Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er ... · Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter

Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes

Spesialist geriatri

LIS klinisk farmakologi

Haukeland Universitetssjukehus

(Foto: iStockphoto)

Kasuistikk

Forekomst

• 14% av voksne har kroniske søvnvansker

– Ca 30 % har ukentlige søvnvansker

• Opptil 25% av de over 60 år har søvnvansker

• Primære søvnvansker (dvs uten somatisk eller psykisk sykdom) utgjør 20-25%

• Risikofaktorer ;

– kvinner, spesielt eldre kvinner

– Lav utdanning dobler risiko for søvnvansker

Ref. Søvnvansker, Folkehelserapporten. FHI.no 2014.

Somatiske tilstander Kroniske smerter Lungelidelser Hjerte- og karsykdom Kreftsykdom

Søvnforstyrrelser

Manglende søvnhygiene Lite tid i sengen Forstyrrende omgivelser Koffein Nikotin

Fetveit A. Tidsskriftet nr 19.2009

Psykososiale faktorer Ensomhet Tapsopplevelser Flytting

Medikamenter Betablokkere Bronkodilatorer SSRI Kortison Tyroksin

Døgnrytmeforstyrrelser For tidlig døgnrytme Manglende døgnrytmestimuli på dagtid

Andre søvnforstyrrelser Søvnapne Rastløse bein(restless legs) Periodiske beinbevegelser

Psykiatriske tilstander Depresjon Angst Demens Forvirring

Søvnvansker og angst - vanlige problemer, spesielt hos eldre

• Skal dette utløse legemiddelbehandling? - - -

• I så tilfelle hvilken?

• Hva slags risiko er det ved medikamentell behandling?

• Finnes det fordeler ved noen medikamenter fremfor andre?

• Fins alternativ til legemiddelbehandling?

Figur 1 Antall personer som fikk utlevert ulike benzodiazepiner og z-hypnotika per 1 000 innbyggere per år i Norge for årene 2004–11 for a) kvinner i aldersgruppen 18–67 år, b) kvinner i aldersgruppen over 67 år, c) menn i aldersgruppen 18–67 år og d) menn i aldersgruppen over 67 år

Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133: 2149-53

Resept på sovemidler og beroligende midler % innbygger 2014

0

5

10

15

20

25

30

35

40

45

50

Alder65-69

Alder 70-74

Alder 75-79

Alder 80-84

Alder 85-89

Alder 90+

Mann bruker/100

Kvinne bruker /100

Kilde Reseptregisteret

Resept på Zopiklon % innbygger 2014

0

5

10

15

20

25

30

35

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne/100


80-90% av vanedannende legemidler skrives ut i allmennpraksis

Er søvnvansker noe som skal behandles med legemidler?

• Alle kilder angir kun kortvarig effekt av de klassiske hypnotika; benzodiazepiner og Z- hypnotika

• Anbefaler Max 2-4 ukers bruk - - bruk over dette bør trappes ned gradvis pga fare for abstinens

GABA a reseptorkomplekset

Virkestoff

Salgsnavn Ekvivalent dose diazepam 5mg

Tid til max konsentrasjon (timer)

Halveringstid (timer)

Indikasjon

Alprazolam Xanor 0,25-0,5 1-2 12 Angst

Diazepam Stesolid, Vival, Valium

5 0,5-1,5 Voksne 20-50 Eldre 70-100

Angst, muskelspenninger, kramper

Oxazepam Alopam, Sobril

15-25 2-4 10-15 Angst

Flunitrazepam Flunipam Rohypnol Reg fritak

0,25-0,5 1-1,5 24 Hypnotikum

Nitrazepam ApodormMogadon

5 1, 5-2 18-28 Hypnotikum

Zopiklon Imovane, Zopiklon

3,75-5 1-2 Voksne 4-5 Eldre 7

Hypnotikum

Zolpidem Stilnoct, Zolpidem

5-10 0,5-3 2, 4 Hypnotikum

Klonazepam Rivotril 0,25-0,5 0,5-1 30-40 Epilepsi

Ref. Helsedirektoratets Veileder IS 2014, SLV; SPC

Zopiklon

• Kom på markedet i 1994

• Ble forsøkt registrert som et benzodiazepinfritt hypnotikum

• Likhet med benzodiazepinene er større enn forskjellene

• Indikasjoner; forbigående og kortvarige søvnvansker, støtteterapi i begrenset periode ved kroniske søvnvansker

• Lavere dose til eldre 3,75 mg

• Problem; meget utstrakt bruk

• Fordeler;

– Bedre sammenheng med virkning og halveringstid

– Påvirker ikke søvnkvaliteten negativt ( v søvnEEG) slik benzodiazepiner gjør- - men dette er uavklart hvilken betydning det har i praksis

Ref Jørgen Bramness, Rasjonell bruk av benzodiazepiner. SPC.

Problemer med bruk av benzodiazepiner og Z-hypnotika

• Bivirkninger – kortvarig bruk; konsentrasjonsvansker,

balanseproblemer, døsighet. Obs trafikksikkerhet – langvarig bruk; irritabilitet, glemsomhet, likegyldighet,

nedstemthet

• Toleranse – gradvis redusert effekt (etter få uker), doseøkning

hjelper bare initialt

• Abstinenser ved brå seponering – angst, uro, skjelving, muskelspenninger, søvnvansker

Generelle råd til forskriver

• Vurder ikke- medikamentell- og annen legemiddelbehandling av smerter, angst, og søvnløshet

• Fastlegeoppgave • Journalfør alt, også plan for avslutning • Alltid konsultasjon- telefon resept for avslutning • Daglig bruk bør unngås • Informer om bivirkninger • Søk å hindre skadelig bruk • Opplys om bilkjøring • Ved uenighet vær tydelig • Ikke i «multidose» • Ta opp kollegers forskrivning • Hvis pasienter nekter innsyn i reseptformidler, bør ikke vanedannende

legemidler forskrives

Ref Jørgen Bramness, Rasjonell bruk av benzodiazepiner.

Forslag til pasientbrev; finnes i Nasjonal faglig veileder vanedannende legemidler, rekvirering og forsvarlighet ……….

På sykehuset gis ofte sovemedisin…

• Sykehuset - arena med høyt tempo, mye uro, stress og forstyrrelser, også på natt

• Krav fra pleiere og pasient; Pasienten må få sove!!

• Ved mange sykehusposter har sykepleierne mulighet til å gi engangsdose med z-hypnotika (dvs zopiklon eller zolpidem) uten å kontakte lege

Hvordan håndtere fra fastlegens side? • Seponere evt trappe raskest mulig ned!!

Melatonin Circadin ®

Antihistaminer Vallergan®Alimemazin Phenergan® Prometazin

Benzodiazepiner

Xanor® (Alprazolam) Stesolid®, Vival ®, Stesolid ® (Diazepam) Flunipam®, Flunitrazepam® (Flunitrazepam) Apodorm®, Mogadon® (Nitrazepam) Alopam®, Sobril ® (Oksazepam) Rivotril® Klonazepam

Reseptoragnoister Remeron®Mianserin Tolvon® Mirtazapin

Z- hypnotika Zolpidem ® Zopiklon ®

Antipsykotika Seroquel® Quetiapin Zyprexa® Olanzapin Risperdal® Risperidon Haldol ® Haloperidol Nozinan ® Levomepromazine Truxal ® Klorprotiksen

Tricycliske antidepressiva Sarotex ® amitryptilin Sinequan ® doksepin Noritren ® nortriptylin Anafranil ® klomipramin

Andre GABA erge midler Neurontin ® Pregabalin Lyrica ® Gabapentin

Klometiazol Heminevrin ®

Hydroksyzin Atarax®

Naturprodukter Valerianaprodukter

Reseptorantagonister Mianserin og Mirtazapin Egenskaper; • Antidepressiv virkning ved øket frigjøring av noradrenalin og

serotonin. • Neglisjerbar virking på kolinerge reseptorer (BRA!!!!) • Sterk antihistaminvirkning, ansvarlig for den søvnfremmende

virkningen som er i oppstartsfasen – gies i enkeltdose om kvelden

Godkjente indikasjoner; depresjon • Mianserin -Tolvon®; egner seg best ved angst, rastløshet og

søvnvansker – lavere dose hos eldre ( T1/2 øket). • Mirtazapin – Remeron®; har like god antidepressiv effekt som SSRI

men også god og umiddelbar hypnotisk effekt

Reseptorantagonister Remeron®Mianserin Tolvon® Mirtazapin

Legemiddelhåndboka. SPC.

Mianserin og Mirtazapin resept % innbygger 2014

0

0,5

1

1,5

2

2,5

3

3,5

4

65-69 år 70-74 år 75-79 år 80-84 år 85-89 år 90+

Mann Tolvon

Kvinne Tolvon

Mann Remeron

Kvinne Remeron


Amitryptilin

Indikasjoner; Depresjon. Kroniske smerter. Dose; Redusert dose, initialt 10 mg 3 ganger daglig. Evt enkelt dose om kvelden Fordel ; godt dokumentert antidepressiv effekt RISIKO; Høy toksisitet ved overdosering SLV: Bør unngås til pasienter over 65 år: Antikolinerge bivirkninger: Svekket kognisjon, tretthet, forvirring, uro, arytmier, obstipasjon, urinretensjon, munntørrhet, tannråte og uklart syn.

Tricycliske antidepressiva Sarotex ® amitryptilin Sinequan ® doksepin Noritren ® nortriptylin Anafranil ® klomipramin

Amitryptilin resept 2014 % innbygger

0

0,5

1

1,5

2

2,5

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne


Vallergan® - alimemazin

Egenskaper; 1. generasjons antihistamin, sederende effekt, antikolinerg effekt

Godkjente indikasjoner; Forbigående søvnvansker.

Søvnforstyrrelser i avvenningsfasen hos rusmisbrukere.

Kløe ved forskjellige hudlidelser. Visse indikasjoner hos barn.

Advarsler; Kan gi hangover, øker arytmirisiko

Toleranseutvikling overfor den hypnotiske effekten kan oppstå etter få dagers sammenhengende bruk .

Anbefales ikke hos de over 65 år på grunn av antikolinerge bivirkninger

Alternativ;

Velg annen sovemedisin

Velg 2. generasjonsantihistamin ved allergi og urtikaria.

Antihistamier Vallergan®Alimemazin Phenergan®Prometazin

Alimemazin resept % innbygger 2014

0

0,5

1

1,5

2

2,5

65-69 70-74 75-79 80-84 85-90 90+

Mann

Kvinne


Hydroksyzin

Egenskaper; 1. generasjon antihistamin, med antikolinerg og spasmolytisk effekt

Godkjente indikasjoner;

– Kløe ved f eks urticaria eller annen allergisk betingelse

– Psykosomatiske eller somatiske tilstander med uro og angst hvor alternative medikamenter ikke er indisert

RISIKO; Hangover, stor risiko for svimmelhet og fall hos eldre

Antikolinerge effekter

Oppdatert sikkerhetsinfo i april 2015;

Kontraindisert ved lang QT-tid

Ikke anbefalt til eldre, max daglig dose 100 mg, hos eldre

maks daglig dose 50 mg

• Brukes i lavest mulig dose i kortest mulig tid !!!

Hydroksyzin Atarax®

Resept Hydroksyzin % innbygger 2014

0

0,2

0,4

0,6

0,8

1

1,2

1,4

1,6

1,8

2

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne


Klometiazol

• Egenskaper; korttidsvirkende sedativt-hypnotisk middel med krampestillende effekt. – I tillegg til å øke effekten av GABA (som ved benzodiazepiner) øker

klometiazol også effekten av den inhibitoriske aminosyren glysin- uavklart klinisk betydning.

– Rask effekt, Halveringstid 4-8 (eldre) timer

• Godkjente indikasjoner; delirium tremens, abstinens etter alkohol, søvnforstyrrelser, uro og forvirring hos eldre pasienter

• RISIKO; avhengighet kan ikke utelukkes. Ikke anbefalt behandling over 10 dager. Hypotensjon. Obs økt bronkial sekresjon hos noen.

• Fordel; ingen antikolinerg effekter, rask effekt, kort halveringstid

Klometiazol Heminevrin®

Resept Klometiazol % innbygger 2014

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne


Antipsykotika

Ikke indikasjon ved søvnvansker/angst alene

Er utviklet og studert for behandling av psykiatriske lidelser som schizofreni og flere er godkjente for mani ved bipolar sykdom

Unntak; Risperdal er godkjent for behandling opptil 6 uker ved vedvarende aggresjon hos pasienter med Alzheimers demens ved risiko for skade på selv eller andre

Vanlige bivirkninger ; gangvansker, parkinsonisme, sedasjon, svimmelhet, ortostatisk hypotensjon.

Annen RISIKO;

Øket fare for hjerneslag og venøs tromboembolisme ved bruk av antipsykotika hos eldre

Økning av QT- tid, infeksjonsrisiko, dødelighet

1. Generasjonsmidler generelt mer bivirkninger enn 2. generasjon!

Konklusjon; dersom det brukes ; Start low, og slow!!

Vurder alltid seponering etter 3- 4 måneder !!

Antipsykotika Seroquel® Quetiapin Zyprexa ® Olanzapin Risperdal ®Risperidon Nozinan ® levomepromazine Truxal ®klorprotiksen Haldol ® Haloperidol

Quetiapin

Indikasjoner;

behandling av schizofreni

bipolar lidelse både maniske/depressive episoder

• Kjent for sine sederende egenskaper

• Effekt og sikkerhet hos pasienter uten psykotisk sykdom er ikke undersøkt . . .

• RELIS har f eks fått inn en rekke spørsmål angående quetiapin som sovemedisin, så en kan tenke seg at dette er utstrakt praksis- -

Quetiapin Seroquel®

Resept Quetiapin % innbygger 2014

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

0,7

0,8

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne


Klorprotiksen

Indikasjoner;

– Adjuvans ved psykiske lidelser preget av langvarig/vedvarende angstfølelse

– Adjuvans ved behandling av abstinenssymptomer ved alkohol- og annen rusmiddelavhengighet. Akutte og kroniske psykoser

– Søvnforstyrrelser ved psykiske lidelser

• Eldre: Forsiktighet utvises, individuell dosering i området 15-90 mg daglig

Legemiddelverket.no. SPC. Truxal.

klorprotiksen Truxal®

Resept Klorprotiksen % innbygger 2014

0

0,1

0,2

0,3

0,4

0,5

0,6

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne


www.farmakologiportalen.no

236 pasienter inkludert – undersøkt for totalt 56 psykofarmaka hos disse pasientene Ikke-rapportert bruk av medikament ble funnet hos 100 pasienter

Melatonin

2 bruksmåter

• I depotform er det vist effekt av på primær insomni hos pasienter 55 år eller eldre

– Circadin® – tilgjengelig fra 2008 i Norge

– Anbefalinger i Felleskatalogen- varighet 2 mg 1-2 timer før leggetid i inntil 13 uker ….hos personer 55 år eller eldre

• I hurtigoppløselig tablettform, kort halveringstid for justering av døgnrytme i forbindelse med skiftarbeid, jet lag ol

– Kun på registreringsfritak i Norge

– Selges i utlandet som kosttilskudd

Melatonins betydning for søvn

• Melatonin «mørkets hormon» ;

• Høyest utskillelse om natten (max nivå kl 3-4), utskillelsen hemmes av lys

• Flere fysiologiske effekter

• Best dokumentert er effekt på døgnrytme,

• Hemmer utskillelse av gonadotrope hormoner (en vet lite om effekter av dette ved langtidsbruk)

• Uavklart om langtidsbehandling kan ha negative effekter på pubertet hos barn og unge, og det er spekulert mht reproduksjon hos voksne

Resept Circadin® % innbygger 2014

0

0,5

1

1,5

2

2,5

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90+

Mann

Kvinne


Folkeregisteret; alle personer født før 1940 - 900000 pers Reseptregisterdata 2005-2010 Hoftebruddsregisteret hoftebrudd 2004-2010; 40000 (4,4%)

Hovedfunn; 40% økning i brudd i gruppen som brukte anxiolytika 20% økning i gruppen som brukte hypnotika Z-hypnotika bruk var assosiert med høyere risiko for

Hoftebrudd på natten (30% økning)

Hoftebrudd på dagen (10% økning)

Hvilke faktorer bør en ta i betraktning ved legemiddelvalg?

• Klinisk setting; allmennpraksis, sykehus

• Akutte vansker eller kroniske vansker

• Tidligere rusproblematikk

• Psykisk komorbiditet

• Somatisk sykdom

Søvnregulering

Samvirke mellom

• Oppbygd søvnbehov (homeostatisk faktor)

• Døgnrytme (circadian faktor)

• Vaner/atferdsfaktorer

Bjorvatn. Legemiddelhandboka.no.

Søvnfysiologi

Lett søvn

– Stadium 1 ; overgangsfase, utgjør > 5% av normal søvn og gir lite restitusjon. Ofte øket ved søvnlidelser.

– Stadium 2; lett søvn, omfatter rundt 50%

Dyp søvn

– Stadium 3 og 4 dyp søvn (Deltasøvn) den viktigste for restitusjon og god funksjon i løpet av dagen. Utgjør 25% hos yngre, minker med alderen til fordel for lett søvn.

REM søvn (drømmesøvnen) kjennetegnes ved hurtige øyebevegelser og utgjør ca 25% , tilnærmet atoni så en ikke lever ut drømmene fysisk. Kommer i økende mengde hvert 90. minutt utover natten

Bjorvatn.Legemiddelhandboka.no.

Non REM Søvn

Forandringer søvnen ved aldring

Sammensetning av søvn endres;

– Tap av fase 3-4 søvn til fordel for lett søvn

Døgnrytmen endres; «Klokken tikker fortere»

– Søvntrang tidligere på kvelden

– Hyppigere nattlig oppvåkninger

– Tidlig morgenoppvåkning

Resultat;

– Redusert funksjon på dagtid?

Bjorvatn.Legemiddelhandboka.no.

Fetveit, A. Utposten nr 3. 2010.

(Foto: Anyka/Microstock)

Ikke medikamentell behandling

Stimuluskontroll

• Stå opp igjen dersom en ikke får sove

• Poenget er å lære pasienten at sengen skal brukes til å sove i

• Ikke bygge opp om en forventning om at søvnen ikke vil komme

• Pasienten får instruksjon om å stå opp igjen dersom hun ikke har sovnet i løpet av kort tid (eks 15 min) – kan da gå ut av soverommet og ikke legge seg igjen før hun føler seg

søvnig

• Tidspunktet for å stå opp om morgenen skal være bestemt på forhånd og må ligge fast – altså ikke sove lenger fordi om en ikke får sove

• Det kan sees forverring i symptomer i begynnelsen men effektivt på sikt

http://www.helse-bergen.no/no/OmOss/Avdelinger/sovno/Sider/default.aspx

Søvnrestriksjon

• Tar sikte på å begrense tiden i sengen til den tiden pasienten sover

• Mange pasienter med søvnvansker ligger mye i sengen i håp om å få sove litt – Sannsynligvis er dette med på å vedlikeholde problemene

• Søvnrestriksjon brukes til å styrke den mentale assosiasjonen mellom seng og søvn

• Søvndagbok er et nødvendig hjelpemiddel, brukes til å regne ut hvor mange timer pasienten faktisk sover per natt

• Hvis pasienten f eks sover 6 timer per natt begrenses tiden i sengen til dette f eks fra 24-6


Søvnrestriksjon og stimuluskontroll

• Mest effektive behandlingsmetoder • Det er dokumentert effekt som vedvarer etter at

aktiv behandling er avsluttet • MEN; Det stiller krav til pasienten som må følges

opp underveis • Pasienten må ha svært konkret instruksjon • Lite effekt i generelle velmente råd • Søvnforstyrrelser hos personer med demens kan

behandles på samme måte men pårørende eller pleier må følge opp fra dag til dag


Søvndagbok


Søvnhygieniske råd Råd for å ta vare på oppbygd søvnbehov og bevare god døgnrytme

– Regelmessig mosjon, avslutt minst 3 timer før sengetid

– Unngå søvn om dagen (middagslur max 20 min)

– Ikke opphold deg i sengen lenger enn forventet sovetid

– Stå opp til omtrent samme tid hver dag , også i helger

– Få minst en halv time dagslys daglig, helst tidlig om morgenen (innen to timer etter at du har stått opp)

– Unngå sterkt lys dersom du må opp om natten

Unngå aktivering om kvelden og natten

Unngå

– kaffe , te og cola etter kl 17. Stump røyken

– kraftig mosjon siste timer før sengetid

– å være sulten / innta tungt måltid ved sengetid

– regelmessig bruk av sovemedisiner og alkohol

Bruk soverommet til å sove i, ikke til arbeid

Lag et sengetidsrituale

Sørg for mørke, ro og moderat temperatur på soverommet.

Ikke se på klokken om natten

Sett av tid til konfliktløsning om ettermiddagen / tidlige kveld

Bjorvatn og Fetveit. 2003.

Kasuistikk 1

• Kvinne 93 år, overflyttes fra sykehus etter hjerneslag og infeksjon, ikke delirium, diagnostisert demens, snur på døgnet og på avdelingen, hissig, irritabel

• Prøvde å få henne inn i døgnrytme ved aktivitet ut på dagtid • Søvnregistrering • Prøvde etter hvert både Zopiklon og oxazepam (Sobril®), uten effekt

på døgnrytme og uro. • Startet etterhvert mirtazepin (Remeron®) 15 mg, etter hvert flyttet til

skjermet avdeling med mindre stimuli og oversiktlige omgivelser. • Faller til ro • Prøveseponerer mirtazepin etter ca 1 år ; Sengeliggende, spiser ikke,

drikker ikke, normale blodprøver/negativ u stix • Reintroduserer mirtazepin; rask bedring

Kasuistikk 2

• Kvinne, 90 år innlegges sykehjem fra sykehus 3 mnd etter 90 års dagen- fall uten skade.

• Uttalt uro, angst. Snakker utydelig, gjør kognitiv utredning 25/30 på MMS, klokketegning ua

• Nøster i familiehistorien – langvarig konflikt med svigerdatter, bor i nabohus. Toppet seg i forbindelse med feiring av rund dag…..

• Starter escitalopram i kombinasjon med oxazepam (Sobril®), samtale med sønn og svigerdatter

• Får tildelt med omsorgsbolig, dagsenter og har fellesmåltider i kantine – slår seg til ro

• Fortsetter med escitalopram men trapper ned oxazepam i løpet av 3-4 uker

Kasuistikk 3

• Mann 82 år, Alzheimers/vaskulær demens, Dia type 2, litt ustø gange. Ukritisk atferd, lett irritabel

• Medisinliste; Albyl-E®, Metformin®, Amaryl®, alimemazin (Vallergan®) 20mg

• Datter ; opptatt av å seponere alimemazin på grunn av fare for redusert kognitiv funksjon, ønsker i alle fall trappe ned til 10mg dgl.

• Forsøkt nedtrapping og seponering; medfører økende vandring på natt, klammeri med medpasienter (markering av revir) og personalet

• Forsøkt z-hypnotika ved behov- uten ønsket effekt • Søvnregistrering • Startet opp igjen alimemazin®; sov på natt, blid og fornøyd

Kasuistikk 4

• Enkemann i 60 årene. 1 barn. Uføretrygdet politimann. Alkohol etter at konen døde. Demens, alkoholisk. Krampeanfall ( alkoholrelatert?). Underliggende depressiv lidelse ?

• Somatisk frisk • Hatt periode med sykehjemsopphold- etter utskrivelse til eget hjem

«alt over styr» – klarte ikke å ivareta hygiene, ernæring, helse • Behandling startet under innleggelse i alderspsykiatri etter periode

med utagering; valproat (Orfiril® ), Olanzapin (Zyprexa®), diazepam (Stesolid®)- relativt høye doser- overflyttet sykehjem for fast opphold

• Strategi; gradvis nedtrapping fokusert primært på diazepam , olanzapin - - valproat til slutt

• Etter 1 år kun valproat og minimal dose olanzapin igjen

Oppsummering søvnvansker og beroligende midler

Påstand; Det perfekte hypnotikum finnes ikke !! Få god anamnese, vurder utløsende faktorer, vurder psykisk og somatisk komorbiditet KUN DOKUMENTASJON FOR KORTVARIG MEDIKAMENTELL BEHANDLING med benzodiazepiner og z-hypnotika

Vær oppmerksom på fare for bivirkning i form av tilvenning, fall og forvirring

Alltid gjøre NYTTE - RISIKO VURDERING !!

Ofte lavere til behandling doser av eldre Ha plan for behandlingslengde og seponering

BEST DOKUMENTASJON FOR IKKE-MEDIKAMENTELL BEHANDLING

Documents

Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er ... · Skal/Skal ikke Søvn og beroligende medikamenter Hva er best for pasienten? Charlotte L Stokes Spesialist geriatri LIS