først som elev, og senere som
lærer. Om sin lærer talte han alltid med
stor aktelse, Platon var for ham «den
mann som slette mennesker ikke må
nevne – ikke engang med ros».
Men i motsetning til både Sokrates
og Platon var ikke Aristoteles athener;
han var født og oppvokst i Makedonia
der faren var lege ved kong Amyntas IIs
hoff. Da Platon døde, hadde det kanskje
vært naturlig at Aristoteles overtok
ledelsen av Platons Akademi, men man
fryktet at han kunne bli utvist fra Athen,
for byen hadde på denne tiden et
anspent forhold til den makedonske
stat. Han flyttet derfor utenlands noen
år, og var bl.a. lærer for Aleksander den
store da han var ung.
lyKeionDa Aristoteles kom tilbake til Athen,
stiftet han sin egen skole ved en idretts
plass som het Lykeion. Der underviste
man under søylegangene der man
vanligvis spaserte (på gresk: peripatos).
Skolen ble derfor populært kalt «Peripa
tos», og elevene «peripatetikere».
Aristoteles hadde en helt annen
personlighet enn Platon, og det kan
synes som om han var mer av en viten
skapsmann. Dette har nok sammenheng
med Aristoteles’ interessefelt: Han arvet
sin fars interesse for biologi. Han var
opptatt av naturen, av alt som lever,
vokser og forandrer seg, og oppfattet
seg selv som en naturforsker. Han
samlet inn og systematiserte store
mengder dyr og planter og hadde
mange teorier om hvordan ting i naturen
henger sammen.
Aristoteles’ sKrifterSom ung mann skrev Aristoteles dialo
ger, men de er dessverre ikke bevart.
Til gjengjeld har vi en stor samling teo
retiske skrifter fra hans hånd, som er
samlet i mange bøker. De er ganske
vanskelige å forstå, og man regner med
at de er notater til hans egne forelesnin
ger. Det var sikkert noe helt annet
å oppleve Aristoteles som lærer enn
å lese disse knudrete notatene.
Aristoteles tar for seg de forskjellig
ste temaer: logikk, naturvitenskap, etikk
(om hvordan mennesket bør leve),
politikk og metafysikk (om det som
ligger «bak» det vi sanser, og som
bestemmer tingenes natur).
Aristoteles ble på sine eldre dager
anklaget for gudløshet – akkurat som
Sokrates. Men han valgte å flytte uten
lands fremfor å risikere å bli stilt for
retten. Han skal ha sagt at «Athen skal
ikke for annen gang forsynde seg mot
filosofien».
Sammendrag/ oppsummeringBruk sammendraget som en del av opp
summeringen av kapitlet. Kan elevene
fortelle mer om punktene enn det som
står i selve sammendraget?
Se på bildene i venstre marg side
42. Husker elevene hvilke tekster bil
dene hører til? Øverst (bilde 1): Tegning
til teksten om å føle seg forlatt på side
18. Bilde 2: Filosofen Sokrates fra side
23. Bilde 3: Barn som har filosofisk
samtale fra side 27. Bilde 4: Forstørret
bilde fra side 37.
Utsnitt av foto som viser samtale
mellom barn, til tekst om «filosofisk
samtale» side 27. Bilde 4: Foto brukt på
side 37.
Følgende sider i arbeidsboka kan
benyttes som en del av oppsummerin
gen av kapitlet: 13.
Oppgaver i kopiperm som egner seg
som en del av oppsummeringen: Kryss
ord om etikk og filosofi, quiz om etikk
og filosofi, oppgave om å finne viktige
ord fra kapitlet i rutenett samt kapittel
prøver til del a og b.
Se gjennom alle sidene om etikk og
filosofi. Les overskriftene og se på bil
dene. Elevene summer litt på egen
hånd. Les så sammendraget høyt
sammen.
Gå sammen tre og tre. Den ene lager
spørsmål til punktene i sammendraget.
De andre to svarer så godt de kan. Hjelp
hverandre med å huske viktige ting. Bytt
på hvem som lager spørsmål.
Oppsummeringsring: Elevene stiller
seg i en stor ring. Hver elev sier en
faktasetning fra kapitlet. La det gå på
omgang rundt i ringen. Fortsett med nye
omganger. Den som ikke vet mer, setter
seg ned. Så går faktasetningene videre
med dem som er igjen. Læreren er dom
mer som sier fra hvis noe er galt eller
noe har vært sagt før. Etter hvert setter
flere og flere elever seg ned. Hvem blir
igjen til slutt? Hvor mange faktating
klarte klassen å huske fra kapitlet?
Noen må telle. Gi ros til klassen.
Lag en time om et eller flere temaer
fra kapitlet for en annen klasse. La alle
plakatene dere har laget, henge oppe.
Noen elever kan dramatisere, og noen
kan fortelle noen av historiene fra
kapitlet. Noen kan også guide elevene
gjennom utstillingen av plakatene.
Fleip eller fakta. Læreren leser opp
mange påstander fra kapitlet. Noen er
rette, og noen er gale. Alle elevene må
krysse av på et skjema hva de tror er
rett.
I tillgg til forslag til oppsummering, er
det her en fagtekst om Aristoteles
Sammendrag og kunst
42 43