Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Ove Eide Film som tekst
- film og tv-seriar som vegar til danning Nasjonal konferanse om lesing, 2015
Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske språket innlemmes barn og unge i kultur og samfunnsliv, og rustes til deltakelse i arbeidsliv og demokratiske prosesser. Norskfaget åpner en arena der de får anledning til å finne sine egne stemmer, ytre seg, bli hørt og få svar.
Skulen kan legge til rette for danningsprosessar, men kan ikkje (fullt ut) kontrollere dei
Nokre trekk ved filmlandskapet i dag: - Ungdom nyttar nettbaserte filmtilbod - Filmopplevinga er flytta frå offentleg lerret til privat skjerm - TV-seriar som kulturelle referansar - «The Wire og The Sopranos er blant de viktigste filmverkene i vår tid»
(Anne Gjelsvik: hva er FILM 2013) - Skilje mellom «akademiske tv-seriar» og ungdomen sine mest populære? - Renessanse for viking-filmar(-seriar) og filmar med handling frå antikken - Filmmanus i bokform
The Wire (2002-2008) - ca 60 timar The Wire er «… en av vår tids store kunstneriske bragder» (Lavik 2014: 11) Kjennskap til «anerkjente TV-drama (er) i dag en like selvfølgelig del av den kulturelle allmenndannelsen som kjennskap til film eller litteratur.» (Lavik 2014: 12)
The Wire og litteraturen - «den nye romanen», «visuell roman» - manusforfattarane i sentrum (film: regissør) - DVD-boksen → TV-serien som verk (jfr boka) - renessanse for nærlesinga (samansett forteljing, med tydeleg samfunnskritisk brodd) - Påpeikt slektskap med / inspirasjon frå:
Balzac, Dickens, Tolstoj, greske tragediar, naturalismen, Dostojevskij + journalistikk
Intertekstualitet: Valkyrierittet (Wagner 1854/56)
- blir spelt før åtak mot narko-handlarar
Apokalypse nå (Coppola 1979)
Birth of a Nation (Griffith 1915)
(Frikjent, Hopland 2015)
Kva er folks lesevegar (tekstbiografiar) ? Kva vegar fører inn i skrift- og bildekulturen?
Elevane sine teksterfaringar:
- skjønnlitteratur: svært varierande - film/tv-seriar: brei erfaring, mange opplevingar og referansar – men utan / få omgrep til å snakke om dei
Mange unge er utrygge lesarar i skulesituasjonen, på leit etter svaret. Eit mål: skape tryggleik, tru på eiga forståing
Arbeidet med film i skulen:
- styrke filmkunnskap (= større oppleving) - auke multimodal kompetanse - øve i refleksjon - eit øvingsområde for å byggje verdiar, empati etc (som litteratur) - ei bru mellom kvardag og skule
Arbeidet med film = del av arbeidet med å utvikle tekstkompetanse. Norskfagleg kompetanse = ein samansett tekstkompetanse (= ein karakter??)
Tre sentrale omgrep i utviklinga av norskfagleg kompetanse: - Danning - Forteljing - Retorikk
→ kvardagskompetansar → bruer mellom skule og kvardagar
Forteljingar møter elevane kvar dag i mange former: «Vi forstår verden gjennom fortellinger. Og vi former våre erfaringer i form av fortellinger helt fra vi er barn»
(Audun Engelstad: Film og fortelling, 2015) Kva særtrekk har ulike fortelje-former?
Individuelle forteljingar – «mi forteljing om meg sjølv» Nyhende (Dagsrevyen, reportasjar…) Film TV-seriar Eventyr osv
Retorikk – dagleg praksis Praktisk kunnskap om kommunikasjon. Grunnlag: ei dialogisk haldning
Danning - to tilnærmingar: 1. Ha allmenne kunnskapar om historie, kultur, litteratur, film, politikk
2. Vere eit sjølvstendig menneske, som har evne til å ta avgjerder/ vurdere situasjonar, til kritisk refleksjon
To sitat frå strategiplanen for vgo i Sogn og Fjordane «Danning er eit mangfaldig omgrep, med fleire dimensjonar: individretta (utvikling av dømmekraft og refleksjon), medborgarperspektiv (vere aktiv deltakar i samfunnsliv) og kulturelt /sosialt (meistre mangfald og kompleksitet i møte med andre menneske og uttrykk)»
«Meir konkret kan samfunnsdanninga med mål om å skape myndige menneske identifiserast som: - å tileigne oss og beherske det kulturgitte - å ha evne til å overskride og vurdere kritisk det vi møter - å ha evne til å takle og respektere ulikskap og kompleksitet»
Danning i norskfaget (praksis): - kunne reflektere over tekstar ein les/ ser / møter - kunne forme tekstar i kontekst (sjanger, formål…)
Eit undervisningsopplegg Härlig är jorden, Roy Andersson 1991
Tema: Tradisjonalisme og modernisme / 1900-talet Oversiktsførelesing (lærar) – med ulike døme En andalusisk hund (Un chien andlou)
Dali og Buñuel, 1929 Härlig är jorden Pararbeid: spontane reaksjonar
analyse innleiing til debatt: god film/ kritisk
Debatt i klassa, med ordstyrar og to elevar som vurderte debatten
To veker seinare: førebuing til skriftleg arbeid Repeterte: kva er danning? Såg filmen på nytt Klassesamtale: kva slags refleksjonar kan vi ha etter å ha sett denne filmen?
- relevans for meg/ noko som gjeld meg - samfunnsskildringa - filmens innhald og form
Ei og ei halv veke seinare: Skriveøkt – innlevering: refleksjonar etter å ha sett Härlig är jorden. Vel ei av desse tilnærmingane:
- relevans for meg/ noko som gjeld meg - samfunnsskildringa - filmens tema og/eller form - velje ut ei/nokre scener som gjorde inntrykk - fri tilnærming
Bruk fagomgrep.
Litteratur: Engelstad, Audun (2015). Film og fortelling. Oslo: Fagbokforlaget Gjelsvik, Anne (2013). hva er FILM. Oslo: Universitetsforlaget Lavik, Erlend (2014). TV-serier: «The Wire» og den tredje gullalder. Oslo: Universitetsforlaget