VITNESBYRD FRA VIKINGTIDEN

Alternativ lærebok for 2STF

1

Jeg er høvdingen Guttorm på NesJeg bor på øya Nes i Norge, på en storslått gård. Jeg er høvdingen i bygda og derfor talsmann og overhode for bygda innad og utad. På gården min bor jeg med min trofaste kone, mine sønner og døtre, og trellene våre. Jorda vår er frodig, og folket lever lykkelig på Nes takket være rikdommene vi sitter på. Gjennom de seneste 14 vintrene har jeg og mennene mine seilt på vikingtokt nedover i Europa i det flotte vikingskipet, som er bygget gjennom et samarbeid i hele bygda. Alle har hjulpet til. På vikingtoktene har jeg seilt nedover elvene sørover i Europa, og angrepet byene og plyndret rikdommene deres sjøveien. Dette er grunnen til min suksess, for ingen byer har et forsvar mot sjøsiden og derfor kommer jeg og mennene mine fort inn og ut uten store tap. En annen av mine inntekter er de store festene jeg arrangerer på gården min. På festene tar alle med egen mat, drikke og gaver. Av maten og drikken blir det ofte mye igjen, så jeg og familien min spiser godt hver eneste dag.

Kilder:

Orning, Hans Jacob et al. Mennesker i tid 1. Oslo, 2000. Cappelen

Vikingskiphuset: http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/  

2

Jeg er Bjørg, gift med høvdingen Guttorm

Jeg er Bjørg, gift med høvdingen Guttorm. Han spiller en viktig

rolle som leder her i lokalsamfunnet på Nes. Vi bor på den

største og flotteste gården, og har flere treller som jobber for

oss. Det synes jeg er veldig deilig. Gårdsarbeidet er nemlig mitt område – her har jeg det meste av

ansvaret. Det er fint å føle seg viktig. Bøndene bidrar med sitt de også. Dem må Guttorm passe på å

behandle pent, ellers finner de seg en annen høvding å følge. Han må verne sine bønder og ordne

opp i lokale konflikter. Han må også passe på å vise sjenerøsitet, og mye av det han får inn, går ut

igjen gjennom gaver og gjestebud.

Jeg er, som gift kvinne, underlagt min husbond i rettslig forstand. Jeg får allikevel bestemme over

mitt eget gods, og jeg har også halv arverett. Selv om jeg er underlagt Guttorm, har jeg stor

innflytelse og kan påvirke menn i saker som dreier seg om ære. Vi kvinner hisser menn til handling,

og blir ofte kalt ærens voktere. Å følge ærens krav kan være både ubehagelig og farlig. Men det er

uunngåelig. En mann som ikke følger ærens krav mister anseelse og respekt. Jeg vil heller at Guttorm

skal dø med æren i behold, enn å leve videre til spott og spe for alle og enhver. Heldigvis vet

Guttorm hva som kreves av ham. Han er en stor høvding.

Den norrøne religionen er forankret i lokalsamfunnet vårt, og det er derfor min mann Guttorm,

høvdingen, som leder religionsutøvelsen. Det er viktig for oss å blidgjøre gudene, slik at de hjelper

oss når vi trenger det. Det skjer gjennom ofringer, eller blot; offerfester, og gjestebud. Her har våre

forfedre en sentral plass, for det er ætten som skaper tilhørlighet og identitet. Vi holder også

gjestebud og blot for å knytte forbindelsen mellom forfedrene og gudene.

3

Jeg er Trellen Sjån

Jeg er trellen Sjån og jeg bor på Nes gård i Maridalen. Nes gård har fått navnet sitt etter neset

ut i Maridalsvannet. Gården jeg bor på har vært her siden før år 800 e.kr. Jeg arbeider her på

gården for familien som består av far og mor og tre søsken; datteren Bjørg og to sønner.

Sammen jobber jeg, faren og brødrene i huset med å pløye åkeren på gården slik at vi kan

dyrke jorda. På gården er det mange husdyr. Vi har fem kyr, tolv geiter og fjorten sauer på

gården. Når vi arbeider med

å grave opp jorda er vi nødt

til å holde dyrene borte fra

åkrene. Dette sørger Bjørg

og moren for.

(Litteraturliste, kilde 3)

 

Jeg arbeider med spade laget

av tre, med jernbeslag

utenpå. Det er ikke alle som

har råd til jern og gården er

nokså velstående. (Bilde: Litteraturliste, kilde 1)

Det er hardt arbeid på gården, men så lenge vi jobber godt og naturen er på vår side er gården

selvberget med det vi klarer å produsere ved hjelp av avlinger og dyr, som for eksempel korn,

kjøtt, melk og skinn. Gården jeg holder til på ligger ikke langt unna storgården på Nes hvor

høvdingen Håkon holder til. Han er viking og drar ut på tokt for å skaffe seg rikdom og

treller, slik som meg. Vi trellene er blitt viktige for stormennenes rikdom nå på 800- tallet og

jeg merker at folketallet har begynt å øke her i området rundt Nes Gård. Jeg har det relativt

bra hos familien på Nes gård; jeg får tak over hodet og mat så jeg overlever. (Litteraturliste,

kilde 1 og 2)

Litteraturliste:

1. http://www.maridalensvenner.no/index.php?id=166985

2. http://www.norsknatur.no/boker/romerike/rauma.htm

3. http://portal.samlaget.no/tekst.cfm?tekstid=1789&lid=1

4

Jeg er Ragnhild, døende høvdinghustru

Jeg er høvding kvinnen Ragnhild, jeg er syk og jeg kjenner på kroppen min at jeg

snart vil dø. Som høvdingkvinne har jeg hatt et godt liv, mitt skip har fraktet meg til

venner og bekjente. Nå som jeg snart skal videre til den neste verden er det skipet

mitt som skal frakte meg dit. Sammen skal vi seile inn i en ny verden. Jeg lurer på

hva som venter meg. Sverre, min mann har lovet meg store skatter og redskaper

som jeg kan ta med videre, han har sakt at jeg skal få alt jeg kan komme til å trenge i

neste liv. Han har lovet å gi meg sin fineste ku, men sin hest ville han ikke gi til meg.

Jeg må ta til takke med hestene han kjøpte på sin forrige reise. Jeg var så redd for å

bli ensom, helt alene på et stort skip med bare dyrene som selskap. Men den gamle trellkona Edda

døde for noen dager siden hun skal med i skipet. Jeg ville trodd at jeg skulle være mer redd, at det

skulle bekymre meg å forlate det livet jeg kjenner så godt for å gå inn i det ukjente. Men nå som min

tid har kommet kjenner jeg en underlig ro over det hele. Jeg kjenner en trygghet fordi jeg er så godt

forberedt, i skipet får jeg med meg hester, kuer, hunder, jobbredskaper, vogn, kjøkkenutstyr, senger

og alt jeg behøver. Det mest dyrebare jeg eier er smykkene jeg fikk av Sverre etter hans første

handelsreise til Island. Smykkene er så vakre i sølv. Siden Sverre skulle reise så mye på den tiden,

skaffet han meg de for beskyttelse mot røvere og for at de skal bringe meg lykke. Jeg har båret det

fineste om halsen siden, resten av smykkene er puttet i en kiste

under teltet i båten. Selv om jeg føler meg trygg nå, er det en ting

som uroer meg, jeg har hørt rykter om røvere som plyndrer

graver. Hva vis de kommer til min båt og tar med seg mine

eiendeler? Hva vil skje med mitt etterliv da? Jeg orker ikke tenke

på det. Alt jeg vil tenke på er at jeg nå snart skal seile in i et nytt

liv og at mine smykker vil bringe meg hell.

Kilder:

http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/oseberg/

http://www.arild-hauge.com/

5

Jeg er trellkvinnen Edda

Jeg måtte dø og gravlegges sammen med min matmor fordi

gravskikkene på den tiden var slik at de mest betydningsfulle

menneskene fikk en stor begravelse og ble begravd i store skip. Jeg vet

at min matmor var av de mektigste, for trellen (jeg) viser at hun var en

husfrue av høy klasse. Disse fikk storslagne begravelser hvor ritualet

generelt var å forberede på livet etter døden. Og siden jeg var hennes

trell måtte jeg dø og bli begravd med henne, for å kunne tjene henne

videre i det neste livet.

Men min matmor fikk ikke bare med seg meg i graven, for hun hadde jo

mange andre behov i livet etter døden. Det var vanligst å sende med de døde bruksgjenstander som

våpen, sysaker, smykker og annet utstyr. Kvinnene fikk oftest sysaker, og kanskje en øks som ble

brukt som redskap. Og de aller rikeste kunne få med seg hester, senger, skip og tjenere og alt som

kunne være nyttig å ha med seg. (slik som min matmor).

Kilder:

Guide på vikingmuseet

Osebergkvinnene: http://www.khm.uio.no/utstillinger/levd_liv/index.html#anchor_4

Gravskikk i vikingtiden: http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1502&Category.ID=1366

6

Jeg er munken Aidan

Jeg er den irske munken Aidan som tjener Herren i klosteret på

Lindisfarne, en øy utenfor Northumberland nordøst i England. Klosteret

er ett av de største og flotteste England noen gang har sett, og det ble

bygget av kong Oswald av Northumberland fordi han ønsket å kristne

sitt land. Men det er ikke det jeg er her for å snakke om, for jeg skal

fortelle om den grusomme hendelsen som hendte 8. juni i år 793.

I dette året opplevde innbyggerne i Northumbria

illevarslende tegn, himmelen ble opplyst av lyn som

etter hvert forvandlet seg til ildsprutende drager som

fløy gjennom luften. Dette ble etterfulgt av en stor

hungersnød. Men vi i klosteret hadde forholdt oss

rolig til dette, og vi følte oss trygge der inne. Men den

8. juni, ble Guds kirke på Lindisfarne ødelagt av plyndrende hedninger som voldtok og slaktet

ned folket.

Etter jeg hadde hatt min vanlige morgenbønn 8. juni i år 793, kunne jeg se utover havet, og

synet som møtte meg var forskrekkende. To skip kom seilende inn mot land, og da skipene

traff grunt vann hoppet det ut 100 tungt væpnede menn som kom stormende mot oss. Folk

rundt meg fikk panikk, og jeg løp inn i klosteret for å gi min siste bønn til Gud. De barbariske

sikkelsene slaktet alt de så og vi hadde ingenting å stille opp med. Alt jeg husker var hyl og

skrik, og synet var det verst tenkelige med blodige og døde mennesker overalt. Det var rett og

slett ikke håp for oss.

Vi vet aldri egentlig hvem som hadde kommet og

lagt øya Lindisfarne i ruiner, men mye tyder på at

det var folk fra lengre nord, og sannsynligvis

vikingene som hadde vist seg for første gang.

Kilder http://historienet.no/guider/opplev-historien/

her-begynte-vikingtiden http://www.ivargault.com/vikingene/iona/klostrene_no.html http://no.wikipedia.org/wiki/Lindisfarne Mennesker i tid 1, Hans Jacob Orning m.fl. - side 204

7

Lindisfarne

Jeg er Astrid, gift med høvding Sverre ErikssonJeg er høvdingkvinnen Astrid. Jeg er gift med Sverre Eriksson og

sammen med han har jeg fått 5 sønner og 2 døtre. Jeg bor på en

stor gård på kysten av Noreg, sammen med min mann, 4 av mine

sønner, min eldste sønns kone, min yngste datter og 6 treller. Vi har

fått rikdom fra min manns arv, skatter fra menneskene i bygda og

fra min manns vikingtokter.

Jeg har hovedansvaret for gården, spesielt når min mann er ute i

viking. Jeg bedriver mye av min tid med håndarbeid, ofte sammen

med min yngste datter Sigrid og min svigerdatter Kristin.

Min eldste datter Ragnhild er giftet bort med nabosønnen Eirik. Sigrid er 12 vintre gammel, og om

noen år skal hun gifte seg med Knut, sønnen til en annen velstående familie i bygda.

Vi har mange dyr og mye og godt jordbruksland. Min eldste sønn Magnus og hans kone Kristin skal ta

over gården når den tid kommer, og de bor derfor fortsatt her med oss når Magnus ikke er ute i

viking. Mine 4 andre sønner har vi dessverre ikke jord for.

Min nest eldste sønn Harald, er handelsreisene og har reist i alle verdens hjørner. Når han kommer

hjemom har han med seg de mest fantastiske gjenstander og rikdommer.

For ikke mange vintre siden ble det oppdaget et nytt land kalt Island, på andre siden av havet. Der

sies det å være nok jord til alle som ønsker det. Jeg og min mann har rådet to av våre sønner, Tord og

Olav, til å reise dit til sommeren. En skipsbygger bygger nå et skip til dem og deres framtidige koner

som de skal gifte seg med i vår. Det er også mange andre menn og kvinner fra bygda som skal reise ut

sammen med dem. Jeg er bekymret for Tord og Olav fordi farvannet er ukjent og det er langt fra

land, og reisen sies derfor å være svært farlig. Jeg og min mann ofrer derfor mange fine dyr og godt

korn til gudene Æge og Rån som hersker over havet, for å be dem om å være nådige med mine

sønner. Jeg tror det går bra, for vår familie pleier å ofre mye og er derfor godt likt av gudene.

Vår yngste sønn Sigurd ville reise sammen med Tord og Olav til Island, men siden han er svært ung,

bare 11 vintre gammel, rådet jeg han heller til å reise i handel sammen med Harald eller i viking med

Magnus.

Kilder:

1. Orning, Hans Jacob (m. fl) 2007: Mennesker i tid 1. Verden og Norge før 1800. Utgave 1. Cappelen, Oslo. http://no.wikipedia.org/wiki/Norr%C3%B8n_mytologi#.C3.86ser , 28.03.11

8

Jeg er Skule Sverreson og skal i viking

Jeg er Skule Sverreson. Jeg er bosatt på

vestlandet som høvding. Jeg planlegger å

dra i viking for å plyndre. På vestlandet har vi

slitt med et inneffektivt jordbruk, men

hovedårsaken for reisen er at Norge er et

land med små muligheter til rikdom. Vi ser

lette muligheter til rikdom langs dårlige

bevoktede kystlinjer, og øyer i Normandie-

områdene i Frankerrike.

Året er 841, og vi har satt Frankerrike som vårt mål for øye. Vi har valgt Frankerrike

grunnet taktiske årsaker. Vi slår til der det er mest å hente, og vi forsøker å utnytte de

politiske urolighetene i landet. Etter Keiser Ludvigs død har det oppstått en rekke

konflikter, som gjør tiden veldig passende. De er altså svekket av intern splid. Vi forventer

dermed ikke den store motstanden.

Når vi når Frankrike forbereder vi oss på å seile opp elvene og innover i landet. Vi har til

hensikt å angripe klosteret Jumièges, og plyndre hovedstaden i Normandie, Rouen.

Vi reiser med langskip som rommer mange mann, og vi vi lagt en nøye slagplan, ved

motstand. Vi planlegger å innlede slagene med steinkast, hvor vi ser an hvor sterke våre

motstandere er. Deretter angriper vi med sverd, spyd og økser.

Når motstanderne er svekket, stormer hele hæren mot fiendens linjer. Grunnet min

høvdingstatus løper jeg forrest med min livvakt like i nærheten. Som høvding er jeg den

mest drevne krigeren i hæren, og slår systematisk ned alle som kom innenfor min

rekkevidde. Under kampen blir jeg hele tiden beskyttet min livgarde, den består av tolv av

klanens dyktigste og mest betrodde krigere.

9

 Jeg er skipsbyggern Torgeir

… og jeg har fått en

bestilling på et langskip. Aller

først lurer dere kanskje på hva

et langskip er for noe. I all

hovedsak er langskip roskip

som er store, lange og smale,

med grunn kjøl.. Skipene har

slanke skrog som gir lav

motstand i vannet, og derfor stor fart. De har ofte et seil, og er skip som går lett på sjøen. Nå

som jeg har fått et oppdrag på et langskip, kan jeg lett si at oppdragsgiveren min ikke har så

gode hensikter. Dersom skipet han bestilte skulle brukes for handel, ville han ikke ha valgt et

langskip, men et skip som kan ta mer plass og tyngde. Siden langskip ofte har 20 årepar eller

mer, kan de fylle mange menn med kamprustninger over lange distanser på kort tid. De største

langskipene er over 50 meter lange og har et mannskap på 200-300 krigere. Derfor vil jeg vil

tippe at oppdragsgiveren min har tenkt til å fylle skipet med menn, og dra for å plyndre.

Vikingangrep kommer nesten alltid som en overraskelse. Vikingene nå til dags er dyktige

navigatører, og de kjenner kystene i Europa. De har de raskeste skipene, og kan også ro

skipene opp elvene hvis det er nødvendig. De har gode våpen, og siden angrepene kommer

plutselig, har ikke folk stor sjanse for å slippe unna dem.

Kilder:

http://www.viking.no/s/travels/nraid.htm

http://home.online.no/~joeolavl/viking/vikingskipstyper.htm

http://www.love.is/roald/vikingtid.htm

http://www.khm.uio.no/vikingskipshuset/gokstad/

10

Jeg er skipsbyggeren Knut

Først skal jeg fortelle dere litt om hvem jeg er, før jeg skal fortelle dere litt om hva jeg jobber som og hva jeg arbeider med. Men først er det er viktig at alle sammen tar av seg de brillene dere nå har på dere, og setter på skipsreder Knut sine tidsbriller. Sånn ja, det var bedre!

Ja, jeg er da Knut Haraldson. Jeg har en kone som heter Sigrid og vi har to sønner, Olav og Håkon. Jeg bor i en liten by langs kysten ved Bergen. Jeg arbeider som skipsbygger og det er en krevende jobb. Jeg har vært læring hos min far siden jeg var 15 år og fått en bred erfaring innen skipsbygging. Når man lager en båt er det mange materialer som må settes sammen. Blant annet så må tømmeret hogges, det må kvistes som vil si å ta av alle kvistene langs stammen på treet, fraktes til der det skal brukes, for så å lage bord ut av det. Naglene vi fester bordene med lages av jern og måtte finnes i jernholdige myrer, graves opp og knuses, smis og formes til ikke bare en nagle, men mange hundre stykker! Nå skal jeg fortelle dere om et oppdrag jeg har fått. Det er en knarr. Noen som vet hva det er?Jo, knarr det er en båt og er bygd for å kunne seile på havet. Når jeg bygger knarrer bruker jeg en klinkbyggings-metoden, som er den de fleste skipsbyggere bruker når de skal bygge slike båter. Skroget, altså den flytende delen av skipet er litt bredere, dypere og kortere enn på langskip. Knarren er også den typen skip jeg har sett mest av langs kysten.

Nok om selve båttypen! Jeg kan jo fortelle litt om hvordan denne båten blir brukt. Som sagt tidligere blir båten brukt til handels-, laste- og frakteskip som drar nordover til for eksempel Island og Grønland. Hvorfor knarren er bygd som en bred båt er for å få plass til mye last som for eksempel hester, gods og familier osv.

Men tilbake til oppdraget! Oppdragsgiveren min vil nok mest sannsynlig bruke båten til handel hovedsakelig. Tror han kommer til å frakte varer med båten evt. også husdyr. Det tror jeg fordi jeg nettopp har hørt at det er blitt plyndret områder på Grønland, og det trengtes flere båter med mannskap opp dit for å hente gods og annet.

Men nå må jeg jobbe videre, ellers blir jeg ikke ferdig i tide. Men har dere noen spørsmål nå på tampen kan jeg raskt ta de.

Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/Knarr [08.03.11]http://no.wikipedia.org/wiki/Klinkbygde_b%C3%A5ter [08.03.11]http://www.youtube.com/watch?v=T90iwvYSHms [04.04.11] http://www.saltenmuseum.no/content/view/311/46/ [04.04.11] http://www.arild-hauge.com/skip.htm [04.04.11]

11

Jeg er handelsmannen Ottar

Jeg er Ottar, herse i Hillesøy i Hålogaland. Jeg er

handelsmann, og reiser langs kysten av

nordmennenes land og kjøper og selger varer med

alle og enhver.

Min handelsrute strekker seg fra Bjarmland i nord-

øst, til London i England, og jeg drar innom mange

store handelssentre på veien, blant andre

Skiringssal og Hedeby.

Gjennom handelsreisene mine har jeg blitt kjent med samene og bjarmene. Hos dem handler jeg varer

som pels og huder, fuglefjær og hvalrosstenner. Disse varene er godt likt ute i Europa!

Fra Bjarmland går ferden nedover langs hele norskekysten, rundt og nord igjen til Skiringssal. Deretter

vender vi baugen mot Hedeby i Danmark, før det siste strekket til London.

Kilder:

Ottar fortalte om det ukjente Norge: http://www.dagbladet.no/magasinet/2007/12/04/520192.html

Vikingtid fra A til Å: http://www.arild-hauge.com

Ottar fra Hålogaland: http://no.wikipedia.org/wiki/Ottar_fra_H%C3%A5logaland#Tidsskrift

Orning, Hans Jacob et al. Mennesker i tid 1. Oslo, 2000. Cappelen

12

Jeg er Sverre Torgrimsson, mannskap hos Leiv ErikssonJeg er Sverre Torgrimsson og mannskap på skipet til Leiv Eiriksson. Denne jobben har ført meg på mange eksotiske reisemål. Vi satte ut fra Grønnland med et mannskap som bestod av 35 menn totalt. Vårt første stoppested var et land uten gress. Langs kysten var det dekket av hellesteiner som ledet hele veien opp til isbreer. Leiv ga dette landet navnet Helleland som betyr nakent land av steiner. Det neste landet vi kom til var flatt og dekket av skog. Kystlinjen bestod av hvit sand med en langgrunn strand. Dette landet ga Leiv navnet Markland som han mente passet med landets utseende. Markland betyr altså skogland. Vi forlot Markland og seilte i to dager før vi igjen så land. Dette var en øy, og vi gikk i land på den. Det var veldig fint vær den dagen og fullt av dugg i gresset. Noen kom tilfeldigvis til å ta på gresset for å så putte fingrene i munnen og det var da vi oppdaget at det smakte søtt som honning. Vi seilte siden inn mot fastlandet, og var så ivrige at vi ikke ventet på høyvannet for å komme oss inn. Vi gikk i land og rodde ut og hentet skipet når det begynte å flyte, så vi kunne dra det opp en elv og fortøye det i en innsjø. Vi bestemte oss for at her skulle vi bli hele vinteren. Det nye landet var helt utrolig med fruktbar jord og god tilgang på torsk. Mannskapet vårt fant etter hvert vinstokker og druer, og derfor ga Leiv det nye landet navnet Vinland.

Om bord på skipet til Leif Eiriksson var det ikke mye privatliv og få. Vi var som sagt 35 medlemmer av mannskapet og skipet vi seilte på var en knarr. Knarren hadde Leiv kjøpt av

Bjarne Herjolvsson og den bydde ikke på noe ly for vær og vind. Dette gjorde at vi måtte tilbringe mange netter ute i kulden. På et skip er det mye man må tenke på. For det første seilte vi for det meste langs land. Dette var blant annet grunnet at vi hele tiden trengte ferske matvarer og vann. På skipet hadde vi med oss en god del tørket saltet kjøtt som mat. Det var praktisk siden det holdt lenge, men det var også viktig at vi fikk i oss noe frukt og grønt. Dette var for å unngå skjørbuk. Når vi seilte langs land kunne vi altså gå i land og fylle opp med bær og andre ting vi trengte. Øl var også en viktig ting vi måtte fylle opp med. En annen grunn til at vi seilte langs land var at det gjorde det lettere å holde kursen.

Kilder: Grønlendingenes saga, http://no.wikipedia.org/wiki/Leiv_Eiriksson

13

14

Jeg er Snorre Sturlason

Jeg er Snorre Sturlason, født på Hvammr på Island. Jeg vokste opp hos Jan Loftsson på Oddi. Jeg og min hustru arvet gard og land av Jan da han døde, så vel som garden Borg av min andre hustrus far, og med min eiendom og egenervervede posisjon på Alltinget ble jeg en av Islands mektigste menn. Den første kona mi var hyggelig nok i begynnelsen, men så begynte hun å mase om at jeg måtte slutte å ligge rundt med andre kvinnfolk. Det ble litt dårlig stemning, så jeg flytta ut og gifta meg på nytt med ei dame som kanskje ikke var like rund og fin rundt hoftene, men hun var til gjengjeld veldig rik, og det passa meg bra.

Selv om jeg er aktiv i politikken på Island og Norge tar jeg meg også tid til å skrive litt. Jeg har to store verker ferdiggjort, nemlig Heimskringla og Den Yngre Edda. Verkene er basert på det jeg lærte av historie i fostertiden hos Jan Loftsson, på historiebøkene til Ari fróði, på de gamle sangene mannfolk sang rundt meg da jeg var en ung gutt og en del av det er også mine egne teorier. Blant annet tror jeg at gudene til de gamle hedninger var opprinnelig mennesker, kanskje innvandrede stammer fra Asia,

hvis etterfølgere hedret deres minne til de ble guddommelige. Jeg skal ikke med sikkerhet si at det var slik eller sånn, men det kunne vært, og det er morsomt å tenke seg. Norge har alltid vært viktig for meg, og Norges konger har jeg kanskje bedre oversikt over enn noen andre. Som jeg forteller ble landet samlet av Harald Hårfagre, som for å vinne

kvinnen Gyda dro ut for å bli konge over hele Norge. I 885 vant han slaget ved Hafrsfjord og ble således enekonge. Dagens konge, Håkon Håkonsen, er òg en god konge. Men han er litt irritert på meg fordi jeg er så god venn med en av rivalene hans, Skule. Når sant skal sies blir jeg litt nervøs…

Kilder:http://www.kongehuset.no/c26978/artikkel/vis.html?tid=27627http://en.wikipedia.org/wiki/Snorri_Sturlusonhttp://snorrastofa.is/default.asp?sid_id=21065&tId=1&Tre_Rod=002|007|001|&qsr

15

Jeg er Harald Hårfagre

Jeg er Harald hårfagre. Jeg er sønn av Halvdan svarte og

Ragnhild Haraldsdatter. Foreldrene mine har alltid fortalt

meg at jeg ble født i år 850 og jeg sitter i dag her som

rikssamleren og Norges første enekonge. Jeg har tidligere i år

utvidet mitt herredømme kraftig og jeg har rett og slett

samlet Norge til ett rike. Jeg startet jo med den makten jeg

allerede hadde i Vestfold og dro videre nordover mot

Østlandet. Der fikk jeg fort kontroll, før jeg dro videre

nordover igjen til Trøndelag. I Trøndelag møtte jeg en

høvding ved navn Håkon Grjotgardsson og jeg utnevnte

denne vise mannen til jarl og han bosatte seg så i Lade ved Trondheim.

Deretter dro jeg nok en gang videre, men denne gangen sørover langs Vestlandskysten. Her

møtte jeg en rekke småkonger og noen av dem gikk frivillig under meg, mens andre tydde til

kamp og jeg beseiret dem. Jo lengre sørover jeg kom dess større motstand møtte jeg, men jeg

beseiret dem alle. Det siste slaget fant sted ved Hafrsfjord. Etter denne store bragden er jeg i

dag enekonge over Norge.

I dag er jeg som sagt som sagt

enekonge i Norge og jeg hersker over

Store deler av Øst-, sør- og Vestlandet.

Landområdene i Sør- og Nord-

Trøndelag har jeg overlatt til

Mørejarlen og Ladejarlen.

Slaget ved Hafrsfjord, 872

Kilder:

Mennesker i tid 1, Hans Jacob Orning m.fl. Side 223-225 Harald Hårfagre, Store Norske Leksikon, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Harald_1_H

%C3%A5rfagre/utdypning [lesedato 04.04.11] http://hafrsfjordvikingene.no/Members/atle/artikler-av-meg/slaget-i-hafrsfjord-kampene http://www.lokalhistoriewiki.no/index.php/Harald_H%C3%A5rfagre http://lind.no/nor/index.asp?lang=&emne=nor&vis=s_b_harald_harfagre

16

Jeg er Tora Skagesdatter

Jeg er Tora Skagesdatter, og min far var hersen Skage Skofteson. En herse er en høvding i vår tid. Jeg var gift med Håkon Sigurdsson Ladejarl, også kalt Kong Håkon Sigrudsson Ladejarl. Min mann hadde mange fiender, og det var det som gjorde at han ble myrdet.

Uansett, min mann og jeg holdt til i Trøndelag og vi har hatt en lang konflikt med Eirikssønnene og da spesielt Harald Gråfell fordi han drepte min svigerfar. Det var en lang kamp og det var spesielt vanskelig fordi Håkon hele tiden måtte reise utenlands for å unngå å bli drept. Min mann ble alltid beskyldt for å være ekstra glad i damer, og selv om jeg vet at han elsket meg, så er det ikke utenkelig at han på disse reisene møtte både den ene og den andre. Gråfell la under seg større og større områder og det var da Håkon allierte seg med Harald Blåtann. De lurte Gråfell til Danmark og der ble han drept. Og da ble endelig Håkon Konge over Norge.

Håkon og Blåtann beholdt vennskapet sitt helt til Blåtann sendte med Håkon prester hjem til riket vårt. Vi har alltid ment at kristendommen ikke hører til her i Norge. Det er mange som kaller oss hedninger, men det vi ønsket var å fornye den gamle religionen i ren Åsatro.

Etter hvert ble han mislikt hos stormennene, og det var flere grunner til det. Den ene var jo nettopp dette med vår motstand til kristendommen, og der sto jeg helt klart bak min mann. Men ryktene sier jo at han prøvde seg på alle stormennene sine koner og døtre. Håkon og jeg fikk datteren Bergljot Håkonsdatter, men hans andre seks barn er av ukjente mødre. Men hvilke andre valg enn å bli hos han hadde jeg?

Da Olav Trygvason kom til Trøndelag med sin hær støttet bøndene han og det hele endte med at hans trell og gode venn Tormod Kark drepte Håkon i min grisebinge. Trygvason ble da Konge i Norge, fordi det er slik vår tradisjon fungerer. Det gjør at det alltid er kamp om makten og at når Kongen blir drept er det første mann til tronen. Trygvason lovte en belønning til han som kunne drepe Håkon ville få en belønning, men fordi Kark var en trell ble han selv drept. Og sammen ble de begravet på Nidarholm.

Kilder:

Heimskringla (Om Olav Tryggvason, kap 50): http://lind.no/nor/index.asp?

lang=&emne=&person=&list=&vis=s_b_olav_tryggvason

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Tora%20Skagesdatter.asp

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Kong%20Hakon%20Ladejarl%20Sigurdsson.asp

http://no.wikipedia.org/wiki/H%C3%A5kon_Sigurdsson

http://no.wikipedia.org/wiki/Tormod_Kark

17

Jeg er Sigrid Storråde

Jeg er Sigrid Storråde, høvdingdatteren. Jeg er en rik

svensk-dansk dronning. Jeg var tidligere gift med Erik

Segersäll og er mor til Olav Skattekonge(Olof

Skötkonung). Jeg er kjent over hele Norden som det

beste giftet. Jeg er stolt og hissig, og har brent to

tidligere friere inne i et hus, blant annet Harald

Grenske, Olav den helliges far. Det er min sterke

karakter og utilbøyelighet som gjorde at Olav

Tryggvasson ble interessert i meg.

Olav ønsket senere å gjøre meg til sin kone, og han sendte meg en gullring for å fri til meg. Men

denne ringen fant jeg ut av var falsk og at den var fylt med kobber inni. Dette gjorde meg

aldeles rasende, og jeg forlangte å vite hva han mente med dette. Da vi senere møttes for å

avtale giftemålet, krevde Olav at jeg skulle la meg døpe. Altså ville han at jeg skulle konvertere

til kristendommen. Min tro er til gudene og jeg nektet å gi den opp, men jeg sa at jeg kunne

leve med at vi hadde forskjellig tro. Dette gjorde Olav veldig irritert og han svarte som så:

«Tror du jeg vil ha deg slik, hedensk som en hund»

og slo meg deretter i ansiktet med hansken, som

han holdt i handa. Dette bærer jeg et stort nag til

ham for. Det hele endte med at vi dro hver vår vei.

Like etter giftet jeg meg med den danske

vikingkongen Svein Tjugeskjegg, og allierte dermed

Danmark med Sverige. Mine siste ord til Olav etter

han fiket til meg var "Dette kan en dag bli din død."

Sigrid then proceeded to create a coalition of his enemies to bring about his downfall., og det

ble det jammen også.

Det var min mann og min sønn som tok min hevn. Min mann Svein hadde nemlig også mye

imot Olav. Dette er fordi Olav giftet seg med Sveins søster Tyra, som var lovet bort til en annen.

I ettertid har min mann fortalt meg mye om slaget. Hærene møttes ved Svolder. I begynnelsen

klarte Trygvasson og mennene seg bra i kampen, de holdt flere ganger på å treffe jarlen. Ifølge

min mann var det mange drepte. Til slutt var det likevel Olav Tryggvason som endte opp død,

etter at min sønn og min mann lokket ham inn i en felle og drepte ham i svart raseri for å ha

gått til sengs med Sveins søster, og selvfølgelig for å hevne meg.

18

Heimskringla (om Olav Tryggvason, kap 60 og 103−113): http://lind.no/nor/index.asp?

lang=&emne=&vis=s_b_olav_tryggvason2

19

Jeg er Sigrid, søster til Tore Hund

Jeg kommer fra en av de mektigste ættene i

Hålogaland(området nord for dagens Trøndelag

frem til middelalderen). Broren min Tore er en av

lederne i opprøret mot kong Olav Haraldsson

Digre. Tore dro på vikingtokter og ledet flere ekspedisjoner nordover til

Kolahalvøya og Kvitsjøen i Bjarmeland. Da Olav Haraldsson ble konge, ble

Tore hans lendemann i Nord. Etter en tid ble forholdet mellom Tore og kongen

dårlig. Det hele startet med kornmangel i Hålogaland, dette førte til drap, som

igjen utartet og førte til nye drap. Dette gjorde at Tore ble tvunget til å gå i

opposisjon til Olav Haraldsson og han allierte seg med den danske kongen Knut

den mektige. Konflikten endte med slaget på Stiklestad, der Tore drepte kong

Olav.

Jeg skal giftes bort til Olve Grjotgardsson for å knytte allianser mellom de

mektigste høvdingene i Hålogaland og Trøndelag. Olve er en veltalende mann

av stor ætt. Han er hedning, og har derfor mange motstandere som ønsker han

død.

20

 Jeg er Astrid Olofsdotter av Svitjod, gift med Olav den Hellige

Jeg er Astrid Olofsdotter av Svitjod. Jeg ble født omkring 995 i Svitjod (nåtidens Sverige). I 1019 giftet jeg meg med kong Olav II Haraldson den Hellige av Norge og var dronning her i Norge frem til den danske kongen Knut overtok makten i 1028.

Jeg var datter til Olof Skötkonung, sveakongen, og hans frille (elskerinne), Elda. Jeg hadde en vanskelig oppvekst med en stemor som ikke var god mot meg og mine søsken. Det resulterte i at far sendte meg og mine søsken, Emund og Holmfrid, til å bo hos fremmede. Jeg havnet hos den framstående Egil og bodde største delen av min oppvekst i Västergötland.

Mitt ekteskap med Olav " den hellige" i 1019 var det første store vendepunktet i mitt liv. Olav hadde i utgangspunktet et løfte om Ingegjerd, sveakongens ektefødte datter, min halvsøster, som ikke ble innfridd. Ingegjerd giftet seg med storfyrsten av Novgorod, og faren min tilba da å gifte bort meg for å holde på samme avtalen som før.

Min mann Olav, var en svært travel og viktig skikkelse i Norge på tiden. Men ikke alle var enige i hans politiske ideer. De norske høvdingene hadde svært lite til overs for Olav, det skyldtes at høvdingene, som Erling Skjalgsson og Tore Hund, tenkte først og fremst på ættens framgang, noe som stredet imot Olav sitt mål om å samle Norge som et kristent rike. Mens Olav kjempet for et sentralisert norsk monarki, ønsket høvdingene å beholde den tradisjonelle, usentraliserte strukturen med små og uavhengige kongedømmer med et tingssystem. De Olav brukte kristningen av Norge mer som et mektig politisk redskap til å rive høvdingsystemene overende. Erling Skjalgsson var den fremste lederen av motstanderne mot Olav. Høsten 1022 samlet han en hær for å gå i mot Olav, og de møttes ved slaget i Søknasundet. Der det endte med at min mann tok livet av Erling.

Min mann hadde kommet et stykke på vei da han gikk for å ta Trøndelag. Da min mann sov natten før slaget ved stiklestad, hadde han merkelig drøm. I drømmen klatrer han oppover en stige som når helt opp til himmelen. Han lovte så sine menn at gud vil gi dem større lønn enn verdier av denne verden. Men Olav møtte en større hær enn sin egen i Trøndelag, det var også her han hadde vært minst populær. Så den 29 juli 1030 dør han.

Etter Olav sin død begynte mange å tenke på han som en hellig mann og han ble stemplet under navnet Olav den Hellige. Dette skyldes en rekke uforklarlige hendelser som skal ha funnet sted etter hans død. Etter hans død ble han lagt inn i et skur. Om natten hadde ne blind mann gått inn i skuret og gnidd seg i øynene med Olav sitt blod og fått tilbake synet igjen. Senere ble liket gravlagt ved Nidaros. Det ble så sagt at etter et år ble Olav gravd opp igjen og da skal hår, negler og skjegg ha fortsatt å gro. Det ble i ettertid reist en praktfull kirke i Nidaros til ære for min mann og han klarte etter sin død det han ikke lyktes med i løpet av livet sitt, å samle Norge til et kristent rike.

Etter min mann sin død levde jeg som enke helt til 1035 da jeg døde.

http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Dronning%20Astrid%20Olofsdotter%20av%20Sverigeeng.asphttp://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

http://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skjalgsson

http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_hellige

http://no.wikipedia.org/wiki/Tore_Hund

http://sv.wikipedia.org/wiki/Astrid_Olofsdotter_av_Sverige

Bildet: http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/2/2b/Astrid_olofsdatter-taler.jpg/220px-Astrid_olofsdatter-taler.jpg

21

Sigvat Skald

Jeg er Sigvat Tordsson, men de fleste

kjenner meg som Sigvat Skald. Jeg ble

født og oppvokst på Island. Som ung reiste

jeg til Norge, der jeg bosatte meg på en

gård i Trøndelag. Jeg arbeidet som skald i

Olav Haraldssons tjeneste.

Det var under ett av Kong Olavs besøk i Trøndelag i 1015 jeg bestemte meg for å oppsøke

han. Først etter noen overtalende kvad fikk jeg tittelen hirdskald og en gullring som veide en

halv mark i skaldelønn (ca. 100g). Siden den gang jobbet jeg trofast ved kongens side.

Det første året som kongens skald skrev jeg blant annet Nesjavísur, et kvad om sjøslaget

mellom Kong Olav og Svein jarl utenfor Brunlanes. Jeg skrev vel godt over 160 prisings kvad

til kongen, i min tid i tjeneste hos han. Dette førte til at jeg oppnådde høy rang i hirden som

kongens nærmeste rådgiver og fikk tittelen marskalk.

I 1026 var jeg på pilgrimsferd i Roma og det var på hjemreisen jeg fikk høre om Kong Olavs

fall på Stiklestad. Det ble påstått at Tore Hund var den som hadde satt dødsstøtet. Jeg skrev

et kvad om hvordan slaget endte, der jeg priset kongen.

Ettersom flere av bøndene hadde sagt at de ville brenne eller senke liket av kongen ned i

sjøen hvis de fant det ble kongens lik flyttet fra slagstedet på Stiklestad av Torgils Hålmuson

og sønnen Grim. De tok med kongen til Nidaros, der liket ble gravlagt i all hemmelighet. Tolv

måneder og fem dager etter kongens fall ble liket gravd opp igjen, og da kunne man se at

kongens hår, skjegg og negler hadde fortsatt å gro etter hans død. Dette styrket troen på at

Olav Haraldsson var hellig, og han fikk navnet Olav den Hellige.

Kongens sønn Magnus tok over som konge og jeg fortsatte å jobbe under hans tjeneste.

Magnus begynte å snu ryggen til de som hadde stått i mot hans far, og dette førte til at mange

av bøndene begynte å mislike han. Ved hjelp av mine kloke råd fikk jeg han til å legge om og

slutte fred med dem. Dette gjorde at han etterhvert fikk navnet Magnus den Gode.

1. Jørgensen, Jon Gunnar, Sigvat Tordsson, http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sigvat_Tordsson/utdypning, (26. mars)

2. Wikipedia, Sigvatr Þórðarson, http://en.wikipedia.org/wiki/Sigvatr_Þórðarson, (26. mars)

3. Krag, Claus, Olav 2 Haraldsson Den Hellige,4. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Olav_2_Haraldsson_Den_Hellige/utdypning , (3. april) 5. Sturlason, Snorre, Snorres Kongesagaer,Gyldendal Norsk forlag, 5. utgave6. Wikipedia, Olav den Hellige, http://no.wikipedia.org/wiki/Olav_den_Hellige, (3. april)

22

Jeg er Kong Knut den mektige

Hei mitt navn er Knut den mektige jeg er født i 995 og jeg er

vikinghersker her i Norge. Jeg ble døpt "Lambart" og liker å

omtale meg selv som det, andre sier bare Knut, eller Knut den

mektige. Dette navnet har jeg fått fordi jeg lyktes å legge

Norge og deler av Sverige under mitt rike.

 

I 1028 gikk jeg til angrep mot Norge med 1400 skip.

Nordmennene sluttet opp om meg og tvang Olav den hellige,

som regjerte på den tiden, til å flykte. Dette føltes veldig bra.

 

For tiden er jeg konge i Norge men på merittlisten min har jeg kongetitler fra både Danmark

og England. Jeg er faktisk konge i alle tre landene samtidig.

 

Når det kommer til Norge står jeg overfor en del utfordringer. Blant annet at folket gikk litt

vekk fra kristendommen og tilbake til hedendommen etter at jeg jagde Olav den Hellige fra

landet. Ellers er jeg ikke sikker på om folket ble så glade da de fikk meg som konge istedenfor

Olav. De ble nok litt skuffet. Kan være på grunn av skattene og avgiftene jeg påla dem.

Vil du vite mer om meg må du lete godt for det står ikke så mye på Wikipedia og andre sider.

Jeg døde forresten i 1035, og etter dette gikk det danske imperiet i oppløsning.

Kilder

Litteratur

Hans Jacob Orning m.fl, Mennesker i tid, Cappelen 2007

H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Store Norske Leksikon, Aschehoug og

Gyldendaals 1990

Nettsider

Ukjent forfatter: http://nn.wikipedia.org/wiki/Knut_den_mektige [Lesedato: 04.04.11]

Ukjent forfatter: http://no.wikipedia.org/wiki/Knut_II_av_Danmark [Lesedato:

04.04.11]

Ukjent forfatter: http://en.wikipedia.org/wiki/Cnut_the_Great [Lesedato: 04.04.11]

http://www.europas-historie.net/kongknut-a.htm

23

Jeg er Magnus Olavsson, sønn av helgenkongenJeg ble født i 1024 og er sønn av Olav

Haraldsson, helgenkongen og Alvhild. Jeg var

konge i Norge fra 1035 til 1047 og konge i

Danmark fra 1042 til 1047.

Min far døde av hogg i halsen, magen og låret da

han var i Trøndelag. Det skjedde ved at etter at

far kom tilbake til Norge, red han opp til

Trøndelag, hvor han ikke var godt likt. Han og de

andre kjempet tappert, men han faller, og

invasjonen blir stoppet. Det sies at han gjorde en

dårlig avgjørelse ved å reise til Trøndelag, der han var minst populær og møtte en hær mye større

enn sin egen.

Det var i sommeren 1035 at jeg ble hentet hjem fra Gardarike og hyllet som Norges konge av min

fars fiender. De var gått lei av Svein Alfivason og den forhatte moren hans. Siden jeg bare var 11

vintre, måtte jeg ha stormenns hjelp til å styre landet. Blant dem var Einar Tambarskjelve og Kalv

Arnesson.

Etter hvert som jeg vokste meg inn i kongerollen begynte jeg få mistro til de stormennene som

gikk mot far i slaget på Stiklestad, og flere av dem flyktet landet. Noen fikk jeg tatt av dage, som

Hårek fra Tjøtta, og jeg la under meg jordegodset deres. På den måten videreførte jeg de

forhatte Alfiva-lovene, og jeg fikk mektige fiender. De samlet seg etter hvert for å drepe meg, slik

de hadde drept min far. Sigvat skald skrev da et dikt som rådet meg om å bli Olav den helliges

verdige sønn. Dermed ble landsforvisningen av bønder stoppet og jeg ble hyllet av folket som

"Magnus den gode". Mange mener det ikke var fordi jeg var så god, men fordi jeg ikke lenger var

ond.

Kilder:

http://no.wikipedia.org/wiki/Magnus_den_gode

http://portal.samlaget.no/kapittel.cfm?id=75-262-1

http://gs.haram.kommune.no/s21/Elevane/8.trinn/elevarbeid8/Microsoft%20Word%20-%20Historia%20om%20Magnus%20Olavsson.pdf

Orning, Hans Jacob et al. Mennesker i tid 1. Oslo, 2000. Cappelen

24

25

Jeg er pilgrimen Ragnhild

Jeg heter Ragnhild Magnusdotter og jeg er datter av Maria Thorvaldsdotter og Magnus Eivindsson. Jeg ble født på Eivindsgården i Hålogaland. Familien min driver med gårdsbruk, som har gått i arv i flere generasjoner. Jeg er nest eldst i en ungeflokk på fem. Min storebror Eivind vil arve gården og jordene etter mor og far. Resten av oss går en usikker framtid i møte.

Olav den Hellige var konge i Norge fram til slaget på Stiklestad. Etter hans død regner vi Norge som kristent. Tidligere trodde jeg på åsatroen. Det var mange ting som førte til at vi i min familie ble kristne. For det første var familien min verken rik eller fattig. Dermed øynet far min en mulighet til å styrke sin posisjon i lokalsamfunnet ved å akseptere troen til de høytstående mennene. I tillegg hørte vi rykter om at de som ikke gikk over til kristendommen ble hardt straffet.

Dermed var valget lett for min far da det en dag kom det to ridende menn med blanke våpen, og skjold som var hvite som snøen. Et kors i gull var preget inn i skjoldet. Mennene presenterte seg som Olav den Helliges menn, som kom med en åpenbaring. Deretter la de en brun bok på bordet, som de sa var hellig. Dette var grunnlaget for vår nye tro.

Den største utfordringen for meg og min familie var å forholde oss til Bibelens lære. For oss var det ikke vanlig å måtte følge regler knyttet til troen. Far min var veldig streng på at hele familien skulle bli ordentlige kristne mennesker. Han meldte seg derfor til tjeneste i Olav den Helliges hær. Han ble drept side om side med kongen på slaget på Stiklestad. Jeg ble stolt over at han hadde falt for de samme klingene som tok livet av kong Olav, som senere ble kjent som Norges fremste helgen. I Trondheim har de startet arbeidet for å reise en katedral til minne om St. Olav. For min del, er dette like mye en katedral for far min. Min pilgrimsferd er derfor både knytta til tro og ætt.

Kilder: - http://www.norsknettskole.no/student07/107monalilaa/fylkesvapen_i_trondelag.htm - http://www.nidarosdomen.no/nb-NO/kunnskap+historie - Mennesker I tid, Historieboka.

26

Jeg er Benedikt ….

… og jeg er en cisterciensermunk. Vi

munker har en ganske fri stilling her i

landet. Jeg bor i det nye klosteret på

hovedøya i Oslo. Klostrene vi har er

alle bygd av tre og skal ikke være

utsmykket med gull og sølv. Den

eneste pynten vi kan ha i klosteret, er

et maleri av Kristus malt på korset.

Dette reflekterer livsstilen vår som er

ganske enkel. Jeg kom hit til

Hovedøya sammen med 12 andre

munker, fordi vi fikk en oppfordring om å bygge et kloster her. Før lå det en veldig spesiell

kirke her. Vi kom fra klosteret Kirkstead i Lincolnshire.

Det er nå en leder for hele kirken, og det er kongen. Han er kirkens overhode. Det er ikke

lenger makt hos ættene rundt om kring her i landet, men makten ligger hos kongen. Kongen

og hans stormenn gir len til kirken og vi eier 443 eiendommer og blant annet mange av

storgårdene på fastlandet i Viken, foruten også et fiskeri og tømmeropplag. Rikdommen vår gjør

klosteret til en maktfaktor i Norge, og abbedens stilling er sterk fordi Oslo-bispen ikke har noe å si

over ham .

KILDER

http://www.arkadia.no/vitenskaplige%20_arbeider_hovedoeya_beskrivelse_cistercienserne.htm

http://no.wikipedia.org/wiki/Hoved%C3%B8ya

http://www.hovedoya.no/index.php?option=com_content&task=view&id=36&Itemid=

27

Jeg er Sverre Sigurdsson, kongsemne

Jeg er Sverre Sigurdsson. Jeg kan kalle meg kongesønn. Det er fordi

moren min Gunnhild kalte meg det. Hun sa jeg var sønn av kong

Sigurd Munn. Statusen som ”kongesønn” gir meg legitimitet til et

mer storstilt prosjekt enn en karriere innen kirken.

Jeg ble leder og konge hos ”Birkebeinerne” fordi høvdingen deres Øystein Møyla hadde falt i

slaget på Re. Denne opprørsgruppen har fått navnet sitt på grunn av at de hadde dårlig stell

med fottøyet sitt. De var fattige, derfor surret de bjørkenever rundt føttene for å holde

varmen.

Mine fremste motstandere var kong Magnus Erlingsson og hans far, Erling Skakke. Det er

mine motstandere fordi kirken står bak dem.

Jeg er en veldig god taktiker innen hærføring. Det viste jeg en gang da jeg og birkebeinerne

slet oss fram til Nidaros og slo kong Magnus sine lendmenn. Men jeg fikk hjelp av kall fra

Gud og ulike undere.

Jeg ble etter hvert enekonge, men striden hadde ikke nådd slutten. Nye flokker reiste seg. Blant dem kuvlunger, vårbelger, øyskjegger og de farligste av dem alle: baglerne.

KILDER: http://www.snl.no/Sverre_Sigurdssonhttp://no.wikipedia.org/wiki/Sverre_Sigurdsson

28

Jeg er bisp Nikolas Arnesson…

Jeg er biskop Nikolas Arnesson. Jeg er sønn av Arne Kongsmåg på

Ståreim og enkedronning Ingerid Ragnvaldsdatter, og halvbror av kong

Inge 1 Haraldsson Krokrygg. Jeg tilhører en av landets fremste

stormannsætter og har gjennom moren min slektstilknytning til den

svenske og danske kongeætten.

Jeg har vært Biskop i Oslo i mange år, og jeg er en av de ledende

skikkelsene innen baglerpartiet. Baglerne er en flokk som ble stiftet av

meg og Eirik av Nidaros, og den består for det meste av vikværinger. Baglerflokken har kjempet mot

kong Sverre i mange år, og vi er hans farligste motstandere. Flokken fikk sitt navn av det norrøne

ordet bagal, som betyr bispestav. Baglerne fører i Norge universalkirkens strid mot det sterke

nasjonalkongedømmet, og vi går inn for kirkens, særlig erkebiskopenes, økonomiske interesser.

29

Jeg er Erling Skakke

Jeg er Erling Skakke, jeg er en stormann. Min mor er Ragnhild

Sveinkesdatter og min far er Orm Sveinsson. Jeg bor i den lille

bygda Etne i vest-Norge. I de siste årene har det vært kriger i landet

vårt. Det har vært krig om hvem som skal styre landet vårt, det har

vært kamp mellom kongedømmene. Da stillinger som konger åpnet

seg, ønsket jeg å stryke min makt. Dette var ikke bare lett, fordi

selv om jeg er en Jarl, så har jeg ikke rett til å bli konge. Det jeg

gjorde, var å sørge for at min sønn fikk makt. Da vi hadde valget

mellom å underkaste oss Håkon Herdebrei valgte vi å heller skaffe

oss en ny leder, og valget falt da på min fire år gamle sønn Magnus Erlingson. Jeg selv var

ikke kongelig, men min kone Kristin

Sigurdsdatter var datter av Sigurd

Jorsalfare som var konge i nesten 30 år.

Jeg ble flokkens øverste leder og klarte

allerede ett år etter at jeg fikk denne

tittelen å overraske Håkon og hans menn.

Håkon ble drept og jeg utnyttet denne

sjansen til å få min sønn utropt til konge

på Øretinget i Bergen. Nå hadde jeg makten på min side, men jeg hadde ikke retten, for min

sønn var ikke kongesønn. Jeg gikk inn i en ny allianse med kirken og fikk introdusert ett nytt

kriterium, Kongen måtte være ektefødt. Dette gjorde at de andre mulige kongene falt ut og

senere, i en alder av syv år, ble Magnus kronet.

Etter dette var jeg i en meget god posisjon, min sønn var Konge og jeg var hans høyre hånd.

Han stolte på meg og hørte på mine råd, det var nesten som om jeg var konge selv. Det skal

sies at det ikke bare var lett, jeg måtte kjempe for å holde sønnen min på tronen, jeg måtte

utslette enhver motstander. Vi gikk senere inn i en allianse med den Danske kongen Valdemar

den store. Han ble enda en sterk alliert til det norske kongedømmet, og jeg er ganske sikker på

at denne borgerkrigstiden nå er over.

Kilder:http://no.wikipedia.org/wiki/Borgerkrigstidenhttp://no.wikipedia.org/wiki/Erling_Skakkehttp://snl.no/Erling_Skakke

30

Jeg er Inga fra Varteig, mor til Håkon den gode

Mitt navn er Inga fra Varteig. Jeg stammer fra en bondeslekt i Østfold, og har mange slektninger fra Varteig. I ung alder var jeg frille til Håkon Sverresson av Norge, og sammen fikk vi sønnen Håkon Håkonsson. Håkon døde brått bare 22 vintre gammel etter to år som Norges konge. Det gikk lenge rykter om at det var hans stemor Margrete som forgiftet ham.

Etter kongens død, ble Norge ustabilt. Det ble kriger og uår, og riket ble delt mellom baglere og birkebeinere. På denne tiden bar jeg Håkon Sverressons sønn, og for meg var det både tungt og vanskelig og bære en slik potensiell tronearving midt i baglerriket. Jeg ble redd baglerne skulle ta sønnen min fra meg. Jeg bestemte meg derfor for å holde Håkon skjult.

Min sønns to første vintre var turbulente, men jeg fikk god støtte av birkebeinere. De førte min sønn og meg til Hamar, men vi reiste fort videre til Trondheim etter å ha møtt på baglere. Min sønn var bare litt over 1 vinter gammel under dette tokten. I frost og uvær førte birkebeinerne oss på ski over fjellet fra Lillehammer til Østerdalen hvor vi ble forfulgt av baglere. Til slutt nådde vi Nidaros, hvor vi førte sønnen min til kongsgården hos birkebeinerkongen Inge Bårdsson. Her visste vi han ville være trygg.

Jeg giftet meg med birkebeinerhøvdingen Vegard fra Verdal, 19 vintre gammel, kort tid etter at jeg fødte min førstefødte Håkon. Vegard og jeg fikk sammen sønnen Olav Vergardsson.

Men da kong Inge Bårdsson døde, trengte birkebeinerne en ny leder i skrekk for banglerangrep. Det var mang en strid om Håkon Håkonsson var kongesønn, men etter min jernbyrd ble det bevist at jeg snakket sant. 13 vintre gammel ble min sønn Håkon Håkonsson kronet til konge.

Jeg er nå 45 vintre gammel, og er heldig som får oppleve minn sønn som en av Norges største konger, som også har vært med på å skape fred i riket.

Kildehenvisning:

Drols: ”Inga fra Varteig” http://www.drols.com/Inga%20fra%20Varteig.htm. Ukjent

forfatter (leserdato 11.04.2011)

Wikipedia: ”Inga fraVarteig” http://no.wikipedia.org/wiki/Inga_fra_ Varteig - Ukjent

forfatter (leserdato 11.04.2011)

Store norske leksikon: ”Inga Fra Varteig – Utdypning (NBL – artikkel)

http://www.snl.no/.nbl_biografi/Inga_Fra_Varteig/utdypning. Forfatter Knut Helle

(leserdato 11.04.2011)

31

Jeg rir inn i Miklagard med mine menn.

Jeg er Sigurd JorsalfareMitt navn er Sigurd Magnusson, også kjent som Sigurd Jorsalfare. Jeg forteller dette som gammel mann, og er nå rundt 38 vintre gammel. (Jeg er stor av vekst og har brunt hår. Jeg er mandig, men ikke vakker. Jeger vel voksen og snar i vendingen, fåmælt og som oftest lite vennlig, men jeg er trofast.)

Jeg er sønn av den avdøde kong Magnus III Berrføtt, og hans frille (elskerinne), Tora.

Jeg var nest eldst av 3 gutter og vi har alle forskjellige mødre, men vi hadde alle lik arveretter fordi vi alle er sønner av en konge.

Som ung gutt fulgte jeg min far på mang en reise til utlandet og på disse reisene fikk jeg oppleve hvordan det var å legge kolonier under oss!

Da jeg og min far på reise til Irland for å kapre kolonier, ble vi truffet av et bakholdsangrep, og jeg mistet min far allerede som 12-13 vintre gammel.

Da min far døde skulle jeg og mine brødre ta over makten og bli konger, men det var særlig de to andre (Øystein og Sigurd) som gjorde dette. Dessverre døde min yngste bror allerede som 3-4 vintre gammel, fordi han var syk..

Ettersom at jeg hadde vært på flere tokter med min far og var jeg mer verdenskjent enn min eldre bror Øystein var det derfor jeg ble valgt til å dra til Jórsalir (Jerusalem) på korstog/pilgrimsferd. Nettopp pga denne reisen fikk jeg hedersnavnet "Jorsalfare".

Reisen tok meg 3 vintre, og vi hadde 60 langskip med oss. I hvert av langskipene var det 100 mann, så vi var en stor styrke som dro ut fra Bjørgvin (Bergen). Vi overvintret i Sør-England hvor jeg møtte Kong Henrik.

Ferden var for oss meget rolig fordi vi passerte flest av de områdene som allerede var kristnet.Lenger sør hadde muslimske herskere fortsatt kontrollen, og her var vi med i flere standhogg! Vi måtte skaffe mat, men vi måtte også slå tilbake det muslimske styret i Spania og Portugal!Jeg erobret mange øyer og småbyer på min Jorsalferd, men vi ankom tilslutt Akersborg (Akko - De hellige land) og Jórsalir.

Av mine 6000 menn, var det til slutt bare 100 av dem som kom hjem til Noreg…Da jeg kom hjem, hadde min bror Øystein bygget flere klostre, kirker og forsvarsverker.Etter mye rivalisering med min bror, endte vi med å holde oss i hver vår del av landet, men da min bror døde av sykdom, etter å ha vært konge i 20 vintre, sitter jeg nå som enekonge over dette storslagne landet.

Kilder: 1. http://no.wikipedia.org/wiki/Sigurd_Jorsalfare

2. http://www.snl.no/.nbl_biografi/Sigurd_1_Magnusson_Jorsalfare/utdypning 3. http://www.stovnerporten.no/konger/jorsalfar.htm 4. http://slektsforskning.com/login/person/anetre/tekst/Sigurd%20I%20Magnuson

%20Jorsalfare.asp 5. Bildet: http://nn.wikipedia.org/wiki/Fil:Magnussonnenes_saga_4_-_G._Munthe.jpg

32