Fagbladet 2009 02 - KIR

Forsidefoto:

ErikM.S

undt

<S

EK

SJ

ON

KIR

KE

,K

ULT

UR

OG

OP

PV

EK

ST

Skadeslutt 8Kvinneyrker må med 16

Døråpner for ungdom 30Langs livets landevei 44

>

PENSJONS-KAMP

SIDE 14

Nr. 2 - 2009 < For medlemmer i Fagforbundet

kir_01:Fagbladet 26-02-09 12:41 Side 1

2 < Fagbladet 2/2009

8 TEMA: Skadeslutt14 Tjenestepensjon: Best for hvem?16 Kvinneyrker skal med18 Sykehusreformen på LO-kongressen20 PORTRETTET: Folkets hjelper23 Trenger aktive pensjonister

27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST43 Tøffe tider for norske tamiler44 FOTOREPORTASJEN: Langs livets landevei50 Fotspor i sanden56 Lær om fagrørslas historie

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen53 Debatt58 Oss62 Kryssord63 Tegneserie og Petit66 JOBBLIV:Med over alt

44 >

DagenshøydepunktLogrende Lissie påser atmatfar får tredd støttestrømpaforskriftsmessig på. I foto-reportasjen har vi ligget på hjulmed hjemmetjenesten i Hobølkommune.

ImponerendekvalitetDemoteket ved Bergen Offentlige Bibliotek er en egen

seksjon i biblioteket hvor brukerne gir fra seg egen-

produserte verk. Her blir ingen refusert så lenge ytringene

er lovlige. Kvaliteten på verkene er høy, de er tilgjengelig for

alle lånekunder og kan tas med hjem.

Foto: Tor Erik H. Mathiesen

Foto:AnitaArntzen

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-926X

KONSTITUERTANSVARLIG REDAKTØRÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. LindstrømVegard Velle

MILJØMERKET

241 393

Trykksak

INNHOLD >

32 >


En ny lov om yrkesskadeerstatning er på trappene.Men regjeringas forslag opprettholder gamle skjevheter.I dag er ni av ti som får yrkesskadeerstatning, menn.Ifølge det nye forslaget skal flere skader nå gi rett tilerstatning, men fortsatt favoriseres skader i tradisjonellemannsyrker.Det er over 50 år siden sist yrkessykdomslista ble

skikkelig vurdert. Den gamle loven bygger på mennsskade- og sykdomshistorie – tilpasset menn i industrien.Men både innholdet i jobbene og hvem som er yrkes-aktive, har forandret seg mye siden da.Regjeringa vil ikke inkludere rygg-

og nakkeskader, skader som først ogfremst rammer kvinner, i den nyeloven. Derimot foreslår de å inkluderemuskel- og skjelettsykdommer i kne,skulder, arm og håndledd. Dette erfortsatt først og fremst en sikring avmenn.I dag går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn. Men det erslett ikke et bevis på at det bare ermenn som blir skadet på jobb. Bareén av fem ansatte i omsorgsyrkermakter å stå i jobben til de blirpensjonister. Resten blir uføretrygdet.Mange forløfter seg og blir skadet for livet. Hittil har

loven fungert slik at den favoriserer menn. Ett eksempeler en rørlegger som ble skadet da han løftet et rør somvar lengre enn han trodde. Et annet er en kokk som bleskadet da han skulle løfte et brett med egg som satt fasti kjøleskapet.Hvorfor skal det være annerledes å bli skadet etter

tunge løft i helsevesenet? Ifølge staten er svaret at nårman har valgt å jobbe som hjelpepleier, er man i enrisikojobb der man må regne med skader.Kvinner i helse- og omsorgssektoren må ofte ta til

takke med deltidsarbeid og en lønn det er vanskelig åforsørge seg på. Hvis de i tillegg blir skadet på jobb,blir det ekstra vanskelig å klare seg på bare 66 prosentav lønna som dagens uføretrygd utgjør.Og ja, det vil koste samfunnet å inkludere rygg- og

nakkeskader som yrkesskade. Men det svir mye mer fordem som blir rammet. Regjeringa kan ikke fortsette åskyve denne regninga over på kvinnene.Det er ikke akseptabelt at kvinner nok en gang må ta

til takke med mindre enn menn. Vi vil ikke ha et a- ogb-lag i yrkeslivet.

Fagbladet 2/2009 < 3

Kvinner skal ikketa regninga

Når ansattemøtes med voldSlag, spark og lugging tilhører jobbhverdagen for mange.

Men må det være slik? I Bergen kommune er ansattskadene

mer enn halvert på to år.

Foto:Jun

eWitzøe

Foto:E

ivindSenn

eset

LEDER

20 >

Generalsekretær-grossisten«Motbydelig politisk korrekt» er PetterEides karakteristikk av seg selv. Andregir ham æren for at Folkehjelpa nå harokkupert sentrum på det norskebistandskartet.

8 >

KONTROLLERTOPPLAG1. HALVÅR 2008: 308.117

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

www.fagbladet.no

Send tips [email protected]

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

ÅSLAUG RYGG

KONSTITUERT REDAKTØR

TEMA

fel_03:Fagbladet 26-02-09 14:30 Side 3

NYTT


De som har offentlig tjeneste-pensjon har mye å miste, menerforfatteren Magnus Marsdal.Han har gitt ut en bok meddenne tittelen og håper på åkunne være med på å sette dags-orden for diskusjonen.

I fjor ga Magnus Marsdal og forla-get Manifest ut boka «AFP på 1-2-3». I år er tittelen «Mye å miste».Marsdal illustrer poenget gjennomtre personer, Anne Bråten som errenholder og hockeymamma fraLillehammer, lærer Ellen Hooger-werf fra Oslo og verkstedarbeiderGeir Foss fra jernbaneverkstedet iOslo.

Taper myeDagens ordning i offentlig sektorgir full opptjening med 30 årstjenestetid. Det er en av reglenesom kan forsvinne i vårens tariff-oppgjør.

Marsdal har skrevet boka påoppfordring fra aksjonen «ForsvarOffentlig Pensjon», en aksjon blantfagforeninger i Oslo og Akershus ioffentlig sektor. De har også garan-tert for utgivelsen.– Men jeg har stått helt fritt til å

skrive hva jeg vil, sier Marsdal.– Hva er bokas konklusjon?– Konklusjonen er at mange har

mye å miste.– I de regneeksemplene vi har

vist, er det noen som taper 100.000kroner i året. Renholder og hockey-mammaen fra Lillehammer taper78.000 kroner i året i pensjon, ogdet er ut fra et allerede lavtutgangspunkt, sier Marsdal.

Tre personerForutsetningene som er lagt tilgrunn, er de samme prinsippenesom er brukt i den nye folketryg-den. I eksemplene velger de trepersonene å gå av med pensjonnår de fyller 62 år. Det er kunn-skapssenteret Defacto som står forutregningene. Men også saksbe-handlere i de berørte fagforbun-dene har kontrollregnet på attallene i boka er korrekte.

Tekst: TORGNY HASÅS, LO-Aktuelt

< SNILT KONFLIKTÅR

I fjor ble det registrert i alt åttegodkjente tariffrettslige konflik-ter. Konfliktene omfattet totalt1272 personer og utgjorde 6393arbeidsdager. Fagforbundetskonflikt for å få en tariffavtalemed Sentrum Røntgen utgjorde675 arbeidsdager. I 2006utgjorde konflikter 95.163arbeidsdager, og i 2004 var antal-let 73.616 dager. 2008 var derforet snilt konfliktår, skriver LO påsin hjemmeside.

< FORHATTREGEL FJERNET

Arbeidsløse dansker slipper åsøke fire jobber i uka for å doku-mentere at de står til rådighet forarbeidsmarkedet. Regjeringenfjernet med umiddelbar virkningden forhatte ordningen i februar.Da var det ett år siden den bleinnført.

< RESSURSSTERKEBRUKER OFTERE BUSS

Mange tror det bare er de somikke har råd til bil som tarbussen. Riktignok påvirker sosialbakgrunn og kulturell kapitalbussbruken, men ikke slikmange av oss tror. En ny analysemed bakgrunn i data fra TNSGallup avslører at det er de medmest kulturressurser som brukerbussen oftest. Analysen ergjennomført på vegne av bussel-skapet Nettbuss.

< FRYKTER PLEIEPÅ SPAREBLUSS

Fagforbundet i Tana mener finn-markskommunen har planlagten uforsvarlig lav bemanning påen ny skjermet enhet i tilknytningtil sykeavdelingen ved Tana bru.Det er spesielt bemanningspla-nen Fagforbundet protesterermot. Kommunen har tenkt åspare ved å kutte i antall stil-linger. Delvis skal dette skje vedsamkjøring med sykeavdelingen,skriver Finnmarken.

Mange har mye å miste

LO og NHOmøtes i marsNulloppgjør er uaktuelt når LOsetter seg til forhandlingsbordetmed Næringslivets Hovedorganisa-sjon (NHO) 20. mars.Nye tall fra Teknisk beregnings-

utvalg viser at lederlønningene ifinanssektoren har økt med 28prosent samtidig som lavlønte iprivat sektor henger etter.LOs representantskap har ved-

tatt hovedlinjene for vårens tariff-oppgjør. Hovedkravene er en gene-rell bedring av kjøpekraften, like-lønnsprofil på sentralt og lokaltavtalte tillegg, garantiordninger,heving av overenskomsteneslønnssatser og særskilte tillegg tillavlønte.LO-leder Roar Flåthen er for-

handlingsleder, og Fagforbundetsleder Jan Davidsen er også med iforhandlingsdelegasjonen. MoS

Økte rentekrav fra storbankerkoster kommunene milliardbe-løp. Konsekvensene er mindre tilvelferdstilbud, mener Fagfor-bundsleder Jan Davidsen

Kommunene får ekstrautgifter påinntil en milliard kroner på grunnav økte rentekrav fra DnB Nor,Nordea og staten, melder nrk.no.Gjennom Eksportfinans eier

staten og de to storbankeneKommunekreditt som igjen lånerut penger til kommunene. Eksport-finans har økonomiske problemerog melker nå Kommunekreditt forpenger. Regningen betaler kommu-nene med høyere rente på lån.– Konsekvensen av det er helt

åpenbart et kutt i tjenestetilbudettil innbyggerne. Det går ut overvelferden, sier Davidsen.

Nylig ble Jan Davidsen og restenav representantskapet kastet ut avKommunekreditt av DnB Nor ogNordea, som erstattet dem medsine egne folk for å tvinge gjennomrenteøkning på de om lag 60 milli-ardene som kommunene har i lån iKommunekreditt.Kommunekreditt er nå til salgs.

Etter det NRK erfarer, pågår detforhandlinger med KommunalLandspensjonskasse, KLP, om etmulig kjøp. Jan Davidsen menerregjeringen må sørge for atKommunekreditt i framtida blir helteller delvis eid av staten. Hanmener staten uansett må sørge forat en framtidig utgave av Kommu-nekreditt får tilgang til kapital pårimelige betingelser som gjør detmulig å gi lån til kommunene tilgunstige rentevilkår. MoS

Melker kommunene

NY BOK: Offentlig tjenestepensjon ertema for Magnus Marsdals siste bok.

fel_04-05:Fagbladet 26-02-09 14:35 Side 4

NYTT


Arbeidsutvalget i Fagforbundet harbevilget inntil 200.000 kroner forå utrede det faktiske og juridiskegrunnlaget for en anmeldelse.I saksdokumentene viser

arbeidsutvalget til forbundsstyretsuttalelse i januar, der Israels terror-bombing rundt årsskiftet blefordømt i svært skarpe ordelag. Iforbindelse med uttalelsen vedtokogså forbundsstyret å støtte NorskFolkehjelps arbeid i Gaza med500.000 kroner.

Stilles til ansvarI flere europeiske land har folke-rettsjurister og andre engasjerte

mennesker tatt initiativ til at deansvarlige for krigsforbrytelsene iGaza blir stilt til ansvar i en inter-nasjonal domstol.Også den israelske avisen

Haaretz har på lederplass krevd enoffentlig israelsk gransking avpåstandene om krigsforbrytelser.– Overgrepene mot sivilbefolk-

ningen i Gaza må bedømmes somkrigsforbrytelser etter folkeretten,slik den kommer til uttrykk iGenevekonvensjonen fra 1949, sierGeir Høin.Høyesterettsadvokaten under-

streker samtidig at kritikken motIsraels brudd på folkeretten ikke er

det samme som å støtte Hamassine politiske mål og virkemidler.

Systematiske bruddHøin mener at Israel systematiskhar brutt Genevekonvensjonen vedikke å sørge for fritt leide for lege-midler og sanitærmateriell for åbehandle sårede og for å sikre syke-husdrift.I tillegg inneholder Geneve-

konvensjonen en plikt om å sørgefor at en okkupert befolkning harlegemidler og mat. Også hermener forbundsadvokat Geir Høinat Israel unnlater å følge folkeret-tens bestemmelser.Allerede 6. januar anklaget Norsk

Folkehjelp Israel for krigsforbry-telser i Gaza. Flere humanitæreorganisasjoner, blant andre Røde

Kors og Amnesty International,mener Norge bør ta initiativ til eninternasjonal gransking av omIsrael er ansvarlig for brudd påfolkeretten og menneskerettig-hetene i Gaza.

Tekst: PER FLAKSTAD

Sju kommuner kan få tvangs-mulkt. Likestillingsarbeidet fårstryk.

Likestillings- og diskriminerings-ombudet (LDO) har i år kontrol-lert 64 kommuner. En tredel harikke fått godkjent sin lovpålagterapportering.Verstingene er de sju kommu-

nene som ikke er godkjent forandre år på rad. Det vil si atkommunenes rapport og tiltak erfor dårlig tross tilbud om vei-leding fra LDO gjennom året.Kommunene som blir meldt tilLikestillings- og diskriminerings-nemnda er Ringsaker, Porsgrunn,Austevoll, Lærdal, Surnadal,Bjugn og Flekkefjord.

Nokså tristOmkring en tredel av kommu-nene har fått godkjent sinlovpålagte rapporte-ring. Den siste trede-len har fått godkjentunder tvil.LDO viser til at få

kommuner arbeidersystematisk mot ufrivilligdeltid. I Vegårshei kommunearbeider 83 prosent av kvinnenedeltid. Skedsmo har den lavesteprosenten, der arbeider 40prosent av kvinnene deltid.– Det er synd at så få jobber

systematisk med problemet, fordet gir resultater, sier likestil-lingsombud Beate Gangås.

Mål foreldrefraværOmbudet peker også på andremåleinstrumenter for likestilling,som foreldrefravær.– Vi anbefaler kommunene å

lage tiltak slik at det blir enjevnere fordeling av foreldrefra-vær. Vi vet at det teller i forhold

til lønn, karriere og pensjon.LDO har også sett på perso-

nalpolitikken i forhold til seniorer.I Sandefjord tar de 20 prosentmannlige ansatte 54 prosent avseniortiltakene.– Da er det nokså tydelig at

seniortiltakene tilgodeser mennsbehov, påpeker Gangås.

Tekst: TITTI BRUN

BRUDD PÅ FOLKERETTEN: Ødeleg-gelsene i Gaza er store. Fagforbundethar bevilget penger til en utredning omansvarlige i Israel kan stilles for rettenog dømmes for krigsforbrytelser.

Støtter utredningom krigsforbrytelser

Illustrasjonsfoto:Scanpix

Illustrasjon:VidarEriksen

Verst i likestilling

Tre norske høyesterettsadvokater skal utrede om personer i Israel kananmeldes for krigsforbrytelser i forbindelse med angrepene mot sivilei Gaza. En av dem er Fagforbundets egen advokat, Geir Høin.


NYTT

< JOBBER 48 TIMER

Ambulansearbeidere i Buskerudjobber 48 timer i strekk ihelgene. Jeg har hørt om kollegersom har vært nede i kun firetimer søvn på 48 timer. Da er duvirkelig sliten når du går av vaktmandag morgen, sier AtleHolberg Frey, foretakstillitsvalgtfor Fagforbundet ved SykehusetBuskerud til Drammens Tidende.

< INGEN VAKTER ETTERKRITISK OPPSLAG

En fast vikar innen helse- ogomsorgsetaten får ikke lengervakter i kommunen etter at hunlot seg avbilde med kollegaer iFarsunds Avis med kritikk motomorganiseringen. Kvinnenønsker ikke å snakke med avisen,men den har fått bekreftethendelsen fra annet hold.

< VETO MOTTJENESTEDIREKTIV

Det er viktig å støtte mindretalleti regjeringa og en rekke store LO-forbund og LO-avdelingers kravom veto mot EUs tjenestedirek-tiv. Dette vil tjene kampen motprivatisering, sosial dumping ogøkonomisk kriminalitet, skriverNei til EU på sin hjemmeside.

< GA PENGER TILAKSJONSKOMITÉ

Fagforbundet Narvik sykehus ga islutten av februar 5000 kroner tilaksjonskomiteen for sykehuset.Pengene er en takk for det arbei-det som aksjonskomiteen hargjort for at sykehuset skal beståmed et troverdig sykehustilbudav god kvalitet og med entilfredsstillende akuttfunksjon.

< STORE UNDERSKUDD

Foreløpige regnskapstall viser etunderskudd på 20,7 milliarderkroner i kommuneforvaltningeni 2008, en økning på 8,6 mil-liarder i forhold til 2007. Sterkvekst i konsum og investeringerer hovedårsakene til det økteunderskuddet, ifølge SSB.


Det er tøffe tilstander for de Nav-ansatte bekrefter ny rapport. Defleste har fått nye arbeidsopp-gaver, men bare en av ti syns dehar fått nok opplæring til å gjørejobben. Likevel mener mange atreformarbeidet er på rett vei.

Arbeidsforskningsinstituttets (AFI)rapport «Utvikling og utfordringer inye Nav-kontor» er basert på enspørreundersøkelse blant ansattebåde i Navs pilotkontor og på Nav-kontor som ble etablert høsten2007.

Bedre etter hvertMidt i alle begredelige historier fraNav, fins det lyspunkter, sier forsk-ningsleder Tone Alm Andreassen iAFI som er ansvarlig for under-søkelsen:– Det store bildet er at det går

bedre på kontor som har vært ivirksomhet i to år enn på de somhar hatt kortere tid på seg.Etter to år har kontorene funnet

fram til bedre løsninger, og har

færre restanser enn nyere kontor.Samtidig er ikke dette en entydigpositiv eller negativ utvikling.

Lite opplæringBare et fåtall av de Nav-ansatte harde samme arbeidsoppgavene i dagsom før reformen ble iverksatt.Bare sju prosent av de ansatte pånye Nav-kontor svarte at de i storgrad har fått tilstrekkelig opplæring

for jobben. Tilsvarende tall forpilotkontorene var 13 prosent.Omtrent halvparten opplever imid-lertid at de i noen grad har fåtttilstrekkelig opplæring.Ni av ti Nav-ansatte syns de har

fått økt arbeidsbelastning, ogmange opplever at reformarbeidethar gått på helsa løs.Oppsummert er det likevel mye

som tyder på at de ansatte syns deter verdt strevet: Fire av fem Nav-medarbeidere har tro på at refor-men på sikt vil gi brukerne et bedretilbud.

Økte ressurserFagforbundet mener det er for tid-lig å konkludere med at reformener mislykket, og oppfordrer politi-kerne til å støtte tiltak som gir øktbemanning og bedre opplæring.Det vil gjøre det mulig å takle om-fanget av oppgaver og økt pågang.Innsatsteamene og mer enn 300stillinger/årsverk i tiltakspakka er etskritt på veien.

Tekst: SIDSEL HJELME

Nav-ansatte baskermed reformen

Forskningsleder Tone Alm Andreassener ansvarlig for AFI-undersøkelsen.

Tide-sjåførene får lange vakter ogmister opparbeidede rettigheter iny skiftordning.

I februar startet Tide Buss i Hor-daland sin nye skiftordning somskal gjøre selskapet konkurranse-dyktig når bussrutene i bergens-området skal ut på anbud i løpet avåret.– De nye ordningene er en til-

pasning til den konkurransen somkommer, og de innebærer både atsjåførene får lengre dager og at demister opparbeidede rettigheter,sier Bjørn Furnes som er leder i

Bergen Sporveisforening og lederfor Fagforbundets Seksjon sam-ferdsel og teknisk i Hordaland.Han er bekymret over utvik-

lingen, og mener at det ikke akku-rat fremmer trafikksikkerheten atbussjåførene kan få vakter opp motni timer med pause ned mot etkvarter.– Da sier det seg selv at spesielt

de som har kjørt mange timer i tettbytrafikk, er både mentalt og fysiskutslitt, sier han til Fagbladet.I tillegg til å miste betalt mat-

pause og få lengre vakter, har sjå-førene også fått dårligere lønns-

betingelser. Blant annet er 25-års-tillegget på tre kroner timen fjernet.Fylkeskommunen har holdt på

med å legge om busstilbudet ogkonkurranseutsette rutene i noetid. I Austevoll vant Tide, mensConcordia vant bussrutene iSunnhordland. I Hardanger/Vossfikk Tide kontrakten, mens Con-cordia ble foretrukket i Nordhord-land.I løpet av året skal flere områder

i og rundt Bergen konkurranse-utsettes, og det er denne konkur-ransen Tide kutter utgifter for åkunne vinne. PF

Tide-sjåfører mister rettigheter

Foto:AFI


JANS HJØRNE

Over hele landet finner vi kommuner som sliter med økono-mien. Mange varsler oppsigelser. I næringslivet er mangearbeidstakere enda mer utrygge for jobben sin. Bare i løpet avjanuar måned kan mellom 10.000 og 15.000 flere ha blittarbeidsløse.For Fagforbundets medlemmer hjelper det å vite at de tillits-

valgte står på for at de skal ha trygge jobber. Før regjeringenskrisepakke kom på bordet i slutten av januar,satte vi søkelyset på behovet for å få midlertidigansatte over i faste stillinger. Vi forventer at detsnart kommer midler til å iverksette arbeids-markedstiltak. Arbeidet med faste stil-linger må settes i gang umiddelbart,

blant annet for å forhindre at kommu-nene skal sende vikarer ut i arbeidsløs-het, for så å ta dem inn igjen på tiltak.Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidsta-

kere som hovedregel skal være fast ansatt.Har de vært midlertidig ansatt i fire år ellermer, har arbeidstakeren krav på fast anset-telse. Denne bestemmelsen var fjernet iBondevik-regjeringens arbeidsmiljølov,men ble heldigvis tatt inn igjen da derødgrønne overtok makten i 2005. I en situ-asjon som vi har i dag med finanskrise ogstigende arbeidsløshet, ser vi hvor viktig deter at arbeidstakernes rettigheter holdes ihevd. Fast ansettelse gir trygghet og forut-sigbarhet.Min oppfordring er at medlemmer som

kjenner uro for å miste jobben, skal takontakt med sin lokale tillitsvalgtefor å få hjelp. Tillitsvalgt skal kart-legge hvilke rettigheter du har, ogsjekke om de er i overensstemmelsemed reglene. Deretter kan det fram-settes krav overfor arbeidsgiver. Fagfor-bundet er opptatt av at alle som jobber ufrivillig deltid, skaltilbys hel stilling eller høyere, ønsket stillingsstørrelse. Dette erogså forhold du skal snakke med din lokale tillitsvalgte om.Våre medlemmer lever av jobben sin. Fagforbundets løfte er

at vi skal gjøre vårt aller beste for at du skal ha trygghet forarbeid, lønn og pensjon.

Trygghet forarbeid og lønn

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Fast ansettelse gir trygghetog forutsigbarhet.


Søppel-konfliktener løstI slutten av februar ble partene iTrondheim Renholdsverk enigeom en avtale som gjør slutt påkonflikten mellom ledelsen og deansatte.

Avtalen innebærer at samtligerenovatører får et årlig tillegg på66.000 kroner som skal utbetalessammen med ordinær lønn. Tilleg-get skal også justeres med sammetilleggsprosent som i det sentralelønnsoppgjøret hvert år.Både ansatte og tillitsvalgte er

fornøyd med at det gamle tolønns-systemet nå er historie.– Vi har fått gjennom våre krav,

og er godt fornøyd, sier leder forFagforbundet RenholdsverketsArbeiderforening, Roar Fjeldsæter,til NRK Trøndelag.Også direktør Ole Petter Krabbe-

rød er fornøyd med at konflikten erover: – Dette er midt mellom hvabegge parter krevde, og innenforde budsjettrammene vi har, sierhan til Adresseavisen.

Bakgrunnen for konflikten var atselskapet fikk et tolønnssystem daRenholdsverket fikk tilbake kontrak-ten på renovasjon i TrondheimVest. Selskapet fikk også med segansatte fra det private firmaet somhadde hatt kontrakten, og de haddedårligere lønn enn de ansatte iRenholdsverket.De ansatte har kjempet for å bli

kvitt tolønnssystemet, og det bleogså fjernet, men på en slik måteat eldre ansatte måtte gå betydeligned i lønn for at yngre kollegerskulle gå opp. Det var dette deansatte protesterte på. PF

KLP har fått konsesjon fra Kreditt-tilsynet for å etablere bankvirk-somhet.

Kommunal Landspensjonskasse(KLP) er kommunenes eget selskapsom leverer forsikrings- og finans-tjenester til kommuner, helsefore-tak og bedrifter i offentlig sektor.KLP har lang erfaring i å låne utpenger til kundenes ansatte, menønsker nå at flere skal få lånepenger til de samme betingelsene.– KLP Bank vil være en enkel

bank med fokus på boliglån oginnskudd. Det gir grunnlag for

effektiv drift og lave kostnader somvi mener at våre kunder vil nytegodt av, sier konsernsjef i KLPSverre Thornes i en pressemelding.KLP har i dag utlån på ca. ni

milliarder kroner med pantesikker-het i bolig. Ifølge pressemeldingenfra selskapet vil etableringen avegen bank være et sentralt elementi satsingen på å videreutvikleprodukter og tjenester til person-markedet.Bankvirksomheten skal være

operativt fra annet halvår i år.PF

ENIGHET: Det er ikke lenger to lønns-systemer for de ansatte ved TrondheimRenholdsverk.

KLP med egen bank

Illustrasjonsfoto:colourbox.com



TEMA SKADET PÅ JOBB

VOLD I ARBEIDSLIVET• Seks prosent av norskearbeidstakere er utsatt for voldeller trusler på jobb.• Ansatte i helse- og sosialsekto-ren er spesielt utsatt for voldfra brukere.• 12 prosent av de ansatte ihelsevesenet opplever voldeller trusler om vold.• 17 prosent av de ansatte i sosi-alsektoren opplever vold ellertrusler.• Ansatte i barnevernet og i boli-ger for utviklingshemmede erblant de yrkesgruppene som erspesielt utsatt for vold ijobben.Kilder: Levekårsundersøkelsen 2006(SSB), HMS-tilstanden i Norge 2007

(Fafo-rapport 2008–20).

NY TILLIT: Erlend (t.h.)skadet seg selv over 1000ganger på en måned. Oftegikk det også ut oververnepleier Randi Hestvik(t.v.). Nå er utviklingensnudd, til glede for bådeErlend og de ansatte.



SKADET PÅ JOBB TEMA

Skadetallene raser. De ansatte i bofel-

lesskapet har fått en tryggere arbeids-

dag, og «Erlend» har fått et bedre liv.

Tekst: SIDSEL HJELME Foto: EIVIND SENNESET

Erlend skyver tegningen av en gutt som spiser tilside. Det er tid for frokost, men han vil ikke ha mat.Erlend har fem tegn for å formidle sine ønsker og

behov. Ja, nei, tørst, sulten – og snop.I tillegg har han et velutviklet kroppsspråk og to

bokser fulle av piktogrammer på kjøkkenbenken.Her er enkle strektegninger for hverdagens nød-vendigheter; for dusj, tannpuss og barbering. Menher er også piktogrammer for det som krydrer livet;tur, dans, svømming – og besøk av mor.Dette er hjelpemidlene Erlend bruker når han

sammen med vernepleier Randi Hestvik skalbestemme hvordan han vil bruke tiden sin.Slik har det ikke alltid vært. Vi skrur tiden på

Fantoftåsen i Bergen to år tilbake.

Farlig yrke− Det er som å være fanget i en klo, sier Randi Hest-vik. Hun snakker om opplevelsen når en voksenmann tar tak i håret ditt og drar av full kraft.Som vernepleier i et bofellesskap for utviklings-

hemmede har Randi et av landets farligste yrker. Slag,spark, lugging og kloring er hverdagen for mange avde ansatte i bofellesskapene.Arbeidsmiljøavdelingen i Bergen kommune fikk i

2006 melding om 5800 skader på ansatte i åtte av

SKADESLUTT

-

<


kommunens bofellesskap for utviklingshemmede. Fantoft-åsen er ett av disse.− Alle var enige om at vi måtte gjøre noe. Ansatte i bo-

fellesskapene sto for hele 70 prosent av alle skademel-dinger i Bergen kommune, sier Ørjan Hinna, enhetslederfor Kompetanseenhet Sør og ansvarlig for sju av de åttebofellesskapene.

1000 slagOgså i bofellesskapet på Fantoftåsen smeller det altfor ofte i2006. Dette året forårsaker Erlend alene 360 skademel-dinger. Men aller mest lar han det gå ut over seg selv. Medflat hånd slår den velvoksne mannen seg selv med full kraftmot tinningene. Eller han hopper og lander med stive knærpå hardt underlag.At det gjør vondt, er det ingen som er i tvil om. Likevel

skjer det. Igjen og igjen. Bare i løpet av januar måned i2007 rapporterer de ansatte rundt Erlend om 1129 tilfellerav selvskading.Atferden får konsekvenser. Det er klare regler for hvor i

leiligheten Erlend kan oppholde seg til enhver tid. Vil hanikke spise frokost, blir det ingen tur. Er han urolig, blir detingen svømming på torsdag. Tilværelsen er rammet inn

av regler og tilhørende konsekvenser for å bryte dem.Men konsekvensene har ingen effekt på Erlends atferd.

Han fortsetter å lugge og ta klestak på de ansatte, og talletpå selvskadinger holder seg skyhøyt. Mange av de ansatteføler seg maktesløse og trekker seg unna.Høsten 2007 sier fire av de fem i teamet rundt Erlend

opp stillingene sine.

Ny tillitVernepleierne Randi Hestvik og Erik Nilsen begynnerbegge i ny jobb på Fantoftåsen denne høsten.− Tidligere hadde jeg jobbet med fysisk funksjonshem-

mede, og der var det helt innlysende at brukeren skullebestemme hverdagen. Det var naturlig å ta dette med inni min nye jobb, sier Erik som i dag er nestleder på Fantoft-åsen bofellesskap.Eriks grunnholdning er den samme som hos de andre

i det nye teamet: Erlends kompliserte trippeldiagnose blirunderordnet. Nå er det mennesket som står i fokus.− Vi ønsket å bli kjent med personen Erlend. Vi ville bort

fra den atferdsterapeutiske tilnærmingen og gi ham størrespillerom, sier Randi Hestvik. Hun fortsetter:− Dette hadde en tydelig innvirkning på hele Erlends


«Tidligere brukte han atferden for å få viljen sin. Nå er kommunikasjonen og samspillet med

personalet bedre, og Erlends ønsker blir imøtekommet. At han blir respektert for sine valg,

har postiive ringvirkninger.» Vernepleier RANDI HESTVIK.

TILDEKKET: Nårhan er våken, harErlend (til h.) alltidto ansatte sammenmed seg. Her Kris-tian James Macaulyog Randi Hestvik.Lue eller buf redu-serer antall skaderpå ansatte.


væremåte. Tidligere brukte han atferden for å få viljen sin.Nå er kommunikasjonen og samspillet med personaletbedre, og Erlends ønsker blir imøtekommet. At han blerespektert for sine valg, har positive ringvirkinger, fortellerRandi som i dag er Erlends primærkontakt påFantoftåsen.Økt selvbestemmelse slo også umiddelbart ut på stati-

stikken: Etter et halvt år var Erlends selvskading mer ennhalvert, og han gikk mye sjeldnere til angrep på de ansatte.Og den gode utviklingen fortsatte. I dag er skadene på deansatte redusert med to tredeler, og Erlends selvskading eri perioder nede i null.

Ivareta de ansatteParallelt med omlegging av arbeidet rundt Erlend skjeddedet også store ting i Bergen kommune.De alarmerende skadetallene ble lagt inn i en database

der det også ble registrert hvilke brukere og ansatte som varberørt av skaden. Dermed var analyseverktøyet man trengtefor å sette inn målrettede tiltak på plass.− Ser vi at en ansatt har mange skademeldinger, vet vi

at vedkommende trenger å bli ivaretatt, fastslår enhetslederØrjan Hinna. Databasen og bedre registrering ga også

mulighet for å sette inn tiltak mot de mest alvorligeskadene.Bergen kommune vedtok også et overordnet styrings-

dokument for tjenester til utviklingshemmede. Her erprinsippet om selvbestemmelse nedfelt som et av hoved-målene.Et verktøy for å sette tiltakene ut i livet ble «MHUA –

Metodisk håndtering av utagerende atferd». Metodikken erforankret i styringsdokument og virksomhetsplan og trek-ker linjene derifra ut til den enkelte bruker. Hver beboerhar nå sin egen MHUA-plan med detaljerte regler ogteknikker for hvordan ulike situasjoner og signalatferdskal takles og løses.

Halvert antall skaderResultatene uteble ikke. På to år har de ni bofellesskapenei Bergens sone sør mer enn halvert antall skader på deansatte.At det også har vært konfliktfylt å legge om arbeids-

metodene, legger ikke enhetsleder Ørjan Hinna skjul på.Flere ansatte har sluttet fordi de er uenige i den fagligetilnærmingen som nå er den rådende.− Vi har hatt mange diskusjoner, men det er brukerens,

SKADET PÅ JOBB TEMA


<

MHUA• MHUA – Metodisk håndtering av utagerende atferd.• Arbeidsverktøy for ansatte i bofellesskap for utviklingshemmede i Bergen.• Alle brukere skal vurderes for egen MHUA-plan når det vurderes eller er utarbeidetvedtak på tvang og utfordrende atferd. Planen inneholder regler og teknikker for hvor-dan ulike situasjoner og signalatferd skal takles og løses.• Alle ansatte får systematisk opplæring i MHUA.• Vektlegger selvbestemmelse for bruker.• Reduserer utfordrende og voldelig atferd fra brukerne.• Reduserer bruk av tvang.• Fra 2006 til 2008 er antall skader på de ansatte mer enn halvert.

BILLEDVERDEN: Piktogrammene hjelper Erlend å uttrykke seg, og økt selvbestemmelse har gjortat han oftere tar initiativ. Nå vil Erlend på tur, og går selv ut i gangen for å kle på seg.



TEMA SKADET PÅ JOBB

og ikke de ansattes, behov som skal bestemme retningenog hvordan vi skal jobbe.− Det er ikke nødvendigvis negativt at ansatte slutter. Om

noen er uenige i den retningen vi vil gå, er det en ærlig sakom de velger å gjøre noe annet, sier Hinna. Han er ikkebekymret for at kompetansen skal forsvinne:− Vi har som mål at 90 prosent av de ansatte skal være

fagfolk med terapeutisk utdanning eller fagbrev. Jo flinkerevi er faglig, jo større grad av selvbestemmelse kan vi få tilhos brukeren.

Ut på turI leiligheten på Fantoftåsen har Erlend hentet fram pikto-grammet for tur. Da blir det som Erlend vil. Og i stedet forfrokost hjemme, blir det matpakke i sekken.Erlends uro gir seg ofte når han får større rom rundt seg.

Enten ved at han får gå ut, eller at de ansatte trekker segtilbake til kjøkkenet så han får stua for seg selv. Dette erogså beskrevet som tiltak mot uro i Erlends MHUA-plan.− Så langt det er mulig, lar vi ham selv bestemme hva

han vil gjøre og når han vil gjøre det, forteller vernepleie-ren.Økt selvbestemmelse har ikke bare redusert uro, frustra-

sjoner og skademeldinger, men også resultert i at Erlend ermer selvhjulpen og ofte selv tar initiativ til aktiviteter. Førvar det personalet som bestemte dagsplanen. Nå henterofte Erlend selv piktogrammene på kjøkkenbenken.

Med lua påSkadeloggen for Erlend viste at en stor del av ansattskadenevar lugging og kraftige klestak. Enkle forholdsregler, som atde ansatte alltid går med lue eller buf (strømpe som trekkesover håret), gjør at det nå nesten er slutt på luggingen.Svært ofte avverges skader fordi de ansatte er årvåkne for

signalatferd i forkant.− Det kan være lyder, bevegelser eller at han klyper seg i

armen – små ting som sier at «jeg er ikke helt til pass». Daer det vår oppgave å legge til rette slik at han kommervidere uten at det oppstår problemer.− Ofte er dette små justeringer som går av seg selv, men

i tillegg har MHUA-planen et sett løsninger vi kan prøve ut,forteller Randi Hestvik.At de med fokus på selvbestemmelse og bruk av MHUA

er på rett vei, er hun ikke i tvil om:− Statistikken taler for seg selv. Vi som jobber her har

færre skader – og Erlend har fått et bedre liv. Det er detviktigste, avslutter Randi Hestvik.

NY UNDERSØKELSEFafo jobber i disse dager med en undersøkelse av vold blantansatte i barnevern og tjenester for utviklingshemmede.Undersøkelsen gjennomføres på oppdrag fra LO. Fagforbun-det, FO og LO stat er representert i prosjektgruppa.Undersøkelsen publiseres våren 2009.

AKTIVITET MOTURO: Sammenmed vernepleierRoger Alfredsen

(t.v.) og omsorgs-arbeider Dennis

Beuster (t.h.)legger Erlend

ut på tur.


dette og mange flere tilbud fi nner du på lofavor.no 815 32 600

Reiseforsikring

Bilforsikring

Folkeferie

Ulykkesforsikring

KredittkortTelefoni

Muligheter overaltSom en av LO´s 850 000 medlemmer, nyter du godt av et omfattende fordelsprogram.Gå inn på lofavor.no for å ta en titt på hvordandu kan spare penger på alt fra hotell til telefoni.

Hotell

LOfavør Profil 230x135 Fagbladet indd 1LOfavør_Profil_230x135_Fagbladet.indd 1 18-02-09 12:49:1718 02 09 12 49 17

FOR EN BEDRE HVERDAG!

Foot Care AS Postboks 75,1471 Lørenskog

E-mail: [email protected]: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16 www.footcare.no

Vår prisVår pris

895,-895,-*

Bildet viser en gjennomskåret WEB-såle. Sålen er patentert og har 2 års støtdempingsgaranti.

Vår prisVår pris

995,-995,-*

Grete Waitz-innersåle for maksimal støtdemping

Texon bindsåle for stabilitet

2 Waitz-hælputer gir dynamisk støtte for fotbuen, og assistererrullebevegelsen.

Avstivning for å opprettholde sålens rullende egenskap

GRETE WAITZ SÅLEN I ALLE MODELLER

Den rullende bevegelsen i foten setter kroppens vektbærende ledd og store muskelgrupper i variert og skånsom aktivitet.

Art 211Rød eller

hvit str.36-42Sort str.36-46

Art 311Beige eller sort

Str.36-45

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

itill

egg

Tilll

atos

sin

ntil

3uk

ers

leve

rings

tid



Det er et stort ansvar når forhandling-ene om 310.000 medlemmers velferd ialderdommen starter i midten av mars.

– Vi kan ikke godta en løsning derbortimot halvparten av våre medlem-mer kommer dårligere ut. Det betyr atgjerdet ikke må være for høyt for desom ikke orker å jobbe lenger enn til62 år. Og at de som har slitt mange år itunge omsorgsyrker må få en samletpensjon som det går an å leve av, sierforbundsleder Jan Davidsen.

UravstemningÅrets mellomoppgjør kan bli uvanligspennende, og kan i verste fall føre tilstorstreik. Forslaget som forhandlesfram i løpet av april skal til uravstem-

ning. Svarer medlemmene nei, kan detbli storstreik.

– Den nye offentlige tjenestepensjo-nen skal være tilpasset den nye folke-trygden og gi uttelling for dem som kanjobbe lenger, men vi må også sikrefordelingsprofilen. Før var folketrygdenen inntektssikring for alle, nå gir denmeget god uttelling for de som kan stålenger i jobb. Fagforbundet må ogsåsikre dem som av ulike årsaker ikke kanjobbe mer og lenger, sier Davidsen. Hangår inn i forhandlingene med det mål åfå en tjenestepensjon som han kan ogvil anbefale sine medlemmer å godta.

Likevel kan streiken bli en realitetdersom Fagforbundets leder ikke får engod nok erstatning for den gamle

Det er vedtatt at AFP-ordningen legges ometter mønster i privat sektor. I privat sektor erAFP-tillegget satt til 19.200 kroner årlig. AFPskal heretter være et livsvarig påslag påalderspensjonen for å sikre at flere arbeids-takere skal kunne gå av ved 62 år selv om deikke har jobbet lenge nok til å få garanti-pensjonen/minstepensjon.

SæraldersgrenserOmkring 30 prosent av offentlig ansatte harsæraldersgrenser, dvs. rett til å gå av medfull pensjon (66 prosent av lønna) tidli-gere enn andre. Det gjelder blant annetrenholdere, hjelpepleiere og brann-folk. Disse avtalene skal detforhandles om når modellen forpensjonen er klar etter tariff-oppgjøret.

Best for hvem?Tjenestepensjon:

Den nye AFP-ordningen

Fagforbundet ruster seg til kamp for den offentlige

tjenestepensjonen. Det er ikke lett å vite hva som er best

– og hvem man skal ta mest hensyn til.Tekst: TITTI BRUN Illustrasjon: VIDAR ERIKSEN

FORHANDLER:Jan Davidsen vilikke ofre tjeneste-pensjon.



offentlige tjenestepensjonen. Densom enkelt sagt gir 66 prosent av slutt-lønna etter 30 års opptjening.

Samtidig gir den best uttelling formidlere og høyere lønte. Det forster-kes av den nye folketrygdens prinsippom å stimulere til å jobbe lenger.

SæraldersgrenserHittil er det AFP og uførepensjonensom har sikret lavlønte og deltidsan-satte. I tillegg har særaldersgrensenegitt store grupper som renholdere,hjelpepleiere og brannfolk en godtidligpensjon. Men verken særalders-grensene eller folketrygdens regler foruførepensjon er ferdig behandlet.Dermed er det fremdeles mangeballer i lufta.

Garantipensjon/minstepensjonFolketrygden legger opp til en minstegarantipensjon på ca. 2 G (140.512kroner). Problemet er at for å få rett til åfratre ved fylte 62 år med folketrygdpen-sjon og AFP, må man ha hatt jevninntekt i 40 år på omlag 230.000 kroner.Det er svært mange arbeidstakere ikommunal sektor som ikke fyller dettevilkåret.

Framtidas jokereEn av jokerne i det nye systemet erkvinnenes deltaking i framtidas yrkes-liv. Departementets prognoser viser atkvinner og menn vil ha nesten likemange opptjeningsår allerede i 2030.Spørsmålet er om inntektsgapetmellom kvinner og menn også vil blimindre.

– Det er svært usikkert om dettegjelder alle grupper. Tjenestepensjo-nen skal ikke bli dårligere for sliternesom ikke makter å jobbe fullt oglenger. Fagforbundets jobb er å sikredem som av ulike årsaker ikke kandet, påpeker Davidsen.

Modifisert bruttomodellDen ene er en modifisert utgave av dagens bruttomodell.Den sikrer alle som har offentlig tjenestepensjon en bestemtprosent av sluttlønna, og den samordnes med folketrygdens

utbetalinger.Modellen gir en ganske forutsigbar pensjon for de

ansatte, men kostnadene for arbeidsgiver er vanskelig åforutsi.Hovedproblemet er å justere den nye bruttomodellen slik

at det lønner seg å jobbe mer og lenger.Det er et paradoks at folketrygden sikrer lavlønte, mens

bruttomodellen best sikrer høytlønte.Ordningen må også ha et sikkerhetsnett for store grupper

kvinner og lavlønte, som tradisjonelt ikke har nok opptje-ningstid og har jobbet deltid.

PåslagsmodellenDenne modellen betyr at tjenestepensjonen flyter oppåfolketrygden, på toppen av AFP. Da sparer du og arbeids-giver en viss prosent av lønna hele livet. Summen forde-les på antall beregnede leveår i din aldersgruppe oglegges på toppen av din oppsparte folkepensjon.

Utgiftene er lette å beregne for arbeidsgiver. Det erogså enkelt å beregne din egen pensjon, men baredersom livet går som planlagt og at du får minimum 40

års opptjening.Modellen gir ingen sikring av en bestemt prosent av lønna.

To hovedmodellerTo modeller for en ny offentlig tjenestepensjon diskuteres nå i oppløpet til tariffopp-gjøret; en modifisert bruttopensjonsmodell og en påslagsmodell.Rammene for ny folkepensjon og ny AFP er lagt. Tjenestepensjonen kommer oppå

disse. Den nye folketrygden faller kraftig dersom du ønsker å ta ut pensjon før du fyller67 år og øker tilsvarende kraftig dersom du jobber mer og står lenger i jobb.


I løpet av våren legger regjeringenfram et lovforslag til en ny arbeids-skadeordning. Forslaget er livsviktigfor tusenvis av Fagforbundetsmedlemmer. Fagforbundet støtterforslaget bare under forutsetning av atbelastningslidelser tas med.

– Vi kan ikke godta dagens systema-tiske forskjellsbehandling av kvinnerog menn som blir skadet i yrkeslivet,sier Jan Davidsen.

Så langt har regjeringens forslagbare omfattet plutselig løfteskade,men fortsatt ikke belastningslidelser.Det kan Fagforbundet ikke akseptere.

Forbundet krever også at psykiskeskader etter mobbing, vold og truslerskal vurderes.

Hittil har erstatningen kommet delsfra folketrygden og dels fra forsik-ringsselskap. Nå foreslår regjeringen åsamle regelverket i ett løp.

Skammelig urettferdigDet er en kostbar og vrien nøtt regje-ringen tar fatt i – både juridisk, økono-misk og i forhold til likestilling.Dagens ordninger er i årevis kritisertfordi de dekker arbeidsskader i typiskemannsyrker, mens skader i typiskekvinneyrker avskrives som normalarbeidsbelastning.

En asfaltarbeider får erstatning forbelastningslidelser etter langvarigbruk av vibrerende maskiner. Men enhelsearbeider får ikke erstatning etterår med løft.

I fjor ble belastningslidelser i skul-der, arm og kne tatt med. Det ertypiske skader i mannsyrker. Mensbelastingslidelser i rygg og nakke,som er typisk i kvinneyrker, fortsattble utelatt.

– Nå satser vi på at Stortinget fjer-ner denne forskjellsbehandlingen, sierDavidsen.

Høringsfristen er 12. mars.


Kvinneyrkerskal med

Fagforbundet går med på endringer i yrkesskadeloven,

men bare dersom også typiske kvinneskader dekkes.Tekst: TITTI BRUN

NY LOV: – Belastningslidelser er en yrkes-skade, sier Jan Davidsen.

Foto:M

onicaSchanche



88 prosent av alle yrkesskadeerstat-ninger går til menn. Men dette anseslikevel ikke som et prinsippspørsmålfor Høyesterett. Den har avvist åbehandle hjelpepleier Dagny Gjøsesyrkesskadesak.

Fagforbundet anket saken til Høyesterettsom en prinsipiell sak på vegne av allekvinnene som blir alvorlig skadet på jobb,men likevel ikke får yrkesskadeerstatning.Høyesterett har avslått å behandle saken.– Dette er uforståelig og svært beklage-

lig, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby.Hjelpepleier Dagny Gjøse ble livsvarig

ufør i løpet av noen helt bestemte minut-ter etter et fatalt løft av en ekstremt tungpasient. Likevel har hun fått avslag påyrkesskadeerstatning i alle rettsinstanser.En mager trøst er at lagmannsretten vardelt med to mot en stemmer.

Fagbladet fikk mange henven-delser fra leserne etter at vi skrevom Gjøses sak.– Folk reagerer voldsomt på

denne uretten, sier forbunds-advokat Rønning-Aaby.

Risikabelt for menn– normalt for kvinnerSenest i november gaHøyesterett en mannmedhold i at skaden etter et50 kilos løft som gikk galt, girrett til erstatning. Retten la tilgrunn at skulderskaden er et utslag av enrisikofylt arbeidssituasjon.– Det er umulig å forstå at Gjøses løft

av en halvt lammet pasient på 120 kilo påtampen av en ekstremt stresset nattevakt,ikke regnes som en risikofylt arbeids-situasjon. Det er et slag i ansiktet på alle

kvinnene som sitter skadet igjen nårHøyesterett ikke vil ta deres situasjonopp til en prinsipiell diskusjon, sierRønning-Aaby.

Omsorgsarbeider «Helene» er lam.Hun er en av mange som er blittskadet for livstid i arbeidstiden. Ingenvet hvor mange. De fleste får likevelikke erstatning fordi staten mener atskadene er en normal del av arbeids-livet.

Et sted på Vestlandet sitter Helene i rulle-stol, lammet fra livet og ned og medstore nervesmerter. Livet hennes foran-dret seg brått en dag i november 2006.Helene jobbet i hjemmetjenesten.Denne morgenen var brukeren veldig

utilpass og utagerende. Etter hvert fikkHelene ham ut av senga og inn på toalet-tet. Mens hun rer sengen, må hun vri segfor å følge med på brukeren på toalettet itilfelle han får et epileptisk anfall. Plutse-lig kjenner hun noen enorme smerter breseg fra mage over til rygg.

Hun får tilkalt hjelp til brukeren og tilseg selv. Fra da av blir alt bare verre. Påveien i ambulansen blir hun nummen, ogved ankomsten til sykehuset er hun lam ibegge beina.

Rask behandling er avgjørende for åminske risikoen for alvorlige følgeskader.Hennes prolaps ble enda mer alvorligfordi hun ble tvunget til å gå bort tilambulansebåren. I tillegg måtte hunsendes til Trondheim for å få nevrokirur-gisk ekspertise.Siden operasjonen har Helene sittet

lammet, og i tillegg har hun nervesmertersom blir verre og verre.– Jeg har vært opptatt med å takle min

nye livssituasjon, og å lære meg å sitte irullestolen uten å ta overbalanse og falleut, forteller Helene. Helene trodde somså mange; at dersom hun skadet seg i enaktiv arbeidsoppgave på jobb, så ville hundekkes av yrkesskadeforsikringen. MenNav har avslått hennes krav om erstat-ning.Nå har Fagforbundet bedt om at saken

behandles på nytt.



TEMA YRKESSKADE

YRKESSKADE TEMA

Hjelpepleier Dagny Gjøse er livsvarig ufør etter en løfte-ulykke på jobb. Men hun får ingen yrkesskadeerstat-ning. Staten mener det er en skade hun må regne medfordi hun jobber i helsevesenet. Nå tar Fagforbundetsaken til Høyesterett.

Tekst: TITTI BRUN Foto: HELLE AASAND

G jøse ble skadet i løpet avnoen helt bestemte minut-ter i september 2005,mens hun løftet en pasi-ent. Nav har avslått søkna-den om yrkesskadeerstatning. Nåprøves saken for retten. Jeg følger med

i Gulating lagmannsrett i Stavanger –som skal avgjøre Dagnys framtid.

88 prosent går til mennKvinner i omsorgsyrker får sjeldenyrkesskadeerstatning. Selv om allstatistikk viser at så mange som åtteav ti i omsorgsyrker blir uføretrygdet.Bare to av ti makter å stå i jobben tilde blir pensjonister.Normalt arbeidspress, mener staten.Faktisk går 88 prosent av all yrkes-

skadeerstatning til menn.En rørlegger som forløfter seg fikkerstatning fordi han ble overrasketover at rørene var lengre enn hanregnet med. Asfaltarbeideren fårerstatning når musklene er ødelagtetter bruk av vibrerende maskiner.Hjelpende håndTilbake til septembernatten 2005.Inne på Rovikheimen sykehjem iSandnes kommune går Dagny natte-

vakt – alene med 19 pasienter. De allerfleste er demente.Dette kan hjelpepleier Dagny. Hun

har jobbet i 25 år, uten en skade. Hunelsker jobben sin. Hun har mangevakre minner.

Til tider er jobben tøff; når hun eralene med døende. Når hun må bein-

fly hele vakta for å trøste og stelle sinedemente pasienter. Pasienter som erdin og min mor, far, tante eller venn.Morgenstellet er slitsomt, men det

pleier å gå greit. For de hjelper hver-andre på tvers av avdelingene.

Rødt’ lysMen denne vakta er uvanlig. De gamleringer i ett, ringer fordi de trenger noeeller noen. Både på de andre avdeling-ene og på Dagnys. Samtidig.

Ekstra ille er fru X. Hun vil stadig utav senga hele natta igjennom – hunhar glemt at hun ikke lenger er i stand

til å stå. Kommer hun seg ut av senga,så faller hun om. Men det skjønnerhun ikke – for hun husker det ikke.Dagny bekymrer seg for at fru X igjen

skal brekke beina. For å sikre henne,har Dagny festet snora i pyjamasenhennes. Og fordi fru X er ekstremt

«Jeg så påansiktet hennes

at detgikk galt».ETT ØYEBLIKK ER NOK

<

ODDNY OSBERG

ALVOR: Advokat Anne-GreteRønning-Aaby slåss mot urett-ferdigheten som rammerDagny Gjøse.

Lam for livet

Illustrasjonsfoto: colourbox.com

Faksimile fra Fagbladet nr8/2008

Avslått i Høyesterett



Et av de mest offensive og spennendeforslagene Fagforbundet har sendt tilbehandling på vårens LO-kongress, erat LO skal arbeide for at det blir reali-sert et stort investeringsfond for åfinansiere offentlig infrastruktur, byggog anlegg.

I dag blir offentlige bevilgningerklattet ut på delprosjekter, i stedet forat store løft som veiutbygginger,skoler, jernbaneutbygginger og helse-institusjoner finansieres fra start tilmål med en gang. Ofte betyr dennedelfinansieringen at offentlige utbyg-ginger får lang gjennomføringstid, ogblir i verste fall forsinket. På grunn avdette kan de bli dyrere enn opprinne-lig budsjettert.

Fagforbundet ønsker ågjøre noe med dettesystemet, og vil ha LOmed på laget.

Målet er at myndig-hetene gjennom et sliktinvesteringsfond kanbruke penger helhetligfor å sikre den offentligevelferden og de offentlige tilbudene.

For å innfri dette målet, kan det ikkebli snakk om noe lite fond, men et påmange milliarder kroner.

Ny runde om Helse-NorgeFagforbundet vil også ha LO med påen omkamp om sykehusreformen. Iutkastet til handlingsprogram

kommer LOmed en mild ogindirekte kritikkmot reformensom innførtestyring, organise-ring og et regn-skapssystem i syke-hussektoren som var

basert på markedsprinsipper.Fagforbundet har hele tiden vært

sterkt kritiske til denne modellen, ogforan kongressen i mai foreslårforbundet å endre handlingsprogram-met, slik at LO skal arbeide for å fåsykehusene tilbake til forvaltningen.

«LO vil derfor arbeide for en fortsattdesentralisert sykehusstruktur, og en

Fagforbundet ønsker at LO skal ta et oppgjør med sykehusreformen fra 2001. I tillegg

ønsker forbundet at LO skal arbeide for at det etableres et investeringsfond som skal

sikre finansieringen av jernbane, veier, skoler og helse- og omsorgsinstitusjoner.Tekst: PER FLAKSTAD

Sykehusreformen på LO -

Foto: Per Flakstad

Foto: Per Flakstad



ny organisering avsykehussektorengjennom en forvalt-ningsmodell medsterk politisk styring,og som sikrer bedresamhandling mellom primær- ogspesialisthelsetjenesten,» heter det iforbundets forslag.

Offentlig kollektivtrafikkEn god og effektiv kollektivtrafikk somblir eid og drevet av det offentlige, harvært en av forbundets tradisjonellefanesaker. Til LO-kongressen frem-mer forbundet flere forslag omnettopp kollektivtrafikk. Under hand-lingsprogrammets kapittel om vern og

utvikling av velferdsstaten vil forbun-det ha inn en tekst som konkret sier atLO er imot bruk av anbud i kollektiv-trafikken.

Under kapittelet om industri- ognæringspolitikk ønsker forbundet etpunkt om at LO vil arbeide for at detoffentlige overtar og driver kollektiv-trafikken. I begrunnelsen skriverforbundet at en EU-forordning fra2007 gjør at alle fylker innen 2019 måkonkurranseutsette busskjøringen,med mindre fylkene driver den selv.Fagforbundet mener derfor det erviktig at det offentlige kjøper bussenetilbake for å unngå EUs pålegg.

Heltid/deltidRetten til heltid er en viktig sak forFagforbundet. LO er enig, og i utkastettil nytt handlingsprogram heter det atretten til utvidet arbeidstid for deltids-ansatte må realiseres. I sitt forslag tilkongressen ønsker Fagforbundet åskjerpe til «Arbeidstakere skal som

hovedregel være ifast stilling».

Forbundet ønskeren sterk offensiv forhele stillinger, oggjentar målet i

kapittelet om industri- og næringspoli-tikk, der forslaget er at servicesektorenmå ha som mål å tilsette i hele stil-linger.

Også når det gjelder ungdomsga-ranti ønsker forbundet at LO skal væremer på hugget enn hva utkastet tilhandlingsprogram legger opp til.Fagforbundet vil at LO skal arbeide foren ny ungdomsgaranti som lovfesterretten til arbeid, utdanning ellerkompetansegivende opplæring til

ungdom under 25 år, innen enarbeidsløshetsperiode på tre måneder.

Forbundet sier i begrunnelsen at deter svært viktig at LO ikke firer påkravet om at ungdom skal ha et tilbudi løpet av tre måneder.

PensjonVårens store sak i mellomoppgjøretblir tjenestepensjonen for de offentligansatte. Fagforbundet vil at LO skalarbeide for at pensjonsordningeneikke svekkes, og at en ensidig og auto-matisk levealdersjustering ikke kaninnføres i offentlig tjenestepensjon.

Forbundet er opptatt av at denoffentlige bruttopensjonen ikke blir

svekket, og at den må utgjøre 66prosent av lønna, slik som i dag. Hvisden blir en tilleggspensjon, blir offent-lige pensjonister rammetav endringer i folketryg-den, og de vil i praksisikke lenger ha ensluttlønnsordning.

«Siden godeoffentligepensjonsord-ninger har værtdet viktigstesærtrekk for åsikre rekrutteringtil offentlig sektor tross lavlønn, så er forsvaret av de offentligepensjoner også et forsvar for velferds-staten,» skriver forbundet i sinbegrunnelse.

Nei til tjenestedirektivetI utkastet til handlingsprogramoppfordrer LO regjeringen til å brukereservasjonsretten mot EU-direktivsom reduserer faglige rettigheter ogvelferdsordninger. Fagforbundet erikke fornøyd med dette, og vil ha LOmed på å oppfordre regjeringen tilogså å bruke reservasjonsretten medEUs tjenestedirektiv, som ikke ernevnt i utkastet.

I tillegg kommer det en rekkeforslag om blant annet samarbeidmellom partene i arbeidslivet, likestil-ling av skift/turnus, tannhelse som erlikestilt med annen helse, og at tryg-deordningene sidestiller omsorgsper-misjon ved alvorlig sykdom i familienmed barns sykdom.

Totalt kom det inn rundt 400forskjellige forslag til forbundet. Disseer gjennomgått, og resultatet er atFagforbundet fremmer mellom 130 og140 forslag til LOs handlingsprogram,samt noen diverseforslag, blant anneten uttalelse med forslag om boikott avisraelske varer.

LO-kongressen holdes i Oslo11.–15. mai.

-kongressen

Foto: Scanpix

Foto: Randi Tevik

Foto

: Jan

Lille

ham

re


«Hvis vi hadde kjørt veldig på en ‘hjelpe destakkars barna’-linje, tror jeg ikke vi hadde fått

den samme gjenklangen.»

PO

RTR

ETTE

T



DET ER NOE nesten irriterendeplettfritt over Norsk Folkehjelps gene-ralsekretær. Ikke bare fordi tannpas-tasmilet og det fiolblå blikket får osstil å tenke på George Clooney. Hellerikke fordi han er så usedvanligelegant-men-uformell i tøyet. Menkanskje fordi Petter Eide har såuangripelig korrekte meninger – somattpå til legges fram med all denhøflighet og vennlighet som tenkeskan.

Det er liksom ingen ting å tadenne mannen på. Han har da ogsåtidligere beskrevet seg selv sommotbydelig politisk korrekt. Men nåsitter han forsyne meg og sier at detikke fins fattige land i verden.

– Bare mange millioner fattigemennesker, legger han til.– Jeg vet ikke om noe land, muli-

gens med et par unntak, som ikke harflust med naturressurser. Det er ikkeslik at fattigdom i Sør skyldes utbyt-tende regimer i Nord. Det skyldes velså mye korrupte regimer i Sør.

GENERALSEKRETÆREN HAR SELVforsøkt å tilsmusse sitt plettfrie rykteved å framstille seg som tidvis humør-syk og vanskelig å ha med å gjøre,men den går vi ikke på.Petter Eide har blitt en av disse vi

stoler på og outsourcer vår dårligesamvittighet til, mens vi selv løperskytteltrafikk mellom våre stressendejobber, unger, tv-stoler og gudvethva.Selv er han så vidt blitt varm i

kontorstolen etter, som en annenwonderboy, å ha begynt på sin tredjegeneralsekretærjobb i løpet av bare toår. Ny Tid omtalte ham nylig som«den store generalsekretærgrossisten iOrganisasjons-Norge».Nå sitter den svartkledde general-

sekretæren i Folkehjelpas blendahvitemøterom omgitt av svarthvitt-fotogra-fier. Men gråtonene trenger seg på såsnart man beveger seg ut i virkelig-heten, forteller Eide. På godt og vondt.

HAN ER NETTOPP kommet hjem fraGaza. I Gaza er det mat i butikkene,

drivstoff, og mesteparten av tida ogsåstrøm, internett og telefon. Og selvom fire tusen bygninger er bombet istykker og ytterligere tjue tusen skadd,er størstedelen av byen i god behold,forteller han.Han anklager tv-mediene for å lyve

(«litt», som han sier) om situasjonen iGaza:– Mesteparten av Gaza står, selv om

noen områder er ødelagt.– Mener du at mediene lyver og gir et

skjevt bilde i palestinernes favør?– Lyver blir et feil uttrykk. Det tv-

bildene viser, er riktig, men det er ikkehele historien. Bildene skaperinntrykk av at hele Gaza ligger iruiner. Det foregår en forjævligsering idet brede mediebildet, mener Eide.

– Er det ikke en sånn forjævligseringdere i bistandsbransjen lever av, da?– Ja, ja, ja. Det er klart alt blir mer

nyansert når man kommer ned dit.– Men samtidig, sier han, lener seg

lett framover og fyrer av en bredsidemot israelske myndigheter:

Folkets hjelperPetter Eide er tilsynelatende en mild mann, men er ikke redd for sterkemeninger. Generalsekretærgrossisten skal tross alt redde verden.Tekst: EVEN TØMTE Foto: JUNE WITZØE

ALDER: 49YRKE: Generalsekretær i

Norsk FolkehjelpAKTUELL: Redder verden

på heltid

PORTRETTET

Petter Eide

<



– Samtidig har det foregått en mersystematisk ødeleggelse av sivile målenn jeg trodde. Ufattelig mange bolig-hus og skoler er bombet i stykker.Fiskebåter, småindustri, landbruk ogdrivhus er ødelagt. Israel har ødelagtikke-militære mål svært så treffsikkert.

SIN FORRIGE JOBB, som generalse-kretær i bistandsorganisasjonen Care,hadde Petter Eide bare i et knapt år.Cares upolitiske profil ga ham ikkeanledning til å mene så mye som hanville.– Det var ikke helt meg. Jeg trenger

mer politisk spillerom, forklarer han.Mange bistandsorganisasjoner fore-

trekker å unndra seg politiske stand-punkter for bedre å kunne ivareta dethumanitære oppdraget. Slik unngårde å legge seg ut med myndigheter ilandene de opererer i, og med giverehjemme.Norsk Folkehjelp er fagbevegelsens

bistandsorganisasjon, og noen hakkhvassere i retorikken enn mange avsine konkurrenter. Generalsekretærener overbevist om at Folkehjelpas enga-sjement vekker positive reaksjoner.– Vi har fått en enorm støtte til

arbeidet vårt i Gaza fra Fellesforbun-

det og Fagforbundet. Hvis vi haddekjørt veldig på en «hjelpe de stakkarsbarna»-linje, tror jeg ikke vi hadde fåttden samme gjenklangen, mener han.Norsk Folkehjelp vil ikke, som Eide

sier, være «tause vitner til overgrep».– Vi har tatt stilling. Vår oppgave er

å styrke palestinernes rettigheter.Kjernen i palestinernes opprør ligger idet faktum at de er okkupert, og at dehar rett til å forsvare seg. I disse MaxManus-tider kan det Hamas gjørsammenliknes med det gutta påskauen gjorde under annen verdens-krig. Men det betyr ikke at vi anerkjen-ner alle metodene til Hamas, under-streker han.

MEDIEANALYTIKERE har utpektEide til bistandsnorges fremste linse-lus, og har tillagt ham mye av ærenfor at Norsk Folkehjelp, i løpet av årethan har ledet organisasjonen, er blittden norske bistandsorganisasjonensom er mest synlig i mediebildet.Det handler om kvalitetskontroll,

mener Petter Eide.– I et sunt markedsregime er det

kvaliteten på produktet som sikrerøkonomien. Hvis en bilfabrikk lager etdårlig produkt, vil den gå konkurs.

Slik er det ikke i bistandsfeltet. Vidriver ikke mediearbeid fordi det erkult å være i pressen, men fordi detsikrer kvaliteten på arbeidet at vi stil-ler oss åpne for kritikk, forklarer han

PETTER EIDE KOMMER fra Lille-strøm, der han opplevde en ungdoms-tid som etter sigende ikke skal hahandlet om stort annet enn jenter ogrock ‘n’ roll.Han ble tidlig politisk aktiv, og har

blant annet vært politisk sekretær iSosialistisk Venstreparti og medlemav partiets internasjonale utvalg. Haner sosialantropolog, har jobbet somlærer i den offentlige skolen og somPR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese, menhar de siste årene bekledd en rekkelederstillinger i norsk organisasjons-liv.

– Hva ofrer du på idealismens alter?– Jeg føler ikke at jeg ofrer noe nå.

Det var nok verre når ungene var små,de første årene i Amnesty. Særligmediearbeidet der kunne kreve at jegstilte opp både lørdager og søndager.Nå er barna blitt 13 og 16, og greier

seg bedre alene.Men jeg vet ikke om jeg er så veldig

av en idealist, egentlig. Jeg jobber meddet jeg liker, sier han, men tar seg idet.– Vent litt. Det kan feiltolkes. Det er

klart jeg er idealist, men jeg driver joikke frivillig arbeid. Det er en del avarbeidsbetingelsene mine, dette her.Journalisten skriver i blokka:

«Redder verden på heltid.»

PORTRETTET < Petter Eide

«Vi har tatt stilling.

Vår oppgave er å

styrke palestinernes

rettigheter.»



Vårt samarbeid med

Pensjonistforbundet må

være tuftet på engasjement

i egen organisasjon, sier

Fagforbundets leder Jan

Davidsen.Tekst:MONICA SCHANCHE

I januar holdt Fagforbundet og NorskPensjonistforbund sin første fellesdagskonferanse med det mål å støtteopp om et nært samarbeid også påfylkes- og lokalplan.Fra før har de to forbundene et tett

samarbeid sentralt. I en nyrevidertsamarbeidsavtale fra november 2008blir Fagforbundets pensjonistmed-lemmer oppfordret til også å enga-sjere seg i Pensjonistforbundetslokalforeninger.Vi har en rekke felles interesser for

å få til en bedre eldrepolitikk. Jo størresamhold, jo større gjennomslagskraft,sa Jan Davidsen på felleskonferansen.De to forbundene mener de står ster-kere sammen, og at eldrerådene girmulighet til påvirkning.

Utvidet forhandlingsrettPensjonistforbundets leder HarryJørgensen ba om drahjelp fra JanDavidsen for å sikre at de får beholdeforhandlingsretten om folketrygdenogså i den nye pensjonsreformen.– Pensjonistforbundet vil få drahjelp

fra oss i alle de sammenhenger der vihar innflytelse. Forhandlingsrettenbør også utvides til å gjelde uføre-trygden og andre områder som angåralders- og uførepensjonister, sierJan Davidsen til Fagbladet.– Størrelsen på folketrygden får

betydning for våre medlemmerspensjon. I disse spørsmålene er

Pensjonistforbundet vår viktigstesamarbeidspartner, sier han.Jan Davidsen støtter oppfordringen

om at Fagforbundets medlemmerengasjerer seg i pensjonistforeningerog eldreråd lokalt. Men dette kan ikkeerstatte engasjementet i egen organi-sasjon. Det vi får til i egen organisa-sjon, skal være basis for det vi gjør iandre organisasjoner, påpeker han.

Yrkesaktiv og pensjonist– Når målet med ny pensjonsreformer at folk skal stå lenger i arbeid, erdet avgjørende at vi har tillitsvalgtesom ser sammenhengen mellompensjon og fortsatt yrkesaktivitet. Det

må bli reelt at folk kan stå lenger iarbeid. Da må vi innrette arbeidsplas-sene etter en livsfaseorganisering somtar hensyn til alder og legger til rettefor at den eldre arbeidskraften blirverdsatt. mener forbundslederen.Skal vi lykkes med det, må vi få opp

bevisstheten om dette i egne rekker.Da handler det om at vi får etablertsterke pensjonistledd som en viktigdel av fagforeningene, og som harinnsikt i og ivaretar de eldres interes-ser, sier Davidsen.

Trenger aktive pensjonister

ENGASJEMENT: Forbundsleder Jan Davidsenønsker seg aktive pensjonistmedlemmer iFagforbundet.

Foto:S

amfoto/A

rneOve

Bergo

,Dag

savise

n.



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag-konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids-plassen – ta først kontakt med dinlokale tillitsvalgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av INGEBORG VIGERUST RANGUL Illustrasjoner: www.tonelileng.no

PSYKOLOGSpørsmål som angårforhold til deg selvog andre mennesker.

HEDVIG MONTGOMERY

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert Arbeidsmiljø-loven og Ferieloven

THRINE SKAGA

RÅDGIVERForsikring

HANNE MADSEN

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom-mer på trykk, blir ikke returnert.Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

SPØRSMÅL: Eg lurer på om eghar krav på tilbakebetaling avlønn då eg har hatt lågare lønns-trinn i tre år enn mine arbeids-kollegaer med lik ansiennitet.

Eg er barnevernspedagog, ogfrå 2004 til 2007 jobba eg somvikar på tre forskjellige barne-heimar under samme arbeids-givar. Eg har jobba over 100prosent stilling kvart år.

Våren 2007 oppdaga eg at eghar stått på samme lønnstrinn,medan andre fast ansatte ogvikarar har klatra på lønns-stigen. Eg vert då satt opp firelønnstrinn.

Eg har snakka med lønnings-kontoret, dei seier at eg ikkje harkrav på tilbakebetaling av lønn

sidan eg ikkje har vore fastansatt, at ein då ikkje klatrar påstigen på samme måten.

Eg synest dette høyest rart ut.Dersom eg hadde oppdaga dettefør, hadde eg vel fått justertlønnstrinnet før?

Dersom eg har krav på tilbake-betaling, kvar i lovverket finn egi så fall støtte for dette?

Helsing Marit

SVAR: Som et utgangspunkt erdet slik at arbeidsavtalen din,kombinert med tariffavtalen,avgjør hvilken avlønning du skalha. Du skriver ikke hvorvidt duer ansatt i en kommune, ellerom du har en arbeidsgivertilknyttet en annen sektor. Det

kan få betydning for mitt svar.Dersom du er tilknyttet en

privat arbeidsgiver, så må duundersøke din tariffavtale – omslik er inngått på din arbeids-plass. Dersom verken tariff-avtalen eller din individuellearbeidsavtale gir deg krav pålønnsregulering slik dine kolle-gaer har fått, så har du som etutgangspunkt intet krav overfordin arbeidsgiver.Dette kan stille seg annerledes

dersom årsaken til lønnsfor-skjellen er å finne i diskrimine-rende grunner; slik som med-lemskap i arbeidstakerorganisa-sjon, seksuell orientering,religiøs overbevisning, m.m.Dersom du er ansatt hos en

Tilbakebetaling av lønn

SPØRSMÅL: Jeg jobber somhjelpepleier i en bolig i Sarps-borg kommune. Der er jegansatt i 100 prosent stilling,men jeg har kun lønn etter72,43 prosent stilling fordi defleste vaktene mine er passivenattevakter.

Det vil si at jeg er på jobbeni 11 timer, men får kun betaltfor 7 timer. Hvordan regner jegut min pensjon? Er det etterstillingsstørrelse eller lønns-prosent?

Lurer også på om dere jobberfor å forandre på regelverket slikat vi som jobber passive netter,har mulighet til å få lønn etterantall timer vi er på jobb? Detteer et problem som jeg ikke harsett dere skrive noe om i Fag-bladet.

Hilsen medlem

SVAR: Når en er ansatt i 100prosent stilling (full arbeidstid),men med redusert lønn (i ditt

tilfelle lønn etter72,43 prosentstilling) beregnespensjonen dinpå følgendemåte:Pensjons-

givende inntektx 0,66 x 0,7243 xantall år ipensjonskas-sen (maks 30år). Pensjons-givendeinntekt er dendelen avlønnen du beta-ler to prosent av tilpensjonskassen.Passiv tid eller vakt

på vaktrom kompense-res i kommunesektorenmed 1:3,mens arbeids-tid registreresi forholdet 1:1. Bestemmelsenbenyttes i flere tariffområder.

Fagforbundet arbeider for åendre denne bestemmelsen.Da staten overtok ansvaretfor barnevernet fra fylkes-kommunene, oppsto dettvist om bruken av 1:3-be-stemmelsen. Staten haddeingen slik bestemmelsei sin hovedtariffavtale.Partene kom nestentil enighet om ensæravtale som villeløst problemet. Imid-lertid undertegnetikke staten avtalen,som igjen førte til atLO Stat tok ut stevningpå vegne av LO-forbundene i statligsektor.Nå avventer vi innkal-ling fra Arbeidsretten.

Saken kommer sann-synligvis opp i løpetav våren.

Arvid Tønnesen,forhandlingsenheten, Fagforbundet

Pensjonen min



OvertaforsikringSPØRSMÅL: Jeg tar kontakt meddere pga dødsfallet til minmann. Han var medlem av LOog hadde kollektiv hjemforsik-ring gjennom sitt medlemskap.Kan jeg overta forsikringen?

Eldre medlem

SVAR: Ja, det kan du. Etterlattevil motta et tilbud fra SpareBank1 Skadeforsikring om å opprett-holde den kollektive hjemforsik-ringen. Dette tilbudet får dutilsendt i posten etter at du harvært i kontakt med din mannslokale forening eller forbund oglevert skifteattest.Som etterlatt kan du da fort-

sette med den kollektive hjem-forsikringen ved å innbetaleårspremien forskuddsvis.De som av ulike grunner ikke

ønsker å fortsette forsikringen,skal være klar over at forsik-ringen likevel løper minst ethalvt år etter dødsfallet. Hvismedlemmet dør i tidsrommet 1.januar–30. juni utløper forsik-ringen 31. desember samme år.Hvis dødsfallet inntrer i tids-rommet 1. juli–31. desember,utløper forsikringen 30. juni åretetter.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomi SpareBank 1 Gruppen

ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

arbeidsgiver som er bundet avhovedtariffavtalen mellomLO/Fagforbundet og KS/kom-munen, er systemet slik:Din stilling som barneverns-

pedagog korresponderer med enminstelønnssats i tariffavtalen.Denne lønnen er det tariffstridigå gå under. Satsene revideresved hvert lønnsoppgjør, medvirkning fra 1. mai hvert år.Dersom din lønn på noe tids-punkt har ligget under dissesatsene, har du et etterbetalings-krav.I tillegg er det slik at det gis

generelle, sentrale tillegg vedtariffavtalerevisjonene. Dersomdin lønn ikke har vært regulert isamsvar med disse lønnsrevisjo-nene, som skal gjelde alleansatte, så vil du ha et etter-betalingskrav.

Utover minstelønnssatsene,og de sentralt avtalte lønnsrevi-sjonene, gjennomføres lokaleforhandlinger mellom fagfor-eningen på din arbeidsplass ogarbeidsgiver. Det foreligger ofteforutsetninger for hvordan disselokale forhandlingene skalgjennomføres, men i stor gradbestemmer partene lokalt dennefordelingen.Dersom disse lokale forhand-

lingene har hatt som resultat atalle barnevernspedagoger skalløftes lønnsmessig, så skal detteselvfølgelig også gjelde for deg.Du opplyser at lønningskontoretavviser etterbetaling fordi lønns-tilleggene gjelder for fast ansatteog ikke for vikarer. De lokaleretningslinjene for gjennom-føring av lønnsforhandlinger, ogde aktuelle lokale lønnsforhand-

lingsprotokoller, vil vise om deter gjort et unntak for vikarermht tildeling av lokale lønns-midler. Det er vanskelig for megå mene noe bestemt om dette,men det kan se ut som om herer gjort en feil siden du skriverat andre vikarer har hatt lønns-utvikling.Dette er et tema du bør ta

opp med din tillitsvalgt, someventuelt sammen med deg kanta opp dette med arbeidsgiver.Til slutt; dersom feilutbeta-

lingen gjelder så langt tilbakesom til 2004, vil det kunne blirammet av foreldelse på tre år.Derfor er det viktig at dusammen med tillitsvalgt forføl-ger dette så raskt som mulig.

Kjetil Edvardsen, juridiskavdeling, Fagforbundet

InkassoSPØRSMÅL: Jeg har ikke kaos i økono-mien min, men det hender noen gangerat jeg er temmelig blakk og ikke får betaltalle regningene i tide. Hva kan jeg gjørefor å slippe at regningene går til inkassomed gebyrer og renter?

Takknemlig for svar

SVAR: Den beste måten å unngå inkassopå, er å betale regningene i tide. Og for å

klare det, må man ha oversikt over inntek-tene og utgiftene sine. Jeg anbefaler deg åsette opp et enkelt budsjett, der du tar medalle utgiftene du vet kommer i løpet av åretog fordeler dem på hver måned. Når duogså tar med lønn og andre inntekter, serdu lett om du har råd til det forbruket duhar lagt deg på. Hvis ikke, må du lete blantutgiftene for å se hvor du kan kutte nedeller kutte ut.Når du får regninger, pass på å legge

dem inn til betaling ved forfall i nettban-

ken med en gang. I nettbanken er det ensmart funksjon som heter forfallsliste. Derser du alle regningene du har lagt inn ognår de forfaller til betaling. Da vil du i godtid se om du en periode må stramme innpengebruken for å kunne betale regning-ene. Hvis du sjekker forfallslisten jevnlig,blir det lettere for deg å planlegge økono-mien din. Og da slipper du forhåpentligvispurringer, inkassovarsler og gebyrer.

Magne Gundersen, forbrukerøkonomSpareBank 1 Gruppen

SPØRSMÅL: Jeg har blitt kjentmed at hjelpepleierstillinger harblitt gjort om til sykepleierstil-linger på sykehjemmet vednaturlig avgang og permisjoner.

Kan hver enkelt ledelse gjøredet når det er bestemt i stillings-hjemmel hvor mange syke-pleiere og hjelpepleierstillingerdet skal være?

Hilsen hjelpepleier

SVAR:Hovedavtalen har be-stemmelser som forplikterarbeidsgiver til drøftinger medtillitsvalgte i slike saker som dubeskriver.Arbeidsgiver skal så tidlig som

mulig informere, drøfte og tade tillitsvalgte med på råd omledige og nyopprettede stillinger,dette gjelder også ved omorgani-sering/omlegging av driften.

Tillitsvalgte skal ha medbe-stemmelse og uttale seg på etså tidlig tidspunkt at de harmulighet til å påvirke utfallet avsaken.Ledelsen kan ikke ene og

alene gjøre om stillinger førdette er drøftet med tillitsvalgtepå forhånd.

Ann-Mari Wold,forhandlingsenheten, Fagforbundet

Omgjøring av stillinger



Årlig avkastningen av Fagforbundets soli-daritetsfond disponeres til internasjonaltsolidaritetsarbeid. Forbundets fagfor-eninger og fylkeskontor kan søke. Tilde-ling fra fondet vil som utgangspunkt ikkeoverstige egne avsatte midler til prosjek-tet.

Målsettingen med tiltakene må være åfremme solidaritet med hovedvekt på åutvikle fagforeningsarbeid i andre land.Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelpi form av utvikling av arbeidsplasser,faglig tiltak, utvikling av faglige rettighe-ter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter• Reise- og oppholdskostnader tilprosjekter hvor samarbeidskontraktallerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studie-besøk for representanter fra mottaker-organisasjonen i prosjektlandet tilNorge. Fagforbundets organisasjons-ledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.Budsjett vedlegges søknaden.. Første-gangssøkere må i tillegg vedleggeinngått samarbeidskontrakt medmotta-kerorganisasjon.

Utlysning av midler tilsolidaritetsarbeid 2009/2010

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundetssolidaritetsfond fås ved henvendelse til:

KompetanseenhetenIngunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfristen innen 1. mai 2009

Søknaden sendes til:

Fagforbundet,Kompetanseenhetenv/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elevog studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

KKaatteeggoorrii 11:: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

KKaatteeggoorrii 22:: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

LLeessee-- oogg sskkrriivveekkuurrssLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.


Full seier for domkantor


Domkantor Oddbjørn Sæbø harfått medhold i at han ikke kunneflyttes fra Nidarosdomen motsin vilje. – Arbeidsgiver kan ikkedegradere ansatte i kraft avstyringsretten, sier Fagforbun-dets advokat Geir Høin tilFagbladet.

Kirkeverge Kjell Inge Nordgårdmente arbeidsgiver haddestyringsrett til å omplasseredomkantor Oddbjørn Sæbø tilStrinda og Berg kirke på grunn avarbeidsmiljøproblemer i Nidaros-domen. Det er Eidsivatinglagmannsrett uenig i.– Fellesrådet i Trondheim har

grepet feil i sin reaksjon gjennomå pålegge Sæbø en omplasseringfra Nidaros domkirke til Strindaog Berg kirker. Arbeidsgiversstyringsrett ga ikke grunnlag fordet, heter det i den enstemmigedommen.

Tilkjent saksomkostningerKirkelig Fellesråd i Trondheim ogKirkelig arbeidsgiver- og interesse-organisasjon (KA) er dømt til åbetale 237.800 kroner i saksom-kostninger til Oddbjørn Sæbø, og146.500 kroner til Fagforbundet.– Dommen er velbegrunnet,

godt juridisk håndverk, klar ogentydig, sier Geir Høin som erfornøyd med dommen. Han harvært Sæbøs advokat både i ting-retten og i lagmannsretten.

Klar degraderingI dommen heter det at lagmanns-retten er enig med tingretten i atde arbeidsoppgavene som Sæbøer satt til i Strinda og Berg kirker,klart ikke kan anses som likeartet

arbeid sammenliknet medarbeidsoppgavene som domkan-tor III i domkirken.– Etter lagmannsrettens oppfat-

ning kan det heller ikke være tvilom at omplasseringen i arbeids-

rettslig forstand innebar en klardegradering, heter det i kjennelsenfra dommerne Vegard Sunde,Ørnulf Røhnebæk og Åge Karlsen.Ifølge Adresseavisen overveier

kirkevergen nå oppsigelse. Fagfor-bundsadvokatGeir Høin manertil ro.– Jeg tror

arbeidsgiver vilbesinne seg.Fagforbundet vilfølge opp rettslig

dersom Sæbø blir oppsagt. Ingener tjent med å holde på i retten idet uendelige. Nå gjelder det åskape ro slik at partene kansnakke sammen, sier Geir Høin.

Tekst:MONICA SCHANCHE

32 < 36 <

Barn og ungespsykiske helseEn kunnskapsbase på nett gjør detenklere å finne ut mer om tiltak forbarn og unges psykiske helse.Psykiske vansker rammer også

den yngste delen av befolkningen.Det er bred enighet om at det erviktig å gripe inn tidlig for å unngåat barn utvikler slike vansker.I kommunene arbeider fagfolk

daglig forebyggende i møte medbarn, ungdom og familiene deres.Men det kan være en utfordring åavgjøre hvilke tiltak man skalbenytte seg av og hvilke som virker.RBUP Nord, Regionsenter for

barn og unges psykiske helse,region nord, har på oppdrag fraHelsedirektoratet utviklet Ungsinn,en webbasert kunnskapsbase. Herer ulike tiltak samlet.Tiltakene i Ungsinn beskrives av

forfattere med forskningskompe-tanse sammen med dem som harutviklet tiltaket.Vurderingene gjøres av et panel

med forskere og fagfolk som jobbermed barn og unges psykiske helse.Kunnskapsbasen er åpen for alle

og finnes på www.ungsinn.uit.noIVR

Re kommune i Vestfold vil hindreungdom å falle utenfor. Mestrings-entreprenør Øystein Trulsen hjelpermange med å finne læreplass

30 <

Hjelp til læreplassSelv om alle kan legge ut alt på nett, erdet noe spesielt å bli tilgjengelig påbiblioteket. Det viser interessen fordemoteket i Bergen.

Tilgjengelig for alle30 minoritetsrådgivere har fått opp-læring og jobber nå på skoler rundt omi landet. En av oppgavene er å hindretvangsekteskap.

Til støtte og hjelp

SEKSJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST >

FULL SEIER: Domkantor Oddbjørn Sæbø og hans prosessfullmektig Geir Høinfra behandlingen i tingretten.

Foto:IvarMølsknes

«Jeg tror arbeidsgiver vil besinneseg. Fagforbundet vil følge opprettslig dersom Sæbø blir oppsagt.»

Fagforbundsadvokat Geir Høin.

@www.fagbladet.no

kir_27-29:Fagbladet 25-02-09 08:08 Side 27

Regjeringen bevilger 14 millionerkroner og mobiliserer flere parteri arbeidet mot mobbing i skolen.

Regjeringen, Fagforbundet,Skolenes landsforbund, KS, Utdan-ningsforbundet og Foreldreutvalgetfor grunnopplæringen har signertet nytt Manifest mot mobbing forperioden 2009–2010.– Det er viktig å minne våre

medlemmer som jobber i skolenom arbeidet mot mobbing. Altformange barn er ulykkelige påskolen, sier forbundsleder JanDavidsen i Fagforbundet.Davidsen mener det er viktig å

være offensiv i arbeidet motmobbing i skolen, stoppe slikatferd og i stedet sørge for enakseptabel atferd.

Arbeidet nytter– Regjeringen følger med dette opparbeidet som ble satt i gang for engod del år siden. Dette er viktig. Dealler fleste har det bra og trives påskolen, men noen gjør det ikke.Altfor mange mobbes, sier statsmi-nister Jens Stoltenberg.Regjeringen alene kan ikke gjøre

noe, og derfor må de ulike yrkes-gruppene som jobber i skolen ogde som organiserer disse, mobili-seres.Kunnskapsminister Bård Vegard

Solhjell følger opp og sier at arbei-det mot mobbing er noe av detviktigste skolen gjør. Derfor doblerregjeringen bevilgningene fra 2008til 14 millioner kroner til spesielletiltak.– I 2010 skal vi ha tilsyn med alle

landets kommuner for å se hvor-dan de jobber mot mobbing, fortel-ler Solhjell.

AntimobbeskoleSeks elever fra Nordtvedt skole påKalbakken i Oslo var spesielt invi-tert for å bringe fram manifestet forstatsministeren og partene. Denne

skolen har fått mye skryt for detarbeidet de gjør i kampen motmobbing.Marius Helgesen og Shouwmika

Ramalingham fortalte at de er enantimobbeskole.Skolen har en stor skolegård, og

her kan det forekomme erting eller

mobbing. Da tas det opp i klasse-møter hvor elevene diskuterer iplenum hva som skjedde og hvor-dan de kan forebygge det. De harogså mentorsamtaler mellom elevog lærer hvor elevene kan ta oppvonde ting.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL


AKTUELT

SIGNERING: Forbundsleder Jan Davidsen i Fagforbundet (t.v.) signerte Manifestmot mobbing sammen med blant annet leder Helga Hjetland i Utdanningsfor-bundet, KS-leder Halvdan Skard, kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell og stats-minister Jens Stoltenberg.

Kampen mot mobbing

Det er ikkje nok at dei tilsette ibarnevernet kjenner lovverket.Også politikarane og administra-sjonen må kjenne til barnas rettarog lovas krav om tidsfristar. Ogsådei bør difor lese Nova-studien ombrukarane og deira historie.– Dette er eit unikt og svært

viktig materiale, meiner Knut A.Johansen, konsulent i barnevernet iFørde og leiar i Fagleg arbeids-gruppe for barnevern i Fagforbun-det. Han meiner studien som harfylgt barnevernsklientar frå 1990 til2005 støttar opp om det dei tilsetteog klientane kjenner på kroppen.– Det er positivt at det kjem fram

tal som dokumenterer korleis situa-sjonen er i barnevernet og korleisdet går med brukargruppa, seierJohansen.

Men om sjølve situasjonen kanhan ikkje seie så mykje positivt.– I mange kommunar slit vi med

at politikarar ogadministrasjon ikkjetek faglege omsyn.Dei byggjer ned tilbo-det til barn og unge,og barneverntenestablir ute av stand til åfølgje lova. Resultateter at det mangestader er for få til ågjere jobben, og slikkjem dei inn i einvond sirkel.Johansen oppmodar alle som

arbeider innan barnevern, til å leseNova-studien.– Særleg viktig er det at arbeids-

gjevarsida set seg inn i korleis

barnevernet fungerer. Det erproblematisk at både politikarar ogrådmenn i mange kommunar har

lita innsikt i korleis barne-vernet driv.– Vi har til dømes tids-

fristar i alle saker. Vi kanikkje la sakene ligge påvent. Dersom ressurs-mangel i tenesta gjer at vibryt fristane, får detmellom anna økono-miske konsekvensar i ogmed at fylkesmannen kanilegge bøter.Johansen meiner dei

tilsette med Nova-studien har fåtteit nyttig reiskap for å dokumenterebehov for meir ressursar til denkommunale barneverntenesta.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN

Barna kan ikkje liggje på vent

VIKTIG INNSIKT:Knut A. Johansen.

Vinje er åretskulturkommuneNorges kulturkommue 2009ble kåret i begynnelsen avfebruar, og vinneren ble Vinjekommune i Telemark.Kommunen knivet medKarmøy og Modum om dengjeve tittelen.Juryen påpekte blant annet

at kulturarbeidet i Vinje haren sterk politisk forankring.Prisen har blitt delt ut avNorsk Kulturforum siden1992, og i år ble det for førstegang lagt vekt på arbeidetmed implementering avkulturloven.Vinje kommune ble nomi-

nert for sin planmessige for-ankring og systematiskesatsing på kunst og kultur, sinsterke bevissthet om egenkulturelle identitet og dennesbetydning for lokalsamfunnet.

IVR

Foto:ErikM.Sundt



AKTUELT

Både barn og voksne har fått etbedre arbeidsmiljø etter at støy ibarnehagene ble redusert. Nåhar Nes kommune i Akershusfått KLPs arbeidsmiljøpris fortiltakene.

– Bakgrunnen for hele prosjektetvar at Arbeidstilsynet kom på uven-tet besøk i en av kommunenes sekskommunale barnehager i oktober2005. Med loven i hånd begynteballen å rulle, forteller Erik Bjørn-stad, prosjektleder bak «Reduserstøyen i barnehagen!» i Neskommune i Akershus.Målet for prosjektet har vært å

redusere støyen i barnehagene oggjøre arbeidsdagen mindre stres-sende og totalt sett bidra til enbedre hverdag for de ansatte. Hverenkelt barnehage har iverksatt tiltakut fra egne behov.

Knotter på plassBjørnstad forteller at de varuvitende om at ikke bare industri-bedrifter, men også barnehagerkom inn under forskriften «Vern

mot støy på arbeidsplassen».Støymåling ble utført, og organi-

satoriske og bygningsmessigeendringer ble gjort.– Vi har gjort ulike tiltak i av- og

påkledningssituasjoner, fått knotterunder bord og stoler, tepper understøysoner og flyttet på inventaretfor å gjøre noe med gjenklangen,forteller han.

I tillegg har de satt opp skille-vegger i store rom, fått på plassstøydemping i tak og vegger,gummilister under dører og lett-vegger mellom kjøkken og be-spisningsrom.Bjørnstad sier de har økt bevisst-

heten om utforming av barnehageri forhold til støydempende tiltak.Dessuten har dette fått en positiv

bieffekt i at sykefraværet har gåttned. Om dette har med støyreduk-sjonen eller et større fokus på HMSer vanskelig å måle.– Vi har fått en prosess med

bevisstgjøring av de ansatte for åendre allerede godt innarbeidederutiner i arbeidshverdagen, sier hanvidere.

SFO sin tur– Alle de ansatte i barnehageneer kollektivt innmeldt i bedrifts-helsetjenesten, og til høsten går vii gang med liknende tiltak i SFO.Hele tiden har både rådmann ogskolesjefen vært involvert i pro-sjektet, forteller Bjørnstad.Samme type målinger på samme

tidspunkt to år senere viser atstøyen er redusert, og prosjektethar dermed nådd sitt hovedmål.Det er utarbeidet en oversiktlig

tiltaksbank hvor andre kan få tipsog plukke ut tiltak som passer fordem. Denne fås ved å kontakteNes kommune.


Styrene i Fagforbundets fire seksjo-ner hadde nylig et fellesmøte blantannet for å planlegge høstenslandskonferanser. De fire seksjo-nene arrangerer hver sin landskon-feranse med 100 delegater påGardermoen fra 6. til 8. oktober.Første dagen vil alle 400 delegatenevære samlet. Det meste av dennedagen blir trolig forberedelse tilforbundets landsmøte i november.Jan Rudy Kristensen fra organisa-

sjonsenheten orienterte styremed-lemmene i de fire seksjonene omfordeling av delegater, oppnevningav valgkomiteer og frister. 10. junier satt som frist for innsending avforslag til Landskonferansen 2009.

Dette er også fristen for innsendingav navn på delegater og varadele-gater til landskonferansene.Mette Henriksen Aas, leder i

Seksjon kirke, kultur og oppvekst(SKKO), orienterte også om NOU2008: 18 Fagopplæring for fram-tida, Karlsen-utvalgets arbeid ogFagforbundets arbeid i forhold tilutredningen.– Dette har vært en viktig sak for

oss, og Fagforbundet har vært aktivi forhold til denne utredningen, saHenriksen Aas. Hun opplyste atforbundet stort sett støtter forsla-gene fra Karlsen-utvalget.– Men utvalget har dessverre

vendt tommelen ned for forslaget

om å lovfeste retten til læreplass.Dette er et vedtak i LO-kongressen,og det er både vi i Fagforbundet og

de andre LO-forbundene fremdelesforplikta til å jobbe for, sa SKKO-lederen.

ValgkomitéStyret i SKKO har oppnevnt envalgkomité som skal foreslå kandi-dater til nytt seksjonsstyre forhøstens landskonferanse i seksjo-nen. Siw Østerdal fra Nordlandskal lede komiteen, mens Jan Denefra Buskerud er nestleder. Andremedlemmer er Berit Berntsen fraHordaland, Steinar Hovland fraOppland og Jorunn Silseth fraMøre og Romsdal


Reduserte støy og sykefraværet

Landskonferanse i seksjonene i oktober

STØTTE: – Fagforbundet har gjort engod jobb i forhold til NOUen om fag-opplæring, sier Mette Aas Henriksen.

Illustrasjonsfoto:colourbox.com

HYSJ: Nes kommune har satt i gang et omfattende prosjekt for å redusere støyen ibarnehagene. For dette har de fått KLPs arbeidsmiljøpris 2008.



Maiken spurte selv om praksisplass.Det mener hun at hun ikke hadde turtuten støtten fra Øystein.– Jeg er blitt mer selvstendig det

siste året, sier Maiken.Hun var skolelei og hoppet av

videregående og tok kurs som make-up-artist. Men uten skolen ble detvanskelig å komme videre for å nåmålet om å bli frisør.– Jeg fant ikke fram i det store

offentlige rotet. Jeg fant ikke ut avhvem som drar i hvilke tråder. Det varså mange regler som slo hverandre ihjel. Jeg hadde aldri funnet ut av detalene.

Lost i systemetDa var det noen som spurte om hunville treffe mestringsentreprenørØystein Trulsen i Prosjekt 16–23. I

noen perioder har de snakket sam-men nesten daglig – i andre mersporadisk. Men Øystein har aldrisluppet taket.– Jeg var nokså hjelpeløs og visste

ikke hvor jeg skulle begynne. Og såhadde jeg en del rot i papirer. MenØystein ga seg ikke. Hver ettermiddagringte han eller sendte sms til jeg fantfram til riktig dokument, sier Maiken.

DirektelinjeØystein Trulsen bare nikker.– Det er ikke greit for noen av oss,

og i hvert fall ikke for ungdom åkomme gjennom offentlige skott. Detrenger noen til å åpne dører og fåforskjellige etater til å samarbeide ogse muligheter, sier Trulsen, somsamler på visittkort for at de unge skalfå et navn og en direktelinje til en

person i systemet som kan hjelpe demvidere.– Ungdommer ringer ofte fra mobil.

De har ikke råd til å vente lenge, så delegger på. Dermed glipper mulighetentil å få dem på rett spor.– Dessuten henvises de stadig

videre til nye instanser fordi de mang-ler et dokument. Og selv om jeg harjobbet med å lage spesialløp for eleveri 20 år, så har jeg måttet lære mangenye regler som de unge må forholdeseg til.

Kamp mot fattigdomProsjektet kom i gang fordi Rekommune i 2005 bestemte seg for åfølge opp regjeringens fattigdomssat-sing. En kartlegging av innbyggerneviste at 54 prosent av befolkningen erunder 39 år. Kommunen bestemte seg

Døråpner for ungdomMaiken Sæbø jubler. Hun har fått lærlingplass hos Tango frisør i Tønsberg. Mestrings-

entreprenør Øystein Trulsen har åpnet noen dører og fått noen etater til å samarbeide.Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M.SUNDT



for å gripe fatt i unge som er i risiko-sonen for å utvikle et fattigdomspro-blem som voksne. Og for å forsøke åhindre reproduksjon av fattigdom.Antallet fattige barn og unge ble kart-lagt, og ansatte lærte om fattigdom.Våren 2007 startet Prosjekt 16–23

for å gi unge i risikosonen tett oppføl-ging. Metoden er å heve kunnskapenehos fagetatene, bedre samarbeidet ogsikre gode overganger mellomungdoms- og videregående skole.Målet er at de unge får en kompetanseeller en ferdighet, nok til å kunnetjene penger og klare seg selv.

SkreddersyddOmkring 20 unge er blitt fulgt opp.Noen har fått hjelp til å komme inn påriktig kurs, andre har fått lagt et løpder de får hjelp til å få en praksisplassi arbeidslivet.– En av guttene våre gjorde det godt

som sveiserlærling, men droppet plut-selig ut og begynte som sjåfør. Dafulgte vi opp gjennom kontakt medarbeidsgiver for å skaffe ham en lære-

kontrakt innen transport. Nå har hanB-sertifikat. I samarbeid med bedrif-ten, Opplæringskontoret for Transportog logistikk og Re kommune skal hantil høsten på kurs for å få sertifikateneC1, C1E og CE. Dette vil gi en full-verdig kompetanse.– Det er viktig å lytte til hva de

faktisk ønsker. Og det er viktig medén-til-én-oppfølging for å lykkes.Nå er det Maiken som nikker.– Jeg kjenner til et par som kunne

trengt tett oppfølging og et vennligspark for å komme videre.

FrivilligDe unge henvises fra barnevern, OT(oppsøkende tjeneste), skole, helse- og

sosialvesen. De unge har forskjelligbakgrunn – alt fra unge som ikkefår nok oppfølging hjemme, snille ogstille jenter til unge med lærings-problemer, atferdsavvik eller rus-problemer.– Og jo tidligere vi kommer i

kontakt med hverandre, jo bedre,mener Trulsen.All deltakelse er frivillig. Derfor er

det viktig at mestringsentreprenørener personlig egnet til kontakten medungdommene.– Det er fint å kunne spørre Øystein

om alt mulig, til og med om strøm-avlesing. Det er så mye jeg ikke vissteda jeg flyttet hjemmefra. Nå er jegblitt mye tryggere og tørr mer.

Prosjekt 16–23• Re kommune i Vestfold har 8400 innbyggere. 54 prosent er under 39 år. Siden 2005 har

Re kommune jobbet aktivt med fattigdomsproblematikken fordi andelen av barnefattig-dom er blant fylkets høyeste. Det førte til Prosjekt 16-23 med oppstart våren 2007.

• Målgruppa er unge mellom 16 og 23 år som er i risikosonen for å utvikle et fattigdoms-problem som voksne.

• Prosjektet har en leder og en mestringsentreprenør, begge på halv tid.• Mestringsentreprenøren følger opp den enkelte unge én-til-én. Sterkt fokus på å gi

ungdommen en kompetanse ved å lage gode og tette oppfølgingsplaner.• 60 ansatte i kommunens helse- og sosialtjeneste, barnevern, lærere og politi er kurset.• 15–20 ungdommer er med i prosjektet siden februar 2007.• Prosjektet har ført til nye ubyråkratiske samarbeidsarenaer, og har styrket samarbeidet

mellom barnevern og sosialetat.

OPPNÅDD DRØMMEN: – Uten tettoppfølging hadde jeg ikke blitt frisør-lærling, mener Maiken Sæbø.

MESTRE LIVET: Øystein Trulsen hjelper unge i Re kommune på rett spor til å stå på egne bein.



Demoteket er en egen seksjon i biblio-teket hvor brukerne kan gi fra seg sineegenproduserte verker.– Vi har et spennende undergrunns-

miljø i Bergen, og her er det mulig åvise dette fram. Vi har eksempler i allesjangre, men vi vil ha flere titler, sieravdelingsleder Karen Marie Loge vedBergen Offentlige Bibliotek.

I de svarte hyllene som rommerdemoteket, fins 37 forskjellige titlerinnen forskjellige media. En billedbokser nesten profesjonell ut, bortsett fraat papiret er klippet for hånd ogbindingen er selvlaget.I hyllen ligger det også en ferdig

oppgave i grafisk design om kunst-neren Frida Kahlo ved siden av

hjemmelaget musikk, dikt og film.En fanzine med tittel «Ikke til utlån»vekker også oppsikt, siden den stårplassert rett over skiltet som sierakkurat det motsatte.I demotekhyllen er ikke titlene

samlet etter sjanger, og dermed lokkespublikum til også å kikke på andre.– Vi vil at de som kommer hit

skal kikke på alt og ikke gå direkte tildet de interesserer seg for. På denmåten finner de kanskje noe nytt,sier Loge.

Kontrakt må tilPå baksiden av demoteket kan interes-serte sette på seg øretelefonene ogstarte filmen «De Fargerike» som to19-årige gutter står bak.Alle som leverer titler til demoteket,

Det er mange unge som ikke vet hvor eller hvordan de skal offentliggjøre verkene sine

for resten av verden. Bergen Offentlige Bibliotek har funnet løsningen i demoteket.Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

Demotek er en egen seksjon i et bibliotek hvorungdom mellom 14 og 30+ kan gi fra seg sine egen-produserte verker; «demoer» musikk, kortfilm,noveller, dikt, fanzine eller annet til biblioteket.

Det selvlagede materialet lånes ut gratis på lik linje med annet materiale. Biblioteketkatalogiserer verket, og interesserte kan søke opp titlene i katalogen.Den som leverer fra seg materiale til biblioteket, underskriver en kontrakt som viser at deselv er ansvarlige for innholdet.

< DEMOTEKET



må signere en kontrakt, der BergenOffentlige Bibliotek får rett til å låneut verket til bibliotekbrukere.– Kontrakt må til, dette handler om

åndsverk. Gjennom kontrakten gisbiblioteket rett til å låne ut verket ettergjeldende regler for utlån, mensopphavspersonen garanterer at verketikke er i konflikt med loven omopphavsrett, sier Loge.– De som leverer titler til demote-

ket, må levere stoffet sitt personlig ogvise legitimasjon. Det skal være seri-øst. Vi betaler symbolske 50 kroner fordet som kommer inn. Vi har ennåikke sagt nei til noen.Loge forteller at de har fått fore-

spørsler fra andre kanter av landet.Men alle må til Bergen for å skrivekontrakt og vise legitimasjon.– Vi har satt nedre aldersgrense til

14 år. Det er alderen hvor en kan fåeget lånekort her på biblioteket utenforeldrenes samtykke. Øvre alders-grense er 30+, sier Loge.

Råd til andreKaren Marie Loge hørte om demotekfor første gang for omtrent to år sidenda svenske bibliotekansatte snakketom det på et seminar.

– Jeg ble umiddelbart fenget og villegå videre med dette. Sverige har i dagrundt 80 bibliotek med eget demotek.Det er egentlig bare å starte, mener

Loge. Men det kan være en fordel åsjekke ut hvilken kreativ underskogsom fins i nærmiljøet.– I Bergen vrimler det av klubber og

miljøer for musikk, litteratur, foto,kunst og film. Men jeg ville tro at dealler fleste bibliotek i Norge har etkreativt miljø rundt seg som kunnebidra til et demotek.Da de satte i gang, fikk de en del

drahjelp fra ulike medier, men det erjungeltelegrafen som virker best.– Når vi har vært ute og snakket om

demoteket, har titler kommet inn etpar dager senere. Musikkavdelingenhar sine kontakter, og vi i tegneserie-avdelingen har våre. Vi har satt oppplakater rundt omkring i byen og herpå biblioteket.– Vi har brukt erfaringene fra

Sverige og lånt mye fra dem, blantannet logoen. Det var på den måten vi

NOE FOR ALLE: Demoteket i Bergen Offentlige Bibliotek huser mange spen-nende verk. Trond Blom fra musikkavdelingen viser fram en oppgave i grafiskdesign om kunstneren Frida Kahlo, mens avdelingsleder på Galleri, KarenMarie Loge, strekker seg etter en barnebok.

FOR FILMINTERESSERTE: Den som liker film,kan se «De fargerike» på demoteket i Bergen.Filmen er laget av to gutter på 19 år. <



kunne få dette til på bare tre måneder.I Sverige har de satt av penger tildemotekprosjekt. Her i huset var detopp til den enkelte bibliotekar å fådette til ved siden av jobben. Og detfikk vi til ved hjelp av interessertemedarbeidere, sier Loge.Bergen Offentlige Bibliotek jobber

nå med å få i gang et samarbeid medUngdomshuset 1880. De har en egentegneserieavdeling, og stoff derfra kankomme på plass i demoteket når tegne-serieavdelingen kommer opp og går.– Da kan de unge tegnerne vise

fram det de lager for et større publi-kum. Har de en bestemor i Nord-Norge, kan hun søke i databasen og sehva barnebarnet har levert inn, sierLoge.

Møteplass– Bibliotekets snekker har laget demo-teket, og vi har satt hjul under slik atvi kan flytte det rundt til ulike avde-linger. Målet er å flytte det ut til ulikefilialer også, forteller Trond Blom framusikkavdelingen.Demoteket har stått i kjelleren

hvor det er avisrom og mange møtes,men det fungerte ikke. Der ble detet irritasjonsmoment som sto i veien.Akkurat nå står det i tegneserieav-delingen i nærheten av musikkavde-lingen.– Her er det stadig noen som hører

på musikk og ser på film. Vi ser for

oss demo-teket somen møteplass.Her kan de somlager film, menmangler musikk, finne noen å sam-arbeide med, fortsetter Blom.

Høy kvalitetMange unge sender inn verker til foreksempel forlag og musikkselskap, ogde fleste av disse får cd-en eller manu-set i retur med et vennlig avslag oglykke til videre. Ved Bergen OffentligeBibliotek blir man ikke refusert så

lenge ytringene holder seg innenforlovens rammer. Men det betyr ikke atkvaliteten er lav.– Materialet vi har mottatt hittil,

holder imponerendekvalitet. De somkommer med stoffhit, mener selv atdet er av god nokkvalitet til å leggesut, sier Blom.Stoffet som leve-res inn, legges ibibliotekets data-base og kansøkes opp avalle. Folk kan

også låne det med seg hjem. Sidendemoteket startet opp, har de hatt 119utlån ved utgangen av 2008.– Selv om alle i dag kan legge ut

hele livet sitt på nettet, ser det ut til atdet er spesielt gjevt å bli tilgjengeligpå biblioteket. En datafil er abstrakt.En cd, bok eller en tegneserie er hånd-gripelig. Alt tyder på at den fysisketingen fortsatt er viktig, sier Blom.

TIL HJEMLÅN: Fanzinen «Ikke til hjemlån» kanfaktisk lånes med hjem og leses.

NESTEN PERFEKT:En billedbok forbarn ser nestenprofesjonell ut.Men papiret erklippet for hånd ogbindingen er selv-laget.

Andre demotekFylkesbiblioteket i Akershus hvor demoteket presenterer band fra Akershus.Hensikten er å presentere en del av det store antall artister og band fra Akershus,og etter hvert skal demoteket bli en samling med musikk fra fylket.

Alle typer band kan sende inn demoer, og låtene skal være egenkomponerte.Demoteket i Akershus er et samarbeid mellom Akershus musikkråd og Fylkes-biblioteket i Akershus.

Askim bibliotek har planlagt en tur til Bergen for å se på deres demotek. De er iplanleggingsfasen ennå, men er interessert i å etablere et demotek for å ekspo-nere unge mennesker i kommunen som har et talent eller et ønske om å visefram noe de har gjort.

Regional bibliotekplan for Nord-Gudbrandsdal 2008–2012 har etablering avdemotek på dagsorden.



AutismeomsorgBergen

EldreomsorgTrondheim

Kreftomsorg oglindrende pleieOslo, Bergen, Molde,Trondheim, Bodø, Tromsø

RehabiliteringLillestrøm, Ålesund,Steinkjer, Mo i Rana

SpesialpedagogikkLillestrøm, Molde,Trondheim, Bodø, Tromsø

VeiledningOslo

AFTENSKOLEN Region 1

FAGSKOLEUTDANNINGNettkurs kombinert med samlinger

starter i mai 2009:

Fagskoleutdanningene er godkjent:- i NOKUT - i Statens Lånekasse for lån og stipend.

Ta kontakt på tlf. 73572800.www.aftensskolen.no

Kombiner jobb og utdanning – og start når du vil

Nyttig kompetanse forjobb i barnehage

KURS

Endelig kommer den etterlengtedebibliotekmeldingen. KulturministerTrond Giske sier til NTB at biblio-teksektoren er overmoden forreform. Bibliotekene er viktige fordemokratiet, for kunnskapssam-funnet og for kulturnasjonenNorge. Derfor kommer bibliotek-meldingen til å løfte biblioteksekto-ren og er et uttrykk for at dette er etviktig satsingsområde.

Fortsatt gratisMeldingen synliggjør en politiskbevissthet om bibliotek. Menhvilke forslag og føringer somligger i meldingen, vil ikke Giske utmed.Men gratisprinsippet skal behol-

des. Giske mener det vil væreveldig ødeleggende for bibliotekeneom de begynte med betalingstje-nester.

Felles biblioteklovFagforbundet har en klar forvent-ning om at bibliotekloven måbestå. Den har vært og er viktig forbibliotekvesenet.– Vi må ha en felles biblioteklov

for alle offentlige bibliotek medgratis tilgang til informasjon foralle. Dette er det bare folkebiblio-tekloven som sikrer i dag, sierlederen i Fagforbundets Seksjonkirke, kultur og oppvekst, MetteHenriksen Aas.For seksjonslederen er det viktig

at bibliotekreformen sikrer et godttilbud for alle, er framtidsrettet ogat den er med på å støtte opp omsosial utjevning.Hun er særlig opptatt av skolebi-

blioteket, og mener at skolebiblio-tekene mangler nødvendige ressur-ser for å kunne tilby elever oglærere gode bibliotekstjenester. IVR

Endelig bibliotekmelding Ut av kirkenTre millioner personer vil få et valgkort i forbindelse med høstenskirkevalg. Valgkortet vil være utstyrt med en rute der de kan krysse avdersom de ønsker å bli strøket som medlem i statskirken.Kirkeminister Trond Giske tror flere titusener vil melde seg ut til

høsten. Human-Etisk Forbund (HEF) mener at langt flere vil meldeseg ut enn det Giske anslår. De tror nærmere 100.000 mennesker vilbenytte seg av anledningen til å stryke seg fra medlemsregisteret.Kirkerådets direktør Jens-Petter Johnsen sier til NTB at de er forbe-

redt på masseutmeldelser. IVR

SjumilsstegetBarn og unges oppvekstvilkår i Troms skal på den politiske dagsor-den gjennom Sjumilssteget. Sjumilssteget er en sjekkliste sombeskriver sju steg for å gi et bedre tilbud til barn og unge i fylket.FNs barnekonvensjon fyller 20 år dette året. Fylkesmannen i Troms

ønsker å bruke anledningen til å sette fokus på de yngste innbyg-gerne i fylket, og inviterer kommunene til et felles løft, der de blantannet analyserer eget arbeid for barn og unge. Analysen vil dannegrunnlag for en fylkeskonferanse på dagen for FNs barnefonds20-årsjubileum den 20. november i år. IVR


– Alt ble ødelagt. Familien min haddefunnet en mann som de ønsket

at jeg skulle bli kjent med ogetter hvert gifte meg med.Ikke hadde han utdanning,ikke fast jobb. Han haddeikke bil engang.

Vi ler av det siste.«Maria» har klart åbeholde humoren. Dethar ordnet seg for hennenå, hun skal selv få velgehvem hun vil gifte segmed. Men det var en langog hard kamp før forel-drene gikk med på det.Heidi Melby var enviktig støttespiller. Huntilhører den nye yrkes-gruppen på skolen –minoritetsrådgivere.

Styrket rådgivningHeidi Melby er

en av 30

minoritetsrådgivere som ble ansattved forskjellige skoler i august. Detvar daværende statsråd Bjarne HåkonHanssen i Arbeids- og inkluderings-departementet som tok initiativet til åopprette stillingene.Melby kommer fra en jobb i barne-

vernet, og fikk opplæring i tre måne-der før skoleåret startet. Hun er i fullstilling ved Sandaker videregåendeskole i Oslo, men rådgiverne får lønnfra Integrerings- og mangfoldsdirekto-ratet. Dette er et treårsprosjekt hvorett av målene er å heve kompetansenom tvangsekteskap i videregåendeskole, samt utvikle ny kunnskap ogdokumentere erfaringer.– Først tenkte vi: Hvorfor kan vi

ikke få de pengene selv? Vi har joallerede rådgivere her. Det er assiste-rende rektor Maja Gregersen, somlufter sine første tanker.– Vi lurte fælt på hva en slik stilling

skulle inkludere, sier Gregersen. Nåer hun veldig fornøyd over at Melbyjobber der.

Hjelper til i kriser«Maria» og familien bosatte seg iNorge for noen år siden. Hun troddeat familien hadde tilpasset seg detnorske samfunnet og ble derfor veldigoverrasket da de fortalte at de haddefunnet en hun skulle gifte seg med.På Sandaker videregående skole i

Oslo går det 500 elever, 60–70 prosentav dem er minoritetsspråklige.Jentene vi sitter sammen med fortellerom problemstillinger som for ossnorskfødte damer er helt ukjente – ognoen ganger nesten uforståelige.Mange av skolens minoritetsspråk-

lige har flere strenge regler hjemme.– De får ikke delta i fritidsaktiviteter,

noe som kan føles urettferdig. Skolener det eneste stedet de kan væresammen med venninner ellerkjærester. Da er det fint at dehar Heidi å snakke med,sier Maja Gregersen.

Hindre tvangsekteskap– Hei, jeg heterHeidi Melby. Er detnoen som vet hvajeg jobber med?Hender går i

været.

Å ta egne valg«Maria» trodde familien var moderne. Plutselig ble hun fratatt

den illusjonen – foreldrene hadde funnet en mann til henne.Tekst og foto: HEIDI STEEN

STØTTESPILLER: Sandakervideregående skole i Oslo er enav skolene som har minoritets-rådgiver. Heidi Melby jobberfull tid ved skolen.


– Du jobber for at jenter ikke skaltvangsgiftes.De 14 kommende helsesekretærene

har Heidi hilst på før. Hun har tattrunden i klasserommene. Jobben somminoritetsrådgiver består mye av det åbli kjent med og snakke med elevene.Flere har funnet veien til kontorethennes siden hun begynte i august.– Oppgaven min er å forebygge og

hindre tvangsekteskap. Minoritetsråd-giverne supplerer skolens eksiste-rende rådgivertjeneste og bidrar til åstyrke den sosialpedagogiske delen avdenne tjenesten, sier Melby.Hun bistår elever direkte med råd,

veiledning og oppfølging knyttet tiltvangsekteskap, ekstrem kontroll, voldog andre faglige og sosiale utfor-dringer knyttet til skolehverdagen.

Hjelp mot fravær/frafallMen det handler også om så mye mer,ikke minst fravær og frafall.– Det handler om å redusere det

store fraværet og frafallet. Det er viktigat ungdommene fullfører utdan-ningen. Evnen til å foreta egne selv-stendige valg styrkes med alder ogutdanning, sier Melby.En av de første elevene Heidi

Melby ble kjent med var

«Maria». Det er tøft å gå på videregå-ende skole og å ha en jobb ved sidenav. Når i tillegg problemene hjemmeblir store, kan det fort renne over. Ofteer det skolen som forsakes – lekserblir ikke gjort, fraværet øker drastisk.Lærene var frustrerte og fortvilte

over fraværet og rådet henne til åsnakke med Heidi.– «Maria» og jeg har løpende

kontakt. Vi snakker sammen påskolen, på telefonen og via sms.Det at elevene har noen å snakke

med når de opplever at de står ivanskelige situasjoner, er viktig. Dablir det også lettere å orke å møte opp

på skolen den dagen.

Flest norske minoritetsrådgivere– Du er norsk. Burde minoritetsrådgi-verne selv komme fra en minoritet?– Det er litt vanskelig å svare på. For

meg har det foreløpig ikke vært noeproblem, selv om noen kanskje haddeforventninger om at en minoritetsråd-giver skulle ha en annen etniskbakgrunn. Jeg føler likevel at elevenekommer og snakker med meg. Noenav dem har uttrykt at det i noen tilfel-ler er en fordel at jeg er norsk, for daføler de seg trygge på at det de sier tilmeg ikke blir kjent i deres miljø,forteller minoritetsrådgiveren.Også gutter kan prate med henne.

Hun ønsker at det settes mer fokus pågutter, både i forhold til fravær ogfrafall, men også i forhold til tvangsek-teskap.– Det kan også være gutter som blir

utsatt for press, eller er vitne til atjenter eller gutter i familien blir utsattfor press. Det stilles også forvent-ninger til dem som storebror.«Maria» er optimistisk dette skole-

året, hun har en god støttespiller iHeidi, fraværet har dalt, hun gjørlekser og skolen skal fullføres!

<MINORITETSRÅDGIVERNE

• 30 rådgivere opplært i 2008.• Jobber på videregående skoler i åtteforskjellige fylker.

• Ansatt og betalt av Integrerings- ogmangfoldsdirektoratet.

• Ett av direktoratets fire tiltak for åforhindre tvangsekteskap.

MINORITETSRÅDGIVER: Heidi Melby er ungog åpen. Hun får god kontakt med de ungeelevene.

«Jeg har lyst til å hjelpe venninner som ikke får lov til å velge ektemann selv.»«Maria»


Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Det er tullete at det ermulig for enkelte å håve inn profitt på å drive barnehage.Spesielt er det tullete når det går på bekostning av tilbudet tilbarna, men barna er ikke alene om å ta støyten for kommersielldrift.

En fersk rapport fra Telemarksforskning forteller oss at detogså går ut over de ansatte, våre medlem-mer. Hovedfunnene i rapporten viser atkommunal barnehagedrift i snitt er 13prosent dyrere enn privat drift. Hoved-årsaken til dette er at private barnehagerkutter i lønn og pensjon. I barnehageneer det lønn og pensjon til de ansattesom utgjør mesteparten av utgiftene.Derfor finnes det i utgangspunktetsvært lite effektiviseringspotensiale.Med mindre man da er villig til å ladet gå ut over de ansatte.

Det er flott at full barnehagedekningblir en realitet i stadig flere kommuner.Men det er synd at noen private aktører harfått for mye spillerom underveis. I lys av fullbarnehagedekning har regjeringa settmellom fingrene med enkelte ting. I SoriaMoria-erklæringen fastslo de rødgrønne at detskulle bli like lønns- og arbeidsvilkår foransatte i offentlige og private barnehager.Nå er det tid for å gjøre det godt igjen.Det må bli et krav at tariffavtale må værepå plass når en starter opp privatebarnehager.

Hos Fagforbundet er alle medlem-mer A-medlemmer, og ingen skalbehøve å stå uten noe så elementært somen tariffavtale. Vi jobber for å få det til også i private barnehager,og samarbeider med Utdanningsforbundet. Nå er vi inne iforhandlinger med Trygge Barnehager, som har flere hundrebarnehager rundt om i landet. Det er bare et spørsmål om tid førvi får det i havn. Det er et godt skritt på veien, men det må ogsåutvides til alle private barnehager. Det må bli et uttalt krav attariffavtaler må være på plass før en privat barnehage i det heletatt kan motta kommunale tilskudd.

SEKSJONSLEDER

Barnehagebisnisstrenger tariff

METTE HENRIKSEN AAS

Det må bli et krav at tariffavtalemå være på plass når en starter

opp private barnehager.

I mange kommuner og regioner erdet behov for møteplasser forformidling av kultur. De siste fireårene har Kulturdepartementet deltut midler til regionale møteplasserfor kulturformål.I fjor kom det inn over hundre

søknader. Mange av disse søkna-dene ble avslått med begrunnelse imanglende midler.

Arbeidsgruppe Kultur ber Fag-forbundet lage et innspill til LO ogregjeringen for å få til en satsingpå et gedigent løft i bygging avkulturell infrastruktur.Gevinsten vil være sikring av

mange utsatte arbeidsplasser ibyggebransjen, bidrag til å opprett-holde optimisme og initiativ ibefolkningen. ivr

Fornyelse av bibliotekeneEt nasjonalt kompetanseutviklings-program for biblioteksektoren skalfornye bibliotekene. Ny kompe-tanse er viktig for at bibliotekeneskal utvikle seg i takt med tiden.Kompetanseløftet betyr at det

skal gjøres en innsats både for åspisse og fornye kompetansen foralle ansatte i sektoren. Fagforbun-det er opptatt av at det blir tilrette-lagt for lærlingplasser i bibliotek-sektoren, samt etter- og videreut-danning slik at kontor- ogservicepersonale med lang erfaringkan ta fagbrev som kontoradminis-trasjonsarbeider.Det bør også tilrettelegges

fagskoletilbud for yrkesgruppersom det er relevant for i sektoren.

Gjennom Bibliotekreformen2014, høringsuttalelser til doku-mentet og annen informasjon erdet en del områder som har vistbehov for ny kompetanse. Spesieltinnen lederutvikling, markedsføringav bibliotektilbudet, formidling,digital kompetanse, biblioteketsom læringsarena og kultureltmangfold.Fagforbundet er positiv til og

støtter faglig utvikling og kompet-anseheving i tillegg til kunnskaps-deling mellom de ulike yrkesgrup-pene. De ansattes organisasjonermå være representert i partssam-mensatte utvalg etter hovedavtalenog arbeidsmiljølovens bestem-melser. ivr

Seksjonsleder Mette Henriksen Aasog rådgiverne Trygve Natvig ogKristine Hansen i Seksjon kirke,kultur og oppvekst (SKKO) hardiskutert rollen til annet fagper-sonell som arbeider i grunnopp-læringen med politisk ledelse iKunnskapsdepartementet.Annet fagpersonell er de som

ikke er tilsatt i undervisnings-stillinger. Fagforbundet er opptattav hva som skjer med utvidethelhetlig skoledag, SFO, etter- ogvidereutdanning for dem somarbeider som assistenter, barne- ogungdomsarbeidere i skole og andreansatte ved skolene.Arbeidstakere i andre stillinger

enn undervisningsstillinger, er i

stor grad organisert i Fagforbundetog har viktige oppgaver i skole-hverdagen. Disse gruppene nevnessjelden i offentlige dokumenter, ogde inkluderes ikke alltid i arbeidet iskolene på områder som angårderes oppgaver og hvor det forven-tes noe av dem.Alle ansatte ved en skole må

inkluderes i kompetanseutviklings-planene, og arbeidsgiverne måvære mer bevisst på dette.Siden Fagforbundet har mange

medlemmer som er direkte berørtav høringene til Kunnskapsdeparte-mentet og Utdanningsdirektoratet,ønsker forbundet å bli en selvsten-dig høringsinstans. ivr

SKKO møtteKunnskapsdepartementet

Finansiering av nye kulturbygg



PiRion

nr. 2- 2009

– kulturavis for barnehagar og skular

FRÅ BILBUTIKK TIL BARNEHAGE

– URBAN LIVSGLEDE PÅ SVARTLAMON

Kor mange by-barnehagar kan skilte med både sjørøvarflagg, atelier og eige fjøs?

TE K S T O G F O T O: I R E N HO P E RØ N H O V D E

Lyse og luftige lokale utforma av arkitektane Olav Kristoffersen og Geir Brendeland.

2_Pirion_09_v4:857 28-01-09 13:49 Side 2

Frå rivningsklart til frodig

Bydelen Svartlamon i Trondheim haddeeigentleg ikkje livets rett. Bygninganeforfall, og ein ønska å rive heile områdetfor å lage vegar, parkeringsplassar oganna nyttig. Men då sette bebueranefoten ned. Etter årevis med politiskkrangling fekk dei trumfa igjennom eitprosjekt: Svartlamon skulle vere byenseigen økolandsby. Med fokus på gjen-bruk, demokrati, økologi, kunst og kultur har eit spennande område vaksefram.

Midt i Trondheim, blant industribygg,plateforretning og kafé, liggprisbelønna SvartlamonKunst- og kulturbarne -hage; ein institusjon eignatil å inspirere og tidvis forbløffe med sine utradi-sjonelle valg både når detgjeld arkitektur, aktivitets-tilbud og pedagogisk tenking.

Ein landleg oase

i sentrum

Sytten tomme barne -vogner står parkert utanforlokala som pleidde å tilhøyre Svartlamon Auto.Rundt hjørnet bølgjer eit spennande landskap dominert av eitpar, for tida, snø kledde jord haugar somfor ein treåring må fortone seg som eitfjell. Det eine vesle fjellet er dekorertmed flaggstang og tilhøyrande sjørø-varflagg som vaiar svakt i den bitandekalde januarlufta. Rundt omkring veksørsmå tre, og under snøen skjuler detseg grønnsaks planter som ventar tolmo-dig på våren.

Litt bortgøymd står fjøset der deibedårande pels- og fjørkledde leige -takarane held hus. På området vankarnemlig to sauer og to høner. Det heile er

ein kraftfull kontrast til industriområdetpå den andre sida av den nærliggandevegen. At det er muleg å skape ein sliklandleg oase midt i sentrum av landetstredje største by – det er imponerande.Respekten for liv skin tydeleg igjennom.

Klokka er halv to, og ein skulebusssvingar inn på plassen. Eit titalls lukke -lege barn kjem ut. Dei har henta dyra fråein månadslang vinterferie på besøks-garden Voll. På Svartlamon køyrer til ogmed sauene kollektivt! To av dei tilsettemanøvrerer den brekande duoen inn påområdet til barnehagen, og like bak

kjem ein tredje berande på eit bur. I buret sitt dei to stolte hønefrueneRasken og Kamomilla.

Barna tek imot journalisten på einnysgjerrig og hyggelig måte, og fortelivrig om buss turen og om den gamlesauen deira som har blitt bytta inn i einny. Nykommaren har ikkje fått nokonavn ennå, men den ser ut til å trivastgodt i sitt nye selskap, omgitt avomsorgsfulle små og store menneske, ogden snille søya Stella. Nå skal dyra forastog finne seg til rette, og dei som vil fårhjelpe til med stell og kos.

Å forvandle ein bilbutikk til

ein barnehage

Svartlamon Kunst- og kulturbarnehage,som er eigd av Trondheim kommune, tokover dei nye lokala i august 2007 etter toårs planlegging. Sjølve prosjekt periodenfrå idé til bygging involverte bebuaranepå Svartlamon, pedagogane og barnasjølv. Det svært innovative prosjektetvart belønna med Barnehage prisen2008.

Den gamle fasaden er bevart, storeutstillingsvindu gir ei mengd lys inn i

dei vakre lokala. Inne

opnar det seg eit spennande, himmel-høgt rom. Tak, vegger og golv er kledd i kortvaksen gran. Midt i bygget, på detsåkalte torget, er det mange meterunder taket. Torget fungerar som einitaliensk piazza – altså som ein open,sosial fleirbruksplass. Vidare er det luftig og komplekst med fleire gangar,krokar, dører og vinklar som leier inn tildei ulike delane av barnehagen. Trass iat dei 46 ungane er inndelt i avdelingar,er det meste av barnehagen fleir -bruksretta.

URBAN LIVSGLEDE PÅ SVART L

Kamomilla får kos. Bak står barnehagetilsett Stian Gjelvold.

Barnehagen har tatt vare på den originale fasaden.

2_Pirion_09_v4:857 28-01-09 13:49 Side 3

Medverknad

På veggene inne i barnehagenheng store, inspirerande fotografisom barna sjølv harteke, i tillegg til fargerike teikningarog andre kreasjonar.For tida jobber deimed eit kunst -prosjekt som skal utstillast, og ein av veggene er derfor tapetsertmed stilfulle monsterskjelett-teikningar i svartkvitt. I atelieretligg store plater med påmalabokstavar til tørk. Dei skal nyttastsom dekorasjonar seinere.

Barnehagen har lagt stor vektpå medverknad. Barna har sjølvetatt del i utforminga av sjølvebarnehagen, og når dei går inn ieit kunstprosjekt blir det lagt såfå rammer som mogleg på føre-hand. Kva utfallet blir, veit einaldri før etterpå. Det er prosessensom er det viktigaste!

Pedagogisk leier Ann SylviOlsen fortell at staben er opptattav å leggje til rette for eit møtemellom ulike språk; at ein skal sjåkvarandre og opne for forskjellar.Kort sagt kommunisere medkvarandre og respektere kvaran-dre. Som Olsen seier: «Vi er ulike,men vi skal leve saman likevel».Ikkje alle er like opptekne av åteikne dinosaurar, ikkje allesynest det er spennande å matedyra. Det må vere rom for å forske på eiga hand, utvikle segsjølvstendig og samstundes fåmerksemd på det ein vel å gjere,saman med andre; for vi er gjen-sidig avhengige av kvarandre.

Midt i eit kulturkompleks

Nytt av året er eit 2500 kvadrat-

meter stort senter for kulturbasertnæringsaktivitet på Svartlamon.Det nye senteret opna 16. januar

og ligg vegg i vegg med barne -hagen. I tråd med fellesskaps -tanken som dominerer i den særeigne bydelen, står dei nyelokala også til disposisjon forbarna når dei er ledige. Mellomanna vil barna få utfolde seg i einstor og flott dansesal av og til,dersom dei vil.

Fordi dei voksne ser barna somlikeverdige kulturberarar, er detnaturlig at ei gjensidig utvekslingav både idear, materiell og lokalefinn stad. På kveldstid blir barne-hagetorget nytta til dømes tilmøte og selskap. Det har denstyrken at det er arkitektoniskutforma for å vere stimulerandefor alle aldersgrupper.

Vegen vidare

Ein kan tenke seg at SvartlamonKunst- og kulturbarnehage vil ståsterkt i eit byområde som lovarendring, utvikling og nyskap-ning. Barna er ein viktig del avbefolkninga og bør derfor blitekne med i drøftingane om kor-leis vi ønskjer å leve. Dei heldigesom får vekse opp på Svartlamonkan vise seg å vere dei perfektebyutviklarane i framtida. Meninntil vidare skal dei få leike oglære under fri og kjærleg regi.

T LAMON

Med fokus på gjenbruk, demokrati,økologi, kunst og kultur har eitspennande område vakse fram.

Stella blir innlosjert i fjøset.

2_Pirion_09_v4:857 28-01-09 13:49 Side 4

ang ein gong har eg støytt på barnehagebarn på vandring. I små flokkar ferdast dei på vegar og stiar

i nærmiljøet. Ut på tur er eit viktig element i barnehage - kulturen her i landet, og barnehagepedagogen er turleiar.

Stundom tenkjer eg på om dei også er vegvisarar inn i kulturlandskapet og

om barna blir gitt nok tid til åopp daga, oppleva og gjeraerfaringar slik at dei erobrarstadene i sin barndoms landskap.

Barn lærer verda å kjennagjennom konkrete erfaringar

– gjennom møte med menneske ogstader og gjennom munnleg formid-

ling og direkte kontakt med verda.Barnas eigen kultur er difor også munn-leg og fysisk, og i ein slik oral kultur måerfaringar og opplevingar bli festa iminnet dersom dei skal takast vare på.

Ein måte å ta vare på erfaringar og opplevingar på er å formulera dei i forteljingar. Ein annan måte er å knyta dei tilbestemte stader gjennom assosia sjonar: Når ein tenkjer påeller kjem til staden, dukkar opp levingane eller erfaringaneopp i minnet.

Barnas oppleving av tid er også knytt til rom og opp -levingar. Den kronologiske og historiske tislinja er vaskelegfor barn å gripa. Dei viktige erfaringane og opplevingane erlagra som ‘øyar av tid’ i eit romleg minnehav. Her er det ikkje noko tydeleg skilje mellom fortid og notid.Mitt første poeng er difor: På tur må me gi oss god tid, og

me må alltid vera på utkikk etter dei gode stadene – stadermed potensiale for fysisk utfalding. I tillegg må me ha i tankane at det er dei erfaringane og opplevingane me leggtil rette for som fyller staden med meining og innhald. Slikvert den personlege identiteten knytt til landskapet.

Mitt andre poeng er følgjande: Landskapet har også einkulturell dimensjon. Det kan vera spor etter menneskelegverksemd frå dei eldste tider, eit fornminne, som t.d. eingravhaug, eller det kan vera noko så kvardagsleg som einkvilestein, ein bygning eller noko som er skapt i våre dagart.d. eit parkanlegg eller ein skulptur.

Men det lokale landskapet har også ein ikkje-materielleller mytisk dimensjon. Til mange stader i lokalmiljøet knyterdet seg forteljingar om minneverdige og merkelege hendingar, personar eller vesen. Nokre forteljingar og staderer felleseige for eit lokalsamfunn. Det er forteljingar som folkhar funne så interessante, viktige eller underhaldande at deier blitt fortalde om att og om att. Slik har dei levd på folkemunne.

Å kjenna lokalmiljøet sitt inneber også å kjenna desse forteljingane frå det lokale landskapet, både dei som byggjer på faktiske forhold og dei som handlar om det overnaturlege eller oppdikta. Det gjer landskapet levande oggir det å vandra der ein ekstra dimensjon, sjølv om ein ikkjebokstavleg tala trur så fast på forteljingane om troll, huldrer,gygrar eller andre overnaturlege vette. Den lokale identitetener såleis ikkje berre knytt til det å veksa opp i det fysiskelandskapet. Ein må også veksa seg inn i landskapet og gjeradet til sitt gjennom sine eigne forteljingar og gjennom lokalkulturen sine grunnforteljingar.

PIRION 1/2009, 10. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Adresse: Pirion, Næringsbedet i Vatlandsvåg,4235 Hebnes Tlf: 52 79 04 82, faks 52 79 04 81. Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Toyni Tobekk, mobil 98 22 14 10 Redaksjon: Astrid Eidhammer Hjelmeland, tlf 52 79 04 84 E-post: [email protected] gjeving: Salikat Design

PIRION ER STØTTA AV NORSK KULTURRÅD, FAGFORBUNDET OG LNK

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du synsme bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

NILS TORE GRAMØKLAND førstelektor i norsk

ved Høgskulen Stord/

Haugesund (HSH)

Stad og identitet

P I T PA R I O N

M

Kva kultur er

det me ønskjer atbarna våre skal

lære?

PiRion-kurs Les meir på www.pirion.no

Vi har fått ny nettside!www.pirion.no

2_Pirion_09_v4:857 28-01-09 13:49 Side 1


På Sri Lankas nordspiss raser krigenmellom regjeringsstyrkene og tamil-tigrene (LTTE). Tusenvis av sivile erinnesperret i området der verkenhjelpeorganisasjoner eller media hartilgang. Stadig flere sammenliknersituasjonen i krigssonen med forhol-dene på Gazastripen.En av Fagforbundets tillitsvalgte,

Muruganandan Somasundramoori,har søster, svoger og annen nær fami-lie i krigssonen.– Jeg har ikke fått kontakt med noen

av dem på fire måneder, og vet ikke engang om de er i live, sier han.Nå mener han norske myndigheter

er på feil kurs.

Umulige forhandlingerNorge står sammen med USA, EU ogJapan bak et krav om at LTTE målegge ned våpnene og forhandle medden srilankiske regjeringen.

En umulighet sett fra tamilenesståsted, påpeker MuruganandanSomasundramoori:– President Rajapakse gikk til valg

på at han skulle utrydde tamilene.Derfor er det umulig for tamiltigreneå forhandle med regjeringen. Det erdet samme som å be om å bli drept,sier han.

StøtteerklæringFagforbundet Aker har et titallsmedlemmer med tamilsk bakgrunn,og er bekymret for påkjenningene deutsettes for:– Vi ser at de har det helt forfer-

delig. Vi får også meldinger om atmange i det tamilske miljøet fårpsykiske plager på grunn av traumenede utsettes for, sier nyvalgt leder iFagforbundet Aker, Are Saastad.På årsmøtet vedtok Fagforbundet

Aker en solidaritetserklæring der de

også krever at Norge, i stedet for åstille seg bak USA, må ta stilling ikonflikten.– Norge har hatt rykte på seg for å

ha et balansert syn på konflikten.Derfor er det sjokkerende at de nåkrever at tamiltigrene skal legge nedvåpnene, sier Saastad.

Svik fra Norge– I stedet for å dilte etter USA, måNorge legge press på Sri Lankas regje-ring for å stanse krigshandlingene.Neste skritt er å få inn internasjonaleobservatører, sier Muruganandan.Han er glad for støtteerklæringen

fra Fagforbundet Aker, og håper denkan bidra til å legge press på norskemyndigheter.– Vi er 11.000 tamiler i Norge, vi

jobber og betaler skatt. Vi har stolt påNorge, men nå føler vi at den norskeregjeringen har sviktet oss, sier han.

– Det har vært mange tårer og søvnløse netter, forteller tamilen Muruganandan Soma-

sundramoori, tillitsvalgt for Fagforbundet på Aker universitetssykehus. Han er en av

mange nordmenn med nær familie i krigssonen. Fagforeningen krever at Norge må

innta en mer aktiv rolle i konflikten.Tekst og foto: SIDSEL HJELME

Tøffe tiderfor norsketamiler

felKIRKE_43:Fagbladet 27-02-09 10:43 Side 43


FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto:A

NITAARNTZ

ENTe

kst:SIDSE

LHJELM

E

• 170 000 nordmennmottar helse- ogomsorgstjenester i sitteget hjem.

• Tjenestene omfatterhjemmesykepleie,hjemmehjelp og annenpraktisk bistand.

• Eldre kvinner mottaroftere hjemmetjenesterenn eldre menn. En del avforklaringen på dette er atmange menn har enyngre ektefelle som kan giomsorg når helsa svikter.

• Bare én av hundre sommottar hjemmetjenester,har ikke-vestlig bakgrunn.

• Stadig flere yngremennesker mottar hjem-metjenester, en av tre erunder 67 år.

• Behovet for hjemme-tjenester antas å økekraftig fram mot 2050.

Kilde: SSB

>

Morgen og kveld får Bjørg Jahr hjelp med øyedråpene hjemme på kjøkkenet på Knappstad.

– Du bør like å kjørebil hvis du skal jobbei hjemmetjenesten,sier Brita. Avstandenei Hobøl er store, ogstore deler av arbeids-dagen tilbringer hunbak rattet.

felKIRKE_44-49:Fagbladet 27-02-09 10:41 Side 44


Langs livets landeveiNoen mener hun burde fått kongens fortjenestmedalje. Selv mener hjelpepleier Brita Trømborg at

hun bare gjør jobben sin. Men for brukerne av hjemmetjenesten i Hobøl i Østfold er Brita langt

mer enn en som drypper øyne, drar på støttestrømper og hjelper deg i dusjen. Det er selve drømme-

dama som kommer. For mange er det dagens høydepunkt når Britas røde bil ruller inn på tunet.



Støttestrømpa er på, ogKristoffer Johansenruller inn i stua til konaHjørdis. – Vær forsiktigmed å slippe rullatorennår vi ikke er her, sierBrita.

Torbjørg Solberg lar ikke såre psoriasisføtter gå ut over humøret. – Jeg har to favoritt-damer, og Brita er en av dem, ler hun.

Bare et tastetrykk unna:Trygghetsalarmen harfast plass rundt høyrehåndledd.



«Kjekt å ha, kjekt å ha. Ikke kast den,du får nok bruk for'n en vakker dag,» gauler Øystein Sunde

på radioen mens Brita trekker på dagenssjette støttestrømpe.



– Ho Brita, ho er toppen, fastslår 95-årige Karen Hoff. Hun er kårkone på Syversby gård og har datteren på 70 i nabohuset. Brita sørger for at frokosten med brødskiver og kaffe kommer p

«Heldigvis har vi et slingringsmonnhvis det kniper. I hjemmesykepleien er det ikke to

arbeidsdager som er like.»Hjelpepleier Brita Trømborg.



er på bordet.

Kommunens vedtaksier ingen ting omposten, men Britakniper et minutt oghenter den likevel.

Etter dagens runde er dettid for kontorarbeid. Småttog stort skal registreres påpleieplanen så kvelds-vakten er godt informert.



Vi forserer en labyrint av smale gå-gater mens solen driver nattemørketunna. Det er allerede en stund sidende første bønneropene ljomet fraGhardaïas minareter. Nå åpner folksine butikker og bærer ut varene. Vismyger oss mellom søledammer,passerende mennesker, en varebil oget nedlesset esel. På veien stoppes viav folk som vil prate, noen tilbyr osste, sitrus, sigaretter. Mansour rister påhodet og trekker oss videre.

– Dere burde ikke røyke. Den godeGud forbyr det. Det forgifter kroppen.– Men det er da mange muslimer

som røyker, argumenterer jeg.Mansour sukker, han vet, men detgjør da ikke saken bedre. Butikkenhan driver likner på de andre; ettrangt lokale, kasser med kryddergrønnsaker og frukt. Han holder utnoen dadler til oss.– Nei takk, sier fotografen, hun har

tatt imot appelsiner og nøtter, detholder.– Hun burde spise dadler, formaner

Mansour, hele tiden henvendt til meg,mannen.– Da Maria hadde født Jesusbarnet,

sa Gud til henne at hun skulle spisedadler. Det gir kroppen styrke.

Snakk om noe annetGhardaïa og den omkringliggendeM’zab-dalen er et sentrum for ibadi-muslimene i Algerie, en retninginnen islam som skiller seg fra bådesunnisme og shi’isme. Mange av demholder avstand til utenforstående. I detrange gatene rundt moskeen blir vibedt om å gå, vi hører ikke til her.Tilbake ved markedet gripes jeg i

armen av en mann som ivrig forklarerat Gud og islam ikke bare er for

arabere, men for alle verdens folk, og ihimmelen vil alle forstå hverandre, forder snakker alle arabisk, verdensvakreste språk, Guds språk.Alle vil diskutere religion med oss,

enten de er så troende at de ikke vil bliavbildet, eller så avslappede at de ikkegidder å gå i moskeen. Noen harmeninger om språk, om EU, omforskjeller i utdanningssystemer, mennår vi forsøker å komme inn på alge-risk politikk, trekker våre samtalepart-nere seg unna.– Jeg er ikke så interessert i sånt,

unnskylder de seg, enda religion ogpolitikk vikler seg inn i hverandre,enda spenningene mellom detsekulære og det religiøse har pregetlandets historie siden frigjøringen fra

VALG I ALGERIE

Foto

:Ing

vild

Hau

glan

dTo

khei

m

< ALGERIE

• Tidligere fransk settlerkoloni,uavhengig siden 1962.

• Har siden uavhengigheten vært ledet avden tidligere nasjonale frigjøringsbeve-gelsen FNL.

• Gjennom 1990-tallet var landet pregetav væpnet konflikt mellom regjeringenog islamistiske grupperinger.

• Blant verdens ledende eksportører avolje og gass.

SPANIAPORTUGAL HELLAS

KYPROS

K

SUDAN

EGYPT

NIGERMAURITANIA MALI

LIBYA

TSJAD

S

ALGERIE

TUNIS

MAROKKO

GAMBIA

VESTSAHARA

SENEGAL

MALTA KRETA

S

M I D D E L H A V E T

Alexandria

Casablanca

Gibraltar

Tripoli

Borgerkrigen i Algerie er over, men sårene har ikke

grodd. Fremdeles kjenner ingen skjebnen til alle

menneskene som har forsvunnet sporløst.Tekst: EVEN TØMTE Foto: INGVILD HAUGLAND TOKHEIM

Fotspor i sanden



VALG I ALGERIE

Frankrike. Har de lært seg å væreforsiktige?. Journalister og politiskeaktivister blir ofte møtt med sensur ogrettslig forfølgelse. Landet ligger heltnede på 121. plass på Reportere utengrensers indeks over pressefrihet.Gjennom hele nittitallet kjempetislamister og regjeringsstyrker ommakten. Uenighetene er fortsatt storeom hvilken plass religion bør ha isamfunnet og hvilke rettigheterkvinner skal ha.Mens avisene skrev om borgerkrig

og terror, opplevde Algerie økonomiskframgang og mindre politisk vold, dereduserte sin utenlandsgjeld og bleen viktig forretningspartner for blantannet Norge. For to år siden flyttetnorske myndigheter ambassaden hit

fra Tunisia. StatoilHydro har trappetopp engasjementet og pumper nå oppgass fra feltene Hassi Mouina, InAmenas og In Salah i hjertet avSahara-ørkenen. I dag er landetverdens fjerde største eksportør avgass.Men meningene er delte om den

økonomiske veksten har kommet folkflest til gode. Nå oppfordrer myndig-hetene til å stramme livreima pågrunn av finanskrise og fallende olje-og gasspriser. Samtidig ligger borger-krigen fortsatt nær i folks bevissthet.

Blodig tiårHvordan legger man bak seg et tiårmed politisk terror, tortur, «forsvin-ninger» og hundretusenvis av døde?

Få familier har unngått å miste noen iborgerkrigen som herjet landet pånittitallet. Valget i 1991 ble vunnet avden islamske redningsfronten, FrontIslamique du Salut. Men militærethadde lite til overs for islamister iregjeringskontorene, og stanset valgetetter den første valgrunden. Dermedble landet kastet ut i det algeriere nåkaller «det blodige tiåret». Myndighe-tene selv anslår at 200.000 menneskermistet livet i årene som fulgte. Samti-dig er flere titusener sporløst forsvun-net, mange antatt bortført av landetssikkerhetsstyrker.Menneskerettigheter i Algerie er

i unntakstilstand mange år etterkrigens slutt. Intervjue lokale aktivis-ter om hemmelige fengsler, forsvin-ninger, forvaringer uten lov og dom,mistanker om tortur utført av dethemmelige politiet, som står utenforeffektiv politisk kontroll. Om spora-diske angrep fra terroristgrupper, somAl-qa’ida i det islamske Maghreb, ogkidnapping av turister. Men aktivis-tene tør ikke møte oss. I stedet retterAmnesty International hard kritikkmot styresmaktene fra sitt kontor iLondon.– Volden har minket i omfang, og

de væpnede gruppene som opererer ilandet, har de siste årene rettet segmer mot militære enn mot sivile mål.Samtidig forekommer det fremdelesalvorlige menneskerettighetsbrudd,forteller researcher for Nord-Afrika iAmnesty, Diana Eltahawy.

Bryter menneskerettighetenePresident Abdelaziz Bouteflika harført an en forsiktig forflytning av makti retning av sivile institusjoner i detalgeriske samfunnet. Samtidig harhan stilt seg i spissen for et programfor nasjonal forsoning. Islamister somhar levert inn våpnene, har fåttamnesti. Det samme har medlemmer <

HEMMELIGHETER?: På vei til dagensgjøremål i Ghardaia.



VALG I ALGERIE

av sikkerhetsstyrkene. Men for famili-ene til de som har «forsvunnet», inne-bærer amnestiet at de aldri får vite hvasom skjedde med deres familiemed-lemmer. De som insisterer på å holdesaken varm, har ifølge Amnesty blittmøtt med trakassering og fengsling.– Forsoningslovene har gitt immu-

nitet til folk som er ansvarlige forsvært alvorlige menneskerettsbrudd.Samtidig kriminaliseres alle somsnakker om overgrep fra sikkerhets-styrkene. Mange familier og organisa-sjoner har blitt truet med represalierfor å snakke om familiemedlemmer

som har forsvunnet, sier Eltahawy.Eltahawy mener det politiske

klimaet rundt den amerikansk-lededekrigen mot terror har gjort det muligfor algeriske myndigheter å krenkeinnbyggernes rettssikkerhet uten å blikritisert av det internasjonale samfun-net. Amnesty la i desember fram enrapport om menneskerettighetene ilandet med flere røde streker imargen. Organisasjonen har registrerten rekke tilfeller der folk har blittfengslet uten lov og dom, og enkelteganger holdt isolert i månedsvis utenkontakt med familie eller advokat.

Om Gud vilFørst en uke senere, ved Tamanrasseti hjertet av Sahara, opplever vi enuanstrengt samtale om de politiskestyresmaktene i landet.– Bouteflika er en god president,

selv om han kommer fra nord, menerBenali.– Før måtte vi alltid reise langt for å

handle eller sende folk på sykehus. Nåhar vi vår egen industri og våre egnesykehus i sør, forteller han.Vi sitter på en sanddyne i Ahaggar-

nasjonalparken, tre små menneskeromgitt av en uendelighet av sand ogstein i de underligste formasjoner.Benali slekter på tuaregene, det noma-

diske folket som streifer med sinegeiter fra land til land gjennomSahara, til forskjell fra de urbaneberberne og araberne i nord. Hanlever av å vise utlendinger rundt iørkenen, men under det blodige tiåretvar han soldat i hovedstaden Alger.– Det var vanskelige tider, sier han,

uten å gå nærmere i detalj om hva detinnebærer. Men han opplever at myehar skjedd siden den gang. Presiden-ten har sikret stabilitet og velstand.– In sh’Allah, om Gud vil, blir han

gjenvalgt til våren.Mens vi snakker, sørger presidenten

for å gi Herren drahjelp i sitt arbeid.Parlamentet har fjernet Grunnlovensbegrensning om to femårsperioderfor landets øverste leder – for å «sikrestabiliteten og kontinuiteten til destyrende organer». Presidentvalgetholdes i april, og Bouteflika ligger antil å vinne en tredje periode.

RegnskyllSiste dag i landet fyller vi kvoten medalgerisk rosévin i en liten forretninglangs en av de koloniale handlegatene,hvitvaskede hus hvor klær blafrer frablå balkonger. På den andre siden avsentrum er fasaden en helt annen.Kashbaen ruver over Alger med allefortidens arr. Det var i den gamlebydelens labyrintaktige gater dehardeste kampene mot franskmen-nene ble utkjempet på femtitallet, hergeriljakrigerne var på hjemmebane. Idag er Kasbahen fredet av Unesco ogunder oppussning. Bygningene serfalleferdige ut, men her er et mylderav mennesker og esler som skal fram,og i skumringen lyden av kvinner somgjaller fra hus til hus, slik de har gjorti sorg og i glede i generasjoner. Dethar regnet tungt. Under føttene vårefører vannet vekk strømmer av søppel.Fremdeles gjenstår det mye arbeid

før livet kan gå videre.

Foto: Ingvild Haugland Tokheim

Foto: Even Tømte

LABYRINTER:Utsyn mot framtidafra kashbaen i Alger.

FRAMTIDSHÅP:Optimisme i

Sahara.


DEBATT

< POLITIKK

Historieløstom IsraelDet var med stor sorg jegmottok det siste nr. av Fagbladetsom jeg til vanlig leser fra permtil perm. All den fullstendigehistorieløse kritikken som dereenda en gang retter mot Israel,kan ikke stå ubesvart. I Valla sintid ble det gjennom medlems-bladet oppfordret til boikott avprodukter (eks. appelsiner) somkommer fra Israel.Trist for alle dere som i tillegg

til appelsiner, nå må kutte utbåde mobiltlf., livsviktige medi-siner og forskjellige dataproduk-ter. Israel er et høyteknologiskland som produserer flerekomponenter til de forannevnte.16. april 2001 treffer den

første kassam-raketten den isra-

elske byen Sderot. I de neste sjuårene kommer byen understadig beskytning. Raketten eren Hamasoppfinnelse, og eroppkalt etter den grenen avHamas, kalt IZZ ad-Din al-Qassam Brigades. Brigadene er isin tur oppkalt etter en islamskterrorist som ledet en arabiskgruppe i 1930-årene. Siden 2001er mer enn 4000 kassamraketter,så vel som 4200 granater blittsendt mot Israel. Under denskjøre våpenhvilen fra 19. junitil 19. desember 2008, skjøtHamas 362 raketter mot Israel.Krig er grusomt, det er noe vi

alle er enige i. Israel, som ermindre enn Vestfold fylke, er deteneste land i verden som ikkehar lov til å forsvare sine borgereuten at hele verden hyler imotdem.Hva hadde du og jeg sagt om

våre barn og barnebarn bodde iSderot og var totalt nervevrak?

Det eneste de tenker på er hvornærmeste bomberom er.Løgn, fornektelse og historie-

revisjon undergraver jødenesrett til landet. Vi er mange somelsker å lese i Bibelen. Derfinner vi den rette informasjo-nen som Gud selv har forordnet.Vi slipper å tro på løgnen somblir spydd ut i massemedia.Jerusalem står nevnt over 300

ganger i den samme Bibel, ogalltid i forbindelse med jødenesom fikk dette landet. Byen erfor alltid knyttet til Bibelen, meni Koranen er Jerusalem aldrinevnt ved navn. Byen var ikkeinteressant for Muhammed.Isteden kan vi i Koranen lese omuhyrlige angrep mot jødene.Små barn lærer i Koranen at deskal ha et oppriktig hat til allejøder. Israel er et skjellsord, ogdet blir ikke fred på jord før densiste jøden er utslettet.Vi har sett og grått over den

grusomme lidelsen som sivil-befolkningen i Gaza opplever.Hamas er en grusom og fryktetterroristorganisasjon som styrerfolket med jernhånd. De tvingerbefolkningen til å hate jødene,og de som ikke gjør det, blirskutt på åpen gate. Mye merkunne vært sagt om den saken.Det ligger en uhørt manipula-

sjon bak bruken av ordet okku-pasjon. Hver gang man hører enpalestinsk talsmann uttale seg imassemedia, snakker han alltidom «okkupasjonen».Symbolene til enhver pales-

tinsk terrorgruppe er ikke etPalestina ved siden av Israel,men på toppen av et knustIsrael.Vi som leser Bibelen, vet hvor-

dan det hele vil ende. Vi blir kaltfor kristne fundamentalister,men det gjør ikke noe.

Randi Thuen

Bli med!Alle som deltar i debatten om hva som skal væreLOs viktigste krav for et godt arbeidsliv, er med i trekningen av 3 reisegavekort fra Folkeferie à kr 10.000. Fyll inn skjemaet på baksiden av denne slippen, klipp ut og send i posten (porto er betalt)eller si din mening på debatt.lo.no. Du kan ogsåsende dette svarskjema på faks til 23 06 20 01eller svar på e-post til [email protected]

SI DIN MENING PÅdebatt.lo.no

2009

Landsorganisasjonen i NorgeSvarsending 21870091 Oslo

<


DEBATT

< SOLIDARITET

Kvekerhjelppå GazaUnder angrepene på Gaza nå ijanuar ble sivile mål som barnslekeområder, skoleanlegg ogbarnehager angrepet. I nyheteneble det fortalt at halvparten avofrene av den israelske statskrigføring var barn. Det minneross om hvor utsatt barn er ikrigsområder og hvor viktig deter å beskytte barna og barnasrettigheter. Ifølge FNs barnekon-vensjon har barn rett til hvile,fritid og lek, og til å delta i kunstog kulturliv. Men er det mulig ågi barn en viss normal tilværelsei urolige områder som Gaza?Organisasjonen Palestinian

Early Childhood EducationProgramme (PECEP), medstøtte fra Kvekerhjelp i Norge,prøver å gi dem det ved å drive13 store barnehager for 1700

barn. Barnehagene bidrar til å gibarna trygghet og faste holde-punkter i en dramatisk hverdag.Her legger de stor vekt på lekensbetydning og barnas evne tilegenaktivitet, samtidig sombarnehagene arbeider systema-tisk for å forberede barna bestmulig på skolen. Kvekerhjelpstøtter økonomisk PECEP med ågi personalet pedagogisk kompe-tanse, samtidig som de serbetydningen av hjemmet somlæringsarena. For å legge til rettefor dette, har PECEP utviklet etforeldreveiledningsprogramrettet mot mødrene til barna.Til forskjell fra Hamas sine

barnehager, er barna i PECEP-barnehagene fri for religiøs ogpolitisk påvirkning. Grunnen tildet er at barnehagene legger storvekt på å utvikle toleranse ogallmenne humanistiske verdier.Men mange av barna i barne-

hagene har psykiske krigsskaderog sliter med angst og traumer.

Kvekerhjelp støtter personalet ibarnehagene med å gi demkompetanseheving for å møteslike utfordringer.Med dette innlegget oppfor-

drer jeg alle Fagforbundetsmedlemmer om å støtte Kveker-hjelp og barnehagene i Gaza.Spesielt vil jeg henvende meg tilalle som jobber i barnehager omå vise sin støtte.Jeg jobber selv i en barnehage

i Oslo og vet hvor viktig barne-hagen er for barns utvikling.Barnehagen er et sted hvor barnkan få utvikle seg kognitivt, sosi-alt og motorisk, samtidig somdet er et sted hvor barn kan fåutforske og oppdage nye mulig-heter for lek og utfoldelse.Videre vil jeg påpeke at barne-

hagen er et godt og trygt sted forbarna hvor vi voksne kan gibarna all den oppmerksomhetog omsorg de trenger.Jeg oppfordrer herved alle

som bryr seg om barnas rettig-

heter og som verdsetter barne-hagearbeid til å gi sitt bidrag tilKvekerhjelps barnehageprosjek-ter i Gaza!Send bidrag til konto 1254 20

08081!Jeg er selv kveker, det vil si

medlem av Vennenes religiøsesamfunn. Jeg tror på allemenneskers likeverd og rett til etgodt liv. Likeledes tror jeg på enlengsel i alle etter å svare positivtpå det gode. Kvekerne er et reli-giøst samfunn som har langtradisjon med fredsarbeid ogarbeid for menneskerettigheter.Mange kjenner til kvekernesviktige innsats mot slavehandel iAmerika, og mange vet atKvekerhjelp i sin tid mottokNobels fredspris.Kvekerne i Kvekerhjelp driver

ikke misjon, men er opptatt av åvise gode handlinger mot våremedmennesker. Mer informa-sjon om Kvekerhjelp påwww.kveker.org/kvekerhjelp

Foran stortingsvalget i 2009 vil vi spørre de politiske partiene om hvordan de vil bidra til å skape et godt arbeidsliv. Nå kan du være med å bestemme hvilke saker som er viktige for at du skal ha en god og trygg arbeidsplass. Hva mener du skal være LOs viktigste krav til politikerne for et godt arbeidsliv? Si din mening og bli med i debatten.

Navn (fornavn og etternavn)*Postnr (passord) Poststed *

Postnummer *

E-post

Forbund*

* Må fylles ut

E-POST:

[email protected]

SEND DINMENING PÅ SMS:send “lo”<din melding>til 2030

FAKS:23 06 20 01



DEBATT

Jeg er medlem i Fagforbundet,og mener at å støtte Kveker-hjelps arbeid i Gaza er en godmåte å vise solidaritet medpalestinerne.

Jørn Berge

Innlegget er forkortet. Red.

< UTTALELSE

Støtt PalestinaÅrsmøtet i Fagforbundet Buss-og SporveisbetjeningensForening (BSF) slutter seg tilden skarpe fordømmelsen NorskFolkehjelp har gitt av Israelskrigføring i Gaza og ber norskemyndigheter stille Israel tilansvar for krigshandlingene.Blokaden av Gaza må hevesumiddelbart.BSF støtter Norsk Folkehjelps

arbeid i Gaza/Palestina ved åbevilge 10.000 kroner.Over hele verden fordømmes

Israels angrep på Gaza. Mangeføler sinne og fortvilelse over enså brutal aggresjon mot en inne-stengt befolkning på et litelandområde i Gaza. Vår kritikkav Israel er ikke uttrykk for anti-semittisme, jødehat.Det er sterke, uforsonlige

holdninger på begge sider avkonflikten. Bombing og krigforsterker dette. Ettervirkning-ene for de som er rammet vil detta generasjoner å lege.En våpenhvile i Gaza betyr

ikke at Israels okkupasjon avPalestina er over. Det er en 60-årig historie og konflikt mellomto folk som ligger bak dagenssituasjon. Det er en kamp omland og vann og rettigheter overet landområde og ikke en reli-giøs konflikt.En reell våpenhvile for Gaza

kan ikke oppnås uten at detforhandles fram en avtale medden organisasjon som gjennomfrie og lovlige valg, er gitt tillit tilå representere det palestinskefolket i Gaza og på Vestbredden.Verden har i mange år blitt

forført av snakk om en fredspro-sess i Midt-Østen, mens Israelsom okkupant dag for dag harstyrket sin stilling som densterke part i forhold til palesti-nerne som den svake part.Okkupasjonen av Palestina stårved lag. Israels blokader,bygging av muren og hundrevisav kontrollposter gir en håpløshverdag for den vanlige palesti-ner. Dette hindrer en reell fredmed frihet og rettferdighet fordet palestinske folket.

Buss- og Sporveisbetjeningens Forening

Innlegget er forkortet. Red.

< ORGANISASJON

Slutt medhoffintrigeneDet spekuleres om Jan Davidsenkanskje vil stille som leder iFagforbundet for en ny periodepå tross av at han tidligere harsagt han vil gå av. Det spekuleresog svares «ingen kommentar».Hvorfor kan ikke Fagforbun-

det som andre moderne organi-sasjoner ta diskusjonen omhvem vi vil ha i ledelsen ute i friluft? Hallo Davidsen, hvis du harombestemt deg, hvorfor kan duikke si det rett ut?Før landsmøtet og seksjo-

nenes landskonferanser i 2005,satt jeg i valgkomiteen i Seksjonhelse og sosial. Denne seksjo-nen var den eneste som gjordevalgkomiteens forslag kjent fordelegatene før konferansen fantsted. I de andre seksjonene ogpå sjølve landsmøtet ble valgko-miteenes forslag lagt fram likefør valget. Dette er noe av detverste med de gamle tradisjo-nene fra Kommuneforbundet.Valgene får karakter av «hoff-intriger» der noen få vet, og devalgte delegatene har ingenpraktisk mulighet til å vurderede forslåtte på en god måte nåren får innstillingen bare timerfør valget.Ta medlemsdemokratiet på

alvor og få kandidatene fram ilyset. Omtrent alle andre storeorganisasjoner gjør det i dag.Åpenhet om personvalg skaperengasjement og gir tillit bådeinnad i egen organisasjon og isamfunnet rundt oss.

Helge G. Galtrud, Lillehammer

< POLITIKK

Kva er oppgåvatil FagforbundetDei fleste av oss medlemmer ermed i eit fagforbund knytta opptil vår arbeidssituasjon fordi viynskjer best mogeleg arbeids- oglønnsforhold. Nå har Fagforbun-det gong på gong gått ut politisk.Før siste val var det mykje masom å støtte ei raudgrøn regje-ring. Det opplevde eg veldignegativt for oss som aldri vilstemme på desse partia.Så tek de stilling i Midtausten-

konflikten. Det er ikkje dykkaroppgåve. Skjønar de ikkje atmedlemmene i Fagforbundettilhøyrer alle politiske parti, ogalle typar foreningar og lag?Mange av oss opplever at de«trakkar» på oss – både politiskog ideologisk. Eg reagerer kraf-tig på at forbundsstyret fordø-

mer Israel. Ingen ynskjer denvanlege palestinaarabiske borgarnoko anna enn vanlegesamfunnsgodar. Men det erikkje Israel si skuld at dei slit påalle vis. Kva har skjedd på Gazaetter at Israel trekte seg ut i2005? Har folket bygd land ogjordbruk? Kanskje i nokon grad.Men dei har grave ut mangetunellar for smugling, og rustaopp med våpen og ammunisjonfor å skade Israel. Det er hovud-oppgåva til ein palestinaarabarslik Hamas ser det.De kallar Israel sin aksjon for

terrorbombing. Det er ein terror-organisasjon i dette bildet, det erHamas. Kven andre enn Israelringer og sender tusenvis avflygeblad til palestinaarabaraneog bed dei om å flykte fråHamas-bygningar. Israel har einhensikt: å stoppe Hamas. Haddenokon i Norge godeteke at terro-ristar gøymde seg og sine våpen-lager, og skaut rakettar frå boli-gane våre, skulane, sjukehusaeller kyrkjene?Men det er Hamas sitt verk i

Gaza. Born og kvinner verthaldne i husa dei skyt frå, for såå klage over kor grufulle Israeler som går til åttak. Hamas haringen hindringar, alt er lov ikampen mot at Israel eksisterer.Det er Hamas de bør fordømme.Den vanlege innbyggar erhaldne i eit jerngrep av Hamas,som gir Israel skulda for alt.Den dagen palestinaarabaranepå Gaza konsentrerer seg om åbygge, bu og arbeide, vil dei fåfred. Det er ein grunn til atIsrael har sjekkpunkt: NårHamas sender sjølvmordsbom-barar til og med i ambulansar,må dei sjekke alle som kjem frådesse områda.Det er ikkje Fagforbundet si

oppgåve å fordømme Israel!Mange av medlemmene opp-lever det svært personleg ogvondt.

Svanhild Kittang

Innlegget er forkorta. Red.

Illustrasjonsfoto: Kirsti Knutsen

KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo



Høgskolen i Sør-Trøndelag står bak.Dei har utvikla tilbodet i tett sam-arbeid med LO Trondheim, Fagfor-bundet og Utdanningsforbundet.Samlingar, ekskursjonar, oppgåver ogit-basert læring skal gi 30 studiepoengved fullført løp.

Født på TMVIdeen kjem frå Per Overrein og SveinOlav Aarlott. Dei var arbeidskameratarden gongen TMV var eit skipsverftmidt i Trondheim sentrum. Sia gikkdei kvar sin veg. I dag er Aarlottforhandlingsleiar for Fagforbundeti Trondheim kommune. Overrein erførsteamanuensis ved Høgskolen iSør-Trøndelag.Sjølv er Overrein samfunnsvitar,

men blant kollegene på HiST finstsolid og relevant historisk kompe-tanse: Ein skreiv hovudoppgåve omMo i Rana, ein annan om Postforbun-det, ein tredje om Senterpartiet.

Solid støtteI oppbygginga av studiet har Overreinog Aarlott hatt solid støtte av ei refe-ransegruppe der blant andre tidlegarestudieleiar Finn Bærland i Kommune-forbundet har vore med. Bærland erein veteran med stor kjennskap tilfagrørslas historie. Kristin Bjørlykkefrå LO Trondheim og AgnetaGudmundsen frå Utdanningsforbun-det Trondheim har også deltatt. No erdet faglege innhaldet klart. Samtidigvil studentane få stor fridom til å veljeoppgåver sjølve. Initiativtakarane serfor seg at noen kanskje vil bruke

studiet til å lage ein plan for historiaom si eiga fagforeining.Blant dei eksterne lærekreftene som

er engasjerte, trekker initiativtakaranesærleg fram historikar Harald Bernt-sen og historikar og statsvitar TrondNordby.

Ny studentgruppe– For oss på HiST blir det spanande åfå ei studentgruppe der det går an åkomme inn utan generell studiekom-petanse. Vi har lagt vekt på at real-kompetanse, til dømes frå fagrørsla,skal gi rett til studieplass, fortel Over-

Lær omfagrørslashistorieEr du tillitsvald og vil kjenne historia til rørsla du er ein

del av? Har du leita forgjeves etter studietilbod? Ikkje så

rart, for det finst knapt. Heldigvis er det håp. I Trond-

heim startar eit skreddarsydd studium no i vår.Tekst og foto: ALBERT H. COLLETT

«Eit viktig område blir å vise korleisfagrørsla har kjempa fram rettarsom sia har vorte lovfesta.»

Forhandlingsleiar Svein Olav Aarlott, Fagforbundet Trondheim



rein. Han trur dette tilfanget vil gjerestudiemiljøet ved høgskolen rikare.Initiativtakarane har og handla med

overlegg når dei har rekruttert ut overLO-familien i oppbygginga av studiet.Både lærarane og sjukepleiarane vartinviterte. Sistnemnde takka nei, menUtdanningsforbundet er med.– Avstanden, konfliktane og etter

kvart samarbeidet mellom dei ulikedelane av fagrørsla er ein viktig del avhistoria. Dette handlar mellom annaom korleis enkelte organisasjonar hargått vegen frå laug til fagforeining.Derfor syntest vi det var viktig årekruttere breitt, seier Aarlott.Tilnærminga rimar godt med

samarbeidet i det som gjerne blir kallaTrondheimsmodellen.

Frå krav til lovTittelen på studiet er «Arbeidsliv,fagorganisering og demokratisering».Gjennomføringa blir dels tematisk,dels kronologisk.

Dei tematiske hovudområda blir fordet første arbeidsliv, organisering ogavtaleverk, for det andre demokrati ogvelferd, og for det tredje økonomi ogideologi.

– Eitt av fenomena vi ønskjer å sjånærare på, er korleis rettar vi ser påsom sjølvsagte i dag, har vorte kjempafram av fagrørsla opp gjennom histo-ria. I dag er mange av dei lovfesta,men dei har nesten alltid vorteoppnådde som del av tariffavtalar førdei kom så langt, poengterer Aarlott.Forkortingane i arbeidstid er berre eittav mange døme.

Tar til i 1850Den kronologiske gjennomgangenblir delt inn i fire epokar. Perioden frå1850 til første verdskrigen tar for segutviklinga frå dei første forsøka framtil ei velorganisert fagrørsle. Bonde-rørsla og dei Venstre-inspirerte arbei-darforeiningane tilhøyrer forløparanetil fagrørsla i denne epoken. Det samegjer thranittar-rørsla, med sine 30.000medlemmar.Perioden frå 1914 til 1945 gjennom-

går klassekamp, konfliktdemping ogokkupasjonstid. Frå 1945 til -75 liggfokus på sosialdemokratisk orden,velferdsstat og spirar til ny radikalise-ring, mens tida deretter handlar omhøgrebølgja, avindustrialisering ogglobalisering.

Ope for alleDet seier seg sjølv at slik kunnskap vilvere spesielt verdifull for fagorgani-serte, men studiet er ope for alle inter-esserte.Fagforbundet lokalt og sentralt, LO

kommune og Utdanningsforbundethar til saman skote inn omkring

300.000 kroner for å sikre finansie-ringa av studiet.Kursavgifta blir 13.000 kroner, men

det går an å søke støtte hos organisa-sjonen sin. Første samling er helga17. og 18. april. Påmeldingsfristen er15. februar. Dersom du les dette ipapirutgåva av Fagbladet etter den tidog er interessert, kan det likevel vereverdt forsøket å ta kontakt med HiST.

HØGSKOLESTUDIE: Ingeniørvesenets arbei-derforening, avd. no. 8, vart stifta i den førsteepoken av fagrørslas historie. No tilbyr SveinOlav Aarlott t.v. og Per Overrein alle interes-serte å lære meir av denne historia.

«Vi gler oss til å få ei ny

studentgruppe med mykjerealkompetanse frå fagrørsla.»

Førsteamanuensis Per Overrein ved Høgskolen i Sør-Trøndelag.



OSS

PensjonistturFagforbundet Vestvågøy var i junipå busstur med pensjonistene iforbundet. Turen gikk fra Leknes,gjennom «nyveien Lofast» tilKåringen. Vi koste oss i nydelig værog hadde flere stopp underveis. PåLofast turistsenter ble vi tatt godtimot og fikk servert deilig mat.På hjemveien stoppet vi på en

rasteplass like ved Sildpollnes. Dervar det noen som spilte trekkspill,

og sannelig ble det også ensvingom på noen. Andre tok turenopp til utkikksplassen.Foreningen arrangerer to årlige

treff for pensjonistene; en tilstel-ning på våren og julebord påhøsten. Pensjonistene er en megettrivelig og fornøyd gjeng som vihver gang gleder oss til å invitere.

Tekst: Jorunn Andersen

Fagforbundet Elverum har hedrettrofaste medlemmer med utdelingav Fagforbundets 25-årsnål og LOs40-årsmerke.Foreningen arrangerte en hygge-

lig sammenkomst med middag ogkoselig samvær.Fra venstre 40-årsjubilantene:

Frode Pedersen, Else M. Lindbak-ken, Ingebrigt Henningsen, RolfBjørnstad.Bakerst fra venstre 25-årsjubilan-

tene: Marit Nersveen, Eva MayGrafsrønningen, Liv Unni Stor-

sveen, Margit Skrokbæk, Lilly Kors-lund, Odd Thoresen, Reidar Strandog Jørgen Regnåsen.Følgende var ikke til stede: 25-

årsjubilantene Gunvor IreneMyrvold, Lovise Steen, SolvårHåberget, Torill Nystuen, GreteStorsveen, Lisbeth Wolla, Sonja K.Andreassen, Unni HagenstuenHolmen og 40-årsjubilantene AnnaOlbergsveen, Jorunn Nygård, EvaRiise og Elsa Haugen.

Tekst: Tom Stensby

Hedret trofastemedlemmer

For 11 år siden hadde hanarbeidet som kokk på ett avbyens sykehjem i 15 år. Men såble matlagingen sentralisert.Alle kjøkken på sykehjemmeneble lagt ned, og sentralkjøkke-net på sykehuset overtok dendaglige produksjonen av 500middagsporsjoner.Øistein Jacob-

sen var leder iNorsk Kommune-forbund i Harstadpå den tida.– Det ble litt av

et rabalder, minneshan. For ansatteble omplassert og fikk andreoppgaver. Noen gikk inn i pleie,andre fikk kombinerte stillingermed pleie, rengjøring og noekjøkkentjeneste. Øistein fikkfortsette som institusjonskokk,men heretter på sentralkjøkke-net uten kontakt med alle demsom spiser maten de lager der.– Jeg merket jo at beboerne

likte at jeg kom ut og snakketmed dem, og at jeg gjorde littekstra for dem. Noen beboerevar også med på å lage maten.Med kjøkkenet forsvant bådematlukta og litt av livskvalitetenpå sykehjemmene, mener han.– Nå er menneskene blitt

navn på ei liste, en ting i syste-met. Jeg vet ikke hvem de er.De kan ikke velge hva de vil hatil middag, og jeg kan ikke gjøre

noe ekstra om noen skulletrenge det.Harstad kommune sier de

sparer tre millioner i året påden nye ordningen.– Men vi etterlyser dokumen-

tasjon, sier kokken.Han tviler ikke på at kommu-

nen sparer, menvet ikke hvor mye.Og han føler segikke sikker på atdet er verdtprisen.– Det er synd at

de gamle harmistet det hjem-

mekoselige som følger medmatlaginga.Men Øistein er positiv av

natur og mener det har gått segtil.– Vi får ikke mange klager.

Kanskje fordi de gamle ikke harså lett for å klage.Når noen en sjelden gang

har noe å utsette på maten, erdet potetene de ikke er fornøydmed. Og med tanke på at kjøk-kenet sender ut middag til 140hjemmeboende brukere, femsykehjem og alle avdelingenepå sykehuset, kan det ikke væreså verst heller.– Men potetene er jo en

viktig del av eldres kosthold,sier Øistein Jacobsen.


< ARBEIDSGLEDE

ØISTEIN JACOBSEN

Institusjonskokk,

Sentralkjøkkenet i

Harstad

Livskvaliteten forsvant



KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

På vegne av Brynhild Strøm ogundertegnede vil jeg gjerne takkefor et uforglemmelig opphold påSørmarka i slutten av juni. Det varhelt suverent hele tiden med megetgod mat, fine turer og musikk ogdans om kvelden.Vi var på farta hele tiden, men

det var ikke noe stress, bare koseligog hyggelig. Det var hyggelig åtreffe folk fra hele landet. Sender enhilsen og takk for godt samhold, ogen spesiell varm hilsen til den alle

Studietur til Geneve

Nydelig fjellturSeksjon kirke, kultur og oppvekst(SKKO) i Akershus i samarbeidmed Oslo og Omland Friluftsrådhar arrangert to fagdager medtema Uteskole og læring i friluft fortotalt 82 deltakere.

Den første samlingen var påSørum Fritidsgård i Skedsmo15.april. Dagen startet med regn,noe som ikke la noen demper påstemningen. Disse folka er vant tilå være ute, og vet at det finnes ikkedårlig vær, bare dårlige klær!

Andre samling ble avholdt inydelig høstvær 24.9 ved Semsvan-net i Asker.

Temaer og grunnleggende akti-viteter var bruk av kniv og øks, uliketyper bål, matlaging, praktiske tipsog utstyrDet ble arrangert flere leker, med

både sosialt og faglig innhold.Deltakerne var aktive og positive ogfikk prøvd seg bl.a. på ulike sanse-leker (bildet). Vel så nyttig er erfa-ringsutveksling og å høre om hvor-dan andre har det.

Tekst: Gunn Johansen

I september var fagforeningsledere og fylkessty-ret i Fagforbundet Buskerud på studietur til ILO– en trepartsorganisasjon som består av regje-ringer, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjo-ner fra 182 medlemsland. Hovedkvarteret liggeri Geneve, og det fins 40 utekontorer rundtomkring i verden og et internasjonalt opplæ-ringssenter i Torino i Italia.Deltakerne fikk en nyttig innføring i organisa-

sjonens arbeid, og de har laget en fyldig rapportom ILOs arbeid som er lagt ut på nettsidene tilFagforbundet Buskerud. Tekst: Karin Bergum

Veterantur til Sørmarkatiders Hilde fra Akershus.Wigdis Walbeck og TorillHamborg (bildet) fra forbundetsentralt var våre veldig flinke oghyggelige verter som sørget forat vi hadde det bra hele tiden,her foreviget sammen med enguide ved Fredriksten festning.Tusen takk til alle i Fagforbun-det for et strålende opphold. Entakk også til Ola-Erik Sivertsen ipensjonistutvalget i Trondheim.

Tekst og foto: Hilda Sundfær

I slutten av juni dro pensjonis-ter med ektefeller/samboerefra Fagforbundet Gausdal påtur til Høvringen og Grimsda-len. Det ble servert rømmegrøtog spekemat på Busmoengard. 34 deltakere var med påen vellykket tur.

Tekst og foto: Anders Ibsen

Inspirasjonsseminari Akershus

Inspirasjon og arbeidsgledeMandag 20. oktober avviklet Fagforbundet Seksjon kontor og adminis-trasjon (SKA) i Tromsø, konferanse med tema Inspirasjon, humor ogglede på Sommarøy kurs- og feriesenter. Totalt deltok 58 medlemmerpå konferansen. Foreleser Anniken Annexstad fra I pluss, ledetmedlemmene gjennom dagen med stor innlevelse, entusiasme ogglede. Deltakerne fikk en flott dag med mulighet for eget påfyll og englød av optimisme på yttersida av Tromsø. Tekst: Eva Meyer Hanssen

<



OSS

Videreutdanning

Veteranklubbpå bussturTorsdag 18. september møtte 50veteraner i Tromsø opp for å drapå. Vi dro innover «innlandet» i etnydelig høstvær. Etter en liten rastpå Vollan, dro vi videre til Kilpi-sjärvi på grensehandel. De mestpopulære varene var visstnok rein-skav og tobakk, men noen haddeogså ordnet med bestilling av vinm.m.. Det ble også observert kjøpav ei finskrye.På Skibotn-senteret fikk vi servert

en deilig oksesmåsteik med tilbe-

hør – og vin eller øl til de somønsket det. Til «dessert» ble detloddtrekning. Den alltid sprekeHerdis hadde solgt årer på turenoppover, og nå var det noenheldige som vant vin, kaffe ellersjokolade. Etterpå gikk turen

tilbake til Tromsø, og et par avkarene underholdt oss med passe-lig grove vitser.

Tekst og foto: Rannveig Lorentsen

100-årsjubileumDrammen brandkorpsforeningfylte 100 år i fjor, og vimarkerte jubileet med fest påUnion. Alle medlemmer ogpensjonister ble invitert medfølge, og 133 av 200 medlem-mer deltok. Vi er veldigfornøyd med oppmøtet! Påfesten ble vi møtt av vekternesom passet på, og fikk servertdeilig middag. Jubileumstalervar en selvfølge, og «The Beta-les» sørget for at det svingtepå dansegulvet

Tekst: Avd. 204 Drammenbrandkorpsforening.

Deltakerne fotografert etter middagen iSkibotn. Veteranklubbens leder, Johan-nes Bellika, står foran.

40-årsfeiringJeg vil gjerne sende en hilsen tilmine kullkollegaer – kull 14 Floridasykehus i 1968 – og gratulere medfjorårets 40-årsfeiring. Jeg håper åhøre fra dere!

Tekst: Margrethe Pettersen, Glomfjord

Fagforbundet HordalandsPensjonistutvalg er blant deførste som har arrangert enkonferanse for uføre medlem-mer. 65 medlemmer varpåmeldte, og tilbakemeldingeneviser at det var en nyttig konfe-ranse. De uføre i Fagforbundeter ofte en uteglemt gruppe, ogmange har behov for å kommesammen – både for å få litt infoog ikke minst det sosialesamværet. Vi hadde blant annet

besøk av pasientombudetGrethe Brundtland og Åse Øvre-strand fra Nav Hordaland.Fagforbundet har per i dag ca.

20.000 uføre, og det er derforviktig at vi prøver å aktiviseredisse medlemmene. De har myeå bidra med som Fagforbundetkan dra nytte. Takker alle somvar sammen med oss 7. og 8.oktober, og håper vi kan lage enliknende konferanse til neste år.

Tekst: Kari Solberg

Konferanse for uføre

Ny faneVi i Fagforbundet Lenvik avd. 292ønsker å vise vår nye fane, som fikksin debut ved fjorårets 1.mai-arran-gemanget. Foreningen, som erveldrevet, har 860 medlemmer ogvokser. På bildet er foreningensleder Torild Rønneberg ved sidenav den nye fanen.

Tekst: Jens Hellesvik

Vi er en gjeng fra Kongsberg, Drammen,Øvre Eiker og omegn som har tatt videreut-danning innen demensomsorg. Den eldsteav oss er 69 år, slå den! Vi gikk på skole endag i uka på Eikertun og jobbet ved siden av.Alle besto med glans, og vi hadde et flottskoleår. Jeg lærte masse og råder også andretil å ta videreutdanning.

Tekst: Anne-Rita Hammerborg



Sommer på Fyn!

På 4-stjerners Odense Congress Center er dere nær alle attraksjoner i vakre Odense: Her er zoologisk hage, museer, H.C. Andersen-huset, Den Fynske Landsby, etc. Vi anbefaler ellers en tur til øyene Langeland eller Ærø. På Fyn er dere midt i Danmark, og herfra har dere også kort vei til vakre Jylland og spennende Sjælland.

Valgfri i perioden 07.06. - 07.08.2009.

Utfluktstips og severdigheter: Tversted Klitplantage, Ørnereservatet, Skagen (34 km) og Nordsøen Oceanarium (15 km).

Valgfri frem til 25.06., 06.09. - 01.10. & 18.10. - 17.12.2009. Ankomst lørdager 27.06. - 29.08. & 03.10. - 10.10.2009.

Det flotte Clarion Hotel Tyholmen ligger ved bryggekanten i Arendal, 70 km fra Kristiansand. Hotellet er oppført i gammel trehusstil, med en moderne innretning, som passer til hotellets opprinnelige stil. Båttur til øyene Merdø og Tromøy, Ibsen-museet og Arendal Sommerfuglepark. Spill golf på Nes Verk Golfpark, et av landets flotteste golf-anlegg. Flere gode og barnevennlige badestrender i området. Oslo (260 km). Larvik (140 km).

SOMMERFERIE 2009

Gode barnerabatter – ring for mer informasjon!Kan bestilles t.o.m. 06.06.2009. Transport er ikke inkludert i prisen. Inkl. sluttrengjøring. Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Ekspedisjonsgebyr maks kr 85,-. Bestill online og spar kr 10,- på gebyret. *Ekskl. opredning.

Kun kr

1.149,-per pers. i dbl.rom.

Spar 2.817,-

Bestill din ferie hos DTF travel på

Opplys eller tast inn annonsekoden: FAGBLADET

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og

båtreisen på tlf. 22 41 84 44.

Kun kr

3.399,-per pers. i dbl.rom

Spar 751,-

Kun kr

3.499,-p

tper pers. (2 pers.) i leilighet

Strandferie

H. C. Andersens kvarter

Foto

:Nie

lsJø

rgen

sen/

NTR

Foto

:©O

dens

eTu

ristB

urea

u



«Praksis bør alltid bygge på god teori.» LEONARDO DA VINCI

Orginal Sår

Ærlig Slekt-ledd

Arv

Mann-skap

Rekke

Løsen

Helbred

Utsuge Skikk

År Side

Enkelte

Hovdyr Polit.-parti

Norskby

Kjøre-tøy

Om-komme

Kjenn-skap

DyrPikenavn

For-skrekke

Dobbelt

Ta Røske

Tekke

Beist

Musikk-verk

Trist

Fengsel

Kamme

Blek

Drikk

Beite

IkkeLøvtre

HastMester-skap

Mester-skap

Eie

Gjøreklar

Hvile

Eng-stelse

Lov-lydig

Fartøy

Ut-slette

Synke Bekym-ring Løsøre

Nabo-lag

Kneipe

Land

Kosmos

Forval.gren

Spå-dom

Anti Musikk-verk

Ork

Ensom

Beveg-else

Avta

Moder-ne

Dyrelåt

Lever

Rydde

Tallfork.

Naut Tel RegnHyl

Tokonso.

Spania

Gram

Oksy-gen

Hermod© 19212-2008

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Einar Kjelsaas0758 Oslo

Svanhild Nilsen3055 Krokstadelva

Ådne og Sivert Sulebakk5918 Frekhaug

Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 20. mars!Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til:Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

K L S DS A T I R I S K L Y N

N Y P O T E T E R R ÅL I K T U A K S E L

T E A N T A FO T E R S E N Ø L

A R E N A J U R D AB A R N E Å R L T J O R S T E V

R E I N L A V S U N I S E VR I S E B E V A R E M A R K AA S R E I D A R S E L V E N

K N E G G S S K Å L L E L I NG I K K E A L I B I R V

B E V I S I B S E N G E R I KR I S K R E M M S I O S O NE N E V R E D E E S E L E D B

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 7


Det er mye å undre seg over.Nå har jeg i dagevis kikket ut vind-

uet, over gata til nabogården. Derhenger det ballonger i ett av kontorvin-duene. To blå, en rød og en hvit. Av ogtil sitter det en person og arbeiderunder ballongene. Jeg lurer på hva hungjør.Så lurer jeg på om noen lurer på hva

jeg gjør?Da mener jeg ikke sjefen og kolleger

og sånt, men alle de andre som sikkertsitter på andre siden av gata og titterover til meg?Så en dag gled blikket enda høyere.

Og der oppdaget jeg et helt vindu fulltav ballonger. Eller baller. Trill runde ialle farger. Mon tro om vet at det erenda flere lette ballonger to etasjer overhenne?Det er et litt merkelig kontorbygg,

syns jeg.Det rareste er at de fire fargerike

ballongene over hodet på damen – dehenger opp ned. Ballongene er knyttetfast og henger i et tau fra taket. Du trorikke at det går an? Men det gjør det.Ballongene er kanskje fylt med vann,sånn at de kan henge opp-ned. Jeglurer på hvorfor.Og da fløy tankene mine videre til

flaggermusene i Inger Hagerups dikt.De som «flakser rundt fra hus til hus oggår til sengs i trærne.Men er det noen som forstårhvordan den kan få sove når den hengeretter tærne».Nei, det forstår i hvert fall ikke jeg.Men det er det lenge siden jeg har

grunnet på.Og plutselig kommer jeg også på

minstegutten min som en dag undretseg: «Så rart mamma, at det blir heltmørkt i verden hver gang jeg lukkerøynene.»Akkurat da kjenner jeg at det er nok

er for lenge siden jeg har undret megnår tankene kan bli så luftige av noenballonger.

Tekst: TITTI BRUN

TEGNESERIE PETIT

Tid forballonger


Tekst: Tormod Løkling Tegning: Tore Strand Olsen



Postadresse:Postboks 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Besøksadresse:Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00.Faks 23 06 40 01

Internett:www.fagforbundet.no

E-post:[email protected]

Medlemsregisteret:Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGETLeder: Jan Davidsen1. nestleder: Gerd Kristiansen2. nestleder: Anne Grethe Skårdal,Mette NordJan Helge GulbrandsenKjellfrid T. Blakstad, leder SHSGerd Eva Volden, leder SKAStein Guldbrandsen, leder SSTMette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEFTone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGETTlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØØssttllaannddeett:: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

OOsslloo:: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

SSkkiieenn:: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

SSttaavvaannggeerr:: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

BBeerrggeenn:: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

TTrroonnddhheeiimm:: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

TTrroommssøø:: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø. Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 20 16 60 • Faks 71 20 16 61E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 3 31. MARS 24.APRIL

NR. 4 12. MAI 29. MAI

NR. 5 4. AUG 21. AUG

NR. 6 8. SEPT 25. SEPT


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvisFagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkesaktiv blir

du automatisk med i forbundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.




JOB

BLI

V



ALDER: 56 årYRKE: Sekretær og hjelpe-

lærer ved Båtsfjord skole ogansatt i overformynderiet.

SIVILSTATUS: To døtre,mann og hund og

to barnebarn

JOBBLIV

Jorid Jakobsen

Jorid Jakobsen fra Båtsfjord jobber i60 prosent stilling som sekretær påBåtsfjord skole med elever fra 5. til 10.klasse, hun er 20 prosent hjelpelærerog 20 prosent i overformynderiet.

Dessuten er hun fast sekretær itv-aksjonen med ansvar for å skaffebøssebærere.

Før hun begynte i kommunen,jobbet hun 22 år i bank.

– På skolen jobber jeg også somassistent for to barn med spesiellebehov når det er skolekjøkken. Sistbakte vi krydderkake, en med glutenog en uten. Og så laget vi milkshake.

For elleve år siden var hun med ogstartet Sneskavla 4H i Båtsfjord.Klubben har eget drivhus hvor deplanter sommerblomster som heste-jentene selger, de har hatt country-fester og horseshow. Jorid forteller atde er den største klubben i Finnmarkog har fått pris som beste klubb sju årpå rad.

– Vi er godkjent 4H-gård og den

eneste i Norge som drives på frivilligbasis. Kommunen eier bygningene ogvi har disposisjonsrett. På gården harvi katter, kattunger, ender, duer, geit,sau, kaniner.

– Og så har vi selvfølgelig hester. Påstallen står det 12 stykker. Nå jobber vifor å få en innendørs ridehall. Det harvi ønsket lenge, og her trenger vi detvirkelig.

For alt engasjementet sitt har Joridfått mange priser. Hun har fått kultur-prisen i Båtsfjord kommune, vært

utpekt som hverdagshelt i lokalradi-oen og hun har fått BegeistRingen.

Den siste prisen har ildsjeler i Ring-saker tatt initiativet til. Ideen er åoppmuntre mennesker som skaperglede og begeistring i sine omgivelser.Det mente styret i 4H Finnmark atJorid er et særdeles godt eksempel på.Astrofysikeren Knut Jørgen RøedØdegaard og økofilosofen ArneNæss har også fått prisen.

Mens andre kan miste pusten avtempoet, engasjementet og entusias-men, tilføyer Jorid:

– Jeg er seksjonsleder for Seksjonkontor og administrasjon også. Og såhar jeg tre unger på avlastning en helgi måneden. Da er vi på hytta på Seida-fjellet.

– Det er kjempefint å ha det slik.Dagene er varierte, aldri en kjedeligdag. De bare forsvinner.


Foto: INGE WAHL

Med overaltJorid tar pusten fra de fleste. Hun er glede, glød og begeistring,og med på det meste i Båtsfjord.


www.sp3

.dk

Fag

blad

etnr

.2

03/2

009

Modell 98742+98743

SettprisJakke+bukse

Kun kr. 599,-inkl. mva

Regnjakke til damer og herrer som er pust-ende, vind- og regntett. Gjennomgående glidelås og glidelås ved lommer samt inner-lommer. Super kvalitets regnsett til en meget god pris.

Overtrekksbukse til damer og herrer som er pustende, vind- og regntett. Borrelåsjustering i bukseben og kombinasjon av strikk og fast linning.

Modell 98858/98859Str. S - 3XL

kr. 369,- inkl. mva

2 stk. kunkr. 700,-

inkl. mva

Modell 98858

Soft shelljakke.

Modell98859Formsydd soft shell jakke.

Modell 98742Regnjakke.XS - 3XL

kr. 399,- inkl. mva

Modell 98743Overtrekksbukse.XS - 3XL

kr. 299,- inkl. mva

Soft shell jakker til damer og herrer. Vind og vannavvisende. Gjennomgående glidelåsog glidelås ved lommer samt innerlomme.(Damemodellen er formsydd).

Modell 25100 - LondonDame sportssko med borre- låslukking.Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/sølvStørrelse: 36 - 42

kr. 299,-inkl. mva

Modell 25110 - Athen Dame ballerinasko med borre- låslukking over vristen.Kvalitet: SkinnFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42

kr. 299,- inkl. mva

Model 25140 - BerlinDame canvassko med detaljer.Kvalitet: CanvasFarge: Hvit/gråStørrelse: 36 - 42

kr. 249,- inkl. mva


Documents

Fagbladet 2009 02 - KIR