EUs klima- og energimål for 2030

Norge må bidra til at Rådet når en meningsfylt avtale i oktober 2014

Mål om klimakutt må ikke bli en barriære for ren energi og effektivisering

Kommissionens forslag til klima- og energimål for 2030 kan i verste fall gi oss utslippskutt på kort sikt, samtidig som vi maler oss inn i et hjørne ved å undergrave den teknologiutviklingen som trengs for å sikre tilstrekkelige utslippskutt på lang sikt til å stabilisere jordens temperaturstigning under to grader.

Forslaget om et fast mål på 40% nasjonale utslippskutt vil føre til at energieffektivisering, fornybar energi og karbonprising konkurrerer med hverandre, i stedet for å komplementere hverandre for best mulig effekt. Kommissjonens egen «impact assessment» viser at slikt scenario.

Norge burde i stedet jobbe for et mål om minst 40% utslippskutt. Forskjellen vil være at det siste målet åpner for at vi når høyere mål i takt med at fornybar energiteknologi og energieffektivisering blir billigere. Et fleksibelt utslippsmål som kombineres med en omfattende reform av EU ETS vil stabilisere karbonprisen og sikre synergier mellom de ulike tiltakene slik at investeringene går til de mest kostnadseffektive løsningene.

Forslaget om et bindende fornybarmål på 27% er kun 3% over dagens utviklingsbane, og grunnleggende ambisjonsløst. Et slikt mål kommer ikke til å sikre de investeringene som trengs for en tilstrekkelig utbygging av fornybar energi mot 2030. Norge bør støtte et mål om 45% fornybar energi i 2030.

WWF ber Norge om å bidra til:

Komissjonens forslag gjør også lite for å bøte på de grunnleggende markedsfeilene i dagens kvotestystem. Resultatet av forslaget vil bli et prissignal som er for svakt til å støtte sårt tiltrengte investeringer i dekarbonisering, investeringer som ellers ville vært kostnadseffektive. Norge bør jobbe for en omfattende restrukturering av kvotemarkedet (EU ETS). Et velfungerende marked trenger en permanent fjerning av overskuddskvoter eller en substansiell økning i utslippsmålet før 2020.

Norge bør ta til orde for utslippsstandarder (Emissions Performance Standards) innenfor målpalkken for 2030. Det vil sikre en utfasing av de største forurenserne. En slik standard vil sette et maksimumsnivå på klimagassuslipp per enhet elektrisitet produsert. I kombinasjon med karbonprisen i EU ETS vil dette rette investeringer mot utslippsreduserende teknologier som holder seg under et vist utslippsnivå.

1. Mål om 45% fornybar energi i 2030.2. Mål om 40% energieffektivisering fra 2005-nivå i 2030.3. EN omfattende restrukturering av EU ETS, med permanent

sletting av kvoter. 4. Egne utslippsstandarder som vil fase ut de mest forurensende

teknologiene.

For Norge vil disse målene bidra til å sikre konkurransekraften til våre energikilder som alt har et svært lavt karbonavtrykk, samtidig som vi bidrar til å bygge nye markeder for den energiteknologien vi skal leve av på lang sikt.

For mer informasjon kontakt: Ingrid Lomeldeilomelde@wwf.no