Upload
others
View
3
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Evaluering av forskergruppeordningen
2010-2013
1
1. Bakgrunn for evalueringen
Fakultetet etablerte fakultære forskergrupper i 2006 gjennom en søknadsprosess der
forskere selv fant sammen i fagfellesskap på tvers av enhetsgrenser. Organiseringen startet
opp som en to-delt organisering og på grunnlag av forskeres ønsker om samarbeid (bottom-
up) . En ekstern evaluering av forskergruppene ble gjennomført høsten 2009, og sammen
med fakultetets faglige prioriteringsprosess, resulterte dette i en ny inndeling av
forskergruppene fra 2010, dvs tre-delt.
Tiltaket med etableringen av forskergrupper var motivert av et ønske om å styrke kvaliteten
og kvantiteten av forskningen. Dette arbeidet ble videreført først i fakultetets prosess for
faglige prioriteringer, og deretter i fakultetets strategiske plan for 2010-2020. Formålet med
de fakultære forskergruppene, jf. de fakultære retningslinjene for disse, var å styrke
kvaliteten i og omfanget av forskningen innenfor rammen av fakultetets faglige
prioriteringer og strategiske plan, ved blant annet å:
skape plattformer for styrket publisering
skape plattformer for eksternfinansiert forskning og for eksternt forskningssamarbeid
styrke forskningssamarbeidet på fakultetet
legge til rette for systematisk forskningsledelse
skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekruttering (masterstudenter,
doktorgradskandidater, post.doc. og seniorforskere)
I årsplanen 2013 – 2015, tiltak 26, ble det planlagt å evaluere ordningen med Forskergrupper i løpet av 2013. Rådet for forskningssaker i regi av prodekan for forskning har vært saksførende for denne evalueringen og denne rapporten oppsummerer evalueringen og fremmer Rådets innstilling.
2. Gjennomføring
Etter drøfting i Rådet for forskningssaker og dekani ledergruppe ble følgende planlagt:
a) At det som fase I. skulle gjennomføres en samtale med
forskergruppelederne. Forskeransvarlig ved den enheten som var
forskergruppens tjenestested skulle gjennomføre denne samtalen.
Enhetens forskningskonsulent deltar som referent. Referatet blir
saksdokument tilbake til Rådet.
b) Det utarbeides en intervjuguide som forskningslederne på enhetene skal
bygge sin samtale på. Leder og sekretær i Rådet utarbeider et første utkast
som ble sendt på sirkulasjon i Rådet.
c) Som fase II skulle det gjennomføres en samtale med stipendiater for å
høre mer om deres synspunkter på fordeler og ulemper. Man kunne tenke
2
seg at forskerutdanningskoordinator ved enhetene gjennomførte denne
samtalen. IPED nevnte at de planla en samtale mellom stipendiater og
forskerutdanningskoordinator og forskningsleder allerede. De tenkte å
kunne bruke et slikt møte.
d) Som fase III burde det også gjennomføres samtaler med forskere som
enten er i instituttforskergrupper eller ikke deltagende i forskergrupper.
Denne strategien ble drøftet med dekanatet, bl.a. for å få innspill til intervjuguiden. Rådets
kunnskap om forskergruppene ble også lagt til grunn, blant annet når det gjelder
publiseringsproduksjon og gruppenes forskningsaktivitet for øvrig (bl.a. gruppenes rapporter
hvert år).
Det ble utarbeidet en strategi for gjennomføring (se ovenfor). På grunnlag av tilbake-
meldingene fra forskergrupper og andre definerte grupper/personer med bakgrunn i den
nevnte strategien, ble det utarbeidet et utkast til rapport som først ble drøftet i Rådet for
forskningssaker, før den deretter ble sendt på høring til enhetene. På grunnlag av tilbake-
meldingene på høringen, ble så rapporten drøftet en siste gang i Rådet for forskingssaker før
den ble oversendt til fakultetets dekan.
Fordi fakultetets ledelse så at prosessen med å evaluere forskergruppeordningen ville ta noe
tid, ble det besluttet å prolongere gjeldende ordning med forskergrupper og tildeling av
midler ut 2014. Fakultetet har sett det som viktig å gi forskergruppene rimelig tid til å
planlegge egen aktivitet.
3. Oppsummering ved hjelp av opptelling
Fem av spørsmålene i intervjuguiden hadde et format som gjorde det mulig med en
opptelling av svarene. For å få et første overblikk ble svarene fra de ulike forskergruppe-
lederne talt opp, og fordelt på enhet (tabell I).For å anonymisere materialet, er resultatene
presentert for hvert institutt. Som vi ser av tabellen, er det overveiende enighet om at
etableringen av forskergruppene har vært et positivt bidrag til fakultetets forskningsstrategi.
Det er også for det meste enighet om at organisering i forskergrupper har ført til et større
trykk på publisering og at gruppedannelsen har bidratt til å styrke forskningsfeltet eller
forskningen for hvert enkelt medlem, samt bidratt til å øke publiseringen for medlemmene.
Når det gjelder hensiktsmessigheten av identifiseringen av spissmiljøer og tredelingen er
imidlertid oppfatningen delt, og mer blandet og til dels negativ.
3
Tabell I
Respons fra forskergruppeledere
1) Hva er
forskegruppeleders
synspunkter på at
fakultetet har valgt å
opprette
forskergrupper som en
del av sin
forskningsstrategi?
(positiv, negativ,
blandet)
6) Hva tenker
forskergruppeleder om at
UV ønsker å identifisere
noen spissmiljøer som kan
fronte utdanningsvitenskap
som fagfelt, være
driver/motor både utad og
innad ved UiO. (positiv,
negativ, blandet)
(7) Har organiseringen
med forskergrupper
resultert i et større trykk
på kvalitet og kvantitet
av forskning, publisering,
søknader om eksterne
midler? (ja, nei, uklart)
(14) Har gruppedannelsen
bidratt til å styrke
forskningen innenfor
forskergruppens
forskningsfelt eller
forskningen for hvert
enkelt medlem? (ja, nei,
uklart)
15) Har gruppedannelsen
lagt grunnlag for å øke
publiseringsvolumet innad
blant forskergruppe-
medlemmer? Foreta en
vurdering som dekker både
nasjonal og internasjonal
publisering. (ja, nei, uklart)
IPED (7
gruppeledere)
Positiv, en gruppe mer
kritisk til
gjennomføringen
Blandet Ja for seks, Nei for to Ja for seks, Nei til Uklart for
to
Ja for seks, Nei for to
ILS (3
gruppeledere)
Positiv Positiv Uklart Uklart Ja
ISP (6
gruppeledere)
Positiv Blandet Ja Ja
Ja
4
4. Oppsummering av intervjudata
Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste punktene på hvert av spørsmålene fra alle
intervjuene med forskergruppelederne. Det er ikke mulig å få med alle nyansene i svarene i
en slik oppsummering, men her har vi forsøkt å dekke de momentene som ble påpekt av
flere.
1. Hva er forskegruppeleders synspunkter på at fakultetet har valgt å opprette
forskergrupper som en del av sin forskningsstrategi?
Alle forskergruppelederne er i utgangspunktet positive til opprettelsen av forskergrupper. På
ISP påpekes det imidlertid at gruppedannelsen har ført til utfordringer på grunn av økonomi
og få førstestillinger. På ILS ble det pekt på at det er viktig å opprette forskergrupper som er i
kjernen av instituttets virksomhet. Man diskuterte også vanskelighetene med organisering i
forskergrupper; konkurranse som er kontrært til samarbeid, strukturelle barrierer osv. Det
ble også pekt på at det ikke alltid er lett å få til et fakultært samarbeid, da instituttgrenser
noen ganger kan komme i veien. Potensialet for synergier på tvers av instituttene er større
enn det man har fått til hittil. Publiseringspoengsystemet ble særlig pekt på som et hinder for
samarbeid på tvers. På IPED legger flere vekt på at forskergruppene har vært positivt fordi de
har fremmet kollegialitet og samarbeid, men også her legger man vekt på utfordringer
knyttet til det å få til fakultære grupper. Noen påpeker utfordringer knyttet til om gruppene
skal være fakultære eller instituttbaserte. Flere legger vekt på at etableringen av
forskergrupper har vært helt vesentlig og bør fortsette.
2. Hvordan posisjonerer forskergruppen seg i forhold til de prioriterte områdene til
fakultetet?
De fleste av fakultetsgruppene opplever at de i mer eller mindre grad er innenfor de
prioriterte områdene. Siden de prioriterte områdene er relativt brede har man kunnet
definere seg inn. Gruppene opplevde at de tok utgangspunktet i de prioriterte områdene for
å få fakultær støtte, og at de prioriterte områdene således har vært styrende. Noen påpeker
at de ikke kjenner til at fakultetet og instituttet har prioriterte områder og at det har vært lite
informasjon om dette.
3. Hva mener forskergruppelederen er positivt ved at fakultetet har etablert
fakultære forskergrupper?
På ILS legger man vekt på at det er skapt gode miljøer og god organisering. Det er laget
infrastrukturer som stimulerer til samarbeid, og profilerte sterke miljøer er skapt. Når det er
sagt, er det også konkurranseelementer som er nesten dysfunksjonelle i forhold til dette
samarbeidet. Det er også sett på som svært positivt at det har oppstått miljøer der det ikke
var miljøer tidligere. Fordeling av publiseringspoeng gruppene i mellom ble igjen pekt på som
problematisk for de som er med i flere grupper. På ISP vektlegger man at det er viktig med et
ekstra tilskudd til forskning og at gruppene bidrar til samarbeid innenfor de ulike områdene.
Også på IPED er man gjennomgående positiv til etableringen av forskergrupper.
5
4. Fakultetet har valgt å overføre midler til forskergruppene basert på en tredelt inndeling
(nivå 1,2,3) ut fra kriterier som hvor robust gruppen er (gruppens sammensetning og
forskningsandel), hva forskergruppene publiserer, skaffer til veie av eksterne midler (NFR
og EU), tilrettelegger for ettervekst (stipendiater). Kunne det være andre måter å overføre
midler til forskergrupper på/andre måter å dele inn forskergrupper på (f.eks. to-delt?) Har
forskergruppeleder noen synspunkter på kriteriene generelt, jf. retningslinjene.
Følgende hovedmomenter synes å utkrystallisere seg:
-Forskergruppelederen bør få bedre uttelling da dette er en krevende rolle
-to nivåer er tilstrekkelig, men per i dag er det for mange og for ulike grupper på nivå 2
- For snevert å måle miljøene bare på publisering, rekruttering og studenter bør også telle inn.
-Måten vi teller publikasjoner på med nivå 1 og 2 bør gjennomgås
-Forskergruppene mister publiseringspoeng hvis forskere er medlemmer i flere grupper
5. Hva mener forskergruppeledere om de indikatorer en forskergruppe måles på ved
fakultetet pr. i dag (viser til retningslinjene som beskriver indikatorer for forskergrupper på
nivå 1, nivå 2, nivå 3)?
Se ovenfor. Det virker gjennomgående å være en del uklarhet blant forskergruppelederne
når det gjelder hva som er indikatorene og hvordan de beregnes. Noen mener at kravet når
det gjelder antall publikasjonspoeng pr ansatt er for høyt, og påpeker at de publiserer i
tidsskrifter som har høy impact internasjonalt, men som gir lite uttelling i det norske
systemet.
6. Hva tenker forskergruppeleder om at UV ønsker å identifisere noen spissmiljøer som kan
fronte utdanningsvitenskap som fagfelt, være driver/motor både utad og innad ved UiO.
Hva kan fakultetet gjøre for å fronte spissmiljø?
De fleste synes å være positive til spissmiljø, men flere påpeker at dette ikke bare bør være
knyttet til publiseringspoeng, et miljø kan være et spissmiljø for sitt fagfelt selv om det ikke
er definert som spissmiljø på UV. Administrativ støtte er viktig for spissmiljøene.
Flere påpeker at de er positive til spissmiljø, og at det er naturlig at vårt fakultet har to-tre
spissmiljøer som publiserer høykvalitetsforskning og kan håndtere en EU søknad.
Flere påpeker at det er viktig at spissmiljø viser vår forskning nasjonalt og internasjonalt,
overfor samfunnet og policy makers, og at UV fakultetet bør spille en sentral rolle når det
gjelder å markedsføre vår forskning utad. Flere peker også på at spissmiljøer bør bestå av
flere samarbeidende forskergrupper.
7. Har organiseringen med forskergrupper resultert i et større trykk på kvalitet og kvantitet av
forskning, publisering, søknader om eksterne midler?
Det påpekes fra flere at publisering har beviselig gått opp i perioden, men det er ikke sikkert
dette har sammenheng med ordningen, også tellekantsystemet i seg selv kan ha bidratt til
dette. Man diskuterte i denne sammenhengen nivådelingen i publiseringsordningen. Det er
et helt klart ønske at poengsystemet må revideres. Det synes ellers å være enighet om at
forskergruppene har medført et større trykk. (Se for øvrig Tabell 1)
8. Hvordan opplever forskergruppeleder samarbeidet med medlemmer av forskergruppen
(sette forventninger, gi veiledning, stille kollegiale krav) i og med at forskergruppeleder
6
ikke har personalansvar overfor disse?
Her synes de fleste å legge vekt på at forskergruppene bør være et arbeidsfellesskap og at
personalansvaret bør tilfalle instituttleder. Flere av forskergruppelederne har imidlertid følt
det problematisk dersom ett seniormedlem publiserer lite, og hvordan dette evt skal tas opp
med vedkommende eller hvis man som leder for eksempel ønsker at mange deltar på et
seminar.
9. Hvordan opplever forskergruppeleder samarbeidet med instituttleder/instituttledelse med
tanke på å legge et visst forventningspress overfor medlemmer av gruppen.
Forskergruppelederrollen; hvordan har det fungert?
Her er gruppene delt: Noen opplever et godt samarbeid med instituttleder, men man kunne
gjerne tenkt seg et tettere samarbeid, andre opplever instituttleder som fraværende når det
gjelder oppfølging av gruppene, og kunne tenkt seg mer aktiv instituttledelse når det gjelder
personalansvar og oppfølging av gruppene.
10. Bidrar forskergruppens prosjektfokus/faglige fokus inn mot fakultetets/enhetenes
undervisningsportefølje (på alle nivå)?
Alle forskergruppene bidrar på flere nivå i enhetens undervisningsportefølje. Dette er noe
alle gruppene ser ut til å vektlegge og vurderer som viktig. Mange påpeker at strukturer gjør
det vanskelig å bidra på tvers av institutter.
11. Hvordan oppleves samarbeidet med instituttleder bl.a. med tanke på bruken av
insentivmidlene, tilbud om forskerkurs, tiden til rådighet til ledelse, organisering av
forskergruppens forskningstid.
De fleste synes å ha lite samarbeid med instituttleder om disse tingene, men få ser også ut til
å ønske samarbeid om dette. Se for øvrig spørsmål 9.
12. Oppleves forskergruppen som et fjerde forvaltningsnivå? Skal den være det?
Noe usikkerhet rundt dette, men det kom klart frem de fleste ikke ønsket at forskergruppene
skal ta over instituttets rolle. De fleste synes å mene at forvaltningsansvar (personalansvar
etc) bør ligge på instituttnivå og at forskergruppen skal være et faglig fellesskap.
13. Hva fremmer/hindrer samarbeid mellom forskergruppene – har du forslag til gode
indikatorer for samarbeid mellom gruppene?
ISP lederne påpeker at ordningen med professor II er et virkemiddel som kan fremme
samarbeid på tvers av gruppene, mens liten tid og robusthet er utfordringer for samarbeid
mellom grupper. Fra ILS lederne påpekes det at selv om det er sunt med litt konkurranse, er
incentivmidlene sett på av noen som en stor barriere, mens av andre ikke direkte
samarbeidsfremmende, men ei heller et hinder. Flere av forskergruppene har enkelte
medlemmer med delt medlemskap, og det er viktig at den enkelte har ansvar for å finne
synergier for å delta i to grupper. God og hyppig kontakt med ILS’ øvrige
forskergruppeledere, med faste møtepunkter på instituttnivå. Forskergruppeledermøtene
med forskningsleder dekker behovet for informasjonsutveksling. Det oppleves at instituttet
har lagt til rette for synergier, og at det er opp til gruppene å utnytte dette rommet. Fra IPED
påpekes det at det ikke er støttestrukturer for samarbeid på tvers av gruppene, men at det
7
likevel foregår en del samarbeid. Likevel kan kanskje konkurransen mellom gruppene og
forbudet mot dobbeltmedlemskap bidra til å hindre samarbeid.
14. Har gruppedannelsen bidratt til å styrke forskningen innenfor forskergruppens
forskningsfelt eller forskningen for hvert enkelt medlem?
Her er det et klart positivt svar (se tabell 1).
15. Har gruppedannelsen lagt grunnlag for å øke publiseringsvolumet innad blant
forskergruppemedlemmer? Foreta en vurdering som dekker både nasjonal og internasjonal
publisering.
Også her er det et klart positivt svar (se tabell 1).
16. Hva fremmer/hindrer samarbeid innad i forskergruppen (motivasjonsfaktor etc.)?
Gruppene bidrar til å fremme samarbeid, god kommunikasjon i gruppene. Lite robusthet
påpekes som et hinder. Utfordringer å finne tid til samarbeid når tiden skal fordeles over
mange oppgaver. Flere av forskergruppelederne virker å være svært presset på tid og
engasjert i mange ulike oppgaver. Det kan også hindre samarbeid at noen av gruppene
dekker forskningsområder som er svært ulike og dermed i realiteten består av subgrupper
med bare svært overordnede temaer felles.
17. Hvordan ivaretar og involverer forskergruppen egne stipendiater i forskningen og deres
progresjon i forskerutdanningen?
De fleste gruppene mener de er gode til å integrere stipendiatene i sine prosjekt og har en
aktiv seminarkultur. Noen påpeker at de ønsker at det kunne vært midler til rådighet slik at
man kunne frikjøpt stipendiater og brukt stipendiatene inn i gruppens arbeid (for eksempel
som en støtte til leder ved organisering etc).
18. Hvordan planlegger, systematiserer og kommuniserer forskergruppen rekruttering til eget
forskningsområde? Synspunkter på masterstipendordningen.
Flere vektlegger at de forsøker å holde øynene åpne for nye forskningstalenter. Ved ISP synes
man masterstipendet er positivt, men søknadsfristen har funger dårlig med ISP
utdanningsløp. Et par sier at de ikke kjenner til masterstipendordningen, mens andre er
veldig tilfredse med ordningen. Noen grupper konkurrerer i stor grad med andre grupper om
stipendiater og ønsker en større grad av spissing på stipendiatutlysningene.
5. Oppsummering av øvrige intervjuer
På ILS ble det utført gruppeintervju av 3 stipendiater tilknyttet de tre forskergruppene. Det er ulik
følelse av gruppetilhørighet til forskergruppene, 2 stipendiater føler et godt fellesskap med faste
organiserte aktiviteter. 1 stipendiat føler ikke et sterkt faglig fellesskap med gruppen stipendiatene er
medlem av. To av stipendiatene har søkt og fått økonomisk støtte til opphold i utlandet. Alle tre tar
sikte på å sampublisere med veileder. Kun en av stipendiatene er knyttet til et prosjekt. Alle tre peker
på et godt samspill mellom forskegruppeleder/veileder og seg selv. På ISP føler stipendiatene seg
8
godt integrert i fagmiljøene og gruppene sine. De virker svært tilfredse, den ene sier at medlemskap i
forskergruppen har vært «alfa-omega» for stipendiatperioden. På IPED er også alle stipendiatene
opptatt av de positive aspektene ved å høre til en gruppe. De vektlegger at det kan være ensomt å
være stipendiat og at det derfor er fint å være med i en gruppe. Flere av stipendiatene (ikke bare på
IPED) opplever imidlertid seniorene i gruppene som svært travle. Stipendiatene på IPED opplevde det
også som problematisk å ha kontor langt unna undervisning og de andre i gruppen.
6. Utvikling av publisering og innhenting av eksterne midler i perioden
Selv om det ikke er mulig å fastslå at etableringen av forskergruppen er årsaken til hvordan
publisering og innhenting av eksterne midler har utviklet seg i evalueringsperioden, vil dette likevel
være nyttige indikatorer. For evalueringen har vi innhentet publikasjonstall for alle gruppene fra
2009 til og med 2012. Selv om tallene ikke er sammenlignbare mellom gruppene siden gruppene har
svært ulikt antall medlemmer, kan de brukes til å sammenligne gruppene med seg selv, og til å følge
den enkelte gruppes utvikling.
Publisering
Tabell II viser utvikling av publiseringspoeng på instituttnivå. Vi ser at alle instituttene har økt sin
publisering betydelig i perioden. Tabell III viser utviklingen pr vitenskapelig årsverk, og også denne
har da økt. Tabell IV viser utviklingen i publikasjoner på forskergruppenivå. Hvis vi ser på
publiseringstallene fra 2009 sammenlignet med 2012, ser vi at alle gruppene, unntatt tre har hatt en
betydelig økning. Årsaken til at disse tre ikke har hatt en tilsvarende vekst er nok fordi disse
gruppene startet ut på et høyt antall publiseringspoeng, noe som gjør videre vekst vanskelig dersom
det ikke kommer nye medlemmer til. Det er også viktig å merke seg at det kan ha vært utskifting av
gruppemedlemmer i perioden, eller medlemmer av forskergrupper går inn i faglige verv
(dekan/prodekan/instituttleder) som genererer mindre forskningsaktivitet (f.eks. publisering) i
perioder. Selv om vi ikke kan vite om forskergruppeordningen er årsaken til økningen i
publiseringspoeng, er det likevel naturlig å relatere den til dette, siden evalueringen viser at de aller
fleste forskergruppelederne mener at gruppeordningen har virket svært stimulerende på
gruppemedlemmenes publikasjonsmengde. Økningen av publikasjonspoeng i gruppene, synliggjøres
imidlertid også i økningen av publikasjonspoeng ved enhetene. Selv om noen av gruppene har
medlemmer på tvers av enheter, vil en oversikt over økningen ved enhetene likevel kunne gi et bilde.
Tabell II Publikasjonspoeng pr enhet
Enhet/År 2009 2010 2011 2012
PFI 70.7 88.6 91.8 84.8
IME 26.6 19.7 19.3 21.2
ILS 35.7 69.9 83.5 74.2
ISP 27.4 61.9 51.1 62.7
UV sum 160.8 240.8 245.7 242.9
9
En gjennomgang av våre faste vitenskapelige ansatte viser at ca 80% av fakultetets ansatte er
medlemmer av våre fakultære forskergrupper i dag. Det er imidlertid også etablert forskergrupper på
instituttnivå. Det betyr at det er en større andel enn de om lag 80% av fakultetets faste
vitenskapelige ansatte som har sitt forskningsarbeid innenfor rammen av en forskergruppe, uten at
denne andelen anslås her.
Tabell III Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk
Resultatindikatorer Res
2007
Res
2008
Res
2009
Res
2010
Res 2011 Res
2012
Ambisjon
2014
UV/UiO
Publikasjonspoeng per
vitenskapelig årsverk
0,89
0,87
0,82
1,20
1,24
1.28
1,33/1.30
Tabell IV. Oversikt over publiseringspoeng pr. år. Antall medlemmer er et tilstandsbilde for 2013.
Fakultær forskergruppe /
Antall medlemmer pr.2013
2009 2010 2011 2012
Nivå 3:
KISP Senior: 1.10
Førstelektor: 1 (10% forskning)
9.76
8.18
0.98
14.00
TPO Senior: 1.90
Stip: 2
3.0
5.63
9.57
6.25
Uro i skolen Senior: 3,90
Stip: 2
0.25
4.73
8.30
10.75
Adopsjon og migrasjon
Senior: 3
Amanuensis: 0.80
Førstelekor: 1
Stip: 2
1.55
3.18
0.75
9.0
LML Senior: 2,5
Post.doc.: 1
Stip: 4
1.75
7.20
3.98
10.58
Nivå 2
Falk Senior: 4.40
Post.doc.: 1
Stip: 4.2
22.07
11.99
9.80
24.52
HUMSTUD Senior: 4
Stip: 3
1.98
5.56
12.40
16.50
10
HEIK Senior: 7,1
Post.doc.: 2
Stip: 10
4,42
7.80
9.31
22.07
TransAction Senior: 1,2
Post.doc.: 2
Forsker: 1
Stip: 3
7.38
19.72
36.52
20.59
MESA Senior: (inklusive forsker 1183):
3
Forsker (1109): 6
Førstelektor: 1
Post.doc.: 1
Stip: 4
9.32
22.15
25.51
25.51
TEPEC Senior: 8
Post.doc.: 1,4
Universitetslektor: 2
Stip: 6
5.40
10.22
14.99
12.48
CLL Senior: 5.9
Stip: 12
2.08
7.28
10.58
18.85
InterMedia (Change)
Senior: 6,5
Post.doc.: 1,5
Forsker: 1
Stip: 7,5
14.40
7.68
15.06
21.27
SISCO Senior: 4,7
Post.doc.: 1
Stip: 9
8.93
13.49
2.60
21.72
CLEG Senior: 5,4
Førstelektor/universitetslektor:2
Stip: 4.5
10.23
21.57
18.78
11.45
Nivå 1
TextDim Senior: 6
Post.doc.: 3
Forsker: 1
Stip: 6
15.41
14.23
15.81
12.38
For beregning av antall publikasjonspoeng pr forskergruppe, vises til fakultetets retningslinjer for
fakultetets forskergrupper. Særlig vesentlig er retningslinjenes presiseringer om å dele
publikasjonspoeng 50-50 dersom en forsker er medlem av to forskergrupper. Det kan ha oppstått
datafeil i oversikten i tilknytning til dette. Grupper har også knyttet til seg professor II. Disse er
imidlertid ikke registrert i oversikten.
Eksterne midler
Når det gjelder innhenting av eksterne midler, er det i perioden en sterk økning av midler fra NFR
(tabell V). Selv om dette trolig har flere årsaker, bør man ikke undervurdere forskergruppene som en
11
faktor som kan bidra til samarbeid mellom forskere og at dette gjør det enklere å jobbe frem
søknader. At mange av våre søknader har fått tilslag skyldes imidlertid også at et eget program for
utdanningsforskning (Utdanning2020) har lyst ut midler i denne perioden. Når det gjelder EU midler,
er imidlertid tallene ikke like lovende. Fakultetet har p.t. svært lite midler fra EU i sin portefølje.
Dette er et viktig satsingspunkt fremover.
Tabell V
Resultatindikator Res
2007
Res
2008
Res
2009
Res
2010
Res
2011
Res
2012
Ambisjon
2014
EU-tildeling –
volum
3538
4117
4258
3756
928
2339
5959/100.000
NFR-tildeling –
volum
8637
8326
13949
14088
23779
25635
24000/720.00
0
7. Konklusjoner og innstillinger
Prolongering/kriterier/retningslinjer
Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at det synes å være bred enighet om at etableringen av
forskergruppeordningen har ført til et større trykk på publisering og har økt antallet publiseringer ved
vårt fakultet. Ordningen har i så måte vært en suksess. Når det er sagt, er det imidlertid bekymring
knyttet til om fokuset på antallet poeng pr medlem i faste stilling (nivå 1 og nivå 2) kan ha ført til
noen utilsiktede konsekvenser:
1) Fokuset på antall poeng og kvantitet blir stort, dette kan gå på bekostning av kvalitet. For
eksempel kan det oppmuntre til å dele opp en studie for å få flere publikasjoner og poeng,
publisering i middelmådige kanaler hvor man vet man kommer inn fremfor å sikte mot topp
publikasjoner/tidsskrifter
2) Utfordringer med medlemmer som ikke publiserer/publiserer lite. Forskergruppeleder føler
seg presset i forhold til dette.
3) Samarbeid kun internt i gruppen fremmes, samarbeid mellom andre grupper, eller
nasjonalt/internasjonalt samarbeid kan bli nedprioritert.
Et viktig spørsmål å diskutere er hva vi kan gjøre med dette. En utfordring er å finne en balanse
mellom å begrense mengden rapporteringer forskergruppene må utføre i forhold til det å skape et
system som fungerer så rettferdig som mulig og hvor slike uheldige konsekvenser kan unngås.
Fordelen med å rapportere antall publiseringspoeng pr førstestilling samt eksterne midler er at dette
er enkle indikatorer. Å ha andre og flere indikatorer kan kanskje gjøre gruppeordningen mer tungvint
12
å administrere. Dette blir da viktig å finne en balansegang mellom presisjon og administrativ
arbeidsmengde.
Innstilling:
Rådet innstiller på at ordningen prolongeres. Det innstilles videre på at Rådet for forskningssaker
arbeider videre med retningslinjene for forskergruppene og ser disse i sammenheng med
evalueringen av publiseringssystemet til Universitet og høyskolerådet.
Antall nivå
Når det gjelder nivåene synes det å være flertall for å ha to nivåer, ikke tre som i dag. En utfordring
flere da peker på er imidlertid at de fleste av gruppene nå er på nivå 2. Flere påpeker at vi bør ha to
nivåer men at noen bør være spesielle satsingsmiljøer. Andre igjen mener at spissmiljøer bør
utkrystallisere seg direkte ut fra for eksempel det å hente inn eksterne midler (EU, SFF), siden
forskerne da på den måten gjennomgår en ekstern evaluering som finner at de har høy kvalitet. Det
vi bør avgjøre her er om vi ønsker å ha spesielle satsingsmiljøer, og hvordan vi evt skal avvikle den
ordningen vi har i dag.
Innstilling: Det innstilles på at Rådet for forskningssaker får i oppgave å revurdere og revidere retningslinjene for
de fakultære forskergruppene i forhold til å utkrystallisere satsingsmiljøer. En viktig avklaring vil bli
hvorvidt vi skal ha (1) et nivå med tildeling ut fra et sett kriterier (f.eks. pr medlem) og en
resultatbasert komponent, eller om vi skal ha (2) to nivåer ut fra et sett med kriterier, med en
resultatbasert komponent. Avklaring av dette vil bli gjort i forbindelse med gjennomgangen av
retningslinjene.
Organisatorisk tilknytning
Når det gjelder organisatorisk tilknytning, virker det som om de fleste er tydelige på at forsker-
gruppene bør være faglige fellesskap og samarbeidsarenaer. Personalansvar etc bør ivaretas av
instituttleder, mens forskergruppeleder ha ansvar for prosjektoppfølging og faglig veiledning/
utvikling av medlemmene. Betydningen av medarbeidersamtaler for å ta opp publikasjoner for den
enkelte ble fremhevet av flere. Det virker også som om forskergruppelederne er tilfredse med at
ordningen administreres av fakultetet, men at det er behov for jevnlige informasjonsmøter med
forskergruppelederne slik at det blir tydelig og gjennomsiktig hvordan ordningen til enhver tid er
bygget opp, administreres og på hvilket grunnlag midlene deles ut. Det fremkommer også av
evalueringen at forskergruppelederne opplever å være svært presset på tid. Det fremkommer i
evalueringen at gruppene er svært ulike når det gjelder hvordan de rekrutterer, følger opp og
inkluderer stipendiater. Det er også store ulikheter når det gjelder hvor mange stipendiater gruppene
har.
Innstilling:
Rådet innstiller på at de fakultære forskergruppene fortsatt skal motta midler direkte fra
fakultetet og at ordningen skal administreres via Rådet for forskningssaker og dekan.
Forskningsdekan har jevnlige informasjonsmøter for forskergruppelederne. Det anbefales at
instituttene også har jevnlige møter med de forskergruppeledere hvor instituttet er tjenesteenhet.
13
Videre må tjenesteenhet inkluderes i kommunikasjonen mellom forskergrupper og fakultet. På møter
med forskergruppelederne anbefales det å diskutere hvordan stipendiater skal ivaretas, og om
grupper med få stipendiater kan opprette et samarbeid når det gjelder ivaretagelse av stipendiater.
Monica Melby-Lervåg
prodekan for forskning
leder av Rådet for forskningssaker
Solveig Bauge Løland
ass. fakultetsdirektør
sekretær i Rådet for forskningssaker