Buddhismen Buddhismen

600-talletBuddhismen kommer til Tibet. her utvikles vaj-rayanabuddhismen, og Tibet er fremdeles et viktig land for buddhis-ter over hele verden.

300–500-talletBuddhismen sprer seg til Korea, indonesia og Japan. i indonesia vokser det frem et sterkt buddhistisk konge-dømme, og i Japan blir zen-buddhismen en viktig retning.

1. århundre fvt.det utvikler seg to ulike retninger i buddhismen: theravada og mahayana. Buddhismen kommer til Kina og derfra til Vietnam. i mahayanabuddhismen oppstår det senere i Kina en egen retning kalt chan, som betyr «meditasjon». i Japan kalles den samme retningen zen.

250 fvt.Buddhismen kom-mer til sri Lanka. Ashoka sender sønnen og datteren til sri Lanka for å spre Buddhas lære.

268– 239 fvt.Keiser Ashokas regjeringstid. Ashoka utvider indias grenser gjennom blodige kriger, men så omvender han seg til buddhis-men og blir en god og rettferdig hersker. han støtter klostrene slik at munkene kan praktisere religionen i fred, og nedlegger forbud mot å ofre dyr til gudene.

368 fvt.500 munker deltar på det første rådsmø-tet i Rajagriha i india etter Buddhas død. her samler de Buddhas taler og regler for klosterlivet, som senere blir skrevet ned i de hellige skriftene. i alt blir det holdt fire slike rådsmøter i løpet av de 500 første årene etter Buddhas død.

368 fvt.Buddha dør i Kushinagara, med disiplene rundt seg.

413 fvt.siddharta Gautama når frem til oppvåkning og blir Buddha mens han mediterer under et fikentre i Bodh Gaya i india.

448 fvt.Prinsen siddharta Gautama blir født i nord-india, på gren-

sen mellom dagens india og nepal.

Noen viktige historiske hendelser

MålKunnskapsløftet etter 4. trinn

mål for opplæringen er at eleven •

skal kunne

fortelle om siddhartha Gautamas •

liv og hans oppvåkning som

Buddha

samtale om buddhismen og hvor-•

dan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønner,

meditasjon og høytider

gjenkjenne kunst og gjøre bruk av •

estetiske uttrykk knyttet til

buddhismen

i Vivo 3–4 har vi brutt ned lærepla-

nens mål til mer konkrete mål. disse

målene er beskrevet i veiledningen

på de oppslagene de hører til.

Buddhismen

1966den buddhistiske munken Thich nath hanh flykter fra Vietnam og lever siden i eksil i Frankrike. han er zenmester, dikter og fredsforkjemper, og må flykte fra Vietnam fordi myndighetene ikke liker arbeidet hans. nath hanh betyr mye for buddhister over hele verden.

1959Kina har okkupert Tibet. den fjor-tende dalai Lama (født i 1935) flykter til india.

1970-åreneBuddhismen kommer til norge.

1989dalai Lama får nobels fredspris på grunn av sitt arbeid for fred og frihet for Tibet, uten bruk av vold.

1954–1956det sjette store rådsmøtet for buddhismen holdes i Rangoon i Burma.

1950The World Fellowship of Buddhists (WFB) blir stiftet på sri Lanka. det kommer buddhister fra Asia, europa og nord-Amerika, og 27 land er representert. Både theravada-, mahayana- og vajrayanabuddhis-ter er til stede.

1800- og 1900-talletBuddhismen kommer til europa og Amerika. Budd-histforeninger dannes først i storbritannia, Frankrike, Tyskland og usA. etter hvert slår buddhismen rot også i flere andre land i Vesten.

1800-talletBuddhistiske tekster skrevet på pali oversettes til vestlige språk.

1391–1474den første dalai Lama i Tibet. dalai betyr «hav av visdom», og lama betyr «lærer».

1100- og 1200-talletBuddhismen forsvin-ner gradvis fra india på grunn av hardt press fra islam og hinduismen.

Presentasjon av kapitletKollasjen viser elementer som kommer igjen

senere i kapitlet. spør elevene på forhånd

om de har noen tanker om det de ser på

kollasjen. noter ned alt elevene nevner.

dette kan du ta vare på og hente frem igjen

når kapitlet skal oppsummeres.

Begynn gjerne med åpne spørsmål: hva

ser dere på kollasjen? er det noe dere kjen-

ner igjen på kollasjen? Fortsett så med mer

detaljerte spørsmål. eksempler kan være:

hva slags statue er på bildet? hvorfor har

guttene på seg oransje kapper? hva gjør

de? hva slags bygning ser vi i bakgrunnen?

Oversikten over historiske hendelser i

religionen er bakgrunnsstoff for læreren,

men ikke alt er viktig for undervisningen på

3.–4. trinn.

176 177

Buddhistmunker ber om almisser

Rød rose til vulanfeiring

sommerfugl (alt liv skal beskyttes)

Lotusblomst

Angkor Wat – tempelområde i Kambodsja med buddhisme

som hovedreligion

elefant fra drømmen til dronning maya

Buddha snakker til de fem første

munkene

Buddha-statue

munker

sju skritt (som den nyfødte

siddharta gikk)

Gammel mann (et av de fire tegnene

siddharta ser)

Buddhismen deL A: FORTeLLinGeR FRA BuddhAs LiV

BakgrunnsstoffBuddhismen er en religion og filosofi

som baserer seg på Buddhas lære. hans

lære ble formidlet muntlig i fire hundre

år. Forskere mener de første skriftene

ble skrevet ned rundt år 0. skriftene er

delt inn i tre grupper og kalles tripitaka

(de tre kurvene). den ene handler om

regler for klosterlivet. den andre er en

samling av Buddhas taler. de kalles

sutraer. en sutra begynner med «slik

har jeg hørt det …» sutraene inneholder

Buddhas lære og sier også hvor talen

ble holdt. den tredje gruppen innehol-

der filosofiske forklaringer på læren.

siddharta Gautama var ifølge budd-

histisk tradisjon sønn av kong shuddho-

dana og dronning maya. han ble født i

nord-india, på grensen mot nepal, 500

år fvt. Faren var konge i sakyanes rike,

som lå ved himalayafjellene. en vis-

mann spådde at siddharta enten ville

bli en mektig konge eller en klok lærer.

På denne tiden gikk kloke lærere eller

munker rundt i landet med sine etterføl-

gere. disse lærerne ble sett på som

hellige menn.

Lotusblomsten er viktig i buddhis-

men. den er hvit eller rosa og er symbol

på godhet og renhet. den vokser i vann

og stiger opp fra gjørmebunnen til over-

flaten for å blomstre. På samme måte

mener buddhistene at mennesker kan

reise seg fra livets vanskeligheter og

oppnå oppvåkning.

Både dronningens drøm og sidd-

harthas fødsel beskrives veldig vakkert i

buddhistiske skrifter. i drømmen hadde

dronningen fine klær på seg. hun var

oppe i himalayafjellene som skinte og

glitret som gull. da dronningen dro til

sin fars hus, hadde tjenere pyntet langs

veien med trær, blomster og flagg.

Om kvelden da dronningen fødte,

lyste månen så vakkert på bladene at

trærne skinte som sølv.

siddharta vokste opp på et slott og

hadde alt han trengte. det sies at han

var klok og sterk, men også god mot

både dyr og mennesker. moren døde

tidlig, og faren prøvde å beskytte ham

mot alt vondt.

Presentasjon av temaVis elevene et bilde av himalayafjellene.

Fortell at der, høyt oppe i fjellene, på et

fint slott, bodde det for over 2500 år

siden en ung konge og en ung dronning.

Fortell så videre fra grunnboka om

dronning mayas drøm. Vis et bilde av

en lotusblomst. Legg vekt på hva vis-

mennene sa om drømmen, at han enten

ville bli konge etter sin far eller en munk

som søker svar på viktige spørsmål.

denne spådommen får betydning for

siddhartas liv.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om siddhartha

Gautamas liv og hans oppvåkning

som Buddha.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

forklare hva dronning mayas drøm •

betydde

fortelle om Buddhas fødsel og •

barndom

UtstyrFoto av himalayafjellene•

Foto av lotusblomst (også i elevbok •

side 163)

malesaker eller fargeblyanter•

Farget papir til papirbretting•

Dronning Mayas drøm

Bearbeiding av temasamtale

hva husker elevene? still faktaspørs-•

mål etter læringsstrategien hvem –

hvor – hva.

hva tenker elevene etter å ha hørt •

historien? snakk om tanker og følel-

ser de sitter igjen med.

hva sa vismennene at dronningens •

drøm betydde? Kan drømmer bety

noe?

hva gjorde kongen da dronningen •

skulle dra av sted for å føde? hvilke

gleder og savn tror dere siddhartha

hadde som barn?

hvilken blomst hører vi om i begge •

historiene?

aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten og svar på spørsmålene i •

grunnboka.

La elevene finne nøkkelord som de •

kan bruke for å gjenfortelle historien.

Gjenfortell ut fra læringsstrategien

hvem – hvor – hva.

skriv egne spørsmål til fortellingene.•

del elevene inn i tekstgrupper og •

tegnegrupper. del innholdet som

skal fremstilles, mellom gruppene.

Tekstgruppene skriver tekst til bil-

dene som tegnegruppen tegner.

skriv teksten på pc. heng bildene og

tekstene opp i klasserommet.

Lag papirblomster. Brett papir som til •

en snøkrystall. Brett dobbelt flere

ganger. Klipp så en spiss eller bue

øverst der papiret ikke henger

sammen. Brett ut. hvor mange kron-

blader har blomsten? hva skjer hvis

dere bretter en ekstra gang før dere

klipper? Flere blomster kan limes

eller stiftes sammen slik at det ligner

en lotusblomst. hvor mange kron-

blader har blomstene? Pynt med

blomstene i klasserommet.

søk etter bilder av lotusblomst og •

himalayafjellene på internett.

Lage origami-blomster. Papirbretting •

er en gammel japansk kunstform

som også barna der driver mye med.

Bruk f.eks. nettsiden www-origami-

club.com. Velg easy origami og f.eks.

tulip. den er enkel å brette. skriv ut

oppskriften.

Kopiperm: elevene kan arbeide med •

«skjult» tegning av dronning mayas

drøm og oppgave om dekorering av

lotusblomst.

illustrasjonerse på illustrasjonene. hva har illustratø-

ren fått med fra fortellingene? Klare dere

å fortelle historien ved bare å se på

illustrasjonene?

FilosoFisK samtalesammenligning: snakk sammen i •

grupper om de vise menns tolkning

av dronning mayas drøm: «hva er det

i drømmen som gjorde at de vise

menn sa det de gjorde?» skriv ned

svarene og sammenlign i klassen. Ta

en runde på spørsmålet: «er det

viktig at det skal være lett å se sam-

menhengen mellom noe vi vil forstå,

og den forklaringen vi finner?»

samtale om drømmetydning: Kan •

drømmer fortelle oss noe som vi ikke

allerede vet? i tilfelle: hva kan de

fortelle oss? Betyr alle drømmer noe

spesielt? hvordan kan vi vite om en

drøm betyr noe spesielt eller ikke?

hvem bestemmer om drømmene skal

bety noe spesielt, eller om vi skal se

på dem som ren fantasi?

Refleksjon: Var siddharta lykkelig •

fordi alle på slottet elsket ham, eller

elsket de ham fordi han var så

lykkelig? er det lettere å bli glad i et

menneske hvis det er lykkelig?

Refleksjon/begrepsutvikling: hvorfor •

kan noen ønske å ikke vite noe om

det som er vondt i verden? hvilket

ord ville du bruke om et menneske

som ikke vil vite om noe vondt?

178 179

Buddhismen deL A: FORTeLLinGeR FRA BuddhAs LiV

Bakgrunnsstoffifølge buddhistisk tradisjon forlot sidd-

harta palasset fordi han ville finne svaret

på lidelsens årsak og opphør. han skal

ha sett fire tegn som var med på å lede

ham på leting etter svar. Først så han en

gammel mann. Blir alle gamle? så så han

en syk mann. Kan jeg også bli syk? der-

etter så han en død mann. må alle dø?

Til slutt traff han en munk som ikke eide

noe, men likevel var fornøyd. i seks år

levde han så sammen med fem munker.

de levde i skogen og spiste det de fikk av

andre mennesker. det var et hardt liv, og

siddharta sultet så mye at han til slutt så

ut som et skjelett. På slutten spiste han

bare ett riskorn om dagen. Likevel fant

han ingen svar på spørsmålene sine.

han hadde prøvd både rikdom og fattig-

dom, men svarene var ikke der.

han forlot derfor munkene og satte

seg under et boddhitre – et fikentre. her

under treet opplever han oppvåkningen.

Plutselig forsto han at folk led fordi de

aldri var fornøyd med det de hadde.

Alltid ville de ha mer. han så også at det

var mange hatske tanker inni ham selv.

Alt dette var årsaken til det onde i ver-

den, sa han. da han innså dette, for-

svant alt det onde. han var fri. Fra da av

ble han kjent som Buddha, som betyr

«oppvåknede».

Presentasjon av temaVis elevene et bilde av f.eks. en syk, •

en gammel, et begravelsesfølge eller

en flyktningleir. Klipp ut av en avis

eller søk på internett. det bør være et

bilde som vil røre elevene. «hva

tenker dere når dere ser dette bil-

det?» Lytt til det elevene har å si.

«Jeg tenker også slik. hvorfor har

noen det så vondt? har de det de

trenger? hvem kan hjelpe dem? når

jeg ser slike bilder, får jeg mange

tanker i hodet mitt. i dag skal vi høre

om siddharta. han opplevde og så

fire ting. dette ga ham mange tan-

ker.» Fortell videre fra grunnboka.

Forklar at det å se eller oppleve •

sterke ting kan sette tankene og

følelsene i sving. slik var det med

siddharta også. Fortell så historien

om de fire tegnene eller opplevel-

sene siddharta hadde, spørsmålene

han grublet på, og hva som skjedde

under treet. se grunnboka.

Forklar hvordan en sterk opplevelse •

kan bli som et tegn som styrer resten

av livet.

Bearbeiding av temasamtale

har dere sett noe som har fått dere til •

å tenke? hva husker elevene? still

faktaspørsmål etter læringsstrate-

gien hvem – hvor – hva. hva gjorde

siddharta for å få svar på spørsmå-

lene sine? hvordan tror dere det er å

ha fred inni seg?

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne fortelle om siddhartha

Gautamas liv og hans oppvåkning

som Buddha.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

fortelle hvilke fire tegn siddharta så•

gjengi hvilke spørsmål han grublet •

på

fortelle hva som skjedde under •

fikentreet

UtstyrBilder fra aviser, blader eller internett

som viser fattigdom og sult, men

også bilder som viser glede.

Siddharta ser fire tegn

hva tenker elevene etter å ha hørt •

historien? snakk om tanker og

følelser de sitter igjen med.

aKtiViteter/Videre arbeidLes teksten og svar på spørsmålene i •

grunnboka.

La elevene finne nøkkelord som de •

kan bruke for å gjenfortelle historien.

skriv egne spørsmål til fortellingene.•

Lag plakater med illustrasjoner av de •

fire tegnene eller opplevelsene som

siddharta hadde. del klassen i fire

grupper. illustrer plakaten med

tegninger og bilder fra avis, blader

eller internett. Lag overskrift.

skriv de to viktige spørsmålene som •

Buddha gikk og tenkte på i flere år:

hvor kommer det vonde fra? Kan vi

bli kvitt det vonde? skriv på en plakat

og lag ramme rundt spørsmålene.

skriv «siddhartas undrespørsmål»

som overskrift. illustrer til.

elevene kan skrive egne undrespørs-•

mål om livet på jorda, om ting som er

uforståelige, vanskelige eller urettfer-

dige. de kan også skrive undrespørs-

mål om gode, fine og vakre ting.

illustrer spørsmålene enten med

tegninger eller bilder. elevene kan

også lage undredikt av spørsmålene

de har. Alt limes på en plakat med

overskrift «Klassens undrespørs-

mål».

søk på internett etter bilder av •

Buddha under fikentreet. skriv tekst

til bildet om hva som skjedde under

treet.

Arbeidsbok side 54.•

illustrasjonerTegningene side 180 viser de fire •

tegnene: en gammel, en syk, en død

og en lykkelig munk.

På side 181 er det et maleri av •

Buddha og de fem første munkene.

FilosoFisK samtaleOppgave om tegn: For hvert tegn •

siddharta så, stilte han et spørsmål.

Finn et spørsmål til hvert av disse

«tegnene»:

en fugl som spiser mat fra hånden −

din

en flue som spreller i et edder- −

koppnett

en liten gutt som får kjeft av faren −

sin

sorteringsøvelse: Lag to sirkler på •

tavla, og be elevene komme med

eksempler på a) ting/hendelser som

kan være tegn, og b) ting/hendelser

som ikke kan være tegn. eksemplene

skal plasseres i de to sirklene. Be

dem begrunne plasseringen av ek-

semplene. Kanskje klarer dere ikke

å plassere eksemplene i to sirkler?

i tilfelle: Betyr dette at hva som helst

kan være et tegn? hvordan kan vi vite

om noe er et tegn?

samtale om det å være en munk: hva •

er en munk? hva gjør munker? hvem

kan bli en munk? Kan du/dere bli

munker? i tilfelle: hvordan? er mun-

ker lykkeligere enn andre mennes-

ker? i tilfelle: er det fordi de ikke blir

gamle, syke eller dør? hvilke andre

grunner kan det være til at munker er

fornøyde og glade? må man være en

munk for å være lykkelig? hvem an-

dre kan være lykkelige? har vi andre

ord for å fortelle at et menneske er

som en munk? hva er det motsatte

av en munk?

Refleksjon: hva vil det si å våkne •

opp for første gang? Betyr det at

siddharta til nå hadde gått i drøm-

me? Går det an å være våken og ikke

våken på samme tid?

Refleksjon: siddharta hadde en uro •

inni seg. Ble han urolig fordi han

stilte spørsmål, eller stilte han

spørsmål fordi han var urolig?

«Filosofen»: Be elevene gi et svar •

på spørsmålet, med begrunnelse.

de har tre svaralternativer: «konge»,

«munk» eller «begge har det like

bra». snakk sammen om

begrunnelsene.

180 181

Buddhismen deL B: høyTideR OG LeVeReGLeR

Bakgrunnsstoffifølge buddhistiske skrifter holdt Budd-

ha sin første preken i en hjortepark. han

lærte folk å følge den midtre vei mellom

ytterpunktene stor luksus og fattigdom

med harde prøvelser. Buddhas lære

kalles dharma. dharma handler ifølge

buddhismen om de evige og grunnleg-

gende lover i universet. i dharma er de

fire edle sannheter sentrale.

de fire edle sannhetene sier

at pga. menneskenes uvitenhet er •

livet på jorda lidelse

at årsaken til lidelsen er grådighet, •

begjær, hat og uvilje

at det finnes et mål, og det er nir-•

vana. den tilstanden får man når

man er oppvåknet. da er lidelsen

slutt, og en blir fylt av lykke

at den åttedelte veien er veien ut av •

lidelsen: Rett forståelse – rett hold-

ning – rett tale – rett handling – rett

arbeid – rett anstrengelse – rett

oppmerksomhet – rett meditering.

symbolet for den åttedelte vei er et

åtte-eiket hjul. dette symbolet er

kjennetegn på buddhismen.

Oppmerksomhet er veldig viktig i Budd-

has lære. For er man til stede i seg selv

og tilværelsen, vil en få større sinnsro

og innsikt, ifølge buddhismen. medita-

sjon er viktig for buddhister.

Læren er en vei til befrielsen. det

viktigste er å være snill og gavmild.

Videre er det viktig med kunnskap om

det farlige i livet, om hat, uvitenhet og

begjær. hvis man forstår dette og har et

rent og klart hjerte, kan man lære hvor-

dan en kan bli befridd fra lidelsen.

de fem leveregler og de ti gode

handlemåter sier at det er viktig for

buddhister å være gode, gavmilde og å

holde seg borte fra vonde ting. Ofte gir

buddhister seg selv et løfte om at de vil

følge de fem reglene. Reglene kan også

leses frem som en bønn.

dhammapadadhammapada betyr «den sanne læres

ord». i denne boka står mye av det

Buddha lærte bort. det meste av innhol-

det er formet på vers slik at det er lettere

å lære det utenat.

Hvis du har gjort noe vondt, bør du ikke gjøre det flere ganger, og slett ikke finne din glede i det, for oppsamlet vondskap gir lidelse.

Hvis du har gjort noe godt, prøv da å gjøre det flere ganger og finn din glede nettopp i det, for oppsamlet godhet gir lykke.

Dhammapada, vers 117–118

ordtak fra dhammapadaLykke er samlingen av gode gjerninger.

hat kan aldri overvinnes med hat. Bare

kjærlighet kan vinne over hat.

slik en formaner andre, bør en leve selv.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne

fortelle om siddhartha Gautamas liv •

og hans oppvåkning som Buddha

samtale om buddhismen og hvor-•

dan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønner,

meditasjon og høytider

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

gjengi de fem levereglene•

fortelle hva karma er•

Buddha gir folket leveregler

Presentasjon av temaVis frem et bilde av Buddha under •

treet, enten fra grunnboka eller et

bilde hentet fra internett. Fortell at

sist hørte elevene at siddharta ble en

buddha. Fortell så hva som skjedde

videre. Fortell om Buddha som van-

dret rundt med de fem vennene sine.

i en hjortepark talte han til folket for

første gang. der snakket han om alt

det vonde og hva årsaken til det var.

Fortell eller les sammen fra grunn-

boka om hva han fortalte og lærte

folk.

Bearbeiding av temasamtale

hva husker elevene?•

hvordan tror buddhister at det vonde •

kan ta slutt?

hva tenker elevene om reglene?•

hvilke regler tror dere er viktige?•

aKtiViteter/Videre arbeidLag nøkkelord til de fem levereglene.•

Læreren lager mange «Jeg vil aldri»-•

setninger. de fem reglene må være

blant dem. Les så opp setningene for

klassen. hvis setningen er blant de

fem reglene, reiser elevene seg fort

opp. hvis ikke setter de seg på gul-

vet. Bland setningene og gjør det

igjen. setningene kan f.eks. være: Jeg

vil aldri tulle – si stygge ord – dytte

– erte – forsove meg – glemme

lekse, eller lignende, i tillegg til de

fem reglene i boka.

Lag et skjema med tre kolonner. der •

skal det klassen tenker, sier og gjør,

skrives inn. Alle i klassen skriver

noen setninger om seg selv som skal

limes inn i rett kolonne. Overskrift:

Karma er det du tenker, sier og gjør.

studer skjemaet sammen.

Lag et fellesbilde av folk som er gode •

mot hverandre. Klipp ut fra blader,

tegn eller søk på internett. skriv over-

skrift over: hvis du gjør gode ting, vil

gode ting skje.

Les dikt fra dhammapada for elevene, •

og snakk om det. Les også ordtakene

for dem. se «Bakgrunnsstoff». La

elevene øve seg på å lese selv.

Arbeidsbok side 55.•

Kopiperm: Oppgave om de fem leve-•

reglene.

illustrasjonersnakk om bildene. Lyver jenta med

lyvekors på fingrene? hva kan fotoet på

side 183 fortelle om hva buddhister

tenker om omtanke for liv?

FilosoFisK samtaleRefleksjon: hva vil det si å være gav-•

mild med kroppen? Be elevene skrive

et svar i skrivebøkene sine, og sam-

tal om svarene. svarene bør være

skrevet i én setning, slik at de blir

enklere å snakke om.

Refleksjon: har du alltid lyst til å •

gjøre de tingene som de 10 gode

handlemåtene sier? hvis ikke, betyr

dette at reglene er dårlige regler?

Refleksjon: hva vil det si å tenke •

riktig? Finn eksempler!

samtale om godt og vondt: Kan det •

hende at dårlige ting skjer selv om

du gjør gode ting, og kan det hende

at gode ting skjer selv om du gjør

dårlige ting? Betyr det i så fall at

læren om karma er feil? eller kan det

bety at det som ser godt ut, kan være

dårlig og omvendt? Finn eksempler.

øvelse i å konkretisere: Finn eksem-•

pler som viser en sammenheng mel-

lom en tanke, noe vi sier og noe vi

gjør. For eksempel tanken «det er

viktig å være hjelpsom», ordene

«skal jeg hjelpe deg?» og en hjelp-

som handling.

«Filosofen»: dette er et ja- eller nei-•

spørsmål. Be elevene skrive et svar i

formen «Ja, fordi …» eller «nei, fordi

…». hør ett og ett svar, og vurder

begrunnelsene sammen.

182 183

Buddhismen deL B: høyTideR OG LeVeReGLeR

Bakgrunnsstoffen av Buddhas elever het moggalana.

ifølge tradisjonen så han sin døde mor

lide i dødsriket. han gjorde asketiske

øvelser og ga store gaver til munkene.

slik ble moren reddet fra pinen. På vu-

lan skal buddhister vise sin kjærlighet,

respekt og omsorg for sine foreldre,

kanskje særlig for mødre som lever. de

får en rød blomst. Vulan er også en

minnedag for de døde. Buddhister ber

for forfedrene sine og tenker på dem. de

døde får en hvit blomst. Vulan feires

særlig av buddhister i Vietnam, Kina,

Korea og Japan. i tiden før vulan medite-

rer alle buddhister ekstra mye. På vulan-

dagen er det stor fest med mye god mat.

Presentasjon av temaTa med og vis elevene røde og hvite •

blomster, og fortell hvorfor blom-

stene er viktig i vulanfeiringen.

Bearbeiding av temasamtale

hva husker elevene? still faktaspørs-•

mål etter læringsstrategien hvem –

hvor – hva.

hva tenker elevene etter å ha hørt •

historien? snakk om tanker og

følelser de sitter igjen med.

er det viktig å tenke på de gamle og •

de døde?

Vet dere noe om besteforeldrene og •

oldeforeldrene deres?

hvordan kan vi hedre de som er eldre?•

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om buddhismen og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønner,

meditasjon og høytider.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne

fortelle hva buddhister gjør når det •

er vulan

fortelle hva buddhister gjør i •

tempelet

Utstyrsilkepapir•

Blomstertråd•

Røde og hvite blomster•

Buddhister ber for de døde på vulan

aKtiViteter/Videre arbeidLa elever dramatisere historien om •

moggalana. La ham fortelle hva han

er, og hvorfor han er lei seg. La noen

elever være vennene som vil hjelpe

ham.

Lag hvite og røde blomster i silkepa-•

pir. Klipp 8–10 cm brede lengder. Rull

dem løst rundt. Fest med blomstertråd

i enden. Brett ut blomsten lett.

skriv faktasetninger om hva buddhis-•

ter gjør på vulan.

søk etter bilder av Buddha-statuer og •

templer på internett. Lim dem på et

stort ark. skriv litt fakta om statuene

og templene. skriv også hva

buddhister gjør i tempelet. heng

opp plakaten.

Finn ut hva besteforeldrene og olde-•

foreldrene dine heter. skriv et koselig

kort til dem som lever.

illustrasjonerFotoet side 184 viser en ung munk •

(eller mer korrekt en gutt som går i

lære for å bli munk) som ber ved

foten av en Buddha-statue. hva for-

teller bildet av den unge munken?

studer fotoet fra et vietnamesisk •

tempel på side 185. Finner elevene

blomstene, lysene, røkelsespinnene,

mat og Buddha-statuer? Lukk så

boka og lek Kims lek. det er om å

gjøre å huske flest ting på bildet.

FilosoFisK samtaleRefleksjon: Vulan er en fest hvor man •

ber for de døde. Ber man til de døde?

hvis ikke, hvem ber man til?

samtale om kjærlighet: Buddhistene •

viser sin kjærlighet til Buddha. hva er

kjærlighet? hva kan man ha kjærlig-

het til? hvordan kan man vise kjær-

lighet? er kjærlighet det samme som

å like noe? Kan man føle kjærlighet

for noe man ikke liker? Kan man

bestemme seg for å like noe? hva

kan vi gjøre hvis vi ønsker mer

kjærlighet mellom menneskene?

Refleksjon: moggalana ville leve et •

godt liv fordi moren hans hadde levd

et dårlig liv. Får du lyst til å gjøre noe

godt fordi andre gjør noe dårlig?

i tilfelle: hva er grunnen til det? Får

du lyst til å gjøre noe godt fordi andre

gjør noe godt? i tilfelle: hva er

grunnen til det?

184 185

Buddhismen Buddhismen

Bakgrunnsstoffsangha er navnet på det buddhistiske

munke- og nonnevesenet. det var

Buddha selv som stiftet det. munkene

og nonnene bringer læren hans videre

og er forbilder for vanlige folk. i mer enn

2500 år har munkene og nonnene holdt

buddhismen levende blant folk.

munkene bor i kloster. de eier in-

genting, så de lever av gaver de får av

vanlige folk. det viktigste munkene gjør,

er å be og meditere. da prøver de å bli

kjent med sitt eget sinn og få kontroll

over egne tanker og følelser. slik prø-

ver de å dyrke frem sine positive

egenskaper.

Folk beundrer munkene. i flere land

er det vanlig at ungdommer vier seg til

å bli munk i noen år av sitt liv. det går

altså an å gå tilbake til et vanlig liv etter

å ha vært munk eller nonne i noen år.

Buddha som person, dharma som

læren og shangha som munke- og

nonnevesenet regnes som de tre juveler

i buddhismen. dette er bærebjelkene i

buddhismen.

Presentasjon av temaTa et oransje stoffstykke rundt skuldra

og si til elevene: «en munk er en som

vier livet sitt til en sak han tror på. Vi

har tidligere hørt om en munk som het

moggalana. Buddha var også munk, og

mange av hans etterfølgere ble munker.

nå skal jeg fortelle litt om hva de

buddhistiske munkene gjør, og hvordan

de lever.» Fortell fra grunnboka.

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne samtale om buddhismen og

hvordan religiøs praksis kommer til

uttrykk gjennom leveregler, bønner,

meditasjon og høytider.

Konkrete mål i Vivo 3–4elevene skal kunne fortelle hva

munker og nonner gjør, og hvordan

de lever.

UtstyrOransje sjal eller stoffstykke.

Munkene og nonnene er forbilder

Bearbeiding av temasamtale

hva er det å meditere?•

hvordan er munkene forbilder?•

hva tenker elevene etter å ha hørt •

historien? snakk om tanker og

følelser de sitter igjen med.

aKtiViteter/Videre arbeidskriv faktasetninger om munkene.•

Tegn en munk.•

søk etter bilder av buddhistmunker •

på internett.

illustrasjonerhva ser dere på fotoet? hva betyr det at

folk sitter på kne når munkene går forbi?

hva tror du munkene får? hvordan er

håret og klærne til munkene?

FilosoFisK samtalesamtale om vanlige mennesker ver-•

sus forbilder: hva er et vanlig men-

neske? Fullfør tre setninger som

begynner slik: «et vanlig menneske

pleier å …». Kan noen av disse set-

ningene gjelde for et menneske som

regnes som et forbilde også? hva er

forskjellen på et «vanlig» menneske

og et «forbilde»?

samtale om tankekontroll: hva vil •

det si å «styre tankene» sine? er det

mulig å styre tankene? Prøv et ekspe-

riment: Gi elevene i oppgave ikke å

tenke på f.eks. edderkopper. Klarer

de å styre tankene, slik at de ikke

tenker på edderkopper? er det lettere

å styre tankene til å tenke på noe

bestemt, enn å la være å tenke på

noe bestemt? i tilfelle: hvorfor? er

det lettere å styre tankene sine når

man ikke eier noen ting? må man

styre tankene sine for å kunne ta vare

på det man eier?

Fasit til faktaspørsmålen konge eller en klok lærer.1 siddharta Gautama.2 en gammel mann, en syk mann, en 3 død mann og en glad munk.

en som er våknet opp.4 Jeg vil aldri ta liv, stjele, være utro, 5 lyve eller bruke rusmidler.

Karma.6 Vulan.7 meditere.8

186 187

Buddhismen sAmmendRAG OG KunsT

Sammendrag/ oppsummeringFølgende sider i arbeidsboka kan be-

nyttes som en del av oppsummeringen

av kapitlet: 56–59.

Oppgaver i kopiperm som egner seg

som en del av oppsummeringen: Opp-

gave om det internasjonale buddhis-

tiske flagget (som ikke er omtalt i grunn-

boka), quiz om buddhismen, oppgave

om å finne viktige ord fra kapitlet i rute-

nett samt kapittelprøver til del a og b.

Gå sammen tre og tre. den ene lager

spørsmål til punktene i sammendraget.

de andre to svarer så godt de kan. hjelp

hverandre med å huske viktige ting. Bytt

på hvem som lager spørsmål.

Lag en time om buddhismen for en

annen klasse. La alle plakatene dere har

laget, henge oppe. noen elever kan

dramatisere, og noen kan fortelle fra

livet til Buddha. noen kan lese opp

reglene eller diktet fra dhammapada.

noen kan også guide elevene gjennom

utstillingen av plakatene.

Fleip eller fakta. Læreren leser opp

mange påstander om buddhismen.

noen er rette, og noen er gale. Alle elev-

ene må krysse av på et skjema hva de

tror er rett.

Kunst i buddhismenav Geir Winje

i det følgende gis en oversikt over figura-

tiv kunst, samt musikk, knyttet til templer

og klostre i buddhismen. Avgrensningen

er gjort i lys av hva elever på 1.–4. års-

trinn skal arbeide med i RLe.

Kunstens hensiKtnår elever arbeider med kunst i budd-

hismen, arbeider de med noe som for

mange kan virke fremmedartet og kan-

skje eksotisk. det er derfor viktig å knyt-

te kunsten til sin hensikt, altså å hjelpe

elevene til å forstå hva meningen med

slik kunst er. siden meditasjon er så

viktig i buddhismen, kan kunsten med

fordel presenteres som hjelpemidler til

dette arbeidet.

i tillegg bør det poengteres at budd-

histisk kunst er pedagogisk. All kunst

skal hjelpe de troende til å få innsikt i

dharma, Buddhas lære. Tanken er at

Buddhas lære kontinuerlig undervises

på mange nivåer: noen betrakter en

Buddha-statue og øver seg på den

måten å ha Buddha som forbilde, mens

andre kan arbeide mer sofistikert med

chakraer (se nedenfor). i den grad

(særlig mahayana)buddhister ber til

guddommelige vesener om hjelp i livet

her og nå, rettes gjerne oppmerksomhe-

ten mot bodhisattvaer (se nedenfor)

fremfor den historiske Buddha.

sKulptur og bilde«de tre juvelene» poengterer at budd-

hismen bygger på Buddha, dharma/

læren og sangha/munkesamfunnet.

i klostre og templer (som stort sett går

MålKunnskapsløftet etter 4. trinnmål for opplæringen er at eleven skal

kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk

av estetiske uttrykk knyttet til

buddhismen.

Utstyri tillegg til kunst brukt i grunnboka,

vil det være utvalgte kunstbilder i en

egen bildebase i «Lærerrommet» på

www.gyldendal.no.

Sammendrag og kunst

ut på ett) korresponderer Buddha-figu-

rene med Buddha, boksamlingene med

dharma, og munker eller nonner med

sangha.

Buddha-figurene innvies på nesten

samme måte som gudefigurer i hinduis-

men, og det settes frem offergaver for

dem. Likevel tenker man seg i buddh-

ismen ikke at Buddha er en gud som

stiger ned i figuren. det kan være rikti-

gere å si at figuren gir form til buddha-

bevisstheten en streber etter å oppnå.

Figurene kan tolkes mer psykologisk

enn mytologisk. i folkelig buddhisme

kan en Buddha-figur likevel forstås som

en slags guddom.

Buddhistisk skulpturkunst har utvi-

klet visse særtrekk i forskjellige kultur-

områder, både når det gjelder motiver,

stil og materialer. Likevel er det, i tillegg

til den historiske Buddha, en del

personer som går igjen. i vietnamesisk

buddhisme (som har mye felles med

kinesisk) er to av de viktigste figurene

maitreya (den kommende Buddha, ofte

fremstilt tykk og smilende), og Kuanyin

(en sentral bodhisattva, ofte fremstilt

som en medlidende kvinne). en bodhi-

sattva er enkelt sagt en person som

våkner opp (blir en buddha), men som i

stedet for å «forsvinne» i nirvana velger

å bli her i verden for å hjelpe alle le-

vende vesener. Figurene viser ofte ges-

ter (mudraer) og bærer på gjenstander

med symbolsk betydning (se oversikt på

www.lu.hive.no/ansatte/gw/buddh-

personer-symboler.htm eller i Winje:

Guddommelig skjønnhet, universitets-

forlaget 2001).

i todimensjonal kunst går de samme

motivene igjen. mange templer har

veggmalerier med «de fire synene» eller

andre scener fra Buddhas liv. Også de

folkekjære fortellingene om Buddhas

tidligere liv er ofte illustrert. innenfor

tibetansk buddhisme males både figu-

rative og geometriske motiver på

bomullsstoff (tankaer).

musiKKdet finnes ingen enhetlig buddhistisk

musikk. i denne oversikten gis likevel

noen eksempler på musikalske uttrykk

knyttet til det rituelle livet rundt Budd-

ha-statuene. en grunnleggende musi-

kalsk aktivitet er resitasjon av hellige

tekster (sutraer). munker og nonner

«syngesnakker» i kor, og det brukes ofte

rytmeinstrumenter som hjelp til å holde

takten. det har gjennom tidene vært en

viss skepsis til bruk av instrumenter i

slike sammenhenger.

På den annen side er det også ut-

viklet instrumental musikk, både ved

buddhistiske hoff og i templer. instru-

mentene varierer fra kultur til kultur, og

innenfor f.eks. tibetansk buddhisme er

denne kunstformen utviklet til en sjan-

ger som kan være interessant for noen

elever. slik musikk må forstås i lys av

arbeid med bevisstheten; den er medi-

tativ og krever konsentrasjon. selv om

den kan virke «bråkete», er den egnet

for fokusert lytting. Både pauser og lyder

er viktige. en grundigere oversikt, samt

musikkeksempler til nedlasting, finnes

på nettstedet Religionenes musikk på

Internett (www.rlnett.no eller www.lu.

hive.no/ansatte/gw/artikler.htm).

tempel og Klosteri et større tempel finnes både kloster-

avdeling med kjøkken, soverom, gjeste-

rom etc., og buddhahall, meditasjons-

hall m.m. i mindre templer kan flere

funksjoner kombineres. det buddhis-

tiske tempelet i Løvenstad er et av de

største i europa, og her er buddhahal-

lens utforming og interiør ganske typisk

for den østlige mahayanabuddhismen:

den historiske Buddha i sentrum, om-

kranset av ulike bodhisattvaer, samt

plass til både munker som gjør sine

ritualer og gjestende lekfolk (se for øvrig

Winje: Buddhisttempelet, Aschehoug

2002).

en arktitektonisk særegenhet er

stupaen eller pagoden, som ofte er plas-

sert ved tempelet. den kan utformes på

mange måter, men må forstås som en

kilde for kraft og bevissthet. elementene

i stupaen symboliserer elementene i

den øvrige verden, og korresponderer

med chakraene (energisentrene i

mennesket, som kan stimuleres i for-

bindelse med meditasjon).

188 189