Fagbladet 2015 06 - KON

Forsi

defo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

< s

eksj

on

ko

nTo

R o

G A

DM

InIs

TRA

sjo

n

hjerterbrennende

Møt thomasog fem andreildsjeler Side 10-17

www.fagbladet.no nr. 6 - 2015 < For medlemmer i Fagforbundet

fag156kons1.indd 1 10.06.15 10.00

2 < Fagbladet 6/2015

30

33

36

28 4 Oppsagte jobber fram til rettssaken 10 TEMA: Glødende engasjement 18 Stian (17) tar over arven i Ap-bastionen 20 PORTRETTET: Natalina Jansen 27–38 KONTOR OG ADMINISTRASJON 40 FOTOREPORTASJEN: Praktisk lære 46 Innvandrere kan avgjøre valget 50 Fra Guantánamo til Uruguay

FASTE SPALTER 6 Aktuelt 6 Mette mener 24 Bare spør 28 Seksjonsaktuelt 36 FOKUS: Aktivt medarbeiderskap 38 Seksjonslederen 53 Debatt 56 GJESTESKRIBENT: Hannah Wozene Kvam 58 Oss 60 Kryssord 62 ETTER JOBB: Skjærgårdskvinnen

Ledere vet for lite om å ledeEn svensk studie viser at de fl este lederne ikke gjør det de bør gjøre ut fra ønsket resultat. De bør satse på å være tydelige, lytte og coache medarbeiderne, mener forskerne.

Norgesmester på sosiale medier– Sosiale medier handler om å være til stede, om å lytte og respondere raskt, påpeker kommunikasjonssjef Pål Nilsen i Sarpsborg – Norges beste kommune på sosiale medier.

Tar til motmæle mot arbeidsministerenRobert Eriksson brukte Nav-kontoret i Røyrvik som eksempel på et kontor som godt kunne legges ned. Det fi kk de ansatte til å reagere.

Den aktive medarbeiderenSom aktiv medarbeider må du tåle, takle og like videreutvikling, og lage nye mål for veien videre, skriver fokusforfatter Rune Semundseth.

INNHOLD

10

46

Tema

Natalina Jansen fi kk til det umulige. Hun fi kk den norske staten til å beklage overfor rom, hun fi kk Oslo rådhus til å heise romfl agget på den internasjonale romdagen og hun ble invitert til Kongen.

Rom og kvinne – og steintøff

Rollemodeller i valgkampenTillitsvalgte med minoritetsbakgrunn er i gang med å mobilisere innvandrere foran høstens kommunevalg. For Rafi a Rani og Li Tan er det en selvfølge å bruke stemmeretten.

20

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Foto

: Chr

istia

n Va

ssda

l

Kjemper for byens eksistensEngasjement kan være slitsomt – men også helsebringende. I Kristiansund slåss Jorunn Bjøringsøy for sykehuset. Hun er en av de brennende sjelene du møter side 10–17.

ISSN

080

9-92

86

Foto

: Chr

istia

n Cl

ause

n

fag156kons2.indd 2 10.06.15 10.00

Ansvarlig redaktør

Fagbladet 6/2015 < 3

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2014: 337.963

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for

god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40

Postboks 7003, St. Olavs plass0130 OSLOTelefon 23 06 40 00

BESØKSADRESSEKeysers gt.15Inngang Munchs gate0165 Oslo

www.fagbladet.no

Send tips til [email protected]

ADRESSEENDRINGGå til Fagforbundets medlemsportal http://medlem.fagforbundet.no ellersend e-post til [email protected]

Medlemsblad for Fagforbundet

I gamle dager var det en utbredt oppfatning i borgerskapet at fattige, arbeidsløse og uføre hadde seg selv å takke for elendig-heten. Folk var late og arbeidssky, og forsorgen måtte ikke være så god at de valgte den framfor ærlig arbeid.

Etter som det norske velferdssamfunnet vokste fram, økte forståelsen for at arbeids-løshet og sykdom ikke er noe folk velger, men noe de blir utsatt for. Det ble samfun-nets ansvar å sørge for at de som hadde helse til å jobbe fi kk anledning til det, og at de som var syke fi kk støtte til å leve et verdig liv.

Med den såkalte arbeidslinja som ble lansert midt på 1990-tallet i Velferdsmel-dinga, dukket skyggen av de gamle holdnin-gene opp igjen. Det kom forslag om å kutte i trygdene, slik at folks førstevalg skulle bli å jobbe. Det skal lønne seg å arbeide, var mantraet. Hvis folk utenfor det organiserte arbeidslivet har det for komfortabelt, blir de lett trygdemisbrukere. Bare de får det ille

nok, kommer de seg nok i arbeid ble det påstått.

Hvorfor har vi latt dette negative bildet få lov til å sette seg fast og bli sannhet? Internasjonale studier viser tvert imot at det er land med gode trygdeordninger som har fl est folk med helseplager i arbeid.

Arbeidskraftundersøkelsen for årets tre første måneder er nettopp lagt fram. Antallet arbeidsløse har økt til 118.000, og i tillegg er det 73.000 som vil jobbe mer enn det de gjør. Hvorfor har vi ikke et bedre tilbud til dem?

Det er mange uføretrygdede som gjerne vil ut i arbeidslivet.

Men folk som ikke kan yte hundre prosent er det ikke så stor interesse for. Hvorfor legger vi ikke bedre til rette?

Det er mange unge som har som sitt høyeste ønske å få seg en jobb. Hvorfor satser vi ikke mer på tiltaksplasser, yrkes-opplæring og lærlingordninger?

Det fortelles at den gamle statsadvokat Vigen under en rettssak i mellomkrigstida uttalte: «Tiltalte er ingen ærlig mann. Riktignok er han ikke tidligere straffet,

men han har gått arbeidsledig i lengre tid.»

Det er vel på tide at hans ytringer erklæres for døde og maktesløse, en gang for alle?

Tegn

ing:

Vid

ar E

rikse

n

Hele folket i arbeid?

«Det er land med gode trygdeordninger som har fl est folk med helseplager i arbeid.»

REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. juni 2015

fag156fels3.indd 3 11.06.15 09.47


til å stå i jobbVant retten

De oppsagte omsorgsarbeiderne i Halden får stå i stillingene sine til en rettskraftig dom foreligger i november.Tekst og foto: PER FLAKSTAD

D et er vanlig at ansatte som går til sak fordi de mener at de er usaklig oppsagt, får stå i stillingen sin inntil rettskraftig dom foreligger. Men Halden kommune hadde begjært at de skulle

fratre allerede 1. mars fordi kommunen ønsker å spare penger.

Halden tingrett tok ikke begjæringen til følge. Dermed kan de ansatte jobbe som normalt inntil videre.

Selve rettssaken om oppsigelsen er berammet til 8. september, og kommer til å pågå i seks uker. Dom i saken ventes i november.

– Motsatte av å spare pengerFagforbundet Halden og Aremark er ikke lenger ansvarlig for saken, som er overtatt av advokater i Fagforbundet og LO. Men hovedtillitsvalgt og leder Kirsti Rørmyr er fornøyd med at forbundet har fått medhold, og glad for at hennes berørte medlemmer nå kan senke skuldrene og få ro til over sommeren.

Hun er ikke overrasket over kjennelsen: – Dette er noe vi har hevdet hele tida, sier hun til Fagbladet.

– Det er ikke noe oppsiktsvekkende i kjennelsen, det er normalregelen at ansatte får stå i jobb når en omstridt oppsigelse bunner i virksomhetens forhold og ikke i noe den ansatte selv har ansvar for, sier forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet.

– Det mest oppsiktsvekkende er vel at Halden kommune har brukt nesten 600.000 kroner på egne og motpartens saksomkosninger på en sak som de burde ha forstått at de vanskelig kunne få medhold i.

– Hvis hensikten var å spare penger, har kommunen endt opp med det motsatte, sier han.

Monsen syns det har vært dårlig skjønn av kommunen å begjære at alle de oppsagte som gruppe ikke skulle få stå i stillingene sine, uavhengig av individuelle forhold.

Må kutte andre stederKommunen hadde allerede fjernet lønnen til alle de oppsagte i budsjettet fra 1. mars da oppsigelsestida deres gikk ut.

– Når de nå skal stå i stil lingene sine, betyr det at vi må kutte andre steder for å dekke inn 1,8 millioner kroner i måneden, sier ordfører Thor Enquist (H) til NRK Østfold.

Halden kommune skriver i en pressemelding at kommunen opplever å ha blitt hørt rundt vesentlige deler av de faktiske forholdene, men at domstolen har kommet til at det ikke var tungtveiende grunner for å fravike hovedregelen om at ansatte skal få stå i stillingene sine i stillingene til rettsaken.

I kjennelsen skriver tingretten at det ikke er tvil om at kommunens økonomiske situasjon fortsatt er alvorlig, og at det vil kunne ha konsekvenser for den øvrige driften hvorvidt de oppsagte arbeidtstakerne står i stillingene sine eller fratrer.

Etter en totalvurdering mener retten at det ikke er urimelig at arbeidsforholdene opprettholdes til det foreligger en rettskraftig avgjørelse.

Kommunens advokat, Preben Mo, vet ennå ikke om kommunen kommer til å anke kjennelsen.

Mulig å unngå rettssakIngen kommuner har forsøkt noe liknende tidligere, og derfor fins det heller ikke rettspraksis på området. Forbundsadvokat Hans Christian Monsen mener grunnen er opplagt: – I den grad hovedregelen ikke blir fulgt, hand

Dette er saken•Haldenkommunesaopp96ansatte24.november2014,medfratredelse1.mars2015.

•Fagforbundetharstevnetkommunenfordidemeneroppsigelseneerugyldig,menkommunenvilleikkeladeansatteståijobbtiloppsigelseneerbehandletitingretten.

•Enkjennelsenitingrettengirimidlertiddeansatteretttilåjobbetiloppsigelseneerbehandlet.

•HovedforhandlingiHaldentingretterberammettil8.september.

•Domerventetinovember.

fag156fels4-5.indd 4 11.06.15 09.48


ler det gjerne om bedrifter som står på kanten av stupet og risikerer å gå konkurs. En kommune kan ikke gå konkurs, og den er i tillegg en så stor arbeidsgiver at naturlig avgang, turnover og høyt forbruk av midlertidig arbeidskraft gjør at den har andre muligheter til å styre lønnsutgiftene sine, sier han.

Han mener kommunen fortsatt har en mulighet til å unngå en svært kostbar rettssak, og det er å gå forhandlingsveien med arbeidstakerorganisasjonene om andre løsninger enn oppsigelse.

– Mange av de oppsagte er hjelpepleiere, helsefagarbei

dere og assistenter som har fått utvidet stillingene sine fordi de har jobbet mer enn stillingsbrøken de har vært ansatt i. Dette viser at de fyller et behov som kommunen har, men kommunen har anført at fast ansatte i turnus gir for lite fleksibilitet i forhold til korttidsfravær, permisjoner og liknende.

– Vi kan forhandle om mer fleksibilitet, for eksempel i form av fast ansatte som inngår i vikarpooler. Men da må kommunen være villig til å forhandle med oss om dette i stedet for oppsigelser av fast ansatte, sier Monsen.

kan bli orDfører unDer rettssaken8. september starter den seks uker lange hovedforhandlingen i Halden tingrett. 14. september er det kommune- og fylkestingvalg. Kirsti Rørmyr (bildet) er Arbeiderpartiets ordførerkandidat i byen. Hun er i dag hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet Halden og Aremark.

Før rettssaken er ferdig kan hun med andre ord være ordfører.– Blir det spesielt å skulle fronte denne saken som øverste

representant for arbeidsgiver?

– I opposisjon har Halden Ap hele veien tatt til orde for en politikk som innebærer at flest mulig skal være fast ansatt i hele eller i størst mulig stillinger. Dette er noe vi kommer til å videreføre hvis vi kommer i posisjon etter valget.

– Et annet spørsmål er hvordan sammensetningen av det nye kommunestyret blir, forhandlinger om et styringsdyktig flertall og hvilke føringer det kommer til å gi for politikken, sier orførerkandi-dat Kirsti Rørmyr.

fag156fels4-5.indd 5 11.06.15 09.48

6 < Fagbladet 6/20 15

AKTUELT

Karbonfangst i OsloByrådet i Oslo ønsker å starte med karbonfangst ved energigjenvinnings-anlegget på Klemetsrud. Dermed kan hovedstaden bli verdensledende på miljøvennlig energigjen-vinning av sortert restav-fall, og levere CO2-nega-tiv strøm og fjernvarme tilbake til byen.

– Dette blir verdens første CO2-fangstprosjekt i indu strien, det første på et avfallsanlegg og det første karbonnegative CO2-fangstprosjektet i verden, sier Bellona-leder Frederic Hauge.

Pensjonistene taper kjøpekraft– Alle andre grupper i samfunnet får økt kjøpekraft i årets mellomopp-gjør. Det er ikke rettferdig, sier Bjørg Hageløkken som er leder i Fagfor-bundet Pensjonister.

Pensjonistoppgjøret følger et fast mønster, der de blir tilbudt det sam-me som forventet lønnsvekst, men med et fratrekk på 0,75 prosent. Det er dette fratrekket som denne gan-gen gjør at kjøpekraften reduseres med ca. 500 kroner i året.

– Robert Eriksson og Fremskritts-partiet lovde før stortingsvalget i 2013 å fjerne underreguleringen, men dette løftet har de ikke holdt, sier Hageløkken som satt i forhand-lingsutvalget til Pensjonistforbun-det.

Hun er også skuffet over at LO valgte å undertegne avtalen: – Det

hadde gitt argumentasjonen vår større styrke om de også hadde nek-tet å undertegne, sier hun.

Ifølge regjeringen skal prinsip-

pene for den årlige reguleringen av pensjoner gjennomgås for å se om det er behov for endringer.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

MISFORNØYD: Bjørg Hageløkken er misfornøyd med at pensjonistene er taperne i årets mellomoppgjør.

Det er ikke bare i alle andre land at ulikheten øker. Norge og de andre nordiske landene er på god vei. En rapport fra OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling – som kom i mai, viser at forskjellen mellom fattig og rik aldri har vært større. I vårt land er fakta at de ti prosent rikeste tjener mer enn 6,2 ganger mer enn de ti prosentene på bunn. Det er også slik at de rikeste ti prosentene eier halvparten av all formue, og at denne trenden er økende.

Særlig interessant er det at OECD peker på deltidsarbeid og midlertidige kontrakter blant hovedårsakene til de økte ulikhetene. Paradoksalt nok er det akkurat muligheten til enklere å kunne ansette i midlertidige stillinger

Høyre- og Frp-regjeringen går inn for. Bestemmelsen trer i kraft fra 1. juli ved innføringen av den nye arbeidsmiljøloven. Dette er et tiltak som vil forsterke utviklingen OECD advarer mot.

Det er ikke kun rapporten fra OECD som påviser de uheldige konsekvensene av ulikhet. For seks år siden kom boka

Ulikhetens pris som viste at de beste samfunnene var de med minst forskjeller. I kjølvannet av fi nanskrisa har både politikere, forskere og økonomer gitt betydningen av ulikhet stor oppmerksomhet.

Nobelprisvinner og tidligere

rådgiver for Bill Clinton, Joseph Stiglitz, er tydelig på man må forhindre at de rikeste drar ytterligere fra. Det samme hevder den franske økonomen Thomas Piketty i boka Kapitalen i det 21. århundre.

OECD mener at tiltak som kan begrense forskjellsutviklingen er økt deltakelse i arbeidslivet for kvinner, fl ere faste og hele stillinger, utdanning og utjevnende skattesystemer. Dette er det samme som Fagforbundet og store deler av fagbevegelsen har sagt i mange år.

Vi kan derfor med rette spørre oss hvor den blåblå regjeringen har vært de siste årene. Med sine skatteletter og endringer i arbeidsmiljøloven foreskriver de feil medisin. Det må gå galt når regjeringen satser på en politikk de trodde på for ti år siden, men som «alle» nå skjønner er feil. Fagforbundet oppfordrer Erna og Siv til å endre kursen før det er for sent, men tviler på at de vil eller tør.

Tør Erna og Siv endre kurs?

Mette Nord, forbundsleder

fag156fels6-7.indd 6 11.06.15 09.48


Vandelsattest i helse sektorenPensjonistforbundet ønsker van-delsattest for ansatte i helse- og omsorgssektoren for å forhindre seksuelle overgrep mot eldre.

– Eldre er en like sårbar gruppe som barn og utviklingshemmede, men seksuelle overgrep mot eldre er minst rapportert og sannsynligvis mest tabubelagt av alle typer over-grep, skriver de i en pressemelding.

Foto

: Rin

gerik

e ko

mm

une/

Gau

te B

. Ive

rsen

Au pair-håndbokNorsk Folkehjelp og Fagforbundet har gitt ut ei håndbok for au pairer og vertsfamilier. Den inneholder rettig hetene til au pairer, og hva som forventes av au pairer og av vertsfa-milier. Den kommer i både norsk og engelsk versjon, og blir distribuert gjennom politiet, hvor au pairene henter sine oppholdstillatelser.

Fagforbundet og Norsk Folkehjelp driver også Au Pair Center, et uav-hengig rådgivingssenter for au pairer og vertsfamilier.

var medlemmer

i Fagforbundet 1. juni.

Det er 6.899 fl ere enn på

samme tid i fjor.

344.083

Anklager Fagforbundet for å drive med politikk

ILLOJALT: – Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, mener Ringerikes rådmann, Tore Isaksen.

I Ringerike er rådmann Tore Isaksen forbannet på Fagforbundet fordi fagforeningen tilbød kommunen en ekstravakt på sykehjemmet. – En politisk aksjon, tordner han.Det hele begynte med at hjelpepleier Else Torun Wilhelmsen ved Hønefoss sykehjem skrev innleg-get «En vanlig dag på sykehjemmet» i Ringerikes Blad. Teksten ble på kort tid lest av over 50.000 personer på nett, delt av fl ere tusen på Facebook og fi kk sterk støtte fra mange i kommunen.

God tid, omsorg og grunnbemanningDet som rørte mange, var beskrivelsen av hver-dagene før i tida. Den gang pleierne rakk å gå tur med de eldre, rakk å lese og synge med dem, hadde eget kjøkken, lagde suppe til kvelds og satte seg ned med de eldre ved måltidene.

– Men så, på slutten av 1990-tallet og begyn-nelsen av 2000-tallet, troppet «nedbemannings-trollet» og «sparetrollet» opp. Og det har bare fortsatt og fortsatt. Enkelte beboere blir ikke stelt før klokka 11 på grunn av tidspress. Dette river langt inn i hjerterota. Kveldsmat er klokken 18. Det blir 17 timer mellom kveldsmat og frokost. Hvilket vanlig menneske ville godta noe slikt, spør Wilhelmsen.

Fagforbundet tilbød ekstravaktI kjølvannet krevde Fagforbundet Ringerike hand-ling. Tillitsvalgte har i fl ere år vært imot nedskjæ-ringene, og påpekt at grunnbemanningen er blitt for lav.

Leder i Fagforbundet Ringerike, May-Britt Sun-dal, tilbød at Fagforbundet kunne betale for en ekstravakt på sykehjemmet i en uke. Motytelsen var at ordføreren og formannskapet måtte kom-me til sykehjemmet for å se hvilken betydning ek-stravakten hadde.

Politisk aksjonMen det skulle rådmann Tore Isaksen ha seg frabedt. Han reagerte på at Fagforbundet kunne starte «en politisk aksjon inne på et tjenestested, uten å informere rådmannen».

– Jeg er sjokkert og vil aldri tillate at dette skjer. Fagforbundet formidler til sine medlemmer at de jobber under altfor stramme rammer. Det gjør noe med folks lojalitet til ledelsen, sier han til Ringerikes Blad. Tekst: VEGARD VELLE

colo

urbo

x.co

m

fag156fels6-7.indd 7 11.06.15 09.48


AKTUELT

Sammenslåing uten gevinstSammenslåingen av Helse sør og Helse øst til Helse sør-øst har ikke gitt gevinster slik som forventet, ifølge en rapport fra Sintef. Forskerne har gått gjennom et omfattende materiale. I tillegg har de intervjuet 100 personer.

SITATER FRA NETT

– Private tjener rått på velferdsgodene vårePrivatpersoner gjør seg steinrike på å eie grunnleggende velferds-tjenester fi nansiert av dine og mine skattepenger, skriver Linn Herning i ny bok.

Velferdsbransjen tilbyr stabile inntekter, liten kapitalinnsats og forutsigbar profi tt. Derfor ønsker tunge investeringsselskaper – såkalte oppkjøps-fond – å eie både skoler, barnehager, sykehus og sykehjem. De har hendene sine dypt nede i slunkne kommunekasser.

Linn Herning, nestleder i For Velferdsstaten, har tatt dem for seg i boka Velferdsprofi tørene som er utgitt på Forlaget Manifest.

– Oppkjøpsfondene snylter på ossOppkjøpsfond er rene fi nansielle investorer, og Herning har gått gjennom alle med investeringer i sykehjem, barnehage og skole i Norge. Opp-kjøpsfondene etablerer ulike fond som ofte eksisterer i rundt ti år. I løpet av den tida skal de kjøpe et selskap og selge det igjen, og tjene godt på salget.

– Oppkjøpsfondene snylter. De kjøper allerede etablerte selskaper, og bidrar ikke med kompe-tanse. Det eneste de gjør er å hente ut penger, sier Herning, som i boka viser mange måter kreative profi tører kan tjene gode penger.

Fagbevegelsen må styrke innsatsenLinn Herning påpeker at de profi ttbaserte omsorgsselskapene setter fagbevegelsen på prøve.

– Fagbevegelsen har undervurdert disse selskapene, og vi kan ikke forutsette at vanlige

ansatte som blir tillitsvalgte forstår helt hvor store interesser ledelsen i disse selskapene har av å manipulere. Det er fagbevegelsens oppgave å ruste sine tillitsvalgte i møte med disse sel-skapene.

Herning mener de aktuelle fagforbundene bør ansette egne folk til å følge med på omsorgs-selskapene.

– Vi har vært for sløve overfor disse selskapene og med «vi» mener jeg hele det politiske Norge, staten og kommunene som kjøper velferds-tjenestene. De er ikke nok opptatt av hvor det blir av pengene.

Tekst: YNGVIL MORTENSEN

GRANSKER PENGEFLYTTERNE: For Velferdsstatens Linn Herning har skrevet om pengefl ytterne i omsorgsbransjen, som har som mål å kjøpe selskaper billig og selge dem dyrt. Du og jeg betaler for gildet med våre skattepenger.

«Selv om mange nordmenn er kristne, regner alle med at de kan tenke selv. Det er ingen grunn til å frata muslimer den samme egenskapen.» Martine Aurdal

«Natos mål er en verden fri for atomvåpen, men så lenge det fi ns atomvåpen, vil Nato også ha atom-våpen som en del av sin avskrekking.» Nato-sjef Jens Stoltenberg

Foto

: Ane

tte

Karls

en

Offentlig ansatte er fornøyde og stolteAnsatte i offentlig sektor er oftere stolte av jobben sin og føler oftere at de bidrar til samfunnet enn ansatte i privat sektor, viser ny undersøkelse.

– Det er ingen overraskelse. Vi vet at våre medlemmer ivaretar behov som innbyggerne i norske byer og bygder har, sier leder for Seksjon helse og sosial i Fag forbundet, Raymond Turøy til Dagsavisen.

LOs kulturpris til OttersenSkuespiller Anne Marie Ottersen har fått LOs kulturpris for 2014. Det var Handel og Kontor som lanserte Ottersens kandidatur. De begrunnet forslaget med at hun gjennom hele sitt kunstneriske virke har stått for verdier som står støtt i fagbevegelsen, og hun har vært en tydelig kvinnestemme gjennom sine tolkninger.

Foto

: Dag

Jen

ssen

SITATER FRA NETT

fag156fels8-9.indd 8 11.06.15 09.49


Valgkampen er i gangOslo Sporveiers Arbeiderforening tok med seg medlemmer og politikere til arrangementet «Stang ut» på Kjeholmen i Oslofjorden. Deltakerne var blant annet opptatt av langsiktig planlegging for kollektivtrafi kk og at trikken ikke blir konkurranseutsatt, og de fi kk god oversikt over hva partiene mente om disse og andre saker.

Underskudd i LOLO gikk med nesten 35 millioner kroner i under-skudd i fjor, men organisa-sjonen har fortsatt nesten fi re milliarder kroner i egenkapital. I 2013 var overskuddet 206 millioner.

Hovedårsaken til under-skuddet er at LO har dekket 151 millioner kroner av underskuddet i Amedia i sine regnskaper. LOs ordinære drift går med overskudd også i 2014.

Forskjellen mellom fattige og rike blir stadig større i de fl este land – også i Norge. Mer deltid og midlertidige jobber er viktige årsaker til utviklingen, ifølge en fersk OECD-rapport.Ikke på 30 år har forskjellen mellom rike og fattige vært større, ifølge en rapport fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).

Mangel på faste jobber og hele stillinger er en viktig årsak til ulikeheten, ifølge rapporten.

Ifølge LO ble antall ansatte som jobbet ufrivillig del-tid i Norge halvert fra 2006 til 2012.

– Dessverre ser vi at politikken som Høyre- og Frp-regjeringen fører tar oss i feil retning, sier Fagforbun-dets leder Mette Nord.

Regjeringen mener at de nye bestemmelsene i ar-beidsmiljøloven vil bidra til å redusere ufrivillig deltid.

NHO er enig: – Endringene gir oss mulighet til å

øke grensene for gjennomsnittberegning av arbeids-tid og mulighet for å jobbe fl ere søndager etter hver-andre. Dermed kan ufrivillig deltid reduseres, sier NHOs direktør for arbeidslivspolitikk, Svein Oppe-gaard til Nationen.

– Ansatte i kvinnedominerte yrker må altså fi nne seg i å jobbe lengre vakter og fl ere søndager etter hverandre for å få full stilling med full lønn. Dette er et langt steg tilbake når det gjelder likestilling, og stikk i strid med prinsippet om at kvinner og menn skal ha de samme mulighetene og rettighetene på ar-beidsmarkedet, sier Mette Nord.

Tekst: SIDSEL HJELME

Foto

: And

ras

Lauv

stad

Foto

: Sis

el M

. Ras

mus

sen

Krangel om offentlig pensjonDet kan bli krangel og kamp når det skal forhand-les fram nye løsninger for tjenestepensjon, spår forsker Jon Hippe i Fafo.

– Det er interessemot-setninger mellom de som har yrker med belastninger som gjør at de må gå av tidlig, og som i dag har en god tidligpensjonsordning, og de som arbeider på kontor og som ser at de har nytte av å jobbe lenger, og som vil ha mer uttelling for det, mener Hippe. PF

Økt gap mellom fattige og rike

LOs sommer-patrulje 30 årLOs sommerpatrulje skal oppsøke over 5000 bedrifter i løpet av tre hektiske sommer-måneder. I fjor påviste LO-ungdommene at en av tre bedrifter de besøkte enten hadde mangelfulle kontrakter eller ingen i det hele tatt.

ØKENDE FORSKJELLER: Mangel på faste og hele stillinger er ifølge OECD en viktig årsak til at det blir stadig større forskjeller mellom fattige og rike.

fag156fels8-9.indd 9 11.06.15 09.49


Pulsen stiger, blodet bruser og det koker i topplokket: Nei, vi snakker ikke om sex –

vi snakker om engasjement. Troen på at innsatsen din betyr noe kan forandre livet ditt, det kan

forandre samfunnet – og det kan forandre verden. Det kan til og med være godt for helsa. De

brennende sjelene fins i alle kriker og kroker av landet. Vi har møtt noen av dem.

Tekst: Simen Aker GrimSrud og SidSel Hjelme

Dettetennerjeg på

Tema: glød

EngasjEmEnt: Sterk følelsesmessig

tilknytning til en sak vi går sterkt inn for.

Kilde: Store norske leksikon

fag156fels10-17.indd 10 11.06.15 09.49


I nge Blix-Arna irriterer seg grønn over utviklingen. I 2014 handlet Bufetat tjenester for 1,3 milliarder kroner, og store aktører står utenfor døra og venter på å slippe til.

– Men jobben må gjøres, og det offentlige bar-nevernet får stadig mindre penger, blir mer og mer pressa på pris. Kommunene leier inn saksbehandlere fra private fi rmaer som sitter og lager vedtak i barnevernssaker. Små aktører kjøpes opp, og store private selskaper overtar og drifter institusjonene.

– Jeg prøver å fi nne svar på hvordan denne omstillingen til storstilt privatisering i barnevernet kan være mulig. Da jeg først begynte, tenkte jeg: Det kan ikke være slik. Men realiteten er enda verre enn jeg trodde. Noen tjener grise-mye penger, og det går ut over både tilbudet til ungdom-mene og lønna til de ansatte.

– Kommunene har mulighet til å gjøre noe med dette. De kan sette krav til innkjøp, til hvilke aktører de skal

kjøpe tjenester fra. Slike krav er vanlige på andre områder, men det virker som det er tabu når det er snakk om inn-kjøp av tjenester i barnevernet.

– Jeg blir matt og irritert, men det nytter ikke å gi seg. Når du møter veggen, må du bare begynne å klatre.

– Heldigvis klarer jeg å koble ut, ellers hadde jeg blitt gærn. Men det hender at vennene mine sier: Ikke bli så jævla politisk, da!

– Det er mange rare sammen-henger når du begynner å nøs-te i dette. Det er noe gærnt når norske kommuner kjøper bar-nevernstjenester fra selskaper som også har interesser i våpenpro-duksjon.

IngeBlix-Arna 45 år

Miljøarbeider i Bufetat

«Hvorfor lar kommunene private tjene grisemye på barnevernstjenester?»

Hjerneforskere opererer med to typer

lykke: tilfredshetslykke og engasjementslykke.

tilfredshetslykke er knyttet til velvære og økonomi.

Engasjementslykke handler om å være oppslukt av noe og å realisere

sitt potensial, og dette er en mer varig form

for lykke.

bLIRDU LYKKeLIgaV Å VÆRe engasJeRt?

Kilde:

Wiki

pedi

a

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 11 11.06.15 09.49


Tema: glød

A nees Rauf sparker i gresset. Tenk deg hvor mange som hadde klaget hvis 13.000 fot-ballspillere måtte dele på fem baner, sier han

Han har fått på seg leggbeskyttere og han-sker, og poserer for fotografen på cricketbanen på Stub-berud, øst i hovedstaden. En hjemmesnekret tribune med tak står ved banen. Bak står et portabelt toalett.

De siste årene har idretten som engelskmennene tok med seg til kolonilandene, hatt en formidabel vekst i Norge. Men antall baner har ikke fulgt med i samme tempo. Det fi ns fi re baner i Oslo og én i Drammen.

– Vi må si nei til ungdommer som vil spille cricket. Kapasiteten er sprengt. Cricketforbundet har vedtatt at de ikke kan ta inn fl ere lag, sier Rauf og rister på hodet.

– Det er veldig leit.Han har spilt cricket siden han kunne gå hjemme i Sri

Lanka. Som 18-åring kom Rauf til Norge, og i dag er han både spiller og daglig leder for Vålerenga cricket – et lag

som er mer kjent for sitt inkluderende og mangfoldige miljø enn for sportslige meritter.

– Flere cricketlag er delt inn etter etnisitet. Det syns jeg ikke noe om. Vi har både muslimer, hinduer, kristne og ateister på vårt lag, sier Rauf.

Cricket er populært blant mange minoritetsungdommer. Men det er vanskelig å nå ut til enda fl ere når det ikke er fl ere og bedre baner.

– Det er veldig beklagelig at vi må si nei. Idretten kan hindre at de unge havner i kriminelle miljøer, mener han.

På tross av dårlige baner, har Norge klart å nærme seg toppen av europeisk cricket, forteller Rauf stolt. Ennå venter de på å arrangere hjemmekamp i Oslo.

– Det er rett og slett for fl aut å vise fram fasilitetene vi har her, sier han lettere oppgitt.

– Hvor kommer engasjementet ditt fra?– Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre

ungdommer med innvandrerbakgrunn. Dette er landet mitt nå, her skal jeg bo, bli pensjonist og gravlegges.

«Jeg vil skape et bedre Norge for barna mine og andre med innvandrerbakgrunn.»

AneeSrauf 45 år

Prosjektleder i Bymiljøetaten i Oslo

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 12 11.06.15 09.50


G erds mann var 47 år, han spilte fotball, var fotballtrener, jeger og løp i fjellet – så fi kk han hjerneblødning og ble pleiepasient over natten.

– Jeg sloss for å få ham hjem. Alternati-vet var alders- og sykehjemmet. Det er ikke et verdig tilbud for en ung mann. Jeg fi kk det som jeg ville, men da be-gynte neste kamp. Kampen for et verdig avlastningstilbud.

– Mannen min har brukerstyrt personlig assistent. Jeg har valgt å ha assistenter hjemme mest på dagtid – når jeg er på jobb og barna er på skolen. Resten av døgnet tar jeg jobben selv for at vi kan ha et slags privatliv. På dagtid er hjemmet vårt fylt av assistenter, ergoterapeut, synspeda-gog, logoped, hjemmesykepleier. De gjør alle en fantastisk jobb, og vi hadde ikke klart oss uten dem. Men det er ikke et hjem lenger, det er en institusjon.

Gerd viser oss det som var ekteparets felles soverom. Ektesengen er erstattet av en sykeseng, en løfteanordning, av medisinsk utstyr. Gerd sover et annet sted.

Hver fjerde uke er mannen på avlastning. På kommu-nens alders- og sykehjem.

– Jeg trenger mer avlastning, men ikke der han er i dag. Jeg vet at andre kommuner har boliger som brukes til avlastning, der man kan få møte mennesker på sin egen alder. Det hadde vært et godt alternativ for oss også, men slikt er det kanskje større vilje for å få til i en større kommune enn Aurland, undrer Gerd.

– Politikerne ser ikke mennesket og familiene bak rullestolen, ser ikke hvordan folk sliter seg ut fordi de ikke har noe valg. Det går på priori-teringer, og politikerne er nøkkelen. Men ingen ting skjer. Jeg blir forbanna; hør på oss da!

– Nå er jobben den eneste «friheten» jeg har, der jeg kan komme meg ut og møte andre mennesker. Resten av døgnet er jeg låst hjemme som sykepleier. Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet for lenge siden. Dette går ikke mye lenger.

«Hvis hjemmet mitt var en bedrift, ville den blitt stengt av Arbeidstilsynet.»

gerD thy 52 år

Sekretær Aurland

av befolkningen (over 16 år) bidrar årlig med frivillig arbeid

i regi av frivillige organisasjoner. Dette er den høyeste andelen som er målt på verdensbasis.

Norge deler førsteplassen med Sverige.

48 %

Kilde: frivilli

ghetn

orge

.no

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

fag156fels10-17.indd 13 11.06.15 09.50


Tema: glød

tHOMASAlbertsen 34 år

Barne- og ungdomsarbeider i Trondheim

fag156fels10-17.indd 14 11.06.15 09.50


T homas Albertsen står inni lydskulpturen Tale røret – en diger ropert – ved vannkanten øst i Trond-heim. Han lar ofte elevene på skolen få ut frus-trasjon og sinne ved å rope utover fjorden. Nå vil Albertsen rope ut sin bønn til politikerne:

Bygg flere fritidsklubber!– Jeg brenner for barn og unge som ikke får mulighet til å

skinne i den organiserte hverdagen. Satser politikerne på flere fritidsklubber, kan det i beste fall hindre at ungdommer havner i fengsel. Du kan ikke tenke at ting skjer av seg selv.

Albertsen jobber i dag på Lade skole i Trondheim. Det var da han fikk jobb på ungdomsklubb for ti år

siden at han fant sin lodd her i livet og bestemte seg for å bli barne- og ungdomsarbeider.

– Å se unge mennesker blomstre, gir meg mye. Det blir ofte sagt at ungdommer er late, men de må få en arena hvor de kan utfolde seg. Det er ikke alle som vil drive med organisert idrett. Det er viktig at vi ser dem også, sier Albertsen.

Han mener Trondheim kommune allerede gjør mye bra for ungdommen. I dag fins det åtte fritids-

klubber i byen.– Men byen vokser, og det er viktig at ungdommene får et tilbud. Jeg håper politikerne får på plass en ny ungdomsklubb her i øst-byen.

Drømmen er å kombinere jobben på skolen med noen timer i uka på en ungdomsklubb i samme bydel.

– Jeg tror de unge har godt av at noen voksne fra skolen også ser hvordan de mestrer ting på ungdomsklubben, sier barne- og ungdomsarbeideren.

Han husker selv hvor viktig ungdomsklubben var i hans egen oppvekst.

– Rollene vi hadde på skolen ble visket ut. Der var vi alle likeverdige.

«Fritidsklubber kan hindre at ungdom havner i fengsel.»

kan ses som et mål for arbeidsrelatert helse, og

engasjement på arbeidsplassen er en viktig faktor som HMS-med-

arbeidere og bedriftshelse-tjenesten bør kunne være

med på å fremme.

JobbengasJement

Foto

: Ole

Mor

ten

Mel

gård

forskning.no

fag156fels10-17.indd 15 11.06.15 09.50


Tema: glød

Jorunn Bjøringsøy er ansiktet du møter hvis du stik-ker innom rådhuset i Kristiansund. Når hun tenker på sykehuset, kan hun bli illsint. Det er service-konsulenten ikke alene om på Nordmøre.

– Vi har på ingen måte gitt opp kampen om sykehuset vårt, fastslår hun.

Du kan ikke ha unngått å få med deg den opprivende sykehusstriden i Møre og Romsdal. I desember i fjor

bestemte helseministeren at Molde får sykehuset. Kristiansund mister akuttavdelingen, fødeavdelin-gen og barneavdelingen. Nordmøringene har gått i fakkeltog og skrevet under på lister. Så langt til ingen nytte. Sårene er vid åpne.

– Jeg reagerer sterkest på måten det ble gjort på. Vi trodde i alle år at det var en redelig prosess, så

viser det seg at det har vært et spill. Jeg føler at de-mokratiet står for fall, sier Bjørinsøy.

I kontrollkomiteen på Stortinget fi kk helseministeren skarp kritikk av de rødgrønne partiene. Nå har et en-

stemmig bystyre i Kristiansund vedtatt å saksøke staten. – Hvorfor engasjerer sykehussaken så sterkt?– Det er snakk om eksistensgrunnlaget vårt. Det er folk

som vurderer å fl ytte på grunn av dette. Vi kan miste hundrevis av arbeidsplasser. Det rører sjela i folk.

– Jeg kunne levd med at Molde fi kk sykehuset hvis prosessen hadde vært ordentlig, men nå er alt ødelagt. Dessuten blir det en lang vei å reise for dem som kommer fra omlandet, sier Bjøringsøy.

Ved høstens valg har samtlige partier i kommunen sagt at de vil kjempe for at sykehuset blir på Nord-Møre. Hadde et parti sagt noe annet, kunne de bare glemt å stille liste, ifølge resepsjonisten.

– Naboforholdet til Molde kommer til å være ødelagt i generasjoner. Det syns jeg er veldig trist, mener Bjørings-øy.

– Hadde det ikke enklere å la det ligge og gå videre?– Det stikker for dypt. Jeg har selv familie i Molde.

Sykehus er et tema vi ikke kan snakke om.

Sykehuset er en del av eksistensgrunnlaget vårt

Servicekonsulent på rådhuset i Kristiansund

jOrUnnjOrUnn Bjøringsøy 64 år

er viktig for å trives på jobben. En undersøkelse blant norske

arbeidstakere viser at det er nær sammenheng mellom det engasjemen-

tet vi viser på jobben og i hvilken grad vi opplever at vi bestemmer

selv, har sosial støtte og at det blir stilt krav til oss.

engasJementFo

to: O

le M

orte

n M

elgå

rd

forskning.no

fag156fels10-17.indd 16 11.06.15 09.50


Å møte mennesker som har fl yktet fra krig, bom-ber og tortur, mødre som har sett sine barn bli drept, kvinner som er voldtatt og mis-handlet, har forandret Tereza Nagy Nord-marks perspektiv på livet.

– Sammenlignet med det disse menneskene hadde vært gjennom, skjønte jeg at jeg selv faktisk ikke hadde noen problemer. Jeg følte meg likevel ensom i dette engasje-mentet, fordi mye av det jeg fi kk vite var taushetsbelagte opplysninger jeg fi kk gjennom jobben min som tolk.

– Nå er jeg aktiv i fl ere grupper som jobber for fl ykt-ninger og asylsøkere. Her møter jeg mennesker som bren-ner for det samme som meg. Vi jobber blant annet med å framskaffe fakta og samle inn penger til rettssaker for folk som er nektet opphold i Norge – og vi har faktisk vunnet fram i noen saker.

– Vi må prøve å leve oss inn i situasjonen: Hva ville vi gjort om det var våre egne barn som kunne dø på grunn av krig eller sult? Vi ville gjort alt for å gi dem trygghet. Det er grusomt å kalle fl yktningene lykkejegere. Mange nordmenn fl yktet fra fattigdom da de reiste til Amerika på 1800-tallet. Ville vi kalt dem lykkejegere i dag?

– Jeg tror at mange som er motstander av å ta imot fl ere, aldri har møtt eller snakket med en fl yktning. Å møte dem og snakke med dem er noe helt annet enn å lese om dem i avisen. Det avhenger av hver enkelt av oss om vi er et lukket, egoistisk samfunn eller et åpent sam-funn hvor menneskerettighetene er noe av det viktigste.

– I Porsgrunn har politikerne valgt å utsette avgjørelsen om å ta imot fl ere syriske fl yktninger. Politikerne begyn-ner med en gang å se på hva det koster. Men vi kan ikke bare telle penger. Hvorfor kan vi ikke bare tenke at alt går hvis vi vil? Det er vår moralske plikt og ansvar å hjelpe mennesker i nød. Er det så vanskelig å forstå?

«Er det så vanskelig å forstå at vi

må hjelpe mennesker i nød?

tereZAnagy nordmark 53 årTolk i Porsgrunn

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156fels10-17.indd 17 11.06.15 09.50


S ytten år gamle Stian Jensen ligger an til å bli den yngste bystyrerepresentanten etter høstens valg. Han representerer partiet som har styrt Sarpsborg siden 1913.

– Det kan vi takke Borregaard for, sier Stian og peker på industribygningen som ligger langs Glomma.

– For mange broilereDen bilglade 17-åringen er snart ferdig med sitt andre år på kjøretøylinja ved Borg videregående skole. Utdannin-gen skyldes ikke bare bilinteressen.

– Jeg er opptatt av at politikere skal ha et bein i virke-ligheten. Det fins for mange politikere som aldri har tatt i en spade, mener Jensen.

– Hva er drømmejobben?– Statsminister er det ypperste du kan bli, sier han ube-

skjedent.Han ser for seg en karriere som politiker om noen år.– Jeg vil først tilegne meg kunnskap om arbeidslivet.

Slik kan jeg gjøre arbeidslivet bedre.

Fikk Ap inn med morsmelkaDet politiske engasjementet har han fått inn med mors-melka. Mora Anne Jensen har alltid stemt på Arbeider-partiet – som mange andre i Sarpsborg.

– Jeg slutta på skolen som 16-åring og begynte å jobbe. Som arbeidstaker er det ingen andre partier som har talt min sak, mener Anne Jensen, som selv var aktiv i AUF i sin ungdom.

Både oldemora, bestemora og mora har stemt på Arbeiderpartiet. Nå kan fjerde generasjon ende opp i bystyret.

– Det er klart jeg er stolt, sier Anne.

Trange tider i SarpsborgStian Jensen er organisert i Fagforbundet og styremedlem i Sarpsborg Arbeiderparti. Den politiske karrieren startet imidlertid i Rødt.

– Etter 22. juli 2011 satte jeg meg ned og tenkte over mitt politiske ståsted, og endte opp med at AUF sto nær-mest mine verdier, forteller Stian.

Så har det ballet på seg. Han står på 15. plass ved høstens kommunevalg.

– Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.– Sarpsborg kommune har i det siste slitt økonomisk og må kutte. Hvorfor skal folk da stemme på Arbeider-partiet?

– Det er riktig at det har gått dårligere økonomisk de siste par årene, men det er trange økonomiske tider for mange kommuner. Sarpsborg ligger i grenseland mellom å være en stor og en vanlig kommune, og taper på det når midlene sentralt skal fordeles. Dessuten mener vi regje-ringen må ta sin del av skylda med skattekuttene de har foretatt.

– Det er trist at vi må kutte, men nødvendig, mener den unge politikeren.

Bryr seg om de svakeJensen tror han kan bidra med et nytt, ungdommelig syn på sakene som skal opp i bystyret. Skole og helse trekker han fram som to viktige saker. Hjertesaken er å skape en mer human ruspolitikk.

– Folk som tyr til rus for å bli kvitt problemene sine, skal ikke bli behandlet som kriminelle.

Engasjementet for dem som står lavest på rangstigen har han fått fra faren.

– Han jobba med folk som slet med rus, og har gitt meg et innblikk i hvordan en del mennesker har det. Jeg har også satt meg inn i ruspolitikken på egen hånd, forteller Stian.

– For meg er alle mennesker like mye verdt, enten de kommer fra vestkanten eller er tiggere fra Romania.

Nå venter noen spennende måneder fram mot valget i september. Jensen tror ikke den 102 år lange rekka blir brutt.

– Det blir gøy å oppleve ting andre 17-åringer ikke får oppleve, fastslår han.

DRØMMER OM POLITIKERKARRIERE: Stian Jensen vil gjerne blir heltids-politiker. Men først vil han jobbe noen år. – Mange politikere har aldri tatt i en spade, sier han.

Stian (17) tar over arven i Ap-bastionArbeiderpartiet har styrt Sarpsborg sammenhengende siden før olde-mora hans ble født. Nå sikter Stian Jensen seg inn mot en politisk karriere i hjembyen.

Tekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: MONIcA LARSEN

fag156fels18-19.indd 18 11.06.15 09.51


Valgforsker Frank Aarebrot våkner til liv når Fagbladet ringer og lurer på om det er noen som slår Arbeiderpartiets 102 år med ordfører i Sarpsborg.

– Trøste og bære, det visste jeg ikke. Det er rimelig heftig, utbryter Aarebrot, som nesten setter morgenkaffen i halsen. Han er sikker på at det er rekord i Norge, og blir heller ikke overrasket hvis det er det lengstsittende regimet på lokalt nivå i Norden.

– Det kan til og med være Europa-rekord. Kanskje det fins noen gruvesamfunn i Wales som kan slå det, sier han entusiastisk, og tar for seg land etter land.

– Det er i hvert fall ingen nasjonale regimer som har sittet i så mange år. Selv ikke diktatorer har klart å holde på makta så lenge som Arbeiderpartiet i Sarpsborg.

– Hva tror du er grunnen til Ap-dominansen?– Sarpsborg er en gammel industriby. De som flyttet til

byene før, jobbet i industrien. Og papirindustrien i Østfold er eldre enn mye annen industri her i landet. Andre gamle arbeiderpartibastioner finner du gjerne på småsteder, som også er dominert av landbruk. Der har det alltid vært kamp mellom Ap og Senterpartiet, forteller professoren.

Han mener det er åpenbart at partiet i Sarpsborg har hatt gode forhandlingsevner opp gjennom tidene.

– Ap kan ha tapt valg, men allikevel fått ordføreren fordi opposisjonen ikke har funnet sammen. Andre steder har partiet blitt felt av merkelige konstellasjoner.

– Ta for eksempel Odda, der sørget Rødt for at Høyre fikk ordføreren for fire år siden, sier Aarebrot.

Foto

: Jan

-Erik

Øst

lie

– Selv ikke diktatorer har klart å sitte med makta så lenge

Valgforsker Frank Aarebrot.

«Jeg er veldig klar for å gjøre Sarpsborg til en enda bedre kommune.»

Stian Jensen

fag156fels18-19.indd 19 11.06.15 09.51

20 <Fagbladet 6/2015

– I år er første gang rom får en unnskyldning fra norske myndigheter, det er første gang rådhuset i Oslo flagger med romflagget på den internasjonale romdagen, og det er første gang vi er invitert til Kongen på lunsj, og det på selve frigjøringsdagen 8. mai. Endelig, sier Natalina Jansen.

Hele 70 år skulle det ta før norske rom fikk en offisiell unnskyldning for at Norge bidro til å sende rom til utryddelse i Auschwitz’ gassdusjer.

– Det viktigste er at rom selv blir hørt, at ikke andre snakker på vegne av oss, fastslår Natalina.

At nettopp hun skal ha mye av æren for gjennomslaget for rom, er det liten tvil om. Natalina Jansen har den rå viljen, den personlige familiehistorien og den indre styrken som skal til for å klatre til toppen av fjellet.

Natalina legger ikke skjul på at det fremdeles er mye skjult og åpen rasisme mot rom. Beklagelsen er likevel et vendepunkt. Norske rom er i dialog med regjeringen om kompensasjon og praktiske konsekvenser av skaden som er skjedd. Og historien om under trykkelsen av rom blir ikke lenger hysjet ned. Nå er den erkjent i offisielle rapporter som myndighetene har bestilt.

Disse forteller om den norske sigøynerparagrafen, som forbød «sigøynere og omstreifere som ikke kunne godtgjøre å ha norsk statsborgerskap» adgang til riket.

Og det står om bestefaren til Natalina, Milos Karoli, som var norsk statsborger og

som ville ut av Tyskland i 1934. Bestefaren var i en gruppe på 68 rom som returnerte til Norge, fra et Tyskland der Hitler akkurat var kommet til makten. Alle ble de nektet innreise til Norge av norske myndigheter, og 66 av dem endte i stedet i tyske konsentrasjonsleirer. Blant disse var også oldemoren, som ble utsatt for den beryktede Josef Mengeles eksperimenter. Bare fire overlevde, deriblant Milos Karoli. Som om ikke det var nok, etter krigen måtte han slåss i årevis for retten til å returnere og bo i Norge.

– Til sine barn og barnebarn fortalte papo aldri om krigen. Han prøvde å fortelle, men han brøt sammen i gråt, forteller Natalina.

Hun ville til bunns i historien, og under en ferietur til Israel i 2010 fant hun de historiske faktaene om hva som skjedde med familien. Det var ikke første gang hun hadde prøvd å grave skjelettene ut av skapet. Men da hun prøvde å snakke med familiemedlemmer, nektet de å åpne seg. De sa i stedet: La historien være historie, og la oss heller tenke framover.

– De turte ikke å snakke. De fryktet at staten ville gjøre noe slemt mot dem, forklarer Natalina.

Men der, i Holocaustsenteret i Jerusalem, fantes det arkiver med fakta og bilder over dem som var massakrert i Auschwitz. Blant digre katalogaktige bøker med bilde og fakta, satte Natalinas mann tilfeldigvis fingeren på en side hvor bestemoren hennes sto oppført.

PortrettetTekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN VASSDAL

Den 8. april ba statsminister Erna Solberg alle rom om unnskyldning på vegne av den norske staten. Det hadde Natalina Jansen kjempet for i flere år.

Fikk staten til å si unnskyldNatalina Jansen

Alder: 35 år.Familie: Gift, en datter.

Yrke: Jobber ved Romprosjektet på Skullerud.

Aktuell: Fikk på vegne av norske rom beklagelse fra den norske

staten for overgrep.

fag156fels20-22.indd 20 11.06.15 10.06


fag156fels20-22.indd 21 11.06.15 10.06


Der var de, hele den døde slekta, mennesker hun hadde hørt om, men aldri truffet.

– Jeg så oldeforeldrene mine, besteforeldrene mine (mami og papo) og deres søsken. Jeg fant det papo ikke klarte å sette ord på. Da forsto jeg hvorfor han gråt. Og da begynte jeg å gråte. Jeg forsto at vi hadde lidd en grusom skjebne, og at den måtte fram.

Øynene og ansiktene stirret på henne fra boka. Natalina forsto at dette var den dokumentasjonen norske rom kunne slå i bordet med overfor norske myndigheter, som aldri hadde satt av ressurser til å finne ut hvordan det var gått med gruppen som ble nektet innreise i 1934.

Etter dette ble Natalina som besatt av tanken på oppreisning. Hun lærte seg å lese og skrive for å kunne føre kampen selv, hun fikk mareritt om at hun selv skulle dø i Auschwitz, og hun oppsøkte slektningene sine og viste dem fotokopiene fra Holocaustsenteret. Først da begynte de å åpne seg og fortelle om slektens tragiske skjebne. Historien var ikke ukjent, den var skambelagt og hysjet ned, men Natalina nektet å la historien være et fengsel for seg og sine.

– Jeg bestemte meg for å gå gjennom ild og vann for å bli hørt. Jeg ville ikke være snill jente. Nå skulle Norge høre vår sak.

Natalina ble etter hvert lyttet til, og regjeringen Stoltenberg ba Holocaustsenteret se på saken. Da rapporten var klar i februar i år, var det ikke lenger tvil. Også norske rom var blitt utsatt for folkemord, og den norske staten var medskyldig.

En dag i mars fikk Natalina en telefon fra

en høytstående tjenestemann i Kommunaldepartementet. Han fortalte at statsminister Erna Solberg gjerne ville treffe norske rom på den internasjonale romdagen, 8. april. Solberg skulle holde en tale for dem, men hadde et trangt tidsskjema og måtte reise etter talen. Funksjonæren ville ikke ut med årsaken til møtet. Det lå likevel i luften hva som skulle skje.

Natalina aksepterte ikke måten statsministerens medarbeidere dikterte hvordan treffet skulle være. Skulle hun lytte til Solberg, skulle også Solberg lytte til hennes tale på vegne av roma. Og slik ble det. Men først en time før arrangementet fikk Natalina vite at statsministeren ville komme med en beklagelse på vegne av staten.

– Jeg ble så glad. Tårene rant. Det betydde at Norge tok ansvar for sine overgrep og ville se på oss med nye øyne.

Natalina har selv opplevd rasisme og trakas sering – mange ganger. Da hun var barn, ble familien jaget fra campingleirer, i barndommen beslagla også Oslo kommune huset til moren hennes (en sak Natalina har

tenkt å gå videre med) og ga henne 22.000 kroner i bot for å sette seg til motverge da kommunen tok over huset.

Da Natalina og mannen flyttet til Sverige, tente noen på boden utenfor huset deres. Ved boden lå en lapp hvor det sto: «Nu skal sigernane rökes ut.»

Da hun flyttet til Sarpsborg, tente noen på bilen deres. Naboene stimlet sammen, og de visste ikke hvordan de nyinnflyttede så ut. De fortalte dem at «påtenningen var lett å forstå. De nye naboene var jo sigøynere».

Da Natalina var i butikken og fikk diabetesanfall, prøvde hun å dempe anfallet med en energidrikk fra butikkhylla. Men før hun rakk å betale i kassa, ble hun slept inn på bakrommet og politianmeldt for å ha stjålet energidrikken og fordi datteren på åtte år hadde bladd i et blad i bladhylla. Natalina betalte for bladet og drikken. Likefullt kom uniformert politi på døra ikke lenge etterpå. De ba henne skrive under på et skjema hvor det sto at hun hadde prøvd å stjele varer for 75 kroner. Natalina nektet, og først lenge etter på fikk hun brev om at saken var henlagt.

Nå skriver den driftige kvinnen bok om oppveksten sin, og om hvordan det er å leve som rom. Og hun forsøker å få barnevernet til å bli mer lydhøre for romeres syn på barneoppdragelse. For eksempel mener hun det burde gå an at rom har med seg skoleassistenter som lærer opp barna når familier er ute på reise og samles i større grupper.

– Jeg skulle ønske så uendelig høyt at jeg kunne møte bestefaren min igjen. Det var han som skulle fått Erna Solbergs oppreisning, ikke jeg. Nå må rom selv fortelle sin historie. Jeg håper det kan føre til at den aldri gjentar seg. Jeg vil at min datter skal være på likefot med andre nordmenn.

Portrettet

fag156fels20-22.indd 22 11.06.15 10.06


Når du vil læreKompetanse bidrar til høyere kvalitet i tjenestene, mer fornøyde brukere og økt trygghet i jobben. Vi tilbyr en rekke kurs, konferanser, studier og bestillingsoppdrag rettet mot offentlig sektor.

Les mer på fagakademiet.no

Bestillingsoppdrag:Fagakademiet er samarbeidspartner for utvikling av kompetanse i ulike organisasjoner og virksomheter. Vi tilbyr aktuelle kurs, studier og konferanser, som vi skreddersyr slik at oppdragsgiver får:

• tilpasset innholdet til organisasjonens behov og mål• tilrettelagt gjennomføring av kurs og studier på tidspunkter og steder som passer organisasjonens ansatte og/eller organisasjonens prosesser• best mulig læring/utvikling i organisasjonen

Kurs:

• Ansettelse og oppsigelse i kommunal sektor

• Byggdrifterfaget (teori til fagprøve)

• Hovedverneombud - roller og oppgaver

• Fremtidens arkiv og dokumentsenter

• Forvaltningsloven og offentleglova - på en dag!

• Introduksjonskurset ART - trening av barn

og unges sosiale kompetanse

• Saksbehandling og forvaltningsrett

• Skrivekurs - for deg som er opptatt av klart språk

• Servicekurs for førstelinjetjenesten

Konferanser:• Arbeidsmiljøkonferansen for Innlandet 2015• Konferanser for helsesekretærer• Konferanse for skolesekretærer• Brostein

Studier (fra 5-60 studiepoeng):• Lederutdanning helse og omsorg• Kompetanseheving i barne- og ungdomsarbeid• Veiledning og coaching

fagakademiet.no • E-post: [email protected] • Tlf.: 417 84 200

fag156fels23.indd 23 11.06.15 09.52


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1 til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgte.

SPØRSMÅL: Arbeidsmiljøutvalget (AMU) består av ti representan-ter. Fem av dem er fra arbeids-takersiden, ett forbund har tre av disse representantene. Ledelsen hevder at vi kun kan velge én personlig vara til AMU per fast medlem. Vi syns en personlig varaordning er veldig sårbar, og ønsker en vararepresen-tantliste der vi ikke har personlig vara, men i rekkefølge. Har du noen anbefaling til oss, kan vi kreve å få dette slik vi ønsker det? K.T.

SVAR: Jeg har aldri vært borti dette forholdet, og jeg fi nner det heller ikke kommentert i de store lovkommentarene. Det kan være fordi ingen andre har sett mulighetene for en «kon-fl ikt» rundt akkurat dette.

Etter reglene i forskriften om organisering, ledelse og med-virkning, skal det i mange tilfeller være som ledelsen hevder: Personlig vara eller stedfortreder. Der man har åpent valg på representanter/varaer, vil vararepresentanten med fl est stemmer bli vara for den representanten med fl est stemmer osv., jf. forskriftens § 3-9.

Men: Dere har utpeking eller valg foretatt av samarbeidende fagforeninger. Om valg av stedfortreder står det bare at de skal velges etter reglene i § 3-9 og § 3-10. Og i § 3-10 står det: «… to eller fl ere fagforeninger som til sammen organiserer fl ertallet av arbeidstakerne avtaler at valget skal skje som forholdstallsvalg eller at fagforeningene skal utpeke arbeidstakernes representanter i AMU». Det kan bety at dere utpeker det antallet represen-tanter og vararepresentanter dere skal ha etter samarbeidsav-talen, men at varaene er «frie» (1. vara, 2. vara osv.).

Arbeidstilsynets veiledning

om medvirkning og vernetje-nesten kommenterer ikke dette videre. Det er blant annet fordi reglene ikke skal framstå som for rigide, slik at det skal være mulig å fi nne fram til gode lokale løsninger så lenge intensjonen om medvirkning blir fulgt. Jeg har sans for at man fi nner praktiske løsninger lokalt. Arbeidstilsynet er også opptatt av det; går man litt utenfor normen, må det gjøres gjennomtenkt og med gode argumenter.

Det viktige er jo at AMU er fulltallig så ofte som mulig, slik at utvalget blir beslutningsdyktig.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

SPØRSMÅL: Jeg jobber i 80 prosent stilling og har fri en dag i uka. Noen ganger faller min fridag på en bevegelig helligdag, for eksempel 17. mai. Siden dette er en hellig-dag, har jeg da rett til fri en av de andre ukedagene? BSR

SVAR: Arbeidstakere som har 80 prosent stilling med en fridag i uka, må nok regne med at fridagen deres enkelte ganger kan havne på en «rød» dag.

Selv om deres fridag faller sammen med en dag da svært

få andre jobber, har de likevel ikke krav på å få fl yttet den til en annen ukedag, men må forholde seg til den arbeids-planen som er satt opp for stillingen deres.

Arne Løseth, rådgiver i forhandlingsenheten

Herdis SchärerTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Arne LøsethTariffSpørsmål som angår tariff-avtaler og forhandlinger.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Fridag på en bevegelig helligdag

Valg av stedfortredere til AMU

fag156fels24-25.indd 24 11.06.15 09.52


Ferie på «hvite» dager i romjulaSPØRSMÅL: Jeg viser til spørsmå-let om «seniluka» i Fagbladet 1/2015, og lurer på følgende:

Jeg ønsket i fjor å ta ut mine tre siste feriedager på «hvite» dager i forbindelse med jula, og jeg sa fra over en måned i forkant.

Jeg fikk til svar at all ferie måtte tas ut før 1. desember.

Jeg jobber innenfor helse, men i en avdeling hvor mange drar hjem til familien i forbin-delse med høytider, slik at bemanningen ikke er noe problem. Tvert imot så var vi overbemannet i jula, så beman-ningen var ikke noe argument for å nekte meg ferie.

Kan kommunen overprøve ferieloven og nekte meg å ta ut ferie på hvite dager i romjula?

Jeg jobber full stilling i en ti-ukers turnus, og på spørsmål om hvor mange feriedager «seniluka» gir, sa sjefen at jeg skulle dele antall vakter i perioden på ti. For min del blir det 47 vakter: 10 = 4,7, altså 5 ekstra feriedager.

I svaret i Fagbladet står det at det gjelder seks virkedager. Gjelder det uansett stillingsstør-relse? L.M.

SVAR: Ferieåret følger kalen-deråret, jf. Lov om ferie (ferieloven) § 4. Ferielovens § 3 omhandler lovens ufravikelig-het: «Loven kan ikke fravikes til skade for arbeidstaker med mindre det er særskilt fastsatt i loven at en bestemmelse kan fravikes ved avtale». I ferielovens § 6 andre avsnitt omtales den ekstra ferieuka du sikter til. Den sier at arbeids-taker over 60 år bestemmer selv tiden for avvikling av ekstrafe-rien, med mindre noe annet er avtalt. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Forutsetningen er at arbeidstaker over 60 år skal gi arbeidsgi-ver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien. Ettersom det under § 6 (4) kommer fram at paragrafen kan fravikes med avtale, kan din arbeidsgiver ha inngått en lokal avtale om at all ferie skal tas ut innen 1. desember. Sjekk dette med din lokale fagfore-ning.

Arbeidsgiver er selvfølgelig pliktig til å følge ferieloven, og kan kun utøve sin styringsrett innenfor gjeldende lov- og avtaleverk.

Ditt andre spørsmål om-

handler stillings-størrelse og hvor mange feriedager du

får ved fylte 60 år? Ferielovens § 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

Virkedager ift. ferieloven er alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- og høytidsdager. Det vil si at lørdag er virkedag, og uken har da

seks virkedager. Deles ekstraferien, kan arbeids-

taker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke, jf. ferieloven § 5 (2).

Du oppgir at du arbeider i en kommune, og da gjelder Hovedtariffavtalen (HTA) mellom Kommunesektorens organisasjon (KS) og Fagfor-bundet/LO i tillegg til ferie-loven. HTA § 7.4 omhandler

den avtalefestete ferien, den såkalte femte ferieuken for de med tariffavtale. Den gir fem virkedager ekstra ut over ferieloven og her oppfordrer de sentrale parter de lokale parter til å plassere denne ferien slik at kravet til produktivitet i størst mulig grad blir ivaretatt, for eksempel i forbindelse med Kristi himmelfartsdag, påsken, jule- og nyttårshelgen, jf. HTA 7.4.5.

Herdis Schärer, rådgiver i forhandlings enheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: [email protected]

SPØRSMÅL: Jeg mistet min ganske nye mobil ute på tur. Da jeg fant den igjen, var den fullstendig ødelagt. Hvordan er det med hjemforsikringen og tap av mobiltelefon? T. K.

SVAR: Kollektiv Hjem dekker skader som oppstår tilfeldig og plutselig, og skyldes en ytre påvirkning. Den gjelder også når skaden oppstår utenfor bosted, men innenfor Norden.

Forsikringen dekker ikke alle typer skader på mobiltelefon. Derfor er det alltid viktig at du passer godt på den.

Dekket: Når det oppstår en plutselig eller uventet situasjon slik at du mister mobilen i bakken og skjermen knuses. Et eksempel kan være om en person løper på deg når du snakker i telefon eller du har mobilen i lomma når du sykler og så faller av sykkelen. Da kan

du få erstatning fordi mobilen ble skadet etter en spesiell situasjon.

Ikke dekket: Når mobilen er blitt borte og du ikke finner den igjen, eller hvis du har forlagt den. Det samme hvis mobilen slutter å virke uten at den er fysisk skadet. Skader oppstått fordi telefonen er brukt når det regner – altså fukt- og kondens-skader – er heller ikke dekket. Samme gjelder skader forår-

saket av kjæledyr, som hvis hunden har bitt den i stykker.

Jeg vet ikke nok om akkurat din skade til å kunne gi et konkret svar. Er du i tvil bør du melde i fra til forsikringsselska-pet, slik at det kan vurdere om skaden dekkes eller ikke. Egenandelen for skader som dekkes av Kollektiv Hjem er som hovedregel 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

Ødelagt mobil

fag156fels24-25.indd 25 11.06.15 09.52

LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhets-

besøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de

behandler unge. Det er økt kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk og

hva de har krav på. Det viser at det nytter, men også at det fortsatt er behov for

innsatsen de mange unge i LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer. Vi

oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for

spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR!

Har du spørsmål eller tips til LOs

sommerpatrulje send en epost

til [email protected] eller

sms til nummer 2030. Bruk

kodeord SP <melding>.

Sommerpatruljens vakttelefon er

betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

LOs Sommerpatrulje har gjennom 30 år gjennomført utallige virksomhets-

besøk. Dette har ført til en klar forbedring hos arbeidsgiverne og hvordan de

behandler unge. Det er økt kunnskap hos unge arbeistakere om regelverk og

hva de har krav på. Det viser at det nytter, men også at det fortsatt er behov for

innsatsen de mange unge i LOs sommerpatrulje gjør hver eneste sommer. Vi

oppfordrer alle til å delta. Har du lyst å delta kan du kontakte ditt lokale LO for

spørsmål. Alle som vil delta får nødvendig opplæring før patruljen starter.

VAKTBIKKJA FYLLER 30 ÅR!

Har du spørsmål eller tips til LOs

sommerpatrulje send en epost

til [email protected] eller

sms til nummer 2030. Bruk

kodeord SP <melding>.

Sommerpatruljens vakttelefon er

betjent fra 13. juni til 15. august.

Tlf: 8 100 1999

fag156fels26.indd 26 11.06.15 09.53

Kontor ogadministrasjon

«Eit desentralisert studietilbod inneber at ein sikrar kompetent arbeidskraft i distrikta.» Side 38

Seksjonsleiar Britt Silseth


�� Journaler åpnes for pasienteneFra høsten får alle pasienter i Helse Nord elektronisk tilgang til pasientjournalen sin via innlog-ging på internett. 500 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge tester nå løsningen. Side 28

�� Landets beste på sosiale medierSarpsborg er kåret til Norges beste kommune på sosiale medier. Kommunikasjonssjefen deler gjerne gode tips med andre. Side 30

�� Ta ansvar for egen utviklingFOKUS: Litt for mange medarbei-dere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men å motivere andre enn deg selv har sine begrensninger, skriver Rune Semundseth. Side 36 Nav-kontor under angrep

Nav-ansatte i Røyrvik reagerer på at statsråd Robert Eriksson mener nedleggelse av små kontorer kan være et spennende tiltak for å forbedre Nav. Side 33

Foto

: Lei

f A

rne

Hol

me

fag156kons27.indd 27 09.06.15 11.10


kontor og administrasjon

Pasienter får elektronisk tilgang til egen journal

Fra høsten får alle pasienter i Helse Nord tilgang til sin pasientjournal via innlogging på internett. 500 pasienter ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) tester nå løsningen.

– Vi skal gjennomteste løsningen for å sjekke at alt fungerer. Når testen er godkjent vil også pasienter ved Helgelandssykehuset, Nordlandssykehuset, Finn-markssykehuset og resten av UNN kunne finne pasient-journalen sin elektronisk, sier prosjektleder Tove Sørensen.

– BrukervennligInnlogging skjer via pasient-portalen helsenorge.no. En av de 500 pasientene som tester løsningen er Marianne Hofstra.

– Tjenesten virker veldig bra. Sidene er informative og brukervennlige, og for pasientene vil det være mye bedre å kunne logge seg inn direkte fra egen pc for å lese journalen. Jeg er i hvert fall kjempefornøyd, fastslår hun.

Om sikkerheten har hun ingen betenkeligheter.

– Det kan jo være at noen er skeptiske, men for meg

fremstår det veldig trygt. Du må jo logge inn med egen id via eksempelvis Altinn. Jeg tror dette vil fungere bedre enn å få tilsendt papir eller cd i posten som man må opp bevare privat, sier Hofstra.

– PasientmedvirkningUNN-direktør Tor Ingebrigt-sen mener tjenesten blir et pluss for både pasienter og ansatte i helsesektoren.

– Dette vil øke pasientenes innsikt i egen situasjon, og styrker grunnlaget for pasi-entmedvirkning. Tilgang til journalen vil bidra til å styrke tilliten til helsevesenet og være en nyttig bevisstgjøring for dem som skriver journa-lene, tror UNN-direktøren.

Tekst: VEGARD VELLE

KJEMPEFORNØYD: – Som pasient er det mye bedre å kunne logge seg inn direkte fra egen pc for å lese journalen min i stedet for å få den tilsendt i posten, sier pasient Marianne Hofstra.

Leder du slik du tror du gjør?En større undersøkelse viser at ledere ikke gjør det de bør gjøre ut fra øn-sket resultat. De gjør heller ikke det de egentlig vil gjøre eller det de tror de gjør.

En studie av Simon Elvnäs ved det svenske universitetet KTH, har vurdert om ledere gjør det de sier de gjør og hvilken effekt innsatsen har.

Ulikt virkelighetssynHer er de viktigste konklusjonene fra undersøkelsen:•�Ledere�leder�ut�fra�hvordan�de�tror�

ting er. De forteller hvordan ting skal gjøres i stedet for først å lytte til hva medarbeiderne opplever, hva de har gjort og hvilke behov de har.

•�Ledere�og�medarbeidere�har�for-skjellig�tidshorisont.�Lederne�tenker�framover, hva skal skje fra nå til et gitt tidspunkt i framtida. Medar-beiderne tenker mer på hva de har gjort fra et tidspunkt tilbake i tid til nå, og hvilke tanker og følelser de har rundt dette.

Tydelige forventninger–�Ledere�som�er�tydelig�på�hva�de�vil at medarbeideren skal reflektere rundt, får medarbeideren til å fortelle om tingenes tilstand. I denne typen dialog feiler mange ledere ved at de ikke stiller oppfølgingsspørsmål og havner i en diskusjon. Hadde lederen evnet å stille coachende spørsmål hadde det kunnet ledet medarbeide-ren inn i en ny prestasjonssyklus, sier Elvnäs til chef.se. VeV

Foto

: Per

-Chr

istia

n Jo

hans

en

colo

urbo

x.co

m

– Jeg har allerede anbefalt tjenesten til venner og kjente, sier Marianne Hofstra. Hun er en av dem som tester elektronisk tilgang til egen pasientjournal.

fag156kons28-29.indd 28 09.06.15 11.11


Justiskomiteen vil øke hemmeligholdetFlertallet i Stortingets justis-komité har besluttet å endre offentlighetsloven slik at byråder kan hemmeligholde sakslister og dokumenter i større grad enn det loven tillater i dag.

– Det er trist at stortingsflertal-let øker hemmelighold og dermed svekker lokaldemokratiet, sier ge-neralsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening til eget nettsted.

Spesielt svekkes innsynet i kommuner med parlamentarisme. Lovendringen�betyr�i�praksis�at�innbyggerne i Oslo, Bergen og Tromsø ikke vil ha mulighet til å vite om byrådet diskuterer en sak før det gjøres en beslutning, og saken sendes videre til bystyret.

I tillegg til kommunene med by-råd, vil også fylkeskommuner med parlamentarisk styrings modell

kunne øke sitt hemmelighold av sakslister. Dette gjelder fylkes-kommunene i Troms, Nordland, Nord-Trøndelag og Hedmark.

– Ekstra alvorlig er det at dette skjer gjennom et hastevedtak. Uten utredning og høringsrunde, sier Jensen.

Stortingsrepresentant Kjersti Toppe i Senterpartiet karakteri-serer lovendringen som flau, ifølge

Bergens Tidende. Parti kollega Geir�Inge�Lien�(bildet) var den eneste i komiteen som stemte imot for slaget. VeV

Flere kvinner i IT-bransjenDe siste to årene har kvinneandelen stått på stedet hvil. I år er tren-den er i ferd med å snu.De siste to årene var kun én av fem i IT-bransjen kvinner. Nå er andelen snart én av fire.

– Dette er gode nyheter! Vi var veldig skuffet over at andelen ikke økte i fjor, men nå ser vi at det snur. Det er blitt et mye større fokus på mangfold. De fleste IT-selskaper har innsett at de trenger både menn og kvinner i alle typer stillinger, inkludert ledere, sier Anne Gretland i Oda-Nettverk, Norges ledende nettverk for kvinner i IT-bransjen.

Tiltak som fungererOda-Nettverk har noen hypoteser om hvorfor andelen øker:•�Virksomheter�endrer�stillings-annonsene fra å fokusere på kvalifikasjoner og krav til å bli mer visjonære og søkende.•�De�fronter�sine�kvinnelige�an-satte i rekrutteringsprosessen og skaper rollemodeller.•�De�etablerer�interne�kvinnelige�nettverk som stimulerer til erfa-ringsutveksling og økt kunnskap.•�De�bygger�kvinnenettverk�ved�studiesteder for å øke kunnskapen om bransjen og hvilke muligheter

som fins innenfor teknologi og digitalisering.•�De�har�forankret�strategien�i�toppledelsen.�Ledelsen�viser�ved�handling at de ønsker å øke kvin-neandelen.

Synliggjør kvinnereFaktura-selskapet Compello har økt kvinneandelen de siste årene, og har nå 36 prosent kvinner. Ad-ministrerende�direktør�Gustav�Line�forteller at selskapet er bevisst på hvordan de skal tiltrekke seg kvin-nelig ansatte.

– Vi bruker alltid bilder av både kvinnelige og mannlige ansatte i

markedsføringen, vi oppfordrer kvinner i selskapet til å holde fore-drag og yil å ta en synlig rolle i sosiale medier og media. Samtidig streber vi alltid etter å ha minst en kvinne blant finalekandidatene i ansettelsesprosesser.

Teknologi og kvinner– Vi hører ofte fra unge jenter at de ønsker å jobbe med mennesker når de skal ut i arbeidslivet. Da er det viktig å fortelle at teknolo-giske fag passer for dem som vil skape noe for – og arbeide med mennesker, påpeker Gretland.

Tekst: VEGARD VELLE

BEGGE KJØNN: De fleste IT-selskaper har innsett at de trenger både menn og kvinner på alle nivåer.

17.500 tilsyn ved norske arbeidsplasser Arbeidstilsynet gjennomførte 17.500 tilsyn i 2014, og har økt antall tilsyn med 23 pro-sent de siste tre årene.

Det ble gitt flest reaksjoner knyttet til systematisk HMS-arbeid og organisatoriske ar-beidsbetingelser, for eksempel mangelfulle arbeidskontrak-ter. Sikkerhet og krav knyttet til det fysiske arbeidsmiljøet er det også gitt mange reaksjo-ner på, ifølge Arbeidstilsynets årsrapport for 2014.

Innenfor sosial dumping ble det gjennomført 6000 tilsyn, 1800 av disse var rene sosial dumping-tilsyn, og det ble gitt flest pålegg om ID-kort og lønn.

Samlet sett ble det gitt en eller flere reaksjoner i 65 prosent av tilfellene, mens resterende 35 prosent ikke fikk noen reaksjoner. VeV

colo

urbo

x.co

m

33+34+33Helse Miljø

Sikkerhet

fag156kons28-29.indd 29 09.06.15 11.11


BestSarpsborg kommune er norgesmester i sosiale medier, mange år på rad. Hvordan får de det til? Hvorfor er de så gode?Tekst: VEGARD VELLE Foto: CHRISTIAN CLAUSEN

s arpsborg ble i fjor kåret av KS til landets beste kommune på sosiale medier i rapporten Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier? De er størst på Facebook. Og andre kommuner val

farter dit for å lære.– Det viktigste er å være til stede i de ulike sosiale me

diene, og å lytte og respondere raskt, påpeker Pål Nilsen, enhetsleder i kommunikasjon og service.

Han tror Sarpsborg kommune høster fruktene av en satsing gjennom flere år, samt at kommunikasjonsavdelingen er tro mot kanalene de bruker, noe som er viktig for at budskapet skal nå ut til flere på en effektiv måte.

Får positivt omdømme– Sosiale medier gir en helt annen mulighet til å føre dialog med innbyggerne, en mulighet kommunen tidligere ikke har hatt. Kommunen kan informere og snakke i det offentlige rom til ikke bare én, men til flere på en gang, forteller Nilsen.

Ved å delta i offentligheten på nettet bygger kommunen et positivt omdømme. Folk ser at byråkratene på råd huset bryr seg om innbyggerne sine. Kommunens ansatte tar vare på folk i nærområdet og sørger for at de får et godt liv.

– Som omdømmebyggende har sosiale medier hjulpet oss veldig mye. Ikke minst når vi ut til foreldregenerasjo

nen mellom 25 og 45, som har både barn i barnehagen og foreldre eller besteforeldre på sykehjemmet.

Kommunikasjonsavdelingen responderer raskt på spørsmål, ellers mister folk interessen.

Nettsida er navetDen viktigste kanalen til Sarpsborg kommune er nettsida sarpsborg.com. Denne er navet i sosiale medierinnsatsen til kommunen. Her får innbyggerne oppdatert informasjon som ikke endrer seg fra dag til dag, så som åpningstider, søknadsskjemaer og tjenestebeskrivelser.

En populær tjeneste på nettsida er en tømmetjeneste. Denne beskriver på en enkel måte når folk får søpla si tømt.

Facebook er viktig– Facebook har betydd mye for oss og er en kjempegod kanal. Her har vi den største dialogen med innbyggerne våre, og de kommuniserer også seg i mellom.

Kommunen har 13.700 følgere på Facebook. Her tas hverdagslige og større hendelser opp. Folk stiller praktiske spørsmål og får raskt svar. Eller de kommer med tilbakemeldinger, for eksempel om tjenestetilbudet.

Noen klager på helsetjenestene, gatefeiinga eller avfallshåndteringa. Da kommer andre inn på tråden med sine erfaringer, som gjerne kan være helt motsatt.

Twitter, Instagram og YoutubeKommunikasjonsavdelingen i Sarpsborg bruker også Twitter, Instagram, Youtube og LinkedIn. Effekten av å bruke ulike verktøy er at kommunen når fram til ulike grupper, og at kommunen framstår som mer personlig og mindre som et uhåndterlig vesen.

– På Instagram treffer vi ungdommen. Twitter er en mer

REKRUTTERING: Sarpsborg tenker utradisjonelt i jakten på nye medarbei-dere. Eva Rekvin og Pål Nilsen har blant annet tatt i bruk video.

Sarpsborg kommune ligger i Østfold fylke og har 55.000 innbyggere. Kommunen har vedtatt egen kommuneplan for kommunikasjon. De er aktive på sosiale medier og bruker følgende kanaler: Facebook, Twitter, YouTube, Flickr, LinkedIn, Instagram og CPoint.

>

i sosiale medier

fag156kons30-32.indd 30 09.06.15 11.12


Bli Bedre i sosiale medierI rapporten Hvordan lykkes kommunesektoren i sosiale medier? har KS gjort følgende hovedfunn:

De gode kommunene bruker sosiale medier for å skape engasjement og entusiasme rundt aktiviteter og kunngjøringer, samt å drive trafikk til kommunens nettside. Når det gjelder innbyggerdialog, inviterer de dyktigste kommunene innbyggerne til å stille spørsmål, de svarer raskt på spørsmål og har klare rutiner for videreformidling av henvendelser fra sosiale medier. Slik gis bedre innbyggermedvirkning i kommunale beslutningsprosesser.

Sosiale medier er et positivt bidrag til kommunens omdømme

bygging. God omdømmebygging bygger på lokalpatriotisme og å dyrke gladsakene i kommunen. De gode kommunene bruker et personlig språk og en uformell tone for å skape engasjement, tar selvkritikk når det trengs og har klare rutiner for å besvare vanskelige spørsmål. Slik kan de gjøre både trivielle og vanskelige spørsmål til omdømmebyggende kommunikasjon.

Sosiale medier spiller også en viktig rolle i kommunenes krise og beredskapsarbeid. De gode kommunene kommuniserer store og små hendelser raskt og effektivt gjennom de sosiale kanalene. Innbyggerne har en forventning om å bli oppdatert på hendelser som angår dem når de velger å følge kommunen i sosiale medier.

fag156kons30-32.indd 31 09.06.15 11.12


profesjonell kanal, rettet mot media og næringsliv – meningsbærerne. Det er viktig å være her, men med en litt annen stemme enn på Facebook, sier Nilsen.

Han framhever også Youtube som viktig. Han forventer ikke at folk søker opp filmene kommunen legger ut. Men filmene brukes for å forsterke budskap som kommunen fronter andre steder.

Fant ny kommunikasjonsrådgiverI 2012 brukte Sarpsborg utelukkende sosiale medier i jakten på en ny kommunikasjonsrådgiver. Rekrutteringskampanjen vakte oppsikt i kommunikasjonsbransjen fordi den var så gjennomtenkt og helhetlig.

Kommunikasjonsavdelingen opprettet en egen side på kommunens portal, hvor de la inn stillingstekst, en tre minutters video, lenker til hvordan det er å jobbe i Sarpsborg kommune, verdiene kommunen jobber etter og praktisk informasjon til jobbsøkere. Videoen ble publisert på Facebook, Twitter og LinkedIn.

Kommunen fikk 43 søkere, uten å ha benyttet noen som helst form for betalt annonsering.

– Kampanjen viste at vi kan rekruttere medarbei

dere utelukkende gjennom sosiale medier. Vi lærte at det er nyttig å tenke utradisjonelt i jakten på nye medarbeidere. At vi laget video og kun brukte digitale kanaler, ble en snakkis i mange ulike miljøer, forteller Nilsen.

Senere har kommunen også rekruttert sykepleiere og ledere på denne måten.

Sosialt intranettOgså innad i kommunen operer Sarpsborg med sosiale medier, gjennom intranettet. Her kan de ansatte blogge, kommentere og like gjennom Sarpedia – en løsning som er basert på Microsoft Sharepoint. Slik kan de ansatte i kommunen leve som de lærer, med åpenhet og synlighet som ideal.

For noen måneder siden vedtok kommunestyret en kommunedelplan, en overordnet strategi for kommunikasjon og sosiale medier. Den legger føringer for de neste 12 årene.

– Det er viktig å følge med i timen og å gjøre dialogen enda tettere. Vi har bare sett starten på en spennende utvikling, tror Pål Nilsen.

BEST I LANDET: – På Facebook har vi den største dialogen med innbyggerne våre. Her kan også innbyggerne kommunisere seg i mellom, forteller kommunikasjonssjef Pål Nilsen.

Sarpsborg kommune er opptatt av at eventuelle kriser også skal håndteres i de sosiale mediene og har laget en plan. Utgangspunktet er å informere om krisehåndtering

før en krise oppstår, slik at flest mulig innbyggere vet hva de kan forvente av kommunen i en krisesituasjon.

Kommunen har en egen nettside

for å fortelle overordnet om kommunens kriseplaner. Slik blir innbyggerne tryggere og bedre forberedt.

Krisehåndtering handler ikke bare

om store kriser, som terrorangrep eller epidemier. Det handler også om hverdagskrisene, som at strømmen går eller at vannet har forsvunnet.

Plan for krisehåndtering

Kommunikasjonsrådgiver Camilla Havik Cole har oppsummert det hun har lært av Sarpsborg kommune på bloggen til Arendal kommune, Arendalbeta.n Har en kommunedelplan

for kommunikasjon med konkrete tiltak. Planen omfatter IKT, kommunikasjon og omdømme, og er politisk vedtatt.

n Prioriterer.n Ansatte med fokus på

sosiale medier og ekspertkompetanse på videoproduksjon

n Har en plan for arbeidet med sosiale medier: definert hva, hvorfor og hvorfor ikke.

n Gode på å fortelle historier – både med bilder og tekst.

n Ønsker å sette dagsorden og være aktuelle – egne nyheter er en del av dette.

n Bruker et språk og en tone som er engasjerende og lett å forstå.

n Har mange dyktige fagfolk (flere journalister).

n Har humør og temperament.n Er folkelige.

tips

fag156kons30-32.indd 32 09.06.15 11.12


D e ansatte ved Nav-kontoret i Røyrvik føler seg uthengt. Da arbeids- og sosialminister Robert Eriksson nylig presenterte konklusjonene til regjeringens ekspertgruppe for Nav, foreslo ut-

valget blant annet å legge ned kontorer i småkommuner. Ifølge Eriksson er dette et «spennende» forslag.

– Det vil kunne løfte slagkraften, gi bedre brukeropp-levelse og skape mer naturlig nærhet til en arbeidsmar-kedsregion. Jeg tror ikke brukerne er mest opptatt av antall kontorer, men om de får rett hjelp til rett tid, kom-menterte statsråden.

For å illustrere med et Nav-kontor som godt kunne legges ned, trakk Eriksson fram kontoret i Røyrvik i Nord-Trøndelag, med knapt 500 innbyggere og tre an-satte. At det ville bli lengre avstand til Nav-kontoret mente han var uproblematisk: «Det er ikke stygglangt til Grong, vet du. Du kjører dit på en time. I 1816 kunne jeg vært med deg på det argumentet,» sa Eriksson på presse-konferansen og banket neven i bordet.

Reagerte kraftig mot ErikssonI Røyrvik ble ikke budskapet nådig mottatt.

– Jeg reagerte kraftig på utspillet. Mange av brukerne våre er ikke i stand til å kjøre. De vil bruke en hel dag på å komme seg fram og tilbake fra Grong med buss. Eriks-son sier det vil bli bedre for brukerne, men vis meg en konsekvensutredning som sier at sentralisering er bra for dem, sier Røyrvik-ordfører Arnt Mickelsen (Ap).

I Røyrvik føler de Nav-ansatte at de har lykkes. Takken? Kontoret er nedleggingskandidat.Tekst: VeGArD VeLLe Foto: LeIF ArNe hOLMe

<

hVOrFOr? – hva er motivet for å vurdere å legge ned små Nav-konto-rer? er det å sette brukeren i sentrum? spør June hansson (t.v.) og Karen Nordseth ved Nav røyrvik.

mot arbeidsministerenSLÅR TILBAKE

fag156kons33-35.indd 33 09.06.15 11.13


June Hansson er kommunalt ansatt ved Nav-kontoret i Røyrvik. Hun er opptatt av at intensjonen med Nav-reformen var nærhet til brukerne. – Målet var å samle tjenestene og sette brukeren i sentrum. Er det den veien vi går nå, dersom vi legger ned kontorer i kommunene? Eller handler det om å spare penger? spør hun.

– Det er ganske så usmakelig å angripe de ansatte i kommunene. Vi burde være rike nok til å slippe å flytte folk over lange avstander for at de skal få hjelp, mener Heider Sæther, avdelingsleder med ansvar for Nav.

Ordføreren mener timingen på de eventuelle nedleg-gelsene heller ikke er god.

– Hvis kommunereformen blir vedtatt, må regjeringen i hvert fall ikke legge ned Nav-kontorer, siden kommu-nereformen vil bety nedbemanning og økt arbeidsløshet. Da trenger vi dagens Nav-kontorer, påpeker Mickelsen.

Travelt Nav-kontorDe ansatte i kommunen er også opptatt av å korrigere Robert Erikssons virkelighetsframstilling. I sin presenta-sjon påsto han at det var tre årsverk ved Nav Røyrvik. Faktum er at det er 1,6 årsverk, altså halvparten.

– Nav-kontoret må vi ha. Det er helt i orden at han mener vi trenger færre sosialkontorer, men da bør han i det minste vite hva han snakker om, og ikke spre misvi-sende informasjon om vår kommune. Det er ufint, mener Sissel Mikkelsen, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i Røyr-vik.

Står nært brukerenDe to personene ved kontoret har nok å henge fingrene i: Arbeidsløsheten er lav, men folk som har behov for det, skaffes arbeidspraksis i Røyrvik eller en av nabokom-munene. Personalet prioriterer å jobbe forebyggende. Spesielt økonomisk rådgivning er tidkrevende. I fjor bisto de ansatte i flere større gjeldssaker – en tidkrevende jobb. Kontoret administrerer også Husbankens bostøttetilskudd og startlån.

– Vi står nært brukerne våre og følger dem tett opp. I

tillegg til å yte sosialhjelp, spør vi hva som er problemet. Vi utfordrer brukerne til å engasjere seg aktivt i sitt eget liv, for eksempel ringe til kreditorene og få til avtaler, sier June Hansson.

Personer som sliter med rus får, om nødvendig, raskt et tilbud om å være med i en tverrfaglig ansvarsgruppe, sammen med lege og psykiatrisk sykepleier. Dette er en ordning Nav administrerer.

Rekordlave utbetalinger av sosialhjelpI fjor betalte Nav Røyrvik ut 10.000 kroner i økonomisk sosialhjelp. De prøver å bevisstgjøre gjeldsofre på hvorfor de har havnet i en gjeldskrise. Dette er en jobb de priori-terer, siden folk med gjeldsproblemer erfaringsmessig vanskelig klarer å konsentrere seg om å skaffe seg en jobb.

Også sykmeldte blir fulgt opp, og de Nav-ansatte prøver tidligst mulig å komme i en dialog med folk som er syke. Aktivitetskravet sier at den sykmeldte skal være i aktivi-tet senest etter åtte uker, for eksempel i gradert aktivitet. Nav-kontoret håndhever kravet, noe som betyr at de er i kontakt, ikke bare med den sykmeldte, men også med arbeidsgiveren, som må legge til rette.

Hvis kommunen skal ta i mot flyktninger, trengs Nav-kontoret. Karen Nordseth, leder av Nav-kontoret, påpe-ker at i tillegg trenger polakker og andre arbeidsinnvan-drere også jevnlig hjelp og verdige tjenester.

– Tvinger folk til å flytte– Vi ser det ikke nødvendigvis som en ulempe at vi lever i et lite lokalsamfunn hvor folk kjenner hverandre. Man-ge nordmenn trives faktisk med å bo på små steder. Det er valg de har tatt, sier Arnt Mickelsen.

Ordføreren mener det regjeringen i praksis gjør med sentraliseringspolitikken, er å tvinge folk til å flytte fra distriktene.

– Mangel på kompetanse i kommunene er blitt et mo-derne argument for å sentralisere. Vi syns argumentet blir misbrukt, og vi får godt kvalifiserte søkere til stillinger vi lyser ut. Vi mener det er riktig å fortsette den politikken

OPPGITT: – Mangel på kompetanse i kommunene er blitt et moderne argu-ment for å sentrali-sere. Dette stemmer ikke med vår erfaring, sier Ap-ordfører Arnt Mickelsen.

heIDer sæTher

Det er ganske så usmakelig å angripe de ansatte i kommunene.

fag156kons33-35.indd 34 09.06.15 11.13


TrÅKKeT PÅ: – Nav-kontoret i røyrvik gjør en viktig jobb, og vi er skuffet over at arbeids- og sosialminsiteren peker oss ut som en tjeneste som kan legges ned. sier June hansson (t.v.) og Karen Nordseth. De får støtte fra ordfører Arnt Mickelsen.

som har vært rådende i Norge, at hele landet skal tas i bruk, sier Mickelsen.

– At folk kjenner den de skal hjelpe kan også være en fordel. Vi er jo profesjonelle og kan skille mellom sak og person, påpeker June Hansson.

Gjør en utmerket jobb– Jeg vil understreke at de ansatte i Røyrvik gjør en ut-merket jobb og skal ha all ære og honnør for dette, sier Robert Eriksson til Fagbladet.

Han peker på at Nav opplever en økt andel av men-nesker med kombinasjonsproblemer knyttet til rus, psy-kiatri og kroniske sykdommer. Spørsmålet er hvordan disses interesser skal ivaretas. Eriksson tror en løsning er å gi den gode Nav-veilederen mer tid til oppfølging av brukerne enn i dag, og at etaten må snu alle steiner, se på ressursbruken og sørge for en tettere oppfølging.

–Vi lykkes ikke godt nok med å få folk i arbeid. Vi må gå fra en byråkratireform til en brukerreform. Jeg regis-

trerer at Vågeng-utvalget konkluderer med at Nav er mer opptatt av tellekanter og skjemaer enn av folk. Det sam-me sier også mange Nav-brukere til meg.

Nav Røyrvik kan bli et underkontorArbeids- og sosialministeren understreker at han ikke har tatt stilling til om regjeringen skal legge ned de minste Nav-kontorene – garantikontorene. Men han vil ta stilling til innspillene fra Vågeng-utvalget.

– Når vi skal gjenreise A-en i Nav, kan det godt hende at vi skal ta utgangspunkt i de naturlige arbeidsmarkeds-regioner, og at Røyrvik da kan bli et underkontor av kon-toret i nabokommunen Grong. Dersom Røyrvik får be-holde et avdelingskontor, blir det heller ikke noe problem med reiseavstanden, mener Eriksson.

Statsråden tror ikke en omorganisering vil bety avfol-king av distriktsnorge.

– Om kloke hoder fortsetter å jobbe både i Grong og Røyrvik, skaper ikke det noen sentralisering, sier han.

fag156kons33-35.indd 35 09.06.15 11.13


Aktivt medarbeiderskap

FOKUS

Vi ser at det i mange kunnskapsbedrifter er en dragning mot ansvarliggjøring og myndiggjøring av hver enkelt medarbeider.

I vår kultur er det relativt fl ate strukturer, og ansatte har stor innfl ytelse på sin arbeidshverdag. Det er bra, og det skal Ola Nord-mann være takknemlig for. Livs-glede og arbeidsglede henger uløselig sammen, og det er fi nt å vokse opp i et land der mennesket i stor grad kan være sjef i eget liv.

Respekt for enkeltindividet står sterkt, og en vesentlig ønsket effekt er at folk har stor medbestemmelse/autonomi i sitt arbeid, samtidig som de opplever seg selv som betyd-ningsfulle. Gleden av egen mestring og læring – indre motivasjon – er viktigere enn det mer transaksjons-orienterte bytteforholdet mellom arbeidsgiver/leder og medarbeider.

Transformasjonsledelse vil ha størst effekt når lederen har kommet et godt stykke på vei i sin egen utvikling, og innehar evnen til å treffe hjertet og lidenskapen i hvert enkelt individ. Intellektuell stimu-lans er ikke nok – den transforma-sjonsorienterte lederen treffer medarbeiderne i deres dypere behov og følelser.

Ledelse dreier seg ikke bare om få folk til å gjøre, men å få folk til å ha lyst til å gjøre; å skape lyst og drivkrefter i hver medarbeider slik at den enkelte blir ansvarliggjort og myndiggjort i sitt arbeid.

I transformasjonsledelse er med arbeiderne rustet og stimulert

til å gjøre egne prioriteringer og vurderinger – de er myndiggjort i sitt arbeid. Lederen er inspirerende, tydelig, emosjonelt og intellektuelt gyldig for hvert enkelt individ (individ- og situasjonsorientert i sitt lederskap), og ikke minst en god rollemodell. Når en leder kommuni-serer direkte, ærlig og tydelig, og i tillegg går i den retningen som er staket ut, er rollemodelleffekten optimalt forsterkende.

Hva skal så medarbeideren bidra med – ja, hva ligger i det å bedrive et aktivt medarbeiderskap, for eksempel i organisasjoner der lederskapet bygger på transforma-

sjon og ikke transaksjon? Kjennetegn på godt og aktivt

medarbeiderskap kan være: • Handlekraft og ansvarlighet for

å fylle rollen en har, gjøre jobben med et smil.

• Feedbackorientert: En medarbei-der som oppmuntrer og utfordrer andre kolleger.

• Ansvarlig i sitt forhold til arbeids-giver, kolleger og seg selv.

• Etterrettelig med hensyn til verdier og strategi.

Disse kjennetegnene er også selve plattformen for yrkesstolthet. Yrkesstolthet og arbeidsglede er tett sammenvevde fenomener – godt medarbeiderskap er derfor både i virksomhetens og den ansattes egen interesse. På en arbeidsplass er alle medarbeidere – og noen medarbei-dere har et lederansvar.

Litt for mange medarbeidere sitter og venter på at andre skal motivere dem. Men å motivere andre enn deg selv har sin begrensning. Du kan selvsagt forsøke å dytte på folk, men all den tid folk står støtt i seg selv og ikke ønsker endring, vil ikke dytting være særlig effektivt. Mer effektivt er det når du og jeg beveger oss selv.

Hva skal til for at medar-beideren motiverer seg selv og yter sitt beste? Hvordan skal medarbeideren kunne lykkes som ansatt på tre nivåer – i plattformen, i

vekstsonen og i den gode dialogen?Det første nivået handler om å

forstå seg selv, sin egen virksomhet og hvorfor vi gjør det vi gjør. Det spiller ingen vesentlig rolle om du er overordnet eller underordnet. Det som betyr noe er at du er ordnet – at du er i vater – og at plattformen din er så robust at du tåler og liker deg selv, tåler og liker din virksomhet og at du er rustet for videre utvikling og vekst.

To grunnleggende spørsmål er:

Rune SemundsethTankevekker og struktør.Aktuell med boka Medarbeiderkoden.

«Hva og hvem har ført meg hit, og hvorfor jobber jeg akkurat her?»

fag156kons36-37.indd 36 09.06.15 11.14


Hva og hvem har ført meg hit, og hvorfor jobber jeg akkurat her?

Når du og virksomheten din er i vater, er neste steg å videreutvikle deg – å ta neste steg i din egen vekst. Dette inne bærer å trimme ferdigheter og ta ansvar for egen kompetanseutvikling. Motivasjonen for dette kan være drevet av behag (lyst, vilje, verdier), men den kan også være drevet av et element av nødvendighet, det vi på moderne norsk kaller «sense of urgency».

Dette betyr at du må tåle, takle og like videreutvikling, og lage nye mål. Eierskap og lyst trigges av at du finner ut hvorfor du skal ta neste steg. Eierskap og medarbeider-skap går hånd i hånd.

For å lykkes i denne «utviklingsreisen» trenger vi minst én god samtalepartner. Dette kan være lederen din, og gjerne også en kollega på samme nivå. Det viktige er at du tar ansvar for å sette av tid til refleksjon i (arbeids-)livet og setter den gode samtalen i system. Da lykkes du bedre, og da lykkes virksomheten bedre. Du påvirker andre mer enn du aner.

Dialog er bestevennen til innsikt, og vi trenger hverandre for å skape den virkelig-heten vi ønsker å se. Ting skapes to ganger – først i sinnet, dernest i virkeligheten. Med en god samtalepartner og økt selvinnsikt vil du være mer for andre. Det å kunne bidra i andres liv gir økt yrkesstolthet, økt livsglede og økt arbeidsglede – ta med deg dette inn i din arbeidshverdag. Her vil dine bidrag og dine relasjoner på arbeidsplassen – og i livet for øvrig – være gode veivisere.

colo

urbo

x.co

m

fag156kons36-37.indd 37 09.06.15 11.14

Britt Silseth

seksjonsleiar

I mai var det høring i Stortinget om stortingsmeldinga som omhandlar strukturen i universitets- og høgskolesektoren. Regjeringa tek i meldinga «Konsentrasjon for kvalitet» til orde for at økt sentralisering vil styrke kvaliteten til forsking og undervisning ved universitet og høgskular.

Fagforbundet har levert sitt høringssvar og tilkjennegitt sine innvendingar. Forbundet er bekymra for at sentralisering og underfinansiering skal gje dårlegare kvalitet.

Vi er redd for at resultatbasert finansiering vil avgrense den moglegheita institusjonane og fagmiljøa sjølve har til å definere kva som er mest relevant. Vi vil ikkje at oppdragsforsking og næringslivet skal styre morgondagens utfordringar.

Sentralisering og store einingar kan føre til nedlegging av tilbod i distrikta. Utdanningssystemet vårt skal dekke behovet

for kompetent arbeidskraft i heile landet. I det punktet får vi støtte.

I Dagens Næringsliv 29. mai skriv rektorane ved høgskulane i Molde, Lillehammer og Volda at

kvar institusjon skal tilby utdanning, forsking og formidling der det er rom for lokalt entreprenørskap.

Sentralisering vil minske vaksnes moglegheit til å ta høgare utdanning ved at dei må pendle eller flytte. Eit desentralisert studietilbod inneber at ein sikrar kompetent arbeidskraft i distrikta.

Fagforbundet ønskjer at regjeringa skal leggje vekt på samspel og samarbeid og på lokale og regionale kompetansebe-hov. I tillegg vil forbundet at dagens ordning med vald rektor som hovudregel held fram, og at ein beheld ordninga der fylkes-kommunen peikar ut to eksterne styrerepresentantar.

Fagforbundet har og sagt frå om at all endring skal skje på ein måte som ivaretek dei tilsette og lar dei vere med på avgjerdene.

Veiledning i kassasjonI forbindelse med innføring av bevarings- og kassasjonsbe-stemmelser for kommuner og fylkeskommuner, er det utarbeidet en veiledning. Veiledningen gir en grundig innføring i regelverket og utdyper hver av paragrafene

i forskriften. Se nettsidene til riksarkivet/offentleg forvaltning/bevaring og kassasjon. VeV

«Eit desentralisert studietilbod inneber

at ein sikrar kompetent arbeidskraft i distrikta.»


Strukturmeldinga og høgare utdanning

Konferanse om framtidas arbeidslivKonferansen holdes 10. og 11. oktober på Hotell 33 i Oslo. Blant temaene er hva vi skal

leve av i framtida, LOs rolle i høyere utdanning og forsvar av den nordiske modellen. OT

Manifest mot mobbingKampanjen «Manifest mot mobbing», som blant andre Fagforbundet er involvert i, har kampanjeuke fra 31. august til 4. september.

Manifest mot mobbing skal bidra til at mobbing settes på den nasjonale dagsorden. Det viktigste arbeidet mot mobbing er det som skjer lokalt. Partene i Manifest mot mobbing bistår det lokale arbeidet blant annet gjennom å sette årlig fokus på områder som er sentrale i arbeidet mot mobbing.

Partene i Manifest mot mobbing er regjeringen, KS,

Utdanningsforbundet, Fagfor-bundet, Norsk Skolelederfor-bund, Skolenes landsforbund, Foreldreutvalget for grunnopp-læringen og Foreldreutvalget for barnehager og Sametinget.

Kampanjen har pågått siden 2011, og varer ut 2015. PF

Merkeordning for lærebedrifterSom en del av arbeidet med å øke antall læreplasser ønsker Kunnskapsdepartementet å innføre en merkeordning for

lærebedrifter. Godkjente lærebedrifter med lærlinger får muligheten til å synliggjøre dette. VeV

Husbanken sender digipost Nå sender Husbanken ut post digitalt. Husbanken blir med det en av de første offentlige etatene som tar i bruk digital postkasse. I første omgang er det vedtak om bostøtte som blir sendt digitalt.

VeV

Nytt e-læringskursDifi har lansert «Er det sikkert?», et e-læringskurs i informasjons- sikkerhet for ledere. Les mer på difi.no. VeV

fag156kons38.indd 38 09.06.15 11.15

I sommer er det ekstra gunstig å være LO-favørmedlem når du bor på et Nordic Choice-hotell, og med over 100 hoteller fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, finner du garantert et som passer deg og dine ferieplaner. Du kan fritt velge mellom de ulike kjedene, og du benytter deg av rabatten så mange ganger du vil.

PS! Du får også 10 % rabatt på alle våre hoteller i Sverige, Danmark og Baltikum.

Booking:Gå inn på choice.no og legg inn kampanjekode 64968 eller gå inn via lofavor.no

20 % HOTELLRABATT PÅ SOMMERPRISENE VÅRE

SOMMERLYKKE!

Fagbladet_200x116.indd 1 01/06/15 14:59

Brukstemme-retten

TRYGG JOBB ELLER UTRYGG HVERDAG?Med endringene i arbeidsmiljøloven har regjeringen gjort arbeidslivet mindre trygt. Nå kan arbeidsgiverne selv bestemme om de skal ansette deg i fast eller midlertidig stilling. Du kan bli pålagt lengre arbeidsdager, og mer søndagsarbeid.

Kommunene er landets største arbeidsgiver, og mange har allerede sagt at de ikke ønsker de nye reglene. Derfor er årets kommunevalg også et valg om arbeidslivet.

Høstens kommune- og fylkestingsvalg vil også ha stor betydning for utviklingen av velferdstilbudet i din kommune. En usosial skattepolitikk og privatisering svekker fellesskapets evne til å løse viktige oppgaver. Engasjer deg! Si din mening ved valget!

Stem for et trygt arbeidsliv! Stem på partier som vil verne om dine faglige rettigheter!

VALG 2015

fag156fels39.indd 39 11.06.15 09.53

somklasserom

Medgarden

For å få økologisk mat, trengst økologiske bønder. Men landets einaste heiløkologiske landbruksskule har i mange år vore trua med nedlegging. No har årelang kamp gitt resultat. Nedleggings-spøkelset er borte, pengar til opprusting, utvikling og drift er sikra, og rekordmange søkjarar står i kø og vil inn.

SKJØRE SAKER: Dess djupare dei blir sett, dess lengre blir den kvite delen på purren, men dei spinkle plantene må handterast varsamt.

fag156fels40-45.indd 44 11.06.15 09.57

Fotoreportasjen

KUNSTEN Å SÅ: Når gulrotfrøa skal i jorda, er den gamle spesialtraktoren ein trufast hjelpar. Her får elevane undervisning i Grillo-traktorens fakta og finesser. Frå venstre Spira Svendsen, Annika Fries Borgå, Sille Skovgaard

Larsen, Nathaniel Mead (lærar) og Petter Napstad.

Foto: ANITA ARNTZENTekst: SIDSEL HJELME

<

fag156fels40-45.indd 45 11.06.15 09.57

KNIP OG KNEP: Lærar Monica Gjesdal Larsen knip sideskot frå tomatplantene for at dei skal utvikle seg og gi god avling.

fag156fels40-45.indd 46 11.06.15 09.57

Sogn Jord- og Hagebruksskule• Norges einaste heiløkologiske landbruksskule.• Tar inn elevar frå heile landet, og har også

mange utanlandske elevar.• Ligg på den gamle prestegarden i Aurland

i Sogn.

GARDSOST: Inga Flinck på skulens ysteri lagar ost av både ku- og geitemjølk. Mange tidlegare kursdel-takarar har fått prisar for ostane sine.

• Brukar garden som klasserom. Garden har mjølkekyr, sau og geiter og eit par arbeidshestar og økologisk produksjon av grønsaker, potet og eple.

• Produkta frå gardsdrifta blir selde i eigen gardsbutikk på skulen og på lokale marknader.

<

fag156fels40-45.indd 47 11.06.15 09.57

SJØLVFORSYNING: Gardsbruket gjer at internatet på skulen i stor grad er sjølvforsynt med mat. I dag er det killingkjøt, salatar og kokte grønsaker, og måltidet blir avrunda med ost og yoghurt frå gardsmeieriet.

fag156fels40-45.indd 48 11.06.15 09.57

KILLINGSJEFEN: Kjøkkensjef Odd

Inge Moldvær har ansvar for at

killingkjøtet er klart når svoltne

elevar kjem til bords.

fag156fels40-45.indd 49 11.06.15 09.58


Det har aldri vært så mange innvandrere som kan bruke stemmeretten. I Oslo utgjør

innvandrerne nesten 30 prosent av velgerne.

Lav deltakelseRafia hadde norsk pass da hun ble gammel nok til å stemme. Men Li benyttet seg av regelen om tre års botid da hun stemte første gang i Norge.

Regelen om at innvandrere kan stemme ved kom-munevalg etter å ha bodd her i tre år, ble innført for over 30 år siden. Deltakelsen har ikke økt så mye som for-ventet.

– Innvandrervelgere er ikke en separat gruppe; de likner på befolkningen generelt, sier Johannes Bergh. Han er forsker ved Institutt for samfunnsforskning og

har skrevet boka Minoritetsbefolk-ningens møte med det politiske Norge sammen med Tor Bjørlund.

Valgdeltakelsen er lavere blant innvandrerbefolkningen, og det er ikke noe som tyder på at det skal jevne seg ut, ifølge forskeren.

Nye innvandrere deltar lite i valg. Siden folk stadig flytter til Norge, vil deltakelsen holdes lav selv om flere innvandrere stemmer.

– Nye innvandrere og de som planlegger å være her i kort tid, for eksempel arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa, stemmer i liten grad i Norge.

Ulike innvandrergrupperAv Rafia og Li, er det Li som skiller seg ut, statistisk sett. Statistikken viser at innvandrere med bakgrunn fra Sri Lanka, India og Pakistan deltar i høy grad, mens inn-

i Tan var 26 år og Rafia Rani 3 da de flyttet til Norge – Li fra Kina og Rafia fra Pakistan. De tilhører de 30–40 prosentene innvandrerne som stem-mer. Li diskuterer gjerne politikk med sine norske venninner, men med sine kinesiske ven-

ninner nytter det ikke, ifølge henne. – Hvis jeg snakker med mine kinesiske venner om en

viktig hendelse i Norge, svarer de at de ikke følger med på norske nyheter, sier Li og ser litt oppgitt ut.

Selv om mange kinesiske innvandrere i Norge har norsk pass, føler de ikke tilhørighet. De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt kort-tenkt, sier Li.

Trengs engasjement– For å bli engasjert i en sak, må du først få informasjon om den, sier Rafia.

Hjemme hos henne er det helt na-turlig å diskutere politikk. Onkelen hennes er aktiv i Arbeiderpartiet.

Rafia er opptatt av jobbmuligheter og boligpolitikk, og ser for seg at hun vil være opptatt av barnehage og skolepolitikk når hun får barn.

Li har utdanning høyt på lista, men eldreomsorg er på topp. Hun jobbet på sykehjem for å finansiere studiene sine, og oppdaget at mange eldre i Norge er svært en-somme.

– Dette er mi framtid, tenkte jeg, og ble deprimert av tanken på å bli gammel.

2015kommunevalg

valget i oslokan avgjøreInnvandrere

Tekst: NINA BERGGREN MONSEN Foto: ERIK M. SUNDT

<

«De tenker på Norge som et sted å tjene penger, ikke som landet sitt. Jeg syns det er litt korttenkt.»

Li Tan, innvandret til Norge fra Kina for 18 år siden

fag156fels46-48.indd 46 11.06.15 09.59

KAN AVGJØRE: Innvandrere står for omtrent 30 prosent av de stemmeberettigede i Oslo. Hvis flere deltar i lokalvalget til høsten, kan de være med på å avgjøre bystyreflertallet. Både Rafia Rani og Li Tan skal bruke stemmeretten.

fag156fels46-48.indd 47 11.06.15 09.59


Innvandrere som har politikere med lik bakgrunn som seg selv stemmer i høyere grad enn andre. Fagorgani-serte stemmer også oftere.

Derfor vil Fagforbundet Oslo bevisst bruke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn i valgkampen.

– Vi har kikket ekstra nøye etter tillitsvalgte med minoritetsbak-grunn, sier Anna Elisabeth Uran, andre nestleder i Fagforbundet Oslo.

Selv om det høres enkelt ut, krever det ifølge Uran en holdningsendring å være bevisst på å bruke minoritets-

ressursene i egen organisasjon. – Vi er overrasket over hvor

mange tillitsvalgte vi faktisk har med minoritetsbakgrunn, som veldig gjerne vil bidra, fortsetter hun.

Flere er allerede i gang med valgkampen på arbeidsplasser i Oslo.

Minoriteter blir rollemodeller i valgkampen

Anna Elisabeth Uran

vandrere fra Vietnam og Kina deltar i liten grad. Li tror kinesere ikke stemmer fordi de ikke er vant med den type lokaldemokrati fra hjemlandet.

– De kinesiske vennene mine sier også at de syns det er vanskelig å forstå hva politikere snakker om, sier Li.

Valgdeltakelse kan være et signal om integrasjon. Det sier noe om forståelsen for politikk, interesse for og tillit til det samfunnet personene har innvandret til.

Bergh mener det er viktig å huske på at deltakelsen i lokalvalg ikke er perfekt blant befolkningen generelt heller. Den er på rundt 60 prosent. For å øke deltakelsen er det aller viktigste at representanter for innvandrere deltar, viser forskningen til Bergh.

– Stemmer på dem vi kjenner Den faktoren som spiller aller mest inn er hvorvidt inn-vandrergruppa har politikere med deres bakgrunn. Der stikker pakistanerne av med seieren.

– Vi stemmer på folk vi kjenner i lokalvalgene. Det gjør alle, også innvandrere, sier Bergh.

En annen indikasjon på integrering er medlemskap i organisasjoner. Blant innvandrerne som stemte i 2011 var over halvparten fagorganisert.

Som medlemmer i Fagforbundet, er Rafia og Lis valg-deltakelse helt i tråd med statistikken.

Johannes Bergh, forsker

DanmarkFinland

IslandSverige

FrankrikeSerbia og Montenegro

NederlandPolen

LitauenStorbritannia

RusslandTyrkia

TysklandBosnia-Hercegovina

SomaliaAfghanistan

BurmaFilippinene

IndiaIrak

KinaPakistanThailand

USAChile

0 10 20 30 40 50 60

Valgdeltakelse kommunevalget 2011 utenlandske statsborgere med stemmerett (prosent)

MennKvinner

Kild

e: S

tatis

tisk

sent

ralb

yrå

– Fagorganiserte er ofte yrkesaktive. Hvis du er inte-grert på ett område, er du integrert på andre områder også, sier Bergh.

Arbeiderpartiet vinnerFram til nå har Arbeiderpartiet og Høyre fått innvan-drerstemmene. Arbeiderpartiet er klart størst.

– Innvandrere er opptatt av mange saker, men også innvandringspolitikk. Frp blir sett på som litt anti-inn-vandring, derfor får de få innvandrerstemmer, avslutter Johannes Bergh.

• 43 prosent av norske statsbor-gere med innvandrerbakgrunn stemte ved valget i 2011, mot 65 prosent i befolkningen som helhet. Dette innebar en økning på rundt 3 prosentpoeng fra valget i 2007.

• Økningen var størst blant de unge, og spesielt blant unge med bakgrunn fra Afrika.

Deltakelse ved kommunestyre- og fylkestingsvalget

• Valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere med stemmerett, var 32 prosent ved valget i 2011, en nedgang sammenliknet med 2007.

• Innvandrerkvinner hadde noe høyere valgdeltakelse enn innvandrermenn, eldre hadde høyere deltakelse enn yngre, og de med lengst botid deltok mest.

Aalandslid & Lysø, 2013

fag156fels46-48.indd 48 11.06.15 09.59

Informasjon og bestilling:www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

• Innebygd DAB+ radio med teleskopisk antenne • Bluetooth for avspilling av lydfi ler fra smartphone eller nettbrett• FM-radio og 75 Ohm husantenneinngang • Integrerte stereohøytalere 2 x 5W (RMS) som gir god lyd • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang• Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• USB-inngang for avspilling og lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett, Mp3-disc og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter• Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Fjernstyring av alle funksjoner via godt lesbart LED-vindu • Norsk bruksanvisning

• Språkvalg i display: norsk, svensk, engelsk, tysk, nederlandsk • Flott kabinett i massiv eikefi nér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)For ekstra tilbehør, se småbildene med hvit bakgrunn

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI

DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord DAB+ og FM-radio CD-spiller Platespiller Kassettspiller USB-lagring/-avspilling USB minnepinne 8 GB Reservestift Platerengjøringssett Platebord

Kun:

199,-Kun:

199,-Kun:

299,-Kun:

899,-

BESTSELGER!

3.699,-Veil.: 4.199,-

Kun:

Inkl. DAB+ og Bluetooth!

Retro_7-i-1_Fagbladet_230x280.indd 1 25.03.15 18.26fag156fels49.indd 49 11.06.15 09.59


Guantánamo uruGuay

Fra

til

USKYLDIGE: Eksfangene fra Guantánamo sier at de er uskyldig i det USA har anklaget dem for. F.v.: Abdel Bin Moham-med Abis Ourgy, Omar Mahmoud Faraj og Mohammed Tahnatan.

fag156fels50-52.indd 50 11.06.15 10.00


Seks arabiske menn som har sittet fengslet i Guantánamo-leiren i tolv år, har fått asyl i Uruguay. Nå bor de i hovedstaden Montevideo, i et hus utlånt av den uruguayanske fagbevegelsen.Tekst: ANA VALDÉZ Foto: OSCAR BONILLA

D e seks ble mistenkt for å ha hatt tilknyt-ning til al-Qaida i forkant av terrorak-sjonene 11. september. De ble også mistenkt for å ha vært involvert i USA-

fi endtlige aktiviteter i Irak, Afghanistan, Pale stina og Syria.

Det har imidlertid aldri framkommet noen bevis på disse handlingene, og dette er grunnen til at fangene i årenes løp ikke har fått noen rettergang. De amerikanske advokatene deres har nå, etter alle disse årene, lykkes med å få på plass en løs-latelse, på betingelsen at de bosetter seg langt unna USA og utenfor sine egne fødeland.

Reisen til Montevideo var et mareritt. De satt lenket fast til veggene i et stort amerikansk fl y, iført oransje fangedrakter.

Elleve timer senere landet de på fl yplassen Car-rasco i Montevideo og fi kk av seg lenker og kjet-tinger – endelig fri etter å ha tilbrakt nesten tolv år i et høysikkerhetsfengsel.

Sultestreik som våpenAbu Wael Dihab brøt mediestillheten rundt de seks fangene da han senere reiste fra Montevideo til Buenos Aires i Argentina for å avsløre ydmy-kelsene og torturen han ble utsatt for i løpet feng-selsstraffen.

Dihab sultestreiket ved fl ere anledninger da han satt fengslet i Guantanámo, og musklene hans må bygges opp igjen. Han går med krykker, men nek-ter å sitte i rullestol.

– Kroppen hadde heller ikke godt av den maten vi fi kk. Jeg ble dårlig og kastet opp hele tida – krop-pen min vegret seg for å innta maten, forteller han.

Dihabs mor, som er bosatt i Libanon, er født i Argentina, og han ville derfor også søke om ar-gentinsk statsborgerskap. Men han valgte ikke det optimale tidspunktet å reise til Argentina på. Lan-det var i dyp krise etter dødsfallet til statsadvoka-

ten Alberto Nisman som fortsatt ikke er oppklart. Nisman etterforsket attentatet mot det jødiske kultursenteret Amia i Buenos Aires, som ble bom-bet den 18. juli 1994 og resulterte i 85 dødsfall og store ødeleggelser.

Både Iran og Syria har blitt anklaget for å stå bak et av de blodigste attentatene utenfor Midt-østen. De argentinske myndighetene bad Dihab om å forlate landet, og han måtte derfor reise til-bake til Montevideo.

Ulikt syn på framtidaDihab er skuffet og bitter, usikker på framtida og kritisk til måten han har blitt mottatt på i Uru-guay.

– Vi vet ikke om vi er fl yktninger eller fanger. Jeg har krevd at familien min, som befi nner seg i en fl yktningleir i Tyrkia, skal få komme hit. Alle kommer med løfter, men ingenting skjer, forteller han.

Men de fl este av de tidligere fangene fra Guan-tánamo-leiren har tilpasset seg ganske godt til det nye livet. De har framtidsplaner og vil lære seg spansk. En av dem er den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy. Han snakker fl y-tende italiensk, ler ofte og spør om vi har noen venninner som vil gifte seg. Han vil bli i Uruguay, og håper på å få jobb som kokk på en restaurant.

Palestineren Mohammed Tahnatan er anklaget for å være medlem i den radikale organisasjonen Hamas, der onkelen hans regnes for å være en av nøkkelpersonene. Han er utdannet dreier og vil gjerne jobbe på en fabrikk, men først vil han reise til Tyrkia eller Jordan for å treffe familien sin, som han ikke har sett på 13 år.

Syriske Ahmed Adnan Ahjam, Ali Hussain Shaabaan og Omar Mahmoud Faraj møter oss med varme smil. De sier at de er uskyldig i alt USA har anklaget dem for.

CUBA

URUGUAY

FANGE ELLER FLYKTNING

<

fag156fels50-52.indd 51 11.06.15 10.00


– Vi var en del av strategien USA brukte for å legiti-mere kampen mot den muslimske verden i Irak, Libya, Afghanistan og Pakistan. Og hva er egentlig resultatet? Bare elendighet. Ingenting har forbedret seg for folket.

KulturkollisjonerFernando Pereira, som jobber i fagforbundet PIT-CNT, kan fortelle at det ikke alltid har vært helt enkelt å omgås fangene og være ansvarlig for å integrere dem i samfunnet.

– Vi har ingen utdannelse, og ingen av oss snakker arabisk eller kjenner til deres skikker og kultur. Uruguays president Mujica ringte personlig og sa at han ikke ville at fangene skulle havne i en byråkratisk jungel. Han stolte på at vi var handlingssterke og ville gi all den hjelp de trengte. Vi har ansatt en tolk og en lærer som hjelper dem med språket, og vi har gitt dem en telefon og en datamaskin slik at de kan holde kontakt med familiene sine. De bor i et stort hus på hvert sitt rom. De er imid-

lertid deprimerte, og får derfor tilbud om å treffe psyko-loger og leger.

– Vi lever i et svært sekulært land. Disse menneskene er dypt religiøse og ber flere ganger om dagen. Vi opplever stadig kulturkrasj, noe som etter min mening er helt nor-malt. Det er tross alt snakk om svært konservative men-nesker. De røyker ikke, de drikker ikke alkohol, og sex før ekteskapet er forbudt. Slik var det også for oss katolik-ker en gang, men det er 50 år siden, ifølge Pereira.

Drømmer om jobbNaboene i Montevideo har blitt vant til at fagbevegelsens hus er omgitt av sikkerhetsvakter. Den mektige jødiske lobbyen har uttrykt uro og er redd for at fangenes på-ståtte forbindelser med Hamas og al-Qaida kan resultere i attentater mot jødiske bedrifter og synagoger i Uruguay.

Uruguay er enn så lenge skjermet fra islamofobi, men ingen er sikker på hvor lenge dette kommer til å vare. Reisen for de syriske flyktningene, som skulle ha ankom-met fra Libanon i mars, er innstilt.

Mennene fra Guantánamo ønsker seg mest av alt en jobb. De vil leie en sykkel og trille rundt i frihet. De leng-ter til havet og til landet sitt, og de er lei av å sitte inne-stengt. De vil gifte seg og få barn.

Mohammed sier at han lengter hjem. Alle lengter hjem. Problemet er bare: Hvor er «hjem» i dag?

LENGTER: Dagene kan bli lange for tunisieren Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy og de andre i fagbevegelsens hus i Montevideo.

FRAMTIDSPLANER: Ali Hussain Shaabaan og Ahmed Adnan Ahjam fra Syria er i ferd med å tilpasse seg det nye livet i Uruguay.

Den tunisiske kokken Abdel Bin Mohammed Abis Ourgy (t.h.)vil jobbe på restaurant.

fag156fels50-52.indd 52 11.06.15 10.00


I Fagbladets spalte Bare spør i nr. 4, svarte en av forbunds-advokatene på et spørsmål om kriterier for å være oppdrags-taker eller arbeidstaker, og om utbetaling av feriepenger. Jeg er langt på vei enig med forbunds-advokat Jorun Bjerke. Spørs-målet om feriepenger er høyst relevant for oppdragstakere etter dommen som falt i Høyesterett i mars 2013.

Slik jeg har lest og forstått dommen, ligger det enkelte kriterier til grunn for selve domsavsigelsen. Dette har blant annet å gjøre med i hvilken grad du er fri og selvstendig i utførelsen av arbeidet, og til å velge når utførelsen av arbeidet skal skje. Det vil si at du ikke kan pålegges en fast arbeidstid, og at du har mulighet for å si at det ikke passer. Klienten i dommen hadde ikke denne friheten.

Det som artikkelen ikke sier noe om – og som jeg mener er helt vesentlig – er at retten til feriepenger utløser anvendelse av arbeidsmiljøloven (AML). Du kan altså ikke motta feriepenger dersom du ikke følger arbeidsmiljøloven. Det blir heller ikke nevnt at for å

motta feriepenger blir du trukket fem uker ordinær lønn. Du har heller ikke mulighet for å være oppdragstaker disse ukene.

I tillegg er det ikke nevnt noe om årsakene til hvorfor ordnin-gen kom i gang, og hvorfor familiene i sin tid fi kk tilbudet om individuell avlastning og støttekontakt utenfor institusjo-nene. Alle som har grunnleg-gende ferdigheter om AML vet

at en familie som mottar avlastning en helg pr. måned innenfor dagens oppdragstaker-ordning, ikke ville fått denne typen avlastning

hvis AML skulle gjelde.Innenfor dagens ordning kan

de som ønsker det være avlaster/støttekontakt ved siden av 100 prosent ordinært arbeid i kommunen, uten at dette utløser overtid eller brudd på AML. Individuell avlastning/støttekontakt må sees på som en supplerende tjeneste til de allerede eksisterende kommu-nale institusjonsplassene. Vi vet at behovet for avlastning tiltar i økende grad, ettersom lege-vitenskapen og helsepersonell stadig blir i stand til å redde fl ere som tidligere ikke ville

overlevd. I tillegg vet vi at en ny gruppe brukere er på fullt fart inn og gjør krav på avlastning: de lettere psykisk syke barna/unge med skoleveg-ring, ADHD, og andre utfordringer knyttet til atferd.

Vi vet også at de aller fl este kommuner i Norge sliter med å imøtekomme behovet for hjelp og avlastning innenfor de allerede eksiste-rende institusjonene. Nettopp derfor kom også ordningen med individuell avlastning og støttekontakt i gang. Ordningen med oppdragstakere er en glimrende løsning for å imøte-komme et stort samfunnsbehov. Er det dette vi vil til livs?

For meg personlig spiller det liten rolle om jeg som avlaster har rett på feriepenger og rettigheter innenfor arbeids-miljøloven eller ikke. Det er ikke meg dette handler om. Som avlaster er jeg innforstått med at dette er et oppdrag, og at jeg til gjengjeld har svært frie tøyler. Det jeg er opptatt av er om alle de tusenvis av familiene med behov for avlastning i det ganske land skal miste et verdifullt tilbud fordi rettigheter og lover slår hverandre i hjel? Taperne er oss sjøl. Hvem vet når vi føder et barn, får en nevø eller niese, et barnebarn eller pårørende som har behov for oppfølging?

Anne Kari Baarli, hovedverneombud og miljøarbeider i Bærum

SI DET I FAGBLADETDette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer – maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.Send debattinnlegg til [email protected] eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FERIEPENGER

DEBATT

overlevd. I tillegg

gruppe brukere er på fullt fart inn og

syke barna/unge

de aller fl este kommuner i Norge sliter med å imøtekomme behovet for hjelp og avlastning


BARE SPØR

Fagbladets ekspertpanel Fagbladet videreformidler spørsmål av allmenn interesse om tariffavtaler, arbeidslivs-saker og -lover, videreutdan-ning, LOfavør og Sparebank 1

til et ekspertpanel.Eksperter i dette nummeret:

Vi har ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke fi nner plass til i bladet.Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt

med lokal tillitsvalgte.

Magne GundersenForsikringSpørsmål angående LOfavør og Sparebank1.

Arne Bernhardsen ArbeidsmiljøSpørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Jorun BjerkeJussAktuelt lovverk, inkludert ar-beidsmiljøloven og ferieloven.

Herdis ScärerTariffSpørsmål som angår tariffavta-ler og forhandlinger.

SVAR: Ja, så lenge datteren din har samme folkeregistrerte adresse som dere, er hun dekket

av deres LOfavør reiseforsikring fram til hun fyller 20 år. Et smart tips: Send med

henne en kopi av reiseforsi-kringsbeviset. Da er hun sikret raskere hjelp om noe skulle skje på reisen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank 1

SPØRSMÅL: Datteren vår på 18 år skal på sommerfe-rie uten oss foreldre. Er hun da dekket av vår reisefor-sikring?

J. N.

SPØRSMÅL: Jeg har arbeidet som støttekontakt og avlaster for en liten gutt i snart fem år. Jeg har bedt kommunen om ferie-penger, men har fått til svar at jeg ikke har rett til dette da jeg er oppdragstaker og ikke arbeidsta-ker. Kommunen viser blant annet til at de ikke legger seg opp i når og hvordan jeg utfører arbeidet og at avlastningen skjer i mitt eget hjem. Kan kommu-nen nekte å utbetale meg feriepenger?

M.T.SVAR: For å få rett til feriepenger, må du anses som arbeids-taker etter ferie-loven. Etter ferie-lovens § 2 er en arbeidstaker enhver som utfører arbeid i annens tjeneste. Det er altså ikke avgjørende om du betegnes som opp-dragstaker i avtalen med kommunen. Hvorvidt noen utfører arbeid i annens tjeneste eller ikke beror på en vurdering av fl ere momenter. Følgende momenter kan tale for at du skal regnes som arbeidstaker: • Du har personlig arbeidsplikt, dvs. at du ikke kan bruke andre til

å utføre arbeidsoppgavene dine. • Du har plikt til å underordne

deg arbeidsgivers ledelse og kontroll av arbeidet, for eksem-pel ved at du har plikt til å levere inn rapport.

• Arbeidsgiver stiller til rådighet arbeidsrom, maskiner, redskap, arbeidsmateriale eller andre hjelpemidler som er nødvendige for å utføre arbeidet. • Arbeidsgiver bærer risikoen for arbeids-

resultatet, for eksempel dersom

arbeidsgiver står ansvarlig overfor brukeren etter helse- og omsorgstjeneste-loven. • Du får vederlaget ditt gjennom lønn. • Tilknytningsforholdet

mellom deg og din arbeids-giver er relativt stabilt og oppsigelig med bestemte frister.For å gi deg et klart svar på

om du er arbeidstaker eller ikke, er det derfor nødvendig å gå nærmere inn i din konkrete situasjon. Gene-relt har Høyesterett gitt tydelige føringer på at de aller fl este oppdrag innenfor

den kommunale helse- og omsorgssektoren skal løses med ansettelse som arbeidstaker og ikke oppdragstaker, se her Rettstidende 2013 s. 342 og 352.

De aller fl este avlastere og støttekontakter vil omfattes av arbeidstakerbegrepet. Du skriver at kommunen viser

til at du ikke er arbeidstaker fordi de ikke legger seg opp i når og hvordan du utfører arbeidet som avlaster og støttekontakt. Jeg er uenig i dette. Det som tilsier at du er arbeidstaker, er hvorvidt du har et ansvar og en plikt til å underordne deg kommunens ledelse og kontroll,

og ikke hvorvidt kommunen i ditt tilfelle har valgt å unnlate å styre og kontrollere det arbeidet du utfører som avlaster og støttekontakt. At du utfører noe av avlastnin-

gen i ditt eget hjem, kan heller ikke være avgjørende for om du regnes som arbeidstaker eller oppdragstaker. Mange arbeids-takere utfører arbeid i sitt eget hjem. Det som imidlertid kan tilsi at noen ikke er arbeidstaker, er der formålet med oppdraget er å stille seg og sitt som omsorgs-base over tid (der brukeren skal bli en del av familien), for eksem-pel i et beredskapshjem. Jeg anbefaler deg å ta kontakt

med din lokale tillitsvalgt for mer informasjon og bistand framover.Jorun Bjerke, forbundsadvokat i Fagforbundet

Arbeidstaker eller oppdragstaker?

Alene på tur – gjelder forsikringen?

Hvorfor ble avlaster- og støtte-kontaktordningen opprettet?

ORGANISASJONTusen takk!Jeg vil gjerne takke Fagfor-bundet i Buskerud og sentralt for at de har satset på meg. Forbundet tilbyr gode kurs som er svært nyttige for oss medlemmer, og som har gitt meg en kjempereise både faglig og personlig.

Fra å være ufaglært, har jeg i dag fått beviset på at jeg har bestått et høgskole-studium i ledelse. Skolerin-gen har gått over mange år, og muligheten for faglig utvikling er et viktig argument når vi skal verve nye medlemmer. Medlem-skapet gir oss ikke bare trygghet, men også mulig-heter til å vokse yrkesmessig og personlig.

Lise Gundersen, hovedtillitsvalgt Vestre Viken

Faksimile fra Bare spøri Fagbladet nr. 4/2015.

«Ordningen med oppdragstakere er en glimrende løsning for å imøtekomme et stort samfunnsbehov. Er det dette vi vil til livs?»

fag156fels53.indd 53 11.06.15 10.01

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.Oppgi kode: FAGBLADET

� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Utsikten fra hotellet sinbalkong ved restauranten girdeg en ordentlig sommerfølelse. Her er det perfekt fordeg som vil koble av & innhentemer energi. 1 time fra Oslo.

| Sørlandet

Fantastisk sommerstedThon Hotel Åsgårdstrand

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis internettGratis parkeringVed vannet

SPAR OPPTIL 295,-

959,-Ankomst: Inntil 14.12.15

Menstrup Kro ligger i flottelandlige omgivelser like utenforNæstved. Kroens sjarme oghjemlige hygge er med på å bydere hjertelig velkommen og girtrygge rammer for deres ferie.

| Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på SydsjællandHotel Menstrup Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x frokostbufféGratis internettGratis parkering

SPAR OPPTIL 1.101,-

669,-Miljøtillegg 55 DKK / døgn

Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Bohusgården er et vakkert ogmoderne hotell med en stor ogeksklusiv velvære & spaavdeling. Byfjorden har også etspektakulært promenadeområde som gjør hotellet til enekte perle

| Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsiktBohusgården

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis entré til SPA avdelingenGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

929,-_

Slukefter Kro er en historiskkro som tilbyr et høytservicenivå og deilig mat. Kroen ligger ideelt til hvis derevil besøke de historiskeseverdighetene i Sønderjylland.

| Jylland

Sønderjysk kroferieSlukefter Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters meny (dag 1)1 x 3-retters meny (dag 2)Gratis parkering

SPAR OPPTIL 643,-

889,-Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Det er mindre enn 500 meter tilRådhusplassen & Tivoli, og etgodt utgangspunktet for åoppdage Københavns fargerike,sjarmerende og pulserendebyliv.

| København

I sentrum av KøbenhavnGrand Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbufféCava & snack på vær. ved ank.15% rabatt, Friscati RestaurantGratis internett

SPAR OPPTIL 424,-

1.169,-Ankomst: Inntil 17.10.16

Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-


Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

| Østersjøkysten

Besøk hansabyen LübeckTRYP Lübeck AquamarinHotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varmetrefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulikekanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger3 x frokostbuffet1 x velkomstdrinkGratis parkeringSentralt i Lübeck

SPAR OPPTIL 388,-


SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 2-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge i vest JyllandHotel Falken

SPAR OPPTIL 784,-

549,-Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fi n ferie

Ank.: Inntil 18.12.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 1 x 2-retters meny inkl. kaffe• 1 x kaffe (dag 1)• Gratis internett & parkering

Like ved JönköpingHotell Gyllene Uttern

SPAR OPPTIL 153,-

1079,-Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fi re km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.Ankomst inntill: 25.08.15 |

Nyt sjøen

Fantastisknatur

Populære Hansabyen

Lübeck

SPARSPAR OPP 153,-

Nyt sjøenNyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

VätternSå rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MERENN 700

HOTELLER PÅWWW.RISSKOV.NO

byliv.

SPAR OPP 424,-

3 overnattinger 1.579,-4 overnattinger 2.099,-

ekte perle

KJEMPETILBUD


Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

Besøk hansabyen Lübeck4 overnattinger 1.619,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages 03-06-2015 15:34:11fag156fels54-55.indd 54 11.06.15 10.01


� www.risskov.no � 32 82 90 00Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for fl ere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 59,-

RISSKOV BILFERIE


www.risskov.no � 32 82 90 00 �Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme Så rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Utsikten fra hotellet sinbalkong ved restauranten girdeg en ordentlig sommerfølelse. Her er det perfekt fordeg som vil koble av & innhentemer energi. 1 time fra Oslo.

| Sørlandet

Fantastisk sommerstedThon Hotel Åsgårdstrand

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis internettGratis parkeringVed vannet

SPAR OPPTIL 295,-

959,-Ankomst: Inntil 14.12.15

Menstrup Kro ligger i flottelandlige omgivelser like utenforNæstved. Kroens sjarme oghjemlige hygge er med på å bydere hjertelig velkommen og girtrygge rammer for deres ferie.

| Sjælland | Bestill innen 20.12

Kroferie på SydsjællandHotel Menstrup Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé2 x frokostbufféGratis internettGratis parkering

SPAR OPPTIL 1.101,-


Ankomst:Søndag - torsdag inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 80 / døgn

Bohusgården er et vakkert ogmoderne hotell med en stor ogeksklusiv velvære & spaavdeling. Byfjorden har også etspektakulært promenadeområde som gjør hotellet til enekte perle

| Götaland | Bestill innen 27.08

Balkong & havutsiktBohusgården

2 x overnattinger2 x frokostbufféGratis entré til SPA avdelingenGratis internettGratis parkering

KJEMPETILBUD

929,-_

Slukefter Kro er en historiskkro som tilbyr et høytservicenivå og deilig mat. Kroen ligger ideelt til hvis derevil besøke de historiskeseverdighetene i Sønderjylland.

| Jylland

Sønderjysk kroferieSlukefter Kro

2 x overnattinger2 x frokostbuffé1 x 2-retters meny (dag 1)1 x 3-retters meny (dag 2)Gratis parkering

SPAR OPPTIL 643,-

889,-Ankomst: Inntil 29.09.15 | Sesongtillegg fra kr. 55 / døgn

Det er mindre enn 500 meter tilRådhusplassen & Tivoli, og etgodt utgangspunktet for åoppdage Københavns fargerike,sjarmerende og pulserendebyliv.

| København

I sentrum av KøbenhavnGrand Hotel

2 x overnattinger2 x frokostbufféCava & snack på vær. ved ank.15% rabatt, Friscati RestaurantGratis internett

SPAR OPPTIL 424,-


Hotell Phønix Brønderslevligger sentralt i Brønderslev, ogherifra kommer man enkelt tilmange severdigheter. Toppmoderne & nylig oppusset girdeg et behagelig opphold !

| Jylland

25 km. fra vakre AalborgPhønix Hotel Brønderslev

3 x overnattinger3 x frokostbuffé3 x 3-retters meny3 x aperitif3 x kveldskaffe/-te

SPAR OPPTIL 1.593,-


Ankomst: Inntil 18.12.15 | Sesongtillegg fra kr. 34 / døgn

Wyndham Lübeck Aquamarin ligger like utenfor gamlebyen.Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

| Østersjøkysten

Besøk hansabyen LübeckTRYP Lübeck AquamarinHotellet har koselige rom i lyse farger, og er innredet med varmetrefarger. Den gamle delen av byen ligger på en øy omgitt av ulikekanalforbindelser. Flybuss til og fra hotellet

3 x overnattinger3 x frokostbuffet1 x velkomstdrinkGratis parkeringSentralt i Lübeck

SPAR OPPTIL 388,-


SOMMERTILBUD!

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 2 x 2-retters menu/buffet• Gratis internet• Gratis parkering

Hygge i vest JyllandHotel Falken

SPAR OPPTIL 784,-

549,-Hotel Falken er sentralt beliggende i forhold til mange opplevelser i Midt- & Vest-Jylland, og et opplagt valg for dem som ønsker en fi n ferie

Ank.: Inntil 18.12.15 |

• 2 x overnattinger• 2 x frokostbuffet• 1 x 2-retters meny inkl. kaffe• 1 x kaffe (dag 1)• Gratis internett & parkering

Like ved JönköpingHotell Gyllene Uttern

SPAR OPPTIL 153,-

1079,-Tilbring noen koselige dager ved Vättern! Det rustikke Hotell Gyllene Uttern ligger bare fi re km sør for Gränna, og 37km fra Jönköping.Ankomst inntill: 25.08.15 |

Nyt sjøen

Fantastisknatur

Populære Hansabyen

Lübeck

SPARSPAR OPP 153,-

Nyt sjøenNyt sjøenSpektakulært

promenade om-rådet

Nyt sjøenNyt sjøenNyt sjøen

En fantastiskperle i

VätternSå rimelig, at du ikke har råd til å bli hjemme

MERENN 700

HOTELLER PÅWWW.RISSKOV.NO

byliv.

SPAR OPP 424,-


ekte perle

KJEMPETILBUD


Lübeck har en unik atmosfære med vakre bygninger.

Besøk hansabyen Lübeck4 overnattinger 1.619,-

Fagbladet_juli_V2.indd All Pages 03-06-2015 15:34:11fag156fels54-55.indd 55 11.06.15 10.01


Stem, stem, stem og vær glad. Stem med den stemmen du har.

GJESTESKRIBENT

< Følg Fagbladets faste gjesteskribenter:

Mohammed OmerJournalist og fotograf fra Gaza.

Ingeborg GjærumMiljøverner og student.

Hans Olav LahlumHistoriker og forfatter, SV-politiker, kommen-tator og debattant.

14. september er det valg. Kommunevalg. Partiene ruster seg til kamp. Om velgere. For velgere. Deg og meg.

1. pinsedag var det valg i mitt hjemland Etiopia. Der gikk min familie høytidelig til valgurnene selv om de vet at det allerede er bestemt hvem som skal lede landet de neste fem årene også. Det bryr de seg ikke noe om. De stemmer fordi de endelig har muligheten. Fordi de kan gjøre noe de ikke kunne før.

Derfor skal vi også bruke stemmeretten vår i september. Fordi vi kan. Fordi vi får lov. Og fordi vi kan bidra til endring. Det må vi ikke ta for gitt.

Hver stemme teller i dette landet. Men hva dreier valget seg om i år? Kommunereform? Reservasjonsrett? For/imot det ene eller det andre?

For meg handler valget om dette: Det sitter en kvinne ved tbanen på Grorud. Hun er alltid kledd i skjørt og skaut, og har fl ere pledd rundt seg og på bakken hun sitter på. Foran henne står pengeinnsamlingskoppen.

Hver gang jeg tar tbanen, vinker hun til meg. Og sier hei. Jeg vinker og sier hei tilbake. Jeg ser andre som slår av en prat med henne. Det er som om hun har bygget en relasjon til dem av oss som kanskje slenger en slant i koppen hennes og ønsker henne en god dag. Men hun smiler og vinker til alle. Også til dem som haster forbi. Det er aldri et «please help me» eller «give me money».

Jeg sitter på tbanen. I min egen

verden. Etter noen stopp kommer det inn tre musikanter med trekkspill, gitar og tamburin som synger latinamerikanske svisker. Balalalalabamba runger gjennom vognene. Noen smiler, noen holder seg for ørene. Fnis fra unge jenter. Noen nynner med.

Mannen ved siden av meg gir fra seg en rekke ulyder og tar demonstrativt opp mobilen sin fra jakkelomma. Jeg hører kun bruddstykker: «Dritlei. Forferdelig ulyd. De kommer på mellom Carl Berner og Hasle. Hørt dette tusen ganger. Dette er ikke lov. Kan dere gjøre noe med det?»

Mannen med koppen kommer. Ber pent om noen kroner. Mannen ved siden av meg ber dem om å gå av. Det gjør de. Han ringer igjen. Jeg hører ham si: «De gikk av på Hasle. Få en slutt på dette. Takk. Ja. Takk, takk. Må jo si ifra. Ja. Skulle bare mangle.»

Nå skal ikke jeg tolke denne mannens motiver for utbruddene. Kan hende hadde han sin fulle rett til å bli sinna og irritert. Jeg forsvinner inn i min egen boble og orker ikke å forholde meg til hans reaksjoner.

For meg dreier valget seg også om dette: For noen uker siden møtte

jeg en helsearbeider som hver uke jobber frivillig på Kirkens Bymisjon Oslo og Oslo Røde Kors’ helsesenter for papirløse migranter. De tilbyr helsehjelp med sykepleier, lege, psykolog og fysioterapeut. Helt gratis.

Helsearbeideren kunne fortelle om møter med mennesker under enormt press. Mennesker med psykosomatiske plager. Mennesker med desperate håp om å få bli, selv om papirene deres ikke er i orden. Mennesker med behov for akutt legehjelp. Jeg spør hva møtene gjør med henne:

«Møtene med menneskene gjør meg ydmyk. Hvordan det norske systemet blir kaldere og kaldere mot dem som blir stående utenfor vårt såkalte velfungerende velferdsystem, gjør meg redd,» sier hun.

For meg dreier valget seg også om dette: 10.000. Dette tallet. Som har fått så mye oppmerksomhet. Skal vi eller skal vi ikke ta imot

10.000 syriske fl yktninger?

Vi ser de overfylte båtene på havet. Vi ser de druknede. Vi ser de desperate

ansiktene til kvinner, menn, barn som skrekkslagne prøver å redde seg selv fordi ingen andre gjør det.

Jeg tenker annerledes om Middelhavet nå. Om kropper som råtner på

Hannah Wozene KvamKultur- og nærmiljø-leder, artist, skribent og slam-poet.

«For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden.»

fag156fels56-57.indd 56 11.06.15 10.02


havbunnen. Om kropper som driver videre med strømmen og kanskje dukker opp på andre strender lenger vekk.

Men de er nær oss. Det handler også om oss.

14. september er det valg. Kommunevalg. Ifølge valgforsker Frank Aarebrot blir det et rikspreget kommunevalg med omstridte saker som reservasjonsrett og kommunereform på agendaen.

Jeg for min del tror det blir mye snakk om søndagsåpne butikker for/imot, 10.000 syriske flyktninger for/imot, privatisering av

statligeide bedrifter for/imot og andre kommunerettede temaer.

For meg bør valget handle om dette: At vi tilhører verden. Den kommer til oss som rumenske tiggere, syngende trubadurer med spanske svisker, papirløse flyktninger uten rett til legehjelp, og sorgen til dem som aldri får se sine kjære igjen fordi vi som nasjon ikke klarte å redde dem på havet. Fordi vi som nasjon sto og så på mens de druknet.

Politikerne må snakke om dem. De som faller utenfor alle systemer. Først da kan vi smykke oss med et velfungerende velferds

system, et som ikke er tilegnet kun de mest privilegerte av oss. Først da kan vi ta vare på dem som bor i kommunene rundt om i landet og som ikke får den hjelpen de trenger.

Jeg kjøper meg en kaffe i byen. Og der er hun. Ikke som tigger denne gangen. Som en helt tilfeldig forbipasserende.

Vi ser på hverandre. Gjenkjennende. Hun vinker. Smiler. Og sier hei. Hun kjenner meg nå. En i hennes øyne ikke tilfeldig forbipasserende på vei til tbanen på Grorud.

Foto

: col

ourb

ox.c

om

fag156fels56-57.indd 57 11.06.15 10.02


oss

I februar hadde Fagforbundet Dalane festaften med utdeling av diplom og erkjentlighetsmerker.

Vi hadde 36 medlemmer som har vært med 25 år i forbundet og

9 medlemmer som har vært med 40 år i LO. Av jubilantene var 13 til stede ved markeringen.

Tekst: Ingfrid Koldal

JUBILANTER: Foran sitter 40-årsjubilant Liv Egebakken.Første rekke fra venstre: Siw Åse Tønnesen, Else Karin Klausen, Reidun Gåsland, Torbjørg Laksesvela, Heidi Gravdal, Marit P. Strømstad og foreningsleder Ingfrid Koldal.Bak fra venstre: Jorunn Haukland, Lillian Sandsmark, Sidsel-Beth Egeli, Gunnar Rodvelt, Brit Andreassen Mo og Liv Oddny Berglyd Pedersen.

Utdeling av nåler i AustevollFagforbundet Austevoll avd. 409 har hatt årsmøte med utdeling av nåler og diplom til medlemer som har 25 år i forbundet og 40 år i LO.

Gunnhild Storebø fekk gullnål, blomar og diplom for 40 år. Kari Oksnes skulle også hatt gullnål, men var ikkje til stades.

Årets 25-årsjubilantar er Anna Gokstad, Synnøva Ness, Mari Steinsland,Guri Sjursen, Aud Tharaldsen, Solfrid Jørgensen, Reidar Tøkje, Anne Berith Askeland Drønen og Kari Torunn Klepsvik. Tekst og foto: Else Haukanes

Fredag 6. mars avholdt vi jubilantfest for våre 25-årsjubilan-ter i Fagforbundet og 40-årsjubilanter i LO.

Festen ble holdt på Brevik Sjømandsforening med ekte sjømannskost; erter, kjøtt, flesk og kålrotstappe.

Det var totalt 15 jubilanter som deltok, og vi hadde en koselig kveld med flott underholdning av Erik Damberg. Gjest på festen var leder av Fagforbundet Telemark, Vidar Stang. Tekst: Linn M. Schistad Camara

40-ÅRSJUBILANTER: Ole Strand, Hege Grønseth Jensen, Inger Myrvang, Unni Sortedal og Anne M. Skoftedalen.Bak står Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn.

25-ÅRSJUBILANTER: Vigdis Bakke, Liv-Solveig Bjørnsen, Ingeborg Eliassen, Randi H. Eriksen, Else Gulbrandsen, Ester Liland Hustvedt, Ove Arvid Klokkervold, Gerd Moen, Tommy Berge Olsen og Bodil Skreien.Vidar Stang fra Fagforbundet Telemark, og Tore Nygaard og Nina Lund fra Fagforbundet Porsgrunn er også med på bildet.

40 ÅR I LO: Gunnhild Storebø (t.v.) fekk overrekt gullnål, blomar og diplom av leier Inger Lomheim

Merkedryssi Brevik

Stilfull fest for jubilantene

fag156fels58-59.indd 58 11.06.15 10.02


Kontakt Oss! [email protected] Fagbladet, postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo

Det var med stor glede Fagforbundet Sortland kunne dele ut 25- og 40-årsnåler og diplom til trofaste medlemmer under en koselig kveldstund på Lamarktunet.

Dessverre passet det ikke for alle å delta på denne samlingen, men vi sender en stor gratulasjon til alle jubilantene.

40-årsnål og diplom fi kk Ingvalda Johansen, Bjørg Haagensen, Kate Kristiansen og Bodil Agnete Hansen.

25-årsnål og diplom ble delt ut til Aud Marie Pedersen, Siv M. Reinholdtsen, Jan

Sjonsti, Hildur Skoglund, Wenche Solheim, Janne S. Vollen, Guttorm Hansen, Villar Knutsen, Fred Arne Grunnfoss, Elin P. Hansen, Tor Steinar Henriksen, Lisbeth Astrup Johnsen, Bodil Remme Johansen, Mona Håvardsen Johansen, Laila S. Lundli, Mona V. Tiller, Brit Næss, Eli O.H. Ellingsen, Synnøve Pedersen, Gerd J. Sørensen, Rita Sørensen, Tove Kristiansen, Mildred Paulsen, Heidi A. Kristoffersen, Jorunn Hansen, Bent Risjord, Ragnhild S. Olsen, Kirsti Willassen og Liv Randi Karlsen. Tekst: Lillian Grøsnes

Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Gauldal avd. 186 årsmøte på Støren Hotell, samme dag som vi markerte den politiske streiken mot endringer i arbeidsmiljøloven..

Vi hadde hele ti medlemmer med 40 års medlemskap i LO: Frank Vongraven, Ella Vongra-ven, Inger Asklund, Alma Bonesrønning, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Leif Solbakken, Målfrid

Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.Totalt hadde vi 12 medlemmer med 25 års

medlemskap i Fagforbundet: Hilde Anita Granøi-en, Torill Løhre Aunøien, Arne M. Solberg, Kari Margrete Svardal, Unni Carlsen Wolden, Gerd Aasenhus, Bjørg Anshus, Magnhild Brobakk, Berit Engesmo, Marit Kjellfrid Gåsbakk, Rita Løhre og Anne Norunn Buseth. Tekst: Kari Merete Stensås

25-ÅRSJUBILANTER: Berit Engesmo (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Magnhild Brobakk og Kari Svardal.

40-ÅRSJUBILANTER: Astrid Hagestuen (t.v.), fagforeningsleder Brit Inger Aune, Inger Asklund, Gunvor Endalsvoll, Olava Skårvold, Frank Vongraven og pensjonisttillitsvalgt Astrid Aunøyen.

Fagforbundet Larvik – Lardal har gjort stas på alle sine medlemmer som har vært 25 år i forbundet. Tekst: Kjellaug Olsen

Fagforbundet Rennebu avd. 545 gjorde stas på sine 25- og 40-årsjubilanter.

Fra venstre 25-årsjubilant Kjellrun Kosberg og 40-årsjubi-lantene Mali Stavnehagen og Kari Kvendset.

Kjell Henning Havdal (25) og Anlaug Sneisen (40) var ikke til stede. Tekst: Kari Aftreth

Flott markering i Rennebu

Jubileumsmedlemmer i Sortland

25-ÅRSJUBILANTER: Bodil Remme Johansen (t.v.), Heidi Anita Kristoffersen, Siv M. Reinholtsen, Laila S. Lundli, Janne Stoltz Vollen, Gerd J. Sørensen og foran Mildred Paulsen.

Fagforbundet Larvik – Lardal har

Feiret 25-årsjubilantene

Onsdag 28. januar hadde Fagforbundet Midtre Storliløkken, Solveig Reitan og Astrid Hagestuen.

Mange jubilanter i Midtre Gauldal

fag156fels58-59.indd 59 11.06.15 10.03


Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 10. august!Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NavN

adreSSe

POStNr./Sted

Når MOttOk du bLadet?

Vinnere av kryssord nr. 3

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd:

Marit Meidell Hjertholm 5217 Hagavik

tor Hillervik 3222 Sandefjord

reidun kraft 1746 Skjeberg

P F U RA K R O U L E T T E

T R O F A S T V E I KA P M E V I A S UG I S A Å N O E NR E I N G R I D GA R D T R E O L

F O R B L Ø F F E E N D E V E N D ES E I E R U M A G E R S PE G L E S A M B A N N G PN E T N A K I E V I R E K EF S E N G V E N N E L Ø S

K I R U R G V A D L I D E TS A R A S I L V I A S I R IE K O R N T E N S O M E D FK R A T A T A K O L L E K T

Tro Flytt- bar

Kost Kort

Til- stand

Hjelp

Bakverk

Attåt Kjempe

Hus- geråd

Motiv Start- punkt

Falsk Par- tikkel

For- tjent

Gretten

Odde

Nyte

Uflaks Utvelge Ut-

vendig

Gavmild

Moder- ne

Utstyre

Veksle Hyle

Vern Tullet

Pålegg

Haug

Bibelsknavn

Avtrede

Nynorskpron.

FN

Ukjent

Person.pron.

Kalium Øster- rike

Svovel

Mole- fonken

Klar

Etter- lyst

Bunn- fall

Hage Assi- stent

Kje

Sint

Jord

Land Utsyn Nykke

Frost

Tegn- tyder Ætt

Bister Stilne

Sti Stats bedrift

Affære

Polit.- parti Donerte

Utløp

Kjas

Rydde

Tall

Organi-sasjon

Lever

Tall

Like- vekt

Bort Artik- kel

Lever

Hermod© 50012-2014

kryssord

fag156fels60.indd 2 11.06.15 10.03


ANSVARLIG REDAKTØR Kirsti Knudsen [email protected] Telefon 23 06 44 49

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg [email protected] Telefon 23 06 44 72

JOURNALISTER Titti Brun [email protected] Telefon 23 06 44 29

Per Flakstad [email protected] Telefon 23 06 44 28

Simen Aker Grimsrud [email protected] Telefon 23 06 44 37

Sidsel Hjelme [email protected] Telefon 23 06 44 48

Ingeborg Vigerust Rangul Permisjon

Karin E. Svendsen [email protected] Telefon 23 06 44 43

Ola Tømmerås [email protected] Telefon 23 06 44 50

Vegard Velle [email protected] Telefon 23 06 44 53

TYPOGRAFER Vidar Eriksen [email protected] Telefon 23 06 44 69

Knut Erik Hermansen [email protected] Telefon 23 06 44 70

ANNONSER Salgsfabrikken v/Britt Fossum Telefon 900 52 210 Materiell sendes [email protected]

REPRO/TRYKK Aktietrykkeriet AS

Fagbevegelsen får ofte, og etter min mening ufortjent, kritikk for grådighet og manglende magemål.

Slik er det også med den lille bjørnen Ole Brumm, han som lever i hundremeterskogen og er glad i både melk og honning.

Han har også fått kritikk for grådighet og manglende magemål, nettopp på grunn av det med melken og honningen. Og den kritikken er minst like urettferdig og ufortjent som den kritikken fagbevegelsen får.

Det er ikke bare jeg som mener det. Forfatteren Tor Åge Bringsvær har skrevet et

flammende forsvar for den lille bjørnen, om hvor urettferdig kritikk han har fått.

For det har seg slik at han ble offer for en unøyaktig overset-telse som satte ham i et svært dårlig lys. Kanskje var det tidsrammen i «Barnetimen for de minste» som gjorde at noe tekst måtte strykes, kanskje var det noe annet, jeg vet ikke. I alle fall endte det med at bare en del av hans berømte sitat «Ja takk, begge deler!» ble tatt med. Det han la til etterpå, forsvant. Derav kritikken for manglende magemål.

I originalteksten, og i senere

oversettelser der alt er med, svarer Brumm slik på spørsmå-let om han vil ha melk eller honning til brødet: «Ja takk, begge deler!» Men for at han ikke skulle virke grådig, tilføyde han: «Tusen takk. Men det er ikke så farlig med brødet.»

Og det setter jo saken i et ganske annet lys. Da handler det ikke om grådighet og manglende magemål, men om prioriteringer!

Akkurat som fagbevegelsen, som har magemål, men som prioriterer de viktige godene.

Per Flakstad

nyberg

En liten bjørn og fagbevegelsen

fag156fels61.indd 61 11.06.15 10.04


Fiskeskøyta gynger behagelig på bølgene, det lukter gammel fisk og salt sjø. Vinden tar tak i Gunn Elisabeths hår. Mannen Rune sitter i styrrommet, og bikkja Balder har løpt opp på dekk.

– Når jeg har sittet i forhandlinger om oppsigelser en hel dag, og sakene velter inn, er det befriende å gå ut på brygga og se båten ligge der. Da senker jeg skuldrene, sier Gunn Elisabeth og smiler bredt.

Som jentunge likte hun å være med faren ut og fiske. Havet har siden vært en god venn. Om sommeren går det nesten ikke en dag uten at hun er på fjorden. Med årene har hun også blitt interessert i hvordan generasjonene før henne brukte skjærgården.

– Det er skrevet mye om mennene som var ute og fiska og losa. Men kvinnene som ble igjen på øyene og oppdro ungene, står det ikke mye om.

For ti år siden var Gunn Elisabeth med å grunnlegge Skjærgårds kvinnene, en foren-ing som vil synliggjøre hvordan kvinnene levde i skjærgården utenfor Nøtterøy og Tønsberg fra andre halvdel av 1800-tallet.

– De levde et værhardt og tøft liv, rodde ut i små båter og fiska maten selv. De hadde ofte mange barn, men barnedødeligheten var stor på grunn av sykdom og drukning, forteller hun.

Nå er Gunn Elisabeth og mannen på vei til et av de eldste husene på Bolærne. Det har Skjærgårdskvinnene restaurert på dugnad. De har til og med skaffet originale møbler fra 1800-tallet.

– Vi gjorde en avtale med fylkeskommu-nen om å få bruke huset hvis vi satte det i stand. Det har kosta oss mange timer med malerkosten.

– Og vi har fått god hjelp av mannfolka våre, sier hun og ser bort på Rune.

Betingelsen er at vanlige folk kan leie huset i seks uker om sommeren. I hel-gene bor Skjærgårdskvin-nene der på omgang. De steker vafler og koker kaffe. Hvem som helst kan stikke innom. De arrange-rer visekvelder, konserter og teater. Gunn Elisabeth liker å fortelle historien om sine formødre.

– Loshuset er noe av det mest vellykka som har skjedd på Bolærne de siste åra, sier hun ubeskjedent.

Skøyta legger til kai. Det gule huset skim-tes blant busker og trær. Her føler Gunn Elisabeth seg hjemme.

– Jeg er vokst opp på Nøtterøy, og er det du kan kalle idiotpatriot. Skjærgården er en del av livet mitt, og mange av mine formødre levde et værhardt liv her ute. Det er derfor jeg er blitt så engasjert selv.

Etter jobbTekst: SIMEN AKER GRIMSRUD Foto: WERNER JUVIK

Hun har hatt skjærgården som hage hele livet. Nå vil Gunn Elisabeth Larsen Hübner fortelle historien om det værharde livet hennes formødre levde.

SkjærgårdskvinnenGunn Elisabeth Larsen Hübner

Alder: 51 årJobb: Hovedtillitsvalgt for

Fagforbundet i Nøtterøy.Familie: Gift med Rune, fire barn, tre

barnebarn og hunden Balder.Hobby: Nestleder i foreningen

Skjærgårdskvinnene.

fag156fels62.indd 62 11.06.15 10.04


Foto

: Wer

ner J

uvik

fag156kons63.indd 63 10.06.15 10.01


Fagforbundet har over

340.000 medlemmer.

De representerer mer

enn 100 yrker, som

alle trengs for å holde

hjulene i gang i store

og små virksomheter

over hele landet.

B-PostabonnementReturadresse:FagforbundetPostboks 7003 St. Olavs plass0130 Oslo

DepotkongenMange av oss klarer knapt å

holde orden på vårt eget skrivebord. Hva om vi skulle

holde orden på hundre tusen dokumenter? Kommunearkivar Dubravko Bikic har ansvar for

700 hyIlemetere med arkivmateriale i kjelleren i Porsgrunn

rådhus. – Arkivjobbene er i rivende utvikling, og jeg lærer

noe nytt hver dag, sier Dubravko som er en av 126 arkivansatte

medlemmer i Fagforbundet.

Foto

: Ani

ta A

rntz

en

fag156kons64.indd 2 10.06.15 10.01

Documents

Fagbladet 2015 06 - KON