Fagbladet 2014 03 - KIR

Forsi

defo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

< S

EKSJ

ON

KIR

KE, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

HVOR MYE BLIR IGJEN TIL TINA?

TEMA: PENSJON

SIDE 10 SIDE 32

Gatelangs for ungdommen

Kreftsyk brannmann går til rettssak SIDE 62

www.fagbladet.no Nr. 3 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

kir_01.indd 1 04.03.14 12:42

2 < Fagbladet 3/2014

Kirke, kultur og oppvekst Innhold

10

62

28

30

32

36

8 De slo tilbake anbudsbølgen10 TEMA: Den usikre pensjonen16 Tar fl ere år å gjenreise Lærdal20 PORTRETTET: Musa Anderssen27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Gøy å lære50 Skygger av skyld og skam62 Kreftsyk tenker på unge brannfolks helse

FASTE SPALTER 4 Aktuelt 4 Mette mener24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Barn og unge som forstyrrer38 Seksjonslederen54 Debatt56 Gjesteskribent: Ingeborg Gjærum58 Oss60 Kryssord61 Gullfeber og Petit66 ETTER JOBB: Supersupporter68 EN AV OSS: Litteratur for livet

Kirkeansatte blir mobbetFagforbundet organiserer alle grupper ansatte i Den norske kirke. En ny rapport bekrefter at kirkeansatte opplever mobbing oftere enn andre ansatte.

Skal kartlegge åpne barnehagerDenne våren skal åpne barnehager undersøkes og kartlegges. – De fyller et behov, mener foreldre og ansatte i den åpne barnehagen i Stavern.

Nytt UngdomstorgDet forebyggende uteteamet er synlig for all ungdom, og målrettet oppsøkende hvis noen er i risikomiljøer. Nylig åpnet Ungdomstorget som bringer Drammen kommunes tjenester nærmere ungdommen.

Barn som opplever overgrepHvordan møter vi barn og unge som er utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt? spør fokusforfatterne Anne Marie Pile og Thomas J. Winther.

Fra Kenya til kronprinsenMusa Anderssen kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker for 19 år siden. Nå er han kåret til Årets for-bilde for sin innsats for barn og unge.

Kreftrammet brann-mann krever erstatningFrode Tufte er rammet av fl ere kreftformer etter 39 år i tjeneste som feier og brannmann. Nå krever han yrkesskadeerstatning.

20

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Lar

s Å

ke A

nder

sen

Foto

: Eiv

ind

Senn

eset

Tema

Ungdom usikre på pensjonFrisør Tina Paulsen Stenkløv (26) vurderer å begynne å spare til sin pensjon. Helsefagarbeider Kristin Hvidsten (24) har allerede begynt. Pensjonssystemene er i endring, og også ungdom må tenke på framtida, mener de to.

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Foto

: Per

Fla

ksta

d

kir_02.indd 2 04.03.14 10:15

Fagbladet 3/2014 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Redaksjonen avsluttet 5. mars

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Den siste uka har jeg gjort et lite eksperi-ment. Jeg har spurt venner og familie i ulike aldre om de vet hva de får i pensjon hvis de slutter å jobbe ved 62, 65 eller 67 år. Svaret har jevnt over vært nei, med et par heder-lige unntak. Selv tilhører jeg dessverre også den uopplyste majoriteten.

Resultatet harmonerer godt med en forbrukerundersøkelse Sparebank1 fi kk utført i januar, der to av tre svarte at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det.

Jeg blir ikke forundret over at ungdom ikke tenker på pensjon. For dem er det som regel uendelig lenge til pensjonsalderen. Men at vi som er i femtiåra og vel så det, ikke aner hva vi får å leve av de siste tjue–tretti åra av livet, er verre å begripe.

Er det fordi pensjonsreglene er så kompliserte? Eller fordi vi helst ikke vil tenke på at vi blir eldre? Eller stoler vi på at det norske velferdssamfunnet tar vare på oss også når vi blir gamle?

I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alderdommen er sikret så godt som vi tror, ikke engang for dem som er offentlig ansatt. Hvis du etter et langt arbeidsliv med

tunge tak ser fram til å gå av med avtale-festet pensjon, kan det være skjebne-svangert hvis jobben din blir konkur-ranseutsatt. For å kunne gå av ved 62 år, kreves det at du har vært i en AFP-bedrift sju av de ni siste åra. Det hjelper lite at du tidligere har vært ansatt i offentlig sektor.

I årets tariffoppgjør blir pensjons-ordningene i privat sektor sann-synligvis et av de store temaene. Resultatet vil få stor betydning

for mange av Fagforbundets medlemmer, som renholdere, frisører og ansatte i private barnehager, og for de mange som etter hvert kan risikere å bli satt ut på anbud.

En fersk norsk studie om livsløp og aldring viser at folk over 75 er de mest tilfredse av alle aldersgrupper. Riktignok syns de at helsa og seksuallivet skranter, men de er fornøyd med levestandard, nærmiljø og kontakt med venner og familie, og skårer til og med høyt på tilfredsheten med eget utseende. Så vi trenger kanskje

ikke å grue oss så fælt til å bli gamle. I alle fall hvis vi har håp om en pensjon vi kan leve av. Det første slaget om dette kan komme til å stå denne våren.

En pensjon å leve av

«I disse privatiseringstider er det ikke sikkert alder-dommen er sikret så godt som vi tror.»

Illus

tras

jon:

Vid

ar E

rikse

n

fel_03.indd 3 05.03.14 12:00


AKTUELT

– Arbeids-miljøloven er ikke problemet

– Jeg kan nesten ikke tro det – at jeg endelig blir trodd. Tannhelse-sekretær Sissel Morten-sen har endelig fått god-kjent sine kvikksølv-skader som yrkessykdom.

Fagbladet skrev om Mortensen allerede i 2007. Da hadde hun lenge på egen hånd prøvd å få godkjent sine skader uten å lykkes. Endelig – etter årelang kamp – har staten ved Nav nå godkjent yrkessykdommen hennes og innvilget menerstatning.

– Det aller viktigste er at jeg blir trodd. Jeg hadde nok gitt opp uten

Fagforbundets advokat. Det er fantastisk at det er over, sier Mortensen. Hun jobber fortsatt i 60 prosent stilling som tannhelsesekretær.

Vant i HøyesterettPå tampen av fjoråret fi kk Fagfor-bundet, som har ført saken for tannhelsesekretærene, fullt med hold i Høyesterett. Det var den første kvikksølvsaken, og

Mortensens rettssak ble stanset i påvente av denne dommen.

– Nå ser det ut til at vi endelig får positive vedtak i fl ere av kvikksølvsakene. Det er godt at Nav følger opp Høyesteretts avklaringer, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby. Hun håper nå at disse kvinnene får oppreisning. Tekst: TITTI BRUN

JUBEL: – Jeg har etter hvert lært meg å leve med skadene. Nå slipper jeg

endelig å grue meg til rettssaker, sier tannhelsesekretær Sissel Mortensen.

Fagbevegelsen i Norge har 1,6 millioner medlemmer, og aldri har så mange vært fagorganisert. LO-familien som Fagfor-bundet tilhører, er suverent størst med nesten 900.000 medlemmer. Blant disse igjen er Fagforbundet størst og også det forbundet som vokser mest. Dette er vi stolte av. Det aller viktigste er likevel å slåss for medlemmenes lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår i de sentrale lønns-oppgjørene.

Alle trengs og utfyller hverandre i arbeidslivet, derfor er målet vårt å sikre kjøpekraften for alle arbeids-takerne. Dette gjelder både de som er relativt høytlønte og har lang utdanning, og arbeidstakere med omfattende realkom-petanse og fagutdan-ning. Oppdraget med å følge

utviklingen, beregne og legge grunnlaget for lønnsoppgjørene, gir regjeringen til Det tekniske beregningsutvalg, TBU.

Tallene deres viser at de som hadde høyest lønnsvekst i fjor, var ansatte i fi nanssektoren og funksjonærene i industrien. De hadde en lønnsvekst på 6,7 og 4,25 prosent, mens industriar-beidere og kommuneansatte endte på tre

og en halv prosent. Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer landets konkurranseevne slik enkelte hevder.

Fagforbundet skal slåss for en rettferdig lønnsutvikling for

alle, for likelønn og lavlønte, blant annet gjennom å heve

minstelønnssatsene, kreve generelle kronetillegg og sikre uttelling for kompe-tanse. Garantibestemmelsen som ivaretar arbeidstakere uten formell utdanning og med minimum 20 års lønnsansiennitet, kreves videreført.

Mange medlemmer i Fagforbundet har verken full stilling eller fast ansettelse. Å sikre alle som ønsker det hele og faste stillinger, vil ha høy prioritet i hovedopp-gjøret. Mange er enslige forsørgere, og vårt mål er at disse skal ha en inntekt som gir mulighet for et anstendig liv, og at de skal ha trygghet for inntekt og bolig. Med en borgerlig regjering ved makten ser vi konturene av et annet arbeidsliv. Derfor må vi ha en sterk fagbevegelse som ivaretar arbeidstakernes interesser gjennom sentrale forhandlinger. Dette er den beste garantien for et anstendig arbeidsliv og en solidarisk lønnsutvikling.

Sterk fagbevegelse slåss for lønna di

Mette Nord, forbundsleder

Faks

imile

fra

Fagb

lade

t 11

/200

7

– Det blir helt feil å bruke brudd på arbeidsmiljøloven som argument for å brutalisere lovens bestemmelser om arbeidstid, sier foretakstillitsvalgt Bjørn Wølstad-Knudsen ved Oslo universitetssykehus.

Han mener det handler om økt grunnbemanning og god planlegging, og at moderne sykehus-drift slett ikke er så uforutsigbar som ledelsen påstår.

Vant etter åtte års kamp

fel_04.indd 4 05.03.14 12:01


Orkanstøtte til FilippineneNødhjelpen på 200.000 kroner fra Fagforbundets landsmøte i høst, hjalp fagbevegelsen og dens medlem-mer etter orkanen Yolandas herjinger i Filippinene. Siden nøden var så stor, gikk meste-parten av beløpet til å fylle vesker med nødvarer. I veskene lå medisiner, klær, kaffe, ris og boksemat. Lokale fagforeninger tok seg av å distribuere nødveskene.

I tillegg fi kk hver av familiene til de 32 omkomne fagforeningsmedlem-mene et engangsbeløp.

Velferdskonferansen 2014 arrangeres på Folkets hus i Oslo 7. oktober. Konferansen skal brukes til å bygge allianser for en helhetlig annen politikk langs de sosiale og politiske konfl iktlinjene i vårt samfunn. Hovedtemaene blir sentralisering–de-sentralisering; styring, organisasjon og ledelse i arbeidslivet; et regulert arbeidsliv – mot sosial dumping. Temaene dreier seg om maktforhol-dene i samfunnet, og maktanalyse blir gjennomgående for konferansen.

Maktanalyse på Velferdskonferansen

Verdalinger mot hatvoldUngdom i Verdal viste vei, og fi kk hele landet til å våkne da sam bygding Jacob Kuteh ble overfalt utenfor sitt eget hjem. Nå ruller engasjementet videre.Barne- og ungdomsarbeider Jacob Kuteh (53) ble overfalt, sparket og slått utenfor sitt eget hjem i Verdal. Fem unge menn fra ei nabobygd er pågrepet. Saken etterforskes som et rasistisk motivert overfall.

– Godtas ikke! Få dager etter overfallet gikk nær hele bygda i fakkeltog gjennom Verdal. Beskjeden fra store og små verdalinger var tindrende klar: Dette godtar vi ikke!

– Jeg hadde aldri trodd engasjementet skulle bli så stort, sier initiativtaker til fakkeltoget og kollega av Kuteh, Maren Veie Rosvoll (22). Hun er glad overfallet på Kuteh ikke druknet i alle hverdagshendelser, men ble satt på dagsorden over hele landet.

– Slik er Verdal-samfunnet. Verdalinger har tradisjon for å si ifra og få også negative saker opp og fram i lyset, kommenterer leder av Fagforbundet Verdal, Lise Heggdal.

– Støtten varmer Jacob Kuteh er rørt over støtten. Hodesmerter og plager etter overfallet gjorde at han ikke

klarte å gå i fakkeltoget, men han møtte likevel opp.

– Jeg satt i bilen. En av seksåringene i barne-hagen der jeg jobber, kom bort til meg med et brev. Der skriver hun at jeg ikke må føle meg alene, og at jeg er velkommen til Verdal. Sånt varmer, sier Kuteh til Fagbladet.

– Vi har en utfordringI kjølvannet av overfallet har det kommet fram at slike saker blir anmeldt urovekkende sjelden. I fjor ble knapt 141 rasistisk motiverte voldssaker anmeldt. Til sammenlikning hadde svensk politi mer enn 5000 slike saker. Politiet ser utfordrin-gen i å få ned mørketallene, og Oslo-politiet oppretter en egen gruppe for å etterforske hatvold.

Eddie Whyte i Fagforbundets forbundsstyre mener fagbevegelsen har liknende utfordringer.

– Tall i det offentlige rom viser at svært mange opplever å bli diskriminert på grunn av etnisitet på arbeidsplassen, men det er få slike saker som blir ført videre ved hjelp av fagbevegelsen, påpeker han.

Tekst: OLA TØMMERÅS

Foto

: Sca

npix

var medlemmer

i Fagforbundet 3. mars.

Det er 4030 fl ere enn på

samme tid i fjor.

335.993

REAGERTE: Verdalingene viste vei ved å gå i fakkel-tog etter overfallet på sambygdingen Jacob Kuteh.

Foto

: EU

fel_05.indd 5 05.03.14 12:02


AKTUELT

Syriastafetten over halvveisFagforbundets medlemmer og tillitsvalgte har samlet inn nesten en halv million kroner til nødhjelp i Syria. Dermed er forbundet halvveis til å nå målet om å samle inn 820.000 innen 31. mars. Midlene samles inn gjennom Norsk Folkehjelp. De organiserer hjelpen inn i Syria fra Irak og Libanon.

Store kommuner øker mest292 kommuner økte folketallet i fjor, fem var stabile og 131 kommuner mistet innbyggere i løpet av året, ifølge Statistisk sentralbyrå. Halv parten av folkeveksten er i de 14 kommunene som har over 50.000 innbyggere, og over 90 prosent av veksten er i de 114 kommunene med fl ere enn 10.000 innbyggere.

SITATER FRA NETT

– Lange vakter er helsefarlig

– Fagbevegelsen må arbeide for et arbeidsliv hvor fl est mulig arbeider dagtid, og helst ikke over åtte timer, mener Iren M. Luther, nestleder i Fagfor-bundet Seksjon helse og sosial.

Dårlig søvnRapporten Arbeidstid og helse som Statens arbeids-miljøinstitutt (Stami) la fram nylig, viser at de ansattes helse og deres yrkesutøvelse kan bli dårligere bare ved å øke arbeidstida fra åtte til ti timer.

– Nattarbeid og lang arbeidstid øker faren for død ved hjerte- og karsykdommer, for uhell på grunn av depresjon og for brystkreft, sier Stami-forsker Jenny-Anne S. Lie.

Luther, som selv har bakgrunn som sykepleier, peker også på konsekvenser for yrkesutøvelsen.

– I og med at lange vakter og nattarbeid fører til mindre og dårligere søvn, får ansatte også svekket årvåkenhet og dømmekraft. Med min bakgrunn er det naturlig å frykte økt fare for feilmedisinering og uheldige avgjørelser. Det er også nærliggende å tro at søvnmangel fører til konsentrasjons-problemer og dårligere samhandling og kom-munikasjon med pasienter, brukere og kolleger.

Store konsekvenserRapporten er basert på 99 ulike studier av sam-menhengen mellom arbeidstid og helse.

Her er noen av funnene:• Arbeidsuker på over 55 timer fl erdobler risikoen for søvnproblemer.

• Ved arbeidsdager på 11–12 timer øker risikoen for å dø på grunn av hjerte- og karsjukdom med 50 prosent sammenliknet med åtte timers arbeidsdag.• Ei arbeidsuke på mellom 41 og 45 timer øker risikoen for å dø av hjerte- og karsykdom med 60 prosent.• 10 av 14 studier viser økt risiko for brystkreft ved nattarbeid.• Ved å arbeide over åtte timer øker risikoen for ulykke med femti prosent. Risikoen for ulykker dobles med en arbeidsdag på over 12 timer. Tekst: KARIN E. SVENDSEN

ARGUMENTER: – Rapporten gir oss et kunnskaps-basert datagrunnlag i møte med krav om økt fl eksibilitet i arbeidslivet, sier Iren M. Luther.

– Stami-rapporten om arbeidstid og helse gir viktige argumenter for å verne om normalarbeidstida, mener Iren M. Luther i Fagfor-bundet.

Folketallet økerFolketallet økte med 57.800 i 2013, til vel 5,1 millioner innbyggere i Norge, melder Statistisk sentralbyrå. Utenland-ske statsborgere utgjør 9,5 prosent, med 483.200 bosatte. Polakker er den største gruppa med 85.600 bosatte. Sverige, Litauen, Tyskland og Danmark følger på de neste plassene.

Hvis myndighetene hadde elsket kloden like mye som de elsker bankene, så hadde vi hatt penger til å løse klimakrisen for lenge siden.

Klimaaktivist Jonathan Neale

Merker jeg blir mindre og mindre full av den olympiske ånd for hvert Heiberg-sitat jeg leser.Statsviter og blogger Oda Rygh

Det som sies eller ikke sies, kommenterer jeg uansett ikke.Harald T. Nesvik i Fremskritts-

partiet om forhandlingene om innvandringspolitikken

Foto

: Per

Fla

ksta

d

Vi beklagerI fotoreportasjen Rockheim ruler i forrige nummer av Fagbladet, hadde fotografens navn dessverre falt ut. Det er fotograf Ole Morten Melgård i Trondheim som skal ha æren for bildene fra rockemuseet.

Foto

: Jul

ie S

tran

d O

ffer

dal

fel_06.indd 6 05.03.14 12:02


Nå skal det forhandles om lønna di

Familieleir med FramfylkingenOgså i år samarbeider Framfylkingen og Fagforbundet om familieleiren på Ringsaker folkehøgskole 23.–27. juni.

Wenche Strong fra Leikanger deltok i fjor sammen med barna på sju og ni år. – Allerede på hjemturen ba yngstejenta om å få være med neste år. Og det vil vi gjerne, sier hun.

Leiren koster 100 kroner pr. person, maksimalt 300 kroner pr. familie. Påmelding på www.fagforbundet.no

Fagforbundets leder Mette Nord for-venter at medlemmene får en lønns-økning på over tre prosent i årets tariffoppgjør.Arbeidsgiversiden og regjeringen maner til et moderat oppgjør, og det har blitt snakket om en så lav lønns-vekst som under tre prosent. Mette Nord understreker at de vil komme tilbake til tallfestingen, men ser for seg at de heller havner på tre-tallet, sier hun.

Pensjon i privat sektorTeknisk beregningsutvalgs (TBU) tall for lønnsveksten i fjor, viser at kommunalt ansatte og industriarbeidere hadde en lønnsvekst på 3,5 prosent. Ansatte i fi nans-sektoren hadde en vekst på hele 6,7.

– Dette viser at det verken er industriarbeidere eller kommunalt ansatte som truer konkurranseevnen.

– Fordelingen av den økonomiske ramma blir viktig. Vi ønsker en rettferdig fordeling som sikrer at alle får reallønnsutvikling, fastslår Nord.

LO har vedtatt at pensjon blir en sentral del av tariffoppgjøret i privat sektor. LO krever at tjenestepen-sjonene i privat sektor avtalefestes, slik de er i offentlig sektor.

– Likepensjon må bli årets nyord i 2014, mener LO-leder Gerd Kristiansen.

Vil tariffeste kompetansetilleggTorsdag 3. april leverer Fagforbundet sine krav til årets kommuneoppgjør. I år er det hovedoppgjør, og da forhandles det om hele tariffavtalen, ikke bare lønn. Kravene fra Fagforbundet baserer seg på innspill fra tariffkonferansene som er arrangert i landets fylker. Flere fylker har pekt på at de ønsker et kronetillegg og høyere begynnerlønn.

Kompetansetillegg som i dag avtales lokalt, har vist seg å være et problem. Derfor ønsker mange fylker å tariffeste disse. Fylkeslagene er også enstemmige i kravet om å videreføre tjenestepensjons- og AFP-ordning minst på dagens nivå.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

Tror du at du får en pensjon å leve av?

Arne Helgestad, med i seniorgruppa i Fagforbun-det HaldenJa, jeg er begunstiget. Jeg er gift, og både jeg og kona har pensjon. Men aleneforeldre har det ikke lett.

Kari Bjørklid, bibliotekar, OsloJa, jeg tror det. Jeg stoler på at ordningen holder til jeg blir gammel. Har ikke undersøkt, men har tillit til systemet.

Erlend Grinden, kokk på Hamar sykehus Om jeg ikke hadde spart opp midler fra før, tror jeg ikke det. Da ville jeg blitt minstepensjonist. Dagens pensjonsordning er ikke god nok, og må styrkes.

Foto

: Sha

keel

Reh

man

TARIFFSTART: Fagforbundet vil kreve at alle skal få mer å rutte med etter lønns-oppgjøret.

colo

urbo

x.co

m

fel_07.indd 7 05.03.14 10:36


D et er god stemning blant renholderne i Steigen kommune i Nordland når Fagbladet møter dem utenfor Steigentunet, et steinkast fra kommunehuset ved Leinesfjorden. Nettopp

der skjedde det noe avgjørende i vinter da samtlige an-budslystne politikere snudde tvert om og sa nei til å sette kommunale tjenester ut på anbud.

Ga voksenopplæringDet er tredje gang på ti år at Steigen-renholderne har tatt opp kampen mot konkurranseutsetting. Tidligere var det bråk og sinte ansatte som dempet politikernes anbuds-lyst. Denne gangen var det informasjon om tjenesten de faktisk utfører som var utslagsgivende. De fikk samtlige politikere på sin side.

– Det holder ikke i lengden å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvilkår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre, poengterer Sølvi Kristensen, leder i Fagforbun-det Seksjon samferdsel og teknisk i Steigen.

De valgte isteden å sette i gang med voksenopplæring.– Kunnskapen om renhold var minimal blant kommu-

nestyrets medlemmer. Politikerne ble overraska over hvor mange ulike oppgaver renholderne gjør i løpet av en dag, forteller Kristensen.

En tøff tidDet har vært ei tøff tid med frykt for jobb og framtidig pen-sjon for renholderne i Steigen etter at konkurranseutset-ting ble satt på dagsorden. Men tida har de brukt effektivt.

– Først samlet vi ei gruppe renholdere for å gjennomgå hva vi faktisk gjør i løpet av en arbeidsdag. Vi skrev ned punkt for punkt samt tilleggsfunksjonene vi har som kom-munal renholdsetat. Renholdsavdelingen sørger blant annet for språkopplæring og arbeidstrening i samarbeid

med Nav. Alt dette ville kommunen enten ha mistet eller måtte betalt ekstra for om tjenesten ble konkurranseutsatt, påpeker Kristensen.

Deretter skrev de brev, og renholdere stilte på møte etter møte med politikerne. I tillegg engasjerte brukerne av kommunale bygninger seg, skolene og sykehjemmene, og fortalte om hvordan de jobber i team.

– Noen trodde vi bare vaska gulv og drakk kaffe resten av dagen, forteller renholder Marit B. Kristensen. Det ble en bratt læringskurve for politikerne.

– De ble virkelig overrasket, bekrefter Sølvi Kristensen. Etter en vinter med forklaringer ble det tydelig for politikerne hvor mye som sto på spill av kvalitet i tillegg til ansattes vilkår.

En fleksibel gjengRenholderne forteller om funk-sjonen de har som ekstramamma i barnehage og skole, den perso-nen som store og små henvender seg til når det er noe de ikke finner eller dersom det er behov for ekstra renhold.

I en liten kommune som Steigen er dessuten fleksibilitet spesielt viktig. Renholderne har ansvar for aldershjem med rehabiliterings- og demensavdelinger og legekontor med akuttmottak, helseavdeling og jordmor i tillegg til skoler og barnehager. De utfører hele spekteret av ren-hold, fra vanlig kontorrengjøring til renhold på sykehus-nivå.

– Ofte må ting skje umiddelbart, for eksempel når akut-ten må rengjøres for ny pasient. Støtt og stadig ringes det

De slo tilbakeanbudsbølgen

De kjempet mot konkurranseutsetting og seiret. Renholderne i Steigen vant fram ved å synliggjøre tjenesten de faktisk utfører.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

•Kartla alle oppgaver de faktisk gjør i kommunens bygninger.

•Forklarte lokalpolitikerne hva en kommunal renholder gjør.

•Stilte på politiske møter og skrev brev. Noen meldte seg inn i et politisk parti.

•Brukerne av kommunale bygninger ble bevisst på hva som var i ferd med å skje.

•Sykepleiere, hjelpepleiere, lærere og andre forklarte hva det betyr for dem av fleksibilitet og kvalitet når renholderne er en del av teamet framfor å være innleid av rimeligste tilbyder.

TØFT: Renholderne Rutt Strømsnes og Sølvi Kristensen forteller om en vinter med frykt for jobben.

Slik gjorde de det

fel_08-09.indd 8 27.02.14 11:22


etter hjelp når vi egentlig er på vei hjem, og da gjelder det å ha den fl eksibiliteten som bare renhold i egenregi kan gi, sier Kristensen. Det er brukerne av de kommunale bygningene enig i.

– Fungerer ikke uten demSykepleier Marit Markussen er tindrende klar når det kommer til renholdernes funksjon på Steigentunet syke-hjem.

– Huset stopper uten dem, sier hun, og forteller at de har gjennomført forsøk på å legge noen renholdsoppgaver på pleierne.

– Det fungerte ikke. Når jeg står overfor en pasient, er det ikke vasking av lokalet jeg prioriterer. Vi trenger fl eksible renholdere som stiller opp når vi trenger dem og som kjenner bygget og pasientene. Jeg håper virkelig at dette er siste gang vi har en runde om anbud, sier hun.

Ferdig med anbudOg det ser ut til å bli siste runde, i hvert fall for lang tid framover. Rådmann Roy Hanssen sier det slik når Fagbladet spør:

– I Steigen er vi ferdig med konkurranseutsetting. Så

«Det holder ikke å klage over tap av pensjon, lønn og arbeidsvil-kår. For det er nemlig politikerne villige til å ofre.»

Tillitsvalgt i Steigen, SØLVI KRISTENSEN

fremt ikke politikerne gir en klar melding om noe annet.Personansvarlig for renhold, Lisbeth Lie Aalstad, har

merket uroen de ansatte har følt etter at anbudskjøret startet i fjor sommer.

– Vi har merket at renholderne forståelig nok har vært redde for jobbene sine, sier Aalstad. Men hun berømmer samarbeidet og dialogen mens renholderne kjempet mot konkurranseutsetting.

– Takket være god dialog har det verken vært fl ere syke-meldinger eller lavere kvalitet på arbeidet, forteller hun.

Innstilt på effektiviseringDa saken skulle behandles i kommunestyret, marsjertealle renholderne som hadde anledning, inn i salen i arbeidsantrekk. Like etter brøt det ut spontan applaus da et samlet kommunestyre sa nei til konkurranseutsetting.

Politikerne påtok seg en vanskelig oppgave med å fi nne innsparinger, og de lyktes i desember.

– Kommunestyret har vedtatt et budsjett i balanse nå, bekrefter rådmann Hanssen.

– Vi er villig til å se på hva vi kan få til av innsparinger på renholdssida, og har funnet mange muligheter allerede, sier Kristensen.

GOD STRATEGI: Renholderne fi kk politikerne til å skrinlegge konkurranseutsetting. Marit B. Kristensen, Målfrid Andersen, Doris Lindvall, Ragnhild Jensen, Rutt Strømsnes, Rose Marie Gasendo, Erna Fure Øwre og Sølvi Kristensen.

fel_08-09.indd 9 27.02.14 11:22


Tema: Pensjon

Verken Kristin Hvidsten (24) eller Tina Paulsen Stenkløv (26) har full kontroll på hva de kommer til å få i pensjon. Men i motsetning til de fleste på sin alder har de begynt å tenke på det.Tekst: Simen Aker GrimSrud og Per FlAkStAd Foto: Ole mOrten melGård i Trondheim og Werner Juvik i Oslo

usikreDen

J eg fikk en aha-opplevelse da jeg sluttet i den forrige jobben min. I papirene sto det at jeg ville bli pensjonist i 2054. Plutselig slo det meg at dette var noe jeg burde tenke på, forteller Tina Paulsen Stenkløv, som jobber som frisør i Trondheim.

Hun vurderer å begynne å spare små måned-lige beløp i tilfelle summen av folketrygd og tjenestepen-sjon blir for liten til å gi henne et godt liv som pensjonist.

Sparer 300 i månedenEn som allerede har begynt å spare, er Kristin Hvidsten. 24-åringen fikk seg en overraskelse da hun testet en pensjonskalkulator på nett.

– Da fant jeg ut hvor lite jeg kommer til å få, sier helse-fagarbeideren ved Smestadhjemmet i Oslo. Hvidsten har derfor opprettet en egen sparekonto som er øremer-ket pensjon. I første omgang setter hun inn 300 kroner i måneden.

– Jeg har lyst på en pensjon jeg kan leve av. Jeg liker

å reise, og vil gjerne gjøre det også den dagen jeg blir pensjonist, forteller Hvidsten.

Sykehjemmet ut på anbudHun innrømmer at det ikke er enkelt å skulle forholde seg til pensjonen, penger hun ikke ser noe til før tidligst om 40 år.

– Du tenker jo at det ordner seg, og at det ikke er noe å tenke på for en 24-åring, men i det siste har jeg blitt mer bevisst, forteller Hvidsten.

Smestadhjemmet er vedtatt konkurranseutsatt av Oslo kommune, og til høsten skal arbeidsplassen hennes ut på anbud. Som for mange andre som har vært i samme situasjon, frykter den unge helsefagarbeideren at det betyr dårligere pensjonsbetingelser.

– Etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss. Jeg har snakket med kolleger som tidligere har jobbet ved private sykehjem, og har forstått at vi har bedre ordninger i det offentlige, sier Hvidsten. >

fel_10-15.indd 10 04.03.14 10:56


Kristine Yrke: Helsefagarbeider Sparer hver måned til pensjon.

Alder: 24

Yrke: Frisør Har tariffavtale

med AFP.

Alder: 26

Tina

fel_10-15.indd 11 04.03.14 10:56


Frykter dårligere pensjonNå frykter hun at pensjonsordningene blir dårligere hvis et privat selskap vinner anbudskonkurransen.

– De som nærmer seg pensjonsalder, er mest bekymret for hvilke konsekvenser det vil få, men jeg har også begynt å forberede meg, forteller Hvidsten.

Hun stortrives i jobben og skryter av det gode miljøet blant de ansatte på demensavdelingen på Smestadhjem-met. 24-åringen ser for seg å bli i helsesektoren resten av yrkeslivet, men vurderer å ta sykepleierutdanning.

– Det vil gi meg høyere lønn og et bedre pensjonsgrunn-lag, sier hun.

Privat sektorEn som allerede har privat tjenestepensjon, er Tina Paul-sen Stenkløv.

– Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kon-troll over egne pensjonsbetingelser, sier den 26 år gamle frisøren som jobber i en Headmasters-salong i Trondheim. Salongen har tariffavtale og er tilknyttet ordningen med avtalefestet pensjon (AFP).

Som veldig mange andre ansatte i privat sektor, har hun en innskuddspensjon der arbeidsgiver sparer to prosent av inntekten hennes. Hva dette vil gi henne av tjeneste-

pensjon i tillegg til folketrygden, har hun ikke full kontroll på, men hun er redd det kan bli snaut.

– Jeg syns det er mye usikkerhet rundt pensjonene til oss som er unge i dag, sier hun.

Vil ha en pensjon å leve avDet er derfor Tina vurderer å begynne å spare allerede nå.

– Jeg vil jo ha en pensjon jeg kan leve av, ikke en som jeg bare overlever på, sier hun.

– Tidligere må jeg innrømme at jeg ikke tenkte så mye på pensjon. Jeg har jobbet i fl ere salonger der forholdene ikke har vært så ordnet, og der vi var mer opptatt av hver-dagen enn av framtida. Da jeg var yngre, var jeg også mer engstelig for å stille spørsmål og si ifra. Etter ni år som lærling og frisør, er jeg tryggere, sier Tina.

Derfor har hun blitt ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet, og er blitt bevisst på sine egne og andres arbeidsbetin-gelser.

– Jeg syns det er viktig at alle, og ikke minst ungdom, følger med på sine egne ansettelsesforhold, sier hun.

Bekymret for levealdersjusteringNår både Tina og Kristin blir pensjonister, har de vedtatte levealderjusteringene (se faktaboks) slått inn for fullt. De

LEVEALDERS-JUSTERINGinnebærer at alderspensjonen blir justert etter forventet levealder for ditt årskull. Om levealderen i befolkningen fortsetter å øke, vil levealdersjusteringen bety at pensjonsalderen øker.

«etter at det ble bestemt at vi konkurranseutsettes, har vi ansatte snakket om hvordan det vil påvirke oss.» kriStin

fel_10-15.indd 12 04.03.14 10:56


Tema: Pensjon

må derfor regne med å stå lenger i jobb enn arbeidstakere som blir pensjonister i dag.

– Jeg vil gjerne ha mulighet til å gå ut av arbeidslivet før jeg er helt utslitt, men samtidig vet jeg at min genera-sjon må jobbe lenger for å få en brukbar pensjon. Jeg tror ikke jeg har lyst til å fortsette å jobbe til jeg er godt oppe i 70-åra. Det er en av grunnene til at jeg vurderer å begynne å spare allerede nå, sier Tina Paulsen Stenkløv.

Mer bevisst enn mangePensjonsøkonom Kristin Myrmo i Sparebank 1 er im-ponert over hvor bevisste Kristin og Tina er i forhold til sin framtidige pensjon. Samtidig mener hun at begge representerer en svært stor gruppe unge mennesker som er usikre på framtida når pensjonssystemene er i endring.

– Veldig mange aner ikke hva de vil få i pensjon når de går ut av arbeidslivet, og de tenker heller ikke så mye på det, sier hun.

Får ikke 66 prosentI en forbrukerundersøkelse som Respons gjorde for ban-ken i januar, svarte to av tre at de ikke vet hva de kommer til å få i pensjon. I aldersgruppa 25 til 34 år var det bare én av fem som svarte at de visste det.

Blant dem som vet hva de får, svarte nesten halvparten at de kommer til å få 66 prosent av sluttlønn, noe som tilsva-rer maksimal opptjening i en offentlig bruttopensjonsord-ning. Dette syns Kristin Myrmo er bekymringsfullt, for det ikke kommer til å bli slik når levealdersjusteringer innføres fullt ut for dem som er født etter 1963.

– Da vil svært mange komme langt under 66 prosent av sluttlønn, sier hun.

– På mange måter kan vi si at pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011, gjorde systemet mindre kostbart og mer bærekraftig, men det er dagens unge som må betale en stor del av regninga, mener hun.

Lurt å spareSelv om Kristin Myrmo også mener det er lurt å begynne å spare tidlig, understreker hun at vi skal være veldig forsiktig med å stemple den som ikke sparer som uklok.

– Mange lavlønte, som blant andre hjelpepleiere og fri-sører, har ikke så mye å gå på når alle utgifter er betalt. Derfor vil nok mange oppleve det som ufi nt hvis det for-langes at de skal spare til sin egen pensjon i tillegg. Men hvis du begynner allerede i 20-årene, så kan mellom 300 og 500 kroner i måneden bety en merkbar forskjell den dagen du går av med pensjon, sier hun.

BRUTTO-PENSJONS-ORDNINGER garanterer i utgangspunktet at samlet pensjon skal tilsvare en viss prosentandel av tidligere lønn. Offentlig ansatte med full opptjening, er garantert at pensjonen skal tilsvare 66 prosent av sluttlønn. Bruttopensjoner blir samordnet eller tilpasset andre ytelser ved at det blir gjort fradrag for andre ytelser. Kilde: Nav

«Jeg tror det er viktig å skaffe seg kunnskap og få kontroll over egne pensjonsbetingelser.» tinA

>

fel_10-15.indd 13 04.03.14 10:56


AFP er viktigstI offentlig sektor har de ansatte avtalefestet pensjon hvis de ellers oppfyller vilkårene i forhold til stillingsprosent og inntekt. Vilkårene i offentlig sektor er lettere å opp-fylle enn i privat sektor, der du må ha jobbet sju av de ni siste årene før du fyller 62 år i en virksomhet med AFP-ordning. Du må også ha hatt en inntekt som gir en pensjon over garantisummen på ca. 160.000 kroner (det som tidligere ble kalt minstepensjon).

– Tommelfingerregelen er at bedrifter og virksomheter med tariffavtale er med i AFP-ordningen. Når Tina har fått jobb i en salong med avtalefestet pensjon, har hun også gjort et veldig viktig pensjonsvalg. I mine foredrag pleier jeg å anslå at denne ordningen i privat sektor gir et tillegg på gjennomsnittlig 50.000 kroner i året fra du blir pensjonist og livet ut, sier pensjonsøkonom Kristin Myrmo.

– Det er mye penger og noe som virkelig monner når vi snakker om muligheten til å ha en god alderdom. Derfor er det å søke seg mot seriøse virksomheter med tariff-avtaler og ordnede forhold viktig også for pensjonen din, understreker hun.

Ikke hogget i steinSpesialrådgiver og pensjonsekspert i Fagforbundet, Steinar Fuglevaag, syns AFP-tillegg på 50.000 kroner i året høres mye ut, spesielt for unge ansatte på forholdsvis lav lønn. Men han er helt enig i at avtalefestet pensjon utgjør en viktig forskjell og kan bety flere titusener årlig.

– AFP er viktig. Dessverre kan arbeidsplassene til mange av våre medlemmer i offentlig sektor bli konkur-ranseutsatt, og dermed miste muligheten for denne pen-sjonen. Dette gjelder dem som er et stykke opp i 50-årene, siden du må ha arbeidet sju av de ni siste årene i en AFP- virksomhet for å kunne ta ut AFP, sier han.

Det er også slik at avtalefestet pensjon er en avtale mel-lom partene i arbeidslivet, og den er ikke hogget i stein, men kan endres gjennom forhandlinger. Grunnen er at AFP ikke er en spareordning hvor det hele tida settes inn penger, slik som i folketrygden og tjenestepensjons-ordningene.

Mange forventer at pensjonsordningene i privat sektor blir et av de store og kontroversielle temaene i vårens tariffoppgjør. LO ønsker pensjoner inn i de kollektive tariffavtalene, mens NHO fullstendig avviser dette.

– Vi har gitt vår helhjertede støtte til LO, og mener det er viktig å få de private tjenestepensjonene inn i brede og kollektive ordninger, sier Jan Helge Gulbrandsen i Fagforbundets politiske ledelse.

Han tror ikke pensjonskampen i det private oppgjøret får noen stor betydning for de offentlige pensjonsordningene: – Vi snakker om to ulike systemer. De offentlige pensjonsordningene skal ikke evalueres før i 2017, sier han.

Samtidig håper han at forbundets medlemmer i privat sektor – blant andre renholdere, ansatte i private barnehager, frisører og andre – får tariffestet sine pensjonsordninger i dette oppgjøret.

Pensjonsoppgjør til våren

tenker lAnGSiktiG: mange unge tenker ikke på hva de vil få i pensjon, men helsefagarbeider kristin Hvidsten sparer litt ekstra hver måned til den dagen hun blir pensjonist.

vil ikke JOBBe lenGer: dagens unge kan risikere å måtte jobbe til de er godt over 70 år. det er ikke tina veldig interessert i.

Foto

: Tr

ond

Isak

sen

fel_10-15.indd 14 04.03.14 10:56


Tema: Pensjon

– Det er derfor ikke sikkert at avtalefestet pensjon eksisterer i sin nåværende form når dagens unge skal gå av med pensjon om 30–40 år, sier Fuglevaag.

Vær varsom med deltidFuglevaag er også enig med Kristin Myrmo i at det er vik-tig å slå hull på myten om at dagens unge med en offentlig pensjonsordning er sikret 66 prosent av sluttlønn med full opptjening.

– Slik det ser ut i dag, må svært mange jobbe fl ere år ekstra for å få tilnærmet 66 prosent på grunn av levealdersjusterin-gen, sier Fuglevaag.

Han er også opptatt av at dagens unge, enten de jobber i privat eller offentlig sektor, må tenke gjennom hva eventuell deltid vil bety for pen-sjonen deres.

– Deltid har stor betyd-ning. Dersom du først jobber 15 år i 50 prosent stilling og deretter 15 år i full stilling, vil pensjonen bli regnet ut fra gjennom-snittlig stilling, det vil si 75 prosent. Derfor kan det være viktig for mange i helse- og omsorgssek-toren som jobber ekstra-vakter, å benytte seg av de nye reglene om å få en stilling som tilsvarer det de faktisk jobber, sier han.

Steinar Fuglevaag anbefaler alle å bruke Navs pensjons-kalkulator og pensjonskalkulatoren for leverandøren av tjenestepensjon for å få en oversikt over pensjonen.

– Dette vil gi deg en nyttig oversikt, og du kan også legge inn ulike valg, som for eksempel når du ønsker å gå av, og se hvordan det påvirker pensjonen, sier han.

• Ta deg tid til å tenke langt fram.

• Ha forsikring og pensjon som passer livssituasjonen din.

• Sørg for å vite hvilken pensjonsordning du har som ansatt. Dårlig pensjon vil gi behov for egen sparing, mens en god pensjonsordning betyr mindre behov for å spare selv.

• Planlegg og prioriter nedbetaling av gjeld. Du har større handlefrihet dersom du har lite eller ingen gjeld som pensjonist.

• Dersom dere er et par, sett dere grundig inn i hva som skjer dersom en blir syk, dør eller dere fl ytter fra hverandre.

Flere nettsteder har en pensjonskalkulator som viser hva du kan regne med å få i pensjon. Du kan logge deg inn med din BankID eller MinID.

På Navs sider kan du fi nne ut hva du får i folketrygd, og så må du legge til tjenestepensjonen som du kan regne ut med kalkulatoren til selskapet som leverer den, for eksempel KLP.

På Fagforbundets nettside fi nner du også mye faktainformasjon om pensjonsordninger i både offentlig og privat sektor, og du fi nner fl ere pensjonskalkulatorer.Her er nettadressene:www.fagforbundet.no/tema/pensjonwww.nav.nowww.klp.nowww.norskpensjon.no

«Å søke seg mot seriøse virksom heter med tariffavtaler og ordnede forhold er viktig også for pen-sjonen din.»

kriStin mYrmO

Flere nettsteder har en pensjonskalkulator som viser hva du kan

Tips til deg som er ung

Prøv en pensjonskalkulator

colo

urbo

x.co

m

Kilde: Steinar Fuglevaag

tjenestepensjon blir viktig i årets tariffoppgjør. les mer på side 7, og følg forhandlingene på fagbladet.no

fel_10-15.indd 15 04.03.14 10:56


Vil ta fl ere år å gjenreiseBrannen i Lærdal• Kommune i Sogn og Fjordane med

2224 innbyggere.• Opplevde i januar en av de verste

brannene i Norge etter krigen.• 681 personer ble evakuert fra

hjemmene sine.• 446 personer måtte til legesjekk,

48 av dem ble innlagt på sykehus.• 40 hus brant ned til grunnen.

I tillegg er tre hus ubrukelig, og et tosifret antall hus har mindre brann-, røyk- og vannskader. 17 av de ned-brente husene var bolighus.

• Over hundre brannfolk deltok i slokkearbeidet.

BegreNseT skaDeNe: Den sterke vinden førte til at gnistregnet spredte seg raskt. iherdig innsats sørget for at katastrofen ikke ble enda større.

fel_16-18.indd 16 05.03.14 12:00


– Det var ikke så mye tid til å tenke HMS, nei. Vi måtte legge følelsene til side og være fullt konsentrert på slokkingen, sier Audun Helge Bjørkum, Tor Magne Gjerde og Odd Arve Paaske. Alle tre er medlemmer av Fagforbundet.

Uvirkelige ødeleggelserLike før klokka elleve lørdag 18. januar gikk brannalarmen, alt brannpersonell i Lærdal ble mobilisert, totalt 17 personer.

Etter hvert som omfanget av branntragedien ble klart, ble det tilkalt hjelp fra distriktene rundt. Hundrevis av brannfolk kjempet i timevis mot flammene, mot flygende plater av glødende bølgeblikk, mot ildkuler og gnister som føk gjennom lufta og antente brannslangene – mange av dem brant opp i løpet av natta.

Først søndag formiddag hadde brannmannskapene flammene under kontroll. Da ble flere kjørt til sykehus med forgiftningsskader.

– Vi har vært samlet og pratet om det som skjedde, men det vil nok ta en stund før vi virkelig skjønner det, sier Gjerde.

Langvarig gjenreisning Midt i februar vedtok kommunestyret mandatet til prosjektgruppa som skal lede arbeidet med å gjenreise Lærdal. Samtidig ble tidligere fylkesmann Jan Øhlckers tilsatt som prosjektleder.

Han mener arbeidet blir vanskelig: – Vi har ikke penger, og vi vet ikke hvordan vi skal gripe dette an. Mange oppgaver henger sammen med hverandre, og totalen skal fungere slik at Lærdalsamfunnet kommer tilbake i normalt gjenge så raskt som mulig, sier han til NRK.

Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil noen av prosjektene bli kortvarige og vare inntil to år, mens andre ikke vil være ferdig før det har gått mellom fire og fem år.

Takk for innsatsen– En slik hendelse preger samfunnet voldsomt, sier lederen i lokalforeningen i Fagforbundet, Jan Steinar Hole. Kommunen er den største arbeidsgiveren, og over halvparten av de ansatte er organisert i Fagforbundet.

Da Fagforbundet Lærdal hadde årsmøte nylig, vedtok det å gi 10.000 kroner til brann og redningsetaten til å ruste opp treningsrommet. Det var medlemmenes takk til dem som gjorde en kjempeinnsats under brannen.

– Alle har stått sammen og vært fleksible i forhold til nye oppgaver, både under brannen og i ettertid, sier Hole.

Ordfører Jan Geir Solheim, som også er medlem i Fagforbundet, tok selv på seg oppgaver som både brannmann og som hjemmesykepleier.

Hjemmesykepleierne May Kristin Hov og Marit Stenheim evakuerte 20 beboere brannatta.

– Vi rakk ikke å bli redde. Adrenalinet pumpet, og

Vil ta flere år å gjenreiseOdd Arve Paaske, Tor Magne Gjerde og Audun Helge Bjørkum jobbet elleve timer i strekk uten pause under branntragedien i Lærdal. Ifølge ordfører Jan Geir Solheim vil gjenreisningen ta mellom to og fem år.Tekst: Tri NguyeN DiNh/Per FlaksTaD Foto: Tri NguyeN DiNh

allTiD klar: Odd arve Paaske, Tor Magne gjerde og audun helge Bjørkum har fylt opp oksygenflaskene igjen. De må alltid være klare om en ny brann skulle bryte ut.

<

fel_16-18.indd 17 05.03.14 12:00


vi gikk på autopilot. Det tok bare halvannen time å evakuere alle brukerne takket være hjelp fra sivilforsvaret og Røde Kors. Det verste var mangelen på kommunikasjonsmidler, men heldigvis hadde vi en kriseplan på forhånd, forteller de.

På frivillighetssentralen ble det opprettet en butikk hvor folk kunne hente det de trengte. Fra hele landet strømmet det inn klær og leker. Sentralen stilte også gratis hjelp til alt fra å bære esker og møbler til husvask.

Omfattende utbedringerJan Steinar Hole presiserer at folk har vært flinke til å ta vare på hverandre ved å snakke sammen, og det har vært mange møter med dem som er rammet for at de skal få rask og riktig informasjon om hva som skjer i etterkant, sier.

– Men vi har mange utfordringer. Området som er mest brannskadd, hadde

en veldig gammel reguleringsplan, det vil si at alle som ønsker å bygge opp igjen boligen sin, må søke om dispensasjon. Kanskje kommunen skal bruke litt tid på en ny regulering, sier fagforeningslederen.

– Det samme gjelder vann og kloakknettet som også var veldig gammelt. Her må det tas en beslutning om det skal fornyes når det først skal gjøres et omfattende arbeid på området.

– Alt dette kommer til å kreve mye innsats – ikke minst av kommunens administrasjon i tida som kommer, sier Jan Steinar Hole.

FriVillig: anne karin heggø

fikk permisjon fra jobben som farmasøyt for å dele ut klær og

leker til dem som har mistet alt.

auTOPilOT: hjemmesykepleierne May kristin hov og Marit stenheim var med på evakuering av brukerne.

ga hJelP: Oddrun Tveit og grete hagen kom fra leikanger kommune for å hjelpe kriseteamet i lærdal.

sPesielT: Postbud elmar gjesdal har syklet samme postruta i lærdal i snart 20 år. han syns det er spesielt å levere post mellom de ødelagte husene.

sNuDDe seg ruNDT: skatteoppkrever inger Bøe hjalp brannofre med å skaffe husrom.

Foto

: Mar

tin G

utto

rmse

n Sl

ørda

l

fel_16-18.indd 18 05.03.14 12:00


Miks som du vil! - Du kan fritt velge mellom alle varene på siden, og får selvfølgelig rabatt på alt - bare du bestiller minimum 2 deler. Tilbudet gjelder til 15.04.2014 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no- hvor du kan se hele kolleksjonen med klær og fottøy - til arbeid og fritid!

Kanonpriser - på popuære modeller til arbeid og fritid!

Modell 25260 PalermoSlip-in med elastisk snøring og liten hæl. Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit. Størrelse: 36 - 42

kr. 329,- kr. 263,20 ekskl. mva

Modell 25240 GenovaDame sportssko med elastisk snøring med stopper. Kvalitet: Imitert skinnFarge: Sort - Hvit. Størrelse: 36 - 42

kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva

Modell 25250 RiminiBallerinasko med borrelåslukking over vristen og liten hælKvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit. Størrelse 36 - 42

kr. 349,- kr. 279,20 ekskl. mva

Sort Turkis Rød Lime Orange

Modell 98876Dame softshell jakke m/hetteStr. S - 3XL

kr. 499,- kr. 399,20 ekskl. mva

Modell 98875Softshell jakke m/ hette Str. S - 3XL

kr. 499,- kr. 399,20 ekskl. mva

- Fantastisk kvalitet og passformSoftshell jakke som er pustende, vind- og vanntett. Gjennomgående glidlås og glidelås ved lommer samt innerlomme.MEGET LAV PRIS for denne kvaliteten!

Stretch sportSporty bukse/knickers med strikk i livet og regulerbare stropper i livet og ved ankel/kneet. Str. XXS/34 - 4XL/50.

kr. 449,- (bukse)

kr. 399,- (knickers) Modell 99604Farger: Hvit, sort og navy

Modell 99387Farge: Sort

Carite - Sporty og funksjonell Sporty bukse med stretch i begge retninger og mange detaljer. Meget funksjonell både til trening, arbeid og fritid.

Modell 25240 GenovaModell 25250 Rimini

NYHETER

FRITT VALG

2 par kun

kr. 800,-

FRITT VALG

2 stk. kun

kr. 800,-

PraxisSjøtun Næringspark

6899 Balestrand

...gjør dagen din behagelig

230x280_Fagbladet_3_NO.indd 1 21/01/14 14.57fel_19.indd 19 04.03.14 09:13


– He, he, det uttales «Mosa». Det kommer fra Moses, gliser den høyreiste, atletiske man-nen med det milde ansiktet og velklingende navnet.

Norsk-kenyaneren fikk en eventyrlig start på året. I januar måtte han sette seg på flyet til Oslo. Kronprinsparet, kona og hans tre barn var på plass da Musa G. Anderssen ble kåret til Årets forbilde i 2013 av Barne-, likestil-lings- og inkluderingsdepartementet.

– Det ble mange inntrykk på en gang. Det er noe du får oppleve én gang i livet, sier Anderssen tydelig stolt.

At han skulle få en pris for sin utrettelige innsats for barneidretten i Bardu kommune og for barna på Setermoen mottak i indre Troms, hadde han verken trodd eller drømt om for 20 år siden.

En sommerdag i 1995 blir Musa hentet på skolen av moren. Han skjønner med en gang at det er alvor. «Faren din er fengslet,» sier hun fortvilet. Musas eldre bror er også arrestert. Begge kastes i fengsel uten dom. Faren har drevet med politisk arbeid i Kenyas hovedstad. Diktatoren Daniel Arap Moi slår hardt ned på politiske motstandere. Myn-dighetene vil også ha tak i Musa. Han må rømme. Før han rekker å tenke over det, sitter 16-åringen alene på flyet til Oslo, en by han knapt har hørt om.

– Det var ei vanskelig tid, sier Anderssen og ser tilbake på sitt første møte med det norske asylsystemet.

Dagene består av politiavhør og venting.

I sterile lokaler. På Tanum transittmottak venter Musa på å bli flyttet til et mer per-manent mottak, men køene på Østlandet er lange. Tida i Oslo er tøff for en enslig gutt på 16. Musa blir god kompis med Hassan fra Somalia. Det er godt å ha noen å vente sammen med.

En dag dukker det opp to beboere fra et mottak i indre Troms. «Hit kan dere få kom-me i morra,» sier han ene og drar fram et flyfoto av et grønt og sommerlig Salangen. Et paradis. De to kameratene ser på hveran-dre, de er ikke i tvil. Stemningen er god på flyturen nordover, men over Saltfjellet brer et bekymringsfylt uttrykk seg over ansiktet til bestekompisen. Fjelltoppene er kritthvite.

Musa bryter ut i en hjertelig latter når han forteller hvordan Hassan reagerte: «Nå har de lurt oss. Vi blir sendt til Russland.»

Etter fire måneder på Sjøvegan mottak i Salangen får Musa oppholdspapirene. Han vil flytte til Kristiansand for å bli sveiserlærling, men ventetida er lang. 16-åringen blir boende på mottaket og begynner på skole.

– Språket er nøkkelen for å bli godt inte-grert, fastslår Musa og blir blank i blikket når han tenker på de 450 norsktimene med den pensjonerte marinemannen som lærer. Kom ikke gutta fra mottaket til timen, dro han per-sonlig bort og vekket dem.

Året etter klatrer Musa til topps. Han snak-ker bortimot flytende norsk, blir elevrådsleder og treffer Camilla som sitter i elevrådet. Den fire år eldre jenta fra Bardu sjarmeres i senk.

Musa Gitau kom alene til Nord-Norge som 16-åring. Kjærligheten ga ham navnet Anderssen, og et snekkeroppdrag sikret ham jobb på asylmottaket i Bardu.

Ildsjel og forbildeMusa G. Anderssen

Alder: 34 årFamilie: Gift med Camilla, tre barn.

Yrke: Aktivitetskoordinator og nestleder ved Setermoen asylmottak.

Aktuell: Ble kåret til Årets forbilde av Barne-, likestillings og inkluderingsdepar-

tementet i januar. Prisen deles ut til en person med innvandrerbakgrunn, som har

gjort en ekstra innsats for barn og unge.

Tekst: simen aker grimsrud Foto: lars åke andersen

Portrettet

fel_20-22.indd 2 04.03.14 09:24


fel_20-22.indd 3 04.03.14 09:24


Portrettet

Ett år etter at han kom til Norge, står Musa foran store forsamlinger og snakker. Hun syns han er tøff, sterk og morsom. Som den andre mørkhudede i Bardu, får han mange skeptiske blikk. Faren til Camilla blir ikke direkte begeistret når han får høre om datte-rens kjæreste. Første gang faren møter Musa, sitter Musa og leker med Camillas ett år gamle datter. Der og da skjønner faren at Musa er hel ved.

– Siden den gang har Camilla og jeg vært sammen, fastslår Anderssen fornøyd.

Ute er det overskyet og mildt til å være februar. Musa Anderssen er blitt glad i vintre-ne, i skilek og ishockey. Han ser ut av vinduet i det store møterommet ved Setermoen stat-lige mottak. Aktivitetslederen har guidet oss hit gjennom trange ganger. Han har hilst blidt på en ventende gjeng ved luka. «Har dokker det bra, gutta?» Han fikk smil og nikk i retur. Stemmen bærer gjennom gangene.

Det er mye energi som skal ut. Noen vil kanskje kalle ham en propell, for det er nem-lig ikke få jern han har i ilden. Anderssen startet basketballklubb så døtrene skulle få noe å gjøre. Så balla det på seg. I dag er han basketballtrener, skyteinstruktur, regionleder i Basketballforbundet, sveiselærer i Forsvaret, foredragsholder og han trener Zumba. For å nevne noe.

– Heldigvis har jeg familien med på det meste, smiler Anderssen.

De høye fjellene, vannene og viddene lokker på Anderssen. Av og til må han bare gi etter for jeger- og fiskeinteressen.

Han forteller om en gang han var på jakt med kompiser ved Altavatnet. Allerede den første dagen møter han en tilsynsmann fra Statsskog som ber om å få se jaktkortet. Musa har orden i sysakene og drar det fram. Historien gjentar seg dagen etter. De norske kompisene har ikke blitt sjekka. Det er vel

tilfeldig, tenker han. Også den tredje dagen møter han på Herr Statsskog.

– Da fikk nok være nok. «Jeg har allerede vist jaktkortet til deg to dager på rad. Det er vel ikke så mange afrikanere som vaser oppi skogen her at det går helt i ball for deg?»

Det er langt fra Bardu, snø og stillhet til Nairobis pulserende liv. Musa vokste opp med foreldrene og broren i en statlig veterinærbo-lig faren leide gjennom jobben. Et typisk mid-delklassehjem i den kenyanske millionbyen. Ti år gammel blir Musa sendt på katolsk inter-natskole. Han må klare seg alene. Skaffe nye venner. Leve opp til strenge krav på skolen. Musa blir fort voksen.

Nå er han opptatt av at barn og unge i Bardu skal få utfolde seg og være barn. At han både er en ildsjel i det lokale idrettsmiljøet og aktivitetsleder på asylmottaket, får mange av barna på mottaket nyte godt av.

– Er barn på mottaket i rett alder, tar jeg dem med på trening. Der får de møte norske barn på en arena hvor de ikke trenger språk, det er andre ferdigheter som gjelder.

Anderssen snakker engasjert om jobben sin. Om hvordan han ved en tilfeldighet ble spurt om å bli aktivitetskoordinator da han gjorde en snekkerjobb på mottaket for fem år siden. Nå jobber han med et prosjekt i regi av Utlendingsdirektoratet. Gjennom intervjuer skal han motivere de som har fått avslag på asylsøknaden til å reise frivillig tilbake til hjemlandet.

– Noen trenger en realitetsorientering. Min jobb er å prøve å motivere dem til å se på hvilke muligheter de har i hjemlandet sitt, forteller Anderssen.

Han føler at hans egen bakgrunn gjør det lettere for ham å komme tett innpå beboerne. Han vet hva de har vært gjennom, hva de sliter med.

Faren og broren ble løslatt etter to år i fengsel. Sakte, men sikkert har Kenya gått i retning av demokratisk styre. Senest i fjor var familien Anderssen på besøk hos Musas foreldre. De har god kontakt i dag.

– Jeg tenker at hjemme er der familien er. Jeg har en del familie i Kenya, men kjerne-familien har jeg i Bardu. Jeg føler meg hjemme her, sier han.

«Er barn på mottaket i rett alder, tar jeg dem med på trening. Der får de møte norske barn på en arena hvor de ikke trenger språk, det er andre ferdigheter som gjelder.»

fel_20-22.indd 4 04.03.14 09:24


Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.•

•

•••

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 27.09.13 21:36fel_23.indd 23 04.03.14 09:25


Bare spør

Steinar FuglevågPensjonAktuelle pensjonsspørsmål, inkludert tjenestepensjon og aldersgrenser.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidlerspørsmål av allmenn interesseom blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og LOfavør til et ekspertpanel. Eksperter i dette nummeret:

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.

Hans Christian MonsenJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Siv KjøllmoenTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Steinar Fuglevåg

Hans Christian Monsen

SPØRSMÅL: I fjor sommer kjøpte vi en robotgressklipper for 10.000 kroner. Den gikk «fritt» i hagen, men hadde tyverialarm. Hvis en robotklipper blir stjålet, er vi da dekket av innboforsikringen?

R.H.

SVAR: Jo da, tyveri eller hærverk dekkes av LOfavør kollektiv hjemforsikring. Utrolig nok, vil jeg si – roboten beveger seg jo helt fritt på plenen og er lett å stjele.

Du har heldigvis en tyverialarm, og

det vil nok virke avskrekkende på eventuelle tyver. Dessuten er det vanlig at robotklippere er utstyrt med kodelås, slik at den ikke virker uten riktig kode.

Ifølge vilkårene dekkes både gressklipper, snø og jordfreser og liknende som ikke kan kjøres fortere enn ti km/t. Erstatningen er på inntil 25.000 kroner ved tyveri og hærverk ved tyveri fra privatboligs uteareal som ikke er fellesareal.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

SPØRSMÅL: Vi viser til Fagbladet 12/2013, om høytidsturnus.

Rådgiver Siv Kjøllmoen skriver i svaret at «på arbeidsplasser der ansatte ønsker å samle fritida i løpet av høytiden. krever det avtale med tillitsvalgte. Det er ikke anledning for arbeidsgiver å avtale dette med den enkelte arbeidstaker».

I arbeidsmiljølovens (AML) paragraf 108 (4) står det følgende: Daglig og ukentlig arbeidsfri: «Arbeidsfri som nevnt i andre ledd skal så vidt mulig omfatte søndag. Arbeidstaker som har utført søn og helgedagsarbeid skal ha arbeidsfri følgende søn og helgedagsdøgn. Arbeidsgiver og arbeidstaker kan skriftlig avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn og helgedag over en periode på26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver tredje uke faller på en søn eller helgedag.»

Her er det altså, slik vi ser og tolker det, uoverensstemmelse mellom AML og rådgivers svar. Er vi blitt feilinformert?

L.A.K. og M.H.

SVAR: Helge og høytidsturnuser har i lang tid vært et område arbeidsgiver og arbeidstakere har hatt store diskusjoner om, og problemer med å bli enige. I høst endte dette opp i en protokoll underskrevet av KS på den ene siden og Delta, Norsk sykepleierforbund og Fagforbundet på den andre. I protokollen pkt. 2 står følgende: • Ved etablering av ny tur

nusplan/arbeidsplan eller høytidsturnus må fremgangsmåten i arbeidsmiljøloven §103, HTA kap.1 punkt 4.5 og eventuelle avtaler mellom de lokale parter følges.

• Partene legger til grunn at en avtale om gjennomsnittsberegning av røde dager kan inngås mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte. KS viser i denne sammenheng til departementets brev av 5. oktober 2009. En turnusplan/avtale inngått mellom arbeidsgiver og tillitsvalgt kan ikke forandres gjennom en individuell avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om gjennomsnittsberegning av røde dager.I mitt forrige svar tok jeg

utgangspunkt i at vedkom

mende som stilte spørsmålet jobbet i tradisjonell turnus med dag og kveldsvakter i kommunal sektor. Da er det vanlig at Fagforbundets tillitsvalgte har skrevet under på en turnus med gjennomsnittsberegning. Det er da, slik protokollen sier, ikke anledning på å endre på denne gjennom en individuell avtale.

I arbeidsmiljøloven av 1977 hadde Arbeidstilsynet anledning til å inngå avtaler om gjennomsnittsberegning av arbeidstida på vegne av de ansatte i bedrifter som ikke var bundet av tariffavtale. I kommentarutgaven av arbeidsmiljøloven av Sønsteli, Johansen og Stueland sier de følgende om den paragrafen dere refererer til: «Adgangen til å inngå en individuell avtale ble innført, slik at det skulle være mulig å oppnå en gjennomsnittsberegning også i virksomheter som ikke er tariffbundet.» Paragrafen dere viser til gjelder derfor kun bedrifter uten tariffavtale og ikke for ansatte i kommunal sektor.

Jeg mener derfor at mitt tidligere svar fremdeles er korrekt.

Siv Kjøllmoen, rådgiver i forhandlingsenheten

Feilinformasjon om høytidsturnus?

Forsikring av robotklipper i hagen

fel_24-25.indd 24 05.03.14 12:45


Virksomhetsoverdragelse

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg er renholder i en kommune. Tidligere var vi kommunalt ansatt, men etter at kommunen satte ut renholdet på anbud ble vi ansatt i et privat renholdsfirma. Da kontrakten løp ut, var det ny anbudskonkurranse, og et annet renholdsfirma vant kontrakten. Det førte til at jeg og de fleste andre renholderne ble sagt opp, fordi det ikke lenger var arbeid til oss. Det nye firmaet som vant anbudet, vil ikke ansette oss, fordi de er redd for at dette da skal bli sett på som en «virksomhetsoverdragelse». Har de rett i dette, og hva er egentlig en virksomhetsoverdragelse?

G.S.

SVAR: Den situasjonen du har kommet opp i er ikke ny, og vi må nok dessverre vente at dette

i det rådende politiske klima blir mer vanlig. Virksomhetsoverdragelse er regulert i arbeidsmiljølovens kap. 16. Kjernen i en virksomhetsoverdragelse er at de ansatte får ny arbeidsgiver, men at deres rettigheter etter arbeidsavtalene består uendret. Definisjonen der er overføring av en selvstendig enhet som beholder sin identitet etter overføringen.

Etter rettspraksis er det tre kriterier som må være oppfylt. Det første er at overføringen skjer på grunnlag av kontrakt. Det er allerede avklart at en anbudssituasjon tilfredsstiller dette kriteriet.

Det neste er at det som overføres må være en selvstendig økonomisk enhet, det vil si en organisert helhet av personer og aktiva som kan utøve en økono

misk virksomhet. Også dette kriteriet er i praksis oppfylt der driften av et renholdsoppdrag går fra et firma til et annet.

Det siste kriteriet er at virksomhetens identitet er i behold etter at ny driver har overtatt. Renhold som virksomhet kjennetegnes først og fremst ved de ansatte som utfører arbeidet. Det leder til at en ny driver av en renholdstjeneste som vil unngå reglene om virksomhetsoverdragelse, vil være best tjent med ikke å overta eller ansette noen av de renholderne som faktisk utfører arbeidet.

Grunnen til at et privat renholdsfirma gjerne vil unngå å ansette de som faktisk utfører det kommunale renholdet, er gjerne at de er dyrere arbeidskraft enn andre. Arbeidstakere som har vært kommunalt an

satt, har gjerne med seg kommunale lønns og arbeidsvilkår som en rettighet fra den gang renholdet først ble satt ut på anbud. De kommunale lønns og arbeidsvilkårene er stort sett mer fordelaktige enn tariffavtalene i privat sektor for renhold. Dermed er det penger å tjene på å ansette andre.

Dette er en svakhet ved regelverket om virksomhetsoverdragelser. Ved anbudsutsetting av bussruter er dette problemet løst. Etter yrkestransportloven §8 (2) skal reglene i arbeidsmiljølovens kap. 16 om virksomhetsoverdragelser følges ved anbud. Kanskje det er på tide å se på en tilsvarende lov regulering ved konkurranseutsetting av renholdsoppdrag?

Hans Christian Monsen, forbundsadvokat

SPØRSMÅL: Jeg arbeider som hjelpepleier ved et kommunalt sykehjem. Nå blir jeg snart 62 år, og er såpass sliten at jeg kunne tenke meg å gå av. Plasstillitsvalgt sier at jeg ikke trenger å ta ut AFP, men kan velge å gå av med vanlig alderspensjon, siden jeg har 23 års opptjening i vår pensjonsordning, og at summen av 23 pluss 62 blir 85 år. Hun sier at jeg må undersøke hva som er gunstigst for meg.

Hva er egentlig forskjellen på en AFPpensjonist og en alderspensjonist, og hvilken av disse ordningene vil det lønne seg for meg å velge.

B.J.

SVAR: Det din tillitsvalgt har hørt om, er den såkalte 85års

regelen. Den sier at ansatte med særaldersgrense kan slutte inntil tre år før særaldersgrensen når summen av alder og medlemstid er minst 85 år. En av forskjellene på disse ordningene er at AFP tar utgangspunkt i opptjeningen din i Folketrygden, 85årsregelen tar utgangspunkt i opptjeningen din i pensjonsordningen. En annen forskjell er reglene for hva du kan tjene ved siden av pensjon. I AFP vil pensjonen bli redusert dersom du tjener mer enn 15.000 kroner. Med 85årsregelen kan du benytte deg av den nye pensjonistavlønningen, og tjene 175 kroner i timen pluss tilleggene.

For en person med full opptjening dvs. 30 år, vil nesten

alltid 85årsregelen lønne seg. For din del, som ikke har full opptjening, må

du be pensjonskassen regne ut hva som gir

deg høyest utbetaling. Dersom AFP gir høyest utbetaling, og du ikke

planlegger å jobbe noe ved siden av pensjonen,

bør du velge AFP. Dersom de er omtrent like store, men

du har tenkt å jobbe noe, bør du velge alderspen

sjon med 85årsregelen på grunn av mer

fleksible inntektsregler.Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver

i samfunnsavdelingen

Alderspensjon eller AFP?

fel_24-25.indd 25 05.03.14 12:45


Endringer i vilkårene forLOfavør Kollektiv hjem (innboforsikring)

SpareBank 1 Forsikring informerer:

Fra 1. januar 2013 blir det noen endringer i vilkårene for LOfavør Kollektivhjemforsikring. En rekke maksimale erstatningssummer øker. I tillegg innføresnoen nye unntak.

Fakta om LOfavør Kollektiv hjemforsikring• Norges beste innboforsikring• Inkludert i LO-medlemskapet – med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem• Omfatter halvparten av norske husstander• Leveres av SpareBank 1, som har landets mest fornøyde forsikringskunder¹.

Vi anbefaler at du setter deg inn i de fullstendige vilkårene!

Vilkårene og oversikt over endringene finner du på www.lofavør.no. Du kan også få vilkårene ved åhenvende deg til forbundet ditt. Nedenfor ser du noen av de viktigste endringene.

Følgende erstatningssummer økestil inntil 25.000 kroner

Penger og verdipapirer•

Løse gjenstander du har i bilen eller båten dinNB! Unntak lese- og nettbrett

•

Tilhenger du har til bilen eller varebilen din•

Fritidsbåt opp til 14 fot og påhengsmotor opptil 10 Hk

•

Tyveri av barnevogn, sykkel eller –tilhenger•

Tyveri av private eiendeler på arbeidsplassen•

Ran, overfall eller veskenapping•

NYHET: Sanering av Veggedyr for inntil25.000 kroner innføres

•

Nytt unntak på flytteforsikringen

Skader som består av riper, avskallinger, flekkerog lignende erstattes ikke. (punkt 4.10)

Nytt aldersfradrag for briller

Det første året gjøres ikke fradrag igjenanskaffelsesverdien. Deretter er fradraget på10 prosent pr påbegynt år,maks 80 prosent (punkt 5.3).

¹ Norsk kundebaromater 2012 - skadeforsikring

Endringer for «annen skade på innbo»

Annen skade på innbo dekker typiske uhell. Herinnføres følgende begrensninger (punkt 4.12):

Maksimal erstatningssum for skader som oppstårutenfor hjemmet er nå begrenset til 25.000kroner.

Følgende unntak innføres:Skader som oppstår på sports- eller fritidsutstyrnår det brukes til sitt opprinnelige formål.

•

Skade forårsaket av kjæledyr, som avføring,gnaging, kloring og lignende.

•

Skade forårsaket av kondens eller fukt.•

fel_26.indd 26 04.03.14 09:26


Kirke, kultur og oppvekst

«Manglende og dårlig kosthold kan føre til ukonsentrerte

elever, utagerende atferd og manglende trivsel.» Side 38

Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

K Høyt konfliktnivåKonfliktnivået på kirkelige arbeidsplasser er høyt. Kirkemusikere, kirketjenere, gravlundsansatte og renholdere er mest utsatt for mobbing. Nå vil arbeidsgiverne etablere et nasjonalt arbeidsmiljøråd. Side 28 K Sammen med både foreldre og barnDe ansatte i åpne barnehager bruker arbeidstida sammen med både foreldre og barn. Åpen barnehage er en god, sosial møteplass for foreldre, samtidig som barna får et pedagogisk tilbud. Side 30

K Traumatiserte barn og ungeFOKUS: Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, får ofte det som kalles for utviklingstraumer. Fagfolk må våge å møte den bakenforliggende årsaken, og ikke straffe barna, skriver Anne Marie Pile og Thomas J. Winther. Side 36

Unges sikkerhetsnett«Alle kjenner dem,» sier unge på gata i Drammen. Det forebyggende uteteamet har opparbeidet seg en posisjon som gir mulighet til å påvirke unge til å gjøre bedre valg i vanskelig situasjoner. Side 32

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

kir_27.indd 27 27.02.14 12:39


Kirke, kultur og oppvekst

Mer mobbing av kirkeansatteKirkeansatte opplever mobbing på arbeidsplassen oftere enn andre ansatte. 50 prosent av trakasseringen skjer av en overordnet. Nå vil arbeidsgiverne mobbingen til livs.

En ny rapport viser at det er to–tre prosent flere kirkeansatte som opplever mobbing eller trakassering enn det vi vanligvis finner på arbeidsplasser. Rapporten er bestilt av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorgani-sasjon (KA), og er en tilleggs-rapport etter den store arbeids-miljøundersøkelsen fra 2012. Nå har KA laget en tiltaksplan som skal øke oppmerksomheten og forbygge mobbing.

Ofte leder som mobberYrkesgruppene som er mest utsatt, er kirkemusikere, kirketjenere, gravlundsansatte og renholdere. Kvinner er mer utsatt enn menn.

Rapporten viser nesten 50 prosent risiko for at det er nærmeste leder, eller en overordnet, som står bak mobbingen. Ansatte innenfor barne- og ungdomsarbeid er minst utsatt.

Tiltaksplan KA vil etablere et nasjonalt arbeidsmiljøråd med arbeids-takerorganisasjoner og aktuelle fagmiljøer. Det er utarbeidet et konflikthåndteringshefte, og kurs i konflikthåndtering fortsetter i år. Det skal også lages en mal for å kartlegge eget arbeidsmiljø.

I Fagforbundet er det omkring 1200 yrkesaktive medlemmer blant kirkeansatte, og i tillegg er det flere hundre medlemmer innenfor kommunal gravferds-drift. Fagforbundet organiserer alle grupper ansatte i Den norske kirke, og over 100 prester er medlemmer. Tekst: TITTI BRUN

Nytt fagskole-tilbud om barnAOF Telemark og Vestfold er først ut med å få godkjent det nye fagskolefaget Barn med særskilte behov. Målgruppe er barne- og ungdomsarbeidere. Studiet strekker seg over to år og gir 60 fagskolepoeng. Undervisningen er samlingsbasert med to dager annenhver uke, pluss ti ukers praksis. Oppstart er i september. Fra før tilbyr de fagskolefagene: Helsefremmende arbeid i oppvekstsektoren (60 fagskole-poeng) og Ernæring i barnehage og skole (30 fagskolepoeng). TiB

Trenger flere fagarbeidere– Mangelen på lærlinger er særlig stor i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsfaget, sier Wenche Sunde Gilje, leder for Opplæringskontoret i Stavanger kommune.

Opplæringskontoret arbeider for at ansatte skal ta fagbrev samtidig som de forsøker å øke rekrutteringen blant ungdom.

– Rogaland mangler kvalifiserte søkere. Vi trenger flere unge som velger å utdanne seg som barnehagelærer, barne- og ungdomsarbeider og helsefag-arbeider. Hun har inntrykk av at situasjonen er den samme mange steder i landet.

– De som ønsker det, får hel stilling i kommunen, lokker Sunde Gilje. TiB

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

MOBBETILTAK: Konfliktnivået for kirkeansatte er høyere enn på de fleste andre arbeidsplassene. Nå tar arbeidsgiverne grep.

Foto

: Per

Fla

ksta

d

NRK-programmet «Livet på kirkegården» tar opp de store spørsmål som ofte dukker opp på kirkegården. I pro grammet møter du ansatte og besøk-ende på Heimdal og Lade - moen kirkegårder i Trondheim. Blant annet Inger Strand, som sitter i styret i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst. Programmet finner du på NRK.no. TiB

Livet på kirkegården

kir_28-29.indd 28 27.02.14 12:38


Ulovlig fi lm i barnehager

Veksler mellom arbeid og skole

Mange barnehager viser trolig fi lm til barna ulovlig. Et amerikansk fi rma som forvalter fi lmselskapers rettigheter, er i gang med å kontakte alle barnehager i landet for å kreve inn lisens.Mange kommuner og barnehager vet ikke at de må ha lisens for å vise fi lm offentlig, skriver Stavan-ger Aftenblad. For en barnehage med opptil 50 barn koster lisensen 490 kroner, med fl ere barn stiger prisen til 690 kroner årlig.

Den norske delen av selskapet

Motion Picture Liscensing Corpo- ration har brukt fi re år på å lage avtaler med fi lmselskapene, og har den siste tida kontaktet barnehager for å kreve lisens.

Firmaet formidler rettighetene for offentlig visning for en stor del av de amerikanske fi lmselskapene

som Dreamworks, Universal og Disney.

– Det var ukjent for oss at vi måtte ha linsens, og vi beklager dette, sier fungerende barnehage-sjef Jorunn Eidsmyrå i Stavanger. Hun sier at de jobber for å fi nne en løsning. TiB

Seks fylker tilbyr ungdom å ta fagbrev gjennom en vekslings-modell mellom skole og arbeid. Troms, Nordland, Hordaland og Akershus begynte sist høst med klasser i helsearbeiderfaget og barne- og ungdomsarbeider-faget etter ulike modeller for veksling mellom skole og arbeid. Hedmark og Oslo tilbyr veks-lingsmodellen for elever i helsearbeiderfaget. Disse seks fylkene får statlige midler for å prøve ut ulike modeller.

I tillegg har Oppland, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag begynt utprøving uten statlige midler.

Med unntak av Hordaland begynner vekslingen mellom skole og arbeid først etter Vg1. I Hordaland arbeidet elevene to uker i høstsemesteret på Vg1. Første vårsemester veksler de mellom ei uke på skole og tre uker i arbeid.

Utdanningsdirektoratet administrerer forsøkene og skal evaluere erfaringene.

Utprøving av vekslingsmodel-len er basert på stortingsmelding 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. KES

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

ULOVLIG: Det er ikke tillatt å vise fi lmer i barnehager uten å betale lisens.

18. mars feires Barne-hagedagen for tiende gang. Mange barne-hager bruker denne dagen til å markere seg i lokalsamfunnet.

Årets slagord er: Jeg har noe å si! Barn har ifølge barnehageloven rett til medvirkning.

– Det er ulikt hvordan barn

i ulike aldre gir uttrykk for sitt syn. Det betyr ikke at barna nødvendigvis skal få viljen sin, men at barna opplever at deres uttrykk blir oppfattet, forstått og tatt med i vurderingen og at de opplever seg som en betydnings-full person i fellesskapet, sier Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

På Fagfor bundet.no/SKKO

fi nner du litteraturhenvis-ninger, materiell og forslag til

pedagogiske opplegg og

aktiviteter 18. mars. Blant annet en tom plakat der barn og voksne kan utarbeide barnas egen «Grunnlov». Der kan du også se videoen som viser hvordan barna i Kapellveien barnehage i Oppegård stemte da de ble spurt om de ville har varm eller kald mat. TiB

Synlige barnehager

av de amerikanske fi lmselskapene en løsning. TiB velferd.

sitt syn. Det betyr ikke at barna nødvendigvis skal få viljen sin, men at barna opplever at deres uttrykk blir oppfattet, forstått og tatt med i vurderingen og at de opplever seg som en betydnings-full person i fellesskapet, sier Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst

På Fagfor bundet.no/SKKO

fi nner du litteraturhenvis-ninger, materiell og forslag til

pedagogiske opplegg og

aktiviteter 18. mars. Blant annet en tom plakat der barn og voksne kan utarbeide barnas egen «Grunnlov». Der kan du også se videoen som viser hvordan barna i Kapellveien barnehage i Oppegård stemte da de ble spurt om de ville har varm eller kald mat. TiB

kir_28-29.indd 29 27.02.14 12:38


I tillegg til å være sammen med barna, kan foreldre også bruke en åpen barnehage som møtested. Der kan de snakke om felles gleder og utfordringer og dele erfaringer med hverandre.

For nyinnflyttede småbarnsfamilier er en åpen barnehage også en god mulighet til å bli kjent med andre foreldre i nærmiljøet.

Stor pågangDen åpne barnehagen i Stavern er åpen to dager i uka fra ni til tre, og pedagogisk leder Kari Gro Larsen forteller at besøket har vært noenlunde stabilt de siste åra.

– En periode hadde vi så stor pågang at vi måtte si nei til noen på grunn av brannforskrifter. Vi laget et slags klossesystem der foreldre og barn tok med seg en kloss inn, og når det var tomt for klosser, måtte folk vente til det kom ut noen og leverte fra seg sin kloss.

– Nå ligger besøket i gjennomsnitt på åtte foreldre og ti barn, sier Larsen, som jobber i barnehagen sammen med miljøarbeider Vera Phil Nilsen.

Samarbeider om aktiviteter Stavern ligger i Larvik kommune. Tidligere hadde kommunen fem åpne barnhager, men har nå redusert til fire. Avdelingene ledes av tre pedagogiske ledere, som i felles skap lager årsplaner og legger opp det pedagogiske tilbudet ut fra temaene i Rammeplan for barnehagene.

Mens barna leker, sitter flere av foreldrene rundt det store bordet ved vinduet. De tar en kopp kaffe eller te,

småprater og følger med på hva barna holder på med. Hvis det plutselig skulle bli behov for dem – en hjelpende hånd eller litt trøst, så er de på plass med en gang.

– Vi har det ganske fritt, men organiserer også ulike aktiviteter. I dag kommer en av lærerne fra kulturskolen i Larvik for å spille og synge sammen med oss i samlingsstunden, forteller Kari Gro Larsen. Andre ganger kommer bibliotekarer for å gi tips om gode barnebøker.

– Samtidig er en åpen barnehage preget av samarbeid mellom de ansatte og foreldrene, der alle har ansvar for å gjøre dagene meningsfylte og trivelige for alle. Vi ønsker at foreldrene skal bidra og være med på å utforme tilbudet, legger hun til.

Veiledning fra helsesøster– En av forskjellene på oss og ansatte i ordinære barnehager, er at vi er like mye sammen med foreldrene som med barna. Vi kan bidra hvis mor eller far ønsker å ta opp ting som de tror vi kan hjelpe dem med. Da kan de avtale en foreldresamtale.

– Noen ganger føler jeg meg litt som familieveileder i tillegg til å være barnehageansatt, sier Larsen.

Dersom hun opplever at det trengs mer spesialisert kunnskap, kan hun bare gå inn i nabolokalet, for der ligger den lokale helsestasjonen.

– Vi syns det er en stor fordel å være samlokalisert. Dette er også et resultat av at de åpne barnehagene i Larvik organisatorisk tilhører barne og ungdomstjenester, og vår enhetsleder er helsesøster, sier hun.

sammenforeldreogBarn

På golvet i den åpne barnehagen i Stavern leker noen barn med hverandre, mens andre leker med en voksen.

Her kan barna være sammen med foreldrene, samtidig som

de får et pedagogisk tilbud.

Tekst og foto: Per Flakstad

BlIr kJeNt: tatjana Vorbeva syns åpen barnehage er en fin måte å bli kjent med andre foreldre på. Her sammen med Håkon sveen og datteren aimee.

kir_30-31.indd 30 27.02.14 10:26


Fra helsestasjonen kommer en helsesøster inn med jevne mellomrom for å fortelle om ulike tilbud til foreldrene. Flere foreldre har vært med på foreldreveiledning en gang i uka, et opplegg som går over åtte ganger.

– Vi samler foreldrene i en liten gruppe, og da snakker vi mye om barnas oppvekst og grunnleggende behov for trygghet. Foreldrene blir bedt om å reflektere tilbake til deres egen barndom. Vi har kjørt to slike kurs, forteller helsesøster Reidun Haugen.

Blir kjent med folk– Nyttig og lærerikt, mener Marit Løkken som har deltatt på kurset. Hun er i barnehagen sammen med datteren Helle på halvannet år. Familien har fått barnehageplass, men ønsker å vente til høsten med å bruke den.

– Jeg jobber i Tønsberg, så det blir fulle dager i en ordinær barnehage. Derfor har jeg valgt å ta ut litt lengre permisjon og bruke muligheten som ligger i åpen barnehage, sier Løkken.

Tatjana Vorbeva er glad for at hun kan ta med Victoria på 15 måneder i åpen barnehage:

– Det er ikke alltid så lett å bli kjent med andre foreldre, men her har jeg blitt kjent med mange, sier hun.

Når datteren blir to år, skal hun begynne i en ordinær barnehage, og Vorbeva er glad for at hun får sosial trening på forhånd gjennom å være i åpen barnehage.

Fyller et behovDet er ikke bare mødre som kommer med barna sine. Spesielt de siste årene har også fedre dukket opp stadig oftere.

Håkon Sveen kommer med datteren Amiee på halvannet år.

– Vi ønsker å være hjemme med barna og prege oppveksten deres. Vanligvis er det min kone som er her, men av og til blir jeg med, som i dag, forteller han.

– For oss er kombinasjonen av å kunne være sammen med Aimee, samtidig som hun kan få sosial trening ved å leke med de andre barna og delta i pedagogiske opplegg, en veldig god løsning, legger han til.

– Åpen barnehage fyller et behov for oss som ønsker å være mye sammen med barna, men som samtidig ønsker at de skal få et pedagogisk tilbud og sosial trening, skyter Anna Bjaarstad Eggebø inn.

– Vi får både i pose og sekk, smiler hun.

Skal undersøkes og kartleggesI løpet av etterjulsvinteren og våren skal Trøndelag forskning og utvikling undersøke hvordan lan-dets rundt 200 åpne barnehager drives, organiseres og ledes.

Oppdraget kommer fra Utdan-ningsdirektoratet, som blant annet ønsker å få kartlagt hvilken funk-sjon åpen barnehager har nå som det er blitt enklere å få ordinær plass. I tillegg ønsker de å finne ut hva slags kompetanse de ansatte i åpne barnehager har og hvordan de jobber med temaene fra Rammeplan for barnehagene.

Rapporten fra prosjektet skal være ferdig 1. juni i år.

ÅPeNt FOr alle: Pedagogisk leder kari Gro larsen åpner dørene for alle som vil ta med barna til åpen barnehage. Her med 15 måneder gamle Martine i arm kroken.

kir_30-31.indd 31 27.02.14 10:26


med våre unge

De møter unge på gata, skolen, kjøpesenteret eller Mac’ern, og de er på fornavn. Praten går om forgassere, dataspill – og kjærlighetssorg, konflikter og rusproblemer. Noen av ungdommene har ingen andre voksne å snakke med.

På gataTekst: TITTI BRUN Foto: WERNER JUVIK

P å gata skjer gylne øyeblikk. «Han kjørte meg hjem en gang, ellers hadde det ikke gått bra.» «De hjalp en venn.» «De er ok.» Sånt

går fra munn til munn. De unge er teamets beste ambassadør. Tilliten til teamet gis vi-dere fra storebror til lillebror.

Gjennom 14 års feltarbeid på gata har det oppsøkende uteteamet i Drammen opparbei-det seg tillit i ungdomsmiljøene. Det krever at de er til. Flere av de ansatte har jobbet i mange år og kjenner til familie og søsken.

Blikkontakt– Hei, «Ola», hvordan går det med deg? Mil-jøterapeut Harald Schønning-Lykke har ikke gått mange meter før han får blikkontakt med en ungdom. De håndhilser og blir stående og prate som gamle kjente. Den gode atmosfæ-ren suger andre unges blikk til seg. De unge får med seg hvem som prater med hvem.

Makker Tina Skaseth håndhilser også. Og dermed får hun en kontakt inn i Olas miljø. Selv for en profesjonell feltarbeider kan det innimellom føles påtrengende å gå bort til en gjeng fremmede ungdommer på gata. Da hjelper det å kunne hilse på et kjent fjes.

– Vi gjør oss synlige og tilgjengelige. Vi blir kjent, prater om løst og fast. Når livet en dag

blir vanskelig, så vet de hvem de kan snakke med. Det er verdens beste jobb å få snakke med unge om det som opptar dem på godt og vondt, sier Tina.

Tredelt feltarbeidDet oppsøkende teamet jobber parallelt på tre plan. De er synlige for absolutt alle unge gjennom besøk i skolenes 8. klasser. De oppsøker og kartlegger sårbar ungdom som trekker mot risi-komiljøer. Og de er målrettet oppsøkende når de ser en ung-dom som har utviklet problem-adferd.

– Da prøver vi å få en dialog eller lede dem videre til rette instans. Kanskje starte dialogen med foreldrene eller skolen. Noen ganger henvises unge fra forebyggende politi, som vi har et godt samarbeid med. Selv om ungdommen da kommer mer av plikt, åpner det døra på gløtt for å ta imot hjelp, forklarer Harald mens vi går.

Også uteteamet har skrivebordsoppgaver. De skriver feltrapporter, statistikker, samtyk-keskjemaer fra de unge, bekymringsmeldin-ger og er mange unges voksenkontakt inn i hjelpeapparatet.

Når det kokerEn normal feltdag begynner kanskje i skole-gården og i korridorene i storefri. De nikker, hilser og fornemmer om noen har noe på hjertet. Manøvrerer seg diskret i posisjon, i tilfelle han vil si noe akkurat i dag. Hvis ikke, legger de seg det på minnet: Ham skal jeg nærme meg på fritidsklubben fredag kveld. Kanskje han vil fortelle da. Eller kanskje først om et halvt år. <

Fore- byggende gull!

kir_32-34.indd 32 03.03.14 12:24


MAGISKE ØYEBLIKK: Tillitten mellom uteteamet og de unge er bygget opp over lang tid. De unge kjenner godt til miljøterapeutene Tina Skaseth og Harald SchønningLykke.

Stikkord for metoden: � Aktivt oppsøkende på gateplan. � Frivillighet. � Ansvarliggjøre den unge selv. � Forebygge og tidlig intervenering.

� Lavterskeltilbud. � Dialog med alle ulike ungdomsmiljøer.

� Etablere kontakt og tillitsforhold til utsatte grupper.

� Raskt gi et tilbud når den unge nærmer seg et ønske om endring.

� Kartlegge risikomiljøer. � Bygge allianser lokalt og i hjelpe apparatet.

� Sende bekymringsmeldinger videre i systemet.

� Jobber minimum to sammen (mest effektivt for nettverksbygging, mulighet for individuelle samtaler og gir trygghet).

Den oppsøkende metodenDen oppsøkende metoden innebærer regelmessig tilstedeværelse i risikomiljøer over tid. Teamet er et bindeledd som gjør det øvrige behandlingsapparatet tilgjengelig for sårbar ungdom i alderen 13 til 25 år. Team på minimum to arbeider på gateplan for å bygge relasjoner til alle unge, spesielt dem i risikomiljøer.

kir_32-34.indd 33 03.03.14 12:24


– Noen ganger buser de ut med vonde konflikter og vanskelige valg. En kan si: I kveld tør jeg ikke gå hjem. En annen vil snakke om homofili eller rus. Med tida har vi opparbeidet en posisjon som gir oss mulighet til å påvirke unge til å gjøre bedre valg i vanskelige situasjoner, forteller Harald Schønning-Lykke.

Magisk tiltrekningMiljøterapeutene rusler videre. Kikker inn på Mac’ern. Kjøpesentrene er et vik-tig treffpunkt. Gågata et annet. Igjen skjer den samme magien. På et øyeblikk er Tina i ivrig prat med mange ungdom-mer. Umerkelig utvider sirkelen av unge seg så miljøterapeutene slipper inn.

– Hvordan kjenner dere Tina og Harald?

– Jeg har fått hjelp til samtale. – Jeg har sett dem på skolen.– Alle kjenner dem.– Vi har sendt en venn dit.

– Har dere andre voksne å snakke med?

– Nei. – Jo’a, noen har foreldre, men det går

ofte ikke bra.

En å snakke medUnderveis i samtalen stikker andre ung-dommer bortom gruppa. Mer håndhil-sing og samtale. Et øyeblikk trekker Tina seg litt unna med en av gutta for en litt mer privat samtale. Han mener at en venn trenger en prat alene en annen dag.

Så løser det uformelle møtet seg opp, og Harald og Tina rusler videre inn i sentrumsgatene.

– I helgene er vi på byen utover natta. At vi er der roer ned gemyttene. Og vi får sendt hjem noen som har drukket for mye. Fanger opp dem som holder på å skli ut.

Og gir alle og spesielt dem som savner en å lufte vonde tanker med – en voksen å snakke med.

I Uteteamets lokaler kan unge uten timeavtale få informasjon, råd, oppfølging og praktisk hjelp. Gjennom samme åpne dør får de kontakt med barnevernstjenesten, helsestasjon for ung-dom, ruskonsulentene, virksomhet for psykiske helsetjenester, oppfølgingstjenesten for videre-gående opplæring og Nav.

– Torget er en spennende måte å bringe kom-munens tjenester nærmere de unge. Her har vi det sosialfaglige i bånn, og nå kan vi tilby spiss-kompetanse i samme hus, sier Ronald Pedersen, avdelingsleder i det forebyggende uteteamet, som er en del av rustjenesten i Drammen kom-mune.

Uteteamet har et formelt samarbeid med både politi og hjelpeapparatet i kommunen. Det nye torget vil lette det tverrfaglige arbeidet.

– Herfra skal vi bygge enda bedre nettverk. Vi skal bli enda mer synlige og tilgjengelige, sier Pedersen.

I mars åpnet Ungdomstorget i Drammen sentrum som tilbyr én dør inn til hele hjelpeapparatet for unge mellom 13 og 23 år.

Supernytt ungdomstorg ÉN DØR: Avdelingsleder Ronald Pedersen (t.v) og miljøterapeut Harald SchønningLykke er stolt av det nye Ungdoms torget i Drammen.

LOSU � Landsforeningen for oppsøkende sosialt ungdomsarbeid (Losu) er en frittstående interesseorganisasjon for de oppsøkende kommunale ungdomstjenestene i Norge. En møteplass for faglig utvikling, og er ungdommenes talerør.

� Losu har eksistert i 30 år. Organisasjonen er delt inn i 7 regioner, 62 kommuner fra 17 fylker er representert. De har regionsamlinger tre ganger årlig.

� Norge er et foregangsland i bruk av metoden oppsøkende ungdomsarbeid.

� Det fins en videreutdanning i oppsøkende sosialt arbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Les mer på www.losu.no

kir_32-34.indd 34 03.03.14 12:24


Nytttemahefte

Fagbladets temahefter gir

deg utfordringer, kunnskap

og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LivsLang Læring

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32D i g i t a l e s p r a n g

Temahefte nr. 18 For medlemmer i Fagforbundet

VERDIGHET I ELDREOMSORGEN

Fagbladet ønsker å vise fram den

mangfoldige kirka i det siste

temaheftet. Vi har snakket med

gravferdsarbeidere, kirketjenere,

prester, kirkeverger, ildsjeler og de

ansatte i menighetsbarne hagen.

Vi vil vise at kirka endrer seg med

samfunnet rundt, og at den

rommer mye mer enn de store

høytidene jul og påske eller familie-

sammenkomstene dåp, bryllup

og begravelse.

kir_35.indd 35 27.02.14 12:39


Fokus

Barn og unge som forstyrrer

Barn som vokser opp med vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt, kan få alvorlige helsemessige problemer, og de sosiale konsekvensene kan bli omfattende. Verdens helse-organisasjon (WHO) defi nerer dette som et folkehelseproblem.

Historien om Christoffer, den lille lysluggede gutten med de triste blå øynene, er blitt en av de mest omtalte barnemishandlingssakene i Norge. Christoffer Gjerstad Kihle ble bare åtte år. Han døde 2. februar 2005, i sitt hjem i Kodal i Vestfold, med store hodeskader og andre skader på den lille kroppen. Rettsmedisinere konkluderte med at dødsårsaken var et 17 cm langt brudd i hjerneskallen. I ettertid har alle offentlige etater som var involvert i saken, fått kritikk, og saken har blitt et symbol på systemsvikt og vold mot barn.

Voldsutsatte barn opplever ikke alltid at skolen er et trygt og godt sted å være. De er alltid på vakt, kritiske, skeptiske, fraværende eller viser andre tegn på at noe er galt. De er vant til å måtte skanne omgivelsene og situasjonene for farer.

Kanskje er mor og far stadig beruset, kanskje er det våpen hjemme? Kanskje sitter de på skolen og er redd for at far dreper mor mens de er borte. Kanskje er de redd for at en av mennene som kjøper sex av mor, skal skade henne. Far er hyggelig og grei en dag, neste dag kan han eksplodere for den minste ting. Barna vet ikke når neste eksplosjon kommer.

Derfor er kroppen til disse barna

i alarmberedskap 24 timer i døgnet. Små kropper blir syke av slikt. Nyere forskning viser oppsiktsvekkende funn i forhold til somatisk sykdom. Mennesker som har hatt slike oppvekstvilkår, er overrepresentert på statistikker over forskjellige typer kreft, hjerte-/karsykdommer og infeksjoner.

Hjernens stressreaksjonssystem er på hele tiden hos disse barna. Dette fører til at de får permanente endringer i hjernen. Disse barna må bruke all energien sin på å skape mest mulig trygghet, istedenfor å holde på med aktiviteter som trygge barn opplever som gøy og utviklende.

Barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt, får ofte det som kalles for utviklingstraumer. Det betyr at de kan ha vansker med å oppleve at verden er et trygt sted å være, derfor trekker de seg ofte unna og kan ha vansker med å «lese» andre mennesker. De kan få smerter i kroppen, kan være mye

syke og få vansker med å bevege kroppen sin fritt. Følelser er vanske-lig, fordi de aldri har lært å regulere dem, og de mangler også det emosjo-nelle språket.

Når det gjelder atferd, kan de ha vansker med å styre seg. De kan være aggressive mot andre, slite med søvnvansker, misbruke rusmidler, ha en utagerende seksualitet, ha et unormalt forhold til mat, eller de kan skade seg selv. De kan også være smiskete, opptatt av å bli likt og vise stor vilje til samarbeid. Andre er i opposisjon og har vansker med å godta og forstå regler.

Konsekvensene av å vokse opp under slike forhold kan være mange og omfattende.Undersøkelser viser at i overkant av nitti prosent av inneliggende pasienter i rusmiddelomsorgen har vært utsatt for seksuelt grenseoverskridende hendelser. Når det gjelder langtidspasienter innenfor psykisk helsevern, er det

også høy forekomst av grenseover-skridelser.

I samhandling med andre kan disse barna ha vansker med å følge med. De sliter med planlegging og organisering, de strever med å få med seg hva som blir sagt, de blir «aldri» ferdig med ting, de har ofte lærevan-sker, og de sliter med å se seg selv og

Anne Marie PileBarnevernspedagog, journalist og sexo-logisk rådgiver fra Universitetet i Agder (UiA).

Thomas J. WintherBarnevernspedagog, familieterapeut og sexologisk rådgiver fra UiA. Videreut-danning i klinisk sexologi, i tiltak mot seksuelle overgrep mot barn, i veiled-ning og i rus/psy-kiatri.

«Når mennesker som har klart seg godt, på tross av vold og overgrep i barndommen, fortel-ler sine historier, så var det ikke straffen som gjorde at de klarte seg, men at noen brydde seg.»

kir_36-37.indd 36 27.02.14 10:27


hva de gjør med sine omgivelser. Dårlig selvbilde og skam hører også med til konsekvensene av vold, overgrep og omsorgssvikt. Det er vondt for barn å oppleve at de ikke er elsket og verdsatt.

Det er mange språk i verden; mange av oss snakker både norsk, engelsk, tysk og fransk. Noen snakker bare norsk, et lite og sjeldent språk i den store verden. Sånn er det med barn som lever med vold, overgrep og omsorgssvikt; de har også mange språk når de forsøker å formidle sin smerte.

Mange av disse barna blir feiltol-ket, særlig de barna som utagerer og bruker vold. Vi blir veldig forstyrret av unge som utagerer og bruker vold for å kommunisere med omverdenen. En del voksne blir så forstyrret at de ikke evner å se annet enn den uønska atferden.

Disse barna forstyrrer, de forstyrrer voksne, de forstyrrer sine medelever, og de forstyrrer sine omgivelser. De av oss som blir mest forstyrret, roper på høyere straffer, mer disiplin i skolen, større muligheter for å utøve tvang i barnevernsinstitusjoner, flere ung-domsfengsler og mer politi i gatene.

Når mennesker som har klart seg godt, på tross av vold og overgrep i barndommen, forteller sine historier, så var det ikke straffen som gjorde at de klarte seg, men at noen brydde seg.

Som fagfolk må vi evne å se på oss selv og hvordan vi møter barna, og særlig dem som forstyrrer oss. Vi må se på egne holdninger, verdier og vår egen faglige plattform. Vi må våge å møte den bakenforliggende årsaken, for vi kan vel ikke ha på oss at vi som samfunn straffer traumatiserte og voldsutsatte barn?

colo

urbo

x.co

m

kir_36-37.indd 37 27.02.14 10:27


Det begynte med varmmat til fattige skolebarn i 1880-åra, havresuppe med melk under første verdenskrig, den berømte oslofrokosten fra og med 1929 og Sigdalsfrokost med matpakke, melk og frukt i 1963. Hovedstaden har lange tradisjoner i å anerkjenne hvor viktig skolematen er for helsa og for læring.

For noen år tilbake fikk Norskskolen i Larvik krav om å tilrettelegge for mer praktisk språkopplæring for innvandrere, og de fikk støtte til en ordning hvor innvandrere smører mat til ungdomsskoleelever. Et vinn-vinn-prosjekt. Innvandrere blir bedre integrert og går lettere ut i vanlig jobb, mens ungdoms-skoleelever får gratis kald eller varm lunsj. Larvik kommune håpet det kunne bli en modell for hele landet, og at larviksposen skulle bli berømt på lik linje med oslofrokosten. Det skjedde dessverre ikke.

Erfaringer sier oss at mange elever ikke spiser i det hele tatt, og flere spiser usunt. Undersøkelser viser at manglende og dårlig

kosthold kan føre til ukonsen-trerte elever, utagerende atferd og manglende trivsel. Det er bred politisk enighet om at det er viktig med mat i magen for den som skal lære og utvikle seg, men er det et offentlig ansvar? Under

første verdenskrig vedtok bystyret i Oslo å bevilge penger til havresuppe med melk til en gruppe folkeskoleelever. Her ble det for første gang påpekt at noen elever gikk på skolen uten å ha spist først.

Det er viktig å gi alle de samme mulighetene til riktig kosthold, og et godt utgangspunkt for læring. I tillegg øker det å spise sammen trivselen og felles - skapet. Ordningen med matpakke hjemmefra eller kantine forsterker sosiale forskjeller. I et folkehelse-perspektiv er det vanskelig å forstå at høyresida ikke ser dette som et felles ansvar. For uten mat og drikke, duger helten ikke. Men ikke alle små helter får det med seg hjemmefra.

Digitalt kinokursFagforbundet og Film & kino tilbyr digitalt kinokurs som vil bli lagt ut på hjemmesidene i vår. Du kan fritt laste ned/skrive ut teoridelen av kurset. Men for å få kursbevis, må du betale en kursavgift og sende inn besvarelser. Deretter får du

besøk av en erfaren kinomaski-nist som sjekker at du kan det som er nødvendig.

Film & kino er ansvarlig for gjennomføring av kurset: påmeldinger, retting av besvarelser, praktisk test og utstedelse av kursbevis. TiB

Kirken som arbeidsgiverKirkerådet skal behandle etablering av arbeidsgiveransvar i Den norske kirke. Saken er unntatt offentlighet.

LO/Fagforbundet har nylig sendt en klage der de blant annet skriver: «I orienterings-møtet med Kirkerådet i januar la arbeidstakerorganisasjonene

vekt på at det i størst mulig grad bør være en åpen og inkluderende prosess framover der også våre erfaringer med Virke, Spekter og KA blir tillagt vekt i denne saken.

Vi savner derfor en begrun-nelse for å unnta notatet offentlighet.» TiB

Jobber du på bibliotek og er under 35 år? Er du opptatt av bibliotekfag-lige temaer og internasjonalt arbeid? Da kan du søke Fagforbundets Ifla-stipend. Stipendet dekker reise, deltaker-

avgift og opphold på kon gressen i Lyon

august.Ifla (The Interna-tional Federation of Library

Associations and Institutions) er en

sammenslutning av bibliotek-institusjoner og ansatte fra hele verden. Søknadsfrist 1. april. TiB

Forsvarlig tolketjenesteBarne-, likestillings- og inklude-ringsdepartementet oppnevnte i høst et utvalg som skal utrede bruk av tolk i offentlig sektor. Rådgiver Kristin Skogli i Fagforbundet sitter i referanse-gruppa til utvalget.

– Det offentlige mangler stabile og kvalitetssikrede

tolketjenester. Fagforbundet er derfor særlig opptatt av anbudsordningens uheldige effekt på tolkefeltet, sier Skogli.

– I tillegg ser vi at altfor mange tolker arbeider som opp-dragstakere, uten trygg inntekt og muligheter for kompetanse-utvikling, sier hun. KES

Nistehelse

Manglende og dårlig kosthold

kan føre til ukonsentrerte elever, utagerende atferd og manglende trivsel.

METTE HENRIKSEN AAS

Seksjonsleder

Bibliotek- stipend

Sosialarbeidernes dagI år faller sosialarbeidernes dag på 18. mars. Fagforbundet gratulerer alle som gjør en uvurderlig innsats i sosialsektoren. Sosialarbeidernes dag er tredje tirsdag i mars hvert år. KES

kir_38.indd 38 03.03.14 12:28


PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 2 - 2014

Marianne Stenerud vil gjerne skape ulike univers av forteljingar der borna kan delta aktivt.

T E K S T : J U D I T H S Ø R H U S L I T L E H A M A R F O T O : O L A V A S L A K S E N

Fortel levande historier

Distribuert med Fagbladet

kir_39-42.indd 39 27.02.14 10:50


Dei siste åtte åra har Marianne livnært seg av å fortelje, aller mest til born i barne-hagar, skular og på familieframsyningar. Ho er oppteken av at ein må brenne for forteljinga før ein kan formidle ho. Marianne har

bakgrunn frå studium i praktiske lærarfag, dramaturgi og forteljar-

kunst. - Eg må like historia veldig godt,

då engasjerer eg meg og får eit hjarte for kva som skjer. Det smit-tar over på lyttarane, seier ho.

Gode bilete Noko av det viktigaste er kanskje å spe forteljinga med dei gode og levande bileta. Dei skildringane som lyttarane sit att med når forteljinga er over.

- Eg likar å fortelje både kjende og ukjende historier. På ein måte er det kjekt når barna kjenner seg att i det

som skjer, men på ein annan måte

er det kjekt å

kome med noko nytt,

noko dei ikkje kjenner så godt.

Marianne brukar mykje folke eventyr og mytar når ho fortel. Medan even-tyra ofte har ein tydeleg moral, kan mytane vere vanske legare å tolke, noko Marianne likar.

- Eg likar det at mytane er så tvity-dige. Det er ikkje alltid eg heller klarer å fi nne ut heilt kva forteljinga ynskjer å seie; då kan me undre oss saman, både eg som fortel, og dei som lyttar.

Ho er oppteken av responsen frå dei små som lyttar. Er det ei morosam forteljing, kan responsen fort bli latter, andre gonger sit dei der og berre lyttar.

- Eg fortalde skrekkhistorier til elevar i 6. og 7. klasse. Det var kjekt å sjå korleis dei vrei seg på stolane i spenning for

kva som kom til å skje. Dei ulike alders-gruppene reagerer litt ulikt, dei minste er meir spontane i reaksjonane og fortel akkurat kva dei meiner. Men dei kan la seg rive med dei som er eldre, òg.

Inviterer lyttaren inn For å fange merksemda til dei minste tek ho gjerne i bruk fantasifulle element som skaper ei leikeramme rundt fortel-jinga, som fungerer godt.

- Det er viktig å invitere dei med inn i handlinga, det kan vere rørsler me gjer saman, rim og rytme me brukar, eller fysiske ting me legg fram som viser til handlinga.

- Har du nokre tips til tilsette i barne hagar som har lyst til å bruke meir forteljing?

- Prøv å fortel mykje, men begynn med dei superkorte forteljingane. Og ta ikkje inn det største publikummet til å byrje med, det held med nokre få som kan lytte. Det er viktig å hugse fortel-jinga godt, samstundes som du klarer å fortelje ho med eigne ord. Då er det greitt at historia verken er lang eller komplisert.

Sjølv byrja ho også med å teste små

Heidi Bøhagen, program-ansvarleg, Litteraturhuset i Bergen

Ei reise med ord

Kulturformidling

til barn er viktig på

same måte som kultur -

formidling er viktig i

samfunnet elles. Kultur opp-

levingar utfordrar fantasien

og triggar sansane. Anten

opplevinga blir god eller dårleg,

blir resultatet refl eksjon

og bevisstgjering kring smak

og vanar.

Eg er overtydd om at slik stimulering til bevisstgjering tidleg i livet gjev fl eire og betre kulturopp -levingar for den einskilde, og på det viset også eit rikare liv.

- Kvifor er kultur formidling for barn viktig?

Heidi Bøhagen, programansvarleg, Litteraturhuset i Bergen

historier då ho arbeidde i barne hagen. Til og med i dag hender det ho tek kontakt med ein barnehage for å høyre om ho kan få lov til å teste ei ny historie på barna der.

Filosofi sk reiseI haust inviterte ho og fi losof Ingunn Sira Myhre førskulebarn og barne-familiar med på ei fi losofi sk og eventyrleg reise på jakt etter visdom. På ferda fekk borna høyre mytar og eventyr, dei fekk undre seg, tenkje høgt og snakke om både store og små tema med utgangspunkt i histori-ene. I 2010 sette dei opp prosjektet for førskulebarn på Tou Scene i Stavanger med støtte frå Kultur-byfondet i Stavanger og Tou Scene. Etter den tid har prosjektet blitt sett opp fl eire stader i Stavanger, og no i haust var det Sandnes og Randa-berg sin tur. Prosjektet i haust var støtta av Norsk kulturråd, Sandnes kulturhus og Randaberg kommune. Gjennom ei reise til Edderkoppsko-gen, via Solslottet og til Hulen under havet, skal borna bli fl inkare til å refl ektere og uttrykke seg kreativt i

samspel med vaksne og andre barn. I prosjektet er ein innom tema som kjærleik, sanning og løgn, forandring og forvandling.

- Er forteljarkunsten på veg bort? - Mykje av den naturlege biten av

det er langt på veg det. Når me var på ferie før, hadde me ei forteljing å vise fram då me kom heim, no har me allereie fortalt ho digitalt med bilete og litt tekst. Det er blitt den nye forteljinga. Det som ein derimot ser ein vekst i, er at ein får fl eire profesjonelle forteljarar som driv med dette som fag.

- Me i Austrått barnehage opplevde fi losofi og forteljing- opplegget som ei fl ott og minnerik oppleving for barn og vaksne. Barna blei møtt med undring og fekk vere med å undre seg sjølve. Vaksne blei i forkant informert om kva fi losofi for barn var og korleis me kunne vere delaktige. Omskapinga av romma, stem-ningen, fargane og effektane gjorde dette til ei heilt magisk stund, fortel pedagogisk leiar Elisabeth Selvig.

EG OG PONTUS GÅR FOR GULLAv Odd NordstogaIllustrert av Rune MarkhusGyldendal 2013

Det er store forventningar når vise-songar Odd Nordstoga kjem med si første barne-bok. Ikkje overraskande er heile hand-linga lagt

opp som eit dikt med både rim og rytme. Tanken om at ein skal kunne synge seg gjennom den rike historia, er god, men likevel vil lesaren kome over fl eire stadar der teksten haltar litt og trongen til å fi nne naudrim blir litt for stor.

Boka har eit godt særpreg, ho er solid i forma og god å bla i. Framsida kan nesten gje oss eit retro-preg, der mannen og kat-ten spring ned ei veldig lang og bratt trapp. Kva har skjedd, tru?

Mannen og katten Pondus kjem til kongens by. Her vil dei gjerne spele opp til dans,

men det blir det ingenting av. Kongen har bestemt at det ikkje er lov med musikk og song, difor hamnar Pontus og eigaren rett ut porten. Sjølv om teksten somme stadar har eit språk og ein biletbruk som er vel vaksen for dei minste lesarane, vil nok også dei fylgje spent med i handlinga. Dramatik-ken tek seg opp då Pontus og mannen bryt seg inn hjå kongen for å stele. Det resulterer i ei ekte tjuvjakt, og etter kvart byggjer det seg opp eit aldri så lite folkeopprør i byen; det er nemleg fl eire som ynskjer seg musikk på torget.

Nordstoga skriv om både ytringsfridom og kunst-narleg fridom, og han har laga ei god og engasjerande forteljing. Teikningane til Rune Markhus er gode til å gå i dialog med handlinga. Dei yngste lesarane vil nok kose seg med katten, som heilt klart er han som styrer utviklinga i handlinga, og som kjem med dei gode ideane.

Judith Sørhus Litlehamar

Bokm

eldin

gDet er store forventningar når vise-songar Odd Nordstoga kjem med si første barne-bok. Ikkje overraskande er heile hand-linga lagt

opp som eit dikt med både rim

TIPS TIL BARNEHAGAR: • Skap ei munnleg forteljing med utgangs-

punkt i ei skriven historie.

• Vel ei kort historie du likar

• Les ho eit par-tre gonger

• Legg vekk teksten og gjenfortel historia høgt for deg sjølv med dine eigne ord. Fortel ho høgt fl eire gonger, heilt til du kan ho godt.

• Sjå i historia om du får idear til korleis barna kan vere med på å gjere til dømes rørsler og lydar. At barna får delta på denne konkrete måten, inkluderer dei på ein god måte, meiner eg.

• Fortel historia for nokre få barn i ei spontan forteljarstund. Borna sine reaksjonar på historia kan gje gode idear du kan bruke når du skal jobbe vidare med ho.

• Når du har øvd deg og testa ut historia, er ho klar for storsamlinga. Her er nokre forslag til korleis du kan skape ro før forteljinga startar: tenn stearinlys, bruk ei meditasjons-klokke som start og slutt for forteljinga, eventyrregle som start og slutt på fortelj-inga, trekk ein eventyrskatt frå forteljinga opp av ei kiste, ein hatt eller koffert.

kir_39-42.indd 40 27.02.14 10:50


historier då ho arbeidde i barne hagen. Til og med i dag hender det ho tek kontakt med ein barnehage for å høyre om ho kan få lov til å teste ei ny historie på barna der.

Filosofi sk reiseI haust inviterte ho og fi losof Ingunn Sira Myhre førskulebarn og barne-familiar med på ei fi losofi sk og eventyrleg reise på jakt etter visdom. På ferda fekk borna høyre mytar og eventyr, dei fekk undre seg, tenkje høgt og snakke om både store og små tema med utgangspunkt i histori-ene. I 2010 sette dei opp prosjektet for førskulebarn på Tou Scene i Stavanger med støtte frå Kultur-byfondet i Stavanger og Tou Scene. Etter den tid har prosjektet blitt sett opp fl eire stader i Stavanger, og no i haust var det Sandnes og Randa-berg sin tur. Prosjektet i haust var støtta av Norsk kulturråd, Sandnes kulturhus og Randaberg kommune. Gjennom ei reise til Edderkoppsko-gen, via Solslottet og til Hulen under havet, skal borna bli fl inkare til å refl ektere og uttrykke seg kreativt i

samspel med vaksne og andre barn. I prosjektet er ein innom tema som kjærleik, sanning og løgn, forandring og forvandling.

- Er forteljarkunsten på veg bort? - Mykje av den naturlege biten av

det er langt på veg det. Når me var på ferie før, hadde me ei forteljing å vise fram då me kom heim, no har me allereie fortalt ho digitalt med bilete og litt tekst. Det er blitt den nye forteljinga. Det som ein derimot ser ein vekst i, er at ein får fl eire profesjonelle forteljarar som driv med dette som fag.

- Me i Austrått barnehage opplevde fi losofi og forteljing- opplegget som ei fl ott og minnerik oppleving for barn og vaksne. Barna blei møtt med undring og fekk vere med å undre seg sjølve. Vaksne blei i forkant informert om kva fi losofi for barn var og korleis me kunne vere delaktige. Omskapinga av romma, stem-ningen, fargane og effektane gjorde dette til ei heilt magisk stund, fortel pedagogisk leiar Elisabeth Selvig.

EG OG PONTUS GÅR FOR GULLAv Odd NordstogaIllustrert av Rune MarkhusGyldendal 2013

Det er store forventningar når vise-songar Odd Nordstoga kjem med si første barne-bok. Ikkje overraskande er heile hand-linga lagt

opp som eit dikt med både rim og rytme. Tanken om at ein skal kunne synge seg gjennom den rike historia, er god, men likevel vil lesaren kome over fl eire stadar der teksten haltar litt og trongen til å fi nne naudrim blir litt for stor.

Boka har eit godt særpreg, ho er solid i forma og god å bla i. Framsida kan nesten gje oss eit retro-preg, der mannen og kat-ten spring ned ei veldig lang og bratt trapp. Kva har skjedd, tru?

Mannen og katten Pondus kjem til kongens by. Her vil dei gjerne spele opp til dans,

men det blir det ingenting av. Kongen har bestemt at det ikkje er lov med musikk og song, difor hamnar Pontus og eigaren rett ut porten. Sjølv om teksten somme stadar har eit språk og ein biletbruk som er vel vaksen for dei minste lesarane, vil nok også dei fylgje spent med i handlinga. Dramatik-ken tek seg opp då Pontus og mannen bryt seg inn hjå kongen for å stele. Det resulterer i ei ekte tjuvjakt, og etter kvart byggjer det seg opp eit aldri så lite folkeopprør i byen; det er nemleg fl eire som ynskjer seg musikk på torget.

Nordstoga skriv om både ytringsfridom og kunst-narleg fridom, og han har laga ei god og engasjerande forteljing. Teikningane til Rune Markhus er gode til å gå i dialog med handlinga. Dei yngste lesarane vil nok kose seg med katten, som heilt klart er han som styrer utviklinga i handlinga, og som kjem med dei gode ideane.

Judith Sørhus Litlehamar

Bokm

eldin

gDet er store forventningar når vise-songar Odd Nordstoga kjem med si første barne-bok. Ikkje overraskande er heile hand-linga lagt

opp som eit dikt med både rim

TIPS TIL BARNEHAGAR: • Skap ei munnleg forteljing med utgangs-

punkt i ei skriven historie.

• Vel ei kort historie du likar

• Les ho eit par-tre gonger

• Legg vekk teksten og gjenfortel historia høgt for deg sjølv med dine eigne ord. Fortel ho høgt fl eire gonger, heilt til du kan ho godt.

• Sjå i historia om du får idear til korleis barna kan vere med på å gjere til dømes rørsler og lydar. At barna får delta på denne konkrete måten, inkluderer dei på ein god måte, meiner eg.

• Fortel historia for nokre få barn i ei spontan forteljarstund. Borna sine reaksjonar på historia kan gje gode idear du kan bruke når du skal jobbe vidare med ho.

• Når du har øvd deg og testa ut historia, er ho klar for storsamlinga. Her er nokre forslag til korleis du kan skape ro før forteljinga startar: tenn stearinlys, bruk ei meditasjons-klokke som start og slutt for forteljinga, eventyrregle som start og slutt på fortelj-inga, trekk ein eventyrskatt frå forteljinga opp av ei kiste, ein hatt eller koffert.

kir_39-42.indd 41 27.02.14 10:50


Som far har eg ein regel for bibliotekbesøk: Vi må låne minst 15 bøker. Aller helst 20. Viss vi skal fi nne biblioteket sine skjulte skattar, ser eg ingen annan utveg enn å fylle sekken før vi dreg heim.

Eg har to gutar, ein på eitt år og ein på tre år. Når dei skal velje bøker på biblioteket, brukar dei nokre underlege metodar. Ofte vel dei bøker som vi allereie har heime. Eller dei vel berre bøker med forfattarar som begynner på same bokstav. Seriar dei kjenner frå før, som Karsten og Petra eller Albert Åberg, plukkar dei også med seg. Av og til tek dei med seg noko eg aldri har høyrt om eller ville tenkt på å ta med. Det er det beste. Som far (les: litteraturformidlar) fyller eg alltid på med bøker eg trur vil fungere, eller som ser fi ne ut. Viss vi kjem heim med 20 bøker og ei av dei blir lest i fi ller, kallar eg det ein suksess. Så får eg heller bære litt ekstra.

Ikkje eit vondt ord om Karsten og Petra, Albert Åberg og Ludde. Men det fi nst mange skjulte skattar på biblioteka som vil bli elska av barn om dei blir funne. Det er det same med vaksenbøkene. Altfor mange les Jo Nesbø. Ikkje at Nesbø er dårlig, men vi menneske

er ulike som lesarar. Vi blir trefte av ulike bøker. Så mange menne-ske som fi nst, og så mange bøker. Kvifor skal alle born lese det same?

Høyrt om Himmelfrokost? Eller Ballongmamma? Dette er bøker som tilfeldigvis hamna i bibliotek-sekken. Det er rare, underlege bøker som vi har lese i fi ller. Ikkje visste eg at nett desse ville slå an. På biblioteket er tendensen klar.

Barnehagane låner færre bøker, og mange låner dei same bøkene år etter år. Gode bøker, men lite nytt å oppdage. Skrekken

for å miste ei bok er kanskje større og meir stressande enn gleda over å tømme sekken med

nye bøker ut i lesekroken.

Vi er redde for at barna våre skal miste leselysta. Men først må dei få ho. Det er lett å presentere bøker for barn. Dei er opne og nysgjerrige, men også kritiske. Dei legg vekk boka om dei ikkje likar ho, og plukkar opp ei ny. Somme oppdagar aldri leseglede fordi dei ikkje får tilgang til bøker. Men ingen mister leselysta av å ha masse bøker tilgjengelege. Og det er faktisk mogleg; vi har bibliotek! Metoden min er enkel: Lån minst 15 bøker kvar gong du er på biblioteket. Aller helst 20.

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.no

PIRION ER STØTTA AV KUNNSKAPSDEPARTEMENTET, FAGFORBUNDET OG LNK PIRION 2/2014, 15. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 97 19 47 88 E-post: [email protected] Korrektur: Dag Gjerde Form gjeving: Salikat design

PiRion

www.pirion.noPIT PARION

Minst 15 bøker!

Kultur, språk og litteratur På nettsida vår kan du og lesa om Pirionkurs: Korleis kan vaksne bli medvitne brukarar og formidlarar av språk, kultur og identitet?

Faste spalter:

BOKPRAT | MIN BARNEHAGE | LES FOR MEG | AKTUELT

www.pirion.no

facebook/pirion @avisapirionfacebook/pirion @avisapirionfor deg som jobbar med barn

BJARTE BAKKEN,

PROSJEKTLEIAR I

FORENINGEN

!LES

Foto: Julia Naglestad/B13.no

kir_39-42.indd 42 27.02.14 10:50

Fagbladet 3/2014 < 43Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottakersom kobles til AUX-In inngangen. Fjernstyring av kanalvalg og lydstyrke• Platehastigheter 33, 45, 78 omdr./min. • Innebygd AM/FM-radio med god stereoklang• Spiller musikk fra kassett, CD og fra USB-minnepinne/MP3-spiller• Lagrer musikk på USB-minnepinne • Integrerte stereohøyttalere 2 x 50 Watt (P.M.P.O.)• Tilkoblingsmulighet for eksterne høyttalere (forsterker nødvendig)• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles • Fjernkontroll medfølger (til CD- og USB-bruk)• Massivt hus i eikefi nér • Mål (b/d/h): 51x35x22 (51 åpent) cm

2.999,-Veil.: 3.499,-

Kun:

- markedets mest komple� e musikkanlegg

BESTSELGER!

Spiller radio Spiller CD Spiller plater Spiller kassetter Lagrer musikk

Oppgrader ditt anlegg til digital radio med DAB-/DAB+ og FM-mottaker

DAB-FM-mottaker/adapter

Kun:

699,-

USB minnepinne 8 GB

Platerengjøringssett

Platebord

Kun:

199,-

USB minnepinne 8 GB

Kun:

299,-

Platerengjøringssett

Kun:

899,-

Nostalgi_Fagbladet_230x280.indd 1 24.11.13 17:42fel_HELSE_KIRKE_43.indd 43 05.03.14 13:49


Gøy å læreAktivitetsskolen skal ikke gjøre mer av det elevene ikke mestrer på skolen. Men gjøre mer av noe de mestrer – på en annen måte. Det er helhetlig skole-dag på Ammerud. Der har elevene i 1.–4. klasse én timeplan med tilbud fra klokka 7.30 til 17.00.

fel_HELSE_KIRKE_44-49.indd 44 05.03.14 13:47


Foto: Werner juvik Tekst: titti brun

Fotoreportasjen

<



Fotoreportasjen

innSjekkinG: barna får et foto av seg selv som de kan klistre på den aktiviteten de vil delta på.

FrODiG AktivitetSPLAn: Movie maker, forskning, kokkekurs, matte, tegne- og malekurs, spillegruppe, scrapbooking, trommekurs, begreps- og tekstforståelse, sjakk, idrett, kor, veiledet lesing, svømming.

GOD utePLASS: irina Mikalsen holder våkent øye med leken, klar til å gripe inn hvis det blir for voldsomt.

– Han dytta meg.– Tror du det var

for å leke eller for å være slem?

Gutten kikker ned og tenker et øyeblikk.– Det vet jeg ikke.

– Jeg skal følge med.Gutten nikker og

klatrer opp på haugen igjen.



<

– Skal du løpe inn og hente votter?

– Jammen jeg fryser ikke på hendene. Jeg fryser på

beina.

– Hvis du har votter på, er det lettere å leke, og

da blir du kanskje varm på beina også?

vintervÆr: til glede og besvær. Morsome leker, men frosne fingre og tær.

OPPteLLinG: Hvor er de andre barna? kanskje litt seine fra gymmen?



Fotoreportasjen

MeStrinG: Mye god matte i veiing

og måling.

kOnSentrert kOkkeLerinG: tortilla-pizza frister.



SuPerkLubben: Fjerdeklassingene er størst og får spesialtilbud.

HjeLPSOM: – Pappa brakk armen. Han glei på isen på vei til jobb. nå må jeg hjelpe pappa enda mer, forteller eira, nummer to i køen.

Aktivitetsskolen (AKS) på AmmerudAmmerud skole har én felles timeplan for skolen og akti-vitetsskolen. Alle er ansatt i skolen (ikke SFO). AKS er en del av en helhetlig skoledag for 1.–4. klassingene. Ammerud skole og AKS har en felles ukeplan, og holder også felles foreldremøter. Ressurslærer og leder for AKS koordinerer det faglige innholdet for å sikre en god sammenheng mellom skole og aktiviteter.



U nder korsene ved pilegrimsmålet Korshøyden utenfor Šiauliai, Li-tauens fjerde største by, forteller studenten Justina Tinteryte om

hvordan religiøse fordommer går ut over dem som ram-mes av prostitusjon og menneskehandel: «De vil det nok selv.» «De er horer.»

Justina er frivillig i den katolske hjelpeorganisasjonen Caritas. Hun har selv møtt fordommer hos venner og kjærester, som mener at hun ikke burde bruke tid på pro-stituerte. Horer er horer og blir aldri noe annet, sies det.

Religiøse tradisjonerJustina er overbevist om at årsakene til befolkningens fordommer er å finne i landets dype katolske tradisjoner. Samtidig er det paradoksalt nok innenfor kirken ofrene kan få støtte. Avvisningen dukker først opp i neste ledd, i menighetene og samfunnet omkring.

– Det er mest vanlige folk som fordømmer, ikke mun-kene, ikke prestene og ikke Caritas, forteller hun.

Hjelpeorganisasjonen bærer hele ansvaret for å mot-arbeide menneskehandel i Litauen. Verken staten eller kommunene bruker mye tid eller penger på dette.

Utbredt fattigdomDen utbredte fattigdommen på landsbygda og de store økonomiske og sosiale forskjellene gjør jobben enkel for menneskehandlerne. Det er de samme forskjellene som får titusenvis av litauere til å søke jobb i Norge.

Det er enkelt å identifisere risikogruppene. – Sosialvesenet burde vie de mest utsatte familiene

større oppmerksomhet, men kommunen gjør ikke alt den kan, forteller sosialarbeider Asta Lucinskiene i Caritas.

Hun orienterer Justina Tinteryte i forkant av helgens innsats. Justina skal møte Irma på 22, som bor i en av

Caritas’ verneboliger og er inne i en kritisk fase. Justina skal sjekke at Irma ikke gjør noe dumt, og hjelpe henne med praktiske ting.

Irmas historie er typisk for mange av ofrene. Som femtenåring havnet hun på barnehjem fordi foreldrene

hennes drakk. Da ville hal-liker plassere henne i en leilighet her i Šiauliai, og de prøvde å få henne til å

reise til Sverige for å jobbe på fabrikk. – Det hørtes ikke troverdig ut. Jeg fikk ikke vite noen

detaljer om den fabrikken, så jeg trodde aldri på det, sier Irma.

Dopet på festMen det hjalp ikke å avslå tilbudene. Det siste Irma husker av en bursdagsfest for halv annet år siden, er to glass sjampanje. Hun våknet i et låst rom i Italia, uten pass og penger. To gutter forlangte at hun skulle kle av seg. Hun kjente igjen den ene av dem fra bursdagsfesten. Etter to voldtekter ble hun etterlatt alene over natta.

Neste dag kom guttene tilbake. I nitida om kvelden ble hun tatt med til ei gate der hun skulle stå litt diskret i mørket. Andre jenter fulgte med så hun ikke skulle gå til politiet.

I tre–fire dager hadde hun ti–tolv kunder per natt, til hun fikk veldig vondt i magen. Menneskehandlerne trodde ikke på at hun var syk. Så snart hun fikk muligheten, løp hun til nærmeste pizzeria og ropte på hjelp. Ved hjelp av oversettingsprogrammet på piz-

avskyld

ogskam

Skygger

Caritas’ Litauen-prosjektStartet opp i 2001 på initiativ fra Renovabis, et tysk, sosialt misjons-fond innrettet mot Øst-Europa, ettersom mange ofre for menneske-handel i Tyskland kom fra Litauen. Har tolv sosialarbeidere på heltid og fem psykologer på deltid, og hjelper hvert år mer enn hundre ofre. Har kontorer i Kaunas, Panevèžys, Klaipèda, Šiauliai og Marijampol.

I Litauen kaster katolske kors lange skygger av skyld og skam over menneskehandelens ofre. Verst er det når de vender hjem etter å ha blitt tvunget til å selge sex i land som Norge. Tekst og foto: BÖRGE NILSSON/Textra



zeriaens pc fortalte Irma sin historie. Personalet tilkalte politiet, som kjørte henne til lege.

Det viste seg at endetarmen hadde sprukket etter den første kveldens voldtekter. Hun ble operert og deretter pleiet i mange uker av katolske munker i et kloster. Til slutt fikk hun en flybillett hjem.

Redd for overgriperneMens hun var hos munkene, var Irma redd for at men-neskehandlerne skulle finne henne. Her i Šiauliai er hun redd for å møte dem i byen.

Målet for Caritas er å få Irma og andre i samme situa-sjon til å vitne, men det er ikke enkelt.

– Menneskehandelen tar ikke slutt før tilstrekkelig mange er pågrepet og dømt, sier Kristina Misiniene, nasjo-nal koordinator for Caritas’ arbeid mot menneskehandel i Litauen.

For tre år siden ble Litauen et viktig opphavsland for menneskehandelen i Stockholm. Svensk politi kartla fem ulike grener av kriminelle nettverk, som alle kom fra Šiauliai. Derfor bestemte de svenske etterforskerne seg for å reise hit. Dette ble begynnelsen på et samarbeid som skal gjøre det vanskeligere for bandene å operere i Sverige. Samme år var Litauen det tredje vanligste hjemlandet for ofre for seksuell menneskehandel i Norge.

De litauiske bandene vier seg ikke bare til prostitusjon, de driver også med narkotikasmugling og bil- og butikk-tyverier. Det er avslørt flere tilfeller der barn er tvunget med på tyveriturneer.

Stadig sintere med åreneMed årene har ansatte og frivillige i Caritas’ blitt stadig sintere på både menneskehandlerne og på folk med fordommer.

FORDØMMELSE: Hundretusenvis av katolske kors på pilegrimsmålet Kors-høyden symboliserer det dypt religiøse Litauens fordømmel-se av prostituerte. Justina Tinteryte har fått høre at hun ikke burde engasjere seg for menneskehande-lens ofre.

>



– Det fins så mange myter, framfor alt at kvinnene har blitt med på det frivillig, forteller Maryte Puidokiene, sosialarbeider og Justinas veileder i Šiauliai. – Derfor er det å true kvinnene med å avsløre dem i hjembyen ofte nok til å få dem til å adlyde.

Akkurat nå skjuler og hjelper kontoret et førtitalls barn og kvinner som på ulike måter har kommet seg tilbake fra andre europeiske land. Hvert år kommer det tjue nye. Likevel tror Maryte Puidokiene at støtten bare når fram til en tidel av dem som trenger det.

– Menneskehandlerne oppsøker de aller svakeste ofrene, de som alle-rede er rammet av så mange overgrep at de ikke ser noen annen framtid. De ønsker å tro på løf-tene om et bedre liv i utlandet, forteller Maryte Puidokiene.

Først lokkes de til prostitusjon i Šiauliai, der de tes-tes og brytes ned. Hvis de duger, selges de videre til land på kontinentet eller til Norge og Sverige.

Ønsker samar-beid med NorgeDet er en enorm forskjell på hvordan norske og litauiske

kommuner ser på disse problemstillingene, mener Kristina Misiniene.

– Her i Litauen ligger all stigmatisering på de prosti-tuerte.

Hun ønsker å invitere norske kolleger til Litauen på feltbesøk for å vise hvordan forholdene er for kvinner og barn som kommer tilbake.

– Nordmen-nene får ikke bli sittende på de fine hotel-lene i Vilnius. De skal ut og reise i de små kommunene på landsbygda. Der kan vi vise dem de elendige for-holdene folk lever under, og de kan få møte ofrene, forteller hun.

Det samarbeidet som Caritas allerede har innledet med Sverige, omfattet også en todagers konferanse der svenske politifolk, påtalemyndigheter og sosialarbeidere møtte litauiske kolleger for å fortelle hvordan de arbeider.

– I begynnelsen kikket våre politifolk og medarbeidere fra påtalemyndighetene på hverandre og flirte. Litt etter litt begynte de imidlertid å lytte, forteller Misiniene.

Vil ha sexkjøpslov etter norsk modellKatolske politikere i Litauens parlament arbeider nå for å kriminalisere abort. Liberale politikere vil samtidig avkriminalisere all sexhandel slik Tyskland har gjort.

Kristina Misiniene og hennes kolleger i katolske Caritas ønsker imidlertid en lov etter norsk modell, der kjøp av sex er straffbart, mens salg av sex ikke er det. Da blir det enklere å støtte ofrene.

– Som representant for en katolsk organisasjon, hadde jeg lenge vanskelig for å forstå den feministiske innstillingen i Norge. Litt etter litt har vi imidlertid innsett at det er kundene som er hovedaktørene. Deres etterspørsel er motoren som driver alt.

«Det fins så mange myter, framfor alt at kvinnene har blitt med på det frivillig.»

SOSIaLaRBEIDER MaRyTE PuIDOKIENE

Lovgivning i LitauenBåde selgere og kjøpere av sex risikerer bøter tilsvarende 700 til 1200 norske kroner. Ifølge Caritas ble 312 prostituerte straffet i 2012, men bare 12 kunder. Menneskehandel, hallikvirksomhet og økonomisk vinning fra prostitusjon er straffbart.

DOPET OG VOLDTaTT: Hun ble dopet på en fest i Šiauliai og våknet opp i et låst rom i Italia. Irma drømmer om familie, utdanning og jobb, men det er langt igjen.

VIL STOPPE SEXKJØPEREN: I tolv år har Kristina Misiniene ledet Caritas’ prosjekt til støtte for prostituerte og ofre for menneskehandel.



det er dine penger.vet du hvor de er?

Som medlem i et LO forbund kan du samle pensjonskapitalbevisene dine hos en du vet du kan stole på.

Flytt dine pensjonskapitalbevis, gå inn på sparebank1.no/lofavorpkb eller kontakt din nærmeste SpareBank 1

Som lønnstaker sitter du på penger du får den dagen du går av med pensjon.

fel_HELSE_KIRKE_53.indd 53 05.03.14 13:32


Debatt

FAGFORBUNDETSkuffet over manglende hjelpJeg jobber i helse- og sosialsektoren og har vært medlem i over 30 år. Bakgrunnen for å bli medlem hos dere var solidari-tetstanken og at sammen er vi sterkere. Mitt medlemskap har bestått i å delta på lokale møter og få de lønnsopprykkene som har blitt forhandlet frem. På arbeidsplassen har jeg vært med på å velge tillitsvalgt, og jeg har deltatt i små og store diskusjoner.

Hver måned har min kontin-gent blitt betalt med direkte trekk. I disse årene regner jeg med at jeg har blitt trukket mer enn 110.000 kroner. Hadde jeg satt dette inn i en bank i stedet, ville jeg fått renter på pengene. I dag ville det vært en del, og det hadde vært greit og hatt disse pengene til advokat akkurat nå.

Jeg er en varsler, saken min er til behandling hos Fagforbun-det, og den ble rapportert for fl ere år siden. Når du gjør noe på vegne av mange, så kommer du i en utsatt posisjon. Det er en kjensgjerning at ledere på mange arbeidsplasser ikke liker varslere, og det er mange måter en arbeidsgiver kan hevne seg på. Når et medlem står i denne situasjonen, er det belastende, og det handler om følsomme saker som berører rent psykisk.

Svært mange medlemmer har blitt mobbet ut av yrkeslivet, og det ser ut som om jeg blir den neste. Jeg syns at det menneske-lige aspektet og ivaretaking av medlemmet ikke er bra hos Fagforbundet. Det å ikke få svar på at sensitive papirer er mottatt, er arrogant og lite høfl ig. Det skal bare et lite tastetrykk til for å sende et standardsvar på epost. For eksempel: «Vi har i dag mottatt dine papirer, og vi vil holde deg

oppdatert i forhold til din sak.» Det er faktisk nok å få vite at papirene er kommet fram.

Å kjenne på at saksbehandle-ren i forbundet virker irritert når du et par uker senere ringer og spør om papirene er mottatt, føles ikke godt. Det virker som om saksbehandleren ikke forstår at dette er en svært personlig og belastende situa-sjon å være i. Når jeg går til det skritt å melde fra om det jeg ser og registrerer av saker som ikke er lovlige, forventer jeg at forbundet står på.

Lokalt har de virkelig stått på. Både plasstillitsvalgt og hoved-tillitsvalgt har vært der hele veien som diskusjonspartner, og de har vurdert om jeg har en sak i det hele tatt. Det er de neste på «rangstigen» som ignorerer meg. De ignorerer også hovedtillitsvalgt. Når det kan dokumenteres at det er brudd på sju–åtte lovhjemler både innenfor helse/sosial- og arbeidsmiljøloven, er det svært

belastende å være den som har stukket hodet fram og varslet.

Jeg syns det er ille at saksbe-handler utrykker ubehag med å skulle arbeide med min sak fordi dette berører saksbehand-leren og den posisjonen vedkommende har hatt tidli-gere. Om noen velger å søke arbeid innenfor en organisasjon som Fagforbundet, må de regne med å komme i situasjoner der de kan møte mennesker de tidligere har hatt både vennskap og godt samarbeid med. Når en person velger å bli valgt eller ansatt for å tale medlemmers sak, må vedkommende tåle å stå i kryssild, men også å skille sak og person. Hvis ikke, er det lite lurt å ha et verv/en jobb som i hovedsak betyr at de kan komme i denne situasjonen. Det er faktisk medlemmene som betaler for å ha noen i ryggen, og det er for dem de skal arbeide for.

Kanskje det er på tide med kurs for dem som sitter med et

saksnummer og et navn for å minne dem på at bak hver sak er det et menneske og et liv. Hva ville de tenkt om dette gjaldt deres familie eller venn – eller om det var de selv? Hva ville de syntes om ivaretakelsen da?

Dette er tanker fra et medlem som langsomt drukner etter å ha stukket hodet fram for å ivareta pasientenes beste. Kjempefrustrert medlem

POLITIKKFagforbundet sier nei til reservasjonLegers rett til reservasjon mot å henvise til abort, har vært et hett tema i media.

Jeg er medlem av Fagforbun-det. For meg er ikke kvinnen den svakeste part i dette. Et foster har menneskeverd like fullt som alle. Det er her snakk om to liv.

Marte Wilhelmsen Goksøyr fi kk gitt uttrykk for dette i sin

Det skal spares og spares…

OPPGITT: Barnehageansatt mener kommunenes sparing går ut over både ansatte og barn.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om

POLITIKK

Jeg jobber som vikar i barnehage i en kommune i Nord-Trøndelag. Det er ikke så enkelt å få fast stilling. Det skal nemlig spares!

De fl este barnehagene har behov for ekstra folk, blant annet fordi det er noen barn som trenger litt ekstra. Slik er det også i den jeg barnehagen jeg jobber i. Helst skulle de ikke en hatt noen ekstra på denne ungen – pga. sparing.

Det er visst bedre at folk sliter seg ut og at det er få folk på jobb…

Er det slik det skal være? Jeg kjenner jeg blir sint. Noen fl ere som kjenner seg igjen?Frustrert vikar



tale på Eidsvoll ved oppstart av Grunnlovsjubileet.

Leger må kunne reservere seg mot å henvise til abort. Det er snakk om få leger. Man kan gå til andre leger om man ønsker abort.

Jeg vil tro at det også i Fag -forbundet fi nnes mange som er av samme oppfatning. Reidunn Gilje, Grimstad

VARSLINGVarslere har krav på beskyttelseIfølge arbeidsmiljøloven er arbeidstaker sikret beskyttelse mot eventuelle sanksjoner fra arbeidsgiver ved varsling. Arbeidsgiver har plikt til å tilrettelegge for sikker varsling. Spørsmålet er da: Kan vi stole på at e-post, telefon, eller web-tjenester kan beskytte den aller mest sensitive informasjo-nen som et varsel potensielt har?

Det fi ns mange eksempler på at arbeidsplasser har brukt store summer på å spore opp varsle-ren i stedet for å bruke midlene til å løse de problemene det ble varslet om.

Ledere kan lite gjøre dersom de ikke har kjennskap til hva som er feil i organisasjonen de sitter med ansvaret for. Elektro-niske spor røper raskt hvem som er avsender. Kompromiss-løs anonymitet vil effektivt verne varslere. Anonym kommunikasjon skjuler hvem som kommuniserer og kan skjule det det kommuniseres om. Med verktøy som sikrer anonymitet, kan forholdene legges til rette for valg som reduserer organisasjonens risiko.

Arbeidsgivere må ta ansvar for å sikre og tilby anonymitet til varslere. Arnstein Vada

OMSORGTil nattevakten Kjære nattevakt, du snille og omsorgsfulle menneske som jobber når andre sover, som kommer med gode ord og passer på, i dag skal jeg hedre deg gjennom mine ord.

Alle de ganger jeg har vært syk og sårbar, har natten vært den mest skremmende tiden. Det er da jeg er ensom og føler meg alene. Det er da tårene kommer og kroppen har får tid å kjenne etter. Hele verden raser sammen for meg i et eneste kaos av tanker og følelser, smerter og redsel for morgendagen.

Men så kommer disse nattens engler inn, de ser deg og gir deg trøstende ord, de gir deg omsorg og styrke til å komme gjennom mørket. De gir trøst og trygghet i den vanskelige tiden, og selv når de har det travelt, tar de seg tid.

Deres jobb blir ofte tatt for å være enkel, men det er så feil som det kan bli. De jobber i stillhet og mørke, og utfører sine oppgaver når andre hviler rundt dem. Vaktene er lange, og timene går sakte. Når andre står opp, drar de hjem. De lever om natten og er på mange måter en annen del av samfunnet, en del vi ofte glemmer. Men så kommer den dagen vi blir syke, og vi trenger dette menneske som skal passe på oss. Det er da vi ser hvor mye de faktisk gir av seg selv.

Men den viktigste jobben de gjør, er å se den syke, og lose dem trygt gjennom den lange natten. Og det er de små tingene de gjør som får meg til å huske dem best. Glasset med vann, en klapp på skulderen og noen varme ord. Gode ord om at dette klarer jeg.

Gjennom alle de årene jeg har vært innom helsesektoren både som pasient og som pårørende,

har jeg møtt på disse mennes-kene, og lagt merke til hvor mye de gjør for andre. Jeg har sett den enorme innsatsen de gjør for at andre skal få det bedre, den omsorgen de gir er langt over det som forventes. Deres jobb fortjener mer ære, for uten dem ville natten vært lang, mørk og skremmende ensom for alle de som trenger trygghet og trøst.

Så tusen takk til alle dere som velger å jobbe om natten for å hjelpe andre mennesker, jeg beundrer virkelig den jobben

dere gjør. Jeg ser dere daglig gjennom jobben min, og jeg møter ofte på dere som pårø-rende. Og jeg tar meg alltid i å tenke at om alle hadde vært like fl inke til å gi omsorg hele døgnet, ville mange fått et annet syn på det å være syk. For jeg har aldri møtt en nattvakt som har avist meg, selv ikke når dere hadde det travelt. Dere ser mennesket dere har foran dere, både barn og voksne, og dere fortjener den dypeste respekt! steinihavet.blogg.no

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Når du skal læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Arbeidsmiljø:• HMS 40-timers kurs, HMS for AMU-medlemmer, HMS for ledere• Forebygge og behandle konflikter• Folkeskikk og uskikk på jobben• Hvordan få det enda bedre med hverandre på jobb• Etikk, arbeidsmoral og taushetsplikt

– ta kontakt for å få skreddersøm

Les mer på fagakademiet.no/bestillingsoppdrag

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200



Kanskje er januarsalget den beste inspirasjonen når LO nå skal lage en klimaplan?

Alt skal vekk!Vi skriver mars. Jeg ser ut av vinduet, og gradestokken viser plussgrader. Det har vært en uvanlig januar. Ingen skiturer, ingen aking, tørre, støvete gater med sur vind og en samtale som bare går og går – enten det er med sidemannen på bussen, i garderoben før babysvøm-minga eller i kantina: Hvor blir det av snøen?

Og før jeg sovner om kvelden håper jeg at snøværet jeg leser om på Østlandet kanskje kan komme hit til Trondheim snart?

Om snøen uteble i januar, var det i det minste noe som var akkurat som før i årets første måned: Salget. Noen butikker startet allerede i romjula, mens andre åpnet det nye året ved å invitere til storsalg: Alt skal vekk! To for en! Gjør et kupp! Da gjelder det å se i en annen ret-ning slik at det allerede sprengte klesskapet ikke skal få enda et plagg å stri med.

For meg er ingenting så dårlig for gjennomføringen av miljøvern i praksis som januarsalget. Likevel – kanskje har vi noe vi kan lære av januarkjøpefesten? Jeg tror det. Og jeg tror faktisk at LO i særdeleshet bør la seg inspirere denne våren.

LO er i gang med å utarbeide sin tredje klimastrategiske plan. Og kanskje kan det da nettopp være en idé å stikke innom en av butikkene i Storgata for å spørre om det går an å få låne et av januarsalgsskiltene

deres fram til neste januar: Alt skal vekk!

Dette bør være mottoet når en kli-maplan skal skrives. Alle klimagass-utslipp må vekk. LO ga ut klimapla-ner i 2007 og 2010. Siden den gang er klimavitenskapen forsterket. Nå er klimaforskerne enda sikrere på at klimaendringene skyldes menneske-lige utslipp.

Avhengig av hvor store utslippene blir, vil temperaturen kunne komme til å øke med mellom to og fi re gra-der, varsler FNs klimapanel. I løpet av året vil klimapanelet komme med ny forskning, og sannsynligheten for at de har gladsaker på lager, er lav.

I motsetning til under januarsal-get skal ikke alt vekk i løpet av en måned. Men utfordringen er å lage en plan som kombinerer det som må skje denne måneden og de elleve neste med det som skal skje om fem år, ti år og etter det. For målet er det samme: Alt skal vekk!

Derfor må et kart over veien fra dagens Norge til et miljøvennlig Norge ta utgangspunkt i dagens situasjon – der utslippene er høye samtidig som mulighetene for å

kutte disse utslippene er mange, men ubrukte. Planen bør være kon-kret og si tydelig fra om at ubrukte muligheter for utslippskutt – som ved å satse på kollektivtrafi kk og klimabiler, energisparing og færre oljefyrer – bør tas i bruk fortere enn svint.

Samtidig må planen vise veien framover. Helt fram. Alt skal vekk! er ikke et hårete mål som skal nås en gang langt inn i framtida, det er en realitet vi må forholde oss til – og helst planlegge for.

Hvordan skal en slik omlegging gjøres? Hvordan skal vi klare å fi nne andre og nye måter å organi-sere hverdag og arbeidsliv på? Hva slags industri skal vi ha i framtida, og hvordan bør vi transportere oss selv, mat og varer? Hvordan skal vi endre oss til det bedre – ikke bare for miljøet, men også for folk? Hva kan vi vinne på veien? Hvilke synergier fi ns mellom endring og omstilling for miljøet og forbedring av hverdagen vår (fi ns det noen to for en-tilbud, for å bruke januar-salgssjargongen)?

Jeg har ikke svarene, men jeg vil gjerne fi nne dem. Det å lage en klimaplan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger.

I slutten av februar sto Fagforbun-det, Naturvernforbundet og fl ere andre organisasjoner sammen om konferansen Broen til framtiden: En

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter.

Mohamed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommenta-tor og debattant.

Hannah Wozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Det å lage en klima-plan gir mulighet for å tenke noen nye tanker og diskutere fram gode løsninger.

Kronikk



klimaløsning nedenfra. Slike samar-beid gir en mulighet for å begynne – eller bør vi kanskje si fortsette – på samtalene om hvilke løsninger som er de gode løsningene for klimaet, og ikke minst hvordan vi kan jobbe sammen for at løsningene tas i bruk.

Sjansen for at du leser dette fordi du er med i Fagforbundet, er stor. Jeg vet ikke hvorfor du meldte deg inn, men jeg vet at jeg meldte meg inn i Naturvernforbundet fordi jeg tror det er lettere å få gjennomslag for det vi mener dersom vi står sammen.

I en organisasjon med tusenvis av medlemmer kan vi komme fram

til gode standpunkter og planer for framtida gjennom diskusjon og felles idédugnader. En klimaløsning nedenfra, slik konferansetittelen introduserte som broen til framtida, må komme nettopp fra slike organi-sasjoner.

Klimakrisa griper inn i så mange deler av samfunnet vårt: Et endret klima truer mat- og vannforsyning, infrastruktur, naturmangfold og landarealer der millioner av men-nesker bor. Samtidig er det – dersom alt skal vekk – nesten ingen deler av samfunnet som ikke må være med på dugnaden.

Det taler også for løsninger der mange må samles rundt bordet for å

finne hvordan vi skal tegne kartet og gå skrittene mot et mer miljøvennlig Norge. Jeg håper mange i Fagfor-bundet vil gi innspill og engasjere seg når en tungvekter som LO skal ta ordet i klimadiskusjonen.

Det går ikke an å sette likhetstegn mellom en snøfattig januar i Trond-heim og klimaendringer. Været vil svinge fra måned til måned og fra år til år. Klimaendringene er der like fullt, og vintre som denne minner om hva vi kan ha i vente. Derfor sier jeg meg villig til å gå glipp av alle framtidige januarsalg, bare vi får beholde snøen. Det må jo sies å være et kupp?

KLIMAPLAN: LO bør ha som mål at all klimagassutslipp skal bort, mener gjeste-skribenten.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



Oss

På juleavslutningen for ansatte og pen-sjonister ved Storetveit skole i Bergen ble Herdis Gundersen hedret med Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste.

Hun har vært renholder ved skolen i 40 år; først seks år for et privat ren-holdsfirma, før renholdet ble overtatt av Bergen kommune, og hun fortsatte 34 år i kommunens tjeneste. Hun har bare vært borte fra jobb én gang – etter en bilulykke i 1985!

Herdis fortjener virkelig den anerkjen-nelsen og den heder som medaljen sym-boliserer. Vi er svært takknemlig over å ha hatt en så lojal, så trofast, så pålitelig og så dyktig medarbeider. Hun står for alle de verdiene skolen ønsker å kjennes ved – et godt utført arbeid, høy kvalitet på tjenesten og stolthet over yrket og arbeidsplassen.

Vi takker for lang og tro tjeneste ved Storetveit skole og ønsker lykke til som pensjonist! Tekst: Marit Røine

Renholder Herdis Gundersen overrekkes Norges Vels medalje for lang og tro tjeneste av rektor Marit Røine.

Medalje for lang og tro tjeneste

I oktober dro en forventningsfull gjeng fra Fagforbundet Halden og Aremarks senior-gruppe på høsttur til Savalen fjellhotell i Østerdalen. Turen ble særs vellykket fra første stund med fin buss, god sjåfør, flott hotell med god service og mat, og flotte turer i omegn og

til Røros. Til og med værgudene var med oss, så vi kunne sitte utendørs uten ytterjakke på Røros i oktober.

Vi var en fin gjeng – med spøk og latter fra morgen til kveld. Tekst: Edna Henriksen

Seniorer til fjells

Tradisjonen tro ble medlemmer med lang farts-tid i Fagforbundet og i LO markert på årsmøtet til Fagforbundet Nittedal i januar.

Det var i år 21 medlemmer som har vært 25 år i forbundet, og tre har vært 40 år i LO. De som var til stede ble behørig markert med merkeutdeling, diplom og konfekteske.

Bjørg Kari Pedersen fikk tildelt gullnåla til Fagforbundet – en utmerkelse for å ha vært tillitsvalgt i 20 år eller mer. Bjørg er fremdeles aktiv som tillitsvalgt, men vi syns det var moro å overraske henne. Det fortjener hun. Tekst: Janne Olsen

Jubileumsfest Nittedal



Renovasjonsetatens fagforening avd. 041 inviterte sine jubilanter til middag i midten av januar. Fag-foreningas leder, Jan-Olav Helmo, og hovedtillitsvalgt Anne Kristine Sandborg delte ut nåler, diplom og blomster for 40 års medlem-skap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Etter en deilig tre retters mid-dag ispedd gode og morsomme minner fra fagforeningas og Renholdsverkets historie, var det tid for gruppebilde.

Fra venstre foran: Erik Skoglund Nilsen,

Bård Jakobsen, Anne Kristine Sandborg og Thor W. Sørensen.

Bak fra venstre: Jørgen Berg, Dag Pettersen og Jan-Olav Helmo. Tekst: Bård Jakobsen

Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På årsmøtet til Fagforbundet Risør avd. 078 i desember ble det delt ut 25- og 40-årsnåler med diplom til trofaste medlemmer i forbun-det og LO.

Følgende fikk 25-årsnål: Greta Jakobsen (til venstre), Hjørdis Skarvang, Gunn Marit Wasler og Mona Ramskjær.

Aslaug Aanonsen (foran) ble tildelt LOs 40-årsnål.

Ingeborg Smeland i Vegårshei fikk 40-års-nål da hun feiret 90-årsdagen sin. Den ble delt ut av styremedlem Venke Anny Nes. Tekst: Kjell Skarheim

Fest for RAF-jubilantene

Fagforbundet Vestre Toten er i sterk vekst, bare de to siste årene har vi vervet 80 nye medlemmer hvert år. Dette resul-terte at vi passerte medlem nummer 900 i april i fjor.

Det ble markert med en tilstelning på Ås kommunelokale før jul der medlem nummer 900, Vegard Mathisen, var til stede. Han er ansatt ved Raufoss videregående skole. Styret, tillitsvalgte og plasskontakter i Fagforbundet Vestre Toten var også med på markeringen. Tekst: Morten Pettersbakken

Medlem nr. 900

På årsmøtet til Fagforbundet avd. 743 Sørlandet sykehus i Arendal ble to medlemmer hedret med gullmerke og blomster for 40 års medlemskap i LO. Foran fra venstre: Åse Larsen og Astrid de Lange Nilsen

Fem medlemmer fikk nål og blomster for 25 års medlemskap i forbundet. Bak fra venstre: Sølvi-Ann Råna, Ingrid Nyplass, Inger Linga Karlsen, Hans Louis Boye Nilsen og Trygve-Bjørn Bie. Tekst: Vigdis Braun

Heder og merker på sykehuset

Jubilanter i Risør



Kryssord

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 30. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 12

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Liv thomassen 7654 verdal

astrid Gauslå 4846 arendal

arne Ottesen 1475 Finstadjordet

A T U MV I Ø N S K E R ÅG L I M M E R V A L SR M D U R L E IE P L E V M A L E NN A R N A S P E N ES U H I N D U H

B I T T E R H E T A D L E O V E RL E I R E H U I F L Å T EA L L T I D O G A G N E R S

T R L O V B E I EE R E S Ø L D R O S S Y R K R

E G N E T M E D K A R I R O VO S M A N N J E L T L ED S Ø K E D E R E S S O G A R

J U L M E T O D I S K V E

Bom- mert

Overse

Pine

Spøk Pung

Olje- selsk.

Bildel

Tokt Fugl

Deksel

Hoved- stad

Enfol- dig

Anlegg Redi- gere Avslag

Nytt

Makte

Rense- middel

Aspi- rant

Skikk

Skotte

Løpe Regn

Enkelte

Gutte navn

Bekvem

For

Drikk

Lege fork.

Over- rekke

Lever

Tall fork. Rekke

Husdyr

Slit

Rett Obser- vere

Nitro- gen

Uruguay

Vers Gam- mel

Utbredt

Rose

Paradis Gass

Lumpen

Nekte

Triumf Rykte Fri for

Vond Nær Usårlig

Språk

Gutte navn Tirre

Akkurat

Hus- dyret

Bevege Opp- drett

Avsond-ret

Gjennom

Gnist Glose

Publi- sitet

Nynorskpron.

Byge

FN Hes

Tekke

Avis

Artik- kel

Over- komme Mester-

skap

Hermod© 45711-2013



Nyberg

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Nina [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust RangulPermisjon

Karin E. [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerå[email protected] Telefon 23 06 44 6-70

Vegard [email protected] Telefon 23 06 44 6-73

TYPOGRAFER Vidar [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lillian [email protected] Telefon 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes til [email protected]

Faks 23 06 44 07

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Jeg tar alltid toget til og fra jobb. Det er litt tilfeldig hvilket sete jeg velger. Noen ganger sitter jeg med kjøreretningen, andre ganger mot.

Det er ganske fint å kunne variere sånn, særlig når jeg skal hjem. Da kan liksom tankene fly i samme retningen som jeg sitter.

Altså, når jeg sitter med kjøreretningen, tenker jeg framover på resten av dagen, middagen som skal lages – og nytes. Kanskje tenker jeg på noe hyggelig jeg skal gjøre etterpå, lese i en bok, besøke

noen, eller kanskje det går en fotballkamp jeg har lyst til å se på fjernsyn.

Når jeg sitter andre veien, og ser byen forsvinne, tenker jeg på det jeg allerede har fått ut av dagen så langt; på det jeg fikk utrettet på kontoret, det som gikk bra – og kanskje også på noe som ikke gikk fullt så bra.

Sånn – tenker jeg meg – er det i livet ellers også. Noen ganger sitter du med ansiktet mot framtida, andre ganger mot det som ligger bak deg.

Noen ganger drømmer du om det som skal komme.

Andre ganger minnes du det som var. Vi skifter sete litt etter dagsform og stemning.

Men når kommer jeg til å skifte sete for godt? Kommer det en dag da det å sitte med ansiktet i kjøreretningen kjennes mer og mer menings-løst? En dag da det ikke lenger er så mye å drømme om, men forhåpentligvis mye å minnes.

Går det an å leve bare på minner?

Eller må vi – uansett – se framover iblant, selv om det ikke lenger er så mye å se. Per Flakstad

Når skifter vi sete?



– Jeg har en gutt som vil bli brannmann. Det er den umid-delbare forklaringa fra Tufte på hvorfor han har valgt å fronte kreftfarene i yrket. Nav har avslått yrkesskadeer-statning. Fagforbundets advokater forbereder sak. Den kan bli lang og tøff med utbretting av personlige helse-opplysninger. Tufte vet det og er klar for det.

Ofret egen helse– Det dreier seg ikke bare om erstatning, men om å få arbeidsgiver og ansatte til å ta helsefarene på alvor. Det dreier seg om at dagens ungdom i brannyrket må beskytte seg bedre. At arbeidsgiverne får opp øynene, forklarer han.

Fagbladet møter den tidligere feieren, røykdykkeren og brannforebyggeren i Bergen et par uker etter den store Lærdal-brannen. En brann der alle var bekymret da flam-mene truet verneverdige bygninger og slukte titalls hus. Tufte ble bekymret over å se unge kolleger uten ånderetts-vern puste inn giftrøyk under etterslukkingen.

– Det gjør meg skremt, sier han.– Vi har flere tusen mannskaper som gjør en kjempejobb

der ute, men arbeidsgiver tar seg ikke råd til å kurse dem ut over det aller nødvendigste. De fortsetter å ofre helsa.

Klærne gikk i oppløsningTufte begynte i feiervesenet for 42 år siden, deretter fulgte røykdykkerkarriere i Bergen brann- og redningsvesen inn-til en arbeidsulykke medførte overgang til forebyggende virksomhet. Han forteller om rutiner i nær fortid som nærmest kan karakteriseres som idiotisk dårlig.

– Vi besteg skorsteiner innvendig uten støvmaske. Vi gikk på loppemarked og kjøpte gamle dressbukser før vi fikk uniformer. Vi jobbet i fyringskjeler og krabbet i rør kledd med asbest til klærne gikk i oppløsning. Røykdyk-kerne brukte regndresser. De smeltet under arbeid.

– Og dette er ikke veldig lenge siden. Først for ti år siden begynte brannvesenet å endre rutinene, og først de siste par åra har det vært satt skikkelig fokus på helsefarene i brann- og feiervesen, påpeker han.

Lang vei å gå– Fortsatt gjenstår mye, bekrefter Jørn Davidsen i Norsk Brannmannsforum. Brannfolk jobber i dag for å skille rene og infiserte soner, isolert vasking av utrykningsklær, tilgang på lett åndedrettsvern ved arbeid som ikke krever røykdykkerutstyr, og tilrettelegging av lokalene for å redusere eksponering av giftstoffer.

Frode Tufte er ferdig som brannmann. Kreft har gjort ham syk og ufør, syk av kreftformer typiske etter ekspo-nering av røyk og giftstoffer. Nå krever han erstatning.Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: EIVIND SENNESET

«Det er helsa til dagens unge jeg tenker på.»

– Må tas alvorligForbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby mener det er et helt klart grunnlag for å kreve yrkesskadeerstatning for Frode Tufte. Mest sannsynlig vil flere saker følge i kjøl-vannet av oppmerksomheten.

– Kvikksølvofrene fikk i mange år høre

at det ikke fantes sammenheng mellom yrkesutøvelse og sykehistoriene deres. Da alle fakta til slutt lå på bordet, var ingen i tvil lenger, påpeker hun.

Rønning-Aaby viser til at ikke bare inter-nasjonale, men også nyere norsk forskning viser økt risiko for kreft blant ansatte i feier-vesen og brann- og redningsvesen.

– Fikk kreftav røyk og sot

Brannmann krever erstatning



Svenske og internasjonale undersøkelser viser at det er på høy tid å forbedre beskyttelsen. I Sverige er det påvist en firedobling av prostatakreft blant brannkonstabler etter ti års tjeneste.

Eksponeringen for farlige stoffer blir ikke mindre. Når et moderne hjem brenner med alt det har av moderne elektronikk og inventar, frigjøres utallige giftstoffer.

Skyhøye verdierTufte mener 39 år i tjeneste med mangel på rutiner og ansvarsforhold er grunnen til hans ødelagte helse. Han er i dag helt arbeidsufør og 30 prosent medisinsk ufør.

– Det begynte på en ferie i 1999. Det klødde intenst under armene og i lysken. Jeg fikk blemmer flere steder og ble henvist til hudlege, forteller Tufte.

Kort tid senere ble det påvist kreft i endetarmen. En blodprøve viste at PSA-verdiene var skyhøye. Prostata måtte fjernes. I dag sjekkes han hver tredje måned.

Kreftformene som har rammet Frode Tufte, er de samme som gjentatte internasjonale undersøkelser viser at er overrepresentert blant brannkonstabler.

– I utredningen fra Nav tas det ikke hensyn til arbeids-forholdene, til intens varme som åpner porene i huden for giftstoffene og manglende rutiner med infiserte klær. Sengetøyet vårt ble jo svart etter at vi hadde vært på brannutrykning, forteller Tufte.

Går på med dødsforakt– Brannkonstablene er hverdagens soldater. Når andre rømmer fra flammer, varme, røyk og gift, går de på med dødsforakt. Nå er det på høy tid å bekymre seg over deres helse og at arbeidsgivere og Direktoratet for samfunns-sikkerhet og beredskap (DSB) tar ansvar. Mitt personlige mål med erstatningssaken er å få dem på banen og få Arbeidstilsynet inn på brannstasjonene. Det er skrem-mende langt igjen, sier Tufte.

Gode rutiner• Lett ånderettsvern må

være tilgengelig når tyngre utstyr ikke er påkrevet.

• Utrykningsklær skal tas av på brannstedet og holdes adskilt fra oppholdsrom i bilen, og vaskes og tørkes separat.

• Adskilte rene soner på brannstasjonen og i utrykningsbilene

«Det er helsa til dagens unge jeg tenker på.»

VIKTIGE HOBBYER: Stauder og oppdrett av akvariefisk bidrar til at Frode Tufte hol-der motet oppe.



Organisasjon

Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

Arbeidsutvalget Leder: Mette NordNestleder: Odd Haldgeir LarsenNestleder: Sissel M. SkoghaugHovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenRoger Haga HeimliRaymond Turøy, leder SHSMette Henriksen Aas, leder SKKOStein Guldbrandsen, leder SSTBritt Silseth, leder SKA

Informasjonssjef Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

Servicetorget Tlf. 23064000E-post: [email protected]

KompetansesentreneØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Postboks 8714 Youngstorget 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt 8, 0180 Oslo Tlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder) Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00. Faks 51 84 00 01

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården – inngang fra buen Tlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10 Tlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

FylkeskontoreneFagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloTlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandPostboks 612, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudØvre Storgate 9, 3018 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderPostboks 1523 Stoa, 4856 ArendalBesøksadr. Åsbievn. 2Tlf. 37 07 33 80/37 02 58 60E-post: [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 00 00 • Faks 51 84 00 01E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården)Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagDronningens gt. 10, 7011 TrondheimTlf. 73 87 41 40 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 49 90E-post: [email protected]/

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

Nr. 4 25. mars 15. april

Nr. 5 6. mai 23. mai

Nr. 6-7 3. juni 20. juni

Nr. 8 5. aug. 22. aug.



ANNONSE

Medlemskortet og fordelene har kommet til mobilen! Vi har laget en app som gjør hverdagen enklere for deg som medlem

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

Appen fungerer både på iPhone og Android og er selvfølgelig gratis.Send <APP> til 26250 så sender vi deg en nedlastningslink på SMS.

Med vår nye mobilapp får du: Digitalt medlemskortet Oversikt over alle medlemsfordelene dine, både de som er inkludert i medlemskapet og de du ikke har prøvd enda

Informasjon om aktuelle saker og nyheter Personlig melding når vi har noe viktig å fortelle deg

FÅ MER UT AV MEDLEMSKAPET DITT

SJEKK HVILKE FORDELER SOM ER FORHANDLET FREM FOR DEG Noen har du allerede gjennom forbundet ditt, og andre kan du benytte deg av når du ønsker.

SJEKK HVILKE FORDELER SOM ER FORHANDLET FREM FOR DEG Noen har du allerede gjennom forbundet ditt, og andre kan du benytte deg av når

@

FÅ MEDLEMSKORTET PÅ MOBILEN



I slutten av februar kom han hjem fra bursdagsfeiring og mange gode idrettsøyeblikk i Sotsji. Hans tolvte OL som tilskuer og idrettsentusiast.

– Jeg reiser rundt i verden og heier på norske utøvere. Når de legger så mye arbeid i å bli best, fortjener de at noen stiller opp og heier på dem, sier Morten.

Samtidig gir reisene hans mange gode opplevelser, og – ikke minst – gode venner verden over.

– Vi møtes på tvers av religioner, hudfarge og alt annet. Idretten fører oss sammen i et

stort og mangfoldig fellesskap. Jeg tror jeg kunne dratt jorda rundt uten å behøve å ta inn på hotell en eneste gang, smiler han.

Til daglig finner du Morten forrest i en av Oslos trikker. Der har han hatt arbeidsplassen sin de siste tre åra, etter at han tok sluttpakke som journalist i Dagens Næringsliv.

– Det eneste jeg angrer på, er at jeg ikke begynte å kjøre trikk før. Vi har et fantastisk

miljø, og jeg treffer mange trivelig trikkepassasjerer. Om sommeren får jeg også praktisert språkkunnskapen min når turister spør om ulike ting, forteller han.

Etter reiser i 59 land har han lært seg å gjøre seg forstått på mange forskjellige språk. Nå håper han at det norske herrelaget i håndball kvalifiserer seg til VM i Qatar neste år. Der har han ennå ikke vært.

– Har du noen gang reist noe sted uten at det var et idrettsarrangement der?

Det blir stille en god stund. Nja…, jo! En gang var jeg på ferie i Tunisia.

– Men det var ganske kjedelig, ler han.

– Favorittidrett?– Som tidligere spiller og dom

mer, burde jeg vel valgt håndball. Men favoritten er skiskyting. Der har du nerve og spenning helt til siste skudd. Dessuten er det en fantastisk stemning rundt konkurransene. Og vi gjør vårt beste for å bidra, gliser han.

– Et år ble jeg kalt opp på scenen i det store ølteltet i Rupholding fordi borgermesteren

ønsket å gi meg nøkkel til byen. Han syntes vår gjeng fortjente heder fordi vi bidro til å sette farge på arrangementet.

– Og historien med Samaranch?– Jeg trodde det først ikke, men ble til slutt

med sekretæren hans. IOCpresidenten ville gjerne prøve «Otto», som jeg kaller hjelmen min. Men han er jo ganske liten, så den datt helt ned til haka hans, ler Hagenstuen.

Han har lånt bort vikinghjelmen til IOCpresident Samaranch og fått nøkkelen til Rupholding av byens borgermester. Morten Hagenstuen er en entusiastisk idrettssupportere.

Supersupporter

Tekst per flakstad Foto scanpix

Etter jobb

Morten HagenstuenAlder: 52 år

Jobb: Trikkefører i Oslo.Sivilstatus: Samboer med Laffen

(en svart labrador).Hobby og lidenskap: Siden 1986 har

han reist rundt og heiet på norske idrettsutøvere.

Foto

: NTB

sca

npix



Foto

: NTB

sca

npix

kir_67.indd 67 04.03.14 12:56

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

335.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Litteratur for livet

Zina Pedersen (67) er ansvarlig for barneavdelingen på Sør-

Varanger bibliotek i Kirkenes. Hver tiende av byens

innbyggere er fra Russland, og biblioteket har over 8000

russiske bøker i hyllene.– Litteraturen kan hjelpe oss

med vanskelige spørsmål i livet, sier Zina, som er en av 850

bibliotekansatte i Fagforbundet.

Foto

: Wer

ner

Juvi

k

kir_68.indd 68 04.03.14 12:57

Documents

Fagbladet 2014 03 - KIR