FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver

FINF- H -08, Forelesning 26. aug. Arild Jansen. AFIN 1

FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter &

perspektiver

Temaer:IS og systemutvikling – et overordnet syn

Mål, rammer, aktør , omgivelser Perspektiver og tenkemåter Systemutvikling eller organisasjonsutvikling Faser i utviklingsarbeidetLitteratur

Avison & Fitzgerald, Information Systems, Kap. 1-5Dahlbom og Mathiassen, kap. 3Wroldsen: Skattetaten,.. I Jansen & Schartum, kap. 5 Se også rapporten til FAD: Bedre samordning og styring av viktige IKT-prosjekter i staten

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/rapporter_planer/Rapporter/2008/bedre-samordning-og-styring-av-store-oge.html?id=520590

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/dok/Horinger/Horingsdokumenter/2008/departementsforeleggelse---bedre-samordn.html?id=520584


Repetisjon om informasjonssystemer (IS)

IS karakteristika Menneskelig konstruksjon Knyttet til bestemt(e) arbeidsoppgave (r) Eies av en organisasjon i forandring, og ofte mange

interessenter med ulike krav Motivasjon for utvikling av IKT-baserte IS

Rasjonalisering/effektivisering, bedre tjenester, økt kvalitet, endring og mobilitet, strategisk bruk (konkurransefortrinn, f eks. binde kunder til seg)

Hva er målet med IKT-prosjektet ? Automatisering av beslutninger eller ”informatisering”

(beslutningstøtte, ledelsesinformasjon, styring) eller strategisk bruk (realisere organisasjonens mål) kommunikasjon og samarbeid .eller overvåkning og kontroll


Hva og hvem er relevant i en SU-prosess To To eksempler som drøftes i plenum

Studentweb ved UiO Mål: Bedre kommunikasjon med

studentene (kontroll), understøtte adm. Av programmer og emner

Interessenter: (stakeholders): Studenter, administrasjon sentralt

(flere) studiekonsulenter (fakultet/institutt), undervisere,

Omgivelser: Universitetet sentralt og lokalt, faglærere, studentenes hverdag (på og utenfor UiO), Lånekassa, SO,..

System for Økonomistyring• Mål: Effektivisering, bedre styring og kontroll

•Interessenter (stakeholders)

• Studenter, administrasjon sentralt (flere) studiekonsulenter (fakultet/institutt), undervisere,

•Omgivelser: Universitetet adm. sentralt og på fakulteter, departementet


Skatteetaten – et eksempel FLID-prosjektet: Folkeregister og ligningskontor Innføring av

Data• Første gang ligningskontorene fikk effektivt

saksbehandlingsverktøy i ligningsarbeidet• Kostnad ca 1 mrd.

Fase Periode Hensikt – Oppgave

LSP-arbeidet:Langsiktig systemplanlegging

1983-85 Kartlegging av behov for økt bruk av edb i hele Skatteetaten, og utarbeiding av en samlet strategi/plan for dette.

FLID-prosjektet:Utvikling og utprøving.

1986-91 Utvikling og utprøving av egnede edb- og organisasjonsløsninger for likningskontor og folkeregisterkontor, samt utarbeiding av en samlet prosjektplan for gjennomføringen.

FLID-prosjektet:Gjennomføring

1991-94 Gjennomføring av edb-anskaffelse og –innføring og omstilling av alle landets likningskontor og folkeregisterkontor.

Omstillingsoppfølging 1994-96 Videre oppfølging i linjeorganisasjonen av den planlagte omstillingen ved kontorene for å sikre at den blir fullført og at gevinstene blir sikret.


Hva karakteriserer FLID-prosjektet Del av et større utviklings- og omstillingsprogram 1982-96

Startet som teknologiutvikling, resulterte i Forenklet ligning og verdiorientert arbeid (regelendringer og org. omstilling)

Skifte i fokus (målformulering) fra rasjonalisering/effektivisering til informatisering bedre tjenester (økt kompetanse) og økt kvalitet (gevinstrealisering på flere plan)

Prosjektet ble gjennomført i tett samarbeid med arbeidstagerorganisasjonene

20 % (ca 100 NOK ble brukt til kompetansehevning)

FLID-arbeidet ble svært viktig å utvikle en prosjektorganisajon og prosjektlederkompetanse i etaten

I tillegg til innføring av edb, skulle prosjektet omfatte en gjennomgripende fornyelse av forvaltningsområdet, i tråd med fornyelsesprogrammet ”Den Nye Staten”


Rammer for systemutvikling i staten Noen sentrale dokumenter

Kost-nytteanalyse av IT-prosjekter (1990) • Omstiling med IT. Utfordringer for ledere i forvaltningen (1996) • Store statlige IT-prosjekter - Styring, organisering og ansvarsfordeling (1997) • Utviklingsprosjekter med IT (1996) • Veileder i behandling av usikkerhet i samfunnsøkonomiske analyser 29.06.2006 • Veileder i samfunnsøkonomisk analyse og gevinstrealisering av IKT-prosjekter

10.05.2006 • Risikostyring i staten - håndtering av risiko i mål- og resultatstyringen,

metodedokument 09.12.2005 • Veileder. Hvordan få en god start på risikostyring i statlige virksomheter

18.12.2007: http://www.sfso.no/ Senter for statlig økonomistyring (SSØ) • Felles begrepsapparat - Kvalitetssikring av kostnadsoverslag http://

www.concept.ntnu.no/ • Veileder i samfunnsøkonomisk analyse (FIN, 2005) • Veileder for felles krav til styringsdokument - Kvalitetssikring av kostnadsoverslag, herunder risikoanalyse for store statlige investeringer. • Rammeavtale for kvalitetssikring av konseptvalg, samt styringsunderlag og kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ (Finansdepartementet, juni 2005)

http://www.sfso.no/

http://www.concept.ntnu.no/




Tradisjonell SU fokuserer problemet – men har lett for å glemme brukerne og brukernes

organisasjon!

.

(Edb)-system

Bruker

Problemområdet: Formål/oppgave:

Eks

-Økonomistyring

-Studentregistrering

Anvendelsesområdet: Del av brukerorganisasjonenEksemple : Økonomiavd. eller brukerne (sjølbetjening) Studentenes egen hverdag

Modell av virkeligheten

Virkeligheten


Mathiassen et al (Object-oriented –analyse og design) 4 perspektiver :

i) Fruktbar model av problemområdet (struktur og funksjonalitet

ii) Tilpasset /integrert i anvendelsesområdet , f eks skjermbilder, brukervennlighet,

iii) Må kunne fungere på en gitt teknisk plattform

iv) Kunne utgjøre en helhet av fungerende deler (brukerklienten, datamodellene, funksjonene)


Ulike egenskaper ved problemområdet og anvendelsesområdet

Stabilitet Mål og strategi Strukturer Prosedyrer og

retningslinjer Datagrunnlaget …Eks : Lønns- og personal-

system, regnskapssystem

Dynamikk Endringer i omgivelsene Uforutsigbare hendelser Mellom-menneskelige

relasjoner -konflikter Symbolske verdier,

bedriftskultur, ansikt utad, følelser..

Eks: E-handelsløsning,logistikksystem studentvev’en


Systemutviklingslivssyklus –Faser i systemutviklingsarbeidet:

Forstudie - Foranalyse : Problem – og mulighetsanalyse - avdekke problemer mm

Systemavgrensning og behovsanalyse Se systemet utenfra og klarlegge behov og rammer :

tekniske, organisatoriske, økonomiske, juridiske, sikkerhet Systemanalyse -> kravspesifikasjon Systemutforming : (design/konstruere) Realisering og implementasjon Bruk/Drift , videreutvikling Avvikling

Vi sier her ingen ting om hvordan de ulike faser skal gjøres (metoder, verktøy), hvilke rekkefølge, iterasjon mm


Faser i systemutviklingsarbeidet:

Den tekniske siden av problemet Analyse: Se systemet utenfra

Beskrive behov og krav: Utarbeid en kravspesifikasjon Utforming/design : Se systemet innenfra

Skape grunnlag for å realisere systemet gjennom å konstruere en logisk ’modell’

Realisere systemet: Utvikle: programmere (ev. kjøpe tilpasse ferdig)

Implementere systemet Installere og konfigurere, gjøre systemet driftsklart

Igangsetting og drift Avvikling


Faser i SU-arbeidet -2Den organisatoriske siden (OU)

Problemidentifisering og problemanalyse (diagnose):

Fastsette mål for endringsarbeidet Klarlegge endringsbehov Beskrive (utforme) organisatoriske endringer

Nye rutiner, prosedyrer, ansvars- og beslutningsstrukturer etc.

Beskrive opplæringsbehov Realisere og gjennomføre endringene

Opplæring, motivasjon ,.. Igangsette ny organisasjonsform


Faser i SU-arbeidet -3

Analyse og design hører sammen og kan ikke sees på som helt separate aktiviteter

Nye behov og krav vil framkomme under design (og realisering /implementasjon)

Læring [i alle faser av arbeidet] er en viktig del av SU-aktivitetene

Omgivelsene og rammebetingelsene forandrer seg ofte (alltid) underveis

Systemutvikling er ikke kun utvikling av det tekniske system, men like endring av organisatoriske og sosiale forhold i organisasjonen.


Noen ulike perspektiver på et informasjonssystem

Fokus på de formaliserte regler og prosedyrer Eks. Algoritmer, lovtekster/regler, …

Fokus på informasjon og data F eks. strukturerte databaser/registre

Fokus på elementer og relasjoner (struktur) F eks. nettsteder

Fokus på faktiske hendelser – det virkelige liv Transaksjonssystemer

Fokus på ulike roller og interesser [konflikter] saksbehandlersystemer, arbeidsflytsystemer, CSCW,..

Dette har konsekvenser for hvordan utviklingsarbeidet bør organiseres og metoder som anvendes


Noen analyse og design-metoder Funksjonsorientering (FO)

Beskriver hva som skal gjøres: Eks. lover&regler

Dataorientering (DO) Beskriver hvilke data datasystemet skal inneholde

Eks: personregister, lagersystem

Hendelsesorientert (HE) Hvordan reagerer på viktige begivenheter

Transaksjonssystem (billettbestlling )

Objektorientering (O-O) Objekter som grunnlag for innkapsling av data og

operasjoner på disse Beskriver hvilke data systemet skal bearbeide Kombinerer særlig FO og DO på en elegant måte


Systemer, perspektiver og tenkemåter

Systemer (Dahlbom og Mathiassen, kap. 3)

Teknologi, data, informasjon og kunnskap Rasjonell versus romantisk tenkemåter

Blant annet inspirert av Peter Checkland : Soft Systems Methodology

(In System Thinking, Systems Practice)


To verdensanskuelser -det rasjonelle versus det romantiske

Rasjonalisme - arven fra Aristoteles, Galileo, Descartes, Bacon, Newton, Leibniz,..

Utviklingen av naturvitenskapen

Skille mellom en ’ytre’ (sann) og ’indre’ (sanset) verden

Sann kunnskap er basert vitenskapelig representasjon av virkeligheten (formalisering)

Tenkning er symbolmanipulasjon

Romatikken arven fra Socrates, Platon,

Data blir til informasjon gjennom fortolkning basert på forståelse av bakgrunn og kontekst

Kunnskap utvikles både fra teori og praksis

Noen begreper kan ikke defineres, men forklares ved eksempler

Vekt på kultur, kunst, følelser


Datamaskinen -kalkulasjon eller

informasjonsbehandlingUtgangspunktet er Descartes

mekanistisk systemforståelse Klar, eksakt og sann representasjon

av verden Verden er stabil Reduksjonisme,

gjentagbarhet/forkastbarhet Verden oppfattes som en maskin - f

eks. som byråkratier med formell arbeidsdeling og styring

Den logiske, analytisk ’tenkende’ maskin (Babbage, Turing, von Newman)

Utgangspunkt i organisk, dialektisk forståelse av virkeligheten’

’Verden’ må forstås som helheter kan bare beskrives ved fortolkning

Virkeligheten er i stadig forandring - uforutsigbar-

Organisasjoner koordineres ved uformell, direkte interaksjon mellom medl.

Datamaskinen som medium for menneskelig samhandling


Organisasjonen : Maskin eller kultur Arbeidsdeling og koordinering

Byråkratiet Nøyaktig beskrivelse av

arbeidsoppgaver Organisasjon som ’optimal

algoritme Stabile omgivelser Rasjonalitet og effektivitet Entydige mål Forutsigbarhet – Lav usikkerhet

Vertikale informasjonssystemer

Organismen Lever i dynamisk samspill med

omgivelser i stadig endring Forandring skaper usikkerhet Liten grad av formalisering Sjølstendige, men sam-

spillende enheter ( ansvar) Tette nettverk- uformelle

strukturer Horisontale nettverk: E_post,

CSCW,..


Ulike fagretninger - grunnfilosofier -1

Fokuserer på ulike systemtyper eller ulike deler av systemutviklingen

Software engineering – også omtalt som ’hard systemutvikling

Fokus på lage formaliserte beskrivelser, streber etter en korrekt modeller av virkeligheten

Vekt på formelle språk, metoder og teknikker, Menneske-maskin er brukergrensesnitt-problem


Grunnfilosofier -2

Sosioteknisk systemutvikling: (eks. på såkalt myk systemutvikling

Vekt på å forstå og fortolke virkeligheten Likestiller tekniske og sosiale sider av ’systemet’ Systemløsninger er resultat av forhandlinger og

kompromiss mellom ulike interesser blant partene i en organisasjon

Systemutvikling må også omfatte organisasjonsutvikling og læring


Utviklingsmodeller

Også referert til som prosess modell for programvareutvikling

Fokuserer på hva som skal gjøres i de ulike delene / fasene og hvor lenge det skal gjøres

En utviklingsmodell beskriver Hvilken faser utviklingen består av Hvilken rekkefølge fasene skal komme i Etablerer kriteria for overgang fra en fase til neste (dvs.

avslutningskriteria, kriteria for valg og inngangskriteria for de ulike fasene)

Representerer ulike tilnærminger til systemutvikling Gjenspeiler også evolusjon av programvareutvikling


Systemfeasibility

Validasjon

Programvareplanerog behov

Validasjon

Produktdesign

Verifisering

Detaljert design

Verifisering

Kode

Enhetstest

Integrasjon

Produktverifisering

Implementering

Systemtest

Bruk og vedlike-hold

Revalidering

(med laksetrapper)


Fossefalls’modellen’ er utilstrekkelig !!

Problemet er ikke veldefinert (upresist) Ønsker og behov er uklare/ikke konsistente Rammer og begrensninger er ikke klarlagt Verden er i forandring

Brukernes ønsker endrer seg Omgivelsene endrer seg Tekniske forhold endrer seg

Alternative modeller er nødvendig Evolusjonær systemutvikling Eksperimentell systemutvikling Ekstrem programmering .......


Utviklingsmodeller (forts.)

Evolusjonsmodeller: løsningen blir gradvis utviklet basert på erfaring

Iterativ systemutvikling: utvikling der omfanget gradvis økes og fasene gjentas

Prototyping: en prototype utvikles som til slutt blir systemet

Transformasjonsmodeller: antar at høy nivås spesifikasjoner (eks. Algoritmer, regelverk, osv ) kan automatisk bli transformert til spesifikasjoner på lavere nivå (fra formelle spesifikasjoner til programvare)


Ulike syn/perspektiver på utvikling av IS Konstruksjonsprosess

Utvikle et ny teknisk løsning, som et verktøy. Teknisk og organisatorisk forandringsprosess

Studentweb, elektronisk ligning, Lånekassa web-baserte søknadsbehandlersystem

Erkjennelsesprosess Analyse av organisasjonen: f eks. SAP-prosjekter,

ligningsetatens FLID-prosjekt, innføring av kundestøttesystemer i bedrifter

Organisasjons-strategisk/politisk prosess F eks. påtvunget innføring av elektronisk

kommunikasjon, Telenors: et papirløst kontor Bankenes innføring av sentraliserte IS

Hva var planen versus hva det blir i praksis i praksis?

Documents

FINF4001 Høst 2008 Systemutvikling: Tilnærmingsmåter & perspektiver