Forskergruppeledere: Bjarne O. Braastad, Gerd Vegarud ... · Gård, nærmiljø og rehabilitering • Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter

Helse UMB:Forebygging og rehabilitering

Forskergruppeledere:

Bjarne O. Braastad, Gerd Vegarud, Cassandra Bergstrøm

www.umb.no/helse

http://www.umb.no/helse

HELSE U

MB

: Forskergruppe Natu

r, helse og livskvalitet

2

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Helse UMB – visjon og mål

Universitetsstyret vedtok i juni 2005 å etablere en strategisk satsning på helse (2005-2010) - 22,7 mill.kr.

Visjon

UMB skal være et nasjonalt senter for mat, natur og livskvalitet, vann og utviklingsproblematikk knyttet til helse.

Mål

Gjennom samarbeid med fagmiljøer innen medisin, ernæring, helsefag og samfunnsfag skal UMB få en unik og tydelig rolle innen forebyggende og rehabiliterende helse lokalt, nasjonalt ogglobalt.

HELSE U

MB



3

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Helse UMB – tre tverrfaglige forskergrupper

• Mat og helse• Leder: Gerd Vegarud, IKBM• Nye stillinger: professor i mat og helse

professor IItre postdoktorer

• Helse og utvikling• Leder: Cassandra Bergstrøm, Noragric• Nye stillinger: professor II

tre postdoktorer

• Natur, helse og livskvalitet• Leder: Bjarne O. Braastad, IHA• Nye stillinger: professor i folkehelse

professor II i helseøkonomitre postdoktorer

HELSE U

MB



4

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Helse UMB – Mat og helse

Råvarekvalitet

• Sammenhenger mellom råvarekvalitet og matproduktkvalitet.

Ren og trygg mat

• Deteksjon av helserisiko. Kontaminasjonsfri produksjon og foredling av mat.

Funksjonell mat

• Optimalisering av helsefremmende stoffer i matprodukter.

Matglede

• Betydning av matglede for helse.

Kosthold

• Mat tilpasset individet. Påvisning av genenes betydning for kosthold og helse.

HELSE U

MB



5

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Helse UMB – Helse og utvikling

Vannkvalitet og sanitære forhold

• Beskyttelse av vannressurser. Utbedring av sanitære forhold. Reduksjon av forurensninger.

Helse og utvikling ved gjenoppbygging etter store katastrofer

• Gjenoppbygging etter jordskjelv og tsunamier i Asia

Matvaresikkerhet og miljørisiko

• Pesticider, toksiner og andre miljøkomponenter som kan utgjøre en helserisiko i matproduksjonen.

HELSE U

MB



6

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Helse UMB – Natur, helse og livskvalitet

Hverdagslivets omgivelser, rekreasjon og friluftsliv• Betydningen av urbane omgivelser, innemiljø, kulturlandskap, skog og

utmark for helse og livskvalitet Gård, nærmiljø og rehabilitering• Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende

aktiviteter i, og ressurs for, skole-, helse- og sosial-sektoreneHelse- og miljøøkonomi• Samfunnsøkonomiske sider ved bruk av natur til å fremme

individhelse, folkehelse og livskvalitet Samfunnsplanlegging • Fysisk planlegging i relasjon til miljø og landskapsutvikling, og

tilrettelegging for individhelse og folkehelse Epidemiologi og samfunnsmedisin• Folkehelse i relasjon til menneskers livsmiljø

HELSE U

MB



7

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Helse UMB – organisering/arbeidsformer/info• Ledergruppe av forskergruppelederne:

• Felles koordinering – disk. av arbeidsmåter, utlysninger

• Helseseminarer – felles for alle forskergruppene

• Helseseminarer• 14.06.06: Helsebegrepene – helse og livskvalitet

• 08.09.06: Lanseringsseminar for Helse UMB

• Nov. 06: Prøveforelesninger professorater

• Informasjon og nettsider• www.umb.no/helse og www.umb.no/health (kommer snart)

• Egne nettsider for hver forskergruppe

• Alumni UMB nr. 3/2006 – temahefte om Helse UMB

• Brosjyre med invitasjon til lanseringsseminaret

• Ny og større brosjyre skal lages etter at stillingene er besatt

• Helse UMB og Health UMB markedsføres som ”merkevare”

http://www.umb.no/helsehttp://www.umb.no/health

Helse UMB:Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

Fagtemaer, stillinger, masterprogram, forskningenFagtemaer, stillinger, masterprogram, forskningen

Forskergruppeleder: Bjarne O. Braastad

www.umb.no/helse

http://www.umb.no/helse

HELSE U

MB



9

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Planter, dyr, landskap og miljø påvirker vår helse

HELSE U

MB



10

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Visjon for Forskergruppe Natur, helse og livskvalitet

UMB skal være et nasjonalt vitenskapelig senter for bruk av natur og miljø til åfremme menneskers helse og livskvalitet, både forebyggende og rehabiliterende.

HELSE U

MB



11

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Hvem er vi?Medlemmer av forskergruppen i dag

22 forskere innen dyr, planter, landskap, skog, planlegging, økonomi, medisin, epidemiologi, psykologi, sykepleievitenskapog pedagogikk– en bred tverrfaglig gruppe fra 6 av UMBs institutter

Nye stillinger i forskergruppen• 1 prof./f.aman. (100 %, 5 år) – Folkehelsevitenskap – natur, miljø,

helse og livskvalitet (IHA) – under tilsetting• 1 prof. II (20 %, 4 år) – Helseøkonomi (IØR) – Sverre Grepperud• 1 prof. II (20 %, 3 år) – Miljøpsykologi (IPM) – Terry Hartig• 3 postdoktorer i 3 år:

• Psykologi og helse (IPM) – Ruth Kjærsti Raanaas• Epidemiologi og statistikk (IMT) – under tilsetting• Fysisk planlegging/arealplanlegging og helse (ILP) –

Caroline Hägerhäll

HELSE U

MB



12

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Instituttenes roller i Helse UMB - I

Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap arbeider bl.a. med dyr-menneskeinteraksjoner - hvordan selskapsdyr og husdyr virker påmenneskers helse. Instituttet har lang erfaring med tverrfaglig forskning innen grønn omsorg med husdyr i landbruket i samarbeid med psykiatri.

Institutt for plante- og miljøvitenskap arbeider med effekter av planter i innemiljø på menneskers helse og trivsel, i samarbeid mellom plantevitenskap, miljøpsykologi og arbeidsmedisin. Videre arbeides det med hagebruksterapi, der aktiviteter med planter brukes i tilrettelagt arbeid for mange brukergrupper.

Institutt for landskapsplanlegging arbeider bl.a. med studier av virkninger på helse knyttet til arealplanlegging, arealbruk, landskapspreferanser og omgivelsesproduksjonen for øvrig, både pået overordnet systemnivå og knyttet til nærområder og arbeids-/skolevei, samt universell tilrettelegging.

http://www.umb.no/ihahttp://www.umb.no/ilp

HELSE U

MB



13

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Instituttenes roller i Helse UMB - IIInstitutt for matematiske realfag og teknologi arbeider med spatial epidemiologi, der forholdet mellom ulike typer eksponering i ytre miljø og helseeffekter studeres ved hjelp av geografiske informasjonssystemer (GIS). Instituttet har mange års erfaring med pedagogikk – allmenn- og spesialpedagogikk - i relasjon til bruk av gården som en pedagogisk ressurs i gård-skolesamarbeid, inkl. PPT.

Institutt for naturforvaltning har både bred og spiss kompetanse i natur- og samfunnsfaglig analyse og forvaltning av økosystemer i skog og annen utmark. Med utgangspunkt i medisinsk kunnskap om forholdet mellom menneskelig aktivitet og helse, kan instituttet bidra med kompetanse om hvordan skog og annen utmark kan tilrettelegges i helseøyemed.

Institutt for økonomi og ressursforvaltning har en omfattende forskning innen samfunnsøkonomi, der verdsetting av ikke-markedsgoder, eksperimentell økonomi og utforming av virkemidler blir sett på som spesielt relevant for helsesatsingen. Helseøkonomi.

http://www.umb.no/imthttp://www.umb.no/inahttp://www.umb.no/ior

HELSE U

MB



14

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Vitenskapelig samarbeid i Norge

• Samarbeid mot helse- og samfunnsfaglige forskningsmiljøer skal utvikles videre: nye prof. + postdocs vil være sentrale

• Medlem i Norsk Forening for Folkehelse + European Public HealthAssociation (EUPHA)

• Samarbeid mot helsemyndigheter er sentralt: SHDir – ulike avd.

• Kunnskapsnettverk til helsekonsekvensutredninger: UMB invitert

• Innovasjon Norge / arena Inn på tunet – Braastad er medlem

• Nasjonal handlingsplan utarbeidet – LMD/Jordbruksavtalen

• Samarbeid UMB – Sunnaas sykehus: Terapihund for slagpasienter

• UiO – Inst. for medisinske atferdsfag

• Aker universitetssykehus – psykiatri

• + en rekke andre i prosjektsamarbeid

HELSE U

MB



15

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Vitenskapelig samarbeid i Europa

• Internasjonal workshop “Farming for Health” i Stavanger i juni 2006 – ledet av UMB, sponset av SHDir og Innovasjon Norge

• 75 deltakere

• COST Action 866 “Green Care in Agriculture” ble startet i august 2006 – ledet av UMB (Braastad er chairman)

• 150 med i forskernettverket www.umb.no/greencare

• COST Action E39 “Forests, Trees and Human Health and Wellbeing”– vi deltar på møter (med midler fra Helse UMB)

• WHO utvikler en int. policy for “farm-based green care” – spør oss• Enkeltforskere har omfattende internasjonalt kontaktnett som vil bli

utviklet videre

http://www.umb.no/greencare

HELSE U

MB



16

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Master i FolkehelsevitenskapNatur og miljø - helse og livskvalitet

Samfunnstrend:– UMBs kompetanseområder trekkes inn i folkehelsearbeidet

UMBs motsvar:– Tilpasse utdanningstilbud til etterspørsel etter tverrfaglig

kompetanse

– Utvikle en folkehelsemaster med en tydelig UMB-profil

– Møte en internasjonal standard for master i folkehelsearbeid

Tverrfaglig folkehelsearbeid– Forebyggende og helsefremmende

– Kunnskap og handlingskompetanse

HELSE U

MB



17

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Master …

Samarbeid med Høgskolen i Oslo

– Avd. helsefag, sykepleieutdanning og lærerutdanning ved HiO

og minst 5 institutter ved UMB

– Institusjonene komplementerer hverandre

og gir legitimitet til en tverrfaglig utdanning

– På sikt: Fellesgrad (joint degree)

Målgruppe: Kandidater med BSc relevant for folkehelsearbeid– Helse- og sosialfag, planfag, ulike samfunnsfag, biologiske fag

– Minimumskrav til helsefaglige emner/kurs i bachelorgrad

– Ca. 70 søkere i 2007, 40 studieplasser

&

HELSE U

MB



18

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Tre fordypningerMiljø og helse– Fysiske, kjemiske, biologiske og sosiale faktorer som hemmer

og fremmer helse, jfr. Kommunehelsetjenesteloven

Fysisk planlegging og helse– Legge til rette for en god folkehelse gjennom

fysisk planlegging og universell utforming. I tråd med satsninger som Handlingsplanfor fysisk aktivitet og Helse i plan

Helsefremmende opplevelser og aktiviteter– Aktivitetsvitenskap vil stå sentralt

– kunnskap om aktivitet og dens kontekst. Relasjoner mellom mennesker og omgivelserog mellom mennesker

Forskning trengs til forskningsbasert undervisning

HELSE U

MB



19

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Smakebiter fra forskningen i forskergruppen

Grønn omsorg: Bruk av husdyr og planter i en terapeutisk prosess for psykiatriske pasienter

Skog og menneskets helse

Helseeffekt av landskapselementer

Epidemiologi og GIS

Helseøkonomi

Dyreassistert terapi: effekter av arbeid med husdyr for mennesker med psykiske lidelser

Bente BergetPhilosophiae Doctor Thesis 2006

Veiledere: Bjarne O. Braastad, UMB, og Øivind Ekeberg, UiO Finansiering: Norges forskningsråd / Matprogrammet og Jordbruksavtalen

Grøn

n om

sorg: Hu

sdyr i terapeutisk prosess for

men

nesker med psykiske lidelser

21

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Definisjon av AAT, AAA, HT

AAT = Animal-assisted therapy (dyreassistert terapi) innebærer systematisk bruk av dyr som en integrert del av et behandlingsopplegg som blir analysert og evaluert.

AAA = Animal-assisted activities (dyreassisterte aktiviteter) innebærer at dyr bidrar som miljøskaper og brukes av både fagfolk og lekfolk, eks. på sykehus og sykehjem

Delta Society (Fine 2000)

HT = hagebruksterapi, omfatter tilsvarende bruk av planter

Grøn

n om

sorg: Hu


men


22

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Dyreassistert terapi med husdyr

AAT med husdyr kan gi en kombinert effekt av både kontakt og arbeidstrening som AAT med kjæledyr ikke gir på tilsvarende måte.

Grøn

n om

sorg: Hu


men


23

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Grønn omsorg

Aktiviteter knyttet til gården og landbruket for åfremme menneskers psykiske og fysiske helse.

Tilbudene bygger på samarbeid med oppvekst-, utdannings- og helse- og sosialsektor.

www.innpaatunet.no

http://www.innpaatunet.no/

Grøn

n om

sorg: Hu


men


24

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Formål med doktorgradsprosjektet

Undersøke effekter på psykisk helse av dyreassistert terapi med husdyr for mennesker med psykiske lidelser.

Undersøke kjennskap og holdninger til dyreassistert terapi blant terapeuter og gårdbrukere i prosjektet.

Grøn

n om

sorg: Hu


men


25

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Pasientgruppe

90 voksne pasienter, 59 kvinner og 31 menn.

Gjennomsnittsalder 35 år (spredning på 18-58 år).

Hoveddiagnoser:

– 34 pasienter med schizofreni – 22 pasienter med stemningslidelser (depresjoner og

bipolare lidelser)– 10 pasienter med angst– 22 pasienter med personlighetsforstyrrelser– 1 med spiseforstyrrelse– 1 med rusproblematikk som var stabil

Grøn

n om

sorg: Hu


men


26

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Metode i intervensjonen

Ordinært arbeid med storfe eller sau tre timer to dager pr. uke i 12 uker. Basert på den enkelte pasients interesse og forutsetninger.

Randomisering (tilfeldig trekning) til intervensjon med husdyr eller til en kontroll gruppe med 60 pasienter i intervensjon og 30 i kontroll. Gruppen med dyreassistert terapi hadde i tillegg til intervensjonen sin ordinære terapi, mens kontrollgruppen kun hadde ordinær terapi.

Psykiatriske spørreundersøkelser før start, ved avslutning etter tre måneder, og seks måneder etter avslutning.

41 (68 %) fullførte i intervensjonsgruppen og 28 (93 %) i kontrollgruppen.

Videoregistreringer av pasienter med dyreassistert terapi en gang i løpet av de to første ukene, og en gang i løpet av de to siste ukene av intervensjonen (35 ble filmet begge ganger).

Grøn

n om

sorg: Hu


men


27

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Grøn

n om

sorg: Hu


men


28

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Grøn

n om

sorg: Hu


men


29

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Resultater fra videoregistreringene

Hele gruppen viste signifikant større intensitet (p

Grøn

n om

sorg: Hu


men


30

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

AtferdAtferd

Fysisk kontakt med dyrene var Fysisk kontakt med dyrene var den mest frekvente atferden ved den mest frekvente atferden ved begge filmingstidspunktene. begge filmingstidspunktene.

Mer tid til fôring og melking ved Mer tid til fôring og melking ved avslutning.avslutning.

Kommuniserte mer med dyrene Kommuniserte mer med dyrene ved avslutning. ved avslutning.

Grøn

n om

sorg: Hu


men


31

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Stressmestring i den totale pasientgruppenHøy score er positivt

10

15

20

25

30

35

40

Før Avslutning Seks mnd.etter

Scor

e AATKontroll

Grøn

n om

sorg: Hu


men


32

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Tro på egen mestringsevnePasienter med stemningslidelser

Høy score er positivt

10

15

20

25

30

35

40

Før Avslutning Seksmnd.etter

Scor

e AAT, F30Kontroll, F30

Grøn

n om

sorg: Hu


men


33

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Pasientenes egen erfaring med intervensjonen med husdyr

Pasientene med størst nedgang i depresjon (BDI) rapporterte størst økning i stressmestring (r=-0.59, p=0.0006), humør (r=-0.36, p=0.049) og selvfølelse (r=-0.51, p=0.004).

Pasientene med høyest score i stressmestring (Coping StrategyScale) rapporterte at de syntes fysisk kontakt med dyrene var viktig (r=0.40, p=0.03).

Pasientene med høyest score i tro på egen mestringsevne (GSE) rapporterte også størst økning i mestring i dagliglivet (r=0.40, p=0.03).

Grøn

n om

sorg: Hu


men


34

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Konklusjon

1. Moderate effekter på psykiske helse i intervensjonsperioden.

2. Gruppen med dyreassistert terapi viste bedret tro på egen mestringsevne og lavere angst ved oppfølging seks måneder etter avslutning. Tilsvarende effekter ble ikke registrert i kontrollgruppen.

3. Dyreassistert terapi med husdyr kan være et viktig supplement til ordinær psykiatrisk behandling, kanskje spesielt for mennesker med stemningslidelser.

4. Det var positive holdninger til AAT med husdyr for mennesker med psykiske lidelser både blant gårdbrukere og terapeuter.

HELSE U

MB



35

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Grønn omsorg: Effekter av dyr og planter pågården i en terapeutisk prosess

for mennesker med psykiske lidelser(Norges forskningsråd, AREAL-programmet, 173302/I10, 2006-2010)

Bjarne O. Braastad, Bente Berget og Ingeborg PedersenInstitutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Grete Patil, Marianne T. Gonzalez og Terry HartigInstitutt for plante- og miljøvitenskap

Egil W. MartinsenAker universitetssykehus HF, Psykiatri

HELSE U

MB



36

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Prosjektorganisering

Prosjektleder: Prof. Bjarne O. BraastadKoordinator: Postdoktor Bente Berget (3 år)Stipendiat dyr: Cand.agric. Ingeborg Pedersen (75 % i 4 år)Stipendiat planter: Psykiatr.sykepleier Marianne T. Gonzalez (75 % i 4 år)Masterstudent: Trine Nordaunet, 2007

Faglige veiledere: Prof. Egil W. Martinsen, Ullevål univ.sykehus, PsykiatriProf. II Terry Hartig, UMB + Uppsala univ., miljøpsykologiF.aman. Marit Kirkevold, UiO, Sykepleievitenskap

Prosjektgruppe for øvrig:Nina Glomsrud Saxrud, Norges bondelag, Simon Oosting Wageningen University, NL, Øivind Ekeberg, Univ. i Oslo, Inst. for med. atferdsfag

Finansiering: Norges forskningsråd: 56,4 %Forskningsmidler over Jordbruksavtalen: 37,6 %Egeninnsats: 6 %

Totalt budsjett: 7,15 mill. kr. (2006-2010)

HELSE U

MB



37

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Mål for prosjektetHovedmål:

få vitenskapelig dokumentasjon av effekter av arbeid med husdyr og planter på mental helse og livskvalitet hos mennesker med psykiske lidelser.

- Kunnskap for å kunne utforme mer effektive intervensjoner som omfatter arbeid med dyr eller planter i et levende gardsmiljø.

- Kunnskap til bruk i utdanning av bønder og helsemedarbeidere.

Delmål:- måle effektene av en intervensjon på pasientenes selvfølelse,

mestringsevne, positive og negative affekter, samt symptomene påhoveddiagnosen,

- undersøke i hvilken grad pasientene knytter sosiale bånd til dyra, tilknytning eller omsorgsfølelser, og hvorvidt dette påvirker pasientenes forhold til andre mennesker,

- undersøke motivasjonen hos pasienter og terapeuter for å delta i grønn omsorg, for å redusere drop-out-frekvensen og gjøre tiltakene mer forutsigbare for bonden som ledd i multifunksjonelt landbruk.

- registrere hva pasienten gjør første 6 mndr. etter intervensjonen som ledd i å analysere effektene av intervensjonen.

HELSE U

MB



38

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Spesifikke delmål for hagebruksprosjektet

Delmål:

• Historiske og teoretiske perspektiver på hagebruksterapi (HT) i forhold til psykisk helse

• Empirisk evidens på effekten av hagebruksterapi (HT) i forhold til psykisk helse (depresjon)

• Effekten av hagebruksterapi (HT) på depresjon• Effekten av hagebruksterapi (HT) på psykisk velvære og livskvalitet

hos mennesker som lider av depresjon• Effekten av hagebruksterapi (HT) på fatigue (utbrenthet/slitenhet)

hos mennesker som lider av depresjon

HELSE U

MB



39

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Pasientene

• Randomistert, kontrollert forsøksdesign• Ca. 70 pasienter til AAT og det samme til HT• 2/3 til intervensjon, 1/3 til kontrollgruppe

• Inklusjonskriterier:• Hoveddiagnose: Alvorlig depresjon, Beck score > 20 (+ intervju)• Evt. angst el. personlighetsforstyrrelser som sidediagnoser (mildt/moderat)• 18-60 år• Vært ute av arbeid i minst 3 år

• Eksklusjonskriterier:• Psykoser• Psykisk utviklingshemmede• Alvorlige rusproblemer

• Intervensjonen:• Arbeid på gardsbruk, 3 t 2 x pr. uke, 12 uker, med mjølkekyr eller planter• Normalt arbeid tilpasset pasientens evner og interesser• Pasientene bor hjemme

HELSE U

MB



40

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Bønder og helseinstitusjoner

Bønder• Dyreassistert terapi: Ca. 20 bønder i 7 fylker• Hagebruksterapi: bynære gårder i Oslo og Akershus• Godtgjøres med kr. 200 pr. time for to pasienter, eller kr. 150 pr. time

for én pasient

Helseinstitusjoner• Ca. 20 helseinstitusjoner – kommunehelsetjenesten (psykiatri),

distriktspsykiatriske sentre (DPS) • Pasientens primærkontakt har ansvar for at alle skjemaer blir utfylt• Godtgjøres med kr. 1500 pr. pasient for arbeidet• Reiseutgifter for pasienten dekkes

Grøn

n om

sorg: Hu


men


41

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Selvrapporterte spørreundersøkelser

Spørreskjemaer utfylles ved følgende tidspunkter:

samtykkeerklæring, start, 4 uker (BDI, GSE), 8 uker (BDI, GSE), 3 mndr. (slutt), samt 3, 6 og 12 mndr. etter intervensjonen

Beck Depression Inventory (BDI, Beck 1967 )

Spielberger State Anxiety (STAI, Spielberger 1970)

Generalized Self-Efficacy Scale (GSE, Schwartzer 1993)

Coping Strategy Scale (Håseth og Malde 2001)

Quality of Life Scale (SF-36 og Cantrils stige)

Positive and Negative Affects Scale (PANAS)

Inventory of Interpersonal Problems (IIP)

Pasientenes egne erfaringer med intervensjonen, samt med dyr.

Videoopptak 2 x 3 t pr. pasient, tidlig og seint i intervensjonen

Grøn

n om

sorg: Hu


men


42

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Hund i terapi for slagpasienter

Tverrfaglig samarbeid mellom Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Høgskolen i Oslo (HiO) og Sunnaas sykehus HF

Masterstudent: Christine Olsen

Hovedveileder: prof. Bjarne O. Braastad, UMB

Biveileder: f.aman. Astrid Bergland, HiO

Mål:

Dokumentere eventuelle effekter ved bruk av dyreassistert terapipå mennesker under rehabilitering for hjerneslag, herunder hvilken sammenheng det er mellom selve interaksjonen mellom dyr og menneske og effektene som oppnås.

Grøn

n om

sorg: Hu


men


43

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Hund i terapi for slagpasienter - metoderPasienten får dyreassistert terapi 3 ganger i uken i 6 uker

Intervensjonen har en varighet på 15-20 minutter, mandag og onsdag ettermiddag, samt fredag formiddag

Ergoterapeutiske mål på funksjonsevne og livskvalitet

Videoopptak av pasientens atferd ifht. hunden

• 2,5 år gammel Golden retriever• Oppdrettet av Lions

Førerhundskole

PLANTER, MILJØ OG HELSEHelseeffekt av planter

Grete Grindal Patil

Institutt for plante- og miljøvitenskap

HELSE U

MB



45

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Institutt for Plante- og miljøvitenskap

Vi arbeider med anvendte og grunnleggende studier av betydningen for helse og trivsel av restorative elementer i bygd eller urbant miljø. Et restorativt miljø bidrar til å hente igjen mentale ressurser. Vi er opptatt av natur som element i det bygde miljøet, og eksempler på elementer er hva en ser gjennom vinduet, bilder på veggen og innendørsplanter.

Vi er også interessert i å studere betydning av restorativeintervensjoner (for eksempel Grønn omsorg) for mennesker med mental tretthet på grunn av en helsemessig utfordring.

HELSE U

MB



46

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Pågående prosjekter IPM

Planter i rehabiliteringsmiljø

Forskningsprogram: Helse og rehabilitering

Prosjektleder: Grete Patil

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2006-2008

Omgivelsenes betydning for oppmerksomheten

Forskningsprogram: Strategiske midler ved UMB

Prosjektleder: Ruth Kjærsti Raanaas

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007-2009

HELSE U

MB



47

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved IPM

Prosjekttittel: Livslyst i godt innemiljø (sendes via LHL 15. juni)

Prosjektleder: Grete Patil

Planlagt tidsrom for prosjektet: august til desember 2007

Hvilket forskningsprogram det skal søkes midler fra: Helse og rehabilitering. I samarbeid med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke som ønsker et formidlingsprosjekt om kunnskap om fysiske faktorer (inneklima og estetiske faktorer) av betydning for innemiljø i barnehager og skoler.

NATUR OG HELSEHelseeffekt av natur

Sjur BaardsenInstitutt for naturforvaltning

HELSE U

MB



49

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved INA

Prosjekttittel: Forest for Human Health and Well-being

Prosjektleder: Catherine Lorentzen (Sjur Baardsen)

Planlagt tidsrom for prosjektet: 2008-2011 (4 år)

Hvilket forskningsprogram det søkes midler fra: Folkehelseprogrammet

LANDSKAP OG HELSEHelseeffekt av landskapselementer

Marit Tveit og Gary Fry,Institutt for landskapsplanlegging

HELSE U

MB



51

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Pågående prosjekter ILP

How the environment affords physical activity in adolescents

Forskningsprogram: Folkehelseprogrammet

Prosjektleder: Kine Halvorsen Thorén

Planlagt tidsrom for prosjektet: 1.6. 2007 – 2010

Samarbeid med UMB/IMT og Høgskolen i Telemark

Restorative quality of natural and urban landscapes

Prosjektleder: Gary Fry

Stipendiat: Helena Nordh

HELSE U

MB



52

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved ILP

Foreløpig prosjekttittel/tema: Grønn helse i byen: Brobygging mellom kunnskap og praksis i forvaltning av kvalitet pågrønne lunger

Vårt innspill er til delprosjekt 2 som omhandler status for den urbane grønnstrukturen og en undersøkelse av forvaltning og virkemidler. Casestudium av kommunene i Stor-Oslo

Prosjektleder: Oslo og Omland Friluftsråd for hele søknaden.

For Delprosjekt 2: Kine Halvorsen Thorén

Planlagt tidsrom for prosjektet: høsten 2007 – ut året 2008

Hvilket forskningsprogram det skal søkes midler fra: Landsforeningen for hjerte- og lungesykdommer. Helse og rehabilitering.

HELSE U

MB



53

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Temaer fra postdoc Hägerhälls tidligere svenske prosjekter det er aktuelt å videreføre ved ILP

Perceptuella och fysiologiska reaktioner på fraktalaegenskaper i miljöer

En undersökning av de fraktala parametrarna som maximerar den fysiologiska reaktionen på naturens mönster

Slappna av med fascinerande bilder - en studie om fysiologiska reaktioner på mönster med självlikformighet.

Virtual reality i Vägbyggandets tjänst

Restorative and non restorative natural and built environments – Preference, perceived restorativeness and fractal properties.

Dep

t ofM

athe

mat

ical

Scie

nces

and

Tech

nolo

gyG

eogr

aphi

calI

nfor

mat

ion

Scie

nce

[ Milj

ø-H

else

-UM

B] = Spatial epidemiologi by GIS*

*GIS = Geographical information Science

EpidemiologiGIS

Owe Løfman, MD,PhD, Prof.Institutt for matematiske realfag og teknologi

HELSE U

MB



55

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved IMT - I

Background radiation and cancer outcomePlanlagt tidsrom for prosjektet: 2007 – 2008Allergy in schoolchildren – rural-urban pattern and impact of socio-economic determinantsPlanlagt tidsrom for prosjektet: 2007-2008Type-I diabetes in children – rural-urban pattern and impact of socio-economic determinantsPlanlagt tidsrom for prosjektet: 2007 Type-I diabetes in children – geochemical correlates(metals)Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007 - 2008

HELSE U

MB



56

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Planlagte prosjekter ved IMT - II

Multiple sclerosis and Lyme disease. Geographicalcorrelates and associations with UV-radiation, Vitamin D-status and distribution of tic vectorsPlanlagt tidsrom for prosjektet: Phase I: 2007Osteoporotic fractures (Hip fractures) – geographicaldistributionPlanlagt tidsrom for prosjektet: 2008Prostatic cancer - geographical distribution, rural-urban- and socioeconomic gradients.Planlagt tidsrom for prosjektet: 2007Variations in urban air quality and association withacute respiratory symptomsPlanlagt tidsrom for prosjektet: 2007 -2008

HELSE U

MB



57

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Foreløpig planlagte prosjekter ved IMT

Establishment of a geodatabase for environmentalhealth studies

Planlagt tidsrom for prosjektet: Start 2008 ?

Is there an association between prescription ofbisphosphonates and hip fracture incidence – a spatial analysis?

Planlagt tidsrom for prosjektet: Start 2008 ?

Helseøkonomi ved UMB“En økonom er en person som kjenner kostnadene ved alt og

verdien av ingenting” (fritt etter Oscar Wilde)

Ståle Navrud, Eirik Romstad og Sverre GrepperudInstitutt for økonomi og ressursforvaltning

HELSE U

MB



59

UN

IVERSITETET FO

R M

ILJØ-

OG

BIOVITEN

SKAP

www.umb.no

Pågående og planlagte prosjekter ved IØR

EU-prosjektet "VERHI-Children", Valuation ofEnvironmentally-Related Health Impacts with a particularfocus on children"; se http://www.oecd.org/site/0,2865,en_21571361_36146795_1_1_1_1_1,00.html

ønsker å være med på søknader andre i forskergruppa initierer hvor økonomifaget kommer inn som en mindre del av prosjektet.

http://www.oecd.org/site/0,2865,en_21571361_36146795_1_1_1_1_1,00.htmlhttp://www.oecd.org/site/0,2865,en_21571361_36146795_1_1_1_1_1,00.html

Helse UMB takker for oppmerksomheten!Helse UMB takker for oppmerksomheten!

www.umb.nowww.umb.no/helse/helse

Helse UMB:�Forebygging og rehabiliteringHelse UMB – visjon og målHelse UMB – tre tverrfaglige forskergrupperHelse UMB – Mat og helseHelse UMB – Helse og utviklingHelse UMB – Natur, helse og livskvalitetHelse UMB – organisering/arbeidsformer/infoHelse UMB:�Forskergruppe Natur, helse og livskvalitetPlanter, dyr, landskap og miljø påvirker vår helseVisjon for �Forskergruppe Natur, helse og livskvalitetHvem er vi? Instituttenes roller i Helse UMB - IInstituttenes roller i Helse UMB - IIVitenskapelig samarbeid i NorgeVitenskapelig samarbeid i EuropaMaster i Folkehelsevitenskap� Natur og miljø - helse og livskvalitetMaster …Tre fordypningerSmakebiter fra forskningen i forskergruppenDefinisjon av AAT, AAA, HT Dyreassistert terapi med husdyrGrønn omsorgFormål med doktorgradsprosjektetPasientgruppeMetode i intervensjonenResultater fra videoregistreringeneStressmestring i den totale pasientgruppen �Høy score er positivt�Tro på egen mestringsevne�Pasienter med stemningslidelser� Høy score er positivtPasientenes egen erfaring med intervensjonen med husdyr KonklusjonSelvrapporterte spørreundersøkelserHund i terapi for slagpasienterHund i terapi for slagpasienter - metoderPLANTER, MILJØ OG HELSEInstitutt for Plante- og miljøvitenskapPågående prosjekter IPMPlanlagte prosjekter ved IPMNATUR OG HELSEPlanlagte prosjekter ved INALANDSKAP OG HELSEPågående prosjekter ILPPlanlagte prosjekter ved ILPTemaer fra postdoc Hägerhälls tidligere svenske prosjekter det er aktuelt å videreføre ved ILPPlanlagte prosjekter ved IMT - IPlanlagte prosjekter ved IMT - IIForeløpig planlagte prosjekter ved IMT Helseøkonomi ved UMB��“En økonom er en person som kjenner kostnadene ved alt og verdien av ingenting” (fritt etter Oscar WildPågående og planlagte prosjekter ved IØR

Documents

Forskergruppeledere: Bjarne O. Braastad, Gerd Vegarud ... · Gård, nærmiljø og rehabilitering • Bruk av dyr, planter og tilrettelagte omgivelser til helsefremmende aktiviteter