Fagbladet 2014 10 - KIR

Forsi

defo

to: E

rik M

. Sun

dt

< S

EKSJ

ON

KIR

KE, K

ULT

UR

OG

OPP

VEK

ST

Fast jobb etter 14 år SIDE 4

Kuttet ut langturnus:

Romslig øyprest SIDE 32

SIDE 10

– NÅ GJØR VI EN BEDRE JOBB

www.fagbladet.no Nr. 10 - 2014 < For medlemmer i Fagforbundet

kir_01 front.indd 1 09.10.14 11.00

2 < Fagbladet 10/2014

10

16

30

36

4 Fast jobb etter 14 år som midlertidig10 TEMA: Omstridte langvakter16 La boblene briste20 PORTRETTET: Aslak Sira Myhre27–42 KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST44 FOTOREPORTASJEN: Kjærlighet til jorda50 Dobbeltløp i Hønefoss52 Privatisering provoserer i Moss54 Når naturen slår tilbake

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener24 Bare spør28 Seksjonsaktuelt36 FOKUS: Sats på de yngste38 Seksjonslederen58 Debatt60 GJESTESKRIBENT: Hans Olav Lahlum62 Oss64 Kryssord66 ETTER JOBB: Maratonmannen

Barn har rett til ei aktiv fritid– Nav-kontoret må samarbeide med resten av kommunen om å skaffe seg en god oversikt over levekårene til barna i kommunen, sier Mette Asmyhr. Også barnevern og skole skal legge til rette for at alle kan delta på sosiale arenaer.

Lær ungene norsk tidligDårlige språkferdigheter hos barn forfølger dem gjennom hele skolegangen. Derfor må kommunene satse på tidlig språkopplæring, mener Fafo-forskere.

32Inkluderende teoLOg Sokneprest Sindre Stabell Kulø har valgt Fagforbundet for å jobbe med likestilling.

– Kirken skal være for alle som ønsker å be -krefte sin kjærlighet for hverandre, mener han.

Venter på barnehageløftetForeldreutvalget for barnehager har store forventninger til kunnskaps-ministerens løfter om å satse på innholdet i barnehagene. Foreløpig har det blitt med løftene, skriver fokusforfatter Lena Jensen.

28

Vi er i ferd med å miste forståelsen for verdien av hardt arbeid, mener Aslak Sira Myhre. Norges nye nasjonalbiblio-tekar liker å drive med kroppsarbeid.

Klar for ny jobb

Boikotter israelske ulovligheterMange nordmenn boikottet i sin tid apartheidregimet i Sør-Afrika. Nå aksjonerer organisasjoner og enkeltpersoner for å få israelske SodaStream ut av butikkhyllene, fordi fi rmaet bidrar til okkupasjon av palestinsk område.

20

INNHOLD

ISSN

080

9-92

6X

Foto

: Wer

ner

Juvi

kFo

to: E

rik M

. Sun

dt

Foto

: Nor

sk F

olke

hjel

p

Langturnus på arbeidsplassene er et hett spørsmål. Nå ønsker regjeringen å frata fagbevegelsen muligheten til å sette ned foten for langvakter og økt overtid.

DE OMSTRIDTE LANGVAKTENE

Foto

: col

ourb

ox

kir_02.indd 2 09.10.14 11.05

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 0/ < 3

Regjeringens forslag til endringer i arbeids-miljøloven har blitt møtt med overveiende negativ respons. En samlet fagbevegelse – også utenfor LO – har aksjonert over hele landet mot forlengelse av normalarbeids-dagen, økte rammer for overtid og ikke minst åpning for økt bruk av midlertidige stillinger.

Fagbevegelsen har blitt kalt stivbeint og gammeldags, en bremsekloss som ikke vil være med på en modernisering av arbeids-livet. I diskusjonen om langturnus har det vært store meningsforskjeller.

Også blant Fagforbundets medlemmer er det delte meninger om lange vakter, men bred enighet om at langturnus kan fungere godt for både ansatte og brukere, for eksem-pel i boliger for personer med utviklings-hemning. Mer enn 60 prosent av søknadene forbundet har fått om dispensasjon er innvilget.

Det er når unntaket kan bli regelen, det er på tide å rope varsko. Og da er det ikke

bare fagbevegelsen som holder igjen. En av de sterkeste kritikerne av regjeringens forslag er Arbeidstilsynet. Det anklager regjeringen blant annet for ikke å ta hensyn til forskningen på området, og konkluderer med at den såkalte oppmyk-

ningen av arbeidsmiljøloven kan føre til mer sykdom, mer stress og fl ere ulykker.

Arbeidstilsynet mener også at lange arbeidsdager kan være skadelig for både helse og sikkerhet, og at særlig kombinasjonen av midlertidige stillinger og økt

mulighet for lengre arbeidsdager samlet sett kan gi et uheldig resultat.

Et stort fl ertall av Fagforbundets helsefag-arbeidere ønsker ikke langvakter. Særlig ansatte med en viss fartstid ser farene ved at vi kan gå mot et arbeidsliv som du må være ung og frisk for å klare i lengre perioder.

Nå må det også sies at ikke alle er negative til regjeringens forslag. NHO ønsker lovendringene velkommen – de har

lenge krevd et mer fl eksibelt og moderne arbeidsliv. At det betyr

å gå tilbake til ordninger som ble forlatt for mange tiår siden, må vel kalles å bevege seg baklengs inn i framtida.

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Når unntaket blir regelen

Blant Fagforbundets medlemmer er det også delte meninger om lange vakter.

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 8. oktober 2014

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2013: 336.756

Fagbladet 10/2014 < 3

fel_03.indd 3 09.10.14 12.19


H ar jeg jobb etter skoleferien? Danuta Hansen (59) kjente alltid den samme usikkerheten komme krypende når sommeren nærmet seg. Slik har

hun hatt det 14 sommere på rad – inntil hun i år fikk fast stilling i Modum kommune.

Usikkert for eneforsørgerDanuta begynte å jobbe som barnehageassistent i Modum kommune i 2000. Stillingen hennes var knyttet til ett enkelt barns behov, og kommunen ga henne en ettårskontrakt ettersom de ikke visste om behovet ville være det samme neste år. Men det var det. Neste år, og året etter, og i alle år siden den gang.

– Jeg var så glad hver gang jeg fikk vikariataet forlenget. Men usikkerheten var alltid der. Som enslig forsørger var jeg helt avhengig av å ha full stilling. Mens alle pratet om hva de skulle gjøre i sommerferien, tenkte jeg stort sett bare på en ting: Ville jeg ha jobb når skoleferien var slutt?

– Beskjeden kom ofte sent. Ett år måtte jeg utsette sommerferien for å få skrevet under på ny arbeidskontrakt. Det var helt pyton.

Gikk en milEt lyspunkt dukket opp i 2007. Danuta kunne få fast stilling hvis hun ville jobbe i Vikersund.

– Jeg hadde jobbet en kort periode i Vikersund tidligere, og visste hva det innebar. Det er en mil hjemmefra og dit, og uten bil var det umulig å nå førstevakta. Med første buss ville jeg komme over en time for seint. Flere ganger gikk jeg hele veien.

– Da jeg takket nei til å jobbe der fast, visste jeg det var feil – men hva skulle jeg gjøre? Det var rett og slett umulig for meg.

Dermed var det bare å fortsette på kontrakt.

Aller nederst?I 2009 fikk Danuta tilbud om 50 prosent fast stilling.

– Jeg takket ja til den halve stillingen, men grublet mye på hvorfor jeg ikke fikk hel fast jobb. Jeg så jo at det var mange andre som hadde begynt etter meg som fikk det. Og jeg fikk skryt på jobben for at jeg var så flink med barna, med foreldrene, at jeg var en god kollega.

– Jeg fikk ingen begrunnelse, så jeg tenkte at det var vel fordi jeg var utlending, og dermed aller nederst. Det var til å gråte over.

Drøm ble virkelighetFor noen måneder siden kom beskjeden som Danuta nesten hadde sluttet å drømme om: Hun fikk hel fast stilling i Gustadmoen barnehage.

– Jeg var så glad, så takknemlig, jeg var helt i hundre. Ville bare løpe rundt og klemme på alle jeg møtte.

– Hva betyr det for deg å ha fast jobb?– Nesten alt. Jeg bor alene, og har ikke annen familie

i Norge enn datteren min. Og jeg elsker jobben min!Anne Warhuus er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet

i Modum og har vært med på mange runder om å få folk

Regjeringen har foreslått endringer i arbeidsmiljøloven som vil åpne for

flere midlertidige ansettelser.

Danuta Hansen jobbet 14 år i barnehage før kommunen ga henne fast stilling. Ifølge loven

skulle hun fått tilbudet for ti år siden.

etter 14 år som midlertidig

Fast jobb

Tekst: SidSel Hjelme Foto: Werner juvik

fel_04-05.indd 2 07.10.14 09.34


Dette kan du gjøre hvis du har hatt midlertidig kontrakt i fire år •Skaffdokumentasjonpåhvormyeduharjobbet.•Manglerdudokumentasjon,kontaktarbeidsgiver

ogfåutskriftfrapersonalmappa.•Kontakttillitsvalgtsomvilhjelpedegvideremed

åsendeenformellhenvendelsetilarbeidsgiver.

Midlertidig ansettelse – dette sier loven • Arbeidstakerskalansettesfastmedenkelteunntak.•Arbeidsgiverskalminsténgangperårdrøfte

brukenavmidlertidigansettelsemeddetillitsvalgte.

•Arbeidstakersomharværtsammenhengendemidlertidigansattimerennfireår,skalansessomfastansatt. Arbeidsmiljøloven § 14–9

inn i faste stillinger etter at fireårsregelen kom inn i arbeidsmiljøloven (se faktaboks).

– Tidligere møtte jeg mye motstand når jeg tok opp krav om fast ansettelse. Nå er ledelsen i kommunen er blitt mer oppmerksom på fireårsregelen. I tillegg er det en annen aksept for at det ofte er et konstant behov, og ikke bare en kortsiktig innsats som ligger bak en kontrakt, sier hun.

Fortida bestemmer– Noen arbeidsgivere begynner fort å snakke om hva de har behov for. Men det er fortida som bestemmer hva de ansatte har krav på – ikke behovene i framtida, sier Anne Warhuus.

– Noen barnehagestyrere kan være tilbakeholdne fordi de frykter å bli sittende med en ekstra ansatt hvis det enkelte barnet de skal jobbe med ikke lenger går i barnehagen. Da må jeg minne dem om at det er Modum kommune som har arbeidsgiveransvaret. I en kommune som vår, med 1200 ansatte fordelt på 800 årsverk, vil det alltid være behov for folk, sier den hovedtillitsvalgte som de siste årene har sørget for at 15 midlertidig ansatte i Modum har fått faste stillinger.

fel_04-05.indd 3 07.10.14 09.34


AKTUELT

Frykter dårligere tjenesterEtter fl ere år med kutt i budsjettene til bydelene i Oslo kommune, frykter nå Fagforbundet at velferds-tjenester vil bli lagt ned.

Byrådet i Oslo har lagt fram sitt forslag til budsjett for 2015 – et budsjett som har rundet 50 milliar-der kroner. Oslos 15 bydeler må til sammen kutte 192 millioner kroner neste år. Det bekymrer Fagforbun-det i Oslo.

– Ingen husker lenger hvilket år byrådet ikke foreslo å kutte i bydelsbudsjettene, sier nestleder Anna Elisabeth Uran i Fagforbundet i Oslo.

– Alt som ikke er lovpålagt, kan stå for fall, mener nestlederen.

Finansbyråd Eirik Lae Solberg legger ikke skjul på at Oslo er i en

vanskelig økonomisk situasjon.– Vi er nødt til å investere i skole

og barnehage, og det betyr at vi må ta opp lån. Rentene binder opp en stadig større del av driftsbud-sjettet, sier Lae Solberg.

Anna Elisabeth Uran frykter at Høyre-byrådet styrer Oslo inn i en gjeldsfelle.

– Vi skjønner at befolknings-veksten krever investeringer, men å gjøre det med lånte penger, er en dårlig idé. Hvis du låner opp til pipa, får du det i fanget til slutt, sier hun, og mener kommunen kan ta andre grep.

– Innføring av eiendomsskatt ville gitt kommunen, og ikke minst bydelene, et helt annet økonomisk handlingsrom, mener Uran.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD

KUTTER: Byrådet i Oslo kommune gir mindre penger til bydelene. Fagforbundet Oslo frykter at alt som ikke er lovpålagt kan ryke.

Den blå regjeringa og næringslivet er besynderlig samkjørte. Dagen før statsbudsjettet ble lagt fram, krevde både fi nansministeren og NHO-presidenten at offentlig sektor må slankes. De snakker begge om avbyråkratisering og innsparing.

Men det er vel slik at vi har en av verdens beste offentlige sektorer? En av de minst byråkratiske og mest effektive? Så hvorfor dette skremmebildet av norsk offentlig sektor som for stor, dyr og ineffektiv?

Finansministeren er så frekk at hun påstår at mens hele privat sektor stiller krav til seg selv om effektivitet og produktivitet, så har offentlig sektor vært skjermet. Hvordan kan hun si noe slikt? Har Jensen snakket med hardt arbeidende

helsepersonell, ansatte i hjemme tje nes-ten, lærerne, ansatte på Nav-kontorene, konsulentene og rådgiverne i stat og kommune?

Ressursbruken i offentlig sektor er ikke stor. Sysselsettingen i offentlig forvaltning sammenliknet med total sysselsetting, viser at andelen har vært stabil de siste tjue årene. Andelen årsverk i privat

sektor ligger i overkant av 70 prosent.Fra 1993 til 2013 økte privat

tjenesteyting med 51 prosent mot 35 prosent vekst i offentlig forvaltning. Andelen årsverk i offentlig forvaltning har ikke

økt, mens i privat tjenesteyting fortsetter andelen å øke.

Ønskes bedre kvalitet på offentlige tjenester, bør regjeringa lytte til de ansatte og deres organisasjoner. Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag (NTL) vet hvordan vi kan forbedre og øke produk-tiviteten. I åtte år har Fagforbundet vært pådriver i programmet Sammen om en bedre kommune, og vi kan vise til gode resultater når det gjelder sykefravær, kompetanse, rekruttering og ufrivillig deltid. NTL har spilt inn tiltak som kan bedre styring og kvalitet. Likevel har regjeringa nedsatt en produktivitetskom-misjon, uten å invitere disse partene.

Den politiske retorikken til Høyre, Frp og NHO må avvises. Den bygger på feil fakta, og det er bred enighet om at vi har en velferdsstat vi ønsker å bevare og utvikle. For å ha gode og produktive tjenester, må vi satse på de ansatte, og ikke bygge ned tjenestene for at kommersielle selskaper skal berike seg på våre skattepenger.

Offentlig sektor i verdensklasse

Mette Nord, forbundsleder

colo

urbo

x.co

m

LOs kulturprisFram til 31. januar neste år kan forslag på kandidater til LOs kulturpris sendes til Bjørg Stuen i LO.

Kulturprisen tildeles personer, grupper, organisasjoner eller institusjoner som bi-drar til å heve kvalitet og status for en kultur hvor arbeiderbevegel-sens verdigrunnlag framheves innenfor idretts- og fritidsakti-viteter, bildende kunst, musikk, litteratur, teater, dans og fi lm.

Prisen er på 50.000 kroner. PF

fel_06_07 aktuelt.indd 6 09.10.14 12.22


Uføretrygden legges omRegjeringen legger om uføretrygden fra nyttår for at uføre skal kunne kombinere trygd med å jobbe. Ifølge VG vil noen kunne tjene mellom 3000 og 6000 kroner, mens andre, spesielt uføre med mye gjeld, kan tape opp til 20.000 kroner. De som taper mest, skal skjermes gjennom en overgangs-ordning på tre år.

Ber Oslo innføre eiendomsskattLO i Oslo ber om at det innføres eiendomsskatt for å unngå kutt i barnehager, skoler og i helse- og eldre sektoren.

– En slik skatt kan innebære inn-tekter på over to milliarder kroner, penger som kan bidra til å sikre velferden i hovedstaden, sier LO-leder i Oslo, Roy Pedersen (bildet).

var medlemmer

i Fagforbundet 1. okt.

Det er 6180 fl ere enn på

samme tid i fjor.

340.222

Europas beste på helsefagSTOLT: Ekspert og dommer Yvonne Soggemoen (t.v.) Stine Kipperberg, Raymond Turøy, Marita Puntervoll og seksjonsnestleder Irene Luther.

Fagforbundets medlemmer Stine Kipperberg og Marita Puntervoll gikk søndag helt til topps under yrkes-EM i Frankrike.– Dette var veldig nervepirrende, sier Stine Birgitte Harsem Kipperberg og Marita Puntervoll. Men da Finland ble ropt opp som nummer to i helsefag, skjønte begge at gullet var deres.

Gledestårene rant da de ble ropt opp som vinnere.

Hard trening– Dette var helt fantastisk, jeg er nesten målløs, sier Marita, som legger til at det har vært mye hard jobbing for denne medaljen.

– Men når vi nå står her med gullmedaljene

rundt halsen, må jeg bare si at det var verdt alt vi har lagt ned av arbeid, stråler hun.

– Vi er veldig stolt av faget vårt, og vi ønsker at fl ere skal begynne å arbeide som helsefagar-beidere. I jobben vil du kunne gi mye av deg selv til andre mennesker, du bidrar til å gi andre en bedre dag. Det er den viktige motivasjonen vår, sier de glade vinnerne.

Stolt er også lederen for Fagforbundets Sek-sjon helse og sosial, Raymond Turøy, som møtte jentene med blomster på Gardermoen.

– Dette føyer seg inn i en rekke med gode resultater som Fagforbundets medlemmer har oppnådd i tidligere yrkeskonkurranser. Dere har gjort en fantastisk innsats. Jeg er rett og slett kjempestolt av dere, sa han.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Foto

: Rag

nhild

Hey

erda

hl

– Private vil skumme fl øten– Private skoler vil skumme fl øten og ta de beste elevene, mens det offent-lige vil sitte igjen med de dårligste. Nestleder Terje Moen i Skolenes Landsforbund ga uttrykk for denne frykten under LOs utdanningskonfe-ranse i september.

Barnearbeidere nikotinforgiftesBarnearbeidere helt ned i femårsalderen blir nikotinforgiftet når de plukker de gulgrønne bladene på tobakksplantasjene i Malawi. De fl este av de nærmere 80.000 barnearbeiderne på tobakksplan-tasjene er mellom ni og 15 år. Foreldrene deres er for fattige til å klare seg uten barnas hjelp.

Når barna skjærer og bunter sammen tobakksbladene, absorbe-rer de 54 milligram nikotin gjennom huden. Det tilsvarer like mye som 50 sigaretter per dag.Fo

to: E

rik S

elm

er

fel_06_07 aktuelt.indd 7 09.10.14 12.22


AKTUELT

Diskuterer sammenslåingStortinget vedtok før sommeren å oppfordre alle kommuner til å utrede sammenslåing, med oppstart i høst.

I starten av oktober har 124 kommuner vedtatt, satt i gang eller nylig gjennomført en utredning om kommunesammenslåing, og 75 kommuner diskuterer eller forbereder en utredning. I 189 kommuner er de fortsatt på diskusjonsstadiet, mens i 38 kommuner er det ikke noen debatt om sammenslåing i det hele tatt, ifølge Kommunal Rapport.

Strammere kommuneøkonomiNesten alle kommuner som har svart, ligger dårligere an enn budsjettert, viser de første resultatene fra en KSundersøkelse. KS har sjekket resultatene per 2. tertial (januar til august) i foreløpig 33 kommuner, som utgjør en fi redel av befolkningen. Nesten alle melder om svikt i inntektene.

Tøffere for tillitsvalgteTillitsvalgte rapporterer om en mer krevende hverdag. AOF har startet et stressmestringskurs for å lære dem å sette grenser.

Med et stadig tøffere arbeidsliv stilles nye og høyere krav til de tillitsvalgte, og forbundenes skolering må holde tritt med utviklingen, sier Bodil Andersen fra Handel og Kontor, region Øst.

SITATER FRA NETT

Nordmenn er langt fra de mest gavmilde i verdenI år er det 40 år siden Norge startet det vi liker å kalle verdens største dugnad, den årlige tv-aksjonen. Men vi er ikke best i verden på veldedighet, ifølge World Giving Index.Den britiske organisasjonen Charity Aid Foundation står bak «World Giving Index» – gallupundersøkelsen som er gjennomført i 135 land hvert år siden 2005.

Etter at den internasjonale fi nanskrisa nå er på retur, øker igjen verdens giverglede, slår 2012rapporten fast.

Myanmar på toppI Myanmar oppgir 85 prosent av de spurte at de ga bort penger måneden før. Det fører det asiatiske landet helt i verdenstoppen.

Britene kommer på en klar andreplass med 76 prosent og Malta på tredje med 72 prosent. Norge havner på 15. plass. Bare litt over halvparten – 56 prosent – av nordmennene sier de donerte penger måneden før.

Rapporten peker for øvrig på at giverglede ikke handler om hvor rik du er, for på verdens ti på toppliste over land der fl est innbyggere gir bort penger, fi ns åtte land som ikke er med i «rikmannsklubben» G20.

– Nordmenn gir mindre enn andre– I forhold til disponibel inntekt, gir nordmenn langt mindre enn i andre, sier forsker Karl Henrik Sivesind ved Institutt for samfunnsforskning.

Men om andre gir mer penger, er nordmenn – sammen med svenskene – på verdenstoppen når det gjelder å gi av sin fritid og drive frivillig arbeid, legger han til.

Vår årlige tvaksjon står dessuten i en særstilling i verden.

– Om andre nasjoner samlet gir mer penger til frivillige organisasjoner per innbygger per år, er likevel vår hjemlige tvaksjon på mange måter verdens største dugnad med en svært bred folkelig deltakelse, sier Sivesind.

Tekst: ARNE BJØRNdAL

IKKE BEST: Selv om den norske tvaksjonen er unik i verdenssammenheng, ligger nordmenns giverglede langt unna verdenstoppen.

colo

urbo

x.co

m

Sjansen er større for å få fast plass på laget om du først får noen innhopp som innbytter.

Arbeidsminister Robert Eriksson om midlertidige ansettelser

De kakler i vei om private ting, som in-gen andre vil høre. De mangler god gammel-dags folkeskikk.

Bussjåfør Hassi Ali-Timur om mobilsnakking

Jeg opplever at det har vært veldig mye emosjoner.IOC-pamp Gerhard Heiberg

etter at Høyre sa nei til OL i Oslo i 2022

Foto

: Han

ne K

ulle

rud

Nie

lsen

fel_08_09 aktuelt.indd 8 09.10.14 12.25


Arbeidstilsynet slakter forslaget til ny arbeidsmiljølovArbeidstilsynet er sterkt kritisk til arbeidsminister Robert Erikssons forslag til ny arbeidsmiljølov.Regjeringens ønske om å myke opp arbeidsmiljøloven kan føre til mer sykdom, stress og ulykker, mener Arbeidstilsynet, som har ansvar for helse, miljø og sikkerhet på norske arbeidsplasser. Tilsynet frykter også at lovendringene vil legge til rette for mer arbeidslivskriminalitet, skriver Aftenposten.

Høringsfristen for deler av regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov utløp i slutten av september, og det er ikke bare Arbeidstilsynet som er kritisk. 162 organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner har sendt inn høringssvar. Av de 162 svarene er 126 kritiske eller klart negative, bare 21 av svarene støtter regjeringens forslag. De 14 siste svarene er nøytrale eller uten standpunkt.

Arbeidstilsynet har levert et av de mest negative svarene. I det 40 sider lange notatet vender tilsynet tommelen ned for de aller fleste av regjeringens endringsforslag, og anklager den for å overse forskning, for å bedrive tendensiøs sitering av forskningsrapporter og for å ha manglende kunnskap.

Tilsynet frykter at de foreslåtte endringene kan føre til at presset for økt overtid kan bli sterkt i den useriøse delen av arbeidslivet, og at det kan gå ut over bedriftene som tar bedre vare på ansatte.

Arbeidsminister Robert Eriksson sier at han skal gjennomgå alle høringsuttalelsene nøye før han konkluderer.

– Regjeringen tar selvsagt ingen sjanser når det gjelder folks liv og helse. Vi foreslår forsiktige oppmykninger innenfor trygge og gode rammer, sier han. FriFagbevegelse

SLAKTES: Arbeidsminister Robert Eriksson Frp får tommelen ned fra Arbeidstilsynet på flere av forslagene om å endringer arbeidsmiljøloven.

Mobiliserer mot løsarbeidFagforbundet avviser regjeringens forslag om bruk av midlertidig arbeidskraft.Regjeringen hevder at midlertidige stillinger er et springbrett inn i arbeidslivet, og at ungdom, funksjonshemmede og andre grupper som har problemer med å komme seg i arbeid, vil få det bedre.

Fagforbundet mener forslagene vil svekke arbeidstakernes rettigheter og gi det motsatte av et trygt, familievennlig og inkluderende arbeidsliv.

– Mange av oss kjenner folk som mest av alt ønsker seg en fast stilling. Først og fremst fordi de trenger en fast og forutsigbar inntekt, og det er avhengig av en fast stilling, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Hun sier at forbundet vil mobilisere mot forslaget.

– Lokalt engasjement er avgjørende for å slå tilbake angrepene på arbeidsmiljøloven. Vi ønsker landsomfattende aksjoner for å stoppe Høyre og Frpregjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Kampen for å forsvare loven fortsetter, og forhåpentligvis vil protestene øke både i styrke og omfang, sier forbundslederen.

Tekst: VEgARd VELLE

Foto

: Kris

tian

Brus

tad

Foto

: Sim

en A

ker

Grim

srud

POLITISK STREIK: Arbeidstakere mange steder i landet markerte sin motstand mot regjeringens forslag om å åpne for flere midlertidig ansatte 23. september.

Regjeringen bedriver tendensiøs sitering av forskningsrapporter.

fel_08_09 aktuelt.indd 9 09.10.14 12.25


Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til lang-vaktene.

Diskusjonen om langturnus har bølget lenge, både i og utenfor LO. Nå er den mer aktuell enn noensinne, med regjeringens ønske om å endre reglene i arbeidslivet.

SLITNE: – Pasientene merket at vi var slitne. De syns det var bedre før langvaktene begynte, forteller Annette Haugen og Hildegunn Thorvaldsen ved Gressvik sykehjem.

Tema: omsTridTe langvakTer

fel_10_15 turnus2.indd 10 09.10.14 12.38


fel_10_15 turnus2.indd 11 09.10.14 12.38


g ressvik sykehjem i Fredrikstad prøvde ut langvakter i et halvt år. Da var det nok. De ansatte var slitne og lei, og bare 2 av 28 ønsket å fortsette med ordningen.

– Jeg har alltid gledet meg til å gå på jobb, men jeg begynte å grue meg til lang

vaktene. Jeg var dønn sliten. Jeg er sjeleglad for at vi er kvitt langturnusen, sier helsefagarbeider Kirsti Dahle.

Mistet tålmodighetenI utgangspunktet gikk de ansatte på Gressvik sykehjem inn for prøveordningen med en positiv gå påholdning. Et halvt år senere var slitasjen merkbar, og stemningen hadde snudd. Fem ansatte på 21 langtidspasienter i 13 timer ble for tøft.

– Jeg har jobbet på sykehjemmet i 18 år. Jeg er vanligvis veldig romslig overfor de eldre, men på slutten av en lang økt klarte jeg ikke være så tålmodig lenger. Under medisinutdelingen var det ikke få ganger jeg måtte gå tilbake og dobbeltsjekke at rett person fi kk riktig medisin, forteller Kirsti Dahle.

Regjeringens målArbeids og sosialminister Robert Eriksson (Frp) ønsker å legge til rette for et mer fl eksibelt arbeidsliv, med alternative turnuser, lengre arbeidstid og mer overtid (se faktaboks).

Ett av forslagene går på langvakter. Regjeringen vil fjerne fagbevegelsens vetorett hvis arbeidsgivere ønsker at avvikende arbeidstider og lange arbeidsdager skal være det normale. Regjeringen vil i stedet at Arbeidstilsynet skal kunne gi dispensasjon for alternative arbeidstidsordninger.

Gir mange dispensasjonerFagforbundets leder Mette Nord mener fagbevegelsen er fl eksibel nok i arbeidstidsspørsmål.

– Godt faglig begrunnede søknader om alternative turnuser innenfor spesielt krevende virksomheter har i hovedsak blitt innvilget, sier Mette Nord.

Fagforbundet har gitt dispensasjoner fra arbeidstids


Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

fel_10_15 turnus2.indd 12 09.10.14 12.39


bestemmelsene i spesielle situasjoner i barnevernet og i rus og psykiatriomsorgen, der forbundet har vurdert at det kan være til beboernes beste. Eller der betydelige deler av arbeidet er passivt, for eksempel i bofellesskap for personer med utviklingshemning.

Derimot sier Fagforbundet nei til lange vakter når det dreier seg om aktivt og ordinært arbeid.

– Det nye er at omfanget av dispensasjonssøknader er blitt mye, mye større og innenfor det helt ordinære arbeidslivet, sier Nord.

Hun påpeker at de ansattes helse ikke skal settes på spill selv om arbeidsgiverne mener at langvakter og intensiv tilstedeværelse sikrer arbeidsplassen og lønnsom drift.

Trives med langturnusI Ålesund er de ansatte i Bo og miljøtjenesten – som har ansvaret for boliger for personer med utviklingshemning – positive til langturnus. Inger Johanne Stette har jobbet 14 timers arbeidsdager i ett år, og er ikke i tvil:

– Både faglig og privat passer ordningen meg godt. Hvis vi ikke får fortsette med langvakter, vil jeg fi nne meg en annen jobb, sier hun.

Stette var en av skeptikerne da spørsmålet om langvakter ble diskutert, men nå er skepsisen snudd til begeistring.

– Da jeg så turnusen, oppdaget jeg at den ville gi meg mer tid både til barna og til å gå i fjellet. Nå jobber jeg i fi re dager og har fri ei uke.

I prosessen ble det også åpnet for at ansatte med spesielle behov, enten fordi de hadde små barn eller dårlig helse, kunne få tilrettelagt turnusen slik at de slapp langvakter.

Fakta om dis-pensasjonerFagbevegelsen kan inngå tariffavtaler som fraviker bestemmelsene i arbeids-miljøloven, men da skal det foreligge et særlig og tidsavgrenset behov for det. Hittil i år har Fagfor-bundet fått til sammen 149 søknader om dispen-sasjon; av disse er 108 godkjent og 41 avslått. Fellesorganisasjonen (FO) har fått 97 søknader og har gitt 4 avslag.

• Mer pålagt overtid, fra 10 til 15 timer per uke.

• Overtid på inntil 20 timer i uka kan avtales med lokal tillitsvalgt, opp fra 15.

• Maksimal arbeids-tid per dag kan økes fra 9 til 10 timer.

• Lokal tillitsvalgt kan avtale å øke maksimal arbeids-tid fra 10 til 12 timer.

• Ulike forslag om godkjennelse av alternative arbeids-tidsordninger:

• Arbeidstilsynet kan tillate langvakter også på arbeids-plasser uten tariff-avtale.

• Flere typer arbeids-oppgaver kan få alternative arbeids-tidsordninger.

• Arbeidstilsynet kan gi dispensasjon for langvakter, selv om fagbevegelsen set-ter ned foten.

REGJERINGENS FORSLAG TIL ENDRINGER I ARBEIDSTIDS-REGLENE

«JEG VISSTE AT PASIENTENE IKKE FIKK DEN OPPMERKSOMHETEN DE FORTJENTE, OG JEG SOV DÅRLIG OM NATTA.» ANETTE HAUGEN

fel_10_15 turnus2.indd 13 09.10.14 12.39


Mindre stressBedre flyt i arbeidsdagen er en av årsakene til at Inger Johanne Stette og miljøarbeiderkollegene Mona Myren og Anita Brathaug mener at langvakter er gunstig i boliger for personer med utviklingshemning.

– Før hadde vi hengende over oss alt vi skulle rekke før kveldsvakta kom. Men vi kan ikke være stressa når vi jobber med personer med utviklingshemning, sier Myren.

– Spesielt i helgene var det kaotisk i forbindelse med overlapp og vaktskifte. 11 ansatte kommer, 11 skal gå. Nå møter beboerne de samme folka mesteparten av sin våkne tid, og det gir en helt annen forutsigbarhet og ikke minst gladere beboere, sier Brathaug.

De syns også at de nå står mye friere til å finne på noe sammen med beboerne i helgene.

– Vil tekkes arbeids- giverneKristine Nergaard er forsk ningskoordinator for arbeidsliv og avtaleverk i Fafo. Hun mener at regjeringens forslag til endringer i arbeidsmiljøloven preges av ønsket om å tekkes arbeidsgiverne.

– Regjeringen ønsker sannsynligvis å gjøre det enklere å innføre langvakter der det ikke fins noen tariffavtale med et forbund som har innstillingsrett, det vil si som har minst 10.000 medlemmer, sier hun.

Nergaard peker på at dagens regler bunner i to hensyn – vernehensyn overfor helsa og en mulig het til å fravike fra bestemmelsene i loven

der det er vektige behov for dette. I slike tilfeller skal man likevel ivareta vernehensynene.

– Bakgrunnen for at arbeidsplassen har måttet søke fagforbundene sentralt, er at disse har mer kompetanse på arbeidstidsordninger. Slik kan vi også unngå utidig press på lokale foreninger, som kan ende opp med å gi et lettvint ja til ordninger som kan være usunne på lengre sikt, forteller Kristine Nergaard.

LøftebruddPå Gressvik sykehjem ble de ansatte lokket med at flere ville få heltidsstillinger med den nye turnusordningen. Men løftene ble ikke innfridd. Bare noen få som uansett hadde krav på å få økt stillingen sin etter loven, fikk økt stillingsandel, og da bare med mellom 10 og 20 prosent.


JOBBER 14 TIMERS DAG: Anita Brathaug (til venstre), Mona Myren og Inger Johanne Stette i Bo- og miljøtjenesten i Ålesund mener langvakter er best for både beboere med utviklingshemning og de ansatte. De opplever mindre stress og gladere beboere etter at de begynte med langvakter for ett år siden.

Forskning om langvakTerEn fersk rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) påpeker at lange arbeidsdager kan føre til alvorlige helseskader, som søvnproblemer, høyere risiko for kreft, diabetes, hjertesykdommer og dobbelt så høy sannsynlighet for psykiske lidelser. Rapporten inneholder forskning fra hele verden om hvilken effekt skift- og nattearbeid og ar-beidsdager på over elleve timer kan ha for helsa.

– Det er tankevekkende at trenden i dag er at både arbeidsgivere og arbeidstakere ønsker turnuser med lange arbeidsøkter, mener Stami-

forsker Jenny-Anne Sigstad Lie,som står bak rapporten Arbeidstid og helse, en systematisk litteraturstudie.

Hun har lest kilovis med publiserte artikler om turnus, skiftarbeid, lange dagsverk og helse de siste fire årene.

Ifølge Sigstad Lie øker faren for uønskede hendelser jevnt og trutt fra du starter på jobben og fram til det har gått åtte timer. I perioden fra åtte til tolv timer dobles risikoen for uønskede hendelser, viser Stamiforskerens undersøkelser.Lange arbeidsdager kan gi:

fel_10_15 turnus2.indd 14 09.10.14 12.39


– Kommunen satte ikke av penger til å utvide stillingene, forteller Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Fredrikstad.

Hun mener hovedårsaken til at prosjektet ikke fungerte, var at det var for liten grunnbemanning på avdelingen.

– Når de gamle trengte hjelp, ble det overveldende mye å gjøre for fem ansatte som skulle pleie 21 eldre. Den timen med lav aktivitet de ansatte hadde krav på, ble det ikke tid til.

Orket ikke gi sitt besteFor hjelpepleier Annette Haugen førte de lange vaktene til at hun ikke klarte å gjøre sitt beste.

– Jeg orket ikke å behandle de gamle så godt som jeg ønsket å gjøre. Da jeg gikk fra jobben etter endt arbeidsdag, surret tankene rundt i hodet. Jeg visste at pasientene ikke fikk den oppmerksomheten de fortjente, og jeg sov dårlig om natta.

De ansatte fikk også reaksjoner fra de gamle.– Pasientene merket at vi var slitne. De syntes det var

bedre før, forteller Haugen.Når det gjelder de varslede endringene i arbeidsmiljø

loven, har helsefagarbeiderne på Gressvik sykehjem et klart budskap til regjeringen:

– Om det blir fritt fram for langvakter, slutter vi.

FlerTalleT ønsker ikke langvakTerEt stort flertall av Fagforbundets helsefagarbeidere sier nei til lang-vakter. Dette kommer fram i en måling gjennomført av Sentio blant 2200 medlemmer i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie. Sju av ti av disse ønsker ikke trettentimersvakter som en del av sin ordinære turnus. Kun 15 prosent svarte at de var for dette.

Et par av årsakene til at mange er skeptiske, er å finne i den samme undersøkelsen: 73 prosent svarer at de har en fysisk krevende jobb. Og 51 prosent har i svært stor eller i stor grad opplevd at de selv eller kolleger har gjort alvorlige feil på arbeidsplassen som skyldtes at de jobbet lange vakter.

DÅRLIG SAMVITTIGHET: Kirsti Dahle begynte å slite med dårlig sam-vittighet. Tålmodigheten hennes overfor pasientene var tynnslitt mot slutten av en lang økt.

SLUTTER: Annette Haugen er klinkende klar: Om regjeringen gjør det fritt fram for langvakter på sykehjem, slutter hun. Og mange andre.

fel_10_15 turnus2.indd 15 09.10.14 12.39


G eneralsekretær Liv Tørres i Norsk Folke-hjelp bodde i Sør-Afrika under apar-theidregimet. I dag leder hun kampanjer mot aktører som handler med eller gir støtte til israelske bosettinger.

Tørres mener at generelle boikottak-sjoner bør være et siste virkemiddel.

– Slike aksjoner er et sterkt signal og kan være lettere å starte enn å avslutte.

– Israel er radikalt forandretNår det gjelder Israels behandling av palestinerne, er

tida inne for å spørre hvilke virkemidler som kan være effektive for å presse landets myndigheter til å innse at okkupasjonen er uakseptabel, sier hun.

– Israel er radikalt forandret på 20 år. Sta-tens strategi er blitt mer voldelig, ekstrem og høyrekonservativ.

– Vi har valgt å starte kampanjer mot ak-tører som handler med og gir økonomisk støtte til de folkerettsstridige bosettingene eller mot andre som bidrar til okkupasjonen av palestinske områder. Vi ønsker at den norske staten gjør det ulovlig å støtte boset-tingene, enten det skjer via handel eller pengestøtte. Målet vårt er å få Israel til å forstå at de er på feil kurs, sier Liv Tørres.

Erfaringer fra Sør-AfrikaBoikotten av Sør-Afrika ble kjempet fram av sivilsamfun-net. Det tok lang tid før FN gjorde noe med saken, fortel-ler Liv Tørres.

Først etter fl ere tiår med press, mobilisering og kamp vedtok Sikkerhetsrådet i 1985 en oppfordring om visse økonomiske sanksjoner mot det sørafrikanske regimet

– I dag er dette historiepensum i skolene: Boikottak-

sjoner i FN-regi var med på å tvinge rasistregimet i kne. Men historien om boikotten må ses på med et kritisk blikk, mener Tørres.

Sanksjoner som pressmiddelDet var ikke først og fremst sanksjonene som førte til apartheidregimets fall, ifølge Tørres. Viktigst var den in-terne kampen i Sør-Afrika.

– Den boikottformen som fungerte mest effektivt mot Sør-Afrika var den kulturelle, akademiske og sportslige boikotten, sier hun.

Den innebar blant annet at internasjonale artister som gjennomførte konserter i landet, ble svarte-listet. Og den fi kk også mye oppmerksomhet her til lands, som i 1965 da 200 demonstran-ter stormet tennislandskampen mellom Norge og Sør-Afrika i Oslo og viste sin avsky mot apartheidregimet.

Menigmanns engasjementEn annen effekt av boikotten var at hvite sørafrikanere som reiste utenlands, begynte å si at de var fra New Zealand eller Austra-lia. Mange av dem følte seg som en paria-kaste internasjonalt og begynte å stille kri-tiske spørsmål om hjemlandet var på villspor.

Verken politikere eller FN gikk i front mot apartheid. Det var grasrota, gjennom fagforeninger, kirkesamfunn, idrettsorganisasjoner, kulturarbeidere, solidaritetsorgani-sasjoner, politiske partier og ungdomsorganisasjoner som bygget opp et stadig sterkere press på politikerne, ifølge Liv Tørres i Norsk Folkehjelp.

– Jeg tror press fra sivilsamfunnet er den eneste måten å få til politiske endringer på. Politikerne må skjønne at det ligger mye makt i folks engasjement, sier Tørres.

Tekst: VEGARD VELLE

Boikott er siste utvei for Norsk Folkehjelp, men nå er de med i aksjonen mot SodaStream for å få fi rmaet ut av okkupert område på Vestbredden.

La boblene

Foto

: Wer

ner

And

erso

n

Liv Tørres, general-sekretær i Norsk Folkehjelp.

Men historien om boikotten må ses på med et kritisk blikk, mener Tørres.Men historien om boikotten må ses på med et kritisk sjoner i FN-regi var med på å tvinge rasistregimet i kne.

BRISTE

AKSJONERER: Organisasjoner og enkeltpersoner har gått sammen om å la boblene til det israelske fi rmaet SodaStream briste. Selskapet produserer brusmaskiner på okkupert område og bidrar til folkerettsbrudd.

fel_16-18.indd 2 09.10.14 12.28


Vil ha SodaStream ut av butikkhyllene22 organisasjoner står bak kampanjen La boblene briste mot det israelske merket SodaStream, som blant annet selges av butikkjedene Elkjøp, Lefdal, Jernia, Siba, Staples og Expert.

Målet er å få SodaStream ut av butikkhyllene fordi firmaet lager brusmaskiner i den israelske bosettingen Mishor Adumim, som ligger på palestinsk land på Vestbredden. Ifølge Genève-konvensjonens artikkel 49 kan ikke okkupa-sjonsmakten deportere eller flytte en del av sin egen

sivilbefolkning til et område som den okkuperer. Denne regelen er også kommersielle selskaper pliktig til å respek-tere, ellers bidrar de til folkerettsbrudd.

Organisasjonene bak kampanjen mener at SodaStream bidrar til Israels okkupasjon, som frarøver palestinerne grunnleggende rettigheter og frihet.

Blant organisasjonene som støtter opp om kampanjen er det flere fra kristennorge: Changemaker, KFUM og Stiftel-sen Karibu. Fagforbundet og andre LO-Forbund støtter <

fel_16-18.indd 3 09.10.14 12.31


også kampanjen, og fl ere fylkeslag mobiliserer mot merkevaren SodaStream.

Aksjonerte i butikker Fagforbundet i Tromsø skrev leserinnlegg, arrangerte informasjonsmøte og inviterte butikkjedene som fører SodaStream til møte – uten respons. Deretter aksjonerte de. Først delte de ut løpesedler utenfor en av butikkene. Senere gikk de inn i butikkene og festet merkelapper på brusmas-kinene, og advarte kunder mot å kjøpe dem.

– Da vi delte ut informasjon, var det fl ere som sa de angret på kjøp av maskinen, forteller Lene Solberg, ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Tromsø.

– Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og advarer mot et produkt, sier fylkesleder Britt Ås.

Aksjonerer i julehandelenFagforbundet Buskerud planlegger å aksjonere under julehandelen. Også Fagforbundet Nordland har planer om å delta i kampanjen.

– Det er bra vi får lære oss hvordan vi kan bruke boikott-våpenet og hvordan vi kan involvere fl est mulig, sier Torild Holmedal, palestinaambassadør for Fagforbundet i Nordland.

Fagforbundet Akershus reagerer på at TV3 og program-met Luksusfellen deler ut gavekort til SodaStream-produk-ter.

– Vi vil aksjonere mot TV3 på Facebook og Twitter, under emneknaggen #okkupasjonsfellen, forteller Lynette Frøyhov, palestinaambassadør for Fagforbundet i Akershus.

Kampen fører fram Koordinator for boikottkampanjen, Ingvild Skogvold, kan fortelle at den britiske butikkjeden John Lewis har sluttet å selge SodaStream etter at aksjonister har demonstrert utenfor butikken hver lørdag i to år.

Ingvild Skogvold forteller at svensk TV4 i 2011 avslørte at produksjonen av SodaStream-maskinen Pure foregikk i Mishor Adumim på Vestbredden.

– Uansett hvor produksjonen av brusmaskinen foregår, har SodaStream et helhetlig ansvar som selskap til å respektere menneskerettighetene og folkeretten. Gjennom å ha produksjon i en israelsk industrisone på okkupert palestinsk område, bidrar SodaStream til å opprettholde og legitimere den israelske okkupasjonen. Vi vil derfor fortsette å oppfordre kunder til ikke å kjøpe SodaStream-produkter, og be butikker å avslutte all handel med selskapet, sier hun.

Butikkene fortsetter salget– Det fi ns mange steder med politisk uro og menneskerettsbrudd, inkludert i Kina. Expert har valgt ikke å ta stilling til poliske proses-ser i ulike land når de anskaffer produkter. Det er alltid et eller annet å utsette på alle

land, sier Jon Lyngra, driftssjef i Expert Norge.Også Siba selger SodaStream. De har fått

bekreftelse på at brusmaskinene ikke fabrikkeres på Vestbredden, opplyser Nora Ay, kommunikasjonssjef i elektronikkjeden.

Hun har selv kontaktet SodaStream og fått en bekreftelse på dette fra klassifi se-ringsselskapet Lloyd’s Register, opplyser Ay. Det samme har Elkjøp og Lefdal, forteller kommunikasjonssjef Øystein Andre Schmidt.

Farlige forbindelserI 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten «Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjo-nen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investerin-ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske folkeretts- og menneskerettsbrudd.

bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investerin-ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske bånd til den israelske okkupasjonen innenfor handel, investerin-ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske ger og norske organisasjoner som støtter opp om israelske

«Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjo-nen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske

I 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten «Farlige forbindelser: Norske bånd til den israelske okkupasjo-nen». Rapporten gir et overblikk over ulike norske økonomiske

I 2012 lanserte Norsk Folkehjelp og Fagforbundet rapporten

– Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og – Det er første gang Fagforbundet går inn i en butikk og

ENGASJEMENT: Akkurat som mot apartheid i Sør-Afrika i sin tid, er det grasrota som nå aksjonerer mot og boikotter israelske ulovlig-heter.

fel_16-18.indd 4 09.10.14 12.31

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• NYHET: Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

3.599,-Veil.: 4.199,-

Kun:

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

BESTSELGER!

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 18.09.14 19:21fel_19.indd 19 07.10.14 12.51


Norges nye nasjonalbibliotekar står midt i rundkjøringen på Solli plass i morgenrushet og ser seg litt engstelig omkring. Det kommer ingen trikk. Fotografen får bildet sitt, og Aslak Sira Myhre går med raske skritt tilbake til det trygge fortauet. Foran ham troner mastodon-ten han skal bli sjef for om få dager. Fra sitt nye kontor skal han vokte hele kongerikets felles hukommelse. Alt som er produsert her i landet av bøker, aviser, blader, tv, film og lyd. Han skal lede 450 mennesker i Oslo og Mo i Rana og styre et budsjett på over 400 millioner kroner. Visst er det skremmende.

– Men jeg er stort sett fylt av angst hver dag, så det er ikke noe nytt. Angst, sjenanse og skam er mine grunnfølelser. Forhåpentligvis gjør det meg skjerpet, og hjelper meg til å gjøre en god jobb.

Aslak Sira Myhre har det med å bli sjef for alt han tar i. Han ble redaktør for skole avisa da han begynte på gymnaset, og var den første eleven som ble styreleder for Stavanger Katedralskole. Han ble RV-leder i en alder av 23. Er han den fødte leder?

– Eller kanskje jeg bare er jævlig dårlig til å bli ledet? Eller så sleip at jeg klarer å tilrane meg en lederposisjon uansett hvor jeg er? Nei, altså, det vil jeg ikke mene noe om. Jeg driver ikke med selvskryt. Det er jo hvordan andre opplever meg i slike situasjoner som er viktig.

Noen likte tydeligvis det han serverte da han ble bedt om å komme på intervju om direktør jobben ved Nasjonalbiblioteket.

«En dyktig, engasjert og visjonær leder,» sa kulturminister Torhild Widvey da han ble utnevnt.

Begge hans forgjengere, Bendik Rugaas og

Vigdis Moe Skarstein, har bibliotekarutdan-ning. Selv har Aslak Sira Myhre studert his-torie og sosialantropologi og er vel det som kalles for «en halvstudert røver». Som leder er han selvlært. Han mener lederutdanning og ledelseslitteratur er noe tøv. Hva sa han i det jobbintervjuet som gjorde at han overbeviste?

– Først og fremst at jeg ønsker å gjøre Na-sjonalbiblioteket mer synlig for folk. Vi lever i en tid som er preget av et slags samtidstyranni. Vi har tilgang på uendelig mye informasjon i øyeblikket. Potensielt sett vet vi mer og mer, men reelt sett vet vi mindre og mindre om historien vår. Nasjonalbiblioteket sitter på en enorm mengde med informasjon, men det er ikke nok å si at den er tilgjengelig for folk. Vi må sørge for at den når ut også.

Han vil lage utstillinger, arrangementer og happeninger som trekker folk til bibliotekene og bøker til folk. Litt sånn som han har gjort de siste sju årene på Litteraturhuset i Oslo, med over 1500 arrangementer i året.

Han er kjent for å være energisk, arbeid-som, systematisk, snakkesalig og kunnskaps-rik. Han husker det han leser og kan prate i timevis om alt fra skogsarbeid og gjødselpro-duksjon til skismøring og fotball.

Da Aslak Sira Myhre vokste opp i Stavan-ger på 70- og 80-tallet, var det å gå på bi-blioteket den vanlige lørdagsaktiviteten. Han var en leser. Klassens nerd. Men han sparket fotball også. Hver dag fra han var seks til han var seksten. Dem han sparket med, leste sjel-den bøker. Og det fantes ingen tiltak for å få dem til å gjøre det. Ingen forfatterturneer eller lesekonkurranser. Ingen Harry Potter.

– Det er en myte at unger i dager leser for

Han er fylt av angst og tar høyde for at alt kan gå til helvete. Gammel-raddisen og oljeungen Aslak Sira Myhre er klar for ny jobb.

Angst, alder og arbeidAslak Sira Myhre

Alder: 41 årFamilie: Gift med Cathrine

Sandnes, to døtre (9 og 7 år). Bor på Korsvoll i Oslo.

Aktuell: Tiltrer som ny Nasjonalbibliotekar 1. november

TeksT: ingvill bryn rAmbøl FoTo: werner juvik

Portrettet

fel_20_22 portrett.indd 20 07.10.14 09.46




lite. Unger har aldri lest mer bøker enn nå. Forestillingen om at barn i dag leser for lite er skapt delvis av foreldre som ikke leste så mye da de selv var barn, og delvis av ideen om at når en ny teknologi kommer, så utkonkurre-rer den de gamle. Men det er ikke bøkene som taper mot pc-en og smarttelefonene. Det er den fysiske aktiviteten. Fedme og stillesitting er et mye større problem blant unger i dag enn mangelen på lesing, sier den tidligere lederen for Foreningen !les, som nettopp hadde som mål å fremme barn og ungdoms leselyst. Rent privat gjør nasjonalbibliotekaren sitt for å bevise at det går fint å kombinere mye lesing med mye fysisk aktivitet.

Hans kone, Cathrine Sandnes, er tretten gan-ger norgesmester i karate og påstår at hun reddet kroppen hans fra forfall da de møttes. Sammen med henne begynte han med både skigåing, løping, sykling og svømming. Han overrasket nok mange med å delta i VM i triatlon i London i fjor – med tv-team på slep. Mannen som sier han skammer seg over å forstyrre folk på bussen og kan få angst for å gå inn i et rom med andre mennesker, stilte altså opp på tv i våtdrakt og badehette.

– Jeg sa ja for å få være med på VM i Lon-don. Egentlig syns jeg det er helt meningsløst å være i offentligheten for å være meg selv. Å snakke offentlig om en sak eller noe jeg står for, er noe jeg føler både som en plikt og en glede, men å være i offentligheten som

privatperson, er bare ubehagelig. Noe av det beste med ikke å være politiker lenger, er at jeg slipper å delta i slike ting.

Den tidligere RV-generalen er ikke lenger så lett å sette i politisk bås. Han har gått fra å lenke seg fast i protest mot oljeutbygging til å bære t-skjorte med påskriften «Oljeunge» og tale på oljemessa i Stavanger. Slik har han ertet på seg både miljøbevegelsen og tidligere partikamerater.

– Egentlig er ikke forskjellen på meg anno 1993 og 2014 så stor, påstår han. – Jeg har ikke skiftet en hel haug standpunkter, men jeg har byttet ut linsa jeg ser på verden gjennom. Nå er jeg mye mer realpolitisk, og jeg ser at det som kulturfolk og miljøbevegelsen holder på med, ikke går i lengden. I dag forsøker vi å skape en forestilling om at vi ikke trenger produksjon, landbruk, fiskeri og olje. Vi tror vi kan leve av penger alene. Det trodde land som Hellas og Island også, før finanskrisa tok knekken på dem. Hvis vi mister produk-sjonen og kunnskapen om den, har vi ikke lenger tilgang på velstand. Det er elementær økonomisk teori.

Når samtalen dreier inn på politikk, verdens økonomi og hvordan alt henger sammen med alt – det er da det virkelig gnis-trer av mannen. Det er da vi lurer på om han snakker sant når han sier han ikke savner å være politiker.

– Bare se dere rundt her inne, sier Aslak

Sira Myhre og peker på gulv, vegger og tak. Det glimter i de lyseblå øynene. Han snakker om det ekte arbeidet.

–Det ligger så utrolig mye arbeid i hver ting. Treverket i bordet, steinen på gulvet, vindu-ene. De færreste av oss tenker på det som resultat av hardt arbeid. De ser på det som design eller som estetikk, sier han – de siste ordene nærmest med forakt i stemmen.

Utlegningen kommer som en forklaring på hvorfor han liker å reise til familiens feriested i Ryfylke. En husmannsplass ved Vindafjord, der de hogger sin egen ved i skogen, setter garn og fanger sin egen middagsmat. Der lærte han som barn hvor ting kommer fra og hvil-ket arbeid som ligger bak varmen i ovnen og middagen på bordet. Når lærer han døtrene sine det samme.

– Våre oldeforeldre måtte jobbe så utrolig mye mer for det de oppnådde enn det vi må. Noe av grunnen til det er teknologiutvikling og masseproduksjon, så klart, men også den arbeidsdelingen vi har i verden som gjør at vi bytter varer med folk som jobber under arbeidsforhold som likner dem vi hadde for 150 år siden. Det er derfor vi får så mye ut av pengene våre.

– Snakker du med døtrene dine om dette når de får nye klær?

– Jeg prøver å porsjonere ut min forstå-else av verden i passende doser. Da de var tre–fire år fortalte jeg dem om min fortid som demonstrant og at jeg hadde blitt arrestert av politiet. Etterpå gråt de hver gang de så en politibil. Så jeg må være litt forsiktig med hva jeg sier. Egentlig syns jeg at jeg indoktrinerer barna mine altfor lite, men jeg vet jo at mine meninger er marginale.

Marginale meninger til tross, han må finne seg i å tilhøre middelklassen. Han har rekke-hus nær Marka og en yrkestittel som har noe besteborgerlig, gammelmannsaktig over seg.

Men så var det angsten, da. Ligger han vå-ken om nettene og grubler?

– Jeg grubler mye, men ligger aldri våken. Jeg tenker på jobben hver kveld når jeg lukker øynene, men det plager meg sjelden. Det å tenke gjennom ting, planlegge og drive med det som amerikanerne kaller for «trouble shooting» er viktig. Man skal planlegge ut fra suksess, men være forberedt på at alt går til helvete.

Portrettet


Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.Hvis du har pacemaker eller er gravid må lege konsulteres før bruk.Fjernkontroll og norsk bruksanvisning. Drives på strøm.30 dagers full returrett.

BESTILL I DAG!Vitalplus art. nr. 1001

Tlf. 69 39 90 40www.vitalplus.no

Oppgradert bestselger!

Medisinsk godkjent

Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,Vil kunne bidra til å redusere stivhet i muskler og ledd,samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.samt forebygge åreknuter - en effektiv helseinvestering.

Medisinsk godkjentSirkulasjonsstimulator

Medisinsk godkjent apparat som brukesav tusenvis av nordmenn hver dag.

Milde elektriske impulser stimulererblodsirkulasjonen i ben og føtter.Resultatet er at føttene og leggmuskleneutvider og trekker seg sammen -på samme måte som å gå en lang tur.

Meget enkel i bruk,i valgfri stilling.Behandlingen gjøressittende i 10 - 30 minutteretter behov, mens du lesereller ser på TV.Helt uten smerte.Passer til alle aldre.

- hei, jeg kan ikke få fullrost Vitalplus. Etter å ha brukt den i et par uker - 30 min. hver dag -er leggkrampene mine borte!

- er en svoren bruker av Vitalplus - smertene i bena er borte og ny blodtrykksmåling kunne konstatere at blodtrykket i bena var perfekt!

- jeg kjøpte den for 8 måneder siden. og erveldig fornøyd - kalde føtter er historie -takket være Vitalplus sirkulasjonsstimulator!

,,

ØK BLODSIRKULASJONENI BEN OG FØTTER!

Nå kun

1295,-Øker blodsirkulasjonen, og kan forhindre kalde, urolige - og hovne ben.•

•

•••

4 stk. pads inkludert i prisen ved svar innen 14 dager.Muskelstimulasjon og smertebehandling av bl.a. rygg, skuldre,nakke og armer. Helt uten bivirkninger. Styres med fjernkontroll.

Verdi kr. 249,-

GRATIS!

Ingen ekspedisjonsavgift - kun porto tilkommer Leverandør:

Fagbladet_VitalPlus_230x280.indd 1 27.09.13 21:36fel_23.indd 23 07.10.14 12.55


Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Brev som ikke kommer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med din lokale tillitsvalgte. Det er derfor hun eller han er der.

For gammel for innboforsikring

Kort eller kontant?

BARE SPØR

SPØRSMÅL: Jeg har vært organisert fra jeg var 18 år og trodde jeg hadde mulighet til å tegne innboforsikring som medlem i Fagforbundet. Nå er jeg 58 år og har fått beskjed om at jeg er for gammel til å få innboforsikringen.

Som medlem av Norsk Helse- og sosialforbund benyttet jeg meg av mulig-heten til å reservere meg fra innboforsikringen da vi slo oss sammen med Kom-muneforbundet til Fagforbundet og gikk inn i LO. Jeg var nemlig gift med et LO-medlem, som allerede hadde innboforsikring gjennom medlem-skapet.

Nå er jeg separert og ønsket å benytte meg av LO favørs innboforsik-ring. Overraskelsen og skuffelsen var derfor stor da jeg fi kk beskjed om at det var umulig, fordi reservasjonen må oppheves innen det året medlemmet fyller 55 år.

Som tillitsvalgt i mange år, spør jeg om vi i Fagforbundet kan være bekjent av en slik seniorpolitikk? Kan vi forlange at arbeidsgiverne skal gi gode vilkår for eldre arbeidstakere når vi behandler egne medlem-mer så dårlig?

Jeg håper at denne regelen ikke har vært gjennomtenkt og

vil bli endret.M. A.

SVAR: Det er Fagforbundet selv som bestemmer reglene for reservasjon og oppheving av reservasjon fra innboforsikrin-gen. Ifølge forbundet er det bare yrkesaktive medlemmer under 55 år som kan oppheve reserva-sjonen på kollektiv hjemforsik-ring.

Årsaken er at forbundet subsidierer forsikringen for alle pensjonister (både alderspen-sjonister og de som er 100

prosent uførepensjonister). Grensen for oppheving av

reservasjon er satt slik at man skal betale inn noen år med ordinær premie før man får gratis forsikring.Reglene om dette,

både om aldersgrensen på 55 år og at det er gratis

forsikring for pensjonister, kommer klart fram på reservasjonsblanketten.

Fritak for forsikringspre-mie som pensjonist er ment

som en medlemsfordel for de medlemmene som har innbetalt premie til forsikringsordningen som yrkesaktiv.

Mange Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Hva anbefaler du å ta med og bruke på reise – kort eller kontanter?

M. O.

SVAR: Mitt tips er å ta med bankkortet ditt og ett kreditt-kort. Med to kort er du gardert om et av dem slutter å virke. Er du ekstra forsiktig, sørger

du for ikke å oppbevare kortene sammen.

Jeg bruker bankkortet til å ta ut penger i minibank i de landene jeg besøker, fordi det gir bra kurs og lavt gebyr. Men på reise prøver jeg alltid å betale mest mulig med kredittkort og bære med meg minst mulig kontanter.

På mange kredittkort kan det legges inn en regionsperre som gjør at kortet ikke kan brukes i utvalgte deler av verden. Husk å åpne kortet for de landene eller regionene du skal besøke, inkludert land du skal mellomlande i.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Jorun Bjerke

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

fel_24_25.indd 24 06.10.14 09.27


Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

Ekstra betalt for lærlingansvar

Virksomhetsoverdragelse

SPØRSMÅL: Jeg jobber i et arkiv og skal fra høsten veilede en lærling i deler av kontorfa-get. Lærlingfaget dekkes av flere seksjoner i min enhet fordi innholdet i læreplanen er faglig springende, med både innkjøp, IT, personal, arkiv og økonomi. Derfor har lærlingen en hovedkontakt i personalseksjo-nen med overordnet ansvar og personalansvar, i tillegg til faglig ansvarlige i forskjellige seksjo-ner. Jeg skal stå for det faglige innholdet i ca. åtte av de tjue månedene lærlingtida varer, dobbelt så lenge som i de andre seksjonene.

Ved nyansettelser i min seksjon bruker vi fem–seks måneder på opplæring før folk er selvdrevne. Dette er ansatte som allerede har et faglig grunnlag og dermed gode forutsetninger for akkurat fagfeltet arkiv. De vi lærer opp blir i stillingen etter at de er utlært, og vi kan høste fruktene av det vi har sådd. En lærling vil ikke ha disse forutsetnin-gene, verken bakgrunnskunn-skapen eller stedfastheten etterpå. Fra nå av skal vi ha en ny lærling hvert år.

Etter å ha satt meg inn i kompetanseplanen, syns jeg

det virker ganske krevende å ha fagansvaret for en lærling, i til - legg til den jobben jeg allerede har.

Jeg er ikke spesielt pedago-gisk anlagt og føler meg ikke komfortabel med å bli «lærer» i to tredeler av arbeidstida mi. Dette endrer min stilling betraktelig, og jeg lurer på om jeg ikke burde hatt en slags kompensasjon for endrede arbeidsoppgaver. Ligger det noe i lovverket for lærlingbedrifter eller i tariffavtalene om kom-pensasjon for jobben jeg nå skal begynne å gjøre?

Hilsen grisk – eller lønn som fortjent

SVAR: Vi har vært i kontakt med både forhandlingsenheten i Fagforbundet og med forbunds-advokatene. De melder at det verken fins noe i dagens lovverk eller i tariffavtalene som gjør at du kan kreve kompensasjon for å følge opp en lærling.

En mulighet for deg er å ta kontakt med din lokale fagfore-ning og be om at dette blir et tema i de lokale forhandlingene med kommunen. I disse forhandlingene kan foreningen kreve ekstra kompensasjon for enkeltmedlemmer som har ansvar for å følge opp lærlinger.

Redaksjonen

SPØRSMÅL: Jeg arbeider ved et sykehjem i en kommune. Nå har kommunen bestemt at driften av sykehjemmet skal legges ut på anbud. Jeg trives veldig godt, og lurer på om jeg har rett til å beholde jobben min på sykehjemmet selv om et privat firma overtar sykehjem-met? T. K.

SVAR: Hvorvidt du har krav på å beholde jobben din ved sykehjemmet, beror på om reglene om virksomhetsover-dragelse i arbeidsmiljølovens kapittel 16 kommer til anven-delse.

Det er tre vilkår som må oppfylles for at det skal foreligge en virksomhetsoverdragelse:

• Overføringen må gjelde en selvstendig økonomisk enhet,

• som overføres til en ny arbeidsgiver

• og som beholder sin identitet etter overføringen.

Det første vilkåret om at overføringen må gjelde en

selvstendig økonomisk enhet retter seg mot det sykehjemmet kommunen driver i dag. Rettspraksis viser at sykehjem-met du arbeider ved, må være en organisert helhet av personer og aktiva som gjør det mulig å utøve en økonomisk virksomhet med et selvstendig formål. Momenter i denne vurderingen vil være om sykehjemmet er en egen avdeling/virksomhet i kommunen, har egen ledelse, fast ansatte, eget budsjett osv. Et sykehjem i en kommune vil som oftest oppfylle dette vilkåret.

Det andre vilkåret er at denne enheten (sykehjemmet) må overdras til en ny arbeidsgiver. I ditt tilfelle skal kommunen legge driften av sykehjemmet ut på anbud. Rettspraksis viser at outsourcing kan oppfylle overdragelsesvilkåret. Trolig er derfor også dette vilkåret oppfylt i ditt tilfelle.

Det tredje vilkåret er at sykehjemmet må beholde sin identitet etter overføringen.

Etter dette vilkåret skal man foreta en sammenligning av driften av sykehjemmet hos kommunen og hos den nye private driveren. Momenter i denne helhetsvurderingen kan være om sykehjemmet drives

videre med samme lokaler, samme inventar, samme ansatte og i hvilken grad sykehjemmet drives videre på samme måte som før overføringen.

Dersom sykehjemmet skal drives videre i de samme lokalene og med de samme driftsmidlene (senger, møbler, apparater osv.), vil trolig også dette vilkåret være oppfylt i ditt tilfelle.

Dersom reglene for virksomhets-overdragelse kommer til anvendelse, vil du etter arbeidsmiljø-lovens § 16-2 ha rett til å bli med

over i det nye sykehjemmet med den samme arbeidsavtalen du hadde i kommunen.

Jeg anbefaler deg å ta kontakt med lokal tillitsvalgt for mer informasjon og bistand framover.

Jorun Bjerke, forbundsadvokat

fel_24_25.indd 25 06.10.14 09.27


Nå kan du frigjøre penger du har spart opp i boligen gjennom mange år!Da kan du f.eks. pusse opp huset, reise mer, gi barnebarna forskudd på arv, innfri eksisterende lån eller bare få mer å rutte med i hverdagen. Med SeniorLån betaler du ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen. SeniorLån kan utbetales som et engangsbeløp og/eller månedlige utbetalinger.

SeniorLån - et smart lån for deg over 60 år

Hva er SeniorLån:

• Du får en utbetaling med pant i boligen.• Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved forfall, er det BN Bank som dekker tapet.• Du kan når som helst foreta innbetalinger eller avslutte lånet.• Du får hvert år trukket fra påløpte renteutgifter i selvangivelsen.• Størrelsen på utbetalingen avhenger av din alder, samt boligens verdi og beliggenhet.

Les mer på www.bnbank.no eller besøk oss i Seniorsakens lokaler i Bygdøy Allè 5. Ring gjerne for avtale 95 00 57 94.

LÅNEEKSEMPEL: Nom. rente 4,95 %, eff . 5,09 %, kr. 1 000 000, over 15 år, totalt kr. 2 105 818

Ring oss i dag!

08020

Ring oss i dag!

08020

20

20

Fase 3 skolering 2015Kursets del 1: 13.–17. april på Sørmarka,Kursets del 2: 23.–28. august på Rica Hell.Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst 3 år.

Tema:Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltaker- aktivitet, og er arbeidskrevende. Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling. Del 2 omhandler hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne får en del teori om forhandlingsstrategi og læring, og jobber deretter i team gjennom cases hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium.

Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlige i eget fylke.

Det tas forbehold om endringer i innholdet i kurset.

Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet på tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr bestillingsoppdrag, kurs, studier og konferanser rettet mot offentlig sektor.

Eksempler er: • Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor• Grunnkurs turnusplanlegging• Kurs for hovedverneombud• Mellom to stoler og bak sofaen? Fagdag om juss og fag• Forebygging og håndtering av problematferd i SFO• Helsesekretæren i fokus

Les mer på fagakademiet.no

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fel_26.indd 26 07.10.14 12.53


Kirke, kultur og oppvekst

«Når kommuner blir større enheter, betyr det at mange biblioteker står i

fare for å bli nedlagt.» Side 38Seksjonsleder Mette Henriksen Aas

K Bedre odds for barnevernsbarnaStadig flere av barnevernsbarna klarer seg bra når de blir voksne. De trenger bare litt mer tid til å etablere seg i voksenlivet, viser en rapport fra Nova. Side 28

K Språkferdigheter bør utjevnesKommunen må gi tilbud som sørger for at barns språkferdighet er god nok når de begynner på skolen. Hvis ikke, vil det dårlige utgangspunktet forfølge barna gjennom hele skolegangen, mener Fafo-forskere. Side 30

K Sats på innhold og kvalitet FOKUS: Barnehagene trenger nok ansatte og dyktige ansatte, og det haster med å få på plass en nasjo-nal bemanningsnorm og kvalifika-sjonskrav, skriver Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehager. Side 36

FergeprestenSokneprest Sindre Stabell Kulø forbereder gudstjenester og begravelser på ferge-turene ut til kirkene og gravplassene i havgapet i Sandøy kommune. Han er trolig landets eneste sponsede prest. Side 32

Foto

: Titt

i Bru

n

kir_27 aktuelt.indd 27 07.10.14 12.17


kirke, kultur og oppvekst

Hvordan går det med barnevernsbarna?

Ny avtale på plass500 ansatte i Aurora kino, Blindeforbundet, asylmottak og barnevernsinstitusjoner har fått ny tariffavtale etter at Fagforbundet og NHO ble enige etter mekling. Oppgjøret er på linje med frontfagene i industrien.

– Dessuten fikk vi noe bedre ubekvemstillegg og gjennomslag for at arbeidsgiver skal forskuttere sykepenger inntil tre måneder. Vi fikk også gjennom enkelte nye sosiale bestemmelser, sier Fagforbundets forhandlingsleder Odd Haldgeir Larsen.

Alle har fått et generelt tillegg på kr 0,75 per time og et justeringstillegg på kr 0,50 per time, begge med virkning fra 1. mai i år. Minstelønnssatsene er også hevet. SH

Mange flere barnevernsbarn takler overgangen til voksenlivet i dag enn for fire år siden. Dette viser en undersøkelse fra Nova.

Forskere fra Nova har undersøkt hvordan det gikk med 170.000 barn som fikk tiltak gjennom barnevernet i perioden 1990–2010.

– Mange av barnevernsbarna trenger mer tid til å etablere seg enn andre unge, men en økende andel kommer i mål etter hvert, sa Novaforsker Elisabeth BackeHansen da rapporten ble presentert.

42 prosent av barnevernsbarna i undersøkelsen klarer seg godt i dag, mens det i 2005 var bare 24 prosent som klarte seg bra.

Kriteriene for å «klare seg bra» er at ungdommene har fullført videregående skole,

har inntekt over gjennomsnittet og ikke er arbeidsledige eller mottar sosialhjelp.

Ustabilt for noenMen selv om det går bra for mange, opplever en betydelig andel av barna at tilbudet de får gjennom barnevernet er ustabilt. En av fire flytter flere ganger mellom ulike tiltak og institusjoner, og mange opplever svært ustabile forhold i de institusjonene eller tilbudene de er tilknyttet.

– Mange barnevernsbarn utsettes for utilsiktet flytting og betydelig ustabilitet i den perioden de mottar hjelp fra barnevernet, og dette kan strekke seg over mange år,

sier Elisabeth BackeHansen, som mener dette kan betegnes som en systemfeil.

Må bli bedreDirektør i Barne, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir), Mari Trommald, understreker at rapporten ikke gir ansvarlige myndigheter grunnlag for å lene seg tilbake:

– Rapporten tyder på at flere får en positiv voksenkarriere nå enn for bare noen år siden. Dette viser at vi er på rett vei, men vi kan ikke slå oss til ro med at det går bra med 42 prosent. Vi skal ha høyere ambisjoner på barnas vegne, sier Trommald.

Novarapport 9/2014 finner du på www.hioa.no/nova

Tekst: SidSel Hjelme

mOT VOKSeNliVeT: Barnevernsbarn trenger mer tid på å etablere seg i voksenlivet enn andre, men stadig flere klarer seg bra.

Også unge rammes av bokkuttUnge lesere får et dårligere tilbud hvis staten nå kjøper inn færre bøker til bibliotekene.

– Vi trodde disse leserne skulle skjermes, sier biblioteksjef i Oslo, Kristin Danielsen til Klassekampen.

Anne Oterholm, som er leder av Kulturrådets fagutvalg for litteratur, sier at de er nødt til å kutte et sted, og da er det vanskelig at kuttene ikke også går ut over barn og ungdom.

– Et slikt kutt er i strid med en litteraturpolitikk som skal rekruttere nye lesere, mener Kristin Danielsen. PF

colo

urbo

x.co

m

Halden utsetter privatiseringRådmannen i Halden har utsatt saken om å privatisere seks av kommunens sju barnehager etter målrettet arbeid fra Fagforbundet Halden og Aremark.

– Utredningsarbeidet som ligger til grunn for utsettelsen er utarbeidet av oss. Utsettelsesforslaget er 10 til Fagforbundet og de ansatte, men jeg tror ikke dette er punktum i saken. Jeg tror kommunen vil komme med nye angrep, sier hovedtillitsvalgt Bente Quanfouch til Oss Tillitsvalgte. PF

kir_28_29 aktuelt.indd 28 07.10.14 12.16


Resultat på overtid i private barnehagerPartene i PBLoppgjøret ble enig om et anbefalt resultat i tariffoppgjøret på overtid. Stor uenighet om tjenestepensjon førte til brudd i forhandlingene før sommeren.

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) krevde en omlegging av pensjonsordningen fra ytelsesbasert til innskuddspensjon, men dette ville ikke arbeidstakerorganisasjonene være med på.

I det anbefalte meklingsresultatet står det at det skal nedsettes et partssammensatt utvalg

som skal legge grunnlaget for en løsning på pensjonsspørsmålet.

– Meklingen var vanskelig. Det var en styrke at Utdanningsforbundet, Delta og Fagforbundet kjørte et felles løp, mener forhandlingsleder i Fagforbundet, Mette Henriksen Aas.

Det økonomiske resultatet ligger på nivå med resultatet i KSområdet og er innenfor ramma på 3,3 prosent som i frontfagene i industrien. Virkningsdatoen er 1. mai i år. SAG

Alle har rett på ei aktiv fritidMange kommuner gjør for lite for at barn som vokser opp i fattige familier skal kunne delta sosialt, hevder Riksrevisjo-nen. Ifølge Riksrevisjonens undersøkelse av barnefattigdom, er kjennskapen til hvilke barn som kan ha bruk for ekstra hjelp lav.

Mange Navkontor har, ifølge rapporten, liten kunnskap om hvilke behov barn har for økonomisk støtte til fritidsaktiviteter.

Ikke overrasketMette Asmyhr i faggruppa for Navansatte i Fagforbundet, mener rapporten, som blant annet viser at andelen barn i lavinntektsfamilier har økt fra fem til åtte prosent de siste ti åra, peker på viktige utfordringer i arbeidet mot barnefattigdom.

Hun mener imidlertid at det skorter på ressurser og ikke på kunnskap hos dem som jobber i Nav.

– På travle arbeidsdager er det ikke alltid mulig å jobbe grundig nok med sakene, sier Asmyhr.

At saksbehandler har tid til en omfattende kartlegging av foreldre som søker økonomisk sosialhjelp, er et nødvendig første skritt for å forebygge sosiale problemer, ifølge henne.

– Navkontoret må sam arbeide med resten av kommunen om å skaffe seg en god oversikt over levekårene til barna sier Asmyhr, og legger til at andre kommunale tjenester, som barnevern og skole, også skal legge til rette for at alle

har et tilbud om å delta på sosiale arenaer.

Skrapt inn til beinetStøtten til fattige avhenger av økonomien i kommunen, understreker Asmyhr.

– Kommuner med dårlig råd skraper inn til beinet for å spare penger. Kommuner med god økonomi har større spillerom til oppfølging og økonomisk støtte til familier som sliter, sier hun.

Tekst: NiNa BerggreN mONSeN

BarNeKONVeNSjONeN: Hvis barn faller utenfor viktige sosiale arenaer, er det brudd på FNs barnekonvensjon om barns rett til lek og fritid.

colo

urbo

x.co

m

colo

urbo

x.co

mFo

to: P

er F

laks

tad

Diabetikere utelukkes fra barnehagenIfølge Fylkesmannen i Hordaland kan ikke foreldre pålegge barnehagen å gi barn legemidler. Svaret gjaldt en konkret henvendelse om barnehagens ansvar for å regne ut dosering av insulin til et barn med diabetes type 1.

Dette har fått generalsekretær Bjørnar Allgot i Diabetesforbundet til å reagere.

– Slik Fylkesmannens svar er formulert, vil svært mange barn være uten rett til barnehageplass, fordi barn som trenger medisiner i løpet av barnehagedagen ikke kan være sikre på at de vil få det, sier han til Utdanningsnytt.no. PF

kir_28_29 aktuelt.indd 29 07.10.14 12.16


T re ferske Fafo-rapporter har tatt for seg pro-blemstillingen med språkferdigheter i barne-hagen, og en del av resultatene ble presentert og diskutert på et seminar i september.

– Mange flere barn går i barnehage nå enn for bare ti år siden. Dette gjelder også barn som kommer fra familier som ikke har norsk som morsmål. I alders-gruppa fra tre til fem år går 91,5 prosent i barnehage. Men det betyr også at det er 2450 barn som kanskje har dårlig grunnlag for norsk som ikke har et barnehagetilbud, og det er mange barn, sier Fafo-forsker Beret Bråten.

Han er opptatt av at spesielt fremmedspråklige familier skal ha rett til et tilbud til barn i førskolealder – uansett om tilbudet er en barnehageplass, mulighet for å gå i åpen barnehage eller noe annet som kan stimulere barnas språkutvikling.

RefleksjonsverktøySeks barnehager har brukt refleksjon som metode i språk-arbeidet. Refleksjonsverktøyet består av en arbeidsplan og hjelpemidler som skal bidra til å reflektere over barne-hagens praksis i språkarbeidet.

– Dette handler både om bevisstheten rundt det å være gode språklige voksenmodeller for barna, og engasjemen-tet for å hjelpe dem som i utgangspunktet har et dårli-gere språkgrunnlag enn mange andre, sier Fafo-forsker Hedda Haakestad som står bak denne rapporten sammen med Beret Bråten.

– Kunnskap sitter ikke bare i hodet, men i ryggmargen og kroppen ellers. Refleksjonsarbeidet handler om å løfte fram den «tause kunnskapen», bruke den mer bevisst og dele den med andre, sier hun.

Å løfte fram denne kunnskapen kan skje både indivi-

duelt og kollektivt gjennom å bruke et vurderingsskjema som hjelpemiddel, der det er samlet 55 påstander om hvordan barnehagene bør drive språkarbeidet sitt.

Etter at forskere har fulgt slike prosesser i seks barne-hager, fant de at dette har bidratt til å kanalisere kollek-tive drøftinger inn i konkrete mål og tiltak. Refleksjons-verktøyet fungerer med andre ord etter hensikten, ifølge rapporten.

Bruke språket bevisst– Å tro at barnehagebarn er like og skal gå i takt, er urea-listisk. I løpet av de siste årene har også mange barneha-ger fått inn barn med større forskjeller i det språklige utgangspunktet enn tidligere, sier styrer Thomas H. Lund ved Sjalgstova barnehage i Sola kommune.

– For oss er det viktig å tenke over hvordan vi bruker språket, og vi må bruke det aktivt og bevisst, og sette ord på alt vi gjør og beskrive alle gjenstandene vi bruker slik at barna kan lære av oss.

– De pedagogiske lederne har en nøkkelrolle i dette arbeidet. De er tett på det daglige arbeidet i tillegg til å være en del av ledergruppene. De må være inspirerende forbilder og spre kunnskap til de øvrige ansatte, mener barnehagestyreren.

Mål og meningMål og målstyring i barnehagene har vært heftig diskutert, og statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Birgitte Jor-dahl, mener at målstyring er nødvendig i en moderne barnehage.

– Målstyring betyr jo at det skal være mål og mening med arbeidet. Men det betyr ikke at alt skal dokumente-res og rapporteres som måloppnåelse.

VIKTIG SPRÅK: Hvor langt barna er kommet i sin språkutvikling ved skolestart, er noe som følger mange av dem gjennom hele skolegangen.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox

Tekst: PeR FlaKSTad

Den store ulikheten i språkferdighetene hos dem som skal begynne på skolen, følger dem gjennom hele skolegangen. Kan barnehagene og kommunene gjøre mer for å utjevne forskjellene?

Det viktige språkarbeidet

kir_30-31.indd 30 07.10.14 12.15


Jordahl er også opptatt av balansen mellom statlig sty-ring av barnehagearbeidet og de ansattes profesjonskunn-skap.

– Vi må ha noen overordnede mål, men det er viktig ikke å underkjenne og frata de barnehageansattes profe-sjonelle kunnskap, sier hun.

Kompetanse er neste målTorgeir Knag, som er SVs talsperson i barnehage-saker, understreker barnehagenes rolle i språkarbei-det med barn.

– Det er åpenbart at jobben som blir gjort i barne-hagene er et viktig bidrag til sosial utjevning, mener han.

– SV sto i spissen for å få på plass barnehagene som et tilbud til alle. Men det var bare den første av flere mål. Neste mål må være å heve kompetansen i barnehagene og å etablere solide fagmiljøer. Vi må anerkjenne at det pedagogiske arbeidet i barneha-gene er en særegen pedagogikk, ulik fra skolens, og sørge for utdanningsmuligheter og videreutdanning i tråd med det, sier Torgeir Knag.

Hverdagene er viktige, vi må bruke språket aktivt og bevisst slik at barna lærer av de ansatte.

Thomas H. Lund , styrer i Sjalgstova barnehage

Kommunene bør ha som mål å tilby alle familier rett til et tilbud til deres førskolebarn, ikke bare rett til barnehageplass.

Beret Bråten, Fafo-forsker

Rett til barnehage-plass var bare del én, neste mål må være å heve kompetansen i barnehagene.

Torgeir Knag, SV

kir_30-31.indd 31 07.10.14 12.15


I Sandøy kirke ringer klokkene til gudstjeneste søn-dag klokka tre, for da legger ferga til. Med presten om bord. Også begravelser følger fergetidene på øyene i havgapet mot Ona fyr utenfor Molde.

Denne dagen er sokneprest Sindre Stabell Kulø vær-kledd for ferga til industriøya Harøya. fergemannskapet selger smilende billetter, svele og kaffe til presten, han trenger ikke den hvite snippen for å bli gjenkjent.

Sindre nikker til en gruppe som sitter samlet i et hjørne.

– Vi er nok på vei til samme begravelse, sier han.

Tre viktige p-erFor tida er Sindre Stabell Kulø i permisjon fra stillingen som sokneprest i Bud, ytterst på fastlandet nord for Molde. I ett år har han utført mye av sitt daglige arbeid på fergene. Han er sannsynligvis landets eneste spon-sede prest. Halve stillingen dekkes av næringslivet på Harøya.

– Folk syns ikke det er et godt lokalsamfunn uten at de tre p-ene er på plass: post, politi og prest.

Her ute er det værhardt, og øyfolket er vant til å klare seg selv og finne løsninger.

– Det er en annen mentalitet her. Bensinstasjonen selger ikke pølse, men tennplugger. Dessuten betyr kirken mye for folk i Møre og Romsdal.

Velger FagforbundetKulø meldte seg inn i Fagforbundet allerede som stu-dent. Nå sitter han i styret i teoLOgene, som er Fagfor-bundets landsdekkende organisasjon for teologer og prester.

– I fagforeningssammenheng ønsker jeg et tydeligere skille mellom det å være ansatt og det teologiske. I Fagforbundet jobber vi for likestilling uav-hengig av kjønn, seksuell legning, sivil status eller etnisk tilhørighet. Det er viktig for meg.

LikestillingTeoLogene har alltid støttet vigsel av homofile. Det var en stor skuffelse da Kirke-møtet tidligere i år igjen sa nei.

– Dette er et viktig sam-vittighetsspørsmål for meg og for min forståelse av kir-ken som folkekirke. Den skal være en kirke for alle som ønsker å bekrefte sin kjærlighet for hverandre.

Kulø håper det blir ja ved neste korsvei.

Fergetidene avgjør tidspunkt for begravelse og gudstje-neste. Teologiske spørsmål av biskopen. Fagligpolitisk velger sokneprest Sindre Stabell Kulø Fagforbundet.Tekst og foto: TITTI BRUN

vestØyprest i

KLOKKEKLANG: I Sandøy kirke

ringes det til gudstjeneste når

ferga legger til kai.

kir_32_34 presten.indd 32 06.10.14 11.03


– For meg som ansatt er det diskriminerende at jeg ikke kan vie likekjønnede.

RekrutteringskriseKulø trives i et forbund med ulike yrkesgrupper og med en politikk som omfatter hele samfunnet.

– Det er interessant å få et innblikk i andres ar-beidsforhold. Et profesjonsforbund blir for snevert, sier Kulø, mens fergemannskapet varsler neste anløp.

Han vil ha likestilling høyt på dagsorden.– Vi jobber for å løfte lønna fra bånn, ikke bare

løfte lederne og håpe at de under henger med. Der-med får vi også et aktivt løft av kvinnelønningene. Dessuten ønsker vi at presteyrket skal være attraktivt for unge. Faktisk vil det kunne bli prestemangel om seks–sju år når store kull forlater arbeidslivet.

Havet gir – havet tarSindre Stabell Kulø er opprinnelig fra Kristiansund. Etter å ha studert og jobbet på Østlandet i mange år, flyttet han tilbake til ville vest.

– Jeg er glad i båtlivet, og selv om jeg ikke er stor-fisker, er det fantastisk å få den sprellfersk opp fra dypet. Dessuten er jeg begeistret for folk her. De har en ærefrykt og respekt for naturen.

– Det er mange bautaer over forlis langs kysten. Utenfor Sandøy forsvant en hel ungeflokk på havet for hundre år siden. Kirken har alltid hatt en viktig rolle ved slike tragedier.

Lovløs prestIngen annen nåværende institusjon har eksistert i over 1000 år. Kulø er opptatt av at folkekirka skal

LEGGER TIL KAI: Sokneprest Sindre Stabell Kulø er delvis sponset av næringslivet i øysamfunnet Sandøy.

Sandøy kommuneSandøy kommune ligger i havgapet mellom Kristiansund og Molde, og består av 872 øyer, holmer og skjær. 1000 av de 1300 innbyggerne bor på industriøya Harøy, resten på Finnøya, Sandøya, Ona og Orten. Mennesker fra rundt 30 nasjonaliteter bor og jobber i Sandøy. Det er kirke på Harøya og Sandøya. Etter planen får Harøya og Finnøya fastlandsforbindelse når Nordøyveien åpner i 2019.

Kilde: Wikipedia

<

kir_32_34 presten.indd 33 06.10.14 11.03


TeoLOgeneFagforbundet teoLOgene er en landsdekkende fagforening for teologer og prester i offentlig sektor, i statlig, kommunal eller privat virksomhet. De aller fleste av de 170 medlem-mene i Fagforbundet teoLOgene jobber i Den norske kirke.

•Gjennom endring av to paragrafer i Grunnloven ble statskirken avviklet mai 2012.

•Den nye norske kirke skal sidestilles med andre tros- og livssynssamfunn.

•Samtidig ble statskirken erstattet av en folkekirke som finansieres av staten. Dette innebærer at Kongen i statsråd ikke lenger utnevner kirkens biskoper, men at dette er et internt anliggende.

•Kirkeforliket fra 2008 gjelder noen år til mens det forhandles med staten om en endring. Kirken ønsker å bli et eget rettssubjekt. Da vil Den norske kirken kunne overta arbeidsgiveransvaret for sine egne ansatte fra staten. Foreløpig er prestene statsansatte.

•Kirkevergen er daglig leder for det kirkelige fellesråd i kommunen, og har

driftsansvar for kirkebygninger og kirkegårder. Kirkevergen er arbeids-giver/leder for de kirkelig ansatte utenom prestene.

Stat og kirke skilt i 2012bestå også i framtida. Kirke og stat skilte lag i 2012. Foreløpig er Kulø statsansatt, det er ikke forhandlet fram hvem som skal ha arbeidsgiveransvaret for pre-stene i framtida.

– I øyeblikket er det ingen lov som regulerer forhol-det, vi vet ikke hvem som blir sjef og hvordan pen-sjonsordningen blir. TeoLOgene arbeider for at de ansatte beholder medlemskapet i Statens pensjons-kasse, sier Kulø.

Han er også opptatt av at det settes av nok penger til drift av bygninger og eiendommer, fordi kirkene er viktige historiske kulturskatter. Heller ikke opplegg for kriseteam og beredskap er på plass.

– For at det skal være en folkekirke, er det viktig at det tas hensyn til at Den norske kirke ivaretar lands-dekkende tjenester og fellesoppgaver, sier Kulø mens ferga legger til kai.

RUTETABELL: All aktivitet i Sandøy kirke følger fergetidene. Derfor holdes gudstjenes-ter klokka tre og ikke elleve.

kir_32_34 presten.indd 34 06.10.14 11.03

temahefte

Fagbladets temahefter gir deg utfordringer,

kunnskap og inspirasjon

Bestill Fagbladets temahefter på www.fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er GRATIS!

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 31LivsLang Læring

tema_aug_2013.indd 1 02.09.13 20.10

For medlemmer av FagforbundetTemahefte nr. 32D i g i t a l e s p r a n g

For medlemmer av Fagforbundet

Temahefte nr. 34

konkurranseutsettingTemaheftet inneholder en rekke historier

om kommuneansatte som har kjempet

mot konkurranseutsetting og vunnet.

I høyrestyrte Bergen, Larvik og Tønsberg

gikk de omsider vekk fra business

tenkningen for vaktmestere og eiendom.

I Flekkefjord og Steigen stoppet

renholderne konkurranseutsettingen.

Les og bli inspirert.

kir_35.indd 35 07.10.14 11.38


Sats på de yngste

Barnehagens kvalitet henger nøye sammen med personalets kompetanse og nok ansatte. Derfor haster det med å få lovfestet en nasjonal bemanningsnorm og få på plass bestemmelser om kvalifi kasjonskrav for dem som jobber i barnehagene.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har uttalt at vi etter mange års satsing på utbygging av barnehager, nå skal satse på innhold og kvalitet. Dette støtter Foreldreutvalget for barnehager (FUB) fullt ut, og vi har store forventinger til ministerens oppfølging av arbeidet.

Dessverre står ikke løftet i stil med virkeligheten. Mange kommuner opplever dramatiske kutt i barnehagesektoren. Undersøkelser viser at i valget mellom barnehagetilbud og kontantstøtte, velger foreldrene fortsatt barnehage. Dette har ført til at regjeringen i revidert budsjett for 2014 har lagt inn en økning på 175 millioner kroner til barnehagene. Dette er FUB glad for, men det er ikke tilstrekkelig, for kommunene varsler fortsatt om kutt. Det sier seg selv at dette må gå ut over kvaliteten, og FUB forventer at Stortinget vil følge opp det de har lovet om å styrke kvaliteten i barnehagen.

– Å sørge for at barn går i en høykvalitetsbarnehage er en ren investering i framtida, sier professor Edward Melhuish ved Birkbeck University of London. Han er ekspert på barns utvikling og helse.

Melhuish mener at det er når barna er små vi må satse. Forskning viser at barn bruker sine første

leveår på å sanse. Høyere, kognitive evner utvikles i perioden ett til fi re år, og språksenteret i hjernen er mest aktiv i alderen seks til ni år.

– Bruk det eller mist det, sier han. – Det vi mennesker lærer i løpet av våre tre første leveår, legger plattformen for resten av livet.

Flere forskere kan vise til tilsvarende resultater. Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger snakker om hvor viktig det er med barnehage for alle barn. Rege mener det er på høy tid at vi ser samfunnsøkonomisk nytte av å investere i kvalitet, og påpeker at vi da må gi barnehagene de ressursene og rammene de trenger til å jobbe mer systematisk med læring.

Gode barnehager er bra for alle barn. Men hvilke faktorer sørger for gir god kvalitet i barnehagen? Og hvordan sikre at alle norske barnehager blir «høykvalitetsbarnehager»?

FUB mener følgende faktorer må være på plass samtidig for å skape en kvalitativ god barnehage: • Nok voksne i forhold til antall

barn/lovfestet bemanningsnorm.

• Kvalifi sert og stabilt personale.• Nært og godt samarbeid med

barnas hjem.• Godt fysisk og psykososialt miljø.• Langsiktig plan for innhold med

tydelig progresjon for barn.• Etiske retningslinjer.• God ledelse.

Dette står i kontrast til de telefonene vi får fra bekymrede foreldre. De frykter for barnehagekvaliteten når de opplever at det blir færre ansatte og at det ikke settes inn vikar ved sykdom fordi barnehagen ikke har penger. Mange foreldre forteller om at dialogen med barnehagen er dårlig og at barn ikke blir sett og hørt.

Barnehagelovutvalget, som stod bak NOU 2012:1: Til barnets beste, mener at krav til grunnbemanning og pedagogisk bemanning skal være regulert i ny barnehagelov. Utvalget mener også at grunnbemanningen og pedagogtettheten må styrkes. Et fl ertall i utvalget foreslår at forholdstallet mellom voksne og barn må være 1:3 for barn under tre år og 1:6 for barn over tre år.

Lena JensenLeder for Foreldreut-valget for barnehager (FUB).

«Kunnskapsministeren må gjerne begynne med å lovfeste en nasjonal bemannings-norm alt i 2014.»

FOKUS

kir_36_37 fokus.indd 36 06.10.14 11.05


FUB støtter i sin høringsuttalelse dette forslaget fullt ut.

Nok og kompetente ansatte gir mer stabilitet, overskudd og ro. De ansatte får mer tid til å utvikle barnas sosiale kompetanse, gode samtaler, språkutvikling og til refleksjon. Personalets kompetanse i og evne til å etablere nære og

trygge relasjoner til barnet betyr også mye. For de yngste barna er de voksnes omsorgsevne særlig viktig.

For barna betyr det trygghet og mer nærhet, og for foreldrene betyr det mer engasjement og tilfredshet. Videre konkluderer forskning med at sosialt utsatte barn har svært godt av å være i barnehagen.

colo

urbo

x.co

m

FUB er bekymret for at det, til tross for entydig forskning om den positive effekten av å satse på de yngste, likevel kuttes i barnehagesektoren. Et skremmende eksempel er de kuttene som er foreslått gjennomført i de kommunale barnehagene i Stjørdal. Før jul vedtok kommunestyret å fjerne bemanningsnormen, slik at bemanningstettheten i dag er på mellom 2,31 og 2,91 i de kommunale barnehagene. I tillegg blir en kommunal barnehage nedlagt fra høsten 2014, mens en annen får redusert antall plasser. Sistnevnte er den med best kompetanse på barn med behov for ekstra støtte og minoritetsspråklige barn.

For foreldrene er barna det aller viktigste og mest verdifulle de har. De er helt avhengig av å vite at barna har det godt den tida de er i barnehagen. Foreldrene har blitt mer opptatt av det indre liv i barnehagen og kvaliteten på tilbudet. De vil ikke lenger finne seg i at myndighetene forskjellsbehandler og gir ulike forutsetninger for barnas sosiale og faglige læring.

FUB er opptatt av at regjeringen bruker de store pengene på de små, og forventer at kunnskapsministeren setter handling bak løftene om å sikre kvalitet i barnehagene. Kunnskapsministeren må gjerne begynne med å lovfeste en nasjonal bemanningsnorm alt i 2014.

kir_36_37 fokus.indd 37 06.10.14 11.05


SEKSJONSLEDER

METTE HENRIKSEN AAS

I vår iver etter stadig å fi nne opp nye og bedre innretninger, er det alltid en fare for å glemme hva vi har fra før, og som ofte fungerer.

I Oslo har Litteraturhuset vært en suksess, og har utfylt biblio-teket. Det sier oss at det ikke trenger å være enten-eller. Men de fl este steder i Norge er langt fra å ha grunnlag for et stort, litterært prestisjebygg framfor (eller ved siden av) det mer tradisjonelle biblioteket. Der kan vi heller bruke midlene til å ruste opp biblioteket.

Et bibliotek er så mye mer enn en boksamling. Det er en møte-plass med arrangementer og aktiviteter, og i motsetning til mange andre institusjoner, ligger bibliotekene der folk fl est bor – og det er gratis.

Hvis man ønsker å utvikle arkitektoniske prestisjebiblioteker eller litteraturhus, må man hele tiden ha i bakhodet at et bibliotek må ha brukere, ikke bare for at de skal forbruke kultur og kunnskap, men like mye for å skape den. Jeg tror biblioteksektoren har bruk for begge konseptene: de mindre enhetene med føling for

og nærhet til innbyggerne, og de store, fristende prestisjebibliotekene. Sammen skaper de en fi n dynamikk.

En enda større trussel mot bibliotekene kom i mai. Da la kommunalminister Jan Tore Sanner fram planen om sammenslåing av kommuner. Alle kommuner er pålagt å ha et folkebibliotek. Når kommuner blir større enheter, betyr det at mange biblioteker står i fare for å bli nedlagt. Vi må være på vakt, og bli enda tydeligere på at bibliotekenes berettigelse også ligger i å hjelpe folk med ulike typer sosiale behov – i deres eget nærmiljø. Vi må minne lokalpolitikerne om samfunnsfunksjonene til et bibliotek. Hvis kommunene tror på Sanner og ikke på innbyggerne, som mener at stort ikke nødvendigvis er best, må vi passe på at det ikke skjer en rasering av antall bibliotek.

Voksne skaper vennskap – på nettÅrets kampanje i regi av part-nerne i Manifest mot mobbing tar opp temaet «Voksne skaper vennskap – på nett». Fagfor-bundet er en av partnerne.

Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, be-søkte Hamna fritidsklubb i Oslo i aksjonsuka i begynnelsen av september.

Hun oppfordrer alle som jobber i barnehager, skoler og fritidsmiljøer til å ta i bruk Manifest mot mobbings hjem-mesider for å oppdatere seg om digital mobbing.

På Utdanningsdirektoratets nettsider fi ns mer informasjon om årets kampanje og infor-masjon om mobbing/nettmob-bing generelt. TB

Elektronisk uravstemning i PBL-oppgjøretFagforbundet anbefaler resultatet i oppgjøret med Private Barnehagers Landsforbund (PBL), men oppgjøret er ikke endelig godkjent før medlemmene har sagt sitt i uravstemningen.

For første gang ble en uravstemning gjennomført elektronisk. Medlemmene kunne stemme via mobiltelefon, nettbrett eller datamaskin, men også på tradisjonelt vis på papir. PF

Finne opp krutt?

Når kommuner blir større enheter, betyr det at mange

biblioteker står i fare for å bli nedlagt.

Ønsker oversikt over fosterforeldreKristin Skogli, rådgiver i SHS, arbeider for å utvikle faglige og sosiale tilbud til foster-foreldre i Fagforbundet.

– Mange medlemmer i for-bundet er fosterforeldre ved siden av sin ordinære jobb. For å kunne gi dem tilbud som er spesielt rettet mot foster-

foreldre, trenger vi en oversikt over hvem i Fagforbundet som også er fosterforeldre.

Skogli oppfordrer derfor alle medlemmer av Fagforbundet som også er fosterforeldre, til å sende en e-post til [email protected] KES

NETTMOBBING: Mette Henriksen Aas (t.v.) og klubbleder Siv Janna Glømmi er begge opptatt av å jobbe mot mobbing.

Foto

: Elle

n O

vens

tad

Helhetlig skoledagLaget rundt læreren – hvordan synliggjøre de ulike yr-kesgruppene? Dette er tema på et seminar 2. februar i Fagforbundets lokaler i Oslo. Program kommer senere – påmeldingen skjer via fylkeskretsen. TB

kir_38_org.indd 38 06.10.14 11.05


PiRion– kulturavis for barnehagar og skular

nr. 6 - 2014

Pirrar smakslaukane

i ølensjøen Fus barnehage syt kjøkensjef aud berit Ljusnes Jensen for at over hundre barn og nærare tretti tilsette dagleg får gode måltid laga frå botn med gode råvarer.

T e k S T : a S T r i d e i d h a m m e r h j e l m e l a n d

© Ø

lensjøen FUS barnehage

Distribuert med Fagbladet

kir_39_42 pirion.indd 39 06.10.14 11.06


Opphakka paprika, lauk og kylling ventar på å få putra i gryta. Ein stor bakke med deig til heving er og klar til å bli kjevla ut og steikt.

— Eg syns det er både kjekt og utfordrande å laga mat som borna vil smaka på, seier Jensen. Barn er glade i smakar, men er ikkje alltid like glade i alt dei ser på tallerken.

— For å få i dei god næring og få dei gode smakane, som føreset både lauk og kvitlauk, nyttar eg av og til nokre lure knep og nyttar mosar, fortel Jensen. Men ho vil gjerne at barna og skal vite kva dei et.

— Likar dei smaken, er det lettare neste gong å få dei til å eta det.

— Borna i Ølensjøen FUS barnehage er veldig glade i laks og fiskegrateng, fortel Jensen. Dei er òg veldig glade i den heimelaga tomatsausen min. Me juksar ikkje når me lagar mat.

S-klubben (dei eldste barna i barnehagen) er på veg ut dør-

ene og skal ha med varm lunsj på turen. Pedago-gisk leiar, Herborg Helland, fyller nylaga betasuppe på termosen, slik at barna på utegruppa får sikra god næring på turen.

Dagleg leiar, Jenny Haugland Gundersen fortel at dei nett har flytta inn i nye lokale der kjøkensjefen har fått eit storkjøken å boltra seg på.

— Me vil gi barnehagebarna eit tilbod om to varme måltid i veka, der det eine er fisk. Barne-hagen har tidlegare delteke i det nasjonale kost-haldsprosjektet fiskesprell, som har som mål å auka

sjømatkonsumet blant barn og unge. Barne hagen serverer alle måltid for eit foreldretillegg på tre hundre kroner i månaden for ein full plass. Alt frå havre-graut til frukost, lunsj med varm eller kaldrett til ettermid-dagsmat med skive og frukt.

— Me sikrar på denne måten at barna får i seg sunn mat i tråd med helsedirektoratet sine anbefalingar, avsluttar Gundersen.

Pirrar smakslaukane

Aud Berit sin tomatsaus: 1 pk kjøttdeig - steikes1 løk1 gulrot1 stilk stilkselleri3-4 skiver bacon. Alt dette i små terningar som steikast i ei gryte. Ha i to-tre ss tomatpure.1 boks hakka tomater1 kjøtbuljongterning2,5 dl vatn0,5 dl fløyte/matfløyte La sausen få koke lenge. Smak til med salt, pepper, provencekryd-der, litt sukker (chilli og kvitlauk viss du ønskjer sterkare saus)

Tips: Har du nesten tomme ketchup flasker i kjøleskapet, fyll litt vatn på og rist godt. Gir god smak på sausen.

det luktar bakst på kjøkenet i ølensjøen Fus barnehage i vindafjord kommune. i dag er det kyllingsuppe med foccaciabrød som står på menyen.

Kjøkensjef Aud Berit Ljusnes Jensen

Ølensjøen FUS barnehage er ofte på tur og har med både brødmat og heimelaga varme måltid på termos. Focacciadeig til heving i Ølensjøen FUS barnehage.

© A

strid E. Hjelm

eland

© Ø


© A

strid E. Hjelm

eland

I denne boka møter me dei små dyra, dei du kanskje ikkje ser før du lar blikket gli langs bakken og løftar på ein stein. Her er livet til billene, edder-koppane og makkane.

Erna Osland har skrive mange gode fagbøker for barn og unge, dette er ikkje noko unntak. Boka Under ein stein er ikkje berre for dei som kan lese, den eignar seg også godt som høgtlesingsbok og

som aktivitetsbok. Boka er illustrert av Inger Lise Belsvik som er ein meister med detal-jar og effektfulle verkemiddel.

Visste du at sopptrådar er viktig mat for spretthalar? Eller at ingen dyr er så artsrike som billene, det fi nst faktisk 350 000 ulike biller i verda. Alt dette og mykje meir av fakta, detaljar og små historierer rundt insekta kan du fi nne i den særs lesarvennlege boka.

Dette er eit eige univers for dei som likar småkryp og naturens mange store mysterium. Tekstane er over-komelege i lengda, og har informasjon som passar både for dei minste og dei som er litt større, dei fl este vil fi nne noko som interesserer her. Dei minste vil truleg ha mest glede av Beslvik sine livaktige illustrasjonar.

Bak i boka fi nn du ekstra

fakta om dyra, om kva familie dei tilhøyrer og kor ein kan fi nne meir informa-sjon på nettet. Det gir boka ein ekstra dimensjon som opplagsverk og gjer den enkel å orientere seg i.

Boka kjem ut på Samlaget og passar best for dei mellom 6 og 9 år.

Skrive av Judith Sørhus Litlehamar Bo

km

eldin

g

Dyrkar sjølvFrode Selvaag, betre kjent som Ryfylkekokken, er òg ein av kurshaldarane på Norsk Smaksskule.

– Eg er opptatt av at det enkle er viktig. Det er ikkje alltid ein treng saus. Ein bør halda på få og enkle råvarer som ein bruker på forskjellige måtar. Bakt gulrot er nesten like støtt som snop.

– Det er òg viktig med fysisk aktivitet. Det gjer at ungane blir svoltne.

– Før hadde me ein betre smakspalett i Noreg. Før visste dei forskjell på ei god og ei dårleg gulrot, seier han.

Ryfylkekokken meiner fl eire skular burde få dyrka sin eigen mat.

– Det er ikkje trong for så stor fl ekk der ein kan plukka poteter og gulrøter om hausten.

Inspirerande– Me har lært så mykje, seier Audhild Kartevoll. Ho er kokk i Kverneland barnehage i Time kom-

mune, og har lang erfaring som kokk.– No fekk me læra meir om korleis me kan

laga ting frå botnen av. Me har fått læra om korleis me kan laga tre måltid av ein heil kylling, fortel ho.

I barnehagen deira har dei fast bakedag kvar torsdag. No blir det endå meir satsing på mat i barnehagen.

– Ungane et alt når dei får prøva sjølv, seier ho. – Det har vore veldig kjekt og inspirerande. No gler eg meg veldig til å ta det i bruk i barne-hagen, seier Kristin Helland Stråtveit, ved Kaland barnehage i Austrheim.

På kurset har det vore fokus på gode råvarer. Stråtveit fekk seg ein vekkjar då dei laga fi skeka-ker av rein fi sk.

– Når ungane får prøva sjølv, så får ein ikkje høyra at dei ikkje likar. Og det dei får smaka i barnehagen, kan dei ta med seg heim og inspirera dei heime, seier ho.

Vil få fl eire til å smaka på matennorsk smaksskule set smak på pensum i barnehagar og skule.

T e k S T o G F o T o : S v e i n o l a v l a n G Å k e r , F r a m T i d a . n o

Meisterkokken Ståle Johansen har erfaring frå Fossheim hotell og har laga mat for Skiforbundet og Olympiatoppen i seks OL og diverse VM. I haust hadde han og ei rad andre meisterkokkar kurs for lærarar og barnehagetilsette gjennom Norsk Smaksskule.

– På kurset har eg snakka om at ein heile tida må vera på jakt etter gode smakar.

Menneske kan skilja mellom tre millionar for-skjellige lukter, saman med konsistens og smak utgjer dette forskjellen på maten me et.

– Det handlar om å utvida smaksforrådet. Kost-haldet vårt blir meir einsforming – kvitt sukker og salt tar over meir og meir. Det er viktig å eta ekte mat. Når ein et graut, så veit ein kor mykje sukker ein har oppå. Men det er ikkje så mange som veit kor mykje sukker ein får i seg når ein et ein ferdig rekesalat, seier Ståle Johansen.

– Ferdigmaten me et har mykje dei same sma-kane. Det smakar smaksforsterkar, seier han.

Må smaka– Om ungane ikkje likar kokt gulrot, så kan det godt vera at dei likar bakt gulrot. Det er søtare.

– Det er lov å seia at ein ikkje likar noko, men då må ein smaka først, understrekar Johansen.

Sambuaren hans jobbar som førskulelærar i barnehage og har tatt med ungane for å sanka brennesler til neslesuppe. Ungane var med på å laga suppa, og alle ville smaka.

– Det ligg i oss, me er eit jeger- og sankarfolk. Me vil eta det me fi nn sjølv i naturen, seier han.

UNDER EIN STEIN Samlaget 2014Av Erna OslandIllustrasjon: Inger Lise Belsvik

Margrethe Johnsen frå Liantjønn barnehage i Kristiansand steikjer kylling under oppsyn frå meister-kokken Ståle Johansen.

Focacciadeig til heving i Ølensjøen FUS barnehage.

kir_39_42 pirion.indd 40 06.10.14 11.06


I denne boka møter me dei små dyra, dei du kanskje ikkje ser før du lar blikket gli langs bakken og løftar på ein stein. Her er livet til billene, edder-koppane og makkane.

Erna Osland har skrive mange gode fagbøker for barn og unge, dette er ikkje noko unntak. Boka Under ein stein er ikkje berre for dei som kan lese, den eignar seg også godt som høgtlesingsbok og

som aktivitetsbok. Boka er illustrert av Inger Lise Belsvik som er ein meister med detal-jar og effektfulle verkemiddel.

Visste du at sopptrådar er viktig mat for spretthalar? Eller at ingen dyr er så artsrike som billene, det fi nst faktisk 350 000 ulike biller i verda. Alt dette og mykje meir av fakta, detaljar og små historierer rundt insekta kan du fi nne i den særs lesarvennlege boka.

Dette er eit eige univers for dei som likar småkryp og naturens mange store mysterium. Tekstane er over-komelege i lengda, og har informasjon som passar både for dei minste og dei som er litt større, dei fl este vil fi nne noko som interesserer her. Dei minste vil truleg ha mest glede av Beslvik sine livaktige illustrasjonar.

Bak i boka fi nn du ekstra

fakta om dyra, om kva familie dei tilhøyrer og kor ein kan fi nne meir informa-sjon på nettet. Det gir boka ein ekstra dimensjon som opplagsverk og gjer den enkel å orientere seg i.

Boka kjem ut på Samlaget og passar best for dei mellom 6 og 9 år.

Skrive av Judith Sørhus Litlehamar Bo

km

eldin

g

Dyrkar sjølvFrode Selvaag, betre kjent som Ryfylkekokken, er òg ein av kurshaldarane på Norsk Smaksskule.

– Eg er opptatt av at det enkle er viktig. Det er ikkje alltid ein treng saus. Ein bør halda på få og enkle råvarer som ein bruker på forskjellige måtar. Bakt gulrot er nesten like støtt som snop.

– Det er òg viktig med fysisk aktivitet. Det gjer at ungane blir svoltne.

– Før hadde me ein betre smakspalett i Noreg. Før visste dei forskjell på ei god og ei dårleg gulrot, seier han.

Ryfylkekokken meiner fl eire skular burde få dyrka sin eigen mat.

– Det er ikkje trong for så stor fl ekk der ein kan plukka poteter og gulrøter om hausten.

Inspirerande– Me har lært så mykje, seier Audhild Kartevoll. Ho er kokk i Kverneland barnehage i Time kom-

mune, og har lang erfaring som kokk.– No fekk me læra meir om korleis me kan

laga ting frå botnen av. Me har fått læra om korleis me kan laga tre måltid av ein heil kylling, fortel ho.

I barnehagen deira har dei fast bakedag kvar torsdag. No blir det endå meir satsing på mat i barnehagen.

– Ungane et alt når dei får prøva sjølv, seier ho. – Det har vore veldig kjekt og inspirerande. No gler eg meg veldig til å ta det i bruk i barne-hagen, seier Kristin Helland Stråtveit, ved Kaland barnehage i Austrheim.

På kurset har det vore fokus på gode råvarer. Stråtveit fekk seg ein vekkjar då dei laga fi skeka-ker av rein fi sk.

– Når ungane får prøva sjølv, så får ein ikkje høyra at dei ikkje likar. Og det dei får smaka i barnehagen, kan dei ta med seg heim og inspirera dei heime, seier ho.

Vil få fl eire til å smaka på matennorsk smaksskule set smak på pensum i barnehagar og skule.

T e k S T o G F o T o : S v e i n o l a v l a n G Å k e r , F r a m T i d a . n o

Meisterkokken Ståle Johansen har erfaring frå Fossheim hotell og har laga mat for Skiforbundet og Olympiatoppen i seks OL og diverse VM. I haust hadde han og ei rad andre meisterkokkar kurs for lærarar og barnehagetilsette gjennom Norsk Smaksskule.

– På kurset har eg snakka om at ein heile tida må vera på jakt etter gode smakar.

Menneske kan skilja mellom tre millionar for-skjellige lukter, saman med konsistens og smak utgjer dette forskjellen på maten me et.

– Det handlar om å utvida smaksforrådet. Kost-haldet vårt blir meir einsforming – kvitt sukker og salt tar over meir og meir. Det er viktig å eta ekte mat. Når ein et graut, så veit ein kor mykje sukker ein har oppå. Men det er ikkje så mange som veit kor mykje sukker ein får i seg når ein et ein ferdig rekesalat, seier Ståle Johansen.

– Ferdigmaten me et har mykje dei same sma-kane. Det smakar smaksforsterkar, seier han.

Må smaka– Om ungane ikkje likar kokt gulrot, så kan det godt vera at dei likar bakt gulrot. Det er søtare.

– Det er lov å seia at ein ikkje likar noko, men då må ein smaka først, understrekar Johansen.

Sambuaren hans jobbar som førskulelærar i barnehage og har tatt med ungane for å sanka brennesler til neslesuppe. Ungane var med på å laga suppa, og alle ville smaka.

– Det ligg i oss, me er eit jeger- og sankarfolk. Me vil eta det me fi nn sjølv i naturen, seier han.

UNDER EIN STEIN Samlaget 2014Av Erna OslandIllustrasjon: Inger Lise Belsvik

Margrethe Johnsen frå Liantjønn barnehage i Kristiansand steikjer kylling under oppsyn frå meister-kokken Ståle Johansen.

Focacciadeig til heving i Ølensjøen FUS barnehage.

kir_39_42 pirion.indd 41 06.10.14 11.06


Eg er leiar i det lokale teaterlaget, og det er ei oppgåve eg set stor pris på. Saman med andre eldsjeler og teater entusiastar er vi glade for å kunne leggje til rette for gode opplevingar for vaksne, barn og unge. No er vi i gang med å førebu eit julespel. Det er ein tidlegare tradisjon, som vi har teke opp att. Responsen er god, og vi arbeider for at spelet skal ha så god kvalitet som mogleg, ut frå dei føresetnadene teaterlaget vårt har. Vi har mange flinke folk i alle aldrar og gode hjelparar, så vi gler oss til å gje publi-kum ei god oppleving med julespelet vårt.

I år har vi funne eit spanande lokale til framføring – ein låve på ein kjend kultur-gard/ kulturprodusent her i området. Vi har bokstaveleg tala endeleg eit spelerom! For denne gongen.

Sidan vi etablerte eigne barne- og ungdomsgrupper i 1996 har teaterlaget sakna spelerom. Spelerom til øvingar og framsyningar, men også eit lokale som høver seg for scenekunst, eit lokale der vi slepp å rigge opp og rigge ned kvar kveld, eit lokale der vi kan oppbevara kostymer og rekvisittar. Vi har vore på ei evig vandring desse åra mellom private utleigarar (dyrt), bygdahus, idretts hallar, skular og ein kommunal kino. (Kinoen er ein utruleg flott stad – som kino.) Nokre år med samarbeid med den lokale kulturskulen, førde med seg mellom anna gratis øvingsrom for barn og unge. Men problema med framføringsstad var dei same.

Fellesnemnarar for framføringsstader er at dei ikkje egnar seg for teater. Det er ofte vanskeleg å tilpasse teknisk utstyr, tilgang er vanskeleg og leiga er altfor høg for oss.

Eg tykkjer mangelen på offentlig tilrettelegging for spelerom er særs mangelfull for barn og ungdom som vel å

halde på med sce-nekunst. Men og innan orga-nisert idrett for barn/ unge kan vi sjå liknande problem-stillingar.

Det dreier seg i all hovudsak om kva for

tilhøve kultur og friviljug sektor skal ha i eit oppvekstperspektiv.

Vi treng ulike arenaer for barn og unge. Arenaer som kan gje opplevingar å skape noko i lag med andre, gje sosial kompetanse og høve til meistring. Eg har vore så heldig at eg har brukt mykje tid saman med mange barn og ungdommar, som fann «sin» arena innan scenekunst/teater. Om ein ikkje vil stå på scena er det innan teaterproduksjon nok av andre oppgåver som design av plakatar, ljos- og lyddesign.

For å kunne lykkast med å skape fleire gode arenaer og møteplassar, treng vi spelerom. Nokon har håndballbanen som spelerom, i amatørteaterverksemda er spele-rommet ein føresetnad, på lik linje med fotballbanen og idrettshallen.

Norsk Teaterråd har hatt ei quest-back undersøking med tema «Teater og scenekunst for framtida». Ikkje overrask-ande har det vist seg, at fleire lokale teaterlag rett og slett vert nedlagde på grunn av mangel på øvingslokale og fram-føringsstader. Undersøkinga har teke sikte på å kart leggje lokale vilkår for øvingslokale og framføringsstadar.

Norsk teaterråd er ein paraplyorganisasjon for 17 organi-sasjonar som er aktive innan amatørteaterverksemd i Noreg.

Spelerom handlar og om politiske val, både nasjonalt og lokalt. Det er rett nok fleire støtteordningar til produksjon av teater/scenekunst. Som lokallagsleiar søkjer eg på det som er mogleg av støtteordningar, men sjølve føresetnaden manglar: støtte til spelerom.

Amatørteaterverksemd er friviljug, uløna arbeid. Det er greitt, fordi vi har stor glede av å leggje til rette for scene-kunst (særleg for barn og unge), mestring, sosialt felles skap- og glede ved å gi publikum gode opplevingar.

Fleire kommunar og regionar byggjer kulturhus med alle moderne fasilitetar. Dette er sjølvsagt svært kostnads-krevjande når det gjeld både utbygging og drift. Det er heller ikkje noko sjølvsagt at kvar kommune skal ha sitt eige kulturhus.

Medan vi ventar på spelerom, skal vårt teaterlag nyte tida vi kan vere på Rudi gard (kulturgard og kultur-produsent, her gir eg med glede tekstreklame)

Når julespelet er over, skal vi i gang med fleire teater-aktivitetar- og jakta på spelerom fortset...

Tips oss på [email protected] Me vil gjerne ha tips og innspel om det er noko du syns me bør ta opp, eller om du har tips om bøker me bør skriva om. Sjå og www.pirion.noPiRion

www.pirion.nopit parion

Spelerom

Pirion er støtta av KunnsKaPsdePartementet, FagForbundet og LnK Pirion 6/2014, 15. årgangen – ISSN 1502-3036 Utgivar: Stiftinga Pirion Heimeside: www.pirion.no Ansvarleg redaktør: Astrid Eidhammer Hjelmeland, mob. 971 94 788 E-post: [email protected] Form gjeving: Salikat design

- det dreier seg i all hovudsak om kva for

tilhøve kultur og frivil-jug sektor skal ha i eit

oppvekst perspektiv.

a v T o r i l l S p e r r e

Seminar: Leseglede og lærelyst med nynorsk barnelitteratur- for tilsette i skule og barnehageStord 5. november og Førde 12. novemberwww.pirion.info/pirionkurs

© Ø


kir_39_42 pirion.indd 42 06.10.14 11.06

ANNONSE

Ring Medlemsservice 815 32 600 - tast 3 så 2

LOfavørPostboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

[email protected]

facebook.com/lofavor.no

@

Informasjon om LOfavørOver 110.000 har lastet ned denne appen! Har du?Med vår app får du:■ Oversikt over medlemsfordelene dine. Både de du har inkludert i medlemskapet, og de du har valgt selv.■ Oversikt over fordeler du ikke har benyttet deg av ennå. Du fi nner en fullstendig oversikt med over 50 fordeler du kan velge i.■ Aktuelle saker. Vi legger ut nyttig informasjon om medlemskapet ditt, fordeler og aktuelle tilbud.■ Meldinger når vi har noe viktig å fortelle deg.■ Digitalt medlemskort. Medlemskortet ditt er lagt i appen, slik at du alltid har det med deg.

Appen er gratis og du fi nner den i App Store og Google Play.

NYHET! Nå fi nner du også reiseforsikringsbeviset i appen!Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen.

■ Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling.■ Du kan enkelt dele beviset på e-post med familie, lege etc.■ Du kan enkelt komme i kontakt hvis noe har skjedd.

LOfavør Reiseforsikring leveres av vår samarbeidspartner SpareBank 1. Les mer eller kjøp forsikring på lofavør.no

Nå fi nner du også reiseforsikringsbeviset i appen!Du glemmer ikke mobilen. Derfor har vi gjort reiseforsikringsbeviset ditt tilgjengelig i appen.

Reiseforsikringsbeviset vil alltid være tilgjengelig - selv uten internett-tilkobling.

Trygg med Norges beste innboforsikring i medlemskapet ditt!LOfavør Kollektiv hjemforsikring er den eneste innboforsikringen i Norge uten øvre forsikringssum og den dekker en rekke områder, blant annet:■ Innbo og løsøre■ Sykkel■ Sportsutstyr

■ Uhell■ Tyveri■ Rettshjelp*

■ Ansvar■ Flytting – dersom du fl ytter selv

Er dere fl ere medlemmer med LOfavør Kollektiv hjemforsikring i husstanden?Ja, da slipper dere å betale egenandel ved skader over 1.000,-.

LOfavør Kollektiv hjem er forbundenes egen forsikring og administreres av samarbeidspartner SpareBank 1.

Innboforsikringen er inkludert i medlemskapet ditt med mindre du har reservert deg eller er elevmedlem.

* Må ikke forveksles med LOfavør Advokatforsikring.

fel_hel+kir_43_.indd 39 08.10.14 15.12


et lite øyeblikks hvile i gullgruven Serra pelada der arbeiderne myldrer som i en maurtue. (Workers, 1993)

fel_40_45_red2.indd 44 08.10.14 14.57


Bekymret kjærlighets-

erklæring til jorda

Foto: SebaStião Salgado/amazonaS imageS/ntb Scanpix Tekst: per FlakStad

Fotoreportasjen

E tter åtte års arbeid, og reiser til mer enn 30 land, har fotogra-fen Sebastião Salgado levert en

storslagen hyllest til planeten vi bor på.Serien av fotografier har fått navnet

Genesis, og i tillegg til å være en kjær-lighetserklæring til jorda, er den også en vekkerklokke. Bildene av uberørt landskap og mennesker som lever i pakt med naturen, viser alt vi kan miste hvis vi fortsetter å ture fram slik vi har gjort til nå.

Brasilianskfødte Salgado tilhører den politiske venstresiden, og sammen med sin kone Lélia emigrerte han til

Paris på slutten av 60-tallet for å leve i eksil der og arbeide som økonom for Verdensbanken. Siden er han blitt verdensberømt for sine dokumentarer, blant annet i bildeseriene «Workers», «Sahel» og «Emigrants» der han har gitt ansikter til smerte, hjemløshet, sult og fattigdom.

På et tidspunkt orket han ikke mer sult og nød. – Jeg gjorde dette som en gave til meg selv, har han sagt om Genesis, et vakkert epos over alt det fantastiske vi mennesker må forvalte på ansvarlig vis hvis vi skal fortsette å leve og ha det bra her på jorda.

Skipsvrak ligger på stranda i

bengal og venter på å bli

hogd opp. (Workers 1993)

fel_40_45_red2.indd 45 08.10.14 14.57


Fotoreportasjen

Urbefolkningen nenets lever hovedsakelig av reindrift, jakt og fiske, men leve- måten er påvirket av både samfunns- og klimaendringer. mange er tvangs-sosialisert inn i moderne lokalsamfunn. (Sibir 2011)

kutting av sukkerrør i brasil.

Sukkeret skal destilleres og bli til metanol, som

skal brukes i drivstoff til biler.

(Workers 1993)

fel_40_45_red2.indd 46 08.10.14 14.57


en far som har flyktet fra eritrea bærer med seg sin utsultede og døende sønn inn i en flyktningleir i Sudan. (Sahel, 1985)

fel_40_45_red2.indd 47 08.10.14 14.57


Fotoreportasjen

ringpingviner på et isfjell mellom øyene zadovski og Visokoi i Sør-atlanterhavet. (Falklandsøyene 2009)

fel_40_45_red2.indd 48 08.10.14 14.57


Jason islands er et viktig tilholdssted for svartbrynalbatrossen, med en koloni på over 500.000 fugler, den største albatrosskolonien i verden. (Falklandsøyene 2009)

afrikanske bøfler på vei over savannen i kafue nasjonalpark, fotografert fra ballong for å unngå at dyrene blir forstyrret av helikopterlyd. (zambia 2010)

fel_40_45_red2.indd 49 08.10.14 14.57


S ander Vartdal Bråten ble kastet på dypt vann da han startet på helsefagutdan-ningen i høst. I første skoleuke fikk han prøvd seg i praksis, på Hvelven omsorgs-senter i Hønefoss.

– Det var spesielt å begynne på en avdeling der alle var demente. Jeg er jo bare 15 år, og allerede første dag kom jeg veldig tett på de gamle som bor der, sier Sander.

Møtet med demente beboere satte spor, spor som motiverer til å jobbe videre, til å lære mer:

– Jeg føler jeg kan hjelpe dem til å få et bedre liv de siste årene. Det er dette som driver meg.

Får dobbelt oppSander og de 14 klassekameratene i klasse 1HSD på Hønefoss videregående er håndplukket til prøveprosjektet som startet i høst: Et utdanningsløp som skal gi elevene både fagbrev og studiekompe-tanse i løpet av fire år.

Elevene undertegnet lærekontrakt med Hole og Ringerike kommuner i første skoleuke og gikk rett ut i praksis én dag i uka. Det skal de fortsette med gjennom hele skoleåret. Praksisdelen trappes opp år for år (se faktaboks).

Kontaktlærer Knut Thorvaldsen har undervist helsefagelever i mange år, og vet det meste om fra-fall, om elever som hopper av fra fagutdanningene og velger studiekompetanse i stedet, og ikke minst om elever som sliter tungt med teorifagene.

– Noe må gjøres. Det er mangel på helsefagarbei-dere, og søkningen til utdanningene går ned, så med denne utdanningen prøver vi å tenke nytt, sier læreren som gir Live Mugaas, områdeleder på hel-se- og oppvekstfag, æren for å ha drevet fram det nye tilbudet.

Variert praksisLive Tronerud Tolpinrud er en av elevene som har startet på «dobbeltløpet». Hennes første praksis-sted er Hole arbeidssen-ter, et trenings- og akti-vitetssenter for folk med funksjonshemminger.

– Jeg er sammen med dem, skal sørge for at de gjør jobben sin, og mye handler om kommunikasjon.

I løpet av læretida skal Sander og Live sirkulere på flere typer ar-beidsplasser. Samtlige elever skal jobbe både på sykehjem, i hjemmetjenesten og i tilrette-lagte tjenester i løpet av de fire årene utdanningen varer.

VekselvirkningEn måned etter oppstart er helsefagelevene og lær-lingene storfornøyd med det nye tilbudet. Vekslin-

Tekst: SidSel Hjelme Tekst: werner juvik

Teori og praksis er tett sammenvevd for helsefagelevene på Hønefoss videregående skole. Live og Sander begynte i lære sam-tidig som de begynte på videregående skole.

Teori+ praksis= sanT

fel_hel+kir_50-51.indd 50 08.10.14 15.17


gen mellom teori og praksis er en god måte å lære på, mener de:

– Vi lærer bedre når vi har praksis og får andre knagger å henge fagstoffet fra skolen på.

– Jeg får testet ut i praksis det vi lærer på skolen, og situasjoner jeg opplever i praksis, kan jeg ta med tilbake til skolen og diskutere med lærere og andre elever i timene. På den måten får jeg en helt annen erfaring, sier Live.

Begge to har hatt nytte av å diskutere dilemmaer de har opplevd i praksis, og lært at de som ferskinger heller ikke alltid må gjøre som «alle andre» når de er ute i jobb.

– Rollen som elev gir mulighet til å være undrende og spørrende til det vi ser. Vi tren-ger ikke å kopiere det andre gjør, spesielt ikke om det er noe vi reagerer på.

Studiekompetanse viktigMuligheten til å få studiekompetanse samti-dig med fagbrevet var viktig for begge. Både Live og Sander har planer om å studere videre når de fi re årene er gjennomført.

– Med dette opplegget får vi utnyttet tida veldig godt. Samtidig er vi også garantert jobb når vi er ferdig, en fordel om vi skulle foran-dre planer underveis, sier Live.

Fagbrev og studie -kompetanse på fi re år• Elevene på helsefagarbeiderutdanningen

tegner lærekontrakt samtidig med at de starter første år på helsefagutdanning i videregående.

• Tilbudet er et samarbeid mellom Hønefoss videregående skole, Hole kommune og Ringerike kommune, der kommunene har forpliktet seg til å tegne lærekontrakt med elevene ved starten av skoleåret.

• Opplæring i teori og praksis skjer parallelt:FØRSTE ÅR: 1 dag jobb – 4 dager skoleANDRE ÅR: 2 dager jobb – 3 dager skoleTREDJE ÅR: 3 dager jobb – 2 dager skoleFJERDE ÅR: 4 dager jobb – 1 dag skole

• Etter fullført løp har elevene både studie kompetanse og fagbrev.

TeTT PÅ: live Tronerud Tolpinrud og Sander vartdal Bråten ble kastet ut i praksis fra første skoledag. – vi får utnyttet tid veldig godt, og med både fagbrev og studie-kompetanse kan vi velge hvilken vei vi vil gå videre.

fel_hel+kir_50-51.indd 51 08.10.14 15.17


T idligere i år satte det Høyre/Frp-ledede bystyret et av Østfold-byens tre sykehjem ut på anbud. Orkerød sykehjem med sin prisbelønte demensavdeling, ble lagt ut på markedet. Kommunen har sprengt om-sorgsbudsjettet gjennom flere år, og det

blåblå styret var tindrende klar på at utgiftene måtte ned og at konkurranseutsetting var svaret.

Norlandia Care vant anbudet og overtok driften 1. sep-tember. Deres tilbud var lavest i anbudskonkurransen, men likevel åtte millioner kroner høyere enn hva politi-kerne vedtok i budsjettet for 2014, da kommunen fortsatt planla kommunal drift av hjemmet.

Resten må spareI disse dager skal det spares til sammen 16 millioner kro-ner i helsesektoren i Moss, og beløpet må dekkes av de enhetene som fortsatt er i kommunal drift. Det provoserer lederen av Fagforbundet Moss, Hilde Torgersen.

– Dette bekrefter at vi hadde rett da vi påpekte at driften av sykehjemmene var underbudsjettert. Når vi viser til for trange budsjetter, er svaret å finne inndekning for å holde budsjettet, mens en privat aktør får det beløpet de ber om, sier Torgersen, som understreker at de ikke kritiserer Norlandia Care AS.

– Norlandia Care har lagt inn et tilbud og fått oppdraget. De har ikke gjort noe feil, påpeker hun.

Overførte ansatteHilde Torgersen forteller at Fagfor-bundet har fått Moss kommune til å overta ansvaret for de ansatte som nærmer seg AFP-alder. Demens-teamet ved sykehjemmet er også overført til kommunen.

– Vi har klart å beholde alle over 60 år og noen over 55 år, slik at de ikke mister muligheten til AFP. For øvrig vet vi lite om de ansattes framtid. Norlandia gikk nylig fra NHO til Spekter, og det er derfor ukjent hva slags tariffavtale de vil få, forteller hun.

Arbeiderpartiets gruppeleder, Tomas Colin Archer, mener de øvrige sykehjemmene i kommunen indirekte subsidierer Norlandia Care AS på denne måten.

– De åtte millionene over budsjett som det koster å ha Nordlandia til å drifte sykehjemmet, må dekkes innenfor budsjettrammene. Da får de andre sykehjemmene åtte mil-lioner kroner mindre, mens det sykehjemmet som er privati-sert er sikret samme beløp de neste fire årene, påpeker han.

– Billigere enn kommunenOrdfører Tage Pettersen (H) forsvarer privatiseringen. Han viser til at prislappen fra Norlandia uansett er lavere enn tilbudet kommunen selv la inn i konkurransen.

– Kommunen ville aldri klart å drive Orkerød syke-

hjem til lavere pris, fastslår han, og viser til at kommunen selv la inn tilbud i konkurransen gjennom et nyopprettet kommunalt foretak.

– Dette tilbudet var nesten ti millioner kroner dyrere for Moss enn tilbudet fra Norlandia. Likevel var ikke økonomi det primære. Vi vektet kvalitet høyest, og Norlandia var overlegen både på kvalitet og pris, sier Pettersen.

Han medgir at dette viser at sykehjemmet var underbud-sjettert tidligere, men syns ikke at det har stor betydning.

PROVOSERT: Etter privatiseringen av Orkerød sykehjem må de gjenværende sykehjemmene i Moss stramme livreima, mener Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer.

«Norlandia slipper unna pensjonsutgiftene for de eldre arbeidstakerne, og de slipper å drifte demensteamet» Tomas Colin Archer, Arbeiderpartiets

fel_hel+kir_52-53.indd 52 08.10.14 15.20


– Du kan godt si at administrasjonen har budsjettert med for lite tidligere, men hvis vi ser på regnskapet – hva driften faktisk har kostet oss – så er det mer enn hva Norlandia forlanger for å drifte, sier han.

Slipper pensjonsutgifterDet argumentet kjøper ikke Arbeiderpartiets Tomas Colin Archer, som mener tilbud fra kommunen og de private tilbyderne ikke kan sammenlignes.

– Norlandia slipper unna pensjonsutgiftene for de eldre

arbeidstakerne, og de slipper å drifte demensteamet. Det er fl ott at Fagforbundet sikrer de ansatte ved å få dem overført til kommunen, slik at de ikke mister AFP-rett og pensjon, men da får de private aktørene en helt klar økonomisk fordel, påpeker Colin Archer.

– Dette er utgifter som kommunen ville sittet med enten sykehjemmet var drevet i vanlig kommunal regi eller gjen-nom det nye kommunale foretaket, og som kommunen har også nå som Norlandia har overtatt driften, poeng-terer han.

PRIVATISERING PROVOSERER

Det koker i Moss etter at prisen på privat drift av sykehjemmet Orkerød ble kjent. Den er åtte millioner kroner høyere enn det som var budsjettert for kommunal drift.Tekst og foto: OLA TØMMERÅS

fel_hel+kir_52-53.indd 53 08.10.14 15.20


av verdens

befolkning

er avhengig

av det fjellene

gir oss.

40%

fel_hel+kir_54_55 urix.indd 54 08.10.14 15.22


S yklonen Phailin, som rammet østkysten av India i oktober 2013, tok over 40 liv. Over én million mennesker måtte evakueres fra hjemmene sine, og den kostet delstaten 688 millioner amerikanske dollar.

Måneden etter møttes tusenvis av politikere og miljøforkjempere til verdens 19. klimakonferanse i regi av FNs klimakonvensjon, Warzaw Climate Change Conference, i Polen.

Forhandlere fra de 198 landene som har ratifi sert konvensjonen, var samlet for å diskutere hva som må gjøres for å bremse klimaendringene stadig fl ere mener er forårsaket av mennesker.

Ekstremvær i venteMens klimakonferansen kollapset i manglende politisk vilje til å redusere utslippene av klimagasser, arbeidet befolkningen i Odisha fortsatt med å gjenreise delstaten etter syklonens visitt.

– Det er vanskelig å spå hvordan klimaendringene kommer til å påvirke oss i framtida, sier Arun Bhakta Shrestha. Han er programdirektør ved International Centre for Integrated Mountain Development, et klimaforskningsinstitutt for Nepal, India, Kina, Bangla-desh, Bhutan, Myanmar, Pakistan og Afghani stan.

– Men det er svært trolig at vi kommer til å se mer

ekstremvær, som i Odisha, i tida framover, fortsetter han. Shrestha regner med at temperaturen kommer til å øke

to–tre grader fram mot århundreskiftet, noe som betyr store utfordringer for verdens økologiske balanse.

Komplisert bildeKlimaendringer er svært kompliserte prosesser. Det er ikke lett å tegne et entydig bilde. Mens noen isbreer i Himalaya krymper, øker andre i størrelse, og temperaturendringene er høyere enkelte steder enn andre. Ser vi virkelig en endring av klimaet, eller gjør økt tilgang til informasjon at endringer som alltid har forekommet nå framstår tydeligere enn før.

Til tross for fl ere usikkerhetsmomenter er det stadig større enighet om at klimaendringene er virkelige og påvirket av menneskelig aktivitet, som utslipp av drivhusgasser fra biler, industri og brensel, og avskoging.

Varmere i høydenTolv prosent av verdens befolkning lever i fjellområder, og 40 prosent av oss er på en eller annen måte avhengig av det fjellene forsyner oss med, ifølge Shrestha og hans regionale klimainstitutt.

– Enhver utvikling som forskyver den skjøre økologiske balansen i høyden, vil ha store konsekvenser, mener Shrestha.

Himalaya-regionen er, på grunn av sitt klimatiske og økologiske mangfold, et av verdens mest komplekse og sårbare fjellsystemer. Området rommer den største konsentrasjonen av snø og isbreer i verden, utenom de to polene, og er Sør-Asias ferskvannslager.

Smeltevann fra snøen og breene forsyner de ti største elvesystemene i Asia med vann, elvesystemer som igjen spiller en viktig rolle som mat- og ferskvannskilde og transportsystem for godt over én milliard mennesker i regionen.

Endringene her er tydelige. Mens middeltemperaturen i verden har steget med 0,74 grader de siste 100 årene, er økningen i Himalaya-regionen opptil åtte ganger høyere. Områder som tidligere var dekket av is, er nå barmark. Breene er tynnere, og det er større bresjøer og fl ere jøkelløp der enorme vannmasser fosser ut av innlandsisen enn før.

En syklon treffer delstaten Odisha i India i 100 kilometer i timen. Når den pløyer innover landet, er farten økt til 200 kilometer i timen. Tekst: FREDRIK HELDAL

KLIMA I ENDRING

LOKALT OG INTERNASJONALT: – Lokale grep for miljøet må kombineres med internasjonale tiltak, mener Arun Bhakta Shrestha, programdirektør ved et klimaforskning i Nepal. <

colourbox.com

Foto

: Fre

drik

Hel

dal



Den menneskelige faktorenKlimaendringer fører allerede til mer regn i Sør-Asia. I kombinasjon med økt smelting av snø og isbreer, bidrar regnet til mer flom og oftere og mer langvarig tørke.

– Over halvparten av befolkningen i Sør-Asia mangler sikker tilgang til mat og strøm. Effekten av klimaendringer, som tørke, flom og endret nedbørsmønster, vil trolig svekke matsikkerheten ytterligere. Kornproduksjonen er ventet å rammes hardere her enn i andre deler av verden, og kan synke med opptil 30 prosent fram mot 2050, sier Shrestha.

Programdirektøren mener at stigende temperaturer og uberegnelige regn- og smeltemønstre vil påvirke tilgangen til vann og øke spredning av infeksjonssykdommer.

Oftere tørke øker behovet for kunstig vanning i områder hvor grunnvannet allerede er under stort press.

Endring i elvesystemer, snødekke og våtområder påvirker det biologiske mangfoldet i regionen, som igjen påvirker en befolkning som lever tett på naturen og er avhengig av det den bringer.

Klimaendringer og konfliktIfølge rapporten Climate Change, Conflict and Fragility fra organisasjonen International Alert fører klimaendringer også til større risiko for voldelig konflikt. Dette er særlig aktuelt i fattige land med en svak stat, som nylig har vært gjennom en konflikt, noe både Afghanistan og Nepal har.

I slike land kan klimaendringer gjøre lokalsamfunnene enda mer sårbare og føre til sterkere konkurranse om stadig mer begrensede ressurser.

Kamp om vann, jordbruks- og beiteland, økt press på helsetjenester, som følge av mer naturkatastrofer og større spredning av infeksjonssykdommer, samt økt befolkningspress på grunn av klimaflyktninger, kan medvirke til væpnet konflikt, hevder rapporten.

Himalaya og resten av verdenEndringer i klimabalansen i Himalaya vil ikke bare påvirke befolkningen i regionen, men vil trolig ha globale ringvirkninger.

– Dersom utviklingen vi ser i dag fortsetter, vil vi få mer ekstremvær, mer regn og mer tørke i framtida, over hele verden, sier Shrestha.

– For å endre denne utviklingen, må vi ta grep på nasjonalt nivå, for eksempel ved å redusere utslipp fra fossile energikilder. Men dette må kombineres med internasjonale tiltak, understreker han.

Landene i Himalaya-regionen mangler mekanismer for å koordinere arbeidet mot klimaendringer, og flere av landene har tradisjonelt sett ikke vært åpne for å samarbeide om denne typen problemstillinger.

– Dessverre ser det ikke ut til at landene som står for de tyngste utslippene av klimagasser, er villig til å gjøre de nødvendige endringene for å redusere utslippene, så alt tyder på at effekten av klimaendinger vil forsterkes, sier Shrestha.

– Paradokset er at ekstremvær, som det vi så i India i fjor høst, med alle sine tragiske følger, kanskje vil ha en positiv sideeffekt fordi politikerne tvinges til å ta trusselen om klimaendringer på alvor, håper Shrestha.

FNs klimapanel• Internasjonal mellom

statlig institusjon opprettet i 1988.

• Har 195 medlemsland.

• Samler og vurderer informasjon om klimaendringer.

• Klimapanelets foreløpig siste hovedrapport (2014) advarer om at klimasystemet er under oppvarming og at hvert av de tre siste tiårene har vært varmere enn noen andre tiår siden 1850.

TATT AV SYKLONEN: Denne familien er blant de tusener som måtte evakueres etter at en kraftig syklon rammet India.

Fotf

o: S

canp

ix/ A

sit

Kum

ar



Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

bilforsikring100% kjøreglede - Null bekymring

Som LO-medlem er du en av 900.000 grunner til at vi kan tilbydeg en helt unik bilforsikring med SpareBank 1

For pristilbud send «BIL + postnummer» til 26250eller kontakt din nærmeste SpareBank1-bank

• Samme bonus på bil nummer to (opptil 50%)• Gratis reparasjon ved steinsprut

Startbonus på 20% •Viking veihjelp, assistanse hele døgnet •


fel_hel+kir_57.indd 53 08.10.14 15.31


MIDTØSTENFagbladet feilinformererI Fagbladet 9/14 gir journalist Mohammed Omer en situa-sjonsbeskrivelse fra Gaza etter krigen. Han skriver blant annet at det ikke fi ns dokumentasjon for Israels påstand om at beboere på Gaza ble brukt som menneskelige skjold.

Den anerkjente palestinske menneskerettsforkjemperen Bassem Eid bekrefter imidlertid dette og uttaler følgende: «Hamas brukte folk som menneskelige skjold, det er ingen tvil om det. Jeg har vitnesbyrd som beviser dette. Et eksempel er fra Beit Hanoun nord på Gaza-stripen. Folk ville fl ykte fra kampene, så kom fi re væpnede Hamas-menn, som anklaget dem for å være forrædere, og tvang dem tilbake inn i kampsonen.»

Ifølge Eid er det palestinere selv som er ofrene for og lider av islamistenes politikk.

– Hamas er en reaksjonær organisasjon som undertrykker all opposisjon, kvinner og minoriteter. De i Vesten som sier at Hamas ikke er farlig, vet ikke hva de snakker om. Det første islamistene gjør, er å ødelegge det moderate islam. Dette er en tragedie for oss palestinere, sier han.

Under Operasjon Protective Edge gjemte Hamas våpen i anlegg som drives av FN-organissjonen Unrwa, og brukte skoler og sykehus til å skyte raketter mot Israel, kan de samme muslimske kilder fortelle.

Hamasterrorister truet med å drepe Unrwa-personellet hvis de avslørte dette.

FN-funksjonærene har senere

fortalt at Unrwas sendinger inn i Gaza med matvarer og medisinsk utstyr ble konfi skert av Hamas til eget bruk.

Flere europeiske

journalister har med bilder og reportasjer også dokumentert rakett utskytninger fra skoler, hoteller, sykehus og markeds-plasser.

Dette bekreftes av den 57 år gamle menneskeretts for-

kjemperen Bassem Eid. Han har dedikert sitt liv til palestinsk frihet. I 26 år har han bekjempet den israelske okkupasjonen, og

var en modig stemme da andre ofte valgte å holde tyst. Eid ledet i mange år organisasjonen Palestinian Human Rights Monitoring Group, som også fi kk støtte fra Norge. Han nektet imidlertid å begrense palestineres kamp for frihet til kun en kamp mot

okkupa sjonen, og framholdt at ikke-demokratiske palestinske grupper også var en alvorlig trussel mot palestineres frihet.

«Ødeleggelsene i Gaza er forferdelige. Men det er Hamas som har brakt dette på det palestinske folket i Gaza,» sier

Bassem Eid til Dagsavisen.Eid mener at i Gaza er det

ikke mange som klager på Hamas, men det er fordi folk er livredde, de våger ikke å snakke åpent. Hamas har etablert et tyrannisk regime. Under denne siste krigen ble mer enn 30 mennesker henrettet av Hamas, og folk er rasende.

Eids beskrivelser er stikk i strid med bildet Hamas selv tegner.

Etter min mening er Eids dokumentasjon av de faktiske forhold i Gaza et klart bevis på at journalist Omers beskrivelse ikke holder mål.

At Gazas befolkning lider, er det ingen tvil om. Men det er trist og betenkelig at Fagbladet gjennom slike artikler bidrar med så grove faktafeil og usannheter.

Svein Lochner, tillitsvalgt i over 40 år

PENSJON

Jeg har en kommentar til svaret fra forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i Fagbladet 5/2014 ang. etterinnmelding i KLP. Han skriver: «Uansett grunn til at du ikke var innmeldt, har du krav på den pensjonen du skulle hatt som om du var innmeldt hele tiden (under forutsetning av at stillingsstørrelsen din er høy nok – de siste årene mer enn 14 timer per uke).» Dette stemmer ikke!

Jeg jobbet som hjemmehjelp i Onsøy kommune (nå Fredrikstad) fra 1983 til 1988 uten å bli innmeldt i KLP. Jeg jobbet hos faste brukere hver uke, og jeg jobbet hele tida

mer enn halv stilling – ca. 1000 timer per år. Vi gikk den gang på timelister, vi gikk over til faste stillinger i 1988. Da jeg ble klar over at jeg ikke hadde vært innmeldt i KLP før det, tok jeg det opp fl ere ganger.

De fl este kommuner ordnet jo opp i denne urettferdig-heten, men ikke Fredrikstad, nei. Jeg er utrolig skuffet over ikke å få full pensjon fra KLP nå som jeg er pensjonist! Hilsen medlem nr 2108417

Skuffet over Fredrikstad kommune

DEBATT

Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2014.

minoriteter. De i Vesten som Flere europeiske var en modig stemme da andre ofte valgte å holde tyst. Eid ledet i mange år organisasjonen Palestinian Human

Faksimile fra Fagbladet nr. 9/2014.



Kroppene våre er utmattet,

men viljen holder stand

Jeg har tilknytning og kontakter mange

steder og på forskjellige nivåer i Rafah, fra

personlige til yrkesmessige og tilfeldige

bekjentskaper. Jeg prøver å lytte mer enn jeg

snakker – bortsett fra å stille spørsmål – og

bestreber meg på å drive seriøs journali-

stikk. I løpet av de siste ukene med Israels

brutale angrep, har jeg hatt vanskelig for å

undertrykke følelsene mine. Det er vanske-

lig for ethvert menneske som er i stand til å

føle medlidenhet.

For å være profesjonell, har jeg vært

nødt til å undertrykke minnene fra barn-

dommen – fra første klasse på skolen ved

siden av bestemors hus i Jabalya, før vi

fl yktet til Rafah. Likevel dukker bildene av

min første lærer, Yasser, opp i hodet mitt

når jeg ser døde kropper. Jeg er tretti år nå,

men jeg var sju den gangen på lekeplassen

der den israelske stridsvogngranaten traff.

Senere opplevde jeg det tidlige voksen-

livet på det islamske universitetet, der jeg

konsentrerte meg om utdanningen min for

å unnslippe triste minner fra asken etter

fl yktningleiren i Rafah. Så vakkert det var

i Gaza by – som var kjempestor for meg –

med høye bygninger og en følelse av frihet

og rom etter å ha vært fanget i Rafah.

Lufta ble sugd ut av lungene mine da jeg

denne uka måtte rapportere direkte på

CNN om at Israel hadde bombet det

fantastiske universitetet mitt. Stedet der jeg

fi kk utdanningen min, der jeg tok lingvi-

stikkeksamen. Det er tungt å måtte se på

verdens hykleri og urettferdighet når CNN

inviterer israelske myndighetspersoner til å

rettferdiggjøre angrep på et universitet – et

lærested.

Jeg kunne valgt å lukke øynene for å

beholde vettet, men jeg foretrekker å søke

sannheten, hvor vanvittig den enn er, og

selv se hjemmene som er lagt i ruiner,

og desperasjonen i ansiktene til fi skere,

bønder, leger og lærere.

Ingenting bør utelates, føler jeg. Verken

støvet i mødrenes ansikter, tårene og

frykten i barnas øyne, eller naboene som

prøver å bygge hjem av ruinhauger. Kall

meg gjerne partisk, men Gaza er hjemmet

mitt, så jeg vil ta det som en kompliment og

fortsette.

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste

gjesteskribenter:

Ingeborg GjærumMiljøverner og

student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter,

SV-politiker, kommen-

tator og debattant.

HannahWozene KvamKultur- og nærmiljø-

leder, artist, skribent

og slam-poet.

Dagene går sin gang, med stadig nye overskrifter om israelske

massakrer. Hver dag blir enda et hjem bombet, ofte et hjem hvor

det ligger barn og sover. Selv fotball er utrygt.

Et israelsk presisjonsmissil

sprenger noen unge gutter i lufta

mens de ser på fotball-VM. De vil

aldri få vite om det var Nederland

eller Argentina som vant. Israel

påstår at vi er «menneskelige

skjold», selv om det aldri er framlagt

noen bevis for å underbygge denne

påstanden. Det fi ns ingen.

Hver eneste drepte person hadde

et liv, følelser og minner. Deres død

rammer foreldre, barn og ektefeller,

men ingen har tid til å sørge, fordi

de må fortsette å løpe for livet i et

bur som trekker seg stadig mer

sammen rundt dem. For å sette dette

i perspektiv: I prosent av befolknin-

gen tilsvarer antallet drepte mennes-

ker i Gaza 120.000 israelere

eller tre millioner amerika-

nere, myrdet i løpet av tre

uker. Vi er et okkupert folk

som blir fortalt hva vi kan

spise, hvor vi kan gå, hvordan

vi skal leve og til og med

hvem vi kan være sammen

med. Vi har ikke mange valg.

Jeg er ett av disse menneskene, og

Gaza er hjemmet mitt.

Som journalist er det ingen

avskyelighet som har virket sterkere

på meg enn å se en mor bli drept av

et israelsk missil mens hun ammer

barnet sitt. Mirakuløst nok over-

levde babyen, men moren døde.

Min egen kone ammer vår fi re

måneder gamle sønn hver dag.

Jeg ser dette, lever i dette, tvitrer

og retvitrer fordi jeg blir opprørt og

krenket, ikke bare som menneske,

far og palestiner i Gaza, men også

som journalist. For å få en story, må

jeg navigere gjennom et hav av

kroppsdeler og blod hver dag; mye

er levninger av folk jeg kjenner

– naboer, venner og folk fra lokal-

samfunnet. I motsetning til de

internasjonale reporterne er det ikke

slik at vi som er fra Gaza bare

rapporterer. Vi lever og dør her.

Jeg skribler journalistnotatene

mine så raskt jeg kan, samler

intervjuene, verifi serer med offi sielle

kilder og løper til laptopen for å

skrive og sammenfatte ideene mine

før strømmen går. På de beste

dagene kan jeg ha opp til to timer

på meg; så kan vi oppleve total

mørklegging de neste ni dagene.

Og ja, det er en deadline på døden

også. Hvis jeg er heldig, får jeg én til

to timers søvn før jeg må begynne å

rapportere igjen. Denne krigen er

mer enn blod – den er en psykolo-

gisk og følelsesmessig tortur,

ekspertmessig utformet for å ramme

en allerede marginalisert folkegrup-

pe og redusere oss til noe mindre

enn mennesker.

Nøyaktighet og sannhet er viktig

i formidlingen. Ser jeg at en

UNRWA-skole brukt som tilfl ukts-

sted for fl yktninger blir bombet,

spør jeg de berørte hva de har å si

om de amerikanskproduserte

israelske F16-fl yene, dronene,

Apache-helikoptrene, israelske

stridsvogner, cruisemissiler, krigs-

skip og bombekastergranater.

Det er nødvendig å opplyse om

hvor våpnene kommer fra. I USA

rapporterer mediene at Israel sier

Iran forsyner Gaza med våpen,

men de later aldri til å si noe om

hvem som forsyner Israel. I Gaza

ser vi fortsatt etter disse iranske

våpnene som Israel hevder at vi

har. Det Gaza-gruppene har, er

små våpen og hjemmelagde

raketter. Det Israel har, er

hyper¿avansert amerikansk

militært utstyr.

I 2011 dekket jeg den arabiske

våren fra Kairo og Sinai. Gaza er

annerledes. Det er hjemmet mitt,

stedet der jeg ble født, der jeg har

familie, slektninger, venner og noen

kolleger. Det er her bestemoren min

bor, og hvor søskenbarna og

onklene mine også bor, fra helt nord

i Jabalya til helt sør i Rafah.

Mohammed OmerJournalist og

fotograf fra Gaza.

SOM I FENGSEL: Palestinske barn er redde 24 timer i døgnet. De vet aldri når eller hvem det neste israelske angrepet rammer.

«Jeg kunne valgt å lukke

øynene for å beholde vettet,

men jeg foretrekker å søke

sannheten, hvor vanvittig

den enn er.»

Foto

: Moh

amm

ed O

mer

Gaza, august 2014:

Foto

: Sca

npix

TAPER PENSJON: Fredrikstad kommune unnlot å melde inn hjemmehjelperne i KLP.

fel_hel+kir_58_59.indd 58 08.10.14 15.32


UTTALELSETa ansvar, HøieI mai vedtok styret i Sykehuset Telemark den såkalte utviklingsplanen, i realiteten en nedleggingsplan, der sykehuset legger ned på Rjukan, i Kragerø og i Porsgrunn.

Fagforbundet er forbauset over at utviklingsplanen ble vedtatt mot bare én stemme – de ansattes representant og foretakstillitsvalgt Thor Helge Gundersen fra Fagforbundet.

Fagforbundet har rundt 340.000 medlemmer, og over 700 av disse arbeider ved Sykehuset Telemark HF. Det er forbundets ansvar å sikre at disse medlemmenes rettigheter blir ivaretatt på best mulig måte. Derfor jobber vi også politisk for å påvirke og videreutvikle et samfunn som ivaretar alle, også innbyggernes rett til et like-verdig helsetilbud.

Det er ingen sannhet at større sykehus har bedre kvalitet og lavere kostnader enn mindre sykehus. Små sykehus driver like billig og produserer like god helse som de store, viser den største gjennomgangen av forskning og helsedata i Norge. Rapporten, som er laget av professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark, viser at sentraliseringen av sykehus og nedleggelse av lokalsykehus verken kan begrunnes faglig eller økonomisk.

Alt tyder på at lokal syke-husene vil ha en viktig rolle i framtida både i beredskaps-sammenheng og ved behandling. Ved riktig funksjonsfordeling vil lokal sykehusene bidra til en god samfunnsøkonomi.

I oppdragsdokumentet til Helse Sør-Øst står det: «De regionale helseforetakene skal bidra til å desentralisere spesialisthelsetjenester der dette er hensiktsmessig, samt

bidra til å utvikle og styrke den kommunale helse- og omsorgs-tjenesten. Viktige virkemidler er samarbeids avtalene og spesialist helsetjenestens veiledningsplikt overfor de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Omstilling av tjenester innenfor somatikk, psykisk helsevern, rus-behandling og rehabili tering som berører kommunene, skal synkroni seres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene.»

Bent Høie må ta tak i denne saken. Og vedtaket om å legge ned lokalsykehusene i Telemark må stoppes.

Arbeidet med ny helseplan, og vedtak av denne, må legges til grunn for et helhetlig helsetilbud i Telemark. Det må ses på samfunnsøkonomiske og distriktspolitiske konsekvenser for lokalsamfunnene og konsekvenser for innbyggerne ved endring av sykehustilbud.

Høie må sørge for at Sykehuset Telemark forplikter seg til oppdragsdokumentets innhold. Noe annet ville være uforsvarlig behandling av en meget viktig sak for hele fylket.

Lise Larsen, leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet Telemark

UTTALELSERegjeringen uten tro på helsevesenet Fagforbundet mener at regje-ringens forslag om innføring av fritt behandlings valg i sykehu-sene er feil medisin. Det samme er regjeringens forslag om enda friere fl yt av pasienter på det europeiske helsemarkedet. Når helseministeren foreslår at pasienter skal få økt «frihet» gjennom å slippe å gå via nor-ske helsemyndigheter for å be-handles i private sykehus, enten det er i Norge eller i andre land,

vil dette bygge ned det offentlige helsevesenet.

Staten skal betale for behandlinga uansett om den leveres av offentlige eller private sykehus. Fagforbundet mener, i likhet med de fl este hørings-instansene, at forslaget kan føre til dårligere behandling for store pasientgrupper. Med disse forslagene gir Høyre- og Frp-regjeringen tydelige signaler om at de ikke ønsker å satse på et offentlig helsevesen og norske sykehus i framtida.

I dag har de offentlige syke-husene ansvar for utdanning, forskning og akuttberedskap. Dersom fritt behandlingsvalg og pasientrettighetsdirektivet skal implementeres på den måten helse- og omsorgsminister Bent Høie foreslår, vil det offentlige helsevesenet tappes for fagfolk, spisskompetanse, kvalitet og ressurser. Det vil gi et ustabilt og ineffektivt offentlig helse-vesen, et helt annet helsevesen enn det vi er vant til. Istedenfor å bygge ned gode, norske sykehus, er alternativet å ruste opp spesialisthelse tjenesten. Økonomiske og personell-messige ressurser må brukes slik at det sikrer nordmenn god, rask og likeverdig sykehus-behandling i eget land.

Høyresidens helsevesen krever at både offentlige og private sykehus vil måtte ha ledig kapasitet for å kunne konkurrere om pasientene. Dette er kostbart og ressurs-sløsende. Dessuten vet vi at det er de offentlige syke husene som

må rydde opp ved feilbehandlinger og når de private sykehusene ikke strekker til. Vi etterlyser planer for bruk av lokalsykehusene og ledig kapasitet som de har.

Helseministeren mener at siden Norge er et lite land og med små fagmiljøer, må norske pasienter få tilgang til den ekspertisen andre land har. I tillegg til at de undervurderer og bortforklarer faren for spredning av antibiotika-resistente bakterier, kan det se ut til at visjonene for framtidas norske helsevesen ligger i å sende nordmenn ut av landet, til europeiske land som raskt vil skru opp prisene for å behandle andre lands innbyggere.

Vi er ikke alene om å uttrykke bekymring og være motstandere av H/Frp-regjeringens forslag til hvordan EUs pasientrettighets-direktiv skal implementeres. Helseeksperter og fagmiljøer sier nei. Både av hensyn til kostnadene, av hensyn til risiko for bakterie spredning og manglende kontroll med behandlingen som gis.

Fagforbundet oppfordrer til sterk motstand mot regjeringens planer om å innføre fritt behandlingsvalg og implemen-tering av pasientrettighets-direktivet. Utfordringene i spesialisthelsetjenesten må møtes med god styring og håndfast politikk. Med planer for å utvikle og styrke vårt eget helsevesen, ikke overlate det til det europeiske helsemarkedet. Uttalelse fra landsstyret i Fagforbundet

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

fel_hel+kir_58_59.indd 59 08.10.14 15.32


Tøff fremtid for den nye regjeringen

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner, student og rådgiver i Burson-Marsteller.

HannahWozene KvamArtist, skribent og slam-poet. Medlem av gruppa Queendom.

Socialdemokraterna og Miljöpartiet får store utfordringer når de skal overta regjeringsmakten i Sverige. I opposisjon er de tidligere regjeringspartiene større enn de to som skal regjere.

Søndagskvelden 14. september 2014 fulgte hundretusener av norske velgere og millioner av svenske TV-sendingene fra Riksdagsvalget. De fi kk se et historisk skifte i svensk politikk: Ved ellevetiden sto høyrepartiet Moderaternas leder Fredrik Reinfeldt der for å erkjenne sitt nederlag og bekjentgjøre sin avgang. Socialdemokraternas partileder og statsministerkandidat Stefan Löfven ville få oppdraget med å danne ny regjering.

Socialdemokraterna i Sverige har vært i opposisjon i åtte år – lenger enn noen gang før i partiets historie. Gjenerobringen av makten applau-derte man denne valgnatten taktfast for. Men resultat for øvrig ga liten grunn til jubel. De rødgrønne var langt unna fl ertallet de håpet på, og Socialdemokraterna langt unna de 35 prosent Löfven selv hadde satt som mål. 31 prosent var fremgang fra katastrofevalget i 2010, men fremgangen var på promillenivå, og oppslutningen var partiets nest svakeste fra de siste 100 årene.

Fallet for Reinfeldt og hans regjering var langt mer iøynefallende enn fremgangen til regjeringsalter-nativet, på en valgnatt hvor Riks-dagens høyrefl øyparti Sverigedemo-kraterna var den eneste åpenbare vinneren. Alle de fi re regjeringsparti-ene gikk tilbake – og Reinfeldts eget parti raste nesten sju prosent.

Kanskje kunne Reinfeldt og hans allianse likevel beholdt regjerings-makten – om de hadde valgt en annen strategi fra starten av valg-kampen. Resultatet ble ikke uventet en Riksdag hvor verken alliansen eller de rødgrønne hadde fl ertall, og hvor Sverigedemokraterna satt på vippen. Men den situasjonen hadde Reinfeldt og hans regjering allerede levd relativt godt med i fi re år.

Det kan lett argumenteres for at de parlamentariske tyngdelovene fortsatt tilsa en borgerlig regjering: De rød-grønne hadde ikke fått fl ertall, og Sverige-demokra-terna står enda lenger unna dem enn de borgerlige. Men Reinfeldt og hans samarbeidspartnere spilte høyt og tapte da de avviste enhver kontakt med Sverigedemokraterna, og slo fast at regjeringen ville gå hvis den fi kk mindre oppslutning enn de tre rødgrønne.

Den som ser likheter med Rein-feldts holdning til Sverigedemokra-terna og Willochs holdning til Frp i 1985, har helt rett. Men Frp anno 1985 var mindre uspiselige for Willoch enn hva Sverigedemokra-terna nå var for Reinfeldt. Konse-

kvent etter det gikk han av i en parlamentarisk situasjon hvor forhandlinger kunne gitt hans regjering fi re nye år.

Avgangen som statsminister var etter de tidligere uttalelsene ventet. Noe mer uventet var det at Reinfeldt fulgte forgjengeren Göran Perssons eksempel fra 2006, og umiddelbart bekjentgjorde sin avgang også som partileder. Det er liten grunn til å tro at Reinfeldts avgang gjør situasjonen lettere for et skadeskutt konservativt parti. 45 prosent av dem som stemte

på Modera-terna, oppga partilederen som en av sine viktigste grunner. Partiets tilbakegang

kom altså mer på tross av Reinfeldt enn på grunn av ham. To store sko står tomme igjen etter Moderaternas mest fremgangsrike partileder i etterkrigstiden.

Stefan Löfvens valgkampinnsats var aldri katastrofal, men heller aldri glimrende. Han endte illustrerende nok i midtsjiktet da velgerne til ulike partier ble spurt om partilede-rens betydning. Löfven håndterte en krevende seier godt på valgnatten, og viste statsmannstakter da han

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommentator og debattant.

«Ingen sosialdemokratisk statsminister i etterkrigs-tidens Sverige har startet med et så krevende parla-mentarisk utgangspunkt.»

fel_hel+kir_60-61.indd 60 08.10.14 15.35


roste sin avtroppende motstander Reinfeldt. Men allerede dagen derpå tok Löfven en kontroversiell avgjørelse, da han uten forhandlinger erklærte Vänsterpartiet uønsket som medlem av hans regjering.

Etter alt å dømme tiltrer Löfven nå som statsminister for en regjering bare med Socialdemokraterna og Miljöpartiet. De to partiene fikk til sammen mindre oppslut-ning enn hva de fire avtroppende regjerings-partiene fikk. Sjansen til forhandlingsløs-ninger med partiene på borgerlig side blir nok litt bedre uten Vänsterpartiet i regjerin-gen. Men det ser uansett ikke ut til å være mye velvilje å hente på den andre siden i en fortsatt skarpt blokkdelt svensk politikk.

Stefan Löfven anno 2014 har det til felles med Erna Solberg anno 2013 at han etter å ha vunnet en ventet seier fra et lovende opposisjonsutgangspunkt, står overfor større utfordringer med å lykkes fra posi-sjon. Etter alt å dømme tar han med seg et mindre parti som aldri har vært i regjerings-posisjon før. Likheten stopper imidlertid der: Solbergs muligheter til å få flertall i Stortinget, er åpenbart langt bedre enn

Löfvens i Riksdagen. Ingen sosialdemokra-tisk statsminister i etterkrigstidens Sverige har startet med et så krevende parlamenta-risk utgangspunkt som Löfven. Folkepartis-ten Ola Ullsten hadde nok svakere støtte i Riksdagen høsten 1978. Men han holdt da også ut knapt ett år som statsminister.

For fire år siden var Stefan Löfven en 53 år gammel leder i metallarbeiderforbundet, nok høyt respektert innen fagbevegelsen, men knapt en mann noen så en fremtidig politisk stjerne i. Sjansen kom plutselig i januar 2012, da den nye partilederen Håkan Juholt etter en rekke skandalesaker trakk seg. Löfven har åpenbare fordeler av fem tiårs erfaring fra fagbevegelsen og partiet, men som den første statsministeren i svensk etterkrigstid tiltrer han uten erfaring fra Riksdagen.

Den åpenbare parallellen i nyere skandi-navisk historie er den danske fagforenings-mannen Anker Jørgensen, som hadde en livshistorie og posisjon svært lik Löfven da han i 1972 uventet ble statsminister. Jørgensen klarte å bli sittende lenge som

partileder og statsminister, men gjorde aldri suksess i noen av rollene.

Regjeringen Löfven vil altså tiltre med et klart flertall i Riksdagen til høyre for seg – og med et aggressivt opposisjonsparti til venstre for seg. Til dette kommer et betyde-lig potensial for motsetninger internt i regjeringen, ikke minst mellom verneakti-vister og til dels svært vekstorienterte fagforeningsmenn. Samt en voksende misnøye med hele det politiske etablisse-mentet i Stockholm, som Sverigedemokra-ternas oppslutning utover i landet ble en dramatisk illustrasjon av. Det er et alvorlig varsko for et sosialdemokratisk parti som har vært enda mer hovedstadsdominert enn det norske søsterpartiet.

Sveiseren som ingen trodde kunne bli partileder i 2010, får nå sin store sjanse til å overraske som statsminister med lave forventninger. Men om han mislykkes, kan resultatet bli et fatalt fall for ham og hans parti. Stefan Löfven vil de kommende årene trenge all sin forhandlingserfaring, all sin pragmatisme – og all støtte han kan få fra egne rekker.

STATSMINISTER: Stefan Löfven fra Socialdemokraterne har fått i oppdrag å danne ny regjering i Sverige.

Foto

: Sca

npix

fel_hel+kir_60-61.indd 61 08.10.14 15.35


oss

Fra Hurum til FjällbackaPensjonistene i Fagforbundet avd. Hurum har vært på sin årlige tur. Den gikk i år til Fjällbacka i Sve-rige. Der fikk vi omvisning av en lokal guide, og etter rundturen i den lille, koselige byen, spiste vi nydelig middag på brygga. Vi var 47 pensjonister med på turen. Tekst: Ragnhild Johansen

Fagforbundets pensjonistforeninger i Oppdal, Rennebu, Midtre Gauldal, Melhus og Klæbu har vært på tur til Molde. Vår flotte sjåfør og reise-leder Knut Hægstad loset oss trygt opp og ned Trollstigen, til Ørnesvingen og til Geiranger. Der tok vi Hurtigruta via Ålesund til Molde.

Hjemturen til Trøndelag gikk langs den impone-rende Atlanterhavsveien til Kristiansund.

Vi var 45 glade pensjonister som frisket opp minner fra arbeidslivet og vår tid som aktive til-litsvalgte i Fagforbundet. Tekst: Tor Dahl

pensjonistturInterkommunal

Forsinket heder i DrammenTurid Wendelborg Hansen meldte seg inn i LO i 1964, Bjørg Astrid Johansen i 1953 og Sigmund Johannessen i 1959. Disse tre veteranene skulle hatt LOs 40-årsdiplom og merke for mange år siden. Et aktivt pensjonistutvalg i avd. 021 sørget for at diplom og merke ble utdelt og hilsninger overbrakt på utvalgets godt besøkte medlems-møte i Drammen. Tekst: Arne H. Kristoffersen

Merkedryss i AustevollFagforbundet Austevoll har gjort stas på medlemmer som har vært medlem-mer i Fagforbundet i 25 år og LO i 40 år. Fra venstre fagforeningsleder Inger Lomheim, 25-årsjubilantene Lillian Dale, Gerd Norunn Drønen, Edel Hevrøy og Leif Våge. Foran Anny E. Wold og Anna Oline Vatle. Tekst: Else Anette Haukanes

Fagforeningsleder Inger Lomheim (til venstre) med 25-årsjubilantene.

40-årsjubilant Inger H. Vesterås med fagforeningslederen.

fel_hel+kir_62_63 oss.indd 62 08.10.14 15.36


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Vi i Fagforbundet ungdom Stavanger 019 had-de stand på Vaulen badeplass i sommer. Vi var godt synlig, og arrangerte også flere konkur-ranser, blant annet sumobryting. Tekst: Anita Berg

Østfoldinger til fjellsI begynnelsen av september dro 40. pensjonist-medlemmer i Fagforbundet Fredrikstad på en fire dagers tur til Savalen i Tynset.

Dag to var vi på fjellcruise på den 13 kilometer lange Savalen fjord. En guide fortalte mange his-torier knyttet til denne fjorden. På ettermiddagen besøkte vi Nissehuset hvor selveste nissen tok i mot oss.

Dag tre dro vi til Røros. En guide viste oss både kirken og Smelteverkmuseet. Vi fikk oss tid til å se oss om i de forskjellige små forretningene i byen.Etter fire deilige dager med strålende vær og mange opplevelser, ble vi kjørt trygt hjem igjen.

Tekst: Odd B. Johansen

Dro lengst mot nordVi var 39 medlemmer som i regi av Pensjonistutvalget i Rogaland dro til Svalbard i midten av august. Vi besøkte Svalbard Museum og Galleri Svalbard i Longyearbyen, og opplevde villmarksaften på Camp Barenz.

Neste dag dro vi på en ni timers båttur. Båten gikk helt inn til en isbré og vi ble servert whisky on the rocks med isflak fra breen. Vi fikk omvisning i den russiske gruvebyen Barentsburg, før turen gikk langs fuglefjell og forbi nedlagte russiske bosetninger tilbake til Longyearbyen i strålende sol. Turen var en drøm, hvor opplevelsene sto i kø og natu-ren var fantastisk. Bare isbjørnen manglet. Tekst: Marit Skåra

På rundtur i TelemarkFagforbundet Stanges pensjonistutvalg arrangerer bussturer hvert år, og i år gikk turen til Rjukan. Det er alltid full buss og masse godt humør, og det er en glede for meg som leder å få lov til å være med.

Vi var innom Heddal stavkirke før turen gikk videre med omvisning på Norsk Industriarbeidermuseum på Rjukan.

Tekst: Anne Berit Nordbakken

i sommervarmenPå stand

fel_hel+kir_62_63 oss.indd 63 08.10.14 15.37


Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 5. nov.Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 5

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

borghild bredesen 8255 røkland

rune berg ålien 3540 Nesbyen

britt Pettersen 5202 Os

S B P BP R I O R I T E T A DR U S S E T I D A KI E S B U E TN I T T E N B R A KG T Ø N N E Å N

T A P E N S T O K KS O L E K L A R L E I R E V E LL A G R E S I N E I L E IE G G E N D E E R G R E R E NE N E O N E R O F K

D Ø S I G G E A R S I T R E V EM I N N E R U I N E T E A KL I L T E R O Å U T R U

N I D I N G T E A T E R R E G E LD V G U T D E L M O R R E

Rappor-tere

Ytret

Be- handle

Bevege-lig

Anfall Kort

Fartøy

Hus- dyret

Tripp

Kjenn- skap For-

tynne

Flørt

Spydig Klage Krapyl

Tre Styring

Grov

Kartong

Trofe Besyn- derlig

Behers-ket Skjerv Eske

Enkel

Rygg- sekk

Be- sitter

Bosett-ing

Nedbør Utvekst

Legems-del

Pine

Måne- fase

Tone

Nynorskpron.

Like- vekt

Levere

Roma- nia

Italia

Hane- gal

Tomset Frem- deles

Hylle

Ball

Regne- art Leketøy

Klut

God- kjenne

Arving Skisse

Helling

Pro- sjektil

Produ- sere

Gutte navn

Utsyn

Utveks-ling

Klunk Tallord

Grønn- sak

Spiss Slokne Kott

Lever Vekt fork.

Fordi

Bringe

Drikk

Artik- kel

Mester-skap Tall

Fakke

Nedbør Mynt fork.

Språk

Romer- tall

Uran

Svovel

Hermod© 46311-2013

kryssord

fel_hel+kir_64 xord.indd 64 08.10.14 15.38


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] 23 06 44 48

Nina Monsen [email protected] Telefon 23 06 44 33

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 32

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Lars-Kristian Berg [email protected] Telefon 930 03 338

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Beklager, vi kan ikke hjelpe deg. Men prøv igjen i morgen.

Det kan være til å leve med hvis det gjelder bagateller. Litt verre kan det være hvis det skjer langt hjemmefra.

Hvis du for eksempel står på Heathrow flyplass utenfor London, og du oppdager at den særdeles travle flyplassen har vært stengt en time fordi det har vært et branntilløp i et fly som skulle til Etiopia, og at det derfor er helt uaktuelt å la et skarve fly fra Oslo komme og hente passasjerer som skulle fly hjem den dagen.

Det er så mange andre større

og viktigere fly som må ned og opp og opp og ned først.

Men for all del… Prøv igjen i morgen.

Greit.Så vi fikk tak i et nytt

hotellrom og var klare igjen neste dag.

Men dette var på sommeren, og flyene var fulle av feriegjes-ter. Så vi ble sendt til Danmark og Kastrup. Greit, tenkte vi. Det går sikkert et fly derfra til Oslo. Og det gjorde det.

I morgen!Altså neste dag.Greit, tenkte vi da vi ble

tilbud et gratis hotellrom og en

middag. Vi hadde jo fortsatt ferie.

Men på Kastrup var det spontanstreik den dagen. Etter tre timer ga vi opp å få ut bagasjen, etter at vi hadde sett illsinte italienske fruer slåss med vektere og politi.

Så vi fikk omsider en nødpakke med tannkrem og tannbørste, og gikk for å ta metroen til hotellet.

Og det var da jeg skjønte Murphy’s lov.

Metropassasjerene kom mot oss, og slo beklagende ut med armene: No metro today!

Per Flakstad

Murphy’s lov

nyberg


fel_hel+kir_65.indd 65 08.10.14 15.41


– Hvor mange timer jeg trener i uka? Nei, det vil jeg helst ikke si, sier Trond Michelsen. Svetten perler i panna på 62-åringen på spin-ningsykkelen.

Bortsett fra når han sliter kontorstolen som innkjøpssjef på Finnmarkssykehuset, sitter Trond sjelden stille.

Han har drevet kappestrid i friidrett, syklet og konkurrert på ski, og har 22 maraton på samvittigheten. Men det var før knærne ble pensjonert etter flere meniskoperasjoner.

– Det var ikke lenger bare brusk mot brusk, men bein mot bein, så da var det bare å gi seg. Det var et par harde år å venne seg til ikke å kunne løpe mer.

Nå går det mest i sykling, ski og kajakk. – Jeg er treningsnarkoman, det kan du trygt

si. En dag uten trening er en dag uten mening.– Hva er det som driver deg?

– Jeg liker konkurransen. Jeg har gått hun-drevis av skirenn, og jeg klarer ikke å slutte. Jeg har noen faste jeg vil slå, og det er en drivkraft.

– Flere av konkurrentene mine har slutta, men vi er noen tullinger som aldri gir oss, og det er i hvert fall én på min egen alder som jeg gjerne vil banke.

Målet i forrige sesong var det 70 kilometer lange Marcialonga-rennet i Italia.

– Jeg stod her inne og staket i time etter time, men så kolliderte jeg i langrennsløypa og ødela skulderen så jeg måtte stå over ren-net.

En ringvirkning av Tronds altoppslukende interesse er at også kollegene har fått gode treningsmuligheter. Treningsrommet i syke-husets kjeller har bortimot samme standard som et velutstyrt treningsstudio i privat drift, og her kan alle ansatte trene gratis.

– Det har gått med mange dugnadstimer, og det er aldri vanskelig å samle folk til dugnad.

– Ledelsen har også vært positiv, og vi har fått midler litt etter litt. I tillegg har vi brukt velferdsmidler på treningsutstyr i stedet for å gå ut og spise middag.

I 2012 fikk Trond sykehusets HMS-pris for innsatsen med treningsrommet, men når syke huset neste år flytter inn i et flott nybygg, blir treningsmulighetene dessverre dårligere, konstaterer ildsjelen:

– Her er det satt av bare en tredel av det arealet vi har til disposisjon i dag. Når vi vet hvor mye trening har å si for helsa, syns jeg ikke det er langsiktig tenkning å kutte i de ansattes treningsmuligheter.

En dag uten trening er en dag uten mening for Trond Michelsen. Han kaller seg treningsnarkoman uten å blunke.

MaratonmannenTrond Michelsen

Alder: 60 årFamilie: To døtre, samboer,

tre barnebarn.Jobb: Innkjøpssjef

Finnmarkssykehuset, Kirkenes.Hobby: Trening; ski, sykling og kajakk.

Tekst: sidsel HJelme Foto: werner Juvik

Etter jobb

fel_hel+kir_66_etter jobb.indd 66 08.10.14 15.39


fel_65 etter jobb.indd 63 09.10.14 10.34

###*P <66>Fagbladet *I/*Y

Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

Aldri sur– Humor er kjempeviktig for oss

som jobber i barnehage, og det er noe av det jeg virkelig setter pris på i denne jobben. Dessuten er jeg veldig glad i å dra på tur slik

som i dag, smiler barnepleier Gunn Dalen (48), som er på utflukt med femåringene i Gjøvik barnehage.

Gunn er en av 27.853 barnehageansatte som er organisert

i Fagforbundet.

fel_66 enavoss.indd 64 09.10.14 10.40

Documents

Fagbladet 2014 10 - KIR