Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Fagpresentasjon om
varmepumper
Jørn Stene
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 1NTNUDet skapende universitetet
Jørn Stene
NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk
COWI AS, Trondheim
Varmepumper i bygninger og industri
� Hvorfor bruker vi varmepumper
� Hvordan virker en varmepumpe
� Hvor kan en varmepumper hente varme fra
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 2NTNUDet skapende universitetet
� Hvor kan en varmepumper hente varme fra
� Hvor mye energi sparer en varmepumpe
� Hvor bruker vi varmepumper
� Hvilken betydning har varmepumper i Norge
Varmepumpen flytter varme
TILFØRTELEKTRISITET (P)20–50%
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 3NTNUDet skapende universitetet
VARMEKILDE50–80%
VARME-PUMPE
• Romoppvarming• Ettervarming av ventilasjonsluft• Varmtvannsberedning• Kjøling (frikjøling, mekanisk kjøling)
VARME-LEVERANSE
100% (Q)
=PQ
COP
Varmepumper brukes i ...
� Boliger og større bygninger� Romoppvarming
� Oppvarming av ventilasjonsluft
� Varmtvannsberedning
� Klimakjøling og dataromskjøling
45% av total energibruk til drift av bygninger inkl.
oppvarming og kjøling
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 4NTNUDet skapende universitetet
� Klimakjøling og dataromskjøling
� Industri� Oppvarming av prosessvann
� Tørking
� Inndampning
� Destillasjon
� Dampproduksjon
Varmepumper henter varme fra ...
� Uteluft
� Sjøvann
� Grunnvann
� Fjell
� Jord
Omgivelsesvarme (fornybar energi)Omgivelsesvarme (fornybar energi)Omgivelsesvarme (fornybar energi)
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 5NTNUDet skapende universitetet
� Jord
� Ferskvann (elver/innsjøer)
Overskuddsvarme (spillvarme)
� Ventilasjonsluft
� Avløpsvann/kloakk
� Spillvann (gråvann)
� Kjølevann (industri)
Slik virker en varmepumpe
ELEKTRISITETELEKTRISITETVARMEBEHOVVARMEBEHOV+30 til +90+30 til +90°°CC
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 6NTNUDet skapende universitetet
VARMEKILDEVARMEKILDE--20 til +1020 til +10°°CC
Sirkulerende arbeidsmediumSirkulerende arbeidsmedium
Varmetransport med et arbeidsmediumEksempel – fordampning og kondensasjon av vann
oppvarming av damp (overhetning)
fordampning / kondensasjon
Temperatur [°C]
100°C
2258 kJ/kg
B
C
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 7NTNUDet skapende universitetet
1 kW = 1 kJ/sekund
1 kWh = 1 kJ/s • 3600 s
= 3600 kJ
Trykk = 1 bar (atm.)
oppvarming av vann
smelting av is
nedkjøling av is entalpi [kJ/kg]0°C
419 kJ/kg
335 kJ/kg
A
Koking av vann ved ulike lufttrykkJo lavere trykk, desto lavere kokepunkt og vice versa
70°C
Galdhøpiggen
2469 moh
Mount Everest
8848 moh
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 8NTNUDet skapende universitetet
100°C
92°C
70°C
Ved sjøen
0 moh
120°C
Høytrykkskoker
Arbeidsmedier – trykk og temperaturEksempel på metningskurver for utvalgte medier
CO2CO2
R717R717
CO2
R717
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 9NTNUDet skapende universitetet
R134aR134a
R407CR407C
R290R290R410AR410A
R134a
R407C
R290R410ATrykk A
Temperatur ATrykk BTemperatur B
Hva skjer inne i en varmepumpe?
sirkulerendearbeidsmedium
Kondensator (pk, tk)
Varmestrøm Qk
Elektrisitet W
INN
UT
f.eks. radiatorvann
Høyt trykk
Høy temperatur
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 10NTNUDet skapende universitetet
INN
UT
Fordamper (pf, tf)
Varmestrøm Qo
Kompressor
Strupeventil
motor
W
f.eks. sjøvann
Lavt trykk
Lav temperatur
1. Fordamper = varmeveksler
� Arbeidsmediet (væske) tar opp varme fra varme-kilden ved at det koker ved lavt trykk og lav temp.
1. Fordamper = varmeveksler
� Arbeidsmediet (væske) tar opp varme fra varme-kilden ved at det koker ved lavt trykk og lav temp.
1. Fordamper = varmeveksler
� Arbeidsmediet (væske) tar opp varme fra varme-kilden ved at det koker ved lavt trykk og lav temp.
Slik virker en varmepumpe (1)
Figur Einar Oterholm
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 11NTNUDet skapende universitetet
2. Kompressor = trykkøkende komponent
� Kompressoren øker trykket på arbeidsmediet (gass), og temperaturen øker
2. Kompressor = trykkøkende komponent
� Kompressoren øker trykket på arbeidsmediet (gass), og temperaturen øker
2. Kompressor = trykkøkende komponent
� Kompressoren øker trykket på arbeidsmediet (gass), og temperaturen øker
Slik virker en varmepumpe (2)
Figur Einar Oterholm
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 12NTNUDet skapende universitetet
(gass), og temperaturen øker(gass), og temperaturen øker(gass), og temperaturen øker
Slik virker en varmepumpe (3)
Figur Einar Oterholm
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 13NTNUDet skapende universitetet
3. Kondensator = varmeveksler
� Arbeidsmediet (gass) avgir varme ved at det avkjøles og kondenserer ved høyt trykk og høy temperatur
3. Kondensator = varmeveksler
� Arbeidsmediet (gass) avgir varme ved at det avkjøles og kondenserer ved høyt trykk og høy temperatur
3. Kondensator = varmeveksler
� Arbeidsmediet (gass) avgir varme ved at det avkjøles og kondenserer ved høyt trykk og høy temperatur
Slik virker en varmepumpe (4)
Figur Einar Oterholm
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 14NTNUDet skapende universitetet
4. Strupeventil = trykksenkende komponent
� Strupeventilen senker trykket på arbeidsmediet (væske), og temperaturen avtar
4. Strupeventil = trykksenkende komponent
� Strupeventilen senker trykket på arbeidsmediet (væske), og temperaturen avtar
4. Strupeventil = trykksenkende komponent
� Strupeventilen senker trykket på arbeidsmediet (væske), og temperaturen avtar
1. Fordamper
� Arbeidsmediet (væske) tar opp varme fra varme-kilden ved at det koker ved lavt trykk og lav temp.
2. Kompressor
� Kompressoren øker trykket på arbeidsmediet (gass), og temperaturen øker
Slik virker en varmepumpeFigurer Einar Oterholm
Animasjon
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 15NTNUDet skapende universitetet
(gass), og temperaturen øker
3. Kondensator� Arbeidsmediet (gass) avgir varme ved at det avkjøles
og deretter kondenserer ved høyt trykk og høy temp.
4. Strupeventil
� Strupeventilen senker trykket på arbeidsmediet (væske), og temperaturen avtar
qkqk
qk
q
Slik er varmepumpeprosessen
CBA
Trykk, p (bar)
pk
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 16NTNUDet skapende universitetet
4-1 Fordampning 1-2 Kompresjon 2-3 Kondensasjon 3-4 Struping4-1 Fordampning 1-2 Kompresjon 2-3 Kondensasjon 3-4 Struping
qo + w = q k + qvtqo + w = q k + qvtqfqf
qvtqvt
ww
4-1 Fordampning 1-2 Kompresjon 2-3 Kondensasjon 3-4 Struping
qo + w = q k + qvtqf
qvt
w
CBA
pf
Entalpi, h (kJ/kg)
Så effektiv er en varmepumpeCOP* (effektfaktoren) avtar med økende temperaturløft
( )TTT
WQ
WQQ
0k
kkC
0k
−==ε
+≈
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 17NTNUDet skapende universitetet
( )
5til2COP
WQ
COP
TTW
kCC
0k
=
=η⋅ε=
−
* COP = Coefficient of Performance
Så mye energi sparer en varmepumpeEnergisparing = fornybar varme (og kjøling)
%100COP
11E
COPQ
QQ kk0 ⋅
−=∆−=
50% 33% 25% 20%
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 18NTNUDet skapende universitetet
50%
COP=2
50%
67%
COP=3
33%
75%
COP=4
25%
80%
COP=5
20%
Varmepumpe = fornybar varmeEksempel – sammenlikning med solvarmesystem
Elektrisk system
Varme-pumpe
Sol-varme
COP=3
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 19NTNUDet skapende universitetet
65%
35%Tilført elektrisitet
Fornybar varme
100%
system pumpe
40-50%
50-60%
varme
VarmepumperFornybar varme og kjøling – fra ”Energi 21, 2008”
Fornybar varme
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 20NTNUDet skapende universitetet
Fornybar kjøling
CO2 som arbeidsmedium i varmepumperMiljøvennlig – gode termofysikalske egenskaper
� Karbondioksid (R744, CO2) er 100% miljøvennlig� ODP = 0, GWP=0� Ugiftig (TLV 5000 ppm), ubrennbar
� Varmeavgivelse ved overkritisk trykk� Avkjøling av mediet, ikke kondensasjon� Kan levere varme ved høye temperaturer (90°C +)
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 21NTNUDet skapende universitetet
� Kan levere varme ved høye temperaturer (90°C +)
� Høye systemtrykk (25 – 150 bar)
� Høy gasstetthet og moderat molekylvekt� Høy volumetrisk varmeytelse – små kompressorer� Små dimensjonerer på rør, ventiler osv.
� Gunstige termofysikalske egenskaper kan gi høy COP� Meget god varmeovergang i varmevekslere� Lavt trykkforhold gir høy kompressorvirkningsgrad
Varmepumpeprosess med CO2Eksempel på prosessforløp i p-h diagram
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 22NTNUDet skapende universitetet
CO2 som arbeidsmedium i varmepumperBest ved varmeavgivelse over stort temperaturområde
� Konvensjonell varmepumpe
� Varmeavgivelse ved konstant temperatur og konstant trykk
� COP i stor grad bestemt av kondenseringstemperaturen tkond
tkond
tK-UT
tK-INNtH-INN
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 23NTNUDet skapende universitetet
kondenseringstemperaturen tkond dvs. utgående vanntemperatur tK-UT
� CO2-varmepumpe
� Varmeavgivelse ved glidende temperatur og konstant trykk
� COP i stor grad bestemt av CO2-temperaturen fra gasskjøleren tH-UTdvs. inngående vanntemperatur tK-INN
tH-UT
tK-INN
tK-UT
CO2-varmepumpe – laboratorieoppgaveProsessforløp i et temperatur/entalpi-diagram
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 24NTNUDet skapende universitetet
CO2-varmepumpe – laboratorieoppgaveVerdens første serieproduserte CO2-varmepumpe
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 25NTNUDet skapende universitetet
� 4,5 kW CO2-varmepumpe fra Japan for varmtvannsberedning – oppgaver:
� Få kjennskap til anleggsoppbygging og komponenter� Måle temperaturer, trykk og termisk energi – beregne varmeytelse og COP
Salg av varmepumper i NorgeAntall solgte anlegg per år – stabilisert på høyt nivå
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (-
)
50 000
60 000
70 000
80 000
90 000
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (-
)
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 26NTNUDet skapende universitetet
� 8-9 TWh varmeleveranse derav 5 TWh netto energisparing (fornybar energi)
0
10 000
20 000
30 000
40 000
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (
0
10 000
20 000
30 000
40 000
19
87
19
88
19
89
19
90
19
91
19
92
19
93
19
94
19
95
19
96
19
97
19
98
19
99
20
00
20
01
20
02
20
03
20
04
20
05
20
06
20
07
20
08
20
09
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (
Kilde: Norsk varmepumpeforening
Salg av varmepumper i EuropaAntall solgte anlegg per år i perioden 2003 til 2009
300 000
400 000
500 000
600 000
700 000
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (-
)
300 000
400 000
500 000
600 000
700 000
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (-
)
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 27NTNUDet skapende universitetet
0
100 000
200 000
300 000
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (
0
100 000
200 000
300 000
2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
An
tall
Inst
all
asj
on
er
pe
r å
r (
Kilde: European Heat Pump Association (EHPA)
� Statistikken omfatter – AU, CH, DE, FR, GB, IT, NO, SE og SF
� 2,5-3 mill. varmepumper i Europa fra 2003 – netto energisparing 30 TWh/år
Varmepumper i bygninger
� Romoppvarming
� Oppvarming av ventilasjonsluft
� Varmtvannsberedning
� Klimakjøling, dataromskjøling
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 28NTNUDet skapende universitetet
Luft/luft-varmepumpe5 kW
Kompakt-aggregat2 kW
Berg-varmepumpe8 kW
Sjøvanns-varmepumpe900 kW
Kloakk-varmepumpe28.000 kW
Uteluft/luft-varmepumperAnlegg for boliger
� Utnytter uteluften som varmekilde
� Oppvarming og kjøling� Varmer inneluften ved hjelp av én eller
to kondensatorer (inne-enheter)
� Varmer ikke varmtvann
� Kan brukes til klimakjøling ved at anlegget reverseres (4-veis ventil)
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 29NTNUDet skapende universitetet
anlegget reverseres (4-veis ventil)
� Ytelses- og COP-karakteristikk� Varmeytelsen og effektfaktoren (COP)
avtar med synkende utelufttemperatur
� Behov for tilleggsvarme (spisslast)
� Teknologisk status – marked i Norge
� Betydelig marked i Norge
� Store kvalitetsforskjeller på aggregater
Uteluft/vann-varmepumperAnlegg for alle typer bygninger
� Utnytter uteluften som varmekilde
� Basisteknologi og egenskaper i stor grad som for uteluft/luft-varmepumper
� Oppvarming og kjøling� Varmtvannsberedning – ulike metoder
for forvarming eller full oppvarming
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 30NTNUDet skapende universitetet
for forvarming eller full oppvarming
� Romoppvarming via vannbårent varme-distribusjonssystem (ulike systemer)
� Noen anlegg kan levere klimakjøling
� Økende salg i Norge/Europa� Billigere enn bergvarmepumper
� Har begrenset leveringstemperatur
� Introdusert anlegg som kan leverevarme ved høyere temperatur
CO2-varmepumpe (Japan)
CO2-varmepumperVarmtvannsberedning eller kombidrift www.R744.com
� Anlegg for kun varmtvannsberedning� Japan – solgt mer enn 2 million enheter for boliger
� Japan – solgt mange tusen større anlegg (10-35 kW)
� Økende antall Europeiske produsenter av større anlegg,uteluft eller vann som varmekilde – 20 kW til 1 MW ytelse
� Anlegg for varmtvanns -/romoppvarming i boliger
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 31NTNUDet skapende universitetet
� Anlegg for varmtvanns -/romoppvarming i boliger� Japan – solgt flere hundre tusen enheter
� Kun et fåtalls Europeiske produsenter
Avtrekksluft-varmepumperAnlegg for lavenergiboliger og passivhus
� Varmekilde(r)� Avtrekksluft – før/etter varmegjenvinneren
� Eventuelt uteluft (evt. forvarmet)
� Oppvarming og kjøling� Varmtvannsberedning
� Ettervarming av tilluft i ventilasjonsanlegget
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 32NTNUDet skapende universitetet
� Ettervarming av tilluft i ventilasjonsanlegget
� Romoppvarming – oppvarming av tilluft
� Evt. kjøling av tilluften
� COP – varmeopptak – marked i Norge� Anlegg med kun avtrekksluft som varme-
kilde har begrenset varmeytelse
� Anlegg med to varmekilder oppnår høyere varmeleveranse men lavere COP
� Begynnende salg i Norge Kompakt-varmepumpe (CHVD)
Sjøvanns-varmepumperAnlegg for større bygninger og fjernvarmeanlegg
� Varmekilde� Sjøvann (Golfstrømmen) – direkte eller
indirekte systemløsning
� Oppvarming og kjøling� Romoppvarming
� Varmtvannsberedning
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 33NTNUDet skapende universitetet
� Varmtvannsberedning
� Oppvarming av ventilasjonsluft
� Kjøling – frikjøling, evt. kjøledrift
� COP – varmeopptak – marked i Norge� Relativ konstant temperatur på varmekilden
gir høy energidekning og høy COP
� Krever godt varmeopptakssystem for å unngå begroing, frost og korrosjon
� Flere hundre større anlegg installert i Norge
Royal Garden Hotel, Tr.heim – 700 kW
Fornebu – 12 (25) MW
Grunnvanns-varmepumperAnlegg for større bygninger og fjernvarmeanlegg
� Varmekilde� Oppumpet grunnvann fra 15-40 meter
dype brønner i løsmasser eller fjell
� Oppvarming og kjøling� Romoppvarming
� Varmtvannsberedning
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 34NTNUDet skapende universitetet
� Varmtvannsberedning
� Oppvarming av ventilasjonsluft
� Kjøling – frikjøling, evt. kjøledrift
� COP – varmeopptak – marked i Norge� Relativ konstant temperatur på varme-
kilden gir høy energidekning og høy COP
� Fordrer rent grunnvann for å unngå avsetninger i varmevekslere og pumper
� Relativt få anlegg installert i Norge
Lena Terrasse, Melhus – 260 kW
Oslo Lufthavn Gardermoen – 7 MW
Berg-varmepumperAnlegg for større bygninger og fjernvarmeanlegg
� Varmekilde� 150-200 meter vertikale borehull i fast fjell,
indirekte system med kollektorslanger
� Oppvarming og kjøling� Romoppvarming
� VarmtvannsberedningUllevoll Stadion – 4,5 MW
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 35NTNUDet skapende universitetet
� Oppvarming av ventilasjonsluft
� Kjøling – frikjøling, evt. kjøledrift
� COP – varmeopptak – marked i Norge� Relativ konstant temperatur på varmekilden
gir høy energidekning og høy COP
� Indirekte systemløsning gir sikker drift og minimalt med vedlikehold
� Flere hundre større anlegg installert i Norge i tillegg til mange tusen boliginstallasjoner
Alnafossen kontorpark – 1200 kW54 brønner á 200 meter
Ullevoll Stadion – 4,5 MW120 brønner á 250 meter
Kloakk-varmepumperAnlegg for fjernvarme- og fjernkjølenett
� Varmekilde� Urenset eller renset kloakk/avløpsvann
� Oppvarming og kjøling� Romoppvarming
� Varmtvannsberedning
� Oppvarming av ventilasjonsluft
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 36NTNUDet skapende universitetet
� Oppvarming av ventilasjonsluft
� Kjøling – via eget fjernkjølenett
� COP – varmeopptak – marked i Norge� Relativ konstant temperatur på varme-
kilden gir høy energidekning og høy COP
� Krevende utforming av varmeopptaks-systemet pga. kloakkens ”egenskaper”
� 4 store anlegg installert i NorgeSkøyen Vest, Oslo – 28 MWNorges største varmepumpe!
Varmepumper i industrien
� Romoppvarming� Alle industrisektorer
� Oppvarming av forbruksvann� Alle industrisektorer
� Oppvarming av prosessvann� Settefiskanlegg, næringsmiddel-
� Tørking� Trelast-, møbel- og fiskeindustri
� Inndampning og destillasjon� Meierier, papirindustri osv.
� Varmegjenvinning fra kuldeanlegg� Næringsmiddelindustri osv.
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 37NTNUDet skapende universitetet
� Settefiskanlegg, næringsmiddel-industri osv.
� Næringsmiddelindustri osv.
Konvensjonell varmepumpeprosess
Mekaniskrekompresjon (MVR)
Termiskrekompresjon
Absorpsjons-varmepumpe
Oppsummering
� Varmepumper – Norges 3. største fornybare energikilde i 2010� Ca. 450.000 anlegg
� 8 til 9 TWh årlig varmeleveranse
� Ca. 5 TWh årlig energisparing
� Stort potensial for varmepumper i Norge og resten av verden� Fornybar varme – 16-22 TWh ny varmeleveranse innen 2020
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 38NTNUDet skapende universitetet
Varmepumpe
� Fornybar varme – 16-22 TWh ny varmeleveranse innen 2020
� Fornybar kjøling – stort potensial for frikjøling i større bygninger
� Svært viktig å fokusere på kvalitet� Påvirker energisparing og reduksjon av CO2-utslipp i stor grad
� Omfatter komponentvalg, dimensjonering, aggregatoppbygging, systemløsninger, styring/regulering, systemintegrasjon osv.
� Utdanning av Masteringeniører i varmepumpeteknikk ved NTNU, Institutt for energi- og prosessteknikk
Energi- og prosessteknikk
� Instituttets hjemmeside
� www.ntnu.no/ept
� Varmepumpefag ved instituttet
NTNUDet skapende universitetet
Utarbeidet av Jørn Stene – [email protected] – 2011 39NTNUDet skapende universitetet
� Varmepumpefag ved instituttet
� TEP4260 – vårfag – “Varmepumper for bygningsklimatisering”� www.ntnu.no/studier/emner/TEP4260/2010
� TEP16 – høstfag (fordypning) – “Heat Pump Technology”� www.ivt.ntnu.no/ept/fag/fordypn/tep16.htm