FISKET I GRBNSJgEN, TYDAL

uniws?a$tatet i Tr-idt

Det K g l , ~ & r s k e VS&m&&ea ;S14lWah, h a a t

Laboratariet for tersLPMn-I og IMhadmZLaka nr. 50)

~randt ib , ml 19at

F I S K E T I GRØNSJØEN, TYDAL

1978 - 1980

Arnfinn Langeland

Ingebrigt Kirkvold

ISBN 82-7126-250-5

REFERAT

r armr i978 - 1980 blc d e -cuZ r r p i t e r a m )v 8+ngst-

inr ftbkct i m j * n , m sr rt 104 BI -t fjalL*frr hm-

li- L Tydal hænm. i *--. O u t u d m m l t u w r n l w m Eli i

19M T w C bucagmt ved 1i athrr ar cq g p f ~ ~ k . FlsLmns

n g i D Q m f M w L d u - d k v d FnirryUacig m m l* m vrd a-1- av t i d a n m bit u -.L ..irLrt Inn

C i E k m m t r r i i k k amlyacr L* il.Iw. W C w Rwnitmthu r i su a t &t i Brw H70, 19t9 cg 1WO a l t hl*

flskut h.rJiaLd*vlm S.B, 2.2 crp 3.6 4b. Myu u t ~ j o c b 74-QDI w

~g m n-26% i k r u p k r i m t . i ispi i i i * i v r t t IW g a t t

d 1 6 7 ~ u LPBO, wddrlsi~ hu &t. wnrtfirtm aLgj.uh 4&5i1 av dr i-- h-. A U k ~ p ~ o f f e t* pl

ri a r r#y&mmhndw rwk aoidiunri av yngrm L r i k l n m , 4-&4mr

I 1PW m t 3 - k l n g u i 197B.

rier- - u ~ ~ a t h s ~ d R birw m m U C F ~ W tri rrr

tett bsetaa. h r t.kU **et w rasaml2iq fra 1976 tll 1980.

INNHOLD

R E F E R A T

I N N L E D N I N G . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F I S K E T 1 1978 . . . ........................... J . . . . . . . . . .

F I S K E T 1 1 9 7 9 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . F I S K E T 1 1980 .......................................... S A M M E N L I G N I N G A V F I S K E T I 1 9 7 8 - 1900 . . . . . . . . . . . . . . . . . . M E R K E F O R S B K I GRBNSJBEN 1 1 9 7 8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . NÆRINGSFORHOLD . . . . ..................................... D R I F T S P L A N FOR F I S K E T I GRBHSJBEN . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . L I T T E R A T U R . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

I N N L E D N I N G

Fiskeforsaket i GrØnsjØen er et delprosjekt i forskningsprosjek-

tet FISKEFREMMENDE TILTAK, finansiert av Konsesjonsdvgiftsfondet, Norges

Vassdrags- og Elektrisitetsvesen. Prosjektet gjennomfØres av ~aboratoriet

for ferskvannsØkologi og innlandsfiske, DKNVS, Museet, i samarbeid med

Tydal kommune, utmarkskonsulenten, og de fiskeberettigede. Hensikten med

undersØkelsen er flersidig, blant annet:

1) Stimulere til Økt utnyttelse av fiskeproduksjon og bedring av fiske-

kvalitet i rØye- og Ørretvatn

2) Skaffe kunnskap om optimal fiskeavkastning i rØye- og Ørretvatn

3) Framskaffe metoder for vurdering av Økologisk likevekt mellom fiske-

mengde og næringsdyrmengde

4 ) Betydningen av selektive (utvelgende) fangstredskaper for å redusere

fiskebestander.

Fiskeprosjektet med innsamling av fangstoppgaver ble startet i

1978. Det praktiske arbeidet med innsamling av fangststatistikk har vært

utfØrt av Haldor Sesseng, Tydal i 1978 og Ingebrigt Kirkvold, Tydal i

1979 og 1980.

GrØnsjØen ligger 741 m.0.h. i Tydal kommune, SØr-Trandelag. 2

InnsjØen har et areal på 163 ha og et nedslagsfelt på ca. 55 km . GrØn-

sjØen er et grunt fjellvatn med maks. dyp ca. 19 m med stein- og sandgrunn

omgitt av bjØrkeskog i åpent, flatt fjellterreng.

Det er få undersØkelser i Norge å stØtte seg til når det gjelder

produksjon og avkastning av fisk i våre innlandsvassdrag. Det mest under-

sakte vann, Øvre Heimdalsvatn, ga i en 15-års periode i middel 5.2 kg Ørret

pr. ha i utbytte. I en del andre rene Ørretvatn er det hØstet 2.3 kg

~rret/ha i Olavatn i 1969-1970, to Ørretvatn nær Bergen 2.5 kg/ha over en

4-års periode, 1.5 kg ~rret/ha i Indre RØdlivatn og 2.5 kg Ørret/ha i middel

i en 6-års periode i Øvre Fiplingvatn. Avkastningen av planktonspisende

Ørret i JØlstervatn ligger betydelig hØyere med 9 kg/ha. Alle disse vatn

er rene Ørretvatn.

ø år det gjelder kombinerte rØye- og Ørretvatn er det bare noen

få data å holde seg til. I målsj~en i Klæbu kommune ble det i 1977 fisket

6 kg/ha, vesentlig rØye. Avkastningen av rØye og Ørret i Tunhovdfjord og

~ålsbufjord ligger på henholdsvis ca. 3 kg og 1.5-2 kg/ha. I SØlensjØen

er det fisket tilsammen av rØye, sik, harr og Ørret i perioder 5 kg/ha,

mens årsavkastningen i Totak i Telemark har ligget på ca. 5 kg/ha. Ingen

av disse vatn er beskattet maksimalt slik at den optimale beskatning sann-

synligvis ligger over de nevnte avkastninger. For referanser til oven-

nevnte undersØkelser se Langeland (1979).

Fisket i GrØnsjØen har tidligere vært drevet ved bruk av bunn-

garn og sportsfiske. Det foreligger ingen eksakte opplysninger om hvor

stor avkastningen pr. år har vært. En undersakelse fra 1976 gir en be-

skrivelse av utbytte av prØvefiske og fiskekvalitet i GrØnsjØen (Lange-

land 1977).

F I S K E T I 1 9 7 8

Det registrerte utbytte i GrØnsjØen (163 ha) i 1978 framgår

av tabell 1. Totalt ble det fisket 2680 rØye og 728 Ørret, tilsammen

3408 fisk. I vekt tilsvarer dette 471 kg rØye og 112 kg Ørret, tilsammen

583 kg fisk. Dette gir et totalt utbytte på 3.6 kg/ha, henholdsvis 2.9

kg rØye og 0.7 kg ~rret/ha.. Fordelingen mellom rØye og Ørret var 79% - 21% når det gjelder antall og 81% - 19% med hensyn til vekt. Fangstene

på forskjellige redskapstyper fordelte seg med 44% på flytegarn, 10% på

bunngarn og 46% på sportsfiske.

Tabell 1. Fangst av rØye og Ørret i GrØnsjØen 1978. Serien med 13

flytegarn besto av 1 stk. 19.5 mm, 2 stk. 22.5 mm, 2 stk. '

24 mm, 7 stk. 26 mm og 1 stk. 28.5 mm, henholdsvis 32, 38,

26, 24 og 22 omfar

Antall Antall Totalt Totalt Antall

garn- antall K9 Kg kg merket rØye Ørret rØye Ørret netter fisk fisk fisk

Bunngarn 87 195 164 359 3 3 2 2 5 5 3

Flytegarn 337 1378 106 1484 250 7 2 5 7 9

Sportsfiske 1095 470 1565 190 8 1 2 7 1 4

Sum 4 24 2680 728 3408 471 112 583 16

Figur 1 viser fordeling av fangstene på flytegarn fra 16.7. da

garnene ble satt ut,til 13.8. Garnene sto ute til 23.8., men på grunn

av dbrlige fangster og sterk vind ble de ikke ettersett hver dag. FØL-

gende flyteqarn bLe benyttet: 19.5 mm (32 omfar) - 1 stk., 22.5 mm (28

&ar) - 2 stk., 24 mm (26 omfar) - 2 stk., 26 mm (24 omfar) - 7 stk. og 28.5 m (22 omfar) - 1 stk., tilsammen 13 garn. I perioden 21. juli

til 10. august varierte fangstene mellom ca. 50 og 90 fisk. Fra 10.

august sank fangstene sterkt og fra 13. august sto ikke lenger utbyttet

i forhold til anstrengelsene. Resultatene viser at Ørreten blir lite

beskattet ved denne beskatningsform, da bare et fåtall Ørret ble fanget

p& fly tegarn.

Det relative utbytte på garn er beregnet til 3.7 rØye pr.

garnnatt og 0.6 Ørret pr. garnnatt, totalt 4.3 fisk pr. garnnatt uan-

sett maskestØrrelse. Det totale utbytte pr. garnnatt av rØye og

@=et på de forskjellige maskestØrrelser er beregnet til fØlgende:

i9 m - 2.94 fisk, 23 mm - 5.23 fisk, 24 mm - 4.91 fisk, 26 mm - 5-33 fiak og 29 mm - 4.86 fisk. Avrundes dette til hele fisk, viser

det at alle garnmasker fisker nær likt med 5 fisk pr. garnnatt unntatt

det mest finmaska garn 19 mm (32 omfar), hvor utbyttet var 3 fisk pr.

garnnatt.

Fiskens middelvekt for garnfangst er beregnet til 177 g for

my e og 120 g for Ørret. Middelvekt for hele garnfangsten blir 169 g

pr. fisk. P; sportsfiske var middelvekten for rØye og Ørret henholds-

vis 174 g og 172 g eller totalt 173 g pr. fisk.

Garnfangstene besto av 86% rØye og 14% Ørret sammenlignet m e d

70% reye og 30% Ørret på sportsfiskeredskap når det gjelder antall

fisk. P; grunn av Ørretens mindre middelvekt på garn var vektforhbltht

mellom rØye og Ørret tatt på garn som 90% til 10%.

Resultatene viser som forventet at det fanges relativt mer

arfet på sportsredskap i forhold til på flytegarn som var den mest be-

nyttede garntype, og at dette skyldes Ørretens stØrre tilbØyelighet t i1

& bite på sportsredskap. Mer uventet var imidlertid det forhold at

Grreten fanget på flytegarn var mindre med betydelig lavere middelvekt.

F I S K E T I 1 9 7 9

IfØlge rapportene er det totalt tatt 355 fisk (13%) p& flyte-

garn, 1002 fisk (36%) på bunngarn og 1431 (51%) på spartsredskap, til-

sammen 2788 fisk i 1979 (tabell 2 ) . Den samlede vekt E& 362 kg gir 2.2

kg pr. ha som er lavere enn i 1978, hvor utbyttet var på 3.6 kg/ha.

dcllo . l -

M I N

1

Årsaken e r f Ø r s t og f r e m s t d å r l i g e r e f a n g s t e r på f l y t e g a r n og l a v e r e g j e n -

nomsni t t svek t f o r f i s k f a n g e t på s p o r t s r e d s k a p .

Som v i s t i t a b e l l 2 e r d e t t a t t mer Ø r r e t på bunngarn (33-34%) enn

p5 f l y t e g a r n ( 2 % ) . S e l v under h Ø s t f i s k e t e t t e r gyterØye v a r ande len Ø r r e t

(332) f o r h o l d s v i s s t o r . D e t t e s k y l d e s f o r en s t o r d e l a t d e t ogsa ble

f i s k e t på områder utenom rØyas g y t e p l a s s .

Det v a r p l a n l a g t samme f i s k e i n t e n s i t e t med f l y t e g a r n som i 1478,

dvs. 1 3 garn f r a medio j u l i til augus t . Grunnet s t e r k v i n d b l e ikke

g a r n a l a g t f a r 23.7. A v samme grunn l å d e også u ten t i l s y n noen dager .

F l y t e g a r n a b l e t a t t opp 16.8. Fangsten v a r d å r l i g h e l e t i d a med gjen-

n o m s n i t t l i g 1 . 4 f i s k p r . g a r n n a t t . Ved opptak v a r ga rna s t e r k t begrodd,

d e l s i s t y k k e r ( e t t k a s s e r t ) og o p p r u l l e t p å o v e r t e r n a . Samlet fangst-

i n n s a t s v a r 260 g a r n n e t t e r mot 337 i 1978. D e t t e ga en t o t a l f a n g s t

p8 355 f i s k med v e k t 56.8 kg. D e t t e v a r b e t y d e l i g mindre enn fo regå-

ende å r 1978 hvor f l y t e g a r n u t b y t t e t v a r på 1500 f i s k . F i s k e n s middel-

v e k t på f l y t e g a r n e r be regne t til 160 g .

Med bunngarn b l e d e t f i s k e t 182 g a r n n e t t e r mot 87 i 1978.

Fangsten v a r f o r h o l d s v i s b r a i g j e n n o m s n i t t , 5.5 f i s k p r . g a r n n a t t .

I m i d l e r t i d v a r f a n g s t e n e under h a s t f i s k e t på rØyas g y t e p l a s s e r b e t y d e l i g

hdyere med 12 .1 f i s k p r . g a r n n a t t . D e t r e l a t i v e u t b y t t e under hØstfisket

pa d e f o r s k j e l l i g e g a r n s t a r r e l s e r f remgår av t a b e l l 3 - F i s k e n s middel-

v e k t under h a s t f i s k e t , 101 g , som v a r b e t y d e l i g l a v e r e enn f r a stmnmer-

f i s k e t , s k y l d e s hovedsak l ig bruk a v f l e r e f inmaska g a r n . På e i na t t

ved f i s k e med 1 8 bunngarn p å g y t e p l a s s e n e l a n g s d e t n o r d r e l a n d e t og ved

u t l d p s o s e n b l e d e t t a t t 301 f i s k , til sammenlikning kan nevnes a t h e l e

f l y t e g a r n f a n g s t e n b a r e v a r på 355 f i s k .

F i s k e n s g j e n n o m s n i t t s v e k t under h Ø s t f i s k e t v a r o m t r e n t den

samme f o r Ø r r e t , 99 g , og rØye, 102 g . A l l rØye f a n g e t under h a s t f i s k e t

var g y t e f i s k . HØyest u t b y t t e av g y t e f i s k ble t a t t på 28 og 30 omfars

g a r n , d e t t e v i s e r a t d e t er mye små gy tende rØye i GrØnsjØen. Middel-

v e k t a f o r 95 g y t e r @ y e t a t t på 30, 32 og 40 omfar v a r 80 gram. D i s s e

f o r h o l d og a t sommerfisket med g r o v e r e m a s k e s t Ø r r e l s e r som g a r e l a t i v t

d å r l i g u t b y t t e , t y d e r på a t s t a r s t e d e l e n av gy tebes tanden av rØye h a r en

g j e n n o m s n i t t s v e k t på 80-100 gram.

En h a r i n n t r y k k a v a t s p o r t s f i s k e t v a r ganske b r a i 1979 som i

1978. F a n g s t r a p p o r t e r m o t t a t t f r a d e f l e s t e h y t t e e i e r e og l e i e r e av

s e t e r v o l l e n e ved sjØen: Oppgavene e r i k k e s p e s i f i s e r t m.h.t. f i s k e a r t

og v e k t . I noen t i l f e l l e e r v e k t o p p g i t t , d e t t e er b r u k t som g r u n n l a g

f o r å regne u t midde lvek t f o r s p o r t s f i s k e , 113 g. D e t t e e r b e t y d e l i g

l a v e r e enn i 1978 med 173 g . D e t e r u s i k k e r t om d e t t e b e t y r a t f i s k e n er

i f e r d med å b l i mindre i GrØnsjØen. B e r e g n e t k o n d i s j o n s f a k t o r f o r 27

rØye f a n g e t p å f l y t e g a r n 5 .7 . v a r 0.72. D e t t e er l a v e r e enn f o r 46 rØye

f a n g e t i GrØnsjØen omkring 20. j u l i 1976 som hadde e n k o n d i s j o n s f a k t o r

på 0 .79 . M e r t i l f e l d i g s p o r t s f i s k e samt e t b e t y d e l i g i s f i s k e h a r e n

i n g e n oppgave r o v e r . Det er u v i s s t hvor s t o r a n d e l d e t t e u t g j a r . Mark-

l o k k e r f r a b å t er d e t v a n l i g s t e r e d s k a p . T o t a l t e r d e t i n n r a p p o r t e r t

1431 f i s k ved s p o r t s f i s k e til e n v e k t a v 162 kg.

Den 5.7. og 24.8. 1979 b l e d e t g j o r t fo r sØk med ekkolodd f o r

l o k a l i s e r i n g a v f i s k . V i s s e b e g r e n s n i n g e r l i g g e r i s l i k me tod ikk , b l a n t

a n n e t e r d e t v a n s k e l i g å r e g i s t r e r e f i s k nær o v e r f l a t e n og p å g r u n n e

områder l a n g s l a n d . D e t t e p å g r u n n a v a t f i s k e n b l i r s k r e m t a v b å t e n ,

f i s k e n må s t å r e t t u n d e r b å t e n f o r å b l i r e g i s t r e r t , samt a t v i n k e l e n p å

l y d s t r å l e n , 11°, g j a r a t en meget l i t e n s e k t o r a r e a l m e s s i g b l i r u n d e r s a k t

f o r f i s k i d e Ø v e r s t e v a n n l a g 1-4 m.

R e s u l t a t e n e f r a begge r e g i s t r e r i n g e r v i s t e a t d e t v a r l i t e f i s k

p e l a g i s k e l l e r u t e i v a n n e t , og s p e s i e l t p å d y p t vann p å d e n e v n t e d a g e r .

Den 5 .7 . b l e d e t r i k t i g n o k r e g i s t r e r t e n d e l s v a k e s i g n a l e r på g runne om-

r å d e r l a n g s l a n d og r u n d t o s e n ved i n n l Ø p s e l v a . D e s v a k e s i g n a l e r t y d e r

på a t d e t er små f i s k som e r b l i t t r e g i s t r e r t . 24.8. b l e d e t o g s å r e g i s -

t r e r t en d e l f i s k r u n d t o s e n ved i n n l Ø p s e l v a . R e s u l t a t e n e som t y d e r på

a t l i t e f i s k h a r o p p h o l d t s e q u t e p å v a t n e t sommeren 1979 er i god o v e r -

ens s t emmelse med d å r l i g e f a n g s t e r p å f l y t e g a r n og d e t meget d å r l i g e t i l b u d

a v p l a n k t o n k r e p s d y r kommentert n e d e n f o r .

F I S K E T I 1 9 8 0

F a n g s t u t b y t t e t på d e f o r s k j e l l i g e r e d s k a p s t y p e r i 1980 f r a m g å r

a v t a b e l l 4 . T o t a l t e r d e t f a n g e t 1227 f i s k p å f l y t e g a r n ( 2 5 % ) , 1395 f i s k

p å bunngarn ( 2 7 % ) og 2386 f i s k p å s p o r t s r e d s k a p ( 4 8 % ) . Den sa.mlede v e k t

p å 583 kg g i r 3 .6 kg/ha .

F l y t e g a r n a ( 9 s t k . ) l å u t e i 26 dØgn i t i d e n 22.7. - 1 7 . 8 . ,

i a l t 234 g a r n n e t t e r . D e b l e e t t e r s e t t 25 d a g e r , hvorav 2 g a n g e r p r . d a g

i 1 0 d a g e r . T o t a l t p å f l y t e g a r n b l e d e t f a n g e t 1227 f i s k , hvorav 1167

rØye e l l e r 95%, og b a r e 60 Ø r r e t ( 5 % ) . G j e n n o m s n i t t l i g f a n g s t p r . g a r n -

n a t t b l i r 5.2 f i s k .

F o r d e l i n g e n a v f a n g s t e n e p å bunngarn v a r 69% rØye u n d e r sommer-

f i s k e t o g 93% rØye u n d e r h a s t f i s k e t , mot h e n h o l d s v i s 3 1 og 7% Ørret. I

M d a, c, P ci o al c: a, C h k 8 (d k P

N V I N . m m -

c, k k X 3 5 : c, c, al a l 4

al c, c i G

$ 2 > P Pla al al k k @ al a l C O m m m

t a b e l l 5 e r fangstene under hastfiskat far-delt p& maskwidden. S tØrs t

f a n g s t bLe tatt p& 28 d a r s garn inSB hele 26.8 rØye pr. g a r n n a t t , men

24 omfar fisket agsi g d t . RØyas mfddelvekt f o r W s t f i s k e t var 110 g.

Sportafiskat kun betraktea sw generielt g o d t , med stor over-

vek t av rQye i fangstune. Middelvekta fo r rØye 105 g var omtrent som

under haetfisket med Bunngarn.

11980 ble det o g d foymkt mecl kilenot, m e n d e t t e var ingen

suksess . Bare e t f b t a l l raye ble f-et i kilmota, LD-20 stk., ph

t r o s s av at den s t ~ ute r e l a t i v t lang tid i j u l i og august. k s a k e n

til de dArlige fangstene i kilenota er vanakal ig a *e. Fra anai-e

l o k a l l t e t e r hvor' k l l eno t b l e prdvd, er det qjsh rapportert m dEsrlige

f a n g s t e r i 1980 pd tro- av gode fangater i 1979. C p e s l e l t er det grunn

til å tro a t god ~ i k t ivannet gjBr kilenota Grl ig agnut for f angs t .

SAMl4ENLlGNING A V FISKET 1978 - 1980

I tabell 6 e r , f a x q s t u t ~ t e t for de 3 b e n o sat t sammen. De t t e

v i s e r s a m e vektmtesaigc fangstutbytte i 1978 og 1980 m d 3.6 kg/ha, men

be tyde l ig l a v e r e i 1979 med 2 .2 kg/ha. Antallet fisk v a r be tyde l ig

h@yere i 1980 (5008) enn i 1978 (34081, dette slbr staritt ut på gjen-

nomsnit tsvekta . Rasultatene viser a t gjenaa~snittsoekta har sunket

markert f r a 171 g i 1970 til 130 g i 1979 og 116 i 1980. Den utregnede

gjennomsnit tsvekt i 1979 for arrrt cy rØye or noe ueikker p.g.a. mangel-

f u l l e opplysninger cm fordelingen mellom rbye og #rrrt vektunessig. Det

som synes k l a r t er a t rubyas gjannomsnittsvdkt ha r sunket be tyde l ig , mens

gjennomsnit tsvekta for drXat har Økt.

Den nes t sannsynl ige forklaring pd d u s e r t vekt hos rØya

a n t a s & l igge i den foryngelse av bestanden som har finnet sted. I

t a b e l l 7 og figur 2 frarogir det: at den fangbare d e l av bestartden i 1980

v a r dominert av 4-&ringer mot 'i-kinger i 1976 og 1978. Vekstanalysene

v i s e r a t det ikke tm.r ~kjedd noen r e e l l endring fra 1976 til 1980 ( t a b e l l

8 ) . A t f i s k a n s veket ikke har bedret Beg er i Q V ~ E ~ S S ~ ~ I Y ~ I E ~ S ~ ? med

næringsforholdene som fartsatt: e t fisrp t i d i i g e r e &r, og beerer preg av

hard b e i t i n g , se senere avsnitt oro nrringsforholdene. Resu l t a t ene t y d e r

d a r f o r p& at d e t totale - antal l r aye i Cr@nsj#en ikke er r a d u s e r t v e s e n t l i g

i forhold til tidligere Ar, man at bestanden n& besdr av fæxxe fisk e l d r e

enn 4 Ar, mens ant~llat yngre fisk s p e s i e l t 2- og 3-Aringer har Økt. Det

'Pib

el1

5.

Wt4

y-tt.

e p

i b

un

ng

arn

u

nd

er

he

lstf

isk

et 11.

sep

tem

be

r 1980 i GrØnsjØen

#a

skiv

idd

e Ant.

gam

RQ)ye

0rr

et

An

tall

/ga

rnn

att

Vekt,

gig

arn

na

tt

An

tall

V

ek

t,k

g

Antall

Ve

kt,

kg

Reye

0rr

et

brr

et

Sum

Ta

be

ll 6

. F

an

gstu

tby

tte

i

GrB

nsj

Øen

1

97

8 -

19

80

. V

ek

t o

pp

git

t i

kg

og

m

idd

elv

ek

t i

g

RØ

ye

Ørr

et

Sum

RØ

ye

0r

re

t Sum

Mid

de

lve

kt

An

t.

%

An

t.

% A

nt.

V

ek

t %

V

ek

t %

V

ek

t K

g/h

a R

Øye

Ø

rre

t T

ota

lt

Tabell 7. Aldemfordsling i S av m y e i Grgnajalen 1976, 1978 og 1980

D

Alder 2 3 4 5 6 7 8 Ahtali prriver

e r eamsynlig at dan selektive (utvelgende) beskatniagen har b i d r a t t til

dette. Dette gjelder f i s k e t M gwverc naskevidder (24 amfar og s t ø r r e

m~skevidde) , men a t sportsfiske vlrkar 6eLcktivt. bet eynes som

den eldre og atdirro fksk har an temkns til lettere b l i fanget på

marklakker i forhold til d y n g n fink. Wnm adeerdsforskje l l har

sannsynligvis uamenheng med neringsvalgek, idet am& yngre Hye l eve r

hovedenkl4 av Qlank-n mene k a v e t til &-re nærlngshbjekter Øker

n&r fisken blir st4rre og a d r e . Den v l l dri g& sier til overf la ten e t t e r

luft insekter og bunndyr 1-r land. rht ovenfornevnte e r r i k t i g ,

s k u l l e dnt d forvmntes et fisk+ pB relativt sterk* k s k l a e ~ e r av 4- og

5-drinpar i de kamenda sairre (1981 og 1982).

Antallet arret fanget var i 1980 os. halvparten (355) av de t o

tidligere år (728 og 7U). M e n gjruincmanitkwekta h u 6kt klart f r a 154 g

i 1978 til 175 g i 1&0. $n mulig ferklrriag, p i d e t t e i trAd med d e t

nevnt m rebys, kan vere at antallet eldre r e * , som er s t e r k t kny t t e t

til grumcmradene q S#lgelig sterkt konkurrwrmde m e d #rretan om føden,

e r redusart p.g .a . bealtaming eg naturlig 846ciUghat. Dette har da

g i t t p o s i t i v t utslag for @rretens vekst. Mullqma k m ogsa anta l l e t

ørret vr re noe reduaert og iklvir forklare eh Ø k t g j s ~ o m n i t k s v e k t .

Fordelingen av f a n g s t a d. furskjellige r-kapstyper har

variert Li*. I alle &r ar fangstene domknert ved spar ta f i ske som har

variert f r a 06-51) (tabell 9 ) . Enaste unntak er arl igere fangs te r på

flytagarn i 1979. Utbyttet p& flytegarn i 197B var 3.7 rØye og 0.6

Ørret pr. garnnatt. 1 1979 var datte baitydslig lavere r o d 1.4 (raye + ~rret)pr. gamnatt. bet hByemP+ utbytte d flytegarn ble r e g i s t r e r t i

1980 med 5.2 &#y4 + brret) gr. garnmtt.

alder (år)

Figur 2 . Aldersfordeling ( q ) av rØye fra GrgnsjØen 1976,

1978 oq 1980. N = antall prover.

Tabell 8.

Vekst i cm hos rØye og Ørret i GrØnsjØen 1976 - 1980

Alder år

L n

e Antall

Lengde Antall

Lengde Antall

Lengde Antall

Lengde Antall

ticnr

f

Usikkerhet

(* 2 x

standard feil i cm) 0.2-0.3

0.4-0.6

0.4-0.6

0.6-0.8

0.6-0.8

VeikLerhet (* 2

x

stan

dar

d f

eil i cm) 0.2-0.3

.0.4

-0.6

Tabell 9. Relativt fangstutbytte i % på de forskjellige redskapstyper

1978 - L980

- --

Flyregarn Bunngarn Sportsredskap

Fiskens kondisjonsfaktor utregnet for et begrenset prØvefiske-

materiale framgår av tabell 10. Grunnlaget for k-faktoren i tabell 10

er fiskelengde målt til enden av sammenklemt halefinne. Dersom dette

skal sammenlignes med k-faktor hvor lengden er målt til enden på hale-

finne naturlig utstrakt, må tallene i tabell 10 Økes med 0.08 enheter

for rØye og 0.06 for Ørret (Langeland 1977). Da materialet er innsamlet

til forskjellig tidspunkt, er det vanskelig å trekke generelle slutninl

cm fiskens kondisjon har endret seg fra 1976 til 1980.

Tabell 10. Fiskens kondisjonsfaktor i GrØnsjOen 1976, 1978-1980

.k Periode RØye

K-faktor Antall

Ørret

K-faktor Antall

. 22. juli . .

' a i n ~ . . 13.-16. juli - 1

. 1 . 16. aug.

5. juli . .

Jm. li. sept.

M E R K E F O R S Ø K I G R Ø N S J Ø E N 1 1 9 7 8

Fiskebestandens stdrrelse ble forsØkt beregnet ved merking av

fisk i juni og påf~lgende registrering av gjenfangster i juli og august

1978. I perioden 13.6. - 15.6. 1978 ble 184 rØye og 43 Ørret merket ved å klippe vekk fettfinne. Tilsammen er det registrert 16 gjenfangster

av rØye, men ingen Ørret. Den totale fangst av rØye hvor gjenfangster er

registrert var 2134 rØye. Under visse forutsetninger kan bestanden av

rØye (N) beregnes ved produktet av total fangst (c) og antall merka fisk

(m), dividert på antall gjenfangster (r). Dette gir da:

Dividert på innsjØens areal (163 ha) gir dette 150 rØye pr. ha. Disse

beregninger er beheftet med flere usikkerhetsmomenter. Mange fisk har

fettfinnen klemt til huden, dette kan ha fØrt til at en del fisk er

registrert som merket og fØlgelig har dette £Ørt til for lavt bestands-

tall. Motsatt virker oversette merka fisk og nyrekruttering av fisk

til den fangbare bestand etter at merkingen ble utfØrt. Disse faktorene

ville fare til et for stort bestandstall. Dersom 20% av de merkede fisk

er oversett slik at gjenfangsten egentlig skulle være 20, ville dette gi

en bestand på 19633 rØye. Uansett feilkilder er det grunn til å kon-

kludere med at bestanden av raye st@rre enn 20 cm i GrØnsjØen er av

stØrrelsesorden 20 000.

Forholdet mellom rØye og Ørret i fangstene i 1978 totalt var

som 80% til 20% (avrundete tall). Dersom dette gir et tilnærmet riktig

bilde av forholdet mellom bestandene, skulle bestanden av Ørret over

ca. 20 cm være av stØrreLsesorden 5000. Dette tyder på at GrØnsjØen i

1978 hadde en totalbestand av fisk av stØrrelsesorden 25 000.

N Æ R I N G S F O R H O L D

Generelt er det kjent av planktonkrepsdyrene er de viktigste

næringsdyr for rØye, spesielt de yngre årsklasser, om sommeren fra midten

av juli og utover h@sten. Blant annet på grunn av temperaturen og narings-

dyrproduksjonen er dette den periode da fisken vokser godt, Under-

sØkelser av planktonkrepsdyr er gjennomfØrt i GrØnsjØen i 1976, 1978, 1979

og 1980, og i MØsjØen i 1978. Resultatene er presentert i tabell 11.

Resultatene viser at tilgjengeligheten av attraktive næringsdyr

er liten, bare to arter av vannlopper kan ha en viss betydning (Bosmina

longispina og gelekrepsen Holopedium gibberwn) . Av det mest attraktive

næringsdyr av planktonkreps, Daphnin galeato , er det kun registrert ett

individ i GrØnsjØen i 1976, arten ble ikke funnet i 1978, 1979 eller

1980. Bestanden av gelekreps var også mindre i 1979 sammenliknet med i

1976, men Økte igjen i 1980. Samtidig består bestanden av mye små indi-

vider, som tyder på hard beiting på de stØrste individer. MageprØveana-

lyser av 27 rØye fanget på flytegarn 5 . 7 . 1979 viste at de nevnte plank-

tonkrepsdyr, Bosmina og Holopedium, var dominerende (54 volumprosent)

(tabell 12). Dernest fulgte fjærmygglarver som utgjorde 32% av volum-

innholdet. De fleste rayemager 11.9. 1980 var tomme. I fisk med mage-

innhold var dette dominert av planktonartene Holopedium og Hetereope.

PlanktonundersBkelsene tyder på at beskatningen av fisk i

GrØnsjØen siden 1976 ikke har hatt noen positiv effekt på mengden av

næringsdyr. Planktonkrepsdyrsamfunnet preges fortsatt av sterkt beite-

t r ~ k k fra f i s k . F j æ r m y g g (tabell 1 2 ) e r s a n n s . y n l i g v i s de t v ik t igs te

b id rag til f i s k e n s -dekst i jun i .

- 2

2

Tabell 11.

Dyreplankton i GrØnsjØen og MØsjØen. Antall dyr pr. m

og biomasse i tØrrvekt pr. m .

Antall

stjerner viser stigende betydning som næringsdyr for fisk (*liten betydning, **middels betydning,

***viktigste planktonnæringsdyr)

Lak

e M

0s j

0en

Yea

r 1976

1978

1979

1980

1978

Dat

e 21.7.

26.8.

1.7.

24.7.

13.9.

5.7.

24.8.

16.7.

13.8.

2.7.

25.7.

9.8.

13.9.

**

Bos

min

a lo

ng

isp

ina

22100

32100

300

42000

29200

9000

22400

24400

66400

12200

38000

38800

34600

**

Hol

oped

ium

gi

bb

eru

m

***

Dap

hn

ia

ga

lea

ta

* P

olyp

hem

us

pe

dic

ulu

s

* S

ida

cr

yst

all

ina

* A

can

tho

dia

pto

mu

s d

en

tic

or

nis

na

up

lii

cop

epo

did

s

ad

ult

s

Dia

pto

mu

s la

tic

ep

s

na

up

lii

cop

epo

did

s

ad

ult

s

**

Het

ero

cop

e sa

lie

ns

na

up

lii

cop

epo

did

s

ad

ult

s

Cy

clo

ps

scu

tife

r

na

up

lii

11400

76500

320 303200

23000

800 216000

111200 16.4800

90

i2200

113400

87800

co

pe

pd

ids

100

4500

240

12920

124600

1400

0

400

560

40400

17800

156400

60800

ad

ult

s 4200

2000

5100

12880

710

24600

800

7600

1020

45800

4880

6990

280

-2

Bio

mas

s m

g m

Cla

ao

cera

(Vanniopper)

590

580

40

590

240

230

240

220

720

280

820

460

300

Cop

epod

a (Hoppekreps )

60

50

30

970

2 50

160

4 o

110

50

670

130

3 70

120

~r

us

tac

ea

(Krepsdyr)

655

630

70

1560

490

390

280

330

770

950

950

830

420

Tabell 12.

Forekomst

av

ulike natinqidyrgrugper (volumprosant) l r

sagep

rwer

has Ø

rret

qj r

8ge i Gransjaen, Tydal

Ørret

R@ye

RØye

Plankton

Linsekreps

DØgnfluelarver

Vårfluelarver

Fjærmygglarver

Fjærmyggpupper

Ertemusling

Damsnegler

Skivesnegl

Luftinsekt

Fiskyngel

Sviknott

Vannkalvlarver

Vannkalvbiller

Steinfluelarver

Diverse (ubest . )

Antall fisk

med mageinnhold

uten mageinnhold

Dominerende planktonarter:

Holopedium 34%

Bosmina

20%

D R I F T S P L A N F O R F I S K E T I G R Ø N S J Q E N

Ved hjelp av teoretiske beregninger har en funnet at en brutto

produksjon på 10-15 kg/ha er et rimelig overslag for et vatn som GrØn-

sjØen. I dette overslag ligger også innebygd naturlig dØdelighet de

£Ørste leveår fØr fisken kommer inn i fangbar stØrrelse. Den hØstbare

del av produksjonen antas å ligge i området 30-50% av fiskeproduksjonen.

Dette skulle tilsi et optimalt teoretisk fiskeutbytte i GrØnsjØen til å

ligge i området 3-7 kg/ha eller i middel 5 kg/ha. MerkeforsØk ved

undersØkelsens start og nedgangen i fisket de siste år tydet på for stor

fiskebestand i forhold til nzringsgrunnlag. Det ble derfor foreslått i

en begrenset periode et fangstutbytte på fØlgende:

HØstbar fiskeproduksjon under optimale forhold

Reduksjon av biomasse for en avgrenset periode

Innsamling av fangstoppgaver i 1978-80 viser at ca. 50% av dette er tatt

ut i 1978 og 1980, og ca. 30% i 1979.

Flere forutsetninger ligger til grunn for optimalt uttak av

fisk fra en fiskebestand. Det ideelle vil være å hØste fisken etter

inntrådt vekststagnasjon og når tilveksten i biomasse ikke lenger overgår

naturlig dØdelighet som er antatt å ligge på 30% årlig.

A n a l y s e r a v a l d e r ved kjonnsmodning a g veks ts tagnas jon s o m of tes t

i n n t r e r ved kjØnnsmodning, v i ser a t nåværende rØyebe s:and b ~ r be - skattes som 4-åringer ved en vekt på 90-120 g. Materialet for aldersfor-

deling i 1980 (tabell 6) er fanget om hØsten i gytetida. Resultatene

viste at en stor del av bestanden blir kjØnnsmoden som 3-åringer eller

som fire-somrige. I figur 3 er vist sammenhengen mellom maskevidde på

garn og fiskens middelvekt på de forskjellige garn. Dette viser at det

ideelt sett bØr benyttes garn med maskevidder 28-32 omfar. Benyttelse

av grovere garn og sannsynligvis selektiv fangst også med marklokker,

har f@rt til at det er fisket på bare en del av den fangbare bestand,

dvs. de st6rste og eldste fisk.

Fra andre vatn, eks. SandsjØ og LaksjØ i Nordli, er det kjent

at intensivert beskatning med grovmaskede garn hvor fiskereglene går på

minste tillatte maskevidde, har £Ørt til Økt beskatning på den stØrre,

eldre fisk. Dette har £Ørt til opphopning i bestanden av små, yngre

fisk som ikke ble beskattet. Fiskereglene i rØye- og Ørretvatn med gode

rekrutteringsmuligheter bØr derfor endres til maksimalt tillatte maske-

stØrrelse.

Fisket i et vatn kan ikke bare ta hensyn til fiskeribiologiske

forhold, men også Økonomisk lØnnsomhet for eierne. Fangstoppgavene fra

GrØnsjØen viser at sportsfisket har ligget på ca. 50% av fangstene. Fra

en undersØkelse i forbindelse med forurensningene i Huddingsvatn (RØyrvik)

ble det kalkulert med en samfunnsØkonomisk verdi på 75 kr. pr. kg fisk

ved utnyttelse gjennom fritidsfiske (Strand og Sanderud 1980). I Nams-

vatn er det i en driftsplan foreslått et kombinasjonsfiske gjennom ut-

leie av garnbruk og hytter ved et fritids/rekreasjonsfiske (SØrstrØm

1981). Under nåværende forhold vil dette gi det beste Økonomiske ut-

bytte for grunneierne i Namsvatn.

Fisket i GrØnsjØen i de nærmeste år bØr i hovedsaken foregå

som hittil, men at stØrste tillatte maskevidde for garn settes til 26

omfar, dvs. 24 mm maskevidde. Dersom dette krav oppfylles, bØr garn-

bruk kunne leies ut til turister og hytteeiere mot en viss leie. Det

bØr da lages klare regler for bruk av garnene, blant annet angående

antall garn, maskevidde, plasser hvor det kan fiskes 0.s.v. Fisket

bor legges opp slik at rØya blir relativt hardt beskattet, mens en

forsiktig beskatning av Ørreten bØr tilstrebes. Dette kan gjØres ved

å tilpasse fiskereglene med hensyn til maskevidde på garn, garntype

(flytegarn/bunngarn) og fangstperioder.

L I T T E R A T U R

Langeland, A. 1977. Fiskeribiologiske undersØkelser i StuesjØen, GrØn-

sjoen, MØsjØen og Tya sommeren 1976. K. norske Vidensk.

SeZsk. Mus. Rapport 2002. Ser. 1977-6. 30 sider.

Langeland, A. 1979. Avkastningsberegninger i regulerte sjØer. I

Vassdragsreguleringers biologiske virkninger i magasiner og

ZakseeZver. Redaktarer: GunnerØd og Mellquist. Norges

Vassdrags- og elektrisitetsvesen og Direktoratet for vilt og

ferskvannsfisk: 73-84.

Strand og Sanderud 1980. Forurensninger fra Grong gruver - en

kostnads-nytteanalyse. '~osial~konomisk institutt, univ.

i Oslo/Avdeling for forurensningssaker, MiljØverndeparte-

mentet.

SØrctrØm, S. E. 1981. ForsZag t i 2 d r i f t sp lan for Namsvatnet, Royrvik

k o m n e . Innlandsfiskeprosjektet i RØyrvik, Lierne og

Namsskogan kommune, Nord-TrØndelag. Rapport 1981-1. 24

sider.

*&Wi. 5 , .*.t- , .., . - .-

i . * , , . : b . 2 i.. . e.-.., -,