Fabel 8 - lærebok

Læringsverktøy. . . . . . . . . 00

Lese for å lære (kurs) . . . . . . . . . 00Lesemåter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Lesefaser . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Ord og begreper . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Muntlige presentasjoner (kurs) 00Tema og stoffutvalg. . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å bygge opp en presentasjon . . . . . . . 00Virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å velge framstillingsmåte . . . . . . . . . . 00Presentasjonsteknikk . . . . . . . . . . . . . . . 00Å være en god lytter . . . . . . . . . . . . . . . . 00Vurdere presentasjoner . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Skriv godt norsk . . . . . . . 00

Staving på norsk. . . . . . . . . . . . . . . 00Lyd og tegn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Lydrett staving på norsk . . . . . . . . . . . . 00Flere bokstaver for samme lyd . . . . . 00Konsonantsammensetning . . . . . . . . . 00Bruk tegn! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Bøying på bokmål og nynorsk 00Ordklassene. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Bøying av substantiv. . . . . . . . . . . . . . . . 00Bøying av adjektiv . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Bøying av verb . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Bøying av pronomen . . . . . . . . . . . . . . . 00Språket i bruk på nynorsk . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Saktekster . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å skrive fagartikkel . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å finne og systematisere informasjon. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å ordne stoffet i en disposisjon . . . . . 00Språk og stil i fagartikler . . . . . . . . . . . 00Å bruke andres kunnskap . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Skriv din mening . . . . . . . . . . . . . . 00Å delta i samfunnsdebatten . . . . . . . . 00Leserinnlegg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Hvordan overbevise andre . . . . . . . . . 00Nettdebatt . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Vær varsom! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Innhold

2 Fabel 8 Innhold

Skriv intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Hva er et intervju? . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Sakintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Portrettintervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å skrive intervju . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Å variere skrivemåten . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Skriv anmeldelse . . . . . . . . . . . . . . 00Hva er en anmeldelse? . . . . . . . . . . . . . 00Å skrive anmeldelse . . . . . . . . . . . . . . . . 00Faktaboks, bilde og terninger . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Fiksjonstekster . . . . . . . . . 00

Skriv en fortelling . . . . . . . . . . . . . 00Hva skal fortellingen handle om? . . 00Hvem forteller? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Byggemåter for en fortelling . . . . . . . 00Litterære virkemidler . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Fantastiske fortellinger . . . . . . . 00Fantastiske fortellinger og eventyr 00Skap en fantastisk verden . . . . . . . . . . 00Fantastiske fortellinger og myter. . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Tegneserier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Tegneserier som sjanger. . . . . . . . . . . . 00Å lese bilder i rekke . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Ikoner er forenklete bilder . . . . . . . . . 00Personskildringer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Virkemidler i tegneserier . . . . . . . . . . . 00Komposisjon, zoom og bildeutsnitt 00Perspektiv og farger . . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Lyd og lek i lyrikken . . . . . . . . . . . 00 Den poetiske tonen . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Rytme . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Klang . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Språk i bevegelse . . . . . 00

En språkreise til vår egen tid . 00Det eldste språket i Norge . . . . . . . . . . 00Fra svartedauden til ny selvstendighet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00En norsk stat og et norsk skriftspråk? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00Bokmål og nynorsk . . . . . . . . . . . . . . . . . 00I mål? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 00

Tekstsamling. . . . . . . . . . . . . 00

Litteraturhistorie . . . . . . . . . . . . . . 00Tekster delt inn etter sjanger. 00

3Innhold Fabel 8

Slik bruker du Fabel

LærebokaFabel er en alt-i-ett-bok. Det vil si at alt lærestoffet og tekstsamlingen er samlet i én og samme lærebok. Det er én lærebok per trinn, 8., 9. og 10. Boka består av fem deler, som igjen er inndelt i kapitler.

LæringsmålHvert kapittel starter med å presentere målene for det du skal lære. Det kan være lurt å bruke litt tid på å studere målene sammen med læreren og de andre i klassen. Hva betyr egentlig disse målene, og hva er spesielt viktig å fokusere på?

I målHer finner du en oppsummering av det viktigste stoffet og en større oppgave der du skal ta i bruk det du har lært i kapitlet. Du finner også noen spørsmål og et vurderingsskjema, slik at du kan sjekke om du har nådd målene for kapitlet.

Kurs i læringsverktøyLæreboka starter med to kapitler, som vi har kalt kurs. I disse kapitlene finner du en rekke arbeidsmåter som er viktige lærings-verktøy til bruk i det videre arbeidet i boka og i faget.

Skrivevenn (vurdering)I enkelte oppgaver blir du oppfordret til å jobbe sammen med en skrivevenn. Å vurdere hverandres tekster underveis i skrivingen og etter bestemte kriterier, kan være til god hjelp når du skal bli bedre til å skrive.

Læringsmål

I mål

4 Fabel 8 Slik bruker du Fabel

Oppgaver og refleksjonsspørsmål Oppgavene er samlet i bolker underveis i kapitlene. De er merket med ikoner som forteller om de egner seg til individuelt arbeid eller samarbeid. Underveis i teksten støter du også på refleksjons-spørsmål. De er ment å sette i gang tankene og fantasien og har sjelden bare ett svar.

OrdforklaringerVanskelig ord og begreper er forklart i margen.

FaktaI faktaboksene presenteres bakgrunnsstoff til noen av temaene som tas opp i kapitlene.

LæringsplakaterPå læringsplakatene finner du huskelister, oppskrifter og forklaringer som kan være til nytte når du skal jobbe med et emne.

Tekstsamlingen Tekstsamlingen starter med en kort litteraturhistorie og noen ut-valgte forfatterportretter. Tekstene er inndelt etter sjanger og har oppgaver som tar i bruk ulike lesestrategier.

SpråkkapitleneI Fabel arbeider du med bokmål og nynorsk samtidig. Det er fordi du lettere skal kunne se likheter og forskjeller mellom de to målfor-mene. I denne boka markeres nynorsk med en blå strek i margen eller blå skrift.

Fabel på nettPå www.lokus.no/direkte/fabel/ finner du elevressurser, som er knyttet til boka. Hvert kapittel har en quiz der du kan teste om du har fått med deg det viktigste teoristoffet og et sett med digitale oppgaver. Verktøykassa er et samlingssted for nyttige ressurser du kan få behov for underveis i arbeidet. Her er alle læringsplakatene, læringsstrategiskjemaene og ordforklaringene samlet. Under meny-punktet Litteratur finner du en utvidet litteraturhistorie, som går mer i dybden enn den i læreboka. I tillegg finner du alle forfatter-portrettene samlet.

TENK OVER

Refleksjonsspørsmål

LÆRINGSPLAKAT

Huskelister, oppskrifter og forklaringer.

OPPGAVE

FaktaBakgrunnsstoff til noen av temaene.

5Slik bruker du Fabel Fabel 8

Læringsverktøy

Hvordan skal du bli bedre til å få med deg det du leser,

eller bli en skikkelig god foredragsholder?

I denne delen skal du lære å bruke noen verktøy.

De kan hjelpe deg til å bli en mer bevisst leser

og deltaker i muntlige sammenhenger.

Verktøyene skal du ta med deg og bruke i resten av læreboka.

Kanskje du får bruk for dem i andre fag også?

6 Fabel 8

Læringsmål

Etter å ha arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne

med ulike formål

Lese for å lære

TENK OVER

Husker du sist du leste noe som du skulle lære?

Kan du gjenfortelle til en medelev noe av det siste du lærte? Hvordan lærte du deg det?

Før du begynner på dette kapitlet, må du skaffe deg oversikt over hva det skal handle om. Bla deg igjennom kapitlet, les alle overskriftene og se på alle bildene. Etterpå diskuterer du med en medelev:

handler om?

På skolen og i andre sammenhenger er læring ofte knyttet sammen med lesing. Derfor er det lurt å være god til å lese.

– Ja, men jeg kan jo lese! er det mange som vil si. Det er naturligvis sant. De aller fleste har lært å lese godt i løpet av de sju første årene på skolen. Likevel er ingen av oss utlært. Vi har mulighet til å utvikle denne evnen hele livet. I dette kapitlet skal vi lære hvordan vi kan bli bedre lesere.

Alle ordene til høyre er hentet fra dette kapitlet. Bruk noen av dem og lag tre setninger som kunne ha vært med i kapitlet.

9

Tre måter å lese på

Det kan være flere grunner til at du skal lese en tekst. Av og til er du ute etter én bestemt informasjon, for eksempel hvilket land som har vunnet flest gull i Fotball-VM. Da søker du med blikket over teksten og leter etter akkurat denne informasjonen. Vi kaller det å letelese. Andre ganger skal du kanskje lære mye om et emne, for eksempel hvis du skal forberede deg til en prøve i samfunnsfag. For å forstå sammenhenger og få med deg detaljer må du gå grundigere til verks. Du må nærlese teksten. Når vi leser en avis, et blad eller en nettside, er det sjelden vi leser alt like nøye. I første omgang nøyer vi oss med å lese raskt litt her og der for å få oversikt og for å finne ut om det er noe vi ønsker å lese grundigere. Da skumleser vi. Målet med å lese teksten vil dermed bestemme hvilken måte du leser teksten på.

LESEMÅTER

Vi skiller mellom tre lesemåter:

Letelese er å la øynene lete i teksten etter noe helt spesielt. Formålet med å letelese er å finne en bestemt informasjon.

Nærlese er å lese alle ordene i teksten grundig og nøyaktig. Formålet med å nærlese kan være å lære noe, få med seg detaljer og forstå sammenhenger.

Skumlese er å la øynene sveipe over teksten og lese overskrifter, se på bilder og lese litt her og der. Formålet med å skumlese er å få oversikt over teksten.

OPPGAVER

1 Leteles i teksten «India – Juvelen i kronen»

på side 000 og finn ut:

a Når ble India britisk koloni?

b Hvor mange språk snakket befolkningen i

India?

c Hvilke varer ble eksportert fra India?

d Hvor mange fyrstestater var det i India?

2 a Hvilken lesemåte ville du valgt for å finne ut

hvor mange mennesker som bodde i India

i 1881?

b Hvilken lesemåte ville du valgt hvis du

skulle finne ut hva «juvelen i kronen» betyr?

c Hvilke lesemåter ville du valgt dersom du

skulle ha en prøve om India som britisk

koloni? Diskuter.

3 a Hvilke lesemåter bruker du når du leser

en avis?

b Bruker du andre lesemåter dersom du leser

en avis på nett enn om du leser papir-

utgaven? Diskuter med en medelev.

4 Studer grafen i teksten. Les teksten som hører

til grafen.

a Hvorfor er det satt inn en graf i teksten om

India?

b Hva betyr tallene langs y-aksen?

c Hva betyr tallen langs x-aksen?

d Hva gir grafen informasjon om?

5 Studer kartet. Les teksten som hører til kartet.

a Hvorfor er det satt inn et kart i teksten om

India?

b Hva betyr de oransje merkene på kartet?

c Hvilken sammenheng er det mellom de

oransje merkene på kartet og teksten som

hører til kartet?

10 Fabel 8

Lesefaser

Å lese er en prosess, og denne prosessen kan vi dele inn i tre faser: før du leser, mens du leser, og etter at du har lest.

Før du leserFor at du skal forberede hodet og tankene på det som står i teksten, er det nyttig å tenke igjennom hvorfor du skal lese den. Du må altså vite formålet med lesingen. Skaff deg oversikt over teksten før du begynner å nærlese den. Da får du et inntrykk av hva teksten handler om, og du kan spørre deg selv om hva du kan om temaet fra før. Da henter du fram kunn-skapen du allerede har om et tema, og det gjør deg bedre i stand til å oppfatte og forstå det du leser.

BIO-blikkFør du begynner å nærlese en tekst, kan du ta et BIO-blikk på den. Det vil gi deg mye informasjon om hva teksten handler om, uten at du trenger å lese hele teksten. Når du tar et BIO-blikk, studerer du bildene, leser bildetekstene, overskriftene og innledningen. Etterpå skal du kunne svare på tre viktige spørsmål:1 Hva handler teksten om?2 Hva er formålet med teksten (hvordan ønsker den å påvirke

leseren)?3 Hva slags type tekst (sjanger) er dette?

TenkeskrivingEn annen måte å hente fram den kunnskapen du allerede har om et tema, er å tenkeskrive. Slik kan du gå fram:1 Bruk ett minutt på å tenke over temaet.2 Skriv ned alt du kommer på om temaet. Ingen tanker er for

dumme.3 Skriv i tre minutter uten at du legger fra deg blyanten. Skriv i vei!4 Les igjennom alt du har skrevet.

Det gjør ingenting om det du har skrevet, er lite sammenhengende. Det viktigste i denne fasen er å styre tankene inn mot temaet du skal lese om.

BIOBLIKK

Å ta et BIO-blikk vil si å lese

B – bilder og bildetekster

I – innledningenO – overskrifter og

mellomoverskrifter

FØR DU LESER

1 Ta et BIO-blikk på teksten.

2 Snakk med en annen eller tenkeskriv i tre minutter om dette:

teksten om? Hva kan jeg om dette temaet?

med teksten, hva ønsker den å oppnå?

(sjanger) er det?

11Fabel 8

OPPGAVER

6 a Teksten på side 000 er hentet fra en

historiebok for ungdomstrinnet. Ta et

BIO-blikk på teksten. Noter kort hva du

får vite om innholdet gjennom

Sett det gjerne opp i en tabell:

BIO-blikk på «India – juvelen i kronen»

B – bilder og bildetekster India eksporterte råvarer…

I – innledningen

O – overskrifter

b Tenkeskriv i tre minutter eller snakk med

en medelev om følgende:

ønsker den å påvirke leseren?

Du er kanskje vant til å bruke BISON-blikk?

B –bilder og bildetekst

I – ingress og innledning

S –siste avsnitt

O – overskrifter og mellomoverskrifter

N – NB-ord

BIO-blikk er nesten det samme, og hvis du heller vil bruke BISON, oppnår du omtrent det samme. Velg selv!

TENK OVER

Hvorfor er det viktig å skaffe deg oversikt over det du skal lese?

12 Fabel 8

bMATRIKS historie : Europeerne erobrer verden 107

I India bodde detveldig mange mennesker. Helefire femdeler avbefolkningen iStorbritannias kolonier bodde der.Storbritannia kunnederfor tjene myepenger på å selgeindustrivarer tilIndia.

Det britiske verdensriket omfattet en firedelav verdens befolkning og enfiredel av land-massene.

På begynnelsen av 1900-tallet var

Storbritannia verdens største koloni-

makt. Ikke noe rike har vært så stort

verken før eller siden. «Solen går aldri

ned i det britiske imperiet» het det,

fordi landet hadde kolonier spredt

over hele kloden. Når sola gikk ned i

én koloni, sto den opp i en annen.

Britenes viktigste koloniIndia ble britisk koloni i 1858. Landet

ble Storbritannias viktigste og mest

verdifulle koloni, og ble derfor kalt

«Juvelen i kronen». Området omfattet

dagens India, Pakistan og Bangladesh.

Det var rikt på råvarer som britene

kunne tjene penger på. Britene

importerte billige råvarer som bomull

og te fra India og solgte de britisk

produserte industrivarene tilbake til

den indiske befolkningen.

Indias folkIndia besto av hundrevis av forskjellige

folkeslag. Befolkningen snakket 800

ulike språk, praktiserte seks forskjellige

religioner og var opprinnelig delt i

600 fyrstestater. De utallige fyrste-

statene var ofte i krig med hverandre

fordi de ønsket mer makt og større

landområder.

India var den gang først og fremst et

jordbruksland, men hadde også en ganske

stor håndverkproduksjon, blant annet

ble store mengder silkestoffer og

bomullstøyer eksportert til Europa.

India – juvelen i kronen

Indiske varer somble eksportert

tøyråbomullplantefargestoffet

indigotekryddersukkeropium

[ ]Opium: Tørket melkesaft fra opium-

valmuen, som er råmateriale for

framstilling av mange narkotiske

stoffer

Egypt

SudanSierra-Leone

Gullkysten

Nigeria

Uganda

Aden

Den sørafrikanskedominionen

RhodesiaBechuanaland

BritiskSomaliland

Ceylon

Burma

Malaya

Borneo

Australiadominion

Canadadominion

New Zealanddominion

Nord-RhodesiaTanganyika

Gambia

USA

BritiskHonduras

Jamaica

BritiskGuyana

(Tidl. tysk) Sørvest- Afrika

Kenya

STORBRITANNIAIrland

India

Indias befolkning

1840 19111881

100

300

200

400

Millioner

Eksempeltekst

13Fabel 8

Mens du leser

Å overvåke egen lesingHar du noen gang opplevd at du midt i lesingen plutselig «våkner» og registrerer at du har lest et langt stykke uten å få med deg noe som helst? Dette er ganske vanlig. For å unngå at du mister konsen-trasjonen på denne måten, kan du overvåke din egen lesing. Dette gjør du ved å legge inn stopp underveis. Etter hvert avsnitt kan du stoppe opp og tenke:

I noen av tekstene i denne boka finner du slike stoppunkter. Det er for at du skal bli vant til å overvåke din egen lesing ved hjelp av refleksjonsstopp. Du finner selvsagt ikke slike refleksjonsstopp i alle tekster. Da må du legge dem inn selv.

Nøkkelord og nøkkelsetningerFor å overvåke din egen lesing kan det være til stor hjelp å notere underveis. En god strategi er å notere nøkkelord og nøkkelsetninger mens du leser. Dette er de viktigste ordene og setningene i teksten. Når du leser igjennom lista med nøkkelord og nøkkelsetninger etter at du har lest, skal de hjelpe deg med å huske hva teksten handlet om.

NotaterDet gjelder å lage notater som får deg til å huske. For å hjelpe til med det kan du forkorte ord, og du kan gjerne supplere notatene dine med tegninger, symboler og farger. For mange er det enklere å huske dersom notatene består av både ord og illustrasjoner.

Handelsvarer:

· Bomull

· Te · Sukker

Kolonimakt: Storbritania

Koloni: India

14 Fabel 8

OPPGAVER

7 a Nærles teksten på side 000 og noter

nøkkelord. Skriv ordene under hverandre

i en liste.

b Lag enkle illustrasjoner eller symboler til

noen av nøkkelordene.

8 a Se på nøkkelordene dine: Er det noen av

dem som hører sammen? Grupper

nøkkel ordene dine slik at de som hører

ordet du synes er hovedordet i hver

passer.

b Se på gruppene av nøkkelord som du nå

har lagd. Lag én eller to nøkkelsetninger

til hver av disse gruppene.

Forslag til løsning

Nedenfor ser du hvordan notater til teksten

«India – juvelen i kronen» kan se ut både

som nøkkelord med illustrasjoner og nøkkel-

setninger. Dette er kun et forslag til løsning.

nøkkelord enn det som er plukket ut her.

Nøkkelord

1900-tallet

Storbritannia

verdens største kolonimakt

India

viktig kolonimakt

«Juvelen i kronen»

råvarer India Storbritannia

Industrivarer Storbritannia India

Indisk befolkning

– 800 språk

– 6 religioner

– 600 fyrstestater

Storbritania

India

Industrivarer

BomullTe

Sukker

India

Nøkkelsetninger

Storbritannia var verdens største kolonimakt

på 1900-tallet.

India var den viktigste kolonien juvelen

i kronen.

Britene kjøpte billige råvarer fra India og

lagde industrivarer som de solgte tilbake til

India.

Befolkningen i India var veldig sammensatt.

15Fabel 8

TankekartHer ser du et tankekart som er lagd med utgangspunkt i nøkkel-ordene på forrige side.

De aller fleste både lærer og husker mer av å lage et tankekart enn av bare å lese teksten. Hvis du i tillegg illustrerer tankekartet med enkle tegninger og symboler, synes mange det blir enda lettere å huske og forstå innholdet.

STORBR.

INDIA – juvelen i kronen

Største kolinim.

industri – industrivarer

INDIA

Koloni fra 1858

Viktigste kolonienRåvarer

Råbomull

Tøy

Indigo

TeKrydder

Sukker

Opium

Indias folk

Mange folkeslag

80 språk

6 religioner

600 stater

1900-tallet

TANKEKART

Et tankekart ordner innholdet etter tema.

Bruk farger og lag enkle tegninger til viktige nøkkelord. Det gjør det mye enklere å huske! HOVEDTEMA

(Nivå 1)

Moment 3 (Nivå 2)

Kommentarer, forklarende stikkord (Nivå 3)

Moment 1

Moment 2

16 Fabel 8

TokolonnenotatDersom vi skal sammenligne noe, kan det gi en god oversikt å sette notatene ved siden av hverandre. Da kan vi bruke et kolonnenotat. Kolonnenotater finnes i flere varianter, og de kan tilpasses etter behov. Hvis du ønsker å lage en skjematisk oversikt over informa-sjonen du leser, kan du lage et tokolonnenotat. Det kan brukes på flere måter, for eksempel hvis du skal vise

OPPGAVER

9 a Bruk lista med nøkkelordene som du

og lag ditt tankekart til teksten «India –

juvelen i kronen».

b Tegn enkle illustrasjoner og symboler til

noen av nøkkelordene. Bruke gjerne

farger på grenene for å vise tydeligere

hva som hører sammen.

10 a Gå sammen to og to.

bgjenfortell hovedinnholdet i «India –

juvelen i kronen» for hverandre. Dere har

11 Diskuter:

a Hvordan likte dere å lage tankekart?

b Hvordan synes dere det fungerte å bruke

tankekart som strategi for å huske og

å lære noe fra denne teksten?

c Hvorfor fungerte det / fungerte det ikke?

12 «Juvelen i kronen» blir brukt som et bilde på

India og Storbritannia.

a Hva vil det si at India er juvelen i kronen?

Forklar med dine egne ord.

b Hva vil du si kronen er et bilde på her?

Du kan for eksempel sette opp en oversikt over hvilke varer Storbritannia og India handlet med:

Storbritannia India

Industrivarer Silke

Tøy

Råbomull

Plantefargestoffet indigo

Te

Krydder

Sukker

Opium

Du kan også sette opp en oversikt over vanskelige ord med forklaring:

Begrep Forklaring

Koloni Område som tilhører en stat, og som ligger utenfor territoriet til denne staten

Indigo Mørkeblått fargeplantestoff

Opium Inntørket saft av opium-valmue, brukt som smertestillende eller stimulerende middel

17Fabel 8

VenndiagramVenndiagram kan være nyttig å bruke når du skal sammenlikne to tekster og finne ut hva som er unikt for hver av tekstene, og hva de har til felles. «India – juvelen i kronen» handler om forholdet mellom India og Storbritannia under kolonitiden. Dersom vi ønsker å sammen-likne hva tekstene forteller om likheter og ulikheter mellom de to landene, kan det se slik ut:

Storbritannia og India under kolonitiden

Storbritannia Felles India

Verdens største kolonimakt Kolonistat fra 1958

Industrivarer Handel Råvarer

Slik bruker du et venndiagram til å sammenlikne:

skal sammenlignes i de to ytterste kolonnene.

som er felles, inn i venndiagrammet.

Tittelfelt.

Skriv inn hva som skal sammenlignes på

hver sin side og det som er felles, i midten.

OPPGAVER

13 Studer venndiagrammet «Storbritannia og

India under kolonitiden». I den midterst

kolonnen finne du ordet «handel».

a Hva betyr det at ordet er plassert akkurat

her?

b Forklar med dine egne ord hva tre-

kolonnenotatet forteller.

14grønn og gul farge.

a Har det noen funksjon å fargelegge

notatet? Begrunn svaret ditt.

b Kan du tenke deg hvorfor nettopp denne

fargekombinasjonen er valgt her?

MENS DU LESER

1 Ta et refleksjonsstopp for hvert avsnitt du leser. Har du fått med deg det du leste?

2 Skriv nøkkelord, nøkkelsetninger, tankekart eller kolonnenotat.

18 Fabel 8

Etter at du har lestNår du har lest igjennom teksten en gang og overvåket lesingen din underveis, har du fått med deg mye av innholdet. Likevel lønner det seg å bruke litt tid etter lesingen til å oppsummere og reflektere over det du har lest.

TekstsamtaleForskning viser at vi lærer veldig mye av å snakke om det vi har lest. Ved å fortelle om et tema til en annen må du formulere med dine egne ord det du har lest. Tekstsamtalen inneholder et sett med «startere» som skal hjelpe dere med å holde i gang en samtale om teksten dere har lest. Samtalen fungerer slik at den ene starter med å si sin første påstand, etterfulgt av spørsmålet «Er du enig?». Den andre svarer på om hun er enig eller ikke. Hvis den andre ikke er helt enig, kan hun komme med nye innspill som noteres i kolonnenotatet. Deretter fortsetter hun med påstand nummer to. Slik går samtalen gjennom alle påstandene.

ETTER AT DU

HAR LEST

1 Se på nøkkelordene, nøkkelsetningene, tankekartet eller kolonnenotatene du lagde mens du leste teksten.

2 Gjennomfør en tekstsamtale eller skriv et sammendrag om det du har lest.

19Fabel 8

TEKSTSAMTALE

En tekstsamtale er en samtale om en tekst.

1 Ta et BIO-blikk på teksten. Hva tror du teksten handler om?2 Nærles teksten.3 Forbered tekstsamtalen ved å fullføre starterne.

Tekstsamtale

Startere Nye innspill

Denne teksten handler om … Er du enig?

Hensikten/formålet med teksten er å …

Avsenderen av denne teksten er …

Jeg vil plassere teksten innenfor sjangeren … fordi …

Mottakeren av denne teksten er …

Jeg synes at …

Jeg likte godt at …

Jeg skjønte ikke …

Jeg ble engasjert av …

Hvis jeg skulle jobbe med dette temaet videre … 4 Gjennomfør tekstsamtalen.

Starten på en tekstsamtale til «India – juvelen i kronen» på side 000 kan se slik ut:

Tekstsamtale

Startere Nye innspill

1 Denne teksten handler om India under kolonitiden. Er du enig?

2 Formålet med teksten er å informere leseren om at India var Storbritannias viktigste og mest verdifulle koloni. Er du enig?

3 Avsenderen av denne teksten er en person som er ekspert på Storbritannia. Er du enig?

Det kan også være en som er ekspert på kolonier og India, og som vil fortelle oss om det.

4 Andre sider ved teksten du vil kommentere?

20 Fabel 8

SammendragEt sammendrag er en kort tekst der du oppsummerer det viktigste i teksten du har lest. Forskjellen på sammendrag og nøkkelord er at et sammendrag har fullstendige setninger og nøkkelord er enkeltord. Ofte kan du bruke nøkkelord til hjelp når du skal skrive sammendrag.1 Les teksten.2 Skriv nøkkelord til teksten.3 Skriv en kort tekst der du bruker nøkkelordene dine og forteller

kort hva teksten handler om.

OPPGAVE

15 a -

setningene eller tankekartet du lagde til

sammendrag av teksten.

b Les sammendraget ditt for en annen. Si en

bra ting om sammendraget til medeleven.

Hva kan han eller hun gjøre bedre?

21Fabel 8

Ord og begreper

Når vi leser saktekster, møter vi ofte på ord vi ikke forstår. Det kan være ord som handler om spesielle fagområder, fremmedord eller andre ord som vi ikke har lært oss ennå. Hvis vi møter mange ord vi ikke forstår, blir teksten ganske uforståelig. Derfor er det viktig å stoppe opp og tenke når du støter på et ord du ikke forstår. Av og til forstår du ordet ut fra sammenhengen, eller konteksten, ordet står i. Les setningen før og etter ordet og se om du klarer å forstå det ut fra sammenhengen. Sjekk også om ordet står forklart enten i margen eller nederst på siden. Kanskje har boka du leser, en ordliste bakerst der ordet står forklart?

Begrepskart og begrepsskjemaNår du fyller ut et begrepskart, får du repetert begrepet du skal lære deg, så mange ganger at sannsynligheten for at du husker betyd ningen av det er stor. Du får også øvd deg i å bruke ordet, sånn at du lettere kan bruke det i samtale eller tekst senere.

ORD OG BEGREPER

sammenhengen det står: lese setningen før og etter og se om du forstår hva ordet betyr.

forklaring et annet sted på siden?

bak i boka?

opp i ordlista.

for å forstå ordet.

22 Fabel 8

1 Finn definisjonen på det begrepet du jobber med. Definisjon er det samme som en forklaring på hva ordet betyr.

2 Finn et synonym til begrepet. Et synonym er et ord som betyr det samme som begrepet.

3 Finn et antonym til begrepet. Et antonym er et ord som betyr det motsatte av begrepet.

4 Prøv å lage en setning der du bruker ordet.5 Lag en tegning av ordet.

Et begrepskart til ordet «koloni» kan se sånn ut:

Koloni

Landområde som tilhører en stat og som ligger utenfor deres område.

DefinisjonVasallstat

Synonym

Selvstyre

Antonym

England hadde mange kolonier på slutten av 18-tallet.

Setning

India

Tegning

Kolonimakt

Definisjon Setning Figur

Landområde som tilhører en stat og som ligger utenfor deres områder

England hadde mange kolonier på slutten av 1800-tallet

OPPGAVE

16 a Finn tre ord i modellteksten som du mener

er viktig å kunne for å forstå teksten.

b Velg ett av ordene og fyll ut begrepskartet

for å lære deg ordet.

c Velg et annet ord og fyll ut begreps-

skjemaet for å lære deg ordet.

d Hva likte du best av begrepskart og

begrepsskjema? Begrunn svaret ditt.

India

Du kan også lage et begrepsskjema for å lære deg vanskelige begreper. Et begrepsskjema for begrepet «koloni» kan se sånn ut:

23Fabel 8

I mål

LESE FOR Å LÆRE

LESEMÅTERVi skiller mellom tre lesemåter:

Skumlese er å la øynene sveipe over teksten og lese overskrifter, se på bilder og lese litt her og litt der. Formålet med å skumlese er å få oversikt over teksten.

Letelese er å la øynene lete i teksten etter noe helt spesielt. Formålet med å letelese er å finne en bestemt informasjon.

Nærlese er å lese alle ordene i teksten grundig og nøyaktig. Formålet med å nærlese kan være å lære noe, få med seg detaljer og forstå sammenhenger.

FØR DU LESER:1 Ta et BIO-blikk på teksten.

2 Snakk med en annen eller tenkeskriv i tre minutter om dette:

MENS DU LESER:1 Ta et refleksjonsstopp for hvert avsnitt du leser. Har du fått med deg det du leste?

2 Skriv nøkkelord, nøkkelsetninger, tankekart eller kolonnenotat.

ETTER DU HAR LEST:1 Se på nøkkelordene, nøkkelsetningene, tankekartet eller kolonnenotatene du

lagde mens du leste teksten.

2 Gjennomfør en tekstsamtale eller skriv et sammendrag om det du har lest.

ORD OG BEGREPER

og se om du forstår hva ordet betyr.

24 Fabel 8

I mål?

– en nettavis

– en strikkeoppskrift

– tippeligatabellen

– bruksanvisningen til den nye pc-en din

– historieboka

det du leser?

På nett

På elevnettstedet finner du følgende ressurser til dette kapitlet:

mal for tekstsamtale og begrepsskjema

www.lokus.no/direkte/fabel/

25Fabel 8

Lese og skrive saktekster

Har du noe viktig på hjertet, som du gjerne vil at andre

skal få vite? Enten du vil underholde, overbevise eller

informere, må du velge en kommunikasjonsform

som gjør at du får fram budskapet ditt.

Da kan saktekster i ulike sjangre være til hjelp.

Saktekster forteller noe om virkeligheten.

I denne delen møter du saktekstsjangrene

fagartikkel, leserinnlegg, intervju og anmeldelse.

26 Fabel 8

Læringsmål


i fagartikler

fagartikler

og sette opp en kildeliste

Fagartikkel

Artikler er saklige tekster som har ett tema i fokus. De kan være objektive eller subjektive, men de er alltid faktabaserte. Det betyr at temaet i artikkelen er hentet fra virkelighetens verden. Som navnet sier, tar fagartikkelen for seg et faglig tema.

Når du skriver en fagartikkel, er det gjerne fordi du ønsker å informere andre om et emne som du selv har kunnskap om. I skolebøker finner du mange fagartikler, fordi denne sjangeren egner seg godt når målet er at leseren skal lære noe nytt om et tema. Som elev har du

sikkert skrevet fagtekster, og da er det som oftest læreren og med elever du skriver for. Kanskje kan den også publiseres på skolens hjemmeside eller for eksempel på en blogg. På den måten kan du nå ut til mange med kunnskapen din.

Hvor en fagartikkel blir publisert, kommer an på hva den handler om, og hvem den er skrevet for. En artikkel om turisme kan passe i et reisemagasin eller i en avis, en artikkel om mote kan passe i et ukeblad eller et magasin, mens en artikkel om ufo for eksempel kan passe i et vitenskapsmagasin.

Objektiv: å se en sak fra flere sider

Subjektiv: å se en sak bare ut fra sitt eget ståsted

Publisere: gjøre kjent ved for eksem-pel å trykke eller utgi i bok eller magasin

Regine Leidland vant konkurransen Unge Forskere i 2012 med sitt forskningsprosjekt om hvordan det var å leve på 1800-tallet. Større forskningsartikler blir ofte forkortet og publisert i fagtidsskrifter eller magasiner. Slik kan stoffet nå ut til mange flere lesere.

29

Ufo – fantasi eller fakta?

Fenomenet ufo (uidentifisert flygende objekt) er noe mange mennes-ker er opptatt av. Hva ufo egentlig er, vet vi ikke sikkert. Mange tror det er farkoster som kommer fra fremmede planeter med skapninger om bord som vil se hva vi driver med på jorda. Ufoer blir gjerne beskrevet som lyspunkter som beveger seg gjennom lufta, og som det ikke finnes en umiddelbar logisk forklaring på. Det meldes om ufo-observasjoner fra hele verden, flere tusen hvert år. Hvordan forklarer forskere hva ufoer er?

Naturlig forklaring på mange observasjonerDe fleste ufo-historiene finnes det naturlige forklaringer på. Ballonger, fly, helikoptre, raketter, satellitter, naturlige himmel-legemer eller andre naturfenomener er ofte grunn til lys som flytter seg på himmelen. Det kan også være topphemmelige militære aktiviteter som forårsaker det som tolkes som ufo-observasjoner. Noen ganger er det rett og slett noen som har det morsomt med å lure folk til å tro at de har sett en ufo. Mennesker har sett mystiske fenomener på himmelen gjennom alle tider, men den moderne interessen for ufo ble vakt i 1947, da amerikaneren Kenneth Arnold hevdet at han hadde sett en «flygende tallerken» over staten Washington i USA. Senere samme år ble interessen enda større da man mente at en ufo hadde styrtet ved Roswell i staten New Mexico i USA. Denne hendelsen er det mange som fremdeles tror på. I 1994 offentliggjorde US Air Force dokumen-ter som viste at hendelsen skyldtes en topphemmelig overvåknings-ballong som styrtet under et uvær. Denne forklaringen er det mange som ikke tror på.

Ufo i NorgeDet har vært gjort mange ufo-observasjoner i Norge også. Mest kjent er kanskje «ufo-bygda» Hessdalen i Sør-Trøndelag, der det har vært gjort mange observasjoner siden begynnelsen av 1980-tallet. Her har mange mennesker sett lysfenomener på himmelen. I 2007 fant forskere ut at det skjer en slags forbrenningsprosess i lufta over Hessdalen, og at det er gasser som forårsaker lysfenomenene.

Før du leser: Ta et BIO-blikk på teksten. Hva tror du teksten handler om? Hva kan du om dette temaet fra før?

Mens du leser: Skriv ned ord du ikke forstår.

Eksempeltekst

30 Fabel 8

Professor Bjørn Gitle Hauge ved Høgskolen i Østfold har gjennom flere år jobbet med å finne ut av hva som skjer i Hessdalen, og han forklarer det på denne måten: «Vi vet nå at lysfenomenet oppstår i en forbrenningsprosess, der hoveddelen består av oksygen og nitrogen, og vi har gjort beregnin-ger som viser at også grunnstoffet natrium finnes med i prosessen.» (Tønset 2007) Likevel er det fremdeles et mysterium hvorfor disse forbrennings-prosessene skjer akkurat i Hessdalen. Forskere som har prøvd å finne ut av fenomenet, har fremdeles ikke greid å bevise hva alle ufo-observasjonene skyldes, så det er fremdeles et åpent spørsmål hva som ligger bak de uforklarlige fenomenene verden over. Anne-Grete Fostås

Kilder:Tønset, Geir. 2007. «UFO-mysteriet løst i Hessdalen». Adressa. http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/article896 060.ece. Lest 01.05.2012 kl. 17.30

Etter at du har lest: Finn ut hva ordene du har notert, betyr. Bruk ordbok, spør noen eller sjekk på Internett. Etterpå leser du teksten en gang til. Hvordan er det å lese teksten nå? Diskuter.

31Fabel 8

Å skrive fagartikkel

Når du skal skrive en fagartikkel, er det viktig å huske på at det er fakta som skal presenteres, ikke dine personlige meninger. Likevel er det fullt mulig å kommentere fakta du presenterer. Da er det viktig at det kommer klart fram hva som er fakta i saken, og hva som er dine egne kommentarer.

Hvem skriver du til?Siden formålet til en fagartikkel er å informere leseren om et tema, må du passe på at det du tar med av innhold, og måten du skriver på, passer for målgruppen din.

OPPGAVER

1 a Skriv ned fem faktautsagn du finner

i teksten på forrige oppslag.

b Skriv ned de utsagnene i teksten som

støtter at det kan finnes ufoer. Skriv så ned

de utsagnene som støtter at det ikke

finnes ufoer. Bruk gjerne et tokolonne-

skjema.

c Hva ønsker forfatteren av fagartikkelen

å oppnå med teksten?

d Er teksten subjektiv eller objektiv?

Begrunn svaret ditt.

2 Ble du påvirket av å lese artikkelen om ufoer?

Hva er din mening om fenomenet? Skriv en

kort tekst. Du kan for eksempel starte slik:

Jeg mener at ufo er … fordi …

3 Gå sammen to og to.

a Dere skal gjennomføre en tekstsamtale om

«Ufo – fantasi eller fakta?».

b Forbered samtalen hver for dere. Gå fram

slik: Tegn opp et tokolonnenotat i kladde-

boka di eller på pc, slik som tokolonne-

notatet på side 000, og fullfør setningene.

c Sitt sammen to og to og gjennomfør

tekstsamtalen.

Målgruppe: de du vil skal lese og forstå teksten din

32 Fabel 8

Kan leseren noe om temaet fra før? Eller skal du fortelle om noe som leseren ikke har kjennskap til? Hvis du skriver en tekst om ufo til en nettside for mennesker som er spesielt interessert i dette temaet, skriver du annerledes enn hvis du skriver om ufo i et magasin for mennesker som er skeptiske til fenomenet. På en nettside for ung-dom skriver du på en annen måte enn hvis du henvender deg til personer som er mye eldre eller mye yngre enn deg. Noen ganger vet du ikke så mye om leseren din, andre ganger er ikke teksten beregnet på en spesiell gruppe lesere. Da må du velge en presentasjonsmåte som kan treffe mange ulike mottakere. Til slike tekster er det lurt å velge ut det vi kan kalle basisinformasjon, altså det aller viktigste.

TENK OVER

Hva er grunnen til at vi må tilpasse teksten etter det vi vet om mottakeren?

OPPGAVER

4 Studer bildene og bruk fantasien. Svar på

spørsmålene:

a Hva tror du disse personene er interessert i?

b Hvilke tidsskrifter, aviser, nettsteder og

magasiner tror du de ulike personene

leser? Begrunn svarene dine.

c Diskuter med sidemannen: Hva blir

forskjellig når du skriver en fagartikkel om

en populær popstjerne hvis den er

beregnet på de ulike personene på

bildene?

5 Tenk deg at du skal skrive en fagartikkel om

en kjent person. Det kan være en politiker,

en historisk person, en musiker, en idretts-

utøver eller noen andre.

a Hvorfor vil du fortelle andre om denne

personen?

b Hvor kan det passe å publisere en fag-

artikkel om denne personen? Begrunn

svaret ditt.

c Hva må du passe på når du skriver for den

målgruppen du ønsker å nå med denne

fagartikkelen?

33Fabel 8

Å finne og systematisere informasjonFør du begynner å samle stoff til en tekst, er det lurt å skrive ned alt du kommer på om emnet, uten å tenke på om du får bruk for det eller ikke. Hvordan du noterer ned ideene, er opp til deg. Mange synes det er oversiktlig å sette opp en liste, der de skriver alt de kommer på etter hvert som ideene dukker opp. En annen mulighet er å bruke et enkelt tankekart.

Hvis du skulle skrive en tekst ut fra tankekartet ovenfor, ville teksten blitt ganske rotete. Før du begynner å skrive, må du sortere og systematisere punktene dine. Det kan du for eksempel gjøre i et strukturert tankekart. Punkter som har noe felles, hører sammen. Forsøk å finne en overskrift som passer til hver samling av punkter.

Strukturert: ordnet

UFO Andre planeter

BortføringVerdensrommet

Hessdalen

Marsboere

Flyvende tallerken

Lysende kuler

34 Fabel 8

Nå er det på tide å velge ut de momentene du vil ha med i teksten. Hva du velger å ta med fra tankekartet, kommer an på hva slags tekst du har bestemt deg for å skrive, og hvem som er mottaker. Kan du mye om det du velger å skrive om, er det bare å begynne planleggingen av teksten. Er det momenter du kan mindre om, må du søke etter informasjon for å kunne skrive noe interessant.

UFO

Flyvende tallerken

UFO i Norge

Andre planeter

Bortføring Verdensrommet

Observasjoner

Marsboere

HessdalenLysende kuler

Naturfenomen Flyvende tallerken

OPPGAVER

6 Tankekart kan være en god strategi når du

skal skrive dine egne tekster. Da setter du

temaet du skal skrive om eller standpunktet

ditt til en sak, i sentrum. Undertemaene eller

argumentene du vil ha med, får hver sin gren

ut fra sentrum. Før forfatteren av ufoartikkelen

begynte å skrive, lagde hun et tankekart.

a Lag tankekartet til artikkelforfatteren.

Tips: Plasser hovedtemaet i sentrum av

tankekartet og undertemaene på nivå 2.

b Skriv ned alt du kommer på om personen

du valgte i oppgave 5. Velg hvordan du vil

skrive ned momentene, for eksempel i et

tankekart.

c Finn momenter som har noe til felles, og

grupper dem inn i et strukturert tankekart.

d Tenk igjennom hva slags tekst du vil

skrive, og hvem som skal lese den. Velg

hvilke momenter du skal ha med, og skriv

ned hva du må finne ut mer om. Bruk ulike

kilder til å finne mer stoff til teksten din.

Her er stikkordene som hører sammen, sortert og plassert sammen i ulike grener. Hver gren har fått sin egen farge.

35Fabel 8

Å ordne stoffet i en disposisjon

Neste steg er å ordne momentene i den rekkefølgen du vil de skal komme. Det kalles å lage en disposisjon. Når du skal sortere momentene dine, kan det være lurt å sette det inn i et skjema som det nedenfor. Her skriver du inn de momentene du vil ha med, og setter dem opp i en rekkefølge som gir en god sammenheng i teksten. Her ser du disposisjonen til den fagartikkelen du leste om ufoer på side 000:

Innledning Ufo = uidentifisert flygende objektHva er ufo?

Hoveddel Mulige forklaringerFørste ufo-observasjon og kjente ufo-historierUfo i Norge: Hessdalen

Avslutning Det er ikke mulig å bevise ufo

Arbeider dere sammen om å for-berede en tekst, kan gule lapper være et godt alternativ. En måte å gjøre det på, er at alle skriver ned sine ideer på lappene, en idé per lapp. Etterpå plasserer dere lappene etter tur. I etterkant blir dere enige om hvordan elementene skal sorteres.

36 Fabel 8

Oppbygging av fagartiklerSom de fleste saktekster, består fagartikkelen av tre deler: innledning, hoveddel og avslutning. Hver del har sin funksjon for å gjøre teksten fullstendig. I tillegg er det viktig at teksten har en god overskrift. Innledningen skal være kort og gi en presentasjon av det fag-artikkelen handler om. På den måten forbereder du leseren på hva som kommer. Helst skal innledningen gi leseren lyst til å lese videre. Hvis du har en spesiell grunn til å skrive teksten, er dette stedet for å fortelle om det. Ofte avsluttes innledningen med et spørsmål som blir besvart i løpet av teksten. Hoveddelen er den delen av teksten der du presenterer og viser de ulike sidene av temaet du skriver om. Her tar du med det du mener er viktig for å vise hva du har funnet ut om temaet, og du kan kommentere faktaopplysningene du har med. Avslutningen er den delen der du oppsummerer teksten. I av-slutningen skal det ikke komme noen nye opplysninger. Her skal du vise det du allerede har skrevet at du har funnet ut, og fortelle leseren hvilke svar du kom fram til.

OPPGAVER

7 Gå tilbake til fagartikkelen om ufoer, og finn

igjen momentene fra disposisjonen.

8 Lag en disposisjon ut fra tankekartet du

lagde om en kjent person i oppgave 6c.

Denne fisken kjenner du kanskje fra før? Fisken er ofte brukt som en huskeregel for hvordan du kan bygge opp en tekst: i inn-ledning, hoveddel og avslutning.

37Fabel 8

Når leseren har lest avslutningen, skal han eller hun føle at de har fått svar på spørsmål i innledningen eller det de har lurt på underveis. De skal føle at de har lest en avsluttet tekst, og at de nå vet det de trenger å vite om emnet. Du skal også ha en overskrift som gir leseren en pekepinn om hva artikkelen handler om, og som gjør at leseren blir interessert i å lese teksten. Noen ganger kan det være best å lage overskriften etter at du har skrevet teksten. Da vet du mer nøyaktig hva teksten handler om, og hvordan du kan gjøre overskriften interessant.

OPPGAVER

9 a Les overskriften på fagartikkelen om ufoer.

Hva tror du forfatteren mener om ufoer?

Diskuter med en medelev.

b Skriv én ny overskrift til eksempelteksten

som viser at du tror ufoer skyldes noe

overnaturlig, og skriv én som viser det

motsatte.

c Lag en foreløpig overskrift til en artikkel

om personen du har valgt å skrive om.

Denne kan du forandre senere hvis det blir

nødvendig.

10 a Hvilke kjennetegn ved innledning finner

du igjen i fagartikkelen om ufo?

b Skriv om innledningen til ufo-artikkelen

slik at det ser ut som at forfatteren er en

som er skeptisk til ufoer.

c Studer hva som skal være med i en

inn ledning, og skriv en innledning til en

artikkel om personen du valgte i oppgave 5.

11 Se på avslutningen av ufo-artikkelen. Hva

konkluderer den med?

Hva synes du om disse overskriftene? Blir du interessert i å lese fagartiklene i bladene?

38 Fabel 8

OPPBYGGING AV FAGARTIKKEL

Overskrift Overskriften skal fortelle hva teksten din handler om, og fange leserens interesse.

Innledning Innledningen skal være kort og gi en presentasjon av det fagartikkelen handler om.

Hoveddel Hoveddelen er den delen av teksten din der du presenterer og viser de ulike sidene av temaet du skriver om.

Avslutning Avslutningen oppsummerer det du har skrevet om i hoveddelen, og forteller hvilken konklusjon du har kommet fram til.

AVSNITT

Avsnitt markeres enten ved innrykk eller ved ekstra linjeskift.

Avsnitt og temasetningerFor at teksten din skal være ryddig og grei å lese, må du dele den inn i avsnitt. Hvert avsnitt tar for seg ett moment i disposisjonen. Avsnitt markerer du ved å starte nytt avsnitt litt inn på linja, det kaller vi innrykk. Du kan også markere avsnitt ved å hoppe over en linje.

Et avsnitt starter gjerne med en temasetning. Det er en setning som presenterer det som akkurat dette avsnittet skal handle om. De øvrige setningene i et avsnitt kaller vi kommentarsetninger, og de kommenterer og utdyper det som står i temasetningen.

MellomtitlerNoen ganger blir fagartikkelen lang og tar for seg mange momenter. Da kan det være ryddig å dele teksten inn i underkapitler. Dem skiller vi med mellomtitler, som sier noe om hva underkapitlet tar for seg. Når mellomtitlene er gode, kan de nesten fungere som en stikkordliste for teksten.

Innrykk

Ekstra linjeskift

39Fabel 8

OPPGAVER

12 a Finn temasetningene i fagartikkelen om ufoer.

b Skriv et avsnitt om at du ikke tror på ufoer.

Begynn med en temasetning og fortsett med

tre kommentarsetninger, som underbygger

temasetningen.

c Skriv tre kommentarsetninger til denne

temasetningen: «I Hessdalen i Sør-

Trøndelag har man sett ufoer flere ganger.»

Nøytral: å ikke velge side i en sak

Språk og stil i fagartikler

I fagartikler skal språket være saklig. Du kan for eksempel si: «Det er mange i Norge som mener at de har sett ufoer.» Hvordan oppfatter du setningen hvis du i stedet skriver «Det er mange overtroiske folk i Norge som mener at de har sett ufoer»? Er du enig i at du i det andre eksemplet viser hva slags holdning du har til folk som tror på ufoer? Da er ikke språket ditt nøytralt og saklig. Det bør du unngå når du skriver en fagartikkel. Det er ikke vanlig å bruke muntlige uttrykk i fagartikler. Unngå å si at noe er «teit» eller «sinnssykt», eller å bruke andre uttrykk som er mer vanlig å bruke når man snakker. Det er også sjelden man trenger å bruke utropstegn i denne typen tekster. Det kan være lurt å bruke faguttrykk. Det er for eksempel mer dekkende å bruke samlebegrepet «himmellegeme», som er et fag-uttrykk innenfor fagfeltet astronomi, enn å snakke om «stjerner og planeter» når vi skriver om ufo-fenomenet. Tenk på at ikke alle forstår faguttrykk. Derfor må du forklare ord som kan være vanskelige å forstå for en som ikke har mye kunnskap om temaet. Pass også på at du vet hva uttrykkene betyr før du bruker dem. Hvis du ikke forstår ordene, risikerer du å bruke dem feil. Resultatet kan bli ganske komisk, som vi ser av dette eksemplet: På et kurs var en av foredragsholderne en ganske rund mann. Han var en anerkjent ekspert på det området han snakket om, og ble presentert på følgende måte: «Vi har vært så heldige å få Svein Eriksen, en meget korpulent mann, hit for å presentere dette temaet.» Korpulent betyr tjukk eller overvektig. Det ordet som skulle vært brukt her, er kompetent. Det betyr kunnskapsrik.

TENK OVER

Hvorfor skapte sammen-blandingen av korpulent og kompetent forvirring? Hva tror du tilhørernes reaksjon var?

40 Fabel 8

OPPGAVER13 Finn eksempler på faguttrykk i fagartikkelen

om ufoer på side 000.

14 a Finn en setning i fagartikkelen som gir

nøytral informasjon. Skriv den om slik at

den gir uttrykk for din mening om temaet.

b Skriv om utdraget med et fargerikt og

muntlig språk:

Forskere som har prøvd å finne ut av fenomenet, har ikke greid å bevise at det finnes ufoer. Men det er heller ingen som har bevist at ufoer ikke finnes, så det er fremdeles et åpent spørsmål hva som ligger bak ufo-observasjoner over hele verden.

c Se på omskrivingen din. Hva er forskjellen

på de to tekstene? Hvor mange adjektiver

er det i hver av dem?

Kine på Kongsvik Videregående har klare meninger om skole, men språket og stilen passer kanskje ikke like godt i alle sammenhenger.

Førsteklasse er den diggeste tiden i livet, lisom. For det

første kan man bare chille med fagene, for karakterene teller

ikke før i tredje…

41Fabel 8

Nasjonalbiblioteket i Oslo. I loven står det at alle bøker, aviser, tidsskrifter, digitale dokumenter, film, video, fotografi, kart, TV-programmer, lyd-bøker, musikk, noter, postkort, plakater, småtrykk og teater-materiale skal lagres her og være tilgjengelig for publikum.

42 Fabel 8

Kilder: opphav, et sted man henter fakta, informasjon og kunnskap fra

Søkemotor: data-program for søking på Internett, for eksempel Google

Husk at Google, Kvasir og liknende ikke er kilder. De er søke-motorer som du bruker for å finne fram til kildene dine, og skal ikke skrives i kildelisten.

Å bruke andres kunnskap

Hvis du skal skrive om noe du ikke har tilstrekkelig kunnskap om, må du finne informasjon om temaet i ulike kilder. Det er mange steder å finne informasjon, og de vanligste kildene er

du skal skrive om

InternettPå Internett finnes det informasjon om alt mulig, fra ting som svært få er opptatt av, til sider som tar for seg populære temaer. Hvis du ikke vet akkurat hvilket nettsted som kan fortelle deg det du lurer på, må du bruke en søkemotor. Jo mer presist søket ditt er, desto fortere kommer du til den informasjonen du trenger.

Trykte kilderOfte er det i trykte medier vi finner informasjonen vi trenger når vi skal skrive en fagartikkel. Det finnes fagbøker om de fleste ting her i verden, fra hvordan man snekrer fuglekasser til hvordan hjernen vår virker. Mange typer hobbyer og interesser har også egne magasiner og tidsskrifter som bare behandler det spesielle emnet. Du kan også finne mye informasjon i aviser, både som dagsaktuelt stoff og i artikler som handler om eldre saker.

Muntlige kilderNoen ganger er mennesker de beste kildene. Kilden din må være en som vet mye om temaet du skriver om. Hvis du skal skrive en fag-artikkel om trening og kosthold, er det fornuftig å snakke med enten en trener som kan noe om begge deler, eller kanskje med en idretts-utøver som er opptatt av temaet. Det regnes også som en muntlig kilde hvis du sender et brev eller en e-post med spørsmål til en som har god kunnskap om emnet. Det kan du gjøre hvis du har en kilde som bor så langt unna at du ikke kan besøke han eller henne.

43Fabel 8

Vær kritisk til kildeneDet er viktig at du er nøye med å sjekke at kildene dine er til å stole på. Da kan du stille noen kontrollspørsmål:

å påvirke deg i en eller annen retning?

troverdig.

Vær oppmerksom på at opplysningene i trykte kilder kan være så gamle at de ikke gjelder lenger. Mange ting endrer seg fort, og derfor er det viktig at du sjekker når informasjonen er skrevet. Kontroller informasjonen opp mot andre kilder. Enkelte nettsteder, som Wikipedia, er åpne. Det vil si at hvem som helst kan legge inn eller redigere tekster der. Derfor er det viktig å dobbelt-sjekke informasjon du finner på Wikipedia.

Wikipedia er et digitalt oppslagsverk på mer enn 270 språk, som skrives av frivillige fra hele verden. Inn-holdet kan kopieres og brukes fritt. Arbeidet med Wikipedia startet i 2001, og hver dag arbeider mennesker over hele verden med å forbedre og utvide basen.

OPPGAVER

15 Tenk deg at du skal finne ut når første

observasjon av ufo ble gjort i Hessdalen.

Bruk en søkemotor på Internett og søk på

disse stikkordene:

a Ufo. Hvor mange treff får du? Hvilke sider

er de tre øverste treffene?

b Ufo Norge. Hvor mange treff får du nå?

Har topptreffene endret seg?

c Ufo Hessdalen. Hvor mange treff får du?

Hvor langt ned på lista må du gå før du

finner informasjon om første observasjon?

d Første observasjon av ufo i Hessdalen.

Klarer du å finne den informasjonen du er

ute etter nå?

e Hvordan er det lurt å gå fram for å finne

akkurat det du leter etter når du søker på

Internett?

16 Finn fordeler og ulemper ved å bruke åpne

nettsteder som Wikipedia som kilde. Sett

opp fordeler og ulemper i hver sin kolonne.

Gå sammen med sidemannen og sjekk om

dere har kommet fram til det samme.

Diskuter eventuelle forskjeller.

17 Gå sammen med en annen elev. Diskuter hva

som er forskjellen på trykte og muntlige

kilder. Hva er fordelene ved de to typene

kilder?

44 Fabel 8

Oppgi kildene dineDu skal alltid opplyse hvilke kilder du har brukt i arbeidet med en tekst. Det regnes som god skikk å vise hvor informasjonen kommer fra. I tillegg forteller det leseren hvor informa sjonen finnes, slik at han eller hun kan lese videre om temaet. Hvis du siterer direkte fra en kilde, skriver du kildehenvisning i parentes rett etter det du har hentet fra kilden.

Professor Bjørn Gitle Hauge ved Høgskolen i Østfold har gjennom flere år jobbet med å finne ut av hva som skjer i Hessdalen, og han forklarer det på denne måten: «Vi vet nå at lysfenomenet oppstår i en forbrenningsprosess, der hoveddelen består av oksygen og nitrogen, og vi har gjort beregninger som viser at også grunnstoffet natrium finnes med i prosessen.» (Tønset 2007)

Sitere: å gjengi ordrett det andre har sagt eller skrevet

45Fagartikkel Fabel 8

En komplett kildeliste, med alle kildene du har brukt, skal settes opp rett etter teksten din. Kildelista skal settes opp på en måte som gjør det enkelt å finne informasjonen du har brukt. I dette skjemaet kan du se hvordan de ulike typene kilder skal oppgis i kildelisten:

Kildetype Oppsett Eksempel

Internett Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittel på artikkel i anførsels-tegn». Navn på nettsted. URL. Tidspunkt for nedlastning

Tønset, Geir. 2007. «UFO-mysteriet løst i Hessdalen». Adressa. http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/ article896 060.ece. Lest 01.05.2012 kl.17.30

Bøker Etternavn, Fornavn. Årstall. Full tittel på verk i kursiv. Forlag. Utgivelsessted

Lista skal settes opp alfabetisk, etter for fatternes etternavn.

Sivertsen, Ole André. 2004. Newton 3. Aschehoug. Oslo

Avis/tidsskrift Etternavn, Fornavn. Årstall. «Tittelen på artikkelen». I: Navn på avis/tidsskrift i kursiv. Utgivelsesdato: sidetall

Skarpjordet, Odd: «Jakter VM-tur og gullklokke». I: Gudbrandsdølen Dagningen. 5. juni 2009: 32–33.

Muntlige kilder Etternavn, Fornavn. Årstall. Samtaledato

Ødegård, Knut Jørgen Røed. 2012. Samtale 22. april 2012

OPPGAVER

18 a Hvor har forfatteren av ufo-artikkelen

funnet informasjon til teksten sin?

b Hvilke kildetyper ville du brukt dersom du

skulle skrive oppgave om følgende

personer: Olav den hellige, Michael

Jackson, Napoleon og statsministeren.

c Hvorfor ble svarene så forskjellige i

oppgave b?

19 a Hva er den opprinnelige betydningen av

ordet kilde? Bruk ulike kilder for å finne

svaret på spørsmålet.

b Hvorfor tror du vi bruker begrepet «kilder»

om steder vi kan finne informasjon?

Diskuter svarene deres.

20 Tenk deg at du skulle bruke eksempelteksten

om ufo som kilde til en fagartikkel. Hvordan

ville kildehenvisningen sett ut?

46 Fabel 8

47Fabel 8

Å SKRIVE FAGARTIKKEL

Innledning

Hoveddel

Avslutning

Sjekkliste Ja Nei Kommentar

I mål48 Fabel 8 Fagartikkel

MÅLOPPGAVE

21 Bruk informasjonen og notatene du har lagd underveis i kapitlet,

og skriv fagartikkelen om den personen du har valgt.

Bruk læringsplakaten til hjelp når du skriver.

I mål?

På nett

På elevnettstedet finner du følgende ressurser til dette kapitlet:

www.lokus.no/direkte/fabel/

49Fabel 8

Læringsmål


Bøying på bokmål og nynorsk

Slik kan barn finne på å snakke. Det er ikke fordi de er dårlige i norsk grammatikk. Tvert om. De har lært seg at de aller fleste verbene i norsk bøyes på en bestemt måte, nemlig med ending i fortid: rope – roper – ropte – har ropt.

De fleste slutter vel med å si syngte etter hvert som de skjønner at ord bøyes etter forskjellige mønstre. Å synge heter sang i fortid, mens å tenke heter tenkte i fortid.

Barn kan også finne på å si: Jeg har vondt i maga mi. Barnet tror nå at fordi det kan hete boka mi, så heter det også maga mi. Helt logisk altså. Når barna har kommet forbi dette første stadiet i språkinnlæringen, viser det seg at det er mer å undres på i norsk. Se her:

Han famlet/famla framfor/fremfor seg med hånden/hånda/handa.

Til forskjell fra eksemplene over er alle formene her god norsk, både muntlig og skriftlig. Når vi snakker, tenker vi ofte ikke så mye over hvilke former vi bruker, men når vi skriver, må vi gjøre noen valg. Vi har to skriftmålsformer av norsk: bokmål og nynorsk. De har litt forskjellige regler for hvilke ord og bøyingsformer som skal gjelde, selv om mye er felles.

Slidehabøfo

somte

mbase

Talemål: dialekt, slik folk snakker på ulike steder i Norge Skriftmål: vi har to skriftmål eller skrift-språk i Norge: bokmål og nynorsk

Vi sy ngte en sang

51

Ordklassene

Ordklassene kan deles inn i to hovedgrupper. Den første gruppen gir navn til ting i verden og til handlinger, for eksempel sjø, pen, sove. Slike ord kaller vi innholdsord. Fordi verden forandrer seg, blir det stadig nye innholdsord. Den andre gruppen ord, som at, på, et, det, og, men, kaller vi sementord fordi vi trenger dem til å lime sammen setninger og forklare forholdet mellom innholdsordene. Denne ordklassen har et nokså fast antall ord. Noen ordklasser inneholder ord fra begge gruppene.

Ordklasse Eksempel

Substantiv hus, sjø, ferie, Frida, kjærlighet, frihet, fred

Adjektiv pen, smart, ung, mørk, stor

Verb spise, sove, drømme, skrive

Adverb fort, alltid, lenge, her, nå, dit, hjemme, ikke

Pronomen hun, han, det, vi, hverandre

Determinativer min, den, alle, noen, disse, et, fem

Preposisjoner i, på, ved, over, etter

Konjunksjoner og, eller, men, for

Subjunksjoner at, hvis, når, da, før, fordi, som

Interjeksjoner ja, huff, hurra, hallo, bang, oi

Innholsdord

TENK OVER

Hvilke ordklasser tror du stadig får påfyll av nye ord?

Verb

Substantiv

Adjektiv

3,4 %

1,6 %

DeterminativerKonjunksjonerSubjunksjonerPreposisjonerPronomenInterjeksjoner

17,5 %

60 %

17,5 %

Adverb

I illustrasjonen ser du hvordan de ulike ord-klassene er fordelt i en ordliste for ungdoms-skolen.

Sementord

Utropsord

52 Fabel 8 Bøying på bokmål og nynorsk

Noen av ordklassene det er færrest av, tar igjen ved å bli brukt ofte. Det mest brukte norske ordet er ordet og. Deretter kommer det, han og i. Omtrent 40 % av ordene i vanlig norsk språkbruk er på én, to eller tre bokstaver. Småordene spiller altså en veldig viktig rolle for å binde språket sammen. De hører dermed til sementordene.

Ord med bøyingDe tre ordklassene substantiv, adjektiv og verb har også det til felles at de bøyes. Pronomen tilhører sementordene, men bøyes også. Til sammen utgjør disse fire ordklassene over 95 % av ordene i norsk språk! Det betyr at hvis vi lærer systemet for disse ordklassene, har vi et virkelig godt redskap til å bli gode i begge de norske målformene. Men ikke bare det: Når du for alvor skal i gang med engelsk og andre fremmedspråk, er det helt nødvendig å vite hvordan disse ordklassene brukes i norsk.

OPPGAVER

1 Se om du klarer å finne alle ordklassene i

denne setningen:

De sang den morsomme bursdagssangen og ropte høyt hurra når noen i klassen hadde bursdag.

2 a Hva kaller vi ordklasser som stadig får

nye ord?

b Pronomen tilhører den gruppen ord

som vi kaller sementord. Hva er egentlig

opp gaven til sementordene? På hvilken

måte kan vi si at pronomen fungerer som

sementord?

c Lag et tokolonnenotat som sammenlikner

innholdsord og sementord.

3 a Skriv en setning. Plasser ordene i

setningen i ordklasser. Hvis du ikke

klarer alle, kan du slå opp i en ordliste.

b Finn eksempler på både innholdsord

og sementord i setningen din.

Innholdsord og sementord.

53Bøying på bokmål og nynorsk Fabel 8

Farnoosh og Sean reiste

ofte til Iran i sommerferien

for å besøke venner

og familie.

Bøying av substantiv

Substantiv deles i egennavn (Embla, Alpene, Stortinget) og fellesnavn (bamse, hårføner, bord, regjering). Egennavn skrives med stor bokstav. Substantiv er enten konkrete (skog) eller abstrakte (tid). Konkrete substantiv kan vi ta og føle på. Abstrakte substantiv er navn på det vi kan kjenne inni oss, som glede eller smerte, eller ideer som vi bare kan oppfatte med tanken, som sannhet og løgn. Substantiv bøyes i kjønn: hankjønn en skog, hunkjønn ei bok, intetkjønn et år og substantiv bøyes i tall: entall og flertall og i ubestemt og bestemt form.

Hankjønn eller hunkjønn?Det er ikke alltid lett å vite om vi har med et hankjønnsord eller hunkjønnsord å gjøre. Med ordene hane og høne og gutt og jente er det jo greit, men som regel er det ikke like opplagt. En pekepinn er å spørre seg om det kjennes naturlig å uttale ordet med -a i bestemt form entall, for eksempel hytta. Svært mange i Norge har et naturlig skille mellom hankjønn og hunkjønn i talemålet sitt. Noen norske dialekter bruker få eller ingen hunkjønnsformer. På bokmål får man derfor lov til å bruke hankjønn i stedet dersom det føles naturlig. På nynorsk er det derimot slik at så å si alle hunkjønnsord bøyes med endingen -a i bestemt form entall. Når vi skal lære fremmedspråk som tysk, fransk eller spansk, kommer vi ingen vei uten å vite hvilket kjønn substantivene har. Å slå opp i en ordbok er absolutt nødvendig!


Bokmål Nynorsk

Ubestemtentall

Bestemtentall (den)

Ubestemtflertall (flere)

Bestemt flertall (alle)

Ubestemteintal

Bestemteintal (den)

Ubestemtfleirtal (fleire)

Bestemt fleirtal (alle)

HankjønnHankjønn

en gutt gutten gutter guttene ein gut guten gutar gutane

HunkjønnHokjønn

ei jente jenta jenter jentene ei jente jenta jenter jentene

IntetkjønnInkjekjønn

et brød brødet brød brødene/brøda

eit brød brødet brød brøda


Substantiv i ordlistaSubstantiv står oppført slik:

Bokmål Nynorsk

Kjønn Oppslag i ordlista Kjønn Oppslag i ordlista

Hankjønnsord bil -en Hankjønnsord båt -en, fl. -ar, -ane

Hunkjønnsord sol -a/-en Hokjønnsord skute -a, fl. -er, -ene

Intetkjønnsord hus -et Inkjekjønnsord skip -et, fl. –, -a

Alle ord med bøying som skiller seg fra hovedmønsteret eller har flere godtatte former, står med full bøying i ordlista.

På bokmål kan du velge å bøye hunkjønnsordene som hankjønn. Denne muligheten har du som oftest ikke på nynorsk.

Streken viser at ordet ikke har ending i ubestemt form flertall.

Substantiv i elektronisk ordliste

I elektroniske ordlister kan det stå bare f, m og n, gjerne med et tall. f betyr «femininum» (hunkjønn), m betyr «maskulinum» (hankjønn) og n betyr «nøytrum» (intetkjønn). Står tallet 1 sammen med bokstaven, gjelder den regelrette bøyingen. Husker du ikke den, kan du klikke på bokstaven og få hele bøyingen fram. Står det andre tall, skiller bøyingen seg fra hovedmønsteret. Her ser vi at ordet skute enten kan bøyes som regelrett hunkjønn eller hankjønn.

Vær oppmerksom på at ulike ordlister kan markere oppslags-ordene på litt forskjellig måte. Et tips er å ta en kikk på veiledningen i starten av ordlista for nøyaktig informasjon om hvordan det er gjort i din bok.


Substantiv på nynorskPå side 000 såg vi korleis vi kan skilje mellom hankjønnsord og hokjønnsord. Knepet er å spørje seg sjølv om det er naturleg med -a eller -en i bestemt form eintal, altså sola eller båten. Stort sett har substantiva same kjønn på bokmål og nynorsk , men ikkje alltid! Bøyinga er likevel ikkje heilt den same i dei to målformene.

HankjønnsordaHankjønnsorda i nynorsk skil seg frå bokmål i fleirtal. På nynorsk har hankjønnsorda -ar og -ane: fleire bilar, alle bilane. I bestemt form eintal er endinga -en, som i bokmål.

HokjønnsordaNynorsk har fleire hokjønnsord enn bokmål, og kan substantivet vere hokjønnsord på bokmål, så skal det så å seie alltid vere hokjønns-bøying på nynorsk: sola, boka i bestemt form eintal.

InkjekjønnsordaDet er mykje som er likt når det gjeld inkjekjønnsorda i bokmål og nynorsk, men på nynorsk er det inga ending i ubestemt form fleirtal og alltid -a i bestemt form fleirtal.

OPPGAVER

4 I den følgende teksten finner vi substantivet

båt i alle former:

Jeg har kjøpt meg båt. Jeg hadde en båt tidligere, men den båten sank. Det var mange båter å velge mellom, men nå har jeg den beste av alle båtene på fjorden.

Klarer du å lage en minitekst der substantivet

film kommer i alle former?

5 Lag skjema på eget ark og bøy ordene neden-

for. De første blir bøyd etter hovedmønsteret,

men lenger nedover på lista kan det være at

du må passe på. Flere substantiv endrer litt

form, og flere kan bøyes på flere måter.

Ubestemt entall

Bestemt entall

Ubestemt flertall

Bestemt flertall

en, ei, et -en, -a -et flere alle

båt, dør, hus, barn, sykkel, bok, lærer, nord-

mann, dollar, natt, bror, statsminister, fotball,

toppfotball, brev, kjærlighet, punktum, dytt,

høvelbenk, høvel, medium, faktum, substantiv

6 a Hva er spesielt med substantiv som mel,

gress, jern og melk? Se hva som skjer hvis

du prøver å bøye dem.

b Hva er spesielt med substantivene bukser

og briller?

KJØNN

HANKJØNNS ORDDet som skil hankjønns-ord i fleirtal på nynorsk frå bokmål, er -ar og -ane i staden for -er og -ene.

HOKJØNNS ORDHar -a i bestemt form eintal og -er og -ene i fleirtal.

INKJEKJØNNS ORDHar inga ending i ubestemt form fleirtal og -a i bestemt form fleirtal.



Bokmål Ubestemtentall

Bestemtentall (den)


Bestemt flertall (alle)

Nynorsk Ubestemteintal

Bestemteintal (den)


Bestemt fleirtal (alle)

Hankjønn en bil bilen biler bilene Hankjønn ein bil bilen bilar bilane

Hunkjønn ei sol sola soler solene Hokjønn ei sol sola soler solene

Intet kjønn et ord ordet ord ordene /orda

Inkje kjønn et ord ordet ord orda

et eple eplet epler eplene /epla

et eple eplet eple epla

Denne farkosten er både hankjønn og hunkjønn, en båt og ei skute.


OPPGÅVER

7 Hankjønnsorda

a Bøy desse orda etter mønsteret på side

000: film, båt, bil, garasje, brannstasjon,

dag, veg, tur, buss

b Lag ei setning der du nyttar nokre av orda.

c Ein del yrkestitlar og nasjonalitetar endar

på -ar i ubestemt form eintal. Da kan det

bli fleire ar-ar å halde styr på i fleirtal. Prøv

å bøye elektrikar og amerikanar.

d Ordlisteoppgåve: Slå opp i ei ordliste og

finn ut korleis bøyinga av orda far og bror

skil seg frå bøyinga av dei same orda på

bokmål.

e Ordlisteoppgåve: Slå opp ordet son.

Korleis skil bøyinga av dette ordet seg frå

vanleg hankjønnsbøying på nynorsk?

8 Hokjønnsorda


000: bok, kake, dør, plate, jente, strand

b Lag ei setning kor du nyttar nokre av orda.

c Korleis kan du finne ut at ordet svamp

ikkje er hokjønnsord, mens tavle er det?

d Ordlisteoppgåve: Slå opp orda dotter, mor og syster og finn ut korleis dei blir bøygde.

Korleis skil bøyinga av desse orda seg frå

bøyinga på bokmål?

e Ordlisteoppgåve: Slå opp ordet kjerring.

Korleis skil bøyinga her seg frå vanleg

hokjønnsbøying?

9 Inkjekjønnsorda


000: hus, besøk, bilete, barn, tre, problem.

b Lag ei setning der du nyttar nokre av orda.

Her kjem det nokre oppgåver der du får bruk for

alt du har lært om substantivbøying på nynorsk:

10 Bøy desse orda: lysestake, mobiltelefon, fat,

stol, lampe, jente, bok, bord, vindauge,

potteplante, skjorte, treningssykkel

11 Klarer du å setje inn substantiva i rett form i

desse talemåtane?

Vere like som to ………… ……… (drope, vatn)

Ha ein ………… med i ………… (finger, spel)

Slå to ………… i eitt ………… (fluge, smekk)

To ………… tenkjer betre enn eitt (hovud)

Han fekk ………… på ………… (kniv, strupe)

Han lukta ………… (lunte)

………… blir mett før ………… (mage, auge)

Han vassar i ………… (penge)

Ho er sur som ei ………… (potte)

Tråkke i ………… (salat)

Ho ser ikkje ………… for berre ………… (skog,

tre)

Han har ein ………… laus (skrue)

Ho trefte ………… på ………… (spikar, hovud)

Han beit ………… saman (tann)

Å slå ………… i hel (tid)

Eg har det på ………… (tunge)

………… gjekk i ………… (plan, vask)

Det var som å snakke til ein ………… (vegg)

Å leike med ………… (eld)

Å helle ………… ut med bade ………… (barn,

vatn)

Gå over ………… etter ………… (bekk, vatn)

Å ta ………… på nakken (bein)

Å falle mellom to ………… (stol)

Å ha begge ………… på ………… (bein, jord)

Å sage av ………… du sit på (grein)

………… i ………… (strek, rekning)

a Set om setningane ovanfor til bokmål.

b Kjenner du til kva nokre av desse tale-

måtane heiter på andre språk?


12 I gåta nedanfor er det ti ulike substantiv.

Finn dei og sei kva kjønn og kva form dei

har.

GåteEi lita jente går i skogen. Ho kjem til ein stad

der stigen deler seg. Ho veit at den eine

vegen fører til Dødsmyra, mens den andre

fører ut av skogen. Da kjem det ei heks

med to hovud. Det eine hovudet seier

alltid sanninga, det andre lyg alltid. Jenta

får berre stille eitt spørsmål. Kva for

spørsmål bør ho stille for å komme

levande ut?

13 Klar for ei utfordring? Finn substan-

tiva i oppskrifta nedanfor og sei kva

kjønn dei har. Fire av orda har ikkje

fleirtalsbøying. Kva slags substantiv er

det snakk om da? Eitt av orda kan

både vere hankjønn og hokjønn, men

tyder da to ulike ting. I den eine

tydinga kan det bli fleirtal, i den

andre ikkje. Kva for ord?

v.

dei

ad

e

Svar på gåta: Ho må spørje begge om kva veg det andre hovudet ville peike ut, for da vil dei peike i den same retninga, nemleg motsett av den riktige.

Havregrynskuler

400 gram havregryn

400 gram sukker

140 gram kakaopulver

150 gram smør

3 desiliter fløyte

250 gram kokosmasse

Ha

40

40

14

15

3

25

Slik gjer du:

Mal havregryna til mjøl i ei kvern.

Smelt smøret i ein kjele.

Bland alle ingrediensane og elt til

ein deig. Spar litt kokosmasse.

Trill kuler som er litt mindre enn

valnøtter og rull dei i kokosmasse.


Bøying av adjektiv

Adjektivene beskriver hvordan noe er, eller hvordan noe ser ut: ung, morsom, stor, vill, snill, sint, gul, høy. Adjektiv bøyes etter substantivet: pen mann/dame – pent barn – pene mennesker. Det kalles samsvars-bøying. Vi bruker også adjektiv når vi sammenlikner: Andreas har store føtter. Arne har større føtter enn Andreas. Men Anders har aller størst føtter. Det kaller vi å gradbøye adjektivet. Adjektivet kan stå foran substantivet: en morsom mann. Adjektiv kan også stå etter substantivet: Mannen er morsom. Noen ganger vil vi peke ut mannen og sier: den morsomme mannen.

SamsvarsbøyingDe fleste adjektivene bøyes i kjønn og tall og retter seg etter det substantivet de står til. Det kalles samsvarsbøying. Samsvarsbøying er stort sett lik på bokmål og nynorsk. Med få unntak er det lik bøying i hankjønn og hunkjønn. Det er i intetkjønn og flertall det blir endringer. Vær obs på adjek tivet liten. Det bøyes slik på både bokmål og nynorsk: liten – lita – små.

Samsvarsbøying av adjektiv

Bokmål Ubestemtentall


Nynorsk Ubestemteintal


Hankjønn en kjekk gutt kjekke gutter Hankjønn ein kjekk gut kjekke gutar

Hunkjønn ei pen jente pene jenter Hokjønn ei pen jente pene jenter

Intetkjønn et stort hus store hus Inkjekjønn eit stort hus store hus


GradbøyingAdjektivene blir altså samsvarsbøyd, og i tillegg kan de gradbøyes. Gradbøying bruker vi når vi sammenlikner: Faren min er sterkere enn faren din. Adjektivene kan gradbøyes i tre grader: positiv (laveste grad), komparativ (mellomste grad), superlativ (høyeste grad): flink, flinkere, flinkest og fin, finere finest. Noen adjektiv kan ikke gradbøyes, som moderne, strålende. Når vi ikke kan gradbøye, bruker vi mer og mest på bokmål og meir og mest på nynorsk: Buksene mine er mer moderne enn dine, men Nina har aller mest moderne bukser.

Gradbøying av adjektiv

Bokmål Grad Nynorsk Grad

Positiv Komparativ Superlativ Positiv Komparativ Superlativ

Vanlig gradbøying

Hyggelig hyggeligere hyggeligst Vanleg gradbøying

Hyggeleg hyggelegare hyggelegast

Hard hardere hardest Hard hardare hardast

Adjektiv vi ikke gradbøyer

Moderne mer moderne mest moderne

Adjektiv vi ikkje gradbøyer

Moderne meir moderne mest moderne

Strålende mer strålende mest strålende

Strålende meir strålande mest strålande

GRADBØYING

Gradbøying av adjektiv på nynorsk skjer med endingane -are og -ast.

Adjektiv i ordlistaAdjektivene er ført opp slik:

Oppslag i ordlista

Bokmål Nynorsk

stor -t stor -t, fl. -e

brå -tt, fl. –/-e brå -tt, fl. brå(e)

hyggelig –, fl. -e hygg(j)eleg –, fl. -e

Her er bøyingen i intetkjønn og flertall ført opp.

Parentesen viser til at man kan skrive ordet med eller uten j.

Streken før kommaet betyr ingen ending i intetkjønn.

På nynorsk bruker vi -leg og ikkje -lig.


OPPGAVER

14 a Bøy adjektivene i samsvar med substantivene nedenfor.

pen en ………… mann, ei ………… dame, et ………… hus, ………… barn (flertall)

bra en ………… bil, ei …………bok , et ………… bord, ………… mennesker

frisk en ………… person, ei ………… skildring, et ………… pust, ………… fraspark

norsk en ………… oppfinnelse, ei ………… jente, et ………… byggverk, ………… moromenn

grønn en ………… gren, ei ………… gran, et ………… blad, ………… gressganger

rosa en ………… gris, ei ………… pute, et ………… slips, ………… strømpebukser

herlig en ………… dag, ei ………… jente, et ………… skuespill, ………… strender

viktig en ………… hendelse, ei ………… oppgave, et ………… innspill, ………… samtaler

grå en ………… grå, ei ………… bukse, et ………… skjørt, ………… vegger

liten en ………… katt, ei ………… mus, et ………… hull, ………… muselorter

b Hvilke adjektiv skilte seg fra hoved-

mønsteret? På hvilken måte?

c Ordet liten skiller seg spesielt ut. Hvordan?

15 Lage adjektiv

Adjektiv kan lages ved å føye -lig, -bar, -messig til ulike ord. Hvilke endinger passer

til hvilke ord?

hus-, venn-, merk(e)-, passe-, kjør-, tenke-,

salg-, skrekk(e)-, frykte-, sår-, brenn-, kvinne-,

kjær-, alvor-, bagatell-, bruk-, åpen-, frukt-

16 Noen adjektiv har uregelmessig gradbøying.

Bøy disse ordene: god, liten, gammel

17 Adjektiv i bruk

Bruk noen av disse adjektivene i en liten

historie fra skolehverdagen: interessant, flink,

pen, glad, hyggelig, vrien, vemmelig, gav-

mild, spennende, liten, stor, ekte, falsk, moro,

kjedelig, alvorlig, vakker, lang, kort, bitter, søt,

sur


kjær-, alvor-, bagatell-, bruk-, åpen-, frukt-

Bøying av verb

Verb kan kalles gjøreord fordi de viser at noe skjer. Verb kan også kalles tidord fordi de viser når noe skjer, om det skjer nå, har skjedd eller skal skje. Verb kalles verbal når det er i aksjon i en setning: Lene ler. Eller: Lotte lo.

InfinitivVi har med verb å gjøre hvis vi kan sette å foran ordet: Å spille. Å kalles infinitivsmerket. Når vi slår opp i ordlista, er det infinitiven vi slår opp, og så følger bøyingen etterpå. For å finne infinitiven må vi spørre: Hva heter verbet hvis vi setter å foran?

Å spille spiller spilte har spilt

På nynorsk kan vi velje om vi vil bruke e-infinitiv eller a-infinitiv: å spele eller å spela. Vel den forma som ligg nærast din eigen dialekt.

OPPGÅVER

18 Set om til nynorsk:

Hun fikk en liten sløyfe i håret.

Bare de snilleste barna fikk være med på tur,

mens de rampete måtte være hjemme.

Det var den mest strålende dagen de hadde

hatt på lenge.

Hansen er greiere enn Olsen, men Jensen er

aller greiest.

19 Adjektiv i bruk.

Les teksten:

Stort og småttDatamaskinene har berre blitt mindre og

mindre. (…) På ein måte er det nesten synd at

datamaskinene har blitt så små og puslete og

vanlege. Ein har mista litt av respekten for dei.

Så eg håper nesten at det ein eller annan stad,

kanskje på ein mørk eller bortgøymd fjelltopp,

finst eit digert, uhyggeleg hus. Der har alle dei

store, ja, dei enorme datamaskinene søkt tilflukt.

Der ventar dei på at deira tid skal kome. Da skal

dei ete alle dei små datamaskinene til frukost og

deretter overta verda.

Frå Ragnar Hovland: Verdt å vite (trur eg) (2002)

a Set om teksten til bokmål.

b Finn adjektiva i denne teksten og gradbøy

dei både på bokmål og nynorsk.

c Tenk over: Hadde det vore mogleg å skrive

denne historia utan adjektiv?

d Bruk adjektiva du har funne, til å skrive ei

kort historie, men denne gongen om noko

anna enn datamaskiner. Du kan velje om

du vil skrive teksten på nynorsk eller

bokmål.


Documents

Fabel 8 - lærebok