Evaluering av forskergruppeordningen

2010-2013

1

1. Bakgrunn for evalueringen

Fakultetet etablerte fakultære forskergrupper i 2006 gjennom en søknadsprosess der

forskere selv fant sammen i fagfellesskap på tvers av enhetsgrenser. Organiseringen startet

opp som en to-delt organisering og på grunnlag av forskeres ønsker om samarbeid (bottom-

up) . En ekstern evaluering av forskergruppene ble gjennomført høsten 2009, og sammen

med fakultetets faglige prioriteringsprosess, resulterte dette i en ny inndeling av

forskergruppene fra 2010, dvs tre-delt.

Tiltaket med etableringen av forskergrupper var motivert av et ønske om å styrke kvaliteten

og kvantiteten av forskningen. Dette arbeidet ble videreført først i fakultetets prosess for

faglige prioriteringer, og deretter i fakultetets strategiske plan for 2010-2020. Formålet med

de fakultære forskergruppene, jf. de fakultære retningslinjene for disse, var å styrke

kvaliteten i og omfanget av forskningen innenfor rammen av fakultetets faglige

prioriteringer og strategiske plan, ved blant annet å:

skape plattformer for styrket publisering

skape plattformer for eksternfinansiert forskning og for eksternt forskningssamarbeid

styrke forskningssamarbeidet på fakultetet

legge til rette for systematisk forskningsledelse

skape attraktive og fruktbare fagmiljøer for rekruttering (masterstudenter,

doktorgradskandidater, post.doc. og seniorforskere)

I årsplanen 2013 – 2015, tiltak 26, ble det planlagt å evaluere ordningen med Forskergrupper i løpet av 2013. Rådet for forskningssaker i regi av prodekan for forskning har vært saksførende for denne evalueringen og denne rapporten oppsummerer evalueringen og fremmer Rådets innstilling.

2. Gjennomføring

Etter drøfting i Rådet for forskningssaker og dekani ledergruppe ble følgende planlagt:

a) At det som fase I. skulle gjennomføres en samtale med

forskergruppelederne. Forskeransvarlig ved den enheten som var

forskergruppens tjenestested skulle gjennomføre denne samtalen.

Enhetens forskningskonsulent deltar som referent. Referatet blir

saksdokument tilbake til Rådet.

b) Det utarbeides en intervjuguide som forskningslederne på enhetene skal

bygge sin samtale på. Leder og sekretær i Rådet utarbeider et første utkast

som ble sendt på sirkulasjon i Rådet.

c) Som fase II skulle det gjennomføres en samtale med stipendiater for å

høre mer om deres synspunkter på fordeler og ulemper. Man kunne tenke

2

seg at forskerutdanningskoordinator ved enhetene gjennomførte denne

samtalen. IPED nevnte at de planla en samtale mellom stipendiater og

forskerutdanningskoordinator og forskningsleder allerede. De tenkte å

kunne bruke et slikt møte.

d) Som fase III burde det også gjennomføres samtaler med forskere som

enten er i instituttforskergrupper eller ikke deltagende i forskergrupper.

Denne strategien ble drøftet med dekanatet, bl.a. for å få innspill til intervjuguiden. Rådets

kunnskap om forskergruppene ble også lagt til grunn, blant annet når det gjelder

publiseringsproduksjon og gruppenes forskningsaktivitet for øvrig (bl.a. gruppenes rapporter

hvert år).

Det ble utarbeidet en strategi for gjennomføring (se ovenfor). På grunnlag av tilbake-

meldingene fra forskergrupper og andre definerte grupper/personer med bakgrunn i den

nevnte strategien, ble det utarbeidet et utkast til rapport som først ble drøftet i Rådet for

forskningssaker, før den deretter ble sendt på høring til enhetene. På grunnlag av tilbake-

meldingene på høringen, ble så rapporten drøftet en siste gang i Rådet for forskingssaker før

den ble oversendt til fakultetets dekan.

Fordi fakultetets ledelse så at prosessen med å evaluere forskergruppeordningen ville ta noe

tid, ble det besluttet å prolongere gjeldende ordning med forskergrupper og tildeling av

midler ut 2014. Fakultetet har sett det som viktig å gi forskergruppene rimelig tid til å

planlegge egen aktivitet.

3. Oppsummering ved hjelp av opptelling

Fem av spørsmålene i intervjuguiden hadde et format som gjorde det mulig med en

opptelling av svarene. For å få et første overblikk ble svarene fra de ulike forskergruppe-

lederne talt opp, og fordelt på enhet (tabell I).For å anonymisere materialet, er resultatene

presentert for hvert institutt. Som vi ser av tabellen, er det overveiende enighet om at

etableringen av forskergruppene har vært et positivt bidrag til fakultetets forskningsstrategi.

Det er også for det meste enighet om at organisering i forskergrupper har ført til et større

trykk på publisering og at gruppedannelsen har bidratt til å styrke forskningsfeltet eller

forskningen for hvert enkelt medlem, samt bidratt til å øke publiseringen for medlemmene.

Når det gjelder hensiktsmessigheten av identifiseringen av spissmiljøer og tredelingen er

imidlertid oppfatningen delt, og mer blandet og til dels negativ.

3

Tabell I

Respons fra forskergruppeledere

1) Hva er

forskegruppeleders

synspunkter på at

fakultetet har valgt å

opprette

forskergrupper som en

del av sin

forskningsstrategi?

(positiv, negativ,

blandet)

6) Hva tenker

forskergruppeleder om at

UV ønsker å identifisere

noen spissmiljøer som kan

fronte utdanningsvitenskap

som fagfelt, være

driver/motor både utad og

innad ved UiO. (positiv,

negativ, blandet)

(7) Har organiseringen

med forskergrupper

resultert i et større trykk

på kvalitet og kvantitet

av forskning, publisering,

søknader om eksterne

midler? (ja, nei, uklart)

(14) Har gruppedannelsen

bidratt til å styrke

forskningen innenfor

forskergruppens

forskningsfelt eller

forskningen for hvert

enkelt medlem? (ja, nei,

uklart)

15) Har gruppedannelsen

lagt grunnlag for å øke

publiseringsvolumet innad

blant forskergruppe-

medlemmer? Foreta en

vurdering som dekker både

nasjonal og internasjonal

publisering. (ja, nei, uklart)

IPED (7

gruppeledere)

Positiv, en gruppe mer

kritisk til

gjennomføringen

Blandet Ja for seks, Nei for to Ja for seks, Nei til Uklart for

to

Ja for seks, Nei for to

ILS (3

gruppeledere)

Positiv Positiv Uklart Uklart Ja

ISP (6

gruppeledere)

Positiv Blandet Ja Ja

Ja

4

4. Oppsummering av intervjudata

Nedenfor følger en oppsummering av de viktigste punktene på hvert av spørsmålene fra alle

intervjuene med forskergruppelederne. Det er ikke mulig å få med alle nyansene i svarene i

en slik oppsummering, men her har vi forsøkt å dekke de momentene som ble påpekt av

flere.

1. Hva er forskegruppeleders synspunkter på at fakultetet har valgt å opprette

forskergrupper som en del av sin forskningsstrategi?

Alle forskergruppelederne er i utgangspunktet positive til opprettelsen av forskergrupper. På

ISP påpekes det imidlertid at gruppedannelsen har ført til utfordringer på grunn av økonomi

og få førstestillinger. På ILS ble det pekt på at det er viktig å opprette forskergrupper som er i

kjernen av instituttets virksomhet. Man diskuterte også vanskelighetene med organisering i

forskergrupper; konkurranse som er kontrært til samarbeid, strukturelle barrierer osv. Det

ble også pekt på at det ikke alltid er lett å få til et fakultært samarbeid, da instituttgrenser

noen ganger kan komme i veien. Potensialet for synergier på tvers av instituttene er større

enn det man har fått til hittil. Publiseringspoengsystemet ble særlig pekt på som et hinder for

samarbeid på tvers. På IPED legger flere vekt på at forskergruppene har vært positivt fordi de

har fremmet kollegialitet og samarbeid, men også her legger man vekt på utfordringer

knyttet til det å få til fakultære grupper. Noen påpeker utfordringer knyttet til om gruppene

skal være fakultære eller instituttbaserte. Flere legger vekt på at etableringen av

forskergrupper har vært helt vesentlig og bør fortsette.

2. Hvordan posisjonerer forskergruppen seg i forhold til de prioriterte områdene til

fakultetet?

De fleste av fakultetsgruppene opplever at de i mer eller mindre grad er innenfor de

prioriterte områdene. Siden de prioriterte områdene er relativt brede har man kunnet

definere seg inn. Gruppene opplevde at de tok utgangspunktet i de prioriterte områdene for

å få fakultær støtte, og at de prioriterte områdene således har vært styrende. Noen påpeker

at de ikke kjenner til at fakultetet og instituttet har prioriterte områder og at det har vært lite

informasjon om dette.

3. Hva mener forskergruppelederen er positivt ved at fakultetet har etablert

fakultære forskergrupper?

På ILS legger man vekt på at det er skapt gode miljøer og god organisering. Det er laget

infrastrukturer som stimulerer til samarbeid, og profilerte sterke miljøer er skapt. Når det er

sagt, er det også konkurranseelementer som er nesten dysfunksjonelle i forhold til dette

samarbeidet. Det er også sett på som svært positivt at det har oppstått miljøer der det ikke

var miljøer tidligere. Fordeling av publiseringspoeng gruppene i mellom ble igjen pekt på som

problematisk for de som er med i flere grupper. På ISP vektlegger man at det er viktig med et

ekstra tilskudd til forskning og at gruppene bidrar til samarbeid innenfor de ulike områdene.

Også på IPED er man gjennomgående positiv til etableringen av forskergrupper.

5

4. Fakultetet har valgt å overføre midler til forskergruppene basert på en tredelt inndeling

(nivå 1,2,3) ut fra kriterier som hvor robust gruppen er (gruppens sammensetning og

forskningsandel), hva forskergruppene publiserer, skaffer til veie av eksterne midler (NFR

og EU), tilrettelegger for ettervekst (stipendiater). Kunne det være andre måter å overføre

midler til forskergrupper på/andre måter å dele inn forskergrupper på (f.eks. to-delt?) Har

forskergruppeleder noen synspunkter på kriteriene generelt, jf. retningslinjene.

Følgende hovedmomenter synes å utkrystallisere seg:

-Forskergruppelederen bør få bedre uttelling da dette er en krevende rolle

-to nivåer er tilstrekkelig, men per i dag er det for mange og for ulike grupper på nivå 2

- For snevert å måle miljøene bare på publisering, rekruttering og studenter bør også telle inn.

-Måten vi teller publikasjoner på med nivå 1 og 2 bør gjennomgås

-Forskergruppene mister publiseringspoeng hvis forskere er medlemmer i flere grupper

5. Hva mener forskergruppeledere om de indikatorer en forskergruppe måles på ved

fakultetet pr. i dag (viser til retningslinjene som beskriver indikatorer for forskergrupper på

nivå 1, nivå 2, nivå 3)?

Se ovenfor. Det virker gjennomgående å være en del uklarhet blant forskergruppelederne

når det gjelder hva som er indikatorene og hvordan de beregnes. Noen mener at kravet når

det gjelder antall publikasjonspoeng pr ansatt er for høyt, og påpeker at de publiserer i

tidsskrifter som har høy impact internasjonalt, men som gir lite uttelling i det norske

systemet.

6. Hva tenker forskergruppeleder om at UV ønsker å identifisere noen spissmiljøer som kan

fronte utdanningsvitenskap som fagfelt, være driver/motor både utad og innad ved UiO.

Hva kan fakultetet gjøre for å fronte spissmiljø?

De fleste synes å være positive til spissmiljø, men flere påpeker at dette ikke bare bør være

knyttet til publiseringspoeng, et miljø kan være et spissmiljø for sitt fagfelt selv om det ikke

er definert som spissmiljø på UV. Administrativ støtte er viktig for spissmiljøene.

Flere påpeker at de er positive til spissmiljø, og at det er naturlig at vårt fakultet har to-tre

spissmiljøer som publiserer høykvalitetsforskning og kan håndtere en EU søknad.

Flere påpeker at det er viktig at spissmiljø viser vår forskning nasjonalt og internasjonalt,

overfor samfunnet og policy makers, og at UV fakultetet bør spille en sentral rolle når det

gjelder å markedsføre vår forskning utad. Flere peker også på at spissmiljøer bør bestå av

flere samarbeidende forskergrupper.

7. Har organiseringen med forskergrupper resultert i et større trykk på kvalitet og kvantitet av

forskning, publisering, søknader om eksterne midler?

Det påpekes fra flere at publisering har beviselig gått opp i perioden, men det er ikke sikkert

dette har sammenheng med ordningen, også tellekantsystemet i seg selv kan ha bidratt til

dette. Man diskuterte i denne sammenhengen nivådelingen i publiseringsordningen. Det er

et helt klart ønske at poengsystemet må revideres. Det synes ellers å være enighet om at

forskergruppene har medført et større trykk. (Se for øvrig Tabell 1)

8. Hvordan opplever forskergruppeleder samarbeidet med medlemmer av forskergruppen

(sette forventninger, gi veiledning, stille kollegiale krav) i og med at forskergruppeleder

6

ikke har personalansvar overfor disse?

Her synes de fleste å legge vekt på at forskergruppene bør være et arbeidsfellesskap og at

personalansvaret bør tilfalle instituttleder. Flere av forskergruppelederne har imidlertid følt

det problematisk dersom ett seniormedlem publiserer lite, og hvordan dette evt skal tas opp

med vedkommende eller hvis man som leder for eksempel ønsker at mange deltar på et

seminar.

9. Hvordan opplever forskergruppeleder samarbeidet med instituttleder/instituttledelse med

tanke på å legge et visst forventningspress overfor medlemmer av gruppen.

Forskergruppelederrollen; hvordan har det fungert?

Her er gruppene delt: Noen opplever et godt samarbeid med instituttleder, men man kunne

gjerne tenkt seg et tettere samarbeid, andre opplever instituttleder som fraværende når det

gjelder oppfølging av gruppene, og kunne tenkt seg mer aktiv instituttledelse når det gjelder

personalansvar og oppfølging av gruppene.

10. Bidrar forskergruppens prosjektfokus/faglige fokus inn mot fakultetets/enhetenes

undervisningsportefølje (på alle nivå)?

Alle forskergruppene bidrar på flere nivå i enhetens undervisningsportefølje. Dette er noe

alle gruppene ser ut til å vektlegge og vurderer som viktig. Mange påpeker at strukturer gjør

det vanskelig å bidra på tvers av institutter.

11. Hvordan oppleves samarbeidet med instituttleder bl.a. med tanke på bruken av

insentivmidlene, tilbud om forskerkurs, tiden til rådighet til ledelse, organisering av

forskergruppens forskningstid.

De fleste synes å ha lite samarbeid med instituttleder om disse tingene, men få ser også ut til

å ønske samarbeid om dette. Se for øvrig spørsmål 9.

12. Oppleves forskergruppen som et fjerde forvaltningsnivå? Skal den være det?

Noe usikkerhet rundt dette, men det kom klart frem de fleste ikke ønsket at forskergruppene

skal ta over instituttets rolle. De fleste synes å mene at forvaltningsansvar (personalansvar

etc) bør ligge på instituttnivå og at forskergruppen skal være et faglig fellesskap.

13. Hva fremmer/hindrer samarbeid mellom forskergruppene – har du forslag til gode

indikatorer for samarbeid mellom gruppene?

ISP lederne påpeker at ordningen med professor II er et virkemiddel som kan fremme

samarbeid på tvers av gruppene, mens liten tid og robusthet er utfordringer for samarbeid

mellom grupper. Fra ILS lederne påpekes det at selv om det er sunt med litt konkurranse, er

incentivmidlene sett på av noen som en stor barriere, mens av andre ikke direkte

samarbeidsfremmende, men ei heller et hinder. Flere av forskergruppene har enkelte

medlemmer med delt medlemskap, og det er viktig at den enkelte har ansvar for å finne

synergier for å delta i to grupper. God og hyppig kontakt med ILS’ øvrige

forskergruppeledere, med faste møtepunkter på instituttnivå. Forskergruppeledermøtene

med forskningsleder dekker behovet for informasjonsutveksling. Det oppleves at instituttet

har lagt til rette for synergier, og at det er opp til gruppene å utnytte dette rommet. Fra IPED

påpekes det at det ikke er støttestrukturer for samarbeid på tvers av gruppene, men at det

7

likevel foregår en del samarbeid. Likevel kan kanskje konkurransen mellom gruppene og

forbudet mot dobbeltmedlemskap bidra til å hindre samarbeid.

14. Har gruppedannelsen bidratt til å styrke forskningen innenfor forskergruppens

forskningsfelt eller forskningen for hvert enkelt medlem?

Her er det et klart positivt svar (se tabell 1).

15. Har gruppedannelsen lagt grunnlag for å øke publiseringsvolumet innad blant

forskergruppemedlemmer? Foreta en vurdering som dekker både nasjonal og internasjonal

publisering.

Også her er det et klart positivt svar (se tabell 1).

16. Hva fremmer/hindrer samarbeid innad i forskergruppen (motivasjonsfaktor etc.)?

Gruppene bidrar til å fremme samarbeid, god kommunikasjon i gruppene. Lite robusthet

påpekes som et hinder. Utfordringer å finne tid til samarbeid når tiden skal fordeles over

mange oppgaver. Flere av forskergruppelederne virker å være svært presset på tid og

engasjert i mange ulike oppgaver. Det kan også hindre samarbeid at noen av gruppene

dekker forskningsområder som er svært ulike og dermed i realiteten består av subgrupper

med bare svært overordnede temaer felles.

17. Hvordan ivaretar og involverer forskergruppen egne stipendiater i forskningen og deres

progresjon i forskerutdanningen?

De fleste gruppene mener de er gode til å integrere stipendiatene i sine prosjekt og har en

aktiv seminarkultur. Noen påpeker at de ønsker at det kunne vært midler til rådighet slik at

man kunne frikjøpt stipendiater og brukt stipendiatene inn i gruppens arbeid (for eksempel

som en støtte til leder ved organisering etc).

18. Hvordan planlegger, systematiserer og kommuniserer forskergruppen rekruttering til eget

forskningsområde? Synspunkter på masterstipendordningen.

Flere vektlegger at de forsøker å holde øynene åpne for nye forskningstalenter. Ved ISP synes

man masterstipendet er positivt, men søknadsfristen har funger dårlig med ISP

utdanningsløp. Et par sier at de ikke kjenner til masterstipendordningen, mens andre er

veldig tilfredse med ordningen. Noen grupper konkurrerer i stor grad med andre grupper om

stipendiater og ønsker en større grad av spissing på stipendiatutlysningene.

5. Oppsummering av øvrige intervjuer

På ILS ble det utført gruppeintervju av 3 stipendiater tilknyttet de tre forskergruppene. Det er ulik

følelse av gruppetilhørighet til forskergruppene, 2 stipendiater føler et godt fellesskap med faste

organiserte aktiviteter. 1 stipendiat føler ikke et sterkt faglig fellesskap med gruppen stipendiatene er

medlem av. To av stipendiatene har søkt og fått økonomisk støtte til opphold i utlandet. Alle tre tar

sikte på å sampublisere med veileder. Kun en av stipendiatene er knyttet til et prosjekt. Alle tre peker

på et godt samspill mellom forskegruppeleder/veileder og seg selv. På ISP føler stipendiatene seg

8

godt integrert i fagmiljøene og gruppene sine. De virker svært tilfredse, den ene sier at medlemskap i

forskergruppen har vært «alfa-omega» for stipendiatperioden. På IPED er også alle stipendiatene

opptatt av de positive aspektene ved å høre til en gruppe. De vektlegger at det kan være ensomt å

være stipendiat og at det derfor er fint å være med i en gruppe. Flere av stipendiatene (ikke bare på

IPED) opplever imidlertid seniorene i gruppene som svært travle. Stipendiatene på IPED opplevde det

også som problematisk å ha kontor langt unna undervisning og de andre i gruppen.

6. Utvikling av publisering og innhenting av eksterne midler i perioden

Selv om det ikke er mulig å fastslå at etableringen av forskergruppen er årsaken til hvordan

publisering og innhenting av eksterne midler har utviklet seg i evalueringsperioden, vil dette likevel

være nyttige indikatorer. For evalueringen har vi innhentet publikasjonstall for alle gruppene fra

2009 til og med 2012. Selv om tallene ikke er sammenlignbare mellom gruppene siden gruppene har

svært ulikt antall medlemmer, kan de brukes til å sammenligne gruppene med seg selv, og til å følge

den enkelte gruppes utvikling.

Publisering

Tabell II viser utvikling av publiseringspoeng på instituttnivå. Vi ser at alle instituttene har økt sin

publisering betydelig i perioden. Tabell III viser utviklingen pr vitenskapelig årsverk, og også denne

har da økt. Tabell IV viser utviklingen i publikasjoner på forskergruppenivå. Hvis vi ser på

publiseringstallene fra 2009 sammenlignet med 2012, ser vi at alle gruppene, unntatt tre har hatt en

betydelig økning. Årsaken til at disse tre ikke har hatt en tilsvarende vekst er nok fordi disse

gruppene startet ut på et høyt antall publiseringspoeng, noe som gjør videre vekst vanskelig dersom

det ikke kommer nye medlemmer til. Det er også viktig å merke seg at det kan ha vært utskifting av

gruppemedlemmer i perioden, eller medlemmer av forskergrupper går inn i faglige verv

(dekan/prodekan/instituttleder) som genererer mindre forskningsaktivitet (f.eks. publisering) i

perioder. Selv om vi ikke kan vite om forskergruppeordningen er årsaken til økningen i

publiseringspoeng, er det likevel naturlig å relatere den til dette, siden evalueringen viser at de aller

fleste forskergruppelederne mener at gruppeordningen har virket svært stimulerende på

gruppemedlemmenes publikasjonsmengde. Økningen av publikasjonspoeng i gruppene, synliggjøres

imidlertid også i økningen av publikasjonspoeng ved enhetene. Selv om noen av gruppene har

medlemmer på tvers av enheter, vil en oversikt over økningen ved enhetene likevel kunne gi et bilde.

Tabell II Publikasjonspoeng pr enhet

Enhet/År 2009 2010 2011 2012

PFI 70.7 88.6 91.8 84.8

IME 26.6 19.7 19.3 21.2

ILS 35.7 69.9 83.5 74.2

ISP 27.4 61.9 51.1 62.7

UV sum 160.8 240.8 245.7 242.9

9

En gjennomgang av våre faste vitenskapelige ansatte viser at ca 80% av fakultetets ansatte er

medlemmer av våre fakultære forskergrupper i dag. Det er imidlertid også etablert forskergrupper på

instituttnivå. Det betyr at det er en større andel enn de om lag 80% av fakultetets faste

vitenskapelige ansatte som har sitt forskningsarbeid innenfor rammen av en forskergruppe, uten at

denne andelen anslås her.

Tabell III Publikasjonspoeng pr vitenskapelig årsverk

Resultatindikatorer Res

2007

Res

2008

Res

2009

Res

2010

Res 2011 Res

2012

Ambisjon

2014

UV/UiO

Publikasjonspoeng per

vitenskapelig årsverk

0,89

0,87

0,82

1,20

1,24

1.28

1,33/1.30

Tabell IV. Oversikt over publiseringspoeng pr. år. Antall medlemmer er et tilstandsbilde for 2013.

Fakultær forskergruppe /

Antall medlemmer pr.2013

2009 2010 2011 2012

Nivå 3:

KISP Senior: 1.10

Førstelektor: 1 (10% forskning)

9.76

8.18

0.98

14.00

TPO Senior: 1.90

Stip: 2

3.0

5.63

9.57

6.25

Uro i skolen Senior: 3,90

Stip: 2

0.25

4.73

8.30

10.75

Adopsjon og migrasjon

Senior: 3

Amanuensis: 0.80

Førstelekor: 1

Stip: 2

1.55

3.18

0.75

9.0

LML Senior: 2,5

Post.doc.: 1

Stip: 4

1.75

7.20

3.98

10.58

Nivå 2

Falk Senior: 4.40

Post.doc.: 1

Stip: 4.2

22.07

11.99

9.80

24.52

HUMSTUD Senior: 4

Stip: 3

1.98

5.56

12.40

16.50

10

HEIK Senior: 7,1

Post.doc.: 2

Stip: 10

4,42

7.80

9.31

22.07

TransAction Senior: 1,2

Post.doc.: 2

Forsker: 1

Stip: 3

7.38

19.72

36.52

20.59

MESA Senior: (inklusive forsker 1183):

3

Forsker (1109): 6

Førstelektor: 1

Post.doc.: 1

Stip: 4

9.32

22.15

25.51

25.51

TEPEC Senior: 8

Post.doc.: 1,4

Universitetslektor: 2

Stip: 6

5.40

10.22

14.99

12.48

CLL Senior: 5.9

Stip: 12

2.08

7.28

10.58

18.85

InterMedia (Change)

Senior: 6,5

Post.doc.: 1,5

Forsker: 1

Stip: 7,5

14.40

7.68

15.06

21.27

SISCO Senior: 4,7

Post.doc.: 1

Stip: 9

8.93

13.49

2.60

21.72

CLEG Senior: 5,4

Førstelektor/universitetslektor:2

Stip: 4.5

10.23

21.57

18.78

11.45

Nivå 1

TextDim Senior: 6

Post.doc.: 3

Forsker: 1

Stip: 6

15.41

14.23

15.81

12.38

For beregning av antall publikasjonspoeng pr forskergruppe, vises til fakultetets retningslinjer for

fakultetets forskergrupper. Særlig vesentlig er retningslinjenes presiseringer om å dele

publikasjonspoeng 50-50 dersom en forsker er medlem av to forskergrupper. Det kan ha oppstått

datafeil i oversikten i tilknytning til dette. Grupper har også knyttet til seg professor II. Disse er

imidlertid ikke registrert i oversikten.

Eksterne midler

Når det gjelder innhenting av eksterne midler, er det i perioden en sterk økning av midler fra NFR

(tabell V). Selv om dette trolig har flere årsaker, bør man ikke undervurdere forskergruppene som en

11

faktor som kan bidra til samarbeid mellom forskere og at dette gjør det enklere å jobbe frem

søknader. At mange av våre søknader har fått tilslag skyldes imidlertid også at et eget program for

utdanningsforskning (Utdanning2020) har lyst ut midler i denne perioden. Når det gjelder EU midler,

er imidlertid tallene ikke like lovende. Fakultetet har p.t. svært lite midler fra EU i sin portefølje.

Dette er et viktig satsingspunkt fremover.

Tabell V

Resultatindikator Res

2007

Res

2008

Res

2009

Res

2010

Res

2011

Res

2012

Ambisjon

2014

EU-tildeling –

volum

3538

4117

4258

3756

928

2339

5959/100.000

NFR-tildeling –

volum

8637

8326

13949

14088

23779

25635

24000/720.00

0

7. Konklusjoner og innstillinger

Prolongering/kriterier/retningslinjer

Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at det synes å være bred enighet om at etableringen av

forskergruppeordningen har ført til et større trykk på publisering og har økt antallet publiseringer ved

vårt fakultet. Ordningen har i så måte vært en suksess. Når det er sagt, er det imidlertid bekymring

knyttet til om fokuset på antallet poeng pr medlem i faste stilling (nivå 1 og nivå 2) kan ha ført til

noen utilsiktede konsekvenser:

1) Fokuset på antall poeng og kvantitet blir stort, dette kan gå på bekostning av kvalitet. For

eksempel kan det oppmuntre til å dele opp en studie for å få flere publikasjoner og poeng,

publisering i middelmådige kanaler hvor man vet man kommer inn fremfor å sikte mot topp

publikasjoner/tidsskrifter

2) Utfordringer med medlemmer som ikke publiserer/publiserer lite. Forskergruppeleder føler

seg presset i forhold til dette.

3) Samarbeid kun internt i gruppen fremmes, samarbeid mellom andre grupper, eller

nasjonalt/internasjonalt samarbeid kan bli nedprioritert.

Et viktig spørsmål å diskutere er hva vi kan gjøre med dette. En utfordring er å finne en balanse

mellom å begrense mengden rapporteringer forskergruppene må utføre i forhold til det å skape et

system som fungerer så rettferdig som mulig og hvor slike uheldige konsekvenser kan unngås.

Fordelen med å rapportere antall publiseringspoeng pr førstestilling samt eksterne midler er at dette

er enkle indikatorer. Å ha andre og flere indikatorer kan kanskje gjøre gruppeordningen mer tungvint

12

å administrere. Dette blir da viktig å finne en balansegang mellom presisjon og administrativ

arbeidsmengde.

Innstilling:

Rådet innstiller på at ordningen prolongeres. Det innstilles videre på at Rådet for forskningssaker

arbeider videre med retningslinjene for forskergruppene og ser disse i sammenheng med

evalueringen av publiseringssystemet til Universitet og høyskolerådet.

Antall nivå

Når det gjelder nivåene synes det å være flertall for å ha to nivåer, ikke tre som i dag. En utfordring

flere da peker på er imidlertid at de fleste av gruppene nå er på nivå 2. Flere påpeker at vi bør ha to

nivåer men at noen bør være spesielle satsingsmiljøer. Andre igjen mener at spissmiljøer bør

utkrystallisere seg direkte ut fra for eksempel det å hente inn eksterne midler (EU, SFF), siden

forskerne da på den måten gjennomgår en ekstern evaluering som finner at de har høy kvalitet. Det

vi bør avgjøre her er om vi ønsker å ha spesielle satsingsmiljøer, og hvordan vi evt skal avvikle den

ordningen vi har i dag.

Innstilling: Det innstilles på at Rådet for forskningssaker får i oppgave å revurdere og revidere retningslinjene for

de fakultære forskergruppene i forhold til å utkrystallisere satsingsmiljøer. En viktig avklaring vil bli

hvorvidt vi skal ha (1) et nivå med tildeling ut fra et sett kriterier (f.eks. pr medlem) og en

resultatbasert komponent, eller om vi skal ha (2) to nivåer ut fra et sett med kriterier, med en

resultatbasert komponent. Avklaring av dette vil bli gjort i forbindelse med gjennomgangen av

retningslinjene.

Organisatorisk tilknytning

Når det gjelder organisatorisk tilknytning, virker det som om de fleste er tydelige på at forsker-

gruppene bør være faglige fellesskap og samarbeidsarenaer. Personalansvar etc bør ivaretas av

instituttleder, mens forskergruppeleder ha ansvar for prosjektoppfølging og faglig veiledning/

utvikling av medlemmene. Betydningen av medarbeidersamtaler for å ta opp publikasjoner for den

enkelte ble fremhevet av flere. Det virker også som om forskergruppelederne er tilfredse med at

ordningen administreres av fakultetet, men at det er behov for jevnlige informasjonsmøter med

forskergruppelederne slik at det blir tydelig og gjennomsiktig hvordan ordningen til enhver tid er

bygget opp, administreres og på hvilket grunnlag midlene deles ut. Det fremkommer også av

evalueringen at forskergruppelederne opplever å være svært presset på tid. Det fremkommer i

evalueringen at gruppene er svært ulike når det gjelder hvordan de rekrutterer, følger opp og

inkluderer stipendiater. Det er også store ulikheter når det gjelder hvor mange stipendiater gruppene

har.

Innstilling:

Rådet innstiller på at de fakultære forskergruppene fortsatt skal motta midler direkte fra

fakultetet og at ordningen skal administreres via Rådet for forskningssaker og dekan.

Forskningsdekan har jevnlige informasjonsmøter for forskergruppelederne. Det anbefales at

instituttene også har jevnlige møter med de forskergruppeledere hvor instituttet er tjenesteenhet.

13

Videre må tjenesteenhet inkluderes i kommunikasjonen mellom forskergrupper og fakultet. På møter

med forskergruppelederne anbefales det å diskutere hvordan stipendiater skal ivaretas, og om

grupper med få stipendiater kan opprette et samarbeid når det gjelder ivaretagelse av stipendiater.

Monica Melby-Lervåg

prodekan for forskning

leder av Rådet for forskningssaker

Solveig Bauge Løland

ass. fakultetsdirektør

sekretær i Rådet for forskningssaker