Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Alkohol
Løse-
midler
Ketamin
Kokain
Amfetamin
Ecstasy
LSD
Div. sopparter
Cannabis
Beroligende
Sovemidler
Smertestillende
Morfin/heroin
GHB
GBL
Stimulerende
Hallusinogene
Dempende
Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene
• Tregere
reaksjonsevne
• Mer avslappet
• Nedsatt
oppmerksomhet
• Tretthet
• Pratsom
• Økt motorisk
aktivitet
• Økt selvfølelse
• Tankeflukt
• Tar sjanser
• Urolig
• Illusjoner
• Hallusinasjoner
• Manglende orientering
• Vrangforestillinger
PMMA
Benzodiazepiner • Diazepsam:
• Vival, Valium, Stesolid
• Oxazepam:
• Sobril, Alopam
• Klonazepam:
• Rivotril
• Alprazolam:
• Xanor
• Flunitrazepam:
• Flunipam og Ryhopnol – nå avregistrert
• Nye attraktiv pille i tillegg til Xanor -
• Lyrica - antiepilepticum i gruppe C. for behandling av epilepsi, nevropatisk smerte og generalisert angst - populært i kombinasjon med opioider.
• Kilde: Føre Var Rapport høst 2013 www.bergensklinikkene.no /Føre Var
Psykiske og fysiske skader av alkohol
Grunnkurs rus
05.03.14
Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
• Historikk
• Forbruk
• Forbruk i henhold til helseskade
• Promilleberegning
• Alkoholforbrenning
• Helseskader/konsekvenser
Alkohol
Løse-
midler
Ketamin
Kokain
Amfetamin
Ecstasy
LSD
Div. sopparter
Cannabis
Beroligende
Sovemidler
Smertestillende
Morfin/heroin
GHB
GBL
Stimulerende
Hallusinogene
Dempende
Figuren viser ruspåvirkningen av de forskjellige stoffene
• Tregere
reaksjonsevne
• Mer avslappet
• Nedsatt
oppmerksomhet
• Tretthet
• Pratsom
• Økt motorisk
aktivitet
• Økt selvfølelse
• Tankeflukt
• Tar sjanser
• Urolig
• Illusjoner
• Hallusinasjoner
• Manglende orientering
• Vrangforestillinger
PMMA
Historikk • 1800-tallet, store alkoholproblemer i Norge
– Liberal lovgiving.
– Rundt 1830 – 1840 drakk hver mann ca 13 liter brennevin pr. år. Kvinner drakk lite.
• 1919 forbud mot omsetting av brennevin og hetvin, iverksatt 1921.
• Press fra Frankrike om byttehandel, klippfisk mot svakvin
• Opprettelse av vinmonopolet 30 nov. 1922
• Forbud mot sterkvin opphevet ett år etter.
• Forbud mot brennevinsalg opphevet 1926.
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Alkohol
• Mest brukte rusmiddel
• Gjennomsnittlig debutalder 14,5 år (15 og 15.2
Bergen)
• 85-90% av befolkningen (voksne) drukket alkohol
siste året
• Ca 400 alkoholrelaterte dødsfall årlig
– Sykdom, ulykker og vold
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Alkohol
• Ifølge Statens institutt for
rusmiddelforskning (SIRUS)
- over 90 000 personer i
Norge storkonsumerere,
(Sirus, 2010).
• Hvis man drikker drøyt fire
halvlitere pr. dag (10cl) i
gjennomsnitt over hele
året – er man en
storforbruker. (36,5 liter
ren alkohol pr. år.)
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Risikogrupper
• Ungdom – enzym i hjernen – stor alkoholglede
• Frontallapp ikke ferdig utviklet før ca 25 år
• Unge jenter
• Homofile (mer negative erfaringer) lesbiske
• Innvandrere – ny kultur
• Gravide - drikkevaner
• Eldre
• Kvinnelige ledere
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Eldre - alkohol
• Kroppens evne til å takle alkohol endres med
alderen.
• Alkohol brytes ned saktere og effekten er sterkere
og varer lengre. Større belastning på kroppen og
hjernen.
• Effekten av problematisk alkoholbruk sammenfaller
og tolkes ofte som rene alderssymptomer.
Eldre og alkohol
• Koordinasjon, balanse og hukommelse kan forverres og svekkes – fallskader, forvirring og vansker med daglig rutine
• Lever, fordøyelsessystem, hjerte/karfunksjoner blir lettere skadet av alkoholbruk hos eldre
• Søvnforstyrrelser kan forsterkes
• Legemidler kan, i kombinasjon med alkohol, få en svakere virkning eller øke risikoen for alvorlige bivirkninger
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Forbruk -
helseskader
Bente Sikveland - Korus vest Stavanger 15
Alkoholenhet
• En alkoholenhet utgjør 12,8 gram alkohol, 1.5 cl ren alkohol
• En alkoholenhet:
En liten pils 0,33
En vanlig rusbrus
Et glass vin
En 4 cl drink med brennevin
• 1 flaske vin - ca 5 enheter
• 1 sekspakning - 9 enheter
• 1 flaske brennevin -18 enheter.
22.02.11
Helse...riskbruk....misbruk (Ulric Hermansson)
Ikke problem Problem Begynnende
problem
Riskbruk
• Det finnes ingen entydig definisjon på riskbruk av alkohol.
• Dels kan riskbruk handle om et høyt gjennomsnittlig ukekonsum av alkohol og dels et høyt inntak ved ett og samme tilfelle.
Hva er riskbruk av
alkohol?
Alkoholvirkning, - mengde
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Virkning av alkohol
Virkning av gjentatt alkoholinntak
• Enkeltinntak over 40 – 50 g (3-4
alkoholenheter) annenhver eller hver
dag over et tidsrom på mer enn noen
måneder kan være tilstrekkelig til ny
virkning av alkohol eller at vi får
tilleggsvirkninger
22.02.11 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Ny virkning - toleranse
• Gjentatte alkoholinntak setter i gang forandring i
nervecellene, som gjør at de tilpasser seg
alkoholvirkningen
– Drikker ofte og mye – trenger mer alkohol før
endring i signalmottakersystemet - ”tåler mer”
• Toleranseutvikling medfører også ofte
abstinessymptomer – senket stemningsleie,
uglede, uro, svetting, søvnforstyrrelser.
22.02.11 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Promilleberegning
Beregning av promille
• En alkoholenhet
gir ca 0,25 i promille for en mann på 70
kilo, og ca 0,29 for en kvinne på 70 kilo.
• Generelt vil kvinner få ca. 30 % høyere
promille enn menn ved samme
alkoholinntak.
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Forskjeller på kvinner og menn
• Mindre enzymaktivitet i magesekken hos kvinner - større andel av alkoholen komme over i kvinnens blod.
• Dette blir først og fremst sårbart når kvinner drikker sterkere alkoholholdige drikker.
• Alkoholskader hos kvinner oppstår etter alkoholmengder som er 2-3 ganger mildere enn de som gir alkoholskader hos menn.
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Alkoholforbrenning
Alkoholforbrenning
• Kroppen kvitter seg med alkohol ved
forbrenning, eller omdanning i lever
• Hastighet ca 0.15 promille pr. time
(gj.sn). Varierer mellom 0,12 – 0,18 pr.
time.
• Stort, jevnlig, hyppig forbruk – kan
forbrenne opptil 0,30 pr. time
• Verken mosjon, badstue, kaffe kan øke
forbrenningshastigheten. • 1 promille = 1 gram alkohol pr. kilo blod
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Skadevirkninger
Hormoner
• Alkoholinntak tilsvarende 1 promille eller mer
påvirke en rekke hormoner i kroppen;
– Nivå at antidiuretiske hormonet som styrer
urinmengde går ned – økt urinproduksjon
– Produksjon og nivå av testosteron går ned
– Blodnivå av stresshormonet kortisol går opp
• Dvs store enkeltinntak av alkohol vil på grunn
av de to siste, kunne virke nedbrytende på
muskelmassen
22.02.11 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Hormoner
• Nivå av andre stresshormoner kan
også øke, med uregelmessighet i
hjerterytmen som følge
• Kan også forstårre regulering av
blodsukkenivå – obs diabetikere.
22.02.11 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Menstruasjon og fertilitet
• Menstruasjonsforstyrrelser
• Nedsatt fertilitet
• Nedsatt potens
• Nedsatt sædkvalitet
22.02.11 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Hormoner
• Alkohol øker risikoen for brystkreft
pga alkohol trolig høyner nivået
av østrogen i kroppen.
Østrogenoverskudd virker
kreftfremmende
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Skader ved langvarig bruk av alkohol
• Gir flest somatiske skadevirkninger ved langvarig
høyt forbruk (Mørland, 2003)
– Polynevropati – skader på nerver i armer og
ben, dårlig kontroll på gange,
nummenhet og prikking og smerter
– Skade på nervevev i hjernen som kan føre til
Wernickes encephalopati/Korsakoffs
psykose – skyldes mangel på vitamin
B1 (thiamin)
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Skader ved langvarig bruk av alkohol
• Betennelse, blødning og kreft i spiserøret
• Betennelse i magesekken
• Leverskade; fettlever, eventuelt utvikling av alkoholisk
hepatitt og skrumplever (cirrhose) (ca 200
dødsfall i Norge som følge av dette)
• Betennelse og kreft i bukspyttkjertelen
• Muskelskade, inkludert i hjertemuskelen
(kardiomyopati)
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Skader ved langvarig bruk av alkohol
• Høyt blodtrykk – overforbruk av alkohol viktigste
kjente risikofaktoren for høyt blodtrykk
• Hjerneslag – høyt alkoholforbruk fører til økt risiko
for hjerneslag
• Risiko for organsykdommer – synes å øke ved
daglig alkoholinntak rundt 2-3 alkoholenheter
– .
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
• Alkoholholdig drikke
øker risikoen for
kreft i munnhule,
svelg, strupe,
spiserør og
tykktarmskreft
Kreft i fordøyelsesorganene
Blødningstendens
• Alkohol – øke risikoen for en
rekke småblødninger, spesielt i
fordøyelsesorganene
22.02.11 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Alkohol – konsekvenser
• Sekundære følger som;
• Ulykker, vold
• Selvmord
• Tap av arbeid og familie
• Sykelighet
• Tap av leveår
• Tap av livskvalitet 38
Andre belastninger:
• Søvnproblemer
• Angst
• Depresjon
• Dårligere immunforsvar
• Hukommelse, evne til innlæring
Samtidig ruslidelse og psykisk lidelse (ROP – lidelser)
• Nederlandsk undersøkelse av personer i
behandling for alkoholavhengighet
– Nivået av angst og depresjon synker først 4
uker etter avsluttet drikking – deretter relativt
stabilt
– 10% utvikler symptomer på depresjon i løpet av
månedene som følger (Driessen et al., 2001)
Avhengighet
• Gjentatt drikking i seg selv – fører til
en langvarig funksjonsforstyrrelse i
hjerne, som så igjen leder til
ytterligere ønske om å drikke.
• Kan også være arvelig.
Arvelighet
• Tvillingstudie, Folkehelseinstituttet og Virginia
Commonweal Universitet i USA publisert 2011.
• 4230 eneggede og toeggede tvillinger
• Funn: alkoholavhengighet 71% arvelig
• Tidligere studier – 50% arvelig
• Strategi: Regulere tilgjengelighet og pris
• Kritikk fra Hans Olav Fekjær
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Potensiell helsegevinst
• Studie ved University of Roshester,
USA og irske Dublin City University
• Befolkningsstudie – hjerte og
karsykdommer forekommer 20-40 %
sjeldnere hos moderate
alkoholdrikkere, sammenliknet med
totalavholdene.
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Potensiell helsegevinst
• Men, kritikk fra Drevon – UIO.
• Kan hende at de som drikker moderat – også
røyker mindre, spiser sunnere, har høyere
utdanning osv…
• ”Ingen seriøse helseaktører vil anbefale
alkoholbruk for å forebygge utvikling av hjerte- og
karsykdommer, til det er det altfor mange alvorlige
bivirkninger” (Drevon, www.forskning.no 29.11.10)
Kartlegging av alkoholproblem Cage og Audit
• Cage har følgende 4 spørsmål:
Har du noen gang tenkt at du burde drikke mindre?
Har du noen gang ergret deg over at andre kritiserer
alkoholbruken din?
Har du noen gang hatt skyldfølelse på grunn av
alkoholbruk?
Drikker du av og til neste morgen (etter å ha drukket
alkohol om kvelden)?
Et positiv svar, person i risikogruppe for misbruk
To positive svar, høyrisiko for at personen er misbruker
(www.helsebiblioteket.no)
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Kartlegging av motivasjon til endring av alkoholvaner
• Utredning av pasientens motivasjon og tro på evne
til å gjør endring av vaner
• AUDIT E
• 17 spørsmål om positive aspekter
• 17 spørsmål knyttet til negative aspekter ved å
bruke alkohol
• + 10 spørsmål om hva vedkommende tenker om
det å bruke alkohol.
• www.snakkomrus.no
…så går vi videre………….?
23.01.12 Bente Sikveland - Korus vest Stavanger
Kilder:
• AKAN v/Jon Johnsen: Medisinske konsekvenser av rusmiddelbruk
• SIRUS-Rapport 3/2010: Skader og problemer ned bruk av alkohol narkotika
og tobakk
• ROP-retningslinjen IS-1948, Helsedirektoratet
• www.helsedirektoratet.no
• www.fhi.no
• www.forskning.no
• www.sirus.no
• www.helsedirektoratet.no: IS-1076/B: Alkohol i kroppen
• www.helsedirektoratet.no: IS-1075/B: Alkohol og legemidler
• www.snakkomrus.no
• www.helsebiblioteket.no