Forandringens kunst. SVs kunst- og kulturpolitiske program 1 · 2015-12-02 · sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. ... Bibliotekene innlemmer stadig nye medier i sine

Sosialistisk Venstreparti sv.no Hagegata 22, 0653 Oslo [email protected]

Forandringens kunst

SVs kunst- og kulturpolit iske

program

Vedtatt av SVs landsstyre 29.11.2015


2

I høyere grad enn fornuftige mennesker aner er kunstnerne folkets nødvendige sanseorganer.

Hvis kunsten blir tatt fra et folk, ble det som å rane dets øyne og ører, dets hud, dets nese og gane.

En kropp blir berøvet sitt lys, dens saft vil fortørke, og blind vil den kave omkring som en robot i mørke.

For kunsten er mer enn et fag, den er mere enn kallet for utvalgte få - den er formende kraft i oss alle.

Den er alt som er fruktbar uro, en fjør i vårt indre, en drift som vil skape et større av det som er mindre.

Skulpturen som fremtvinger form av uformelig masse, er virksom i barnet som leker med sand i en kasse.

Ta kunstnerens blikk fra et barn, ta formgleden fra det, og se, det vil trå på sitt spann og vil kaste sin spade,

og se, det vil glemme sin lyst og gå under i skygge, og broer og byer og skib vil det ingengang bygge!

Driv kunstneren ut: All lek vil du dermed fordrive, og mister du evnen til lek, da mister du livet.

Mer nyttig enn alle de dødsens fornuftige "nytter" er formen som føler, er diktet som ser, er tonen som lytter.

André Bjerke, utdrag fra diktet Kunstneren fra Den hemmelige sommer (1951)


3

Kunst har en egenverdi Kunsten handler om det skjønne og det sanne, og om det aller mørkeste – det dypest menneskelige. Kunst kan behage, underholde og provosere. God kunst utfordrer, og gjør oss i stand til å se på oss selv og verden rundt oss med nye øyne. Derfor må vi utsette oss, og bli utsatt for, kunst.

Kultur er ikke bare kunst. Innen litteraturen er faglitteratur og annen sakprosa livsnødvendig for å formidle kunnskap og skape debatt. Arkitektur og design er avgjørende for trivsel, fellesskap, økologi, økonomi og by- og stedsutvikling. Kulturminner er samfunnets felles hukommelse.

SV står for en åpen kulturpolitikk. Vi vil bekjempe sensur og oppmuntre til kunst og kultur som utfordrer. Prinsippet om armlengdes avstand i kulturpolitikken må forsvares for å sikre en fri og uavhengig kunst.

Politikken må sikre alles rett til å ytre seg fritt, og alles mulighet til å oppleve et mangfold av kulturuttrykk.

Kunst har en egenverdi, og den offentlige kulturpolitikken må ikke reduseres til å kun være instrumentell. Politikken må frigjøres fra kravet om at kunst skal medvirke til å oppnå samfunnsmessige formål. Politikken må understøtte menneskets behov for å uttrykke, skape, oppleve og dele kunstuttrykk med andre.

Kulturlivet har store ringvirkninger som også gir samfunnsøkonomiske argumenter for å bruke mer offentlige midler til kultur. I tillegg til å ha en egenverdi har kunst og kultur betydning for helse, sosialt fellesskap, inkludering og læring. Et godt kulturtilbud er viktig for stedsutvikling. Levende samfunn trenger levende kulturliv, folkebibliotek, kulturskoler, museer og andre lokale kulturelle møteplasser.

Kulturnæringene har opplevd stor vekst i hele Europa, og sysselsetter stadig flere også i Norge. SV vil legge til rette for utvikling av kulturnæring og kulturbaserte næringer.

Markedet har en viktig rolle i kulturpolitikken. Uten et marked for film, litteratur, musikk og andre kulturuttrykk, blir det mindre mangfold og tilgjengelighet. Kunst- og kulturmarkedet beveger seg utenfor det tradisjonelt forståtte markedet. For eksempel er bibliotekene er marked for bøker, film og musikk, sykehjemsbeboere opplever offentlig innkjøpt kunst og kulturskolene er marked for kunstfagslærere. Markedsverdien av kultur må ikke undervurderes, men kommersielle hensyn må ikke få råde alene. Da vil en rekke store kunstnerskap aldri bli til. Færre vil komme til orde og færre vil få oppleve kunst og kultur.


4

Kulturpolitikk i kommuner og fylker – en kulturell grunnmur SVs mål er et rikt og bredt kulturliv, der alle som vil får muligheten til å skape og uttrykke seg i det frivillige kulturlivet, og der alle har tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet uansett hvor de bor i landet og hvilken bakgrunn de har. For å sikre at et lite land som Norge har en kunstnerisk produksjon av høy kvalitet og et bredt kulturtilbud som alle får mulighet til å ta del i, er det nødvendig med en aktiv kulturpolitikk med høyt nivå på de offentlige tilskuddene.

Kulturtilbudet i kommunene utgjør en kulturell grunnmur. Deltakelse, demokrati og tilgjengelighet er hjørnesteinene i den kulturelle grunnmuren.

En nødvendig forutsetning for en aktiv lokal og regional kulturpolitikk er solid kommune- og fylkeskommuneøkonomi.

Egnede lokaler t i l kunst og kultur Kultur trenger hus, og hus trenger kultur. De siste årene har vi sett betydelige oppgraderinger av kulturens og kunstens hus rundt omkring i landet, både når det dreier seg om nybygg eller oppgraderinger av eksisterende bygg. Dette har lagt til rette for et desentralisert kulturliv med bedre vilkår, særlig for utøvende kunstnere og mulighet for å vise omfattende produksjoner med høy kvalitet også utenfor de største byene.

Kulturlokalene i kommunene er en viktig forutsetning for kulturlivet. Å ha tilgang på egnede lokaler til produksjon, øving og undervisning gir muligheter både for amatører og profesjonelle, og er avgjørende for rekruttering og formidling. De store signalbyggene som dagens tilskuddsforvaltning har stimulert til, løser ikke alle behov. SV ønsker en utredning av hvordan en desentralisert ordning for tilskudd til kulturbygg kan gi kommunene tilsvarende forutsigbarhet som for finansieringen av idretts- og nærmiljøanlegg.

Det er viktig å sikre en kulturell infrastruktur som legger til rette for variasjon og mangfold, også på mindre steder. Byer og tettsteders kulturliv avhenger også av den kulturelle infrastrukturen som tilbys. Oslo kommune har nylig vedtatt å bygge en liten kultursal i alle nye skolebygg, der lokalt kulturliv kan finne sin arena på kvelder og i helger. Det er noe flere kommuner kan gjøre, som vil kunne sikre tilgang på egnede kulturlokaler der folk bor.


5

SV vi l jobbe for

• at flere kommuner skal stille egnede lokaler til rådighet for kunstproduksjon og ulike kulturaktiviteter, samt egnede lokaler for undervisning, utstilling og formidling.

• at en større andel av tippemidlene skal settes av til kulturbygg, og å gjennomgå ordningen med tippemidler for å sikre forutsigbare rammer i en desentralisert modell

• å samordne, styrke og desentralisere de ulike tilskuddsordningene for kulturbygg, som for eksempel ungdomshus og samfunnshus

• at flere kommuner i Norge skal tilby «artist in residence» - bolig og arbeidssted inkludert stipend for en kortere eller lengre tidsperiode

• at Norge skal utfordre ESA-vedtaket som gjør momsfritak for kulturhus til «ulovlig statsstøtte»

Det frivi l l ige kulturl ivet Det frivillige kunst- og kulturlivet er en viktig del av kulturelle grunnmuren. Fritidskulturen tilbyr møteplasser og arenaer bygget på demokrati, rettferdighet og mangfold. På sitt beste er den tillitsskapende mellom mennesker og bidrar til inkludering. Det frivillige kulturlivet preges av mangfoldighet i uttrykk, mye engasjement og stor dugnadsånd. SV ønsker å legge til rette for en helhetlig kunst- og kulturpolitikk der man både satser på grasrot og spydspiss, der man ser at det er en gjensidig avhengighet mellom det profesjonelle kulturlivet og den frivillige innsatsen som utføres i et mangfoldig kulturliv i hele landet.

Talent gror ikke uten et godt vekstmiljø rundt seg. Å satse ensidig på talentene, uten å sikre at det lokalt er aktiviteter og arenaer som gir godt utviklingsmiljø for den brede kulturen, blir feil. Derfor må det lokale kulturlivet også sikres gode rammer og arenaer.

SV vi l jobbe for

• forutsigbare rammevilkår for frivillig sektor • å støtte frivilligheten i form av midler som har få føringer, og som i stor grad kan

benyttes i tråd med frivillighetens egne prioriteringer • å redusere byråkratiet rundt tilskuddsordninger til frivilligheten • at frivillige lag og foreninger kan gjennomføre tiltak som støtter integrering og

inkludering


6

Museer, visuell kunst og kulturminner Museene har et spesielt ansvar for å forvalte og formidle vår felles kulturarv. Museer tar vare på vår felles historie og hjelper oss å forstå samtiden og utmeisle framtid, og å tolke nåtidige kulturuttrykk og samfunnsutvikling.

Flere av dagens konsoliderte museer inneholder ulike typer museer: kulturhistoriske, kunst-, musikk og andre typer museer. Disse beriker hverandre og bidrar til å åpne perspektivene mellom ulike fagtradisjoner. Flere utstillinger har vist at museene er viktige arenaer for ytring, debatt og mangfold, også i distriktene.

Digitale løsninger er viktig for bred allmenn tilgang til samlingene og norsk kulturarv. God digital formidling krever omfattende arbeid med digitalisering av de ulike samlingene i mange år fremover. Digitalisering vil være en nødvendig utvikling av museenes og gallerienes tilbud.

Konsolideringen som har skjedd ved museene kan gjøre utfordringen med utilgjengelige samlinger større enn i dag og magasinene bør åpnes opp for et bredt publikum.

Nasjonale museer bør ha en viktig rolle i å flytte kunst og kunstopplevelser ut i kommuner og til mindre steder. SV vil gi rom for museene til å bygge videre på disse erfaringene og spre denne typen tiltak til hele landet.

SV vi l jobbe for:

• å videreutvikle de regionale (kunst)museene som visnings- og formidlingsarenaer for visuell kunst

• å styrke arbeidet med digitalisering i museene slik at større deler av museenes samlinger blir tilgjengelige for allmennheten

• å videreutvikle museene som ytrings- og mangfoldsarenaer • å styrke museenes kunnskapsproduksjon • å utvikle museenes opplevelsestilbud og forretningsutvikling • vurdere om regionale institusjoner kan få et spesielt nasjonalt ansvar på enkelte

felt, som for eksempel Kode i Bergen eller Nordnorsk Kunstmuseum i Tromsø • å ta igjen etterslepet på kulturminner før 2025 • å bevilge midler til strategisk forskningsprogram på museumsfeltet


7

Bibl ioteker Folkebibliotekene gjør kunnskap, kultur og litteratur tilgjengelig for alle, uavhengig av sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. Biblioteket er en kunnskapsinstitusjon som er gratis og tilgjengelig for alle og bidrar dermed til et mer demokratisk og åpent samfunn. Bibliotekene tar vare på og gir tilgang til kulturarven. Bibliotekaren har også en viktig rolle i vårt moderne informasjonssamfunn, der behovet er stort for noen som kan sortere kunnskap og lære oss kildekritikk.

Bibliotekene innlemmer stadig nye medier i sine tilbud, og har de siste årene vist seg å bli en viktig debatt- og formidlingsarena, en oppgave som også understrekes i den nye formålsparagrafen for folkebibliotekene.

Folkebibliotekene er den kulturinstitusjonen som brukes mest av befolkningen og er en av de viktigste inkluderingsarenaene i lokalsamfunnet. Halve folket bruker biblioteket. Likevel har folkebibliotekene opplevd en relativ nedgang i bevilgninger de siste årene. Gjennom folkebibliotekloven er alle landets kommuner pålagt å ha et folkebibliotektilbud for sine innbyggere. For å sikre at bibliotekene har økonomiske rammer til å ha det tilbudet loven krever, til å ha høy aktivitet og å oppdatere seg i møte med befolkningens behov, vil SV ha en øremerket opptrapping av bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over fem år gjennom et nasjonalt bibliotekløft.

SV vil arbeide for en nasjonal bibliotekstrategi. Strategien må gjelde bibliotek i grunn- og videregående skole, folkebibliotek, spesialbibliotekene, samt bibliotek i høyere utdanning og forskning.

For å styrke bibliotekene som stedsutviklere og arena for demokratisk debatt, vil SV øke støtten til etablering av nye biblioteklokaler, og tilpassing og utvidelse av eksisterende biblioteklokaler. Dette vil bidra til at bibliotekene er lett tilgjengelige med en beliggenhet der folk ferdes, gjerne i et flerbrukskonsept med andre kulturtilbud.

SV ønsker å utrede hvordan en best kan sikre bedre tilgang til både tradisjonelle bøker og e-bøker på biblioteket, og om det er behov for endringer i bibliotek- eller litteraturpolitikken for å oppnå bedre tilgang. Retten til å låne inn bøker fra andre samlinger enn folkebiblioteket folk sogner til må også omfatte digitale ressurser og e-bøker.

Opphavspersoner skal ha betalt for bruken i bibliotekene gjennom kollektive vederlagsordninger.


8

SV vi l jobbe for:

• å utarbeide nasjonal strategi for folkebibliotekene, med blant annet mål om tettere samarbeid mellom folkebibliotekene og skolene

• å trappe opp bevilgningene til kommunenes bibliotekdrift over fem år med øremerkede ressurser

• å etablere felles nasjonalt, digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser.

• å utrede om hvordan man best sikrer bedre tilgang til både tradisjonelle bøker og e-bøker på biblioteket, og om det er behov for endringer i bibliotek- eller litteraturpolitikken for å sikre dette.

• å øke tilskuddet til, og utarbeide en plan for kompetansehevingstiltak for bibliotekenes ansatte.

• en støtteordning for etablering av nye biblioteklokaler og ombygging av eksisterende lokaler

• Gi tilgang til litteratur på minoritetsspråk som er representert i lokalmiljøet. • Styrke bibliotekene som arena for integrering

Skolebibl iotek Gode skolebibliotek er en viktig arena for å gi elevene tilgang på litteratur og informasjon, og kan være et viktig tillegg til undervisningen. SV mener alle skoler bør ha tilgang på godt utviklede og bemannede skolebibliotek, der hvor det er hensiktsmessig i kombinasjon med folkebiblioteket. Skolebiblioteket er en viktig demokratisk arena fordi den når alle barn. Der hvor det er skolebibliotek bruker 72% av elevene skolebiblioteket 1 gang i uken eller mer, og barna har et langt høyere årlig snitt på utlån enn voksne. I tillegg til å være en vesentlig kilde til formidling av skjønnlitteratur og sakprosa er også skolebibliotekaren viktig for å lære barn og ungdom kildekritikk og informasjonsferdigheter. Tilgang på tilpasset litteratur i skolebiblioteket er viktig for å sikre tilfang av bøker for mengdetrening i lesing. SV vi l jobbe for:

• Egen skolebiblioteklov som regulerer tilgang på skolebibliotek innen en rimelig avstand for elevene, tilstrekkelig bemanning og eget mediebudsjett

• Flere utgivelser av tilpassede bøker for barn og unge tilpasset lesetrening som en viktig del av språkutviklingen.


9

Kunst og kultur i skolen Den norske fellesskolen bygger på et bredt samfunnsmandat, der skolen skal utvikle elevene til «gagns mennesker». Elevene skal få oppleve skaperglede og utforskertrang, og gis innsikt i kulturelt mangfold. Alt dette er bare mulig hvis kunst og kultur har en sentral rolle i skolen. I tillegg til at kunst og kreative arbeidsformer kan bidra til bedre læring i andre fag. Kunst og kulturuttrykk kan være en viktig brobygger mellom kulturer, og gir arenaer for mestring på tvers av språk. Estetiske fag bidrar også til et større mangfold i læringsformer, som gjør at flere elever opplever mestring. Skolen har en unik mulighet til å introdusere alle barn for kunst og kultur av høy kvalitet, og å la dem prøve seg i ulike kunstformer. Nedprioriteringen av de estetiske fagene gjør at skolen svikter en del av sitt samfunnsoppdrag, og gir elevene dårligere opplæring i kunnskaper og ferdigheter, som bare vil bli viktigere i et arbeidsliv som krever stadig mer kreativitet.

Den kulturelle skolesekken gjør at alle barn, uansett bosted og økonomisk bakgrunn, får gjøre seg kjent med og utvikle forståelse for kunst og kultur av alle slag, presentert av profesjonelle utøvere. Den kulturelle skolesekken omfatter stadig flere elever og barnehagebarn, men de økonomiske rammene er stort sett uforandret. SV mener rammene bør økes for å sikre et fortsatt høyt nivå på produksjonene og tilbudene, og skape rom for nye og annerledes produksjoner som gir elevene større medvirkning.

De kunstfaglige linjene på folkehøgskolene er en viktig møteplass for unge som vurderer kunstfaglig utdanning.

SV jobber for:

• at praktiske og estetiske fag får en større plass i skolen • at kreativ kompetanse må integreres bedre i andre fag • at alle studenter i grunnskolelærerutdanningene må bli kjent med hvordan de kan

arbeide med estetiske læreprosesser, og mulighetene som finnes i kulturskolen og den kulturelle skolesekken.

• en gjennomgang av arbeidet til Nasjonalt Senter for Kunst og Kultur i utdanningen med mål om at senteret skal spille en viktigere rolle i skoleutvikling

• en gjennomgang av finansieringen av Den kulturelle skolesekken, inkludert en vurdering av om tippemidlene er den beste måten å sikre forutsigbarhet for dette tilbudet på.

• at tilbudet gjennom Den kulturelle skolesekken utvides til også å gjelde barnehagen


10

• at det innføres kompetansekrav for undervisning i kunst og håndverk og musikk for lærere som underviser i de estetiske fagene i grunnskolen.

• at kompetansen innen estetiske fag styrkes i lærerutdanningsinstitusjonene • å styrke de estetiske fagene som programfag i den videregående opplæringen og

stimulere ungdom til å velge disse linjene • å styrke de utøvende kunstutdanningene • flere flerkulturelle produksjoner i Den kulturelle skolesekken

Kulturskolen Kulturskolen gir barn og unge opplæring til å mestre et spesifikt kulturuttrykk. I dag stenges mange barn ute fra kulturskolen på grunn av høye priser og lange ventelister. Dette gjelder særlig barn med minoritetsbakgrunn. SV vil arbeide for flere plasser, lavere pris og faglig kompetente ansatte i hele og faste stillinger. SV ønsker å innføre en forskrift for kulturskolevirksomhet. Vi vil også styrke den kontakten kulturskolenes fagarbeidere har med skolen. SV mener at kulturskolene kan spille en vesentlig rolle i utbyggingen av heldagsskolen og i forbindelse med utvidelse av skolefritidsordningen SFO og aktivitetsskolen i Oslo. SV jobber for:

• at tilbudet gis til alle barn gjennom hele skoleløpet • at prisnivået senkes og blir mer likt, uavhengig av kunstart • en ventelistegaranti for barn som ønsker plass i kulturskolen • at det utarbeides en nasjonal forskrift for kulturskolen • at tilbudet utvides, både geografisk, og når det gjelder sjangre • å styrke samarbeidet mellom kulturskolen og skolen • å stimulere kunstnere med minoritetsbakgrunn til å bli kulturskolelærere

Kultur gir helse I tillegg til at kunst og kultur har en stor egenverdi, viser forsking at den er helsefremmende. Blant annet viser HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag) at alle som konsumerer kultur i en eller annen form opplever bedre helse, er mer tilfreds med livet sitt og har mindre forekomster av angst og depresjon, sammenlignet med folk som ikke er så opptatt av kultur.


11

SV vil bidra til videre forsking på sammenhengen mellom helse og kultur, og stimulere til økt deltakelse i kulturelle aktiviteter og opplevelser. SV går inn for

• å styrke den kulturelle spaserstokken • å legge til rette for kulturell aktivitet og opplevelser som et ledd i folkehelsearbeidet • å jobbe for flere musikkterapeuter i psykiatrien, eldreomsorgen, fengselsvesenet, på

sykehusene og andre relevante institusjoner.

Finansiering av kulturen Norsk kulturliv finansieres i dag ved en blanding av offentlige støtteordninger, private ordninger basert på fondsmidler, sponsormidler og billett- og salgsinntekter.

Norsk Kulturråd De senere år er mange offentlige støtteordninger blitt samlet under Norsk Kulturråd. Det har gitt en mer samordnet forvaltning og forenklet mange søknadsprosedyrer, men har også gjort Kulturrådet til en stadig større maktfaktor i norsk kulturliv. Denne makten må forvaltes med klokskap, og SV vil arbeide for en gjennomgang av Kulturrådet for å se om maktkonsentrasjonen har slått uheldig ut.

Prinsippet om at politikerne skal holde en armlengdes avstand fra kunstneriske tildelinger er viktig for å sikre en fri og uavhengig kunst. Men politikerne skal likevel sette overordnede mål og rammer, blant annet ved å slå fast geografisk spredning både i sammensetning av utvalgene og i tildelinger. SV vil sikre fortsatt kunstner- og utøverrepresentasjon i utvalgene som vurderer søknader.

Mer forutsigbarhet, bedre samordning De offentlige støtteordningene må ta sikte på å gi større forutsigbarhet for utøvere og publikum. I dag må mange kulturprodusenter og arrangører bruke store ressurser på mye byråkrati rundt søknadsskriving og rapportering, og de fleste prosjekter er avhengig av støtte fra mange og ofte små kilder for å bli gjennomført. Siden de færreste prosjekter får


12

det de har søkt om og i realiteten koster å produsere, gjennomføres veldig mange prosjekter kun takket være uforholdsmessig mye ubetalt arbeid for kulturarrangører og kunstnere.

Det er nødvendig med et lengre perspektiv i flere støtteordninger for å sikre at små og store institusjoner kan jobbe med å utvikle seg over tid, profesjonalisere driften og gi de ansatte i kulturfeltet større forutsigbarhet og bedre vilkår. Også for prosjekter bør støtteordninger i større grad konsentrere en større andel av budsjettet om enkeltprosjekter, slik at tid som i dag blir brukt til byråkrati kan frigjøres til produksjon.

Ordningen med lavmoms på kulturtjenester har gitt deler av kulturlivet store inntekter, og bør vurderes utvidet til flere deler av kulturlivet.

SV vi l jobbe for:

• at knutepunktordningen erstattes av en ordning med langsiktige avtaler for festivaler med et spesielt nasjonalt ansvar

• vektlegging av større forutsigbarhet og langsiktighet for festivaler, ensembler og større kulturarrangementer gjennom 3-, 5- og 10-årige avtaler

• å sikre fortsatt kunstner- og utøverrepresentasjon i utvalgene som vurderer søknader

• støtteordninger i større grad bør bevilge en større andel av budsjettet til enkeltprosjekter

• å utrede konsekvensene av å innføre lavmoms for flere deler av kulturfeltet. Denne analysen må se på hva dette vil si for kulturinstitusjonenes økonomi, prisutvikling og publikum. En slik analyse gjennomføres før det eventuelt gjøres endringer i merverdiavgiftssystemet som berører kulturlivet.


13

Kulturnæring og kulturbasert næring Kulturnæring produserer kunst og kultur med hensikt å utnytte det det til næringsvirksomhet. Kulturbasert næring er næring som bruker kunst og kultur som utgangspunkt for annen næringsvirksomhet, for eksempel gallerier, plateselskap eller forlag.

Noen kunst- og kulturprodukter kan kommersialiseres og nå et stort marked. Med mulighetene som internett gir, kan det vi tror er smale kunstuttrykk nå nisjemarkeder verden over og dermed gi større inntekter til de som har skapt kunsten. Å gjøre næring av kunst handler ikke nødvendigvis om å tilpasse kunst til markeder, men kan også handle om å finne et marked for fri og uavhengig kunst av høy kvalitet. Også kunst- og kulturuttrykk som ikke har høy kunstnerisk kvalitet kan kommersialiseres gjennom kulturnæringer og kulturbaserte næringer.

Kulturnæringer er i vekst i Norge, og skaper nye arbeidsplasser. SV vil jobbe for en politikk som gjør kulturnæringer og kulturbaserte næringer innen musikk, film, litteratur, kunst og andre uttrykk mer kompetente og konkurransedyktige, både nasjonalt og internasjonalt.

Kulturnæring og kulturbasert næring lever i en symbiose, men kulturnæringa må kunne stå fritt fra den kulturbaserte næringa og bli sin egen premissleverandør.

Satsing på kulturnæringer må ikke gå på bekostning av støtte til produksjon av kunst. Kunsten skal være fri og kunne skapes uten krav om at den skal kommersialiseres. En politikk for kulturnæring og kulturbasert næring, er først og fremst næringspolitikk, og må behandles uavhengig av de kunst- og kulturpolitiske kriteriene som ligger i kulturpolitikken.

SV vi l jobbe for:

• å videreutvikle Innovasjon Norge til å bli bedre rustet til å støtte opp om kulturnæringene og den kulturbaserte næringa. Innovasjon Norge skal bidra til profesjonalisering, kompetanseheving, kommersialisering og internasjonalisering, og støtte opp med kapital og lån dersom det er nødvendig.

• mer forskning og utvikling på kulturfeltet, både for å høyne kunnskapen om kulturens betydning, og for å utvikle nye produkter

• å støtte opp om klyngedannelser innen kulturnæring og kulturbasert næring, f.eks. ved at kommuner stiller rimelige lokaler til rådighet


14

• at rettferdige lønns- og arbeidsvilkår for kunstnere og kulturarbeidere skal være en forutsetning for offentlig støtte til kulturnæring og kulturbasert næring.

• å øke Utenriksdepartementets eksportstøtte til kunst og kultur. • å senke barrieren tollsystemet kan være for kunstnere som ønsker å produsere eller

stille ut egne verk i utlandet

Kunstnerøkonomi SVs mål er at kunstnere skal ha samme vilkår og rettigheter som andre arbeidstakere: De skal ha en inntekt det går an å leve av, og rett til sykepenger, foreldrepenger og pensjon som andre arbeidstakere, uavhengig av om man er ansatt eller frilanser.

Kunstnernes gjennomsnittlige inntekt har vært fallende de siste årene. Utredningen «Kunstens autonomi og kunstens økonomi" fra 2015 viser at det er nødvendig å gjøre noe for å sikre at kunstnere får en anstendig inntekt, slik at de kan fortsette å skape kunst som kan utfordre og glede oss.

Slik det er i dag kommer flere kunstnergrupper dårlig ut på grunn av kompliserte beregningsmodeller for blant annet sykepenger, foreldrepenger og pensjon. Det er en stor risiko å velge å satse på et liv som kunstner. SV vil forandre regelverket slik at kunstnere får like rettigheter som andre arbeidstakere. En mulig modell er at sosiale ytelser fortsatt avgjøres av egen inntekt, men at all inntekt fra første krone teller med, også når det er kombinasjon av lønnsinntekt, frilansinntekt og næringsinntekt.

For å sikre kunstnere en større andel av inntektene fra kunsten, er det viktig å sikre opphavsrett og at kunstnerne får betalt for bruk av sine åndsverk. Åndsverkloven er viktig for å sikre inntekter for det verk kunstneren har skapt. I revisjonsarbeidet med loven er det spesielt viktig at åndsverkloven tilpasses den digitale utviklingen som skjer på kunstområdet.

Kunstnerstipendene har ikke fulgt lønnsutviklingen i landet for øvrig, og det er med på å gjøre at kunstnere er blitt lønnstapere.


15

Det er et paradoks at det i dag er normalt at kunstnerne ikke får betalt for jobben de gjør når de lager en utstilling, eller en forestilling. SV vil jobbe for mindre gratisarbeid blant profesjonelle kunstnere.

SV går inn for:

• å regulere kunstnerstipendene i samsvar med nasjonal lønnsutvikling. Arbeidsstipendene bør i løpet av få år reguleres opp til 50% av en gjennomsnittsinntekt.

• å øke antallet arbeidsstipender for kunstnere • å øke bibliotekvederlaget • å sikre kunstnere og frilanseres sosiale rettigheter, f.eks. ved at de får utbetalt

sykepenger på grunnlag av all inntekt i samsvar med innbetalte skatter og avgifter. • å styrke NAVs kompetanse på kunstnerøkonomiens særskilte problemstillinger • at flere kunstnergrupper skal kunne levere forenklede næringsoppgaver • forenklet MVA-rapportering for kunstnere • å innføre og øke utstillingshonorarer/vederlag og utstillingsstipender for å heve

inntektsnivået til kunstnere innen visuell kunst. • at det framforhandles nasjonale standard honorarsatser for arbeid i Den kulturelle

skolesekken og Den kulturelle spaserstokken • at det innføres en særlig bestemmelse i åndsverkloven om at opphavspersoner skal

ha rett til et rimelig vederlag for den bruk som avtales, og en bestemmelse om at urimelige avtaler kan tilsidesettes

• at rettighetsoverdragelse må reflektere omfanget av den faktiske utnyttelsen og ikke gjelde for en urimelig tidsperiode

Å skape og spre kunsten Alle skal ha tilgang til kunst av høy kvalitet. For SV er det et mål at alle innbyggere i Norge skal ha tilgang til profesjonelle kunstinstitusjoner i rimelig nærhet. Regionale kunstinstitusjoner som teatre, orkestre eller større musikkensembler bør styrkes og videreutvikles for å fornye seg og skape ny kunst av høy kvalitet. Regioner som mangler slike institusjoner, f.eks. Innlandet og Finnmark, må prioriteres når nye regionale institusjoner skal etableres, og slike etableringer må skje ut fra lokale behov.


16

Teaterfeltet har sine tre nasjonale scener og SV vil vurdere å gi også regionteatre i Midt-Norge og Nord-Norge nasjonale oppgaver. Også på andre felt trenger vi en debatt om hvorvidt regionale institusjoner innen f.eks. billedkunst, dans og musikk kan få nasjonale oppgaver. Det bør finnes nasjonale institusjoner for kunst og kultur spredt over hele landet. Offentlig finansierte institusjoner har et ansvar for å produsere kunst som utfordrer publikum, men trenger også et tilbud som trekker publikum. Offentlig finansierte institusjoner må ikke presses til å likne mer og mer på private institusjoner med krav om sponsing. Kultursponsing kan være med å sikre finansiering og øke lokalt engasjement for kultur, men for stor avhengighet av sponsormidler kan være uheldig for kunstens frie stilling. Sponsormarkedet er såpass presset at en framtidig vekst på kulturfeltet ikke kan gjøres avhengig av private sponsorer.

SV jobber for: • å sikre god geografisk tilgjengelighet på profesjonelle kunstinstitusjoner innen et

bredt spekter av kunstformer • å utvikle regioninstitusjoner til å supplere nasjonale institusjoner med inntil 100 %

statlig finansiering • å sikre større mangfold i institusjoner ved at de offentlige og private gis ulike

oppgaver og finansieringsmodeller som styrker hverandre • å gi tilgang til levende musikk i alle regioner, blant annet ved å styrke

ensemblestøtteordningen og ved å beholde Forsvarets 5 profesjonelle musikkorps

Språk og l itteratur Litteratur- og språkpolitikken skal sikre det norske språket, dyrke mangfoldet og gi mennesker tilgang til eget språk. Språk er avgjørende for å kunne uttrykke seg, og for å kunne forstå og delta i samfunnet, og språklige verktøy må utvikles tidlig i livet. Nynorsk, samisk og kvensk må sikres gjennom aktiv språkpolitikk.

Litteraturpolitikken må sikre en bred og variert litteratur på nynorsk, bokmål, samisk og kvensk, som blir produsert, distribuert, solgt – og lest. Norge er et lite språkområde og norsk litteratur trenger gode støtteordninger for at litteratur av høy litterær verdi skal skrives og bli utgitt. Norsk litteraturs internasjonale suksess både kunstnerisk og kommersielt viser at norsk litteraturpolitikk virker. Sentrale litteraturpolitiske virkemidler er innkjøpsordningene, stipendordningene og fastprisen på ny norsk skjønnlitteratur. Disse må sikres og forsterkes i tiden framover.


17

I ei tid der internett gir oss lett tilgang til andre medier, er det viktigere enn noen gang at norsk litteratur blir lett tilgjengelig. Tiltak som sikrer fortsatt desentraliserte bokhandler som for eksempel fastprisordningen er viktig for å gi folk tilgang til litteratur, og folkebibliotekene har et viktig formidlingsansvar. Bibliotekene skal også kunne låne ut flere e-bøker, og forfattere og opphavsmenn skal ha betalt for bruken gjennom økte bibliotekvederlag. Norsk skjønnlitteratur må få forbedret sin konkurransesituasjon på e-bok-markedet ved at momsfritaket for papirbøker også blir gjort gjeldende for e-bøker. Leselyst og engasjement for lesing blant barn og ungdom skapes best i møte med god og variert litteratur. Det forutsetter at lærere, foresatte og bibliotekarer har tilgang på bøker og annet lesestoff tilpasset målgruppen, kunnskap om hvordan engasjere barn og unge og tid til å jobbe med gode litteratur- og lesetiltak. For svake lesere er det også viktig at det finnes enkelt tilgjengelig litteratur av høy kvalitet tilpasset deres lesenivå. Alle minoritetsspråk trenger mye litteratur på eget språk, for å kunne være levedyktig som skriftspråk. De samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk er relativt unge skriftspråk, og som alle skriftspråk i normeringsfasen, trenger en å styrke andelen litteratur som blir oversatt til samisk.

SV jobber for å:

• videreføre og forsterke innkjøpsordningen, Kulturrådets støtteordninger for produksjon, og kunstnerstipendene

• styrke ordninger som sikrer sjangerbredde i mindre brukte språk • innføre en boklov som sikrer fastprissystemet på bøker • innføre momsfritak på e-bøker og videreføre momsfritak på papirbøker • sikre og forutsigbare rammer for utgivelser av tilpasset litteratur og sakprosa for

barn og unge, inkludert lettleste bøker • utfordre forlagenes vertikale eiermakt i bokbransjen, samt hindre at tette koplinger

mellom forlag og bokhandler reduserer mangfoldet • styrke formidling av nynorske barne- og ungdomsbøker, og støtte utvikling av nye

bøker, særlig bøker som unge lesere trenger for å mestre språket og kunne bli fullverdige språkbrukere, som lettlestbøker og sjangerlitteratur

• styrke de samiske språkene nordsamisk, sørsamisk og lulesamisk gjennom tiltak for synliggjøring i det offentlige rom, øke støtten til produksjon og formidling av samisk litteratur, og å støtte en egen samisk forfatterutdanning


18

• øke støtten til oversettelse av skjønnlitteratur til samisk. Denne støtten bør særlig gå til bøker for barn og unge, og lettlestlitteratur på samisk, slik at samiske barn får de verktøyene de trenger for å bli stø i eget morsmål, også skriftlig.

• å øke støtten til utgivelse av kvensk litteratur, både oversatt og originallitteratur, og andre tiltak for å bevare og styrke kvensk språk

• stabile og varige rammer for lesestimulerende tiltak rettet mot barn og ungdom • flere utgivelser av tilpassede bøker for barn og unge tilpasset lesetrening som en

viktig del av språkutviklingen. • å styrke litteraturens andel i Den kulturelle skolesekken

Fi lm og TV

Fi lm- og TV-produksjon Målet med filmpolitikken er å sikre en bred filmproduksjon av høy kvalitet som gjenspeiler mangfoldet i Norge både kulturelt, geografisk og kunstnerisk. Det skal produseres utfordrende filmer av høy kunstnerisk kvalitet og filmer som kan nå et stort publikum. Skal vi nå disse målene må Norge holde et høyt produksjonsvolum og et høyt nivå på det den offentlige støtten til filmproduksjon.

SV er kritisk til den maktkonsentrasjon som skjer i filmbransjen, når stadig flere oppgaver overføres til Norsk Filminstitutt og størstedelen av den offentlige produksjonsstøtten går til store selskaper i Oslo-området. For å spre makt og ta hele film-Norge i bruk, vil SV satse på mer regionalisering. De regionale filmsentrene skal tilføres flere oppgaver og større ressurser, som skal gjøre dem i stand til å bli hovedfinansiør på flere kort- og dokumentarfilmer.

I de siste årene har mange norske filminnspillinger blitt flyttet til utlandet, av ulike årsaker som lavere kostnader, muligheter for produksjonsstøtte og refusjon av utgifter. Samtidig har norske filmarbeidere slitt med å få seg jobb her hjemme. SV vil styrke mulighetene for produksjon av film i Norge.

SV ønsker en politikk for film- og TV-produksjon der små og nye aktører får konkurrere på like vilkår med de store og etablerte.


19

SV vi l jobbe for:

• mer samarbeid og klyngedannelser innen filmbransjen • utvikling av nye forretningsmodeller, f.eks. ved at produksjonsselskaper selv

distribuerer filmene sine • profesjonalisering av film- og TV-bransjen gjennom Innovasjon Norges

kulturnæringssatsing • å introdusere en automatisk refusjonsordning for film- og TV-produksjon i Norge

som refunderer utgifter inntil 25% etter gitte kriterier. Ordningen bør ligge til nærings- eller finansdepartementet. Refusjon av utgifter over ordningen må kunne kombineres med produksjonsstøtte fra NFI.

• forenklede søknadsordninger for mindre produksjoner • å se nærmere på hvordan vi kan sikre at flere produksjoner gjøres i Norge, f.eks. ved

krav om at en viss andel av offentlig støtte må brukes i Norge. • de regionale filmsentrene må sikres finansiering nok til at de på egen hånd kan

finansiere flere kortfilmer og dokumentarfilmer. • støtte etableringen av regionale filmfond med statsstøtte i landsdelene • sikre at det også blir produsert originalskrevne barnefilmer for å sikre bredde og

kunstneriske filmer også innen barnefilmen • sikre at Samisk Filminstitutt blir felles for de samiske områdene i hele Norden. En

opptrappingsplan skal gjøre Samisk filminstitutt i stand til å støtte flere kortfilmer og dokumentarer, og også gå inn med toppfinansering i tv-serier og spillefilm

Ti lgang ti l f i lmen Vi ser mye film i Norge – på kino, på andre visningssteder og hjemme. Filmpolitikken må sikre tilgang til film som kunstform, både gjennom visningssteder for ulike typer film, og ved at den norske filmarven er tilgjengelig på digitale plattformer.

Kommunale kinoer har vært svært viktige i norsk filmdistribusjon, men nedskjæringer i kommunene og privatisering av kinoer truer bredden i kinotilbudet. Fortsatt kommunalt eierskap er et viktig virkemiddel for å sikre alle tilgang også til smalere kvalitetsfilm. På bygdene er Bygdekinoen en viktig del av lokalsamfunnenes kulturtilbud. Nedgangen i inntektene til Norsk Kino og Filmfond pga nedgang i DVD-salg setter støtten både til Bygdekinoen, filmfestivalene og de regionale cinematekene under press. Disse og de andre filmpolitiske tiltakene som disse avgiftsmidlene har støttet opp om, må sikres gjennom statlig støtte, eller erstattes av nye inntekter.


20

Cinemateket i Oslo driver museumsvirksomhet, formidlingsarbeid om filmkunst og filmhistorie og spiller en avgjørende rolle i forvaltningen av vår felles kulturarv. Cinemateket i Oslo er i dag det eneste visningsstedet i Norge for alle filmformater. Fortsatt statlig drift av Cinemateket i Oslo som er en forutsetning for medlemskap i internasjonale nettverk som sikrer tilgang til lån og leie av filmkopier.

Filmfestivalene driver i dag et viktig formidlingsarbeid av film for et bredt publikum - ofte med filmer fra andre kulturer som utfordrer på en annen måte enn de mainstreamfilmer. Det er avgjørende å sikre filmfestivalene stabile rammer og langsiktighet.

Strømming og bortfall av DVD-inntekter har ført til fallende inntekter for bransjen. For å sikre at både kinoer og nettbaserte film - og TV-tjenester har et godt og bredt tilbud i framtida, må også de som tjener penger på den nye måten å se film og TV på, bidra til økte inntekter til produksjon.

SV jobber for:

-‐ at Cinemateket i Oslo skal bestå som en nasjonal institusjon med stabil, statlig finansiering.

-‐ at de regionale cinematekene sikres delfinansiering fra staten -‐ å styrke filmfestivalene ved å øke potten til filmfestivaler, som skal forvaltes av NFI

og ikke være avhengig av avgifter, og hvor barnefilmfestivaler bør prioriteres spesielt

-‐ å sikre bygdekinotilbudet gjennom stabil offentlig støtte -‐ at nye distribusjonskanaler som internettleverandører og strømmetjenester må

bidra til produksjon av nye tv-serier og filmer, f.eks. gjennom strømmeavgift eller bredbåndsavgift

-‐ at norsk spillbransje skal fortsatt få offentlig støtte til utvikling og produksjon gjennom Norsk Filminstitutt


21

Scenekunst Scenekunstinstitusjonene og frie grupper produserer og formidler teater, dans og opera for mennesker i hele landet. Dette skjer i faste bygg, på turné eller som oppsøkende virksomhet. Målet må være høy kvalitet og å nå et så stort publikum som mulig. Institusjonene er sosiale møteplasser og utgjør en viktig del av den norske offentligheten. Scenekunsten i Norge har tradisjon for å gi både et bredt tilbud og vise såkalt smalere kunst. Bredden i tilbudet er med på å gjøre de smalere tilbudene mulige, og å skape folkelig aksept og forståelse for offentlige tilskudd til scenekunsten. Institusjonene har i dag særlige forpliktelser overfor barn og unge. Befolkningssammensetningen gjør at det vil være naturlig også å gi institusjonene forpliktelser overfor eldre mennesker i årene som kommer. Dette kan skje i form av oppsøkende virksomhet og ved flere forestillinger på dagtid og med tilrettelagt transport. Å nå publikum med annen etnisk bakgrunn enn norsk er også en viktig oppgave for å kunne gjenspeile en ny kulturell virkelighet på scene og i sal. Institusjonene må få kapasitet og ressurser til å ivareta slike oppgaver. Scenekunst er arbeidsintensivt og ressurskrevende, og mulighetene for effektivisering er begrensede. Under Kulturløftet fikk teatrene kompensert for lønns- og prisvekst, og dette må institusjonene igjen få. Teatrene har krevende pensjonsforpliktelser, dels på grunn av økte premieinnbetaling og dels på grunn av endrede regnskapsregler. Det må sørges for fornuftige løsninger som sikrer de ansatte skikkelige pensjonsvilkår. I årene 2005 til 2013 ble det etablert nye institusjoner og bygget nye lokaler for scenekunsten. Denne utviklingen må ikke stoppe opp. Særlig på feltet dans er det langt igjen før hele landet har et godt tilbud. Det samiske nasjonalteatret Beaivváš Sámi Našunálateáhter finansieres over Sametingets budsjett. Dette urfolksteatret har eksistert siden 1981 og må få akseptable rammer for virksomheten sin, blant annet i form av et nytt bygg. De frie gruppene og institusjonene samarbeider i dag mye tettere enn før. Denne utviklingen må oppmuntres. Den bidrar til kunstnerisk fornyelse, til talentutvikling og til andre måter å produsere på.


22

Nynorsk scenekunst må styrkes. De tre nynorske teatrene må gis gode rammer, og Det Norske Teatret som har nasjonal status må gis de samme økonomiske betingelsene som Nationaltheatret. Institusjonene er avhengig av at det finnes fast ansatte kunstnere, teknikere og annet personell for å kunne opprettholde høy kvalitet. Balansen mellom ansatte, åremålsansatte og frilansere må finnes i en dialog mellom institusjonene og de ansattes fagorganisasjoner og kunstnerorganisasjonene. Fri scenekunst har stor og økende publikumsinteresse i Norge og får stor oppmerksomhet internasjonalt. Tiltak som styrker produksjon, arena og formidling bør prioriteres. SV jobber for:

• at scenekunstinstitusjonene får kompensasjon for lønns- og prisvekst. • at man sikrer pensjon for de ansatte i institusjonene. • at teatrene setter opp ny dramatikk for barn og unge. • en kjerne av faste kunstneriske stillinger i de offentlige institusjonene • å øke støtten til fri scenekunst. • å styrke samarbeidet mellom profesjonelle og frivillige krefter. • å sikre arbeidsbetingelsene for Det samiske nasjonalteatret Beaivváš, blant annet

gjennom å arbeide for et nytt teaterbygg. • å styrke turnévirksomheten for de turnerende teatrene og kompaniene • å styrke Dramatikkens Hus som kompetanse- og utviklingssenter for ny norsk

dramatikk • å videreføre og styrke støtten til Skuespiller- og dansealliansen som sikrer

frilansere inntekt og sosiale rettigheter.


23

Musikk Musikk omgir oss hele tiden, og er den mest utbredte kunstformen. Norsk musikk holder et svært høyt nivå innen mange sjangre, og kvaliteten er et resultat av langsiktig bygging gjennom offentlige, frivillige og private opplæringstilbud, og satsing på profesjonelle ensembler i alle landsdeler.

Støtten til den frivillige musikkaktiviteten må opprettholdes, samtidig som det er viktig å styrke et mangfold av aktører som gir en levedyktig og kompetent musikkbransje. Det må tilrettelegges for å oppleve og å utøve musikk både for amatører og profesjonelle.

Det må tilrettelegges for musikk som næring ved å sørge for at det finnes øvingsmuligheter, innspillingsmuligheter, festivaler og spillesteder av høy internasjonal klasse. Norsk musikkbransje må styrkes så de stiller sterkere også internasjonalt.

SV jobber for:

• å sikre festivaler av høyt internasjonalt nivå innen flere sjangre i hele landet • å erstatte dagens knutepunktordning med en ordning som gir tilstrekkelig

forutsigbarhet for aktørene • å gi tilgang til levende musikk av høy kvalitet i alle regioner, blant annet ved å styrke

ensemblestøtteordningen, og ved å beholde Forvarets 5 profesjonelle musikkorps. • å sikre det frivillige musikklivets rammer gjennom deres landsdekkende

organisasjoner og studieforbund, og ved å styrke MVA-kompensasjonsordningen og Frifond

• å etablere en helhetlig politikk på arrangørfeltet, som ser helårsarrangører og festivaler i sammenheng og som inkluderer både det frivillige og kommersielle

• å øke utenriksdepartementets eksportstøtte til kunst og kultur


24

Den digitale allmenningen De siste årene har vi sett en enorm utvikling i digitalisering av kulturelt innhold og kulturelle produksjonsmetoder. Det utgjør både mange nye muligheter og store nye utfordringer for kulturen. SV mener det må finnes gode løsninger som legger til rette for variert produksjon og gir alle innbyggere bred tilgang på kultur samtidig som ivaretakelse av kunstnernes rettigheter sikres.

Digital distribusjon

Digital distribusjon av kulturelt innhold som film, tv og musikk sikrer god tilgjengelighet for en stor andel av befolkningen, og stadig flere benytter seg av nettbaserte strømmekanaler framfor mer tradisjonelle kanaler som radio og tv.

Kultur er en innholdsøkonomi. Samtidig som kulturen genererer større inntekter for aktørene rundt, sitter kunstnerne igjen med lave inntekter. Kunstneres økonomiske vilkår og eiendomsrett utfordres.

SV jobber for:

• å sikre at de som produserer kultur, har rettigheter til eget innhold og selv kan styre distribusjonen av dette til tross for økt digitalisering.

• at det innføres en særlig bestemmelse i åndsverkloven om at opphavspersoner skal ha rett til et rimelig vederlag for den bruk som avtales, og en bestemmelse om at urimelige avtaler kan tilsidesettes

• at kulturprodusenter skal sikres størstedelen av fortjenesten for distribusjon og konsumering av deres innhold

• at leverandører av nettjenester skal pålegges å reinvestere en gitt andel av omsetningen i nytt norsk innhold


25

Digitalt mangfold

Det er for lite kvalitetssikring av innhold i digitale kanaler, og algoritmestyrte medier gir et snevert utvalg basert på kommersielle hensyn. Kvoteringsregler opprettholdes ikke, og innhold som verdensmusikk, smale tv-produksjoner og filmer fra utenfor den skandinaviske og engelskspråklige verdenen, blir mindre tilgjengelig.

Rollen til offentlige institusjoner som NRK er viktig for å sikre distribusjon av kulturelt innhold med høy kvalitet. Med den store endringen i konsumentadferd knyttet til digitalisering kan det være på tide å tenke nytt om NRK. Det må stilles like strenge krav til digitalt innhold som til tradisjonell radio og tv. De offentlige institusjonene har et særlig ansvar for å sikre et mangfold av tilgjengelige medier.

SV jobber for:

• at kulturelle institusjoner har et særlig ansvar for å sikre digitalt innhold med høy kvalitet som er tilgjengelig for det brede publikum.

• at det settes kvalitetskrav til de offentlige kulturinstitusjonene som sikrer bredt utvalg av digitalt innhold.

• å sikre fortsatt fri tilgang på NRKs innhold både på tv, radio og nett, og at opphavspersoner betales for bruken

Digital al lemannsrett

Muligheter i d igital iseringen

Kultur bør også i den digitale hverdagen være tilgjengelig for alle. Den digitale verden har gitt kulturen nye distribusjonsmuligheter og nye utfordringer. Kultur må distribueres lovlig og opphavsretten vernes. Insentivordninger for lovlige distribusjonsformer innen ulike kunstformer bør støttes slik at kulturprodusenter sikres og kulturen gjøres tilgjengelig.

Vår kulturarv bør digitaliseres og gjøres tilgjengelig for nye generasjoner. Bibliotekene og museene bør få mulighet til digital formidling av sine samlinger.

Folkets rett til informasjon og kulturopplevelser må ivaretas. Det er det offentliges oppgave å sikre dette på samme måte som med analoge medier.

SV jobber for:


26

• kollektive vederlagsordninger for digitalisert kunst og kultur

• et nasjonalt digitalt mediebudsjett for kjøp av tilgang til digitale ressurser som enten gjøres fritt tilgjengelig for hele befolkningen eller gjøres tilgjengelig i bibliotekene

• en satsing på digitalt bibliotek der:

o digitaliserte norske kultur- og kunnskapsressurser i medier som litteratur, film, musikk, fjernsyns- og radioprogrammer gjøres tilgjengelig for hele befolkningen på nett.

o innhold publiseres åpent gjennom offentlig støtte og publiseringsbetaling for fagartikler via publiseringsfond, uten betalte abonnementer

o ebøker sidestilles med andre bøker og gjøres tilgjengelig for utlån i bibliotekene og til spredning gjennom Kulturfond-ordningene.

Ytringsfrihet Ytringsfrihet er en grunnleggende menneskerettighet og en forutsetning for et fritt og demokratisk samfunn. I alle land rammes ytringsfriheten av ulike former for begrensninger, slik som trusler, ærekrenkelser eller oppfordring til vold. SV mener ytringsfriheten bør ha svært vide rammer. Det innebærer at vi alle må kunne leve med ytringer vi opplever som dypt problematiske, og som krenker vår tro, kultur eller personlige overbevisning. Å hindre at slike ytringer kommer til uttrykk i offentligheten, er ikke veien å gå for å vinne fram i kampen for mangfold, toleranse og likeverd. Å konfrontere problematiske standpunkter og verdier er bedre enn å late som om de ikke finnes. Å åpent diskutere tabuer er veien til større forståelse for dem som rammes av dem. Ytringsfriheten er i utgangspunktet en negativ rettighet, som handler om å hindre sensur og forfølgelse. Men ytringsfriheten har også en positiv side, som handler om samfunnets plikt til å legge til rette for at alle kan ytre seg fritt. Staten bør sørge for et stort ytringsmangfold, og bidra til en åpen og inkluderende ytringskultur som gjør at flest mulig deltar i offentligheten. Mediepolitikken, kulturpolitikken og utdanningspolitikken er de viktigste virkemidlene.


27

Kulturpolit ikk og ytringsfrihet Et rikt kunst- og kulturliv forutsetter en sterk grad av ytringsfrihet. Samtidig er et levende demokrati avhengig av et rikt kulturliv. Det er ikke slik at et rikt kulturliv kun reflekterer ytringsfriheten i samfunnet - det styrker den. I kunsten finnes viktige ytringer. Av og til er de ubehagelige. Kulturlivet må ha rom for et stort mangfold av stemmer, som også må tåle å bli kritisert. En god kunst- og kulturpolitikk er avhengig av kunstneres fulle ytringsfrihet, også for svært kontroversielle, provoserende og upopulære ytringer. Ytringsfriheten til kunstnere er presset fra flere hold. Samtidig som en rekke kunstnere opplever at oppdragsgivere legger begrensninger på kunstens innhold, er også selvsensur og frykt for overdrevne reaksjoner et hinder for et fritt kulturliv. Det må være et av kulturpolitikkens mål å bekjempe en slik utvikling. Kulturpolitiske virkemidler må innrettes slik at de sikrer kunstnernes uavhengighet og frihet, og stor åpenhet i det offentlige rom. Kulturlivet blir sterkere av et ytringsmangfold med stor variasjon i kulturuttrykkene. Kulturlivet må ha plass til flere institusjoner enn de tradisjonelle, og institusjonene må være åpne for flere. Ingen må holdes utenfor kulturlivet på grunnlag av sitt kjønn, sin bakgrunn, seksualitet eller funksjonsnedsettelse, verken som kunstnere eller som publikum. I deler av kulturlivet er deltakelsen svært skjev. SV mener kvotering i enkelte tilfeller er et nødvendig virkemiddel for å sikre bredere deltakelse. Et viktig prinsipp i en liberal kulturpolitikk, er at staten ikke blander seg i kunstens innhold. Armlengdes avstand-prinsippet må vernes om og styrkes, slik at det er kunstfaglige vurderinger som ligger til grunn for støtten til ulike kunstnere og kunstprosjekter. Statens oppgave må være å sørge for rammer som sikrer mangfold og tilgjengelighet for publikum, og forutsigbarhet og autonomi for kunstnerne. SV vi l :

• sikre at midler tildeles kulturproduksjon ut fra kunstfaglige vurderinger, og uavhengig av politiske føringer

• legge sterkere føringer for kulturinstitusjonene for å gjenspeile mangfoldet i befolkningen, som krav om kjønnskvotering f.eks. i filmbransjen.


28

Ytringsmangfold Med ytringsfrihet følger også oppgaven å slippe flest mulig stemmer til. I et demokratisk samfunn er det et mål at flest mulig vet hvordan de kan delta i offentligheten, og har tid og mulighet til slik deltakelse. Det gjelder både i det politiske liv og i kulturlivet. For å sikre ytringsmangfold må det legges til rette for et variert og sammensatt medieliv som slipper til ulike stemmer. For å sikre en fri og mangfoldig presse er det nødvendig med et høyt nivå på pressestøtten. NRK må bestå som allmennkringkaster og ha frihet til å drive kvalitetsjournalistikk på alle plattformer, og TV2 må sikres muligheten til å fortsette sitt oppdrag som kommersiell allmennkringkaster basert i Bergen. Kildevernet er grunnfjellet i journalistisk yrkesetikk. Ny teknologi og lovgivning har de siste årene ført til sterkere press på den uavhengige journalistikkens arbeidsvilkår. SV går derfor inn for et sterkere kildevern ved at journalister som har lovet kilder anonymitet, får lovfestet taushetsplikt om kilders identitet, slik det er i svensk lovgivning. Som hovedregel skal et etterforskningsforbud gjelde, som gjør at verken domstolen eller andre offentlige myndigheter skal ha rett til å foreta undersøkelser for å finne en anonym kilde. Nettet har gitt mange nye debattarenaer med lav terskel og stor deltakelse. Bred debatt og et mangfold av meninger er bra for demokratiet. Samtidig har disse arenaene senket terskelen også for rasistiske og kvinnefiendtlige ytringer som i sin verste konsekvens kan innskrenke ytringsfriheten fordi folk blir skremt fra å si sin mening. Dette viser behovet for at noen modererer debattsider og tar et tydelig redaktøransvar for nettmedier. Redaktøransvaret må derfor gjøres teknologinøytralt. Det er en redaktørs plikt å sørge for en fri og åpen debatt der netthat ikke får regjere. SV vi l :

• fortsatt høyt nivå på pressestøtten som skal sikre et variert medieliv • sikre en sterk allmennkringkaster gjennom lisens eller annen sikker finansiering • sikre NRKs rett til å drive fri, uavhengig journalistikk på alle plattformer • arbeide for å fortsatt sikre en kommersiell allmennkringkaster • sikre beskyttelse av kunstneres og journalisters verk, materiale og kilder ved et

forsterket kildevern • gjøre redaktøransvaret teknologinøytralt slik at det samme rettslige ansvaret gjelder

for digitale media som for trykte


29

Norge og verden – internasjonal ytringsfrihet

Norge har et ansvar for å fremme ytringsfrihet internasjonalt og må protestere tydelig når den blir truet i andre land, også når det er land som vi samarbeider tett med. Om nødvendig bør Norge tilby asyl til kunstnere som blir forfulgt for sine ytringer.

Den digitale verdenen har ført med seg utfordringer knyttet til overvåking og sensur som har rammet kulturaktører i land med mindre ytringsfrihet, og vi ser eksempler på at kunstnere, bloggere og journalister blir straffet for sine uttrykk. Det blir en ekstra belastning for kunstnere når de ikke kan bruke kunst som samfunnskritikk. I dagens samfunn er behovet for en frihavn like mye digitalt som fysisk.

SV jobber for:

• at alle kunstnere og kulturaktører må ha lik rett til ytringsfrihet og må ha tilgang til en digital publiseringsplattform hvor de ikke risikerer overvåkning, sensur og forfølgelse

• å etablere domenene for Svalbard og Jan Mayen (.sj) eller Bouvetøya (.bv) som en sikker digital frihavn for forfulgte kunstnere, journalister og andre

• at Norge skal ta imot flere fribyforfattere og andre forfulgte kunstnere

• å støtte opp om Norsk PENs arbeid for forfulgte forfattere og journalister

Documents

Forandringens kunst. SVs kunst- og kulturpolitiske program 1 · 2015-12-02 · sosiale, økonomiske og geografiske skillelinjer. ... Bibliotekene innlemmer stadig nye medier i sine