Fagbladet 2010 03 - KON

Fors

idef

oto:

Eri

k M

. Sun

dt<

SE

KS

JO

N K

ON

TO

R O

G A

DM

INIS

TR

AS

JO

N

Måtteslåss for

å få jobbeSIDE 8

Nr. 3 - 2010 < For medlemmer i Fagforbundet

kon_01_Fagbladet 10.03.10 14.29 Side 1

2 < Fagbladet 3/2010

INNHOLD >

8 TEMA: En syk historie14 Big business i barnehagene18 Prosjektet er over, samarbeidet fortsetter20 PORTRETTET: Angrer ingenting

26 Nærmer seg innflytting27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON

40 FOTOREPORTASJEN: Gir ikke opp46 Små saumar, store draumar54 Lavere sykefravær tross færre ansatte

FASTE SPALTER4 Nytt7 Jans hjørne24 Bare spør27 Aktuelt38 Seksjonslederen49 Debatt52 KRONIKK: Avfall som internasjonal handelsvare56 Oss58 Kryssord59 Petit62 JOBBLIV: Pudder under brettet

46 >

Vegen til fridom Kvinner som sit fengsla iRomania kan «kjøpe» seg kortare straff ved å ta utdan-ning, gå på kurs eller jobbe ifeng selet. Mange av dei insetteer narkomane, og dei får hjelpav psykolog og medisinar til å slutte.

Organiser dereEli Saua Svalastog og Lise Larsen i Fagforbundet Telemark

får nye medlemmer i Pasientreiser i Skien.

– Det er viktig å ha en fagforening i ryggen når du ønsker

fast ansettelse, sier de to.

32 >

Foto: Erik M. Sundt

Foto: H

eidi Hattestein og M

arit Bendz

Medlemsblad for Fagforbundet

POSTADRESSEPostboks 7003, St. Olavs plass0130 Oslo

Telefon 23 06 40 00

ISSN 0809-9286

ANSVARLIG REDAKTØRKirsti [email protected] 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEFÅslaug [email protected] 23 06 44 72

JOURNALISTERTitti [email protected] 23 06 44 29

Per [email protected] 23 06 44 28

Sidsel [email protected] 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust [email protected] 23 06 44 33

Monica [email protected] 23 06 44 31

Karin E. [email protected] 23 06 44 32

Vegard [email protected] 23 06 44 53

I permisjon:Kristin Salicath HalvorsenAn C. Lindstrøm

MILJØMERKET

241 393

Trykksak


Fagbladet 3/2010 < 3

Foto: ?????????????

SI MEG – HVA/bruker han det døve øret/til?Det døve øret?/Ja, det døve øret.Nåh – DET DØVE ØRET, det/bruker han/til å høre med.Når jeg følger sykefraværsdebatten, hender det at Jan

Erik Volds dikt fra samlingen Kykelipi rinner meg i hu.Det er nemlig enkelte som ikke kan få seg til å tro at

det store flertall av norske arbeidstakere ønsker å skjøttejobben sin. De tviholder på riset bak speilet til tross forat undersøkelser og gode eksempler viser at samarbeidog positive virkemidler fører til lavere sykefravær. Det eraltså her det døve øret kommer inn.En stund så det ut som om landets politiske ledelse

også var rammet av hørselshemming, men i slutten avfebruar klarte regjeringen og partene i arbeidslivet åsamle seg om en ny IA-avtale. Ikkeoverraskende var skuffelsen størst påden politiske høyresida da det viste

seg at anbefalingen fra den fagligeekspertgruppa om økt bruk av piskikke var fulgt.Byråd Christine B. Meyer (H) i

Bergen sier til Kommunal Rapport: – Det er først og fremst arbeidsgiverne som kan gjørenoe for å få ned sykefraværet (...) Hvis alt skal væreavhengig av at partene er enige, spørs det om vi får tilnoen radikale endringer i det hele tatt.Dette harmonerer ikke med konklusjonen i Sintefs

evaluering av IA-avtalen fra september i fjor:Helsefremmende arbeidsplasser – samhandling girresultater. Erfaringene fra Kvalitetskommunepro gram -met viser også at samarbeid gir gode resultater.Utvidet bruk av egenmelding bekymrer mange.

Hvordan skal det gå når unnasluntrere kan bruke egen-melding i 24 dager i løpet av ett år? Uten å betale for det?

I Mandal er de helt gærne. De har innført bruk avegenmeldinger 365 dager i året. Der kan det vel ikkevære mange som er på jobb, særlig om sommeren nårsola skinner og båtlivet lokker?Slik er det selvfølgelig ikke. På årets Manifest-kon fe ra-

nse ble tillitsprosjektet i Mandal framhevet. Syke fraværeter redusert fra 9,5 prosent i 2003 til godt under lands-gjennomsnittet. Det råder stor enighet i kommunen omat trepartssamarbeidet står helt sentralt. Det nytter. Hører dere?

«Hvordan skal det gå når unnasluntrere kanbruke egenmelding i 24dager i løpet av ett år?»

Legg bort pisken

God arbeidsmoralDen nye IA-avtalen er blitt mer forpliktende. Den kunne kanskje

spart Bente Gjærdingen Hemmingby for den vonde rettssaken

hun måtte gjennom for å få lov til å jobbe. 8 >

Foto: R

une Stoltz Bertin

iussen

Foto: Erik M. Sundt

TYPOGRAFERVidar [email protected] 23 06 44 69

Knut Erik [email protected] 23 06 44 70

REPRO/TRYKKAktietrykkeriet AS

ANNONSERLillian [email protected] 23 06 44 46

Annonsemateriell sendes [email protected]

Faks 23 06 44 07

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2008: 313.623

BESØKSADRESSE Keysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

TEMA

Gir alzheimer et ansiktHvorfor er alzheimer tabubelagt?Hemmeligholdet fører til at folk utsetterå få stilt en diagnose. Laila Lanes ogtidligere fiskeriminister Jan Henry T.Olsen sto fram i boka «Skynd deg å elske».

20 >

LEDER

KIRSTI KNUDSEN

ANSVARLIG REDAKTØR

fel_03_Fagbladet 11.03.10 12.47 Side 3

NYTT

< TA OSLO TILBAKE

LO i Oslo har allerede startetvalgkampen for kommunevalgeti 2011. Nylig inviterte demedlemmene til møtet «Ta Oslotilbake fra markedsliberalistenetil folket». Hovedstaden harvært styrt av Høyre siden 1995,de siste sju årene sammen medFrp.

< FAGFORBUNDET FORTSETTER VEKSTEN

Fagforbundet har nå totalt311.745 medlemmer, herav204.349 yrkesaktive. Det er noken gang medlemsrekord. Bare i 2010 har forbundet vokst mednærmere 1000 medlemmer.Aller mest øker det i Oslo,Hordaland og Rogaland.

< KONFERANSE MOT UFØREKUTT

Forsvar dagens uføretrygd arrangerer mandag 22. marsdagskonferansen «Hva skjermed uføretrygda?». Konferan-sen setter søkelyset på endrin -gene i dagens uføretrygd og har som mål å mobilisere tilmotstand mot forverring i uførepensjonisters levekår.

< 300.000 TIL HAITI

Jordskjelvet på Haiti la etsamfunn i grus, og behovet fornødhjelp og gjenoppbygging erenormt. Fagforbundets arbeids-utvalg har bevilget 300.000kroner i støtte til nødhjelp påHaiti. For å sikre effektiv bruk ogbest mulig utnyttelse avmidlene, kanaliseres støttengjennom Norsk Folkehjelp.

< BEKJEMPER SYKEFRAVÆR

I tre år har 138 kommuner iKvalitetskommuneprogrammetjobbet systematisk med syke -fravær og nærvær. På regionalesykefraværskonferanser i marsog april deler Kvalitetskommu-neprogrammet erfaringer fraarbeidet.


Likelønn og stabil kjøpekraftLikelønn er det store debatt -temaet i forkant av årets lønns-oppgjør. Sikring av kjøpekraftenfor alle er LOs hovedmål.

LOs representantskap har vedtattfølgende fem hovedkrav somlegger rammen for forbundenesforhandlinger i vårens tariffoppgjør:• Sikring av kjøpekraften for alle. • En kombinasjon av egne sentraletillegg, bedring av minstelønns -satser og garantiordninger somfremmer likelønn og bekjemperlavlønn. • Strukturelle tiltak rettet mot åfremme likelønn, seriøsitet oglønnsevne i utsatte bransjer. • Prioritering av kvinnedominertegrupper i offentlig sektor innenforsentralt avtalte rammer. • Trepartsprosjekt i offentlig sektorfor nedbygging av ufrivillig deltid.

LikelønnLO er fornøyd med at det erpartene selv som skal avklare hvilkegrupper som skal prioriteres i like-lønnsspørsmålet. «Det må være enighet om at nye

relative lønnsforhold som like-lønnstiltak skaper, ikke skal utløse

kompensasjonskrav fra andre.Dette er helt avgjørende for at like-lønnsprofilen skal få varig virkningfor likelønn og ikke bare bli enforbigående heving av enkeltegrupper.»

Utleie av arbeidskraftInn- og utleie av arbeidskraft er etannet område hvor LO ønskertiltak: «LO vil ha strenge regler forinn- og utleie av arbeidskraft ogarbeide for at inn- og utleie skalreguleres på en slik måte at detikke undergraver prinsippet omfaste ansettelser eller medførerforringelse av lønns- og arbeids -

vilkår. Bruken av midlertidigeansettelser må reduseres. Beman-ningsforetakene må underleggesstrengere kontroll og de ansatte må ha alminnelige avtalerettigheterog ordnede lønns- og avtalefor-hold.» I LOs uttalelse understrekes det

at bedriftene må sikres goderammevilkår, og at frontfagsmodel-len er den viktigste mekanismenfor sysselsetting og økonomiskbærekraft. For å oppnå dette,mener LOs representantskap atoppgjøret best kan gjennomføresforbundsvist.Tekst: SVEIN-YNGVE MADSSEN, LO-Aktuelt

100 år etter at den internasjonalekvinnedagen ble markert for førstegang er det – dessverre – fortsattnok å slåss for.8. mars ble etablert som

kvinnenes internasjonale kampdagi 1910. I Norge ble dagen førstegang markert i 1915, to år etter atnorske kvinner fikk stemmerett.Senere har oppslutningen omdagen variert sterkt. Under andreverdenskrig ble dagen markert i

hemmelighet, ogunder den kaldekrigen møtte kvinnenesom markerte 8. marsmye motstand. På1950-tallet forsvantfeiringen helt.Oppsvinget kom på 1970-tallet,

og i 1978 gikk 20.000 kvinner ogmenn i tog i Norge. I år var likelønn hovedtema for

8.-marsmarkeringen på Youngs -

torget, og LOs nestlederGerd Kristiansen varsoleklar på sitt ståstedforan vårens tariffopp-gjør:– Likelønn er et

brennhett tema i dettetariffoppgjøret – og vihar store forventninger!Både til Fellesforbundetog til alle de andre som

nå skal gå i klinsj med arbeids -giverne! Vi skal fjerne urettferdigelønnsforskjeller mellom kvinner ogmenn sa Gerd Kristiansen!

Tekst: SIDSEL HJELME

RAMMER: LOs hovedkrav legger rammene for årets lønnsoppgjør.

Illustrasjonsfoto: Anders Hamre Sveen

Gerd Kristiansen, LOsnestleder.

– Likelønn er et brennhett tema i dette tariffoppgjøret –og vi har store forventninger, sa LOs nestleder Gerd Kristiansen under sin 8.-marsappell på Youngstorget.

Kvinnedagen i hundre

Foto: Per Flakstad

fel_04-05_Fagbladet 11.03.10 12.48 Side 4

NYTT


Kommuner benekter barnefattigdomBarnefattigdom står åpenbartikke øverst på agendaen forlandets ordførere. Bare en av tretok seg bryet med å svare da defikk spørsmål om hva de gjør forå bekjempe barnefattigdom.

I Fafo-rapporten «Barnefattigdom iNorge» dokumenteres omfangetav barnefattigdom i hver enkelt avlandets kommuner. Med dette sombakteppe sendte LOs barne- ogungdomsorganisasjon Fram -fylkingen og Redd Barna en felleshenvendelse til samtlige av landetsordførere.Ordførerne ble bedt om å svare

på hvilke tiltak de hadde iverksattmot barnefattigdom. Svarene varnedslående, påpeker leder av Framfylkingen, Kristian Tangen:- Bare 160 av landets 430

kommuner har svart på brevet. Nårbare en tredel av ordførerne harsvart på henvendelsen, er det etsignal om at barnefattigdom harlav prioritet i kommunene, sierhan.

Reagerer med vantroBare 31 kommuner oppgir at dehar en plan som dekker barnefattig-dom. Enkelte kommuner benekterat barnefattigdom er et problem. For eksempel skriver en Opp -

lands-kommune følgende: «Vibetviler sterkt deres påståtte tall forantall fattige i kommunen.» Dettetil tross for at Fafos tall viser atkommunen har 59 barn under 17 år som lever under EUs fattig-domsgrense. Og de er ikke alene.Også fra Nord-Trøndelag og Roga-land kommer liknende påstander.

– Jeg reagerer med vantro på atkommunene betviler Fafos tall, sierKristian Tangen.

Kommunene har ansvarEn Agder-kommune syns åpenbartikke at barnefattigdom er deressak: «Kommunen vurderer det slikat barnefattigdom er en nasjonalutfordring som i mindre grad påvirkes lokalt,» skriver de.Men fattigdom må bekjempes

langs flere akser, påpeker KristianTangen:– De overordna og langsiktige

tiltakene, som arbeid til alle oggode velferdstjenester, er i storgrad styrt fra sentralt hold. Men deter kommunene som må stå foriverksettelsen av tiltakene.Ingen norske kommuner kan

påstå at de ikke har barnefattig-dom, enda mindre at de ikke haransvar for det, fastslår KristianTangen.

Tekst: SIDSEL HJELME

Europeiskkamp motfattigdomEU har utpekt 2010 til deteuropeiske året for bekjem-pelse av fattigdom og sosialeksklusjon. Norge deltar i aktivitetene sammen med 28andre land, og det nasjonaleåpningsarrangementet fantsted i Oslo 9. mars, medarbeidsminister Hanne Bjur-strøm i spissen.Regjeringen la i 2007 fram

en handlingsplan mot fattig-dom, og i fattigdomsåret ermålet blant annet å endre folksholdninger til dem som fallerutenfor gjennom økt kunnskapom utbredelsen av og årsa-kene til fattigdom. Et annetmål er å gi personer som erutsatt for fattigdom størrekunnskap om hvilke rettigheterog muligheter de har. KK

– Regjeringen må snarest innføreen statlig minstenorm for sosial-hjelp, sier Fagforbundets lederJan Davidsen. Også NHO vil økesatsene.

Dagens veiledende satser måheves til nivå med satsene fraStatens institutt for forbruksforsk-ning (Sifo) og gjøres om til obliga-torisk minstestandard, sier JanDavidsen. Han viser til at LO-kongressen i fjor fattet vedtak omen slik minstestandard, og beklagerat regjeringen ennå ikke har fåttdette på plass. – Regjeringen har gjort mye for å

redusere fattigdommen, men detteer noe som gjenstår, sier han.

Kommunene avgjørDet er kommunene som selv avgjørstørrelsen på sosialhjelpen, medutgangspunkt i veiledende statligesatser. Dette fører til at sosial -hjelpen varierer fra sted til sted.

Også fra NHO-hold påpekes detat sosialhjelpen er for lav. – I dag er sosialhjelpen på et så

lavt nivå at de som mottar den,strever med å få endene til åmøtes. I tillegg er det nesten endagsjobb å skaffe seg de ytelseneman har rett på. Da har du ikke

energi til å bruke krefter på åkomme deg på jobb, sa direktørJohan-Martin Leikvoll i Attførings-bedriftene i NHO Service til Dags-avisen.

Tekst: ODD HARALD RØST,

FriFagbevegelse.no

Vil øke satsene for sosialhjelp

MINSTESTANDARD: Både Jan Davidsen i Fagforbundet og LO-leder Roar Flåthen iLO vil øke satsene for sosialhjelp.

ANSVARSFRASKRIVELSE: – Jeg reage-rer med vantro på at noen ordførereavviser at det er fattige barn i dereskommuner, sier Kristian Tangen, lederav Framfylkingen.

Foto: Ole Morten Melgård

Foto: Per Flakstad


NYTT

< ORDFØREREN BETALER SELV

Planen om at Oslos befolkningskulle betale 70.000 kroner formottakelsen av Fabian Stangs200 bryllupsgjester i Rådhuset erskrinlagt. Forslaget ble trukketetter at det lakk ut i mediene.

< TJENER MER ENN JENS

Fem direktører i staten harhøyere lønn enn statsministeren.Veidirektøren, jernbanedirektø-ren, helsedirektøren, Nav-direk-tøren og forsvarssjefen danker utStoltenberg og hans årslønn på1.268.400 kroner.

< NEI TIL PRIVAT HJEMMEHJELP

Nesten ingen av brukerne iBergen som har fått tilbud omhjemmehjelp fra en privat leve-randør, har takket ja. Bare 27 av2000 brukere har valgt privathjemmehjelp etter innføringenav fritt brukervalg i hjemmesyke-pleien, ifølge Bergens Tidende.

< LOS TARIFFKRAV

LO krever sikring av kjøpekraftenfor alle, høyere minstelønn, like-lønn og nedbygging av ufrivilligdeltid under årets tariffoppgjør. – Kravene ivaretar bredden i LOsmedlemsmasse og reflektererden usikre økonomiske situasjo-nen, mener Fagforbundets leder,Jan Davidsen.

< UNGDOMSLEIR

Fagforbundet ungdom arrange-rer sommerkonferanse i Stavern18.–20. juni. Palestinsk fagbeveg -else kommer på besøk, og måleter å samle 200 unge medlemmerfor å lære om internasjonal soli-daritet. Konferansen er gratis formedlemmer av Fagforbundet.


– Vi har blitt pådyttet New PublicManagement i hele arbeidslivet –fra universitet til hjemmehjelps-tjenester og stuepiker. Det erviktig å bygge allianser før libera-lismen tar helt over, sa lederBjørn Willumsen i FagforbundetTromsø.

Han ledet en delegasjon på hele 15tillitsvalgte fra Nord-Norges størstefagforening som tok turen til års -konferansen til Manifest Analyse.Willumsen ønsker at temaene somble reist på konferansen blir fulgtopp.– Vi må snu spillet fra avmakt og

frustrasjon til ståpåvilje for å slåtilbake nyliberalismen. New PublicManagement er feil medisin basertpå et feil menneskesyn, sa Willum-sen.I hjemkommunen Tromsø er det

nylig innført bestillerkontor for helepleie- og omsorgssektoren. Og deter stadig tilstramning med tids-

press og nye dataprogram forrenholderne. – All utvikling i kommunen er

veldig styrt ovenfra. Vi utfordrer derød-grønne politikerne og adminis-trasjonen til å tenke nytt: Mermedbestemmelse, mer involvering,mer tillit og mer prosess, oppfor-drer Fagforbundets Bjørn Willum-sen. – At vi har dratt samtlige

seksjonsledere, hovedtillitsvalgteog ungdomsrepresentanten hit tilkonferansen, er en fantastisk inspi-rasjon til å drive videre tillitsvalgt -arbeid lokalt.

Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

Inspirerer til handling

Med den treffende tittelen «Ingensøndagsskole» har forfatterArnstein Hølmebakk nå fullført sitttrebindsverk om historien til tidli-gere Norsk Kommuneforbund(NKF) som i 2003 tok opp i segNorsk Helse- og Sosialforbund ogskiftet navn til Fagforbundet.Det er hverdagssliterne og fore-

gangsmenneskene som tordekjempe for bedre kår som får plassi bøkene. Først i «Den siste for -mannen», utgitt i 2001, så i«Velferdsarbeiderne», utgitt i 2004og til slutt «Ingen søndagsskole»,utgitt i februar i år, på 90-årsdagenfor det gamle Kommunearbeider-forbundet som ble stiftet i 1920. Forfatteren skriver levende med

NKF-grasrota i hovedrollen. I sistebind møter vi blant andre Gudrun

Viken fra Namsos, og får følgehennes kamp for bedre arbeidsfor-hold for renholderne.

I tredje bind er maktkamp vietstor plass, særlig i forbindelse medNKFs første kvinnelige leder LivNilsson. Hun får kreditt for å hafått forbundets politikk fram ioffentligheten. Og for framsynthetnår det gjelder nye roller for ansattei en omstillingsprosess. Inngroddemannsmiljøer i teknisk sektormislikte å bli belært, og sendtegrovkornet skyts mot forbunds -lederen som gikk direkte på henneskvinnekjønn.Noe skjemmende for tredje bind

er at maktkampene om toppvervfor en stor del skrives på seierher-renes premisser, der aktørenestolkninger av andres motiver fram-står som fakta uten at dette blirnevneverdig drøftet.

Tekst: MONICA SCHANCHE

SUKSESS: Bjørn Willumsen fra Fag -forbundet Tromsø er inspirert av tillits -prosjektet i Mandal og sekstimers -prosjektet i Tine.

Ingen søndagsskole

TREDJE BIND: «Ingen søndagsskole»er siste bind i historien om NorskKommuneforbund.

< TARIFFOPPGJØR

Torsdag 8. april er det for -

handlingsstart både i stats-

og i KS-oppgjøret.


I Mandal kommune kan deansatte bruke egenmelding 365dager i året. Tillit til de ansattegår som en rød tråd gjennomprosjektet, og sykefraværet erredusert.

I 2003 var sykefraværet i Mandalkommune 9,5 prosent, i 2008 vardet redusert til 5,8 prosent. Fortsattligger kommunens sykefravær godtunder gjennomsnittet.Mandals tillitsprosjekt ble

presentert på Manifests årskon -feranse, og tillit til de ansatte fram -heves som nøkkelen til at sykefra-været er redusere sykefraværet.

Fokus på arbeidsmiljøetArbeidsmiljøet sto i fokus i forkantav prosjektet, og de tillitsvalgte harvært sentrale hele veien. – Det er en stor jobb å endre en

hel bedriftskultur, sa prosjektlederSiren Vetnes Johannessen. Hun lavekt på at prosjektet må forankresskikkelig fra topp til bunn. Kommu-nen har også startet jobbrotasjon,noe som innebærer at de ansatte kanønske seg andre arbeidsoppgaver.

DialogDialogen på arbeidsplassen bletrukket fram som sentral. I Mandal

har man et system med elektroniskegenmelding, og de ansatte melderfra etter tre dager om hvordan detligger an, for eksempel om sykefra-været ser ut til å bli langvarig. Allesykmeldte får tilsendt blomstersom en liten oppmuntring tidlig isykeperioden. – Vi må ha fokus og trøkk hele

tida, sa prosjektleder Siren Vetnes Johannessen. Når det gjelder langtidssyke, har

kommunen fokus på kosthold ogfor eksempel det å gå tur. Fraværetfor gravide har i gjennomsnitt gåttned med seks uker.

Folk tar sosialt ansvarI tider med «hjernevask» og bio -logiens betydning med Harald Eiapå NRK, hadde Manifest invitertprofessor i biologi, Dag O. Hessen.På spørsmål om det ikke var i stridmed menneskets natur å tillateegenmelding 365 dager i året (pågrunn av egoistiske menneskersom da ville ta ut mest mulig, red.anm.), svarte han benektende. Hessen mener at mennesker

naturlig tar sosialt ansvar, at gjen -sidighet står sentralt og at mennes-ket har et kollektivt og sosialtinstinkt. Tekst: STIG H. CHRISTENSEN, LO-Aktuelt

JANS HJØRNE

For knappe to måneder siden ble den store innbyggerunder -søkelsen lagt fram, og nylig ble det offentliggjort en rapporthvor det hevdes at kommunene har et vedlikeholdsetterslep på250 milliarder. Innbyggerundersøkelsen er den største nasjo-nale undersøkelsen av tilfredshet med offentlige tjenester somer gjennomført noen gang. 94 prosent av de spurte er fornøydeller svært fornøyd med å bo og leve i Norge. Undersøkelsenviser at det er stor oppslutning om den norske velferdsstaten,og at folk setter pris på tryggheten det gir å ha godeog tilgjengelige offentlige tjenester. Vi har klart åorganisere en samfunnsmodell med små forskjellerog effektive tjenester av god kvalitet.

De fleste vet at fellesskapsoppgavene koster,og at dette er noe de fleste av oss bidrar tilved å betale skatt. Skattemoralen i Norge er

generelt høy, og de gjentakende anbefaling-ene fra blant annet OECD (Organisasjonenfor økonomisk samarbeid og utvikling) om atregjeringen må senke inntektsskatten, blirheldigvis ikke lyttet til. Finansminister SigbjørnJohnsen vil verken senke eller øke inntekts -skatten, og viser til den rød-grønne regjeringensløfte om at skattenivået skal ligge fast.

Det er likevel den totale skatte- og avgiftspoli-tikken som teller for folks økonomi. Det hjelperlite med et fast nivå på inntektsskatten dersomdet kuttes i andre velferdsordninger. Enten deter i barnetrygden, uførepensjonen eller at detinnføres økte egenandeler på enkelte tjenester.Disse indirekte skattene rammer mest de somhar minst fra før. Fagforbundet har hevdet, oghevder fortsatt, at det handler om å ha nokpenger til å sikre gode velferdstjenester for alleog en rettferdig fordeling av godene.

Jeg leser i mediene at eldre pleietrengendeikke får plass på sykehjem, og at enkelte avdem som får plass må bo på badet. Tillits -valgte i forbundet rapporterer om at kommu-nene kutter i flesteparten av tjenestene, og atdet kun er lovpålagte oppgaver som skal utføres. Derfor er detnødvendig å starte debatten om hvordan vi skal finansiere framtidas velferds- og samfunnsoppgaver. Skal vi opprettholdedagens solidariske finansiering av fellesskapsoppgavene, ellerskal vi la det utvikle seg et samfunn hvor det er lommebokastykkelse som avgjør hvilket tilbud du skal få?

Ja, vi elsker velferdsstaten

JAN DAVIDSEN,

FORBUNDSLEDER

Det er nødvendig å starte debattenom hvordan vi skal finansiere fram -

tidens velferdsoppgaver.

GOD DIALOG: Ansatte i Mandal kommune misbruker ikke tilliten. De kan brukeegenmelding 365 dager i året, men sykefraværet er redusert.

Satser friskt påsykenærvær



TEMA INKLUDERT


Sekretær Bente GjærdingenHemmingby stikker hodet fram imottaksluka på avdeling avgift-ning narkotika, som ligger på

Ullevål sykehus. Med et vennlig smil sluserhun inn den ventende mannen og registrerbesøket. Så svarer hun en telefon, før hunfortsetter å jobbe på dataen. Alt med et smil.Kontoret har vært hennes faste arbeidsplassetter den tøffe rettssaken.– Jeg ble tatt veldig godt i mot på min

første arbeidsdag. Jeg var jo veldig spent.Men de presiserte at jeg var velkommen, ogher har jeg stortrives fra dag én, fortellerBente. Fagbladet snakket med Bente for to år

siden, før hun begynte i den nye jobben. Nåville vi høre fortsettelsen på hennes arbeids-livshistorie.

Ville jobbeFor drøyt to år siden ble Aker universitets -sykehus’ oppsigelse av Bente dømt ugyldig.En knusende dom. I tillegg til å måtte betalesaksomkostninger, ble sykehuset dømt til å betale erstatning for å ha utsatt henne for«en personlig belastning ut over det

vanlige». Da først fulgte Aker opp hennesønske om å bli omplassert til annet arbeid.I retten ble hennes lege spurt om han ikke

hadde vurdert å uføretrygde henne?– Nei, svarte legen.– Hvorfor ikke?– Fordi hun ikke vil uføretrygdes, hun vil

jobbe.

Dugandes dameNå er de vonde årene, før saken kom forretten, et gammelt sår, som bare prikker litten sjelden gang.– Jeg ble jo kalt udugelig foran en hel rett.

Og selv om jeg vet hvem jeg er og hva jegstår for, så setter det spor. Jeg kan nok fort-satt være redd for å gjøre feil. Da er det deiligat jeg ikke har gjort noen, i hvert fall ikkemer enn andre, ler Bente. Kollegaen nikker og kaller henne et

arbeidsjern.Kontorleder Heidi Kirkesjøberg nikker

også, og gir Bente toppattest.– Hun gjør en utmerket jobb. Setter seg

inn i alt hun trenger. Er imøtekommendeoverfor både kolleger og klienter. Hun erlojal og pålitelig.

En sykhistorieBente måtte gå rettens vei for å få lov til å jobbe.

– Det er ikke mulig å finne egnet arbeid til deg, påsto arbeids -

giver. Nå har hun jobbet i to år, full tid fra første dag. Hennes

kamp har spart samfunnet for mye penger.Tekst: TITTI BRUN Foto: ERIK M. SUNDT

<


«INGEN ARBEIDSGIVER MÅ SI AT ALTER PRØVD NÅR DET IKKE ER SANT.»

BENTE GJÆRDINGEN HEMMINGBY



– Hva med tilrettelegging av arbeidet?– Skulle hun hatt det? Hun har ikke trengt

noe så vidt jeg vet. Hun har tilegnet seg altpå vanlig måte. I tillegg er hun blid ogfornøyd, sier sjefen.

Tøffe årHvorfor ble Bente nesten uføretrygdet – motsin vilje? Historien begynner i 1983. Da hun

begynte som ungjente i renholdet. På grunnav rygg- og nakkeproblemer ble hun fire årsenere omplassert til barnehagen og fastansatt som assistent samme år. Der stor -trivdes hun i åtte år, helt fram til førstefødsels permisjon i 1995. Da ble livet vanskelig. Årene fram til 2000

ble ekstremt tøffe for Bente. Hun hadde myefravær knyttet til ryggproblemer, og til etkronisk sykt barn, en abort og en dødfødsel.

Etter at hun kom tilbake i jobb, ble det klartat helsa ikke holdt til å fortsette som barne-hageassistent.

Arbeidsfør Bente ønsket seg over i en kontorfaglig stilling. Som IA-bedrift har Aker sykehus en særskilt plikt til å tilrettelegge arbeid. Det gjorde ikke Aker, på tross av at det er en stor arbeidsplass med mange forskjelligearbeidsoppgaver. Og på tross av at hennesarbeidsevne underveis ble utredet via Nav og anslått til 100 prosent. Arbeidsgiver valgtetvert imot å sende Bente oppsigelsen iposten. Da kontaktet hun tillitsvalgt i Fag -forbundet.– Det skulle jeg gjort mye tidligere, man

skal ikke gå alene i møter med arbeidsgiver,man strenger støtte fra noen som ser rettig-heter og muligheter.

IA-avtalen på alvorBente er lykkelig for hjelp og støtte fra advo-kater og Nav-kontakten, og ikke minst fragode tillitsvalgte som fulgte henne gjennomprosessen og på møter med arbeidsgiver. Detble en lange ferd mot rettssalen. – Det kan jo ikke bare være plass til

A4-folk og de som makter å yte 110 prosenthele tiden. Livet er jo ikke sånn, menteBente. Hun ble sta og tok opp kampen.Heldigvis hadde hun også fantastisk støttefra ektemann og familie. To og et halvt år etter varsel om oppsigelse

slo retten dundrende fast at inkluderendearbeidsliv (IA-avtalen) ikke er «på lissom».Det er ulovlig for arbeidsgivere å late somom de har prøvd å tilpasse arbeid eller skaffealternativer.– Ingen arbeidsgiver må si at alt er prøvd

når det ikke er sant, sier Bente.



INKLUDERT TEMA

Den nye IA-avtalen som nylig trådte i kraft forsterker partenes ansvar.Det er også lagt mer vekt på forebygging og et langsiktig syste-

matisk arbeid for å redusere utstøting av arbeidstakere.– IA-avtalen er et positivt virkemiddel.

Med tanke på den enkelte er det livsviktig åsikre mulighet til å bruke arbeidsevnen. Å være i jobb betyr sosialt samvær i tillegg tiltrygg økonomi, sier nestleder Mette Nord i Fag -forbundet.

Deltid hindrer IANord er spesielt fornøyd med at det skal utvik-les en felles opplæring i IA-arbeid. – Opplæringen skal tydeliggjøre hvem som

har ansvar for hva, og vil øke forståelsen av IA-avtalen både for den enkelte og for sam funnet.– Vi må parallelt arbeide mot den utstrakte

bruken av deltid. Altfor mange jobber i små,faste stillinger, og fyller på med innkallingsvak-ter. Deltiden begrenser handlingsrommet forarbeidsgiver både i forhold til den enkeltes helseog i forhold til en god rekruttering. Gradert syk -melding blir nesten umulig for disse, og detrammer den enkelte arbeidstaker hardt.

Flere i arbeidBåde korttids- og langtidsfraværet er prosentvisstabilt. Norge har også verdensrekord i syssel-setting.– Da er det tull å snakke om dårlig arbeids-

moral, den er stabil. Men i kroner og øre økerselvfølgelig trygdeutgiftene fordi flere er iarbeid. Det betyr også at flere med helse plagerog flere eldre er i arbeid. Det kan øke antallkroner, men ikke i forhold til prosenten av allesom er i arbeid.Helsedirektøren sa nylig i et radio program at

100.000 kroner investert i de med lavest inntekt,gir stor gevinst for folkehelsa. – Vi vet at det er 12 års forskjell i levealder

mellom øst og vest i Oslo. Vi må kutte tullpratom moral; helse handler om hvor sunt du harråd til å leve. Det handler om samfunns -strukturer, påpeker Nord.Samfunnsregnskap

I den nye jobben begynte Bente i 100prosent stilling fra første dag. To årsenere har hun betalt skatt, hun fårpensjonspoeng og unngår fattigfella somuførepensjonist. Barna hennes lærer atman jobber og deltar i samfunnet, selvom man kan ha tunge perioder i livet.Bente stortrives på jobb, hun har

evnen til å se menneskene som bankerpå døra. Noen ganger får hun huden fullav kjeft.– De er fortvilet og frustrert. Det er jo

ikke meg de er sinna på. Jeg kunne ikkejobbet her hvis jeg ikke taklet det. Alleskal behandles med respekt. Jeg hartross alt blitt møtt på så mange vondemåter sjøl at jeg vet hvordan man ikkeskal behandle folk, oppsummerer Bentesin historie.

–Handler ikkeom arbeidsmoralFagforbundet er fornøyd med den nye IA-avtalen. Sykelønns -

ordningen ligger fast, og den er mer forpliktende for partene.

Heretter skal ingen måtte gå rettens vei for å få jobbe.Tekst: TITTI BRUN

FLERE I ARBEID: – Helse handler om hvor sunt du har råd til å leve, sier nestleder Mette Nord iFag forbundet

Foto: Trond

Isaksen

PROVOSERT: – De fleste vil jobbe. Noen kan ikke 100 prosentsom jeg, men vil likevel jobbe noe. De som ikke klarer å jobbe,må få fred, sier Bente Gjærdingen Hemmingby.

<



TEMA INKLUDERT

Intensjonsavtalen om et mer inkluderendearbeidsliv (IA) ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001. Nylig bleavtalen fornyet til 31. desember 2013. Hovedmålene er de samme, men det er lagt

økt vekt på forebyggende tiltak, og det er en mer forpliktende avtale for partene. Foreløpig er finansieringen uendret, men

partene skal fortsette å drøfte fordelingen avutgifter.

Tre hovedmål• Sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent.

• Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid .

• Den reelle pensjoneringsalderen skal økes.

Økt pensjonsalder Sintefs evaluering i juni 2009 viser at nasjonalemål er innfridd for delmål 3, der forventet

pensjoneringsalder har økt med et halvt år. Livs-fasepolitikk og fokus på seniorer er best i fylkes-kommunal sektor, og svakest der det er færrestseniorer – innenfor privat sektor.Også sykefraværet er redusert med 5,8

prosent, men det er fortsatt langt fra målet på 20 prosent.IA-avtalen har fungert dårlig i forhold til å

inkludere personer som står utenfor arbeidslivet.

PapiravtaleEffekten av IA-avtalen er størst i privat sektor,dernest i kommunal sektor. Likevel er det overraskende at bare 53 prosent av virksom -hetene i kommunal sektor hadde fastsatte målfor arbeidet med sykefravær, og det til tross forat 98 prosent av kommunalt ansatte jobber i såkalte IA-virksomheter.Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 13

prosent av de ansatte i helseog sosialsektorenopplyser at de lider av en kronisk sykdom.

Stort potensialSintef konkluderer med at potensialet i IA-avta-len er stort, men advarer mot å svekke fokus påinkludering og forebygging, fordi det vil bidra tilhøyere fravær på lengre sikt.

Gevinsten av økt pensjonsalder er beregnet til ti milliarder i året. Det er mer enn staten sparer på å få ned sykefraværet med 20 prosent.

Analyseselskapet Econ harberegnet at gevinsten av atpensjonsalderen er økt med ethalvt år blir ti milliarder kroneri året. – Altså mer enn staten skal

spare ved å få ned sykefraværet

20 prosent, påpeker Magnus E. Marsdal i sin bok Sykelønn ABC. Han legger til: Selvmotsigelsen i

IA- avtalen er politisk interessant. Hvispartene lykkes med mål 2 og 3 (flere med

redusert arbeidsevne i arbeidog økt pensjonsalder), blirdet ekstremt krevende ålykkes med mål 1 (laveresykefravær). Jo flere 60- og70-åringer som jobber, johøyere blir sykefraværet.

Marsdal peker også på at Norge er iverdenstoppen når det gjelder høy syssel-setting. OECD- tall viser at for alders-gruppa 15–64 år, hadde Norge en syssel-settingsgrad på 78,1 prosent. Sammen-hengen er i utgangspunktet meget enkel.Jo flere som bidrar i arbeidslivet, jo flerehar rett til sykelønn. Du får ikke det ene(flere lønnsmottakere) uten det andre(flere sykelønnsmottakere).

Jo flere sombidrar i arbeidslivet,jo flere har rett tilsykelønn. Du fårikke det ene (flerelønnsmottakere)uten det andre(flere sykelønns-mottakere).

Selvmotsigende mål

Kilder: arbeidstilsynet.no, nav.no, sintef.no, Sykelønn ABC,

Den nye IA-avtalen

• Sykefraværet skal reduseres med minst 20 prosent.

• Flere med redusert arbeidsevne skal komme i arbeid.

• Den reelle pensjoneringsalderen skal økes.

Illustrasjonsfoto: colou

rbox.com


FOR EN BEDRE HVERDAG!

www.footcare.noFoot Care AS Postboks 75, 1471 Lørenskog

E-mail: [email protected] Tlf: 67 97 80 40 Fax: 67 97 18 16

*Por

to/o

ppkr

avsg

ebyr

kom

mer

i til

legg

Tilll

at o

ss in

ntil

3 uk

ers

leve

rings

tid

Besøk vår nye nettbutikk:

Grete Waitz sålen i alle modeller

995,-*

Art 400lilla, sort str.36-42NYHET!

Art 314 hvit str.36-42NYHET!

Art 403sort str.36-46NYHET!

Art 211sort str.36-46hvit str. 36-42

Art 213blå, rød str. 36-42sort str.36-46

Art 314 sort str.36-46NYHET!

995,-*

699,-*

1095,-*

1095,-*

699,-*



I 2008 ble Barnebygg, den nest størstenorske barnehagekjeden, ervervet av detfinske oppkjøpsfondet Capman Buyout.Capman er et stort internasjonalt konsern ogeier blant annet vikarbyrået Proffice, inkas-soselskapet Intrum Justitia samt kylling- ogeggprodusenten Cardinal Foods.Pengene kommer i stor grad fra pensjons-

oppsparinger. «Vårt mål er å skape høyereenn normal økonomisk avkastning,» sierinvesteringsselskapet på sine hjemmesider.Med de harde kravene til inntjening på et

område hvor profitt er et forholdsvis nyttfenomen, følger også arbeidsforhold vi ikkeer vant til i offentlig sektor.

Ingen god støvsugerselger– Jeg ble tatt veldig hardt og gikk på enpsykisk smell som følge av hardkjøret fraEspira. Problemet mitt var at jeg aldri ble

noen god støvsugerselger. Jeg var mer opp -tatt av omsorgen. Jeg tok blant annet innflere ansatte enn det Espira mener ernødvendig i barnehagen, noe som gjorde detvanskelig for meg å skape et godt overskudd,forteller Leif Nygårdseter, tidligere styrer iOpaker barnehage i Nes kommune.Faktisk ble alle de tre barnehage styrerne

i Espiras barnehager i Nes kommune skiftetut i løpet av de to første driftsårene. Nygårdseter tror blant annet styrerne haddeforventninger som ikke sto i stil til kravenede etter hvert blir konfrontert med avarbeids giveren.

Strekker strikken maksimalt– Ledelsen krevde at vi skulle ta inn såmange barn som mulig innenfor regel -verket. Spesielt fra jul og fram til sommerentok de inn ekstra mange, langt flere enn

barnehagenormen legger opp til, fortellerNygårdseter.– Faktisk lurte de inn opp til tjue barn

ekstra i en fireavdelings barnehage. Dette ermulig uten å bryte regelverket. Selv uten åøke bemanningen.– Når du er vant til å sette barn i sentrum,

Ansatte er livredde for å snakke om arbeidsforholdene.

Brysomme tillitsvalgte blir straffet. Antallet barn på avdelingen

strekkes til det maksimale. Big business er på marsj inn i norske

barnehager.Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

I BARNEHAGENE



er det alt annet enn lett å omstille seg til etannet sett med verdier. Espira tøyer strikkenlangt og utnytter alle kriker og kroker i systemet for å tjene maksimalt med penger.Da blir det vanskelig å drive omsorg. Jegmener de har feil fokus, sier Leif Nygård -seter.

Tjener millionerIfølge Nygårdseter kjører Espira egne kursfor sine ledere hvor deltakerne lærer hvor-dan barnehagene skal drives etter deresretningslinjer; kurs som like gjerne kunnevært holdt for industriledere.– Jeg mener det er feil at privatpersoner

skal kunne tjene millioner på omsorgs -tjenester. Prinsippet om likebehandlingmellom kommunale og private barnehager,som regjeringen vedtok i fjor, skaper bareenda større overskudd for private aktører påbarnehagemarkedet, sier han.Nygårdseter er nå tilbake i jobb, men

kommer aldri mer til å jobbe i Espira.

Bruk og kast av ansatte– Personalpolitikken deres er rå, menerElisabeth Schjenken Arntsen, Fagforbundetshovedtillitsvalgt i Drammen kommune.Hun har nylig jobbet med to ulike saker,

hvor ansatte i Espira – deriblant en tillits -valgt – har fått så sterke beskyldninger rettetmot seg at de ikke lenger orket å jobbe forselskapet.– Det fins ikke rom for nyanser eller

empati. Personalsjefen lytter ikke til deansatte. Vi sitter igjen med et inntrykk avbruk og kast av de ansatte, forteller Arntsen.

En vond følelseIngen av de to i Drammen orker å stå fram i Fagbladet. Det gjør derimot barnehage -assistenten «Anne», som lar seg intervjueanonymt.– Du skal ha en sterk rygg for å takle

presset i Espira. De kjører deg til veggs. Jegkjenner mange ansatte i Espira barnehager,og de er redde for ledelsen, sier hun.Hun forteller om en barnehage der de

ansatte hvisker og tisker om arbeidsfor -holdene. Og der de er ansvarlig for 29 barnpå en storbarnsavdeling og 25 barn på en0–4-års-avdeling, langt flere enn normentilsier.– Ofte springer du ræva av deg og føler at

< ESPIRA GRUPPEN AS

• Barnebygg ble i 2008 kjøpt opp av det finskeinvesteringsselskapet Capman Buyout.

• Capman betalte rundt 90 millioner kroner forca. 60 prosent av aksjene i Barnebygg.

• Skiftet navn til Espira AS våren 2009, og er dennest største barnehagekjeden i Norge.

• Har 60 barnehager og 1800 ansatte.• Espira Gruppen AS hadde i 2008 en omsetningpå 805 millioner kroner.

<

UHOLDBART: Espira driver rovdrift påansatte for å tjene mest mulig penger, menertildigere Espira-ansatt Leif Nygårdseter.



du ikke presterer i det hele tatt. Det er envond følelse. Å protestere nytter ikke. Da kandu bare finne deg en annen jobb, blir vifortalt.

Ble refset– Vi bestemte oss for at vi ville ta opp ulikeforhold med styreren og for å organisere oss.Et slikt møte var uaktuelt, var svaret. Flere avoss bestemte oss for å melde oss inn iSkolenes Landsforbund, menble da konfrontert med at enslik avtale ikke ville bli tatthensyn til. Helst ville de ha ossinn i fagorganisasjonen Delta,fikk vi høre.Både styreren og personalsjef

Marit Larsen nektet dem å velgeen tillitsvalgt. Anne tror de var skeptiske til den lokale representanten fraSkolenes Landsforbund, som er sterk og har gjennomslagskraft.– Vi gikk likevel videre med organi se -

ringen og arrangerte et personalmøte etterarbeidstid. Det fikk vi refs for, selv om vimøttes utenfor barnehagen, forteller Anne.

Kjeft, kjeft og mer kjeft– Etter kort tid ble jeg innkalt til et møtemed barnehagestyreren. Jeg fikk ingenbeskjed om møtetema, men det kom jo

for en dag. Styreren ga meg kjeft i over entime. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke var fleksibel, at jeg var vanskelig og hadde dårliginn flytelse på de andre, og at jeg dro demmed meg i negativ retning, sier Anne.Mot slutten av møtet fikk hun presentert

et brev hun skulle signere. Og signerte i et øyeblikks fortvilelse. Brevet sa blantannet at hun skulle kommunisere positivtmed medarbeidere, vikarer og kunder

(foreldre). Dersom hun beveger seg ut avavdelingen, for eksempel til kjøkkenet for åhente et glass vann, må hun informere denpedagogiske lederen.

Brysom ansattBarnehageassistenten fnyser av slagordet til Espira «Sol ute, sol inne, sol i hjertet, sol i sinnet, sol – bare sol».– De tok meg fordi jeg var den som våget

å stå fram og snakke på vegne av personalet.De vil nok helst ha meg vekk, tror Anne.

Setter ikkeprofitt foranomsorg– Det stemmer ikke at det er vanskelig å fånoen tariffavtale i Espira, sier personalsjefMarit Åsrud Larsen i Espira AS.

– Straks vi åpner en barnehage, melder videnne inn i Private barnehagers landsfor-bund (PBL-A), og vi inngår tariffavtale medFagforbundet, Utdanningsforbundet ogDelta. Det stemmer heller ikke at vi ønsker atde ansatte skal melde seg inn i Delta. Vi hartariffavtaler med både Fagforbundet og Delta.Vi legger ingen føringer, og det er vel knaptnoen fagorganisasjon vi samarbeider så tettmed som Fagforbundet.

Er en god lytter– Stemmer det at du i konflikter ikke hører påde ansatte og hva de har å si?– Nei, en konflikt har minst to sider, og jeg

mener at begge parter blir hørt. Jeg harjobbet som personalansvarlig for ulike virk-somheter i tjue år og forholder meg til tariff-avtalen. Hvis du har snakket med ansattesom hevder at jeg ikke hører på dem, får detstå for deres regning.– Enkelte ansatte og tillitsvalgte sier de

følte seg uønsket i barnehagen etter å hakommentert kritikkverdige arbeidsforhold.Hva er din kommentar?– Jeg har ikke den opplevelsen. Styrer i den

enkelte barnehage har et tett samarbeid medde tillitsvalgte. De blir rådspurt og lyttet til.Det er veldig leit om enkelte går rundt ogføler det du sier nå. Hos oss er alle ansattelike viktige.

Inntjening ikke viktigst– Det stemmer ikke at vi setter inntjeningforan omsorg. Man blir ikke den beste barne-hagedriveren i Norden, som er vårt mål, vedå sette penger foran omsorg. Mange steder ilandet er det full barnehagedekning. Ogdriver vi ikke profesjonelt, sender ikke for -eldrene barna sine til oss. Men selvsagt må viha et overskudd for å sikre videre drift, sierpersonalsjef Marit Åsrud Larsen.

«OFTE SPRINGER DU RÆVA AV DEG OG FØLER AT DU IKKE PRESTERER I DET HELE TATT.»

LEIF NYGÅRDSETER


Besparelsen er i forhold til hotellets ordinære pris – med forbehold om spesialtilbud. Kun sluttrengjøring inngår. Reise inngår ikke, med mindre annet er spesifiert. Ekspedisjonsavgift kr 89,-/69,- (ved best. på nett). Med forbehold om utsolgte datoer og trykkfeil. Medlem av Danmarks Rejsegarantifond nr. 1061.

Ved bestilling, opplys annonsekoden FagbladetFå flere tilbud på www.dtf-travel.no eller 800 300 98

6 dager på tradisjonsrikt hotell inkl. halvpensjon

6 dagers sommerferie på hotell nære LEGOLAND®

Pejsegården i Jylland, DanmarkEt av Danmarks mest kjente hoteller - Pejsegården i Brædstrup - hvor et opphold med dansk hygge og varme venter deg. For de lekeglade fi nnes et vell av fasiliteter, så som lekeplass med hoppepute, bowling og biljard. Med sin beliggenhet midt i noe av Danmarks vakreste natur, er hotellet samtidig et perfekt ut-gangspunkt med tanke på alle Jyllands sommerattraksjoner: Hele verdens LEGOLAND®Billund, Lalandia - nordeuropas største innendørs badeland, og Løveparken i Givskud.

Ankomst: Søndager 01.04. - 12.05. + 20.06. - 08.08. + 17.10.2010. I tillegg 12.05.2010.

Fefor Høifjellshotell i Gudbrandsdalen

Vakkert, i Gudbrandsdalens storslåtte natur, med både Jotunheimens og Rondanes stolte fjelltopper rundt seg, ligger det hundre år gamle Fefor Høifjellshotell. Her fi n-ner du en blanding av gamle, velholdte tømmerstuer og moderne komfort, som svømmebasseng og badstue. Det er heller ikke langt til rafting i elven Sjoa (20 km) eller Hunderfossen Familiepark (80 km), hvor du fi nner Ivo Caprinos kjente og kjære fi gurer.

Ankomst: Juni: 13. 18. 23. 28. Juli: 3. 8. 13. 18. Aug.: 12. 17. 22.

Nye sommeropplevelser, f.eks. 6 dager til Danmark, Gudbrandsdalen eller storbyweekend i København

6 dager kun

2 899,-per person i dobbeltrom

5 overnattinger

5 frokostbufféer

5 to-retters middager/

bufféer med kaffe

Innendørs og utendørs

basseng

Solarium og badstue

Squashbane

Sykkelutleie

SPAR 451,-

2 barn til og med 5 år gratis i forel-drenes seng. 2 barn til og med 15 år kr 1449,- pr. barn i foreldres rom. Maks. 3 barn pr. rom.

5 overnattinger

5 frokostbufféer

Gratis is ved kjøp av

middag i restauranten

Velkomstmøte

med 1 glass cava/brus

Gratis bowling hver dag kl. 17.00

Svømmebasseng

Gratis parkering hvis ledig

1 barn til og med 8 år gratis i foreldrenes seng. 2 barn til og med 14 år gratis i foreldrenes rom.

HUSK OGSÅ VÅRE

LAST MINUTE TILBUD

F.eks. 3 dagers hotellopphold inkl. frokost

Se www.dtf-travel.no/clubFør 1 200,- NÅ 199,-

DTF travel hjelper deg med bestil ling av både oppholdet og båtreisen.

KUN HOS DTF TRAVEL! Angreforsikring: Avbestill uten grunn helt inntil kl. 12 dagen før ankomst. Fra 79,- per pers.

Gratis bowling hver dag

+ Velkomst med 1 glass cava/brus

Inkl. 5x2-retters middag + kaffe

©2010 The LEGO Group

4 dager i Sveriges golfhovedstad, inkl. halvpensjon

Quality Hotel Halmstad i Halmstad, Sverige

Langs den svenske vestkysten, syd for Göteborg, ligger kystbyen Halmstad. Både Gyllne Tider og Roxette kom-mer herfra, noe som har gjort byen kjent, samtidig er den fl otte beliggenheten ved Sveriges beste badekyst også et stort trekkplaster, og med hele 9 golfbaner i området er det også lett å forstå at Halmstad går under navnet - Sveriges golfhovedstad.

Ankomst: Søndager 25.06. - 22.08.2010.

4 dager kun


3 overnattinger

3 frokoster

3 to-retters middag/buffé

9 golfbaner i området

Lekeplass

Gode shoppingmuligheter

Gode barnerabatter

2 km til strand

Gratis parkering

SPAR 114,-

2 barn til og med 6 år gratis i foreldre-nes seng. 2 barn til og med 15 år kr 169,- pr. barn i foreldrenes rom. Maks. 2 ekstra senger.

3 x 2-retters middag/buffé

Patrik Leonardsson

6 dager kun


SPAR 672,-

SPESIALTILBUD TIL FAGBLADETfel_17_Fagbladet 11.03.10 10.44 Side 17


De aller fleste av de nærmere 200 deltaker-kommunene svarer ja på spørsmål omkommunen eller bydelen kommer til åbruke trepartssam arbeid som metode videre.Det kommer fram i en undersøkelse gjort avKvalitetskommuneprogrammet.Kun seks prosent av kommunene som er

med i Kvalitetskommuneprogrammet sierde vil legge inn årene. I alt har 360 ord -førere, rådmenn og prosjektledere svart.Utgangspunktet for det såkalte treparts -samarbeidet er at både de ansatte, adminis-trasjonen og lokalpolitikerne skal bli invol-vert i en dialog for å forbedre de offentligetjenestene.

Samarbeidet er blitt bedreI samme undersøkelse svarer åtte av tikommuner at dialogen mellom de tillits -valgte, administrasjonen og politikerne harstyrket samarbeidet lokalt.Prosjektleder for Kvalitetskommune -

programmet, Bjørn Pettersen, er sværtfornøyd med resultatet.– Noe av hensikten med Kvalitetskom -

mune programmet var å etablere trepartssam -arbeidet. Det virker det som om vi har klart.Generelt ser vi at de kommunene og bydeleneder partene har vært flinkest til å samarbeide,har fått til mer enn andre, poengterer han.

KjempefornøydLokalt har mange blitt vunnet for sam -arbeidsmetodikken.– Vi er kjempefornøyde og vil fortsette.

Spesielt er dialogen med politikerne sværtpositiv. Når de blir med på et tidlig stadium,føler de seg bedre informert og støtterprosjekter som senere ender opp til politiskbehandling, forteller Vivi A. Nielsen,prosjektleder i Fyresdal kommune.Antallet omkamper og mengden av frus-

trasjon har gått drastisk ned i kommunen,fordi partene er enige om sakens forløp nårbeslutninger tas.

Heltid en rettighetKommunen har prioritert retten til fulltids -jobb.– Vi har fått forståelse for at små stillinger

må utvides eller slås sammen med andrebrøkstillinger. Ved nyansettelse er vi opptattav å ansette folk på heltid, forteller prosjekt-lederen.Hun mener det økte antallet ansatte på

fulltid har forbedret tjenestene og økt kom -petansen blant omsorgspersonalet sidenflere har fått tid til å gå kurs i arbeidstida.– Både brukere og pårørende er veldig

fornøyde. Brukerne har fått en bedre og merstabil hverdag. Men også de ansatte erfornøyde, og vi har vist at det er en myte atpleiepersonell ønsker brøkstillinger.

Kurs i klasseromsledelseFyresdal kommune har også jobbet med å forbedre omdømmet til skolen. Underveishar kommunen lykkes med å involvere for eldrearbeidsutvalgene.Bakgrunnen var medieoppslag som viste

Sannsynligvis er Kvalitetskommuneprogrammet over i sin

nåværende form. Likevel vil sju av ti kommuner som har startet

en dialog mellom de ansatte, administrasjonen og politikerne,

fortsette samarbeidet.Tekst: VEGARD VELLE

Prosjektet er over...

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om



at norske skoler lå på bunnen i Europa. Medutgangspunkt i et spørreskjema hvor for -eldre ble spurt hva som skulle til for å få enbedre skole, tilbød skolen flere ulike kurs tillærerne, blant annet i klasseromsledelse.Samarbeidet mellom skole og hjem erbedret.

Lavere sykefraværDovre er en annen kommune som vil fort-sette trepartsdialogen.– Det viktigste med trepartssamarbeidet er

forankringen det gir oss i endringsarbeidet.Vi får en mulighet til å drøfte felles problem-stillinger, sier ordfører Bengt Fasteraune.Dovre har vært opptatt av å senke syke -

fraværet og har lykkes, spesielt i de virksom -hetene hvor fraværet var høyt.

Forstår hverandreOgså i Strand kommune er samarbeidetablert som metode.– Kvalitetskommuneprogrammet hjelper

oss til å holde fast ved målet om å forbedre

tjenestene våre. Det er nyttig å få ansatte,administrasjon og politikere til å drasammen og forstå hverandres ulike roller,sier Terje Ersland, prosjektleder for Kvalitets-kommuneprogrammet i Strand.

Kommunen har satset på prosjekter knyttet til både sykefravær, oppvekst, omsorgog styring.I omsorgsprosjektet har kommunen

satset på å lage bedre individuelle planer,noe de har mestret. I sykefraværsarbeidet er erfaringen at sykefraværet går ned nårfolk får levere en egenmelding i stedet for at de må til legen for å få sykmelding. Måleter å stabilisere sykefraværet under seksprosent, og det er kommunen nær ved åklare.– Ansatte og administrasjon samarbeider

godt, men politikerne er nye på dennearenaen. Det har vært utfordrende å få demtil å forstå at vi ikke skal fatte noen beslut-ninger, men at vi er i en prosess, fortellerErsland.

BEDRE KVALITET:Fyresdal kommuneinvolverte foreldre -arbeidsutvalgene iskolen og fant ut atskolen ville bli bedrehvis lærerne blekurset i klasseroms -ledelse.

Mens sykefraværet generelt økte i arbeidslivet, minsket det i kom -munene som var med i Kvalitets -kommune programmet.

Fra midten av mars til slutten avapril deler Kvalitetskommunepro-grammet sine erfaringer fra tre årsarbeid med å senke sykefraværet. Påregionale konferanser i Tromsø,

Trondheim, Bergen, Oslo og Kristiansand kommer blant annetNav, leger og kommuner som harlykkes.Kvalitetskommunene hadde en

nedgang i sykefraværet fra 10,4prosent til 10,3 prosent fra 4. kvartal2008 til 3. kvartal 2009. I kommunersom ikke var med i programmet øktesykefraværet fra 9,7 prosent til 9,9

prosent i samme periode, viste sykefraværsdata fra 324 kommunerinnsamlet av KS.− Det som går igjen hos dem som

lykkes med å senke sykefraværet, ergod ledelse, tidlig oppfølging avsykmeldte og søkelys på nærvær,forteller Siren Vetnes Johannessen,spesialrådgiver i Kvalitetskommune-programmet.

Lær mer om sykefraværsarbeid

... samarbeidet fortsetter


PO

RTR

ETTE

T



I KNAPPE TO ÅR fikk forelskelsen ogkjærligheten vokse før hun fikk vite athun vil miste ham, sakte, men nåde-løst sikkert, til en grusom sykdom –alzheimer. Da var de nygift og i gangmed å bygge ut huset de bor i.Ville hun giftet seg med ham hvis

hun visste? Boka som kom ut sensommeren

2009 svarer et krystallklart ja. «Det er denne forelskelsen jeg ikke

kan holde meg unna.»«Noen ganger, når jeg kjenner

denne kjærligheten mellom oss, lurerjeg på om vi ville vært like glade ihverandre om han ikke var syk.»«Da kjenner jeg at det haster, det

haster å være glad i Jan Henry,» skriver Laila Lanes i boka «Skynd degå elske». Den forteller hvordanhennes og tidligere fiskeriminister JanHenry T. Olsens kjærlighetsverden ble

rystet da han fikk demensdiagnosen ien alder av 51 år, bare to år etter at deble sammen.

LAILA LANES (53) vokste opp i detlivskraftige tettstedet Furuflaten i

Lyngen kommune i Troms. Med 300innbyggere rundt seg som alle visstehvem hun var, følte hun seg aldri bort-kommen. Det var der hun lærte å stolepå seg sjøl. Ei guttejente som hoppetpå ski og sparket fotball med gutta.Selv om hun ikke fikk være med påverken laget eller kamper – hun var jojente. Tøff, men ikke teknisk. Fotball -interessen gjør at Laila fortsatt hylerfra tribunen på Alfheim stadion nårTromsø skyter mål.– Far var med på å bygge industri-

bygda Furuflaten. Mor var oppdrage-ren, stødig og trygg. Etter reallinja på videregående tok

Laila psykologi grunnfag og tyskmellomfag. Bare avbrutt av gjentatteopphold som stuepike og resepsjonistpå hotell i Sveits. Og feriejobber sompleiemedhjelper og kontorassistent.En akkurat passe brokete bakgrunnfor å ta media og journalistikkmellomfag i Volda. Og til å bli redak-tør i studentradioen før hun begynte iNRK Troms. Og der er hun blitt.– Hun var ei helt vanlig jente. Glad,

arbeidsom og flink til ikke å ta sorgerpå forskudd, sier søsteren.Ingen ting som tyder på at hun var

den som skulle være med på å gialzheimer et ansikt. Det var i mars2008.Moren har alltid sagt at det går en

nemesis gjennom livet. – Det kommer en skjebne, en erfa-

ring til de fleste. Min har gjort meg tilen bedre person, et dypere menneske,sier Laila og smiler.

HUN NIKKER UMERKELIG til degodt voksne damene og mennenesom har sitt faste lunsjbord på kafeenvi sitter. De nikket først. Anerkjen-nende. Flere av dem er statistisk sett inærkontakt med et menneske som erdementsyk. 10.000 rammes hverteneste år i Norge. Det rammer ogsåmange pårørende. Antallet er økendefordi det blir flere og flere eldre. Dealler fleste er over 65 år. Men noen fårdemens i ung alder. Jan Henry er enav dem.

DIAGNOSEN GA FORKLARING pånoen rare og merkelige hendelser.Episoder som Laila i begynnelsenoverså, og dessuten tilla Jan Henrysdistré vesen. Som når den ihuga TIL-fansen begeistret jublet når motstan-

Alder: 53 år

Gift med tidligere fiskeri -

minister Jan Henry T. Olsen

Yrke: Journalist/vaktsjef

NRK Tromsø

Aktuell: Boka «Skynd deg

å elske»

PORTRETTET

Laila Lanes

Angrer ingentingHun fant endeligmannen hun elsker.Nå må hun tåle åmiste ham.Tekst: TITTI BRUNFoto: RUNE STOLTZ BERTINUSSEN

<



PORTRETTET < Laila Lanes

deren fikk mål, fordi han ikke klarte åskille mellom de to lagene. Når hand-leposen inneholdt gulrøtter og epler,mens det sto knekkebrød og ost påhandlelappen. Når han ikke greide åholde styr på de enkleste tall. Folk i Tromsø reagerte mer og mer.

No-fish Olsen var en offentlig person,alle visste hvem den tidligere fiskeri-ministeren var. Stygge rykter begynteå spre seg.Til slutt tok det nygift paret sammen

beslutningen om å gå ut offentlig: JanHenry er syk. Han lider av en hjerne-sykdom. Han har alzheimer. Det ertragisk, men ikke skammelig.

TO ÅR SENERE; lørdagskveld i vinter-kalde februar 2010. Hjemme rundtspisebordet sitter Laila og Jan Henrysammen med gode venner og familie.God mat som Laila har stelt i stand.Samtalen går. Litt sang. Og diskusjo-ner, for det er en livlig gjeng med

tydelig uttalte meninger. Argumenta-sjonen blir mer intens og stemmenehøyere. Brått vil ikke Jan Henry mer.Det blir stressende. Han blir urolig ogvil bort og ut. Da henter Laila ham innigjen. Varsomt setter de seg, holderhverandre i hendene. Måten de setterseg ned på, er sammen på, er full avkjærlighet for hverandre. Hennes gode venninne blir beveget

av det hun ser.– Da gikk det opp for meg; tenk at

jeg måtte bli nesten 60 år før jeg fikkse den kjærligheten. Og se den lykke-lige følelsen Laila bærer i seg, somgjør at hun makter å gi, sier Margot.

– FÅ DISKUSJONER er så viktige atdet ikke er mulig å vise storsinn, sierLaila. Hun skjønner at det er vanskeligå forstå for andre at nettopp hun idiskusjoner gir seg så ofte og lett. Menbehovet for åmarkere meningerer mindre viktigenn å ha godestunder. Skape demog skjerme roen.Nyte Jan Henryshengivenhet som erså stor, og bare blirstørre. Hvem vethvor lenge den vilvære så målrettet og varm?Men dette er en ny erfaring som har

vokst fram i en overveldende ny livs -situasjon.– Jeg har ikke sett på meg selv som

en omsorgsfull person. Men noe erforandret. Av og til er ikke seier detviktigste, sier Laila.

HUN VET IKKE HVOR LENGE dekan bo sammen som nå. På dagtidfølger hjemmesykepleien opp JanHenry. Resten av døgnet er hun aleneog støtter seg på familie og vennersom stiller opp når hun jobber kveld

eller drar bort. Det er ikke så oftelenger. – Jeg vet ikke hva som er rett. Det er

stunder da jeg vil gi opp. Enhver måkjenne etter selv, og det er mange tingsom spiller inn. Hun peker på at det er mange som

gjør tilsvarende valg. Som fortsetter åelske selv om sykdommen er ubønn-hørlig.– Er du ikke redd for hva folk sier

om deg?– Nei, hva skulle jeg være redd for?

Jeg har ikke noe å skjule. Jeg er denjeg er og vil ikke bli noe annet ellerstørre.

DET ER IKKE BARE lunsjgjengen påkafeen som har reagert positivt påLailas åpenhet. Hun har fått mangepositive henvendelser fra mennesker ihele landet. Folk som ikke lenger blir

så flaue når ektefelleneller vennen oppførerseg rart, som nå tør åsi at han eller hun ersyk. Men også fra parsom har lest boka somen kjærlighetshistorie.Ett par har flyttetsammen igjen etter toårs brudd; de lærte åvise mer storsinn

overfor hverandre.Kanskje er det riktig som noen

mener; at Laila ikke ante konsekven-sene da hun gikk ut mot demens -tabuet. Men så har hun alltid vært god til

ikke å ta problemene på forskudd.– Ting løser seg underveis. Og

oppleves annerledes når man kommertil et nytt vendepunkt. Jeg lurte påhvordan det skulle bli når han ikkekunne kle seg selv. Men så kommertida, og så har jeg vent meg til det. Deter helt andre ting som teller; viktigster de gode stundene.

«Av og til erikke seier detviktigste.»



Reis fra kun

69,-

Har du ikke benyttet deg av SPESIALTILBUDET med Stena Line enda??

Vi forlenger fristen til 30. april!

Bestill på www.stenaline.no/saga405 eller ring 02010 og oppgi kode 4P405. Ship O´Hoi!

pr. person

Vi deler erfaringer fra tre års målrettet arbeid med å redusere sykefraværet.

Målgruppe: politikere, ledere, tillitsvalgte og verneombud.

6 . 05, � 2+ � 4� � � � � 4� 4� � � � �� 05( � 4� � � � � � 4� 20 4� 20(

Påmelding: + 5- $ % 01 � � ' � /05( # � � � 4

� 0�' ( �4 � 4' . 0(� 0�- 3� 25' 4 � 4' . 0( 20, 2- 4� � 4. � 051� ( 1�4 � 4. � 051Kristiansand 29. april

Møt kommuner som lykkes, Nav, leger og andre relevante aktører.

Lavere sykefrav� Klart vi kan!

" 234 �3 51 5( . # ( 2- � # ( - �4 + 214 � 4� � 4 � 4 4� 4 � 4� � 4 � 4 �

kvalitetskommuner.origo.no

Administrasjonsselskapet Ruterønsker å døpe om t-banen i Oslotil Metro. For å finansiere denjobben, har de søkt statligemyndigheter om 95 millionerkroner.

Rune Aasen, leder i Oslo Spor -veiers Arbeiderforening, er bådeoppgitt og sint over denne måten å bruke kollektivpenger på.

– Vi sliter med strømtilførselsom ikke er tilpasset de nye MX-vognene vi kjører med i Oslo.Vi har heller ikke tilstrekkelig opps tallingsplass til de nye vognene. Nå har også hovedverneombudet stanset vaskingen av vogner inne ivognhallen ved verkstedet på Ryen.Hallen er ikke tilrettelagt for slikvask, og det har vært branntilløpfordi vann har rent ned i strøm -førende utstyr.

– Med disse akutte driftspro -blemene, velger Ruter å be om 95 millioner kroner for å bytte navn

på t-banen. Jeg har nesten ikke ord!sier en tydelig oppbrakt Aasen tilFagbladet.

– Jeg håper virkelig statligemyndigheter ser galskapen i detteog avslår å bruke penger på noesånt, legger han til.

Kommunikasjonsdirektør Chris-tine Holtan Bøgh i Ruter forsvarernavneskiftet. I et innlegg i Dags -avisen skriver hun at det dreier segom et ambisiøst nytt informasjons-system som skal gjøre det enklerefor de reisende å orientere seg ikollektivtrafikken.

Hun skriver også at detteprosjektet ikke skal gå ut over sårttiltrengte investeringer for trikk ogt-bane i Oslo.

Tekst: PER FLAKSTAD

Fra t-bane til Metro

Illus

tras

jons

foto: c

olou

rbox

.com



Spørsmål om utdanning og andretemaer av allmenn interessebesvares av ansvarlige fag -konsulenter.

Hvis du får problemer på arbeids -plassen – ta først kontakt med dinlokale tillits valgte. Det er derforhun eller han er der.

BARE SPØR! Redigert av PER FLAKSTAD Illustrasjoner: www.tonelileng.no

TARIFFSpørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

HILDE LØKHOLM

ADVOKATAktuelt lovverk, inklu-dert arbeidsmiljø -loven og ferieloven.

NILS LIE

FORSIKRINGSpørsmål om gruppe-livsforsikring ogstønadsordningen i Fagforbundet.

MORTEN HELLAND

Fagbladets ekspertpanelFagbladet videreformidler spørs-mål og svar. Brev som ikke kom -mer på trykk, blir ikke returnert. Vi har dessverre heller ikke anled-ning til å svare på henvendelsersom vi ikke finner plass til ibladet.

<

<

<

Betale tilbake for mye lønnSPØRSMÅL: Hva gjør man nårarbeidsgiver har betalt ut formye i lønn, for eksempel nårman har gått ned i stillings -prosent? Må dette betalestilbake, og i så fall med trekk påneste lønning? Hvordan forhol-der jeg meg når arbeidsgiver berom tilbakebetaling? OA

SVAR: Arbeidsmiljølovens § 14-152. ledd hjemler et forbud mottrekk i lønn eller feriepenger.Bestemmelsen oppstiller etforbud mot trekk, med unntakav enkelte tilfeller. Bestem-melsen inneholder seks ulikealternativer, og arbeidsgiver måkunne plassere tilfellet innunder ett av disse for at det skalkunne foretas trekk i lønn. I dette tilfellet er det bestem-

melsens pkt. c) som er aktuell.Den lyder som følger: «Når detpå forhånd er fastsatt ved skrift-lig avtale.» Arbeidsavtaler inneholder ofte

en generell henvisning til at feil-utbetalinger kan korrigeres vedneste lønnsutbetaling, dvs.gjennom trekk i lønn. Dethevdes ofte at arbeidskontrak-tens punkt om trekk i lønn er åbetrakte for en slik «på forhånd... fastsatt skriftlig avtale». Dettemedfører ikke riktighet. Et sliktpunkt i en arbeidsavtale gir ikkearbeidsgiver direkte rett til trekki lønn. Det kan hende at arbeids-

takeren er uenig i spørsmåletom tilbakebetaling, og kreversåledes at pengene skalbeholdes. En forhåndsavtalekan derfor ikke godkjennessom en erkjennelse av å væreskyldig akkurat dette beløpet.Se om tilbakebetalingspliktennedenfor. En avtale etter §14-15 2. ledd bokstav c) måderfor være inngått etter atfeilutbetalingen har funnetsted. Avtalen må tautgangspunkt i dennekonkrete feilutbeta-lingen, og ikke væregenerell. Ved foreksempel store feil -utbetalinger vil detkunne falle sværtuheldig ut dersomslike forhåndsavta-ler alltid skalkunne lede tiltrekk i lønn.Når arbeidsav-talen hjemlerrett til lønns-trekk, vildenne kunnetilfredsstillekravet om skrift-lig avtaleunder forut-setning av atden følgesopp med enerkjennelse fraarbeidstakeren om at denne er

skyldig beløpet. Erkjennelsenmå derfor gjelde dette konkretetilfellet, og en avtale må tautgangpunkt i arbeidstakersøkonomiske evne. Trekket i lønnskal ikke være for inngripende,og det må i tilfelle lages en

nedbetalingsplan. I forbin-delse med inngåelse av slikeavtaler bør man alltid søke

råd hos tillit-svalgte.Når det gjel-

der erkjen-nelsen av detskyldige beløpet,oppstår spørs -målet om arbeids -takers rett til å

beholde det utbe-talte. Under gitte fore-

utsetninger vil ikkearbeidsgiver ha anled-ning til å kreve detutbetalte tilbakeført.Det viktigste kriterietfor dette er arbeids -takerens aktsommegode tro. Feilutbeta-

lingen må ikke ha vært aven slik art at arbeids-

takeren forstodeller burdeforstått at detvar feil. Pliktentil selv åundersøke

egen lønnslipp under-strekes her. Såfremt arbeidstake-ren er i aktsom god tro, vil detvære mulig å unngå tilbakebeta-lingskravet fra arbeidsgiver. Deter flere vilkår som må være tilstede, og jeg vil ikke kommenærmere inn på dette her. Jegpoengterer allikevel at dettespørsmålet alltid bør vurderesfør det inngås avtale om trekk ilønn. Såfremt slik avtale erinngått, vil det kunne værevanskelig å gå fra denne.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

SPØRSMÅL: Hva er Fagforbun-dets stønadskasse? Når fårman utbetalinger herfra, oghvor mye får man utbetalt? PP

SVAR: Fagforbundets stønads-kasse er en obligatorisk forsik-ring med en premie på 15

kroner i måneden. Utbeta-lingen utbetales til etterlatteved medlemmets bortgang.Erstatningen er på 0,2 gangergrunnbeløpet i Folketrygden,for tiden 14.576 kroner.

Morten Helland, forsikringssekretariatet i Fagforbundet

Fagforbundets stønadskasse


Kan arbeidsgiver bestemme lege?

SPØRSMÅL: Jeg er ansatt somassistent ved en boveilednings-tjeneste, og har noen spørsmål i forhold til mine arbeidsopp -gaver. Jeg har fått en stillingsin-struks utarbeidet av kommunenom hva som forventes av enassistent. Jeg er også primær-kontakt, og har en egen instrukspå denne som innebærer myemer ansvar. For denne oppgavenfår jeg 4000 kroner ekstra i året.Har jeg som avlønnet assis-tent mulighet til å nekte åha dette ansvaret?

Jeg har 60 studiepoengi spesialpedagogikk, ogbruker mye av faget i mittdaglige arbeid, men dettefår jeg ikke uttelling for i forholdtil lønn. Derfor føler jeg at mineressurser blir «misbrukt». Jeghar hatt kontakt med min lokaleforening ved flere anledninger,søkt til personalkontoret ikommunen, til vår virksomhets-leder og til kompetansesenteretuten at dette har hjulpet.

I tidligere bemanningsplanerhar det ligget «et ønske om»vernepleier med spesialpedago-gikk. Vil dette da si at dersom de

hadde ansatt en vernepleier meddette faget, hadde vedkom-mende fått et lønnstillegg, mensde kan unnlate å gi meg noe forå ha det samme faget?

For meg virker det som omarbeidsgiver sitter med all makt.Jeg vet om flere i kommunensom har forhandlet seg fram tilfagarbeiderlønn med bakgrunn iulike kurs og fag de har tatt.

Stine

SVAR: Det går ikke klart fram avinnlegget ditt om du har utdan-ning som vernepleier, men slikjeg oppfatter din beskrivelse hardu ikke det. 60 studiepoeng ispesialpedagogikk gir deg enegen kompetanse. I kommune-sektoren fastsettes lønn etterstilling, men også ut fra hvilkenkompetanse man har. I tillegg erdet viktig å se på innholdet i

utlysningsteksten da stil-lingen ble utlyst og hva somstår i din arbeidsavtale. Hvasom har stått i tidligerebemanningsplaner er ikke såavgjørende i din sammen-

heng, men altså kravene til stil-lingen og hvilke oppgaver du eransatt for å utføre.Sett i forhold til de momen-

tene jeg har pekt på, vil det ikkevære noen automatikk i at duhar rett til vernepleierlønn. Detsamme gjelder kompetansen ispesialpedagogikk. Derimot fårdu 4000 kr for å utføre arbeidetsom primærkontakt, altså for etekstra ansvar som sannsynligvisikke ligger til stillingen. Derimotkan du benytte din kompetanse ispesialpedagogikk. Dette arbei-

det kan du vanskelig nekte åutføre.Hvis du derimot har utdan-

ning som vernepleier, er ansatt ien assistentstilling og benytterkompetansen kommunen etter-spør i arbeidet, kan du fremmekrav om høyere lønn i lokaleforhandlinger. Det samme kandu gjøre selv om du ikke harvernepleierutdanning, menmener du bruker din kompe-tanse i større grad enn de 4000du allerede får.Lokale forhandlinger foregår

vanligvis etter hvert hovedtariff -oppgjør hvis partene blir enigeom det. Dette vil vi vite mer ometter vårens forhandlinger. Kravfra deg må fremmes gjennomFagforbundets hovedtillitsvalgtei kommunen du jobber. Lokaleforhandlinger skjer i hver enkeltkommune, og det er derforingen garanti for at resultateneblir like i hele landet. Forskjel-lige resultater for like grupper eren av grunnene til at Fagforbun-det prinsipielt ikke ønsker slikeforhandlinger.

Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet


ADRESSE: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-POST: [email protected]

SPØRSMÅL: Kan arbeidsgiverbestemme hvilken fastlege, hvil-ket sykehus eller hvilken tann-lege man skal gå til? Jeg fikkbeskjed om at jeg måtte velgenoen i nærheten av der jeg bor.Kan man ikke velge dette selv?

PL

SVAR: Arbeidsmiljøloven hjemleri utgangspunktet ikke rett til fri iforbindelse med besøk hos legeeller tannlege. Slik sett vil f.eks.en ordinær kontroll hoslege/tannlege måtte legges uten-for arbeidstiden. Noe annet er

besøk hos lege i forbindelse medsykdom. Der sykdommen ledertil en sykmelding, vil jo besøkethos legen være dekket inn avdenne. Ofte inneholder enten tariffav-

taler eller personalreglement eteller annet knyttet opp til rett tilfri ved legebesøk. Det er ikkeuvanlig at disse kan gi arbeids -taker rett til permisjon med lønnfor legebesøk etc. Retten tilpermisjon med lønn kan væreknyttet opp til at det ikke ermulig å få legetime utenforarbeidstid. Det vil være tariffav-

talen/personalreglementet somfastslår hvilke tjenester som kangi grunnlag for permisjon medlønn. Det tenkes her på om detbare er til lege, eller om ogsåtannlege, fysioterapeut etc.omfattes. Dersom virksomheten verken

har tariffavtale eller personal -reglement som hjemler rett tilfri med lønn, må arbeidstakerenlegge legebesøk etc. utenforarbeidstiden. Slik spørsmålet her er formu-

lert, ser det ut til at arbeidsgiverikke motsetter seg permisjon

med lønn i forbindelse medlegebesøk, men at arbeidsgiverønsker å bestemme hvilken legearbeidstaker skal anvende. Iforhold til arbeidstakerens fast-lege kan ikke arbeidsgiverbestemme hvilken dette skalvære. Noe annet vil være atarbeidsgiver i utgangspunktetikke gir fri med lønn for besøkhos lege som er lokalisert ufor-holdsmessig langt unna. Det ertidsbruken som her er det avgjø-rende, ikke hvilken lege sombrukes.

Nils Lie, juridisk avdeling i Fagforbundet

Hva skal til for å få fagarbeiderlønn?



Byggeprosjektet har tatt lang tid og har værtsvært krevende. Det har vært mangel på fagfolkog byggematerialer. Det har vært store proble-mer med å få til en trygg og god forsyning avvann. Ved anleggstart fantes det ikke kjørbar veitil Huambo. Det skulle altså gå fem år fraFagforbundets landsmøte ga sin garanti, tilskoler og hus stod ferdige.

Ikke hundre, men tusen barnPå grunn av den lange anleggsperioden ble detsåkalte lokalsamfunnsprogrammet skutt fram itid. Dette programmet tar sikte på å hjelpe barni veldig sårbare familier, ledet av f.eks. bestefor-eldre eller storesøsken. Det finnes svært mangeslike sårbare familier i Angola, og det er avgjø-rende at de får hjelp til livsopphold og utdan-ning. Lokalsamfunnsprogrammet til Fagfor -bundets barneby i Huambo vil omfatte om lag1200 personer når det er fullt utbygget

Fylkene overtar stafettpinnenUtfordringen nå er å sikre finansieringen avdriften av barnebyen. Her har fylkeskretseneblitt utfordret til å ta ansvar for hvert sitt hus,enten alene eller flere fylker i samarbeid. IAkershus har et enstemmig representantskap

ønsket å bidra til driften av barnehagen i Fag -forbundets barneby. – Dette er helt i tråd med vår tenkning rundt

solidaritet. Det er fint å ha med medlemmene itiltak som får helt konkret betydning for noenav de vanskeligst stilte barna i Angola, ogdermed kanskje i verden, sier fylkesleder Odd-Halgeir Larsen i Akershus.

Nærmer seg innflyttingHusene står, staben er under opplæring, brønnen er endelig dyp nok. Menmøblene står på et tollager i Namibia. Det er ikke grenser for motgang ogmotvilje mot en SOS-administrasjon som nekter å gi etter for korrupsjons-presset i Angola – et av verdens mest korrupte land.Tekst: GEIRMUND JOR

OMSORG: Nyansatte barnebymødre er klare for å ta imot de første barna. Her på kurs i barnebyen iBenguela.

SOS-BARNEBYEN I ANGOLAI 2005 vedtok Fagforbundets landsmøte ågarantere for bygging og drift av en SOS-barneby i Huambo i Angola. Området varhardt rammet av borgerkrigen som hadderast i landet i 28 år, og som sluttet i 2003. Til nå er det samlet inn om lag 19 millio-ner kroner blant medlemmene i Fagfor-bundet. SOS-barnebyen inneholder:• 12 familiehus med kapasitet til 120 barn.• Barnehage for 120 barn.• Skole for 600 elever.• Sosialsenter med familieprogram somskal bistå 1200 mennesker. Startet i mai2008.



32 < 37 <

Krever egenregiAnbudstvang og ressursforbru-ket knyttet til konkurranseutset-ting av tjenester har gjort atKommune-Europa nå kreveregenregi.

Sammenslutningen av kommuner i EU krever i en uttalelse lettelser i anbudsreglene og en utvidet defi-nisjon av hva som kan regnes somegenregi. Dersom en tjeneste defi-neres som offentlig egenregi (i EU-retten omtalt som «tjeneste avallmenn offentlig interesse») kanden unntas konkurranseregler ogregler om offentlige anskaffelser.Hvilke sektorer og tjenester somkan defineres som egenregi, erforeløpig ikke klart definert.

For å unngå presset om konkur-ranseutsetting, bør regjeringeninnføre en bred definisjon av egen-regi, mener For velferdsstaten.

– Mange kommunestyrer ogetater føler nok press fra næringslivog kanskje også fra egen adminis-trasjon som er redd for å gjøre feil i forhold til EUs regelverk omoffentlige anskaffelser, sier spesial-rådgiver Helene Bank i ForVelferdsstaten.

Et slikt arbeid bør bygge på erfa-ringene fra landets mange kvali-tetskommuner og kommuner somhar tatt tjenester tilbake for å gibedre kvalitet til innbyggerne ogbedre arbeidsbetingelser for deansatte, mener hun. MoS

Riksrevisjonen refser Helseforetakenefor dårlig økonomistyring. Fagforbun-det deltok i åpen høring i Stortingetom sykehusøkonomien.

30 <

Får refs Ansatte og innleide i Pasientreiser i Skien gjør en kjempeinnsats for å fåned tiden pasienter må vente før de fårtilbake reiseutlegg.

InnsatsviljeAlle seksjonene i Fagforbundet og Karrieresenteret i Oslo deler en rød sofa.Herfra informerer de studenter omrettigheter i arbeidslivet.

En rød sofa

SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON >

Sterke krefter presser på for atoffentlige tjenester skal overfø-res til private profittinteresser,men For velferdsstaten oppfor-drer kommunene til å utføretjenestene i egenregi.

– EUs regelverk er viktige redskapi denne markedsrettingen, mendet er fortsatt ikke noe absoluttpålegg om at slike tjenester skalunderlegges anskaffelsesloven ogevige runddanser med konkur-ranse, sier spesialrådgiver HeleneBank i For velferdsstaten.

Flere dommerHun har sett på en rekke rettsav-gjørelser, og peker på tre punktersom er viktig å overholde for statog kommuner som velger å drivetjenestene i egenregi.

For det første kan det ikke væreprivate eiere i en virksomhet somleverer offentlige tjenester i egen-regi. Det ble slått fast av EU-domstolen i oktober 2009.Dommen dreide seg om en litenprivat eierandel i et ellers offentligeid italiensk selskap som drevmed transport og innsamling avhusholdningsavfall.

For det andre skal myndig -hetene ha samme kontroll medprivate virksomheter som medegne avdelinger. Derfor bør manunngå en organisasjonsform somaksjeselskap, sier spesialrådgiverHelene Bank.

For det tredje må hovedparten

av virksomheten være tjenesterfor innbyggerne, understrekerhun.

Avblåste anbud– Det er også mulig å ta tjenestertilbake i egen regi, når en overhol-der disse tre punktene, sierHelene Bank. Hun viser til endom i Moss fra 2004:

Med nytt politisk flertall, valgtekommunestyret å avblåse enanbudskonkurranse om syke-hjemsdrift. Norlandia Omsorgklaget dette inn for Klagenemndafor offentlige anskaffelser, menfikk ikke medhold. Klagenemndahar kommet til at dette ikke erbrudd på offentlige anskaffelser.

Sugerør for privateMange kommuner og offentligeetater holder på å drukne ianbudsarbeid.

– Konsulentregningene stiger til

himmels, og store private bedrif-ter som tilbyr tjenester får fasteog kontraktbeskyttede poster iellers trange kommunebudsjetter.Misforståelser om hva EU-direkti-vene krever, har ført til anbuds -press mot interkommunaleselskaper, barnevern, asylmottak,renhold og eiendomsforvaltning.

Spesialrådgiver Helene Bankopplyser at jurist Hans PetterGraver gjorde en vurdering forregjeringen i 2006 om egenregi oghvilke områder offentlige tjenesterikke er underlagt regler om offent-lige innkjøp.

– Mange kommuner er ikketrygge på sitt eget handlingsrom.Ved å være nøye med å definereegenregi, unngå private eierande-ler og as-organisering, er det fulltmulig for kommunene å utføretjenestene selv, mener HeleneBank i For velferdsstaten.


Ta tjenestene tilbake

OPTIMIST: Spesialrådgiver Helene Bank mener at misforståelser har ført tilanbudspress mot kommunale tjenester.

kon_27-29_Fagbladet 10.03.10 12.18 Side 27


AKTUELT

Fagforeningen for rådmenn ogandre ledere krever å få tilbakeforhandlingsretten for medlem-mene sine i lønnsoppgjørene.

– Vi krever å få tilbake retten til åforhandle på vegne av våremedlemmer i kommende lønns-oppgjør, sier leder Yngve Øhrbom iFagforbundets Forening forrådmenn og andre ledere.

Ved forrige lønnsoppgjør ble detbestemt at det er arbeidsgiver somfastsetter lønna. Nå skal lønn tiltoppledere som rådmenn og assis-terende rådmenn fastsettes avkommunen, fylkeskommunen ellerbedriften. Den enkelte kan biståsav tillitsvalgt eller nytte sentralbistand i forbindelse med lønnsvur-deringen.Fagforeningslederen er ikkefornøyd med bare å kunne bistå ien lønnssamtale.

– Vi vil ha forhandlingsrettentilbake, slik vi hadde fram til sistetariffoppgjør. Vi bør kunneforhandle på vegne av våremedlemmer, slår Øhrbom fast.

Foreningen har sendt over kravom dette til Fagforbundet foranvårens tariffoppgjør, og har også

hatt dialog med forbundets ledelse. På sikt ønsker Rådmannsfor-

eningen å kunne forhandle formedlemmene som omfattes avkapittel 5 i hovedtariffavtalen. Detvil si de som kun får lønna fastsattlokalt.

– Vi har ganske mange ledere idette sjiktet. Vi har god kompe-tanse og kan bistå medlemmeneraskt. Vi har også kompetanse i

arbeidsrett, og kan være en godstøtte for medlemmene her, sierØhrbom, som forteller at fagfor-eningen er landsdekkene med godtover 200 arbeidsgivere.

– Vi ønsker å få frikjøpt ressur-ser. I dag har vi dugnadsarbeid, ogregionkontaktene er dyktige, menvi føler at vi skulle hatt mer ressur-ser, sier Øhrbom.


Rådmannsforening på offensiven

Rådmann Yngve Øhrbom opp -lever en tøffere hverdag forkommunenes administrativeledere.

– Siste halvår har vi fått flerehenvendelser fra rådmenn somofte blir syndebukk for utslag avdårlig kommuneøkonomi. Dettekrever også en viss ydmykhet fraoss. Men det er litt for lett å kvitteseg med ledere, mener leder YngveØhrbom i Fagforeningen forrådmenn og andre ledere.

– Enkelte steder er det over og utetter en votering i kommunestyret.Det er viktig med tillit mellomordfører og rådmann. Når det ikkeer tillit, må det finnes en løsning,og noen ganger er det berettiget aten leder må gå, sier Øhrbom.

Det nyvalgte styret i Fagforbun-dets rådmannsforening vil arbeidefor å styrke kompetansen omarbeidsgiverrollen blant politikerne.

– Vi har sett at enkeltpolitikereopptrer som arbeidsgiver, men deter kun når de er samlet i kommu-nestyret som et kollegialt organ atde er det, sier Øhrbom. MoS

Nytt lederstyreRådmann Yngve Øhrbom i Nord-Odal fort-setter i sin tredje periode etter at han blegjenvalgt som leder i Foreningen forrådmenn og andre ledere på årsmøtet ifebruar. Ny nestleder er rådmann Stig Holm-strøm, Norddal kommune.

Gro Monsen, rådgiver Narvik kommune,fortsetter i styret, nå som sekretær. Spesial-rådgiver Jan Terje Nedrejord fra Karasjok ervalgt som kasserer og advokat Jarle Øra fort-setter som opplæringsansvarlig.

Øvrige styremedlemmer er Per H. Lervåg,rådmann i Øyer kommune; Ståle Tangstuenass. rådmann i Hole kommune; Arve Varden,direktør Helse Førde og Jorunn Dahl enhets-leder i Tinn kommune. MoS

Handels- og servicenæringenshovedorganisasjon (HSH) haropprettet en ny stipendordningfor ansatte i HSH-virksomheter,som blant annet omfatterhelse, utdanning og kultur. Påhjemmesiden www.hsh-org.nofinner du retningslinjer, stipend -regler og søknadsskjema. Trykkpå knappen <Fond> underteksten HSH hjelper deg for åfå tilgang til informasjonen.Søknadsfrist er 1. april.

Tekst: Karin Lund

Nytt stipend

Tøffere råd-mannshverdag

SPENNINGSFYLT: Spenningsfeltet mellom politikk og administrasjon gjør at detikke blir en kjedelig dag på jobb, sier leder Yngve Øhrbom i Fagforeningen forrådmenn og andre ledere.

STYRET I RÅDMANNSFORENINGEN I FAGFORBUNDET: fravenstre: kasserer Jan Terje Nedrejord, sekretær Gro Monsen, lederYngve Øhrbom, og styremedlemmene Ståle Tangstuen, Jorunn Dahlog Jarle Øra. Nestleder Stig Holmstrøm og styremedlemmene ArneVarden og Per H. Lervåg var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto

: Per

Fla

ksta

d



AKTUELT

Fem fagforbundsmedlemmer påregnskapskontoret i Trondheimkommune har fått solid lønnsløftetter kartlegging av ansvar ogkompetanse.

I høst gjennomførte regnskapskon-toret sentralt i Trondheimkommune en kompetansekartleg-ging i tråd med det partene bleenige om i forrige tariffoppgjør.

– Like før jul fikk fem medarbei-dere et opprykk på grunnlag avdenne kartleggingen, forteller lederTurid Krosby i Seksjon kontor ogadministrasjon i Sør-Trøndelag tilFagbladet.

18.000 i tilleggTo av dem som hadde gjennomførtøkonomikurs fikk 18.000 kroner ilønnstillegg. Andre har fått uttellingetter at ansvarsområdet ble klar-lagt.

Ifølge Turid Krosby har to sekre-tærer fått opprykk til førstesekretær,og to har rykket opp til konsulent.Alle er organisert i Fagforbundet.

I tillegg har etmedlem i Fagfor-bundet og et iDelta fått autori-sering.

De har fåttendret stillingensin til «autorisert

regnskapsfører i kommune». De tohar gått kurs gjennom Norges

kemner- og kommuneøkonomersforbund. Arbeidsgiver har gitt frimed lønn til lesedager og eksamen,og har dekket reise- og oppholdsut-gifter. Utgifter til materiell er dekketgjennom stipend fra Fagforbundet.

Satser på egne medarbeidere– Vi får tilrettelagt mye kompetansefra arbeidsgiver. Kommunen er

opptatt av å ha dyktige regnskaps-medarbeidere. Det er ikke bare åoutsource (sette ut) regnskap ikommunen til et hvilket som helstregnskapsbyrå. Det samme gjelderinnenfor lønn, personal og revi-sjon. Det er viktig å ha dette i egenregi, og å heve kompetansen blantegne ansatte, slår Turid Krosby fast.


Dilbert

Strengere kravI år vil sju av ti it-sjefer i norskevirksomheter skjerpe miljø -kravene når det skal kjøpes it-utstyr. Dette er en markertøkning, bare siden i fjor, viseren undersøkelse som it-konsu-lentselskapet Steria har gjort i samarbeid med Medialect.

Kommunikasjonsdirektør i Steria, Anders Lindgren, troroppmerksomhet rundt laverestrømpriser og CO2-utslipp gjørat flere velger mer miljøvennligog energieffektivt utstyr, skriverbladet Ny Teknikk.

For å få bedrifter og virksom-heter til å bli miljøbevisste it-brukere, mener han at det kanvære en god idé å sende strøm-regningen for it-bruk til it-sjefen. PF

Lønnsløft etter kartlegging

Sa opp i protestEtter bare et halvt år i stil-lingen, har plansjefen i Lyng-dal sagt opp stillingen sin.

Kåre Frøytland begrunneroppsigelsen med det hankaller uforsvarlig bemannings-situasjon i etaten, ifølgeFarsund Avis.

– Kontoret er underdimen-sjonert, og består av kun megselv på plansaker, reguleringerog annet for hele Lyngdalkommune. Dette er ikkeforsvarlig for publikum, utbyg-gere, innbyggere og megpersonlig, skriver han i sinoppsigelse.

Rådmann Evy-Anni Evensensier til avisen at hun beklageroppsigelsen. Hun sier stil-lingen var nyopprettet, og atden innebar en økning avbemanningen. Kommunen vilprøve ut ordningen over etlengre tidsrom før det blirkonkludert om en stilling ertilstrekkelig. PF

Turid Krosby

EGENREGI: Det er viktig å heve kompetansen blant kommunens egne ansatte,mener SKA- leder Turid Krosby i Sør-Trøndelag.

Illus

tras

jons

foto

: col

ourb

ox.c

om


De regionale helseforetakene hadde iperioden 2002–2008 et akkumulertunderskudd på ti milliarder kronersammenliknet med resultatkravet.Riksrevisjonen peker på at dette

fører til større driftsutgifter og dermedproblemer for pasientbehandling ognødvendige nyinvesteringer.

Kontinuitet og langsiktig fokus iledelsen er en forutsetning for ålykkes med omstillingsprosesser og til å etablere en god økonomistyring,understreker Riksrevisjonen.

Økonomidirektører over bord– Det må skape utfordringer for kostnadskontrollen i spesialisthelse -tjenesten at over halvparten av helse-foretakene skiftet direktør i perioden2006–2008. Videre har 15 av 19 helseforetak i undersøkelsen skiftet økonomidirektør i samme periode. Mandag 8. februar var Fagfor -

bundet, Sykepleierforbundet og Legeforeningen invitert til en åpenhøring for å gi sitt syn til medlem-mene av Stortingets kontrollkomité.

De tre arbeidstakerorganisasjoneneetterlyste alle mer forutsigbarhet, tidligere start på budsjettarbeidet ogbedre involvering av de ansatte.

Støttes av RiksrevisjonenDette synet støttes av Riksrevisjonensom i sin rapport skriver følgende:«Undersøkelsen viser at mange

helseforetak starter budsjettprosessenfor sent til å kunne identifisere, plan-legge og iverksette omstillingstiltakslik at de gir effekt fra begynnelsen av budsjettåret.»Videre påpeker Riksrevisjonen at

et kjennetegn ved helseforetak somoppnår tilstrekkelig økonomisk effektav omstillingstiltakene, er at budsjett-prosessen starter tidligere og atansatte er involvert i valg av omstil-lingstiltak.

Sterkere politisk styring– Vi er opptatt av en sterkere politiskstyring og at budsjett holdes. Til dettrengs et langtidsbudsjett som forankres helt ut på avdelingsnivå.

Medbestemmelsen og medinnflytel -sen er mangelfull, sa Fagforbundetsnestleder Geir Mosti til kontroll -komiteen.– Ledelsen tar seg ikke god nok tid

til å involvere de ansatte. Et treparts-samarbeid er helt nødvendig, under-streket Mosti, som viste til gode resul-tater fra pilotsykehus og kvalitets -sykehus der ledelse, administrasjonog tillitsvalgte samarbeider om å finnede beste løsningene.Fagforbundets nestleder Geir Mosti

og rådgiver Unni Hagen etterlysteogså en dypere analyse av proble-mene. De framholdt under høringen ikontrollkomiteen at hovedgrunnen tildet økonomiske uføret ligger i selveopprettelsen av foretaksmodellen, dertradisjonell regnskapsførsel ble forkastet til fordel for en markedsstyrtregnskapsskikk.

Geir Mosti la også vekt på fordyr -ende og uheldige utslag av konsulent-


RefserRiksrevisjonen har i en fersk rapport gitt flengende kritikk til helseforetakene for slett økonomistyring.Tekst og foto: MONICA SCHANCHE

helseforetak


bruk. Fagforbundets representanterpekte også på at omlegging til stykk-prisfinansiering har ført til favorise-ring av såkalt lønnsomme pasienter,og gått ut over psykiatri og pasientermed kroniske lidelser.

Skjevt utSykepleierforbundet pekte på at sykehusreformen kom skjevt ut frabegynnelsen. – Et kraftig fokus på økonomi fikk

dominere på bekostning av et lang -siktig faglig fokus. Bunnlinje ogbudsjett kan ikke alene være styrendefor helseforetakene. Budsjettarbeid ogstyring må skje i dialog, og styringenmå ha kvaliteten på behandlings -resultatet for øye, understreket Sykepleierforbundets nestleder JanErik Nilsen.Legeforeningen syns det er viktig at

Riksrevisjonen understreker at godinvolvering av ansatte bidrar til bedre

økonomisk kontroll. I sitt innleggframholdt Legeforeningens presidentTorunn Janbu betydningen av enfelles forståelse av politiske og økono-miske rammer.

Kvalitetsmål– Men man må unngå at økonomi ogbudsjettkontroll blir eneste styrings -parameter. Sykehusene har fire lov -pålagte oppgaver: pasientbehandling,utdanning av helsepersonell, forsk-ning og opplæring av pasienter ogpårørende. Legeforeningen etterlyserderfor en mer balansert målstyring av sykehusene, som også omfatter

kvaliteten på tjenestetilbudet, sa lege-president Torunn Janbu.Etter at fagforbundene hadde lagt

fram sine synspunkter, var det styre -lederne og direktørene i de regionalehelseforetakene sin tur. De pekte på atde regionale helseforetakene samletsett går med et lite overskudd fra

2009. De framholdt også at budsjett-prosessen nå starter tidligere enn før,og at de ansatte langt på vei blir tattmed i prosessen.

Forsvarer millionlønnPå spørsmål fra kontrollkomiteen omstyreledernes og økonomidirektørenesmillionlønninger er en belastning forøkonomien i helseregionene, svartestyreleder Kolbjørn Almlid i HelseMidt at dette lønnsnivået er helt nød -vendig for å være konkurransedyktigom de beste lederne.Tidligere statsråd Sylvia Brustad og

nåværende helseog omsorgsminister

Anne-Grete Strøm-Erichsen slappogså til med forsvar av helseforetaks-organiseringen. Stortingets kontroll- og konstitu-

sjonskomité tar synspunktene medvidere i sitt arbeid med en innstillingsom skal legges fram for Stortinget imars.


SKEPTISKE:Rådgiver UnniHagen og nest -leder Geir Mosti i Fagforbundetdeltok i den åpnestortingshøringenom helsefore -takene.

«Ledelsen tar seg ikke god nok tid til å involvere de ansatte.» GEIR MOSTI

AMBULANSE



En lagerbygning på størrelse med enflyhangar i Skien er foreløpig lokale forHelseforetakenes senter for pasientreiser.Fargerikt teppe på gulvet demper inntrykketav lagerhall.

LandsdekkendeI åpent kontorlandskap skanner de sværebunker med reiseregninger fra hele landet. Tidligere kunne folk få dekket utgiftene påsitt lokale Nav-kontor. Fra september i fjorhar helseforetakene gradvis tatt over, og 1. januar i år har Helseforetakenes senter

for pasientreiser ANS overtatt fullt og helt.Pasienter klager i avisinnlegg over lang

ventetid. Noen har ventet over seks uker pårefusjon, mens det før kunne ta en uke. I Pasientreiser i Skien jobber ansatte oginnleide både dag- og kveldsskift for å fåbunkene unna.

Større pågang– Vi har fått mange flere refusjonssøknader i forhold til det som ble stipulert fra Nav,forklarer nestleder for driftsavdelingen,Kjetil Dahl. I 2009 kom det inn 54 prosent mer enn

forventet. I desember alene var søknads -bunken 94 prosent større. Det skyldes trolig en omfattende informa-

sjonskampanje som har gjort ordningenmer kjent. Vi tar i mot refusjonssøknader på nasjonal basis fra alle de fire helseregio-nene. Refusjonsskjema med konvolutt liggernå på alle behandlingssteder; hos fastlegen,spesialisthelsetjenesten og alle godkjentebehandlere, og dem er det ca. 20.000 av iNorge, sier Dahl.

På hjemmesiden pasientreiser.no forklareradministrerende direktør Marit Korbo at dehar hatt en teknisk feil som gjør at enkeltesaker kun har blitt registrert, men ikkebehandlet. Feilen blir nå rettet opp. Målet erat pasientreisesaker skal behandles i løpet avto til tre uker, sier Marit Korbo.Kritikken synes ikke å ødelegge arbeids-

miljøet i senterets store postavdeling i Skien.Her sporer de hverandre til innsats. – Sykefraværet blant de fast ansatte er godt

under fem prosent – inkludert en uke medsvineinfluensa, forteller Kjetil Dahl.

I mål!En stor veggtavle viser produksjonsmålene.– I dag feirer vi at vi har oppnådd målet fordenne uka. Vi har greid å ta igjen hele etter-slepet siden nyttår. I januar skannet vi84.000 saker. Det er bra, understreker drifts-lederen. Is og kaffe til alle.

Stå-på-viljei PasientreiserDu må vente lenger for å få tilbakebetalt reiseutgifter etter at

Helseforetakenes senter for pasientreiser overtok refusjonen fra

Nav. Ansatte og innleide jobber på spreng, og trives på arbeids-

plassen der alle er nye.Tekst: MONICA SCHANCHE Foto: ERIK M. SUNDT

< PASIENTREISER

• De fire regionale helseforetakene har sammenopprettet Helseforetakenes senter for pasient -reiser i Skien. I tillegg er det 12 pasientreise -kontor rundt i landet.

• Ringer du det landsomfattende telefonnum-meret 05515 , blir du satt over til nærmestepasient reisekontor. Det kan gi veiledning omplanlegg ing av pasientreise og refusjon avreiseutlegg.



De som jobber her har ulik bakgrunn.Noen kommer fra Porsgrunds Porselæns -fabrik AS, detaljhandel og andre virksom -heter. Selv har Kjetil Dahl bakgrunn fragrafisk bransje, og erfaring fra produksjons-bedrift kommer godt med.– Vi får inn ca. 3000 brev hver dag

som blir skannet og digitalisert. Hver sakhar i gjennomsnitt tre bilag. Dermed skannes 15.000 dokumenter daglig. Vi ertrolig et av Norges største skanningmiljøer i Norge, mener nestlederen på drifts -avdelingen.Pasientene identifiseres opp mot Folke -

registeret. Deretter sendes søknaden til detav de 12 pasientreisekontorene som ernærmest pasienten.– Der overtar en saksbehandler. Når

vedtak er fattet, sendes saken hit for utbeta-ling, og vedtaksbrev sendes til pasienten,sier Dahl.

Ventetida skal nedKjetil Dahl framholder at det er satt i verktiltak for å få ned ventetiden. – Her i Skien avhjelper vi nå saksbehand-

ling for Helse Sør-Øst og noe for Helse Midt.Det ses også på tiltak for å forenkle saksbe-handling, regelverk og oppbemanning i regionene.I Skien er vi de vi trenger å være, mener

Dahl. For tiden arbeider 24 fast ansatte og 30innleide fra bemanningsbyrå

– Hva med å ansette flere i fast stilling?– Vi vil øke andelen fast ansatte. Men pågrunn av varierende saksmengde, vil vivurdere dette utover våren. Vi er nyetablerte,

MÅLBEVISST: Nestleder Drift, Kjetil Dahl (t.v.), ajourfører tavlen for mål og resultater. I dag har detatt igjen hele etterslepet fra forrige måned.

STERKT ØNSKE: Heidi Albrecht (t.v.) og SusanneEriksen( t.h.) jobber iherdig for å bli fast ansatt. Her isamtale med Fagforbundets Eli Saua Svalastog ogLise Larsen som har verveblokken klar.

<



og alle har lik lønn . De som er på kontrakt,må vi betale innleiepris for, så det vil lønneseg å ansette flere fast. Men vi må se at volumet stabiliserer seg før vi går til flereansettelser, sier Dahl.

Ønsker fast ansettelseSusanne Eriksen (20) har tidligere jobbet pået pizzabakeri og vært lærling i Norgesmøl-lene. Hun skanner og registrerer sammenmed Heidi Albrecht (20), som tidligerejobbet på Kims. Begge er innleid fra beman-ningsbyrå og har kontrakt ut april. – Vi har en timelønn på 140 kroner. Det

er fantastisk lønn til å være 20 år, mener de to. – Vi har tre måneders kontrakt, men vi har

mulighet for å jobbe lenger hvis vi gjør eninnsats, sier Susanne og Heidi. Begge håperå bli fast ansatt. – Det er supert her. Ålreite mennesker.

Vi jobber veldig for å få fast ansettelse. Lurerpå om vi ikke blir fagorganisert snart, smilerde.

Fagforbundet i ryggenEli Saua Svalastog og Lise Larsen fra Fagfor-bundet i Telemark har med seg verveblokkadenne dagen. Noen vil vente med å organi-sere seg til de har fått fast ansettelse.– Dere behøver ikke det. Dere vil trenge

noen som jobber for at dere skal få fastansettelse, sier Lise Larsen.Fagforbundet har ennå ingen plasstillits -

valgt på Pasientreiser, men Marit Thingstadhar sagt seg villig til å være kontaktperson. – Vi har fire medlemmer her, vi fikk to nye

i dag, og to vurderer å melde seg inn. Det erveldig bra, mener Marit Thingstad, som erfast ansatt produksjonsmedarbeider og erfornøyd med opplæringen og med lønna.Med 310.000 i årslønn er alle på fagarbeider-stigen.

– Hva med opplæring?– Vi har fått god opplæring i blant annet

skanning, registrering og i å opprette saker.14–16 av medarbeiderne er også lært opp isaksbehandling. Arbeidstida er fra 08 til 15.30 . Fra 14.

desember har noen arbeidet kveldsskift fra15.30 til 22.30 for å ta toppene, men de flestehar gått over på dagtid. – I dag er siste dag med kveldsskift. Vi har

kommet i mål. Å feire med is motiverer til åjobbe ekstra, sier fagforbundskontakten .

NY ARBEIDSPLASS: Nybygg under oppføring. Herflytter Pasientreiser i Skien inn høsten 2010.

GØY PÅ JOBB: Ettermiddagstrim er lyspunktet i en travel arbeidsdag.

RETTER OPP: Medarbeidere i Skien kommuniserer med saksbehandlereom eventuelle klager, henter fram sakene fra arkivet og skanner på nytt.

PROVISORISK: Enlagerhall på størrelsemed en flyhangar ergjort om til åpentkontorlandskap medteppe på gulvet.



ArbeidsgledeProduksjonsmedarbeider Amie Secka er fastansatt i full stilling. Hun meldte seg inn iFagforbundet på det første informasjons -møtet i høst. – Jeg skanner reiseregninger og registrerer

i PRO, som er datasystemet vi bruker her,forteller Amie Secka, opprinnelig fraGambia. Medarbeiderne roterer mellom arbeids-

oppgavene. I dag sitter hun på avviksstasjo-nen.– Vi får beskjed på e-post fra saksbehand-

lere om eventuelle klagesaker som vi måhente fram fra arkivet og skanne på nytt,eller sende dokumenter til pasienter, forkla-rer hun. Om hun liker jobben? – Jeg trives veldig godt. Gleder meg hver

dag til å komme på jobb. Det er et veldigflott arbeidsmiljø her, sier Amie Senka, somtidligere har arbeidet som sekretær på Porsgrunn kommunale musikkskole og påskolesjefens kontor.

Allsidig sekretærKlokka to denne fredagen i februar stillermedarbeiderne seg opp i to lag. Det gjelder å komme først rundt to bruskasser hundremeter framme. Latteren sitter løst, og detvises glede over å få bruke kroppen i uhøy -tidelig lek etter travle arbeidstimer. Rett før ettermiddagstrimmen kommer

Maya Larsson, som arbeider i organisasjons-avdelingen, for å levere post . Hennes jobber sekretæroppgaver for ledelsen, arkiv ogsentralbord. – Vi har et kjempegodt miljø. Alle er nye

og hjelper hverandre. Det er veldig ok, sierMaya Larsson, som har gått på kurs i arkiv-og offentlighetsloven. Hun kommer fraGrenland Offshore, og har tidligere jobbetsom sekretær på psykiatrisk klinikk på sykehuset Telemark. Hva hun syns om den lange saksbehand-

lingen?– Der har vi fortsatt en jobb å gjøre. Vi vil

at pasienter og brukere skal ha det bestmulig, forsikrer Maya Larsson.

SAMHOLD: – Vi hjelper hverandre og er opptatt avpasientenes beste, sier sekretær Maya Larsson.

RETTER OPP: Produksjonsmedarbeiderne Amie Seca t.v og Marit Thing-stad (t.h) er begge medlem av Fagforbundet og trives i jobben.

BREVBUNKER: Postmottaket til Pasientreiser i Skien håndterer kilovismed post fra hele landet. I januar skannet de 84.000 saker.


Nr 1 TVERRFAGLIG SAMARBEID gjennom gjensidigrespekt og interesse for andres fagområder.

Nr 2 YRKESETIKK er et innspill til refleksjon ommellommenneskelige forhold, makt og avmakt ogetiske standarder på arbeidsplassen.

Nr 3 LEDELSE setter søkelys på hva som skal tilfor at de ansatte skal lykkes med sine oppgaver.Hva er god og motiverende ledelse?

Nr 4 HYGIENE OG SMITTEVERN kommermed innspill til hvordan vi kan motvirkesykehusinfeksjoner og hindre utbrudd avantibio tikaresistente mikrober.

Nr 5 RENHOLD OG HYGIENE viser hvordanrenhold, helse, miljø og sikkerhet må ses isammenheng, slik at hele samfunnet kan dranytte av renholds kompetansen.

Nr 6 KREATIV OMSORG er en måte å tenke på. Hva har den andrebruk for? Hva kan jeg bidra med? Det er ikke så mye som skal til.

Nr 7 LYDEN AV SMÅ SKRITT er en utfordring til alle som arbeider med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noenmå gi dem sjansen!

Nr 8 eFORVALTNING fokuserer på digitaliserte tjenester. Inter aktiveskjema, inter nettsøknader, digitaliserte sykehus og kommune -styremøter direktesendt til egen datamaskin. Blir alt enklere?

Nr 9 KJÆRLIGHETENS LANDSKAP er innspill til ansatte som arbei-der med utviklingshemmede. De har en nøkkelrolle i å bidra til etseksualvennlig miljø.

Nr 10 VARMERE, VÅTERE, VILLEREutfordrer kommunene til å stille segdristige mål for å redusere utslippeneav klima gasser.

Nr 11 MODIGE MØTER fokuserer på hvasom skal til for å lykkes i arbeidet medungdom. Se mulighetene. Mye respekt og ikkeminst kjærlighet.

Nr 12 KAMPEN FOR HELTID presenterer erfaringer fra arbeidsplasser som haravviklet tvungen deltid. Deltid er mestbrukt i helseog omsorgs sektoren, men erogså omfattende i andre kvinnedominerteyrker.

Nr 13 PERSONALLEDELSE legger vekt på atmedarbeideren er den viktigste ressursen forå få utført kommunens oppgaver. Du får tips

om hvordan virksomheten kan sette personalledelse i sentrum.

Nr 14 KVALITETSKOMMUNER Trepartssamarbeid er et egnet verktøyfor best mulig kommunale tjenester. Her får du gode tips til hvordanman lykkes.

Nr 15 KVALITETSKOMMUNER – oppdatert versjon. Kvalitetskommune-programmet kan vise til mange gode resultater siden starten i 2006.Her finner du noen av de gode historiene.

Temahefte nr. 15For medlemmer i Fagforbundet

KVALITETSKOMMUNER

Bestill Fagbladets temahefter på: www.fagforbundet.no Gå inn på Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Oppgi antall og omdet gjelder klassesett. Kr 25,- pr eks Kr 150,- klassesett (25 stk)

SISTE

TEMAHEFTE!

FAGBLADETs temahefter gir deg utfordringer, kunnskap, og inspirasjon.

Y R K E S F A G L I G E T E M A H E F T E R



INFORMASJON: – Vi informerer om retter og plikter i arbeidslivet, sier (f.v.) Jan-Edvard Monsrud (Fag forbundet Seksjon samferdsel og teknisk (SST) i Oslo), som står på stand sammen med Sikin Jyngefra Karrieresenteret, Stine Aksnes (SST) og HelgeSporsheim (Seksjon helse og sosial).

en rød sofaMøtes ved

Hver uke deler Karrieresenteret ved høg -skolen og Fagforbundet sine kunnskapermed studentene. Den røde sofaen er blitt etmøtested selv om ingen lenger kan sette segi den. Nå er den bare et bilde bak standen tilKarrieresenteret og Fagforbundet i Oslo.Men studentene ved Læringssenteret strøm-mer likevel til for å få informasjon om hvilkerettigheter de har i arbeidslivet.Jan-Edvard Monsrud, hovedtillitsvalgt og

leder for Fagforbundet Seksjon samferdselog teknisk (SST) i Oslo, opplyser at de harkontakt med 20–30 studenter i løpet av totimer på stand. Dette semesteret er han selvog andre fra Fagforbundet og Karrieresente-ret ute på et av byens læringssentre.

Mange arbeider– Karrieresenteret gjorde en undersøkelseblant Oslo-studentene og fant at sju av tiarbeider deltid ved siden av studiene, forteller Sikin Jynge som til daglig arbeiderved Karrieresenteret i Oslo.Undersøkelsen bekreftet også at studen-

tene ikke visste nok om retter og plikter i arbeidslivet. Det var bakgrunnen for at Karrieresenteret, Ungdomsutvalget i LO og seksjonene i Fagforbundet Oslo gikksammen om informasjonsprosjektet Denrøde sofa.

Mangler kontraktJan-Edvard Monsrud opplyser at lønn, ferie-penger og sykelønn er blant de mest aktuelletemaene.– Mange mangler arbeidskontrakt; andre

har kontrakt og lurer på om den holder mål,forteller han.Ansatte ved Karrieresenteret og tillitsvalgte

i Fagforbundet svarer på det meste. Dukkerdet opp spørsmål de ikke kan håndtere påstående fot, tar de det med videre og svarerpå e-post. Studentene kan også sende spørs-mål til [email protected]. Dess-uten kan de få med seg nyttig informasjons-materiell.

Blir synligGjennom informasjonsprosjektet Den rødesofa kommer Fagforbundet i kontakt medhøgskolestudenter i mange fag, som foreksempel ingeniør-, sykepleier-, samfunns-fags- og bibliotekstudenter. På spørsmål omFagforbundet får mange nye medlemmer frahøgskolegruppene gjennom dette prosjektet,svarer Monsrud at dette ikke er stedet foraktiv verving.– Men synliggjøring bidrar jo til rekrutte-

ring selv om det ikke er hovedmålet meddette informasjonsarbeidet, sier han.

Studenter ved Høgskolen

i Oslo kan ukentlig sanke

informasjon om sine retter

og plikter i arbeidslivet.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN



Fylkesledersamling Personalmedarbeideren og sekre-tæren sto i fokus på samlingen tilfylkeslederne for Seksjon kontor ogadministrasjon (SKA) på Sørmarka.Det er de to yrkesgruppene som

er utpekt til plogspissyrker i seksjo-nen. Forbundet ønsker å gi et sågodt tilbud som mulig til disseyrkesgruppene, og bruke erfaring-ene til å bygge opp et godt tilbudtil andre yrkesgrupper. Ogsåhøgskolesatsing og arbeidet medfagskoler sto sentralt.

KompetansekartleggingFlere av fylkeslederne i SKA eropptatt av at kompetansekartleg-ging må gjennomføres i tråd meddet partene ble enige om i forrigehovedtariffoppgjør, og at bådeformal- og realkompetanse må gilønnsmessig uttelling.

Ikke glem merkantilt personaleFlere av fylkeslederne i SKA eropptatt av situasjonen for merkan-

tilt ansatte i sykehus, som ofte blirglemt i lønnsforhandlingene. Selvom helse er den dominerendegruppen på sykehus, skal ogsåandre medlems- og yrkesgrupperbli ivaretatt.Det er også viktig at det ikke bare

er hovedtillitsvalgt som skal priori-tere i lønnsoppgjør. Det skal helefagforeningen gjøre. Seksjons -ansvarlige lokalt må være våkne ogfremme sine synspunkter, oppfordrer flere av seksjons ledernei fylkene foran det kommendetariff oppgjøret. MoS

SEKSJONSLEDER

Det beste forslaget manglerNoen ganger blir jeg opprørt over hvor lite lydhøre de bestem-mende myndighetene kan være for synspunktene til Fagforbun-det. Nå sist om forholdene rundt kommunal og fylkeskommu-nal revisjon. Vi i Seksjon kontor og administrasjon har kjempetuavbrutt for å få gjennomslag for våre synspunkter helt sidenFagforbundet ble dannet i 2003. Vi arvet saka fra Norsk Kommu-neforbund, som i de siste ti-årene kjempet iher-dig for å bevare og utvikle kommunal revisjonog kontroll. Mot privatisering.Vi har mektige motstandere. Den private

revisjonssektoren er preget av internasjonalegigantfirmaer, som ser det kommunale ogfylkeskommunale revisjonsmarkedet iNorge som attraktivt. Den siste Bonde-vik-regjeringa klarte å få en framtre-

dende medarbeider i firmaet KPMGinn som statssekretær for da værendekommunalminister Erna Solberg.Resultat: En lovendring som åpnet forkonkurranseutsetting av kommunalerevisjonstjenester. At de multinasjonalerevisjonsfirmaene gang på gang blirinvolvert i store finansskandaler, brem-set ikke iveren. Vi vet at den kjente vannverksskandalen

på Nedre Romerike medførte sterk kritikkav revisoren fra PricewaterhouseCooper formanglende kontroll. Vi vet at Os kommune i Hordaland måtte gå til rettssak mot revisjons-firmaet de valgte etter konkurranseut-setting. Årsak: Dårlig utført revisjonpåførte kommunen et tap på sju milli-oner kroner. Eksemplene er mange.Fagforbundet har et klart stand-

punkt: Offentlig revisjon og kontroll bør styrkes, ikke svekkes ogoppsplittes gjennom konkurranseutsetting slik at ansvarsforhol-dene blir uklare. Nå vil Kommunaldepartementet styrke kontrol-len. De har sendt ut 85 forslag fra ei arbeidsgruppe.Dessverre utelater arbeidsgruppa det viktigste og mest effek-

tive forslaget:«Stopp konkurranseutsetting av revisjonstjenestene. Styrk og

bevar kommune,- distrikts- og fylkesrevisjonen.»

GERD EVA VOLDEN

Stopp konkurranseutsetting avrevisjonstjenestene. Styrk og

bevar kommune,- distrikts- og fylkes -revisjonen.

3500 SKA-medlemmer påarrangementRapporten fra fylkene tyder på atseksjonen har økende aktivitet. I 2009 var omkring 3500 avmedlemmene med på en konfe-ranse eller et seminar i regi avseksjonen. I tillegg har mange avfagforeningene arrangement somikke blir registrert. Dette betyr atlangt over ti prosent benytter eteller flere av tilbudene fra seksjo-nen. MoS

Følgende områder er hovedpriorite-ringer i år: Plogspissyrkene sekre-tær og personal, høgskoleprosjek-tet, rådmannskonferanse, sykehus -administrasjonene, fagskole -utvikling og å utvikle samarbeidetmed Høgskolen i Hedmark. Seksjonen vil gjennomføre

fem–seks sentrale konferanser. Deter ønske at mest mulig av arbeidetskal foregå lokalt. Et mål er atfylkesseksjonene arrangerer mini-mum to–tre konferanser medyrkesfaglig innhold. Også arbeidetmed e-bygg vil få ekstra oppmerk-somhet fra SKA-seksjonen i år. MoS

Hefte medhovedlinjerPå fylkesledersamlingenpresenterte seksjonsleder GerdEva Volden seksjonens hoved-linjer fra 2009 til2013. Det er någitt ut som hefteog kan bestillesover nettet på

SKA-mål for 2010

www.fagforbu -ndet.no/ska/

MoS

PLOGSPISS: Sekretærer er en av yrkes-gruppene forbundet vil gi spesielt godeyrkesfaglige tilbud.

Illustrasjonsfoto: colourbox.com



Årlig avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og fylkes -kontor kan søke. Tildeling fra fondet vilsom utgangspunkt ikke overstige egneavsatte midler til prosjektet.

Målsettingen med tiltakene må være åfremme solidaritet med hovedvekt på åutvikle fagforeningsarbeid i andre land.Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelpi form av utvikling av arbeidsplasser,faglig tiltak, utvikling av faglige rettig -heter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til:• Prosjektutgifter • Reise- og oppholdskostnader tilprosjekter hvor samarbeidskontraktallerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studie-besøk for representanter fra mottaker-organisasjonen i prosjektlandet tilNorge. Fagforbundets organisasjons-ledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.Budsjett vedlegges søknaden.. Første-gangssøkere må i tillegg vedleggeinngått samarbeidskontrakt med mot -takerorganisasjon.

Utlysning av midler til solidaritetsarbeid 2010/2011

Søknadsskjema og retningslinjer for Fagforbundetssolidaritetsfond fås ved henvendelse til:

KompetanseenhetenIngunn Eriksen,Tlf 23 06 46 16e-post: [email protected]

Søknadsfristen innen 1. mai 2010

Søknaden sendes til:

Fagforbundet,Kompetanseenhetenv/Ingunn EriksenPb 7003 St. Olavs plass,0130 Oslo

Fagforbundets utdanningsstipendFagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive medlemmer. Det gis ikke støtte til utgifter som medlemmet får dekket av andre, f.eks arbeidsgiver eller NAV.

Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmed-lemmer. Likevel kan tidligere yrkesaktive medlemmer som gårinn i en studiesituasjon og derved får redusert sin kontingent,søke stipend en gang pr. kalenderår.

Det kan søkes om støtte til:• Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger ivideregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videre-utdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopp -læring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger påhel- eller deltid som er formelt kompetansegivende (eks. girstudiepoeng) eller har en varighet på 80 timer eller mer.

Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter. Detutbetales inntil kr. 12.000,- pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs med en varighet påmindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne doku-menterte utgifter. Det utbetales inntil kr. 3.000,- pr. kalenderår.

Lese- og skrivekursLese- og skrivekurs dekkes med inntil kr. 10.000,- inkludert data-tekniske hjelpemidler pr. kalenderår.

Det kan søkes støtte til:• Kursutgifter • Eksamensutgifter • Påkrevd materiell/utstyr (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr. 2500,-)• Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting)

Følgende dekkes ikke:• Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat

Det er krav om orginaldokumentasjon på alle utgifter i tillegg tildokumentasjon på hva arbeidsgiver eller NAV dekker. Dersomdisse ikke dekker noe, skal dette også bekreftes.

Med dokumentasjon regnes giro med kvitteringstrykk/oblat,utskrift fra bankkonto, detaljbilde fra nettbanken, samt kvit -teringer fra bokhandel el. Det kan kun søkes om utdannings -stipend til en utdanning en gang pr. kalenderår. Søknaden måfremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikkesøknader hvor egne utgifter er mindre enn kr. 1500,-.

Søknadsskjema og søkerveiledning finnes påwww.fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.



FOTO

REP

ORTA

SJEN

Foto

: RUNE ER

AKER

Te

kst: MONICA LARSE

N

2005: Manuel Zelaya fra detliberale partiet PLH ble valgtsom president i Honduras.Bekjempelse av fattigdom,korrupsjon og styrking avdemokratiet var kampsaker.2009: Zelaya ville endre grunn-loven for å gi større grad avdemokrati og økte rettigheterfor utsatte grupper. Forslagetble stoppet av høyesterett, oget militærkupp ble initiert. 28 juni ble Manuel Zelaya førtut av landet ved militær makt,og Roberto Micheletti bleinnsatt som president.Daglige, fredelige demonstra-sjoner organisert av «Dennasjonale motstandsfrontenmot kuppet». Fagforeningeneer fundamentet i motstands -bevegelsen.21. september returnerteZelaya til Honduras og søktetilflukt i den brasilianskeambassaden. Demonstrasjo-nene økte i styrke og omfang.2010: 27. januar ble PorfirioLobo valgt som ny president.Manuel Zelaya forlot Hondu-ras for å leve i eksil i Dendominikanske republikk.

>

Den kuppede presidenten, Manuel Zelaya,innførte i fjor 60 prosent økning av minste-lønna. I tillegg la han fram et grunnlovsforslagsom skulle gi økt demokrati og økte rettigheter.

Motstandsfronten mener det er disse endring-ene og forslagene som førte til kuppet. Kupp -

makerne hevder Zelaya ønsket å forandregrunn loven for å fjerne dagens forbud motgjenvalg. Generalsekretæren i Honduras forentearbeidere, Israel Salinas, holder fast ved atkampen ikke er over før en grunnlovgivendeforsamling og demokrati er innført i Honduras.

Gir ikke oppAktivistene i motstandsfronten mot presidentkuppet på Honduras

i fjor har trappet ned på de daglige demonstrasjonene i hovedstaden

Tegucigalpa. Men de har ikke gitt opp kampen.

fel_40-45NYYYY_Fagbladet 11.03.10 13.37 Side 40


>



ENGASJEMENT: På kjøkkenet hos bondenClaros Gomez og Isidora, i Ojos de Agua,er politikk ofte diskusjonstema.



OPPLYSNING: Det jobbes nå aktivtmed informasjonsarbeid blantbønder for å øke bevisstheten rundtkuppet og den politiske situasjonen.

>

POPULÆR: Las Minitas er et av de fattigste strøkene i Tegucigalpa. Denavsatte presidenten er populær blant de fattige blant annet fordi han hevetminstelønna og satset på sosiale programmer for landets mange fattige.



Arbeidsløsheten i Honduras har økt dramatisk det siste halvåret.Statistikker viser at det etter kuppet er rundt 840.000 nye arbeidsløse.Dette har igjen ført til økt vold og fattigdom. Disse bildene er fra nasjonaldagen 15. september 2009, og ogsådenne dagen demonstrerte motstandsbevegelsen mot kuppet.





Vi møter Simona på cella, som hodeler med sju andre jenter. Ho sit i den eine overkøya som er «territo-riet» hennar; det er ikkje mykje privat-liv i Targsor kvinnefengsel. Cellene ermøblerte med fire køyesenger og eihylle. Det er knapt med skåpplass ogminimalt med rom for personlegeeigedelar.

Rosa kosebamsarTargsor kvinnefengsel i byen Ploiesti i Romania er ei pastellfarga verd.Overalt er det plysjsengeteppe ogkose bamsar. Det er søte tøflar og klok-ker i alle fasongar. Dei viser sekundasom sleper seg av garde og blir til årog rynker i ansikta. Det er det fengselhandlar om.

– Eg sonar fire år for tjuveri etter eitmislukka forsøk på å skaffe pengar tildop, seier Simona og ler. Det gjer hoofte. Ho er ei glad jente. – Eg var narkoman då eg fekk

dommen på fire år, men eg er heiltrein no. Eg fekk oppfølging medmedisin og psykolog her i fengselet,fortel ho på godt engelsk. Det finst krefter i EU/EØS som

jobbar for å hjelpe straffedømde ut avden kriminelle laupebana.

Besøk langvegsfråEin solrik dag i mai 2009 har eigruppe frå Noreg, Danmark, Belgia ogRomania funne vegen til Targsor. Deier med i eit EU-program som gårunder namnet Grundtvig-prosjektetPanel. Deltakarane jobbar med læring i

fengsel ut ifrå tanken om at innsettebest bruker soninga til å utdanne segog/eller få arbeid. Statistikken ereintydig: Utan ein jobb å gå til, ellerein plass å bu, kjem dei straffedømdefort attende i fengsel. Særleg om deter dop med i biletet. Og det er det forkvar tredje fange i Targsor. Faktisk er narkotika eit relativt nytt

fenomen i Romania. Landet har irekordfart gått frå å vere ein herme-tisk lukka tumleplass for Ceausescu(1968–1989) til å bli eit EU-land i2007. Landet har opna seg foromverda på godt og vondt, inkludertden internasjonale narkotrafikken.

Broderer seg til fridomSimona tek ikkje utdanning i Targsor. – Akkurat no er det ikkje plass, men

eg håper eg kan begynne til hausten.

VEGEN TIL FRIDOM

< TARGSOR KVINNEFENGSEL

• 600 innsette, derav 19 menn.• Rundt 60 prosent av dei innsette er romfolk. I fengselet erromfolket ein majoritet, i samfunnet er dei ein minoritet; 2,5 prosent av ei befolkning på drygt 22 millionar er rom.

• Drygt 200 tilsette. Forutan fengselsbetjentane er det ein psyko-log, ein sosialarbeidar, fem lærarar og ein prest.

Simona (30) er blitt rusfri i Targsor

kvinnefengsel i Romania, og ho broderer

religiøse ikon for å korte ned på straffa.

Målet er å stå stødigare på eigne bein når

ho blir sett fri om eitt år.

Tekst og foto: HEIDI HATTESTEIN og MARIT BENDZ

Små saumar, store d

TRONGT PÅ CELLA: Kring 60 prosent av dei innsette i rumenske fengsel tilhøyrer romfolket.



Førebels jobbar eg, seier ho og heldopp eit strameibroderi. Kvinnene produserer dei i stor stil,

og dei vert blant anna selde på utstil-lingar. Kvinnene får løn, og dei«tener» dagar og reduserer straffa. Deter betalinga for å setje seg på skule-benken eller å jobbe under soninga. – Det er ingen tvang. Gulrota er at

dei innsette tener pengar og dagar,seier fengselsdirektør Mihaela Puscaz.

I årevis har ho jobba for å gjere detlettare å ta utdanning i fengsel, først iJustisdepartementet, og no med åsetje ideane ut i praksis, blant annasom ein del av Panel-prosjektet.

70 prosent analfabetismeTargsor er det einaste kvinnefengseleti Romania. Rundt 600 straffedømdesonar her, inkludert 19 menn som erhandplukka til å ta dei aller tyngste

taka innanfor fengselsmurane. Kvinner sonar generelt kortare

straffer enn menn; dei er skuldige i«mildare» lovbrot. Dei fleste kvinnenei Targsor er dømde for tjuveri og ran,og nokre få for drap, stort sett på ekte-menn og svigersøner. – Tre kvinner sonar livstid i Targsor.

Under Ceausescu fanst det ikkje livs-tidsfangar; dei vart avretta, seier tryg-gingssjef Celestin Branzan.

VEGEN TIL FRIDOM

<

NY START:Simona var narko-man, no brodererho seg mot eit nyttliv etter fire årinnafor murane.

e draumar



Den største utfordringa når detgjeld utdanning i rumenske fengsel erat 70 prosent av dei innsette ikkje kanlese og skrive, storparten av deiromfolk.– Dei får tilbod om ein «second

chance education», det vil seie 1. til 4.klasse på eitt år, fortel fengselsdirek -tøren.

Dei som ikkje ønskjer å ta utdan-ning, kan delta på kurs og aktivitetar ialt frå teikning til hårstell. Eller deikan arbeide, mellom anna på gards-bruket som ligg innanfor murane,eller på klesfabrikken som innimel-lom er i drift, avhengig av ordre -bøkene. Dei er i augneblinken tommesom følgje av finanskrisa.

SvangerskapspermisjonTargsor har éin psykolog, altfor lite ifølgje fengselsdirektøren. – Vi skulle gjerne hatt fleire psykolo-

gar, men vi har ikkje midlar til det.Mange av kvinnene har psykiskeproblem som følgje av dopbruk, at deihar mista omsorg for born, eller atborna avviser dei, seier ho. – Får born bu med mødrene i feng-

selet? spør ein av Panel-deltakarane. – Nei, det er ikkje mogleg på grunn

av plassmangel. Om ein innsett ereller blir gravid, får ho svangerskaps-permisjon i eitt år. – Dei smarte vert gravide med andre

ord, tullar Panel-deltakaren.

– Ja, innrømmer fengselsdirektøren.– Vi har fleire døme på kvinner somsyter for å bli gravide igjen i løpet avpermisjonen. Éin av dei innsette herhar fått sju born i løpet av soninga…

Draumane får du ikkjeDei innsette i Targsor har rett påti–fem besøk kvar månad, alt etter korstrengt regime dei sonar under. Like-vel har Simona aldri hatt besøk av deito borna sine på sju og fire år, i følgjeho fordi barnefaren meiner at fengse-let vil verke altfor skremmande på dei.I løpet av intervjuet snakkar Simonaaller mest om borna. Om at ho vilkjempe for foreldreretten, og at hoønskjer å gje dei eit betre liv i eit annaland enn Romania. At borna ikkje veitkvifor ho er i fengsel. – Og eg har aldri selt dop, tek ho

opp at fleire gonger, intenst. Simona har ikkje sett borna på tre

år, ei æve av tid, ei æve av dagdraumarsom ingen gitter kan ta frå henne.Berre eitt år til no, så er ho fri.

Etter fengselsbesøket er fleire av Panel-deltakarane skeptiske til det dei fekk sjå i Targsor kvinnefengsel.

– Det er noko mørkt som vi ikkje får tak på. Eiav kvinnene sa at dei ikkje får velje kva celle deivil bu på, og ei anna klaga på at det var knaptmed mat, seier ein representant frå Danmark. – Tek du med besøkande på rotekottet? spør

ein belgiar.

Svaret må dessverre bli: Det er ikkje godt åseie kor mykje av fengselskvardagen som varpynta på i framkant av Panel-deltakarane sittbesøk. – Det er heilt tydeleg at dei innsette ikkje

vert behandla med respekt, seier SusanneMose Holm frå Danmark. – Vi buste inn på cellene og til og med på

sjukestova, der ei kvinne låg midt i ei gynekolo-gisk undersøking, seier ho, tydeleg provosert.Tilhøva i rumenske fengsel er likevel betre i

dag enn under Ceausescu. – I dag har fengselsbetjentane ei heilt anna

innstilling. Men vi har enno ein lang veg å gå,og vi gjer vårt beste med dei midla vi har, seierfengselsleiinga. I 2006 vedtok Romania ei lovendring som

jamstiller utdanning med arbeid i fengsla, slikat begge delar gir same rettar.

Skepsis i Panel

VEGEN TIL FRIDOM

TEKSTILVERKSTADEN:Kan du ikkje ta bilete avmeg? Kanskje nokon iNoreg ser det og får lysttil å gje megnoko? smiler denneanonyme dama.

< GRUNDTVIG-PROSJEKTET PANEL

• Treårig EU-prosjekt, vert no vidareført ito år til.

• Handlar om formell og uformell under-visning i fengsel.



DEBATT

< SYKEFRAVÆR

Sosiale helse-forskjellerKjære Jan Davidsen. I Fagbladetnr. 1/2010 hadde du diversekommenterer om hvordanstatistikker viser oss hvor skjevtvi har kommet ut når vi nådiskuterer sykefraværet. Du serogså på klassetilhørighet ogmuligheter for et verdig liv ogarbeidsliv, svenske sykefraværs-regler mm. Så i siste avsnitt setter du finge-ren på diverse forhold som kanvære med på å få ned sykefra -været.

Det er vel ikke så mange avoss fagorganiserte som er uenigi dette. Dette er jo et tema somhar en tendens til å komme påbanen ved hvert tariffoppgjør,hvor en eller annen Jens hyleropp om hvor høyt sykefraværeter blitt.

Man kan sikkert mene mangtog mye om sykefraværet, mennoe som forundrer meg er atoppegående mennesker, som jegregner deg blant, ikke med ettord plasserer ansvaret for myeav sykefraværet, og for at mangeblir uførepensjonister, der dethører hjemme.

Når Jensemann går ut mot desyke og uføretrygdede, kan jeggodt forstå at han toer sinehender og hvorfor han ikke medett ord nevner hvor mangeprosent sykefraværet kunne gåttned med, eller hvor mange somkunne vært spart for å gå over påuføretrygd, hvis sykehuskøeneog andre køer i helsevesenetkunne vært avviklet. For dette erjo hans ansvarsområde. Er ikkedet like naturlig å ta fram dettesom at vi peker på ansvaret tilden enkelte arbeidstaker?

Noen har fortalt meg at Jesussa til Gud: «Herre tilgi dem, forde vet ikke hva de gjør.»

Skulle jeg gi noen gode råd til Gud, måtte det være: «Herre

tilgi dem ikke, for de vet såinderlig vel hva de gjør.»

Jan Davidsen, jeg har en delspørsmål som jeg ønsker du skalta opp med Jens ved nesteveiskille hvor sykefraværetkommer på dagsorden:• Hvorfor må en vente så lenge

for å komme til lege/spesialist? • Hvorfor må en vente opptil et

år og i noen tilfeller lenger, forå komme inn til behandling pået sykehus?

• Hvor mange kunne vært tidli-gere i arbeid ved tidlig rehabili-tering?

• Hvor mange går over på uføre-pensjon fordi de ikke fikk reha-bilitering, eller kom for sentinn i rehabiliteringsprosessenfordi de måtte stå i kø?

• Hvor mange går over på uføre-pensjon pga. årsaker sominntreffer som et resultat av åstå for lenge på vent, uansettbehandling?

• Hvor mange dør i ventekø,eller som et resultat av å haventet for lenge?Asbjørn Eriksen, en alderspensjonist som i

liten grad har belastet helsevesenet

< MIDTØSTEN

Forbundets soli-daritetsprosjektfor PalestinaI Fagbladet nr. 1/10 er det refe-rert en orientering som MadsGilbert har gitt landsstyret iforbindelse med et solidaritets-prosjekt.

Denne legen har gjennomhele 2009 fått meget storoppmerksomhet for sine skil-dringer i forbindelse med sisteGaza-krig. Derfor skal jeg ikkekommentere noe av det somhan har sagt i forsjellige fora.

Derimot vil jeg komme medandre opplysninger, som Fagbla-det ikke har kommet med for åbalansere all ensidig informa-sjon som NRK og andre mediertil stadighet fôrer oss med.

Følgende burde Fagbladet gittoss informasjon om i forbin-delse med Gaza-krigen: Over etlengre tidsrom bygde iranskekrigsplanleggere enorme anleggmed rakettsiloer, bunkere ogsambandstunneler over et arealpå ca. 80 km2 i Gaza. De var

plassert under/ved nær sagtannenhver sivil bygning – somfor eksempel skoler, barnehager,hospitaler og moskeer. I enbunker i byen Hom i Nord-Syria, satt over 400 rakettkon-trollører som skulle fjernstyreutskytningen av de forhåndsinn-stilte rakettseriene. Noen «sov itimen» slik at man ikke fikkavfyrt dette arsenalet. I løpet avde første timene av luftkrigsfa-sen ødela Israels Air Force ca. 80prosent av siloene og 98 prosentav styringssystemene.

Videre kan opplyses at iranskemilitæreksperter haddeforhåndsinnstilt raketter somhadde til formål å ødelegge enisraelsk radarstasjon i Negev-ørkenen. IAF ødela også disserakettene i løpet av den førstefasen av krigen. Hensikten meddenne informasjonen er at manskal være oppmerksom på atman også i Gaza var vel forbe-redt på å slå kraftig til.

I referatet har man nevntGoldstone-kommisjonen. I denforbindelse har man «glemt» åinformere om at FN har fjernetkritikken som var reist mot


<



DEBATT

Hamas. Norge skulle forlattmøtet i FN – sammen medandre demokratiske stater, menvar redde for å ta konsekvenseneav det.

Hva er Palestina? I Fagbladetog andre mediers terminologibenyttes det om landområdeneJudea og Samaria og i tilleggGaza som er navnene pålandområdene helt fra oldtiden.Navnet Palestina betyr filisternesland – som var jødenes bitrestefiender. Filisterene er borte. Noeå tenke på når man brukernavnet Palestina i den meningsom Fagbladet forstår det.

For å få en mer balansertinformasjon om denne tragiskekonflikten, bør landsstyremed-lemmene sørge for at det vedførste anledning blir innbudt enperson som har et noe annet synpå konflikten enn det som syneså være enerådende i LO-syste-met. Undertegnede kan i den

forbindelse opplyse at mangemedlemmer er på kollisjonskursmed Fagforbundet i dennesaken. Det er viktig at man tilenhver tid forsøker å informereom aktuelle politiske konflikter.Men maken til ensidig fremstil-ling som Fagbladet har bedrevetgjennom mange år hva angårovennevnte, ja, det skal man letelenge etter.

Vennlig hilsen Sigve Djursvoll

< MIDTØSTEN

Boikott IsraelEn delegasjon fra LO-forbund itransportsektoren – Fagforbun-det, Jernbaneforbundet og Trans-portarbeiderforbundet – har værtpå studietur til Palestina. Vimøtte både høy og lav i det pales-tinske samfunnet. Samtligeunderstreket hvor viktig det er atvi kom ned for å se med egneøyne hvordan situasjonen er. Vifikk møte offisielle representan-ter for selvstyremyndighetene,sentrale og lokale fagforenings-folk, andre aktivister på grunn-planet og mange «vanlige» folk.Okkupasjonen var det domine-rende tema i alle samtaler. Denoverskygger alle aktiviteter, blantannet de faglige.

Å drive fagforening i Palestinaer noe annet enn det vi drivermed. Med opptil 70 prosentarbeidsløshet blant medlem-mene i transportsektoren, sierdet seg selv at det blir litekontingentpenger å drive arbei-det for. De lokale fagforeningenvi snakket med hadde da ogsåganske kummerlige forhold åjobbe under. Få ansatte og fåfrikjøpte tillitsvalgte, til delsdårlige lokaler og mangel påutstyr. Men de klaget ikke.Mange av aktivistene hadde værtfengslet, men fortsatte arbeidetnår de var ute igjen. Nærmere900.000 palestinere har vært iisraelske fengsler, deriblanttusenvis av barn.

Vi bør diskutere flere muligekonkrete prosjekter for å gifagbevegelsen litt drahjelp. Mensom de aller fleste understreket:Det viktigste er at dere er her ogkan fortelle hvilke forhold våremedlemmer lever under, oghvilke virkninger okkupasjonenhar på hele samfunnet.

Vi fikk se hvordan murendeler landet opp i biter, hvordanden deler landsbyer og bydeler iJerusalem i to og hvordan denødelegger og vanskeliggjørdaglig livet for de aller fleste. Vifikk se «bypass roads», som eregne veier for israelerne mellomderes områder med piggtråd oggjerder på begge sider, som ogsåvanskeliggjør livet for palesti-nerne. Vi fikk se gamle og nye«settlements», som stadigbygges ut på palestinsk område.Vi fikk se hvordan israelske sett-lere (okkupanter kalte palesti-nerne dem) tok over hus ogleiligheter inne i byene, ellerbygde leiligheter oppå palesti-nernes hus. Vi fikk møte noenav dem som var kastet ut avhusene sine i Jerusalem, somisraelske okkupanter hadde

overtatt. Vi fikk møte enker etterpalestinere som var skutt av israelske soldater, noen foranøynene på sine egne barn i deresegen leilighet.

Vi fikk se fullt bevæpnede isra-elske soldater på alle kontroll-punkter langs veiene, i byene,foran moskeene og på husta-kene. Det var omtrent slik minebesteforeldre har fortalt frakrigen i Norge. Vi fikk se at dekunne stoppe hvem som helst,hvor som helst for å kontrollerepapirer og identitetskort. Vi bleogså stoppet på et kontrollpunkt,og ble nektet å komme gjennomfordi vi kom fra «feil retning».Rutebussen vår ble stoppet midtpå gata, og en ung palestiner blelempet ut og inn i militærbilenpga. av feil med papirene hans.

Men vi møtte også et folk somvar fulle av pågangsmot og opti-misme, og som var utrolig venn-lige og som helst ville leve etvanlig liv i fred. De fleste haddetro på at en gang i framtida måokkupasjonen ta slutt og de vil fåstyre sitt eget land. Men alleunderstreket at det vil kreve atverdenssamfunnet presser

< MIDTØSTEN

Feilaktig omIsraelJeg ble meget overrasket dajeg leste om urolighetenemellom Israel og Palestina iartikkelen «Rystende fore-drag fra Palestina» i Fagbla-det nr. 1/2010. HvordanIsrael blir fremstilt som denstore syndebukken i forholdtil «uskyldige» Palestina.Saken er mer kompleks enndet her blir gitt inntrykk av.

Fagbladet har også tidli-gere fremstilt Israel feil-aktig. Mitt råd er at deresetter dere bedre inn i histo-rien til jødene før dere skri-ver neste gang.

Ellers er det mange inter-essante og lærerike sakersom blir tatt opp i Fagbla-det.

Med vennlig hilsen TBF

STENGSEL: Den flere meter høye israelske muren hindrer palestinerne å leve etnormalt liv.

Foto: Ole R. Berg



DEBATT

Israel, fordi israelerne ikke frivil-lig vil gi fra seg det som de harerobret. De offisielle palestinskerepresentantene oppfordrer tilboikott av alle varer som varprodusert i okkuperte områder,mens grasrotaktivistene påpekerhvor vanskelig dette er fordi deter umulig å kontrollere, og vil hafull boikott av staten Israel.

Hovedkonklusjon: Den syste-matiske forskjellbehandlingen,undertrykkelsen og diskrimine-ringen av palestinerne var synligpå alle områder. Den totale isra-elske kontrollen var tydelignesten over alt. I løpet av minut-ter kan de stenge av hele Vest-bredden om de vil. Den systema-tiske utvidelsen av israelskeområder foregår hele tiden. IJerusalem blir det stadig verre åvære palestiner, og de blir ogsåfærre innenfor byens grenser.Gaza er fremdeles nestenhermetisk lukket.

Noe av det verste er å leve meddaglig trakassering og ydmyk -else som nesten alle palestinereopplever. Det å måtte søke omalt du skal foreta deg, og aldrivite om du får svar. Og om dufår avslag, så fins ingen begrun-nelse eller ankemulighet. Det åvære prisgitt israelske soldaterpå 19–20 år, med ladd gevær ogall makt over deg og dine. Duhar kort sagt ingen rettigheter.

Så hva kan vi gjøre herhjemme?

Vi må få ut informasjon ogkunnskap om det som skjer oghvor ille situasjonen er. Menogså informasjon om at palesti-nerne ikke har tenkt å gi opp. Vimå sørge for at de over 50norske firmaer, som fremdeleshar interesser i okkupertområde, blir presset til å trekkeseg ut.

Og vi må gå i spissen for å få igang en total internasjonalboikott av staten Israel.

Ole R. Berg

(Innlegget er forkortet. Red.)

< MIDTØSTEN

RystendepåstanderJeg ser i Fagbladet nr. 1/2010 atlege Mads Gilbert har holdt fore-drag for landsstyremedlemmeneom Palestina.

Mitt første spørsmål er: Hvorer det? Det var en gang et navnpå et landområde, men det er totusen år siden. Det neste spørs-målet må bli: Er det ingen iFagforbundet som kontrollererat Gilbert snakker sant? Da kanvedtak bli gjort på grunnlag avusannheter. Ikke en gangHamas har påstått at 90 prosentav de drepte i Gaza var sivile.Det israelske forsvaret har doku-menterte opplysninger om dedrepte, sjekk tallene deres.F.eks. hevder en norsk forsker atIsrael lå «godt over gjennom-

snittet» når det gjaldt krigføringi henhold til gjeldende interna-sjonale lover.

Gilberts venner, Hamas, erterrorister og bruker sivilister ogsivile fasiliteter i krigføringen. De brukte til og med de norskelegene som levende skjold.Hamas beslagla en hel avdeling i Shiva-sykehuset, der legenejobbet, og etablerte sin komman-dosentral der. Dette visste Israelom hele tiden, men kunne ikkegjøre noe med det. (Andre haddekanskje gått til aksjon).

Den norske opinionen, ogFagforbundet med den, velgersine informanter etter sitt poli-tiske ståsted. Dette er uredelig.

Vennlig hilsen Kjell Ove Kleivenes, Molde

< MIDTØSTEN

Rettferdigdeling av landPetter Eide har et innlegg iFagbladet nr. 2/2010 om Midtøs-ten. Han gjør samme feilen somKåre Willoch; han ser seg blindpå våpenhvilelinja fra 1967, somom det var fred i området førden tid. Det var det ikke. Israelble proklamert som egen stat 14.mai 1948. Allerede natta til 15.mai kastet armeer fra flerearabiske land seg over den nyestaten og ville knuse den. Noe deikke greide. Slik har det holdt påsiden, og slik vil det holde på

hvis ikke verdenssamfunnet taropp hele Palestina-spørsmåletfra oppgjøret etter førsteverdenskrigen av. Det var daFolkeforbundet i Genève gaPalestina-begrepet faste grenser.Det hadde det ikke hatt fra tidli-gere.

Palestina-protektoratet bleopprettet, og Storbritannia«fikk» det og Egypt. Palestinaskulle være et hjemland forjøder og arabere. I 1922 lot Stor-britannia araberne få eneherre-dømme over alt land østenforJordan-elva. Området fikknavnet Transjordan. I 1946 blestaten Jordan proklamert innen-for grensene Transjordan haddeomfattet. Staten Jordan dekkertre firedeler av Palestina. I 1947delte FN området vestenforJordan-elva mellom jøder ogarabere. Araberne hadde nå fåttførst tre firedeler av Palestina, også 45 prosent av den gjenvæ-rende firedelen. Hvor er denrettferdige delingen mellomfolkeslagene?

For å gjøre uretten mot jødenedelvis god igjen, må verdens-samfunnet ta tak i delingen pånytt. Det minste er å gjøreJordan-elva til grenseelv, og så laalle jøder ta bopel vestenfordenne grensa, og la alle arabereta bopel østenfor Jordan-elva.Det økonomiske oppgjøretkunne overlates til Haag-domstolen som voldgiftssak.

Hallvard Kvæven, Sirdal

< ORGANISASJON

Fagforbundetinnfrir ikkeløfteneHeller ikke Fagforbundet erredelig i sin reklame for hvorfantastiske tilbud dere hardersom man blir medlem.

Som tidligere medlem i

Norsk Sykepleierforbundtrodde jeg oppriktig talt på atdet dere skriver er til å stolepå når det gjelder juridiskhjelp.

Når det stilles spørsmål omhjelp i en bestemt sak, er detikke mulig å få noe hjelp fradere. Da er det all verdensutenomsnakk og bortforkla-ringer.

Det at jeg var medlem i etannet forbund tidligere, ervisstnok også et problem.Siden jeg ikke fikk noe hjelpder, er det umulig å forstå atman ikke kan få hjelp til enanke til Nav eller til Trygde -retten fra Fagforbundet.

Men Jan Davidsen kankanskje fortelle meg hvorfor.

Brit Lien




ROLV RYNNING HANSSENRådgiver i Internasjonalen forstats- og kommuneansatte (Iska)

Avfall har blitt en internasjonalhandelsvare. Mye av giftavfalletdumpes i utviklingsland medstore gevinster for både norskeog utenlandske profitører.

KRONIKK

<

Avfall som internasjonal handelsvareØKOKRIM TOK UT TILTALEmot bedriften og siktet det inter-nasjonale handelsselskapet Trafi-gura. Rettssaken mot bedriftener avsluttet, men ingen dom harblitt avsagt.Hendelsen i Gulen er det mest

innlysende norske eksemplet påhvordan avfall har blitt en inter-nasjonal handelsvare og konse-kvensene det kan få. Trafigura, som er verdens

tredje største råvareforhandler,ble også saksøkt av 31.000 perso-ner etter at giftavfall fra et skipble dumpet i området rundtElfenbenskystens største byAbidjan i 2006. Giftavfallet someksploderte ved Vest Tanksanlegg i Gulen i Sogn og Fjor-dane i 2007, kom fra et annet avTrafiguras skip.FN konkluderte nylig med at

det fins sterke bevis for at gift-dumpingen i Elfenbenskystenhar ført til minst 15 dødsfall ogflere alvorlige sykdomstilfeller.Trafigura gikk til slutt med på åbetale i alt 270 millioner kroner i erstatning til personer somhevder giftavfallet har gitt demhelseplager.

BEHANDLING AV FARLIG avfallhar fått stor oppmerksomhetinternasjonalt, og etter hvert har

industrialiserte land fått relativtstrenge regelverk som gjør detkostbart å håndtere farlig avfallpå lovlig måte. Avfallsbesittere iland som Norge kan spare storebeløp på å eksportere avfalletulovlig til land med dårligereregelverk eller lite effektivkontroll. At bedrifter som leverav å behandle avfall får sineinntekter når de mottar avfall,mens utgiftene til behandlingkommer etterpå (omvendtøkonomi), bidrar dessuten til at useriøse aktører tiltrekkesbransjen.

Baselkonvensjonen er eninternasjonal miljøavtale omfarlig avfall. Den forbyr eksportav farlig avfall fra OECD til landutenfor OECD. Også grense -kryssende transport av farligavfall mellom OECD-land skalbare skje når bestemte vilkår er oppfylt og de berørte landsmyndigheter har gitt sitt sam tykke. I Norge er import

og eksport av avfall regulertgjennom avfallsforskriftenskapittel 13.

EKSPORT AV FARLIG AVFALLtillates kun hvis et land manglerbehandlingskapasitet, eller avfal-let går til gjenvinning. Mengdenav eksportert farlig avfall fraNorge ble allikevel nesten dobletfra 2007 til 2008, ifølge Statistisksentralbyrå.Et spesielt svart kapittel for

Norge er eksporten av gamleskip til opphugging i fattigeland. Dagbladet publiserte i 2008

en artikkelserie om norskeredere som «tjener rått på enindustri som invalidiserer ogdreper unge menn».Gamle skip, fulle av asbest,

PCB og tungmetaller, sendes tilland som India og Bangladesh.Tankmagnaten John Fredriksentjener penger på unge guttersom hugger skip til en daglønnpå mellom fem og ti kroner –

I slutten av mai 2007 eksploderte flere tanker ved bedriften Vest Tank

i Gulen kommune i Sogn og Fjordane. Etterforskningen tyder på at

bedriften høsten 2006 importerte farlig avfall ulovlig.

«Afrika og Asia har blitt en søppelfylling

for vestens elektroniske avfall, og arbeidere

på fyllingene er daglig utsatt for en cocktail

av giftige kjemikalier.»



KRONIKK

nærmest totalt uten sikkerhets-utstyr. Selve symbolet på slikspekulativ avfallsbehandlinger det gamle skipet SSNorway, som ble hugget oppi India.

ET ANNET VIKTIGOMRÅDE er eksport avelektronisk avfall. Verdensrike land eksporterermiljøproblemer til Afrikaog Asia, sier Greenpeace ien rapport. Afrika og Asiahar blitt en søppelfylling forvestens elektroniske avfall, ogarbeidere på fyllingene erdaglig utsatt for en cocktail avgiftige kjemi kalier.Kun 25 prosent av e-søppelet

fra EU tas hånd om på skikkeligvis. Vi vet ikke sikkert hva somskjer med resten av søppelet,men mye ender i utviklingsland.Aftenposten viste i en artikkel ifjor hvordan norske selskapersender gammel elektronikk iretning Afrika, og at stadig merulovlig søppel blir tatt i tollen.Drivkreftene er helt klare: Det ermye å tjene på å selge gammeltutstyr videre, eller dumpe detuten å betale for dumpingen.Eksporten går ikke bare til Afrika– også Russland er mål forsøppeleksport.

DET VEDTATTE avfallshier -arkiet i EU (og dermed Norge)innebærer først en minimeringav avfallsmengden, deretter gjenbruk, materialgjenvinning,energigjenvinning og til sluttdeponering.Men søppel har blitt en viktig

råvare i energiproduksjonen.Energiprodusentene vil brenneså mye som mulig for å produ-sere energi. Dermed blir det slik

Teknisk Ukeblad beskriver:«Finanskrisa har skapt en stornedgang i avfallsmengden iSverige, og norsk søppel strøm-mer nå i stadig større mengderover grensa.» I samme artikkeluttrykker daglig leder i Bergeninterkommunale renholdsverk atde ikke kan konkurrere medsvenske avfallsanlegg om søppeltil forbrenning. Spørsmålet om eksportbe-

grensninger er viktig. Mens vistadig vekk snakker om kort-reist mat, vil vi nå få mer ogmer langreist energi.

DE STORE multinasjonaleselskapene som driver medenergiforsyning, forsøkerogså å posisjonere seg medvirksomhet innenforavfallsbransjen. Mest kjenter Veolia. Internasjonal handel med

avfall – farlig eller «ufarlig»– dreier seg om å skapeprofitt. Enten ved å unngå

avgifter og kostnader til forsvar-lig behandling, eller ved å skaffenok avfall for energiproduksjon.Det betyr at aktørene ønskeravfall med så høy brennverdisom mulig, selv om det betyr atforbrenningen flyttes noen hakkhøyere i behandlingshierarkiet.I 2008 vedtok EU sitt nye

rammedirektiv for avfall. Herblir forbrenning av avfall betrak-tet som gjenvinning dersomenergiutnyttelsesgraden er over60 prosent. Dette vil plassereforbrenning høyere opp i av -fallshierarkiet og føre til at effektive forbrenningsanlegg vilblir enda større pådrivere forhandel med avfall.

Illustr

asjon

: Per Ragnar Møkleby



Den lille kommunen på 4100 innbyggeresenket sykefraværet med 20,8 prosent de toførste årene de var med i Kvalitetskommune-programmet. Vaksdal er en av tolv innsats-kommuner i programmet med særlig søkelys på sykefraværet. Kommunen har 500 ansatte.

Halverte arbeidsstokkenEndringsprosessen begynte allerede for seksår siden, da renhold ble opprettet som egenenhet. Innen renhold er sykefraværet generelt høyt, og i Vaksdal var det på hele 33 prosent høsten 2003.Samme år overtok Toni Søndergaard som

leder i den nyopprettede enheten. Hanhadde klare tanker om hva han ville oppnåog begynte på en omfattende omstillings -prosess. På få år er det meste forandret. − Vi måtte redusere budsjettet med to

millioner kroner og kuttet flere stillinger. Iprosessen med å legge om ble det enda mernegativt en periode. Plutselig snudde det,forteller han.Nå er sykefraværet på 6,5 prosent blant

renholderne, mens enheten, som også inkluderer drift, er helt nede på 4,6 prosent.

På de samme årene er arbeidsstokken redu-sert fra 44 til 20 personer. Antallet stillingerer redusert med 11 til 15,8 hele stillinger.

Frustrerte og usynlige renholdereFør renhold ble en egen enhet, følte deansatte seg usynlige. De jobbet om kvelden,og de fleste hadde deltidsstillinger. ElinSandnes har gått opp til full stilling. − Jeg syns det går helt fint. Jeg tror nok det

kan være tyngre å jobbe i pleien, sier hun.Med egen leder på renhold, ble det plut -

selig noen som hadde øye bare for dem. Istarten brukte Toni Søndergaard mye tid påå se hvordan de jobbet.− Mange jobbet fryktelig tungt og nærmest

på autopilot. For eksempel tørket en ansattstøv i den samme vinduskarmen tre dagerpå rad. Jeg spurte om det virkelig varnødvendig, sier han. Nå har de ansatte selvfått mer ansvar for å se hvor det trengsrengjøring.

Klagde på jobbenFør jobbet de en og en, men nå jobber dealltid sammen i team. Kompetanseøkning,forbedring av utstyret, endring av arbeids -

tidene, myndiggjøring av de ansatte og holdningsendringer har forbedret arbeids-forholdene. Dette er med på å forklare denkraftige nedgangen i sykefraværet til trossfor færre stillinger enn før, ifølge Sønder-gaard. Hovedverneombud og teamlederAnne-Britt Knutsen har samarbeidet tettmed lederen.− Vi har vært enige om kurs og metoder,

og det har vært en god dialog mellom lederog ansatte hele veien. Takhøyden har vært

Renholderne i Vaksdal er oftere på jobb enn før.Kommunen var en versting, men på to år ble syke -fraværet redusert med 21 prosent.Tekst og foto: ELI KRISTINE KORSMO

... trossfærreansatte

Laveresykefravær...



stor. Vi har hele tidenkommet med egne innspill, sierhun. Økning av stillingsprosentene ogomleggingen fra å jobbe alene til å jobbe iteam har vært de viktigste sakene.− Vi har jobbet mye med holdninger: Til

hverandre, til kommunen og til brukerne.Når holdningene endret seg, innså vi at detvar vår egen skyld at vi ikke hadde skaffetvikarer tidligere. Ikke rart at ingen villejobbe sammen med oss når vi sto på butik-ken og klagde over jobben vår. Men nå har vi fått mer ansvar, vi har vært nødt til åbegynne å bruke hodet når vi gjør rent. Viføler at vi gjør en viktig jobb, sier hun.

Satser på forebyggingI dag vaskes det med topp moderne utstyr i Vaksdal. Det var vanskelig å gå over tilmikrofiber, bruke mindre såpe og mermaskinelt utstyr, forteller Knutsen.

− Det luktet ikkerent på samme måte

lenger, maskinene varuvant, og det ble felt noentårer på den tiden, minneshun og smiler. Nå brukes

det bare 50 liter såpe i året,mot 600 liter for få år siden.

Alle ansatte kurses jevnlig. De som vil, harfått tilbud om å ta fagbrev. Det passet imid-lertid ikke for alle. Derfor har enheten lagetegne kurs, i tillegg til at teamlederne kurseseksternt. To dager i året er alle renholdernepå tur sammen. − Alt som kan forebygges, skal forebygges.

Vi har fått arbeidsklær og sko med støtdem-ping. Før gikk vi rundt med alle slags raresko, gjerne sko som var utslitt. Mange haddedårlige rygger. Det er blitt mye bedre, sierSøndergaard.

Følger opp sykmeldteNår noen på enheten blir syke, kalles de inntil en samtale. I samtalen forsøker leder ogansatt i fellesskap å finne ut om arbeidet kantilrettelegges for en periode. Legen blir alltidtatt med i vurderingen.

− For eksempel kan lett arbeid som å leggesammen tøy på vaskeriet være et alternativ.Folk ønsker ikke å være sykmeldt. Vi har nådannet en HMS-gruppe som tar sakendersom noen sliter, forteller Søndergaard.Det er gjort en rekke grep for å forebyggesykefraværet.Sist høst arrangerte kommunen et kurs

over seks dager for langtidssykemeldte. − Målet med kurset var ikke å få alle ut i

jobb igjen, men som arbeidsgiver ønsket vi ågjøre noe for dem som er langtidssykmeldteog vise at de ikke er glemt selv om de ikke erpå jobb. Kanskje bidro kurset til bedre livs-kvalitet. Da er det ikke kronene som teller,sier prosjektleder Bjørg Djukastein. De 12 deltakerne har gitt positive tilbake-

meldinger på kurset, der de blant annethadde søkelyset på å snu problem til løsningog mestring, bli bevisst egne ressurser,fysisk aktivitet og sosialt fellesskap medandre i samme situasjon.Vaksdal vant Kvalitetsprisen 2009 for sitt

arbeid med sykefravær. Fossmark håper atkommunen klarer å holde trykket oppe nårprosjektperioden er over.

FOREBYGGER:Innkjøp av arbeidsskotil renholderne i Vaks-dal har gjort under-verker for slitnerygger og bein, menerf.v. Elin Sandnes,Linn Helen Midtun,Lill Erika Larsen ogRenate HelgesenJordal.


Han foretrekker organisert frileik.Ute eller inne. Jo Vegard Grøn-seth trives i samtale med barnapå golvet i Aastahagen barne-hage. Og han er glad for atbarnehagen ligger sånn til atutearealet kan benyt-tes hele året. Omvinteren er det bareå kle på seg og gårett ut i akebakken.Skøytebane har deogså i nabolaget. Ogenda mer lettvint erdet i sommerhalvåret.– Vi har et flott turterreng her,

og jeg nyter det hver årstid har åby på, sier 30-åringen fra Halt -dalen 13 mil sør for Trondheim.Jo Vegard har alltid visst at han

ville arbeide med mennesker, ogbegynte på grunnkurs helse ogsosial etter ungdomsskolen.– I løpet av det året ble det

klart for meg at jeg ville arbeidemed barn, og jeg utdannet megtil barne- og ungdomsarbeider.Erfaringene til den unge fag -

arbeideren kan gjerne inspireretil noen tanker omkring kjønns -kvotering. For barnehagenorge

kunne ha mistet ham for godtetter bare ett års praksis påRøros.– Kommunen sa opp folk for å

spare. Jeg var sist ansatt ogmåtte gå først.

Da fulgte noenhektiske år i reise-livsbransjen. JoVegard arbeidetførst på hotell,siden som reise -leder for skandi -naviske turister i tre

intense, men lærerike ogmorsomme sesonger i Hellas,Spania og Tyrkia.– Det var fantastisk morsomt

med stor aktivitet så å si heledøgnet.Men så møtte han kjærlig -

heten og vendte hjemover. Nåhar han samboer i Trondheim.Og han er tilbake til barnehage-hverdagen.– Jeg er strålende fornøyd med

livssituasjonen og med arbeids-miljøet her. Og jeg er glad for atjeg igjen får lov å til være i lagmed unger, sier han.

Tekst og foto: KARIN E. SVENDSEN


< ARBEIDSGLEDE

OSS

JO VEGARD GRØNSETHBarne- og ungdoms -arbeider i Trondheimkommune

Bergen SporveisfunksjonærersForening avd. 046 har arrangertmerkefest for 25- og 40-årsjubi-lanter.Det ble en fin feiring for 25-

årsjubilanten Svein Simonsen og

40-årsjubilantene GustavHansen, Bjørn Fjeldberg, Geir A.Hansen, Valter Marthinussen,Jon A. Misje, Øyvind Christian-sen, Jan E. Birkelid og SveinGrimstad. Tekst og foto: Bjørn Furnes

Jubilerende bergensere

Fagforbundet Arendal avd. 241 hararrangert jubileumsfest for å hedresine 40- og 25-årsjubilanter. Invita-sjonen gikk ut til 66 medlemmersom skulle ha 25-årsmerke og 4medlemmer som skulle ha LOs 40-årsmerke. De som kom, fikk over-rakt merket, diplom, en rose ogsolidaritetsbevis til Fagforbundetsbarneby. Jubilantene som ikkehadde anledning til å komme, harfått tilsendt dette i posten.Foran fra venstre: Marie Tønne-

vold, Martha Gran, Kari Lærum,

Aud Lunner, Inger MargetheMadsen og Grete Knutsen.Andre rad fra venstre: Hilde

Hagli, Kari Bjørg Samuelsen,Reidun Edvardsen, Thorild Elling-sen, Astri Bjørkli, Åse Thorbjørn-sen, Gunvor Frida Myhren og LivVigdis Eie.Bak fra venstre: Anna Nordheim,

Gunvor Pedersen, Inger Pedersen,Signe Marie Tinghaug, RuthHaugslien, Turid Olsbu, MayJorunn Omdal, Kari Deila og EnaThorbjørnsen. Tekst: Elin Berntsen

Jubileumsfest i Arendal

Tilbake til ungene

RETT FRAM: – Det som er så flott med unger, er at de er så åpne og ærlige,syns Jo Vegard Grønseth.

Foto: Irene Hegge Guttorm

sen, Agderposten


KONTAKT OSS! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

FRA VENSTRE: Eva Holbek, Britt Martinussen, Ulf Moland, SynnøveBerg, Randi Johansen, Turid Strømsnes, Mildrid Hansen, Irene Baraa,Wenche Larsen, Beate Johansen og fremst May Jansen.

Jubilantmarkering

FORAN FRA VENSTRE: 40-årsjubilantene Edmund Fagerli, Karin Reppen, LivGilde, Oddbjørg Pedersen og Reidar Isaksen. I midten: 25-årsjubilantene ElinJørgensen, Solveig Mikalsen, Lisbeth Myreng, Tove Strandskog, Anne KarinBjørkeng, Lisbeth Nytræ, Greta Iversen og Rolf Martinsen. Bak: Anne Lise Nicolaisen, Ninni Amundsen, Gudrun Bowitz, Helga Martinsen, Toril Kristiansen, Unni Ovesen og Jon-Are Pedersen.

SvømmekursFagforbundet avd. 545 Rennebu har arrangert svømmekurs for medlem-mene våre. Tolv glade damer deltok på opplæringen som gikk over tiganger i løpet av høsten.Det har vært så vellykket at vi starter med ti nye ganger til våren.

Tekst: Kari Aftreth

Fagforbundet Saltdal delte ut jubileumsmerker til medlemmer med25 og 40 års medlemskap. Alle hadde en koselig kveld med god matog godt selskap. Tekst: Lindis Pettersen

25-årsjubilantene Bodil Kvarsnes (t.v.), Randi Korsgaard, Signy Fjærli, Felicidad Voldvik, Torill Skjelstad, Martin Thomassen, Martha Bjørnenakk.Sittende foran: Agnes Skog.

Mange jubilanter i Bodø40-årsjubilanteneTorgeir Kvarsnes(t.v.), Alf Jacobsen,Kjell Støver ogSigurd Johnsen. 40-årsjubilantene somikke var til stede:Bjarnhild Johnsen,Georg Eiterjord,Torbjørg Jerimiassen,Aina Johnsen og

Sigmund Solvær.

Fagforbundet avd. 131 Bodø arrangerteårsfest for Fagforbundets pensjonister. Invitertvar også 38 medlemmer som skulle ha sølv-nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet ogni personer som skulle ha gullnål for 40 årsmedlemskap i LO. Tekst: Stig Andreassen

Fagforbundet avd. 194 Harstadhadde før jul en koselig sammen-komst på Grand hotell der fram-møtte jubileumsmedlemmer fikkutdelt sine utmerkelser for langtmedlemskap Fagforbundet. Tilsammen 13 medlemmer har 40års medlemskap i LO, og 24

medlemmer har 25 års medlem-skap i Fagforbundet. Fagforbun-det Harstad har som tradisjondenne utdelingen hvert år like førjul. Mange medlemmer er spredtutover hele landsdelen, menmange var med under marke-ringen. Tekst: Rolv H. Sareussen

Jubilantmarkering i nord



«På en annens skuldre er byrden lett.» SPANSK ORDTAK

Tenke Tirre

Kjøre- tøy

Merk- verdig Inn-

snevre

Tufs Vri

Kom- mune

Belei- ring

Nabo- lag

Besyn- derlig

Skjønn

Dyd Lure

Syk

Skade Gulp

Pike navn

Gnom

Artik- kel

Kamp Mis- handle

Stykke Mette Løvtre

Kropp Ransake

Brenne-vin

Bryderi

Gå

Mester-skap

Kjør

Moder- ne

Kam

Side

Mester-skap

Nedbør

500

Oksy- gen

Metall

Land

Bosted Elsker-inne

Inn- rømme

Kjerr Pike navn Prøve

Tysk by

Fiske utstyr

Tall

Fiske utstyr

Lykke- lig Lumpen

Skjønn

Usårlig

Krem

Leie

Bløt- dyr

Tallord

Fugl Likevel

Kjas

Line

Bevege Klister Hud

Sår Mester-skap

Forsik-ring

Rygg

Person.pron.

Fordi

Polit. parti

Sinn

Nitro- gen

Gram

Spania 50

Hermod© 25312-2009

< Vi har trukket tre vinneresom hver får 10 flaxlodd:

Signe Heggøy5418 Fitjar

Johnny Rønning3534 Sokna

Elsa Skogmo8003 Bodø

Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg bare kryssordet i konvolutten, bare de som blir trukket utåpnes!

NAVN

ADRESSE

POSTNR./STED

NÅR MOTTOK DU BLADET

L K KR A D I O R A S J O N

V I Ø N S K E R R IE L D E T D V Æ RR E D N I V Å I T

K A R N T R U G EA R N A O E N E R

V A N L I G D R O S S Y R K RP R O S A L A S E T R Ø V E RP J S T Ø V R E K K E I E

B E S A T T S A S R U T E B I LN Å L R E N E S T E S U R ID I O F R E U E K T E E L G

N I T T E N E R T A B R E IK E R O S G O D J U L E Ø

I S E T M I N I M U M S Å R I S

KRYSSORD

VINNERE av kryssord nr. 8


Bestilles på: www.lo.tryggogsikker.no

(Deltronic PS 1201)

Har du godkjente røykvarslere?

Sikkerhetspakkene leveres av Trygg og Sikker AS.Kun for LO medlemmer

Seriekoblede røykvarslere ”snakker” sammen. Begynner det å brenne i ett rom, varsles hele boligen.

(Deltronic PR 1211)

2 X TRÅDLØSE SERIEKOBLEDE RØYKVARSLERE

Før 1311,-

” kk ”

NÅ!

983,- inkl. porto kr. 84,-

2 X FRITTSTÅENDE RØYKVARSLEREMED BRANN-HEMMENDE SPRAY Før 631,-

DE

NÅ!

333,- inkl. porto kr. 84,-

Røykvarslere redder mange liv hvert år. Sjekk hva du har, ikke alle selger godkjente røykvarslere. De skal være merket med DSB 235, DBE eller CE. Er røykvarslerne mer enn ti år anbefaler både leverandør og forsikringsselskaper at de byttes ut.

Så har de 21. olympiske vinterleker værthistorie en stund. Dessverre, mener noen.Gudskjelov! mener andre.

Som de tv-slavene mange av oss har utviklet seg til å bli, har vi selvsagt fått medoss full pakke med direktesendinger, opptak,repriser, høydepunkter og høydepunkteneshøydepunkter osv. osv.

Vi har også fått noen nye udødelig uttrykk.Jeg spår at «is i rubben», i forskjellige varianter, kommer til å bli en klassiker imange år. Selv om Odd-Bjørn Hjelmesetsannsynligvis gikk Norge ut av gullkampen i herre stafetten, sørget han i alle fall for ensmule fornyelse av norske ord og uttrykk.Det skal han i hvert fall ha!

Selvsagt har vi også fått nye og ulike

varianter av «Hva følte du da?» eller «Hvaføler du nå?». Og, siden alle idrettsutøverehar fått fagutdanning i å tenke positivt, starter de selvsagt alle svarene sine med noenegativt: «Neeei,jeg følte vel at detgikk ganske ok...»

Bortsett da fraOdd-Bjørn Hjel-meset, som ikkehadde hatt is nok imagen, og ble litt for aggressiv i rubben.

Petter Northug jr. var derimot høyt oppefør OL, deretter lagt nede, før han var høytoppe igjen.

Mannen som tidligere har hånet konkur-rentene og kalt konkurranser for «barne -

skirenn», begynte i stedet å leke gjemsel nårdet ikke gikk helt som det skulle.

Den gamle æreskodeksen om å vinne ogtape med samme sinn, er selvsagt bare tull

og tøys. Vi snakkertross alt om mennes-ker som for å bli bestforsaker mestepartenav det vi andre synsgjør livet verd å leve.Da er det lov å være

skuffet når det går dårlig. Fryktelig skuffet.Derimot går det an både å vinne og tape

med verdighet.Den som ikke klarer det, har kanskje ikke

nådd den personlige modenhet som krevesfor å delta i noe annet enn barneskirenn.

Barneskirenn!!

«Den gamle æres kodeksen om

å vinne og tape med samme sinn,

er selvsagt bare tull og tøys.»

PER FLAKSTAD

PETIT



Postadresse: Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

Besøksadresse: Keysers gt. 15Tlf. 23 06 40 00 Faks 23 06 40 01

Internett: www.fagforbundet.no

E-post: [email protected]

Medlemsregisteret: Direkte tlf. 23 06 42 00

ARBEIDSUTVALGET Leder: Jan Davidsen. Nestleder: Mette NordNestleder: Geir Mosti Hovedkasserer: Elin VeimoJan Helge GulbrandsenTore A. Jakobsen.Kjellfrid T. Blakstad, leder SHS Stein Guldbrandsen, leder SST Gerd Eva Volden, leder SKA Mette Henriksen Aas, leder SKKO

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 23 06 44 21

SERVICETORGET Tlf. 815 00 040E-post: [email protected]

KOMPETANSESENTRENEØstlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland)Postboks 8819, Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 40 00. Faks 23 06 47 61

Oslo: Apotekergt 8, 0180 OsloTlf. 23 06 46 60. Faks 23 06 46 93

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)Leirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50. Faks 35 59 94 69

Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder)Jens Zetlitzgt. 21, 4008 StavangerTlf. 51 84 59 50. Faks 51 52 14 47

Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane)Bradbenken 1, 5003 BergenTlf. 55 59 48 60. Faks 55 59 48 71

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag)Dronningens gt. 10,Postboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimTlf. 73 87 41 20. Faks 73 87 41 21

Tromsø: (Nordland, Troms og Finnmark)Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00. Faks 77 65 84 23

Fagforbundet Østfold Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1Tlf. 69 97 21 70E-post: [email protected]/ostfold

Fagforbundet AkershusPostadr: Storgata 33 C,0184 OsloBesøksadr: Hammersborggt. 9, 6 et.Tlf. 23 06 44 80Faks 23 06 44 85E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/akershus

Fagforbundet OsloPostboks 8714 Youngstorget, 0028 OsloBesøksadr. Apotekergata 8Tlf. 23 06 46 60 • Faks 23 06 46 61E-post: [email protected]/oslo/

Fagforbundet HedmarkGrønnegata 11, 2317 HamarTlf. 62 54 20 00E-post: [email protected]/hedmark

Fagforbundet OpplandServiceboks 55, 2809 GjøvikTlf. 61 18 79 61 • Faks 61 18 79 21E-post: [email protected]/oppland

Fagforbundet BuskerudHaugesgate 1, 3019 DrammenTlf. 32 89 80 90E-post: [email protected]/forsida/Fylkene/Buskerud/

Fagforbundet VestfoldFarmandsvn.3, 3111 TønsbergTlf. 33 37 95 70 • Faks 33 37 95 71E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/vestfold

Fagforbundet TelemarkLeirvollen 21 A, 3736 SkienTlf. 35 59 94 50E-post: Fylke [email protected]/telemark

Fagforbundet Aust-AgderStrømsbusletta 9 b, 4847 ArendalTlf. 37 02 52 53/37 02 58 60E-post: Fylke [email protected]/austagder

Fagforbundet Vest-AgderPostboks 457, 4664 Kristiansand Besøksadr. Markensgt. 13–15Tlf. 38 17 25 90 • Faks 38 02 61 32E-post: [email protected]/vestagder

Fagforbundet RogalandJens Zetlitzgate 21, 4008 StavangerTlf. 51 50 02 77E-post: [email protected]

Fagforbundet HordalandPostboks 4064 Dreggen, 5835 BergenBesøksadr. Bradbenken 1Tlf. 55 59 48 30 • Faks 55 59 48 59E-post: [email protected]/hordaland

Fagforbundet Sogn og FjordanePostboks 574, 6801 FørdeTlf. 57 72 18 30 • Faks 57 72 18 31E-post: [email protected]/sognogfjordane/

Fagforbundet Møre og RomsdalStorgt. 9, 6413 MoldeTlf. 71 19 17 30 • Faks 71 19 17 31E-post: [email protected] www.fagforbundet.no/moreogromsdal/

Fagforbundet Sør-TrøndelagPostboks 806 Sentrum, 7408 TrondheimBesøksadr. Dronningensgt. 10 Tlf. 73 87 41 20 • Faks 73 87 41 21E-post: [email protected]/sortrondelag/

Fagforbundet Nord-TrøndelagStrandveien 20, 7713 SteinkjerTlf. 74 13 41 00 • Faks: 74 13 41 10E-post: [email protected]/nordtrondelag

Fagforbundet NordlandNyholmsgt. 15, 8005 BodøTlf. 75 54 96 50 • Faks 75 52 08 00 E-post: [email protected]/nordland

Fagforbundet TromsPostboks 6222, 9292 TromsøBesøksadr. Storgata 142/148Tlf. 77 66 23 00/302/306/307E-post: [email protected]/troms

Fagforbundet FinnmarkSkoleveien 9, 9510 AltaTlf. 78 45 00 90Kirkenes tlf. 78 99 26 29E-post: [email protected]/

ORGANISASJON

FYLKESKONTORENE

ANNONSEFRISTER

Blad Ann.frist Utgivelse

NR. 4 6. APRIL 23. APRIL

NR. 5 7. MAI 28. MAI

NR. 6/7 1. JUNI 18. JUNI

NR. 8 3. AUG 20. AUG


ORGANISASJON Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.

NYTT MEDLEM Medl. nr.

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

De personopplysninger som Fagforbundet får tilgang til, vil bli behandlet konfidensielt. Unntak gjøres der � Jeg samtykker i at Fagforbundet unntaksvis Fagforbundet har berettiget grunn til å gi ut medlemsopplysninger, f.eks. til medlemsundersøkelse, o.l. kan bruke mine personopplysninger.

FYLLES UT AV YRKESAKTIVE

Arbeidsgiver

Arbeidssted Tlf.nr.

Yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

Dato Underskift

Etternavn Fødsels- og personnr. (11 siffer)

Fornavn

Adresse

Postnr. Poststed

E-post Tlf. priv Mobil

Fagforening Fagforeningsnr.

Send meg vervepremie nr � Ikke send noe nå, jeg samler opp � Send meg flere vervekuponger

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FORSIKRINGVed innmelding som yrkes aktiv blir

du automatisk med i for bundets

obligatoriske LO-Favør-forsikringer:

• Kollektiv hjem kr 62 per mnd.

• Stønadskasse kr 15 per mnd.

• OU-fondavgift (opplærings-

og utviklingsfond) vil komme i

tillegg med kr 21 per mnd.

Du blir også med i Fagforbundets

gruppeforsikring – en kombinert livs-,

uføre- og ulykkesforsikring, dersom

du ikke reserverer deg mot denne.

OBS: Gjelder ikke elever, lærlinger

og studenter.

(Etter innmelding vil du få et brev

fra oss med nærmere orientering

om gruppeforsikringen og om

hvordan du kan reservere deg.)

Oversikt over vervepremiene

finner du på www.fagforbundet.no

SEKSJON

� Helse og sosial (SHS)

� Kontor og administrasjon (SKA)

� Samferdsel og teknisk (SST)

� Kirke, kultur og oppvekst (SKKO)

FYLLES UT AV FAGFORBUNDET

Etternavn LO Favørnr./Medl. nr.

Ev. tidligere etternavn Fornavn

Ny adresse

Nytt postnr. Poststed Nytt tlf. privat/mobil

E-post

Ny arbeidsgiver 1

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Ny stillling/prosent

Ny arbeidsgiver 2

Nytt arbeidssted Nytt tlf.nr.

Nytt yrke Stilling/prosent Årsinntekt

Fylke

ENDRING AV KONTINGENT

� Arbeidsledig � Pensjonist � Ufør � Permisjon uten lønn � Attføring Fra Til

Annet

Dato Underskift

FYLLES UT AV DEN SOM VERVER

ENDRINGSBLANKETT Skriv tydelig, fyll inn nøyaktige opplysninger og send blanketten til din lokale forening.



JOB

BLI

V



Alder: 50 år

Jobbsted: Saksbehandler, fag -

avdeling for sentraladministrasjon

og fellesfunksjoner i Nore

og Uvdal kommune, Buskerud

Fritid: Står snøbrett

JOBBLIV

Gro Espeseth Grøtjorden

– Jeg har ikke sett noen andre damerpå min alder som står snøbrett. Menman trenger jo ikke begrense seg selvom man blir eldre. Første gang jegprøvde, i en alder av 44, var jeg heltutkjørt. Så tenkte jeg søren heller.Dette skal jeg lære meg.Mens andre går langrenn, ville Gro

gjøre noe mer utradisjonelt. Som regelskjer det hjemme i skibakkene iUvdal.– Hvis man får litt fart på snø -

brettet, får man bedre balanse. Det erakkurat som når du sykler. Går detsakte, er det vanskeligere å holdebalansen. Gro står såkalt goofy, hun står

motsatt vei av hva som er vanlig, detvil si med høyrebeinet først.– Jeg kan jo aldri bli noen Terje

Håkonsen, men det er jo ikke måletheller. Ungene skryter og sier jeg erflink.I jobben og i vervet som opp -

læringsansvarlig i Fagforbundet blirdet gjerne mange og lange møter,

inkludert helge- og kveldsjobbing.På grunn av all tiden inne, setter

hun friluftslivet høyt. Ikke minst fårhun vært mer sammen med ungene.Både de fire barna, de fire svigerbarnaog barnebarnet på tre år står påsnøbrett.

– De tør mer enn jeg, og jeg er ikkeakkurat noen boardercrosser somknuffer vekk venner og konkurrenterfor å kjøre fortest, men jeg er ikkeredd for å kappkjøre med barna ogsvigerbarna for å komme først nedbakken.Hvis bakken er veldig bratt, det er

mye is eller veldig kaldt ute, er detikke så fornøyelig. Men off-piste, utenfor bakken, kjører hun gjerne.Helt til sesongslutt, så lenge det finsen snø flekk igjen i bakken.– Min aller beste snøbrettopplevelse

foregikk utenfor løypenettet i Kongs-berg skisenter. På toppen av bakkenvar det ingen trær, bare løs og finpuddersnø, men før jeg visste ordet av det, føk jeg i full fart mellom stammene. Jeg hylte og skreik nedgjennom hele skogen, men klarte åholde meg på brettet til bunnen avbakken. Det var moro.Etterpå var det rett opp igjen.

Tekst: VEGARD VELLE

Foto: TOR LINDSETH

Pudder under brettet– Når jeg mestrer det, klarer andre det også. Jeg har tenkt å stå på snøbrett til jeg er

70 år og ikke lenger makter å stå oppreist, sier Gro Espeseth Grøtjorden.


Modell 25100 - LondonDame sportsko med borrelåslukking .Kvalitet: Imitert skinnFarge: Hvit/sølvStr: 36 - 42

kr. 299,-

Modell 25020 - TenerifeKvalitet: Imitert skinn med mikrofiber såleBorrelåslukkingFarge: HvitStr. 36 - 41

kr. 299,-

Modell 21224Herre SoftshelljakkeFarge: Sort - Marine - RødStr. XS - 4XL

kr. 499,-

Modell 21225Dame SoftshelljakkeFarge: Sort - Marine - RødStr. XS - 4XL

kr. 499,-

SoftshellSmart jakke med mange detaljer. Bl.a. fleecefor, vanntette glidelåser og avtagbar hette i en funksjonell og meget slitesterk stretch-kvalitet. Jakken er pustende, vind- og vannavvisende og kan brukes året rundt. – Et kvalitetsprodukt, som akkurat nå selges til en pris langt under hva en tilsvarende jakke i denne kvaliteten koster.

2 stk.

softshell jakker

Kun kr. 700,-

Sort Marine Rød

Fag

bla

det

nr.

3 1

0/20

10www.sp3.dk

Modell 23302Unisex bukse i myk mikrofiber med mange smarte detaljer - bl.a. borrelåsllukking i sidene for perfekt passform.Farge: Hvit og sortStr. XXS - 4XL

kr. 329,-Fritt valg

- bukse eller fottøy

2 par kun kr. 400,-

Modell 25090 - Paris Damesandal med meget myk og fleksibel yttersåle. Mulighed for regulering av hælrem og over vristen.Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinnFarge: Sort - Hvit - BlåStørrelse: 36 - 42

kr. 449,-

“Da denne modellen er liten i størrelsen,anbefaler vi at du bestiller ett nummerstørre enn du normalt bruker“.

- 2 par kun kr. 700,-

B-Postabonnement

Postboks 7003 St. Olavs plass

0130 Oslo


Documents

Fagbladet 2010 03 - KON