Fagbladet 2008 07 - KIR

For medlemmer i Fagforbundet < Nr. 7 oktober 2008

Fors

idef

oto:

Ben

teB

jerc

ke<

SE

KS

JO

NK

IRK

E,

KU

LTU

RO

GO

PP

VE

KS

T

Ingen steder å dra 8På vei til framtida 16

Turbotufte 20Kunst og kjemi 28>

NATTSJEKKERE SIDE 40

kir_01:Fagbladet 25-09-08 16:53 Side 1

2 < Fagbladet 7/2008

8 TEMA: De ulovlige...14 Hvorfor være stor?16 På vei til framtida20 PORTRETTET: Turbotufte

27–38 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST40 FOTOREPORTASJEN: Engler i natta46 – Litt sånn fagforeningsorgasme53 Fagbevegelsens makt

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt32 FOKUS:Menneskene skaper resultatene34 Seksjonslederen49 Debatt54 KRONIKK: Kan hende det gjelder å redde vår jord56 Oss58 Kryssord59 Tegneserie og Petit62 JOBBLIV: Tar et fingertak

46 >

På tide å blipolitiskeEF-domstolen gjør det vanskeligå bekjempe sosial dumping.Dette må møtes med organisert,politisk handling over heleEuropa, ikke minst fra en samletfagbevegelse, mener mange avdeltakerne på Europas sosialeforum nylig.

Kunst og kjemiElevar, lærarar, ein kunstnar og ansatte ved Kunstsenteret i

Førde har hatt eit tett samarbeid om eit prosjekt i kunst og

kjemi. Ved hjelp av raudkål, vatn, ulike væsker og fotopapir

har elevane trylla fram flotte kunstverk og samstundes blitt

betre i kjemi.

Foto: Stein Sandemose Bårdsen, Sogn og Fjordane Kunstmuseum

Foto:EvenTømte

INNHOLD >

30 >

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003,St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00ISSN 0809-926X

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Holdningskampanjer og vakre ord gir ikke uttellingpå lønnsslippen. Heller ikke på vaktplanen for turnus-arbeidere eller på timelistene for deltidsarbeidende.De store lønnsulikhetene mellom kvinner og menn

krever politiske grep. Tidligere krav om kvinnepott harstrandet med argumenter om at dette er en sak forpartene i arbeidslivet. Men det ikke er mulig å få rettetopp skjevhetene i vanlige tariffoppgjør. Potten må derforkomme som et tillegg til tariffoppgjøret og med egnesentrale forhandlinger om hvordan den skal fordeles.Likelønnskommisjonens forslag om at staten skal

bidra med tre milliarder friske kroner i en likelønnspott,er derfor et viktig innspill. Og friske penger trengs, mentre milliarder tetter bare én prosent av lønnsgapet som

er på 15 prosent. Ekstra penger erderfor nødvendig over flere år for atutjevningen ikke skal spises opp.Og penger finns. Kontantstøtten

koster rundt 1,9 milliarder kroner iåret. Hvis disse pengene i stedetbrukes til lønnsutjevning, vil det væreet viktig bidrag til likestilling.Men penger er ikke nok.Vi vil aldri få likelønn uten at skift- og turnusarbeid

blir likestilt. Kampen for å bedre turnusarbeidernesarbeidsvilkår har pågått i over ti år, men fortsatt jobberturnusarbeidere mer enn skiftarbeidere. Dette er etbrudd på likestillingsloven, og arbeidsmiljøloven måendres for å få likestilt turnusarbeidende kvinner medskiftarbeidende menn..Fagforbundet har et berettiget krav om at heltidsarbeid

skal være en rettighet, deltidsarbeid en mulighet.Uønsket deltid handler om verdighet, kvinner som enøkende gruppe blant minstepensjonistene og kvinnersmulighet til ei lønn å leve av.Dagens unge kvinner og menn vil neppe ta til takke

med deltid i like stor grad som tidligere generasjoner. Damå kommuner som vil sikre rekruttering, kunne tilbystore stillinger og fulltid for å sikre seg arbeidskraft. Ogpolitikerne kan bidra med å gjøre lovverket enda klarere.Veien mot likelønn krever innsats – og ikke minst

solidaritet – fra alle parter i arbeidslivet. Men også lov-giverne har en jobb å gjøre.

Fagbladet 7/2008 < 3

ÅSLAUG RYGG

ANSV. REDAKTØR

«Veien mot likelønn

krever innsats – og ikke

minst solidaritet – fra alle

parter i arbeidslivet.»

Ingen steder å draDe har ingen steder å dra, men norske myndigheter vil likevel ikke

ha de ureturnerbare menneskene her. Hundrevis lever uten rettig-

heter, uten muligheter til å jobbe og uten sosialhjelp eller annen

mulighet for å skaffe seg inntekter. Og verdighet. Fagbladet har

møtt tre av dem.

LEDER

8 >

Liten, men godFagforbundet Flatanger er en liten for-ening med 123 medlemmer. Et driftigstyre med en ildsjel i spissen sørger forgod lokal aktivitet. Det lokale tilbudetgjør Fagforbundet til et naturlig valg nåransatte i kommunen skal organisereseg, noe blant annet sykepleierne harmerket seg.

8 >

Likelønn koster

Foto: Marianne Gunderson

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2007: 302.387

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

fel_03:Fagbladet 26-09-08 11:34 Side 3


NYTT

< VIL ANMELDESKOLENORGESkolen er i fysisk forfall, men båderegjeringen og kommunene overserproblemet, mener Elevorganisasjo-nen (EO). De har varslet sak motbegge parter hvis det ikke kommerpenger i høst. Nesten halvparten avskolene i Norge bryter elevenesarbeidsmiljølov, mener EO.

< INTERNETT-SØKINGFOR BARNKvasir Junior er en ny søkemotor påinternett for barn, og er tilpassetbarn i alderen 6 til 12 år. Motoren ertestet av elever og lærere ved flerebarneskoler.

< BEDRE KOMMUNE-ØKONOMIBare 41 kommuner står nå på densåkalte Robekk-lista, dvs. lista overkommuner som må ha godkjenningfør de kan ta opp lån eller inngå leie-avtaler. I 2004 stod 118 kommunerpå denne lista.– Dette er en bekreftelse på at regje-ringen har bedret kommunenesøkonomi, sier Fagforbundets leder,Jan Davidsen.

< KRITISERERKOMMUNENORGENorske kommuner mangler rutinerfor å motvirke barnearbeid vedinnkjøp, hevder LOs barne- ogfamilieorganisasjon Framfylkingen.Barne- og likestillingsminister Anni-ken Huitfeldt fastslår at kommunenemå bli flinkere til å stille etiskeinnkjøpskrav.

< STOPP I LILLEHAMMERRådmannen i Lillehammer anbefaleransettelsesstopp og vikarstopp. Tiltross for flere tiltak i høst, viser sisteøkonomirapport at situasjoneni kommunen fortsatt vil få et stortunderskudd i år.

< KOMMUNEANSATTE KANFÅ RØYKEFORBUDI 2000 stengte Stavanger kommunerøykerommene. Nå vurdererkommunen å innføre røykeforbudi arbeidstiden innen utgangen avneste år. Det kan også bli forbudt å«fyre opp» utenfor alle kommunalebygg.

Et betinget ja til Likelønnskommi-sjonens forslag fra Fagforbundetfører til et LO-flertall for en statligpott for å løfte kvinnelønna.

– Vi oppnår ikke likelønn uten ålikestille arbeidstiden i skift ogturnus. Heller ikke uten å reduserebruken av deltid, mener Fagforbun-dets nestleder Gerd Kristensen.– Det er sikkert et ærlig forsøk,

men kommisjonen har ikke gåttbredt nok inn i problemene. Alle vetat deltid og skift/turnus er essensi-elle spørsmål. Vi er ikke imot forsla-gene, men det monner så lite nårde ikke tar grep som gir grunnleg-gende endring.

Redd større gapFagforbundet sier ja til kommisjo-nens forslag om tre milliarder i enegen tiltakspott, men nei til forde-lingsnøkkelen. Forbundet er reddfor at dersom man bare legger pålønna til høgskoleutdannede ioffentlig sektor, øker lønnsgapetfarlig mye til de lavlønte.– Vi er positive til tanken om

særskilte midler som ett av fleretiltak, problemet er hvem som skaldele potten.. Den må fordeles påalle kvinnedominerte yrkesgrupper.

Sentrale oppgjørTallforståerne i forbundet har dess-uten regnet ut at tre milliarderkroner gir én prosents lønnsvekst.Når lønnsgapet er på 15 prosent,så blir tilskuddet en dråpe – ikke pålangt nær nok til å snu et løp.

– Vi sier ja takk; putt midlene inni oppgjøret så skal partene gjøre sitttil å finne en likelønnsfordeling. Damener vi at sentrale oppgjør er detbeste redskapet, sier Kristiansen.

Tekst: TITTI BRUN

Prisen for full stilling er 16 timersarbeidsdag for de som vil jobbe iMandals nye mobile boteam.

Det nye turnussystemet vil berøreni ansatte i nyopprettede stillinger iMandal kommune. De skal arbeidefra fire om ettermiddagen og tilåtte neste morgen fra mandag tilfredag. Fra ett om natten til femom morgenen vil de imidlertid hasovende vakt.

Deretter har de fri en uke, før degår løs på nye vakter.Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet,

Liv Else Kallhovd, er kritisk tilturnusløsningen.– 16 timers arbeidsdag eksklude-

rer en rekke mennesker, spesieltenslige forsørgere. De vil ikke hamulighet til å gå i en slik turnus,sier hun til avisen Lindesnes.Samtidig var det nesten 40

søkere til de ni stillingene.

– Jeg tror årsaken er at dette erden eneste muligheten de har til åfå fulle helsestillinger, sier Kallhovd.Hun er skeptisk til ordningen,

men har gått med på å forsøke denen periode.Kallhovd har derimot ingen tro

på at en slik turnus kan innføres iresten av pleie- og omsorgssekto-ren i kommunen.Det nye turnussystemet skal

evalueres rundt nyttår. PF

Forsmåskritt

SOLIDARITET:– Mannfolk må værevillige til å tre et skritttilbake, eller i hvert falltil siden, sier nestlederGerd Kristensen.

Tapte i lagmannsrettenDen polske presten RobertKanoza tapte ankesaken iBorgarting lagmannsrett.

Kanoza gikk, med støtte fraFagforbundet, til sak mot detkatolske bispedømmet fordi hanikke godtok å bli kalt tilbake tilPolen. Biskopen ønsket å fjerneKanoza fra St. Torfinns menigheti Hamar etter samarbeidsproble-mer med menighetsrådet ogmisnøye blant folk i menigheten.Kanoza fikk imidlertid fullt

medhold da saken var oppe i ting-retten i sommer. Der ble det slåttfast at tilbakekallingen var ensbe-tydende med oppsigelse, og atden ikke var saklig begrunnet.Det katolske bispedømmet

anket saken til lagmannsretten,og der sa flertallet på to mot énat Kanoza i kraft av lydighetsløf-tet kan kalles tilbake til Polen,med den konsekvens at arbeids-forholdet i Norge uten videreopphører. PF

16 timers arbeidsdag

fel_04-05:Fagbladet 26-09-08 11:34 Side 4


NYTT

24. september gikk startskud-det for LOs nye store demokra-tiske medlemsdebatt ogkampanje foran LO-kongressenog stortingsvalget i 2009.

Nå inviteres LOs over 850.000medlemmer til å si sin meningom hva som skaper et godtarbeidsliv.Fram til LO-kongressen i mai

skal debatten gå på nettstedetwww.debatt.lo.no parallelt med

det ordinære forslagsarbeidet. Tilsammen skal dette munne ut i eteget dokument som kongressenblir bedt om å ta til etterretning.På den måten vil medlemmene

være med å påvirke LOs krav tilpolitikerne når det gjelder et godtarbeidsliv.Det er også trykket over en

million foldere som skal distribu-eres til medlemmene gjennomforbundenes ulike fagblader.Debatten gjennomføres i tett

samarbeid medforbundene, ogden vil være åpenfram til 1. aprilneste år.Den forrige

medlemsde-batten «LO på dinside» resulterte i 155.000 kravfra 44.0000 medlemmer.Magne Svendsen i LOs infor-

masjonsavdeling regner ikke medå få like mange innspill denne

gangen, siden oppleggeter noe forenklet. Menmålet står fast:– Vi ønsker å få en regje-

ring som er med oss og ikkemot oss, sier Magne Svendsen.

Tekst: HANNE KULLERUD NILSEN,Fri Fagbevegelse

KAMPANJE: Dennebrosjyren skal bidratil at LO-medlemmerdeltar i debatten iforkant av LO-kongres-sen til våren.

LO-debatten i gang

– Jeg sier ja til økte skatter, meddet forbehold at jeg får resten avSenterpartiet med, sa statsrådMagnhild Meltveit Kleppa påtampen av årets kommunalkon-feranse på Gardermoen.

Med et lite forbehold er kommu-nalminister Magnhild MeltveitKleppa dermed på linje medFagforbundets leder Jan Davidsenog tidligere statsråd Viktor D.Norman som har slått til lyd forøkte skatter for å sikre offentligevelferdstjenester.Et bærekraftig velferdssamfunn,

miljø og globale utfordringer sto pådagsorden da 200 tillitsvalgte ogkommunepolitikere satte hveran-dre stevne på Kommunal 08 i slut-ten av september.

Behov for styring– Finanskrisen er utslag av kortsik-tig tenkning, og viser behovet foren sterkere samfunnsstyring, saleder i LO Kommune, Jan David-sen.– Finanskrisen gjør at land som

ellers sverger til markedet, ser atpolitisk styring er bra. Men detkobles ikke til at en også må ha enanstendig sosialhjelp og helseve-sen finansiert av det offentlige. Deter finanskapitalen som nå får

dekket sine tap i de offentligebudsjettene. Dette viser på nyverdien av den nordiske velferds-modellen, sa Davidsen.

Offentlig fattigdom – privat rikdomDavidsen poengterte misforholdetmellom offentlig fattigdom ogprivat rikdom.– Innbyggerne i kommunenorge

trenger gode velferdstilbud. Spørs-målet er om dette skal betales avfellesskapet, eller bare være forbe-holdt dem som har råd til å betale.Også tidligere Høyre-statsråd

Viktor D. Norman er åpen forhøyere skatt: Først må en gjøre

klart hvilke behov velferdssamfun-net skal dekke. Så må man stille denødvendige ressursene til rådighet,også om det innebærer skatteøk-ning, mener de to.

Gjør noe nå!Men den største utfordringen blirmangel på folk som kan utføreoppgavene. Victor D. Norman kommed en klar oppfordring påkommunalkonferansen: Gjør noemed kvaliteten på tjenestene ikommunenorge før eldrebølgen foralvor slår til om fem til ti år ogbeslaglegger store ressurser.

Tekst:MONICA SCHANCHE

Økt skatt for velferdsgoder

Foto:EllisivSolskinnsbakkSelnes

HØYERE SKATT: Forbundsleder Jan Davidsen og kommunalminister MagnhildMeltveit Kleppa vil bruke flere skattekroner på bedre velferdstjenester.

Fagforenings-leder drept21. september ble fagforenings-leder og medlem av FagforbundetTelemarks Vennskapsgruppe iGuatemala, José Israel RomeroEstacuy, skutt og drept.Estacuy har i mange år vært en

frontfigur i fagbevegelsen i Guate-mala. Han harspesielt værtopptatt av åskolere og skapeen god ledelse ifagbevegelsen.Fagforbundet

Telemark har sam-arbeidet med Estacuy siden 2000.Han ble skutt på en kafé etter at

han hadde vært i banken for å ta utpenger til datterens bryllup dagenetter. En ukjent person kom inn ikaféen og skjøt ham i hodet, ogEstacuy døde umiddelbart.Saken er under etterforskning.

Det er fortsatt uklart hvilke motiversom ligger bak drapet, men myetyder på at det var bestilt, og at detligger politiske motiver bak.Fagforeningen er nå bekymret for

sikkerheten til Adrián Carmelo,leder av Fagforbundets vennskaps-gruppe og Rudy González, grup-pens kasserer, som var sammenmed Estacuy da han ble skutt.

Tekst: SIDSEL HJELME

José IsraelRomero Estacuy


NYTT

< TILRETTELEGGING

Arbeidstilsynet har utarbeidet etfaktaark om arbeidsgivers tilret-teleggingsplikt. Alle arbeidsta-kere skal ha et helsefremmendeog godt arbeidsmiljø. Tilrette-leggingsplikten gjelder for allearbeidstakere som har redusertarbeidsevne eller arbeidskapa-sitet, uavhengig om det er kort-varig eller langvarig.

< MANGFOLDSPRISEN

Vet du om en arbeidsplass somdu synes fortjener Mangfolds-prisen, kan du foreslå den somen av årets kandidater. Mang-foldsprisen deles ut hvert år tilen virksomhet som har utmerketseg i forhold til etnisk mangfold.Det er Arbeids- og inkluderings-departementet i samarbeid medpartene i arbeidslivet som delerut prisen.

< NÆRVÆR I STEDETFOR FRAVÆR

På Nexans Karmøy snakker manom nærvær og ikke sykefravær.Det er tilstedetiden som måles,og den er nesten 100 prosent.– 96,81 er et bra tall, sier fabrikk-sjef John Harald Log.

< MYE STØYI BARNEHAGEN

Støy i barnehager oppleves somet arbeidsmiljøproblem. Nå erdet sendt ut en pedagogiskpakke om hvordan øret og hør-selen fungerer. Ett av målene erå forebygge hørselsskader. Det erHørselshemmedes Landsfor-bund (HLF) i samarbeid medUtdanningsforbundet somsender ut pakken.

< SKOLEBARN SIKRES IKKE

Trygg Trafikk har nylig undersøktkravene til skoletransport i allelandets fylker. I 15 av dem aksep-terer politikerne at skolebarn måstå på bussen. – Dette er fordårlig, mener Trygg Trafikk ogTransportbedriftenes Landsfor-ening.


Seier – med komplikasjonerFagforbundet jublet da Arbeids-retten endelig ga medhold i atflere deltidsstillinger skal tellesom én. Men kommunene retterseg ikke etter dommen. Nå gårdet mot flere rettssaker.

Det har gått ti år siden saken førstegang dukket opp og til Arbeidsret-ten i mai avgjorde at dersom dujobber deltid i to stillinger, så skalarbeidstiden vurderes samlet somén stilling. Jobber du i en vanligdeltid og en i turnus, skal dulønnes etter turnustid for helearbeidet. Dommen fastslo også at«...kommune er tariffmessigforpliktet til å etterbetale berørtearbeidstakere [...] med virkning fra4. mars 2002».

Nekter å etterbetaleLikevel opplever medlemmer ogtillitsvalgte at kommunene visertil sin arbeidsgiverog interesse-organisasjon, KS, og nekter å etter-betale lenger enn fra 2008.Juristene i Fagforbundet reagerer

sterkt.– Det er forkastelig at arbeids-

giver ikke viser respekt for en såtydelig dom. Dette handler om årette opp gamle feil. Ettersom dethar versert tvister om dette helt fra1990-tallet, burde det ikke kommesom et sjokk at kommunene nå fårregningen, sier advokat HansChristian Monsen.

Rammer kvinnerDommen angår omkring 7500ansatte som går i kombistillinger. Itillegg er det mange som jobber iturnus og i tillegg tar ekstravakter.

Derved er dommen aktuell i defleste kommuner.– Det er ille at så mange avskjæ-

res fra etterbetaling. Ikke minstfordi arbeidsgiver med dette ikkeinnfrir forpliktelsene sine overforen gruppe lavlønnede – i all hoved-sak kvinner, påpeker Monsen.Nå tar Fagforbundet igjen

kontakt med KS om saken, og detligger an til at det blir nyeomganger i Arbeidsretten om etter-betalingen.

Tekst: TITTI BRUN

Ansvarlig redaktør Johnny Daug-stad (bildet) har sluttet i Fag-bladet etter lengre tids uenighetmed ledelsen i forbundet.

Daugstad har inngått en avtalemed forbundet der han fratrådtemed virkning fra 1. september.– Jeg har hatt mange morsomme

og spennende år i Fagbladet. Nårjeg nå har valgt å slutte, er det fordidet er en saklig uenighet mellombladets eier og meg selv om viktigestrategiske valg og organisatoriskeendringer knyttet til driften avbladet, sier Daugstad.– Johnny Daugstad har gjort en

god jobb som ansvarligredaktør i Fagbladet. Nårdet nå har oppstått uenig-het, har det vært viktig forFagforbundet å finne enminnelig og fornuftigløsning, sier administrativleder i Fagforbundet,Gunnar Gussgard.Assisterende general-

sekretær Arne Jensen iNorsk Redaktørforeninghar bistått Daugstad i forhandling-ene om en sluttavtale.– Det er uheldig med en situa-

sjon der utgiver og redaktør ergrunnleggende uenig. Da er det

ryddig og greit at redak-tøren går, sier JensenKlubbleder i Fagbla-

det, Per Flakstad, synesdet er trist at redaktø-ren må slutte. – Jegforventer uansett atlandsstyrevedtaket omat bladet skal beholdeformålsparagrafen sinog at vi skal drive slik atNJ-medlemmer fortsatt

skal kunne være NJ-medlemmerligger fast, sier han.Redaksjonssjef Åslaug Rygg er

konstituert som redaktør, og stil-lingen er allerede utlyst.

Fagbladets redaktør slutterFoto: Per Flakstad

Tidligere redaktørJohnny Daugstad.


JANS HJØRNE

Finanskrisa kom for fullt samtidig med orkanen Ike. Finans-krisa er skapt av enkeltmenneskers grådighet, så vel somspekulasjonsøkonomien som de globale selskapsgigantene stårbak. Ike er nok også et resultat av menneskenes grådige ogklimaødeleggende levesett. Både Ike og finanskrisa finnes dettiltak mot.

Felles for begge hendelsene er at de avslører behovet for poli-tisk styring. Når krisa rammer, ropes det på statligeløsninger og gode offentlige tjenester. Plutselig kanskattepengene man ikke har vært villig til å brukepå helse, skole og eldreomsorg framskaffes for ådekke finanselitens tap. Mens ungdom,pensjonister og fattige betaler prisen.

Når det er sagt, så er det klart at jeg er

bekymret for konsekvensene for medlem-mene våre, ja, for alle lønnsmottakere. Det erførst når vi ser eventuelle virkninger påarbeidsplassene at vi vet hvilke konsekvenserfinanskrisa vil få i Norge. Jeg håper at et resul-tat er at de politiske skillelinjene vil bli tydeli-gere for folk flest. Høyre og Frp, som vil selgeunna statseide selskaper og privatiserevelferdstjenestene, får et forklaringsproblem.Mens de rødgrønne partiene, som ønsker ensterk offentlig sektor og stor grad av statligstyring og eierskap, får støtte for sin politikk.

Vi ser at satsingen på kommunene er i ferdmed å gi synlige resultater. Kommunene er blitti stand til både å betale ned gjeld og å yte bedretjenester til innbyggerne. På kommunalkonfe-ransen nylig sa statsråd Magnhild MeltveitKleppa at det er blitt ansatt ti nye medar-beidere i eldreomsorgen hver dag de tresiste åra. Det er 25 nye barn som har fåttbarnehageplass og 190 mennesker som harfått et arbeid å gå til – hver dag i tre år.Gjennom kvalitetskommuneprogrammet erdet lagt et solid grunnlag for et trepartssamarbeid om bedrekommunale tjenester og arbeidsplasser.

Det er ett år igjen til valget. Vi skal bruke dette til å sørge forat kommunene blir enda bedre i stand til å tilby kvalitetstjenes-ter tilpasset innbyggernes behov. Statsbudsjettet vil bety myefor om det er mulig å nå målet; kommuner som skinner.

Behovet forpolitisk styring

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Plutselig kan skattepengene manikke har vært villig til å bruke på

helse, skole og eldreomsorg fram-skaffes for å dekke finanselitens tap.


For første gang er visjo-nen om sekstimersda-gen samlet mellom topermer. Boka «Seksti-marsdagen – den nestestore velferdsreforma»gir den første samledeframstillingen av deforsøkene som er gjortmed kortere arbeids-dag i Norge de sisteårene. Den gir også enoversikt over forsøkgjort i Sverige. I tilleggforteller den om kampen for seks-timersdag i et historisk perspektiv.Her er intervjuer med flere

personer som går inn for seks-timersdag, blant andre tidligereLO-leder Gerd-Liv Valla og GudrunSchyman, tidligere leder i Vänster-partiet i Sverige. Men også de medmotforestillinger kommer til orde,

som NHOs SigrunVågeng.Forfatterne refererer

til beregningene somkom fra Statistisksentralbyrå i vår om atdet er fullt mulig åredusere arbeidstideninnen 2020 med 20prosent – tilsvarendesekstimersdag eller 30timers uke – uten kata-strofale følger forøkonomien i landet.

Boka er skrevet av MagnhildFolkvord, journalist i Klassekam-pen, og Ebba Wergeland, forsker ogspesialist i arbeidsmedisin.Magnhild Folkvord har fått et

stipend fra Fagforbundet for åkunne ta permisjon fra sin journa-liststilling mens hun jobbet medboka. PF

– Både kommunene og skiftenderegjeringer har sviktet i boligpoli-tikken, mener Fagforbundetsleder Jan Davidsen.

Han har gjennom flere år etterlysten sosial boligpolitikk, og er gladfor at Aps legendariske veteranHaakon Lie setter saken på denpolitiske dagsorden igjen.– Første skritt i riktig retning er å

justere opp bostøtten, sier David-sen i et intervju med Avisenesnyhetsbyrå (ANB).– Det er blitt enda viktigere de

siste ukene å fange opp dem somkan få problemer på grunn avkrisen i finansmarkedet. Jeg menerderfor at en slik justering må

komme allerede i statsbudsjettet,sier Davidsen.– Deretter er det behov for å

bygge flere utleieboliger som kangjøre det lettere for unge mennes-ker å etablere seg. Flere utleieboli-ger vil også bidra til å korrigere denvanvittige prisgaloppen vi har sett imarkedet.Ifølge Davidsen må deregule-

ringen som skjedde midt på 80-tallet, da borettslagsloven bleendret og da Husbanken ble svek-ket, ta mye av skylden for at densosiale boligbyggingen forsvant.Han mener kommunene har

overlatt boligpolitikken til de storeentreprenørene, og oppfordrer demtil å ta den tilbake. PF

– Kortere arbeidstiduten store følger

Faksimile av boka Seks-timarsdagen – den nestestore velferdsreforma.

– Sterkere styringav boligpolitikken


Mannen ved bordet overfor meg lervennlig og skjenker i te. Han harjobbet som hjemmehjelper ikommunen i mange år, gitt eldre

mennesker pleie, omsorg og sosialt samvær,betalt over en halv million kroner i skatt.Lønna rekker til ham selv og barna i hjem-landet, og til betaling av medlemskon-tingenten i Fagforbundet.Han smiler med øynene. Han har vært

i landet i snart ti år uten ansikt og stemme.Han er livredd.– Mister jeg jobben, er det ute med meg,

sier han.Vi skriver ikke navn eller arbeidskom-

mune. Fotografen senker kameraet.Er det en kollega av deg, kjære leser, som

beskriver livet de siste ti årene som «mentaltortur»? Er det han du hilste på ved vakt-skiftet i ettermiddag som ikke tør å fortelleverken kolleger eller fagforeningen om sineproblemer, enda han selv tenker på dem hvereneste dag? Eller kanskje det er deg selv?

Mannen vi snakker med har, etter snart ti åri landet, fått innvilget midlertidig arbeids- ogoppholdstillatelse, og har senket skuldrenelitt. Men han er fremdeles redd. Han kjennerfolk som har blitt kastet ut av landet etter åha henvendt seg til journalister.Hvis han snakker for mye, kan fortiden

innhente ham.– Jeg har fortalt dette til én kvinne på

jobben, men hun sluttet. Nå snakker jeg ikkemed noen.Vår verts forbrytelse er at han har jobbet i

kommunen uten å ha arbeidstillatelsen iorden. Da han først kom hit, var det ikke noeproblem. Så mistet han arbeidstillatelsen.Men arbeidsgiveren spurte ikke om noentillatelse, så han fortsatte å jobbe.Mens vi skriver, sliter kommunale pleie-

og omsorgstjenester med å skaffe nokansatte i sommermånedene. I én kommunemå pleietrengende eldre gå tre uker uten ådusje i den verste sommervarmen på grunnav personalmangel, skriver Aftenposten.


TEMA INGEN STEDER Å DRA

DE ULOVLIGE...Uten tillatelse lever de som ikke-mennesker mellom sprekkene

i det offisielle samfunnet. Her er tre historier om Norge.Tekst: EVEN TØMTE Foto: MARIANNE GUNDERSON

HUNDREVIS AV MENNESKER lever uten rettigheter til arbeid ellersosialhjelp i Norge. Myndighetene vil ikke ha dem her, men de har ingensteder å dra. Fagbevegelsen utfordres til å gjøre mer for de ureturnerbare ogandre arbeidstakere som jobber uten at papirene er i orden.


Problemet kommer neppe til å bli mindre medårene; Statistisk sentralbyrå anslår at landet viltrenge 150.000 flere årsverk fram mot 2060 forå holde kvaliteten på tjenestene på samme nivåsom i dag. Heldigvis for de eldre bryter noenloven og jobber uten tillatelse, slik at de kan fåpleien de har krav på.– Arbeidet har vært bra for meg. Når jeg

fokuserer på jobben, kan jeg glemme en stund.Og jeg tjener penger til familien min, fortellervår vert.

En midlertidig oppholdstillatelse er ikke noegrunnlag for familiegjenforening. Men kanskjeaner han en mulighet for å reise ut og treffebarna, et sted utenfor Norge (ikke i hjemlandet,der kommer han ikke inn). Om enn bare for enkort stund, og likevel reise trygt tilbake igjen.Han har ikke sett sin yngste datter siden hun

var ett år.

«Jeg er alltid redd»Vi har kommet på besøk for å skrive om de«ureturnerbare». Mennesker som har blittnektet opphold i Norge, men som likevel ikkekan reise tilbake til sitt opprinnelsesland.


INGEN STEDER Å DRA TEMA

Hvis han snakker formye, kan fortideninnhente ham.

<



Kanskje på grunn av krig, eller fordi de blirnektet å vende tilbake av hjemlandets myndig-heter. Dermed oppholder de seg ulovlig i Norge.Uten rettigheter til arbeid eller sosialhjelp leverde mellom sprekkene i systemet. Norskemyndigheter kaster dem ikke ut, men oppfor-drer dem til selv å reise. Det fins ikke presise tallfor hvor mange mennesker det dreier seg om,men det er anslått at hundrevis på denne måtenlever som ikke-mennesker i det norske sam-funnet.18.200 personer bodde ulovlig i Norge per

1. januar 2006, ifølge anslag fra Fafo og Statistisksentralbyrå. Deureturnerbare erbare en liten del avdenne gruppen. Avdisse var 12.300 asyl-søkere med avslag.Men tallene erusikre og vanskeligeå få bekreftet. Orga-nisasjonen Selvhjelpfor innvandrere ogflyktninger har kriti-sert anslaget ogmener et riktigeretall er 5–10.000.

Dersom forskerne har rett, gjelder det iunderkant av 0,4 prosent av den samlede befolk-ningen i Norge. Det er lavt i internasjonalsammenheng. I EU er det samlede anslaget énprosent, i USA 3,8.Vår mann har lenge vært en av de «ureturner-

bare». Norske myndigheter ville sende ham uttil det de mener er hans hjemland. Men hjem-landet har ikke villet ta ham imot.Rundt bordet glir vertens personlige beretning

over i diskusjoner om asylsøkere, velferd oginternasjonal politikk. Vi skjenker mer te.Mannen uten land lar seg engasjere. Han smiler.Men nervøst.– Jeg er alltid redd.

Pizzarestauranten ligger vedsiden av veien, i gangavstandfra Lier statlige ventemottak.Yemane går forbi nesten hver

dag, men har aldri vært innenfordørene før nå. Hundre kroner i ukagir ikke rom for den slags utskeielser.Han ser gammel ut, sliten. Resig-

nert. Vi skal ikke gå inn i saken tilYemane, har ingen mening om hantilfredsstiller kravene for å innvilgesopphold i Norge. Vi nøyer oss med å

registrere den trette minen, det opp-gitte blikket, hvordan han rett fram ognærmest likegyldig svarer på vårespørsmål. Som om ingenting lengerer av betydning.Yemane har bodd i Italia, Sverige

og Norge, har jobbet som sjømannog snakker italiensk. I ti år har hanbodd i Norge, de siste to på ventemot-taket på Lier. Han er 52 år gammel.Hjemlandet, Eritrea, har han ikke settsiden 1974.– Man glemmer mye når hjernen

ikke arbeider, forteller han.– Jeg er redd for at jeg mister for

mye av hodet.For fire år siden jobbet Yemane som

renholder på et sykehjem i Oslo. Dettok slutt da han fikk avslag på søkna-den om opphold. Siden den gang harhan glemt mesteparten av norskenhan hadde lært seg. Det går i mangespråk på mottaket, men norsk ersjelden et av dem. Samtidig har hangitt opp å holde kontakt med familien.Orker ikke lenger.– Det tar livet av meg å sitte stille,

sier han.I lommeboka ligger fremdeles LO-

favør-kortet med logoen til gamleNorsk Kommuneforbund, men dethar gått flere år siden Yemane sluttetå betale medlemskontingenten. Hanvar fagorganisert av prinsipp, men nåser han ingen forskjell på LO og


«DET TAR LIVET AVMEG Å SITTE STILLE»

«Når jegfokusererpå jobben,kan jegglemme enstund.»

GÅR TUR: Det er langt å gå fra Lier til Dram-men, men tid er en ting Yemane ikke har forlite av.



resten av systemet som holder hamutenfor.– Jeg har betalt dem hundrevis av

kroner i måneden i flere år, og deteneste jeg fikk høre da jeg kontaktetdem, var at de ikke kunne hjelpe meg.Han rister på hodet.– En fagforening kan ikke være

«a union» bare i navnet. Den må væretil for å hjelpe medlemmene sine.Asylmottaket på Lier er et vente-

mottak. Her bor de som har fått avslagpå søknaden om opphold i Norge,og som etter planen skal reise tilbaketil sine hjemland. Men selv om Lierstatlige ventemottak skulle være etmidlertidig oppholdssted på veien

hjem, har noen bodd her helt sidenmottaket ble opprettet i 2006.Yemane har vært her halvannet år.

Han beskriver mottaket som etfengsel.– Jeg liker å gå tur. Noen ganger helt

til Drammen, forteller han. Heldigvis,får man si, for det er ikke mye annet åta seg til i området omkring mottaket.Pengene strekker sjelden til å tabussen til Oslo. Yemane våkner gjernefem om morgenen og er ute og gårfør klokka har blitt halv seks. Da fårhjernen være alene.Tidligere i år deltok Yemane på

«Ureturnerbar», en fotoutstillingorganisert av blant andre Norsk

Organisasjon for Asylsøkere.Hva hindrer ham i å reise tilbake?

Jeg vet at Eritrea er et autoritært dik-tatur og at Yemane har en fortid sompolitisk aktivist. Ut over det gir hanikke noe ordentlig svar på spørsmålet.Yemane rister på hodet.– Too much.Ikke mer, bare too much, too much.

Så spør han:– Men hvorfor skulle jeg utsette

meg for dette hvis jeg kunne reisehjem?

– Hva tenker du om fremtiden?– Her tar de livet av meg. De kunne

like godt bare ha skutt meg.


<

«Jeg er reddfor at jegmister formye avhodet.»YEMANE (52), flyktning




På et trangt kontor i Folkets Hus snakker tomenn oppglødd mellom kaffekanner ogpapirhauger. Skal man skrive om flykt-ningpolitikk i fagbevegelsen, er det

vanskelig å komme utenom dette stedet. To år ergått siden politiet troppet opp hos Sandefjord kom-mune med beskjed om at kurdiske Sabah Magidikke hadde lov å jobbe for dem. Han hadde ikkearbeidstillatelsen i orden. Siden den gangen harkommunens vilje blitt en fanebærer for opposisjonmot den rådende asyl- og flyktningpolitikken.– Bevisstheten i fagbevegelsen har økt betydelig

det siste året, mener Eddie Whyte, nestleder iFagforbundet Vestfold.Whyte og Petter Brynhildsen, leder i Fagforbun-

det Sandefjord, har arbeidet i flere år med Sabahssak. I løpet av den tiden har de kommet i kontaktmed mange i liknende situasjoner. Troms, Hortenog Narvik er noen av stedene Fagforbundet harengasjert seg for medlemmer som skulle sendes utav landet. Nå gir de utfordringen videre til LO:Fagbevegelsen må ta fastere grep.Over grensen har det svenske Fastighetsanstäldas

Förbund, som blant annet organiserer renholdere,foreslått at LO skal begynne å organisere de papir-løse arbeidstakerne. Dette skjer allerede i land somItalia, Frankrike og Spania. Samtidig har forbundettatt initiativ til en omfattende kartlegging av for-holdene for papirløse i Sverige.I Norge har Fagforbundet Vestfold, som Whyte

«HELEMENNESKETER VÅRTMEDLEM»




og Brynhildsen tilhører, foreslått at LO-kon-gressen til neste år skal vedta:«LO vil være pådriver for å utarbeide en

strategiplan som kjemper mot ulovlige anset-telsesforhold, og som samtidig sikrer rettig-hetene til våre papirløse arbeidstakere».Organisasjonen har vært gjennom flere

diskusjoner om Fagforbundet bør engasjereseg i denne typen saker, både lokalt og helt opptil forbundsstyret. Konklusjonen har vært: Detbør man. Fagforbun-det Sandefjord hargått inn i saken medfølelsen av støtte fraalle ledd i forbundet.I april vedtok Fagfor-bundets arbeidsut-valg å arbeide for enny og mer humanflyktningpolitikk.– Vi er forpliktet

til å følge opp deutfordringene våremedlemmer har. Viskal ikke sitte og siat det og det proble-met vil vi ikke ha,sier Brynhildsen.– Hele mennesket

er vårt medlem. Man er ikke medlem avFagforbundet bare i arbeidstida, mener Whyte.

«De ser at det ikke fungerer»I fjor ble Sandefjord kommune bøtelagt for åha hatt Sabah Magid som ansatt uten arbeids-tillatelse. Et samlet formannskap har gått imotmyndighetenes behandling av Sabahs sak. Inovember møtes de i retten igjen.Arbeidet med Sabahs sak begynte som en

hvilken som helst vanlig medlemssak i Fagfor-bundet da han ble sagt opp for to år siden. Forfagforeningen var det naturlig å stille opp nåret av deres medlemmer hadde problemer påjobben. Den gangen trodde de at saken rasktskulle la seg løse. Det tror de ikke lenger.

– Vi har lært at utlendingsloven er overord-net arbeidsmiljøloven i slike saker. Det er etlovverk de fleste tillitsvalgte ikke er godt kjentmed, sier Brynhildsen.Tidligere forsørget Sabah Magid seg selv og

skapte verdier for kommunen. De siste toårene har han levd på almisser fra venner ogkjente. Denne sommeren ble det klart at hanheller ikke har lov til å drive med frivillig,ubetalt arbeid da politiet nektet Magid å delta

i LOs sommer-patrulje.I sommer har

formannskapet ikommunen vedtattå betale for Magidslivsopphold avkommunekassa.Han har et ståendetilbud om jobb ikommunen somhan ikke har lov åbenytte seg av. Forhan skal ut. Menblir likevel værende.Å reise «hjem» erfor farlig.– Minoritetsung-

dommene i byenser denne saken, sier Whyte.Han tror Sabahs eksempel kan føre til at

flere ikke tør å være åpne, men heller velger ågå under jorden.– Sabah har alltid spilt med åpne kort. Når

de ser hvordan han blir behandlet, gjør det noemed deres tillit til systemet. De ser at det ikkefungerer.I parken utenfor Folkets hus er det idyllisk

julisommer. Mens vi snakker, rapportererinternasjonal presse at 29 mennesker er dreptog minst 174 skadd i Sabah Magids hjembyKirkuk, i den irakiske delen av Kurdistan. Selv-mordsbomber, opptøyer og maskingeværildmot folkemengder.Nå utfordres fagbevegelsen til å gjøre mer.

«Vi har lært at utlendingsloven er overordnetarbeidsmiljøloven for papirløse arbeidstakere.»

Eddie Whyte, nestleder i Fagforbundet Vestfold

UTFORDRER: – Fagbevegelsen må jobbe mer for papirløsearbeidstakere og ureturnerbare, mener Petter Brynhildsen ogEddie Whyte i Fagforbundet Vestfold.



Flatanger kommune i Nord-Trøndelaghar færre innbyggere enn øyer. Denkommunale administrasjonen bestårav mellom 120 og 130 ansatte. Sværtmange av dem er organisert i Fagfor-bundet, takket være det driftige styretmed ildsjelen Sissel Skorstad i spissen.Spesielt har den lille foreningen,

med 123 medlemmer, vært dyktig til åverve sykepleiere.

Stabilt– Vi har kanskje ikke like mangemedlemmer å følge opp som en storforening. Men vi er pålagt de sammearbeidsoppgavene og skal ha de

samme funksjonene som alle andre.Da sier det seg selv at det ikke er noenni til fire-jobb å være lokalleder oghovedtillitsvalgt. Jeg har frikjøp en dagi uka, og det holder jo ikke. Det gårmed ganske mange timer av fritida,forteller Sissel Skorstad.Likevel har hun hatt begge verv i 19

år, først i Kommuneforbundet, og nå iFagforbundet. Sissel fungerer sommotor i foreningen, men understrekerat hun har et godt styre rundt seg, ogat de har løst oppgavene som et team:

– Én person kan ikke drive en helforening alene. Med få medlemmer erdet ikke alltid lett å få tilstrekkelig

mange som både er kunnskapsrike ogvillige til å bruke den tiden og de kref-tene som trengs. Derfor føler jeg megheldig som har hatt mange flinkestyremedlemmer med meg hele veien,sier hun.

RadarparEn av dem som har vært med lenge, erRagnhild Strøm. Hun var tidligerehovedtillitsvalgt i Helse- og sosialfor-bundet, og hun satt blant annet iadministrasjonsutvalget sammen medSissel Skorstad.– Vi var et radarpar som alltid

samarbeidet godt. Vi tok oss tid til å gå

Én ildsjel med et driftig styre rundt seg. Mer trengs ikke for å få selv den minste

forening til å fungere som en velsmurt maskin.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Hvorfor være stor nårman e



grundig gjennom sakene før møter, ogderfor var vi også samkjørt i diskusjo-nene, forteller hun.Da Fagforbundet ble etablert i 2003,

gjorde de ikke så mye annet enn åfortsette det gode samarbeidet, bare imer formaliserte former. Ikke lengeetter ble Ragnhild pensjonist, og hunsitter nå i pensjonistutvalget.Der sitter hun sammen med blant

andre Hermod Haagensen, som ogsåhar lang fartstid i foreningen. I tilleggsitter begge i eldre- og funksjonshem-medes råd i Flatanger, som haddeligget brakk i flere år.– Vi tenkte at slik kunne vi ikke ha

det, så jeg sendte et brev direkte tilordføreren der jeg foreslo å vitalisererådet. Jeg sendte også med navn påaktuelle kandidater, og var så frekk å

sette mitt navn bak ledervervet ogRagnhilds bak nestledervervet. Ord-føreren meldte tilbake at dette var etmeget velkomment innspill; sakensuste gjennom formannskap ogkommunestyret, og nå sitter vi her,forteller Hermod.Han har sørget for at rådet får

utskrift fra alle møteinnkallinger, slik

at det kan komme inn i sakene på ettidlig tidspunkt.– Hvem er det som sier at det ikke

nytter å engasjere seg? spør HermodHaagensen og Ragnhild Strøm.

Verving og seksjonsarbeidForeningen har sitt eget verveutvalgsom de tre siste årene har jobbetsystematisk for å få opp medlems-tallet, noe de har lykkes godt med.I 2005 hadde foreningen 105

medlemmer, i dag har den 123. Iprosent er det en ganske formidabeløkning. Rita Sæther og Lena Rianforteller at de har jobbet tett opp motsykepleierne i kommunen for å fåmed dem, og de har klart å verve entredel så langt. De har også vært myepå skoler og i barnehager, og i fjor

hadde de flere møter for å informeredeltidsbrannpersonellet i kommunenom Fagforbundet.Styret har også arbeidet systematisk

for å dra i gang seksjonsarbeidet iforeningen.– Vi har brukt mye tid på å følge opp

seksjonsarbeidet lokalt i samarbeidmed fylkesorganisasjonen. Blantannet har vi vært mye ute på arbeids-plassene, forteller hun. I dag fungererSeksjon helse og sosial veldig bra. Dehar egne handlingsplaner medbudsjett, og de har gitt fylkesorganisa-sjonen innspill om kurs som i etter-kant har vært svært vellykket.– Dette har også hatt en viktig verve-

effekt, sier Sissel Skorstad.Nå jobber foreningen mot Seksjon

kirke, kultur og oppvekst og Seksjonkontor og administrasjon, mens

Seksjon samferdsel og teknisk forelø-pig ligger nede fordi foreningen ikkehar så mange medlemmer blant dem.

Lokalt tilbud viktigLena Rian, som selv er sykepleier,mener det er et godt lokalt tilbud somgjør at foreningen har vært attraktivfor sykepleierne.– Jeg orienterte meg raskt om hvem

som hadde det beste tilbudet lokalt dajeg begynte å jobbe her, og da var detenkelt å velge Fagforbundet, sier hunGrethe Bang meldte seg inn i

Kommuneforbundet som første syke-pleier i Flatanger allerede i 2002.– Det lokale tilbudet var viktig for

meg. Gjennom NKF og senere Fagfor-bundet fikk jeg tilbud om kurs, og jegforstod raskt hvem som hadde mulig-

het til å følge opp min sak hvis jegskulle ha behov for assistanse, fortel-ler hun.– Helsesektoren er dessuten preget

av mange forskjellige profesjoner, oggjennom medlemskap i en bredtsammensatt organisasjon, lærer jegom andre yrker og får respekt forsamspillet mellom dem, sier hun.Organisasjonssekretær Laura Sve

Øie i Fagforbundet Nord-Trøndelaghar vært mye i Flatanger de sisteårene: – Vi kommer når foreningenber om det, og når det gjelderFlatanger, har det vært inspirerende åbidra. Her føler jeg virkelig at vi hargitt hjelp til selvhjelp.Foreningen er nok liten, men styret

har funnet ut hvordan de skal hånd-tere arbeidsoppgavene, og klarer å gimedlemmene et godt tilbud, sier hun.

< FLATANGER KOMMUNE

• Består av nesten 1400 øyer itillegg til fastland. Arealet er457 km2.

• 1136 innbyggere.• Administrasjonssenteret er Lauvsnes.• Kjent for spektakulær natur, og er etpopulært frilufts- og hytteområde.

• Lokalforeningen ble stiftet i 1987, dasom en forening i Kommuneforbundet.

ENTUSIASTER: Styret i Fagforbundet Flatanger er en stabil og entusiastisk gjeng som girmedlemmene et godt lokalt tilbud: Fra v: Lena Rian, verveutvalget, Ragnhild Strøm, pensjo-nistutvalget, Laura Sve Øie, fylkesorganisasjonen, Hermod Haagensen, pensjonistutvalget,kasserer Ola J. Sivertsen, nestleder Rita Stamnes, opplæringsansvarlig Merethe E. Hepsøog Rita Sæther, verveutvalget. Foran leder Sissel Skorstad.

n er dyktig nok som liten?



Forskningsstiftelsen Fafo har fåttoppdraget med å skaffe kunnskap omdagens og morgendagens arbeidslivog samfunn.• Hvorfor ønsker noen å jobbe ut overpensjonsalderen, mens andre begyn-ner å telle ned flere år før de kanslutte?

• Hvordan henger privatliv ogarbeidsliv sammen i forhold til tid-ligere?

• Gir det nye utdanningssamfunnetarbeidstakerne nye muligheter, ellerfører det til at hvert yrke får formellekompetansekrav som tvert om gjørfleksibiliteten mindre?

Valgmulighet– Det er ikke nok bare å tenke lønn ogtariffavtaler for å ivareta medlem-menes behov. Vi må bruke fagbeve-gelsens styrke til å påvirke samfunnetslik at det blir et godt sted å leve foralle. Derfor blir dette en av våre allerstørste og viktigste saker i et fem- tiltiårs perspektiv, sier forbundslederJan Davidsen som har vært en ivriginitiativtaker til prosjektet.– Jeg håper vi får kunnskap som gjør

oss i stand til å påvirke organiseringenav arbeidslivet med utgangspunkt ivårt verdigrunnlag om at det er brukfor alle som ønsker å stå i arbeid.

– Vi må også forholde oss til enpensjonsreform der utbetalingenehenger sammen med hvor lenge folkønsker å stå i jobb. Da blir det ensentral oppgave å påvirke arbeidsinn-holdet og oppgavene slik at folk har enreell valgmulighet, og ikke må forlatearbeidslivet fordi de ikke makter mer,sier forbundslederen.

Omsorg for foreldreEn av Fafo-forskerne som arbeidermed prosjektet, er tidligere statsrådGudmund Hernes.– Samfunnet har forandret seg

dramatisk siden fagbevegelsen for-

Fagforbundet ønsker å se framover. Mange medlemmer har vært invitert med i et

prosjekt som skal danne grunnlaget for framtidas politikk.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

På vei til framtida


mulerte sine visjoner og mål. Bådearbeidslivet og koblingen mellomarbeidsliv og privatliv har endret segbetydelig bare de siste 20–30 årene,sier han,– Vi ønsker blant annet å undersøke

hvordan plutselige endringer i familie-situasjonen påvirker arbeidssituasjo-nen, og om det er endringer ellertilrettelegginger i arbeidet som kangjøre det mer meningsfylt og letterebåde å jobbe og å kombinere jobb ogprivatliv på en god måte.Hernes trekker fram omsorg for

gamle foreldre som en av de nyeproblemstillingene prosjektet skalskaffe kunnskap om:– Samfunnsutviklingen har gitt oss

nye sårbarhetspunkter i livet. Fødselog småbarnsperiode har alltid værtder, men nå velger mange å få barn pået senere tidspunkt i livet enn før.Samtidig fører økt levealder til at forel-dre trenger en viss pleiehjelp fra sinebarn. Da er spørsmålet om det iøkende grad blir slik at folk både haransvaret for tenåringsbarn og et visstansvar for gamle foreldre på sammetid, og om dette gir utslag i arbeidsli-vet i form av fravær, sykdom og redu-sert arbeidstid. I tillegg blir det viktig åkomme med innspill til hvordanarbeidslivet kan tilrettelegges for demsom er i en slik situasjon, sier Hernes.

Medlemmene bidrarDet er ikke bare forskere som bidrar iprosjektet. 1850 av Fagforbundetsmedlemmer har fått tilsendt spørre-skjemaer der de blant annet skal svarepå om de har brukt egenmeldings-dager for å hjelpe foreldre, i hvilken

grad de er interessert i videreutdan-ning eller opplæring på arbeids-plassen, om årsakene til at de ønskerå gå av tidlig, eller om grunner til atde ønsker utsette tidspunktet for åpensjonere seg.– Spørreundersøkelsen ble

gjennomført i april–juni i år, og resul-tater vil bli løpende publisert i måne-dene framover i en rapportserie vedFafo med tittelen «Liv og arbeid –mulighetenes arbeidsliv for alle?» sierforskningsleder Heidi Gautun i Fafo.

– Viktig informasjon– Vi håper svarene skal gi oss etinnblikk i hvilke forventinger folk hartil arbeidslivet ut fra hvilke livssitua-sjoner de befinner seg i, og dette bliret svært viktig materiale når vi skalsette sammen funnene i under-

søkelsen og forsøke å beskrive enhelhetstenkning rundt koblingenmellom arbeidsliv og privatliv, sierGautun.Også forbundsleder Jan Davidsen

håper at medlemmene har benyttetmuligheten til å påvirke resultatet avprosjektet:– Vi trenger å vite om det livet folk

lever utenfor jobben henger sammenmed måten arbeidet deres er organi-sert på. Henger dette godt sammen,eller har både jobb og privatliv endretseg slik at det blir vanskelig å hengemed i yrkeslivet.– Svarene på slike spørsmål er det

bare medlemmene som kan gi oss.Informasjonen deres blir svært viktig iforhold til hvordan Fagforbundet skalutforme sine framtidige strategier ogmål, sier Davidsen.


Mulighetenes arbeidsliv for alle?

NY KUNNSKAP: Heidi Gautun og GudmundHernes fra Fafo skal sammen med flereforskere ved Fafo gi Fagforbundet ny kunn-skap om folks arbeidsliv og privatliv. RakelSolbu ved samfunnspolitisk enhet skal følgeopp prosjektet fra forbundets administrasjon.

Prosjektet har som mål å finne ut noe om forut-setningene for et bedre liv og lengre yrkesliv.Det skal gi et kunnskapsgrunnlag for et arbeids-liv som gir folk mulighet til å velge gode oglange yrkeskarrierer.Dette er noen problemstillinger som omfattes

av prosjektet:• Er arbeid og familie mer i utakt?• Kan økt kompetanse holde folk i arbeid?• Hvordan fungerer belønning som virkemiddelfor å få folk til å stå i arbeid?

• Hva er den attraktive arbeidsplass – hvordanrekruttere og beholde folk?

• Hva fremmer inkluderende arbeidsliv – girseniorpolitikk og livsfasepolitikk resultater?Prosjektet består av fire moduler:

1. Fra bilde til belegg: Forskerne vil systematiskgjennomgå tilgjengelig statistikk for å belyseendringer i arbeidslivsmønstre og i folksprivatliv.

2. Sårbarhetssituasjoner og stresspunkter: Børfokus skiftes fra sektortenkning om arbeids-marked, privatliv og livsfaser hver for seg, til åse på de problemer folk møter i hverdagen forå få både arbeidsliv og privatliv til å hengesammen.

3. Gir økt kompetanse større fleksibilitet ellerhøyere gjerder: I hvilken grad og på hvilkenmåte påvirker kompetanse hvor lenge folkstår i arbeid?

4.Organisering, styringssystemer og samar-beidsforhold i kommunesektoren: Hvordanpåvirker organisering og styringssystemer ikommunene muligheten for gode og langeyrkeskarrierer i kommunesektoren?De forskjellige delrapportene vil bli lagt fram

etter hvert som resultatene foreligger, mens denavsluttende perspektivrapporten skal leggesfram på Fagforbundets landsmøte i novemberneste år.

www.colourbox.com


servert matav kokker ogkjøkkenassisten-ter. For ikke å

snakke omfrokostmøter og drømmeda-

ger for beboere på institusjoner.– Ikke minst de unge medlemmene

våre har vært fantastiske til å kommemed spreke ideer, som jeg tror folk vilsette pris på, sier Synnøve Haugland,nestleder og vervegeneral i Fagforbun-det Rogaland.

Nær degDet er i dagene 3.–14. november atideene gjennomføres et sted i nærhe-ten av deg. Kanskje dukker det oppnoen med en matpakke, eller noenkommer og underholder barna dinemed tryllekunster.– Ikke alle kan holde på i to uker i

strekk, men vi håper foreningene kandelta med noe – noen av dagene. Vi vilvære synlige på arbeidsplassene, viseat vi er nære medlemmene og at vi erstolte av jobbene vi gjør, sier rådgiverHans-Kristian Stenestø i Fagforbun-det.

KaffekursIkke minst vil de fire yrkesseksjonenesom forbundet er delt inn i, gjøre segbemerket gjennom fagdager. Noenarbeidsplasser vil få tilbud om kaffe-kurs som med temaer som stipend-ordinger eller yrkesetikk. Andre vilkanskje markere spesielle dager somdiabetesdagen eller den internasjonaletoleransedagen.– Vi håper noen av foreningene

hekter seg på saker som skjer lokalt,det er der vi vil synes, påpekerStenestø.


Storsatsing påfagforbundsuker

BLIKKONTAKT: Fånærkontakt med Fag-forbundet 3. –14. november.

Det er første gang Fagforbundet satserpå så mange forbundsdager. Målet erat hele organisasjonen skali aktivitet enten det er på fagdager,arbeidsplassbesøk, torgmøter ellerinformasjonsmøter. Det er fortsatt frittfram for gode ideer på hvordanmedlemmene i Fagforbundet skal blisynlig.

Lønnssjekk og fotpleieI Rogaland er lista lang og fargerik.I Sauda står tillitsvalgte klare til åforklare deg lønnsslippen – for det erikke alltid lett å forstå om lønna erriktig. I Finnøy blir du servert suppeog får informasjon om forsikringutenfor Coop. Andre steder får renhol-dere fotpleie, og brannmenn blir

Ansiktsmaling og trylleshow. Fotpleie for renholdere.

Ikeaturer og informasjon om lån og stipend. I to uker

i november skal Fagforbundet bli synlig på arbeids-

plasser og torg over hele landet.

Tekst: TITTI BRUN

HVA SKJER HOS DEG?

Ta et bilde og skriven kort tekst

fra

begivenheter under fagforbunds-

ukene og send det på e-post til

[email protected]. Aktivitetene

blir publisertpå nettsid

en vår

www.fagbladet.no

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



MedBringBedriftskortfår duenenklere arbeidsdag

Bedriftskortet passer for deg som vil handle på den enklestemåten, slippe private utlegg og få en samletmånedlig faktura over bedriftens innkjøp hos Posten og alle MasterCard brukersteder. Kortet er gratis åanskaffe og bruke på varekjøp i Norge. Last ned søknadsskjema fra bring.no/mail

bring.no/mail


PO

RTR

ETTE

T

«Skal du få noe gjort,så må du spørre en som

har mye å gjøre.»



ALDER: 32 år

SIVILSTATUS: Omtrent akkurat

gift med Aina. Datteren Mie

Lovise på 1 1/2 år.

YRKE: Brannmann,

bonde og roer

AKTUELL: Etter OL-gull i singel-

sculler i Beijing er han tilbake i

jobben som brannmann.

PORTRETTET

Olaf Tufte

– SKAL JEG SKRU AV telefonen? spørOlaf Tufte.Mobiltelefonen på kjøkkenbordet

kimer i ett kjør. Mange vil ha en bit avgullgutten fra Beijing i en postolym-pisk høst. Kraftroeren er for lengsttilbake i hverdagen, og stjernetil-værelsen synes fjern. Nå skal hanvære kornbonde og kappleikarrangør,småbarnsfar og samboer, og en litendasj bryllupsplanlegger om det er tiden sein nattetime. Det er dessutenpayback-time overfor sponsorer ogstøtteapparat, og han skal ta sin tørnved brannvakta i Horten.– Jeg gjør alltid tre–fire ting sam-

tidig. Det er noen som synes det ervanskelig. Blir du forstyrret av det?spør Olav Tufte mens han mellomtelefonene jafser i seg store munnful-ler kornblanding.– Skal du få noe gjort, så må du

spørre en som har mye å gjøre, pleierjeg å si.

SIDEN OL-VINNEREN gikk av 24-timers vakten som brannkonstabel iHorten klokka åtte i dag morges, hardet gått i et bankende kjør.Først en skikkelig treningsøkt selv-

sagt, så et par timer på Horten torgder han har vært legemiddelindustri-

ens levende bevis på at det lønner segå ta astmamedisin. Deretter en turinnom brannstasjonen igjen, og deret-ter full rulle med rigging til årets TufteChallenge som skal gå av stabelenmidt på tunet om to dager.Så er det tid for intervju. Men idet vi

ruller inn på Tuftetunet møter vi entravhest og et ponniføll i full fart iretning E18 med OL-vinnernen ihælene.Må Norges angivelig best trente

idrettsutøver melde pass mot denlangbeinte traveren?Jernviljen og utholdenheten bak OL-

gullet seirer igjen, og tre kvarterseinere er både traver og ponni fangetinn, og bonden Tufte har omsiderbenket seg i høysetet ved kjøkkenbor-det. Han er ikke en gang andpusten.

MENS KINESERNE har dyrket framsine idrettstalenter fra bleiestadiet, harodelsgutten på Tufte hatt en heltannen vei fram til seierspallen iBeijing.

– Hardt gårdsarbeid og mye treninggjennom hele oppveksten har lagtgrunnlaget for hele min idrettskarri-ere. I oppveksten drømte jeg aldri omå drive toppidrett.– Så hva drømte du om?

– Jeg drømte ikke om noen ting. Jegvar bonde, jobbet på jordene og kjørtecross. Det var det. Men jeg har alltidlikt å være best, så for å være i skikke-lig form til cross-sesongen, begyntejeg å trene sammen med noen kompi-ser i Horten Roklubb.I løpet av den første vinteren slo jeg

alle når vi konkurrerte på romaskin,og da våren kom, ble jeg plassert i enfirer som skulle fylles opp. Da var detgjort, smiler Olaf Tufte som alleredeto år seinere var med i sitt første OL.Siden den gang har han sørget for å

fylle premieskapet i stua med edleutmerkelser og medaljer, selv omBeijing-gullet foreløpig ikke er på plass.– Jeg vet ikke en gang hvor medal-

jen er akkurat nå. Men den ligger vel ien eller annen bag, sier mannen somer ranket som Norges tredje bestesommerolympier gjennom tidene.Men det er definitivt et hull i idretts-karrieren, røper han:– Jeg har ikke vært klubbmester i

Horten Roklubb. Jeg har rett og slettikke hatt tid til å stille opp.

MEN OM TIDEN er knapp og myevelges bort, prioriterer kraftolympie-ren jobben i brannvesenet. Riktignokikke i full stilling, men med mulig-

TurbotufteOlaf Tufte har realisert det de fleste må nøye seg med å drømme om.

Nei – vi snakker ikke om å vinne OL-gull, men om å bli brannmann.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: ERIK M. SUNDT

<



PORTRETTET < Olaf Tufte

heter for å ta vakter innimellomkonkurranser og reiser. Og han ermedlem i Fagforbundet.– Hvorfor holder du fast på jobben i

brannvesenet?– Rett og slett fordi den betyr veldig

mye for meg. Det er gøy, og jeg likerfølelsen og forventningen om at detalltid kan skje noe, men at du aldri vethva du har i vente, sier Olaf Tufte.Arbeidskameratene beskriver ham

som en kjernekar, en seriøs og enga-sjert kollega helt uten primadonna-nykker. Tvert imot er han opptatt av ådele noe av det han har fått med segfra toppidretten, og fungerer som enrådgiver for de andre i brannkorpsetbåde når det gjelder kosthold ogtrening.Selv mener Tufte at han har mye

igjen for å være med på brannlaget:– Jobben som brannmann har lært

meg mye om ydmykhet. Dette er noejeg også har nytte av å ta med meg inni toppidretten der man ellers ikkealltid er så åpne for andres ideer oginnspill. Ydmykhet er viktig.

– Dessuten er det et fantastiskarbeidsmiljø som jeg virkelig savnernår jeg er borte. Det er deilig å ta ethakk ned på stegan og være en avgutta. På brannstasjonen kan jeg værenormal.

OLAF TUFTE framholder ærlighetsom sin mest framtredende egenskap.Det kan være både på godt og vondt.– Jeg er enkel å forholde meg til. Jeg

prater ikke rundt grøten, men sier detjeg mener når folk spør.– Og det er mange som spør. Så når

de ringte fra Dagbladet og spurte megom kombinasjonen barn og karriere,svarte jeg at karrieren kan ødeleggefor barna. Men i overskriften var dettekan borte. Om den journalisten ringerigjen, garanterer jeg at han får enørevarmer.– Når folk fucker opp det jeg sier, er

det verst for dem selv, fastslår OlavTufte.At han i kjølvannet av karriereutspil-

let ble beskyldt for å lide av steinalder-syndromet og ville ha kvinnene tilbaketil kjøkkenbenken, tar han helt medro.– Jeg vet hva jeg står for, og jeg er

ærlig. Det er «bottom line».Hjemme på Tufte gård er det imid-

lertid samboer Aina som har ansvarfor både «kinder og küche» mens hanselv blant annet arrangerer Tufte Chal-lenge med okseriding, traktordekk-kasting og tømmerstokkbæring.– Ganske macho dette her?– Jeg er ikke macho. Det er noe

journalistene har funnet på. Jeg erbare meg selv.

PRIORITERINGENE på hjemmebaneer det ikke OL-vinneren alene som harstått for, bedyrer han:– Dette er noe Aina og jeg er enige

om. Om det var Aina som kunne blibest i verden i en idrett, skulle jeggjerne blitt fulltidsbonde. Nå er detaltså min karriere vi prioriterer.– Men om Anja begynner å

brumme, så hender det jeg slår påbremsene og sier nei til noe.Å drive gården vil imidlertid aldri

falle ut av prioriteringslisten, under-streker Olaf Tufte, som i sitt 300 årgamle kongerike er herre over 250mål korn og 500 mål skog.– Det er dette som er livet mitt. Det

er her grunnlaget for alt annet er lagt,sier Tufte mens han åpner dagenspost som blant annet inneholderavregningen for årets kornhøst og enfet konvolutt med flybilletter fra etukeblad med tradisjon for å være tettpå både i bryllup og begravelser.

OG NÅ STUNDER DET altså motbryllup. 4. oktober kommer 200 bryl-lupsgjester til gårds.Og så ringer telefonen igjen.– Dan Børge – hallå kompis! Ja, bare

ett spørsmål, jeg sitter i et intervju.– Ja, ja – klart vi kan få det til, sier

jamennesket, og varsler at intervjuetøyeblikkelig er over:– Nå skal jeg være pappa. Mie er på

vei hjem fra barnehagen.– Hva har du ofret for å komme til

topps?– Jeg har ikke ofret noe. Den dagen

jeg må ofre noe for å holde på, er detslutt. Skal du satse, må du prioritere, ognoen ganger er prioriteringene tøffe.– Å ha så lite tid sammen med

datteren din er vel et offer?– Nei det er ikke noe offer. Det er

knallhard prioritering.

«Det er deilig å ta et hakk ned på

stegan og være en av gutta. På brann-

stasjonen kan jeg være normal.»



ModellkommuneneSørum, Steinkjerog Porsgrunn

Resultater og erfaringer

� NKFI denne filmen om Norsk Kommuneforbund(1920-2003) vil du se og høre Martin Tranmæl,Einar Gerhardsen, Oscar Torp, Odvar Nordli ogGro Harlem Brundtland. Du vil følge et liteforbund med litt over 3000 medlemmer somutviklet seg til «LOs store sønn», som LO-lederKonrad Nordahl i sin tid kalte NKF. Spilletid: 48 minutter

� NHSDenne filmen forteller historien om NorskHelse- og Sosialforbunds 38 år som profesjons-forbund.

� FAGFORBUNDETStiftelsen av landets største fagforbund 17. juni 2003 med bl.a. sang og musikk av Åge Alexandersen og Fagforbundets ungdom.Taler av John Galtung. Spilletid: 50 minutter

� VERVINGI filmen, Verving – sterkere med enn utenmøter vi en rekke medlemmer i Fagforbundet,som forteller om fordelene med å væremedlem. Spilletid: 11 minutter.

� MOBBINGI denne filmen forteller mobbeofre, tillits valgteog eksperter hva vi kan gjøre med detteødeleggende fenomenet som koster mennes-kelig lidelse og hundretusenvis av kroner. Spilletid: 21 minutter.

� MODELLKOMMUNENEI denne filmen forteller vi om forhold i Sørum,Steinkjer og Porsgrunn kommuner. Vi hariverksatt omstillingsprosjekter for å gi bedreog mer fleksbile tjenester. Dette kan skje utenprivatisering og konkurranseutsetting. Spilletid: 14 minutter

Bestilling:Hallgrim Ødegård, tlf: 90 04 43 32e-post: [email protected] kr 300 pr. pakke

Fagforbundet på filmVi har laget 6 filmer om Fagforbundet og vår virksomhet. Nå har vi laget en DVD-boks som inneholder disse filmene.

www.fagforbundet.no

Vår pris

995,-*

Vår pris

895,-*

Vår pris

895,-*

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 • Fax: 67 97 18 16 Foot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

www.footcare.no

*)+p

orto

/opp

krav

sgeb

yr

Art 311Sort str.36-45

Beige str.36-42

NYHET!

Art 211Rød str.36-42Sort str.36-46

Art 211Hvit str.36-42



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø-loven og ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

BEDRIFTSFYSIO-TERAPEUT Spesialisti helse- og miljø-arbeid MNFF

KOLBJØRG ØYEN<

SPØRSMÅL:Hva er reglenefor forskjøvet vakt?Jeg har ifølge turnusplanen

seinvakt fra klokka 14 til 22 imorgen. På grunn av litebemanning ringer leder og spørom jeg vil gå over på dagvakt fraklokka 7.00 til 14.30. Jeg sier jahvis jeg får forskjøvet vakt.Slik jeg har lest det ut fra

tariffavtalen, er det en regel omat dersom jeg får telefon dagenfør, og før klokka 12.00, skal jegha 50 prosent tillegg. Om jeg fårtelefon etter klokka 12.00, harjeg krav på 100 prosent tillegg.Har jeg forstått dette riktig?

Mvh Tone

SVAR: Spørsmålet omhandlerarbeidstid, og tar egentligutgangspunkt i arbeidsplanen tilarbeidstaker. Arbeidsplanen skalutarbeides i samarbeid medarbeidstakers tillitsvalgte, jf.aml. §10-3. Det forutsettes atarbeidsplanen ikke strider motgjeldende lovbestemmelser omalminnelig arbeidstid, hviletidetc.Forskjøvet arbeidstid innebæ-

rer at arbeidsgiver ensidig griperinn og endrer den forhåndsav-talte arbeidstiden til arbeidsta-ker. Arbeidsmiljøloven innehol-der ingen særskilte bestem-melser om forskjøvet arbeidstid.En arbeidsgiver som vil endre påarbeidstakers forhåndsavtaltearbeidstid, vil kunne ha begren-sede muligheter til dette innen-for arbeidsmiljøloven.I tariffavtalen mellom LO og

KS er det en bestemmelse somgir arbeidsgiver anledning til åpålegge arbeidstaker å endrearbeidstid til andre tidspunkt pådagen (eller andre dager) enndet som er forhåndsavtalt. Dettemot kompensasjon, såkaltforskjøvet arbeidstid.Forskjøvet arbeidstid er noe

arbeidsgiver skal benytte spora-disk. Dette betyr at dersomforskjøvet arbeidstid blir regelenistedenfor unntaket, vil detmåtte lages nye arbeidsplaner.Forskjøvet arbeidstid skal vars-

les i god tid før arbeidstakerenskulle ha utført sitt arbeid ettergjeldende arbeidsplan eller førdet forskjøvete arbeidet skalutføres. Hovedreglen er at sliktvarsel skal «...så vidt mulig gis 3dager i forveien, og aldri merenn 1 dag i forveien...». Med endag menes her før/etter kl. 12.00dagen før.Dersom arbeidsgiver overhol-

der varslingsplikten, har arbeids-taker åpenbart krav påtimelønn for detimer det arbeides.I tillegg hararbeidstaker kravpå 50 prosenttillegg for dearbeidstimer somfaller utenfor detopprinnelige avtalte.I eksemplet

ovenfor vil duderfor ha kravpå 50 prosentkompensasjonfor timene fraklokka 7.00til 14.00, dvs.sju timer.Halvtimenfra 14.00 til14.30 skulledu uansett havært på jobb, så herutbetales det ingen ekstrakom-pensasjon.Det er ikke riktig å karakteri-

sere kompensasjonen som over-tid. Dette er en særskilt kompen-sasjonsordning med de sammesatser som overtidskompensa-sjon, men de timene det arbei-des overtid skal ikke medregnesi f.eks. antall timer en har anled-

ning til å arbeide overtid, jf. aml.§10-6Det er allikevel slik at det kan

beregnes overtidskompensasjondersom arbeidstaker må arbeideflere timer enn det som erforhåndsavtalt. Der arbeidstakerhar avtalt åtte timers arbeid, ogarbeidstiden forskyves slik atarbeidstaker må arbeide nitimer, skal det utbetales overtids-kompensasjon etter de vanligereglene for den siste timen.Dersom arbeidsgiver ikke

klarer å varsle forskjøvet arbeids-tid innenfor fristen på én dag(dvs. før kl. 12.00 dagen før) harhan fortsatt anledning til å

pålegge arbeidstakerslikt arbeid, men damed en høyere

kompensasjon.Etter tariffavta-lens §6 pkt.6.9 annetledd annetpkt. skalarbeidstakersom blirpålagt forskjø-

vet arbeidstidsamme dag ellernatten etter atvedkommendehar hattalminneligarbeidstid beta-les «...som forovertid inntilarbeidstidens

begynnelse nestedag». Dette betyr at der

en arbeidstaker skulle arbeidetfra klokka 14.00 til 22.00, menblir oppringt samme dag ogarbeidstiden forskyves til klokka10.00–18.00, så skal det utbeta-les kompensasjon som for over-tid for tiden fra klokka 10.00 til14.00.Fra klokka 14.00 til 18.00

skulle arbeidstaker uansett ha

Forskjøvet vakt



ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

Ferie-rettigheterSPØRSMÅL: Jeg har noenspørsmål angående mine rettig-heter til ferie i rehabiliterings-perioden og ikke avviklet ferie i2007.Er en 62 år gammel hjelpe-

pleier som fikk en alvorligsykdom for vel et år siden, mendet ser ut til at det skal gå bra.Jeg gikk sykmeldt fra 13. mars

i fjor til 12. mars i år. Jeg gikketter det over på rehabilitering,og skal prøve med omplasseringtil en lettere jobb, foreløpig noentimer i uken. Men så er spørs-

vært på jobb og får ikke kompe-nsasjon. Størrelsen på kompen-sasjonen avgjøres av bestem-melsen om overtid, jf. HTA §6.Der arbeidstaker møter opp på

jobb etter avtalte arbeidsplan,men får beskjed om å gå hjemfor så å møte på jobb seneresamme dag, skal det betales totimers ordinær timelønn.Arbeidstaker skal f.eks.

begynne arbeid klokka 8.00,men får beskjed om at arbeidsti-den er forskjøvet fram til klokka12.00 samme dag. Antall timerer uforandret. Her kan arbeids-taker forlate arbeidet, men harvel krav på timelønn for timenefram til klokka 10.00. De timersom arbeides ut over opprinne-lig avtalt arbeidstid, vil arbeidsta-ker ha krav på kompensasjon.Det kan tenkes omtrent

uendelige eksempler på forskjel-lige måter forskjøvet arbeidstidkan oppstå på. Der arbeidsgiverikke forholder seg til tariffavta-lens bestemmelser, er det viktigat dette tas opp med denne viaden tillitsvalgte.

Nils Lie, juridisk avdeling Fagforbundet

SPØRSMÅL: Som nytilsatt ognyinnmeldt i Fagforbundet harjeg noen spørsmål rundt fast-setting av lønnsansiennitet.Jeg har jobbet i privat sektor

siden 1978 og fram til 2003 dajeg gikk over til jobb i Trond-heim kommune. Fra 15. januari år har jeg fått et vikariat iførste omgang ut 2008. Jeg harfått lønnsansiennitet kun fraovergangen i 2003 (fem år) oglurer egentlig på om man ikkefår beregnet noe fra tiden iprivat sektor.Jeg har tre barn og har vært

hjemme hos alle tre i et år etterfødselen. Jeg har også stort settjobbet deltid siden 1981. Vårtsiste barn har en kronisk lidelsesom innebærer grunn-/og hjel-pestønad som jeg mottarpensjonsgivende poeng for. Girdette rett til ansiennitet?Opplever at kollegaer har fått

ulik ansiennitet og har enfølelse av de som stiller egne«krav» vinner fram. Er dette etnoe uryddig område, ellerfinnes det klare retningslinjer?

Hilsen ferskt medlem

SVAR: Du oppgir at dinarbeidsplass er i regi av Trond-heim kommune. Vårt svar base-rer seg derfor på ansiennitets-

bestemmelsene i hovedtariffav-talen mellom KS ogLO/Fagforbundet kap. 1, § 12.Ved tilsetting i stillingskode

med sentralt fastsatt minste-lønn for ufaglærte, godskrivesall tidligere privat og offentligtjeneste i lønnsansienniteten.Som privat tjeneste regnes ogsåarbeid i hjemmet med inntilseks år. Ved tilsetting i annenstilling, godskrives offentligtjeneste fullt ut samt all tidli-gere privat tjeneste som er avbetydning for stillingen.I tillegg gjelder:

Lønnsansiennitet regnestidligst fra fylte 18 år.Deltidsstillinger beregnesforholdsmessig ut fra debestemmelser som gjelder forhel stilling med tilsvarendearbeidsområde.For alle stillinger gjelder atomsorgstjeneste godskrivesmed inntil tre år. Det gis imid-lertid ikke lønnsansiennitetetter flere bestemmelser forsamme tidsrom.

Unni Rasmussen,forhandlingsenheten i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Jeg er en mannpå 53 år som er ansatt somvaktmester i en kommune påVestlandet. Jeg har lenge værtplaget med smerter i venstrekne og har til tider storeproblemer med å utførearbeidsoppgavene mine. Rønt-gen viser store meniskforan-dringer, og legen min tilråderoperasjon. Noen har fortaltmeg om «fritt sykehusvalg»,kan jeg da selv velge der det erkortest ventetid?

Medlem

SVAR: Tilbudet fritt sykehus-valg ble opprettet med hensiktå minske ventelistene og atledig kapasitet på enkelte syke-hus kunne utnyttes.På spørsmålet ditt kan jeg

svare ja, nesten. Du kan velgesykehus i hele landet, vel ogmerke på et sykehus som harsamme spesialiseringsnivåsom dit du er henvist. Er duhenvist til et lokalsykehus, kandu ikke velge et regionsykehus.Du kan også velge private

sykehus som har inngått avtale

med et regionalt helseforetak, iditt tilfelle med Helse Vest.Men i og med at du «står i

fare» for å bli sykmeldt,kommer du inn underordningen «Raskere tilbake».Fastlegen din vurderer om dukan henvises til denneordningen slik at du får raskerevurdering av en spesialist somderetter henviser deg videre tiloperasjon.Mer informasjon på www.

frittsykehusvalg.no ogwww.nav.no/raskeretilbake,eller ta kontakt med ditt lokaleNav-kontor. Kolbjørg

Kan jeg velge fritt?

Klare retningslinjer rundt ansiennitet



Er sikker diagnose en forutset-ning for å få godkjent rehabilite-ring? Burde det opprettes enuavhengig klageordning forbrukere som ikke synes de nårgjennom i Nav-systemet?

En av Fagbladets lesere har støttpå problemer med sin tidligerearbeidsgiver og med sitt lokaleNav-kontor.Han har hatt mye verk i krop-

pen, noe som gikk ut over funk-sjonen i armer og bein og førte tilsykmeldinger, aktiv sykmelding ogetter hvert søknad om rehabilite-ring og attføring. Dette fikk hanavslag på.Derfor spør han om han må ha

en sikker diagnose for å fågodkjent rehabilitering? Han lurerogså på hvorfor klagefristen er såkort.– Det å utforme en skikkelig

klage, bruke dokumentasjon ogargumenter krever omtrent atman er både jurist og lege. Medbare seks ukers klagefrist, blirdette umulig å få til skikkelig, sierleseren.

Fri rettshjelp og monopoletatHan har benyttet seg av fri retts-hjelp, men advokaten sier detikke nytter å klage når det ikkeforeligger noe vedtak som eryngre enn seks uker gammelt.Leseren lurer da på om det ikkeer et rettsikkerhetsproblem atklagen behandles av monopoleta-ten det klages på.– Burde det ikke opprettes en

uavhengig klageordning?

Dokumentert av legenFagavdelingen for Arbeid og akti-vitet i Nav sier at det ikke er krav

om en sikker diagnose for å harett til rehabiliteringspenger.Det avgjørende er at man har

en nedsatt arbeidsevne som klartskyldes sykdom, og tilstanden mådokumenteres av lege. Videre mådet være en konkret plan for etbehandlingsopplegg som skalbedre arbeidsevnen.Klagefristen på Nav-vedtak er

lenger enn forvaltningslovensalminnelige klagefrist på tre uker.Nav kan i tillegg forlenge fristen isærlige tilfeller hvis det bes omdette før fristen er utløpt. Slikforlengelse kan eksempelvis væreaktuelt dersom saken er omfat-tende eller komplisert.Nav kan også behandle en

klage etter klagefristen – sykdomeller særlige velferdsgrunner ereksempler på slike tilfeller. Navkan også vurdere en avsluttet sakpå nytt.

Seks klageenheterFor å ivareta rettsikkerheten iklagebehandlingen i Nav, eroppgaven sentralisert til seksnasjonale og overordnede klage-enheter. Organiseringen er etviktig grep for å sikre at det iklageomgangen gjøres en reelloverprøving av vedtaket som erfattet i forrige instans.Andre ordninger som skal

ivareta brukernes rettssikkerhet erTrygderetten og Sivilombudsman-nen. Den europeiske menneske-rettighetskommisjon kan ta opptil behandling saker fra enkeltper-soner som mener det foreliggerbrudd på menneskerettighetene isaker mot offentlige myndigheter.For at sak skal tas under behand-ling, må saken være prøvet foralle rettsinstanser i hjemlandet.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL

DIN JOURNALIST VI TAR SAKEN! [email protected]

Fagbladet tar gjerne imot tips fra leserne. Har du gode ideer eller nyttige erfaringer fra arbeidsplassen din,setter vi pris på at du forteller oss om det. Denne spalta er viet små reportasjer basert på tips.Skriv til [email protected] eller Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Rettssikkerhet i monopoletatmålet om jeg har rett til minferie fra i fjor, samt seks dagerfra 2006 som ikke er avviklet?Hva med ferien fra i år? Gjel-

der avtalefestet ferie? Får maneventuelt utbetalt dersom manikke avvikler hele ferien?Har tatt kontakt med perso-

nalkontoret som skulle under-søke saken, men det kunne talang tid. Min hovedtillitsvalgtmente jeg bare kunne ta medmeg 12 dager fra i fjor, er selv itvil om dette.

Hilsen takknemlig for svar!

SVAR: Arbeidstaker som blirhelt arbeidsufør før ferien, kankreve at ferien utsettes til senerei ferieåret, jf. ferieloven § 9.Medfører arbeidsuførheten atferien ikke kan avvikles innenferieårets utløp, kan arbeidstakerkreve å få overført inntil 12virkedager ferie til neste år.I tillegg kommer den avtale-

festede ferien som også kanavtales overført. Det vil si atinntil tre uker feriefritid fra 2007kan avtales overført til 2008.Eventuelt lønnstrekk for feriesom ikke er avviklet eller over-ført, skal tilbakebetales.Ut fra det du oppgir, mener

jeg at du har rett til full feriefri-tid i 2008 i tillegg til eventuelletre uker overført fra 2007. Det erimidlertid viktig å skille på ferie-fritid og feriepenger.Dersom du i 2008 har fått

utbetalt feriepenger for opptje-ningsåret 2007, men ikke harblitt trukket for feriefritiden, vildu bli trukket i lønn når ferienavvikles.

Unni Rasmussen,forhandlingsenheten Fagforbundet

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



Demokrati i kirkenFlere av høringsinstansene haruttrykt seg kritisk til at mestepar-ten av høringsperioden ble lagt isommerferien.Demokratiutvalget har foreslått

å utvide ordningen med frikjøp avvalgte ledere i tidkrevende verv iDen norske kirken. Dette erHuman-Etisk Forbund kritiske til.De mener flere tros- og livssyns-samfunn som sliter med å rekrut-tere tillitsvalgte, vil ønske velkom-men en statlig finansiert ordning

med møtegodtgjørelse. Dessutenreagerer de sterkt på forslaget omå legge kirkelig valg til samme tidog i nærheten av stedet for deoffentlige valg.Partiene på Stortinget er blitt

enige om at kirkelige organer skalfå rett til å utnevne proster ogbiskoper. Vilkåret er at kirkendemokratiseres og medlemsmas-sen trekkes inn i styringen.I dag stemmer kirkens medlem-

mer fram representanter til

menighetsrådene, som igjenvelger ut representanter til bispe-dømmerådene og Kirkemøtet.Med direktevalg vil kirkemedlem-mene i stedet stemme fram perso-ner til disse organene.Fagforbundet mener at det er

problem knyttet til at soknepresterhar sete og stemmerett i menig-hetsrådet uten å være valgt. Dettekan rote til spørsmål omkring med-bestemmelse, men også under-grave det folkevalgte organ. IVR

32 < 34 <

En uke etter fristen er det kommet inn 320 uttalelser om demokratireformen i kirken, blantannet fra Fagforbundet. Det gir en oppslutning på 19 prosent.

Trives best,men mest sykDe ansatte i barnehagene triveskjempegodt på jobb. Likevel topperde sykefraværet.Sykefraværet er høyere enn blant

både sykepleiere og hjelpepleiere.På landsbasis lå det på 9,8 prosenti fjor, både i private og kommunalebarnehager.– Det er veldig rart når undersø-

kelser samtidig viser at trivselen erhøy. Alle de gode faktorene er påplass, de elsker å jobbe med barnog har gode kollegiale relasjoner,sier seniorforsker ved Arbeidsfors-kningsinstituttet, Migle Gamperi-ene, til Avisa Nordland.På den årlige lederkonferansen i

Private Barnehagers Landsforbundla Gamperiene fram resultater fraforskningen på sykefravær i barne-hagene.– Jobben oppleves krevende,

bemanningen er lav, vikarene kanvære en belastning og jobben harlav samfunnsmessig status. Detvirker helsehemmende. De ansatteer slitne på grunn av intensiteten iarbeidet og har få muligheter til åta små pauser, sier Gamperiene.Gamperiene mener mer beman-

ning er det viktigste grepet for å fåned sykefraværet. Dette vil virkeforebyggende for slitenhet på kortsikt og for utbrenthet og muskel-og skjelettplager på lang sikt. Dess-uten må man bedre kompetansenfor vikarene for å unngå at de bliren tilleggsbelastning. IVR

Sogn og Fjordane kunstmuseum, Denkulturelle skolesekken og en kunstnerhar hatt et tett samarbeid i et prosjektom kunst og kjemi.

28 <

Kunst og kjemiArbeidsgivere kan få en dyr lærepengedersom de ikke satser på de medarbei-derne de har ved organisatoriskeendringer, skriver fokusforfatteren.

OmstillingerSeksjonsleder Mette Henriksen Aas tartil orde for å bedre forholdene ved asyl-mottakene. Ikke minst av hensyn til demsom bor der.

Mottakelig

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



Denne hausten har fleire hundre elevar vore innom Kunstsenteret

i Førde. Dei har eksperimentert med raudkål, ulike væsker og fargar.

Dei fargerike eksperimenta kan vere på veg til å bli kunst.Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: STEIN SANDEMOSE BÅRDSEN (Sogn og Fjordane Kunstmuseum)

Alle dei 600 elevane på ungdoms-skulane i Førde og nabokommunaneNaustdal, Gaular og Jølster fekk iseptember vitje Kunstsenteret sør iSogn og Fjordane. Her har dei møttbiletkunstnaren Sinikka J. Olsen, fåttein innføring i prosessen og med kvite

frakkar sjølv fått høve til å teste utulike kjemiske reaksjonar.

Fargar av grønsakOlsen har sjølv utvikla ein teknikk forå framstille fargar, mønster og formarved at ulike væsker vert dryppa på eitfotopapir som har vore fukta i raudkål-saft. Dei fargane og mønstra somoppstår på denne måten, vert over-førte til ein pc, der ho arbeider vidare.

– Raudkål inneheld mengder avantocyaniner og kan brukast til å indi-kere pH-verdien i ei væske, forklårarMorten Johan Svendsen, direktør vedSogn og Fjordane Kunstmuseum.

Raudkålens antocyaniner har tyde-lege fargeomslag. Kunstnaren harfunne fram til at dei er raude i sureløysingar, lilla ved nøytrale løysingar

og blå i basiske løysingar. I tillegg vertdet danna ein sterk gul farge i sterkebasiske løysingar når antocyaninanevert brotne ned.

Laboratorium i galleri– Galleriet er omskapt til forsknings-laboratorium, og med innlånt utstyrfrå Sentralsjukehuset i Førde har meprøvd å skape ein vitskapleg atmo-sfære slik at elevane får ei kjensle av åarbeide i eit forskningslaboratorium,fortel Svendsen.

Kunstog kjemi

KUNSTVERK: Einperformance-installasjon avSinikka J. Olsen.

kir_28-30:Fagbladet 24-09-08 09:26 Side 28


– Elevane testar ut dei kjemiskeprosessane og studerer resultata imikroskop. Slik opplever dei noko avden forskarsituasjonen som einskildekunstnarar i dag oppsøkjer i sin søkenetter å skape ny kunst, seiermuseumsdirektøren.

Elevane får rettleiing av kunstnarenmedan dei arbeider.

Utvida tekstomgrepEin av lærarane som tok med elevanefor å ta del i raudkålprosjektet, er Ivar

Svensøy, lektor ved Hafstad vidaregå-ande skule i Førde.

– Me var to lærarar som gjekk i lagsaman med ei gruppe på 36 elevar,fortel han. Dei to lærarane underviseri norsk, og meiner faget bør omfattealle uttrykksformer.

– I eit utvida tekstomgrep er ein slikutstilling og slike prosessar som mevar med på her, absolutt relevant forelevane og faget. Norskfaget er skule-faget for kulturformidling, og metenkjer jo at me skal lære dei unge til

å verte kulturelle menneske, seierSvensøy.

Lektoren ved Hafstad meiner atskulen kanskje for sjeldan orientererseg mot andre former for kunst ennden tradisjonelt litterære, og atskulane kunne nytte utstillingar littoftare.

– Det blir for lita tid til denne typenarbeid. Men dette var eit avbrekk somdei aller fleste elevane syntes var inter-essant og kjekt å få vere med på.

LEIK OG FORSKING:Elevane studerermønstre og fargar påfotopapiret etter at dethar vore i kontakt medulike væsker og raudkål.

<



UtstillingDelar av lokalet er innreidd som einoase for refleksjon og kvile.

– Her kan elevar og publikum finnelitteratur til inspirasjon for eigaskaping eller diskutere kunst medandre forskarar, fortel Svendsen.

På veggane heng ein del bilete somSinikka J. Olsen sjølv har laga. Menutstillinga endrar seg etter kvart somfleire og fleire elevar er ferdige medsine bilete.

Raudkålforsøk er eit samarbeidspro-sjekt mellom Den Kulturelle Skule-sekken i Sogn og Fjordane og Sogn ogFjordane Kunstmuseum. Olsen hartidlegare vitja nokre skular på Austlan-det og presentert teknikken og biletasine, men dette er fyrste gongen ho

samarbeider med eit museum ogpresenterer installasjonen i full skala.Det var sett av tre veker til prosjektet,men interessa frå skulane var så storat kunstnaren og museet heldt på eiekstra veke.

– For oss som er eit lite museum,har det vore kjempegøy å handteredette, seier Svendsen. Han er ogsånøgd med at ikkje berre alle ungdoms-skulane ville kome, men også fleirevidaregåande skular.

– Det er sjølvsagt svært hyggeleg attilbodet vart så godt motteken. Mensamstundes er det leit at ikkje allesom kunne tenkje seg å kome, fårhøve til å besøke oss denne gongen,seier han.

Raudkålforsøk handlar kort om ein ny måteå framstille fargar, mønstre og former på.Utfør overflatekjemiske eksperiment med

raudkålbehandla fotoprintpapir som farge-indikator. Eksperimenter med sjølvvaldevæsker.Raudkål inneheld ei blanding av antocya-

niner i uvanleg store mengder. Antocyaninarer ei gruppe kjemiske stoff som fins i artarav blomsterplantar, tydelegast i frukt ogblomar. Dei har sterke fargar, vanlegvisraud, rosa, lilla, blå og oransje. Antocyani-nane skifter farge når dei kjem i kontaktmed ulike syrehaldige væsker. Ettersomraudkål inneheld mengder av antocyaninerkan han brukast til å indikere graden avsurleik.Raudkålens antocyaniner har to tydelege

fargeomslag. Dei er raude i sure løysingar,lilla ved nøytrale løysingar og blå i basiskeløysingar. I tillegg vert det danna ein gul

farge i sterke basiske løysingar når antocya-ninane vert bråten ned.I oppskrifta som følgjar, vert forsøka

utførte på eit fotoprintpapir. Fotoprintpapi-ret har sin eigen kjemiske samansetningsom saman med raudkålen er med på åpåverke sluttresultatet.

Utstyr:FotoprintpapirKnivFjølLiten bolle, bør romme ein liter væskeStor bolle med plass til eit A4-arkSilQ-tips

Stoff:RaudkålVatnSjølvvalde væsker

Slik går du fram:• Skjær raudkåli skiver.

• Legg skivenei den veslebollen oghell varmtvatn over.La raudkålenliggje i vass-badet i om lag eitdøger til vatnet harfått ein lys raud eller lilla farge.

• Sil raudkålbadet over i den store bollen.• Du har no fått ein fargeindikator.• Legg eit stykke fotoprintpapir i badet. Ladet liggje i badet mellom to og ti minutt.Det blir blåare jo lengre det blir væta. Taopp det farga arket og tørk det.

• Dypp q-tips i ønska væske, dypp dine raud-kålforsøk på arket og la forsøka tørke.

Slik kan du eksperimentere med raudkål

SIN EIGEN TEKNIKK:Sinikka J. Olsen fårfram mange fargar vedhjelp av raudkål ogulike væsker.



KURSTILBUDAFTENSKOLEN Region 1

Ta kontakt på telefon 73 57 28 00

www.aftenskolen.no • E-post: [email protected] • Telefon: 73 57 28 00

KUNNSKAPSKURS• Helseassistent• Legemiddelhåndtering• Kosthold og livsstil• Pedagogikk• Sosialpedagogikk• Spesialpedagogikk• Krisepedagogikk• Sorg og sorgreaksjoner• Utviklingspsykologi• Kommunikasjon• Ledelse

VIDEREGÅENDE SKOLE• Helse- og sosialfag• Ambulansearbeider• Barne- og ungdomsarbeider• Helsefagarbeider• Fotterapeut• Ortopeditekniker

• Helsesekretær• Tannhelsesekretær• Farmasitekniker• Hudpleier• Aktivitør• Fellesfag (allmenne fag)

FAGSKOLEUTDANNING• Autismeomsorg• Eldreomsorg• Kreftomsorg• Rehabilitering• Spesialpedagogikk• Veiledning

VIDEREUTDANNING• Barsel- og barnepleie• Helseadministrasjon• Psykisk helsearbeid

Dagklasser • Kveldsklasser • Fjernundervisning • Nettforelesninger

Vil du blibarne- og ungdomsarbeider?Med praksis og nettstudier kan du blibarne- og ungdomsarbeider via NKS.

Vi tilbyr to ulike kursretninger:

www.nks.no

Kombiner jobb og utdanning– og start når du vil

Vil du bli bedre kjent med barne-og ungdomsarbeiderfaget, erStavanger stedet å være imidten av oktober.

Da går yrkes-NM av stabelen ogSeksjon kirke, kultur og oppveksthar meldt på barne- og ungdoms-arbeideren som fag. Sammen medde aller dyktigste yrkesungdom-mene i Norge skal de kjempe ompallplassering. De flinkeste gårvidere til yrkes-VM i Calgary iCanada i 2009.Rundt 20 ulike yrkesfag og 250 unge og

tente utøvere skal vise sine ekstreme ferdig-heter, høye ambisjoner og jernharde vilje til ågjøre en best mulig jobb.Yrkes-NM arrangeres av WorldSkills Norway

i samarbeid med Rogaland fylkes-kommune. Det vil bli konkurrert i enrekke ulike yrkesfag, alt fra helsefagtil sveising. Samtidig med konkur-ransene arrangeres yrkesmesse ogflere seminarer og konferanser medtema knyttet til opplæring og utdan-ning på videregående nivå. Selvekonkurransene går av stabelen14.–16. oktober med konferanser ifor- og etterkant.Arrangørene lover publikums-

vennlige dager. Hvis alt går etterplanen, vil statsminister Jens

Stoltenberg åpne konferansedelen og besøkeNM-arrangementet. I tillegg er det planlagt atkunnskapsminister Bård Vegar Solhjell skalbesøke arrangementet og overrekke medaljertil vinnerne. IVR

MEDALJEDRYSS: BårdVegar Solhjell skal deleut medaljer til norges-mesterne i yrkesfag.

YRKES-NM 2008

Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix

Presisjon og fagstolthet



VIBECE ØSTHUSMiljøterapeut og skribent

I denne artikkelen beskriverhun konflikter som kjører segfast når hensynet til de ansatteblir oversett. Ønsket om ny ogeffektiv organisering kan istedet føre til økte kostnaderog dårlig omdømme.

FOKUS

<

Menneskeneskaper resultatene

De menneskelige ressursene er nøkkelen til suksess. Det kan bli en dyr

lærepenge for mange organisasjoner når de ikke satser på de medarbei-

derne de allerede har.

STADIG HØRER VI rapporterfra arbeidslivet om ansatte somblåser i fløyta og blir skjøvet ut iden ytterste kulde. Vi hører omgravide som mister sitt engasje-ment. Andre opplever at arbeids-oppgavene deres har blitt bortenår de kommer tilbake frabarselperioden. Noen blirmobbet, og andre opplever at deblir spist opp av jobben.

At ledelsen behandler sineansatte dårlig, er et omfattendeog helt vanlig problem. Dette erlite lønnsomt.

I stadig større grad blir vioppmerksom på at det er ensammenheng mellom hvordanen organisasjon satser på demenneskelige ressursene og deresultatene den samme organi-sasjonen kan vise til.

EN VENNINNE opplevde å fåsin arbeidsplass snudd på hodetetter kraftige omorganiseringerog nedkjæringer. Det fagligetilbudet skulle raseres og elimi-neres til et lite minimum. Dethun og hennes stab hadde bruktår på å bygge opp, skulle rivesned. Hun brukte mye tid og

ressurser på å overbevise sineoverordnede om det uetiske ogulønnsomme i dette.

Saken endte likevel til sluttmed oppsigelse. Hun fikkbeskjed om å finne seg noeannet å gjøre. På den ene sidenvar hun nedfor over å se at enflott og velfungerende organisa-sjon bli omformet til noemindre bra. Hun ble også tristover å miste et godt arbeids-miljø. På den andre siden føltehun lettelse over å slippe alleubehaglighetene som fulgtemed det å hele tiden måtte jobbe

i motbakke. Hun følte glede overå finne noe annet å gjøresammen med mennesker somsatte pris på henne.

At hun ble borte, utløste ethelt skred med oppsigelser fraandre dyktige ansatte som ikkekunne tenke seg å jobbe på et

sted hvor de ble så dårligbehandlet. Hvor det ikke ble sattsærlig pris på innsatsen deres.

DET ER NÅR VI HØRER omslike arbeidsplasser at vi forstårat det er lønnsomt å investere iden menneskelige kapital somfins i en organisasjon. Det finsmetoder for å utvikle de ansatte.Når disse metodene brukesriktig og systematisk, ønskermenneskene å bli værende iorganisasjonen de jobber for.For å oppnå dette, må det arbei-des innenfor følgende områder:

• Synliggjøre de ansatte oginnsatsen som gjøres.

• Sikre et godt arbeidsmiljø.• Gi ansatte faglig påfyll.• Tilby mulige karriereveier for

den enkelte.• Organisasjonen må ha et aktivt

forhold til sitt eget omdømme.

«Medarbeidere må tas godt vare på,

ikke minst når ledelsen

ønsker organisatoriske endringer.»

kir_32_33:Fagbladet 18-09-08 18:47 Side 32


FOKUS

Kontinuitet er viktig for alleorganisasjoner og virksomheter.Å beholde de ansatte er et av degrepene en ledelse kan gjøre forå holde seg innenfor de økono-miske rammene som er satt. Deter også et av de grepene somkan gjøres for å nå virksomhe-tenes mål eller skape økonomiskvekst. Når de ansatte har goderesultater å vise til, så må det gisspillerom i form av langsiktig-het. På den måten kan de kon-sentrere seg om oppgaver, mål-oppnåelse og faglig utvikling.

HVILKE GREP var det ledelsengjorde for å føre organisasjonenvidere etter at de var kvitt en

kritisk medarbeider? I hennessted ansatte de en person somvar helt enig med seg, en somgodtok alle nye føringer.Vedkommende var heller ikke istand til å se at føringene somble lagt, overhodet ikke passetstedet eller den servicen somskulle ytes. Enda nye menneskerble ansatt for å fylle plassene tilde som hadde sluttet. Debegynte i den nye jobben uten åane at jobben de ble satt til ågjøre i praksis var umulig åutføre med de rammene somble satt.

Historien illustrerer ganskegodt hvordan det hele kjører segfast når hensynet til de ansatte

blir oversett. Ledelsen så for segat mye penger ville bli spartgjennom de nye reformene. Ipraksis oppnådde de det stikkmotsatte. Og hva skjedde tilslutt? Kursen ble lagt om. Detble etter hvert ganske innly-sende at det hadde blitt tatt noenaltfor dyre valg. De forsto også atden servicen de var satt til å yteoverhodet ikke ble utført.

Konklusjonen er at dyktige oggodt utdannede medarbeideremå tas godt vare på, ikke minstnår ledelsen ønsker organisato-riske endringer. Det er ikke bareå bytte ut mennesker med nyeuten at det går ut over arbeids-plassens ervervede kompetanse.

Virksomheten opplevde også atden dårlige håndteringen avmedarbeiderne førte til at det varfå interesserte som søkte segaktivt til organisasjonen. Detble nødvendig å sette i verktiltak for skape et mer positivtomdømme. Et omdømme somkunne resultere i at folk ønsketå jobbe akkurat der.

Forandringen skjeddegjennom en erkjennelse av atforholdet mellom arbeidsgiverog arbeidstaker er endret.Økonomisk lønnsomhet og goderesultater skapes gjennom å tavare på arbeidsmiljøet og demenneskelige ressursene.

Illus

tras

jons

foto:c

olou

rbox

.com

kir_32_33:Fagbladet 18-09-08 18:47 Side 33

Norge trenger å bli bedre på mottak, og da snakker jeg ikke omfotballandslaget. Jeg tenker på asylmottakene. Det stormer i norskasylpolitikk for tida. Asylsøkerne til Norge har blitt markant flere,og dermed også utfordringene med å rydde plass til dem og taimot dem på anstendig vis.

Ordet asyl stammer fra gresk asylos, som betyr «ukrenke-lig/tilfluktssted». Alle som blir forfulgt i hjemlandet, har rett til åsøke asyl. Men hvilket tilfluktssted er det vi tilbyr dem som inøden kommer til oss? Noen må vente i årevis på avklaring, debor tett sammen i bygg med lav teknisk stan-dard, eller til og med i teltleir, og det er ikkefolk nok på jobb når de trenger noen åsnakke med. Aktivitetstilbudene de fårmens de venter på å få sin skjebne avklart,varierer sterkt. Slik er det under dagensanbudsordning.

Spesielt varierer kvaliteten blant deprivatdrevne mottakene, hvor kravet tilfortjeneste legger press på kvalitet oglønns- og arbeidsvilkår. Til tross for Stor-tingets vedtak om at driften av asylmot-

tak skal tredeles mellom kommuner, frivil-lige organisasjoner og private selskap, erdet slik at de kommersielle aktørene domi-nerer med to tredeler av det totale markedet.Kommunene verken kan eller vil drive for deknappe tilskuddene fra UDI. Jeg mener ilikhet med KS at kommunene bør stå for alldrift av mottakene. Det vil sikre stabilitet ogsamtidig sikre samordning med helseve-senet. Bedre forutsigbarhet vil også gjøreat ansatte velger å bli i jobben, ogdermed beholdes kompetansen.

Forbedringspotensialet er stort. Slikdet er i dag, er det UDI som førertilsyn med driftsoperatørene. Jeg fore-slår herved et partssammensatt tilsyn hvorogså de ansatte er representert, ved tillitsvalgt og/eller verneom-bud. Dersom anbudssystemet skal videreføres, må det stilles klarekrav til bemanning, innhold og lønns- og arbeidsvilkår i motta-kene. De menneskene som har flyktet hit, er allerede blitt straffapå hjemmebane. Vi trenger ikke straffe dem ytterligere på borte-bane. Det vi trenger, er å bedre mottakene – bli mer mottakelige.

«Eld han treng som inn er komen og om kne kulsar. Til mat og klededen mann har trong som har i fjell fari.» Fra Håvamål

SEKSJONSLEDER

Mottakelig

METTE HENRIKSEN AAS

Jeg mener i likhet med KS,at kommunene bør stå for all

drift av mottakene.

Den internasjonale bibliotekfødera-sjonen IFLA arrangerte sin årligeinternasjonale konferanse i Quebeci midten av august. Konferansen erden viktigste internasjonale møte-plassen for bibliotekansatte ogandre aktører innen bibliotek-,dokumentasjons- og informasjons-virksomhet.Konferansen er årlig og er en

manifestering av Iflas verdier omretten til å vite og kampen for intel-lektuell frihet.Fra Fagforbundet stilte seksjons-

leder Mette Henriksen Aas ogavdelingsleder Bjørn Christiansenfra Seksjon kirke, kultur ogoppvekst (SKKO). I tillegg stilteogså Vidar Lund og Randi Lundvall.Formålet med deltakelsen er å bli

oppdatert på ulike faglige og fag-politiske spørsmål innen området,

bli kjent med utviklingen i denregionen konferansen holdes, deltapå arbeidsplassbesøk og knyttekontakter og nettverk. I tillegg erdet viktig å bli kjent med Iflasfagpolitiske arbeide. Fagforbundethadde også møte med NorskBibliotekforening og deres palestin-ske kollegaer for å diskutere even-tuelt samarbeid om prosjekt iPalestina.Etter samtale med Iflas hoved-

kontor har SKKO kommet fram tilat Fagforbundet kan få medlem-skap i National Association. Etmedlemskap vil være en naturligforlengelse av seksjonens engasje-ment og gi tilgang til kongressensamt viktige seksjoner. Arbeidet idette vil kunne engasjere medlem-mene i FAG Bibliotek – særligfolkebibliotek og skolebibliotek. IVR

Utfordringene for Statens senterfor arkiv, bibliotek og museum,ABM-utvikling, blir å samle biblio-tek, arkiv og museum og styrkederes ansvarsområder både ifylkeskommunene og kommunenesamtidig som de blir tilført økono-miske virkemidlene. Kultur- ogkirkedepartementet har gitt Direk-toratet for forvaltning og IKT (Difi)i oppdrag å gjennomføre en evalu-ering av ABM-utvikling. Hørings-fristen var 1. oktober.Fagforbundet har noen kommenta-rer til evalueringsrapporten:• Rapporten har ikke fått den bred-den som kunne vært mulig sideningen fylkeskommunale ellerkommunale brukere av tjenesteneer intervjuet. Fagforbundet menerdette er uheldig fordi det er viktig åstyrke den regionale kulturpolitik-ken med brukerne i sentrum.• Den nye virksomheten skulleiverksette både sektorovergripendeog sektorspesifikke tiltak. Fagfor-bundet mener at i den forbindelseer det viktig med et felles IKT-nett-verk for hele ABM-sektoren. For atseksjonene og de enkelte forvalt-

ningsnivåene skal få utnyttetressursene, bør det være klareavgrensninger for hva som erstatens, fylkeskommunenes ogkommunenes rolle.• Arkivfeltet må styrkes fordi arkivutgjør en viktig del av vårt nasjo-nale minne og kulturarv. Samtidiger arkivsektoren den dårligstutbygde sektoren i ABM-området.• Fagforbundet mener at fylkes-bibliotek og folkebibliotek skalutfylle hverandre på lokalt plan,gjerne i regionale sammenhenger.Men fylkesbibliotekene bør væredrivkraften for nytenkning ogsamarbeid med skoler, arkiv ogmuseer i regionene. Spesielt iforhold til utdanningssektoren børframstå som aktive aktører. De haren svært god oversikt over statusenog behov for bibliotektjeneste ihvert fylke. Derfor burde fylkes-bibliotekenes kunnskaper kommerapporten bedre til gode.• Fagforbundet påpeker også at deti liten grad er tatt opp i evalu-eringen hvordan ABM-utvikling harpåvirket regional museumspolitikkog forvaltning. IVR

Evaluering av ABM- utvikling

Bibliotek uten grenser



PiRion

nr.6

-2008

– kulturavis for barnehagar og skular

Med Veslemøy

inn i nynorsken

Lise Lunde Nilsen ved Våland skole viser fram nokre av elevane sine Haugtussa-bøker som dei lagde i løpet av det treårige prosjektet.

©Judith

SørhusLitleham

ar

Å nei

for himmel rein og

klår, åh sæle meg nå

er det vår…

Distribuert med Fagbladet.


Det var lærar Lise Lunde Nilsensom tok initiativet til Haugtussa -

prosjektet der elevane fekk innsynbåde i Arne Garborg si dikting og detnynorske skriftspråket. Med seg iarbeidet fekk ho lærarane Anne LiseSømme Kielland og Torunn BergeGloppen. Prosjektet fylgde elevane frå 2. til 4. klasse og vart avslutta no ivår. Då hadde om lag 60 elevar deltekei prosjektet.

- Det var spanande å sjå korleisbokmålselevane lærte nynorsk utan atme underviste i det, seier Nilsen.

Språket til Veslemøy

Ein time i veka vart sett av til Haug -tussa. Elevane vart kjende med Vesle-møy som er mager, mørk og mjå. Deiveit at ho var ei synsk gjetarjente somsåg underjordiske, og at ho var forel-

ska i Jon. Dei reiste på tur til Høg-Jærenfor å oppleve det universet Veslemøylevde i, og for å leite etter troll. Deihar lese, skrive og teikna vers og dikt.Dei har studert enderim og bokstav-rim, og ikkje minst har dei lært kvaspråk Veslemøy brukte.

- Dei visste at Veslemøy sa «eg» og«ikkje». Me spurde dei ofte: Korleisville Veslemøy sagt dette? Og så lærtedei at dette var nynorsk, språket tilArne Garborg, fortel Nilsen.

Elevane lærte også språkhistorie, ogfleire av dei oppdaga etter kvart lik-skapen mellom deira eigen Stavanger-dialekt og nynorsk. Slik fekk dei eiteigarforhold til språket og såg denlokale tilhøyrsla til litteraturen.

Læringskurva var bratt, frå å vereelevar på 6 - 7 år som ikkje kunnelese, til dei i 4. klasse skreiv heile versfrå Haugtussa. Dei fleste av elevanevar også ivrige etter å lære segnynorsk.

- Dei kunne ofte veljeom dei ville skrive eintekst på nynorsk ellerbokmål. Dei fleste valdenynorsk. For mange vardet stas å kunne skrivenynorsk. Og me har berre fått positivetilbakemeldingar påprosjektet, ikkje minstfrå foreldra, seier LiseLunde Nilsen.

Nokre av desse ele-vane skulle også gått inynorskklasse dersomdet hadde blitt noko av,fortel Nilsen, som viserfram arbeidsbøkene

elevane lagde gjennomdei tre åra.

Her har dei skrive inn vers fråHaugtussa, skrive kjærleiksbrev tilJon, og illustrert handlinga i versa. På

På Våland skole i Stavanger har bokmålselevar jobba med dikta

til Arne Garborg frå Haugtussa (1895). Det som byrja som eit

litteraturprosjekt, er også blitt eit omfattande språkprosjekt.

TE K S T O G FO T O: JU D I T H SØ R H U S L I T L E H A M A R

D

Lærar LiseLunde Nilsen


mange av sidene har læraren kom-mentert, både på bokmål og nynorsk.

Gå via litteraturen

- Sidan desse borna var så unge,måtte me bruke den ytre handlingaom Veslemøy som grunnlag forarbeidet, seier Nilsen og viser til atHaugtussa i utgangspunktet er einganske tung tekst av Garborg.

Lise Lunde Nilsen har også tidle-gare undervist om Haugtussa i barne-skulen. Men dette er første gangopplegget får støtte av Senter fornynorsk i opplæringa i Volda.Nynorsksenteret rår då også til å starte tidlegare med undervisning inynorsk. Nilsen kjenner ikkje til lik-nande prosjekt i landet og meiner detheilt klårt er for lite satsing på å fånynorsken inn tidleg i barneskulen.

- Tipset må vere å gå via litteratu-ren, det er bakvegen til språket. Finnein spanande tekst som til dømesKatten av Olav H. Hauge. Det er eitdikt ein kan arbeide med også samanmed dei minste borna, seier ho.

Nilsen trur ikkje det vert nokonreprise av Haugtussa-prosjektet tilhausten, men kanskje vert det nokosom liknar.

- Me kjem nok til å jobbe litterærttil hausten også. Kanskje blir det eisatsing på Wergeland sidan det deter Wergeland-år, smiler ho.

Haugtussa - prosjektetTreårig litteratur- og språkprosjekt der bokmålselevar i 2 – 4 klasse ved Våland skole i Stavanger har lest og jobbamed tekstar frå Arne Garborg si Haugtussa. Målet har vore ålære elevane nynorsk tidleg i barneskulen utan å direkteundervise i det. Initiativtakar til prosjektet er lærar vedVåland skole, Lise Lunde Nilsen. Prosjektet fekk støtte frånynorsksenteret og vart avslutta no i vår.

Ein av tekstane tilVåland - elevane.


Kva

kultur er

det me ønskjer at

barna våre skal

lære?

PiRion-kursKorleis skapar me

ein kulturbarnehage?Om kurset

Kulturavisa Pirion tilbyr kurs i

kultur formidling for tilsette i

arne hage og småskule og elles

andre som arbeider med små

barn.

Kurset skal vere med å bevisst-

gjera dei vaksne på kva kultur ein

ønskjer å formidle og syne korleis

den lokale kulturen og historia er

eit godt grunnlag for dette.

Samstundes blir det praktiske

øvingar som dei vaksne kan ta

med seg i sitt vidare arbeid.

Pirionkurset passar for både små

og store grupper. Kurset varar

mellom 6 og 8 timar.

Om Pirion

Stiftinga Pirion gir ut kulturavisa

Pirion fire gonger i året. Me bidreg

og fast til Fagbladet, seksjon

kyrkje, kultur og oppvekst,

åtte gonger årleg. Pirionkursa

er eit tilbod me har til alle, heilt

uavhengig av abonnement.

Om kurshaldarane

Kurshaldarane våre har brei

erfaring frå folkemusikk, forteljar-

studium, kulturskule og kulturliv

generelt.

Kontakt:

Vil du tinga kurs eller få meir

informasjon, ta kontakt med

Astrid Eidhammer Hjelmeland:

tlf: 52 79 04 84 / 97 19 47 88

(måndag og tysdag

mellom 9 og 15)

epost: [email protected]

Ole Brum,

Ola Tveiten eller Barbie,

kor hentar barna

opplevingar frå?

- Me hadde lyst til å sjå på kva ein kangjere tidleg for at færre skal opplevematematikk som vanskeleg seinare, seierprosjektleiar Hilde Skaar Davidsen vedSørlandet kompetansesenter.

Observasjonsmateriellet er delt inn itre deler som skal observere barnets evnetil: å bruke det matematiske språket iresonnering, sjå geometriske løysingarog å telje. Davidsen legg vekt på at detunike med prosjektet ligg i at det er barnets eigen aktivitet og leik som vertobservert.

- Det kan til dømes vere om barnet klarerå dekke eit bord etter kva mat som skalserverast, og kor mange som skal ete.Om dei klarer å skilje mellom stor ogliten, opp og ned. Eller om dei klarer ålegge eit puslespel, seier ho.

Kan førebyggje problem

Prosjektet vart prøvd ut på til saman 1200born før det endelege materiellet vartutvikla.

- Me erfarte då at 70 - 80 prosent avborna meistrar dette heilt naturleg. Mendet handlar om dei som ikkje klarer det.For å kunne sjå utviklinga må ein hablikket på einskildbarnet og prøve ålegge til rette for den einskilde tidleg ibarnehagen. Amerikansk forsking viserat ein då kan førebyggje mange problem, seier Davidsen.

Målet er å gi dei tilsette i barnehaganekompetanseheving og ulike tiltak somkan prøvast ut i kvardagen. Slik kan einhjelpe dei borna som ikkje meistrar deimatematiske utfordringane som dukkaropp.

Vidare til Danmark

MIO er eit samarbeidsprosjekt mellomSørlandet kompetansesenter (Forum formatematikkmestring) og Universitetet iStavanger. Observasjonsmateriellet erutvikla i nær kontakt med førskulelæra-rar over heile landet, som har kome medsine kommentarar. Håndboka vart lansertvåren 2008 på Aschehoug Forlag og skalnå også lanserast i Danmark. Les meir om MIO på www.kursveven.no

Returdresse:Pirion,NæringsbedetiVatlandsvåg,4235Hebnes

B

PIRION 06/2008, 9. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: [email protected]: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me børta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

Skal observere matteleik

Prosjektleiar Hilde SkaarDavidsen trur observa-sjonsmateriellet MIO ernoko mange førskule-lærarar har venta lengepå. Foto: Aschehoug Forlag

Observasjonsmateriell skal

auke kunnskapen om barnet si

tidlege matematiske utvikling.

AV: JU D I T H SØ R H U S L I T L E H A M A R

Skattkista



For bestilling av reisen, samt mer informasjon, ring DTF travel, tlf.: 22 41 84 44Se flere gode reisetilbud på www.dtf-travel.no – tast inn annonsekoden Fagbladet i tekstfeltet til venstre!

9 DAGERS EVENTYRLIG REISE TIL DET BESTE AV INDIA

Indias nordvestlige hjørne har lenge trollbundet turistene. De mange romantiske inntrykkene er perfekt avstemt i forhold til byenes livlige basarer og templenes skjønnhet. Møte med de fabelak-tige fortene og de elegante palassene gjør reisen i dette området fullkommen.

Etter at vi har utforsket Delhi, reiser vi til Rajastans hovedstad, den rosa byen. Her er det kamelvog-ner og av og til en elefant som preger det kulørte gatebildet. Vi skal også til den fredelige ørkenbyen, Pushkar, som søvnig betrakter verden fra ørkenens stille-stående vidder.

Det venter også en tigersafari i Ranthambore reservatet, et besøk i den forlatte byen, Fatehpur Sikri, og ikke minst skal vi la oss imponere av det fantastiske Taj Mahal i Agra.Indias Juvel er en klassisk rundreise i Nord – India, bare tilsatt litt eventyr. Det er faktisk utrolig hvor mye man kan rekke over på 9 dager.

DTF TRAVEL TILBYR SPENNENDE PAKKEREISE TIL INDIA

Kan bestilles t.o.m. 24.11.2008. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Med forbehold om hotellendringer (dersom dette forekommer, vil endringen i så fall skje til samme, eller bedre kvalitet), utsolgte datoer og trykkfeil. Tillegg for enerom: NOK 1100,-. Avbestillingsforsikring kr. 490,- . Reiseforsikring samt visum kan kjøpes.

Denne reisen gjennomføres ved en gruppe på min. 15 deltakere. Teknisk arrangør: Check Point Travel A/S

DU FÅR:

kr 12.990,-per person i dobbeltrom

9 dager inkl. fly

Avreisedatoer 2009:26. januar fra Oslo via København - Delhi t/r med SAS

Les hele programmet på vår hjemmeside www.dtf-travel.noHusk å taste inn annonsekoden Fagbladet

INDIAS JUVEL

fel_KIR_SAM_39:Fagbladet 26-09-08 11:57 Side 39

FOTO

REP

OR

TASJ

ENFotoogtekst:

BEN

TEB

JER

CK

E

Hver natt jobber 40mennesker med vedlike-hold og rengjøring av Oslosporveiers t-banetog.Den 240 meter langevognhallen fra 1964 er enp-plass med sju togsporog kummerlige kår. Nesteår vil Oslos byråd settearbeidet ut på anbud.

>

ENGLER I NATTA


Rikard Gellein på vei inn iny vogn og MarianellaLantagua (i midten) vaskerseg igjennom 147 t-bane-vogner hver natt.

Maximilliam Danielsensjekker at alt virker somdet skal på sjåførplassen.

De er usynlige engler som daler ned om natta og visker

ut sporene etter vår skitne hverdag.

fel_KIR_SAM_40_45:Fagbladet 26-09-08 11:57 Side 40


Klokka er 04.58, og de nyvaska t-banevognene ruller ut til en ny dag. Kristoffer Vestby følger de første togene.

>



Michael Lange mopper seg gjennom et av de nye t-banetogene av type MX 3000.



Marianella Lantagua er på vei ned under sporene. Et nytt tog venter på spor 7.

Vogner vaskes og sjekkesfør nattas matpause.

Øyvind Wulff konstatererat bremseskivene påt-banevogna må skiftes. >



Kristoffer Vestby (t.v.)skifter omformerfilterepå ei rødvogn.



Engler krysser skinnegangen. HanneKristine Fraas og Jeanette Kristiansenpå vei mot verkstedhallen.

Øyvind Olsen skifter en støtdemper som har kilt seg fast på en av de gamle rødvognene fra 1964.

Rikard Gellein (t.h.) fjerner en tagg. Etterpåavslutter de nattas økt med en treningsrundei kjelleren.



– Dette er jævlig bra. Litt sånn fagfore-ningsorgasme. Susanne Kristensenroper for å overdøve de taktfaste slag-ordene som gjaller gjennom gatene iMalmö. Banneret ved siden av henneforkynner med svart maling på hvittlerret: «KICKING ASS FOR THEWORKING CLASS».– What should we do? ORGANIZE!When should we do it? NOW!Susanne går i midten av en samling

unge og ikke fullt så unge aktivisterfra den nordiske fagbevegelsen. Menher er også miljøbevegelsen, fredsbe-vegelsen, anarkister og sosialdemokra-ter, kvinneaktivister fra Iran og freds-forkjempere fra Georgia. Vi er påEuropas sosiale forum, politisk karne-val, verksted og toppmøte for de sosi-ale bevegelsene i Europa.Du har kanskje lest om kravaller,steinkasting og ruteknusing i norskenettaviser. Det har ikke vi sett noe til.Vi ser mennesker som knytter båndog bytter erfaringer, faglige og poli-tiske diskusjoner. Ifølge arrangørenedeltok 15.000 mennesker på demon-strasjonen som markerte høydepunk-tet av forumet, 10.000 ifølge politiet. Ialle tilfelle den største demonstrasjo-nen i Malmö på flere tiår.

De sosiale forumene vokste ut avprotestbevegelsene mot markedslibe-ralismen som oppsto rundt årtusen-skiftet. Verdens sosiale forum bleavholdt første gang i Porto Alegre iBrasil i 2001, som et folkelig svar tilfinanselitens toppmøte World Econo-mic Forum i Davos. Europas sosialeforum ble arrangert første gang iFirenze i 2002.I Malmö arrangeres det for femtegang. Mens forumene tidligere vardominert av bevegelser for global rett-ferdighet, har fagbevegelsen styrketsitt nærvær de siste årene. Ulike LO-forbund, ikke minst Fagforbundet,markerte seg tydelig både i gatebildetog i møtelokalene.

EF-domstolens angrep på fagbeve-gelsen må møtes med organisert, poli-tisk handling over hele Europa, menerfaglige aktivister på Europas sosialeforum.

Laval, Viking, Rüffert, Luxembourg. Stik-kord for et nytt og tøffere klima i Europa;en serie EU-dommer som gjørdet vanskeligere å bekjempesosial dumping. Samtidigbanker økonomiske nedgangs-tider på døra i Europa, og beho-vet for gode verktøy i kassa erstørre enn på lenge.Krisen i finansmarkedene

gjør alt vanskeligere, menerden danske EU-parlamentarike-ren Søren Søndergård.– I Danmark har vi hatt lav arbeidsløs-

het, samtidig som mer enn 80.000 arbei-dere med tilhørighet i andre land harjobbet i landet. Nå går arbeidsløshetenopp, og bedriftene må spare. Det vilbringe tusenvis av arbeidere i mer direktekonkurranse med underbetalt utenlandskarbeidskraft, mener han.Fagforbundet og EL & IT-forbundet var

med på å arrangere en serieseminarer for å diskutere dennenye virkeligheten. Perspektivenevar ulike, men de fleste var enigei én ting: Det er ikke lenger romfor rene nasjonale løsninger.Derfor må fagbevegelsen iEuropa presse på for å endre EUslovgivning.Uenigheten gikk på hvor langt

man kunne gå i å fremme forslag idagens politiske klima. Risikoen er at

man kan ende opp med et enda dårligererammeverk enn det man har i dag.

– Ingen nasjonal løsningUtstasjoneringsdirektivet, som regulererforholdene for arbeidstakere som jobbermidlertidig i et annet land enn sitt eget,var opprinnelig ment å gi arbeidstakere etminimum av beskyttelse. Sam Hägglund,generalsekretær i den europeiskebygnings- og trearbeiderføderasjonen,mener EF-domstolen snur betydningenav direktivet «fullstendig på hodet».– Det er som å ha en stjernespiller i

fotball, men midtveis i kampen oppdageat han plutselig spiller for det andre laget.Han mener fagbevegelsen må presse

på for å endre direktivet, slik at det funge-rer slik det opprinnelig var ment.– Og det haster.

Etter EU-dommene: På tide å bli politiske

EUROPAS SOSIALE FORUM

– Litt sånn fagforeEuropas sosiale forum

i Malmö samlet tusenvis

av aktivister fra en hel

verdensdel.

Tekst og foto: EVEN TØMTE

Stein Guldbrandsen

fel_KIR_SAM_46-48:Fagbladet 26-09-08 11:59 Side 46

Kaos om LisboaFlere tok til orde for å utnytte situasjoneni kaoset etter at Irland sa nei til Lisboa-traktaten. På lengre sikt burde fagbeve-gelsen jobbe for en sosial protokoll somet tillegg til traktaten, som skal sikrearbeidstakeres grunnleggende rettigheter.Bo Bernhardsson, riksdagsrepresen-

tant fra de svenske sosialdemokratene,mener Sverige må nekte å godkjennetraktaten inntil de har fått garantier for atlandet fortsatt kan organisere arbeids-markedet slik de har gjort tidligere.Andre var skeptiske til denne strate-

gien, og mener at det politiske landskapeti Europa er så høyredominert at man risi-kerer å ende opp med en traktat som erverre enn dagens.Stein Guldbrandsen, leder av Fagfor-

bundets Seksjon samferdsel og teknisk,er enig i at fagbevegelsen bør arbeide forå fremme konkrete endringer i utstasjo-neringsdirektivet.– På kort sikt er det den riktige veien å

gå. Men en mer langsiktig strategi måvære å mobilisere folk, som kan sikre etannet flertall for en annen politikk iEuropa, sier han.



reningsorgasme

EF-domstolen har i løpet av et halvåravsagt fire dommer som går mot fagbe-vegelsens interesser. Gjennomgangs-tonen er at fri flyt av tjenester over lande-grensene skal ha forrang framfor hen-synet til lønns- og arbeidsvilkår, ogframfor fagforeningens mulighet til åaksjonere.I den seneste saken ble Luxemburg felt

for en for streng tolkning av EUs utstasjo-neringsdirektiv. Domstolen menerLuxemburg stilte krav til lønn og tilsyn

Dommene

<

GEMYTTELIG: Demonstranter fra ClownArmy og politiet hadde opptøyene fraGöteborg friskt i minne, og i Malmöopptrådte alle parter profesjonelt og rolig.



som er til hinder for retten til fritt å tilbytjenester.Sam Hägglund, generalsekretær i den

europeiske bygnings- og trearbeiderføde-rasjonen, mener at dommene viser enpolitisk reorientering i EU. Han er bekym-ret for at det er jurister og ikke politikeresom utvikler unionens politikk.– Når EF-domstolen tar så politiske

avgjørelser, tar den på seg oppgaven tillovgiverne i stedet for den dømmendemakten, mener han.

Vi trenger en grønn «new deal», menerSusan George, en av nestorene i denglobaliseringskritiske bevegelsen.Det begynte med misligholdte lån i det

amerikanske boligmarkedet. Siden haraksjekurser rast verden over. Krisen ifinansmarkedene har så langt ført tilnasjonaliseringer av USAs største bolig-lånsinstitusjoner, den største konkursen iamerikansk historie, hundrevis av milliar-der dollar brukt på å holde skakkjørtefinansinstitusjoner på beina og dethøyeste antallet tvangssalg av boligernoensinne. Finanskrisen har bidratt til ådrive prisene på mat i været internasjo-nalt, noe som har kastet over hundremillioner mennesker tilbake i fattigdom.Krisen i finansmarkedene må møtes

med en offensiv politikk for å bygge enøkologisk økonomi, mener SusanGeorge. Hun er en mangeårig aktivist ogforsker til knyttet Transnational Instituteog en av de mest kjente figurene i denglobale rettferdighetsbevegelsen.– Svaret på finanskrisen har så langt

vært «sosialisme for de rike» og enmassiv regning til skattebetalerne. Mens

profittene blir privatisert, blir kostnadenesosialisert. Toppsjefene i bankene somhar fått oss ut i dette uføret, har for lengsttatt med seg bonusene sine og stukketav, sa George da hun snakket med jour-nalister under Europas sosiale forum.Det finnes mange kriser i verden i dag,

mener George: finanskrisen, en sosialkrise med fattigdom og ulikhet og enmiljøkrise der klimaendringer er denviktigste delen. Men finanskrisen kanogså brukes til å løse de andre krisene.Løsningen ligger i å sette i gang enmassiv overgang til en økologisk fundertøkonomi, på samme måte som manbrått la om økonomiene i Europa til krigs-økonomier under annen verdenskrig.– I dag ligger folks bevissthet langt

foran deres egne regjeringer. Det harskjedd et enormt skifte de siste årene.Alle vet at vi befinner oss i en krise. Politi-kerne kan oppnå mye dersom de barevelger å følge folkemeningen, mener hun.

Slik kan det gjøres:Få finanssektoren under kontroll. Kravom en viss andel av bankenes utlån skal

gå til økologiske og energisparendeprosjekter til kostpris, altså til lavere renteenn markedsrenten. Slik skal incentivenevris i retning av å investere i ren og grønnteknologi.Internasjonalt samarbeid om skatt på

valutahandel og transnasjonale selskaperfor å demme opp for spekulative kapital-transaksjoner. Samtidig må skattene vris igrønn retning.Gjeldsslette for fattige land i bytte for

deres deltakelse i denne politikken.– Det er ikke noe teknisk problem å få

til dette, men et politisk, mener George.I dag stopper skattleggingen ved stats-

grensene. George bruker flyskatten tilfremme for sosiale programmer, somFrankrikes daværende president JacquesChirac kjempet for å fremme i mangeland, som et eksempel på at det er muligå løfte skattepolitikken opp på et interna-sjonalt nivå.– Alle vil tjene på en slik politikk.

Kanskje med unntak av bankene, som vilkjempe med nebb og klør mot ethvertforsøk på å regulere deres aktiviteter,mener Susan George.

Slik kan finanskrisen lindre klimakrisen


SOSIALT ENGASJEMENT:Tusenvis av demonstrantermarkerte at de står sammenmot markedsliberalismen.



DEBATT

< POLITIKK

Det nytterå slåssI Fagforbundet Sveio har vikjempet for at kommunenskulle gå inn for sykehjemsplas-ser og ikke omsorgsboliger.Torsdag 19. juni var derfor engledens dag da vi vant kampenom sykehjemsplasser. Politik-erne hadde hørt vårt budskap, ogde gikk inn for 28 sykehjems-plasser. Rådmannen sitt forslagvar 14 omsorgsboliger og 14sykehjemsplasser. For et årsiden brant vårt sykehjem der 13sykehjemsplasser gikk tapt.

For Fagforbundet Sveio vardette en viktig sak å kjempe for,det er våre medlemmer som vethvor skoen trykker. Det er våremedlemmer som jobber hverdag med dette. Medlemmer iFagforbundet har vist et engasje-mentet, som Fagforbundet Sveioikke har sett før.

Første kommunestyre 5. mai.Da saken var oppe første gang ikommunestyret i mai, møtte detca. 25–30 medlemmer. Dennedagen ble saken utsatt enmåned. For oss var det viktig atmedlemmene sine meningerkom fram, dette var også

budskapet til hovedtillitsvalgtnår hun formidlet dette til admi-nistrasjonen.

Det var viktig å vise politi-kerne forskjellen mellomomsorgsbolig og sykehjem.Dette handlet om hva Sveiokommune hadde behov for nå.Vi har fra før 14 omsorgsboligerder det bor brukere som burdevært på sykehjem.

Vi har vært en flott gjeng somhar kjempet denne kampensammen, både medlemmer iFagforbundet og i Sykepleierfor-bundet (som gikk imot sinhovedtillitsvalgte). Dette harvært en god prosess. Fagforbun-det har hele tiden følt at vi harblitt hørt, spesielt av rådmannen– selv om vi var uenig om hvaSveio trengte.

Sigrun Bøe Perez,leder og HTV Fagforbundet Sveio

< POLITIKK

Valgkamp ellerverdikampValgkampen er definitivt i gang.Mediene velter seg i menings-målinger og statistikker.

Hvilken kommune er landetsbeste, og hvor er vi mest lykke-lige? Det er grunn til å anta atdet på mange måter er spørs-

målstillingen som gir svar etterundersøkelsens motiv og eier.

Mark Twain sa så klokt: Detfinnes løgn, forbannet løgn ogstatistikk.

Skal vi tro kommuneundersø-kelsen 2008, er vi i alle fall ikkesærlig godt stilt her i Vestfold.Våre kommuner kommer langtned på rankingen blant landesvel fire hundre.

Undersøkelsen er full av godeelementer for politisk spill ogdebatter. Siste halvår har innspillog debattene vært mer preget avshow enn opplysning.

Hvordan kan man som borgerog velger orientere seg i dettekaos mellom elendighet oglykke?

Den sikreste veien å gå måvære å ta et dønn ærlig oppgjørmed egne verdier. Hvilketsamfunn er best for mennes-kene gjennom hele livet? Jegmener alle mennesker. Både demed kapital og de uten, densåkalte vellykkede og den somikke anses som det.

Er det et samfunn med felles-skapsløsninger på primæroppga-ver, eller et som bygger påforsikringsløsninger og egenka-pital vi er tjent med?

Er det fellesskoler eller frisko-ler vi vil ha mest av? Er svaretmer friskoler, må vurderingenom dette også gjelder dersombarnet, barnebarnet ditt ellerderes venner ikke har råd til å gåder tas. Vil vi ha mer privatiserthelsevesen enn det vi alleredehar? Et helsevesen der forsik-ringer er hovedfinansieringen tilgod behandling. Da må desamme vurderinger legges tilgrunn. Ta område for område ivelferdssamfunnet og vurdermoralsk og etisk hva vi er tjentmed som nasjon. Jeg tror mangevil kvie seg for et «din egenlykkes smed»-samfunn.

Høyresiden er åpenbart former private løsninger, mensvenstresiden vil ha et felles-skapssamfunn. For oss som

SLOSS OG VANT: Fagforbundet Sveio stilte kvinnesterke på kommunestyremøtet19. juni. Her er et lite knippe.

SEND DINMENING PÅ E-POST:[email protected] på sms:send lo<din melding>til 2030

Bli med!Foran stortingsvalget i2009 vil vi spørre de poli-tiske partiene om hvordande vil bidra til å skape etgodt arbeidsliv.Nå kan du være med åbestemme hvilke sakersom er viktige for at duskal ha en god og tryggarbeidsplass.

Som LO-medlem skaldu bli hørt, sett oglyttet til.

FAKS:23 06 20 01

SI DIN MENING PÅdebatt.lo.no



DEBATT

velgere og medansvarlige forframtidas samfunn er alternati-vene klare.

Enten må vi betale mer forprivate løsninger gjennomforsikringer eller egenkapital,eller vi må være villige til åbetale skatt etter inntekt. Såenkelt kan det sies.

En annen spennende øvelsedet neste året blir å omsette denasjonalpolitiske verbale tåke-banker til den lokale hverdagen.Gjør en liten privat undersøkelseog vurdering når du hører depompøse utsagn eller angrep.Samsvarer nasjonalpolitiske synog meninger med det du opple-ver fra dine lokale politikere isamme parti?

Noen ganger virker veien fraLøvebakken til rådhuseneuendelig lang.

Godt og velfundert valgår allesammen.

Merete Dahl, fylkesleder,Fagforbundet Vestfold

< SYKEHUSREFORMEN

Exit – regionalehelseforetak?Da staten overtok ansvaret forsykehusene, mente mange atnorsk helsevesen befant seg i enbakevje av uløste problemer.

Helsereformen skulle væreveien ut av uføret, en innholds-reform med faglighet og kvalitetsom ledetråd. Ansvar ogmyndighet ble samlet på statenshånd for å kunne gjennomførenødvendig omstilling.

En del av helsereformen varopprettelsen av de regionalehelseforetakene hvor Helse-Norge ble delt inn i fem geogra-fisk sett omtrent jevnstore helse-regioner. Mange talte varmt om«regionfølelsen» i helseregio-nene. Men drømmen om etbedre regionalt samarbeid blefort til en helt annen virkelighet.

Helse Midt-Norges førstedirektør var Paul Hellandsvik,

helsereformens far. Han planlaen liten og slagkraftig adminis-trasjon med noen få håndpluk-kede toppledere. Men byråkra-tiet i Stjørdal fikk leve sitt egetliv og vokse seg stor. I dag er detlangt fra golvet på det enkeltesykehus til toppene i Stjørdal.

Byråkratiet er ikke billig. Harsykehusene i Møre og Romsdalog Trøndelag fått økonomiskuttelling for opprettelsen av etregionalt forvaltningsnivå? Forikke å snakke om at vi foreløpighar til gode å se faglige refor-mer.

Helse Midt-Norge er en fore-taksfamilie, men føler vi at vi eri samme båt? Hvordan omgås vihverandre? Har vi gode beslut-ningsprosesser internt i HelseMidt-Norge, eller strides vi tilliten nytte for pasientene?

Mye taler for at helsereformener moden for reform og atopprettelsen av de regionalehelseforetakene var et feilgrep.Men hvorfor gikk det galt?

Vår første forklaring er at deregionale beslutningsprosesseneikke er godt nok lokalt forankret.Ønsker egentlig administrasjo-nen i Stjørdal høringer oginnspill før vedtak fattes? Ellerer det god forvaltningsskikk atstore budsjettsaker først blirkjent noen få dager før styrebe-handling? Hva med oppføl-gingen av vedtak?

Den andre forklaringen er atbåde private aktører og ledelsen ihelseforetakene må skyte påbevegelige mål. Vi spiller helse-monopol med spilleregler somtilpasses til stadighet. Så langthar ikke regelendringene vært ivåre pasienters favør.

Den tredje forklaringen er atlederne i Stjørdal ikke lytter. Delyttet ikke til klare løfter fraforhenværende helseministerSylvia Brustad i intervju medRomsdals Budstikke. De lyttetheller ikke da fem tusenmennesker gikk i tog i forbin-delse med fakkeljazz 19. novem-

ber i fjor. Fakkeljazzen var ikkeen demonstrasjon mot foran-dring, men et folkekrav omhelserettferdighet og kvalitativthøyverdige spesialisthelsetjenes-ter.

Til sist må nevnes mangel pååpenhet. Hvor mange ambulan-sesaker blir det til slutt?

Vi tillitsvalgte skal ikke gisvarene, men vi må stille spørs-målene. Det er politikernes loddå måtte svare, i god tid førvalget. Spørsmålet er:

Kan feilene som er gjort rettesopp? Har de regionale helsefore-takene en framtid? Eller er detenklest å nå målet om helserett-ferdighet i hele landet ved åerstatte dagens fire meget ulikeregionale helseforetak med ettsykehusdirektorat?

Bernd Müller, HTV i legeforeningen,Oddbjørn Tomren, HTV i Norsk Sykepleier-forbund og Knut Ivar Egset, HTV i Fagfor-

bundet – alle i Helse Nordmøre og RomsdalHF

< FORSIKRING

Hvem har bestreiseforsikring?Det sies at Europeiske reisefor-sikring er den beste her i Norge.Men stemmer dette?

Jeg kan fortelle hva som hentemed og min reisepartner isommer. Jeg er forsikret i Spare-bank1, min partner i Euro-peiske.

Tre dager før avreise ble minpartner akutt syk og fikk legeat-test for at hun ikke kunne reisepå den angjeldende dag. Viunderrettet vårt reiseselskap, ogjeg tok kontakt med Spare-bank1. Det var ingenting i veienmed meg, men siden vi var tosom skulle reise sammen, vardet fra første stund ingenproblemer med at jeg ogsåskulle få erstatning for utlegg vihadde hatt.

Jeg ble per telefon bedt om åoppgi beløpet jeg hadde betalt oghvilken bankkonto pengeneskulle settes inn på. Allerededen dagen vi skulle ha reist varpengene kommet inn på minkonto.

Min reisepartner, som jo varden syke og som hadde reisefor-sikring i Europeiske, måtte fylleut et langt skjema som det tokdager før kom i posten til henne.Det ble fylt ut og returnertumiddelbart til Europeiske.Dagene og ukene gikk og gikk,men ingen penger kom. Så,etter at sommeren nesten varover – i midten av august – kompengene. Da kunne hun selvsagtikke reise og sommerferien varødelagt for oss begge to.

Der har vi Europeiske – et rentklasse C-selskap og Sparebank1på topp. Alle som tilhørerFagforbundet bør tegne reisefor-sikring i Sparebank1.

Kjell Bugge

< PENSJON

Forsikrings-selskapet tarpensjons-økningenJeg hadde nylig besøk av vårtmedlem Gerd Hansen. Ei sværthyggelig, men noe undrende,kvinne i sitt 70. år. Etter langtjeneste som renholder i Tromsøkommune har hun nå alders-pensjon fra Nav, samt en tjenes-

Illustrasjonsfoto:colou

rbox.com



DEBATT

tepensjon fra Vital, beregnet utfra 21 års opptjeningstid. Førårets trygdeoppgjør fikk hun fraNav 8962 kroner + fra Vital 4057kroner = 13.019 kroner permåned. Ikke så voldsomt, mennoe bedre enn minstepensjo-nen. Etter at årets trygdeoppgjører blitt samordnet med tjeneste-pensjonen, får hun et bruttotillegg i pensjonen på 64 kroneri måneden, dvs. to kroner perdag!!!

Gerd Hansen opplever i år atverdien av hennes offentligetjenestepensjon reduseres iforhold til alle andre grupper.Gerd Hansen vil oppleve enkraftig reallønnsnedgang etterårets trygdeoppgjør. Og hun erikke aleine. Det samme forhol-det vil ramme titusener av vårepensjonistmedlemmer, og alleandre offentlige pensjonistersom er omfattet av samord-ningsloven.

De med små pensjonerrammes hardest. Årsak: Meste-parten av den «historiske»økningen i årets trygdeoppgjørfant sted gjennom en økning avsærtilleggssatsen, fra 79,33prosent til 94 prosent. I stedetfor gjennom en økning avgrunnbeløpet, som alle ville værttjent med. (Ikke prøv å forståbegrepene og hva de betyr, oghvorfor det blir slik. Glem det.Det er bare blitt sånn. ThorvaldStoltenberg forteller at han ikkeskjønte noe av utregningene frafolketrygda da han ble pensjo-nist. Og heller ikke hans sønnJens kunne bidra til klarhet.)

I de fleste kommunene er detKLP som har tjenestepensjonen,men av historiske årsaker har vii Tromsø i alle år vært knyttet tildet selskapet som pr. i dag heterVital. Selskapet er underlagteksakt det samme lov- og avtale-verket og de samme vedtektenesom KLP.

Vital skriver i et brev til GerdHansen, datert 26 august 2008:«I henhold til Lov om samord-

ning av pensjonsytelser fra 1957,skal offentlig tjenestepensjonsamordnes med folketrygdensytelser. Økningen i særtilleggs-satsen i folketrygden medføreren høyere økning i vårt fradragfor folketrygdens ytelser ennøkningen som finner sted pågrunn av endret grunnbeløp.Pensjonen din fra Vital vil avden grunn bli redusert fra 1. mai2008.» Deretter opplyser Vital ibrevet til Gerd Hansen athennes tjenestepensjon reduse-res fra 4057 kroner til 3667 permåned.

Selskapet kommer så medfølgende hyggelige opplysning:«For meget utbetalt pensjon vilikke bli krevd tilbake.» Motnormalt så krever de altså i dettetilfellet ikke tilbake for myeutbetalt beløp for månedenemai–august = 1560 kroner.

Ikke nok med at Vital medloven i hånd overtar hele denøkningen som Gerd Hansenangivelig skulle få nyte godt av idette pensjonistoppgjøret.Selskapet kan legalt også krevetilbake den lille pensjonsøk-ningen som hun i fire månederhar nytt godt av. Men i dettetilfellet avstår selskapet fra sittlegitime krav. Jøss! Det har jegsom tillitsvalgt aldri opplevd før.I de kretsene gis det normaltikke ved dørene. Isolert sett etpositivt trekk fra Vital, må mansi. Kanskje skamvettet hargrepet noen i de innerste sirkleri selskapet? Det er lov å undres.

Men samtidig må vi dessverreslå fast at den eliten som lagerlovene og fastsetter trygdeopp-gjøret, nemlig dagens gullpen-sjonister på Stortinget og i regje-ringa, ikke sliter med slikeanfektelser. Og de vet hva degjør. Både når de lager fantastiskgunstige pensjonsordninger forseg sjøl og når de går i lommapå pensjonert renholder GerdHansen. Det hele er bare ei storskam.

Noe av det samme skjedde for

elleve år siden. Mange av osshusker ennå det første grepet tilden nybakte statsministerBondevik høsten 97. Pensjonis-tene fikk en tusenlapp mer imåneden. Pengene ble gitt somsærtillegg og deretter samordnetvekk, med det resultatet at titu-sener av offentlige pensjonister,for det meste lavtlønte kvinnersom hadde jobbet deltid, havneti minstepensjonsfella. Debattenpå Stortinget den gang ga tilkjenne at mange fra venstresidaadvarte mot denne svært uhel-dige konsekvensen. Men demaktet aldri å gjøre noe meddet, heller ikke da de sjøl kom iposisjon. Og nå gjentar derødgrønne «suksessen» fraBondevik 1. Det er bare ufatte-lig.

Det meste som handler ompensjon, er unødig innfløkt ogkomplekst, men vi skjønner alleat det handler om velferd, forde-ling og veldig mye penger. Storepenger. Reiulf Steen karakteri-serte i 2005 OTP som norgeshis-toriens største privatisering – engigantisk gavepakke fra JensStoltenberg & co til den privatefinanskapitalen, dvs de fire storeforsikringsselskapene her ilandet – og han hadde dessverrerett. Årets pensjonistoppgjør erblitt enda en gavepakke til desamme selskapene, samt til KLPog Statens Pensjonskasse, påbekostning av de offentligepensjonistene. Er finanskapita-len nå blitt flinkere lobbyisteroverfor Jens, Kristin & co enndet vi er?

Har forbundet sentralt noenplaner eller strategier for å gripefatt i og få rettet opp disseforholdene etter årets trygdeopp-gjør? Kan forbundet offentlig-gjøre beregninger av hvor myeav våre pensjonisters pengersom gjennom årets trygdeopp-gjør «samordnes», dvs. går rett iforsikringsselskapenes lommer?

Bjørn Willumsen, leder fagforbundet Tromsøkommune avd. 177.


Bli med!Foran stortingsvalget i2009 vil vi spørre de poli-tiske partiene om hvordande vil bidra til å skape etgodt arbeidsliv.Nå kan du være med åbestemme hvilke sakersom er viktige for at duskal ha en god og tryggarbeidsplass.

Som LO-medlem skaldu bli hørt, sett oglyttet til.

FAKS:23 06 20 01



De flotteste julegavene til hele familien finner du på

www.scandinavianlife.noOrdretelefon 23 14 15 60 Hverdager 8-18, lørdag 10-14

Scandinavian Life AS, Postboks 333 Alnabru, 0614 Oslo

Sett navn påjulegavene dine!

HUSK! Ekstra lave priser vedKJØP FØR 14/10!




Bli med!Foran stortingsvalget i 2009 vil vispørre de politiske partiene omhvordan de vil bidra til å skape etgodt arbeidsliv. Nå kan du væremed å bestemme hvilke saker somer viktige for at du skal ha en godog trygg arbeidsplass.

Som LO-medlem skal du blihørt, sett og lyttet til.

FAKS:23 06 20 01


– Jeg tror vi har gjort én feil. Vi

har forsvart oss når høyresiden

har anklaget oss for å være styrt

av fagbevegelsen. Vi skal heller si:

Fagbevegelsen har hatt, har, og

skal ha demokratisk innflytelse.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

Med disse ordene tente kommunalråd OleKristian Lundereng fra Arbeiderpartiet over100 tillitsvalgte fra hele landet i Trondheimnylig. De var samlet for å diskutere Trond-heimsmodellen, det tette samarbeidet mellomfagbevegelsen og partiene på venstresida somhar gjort byen rød igjen.

Flyttet til venstreOle Kristian Lundereng begrunnet standpunk-tet sitt som følger:

– Om en organisasjon med 800.000 medlem-mer ikke har innflytelse, da har vi et demokra-tisk problem.

Kommunalråden nølte ikke med å gi fagbe-vegelsen en svært stor del av æren forrødgrønn seier i de to siste valgene – i fjor medover 60 prosent av stemmene.

– Men vi i Ap har også gjort en jobb selv. Vibesøkte 22.000 husstander under valgkampen.Vi har flyttet partiet til venstre. Gjennom mine25 år i politikken har jeg aldri opplevd et mersamlet parti, slo han fast.

Fokus på modellenFørste konferansedag fokuserte sterkt på hvasom karakteriserer Trondheimsmodellen, ogOle Kristian Lundereng hadde notert seg femkarakteristiske punkter, sett fra sitt politiskeståsted i Ap:1. Fagbevegelsen mobiliserte mot konkurran-

seutsetting og markedstilpasning.2. Fagbevegelsen vedtok Trondheimsmani-

festet, med 50 klare krav til partiene. Lunde-

reng forsikret at manifestet ligger øverst påpolitikernes bord i rådhuset, og mente detvar bra at politikerne blir avkrevd regnskap.

3. Fagbevegelsen har vært drivkrafta i å skapeog bygge en bred allianse.

4. Fagbevegelsen har lagt kraftig press på politi-kerne. Den har vært kritisk, men konstruk-tiv, og har kommet med forslag.

5. Fagbevegelsen har vært samarbeidsorientert.Kjemi og innstilling har vært viktig, kobletmed en klar støtte til de rødgrønne partiene.Arrangører var Fagforbundet sentralt og

lokalt i samarbeid med LO Trondheim og Forvelferdsstaten.

– Det er feil å underslåfagbevegelsens makt

INSPIRATOR: Kommunalråd Ole Kristian Lundereng fraArbeiderpartiet grubler over kaffen etter å ha tent over 100tillitsvalgte i Trondheim.



JEG STÅR IKKE FREMST iheiagjengen til verken Jens Stol-tenberg, Lars Peder Brekk ellerKristin Halvorsen. Jeg har ikkepå noe tidspunkt de siste åradrømt om Soria Moria, og jegtilhører den delen av venstresidaMartin Kolberg hevder at gårFrps ærend. For meg er en regje-ring som fører krig i Afghanis-tan uspiselig uansett hvilkenfarge den benevner seg med, ogsånn sett burde jeg ikke fellenoen tårer for denne somme-rens triste meningsmålinger.Likevel gjør jeg det. Denneregjeringen er litt som den sven-ske barne-tv-figuren Joppe, denmå reddes død eller levende. Ogdet viktigste bidraget måkomme fra den selv.Gjennom hele 80- og 90-tallet

var norsk politikk ridd av skinn-motsetninger. Arbeiderpartiet ogHøyre veksla på regjeringsmak-ten og lagde valgkamper hvor deerklærte hverandre som hoved-motstandere. Samtidig var detingen partier i Stortinget somstemte oftere sammen ennnettopp disse, og derigjennomvar de hverandres viktigste støt-tespillere i vekslende mindre-

tallsregimer. Dette misforholdetmellom retorikk og praktiskpolitikk ga etter hvert vanligefolk en berettiga følelse av at detikke var noen forskjell og nørteopp under den politikerforaktensom Frp seinere har kunnethøste av.

I DAG STÅR VALGET mellomto alternativer som faktisk erforskjellige. H/Frp og derødgrønne er så forskjellige atfolk ikke bare vil merke forskjell,de kan komme til å merke klas-seforskjell på de to alternativene.Først og fremst fordi H/Frp vilbety en maktforflytning fra

sentrum mot ytterste høyre ogrikfolk som vi ikke har sett imoderne norsk historie.Arbeidsmiljø, kultur- og medie-sektoren, innvandrere og detoffentlige vil bli utsatt for sterke

endringer og til dels rasering avdet vi har oppfatta som daglig-dags i årtier. Opp mot halvpar-ten av landets aviser kan kommetil å forsvinne, store statligeeiendommer vil bli privatisert,inklusiv naturressurser som oljeog fosser, og dørene vil åpnes forbillig arbeidskraft og sosialdumping, men lukkes for asyl-søkere.Dette burde i seg sjøl være

nok til å skremme fram fire nyeår for Kompani Stoltenberg.Sånn er det ikke, og som nevntmener jeg at regjeringa sjøl måta mesteparten av ansvaret for atdet har blitt sånn. Og det er ikke,

som Lars Sponheim og resten avVenstre later til å tro, et spørs-mål om orden og oppførsels-karakterene til regjeringas stats-råder. Politikk dreier seg heldig-vis om større ting enn som så.

ASLAK SIRA MYHRE

Leder for Fritt Ords nye kultur-

institusjon, Litteraturhuset,

som har som formål å formidle

og vekke interesse for litteratur

og lesing.

Kronikkforfatteren skriver omhva han mener den rødgrønneregjeringen må gjøre for åhindre at Høyre og Frp fårregjeringsmakt etter valgetneste høst.

KRONIKK

<

Kan hende det gjelderå redde vår jord…

…eller så handler det bare om å redde Norge fra en Høyre/Frp- regjering.

Uansett så må de rødgrønne komme seg ut av administrasjonsmodus og

over i det visjonære før det er for seint.

«Vi trenger en rødgrønn regjering som bygger

landet, ber oss gjøre vår plikt og kreve vår rett

og gir oss troen på politikk og felleskap.»



Regjeringen har rett og slettikke innfridd de forventningenefolk hadde til dem for tre årsiden. Grunnen til at LO satteinn alle krefter for rødgrønnregjering, og grunnen til atmange tusen aktivister landetrundt som aldri før har villetlegge kjøttvekta til for Ap gjordedet nå, var fordi folk hadde engenuin forventning om foran-dring. Ikke radikal forandring,ikke revolusjon eller noeliknende, men en forventning tilfor en gangs skyld å merkeforskjell. At denne regjeringaskulle få slutt på den lange peri-oden hvor det som blei framstiltsom store forskjeller i beste fall

oppleves som nyanser av densamme blåfargen. Dette er detstore, uuttalte løftet som Stolten-berg ikke vil innfri.

I USA SIER OBAMA «Vote forchange», og norske sosialdemo-krater hyller ham for det. INorge er det Frp som effektivtfår propagandere forandringensvelsignelse, mens de som roserhvordan Obama kan inspirerevelgere, sjøl har demotivertsvært mange av sine bestevenner. I regjeringas første årvar den høyt på banen. Djupedalstoppa privatskoler, arbeids-miljøloven blei redda og kom-munene blei tilført vesentligmer penger.Men så stoppa det opp, i alle

fall virker det sånn for oss somstår utafor regjeringskvartalet.Vi trenger ikke en rødgrønn

regjering for å justere litt påstatsbudsjettet, havarere måne-landinger og skjerpe asylpolitik-ken. Vi trenger en rødgrønnregjering som bygger landet, beross gjøre vår plikt og kreve vårrett og gir oss troen på politikkog felleskap.

JEG TROR IKKE FOLK, ikke engang jeg som medlem av Rødtog mine venner, vil kreve deturealistiske av regjeringa. Defleste av oss skjønner at man måprioritere og ikke kan få alt påen gang. Men vi må få noe. HvisStoltenberg hadde gått ut og sagtat vi nå skal satse stort på jern-bane, bygge Nord-Norgebane oghøyhastighetstog i sør, hadde jegglatt akseptert at det blei mindretil vei og skoleutbygging i denperioden. Hvis næringsministe-ren hadde sagt at vi nå setter i

gang tjue prosjekter på alternativenergi, hadde det vært lett å tåleat et av dem var et (foreløpig)urensa gasskraftverk. Hvis manøkte lønnsnivået til sjukepleiereog lærere radikalt et år, ville defleste gå med på at man ikkekunne øke like mye året etter,eller at man måtte vente noen årmed store nyansettelser.Problemet er ikke at folk ikke

vil akseptere prioriteringer.Problemet er at det ikke ermulig å se prioriteringene.Regjeringen, og da særlig denssjef, er tvert imot opptatt av atmest mulig skal være «businessas usual». Det får ingen aktivis-ter ut i gatene i 2009. Nå er detbare et år å gjøre det på, vitrenger at regjeringa setter igang noe stort vi kan ta med inni valget om et år. Hvis ikke, erbordet dekka for Siv Jensen.

KRONIKK

Illustrasjon: Per Ragnar Møkleby


Det er lys sommerkveld i landetsnordligste fastlandskommune.På flyplassen i Mehamn er detstille, og fagarbeideren slangerseg i stresslessen. DagfinnRasmussen syns han har en flottog variert jobb, og kan forsikreat halvt liggende stilling påvaktrommet ikke er veldig typisk.Sommerse-

songen er nemligkort. Og om vinte-ren har Rasmussenog kollegeneansvar for snømå-king både påflyplassen og på de kommunaleveiene.– Da raser det jamt ned, er

hans lakoniske svar påspørsmålet om hvor-dan vinteren er her. Sådet er nok å gjøre ogliten tid å tilbringe istresslessen.– På kvelden stiller vi

opp på flyplassen endrøy time før hvertfly kan ventesinn, forteller han.Han og arbeids-kameraten fraAvinor må væreute i god tid itilfelle flyetikke kanlande på ettav stoppenefør ogdermedkommertidligereenn bereg-net tilMehamn.Fire rutefly i

døgnet er innom

Mehamn. I tillegg kommerambulanseflyene.Uteseksjonen i Gamvik kom-

mune har fire ansatte, og halvestyrken blir leid ut til Avinor. Deer tre mann som deler på havari-tjenesten.– Ved ulykke er det vi som

rykker vi ut, sier Rasmussen ogviser fram red-ningsbåten ogbrannbilen i hallenbak vaktrommet.Og det er ikke tvil

om at Rasmussenog resten av ute-

seksjonen ikke alltid har hvile-puls når de er på jobb. Hvisalarmen går, skal de være klar til

å kjøre brann-bilen iløpet av30 sek-under. Ogi løpet avseks minut-ter skalrednings-båtenvære på

vannet.– Vi har

varmekurshvert år.Da løpervi med

fullt brann- ogslukningsutstyr

samtidig som vitrekker slangerfulle av vann førvi bærer utdukker på

mellom 30 og 70kilo.

Tekst og foto:

KARIN E. SVENDSEN

OSS

PensjonistturHer kommer et bilde fra fjorårets pensjonisttur i regi av FagforbundetOppdal. Turen gikk til Savalen, hvor det etter en trimtur og omvisning bleservert middag. 47 pensjonister takker Fagforbundet for en svært så triveligtur og sosialt samvær. Tekst: Rolf Westman

Grundig opplæringVi i Sunnhordland har årlig felles opplæring av nye tillitsvalgte. Målet er åha alt klart når vi avvikler årsmøter slik at nye tillitsvalgte får rask opp-læring. Tre dager på hotell med overnatting – skremmende tenker mange,men allerede etter 30 minutter sitter praten løst. Når vi møtes igjen forto nye dager, er det som å møte igjen gamle kjente.Fem dager med opplæring, først Fase 1, deretter fellesmodulene i Fase 2

gir nye tillitsvalgte en god start i sitt nye verv. Tekst: Kari Suphammer

Gull og hederFredag 13. juni hadde Oslo Spor-veiers Tekniske Arbeidslederfor-ening (OSTAF) avd. 096 ensammenkomst der vi delte ut LOs40-årsmerke og diplom til BrynningJohansen og Fagforbundets gull-

merke til foreningens mangeårigenestleder Kristian Bråthen. Imidten foreningsleder Arnt Olsensom fikk sitt 40-årsmerke i fjorsommer. Finn Rossing skulle ogsåtildeles 40-års merket, men haddedessverre ikke anledning til å væretil stede. Tekst: Arnt Olsen

< ARBEIDSGLEDE

DAGFINN RASMUSSENFagarbeider i teknisk etat,avdeling uteseksjon,Gamvik kommune

Med høy og lav puls


DAGER MED LAV PULS: – Det er en kjempefin jobb med storekontraster og varierte dager, sier Dagfinn Rasmussen.


Her kjem jentene frå Kvam i Hardangersom tok teorieksamen til helsefag-arbeidar i slutten av mai. Undervisningahar vore på skulen ein dag for veka,resten har vore nettbasert. Det er Fusavidaregåande skule som har laga til dettetilbodet.Elevane melder om kjempekjekke og

flinke lærarar!Ros og til pleie- og omsorgsjefen i

Kvam, Åslaug Bøhn Botnen, som harvore ein pådrivar for å få dette til. Takk

og til soneleiarane og gruppeleiarane,Birgit, Bente, Else, Kjersti og Borgny somhar lagt forholda til rette, slik at det varmogeleg å vera vekke kvar veke.Bak frå venstre: Monica Heggernes og

Ingebjørg Bergtun.Framme frå venstre: Martha Øystese,

Torhild Vikdal, Roongaroon Chaobankoh,Janne Valland og Inger Lise K. Johansen.Fagforbundet Kvam og Fusa gratulerar

med flotte eksamensresultat!Tekst: Ragnhild Rykkje

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo


Dyktige ververeFagforbundet har passert 300.000 medlemmer,og flere flotte damer i Ålesund bidro sterkt til ånå vervemålet for første halvår. På et medlems-møte før sommeren fikk alle ververne utdeltvervegaver. Vi takker for flott innsats, og utfor-drer også alle mannlige medlemmer til å delta iandre halvårs vervekampanje.

Fra venstre: Inger Lise Andreassen, MaritAasestrand, Kari Mette Istad Skog og MarionSætre.Merete Jacobsen, Ann Christin Knutsen, Turid

Eiksund, Lindis Dalebø, Marianne Nikolaisen,Karin Liid og Solveig Akselen Gjørvad var ikke tilstede, men fikk overrakt vervegaver i ettertid.

Tekst: Anne Grete Engeset

Fredag 6. juni arrangerte Fagfor-bundet avd. 297 Gloppenmedlemstur med stor deltakelse.Nesten 60 medlemmer deltok påturen som gikk med båt overBreimsvatnet til Kandalen i etnydelig sommervær. Oppslut-ningen var så stor at båten måttegå to turer.I Kandalen fikk vi servert grilla

kjekjøtt med masse godt tilbehør.Vi koste oss i flott vær, praten gikklystig og alle syntes det var envellykket tur. Tekst: Bjørg Skarstad

Eksamen som helsefagarbeidar

Skolerte tillitsvalgte26 stolte tillitsvalgte fra hele landet har gjennom-ført Fase 3-kurset. I mai var de samlet i Stjørdal,og bildet er tatt like før gallamiddagen sommarkerte avslutningen på opplæringen.

Tekst: Asbjørn Jørgensen

På jakt etter gamleklassekameraterJeg trenger hjelp til å finne med-studenter fra hjelpepleierskolen på Liersykehus i 1978 slik at vi kanskje kanfeire vårt 30-årsjubileum. Vi startet påLier i januar 1978 og ble uteksaminert idesember samme år. Jeg oppfordrertidligere medstudenter om å sendemeg en e-post til [email protected]

Tekst: Ragnhild Fjeldvik Jonsmyr i Larvik

ETTERLYSNING

Sommerturi nord



«Det er aldri for sent å bli god.» NINI ROLL ANKER

Spydig Gnist

Avsnitt

Lektyre Til-stand

Fersk

For

Etter-spurt

Guttenavn

Gjette

Fiskeutstyr Rus-

drikk

PlassIdet

Bånd Musikk-verk

Dyre-føde

Sjødyr

Denge Konser-vere

Grunn

Guttenavn Likevel

Man

AsjettPikenavn

NeiBevis

Norskforfat.

Guttenavn

Rett Gass

Indig-nasjon

Asen Data-beh.

Påkua

Ensom

Artik-kel

Hunn-dyr

Kjas

Utbryte

Hull

Opp-vekst

Tide-vann

Språk Absurd

Organi-sere

Flakke Flittig

Hån

Dyrelåt

Guttenavn

Bekreft-else

Lupe

Lukte

Verktøy GrepSpiss

Skipsregis.

AttmedRom

Tøv

Krype

Rus-drikk Stivne

Nepe

Gjøreklar

Ense

Løvtre Tall

Fisk

Polit.-parti Lever

Belegg Konkur-ranse

Gram

Hermod© 14911-2007

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Karin Høkeli1680 Skjærhalden

Marguerite Portulareru0350 Oslo

Ella Jensen5171 Loddefjord

Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. november!Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

S S S S EL E I S K I K K E T

V Å R R E N U T U R TS K G R R E D ES P E J U K S E Ø RI L Ø A V F A L L

F N I S R I K I G AF E I L S T E G A L I T U L L E T

U T O P I E G E N I L L E EM Y L D E R E G G L E D E

P U P P S A N T T E T E I N NT R E K K D E N A V N G N IP R U S E R E I G Å S

M E S T E L I E O P E R A SK V E R D I G A N G L Y N N E

R E G I M E G L I S E S T E G

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 4


Nå når musikalfilmen «Mamma Mia»har gått sin seiersgang over norskekinolerreter i flere måneder, kjennesdet godt å lene seg tilbake og si, littsånn betydningsfullt: Jo da, filmen ersjarmerende, den. Men jeg vokste joopp med Abba.

Akkurat som jeg dermed sitter påselvopplevd nøkkelkunnskap om en avpophistoriens viktigste epoker.

Og så skal de som er litt yngre tenkeat de har gått glipp av noe og bli littmisunnelige. På samme måte som jegen gang var litt misunnelig på demsom var litt eldre, de som vokste oppmed Elvis, ungdomsopprøret og Beat-les.

Men tilbake til Abba, min epoke.Det vil si, noen epoke var det vel

ikke snakk om, i alle fall opplevde ikkevi den sånn.

Da Abba vant Melodi Grand Prix i1974, var de morsomme fordi de gikki rare klær og hadde en ganske rockasang i melodifestival-sammenheng.

Mer var det ikke!Og mer ble det heller ikke – før

leeenge etterpå.Abba var rett og slett noe av det

minst kule du kunne befatte deg medutover 70-tallet. De silkekledde ogglatte mykpop-svenskene var rett ogslett så ut som det gikk an å få blitt – ialle fall i de miljøene jeg vanket.

Nesten, må jeg legge til. Jeg huskeren gutt som åpent bekjente at hansyntes Abba var topp. Men han ble settpå som litt sprø.

Så viste det seg at det var han somfikk rett, at musikken hadde kvalitetersom vi andre aldri gadd å lytte etter,og at den fortsatt er livskraftig fleretiår etter at vi dømte den til å bli rasktglemt og borte.

Så når det gjelder Abba, burde jegvel ikke gjøre meg betydningsfull,men heller si, litt sånn ydmykt: Jo da,jeg var der. Jeg var bare ikke med.

PER FLAKSTAD

TEGNESERIE PETIT

Abba


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

PRESSE- OG SAMFUNNSKONTAKTSiri Baastad, tlf. 23 06 46 25

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/fagforbundet-buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 8 27. OKT 17. NOV

NR. 1 6. JAN 23. JAN

NR. 2 17. FEB 6. MARS

NR. 3 31. MARS 24.APRIL



stk. (art. nr. 1) refill á kr 50,- inkl. mva og porto

stk. (art. nr. 3) komplett i sort skinn á kr 250,- inkl. mva og porto

Navn: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Adresse: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Postnr. : . . . . . . . . . . . . . . . Poststed: . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

Planleggeren er 12x18 cm og inneholder en faktabok om Fagforbundet.Den inneholder vedtekter, medlemsfordeler, LO-favøropplysninger,to spesialartikler om kommunikasjon og faglig-politiske ord oguttrykk, samt notatblokk og telefon- og adressesider. Kalendarieter lett å finne fram i, og hver virkedag har fått sitt ordtak/sitat.

Refillen inneholder: Kalendarium for 2009,årsplanlegger, faktahåndbok og notatblokk.

Skriftlig bestilling til:

FagforbundetPb 7003 St Olavs plass

0130 Oslo

stk. (art. nr. 2) komplett sort imitert skinn á kr 150,- inkl. mva og porto

Fagforbundet er LOs størsteforbund med over 300 000medlemmer. Fagforbundetorganiserer arbeidstakere

i kommunale, fylkes-kommunale og

private virksomheter.

CARPE DIEM – 2009-utgaven

[email protected]

Bestill

Send mail til:

Lekker eller tøff?Spesialtilbud til alle LO-medlemmer.

Fordi vi er så mange, får vi veldig hyggelige priser. Enkelt og greit.Som LO-medlem kan du benytte deg av LOfavør sine fordeler og rabatter.

Samsung TouchWiz er liten, lekker og proppfull av teknologi. Leveresmed Telenor FriHet. Samsung M110 er en robust telefon som passerperfekt til deg som er mye utendørs. Leveres med Telenor SuperMinutt.

Tilbudet gjelder i perioden uke 39 t.o.m 42. Finn ut mer om modellene ogbestill dem på lofavor.no/Telenorkampanje.

1.999,-Samsung TouchWiz

1,-Samsung M110

dette og mange flere tilbud finner du på lofavor.no 815 32 600



JOB

BLI

V

«Da vi kom på toppen, utbrøt et av barna –Åååhh, jeg ser verdens ende.»



Alder: 43Sivilstatus: Samboer, to barn

Yrke: Assistent i Mellom-bygda barnehage på Oppeid,

Hamarøy kommuneHobby: Klatring, Hamarøy

sportsklatreklubb

JOBBLIV

Tone Rita Kristensen

Høstsola lar de siste sommerdagenevarme fjellveggen på Hamarøy sports-klatrefelt. 43 år unge Kristensen harbare klatret i to år, men leder opp deboltede løypene med sikre små finger-grep og millimeterstore fottak.En aktiv kollega som tok med seg

barnehagens unger i klatreveggenannenhver uke, pushet Kristensen tilå lære seg de grunnleggende sikker-hetsprosedyrene.– Det skulle jo ikke mange gangene

til før jeg kjente at dette var forferdeligartig. Og så er det god trening. Jeg erblitt mykere i kroppen etter at jegbegynte å klatre, og sterkere i armene,fastslår Kristensen.Hun drømmer ikke om de store

fjelltoppene – det får eventueltkomme senere.– Dette er mer en hverdagshobby.

Jeg trives veldig godt nede i klatre-feltet.Med delansvar for allidretten i

Hamarøy IL, søker Kristensen å labarna forsøke seg i så mange grenersom mulig.– Det er veldig stor forskjell på

ungene. Da vi forsøkte klatring,

trivdes enkelte bare en meter overbakken, mens andre gikk opp og nedflere ganger.Kristensen poengterer at målet

uansett er å la alle prøve seg, og hunkunne snakket lenge om barns moto-rikk.– Jeg ser at dagens samfunn krever

litt ekstra tilrettelegging for å utviklebarns motriske ferdigheter.Kristensen klatrer ikke i karriere-

stigen. Hvorfor skulle hun det?– Jeg har selvfølgelig vurdert videre

utdanning. Men på disse tjue årene

har jeg opparbeidet god erfaring oghar fått de utfordringene jeg ønsker.Blant annet som avdelingsleder ilengre perioder.Hun kvier seg ikke for å søke nye

utfordringer, og planlegger eksamensom fagarbeider.– I perioder har jeg jobbet mot

ungdommer. Det krever litt annetopplegg, fastslår den erfarne assisten-ten.I fjor hadde Kristensen ansvaret for

friluftsuka. Som medlem i Saltenfriluftsråd sørget hun for å væreframpå når lokaliseringen skullebestemmes.

– Jeg hadde lyst til å vise framHamarøy sine kvaliteter.160 ungdommer fikk forsøke

mange av aktivitetene hun selv eropptatt av; klatring, kajakk, kano,riding, bueskyting, leirdue- og rifle-skyting, seiling med Colin Archer – ogpaintball.

– Poenget er at ungdommeneforsøker så mye som mulig. Kanskjefinner de noe de ønsker å utforskevidere.

Tekst og foto: THOR-WIGGO SKILLE

Tar et fingertak– Jeg hadde egentlig bestemt meg for ikke å begynnemed klatring, ler Tone Rita Kristensen.


Send eller fax kupongen (57 69 46 01) - eller bestill via www.praxis.no

Modellnr./navn Farge Størrelse Antall Ja takk,jeg vil gjerne ha tilsendtPraxis-katalogen med helekolleksjonen av arbeidsklær,fritidsklær og fottøy.

Tilbudet gjelder til 30.11.2008og er inkl. 25% mva.Varene sendes i postoppkravmed et porto/oppkravsgebyrpå kr. 99,- Full retur- ogbytterett innen 14 dager.

Fagb

lade

tnr.

7.

09/2

008

Praxis ASSvarsending 8553

0097 Oslo

Praxis · Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand · Telefon: 57 69 46 00 · Telefax: 57 69 46 01 · E-post: [email protected] · Internett: www.praxis.no

Allværssettet som innfrir alle krav til slite-styrke, komfort, praktisk design og kvali-tet, – i all slags vær. Helfòret ytterjakkeog bukse i pustende tettvevd mikrogarn,som holder vind og vann ute. Her får dubåde jakke, bukse og innerjakke slik at duer godt kledd når du skal ut i regn, vindeller kulde. Reflekspiping sikrer at du blirsett i mørke (ikke på den sorte).

3-i-1 jakke medavtakbar innerjakkeModell 98762Farge:Rød - sort - sand - petrolXS-3XL

kr. 849,- Inkl. mva

Formsydd soft shelldame jakkeModell 98852Farge: Sand - turkis - sortS - XXLkr. 449,-

Nå kun kr. 349,-Inkl. mva

AllværsbukseModell 98763Farge: SortXS/S + M/L + XL/XXL + 3XL

kr. 349,- Inkl. mva

Navn

Adresse

Postnr. Sted

Telefon

E-mail

Faggruppe

Hele settet

kun 999,-(jakke+bukse)

SPAR opptil 22%

Innerjakke


Documents

Fagbladet 2008 07 - KIR