FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i ... - CustomPublish

- TITTEL - 1

FORVALTNINGSREVISJON

Arbeid med kvalitet i opplæringen

- Orkdal vidaregåande skole

Sør-Trøndelag fylkeskommune

Mai 2015

Revisjonsrapport fra Revisjon Midt-Norge IKS

- Arbeid med kvalitet i opplæringen - Orkdal vidaregåande skole - 3

Forord Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes

kontrollutvalg i perioden desember 2014 – april 2015.

Undersøkelsen er utført i henhold til NKRFs standard for forvaltningsrevisjon, RSK 001.

Revisjon Midt-Norge IKS vil takke alle som har bidratt konstruktivt med informasjon i

undersøkelsen.

Trondheim, 05.05.15

Tor Arne Stubbe /s/ Anna Ølnes /s/

Ansvarlig forvaltningsrevisor Prosjektmedarbeider



Sammendrag

I denne forvaltningsrevisjonen har revisor belyst fylkesrådmannens oppfølging av skolenes

arbeid med kvalitet i opplæringen, og Orkdal vidaregåande skoles arbeid med opplæringen

på utvalgte områder.

Revisors konklusjon er at fylkeskommunens strategiske arbeid med kvalitet i opplæringen er

hensiktsmessig. Gjennom revisors undersøkelser er det synliggjort hvilken dialog og hvilke

prosesser som skal bidra til kvalitetsutvikling i de videregående skolene. Ledelse og ansatte

ved Orkdal vidaregåande skole bekrefter at dialogen og prosessene utføres som beskrevet.

Kvalitetshåndbok for videregående opplæring i Sør – Trøndelag fylkeskommune er ikke

revidert etter innføringen av Corporater og PULS som styringsverktøy for fylkesrådmannen

overfor skolene. Både fylkesdirektør for opplæring og enhetsleder ved Orkdal vgs viser til at

disse er viktige deler av prosessen og dialogen mellom fylkesrådmann og skole. Revisor har

derfor vurdert manglende revidering av kvalitetshåndboka som en svakhet ved

fylkeskommunens arbeid med kvalitet i opplæringen.

Orkdal vidaregåande skole synes i hovedsak å arbeide godt for å utvikle kvaliteten i

opplæringen. Prosessene knyttet til planlegging, gjennomføring, vurdering og justering av

opplæringen synes befestet i skoleledelsen og hos majoriteten av lærerne. Skolen har

erkjent at den har utfordringer knyttet til lærernes arbeid med vurdering, og spesielt hvordan

vurderingsarbeidet bør få konsekvenser for hvordan videre opplæring gis. Skoleledelsen har

lagt konkrete planer for hvordan de skal arbeide videre med Vurdering for læring.

Orkdal vidaregåande skole har arbeid med skolemiljøet i fokus. Både ledelse og lærere tar

tak i uønskede hendelser i skolemiljøet og skolen har rutiner for å håndtere mobbesaker. Det

er vurdert som en svakhet at skolemiljøutvalget er lite kjent og at det har liten oppslutning fra

elevsiden.

Skole-hjem samarbeidet og fraværsoppfølging er krevende sider av kontaktlærers oppgaver,

men er vurdert som hensiktsmessig ivaretatt ved Orkdal vgs. På Vg1 opprettes tidlig kontakt

med hjemmet, og foreldremøter og kontaktsamtaler gjennomføres. I løpet av Vg2 fases

samarbeidet med hjemmet ut ved at elevene blir myndige, men også her gjennomføres

kontaktsamtaler før de fyller 18. Ved behov innhenter skolen samtykke til å kontakte hjemmet

for myndige elever. Elevfravær registreres løpende på elevenes læringsplattform (It’s

learning). Lærerne synes å ha en god praksis for å sende melding til hjemmet ved høyt



fravær, og hvor eleven kan stå i fare for å ikke få vurdering i fag. Skolen har rutiner for å

følge opp bekymringsfullt elevfravær, og lærerne gir uttrykk for at disse etterleves.

De styrker og svakheter som er avdekket i gjennomgangen av Orkdal vidaregåande skole sitt

arbeid med kvalitet i opplæringen innenfor områdene tilpasset opplæring, skolemiljø/trivsel,

samarbeid skole – hjem og fraværsoppfølging, samsvarer ikke nødvendigvis med andre

videregående skolers arbeid på disse områdene.



Innholdsfortegnelse Forord ................................................................................................................................... 3

Sammendrag ......................................................................................................................... 4

Innholdsfortegnelse ............................................................................................................... 6

1 Innledning....................................................................................................................... 8

1.1 Bestilling ..................................................................................................................... 8

1.2 Bakgrunn .................................................................................................................... 8

1.2.1 Kvalitetsbegrepet ............................................................................................. 8

1.2.2 Kvalitetsvurdering i grunnopplæringen ............................................................10

1.2.3 Kvalitetsarbeid i STFK .....................................................................................10

1.2.4 Tidligere tilsyn .................................................................................................11

2 Undersøkelsesopplegget ...............................................................................................12

2.1 AVGRENSNING ........................................................................................................12

2.2 PROBLEMSTILLING .................................................................................................12

2.3 Revisjonskriterier .......................................................................................................13

2.3.1 Lokale politiske vedtak ....................................................................................13

2.3.2 Lov, forskrift og nasjonale føringer ..................................................................13

2.4 Metode ......................................................................................................................13

3 Strategisk arbeid med kvalitet i opplæringen .................................................................15


3.2 Data ...........................................................................................................................15

3.2.1 Planlegging og kvalitetsstyring ........................................................................16

3.2.2 Rapportering, evaluering og justering ..............................................................18

3.3 Revisors vurdering .....................................................................................................19

4 Arbeid med prosesskvalitet ved Orkdal vidaregåande skole ..........................................21


4.2 Data ...........................................................................................................................22

4.2.1 Tilpasset opplæring .........................................................................................26

4.2.2 Skolemiljø .......................................................................................................29

4.2.3 Samarbeid skole – hjem ..................................................................................31

4.2.4 Fraværsoppfølging ..........................................................................................31

4.3 Revisors vurdering .....................................................................................................33

5 Høring ...........................................................................................................................35



6 Konklusjoner og anbefalinger ........................................................................................36

6.1 Konklusjoner ..............................................................................................................36

6.2 Anbefalinger ..............................................................................................................37

Tabell

Tabell 1. Eksempler på ulike typer kvalitet .......................................................................... 9

Tabell 2. Vurdering for læring. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet. ........................23

Tabell 3. Trivsel på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet. ............................24

Tabell 4. Mobbing på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet. .........................24

Tabell 5. Andel elever som har opplevd å bli mobbet 2 – 3 ganger i måneden eller oftere

(Prosent). 25

Figurer

Figur 1. Opplæringsdirektørens årshjul for oppfølging av de videregående skolene. .......17



1 Innledning

Denne rapporten oppsummerer forvaltningsrevisjon av fylkesrådmannens og Orkdal

vidaregåande skoles arbeid med kvalitet i opplæringen. I dette kapitlet gjør vi rede for

kontrollutvalgets bestilling og hvilke forventninger og føringer som gjelder nasjonalt og lokalt.

1.1 Bestilling

Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune (STFK) bestilte i sak 052/141

forvaltningsrevisjon innen området kvalitetsarbeid i videregående opplæring. I vedtaket vises

det til at prosjektet skulle ha et særlig fokus på systematisk arbeid med prosesskvalitet i

undervisningen. Videre ba utvalget revisor presentere et forslag til prosjektskisse på utvalget

møte den 9.12.2014.

Revisor deltok på utvalgets møte den 9.12 og presenterte som avtalt et utkast til

prosjektskisse. Utvalget ga sin tilslutning til revisors tilnærming til undersøkelsen, både hva

angikk avgrensninger og problemstillinger. Disse vil bli presentert nærmere i kapittel 2 i

denne rapporten.

Kontrollutvalget ønsket å belyse hvordan fylkesrådmannen legger til rette og følger opp

kvaliteten i opplæringen, og hvordan det konkret blir arbeidet med kvalitet på utvalgte

områder i opplæringen ved èn videregående skole.

1.2 Bakgrunn

Innledningsvis søker vi å gi leseren en bakgrunn for å forstå og skille ulike kvalitetsbegrep

knyttet til læring og opplæring. Vi vil først gjengi og skille mellom tre hovedtyper av kvalitet,

for så og gi litt informasjon om hva man har av kunnskap om de ulike typene kvalitet i

videregående opplæring i Sør-Trøndelag.

1.2.1 Kvalitetsbegrepet

Begrepet kvalitet er i seg selv omstridt. Fylkeskommunens kvalitetshåndbok refererer med

henvisning til NOU 2003:16 til en definisjon av kvalitet som definerer tre hovedelementer:

resultatkvalitet, strukturkvalitet og prosesskvalitet:

1 Møte den 8.10.2014



• Resultatkvalitet viser til de resultatene som oppnås i form av kunnskaper, ferdigheter

og holdninger.

• Strukturkvalitet defineres som de rammebetingelsene undervisningen foregår

innenfor, slik som skolebygg, økonomi, kompetanse, elevgrupper etc.

• Prosesskvalitet handler om selve arbeidet med opplæringen og hvordan dette

gjennomføres.

Resultat- og strukturkvalitet er i stor grad observerbare og kvantifiserbare størrelser, og de er

på den måten mer tilgjengelige for å vurdere. Det er vanskeligere å måle kvaliteten på selve

læringsprosessen, og det er derfor mye mer utfordrende å sammenligne prosesskvalitet. De

tre kvalitetsbegrepene kan illustreres på følgende måte:

Figur 1. Kvalitetsbegrepet

et

Tabell 1. Eksempler på ulike typer kvalitet

Strukturkvalitet Prosesskvalitet Resultatkvalitet

HMS

Realkompetanse (personalet)

Formal-kompetanse (personalet)

Lærere per elev

Læremiddelsituasjon

Pc-tetthet

Kroner per elev

Fysisk miljø

Relasjon elev-elev (trivsel)

Relasjon elev-fagstoff (motivasjon)

Relasjon elev-lærer (trygghet)

Forholdet skole – foreldre

Forholdet skole – lokalsamfunn

Tilpasset opplæring

Grad av støtte og veiledning

Tydelige krav og forventinger

Fravær hos elever og lærere

Leseglede

Skole-hjem

Eksamens-

resultater

Kartleggings-

prøver

Leseglede

Holdninger

Lokal tilhørighet

Overgang

til videregående

Oppførsel

Kilde: FMST

Struktur-

kvalitet

Struktur-

kvalitet

Prosess-

kvalitet

Resultat-

kvalitet



1.2.2 Kvalitetsvurdering i grunnopplæringen

Kvalitetsvurdering er innført i den norske skolen som et ledd i arbeidet hvor målet er

utvikling. Målet med en kvalitetsvurdering er at elever og lærlinger skal få et godt

læringsmiljø og et best mulig læringsutbytte. I følge Utdanningsdirektoratet er prinsippet at

det man vet om læringsmiljø og læringsresultat kan brukes til å vurdere hvordan opplæringen

for elever og lærlinger kan forbedres. For å synliggjøre alle rollene og oppgavene som ligger

i kvalitetsvurderingssystemet er det laget ulike modeller. Modellene synliggjør både ulike

krav og ulike forventninger til aktører og prosesser. Dette inkluderer blant annet rollen til

skoleeier, skoleleder og lærer, og undersøkelser av læringsmiljø (elevundersøkelsen),

nasjonale prøver, kartleggingsprøver osv. (http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-

opplaringen1/Kvalitet-i-opplaringen/#)

1.2.3 Kvalitetsarbeid i STFK

Fylkeskommunens strategiplan inneholder ikke spesifikke formuleringer om kvalitetsarbeidet.

I fylkeskommunens utfordringsdokument 2015-20182 trekker fylkesrådmannen imidlertid opp

visjoner om et systematisk kvalitetsarbeid knyttet til videregående opplæring, blant annet

med fokus på god analyse. Dette synes å være løftet høyere enn i tidligere år.

Fylkesrådmannen trekker spesielt fram systemet PULS3 og arbeidet med videreutvikling av

dette. Hensikten med PULS er å styrke skolenes kapasitet gjennom å bruke

vurderingsinformasjon på måte som skaper kollektiv innsikt og engasjement. PULS er både

et analyseverktøy og et prosessverktøy.

I utfordringsdokumentet vises det også til at Fylkeskommunen har søkt om å få delta i det

toårige nasjonale prosjektet Evidensinformert kvalitetsarbeid i skolen (EIKA), under ledelse

av Conexus/ Læringslaben. Hovedformålet med prosjektet er å utvikle og teste ut prosesser

og teknologi som skal støtte kvalitetsarbeidet i henhold til oppdatert forskning på området.

Det kan også være verdt å merke seg kapitlet om kompetanseutvikling i

utfordringsdokumentet4. Her vises det til at fylkeskommunen vil arbeide med ny strategi for

etter- og videreutdanning, og vurdere fagnettverkenes rolle i den nye

kompetanseutviklingsstrategien.

2 Utfordringsdokument til strategiplan 2015-2018, s. 41.

3 PULS: Skoleeiers og skoleledelsens verktøy for kvalitetsvurdering.

4 S. 45. Kap 3.8.



I tilstandsrapport for videregående opplæring 2014 fokuserer fylkesrådmannen også på

arbeid med underveisvurderinger for å fremme opplevelsen av faglig utfordring, mestring og

motivasjon. Fylkeskommunen har en kvalitetshåndbok vedtatt av fylkesrådmannen i 2008,

som erstattet en tidligere kvalitetssystemplan. I håndboken fremheves det at

fylkeskommunen har høye ambisjoner for kvaliteten i videregående opplæring, og det legges

stor vekt på et kvalitetsstyringssystem som skal ”…være et offensivt virkemiddel i

kvalitetsplanlegging, -kontroll, -sikring og –forbedring.” Fylkesrådmannen viser til at systemet

er utarbeidet i tråd med internasjonale standarder for kvalitetssikring5.

1.2.4 Tidligere tilsyn

Fylkesmannen hadde tilsyn med kvalitetssikringen i 2007 og 2008. Dette resulterte i at

fylkeskommunen gjorde en revisjon av sin kvalitetshåndbok for videregående opplæring.

Dette skulle være som hjelp i arbeidet med å oppfylle opplæringslovens krav om forsvarlig

system for kvalitetssikring. I forordet til kvalitetshåndboken fremgår følgende:

Vi har høye mål og ambisjoner for videregående opplæring i STFK, og

opplæringsloven med forskrifter forplikter oss til å følge opp de nasjonale kravene

som gjelder for videregående opplæring. Nasjonale krav og egne ambisjoner kan lett

forbli velmente ord hvis vi ikke følger dem opp i vårt daglige arbeid på en systematisk

måte. Det er det opplæringsloven krever av oss, som i § 13-10, men også i §§ 9a-4,

10-8 og 12-4. Vi må sørge for samsvar mellom ord og handling gjennom

arbeidsprosesser som oppretthold er og utvikler det våre mål og ambisjoner sier. Vi

må faktisk gjøre all vår virksomhet til et kvalitetsarbeid som leverer til elevene det vi er

forpliktet på og har avtalt med dem.

Det har vært en rekke forvaltningsrevisjonsprosjekter som har tatt for seg ulike aspekter av

videregående opplæring, og ulike aspekter ved kvalitet er naturligvis berørt. Noen av de som

kan være relevante i denne sammenhengen er:

• 2009: Kompetansestrategi for videregående opplæring

• 2009: Elevfravær i videregående opplæring, registrering og oppfølging

• 2010: Ivaretar STFK elevenes rett til opplæring ved lærerfravær?

• 2012: Gauldal skole og kultursenter

• 2014: Fagopplæringen

5 I følge kvalitetshåndboken: ISO 9001:2000 “Systemer for kvalitetssikring – krav” og ISOs IWA 2:2007: ”Quality

management systems – Guidelines for application of ISO 9001:2000 in education”.



2 Undersøkelsesopplegget

2.1 AVGRENSNING

Området er omfattende og det har derfor vært nødvendig å foreta noen avgrensninger. Vi ser

at kontrollutvalget i all hovedsak er opptatt av prosesskvalitet, med andre ord selve arbeidet

med opplæringen og hvordan dette gjennomføres. Det er allikevel ikke tydelige

grensedragninger mellom struktur- og prosesskvalitet, da eksempelvis overordnede

strategiske prosesser virker som strukturer med tydelige føringer for enhet/virksomhet. Vi ser

at det kan være hensiktsmessig til en viss grad å ha fokus på 2 nivåer i dette prosjektet:

Strategisk nivå (rådmann m/stab) og enhets-/virksomhetsnivå, men at hoveddelen av

revisors undersøkelser vil foregå på skolenivået.

Vi ser at Utdanningsdirektoratet i sitt kvalitetsarbeid setter fokus på kvalitetsvurdering som et

viktig ledd i gjennomføringen av kvalitetsarbeidet. Dette er en tilnærming til kvalitetsbegrepet

som vi vil ta med oss inn i dette prosjektet.

I samråd med kontrollutvalget er det enighet om at denne forvaltningsrevisjonen avgrenses til

å omhandle èn skole, og at valget av aktuell skole foretas av revisor etter en helhetlig

vurdering av kriteriene elevtall, resultater fra elevundersøkelsen og andelen elever som har

sluttet ved skolen underveis. Utvalgets innspill er at man velger en skole som scorer

gjennomsnittlig på disse kriteriene. Orkdal vidaregåande skole er etter en helhetsvurdering

valgt å være gjenstand for forvaltningsrevisjon om arbeid med kvalitet i videregående

opplæring.

2.2 PROBLEMSTILLING

På bakgrunn av det overstående har vi formulert følgende problemstillinger:

1. Legger STFK strategisk til rette for arbeid med prosesskvalitet i skolene?

Under denne problemstillingen belyses STFK sitt strategiske arbeid med kvalitet i

skolene, herunder strategiske føringer, ansvars, myndighets og oppgavefordeling,

rapportering og evaluering av gjennomført arbeid, og eventuelle nye føringer for arbeidet.

2. Arbeider Orkdal vidaregåande skole med tilfredsstillende prosesskvalitet?

Under denne problemstillingen vil man søke å belyse følgende elementer:



• Tilpassing av opplæringen i tråd med vurdering av den enkelte elev

• Trivsel/skolemiljø

• Skole – hjem samarbeid

• Fraværsoppfølging

2.3 Revisjonskriterier

Nedenfor synliggjør vi kildene for kriteriene for denne forvaltningsrevisjon.

2.3.1 Lokale politiske vedtak

• Strategiplan 2014 – 2017. Sør-Trøndelag fylkeskommune.

• Strategiplan 2015 – 2018. Utfordringsdokument. Sør-Trøndelag fylkeskommune.

• Kvalitetshåndbok for videregående opplæring. Sør-Trøndelag fylkeskommune.

Godkjent av fylkesrådmannen 11.11.2008.

2.3.2 Lov, forskrift og nasjonale føringer

• Opplæringsloven

• Forskrift til opplæringsloven

• Utdanningsdirektoratet. Kvalitet i opplæringen:

http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-opplaringen1/Kvalitet-i-opplaringen/#

• NOU 2003: 16. I første rekke.

2.4 Metode

Begge problemstillingene viser til prosesser i tilknytning til og i opplæringen. Gjennom

dokumentasjon og statistikk kan elementer fra disse prosessene belyses. Det vil allikevel

være mer hensiktsmessig å anvende intervju som metode for å belyse disse prosessene.

Intervju gir en større mulighet for å gå i dybden og få fram nyanser som karakteriserer

prosessene og som ikke fanges av statistikk eller annen dokumentasjon. Det er foretatt et

strategisk utvalg av informanter for å sikre at man fanger bredden og variasjonen i

oppfatninger om ulike prosesser.

I denne forvaltningsrevisjonen er følgende intervjuer gjennomført:

• Oppstartsmøte med Fylkesdirektør for opplæringen

• Fagsjef fagenhet for videregående opplæring

• Rådgiver Fagenhet for videregående opplæring

• Rektor Orkdal vgs



• Fagleder med ansvar for utvikling Orkdal vgs

• Rådgiver Elevtjenesten Orkdal vgs

• Leder elevråd

• 10 lærere; studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram

Revisor har skrevet utkast til referat fra intervjuene og som er oversendt informanten til

verifisering. For oppstartsmøte og to intervju med lærere er det ikke skrevet referat. Innholdet

i rapporten anses allikevel verifisert ved at fylkesrådmannen har hatt en foreløpig versjon av

rapporten til høring og har kommet med korrigeringer til fakta.

Revisor har innhentet dokumentasjon og statistikk i et omfang som gjør det mulig å etablere

en kontekst for undersøkelsen. Disse data er knyttet til både fylkeskommunen som helhet og

den enkelte skolen spesielt. For deler av undersøkelsen har dokumentasjon vært

avgjørende, da det er krav om dette i regelverk og føringer gitt av STFK.



3 Strategisk arbeid med kvalitet i opplæringen

I dette kapittelet gjengis data og vurderinger knyttet til den første problemstillingen i denne

forvaltningsrevisjonen; Følger STFK opp strategisk arbeid med prosesskvalitet i skolene?

Her har revisor søkt å belyse hvordan fylkesrådmannen arbeider strategisk med

kvalitetsstyring og – utvikling av opplæringen som gis i skolene. Som nevnt i kapittel 2 er det

en glidende overgang mellom det som oppfattes som struktur og hva som er prosess. I det

følgende er det derfor satt fokus på samhandlingen mellom strategisk nivå og utførende nivå

om selve kvaliteten på opplæringen.


Overordnet er det opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven som er de nasjonale

føringene for hvordan fylkeskommunene skal arbeide med kvalitet i videregående opplæring.

Dette skjer eksempelvis gjennom krav til systematisk arbeid med helse, miljø og trygghet for

elevene, systematisk arbeid med kompetanseutvikling, systematisk arbeid med kvaliteten i

fagopplæringa og det å ha og oppebære et forsvarlig system for å påse at kravene i

opplæringsloven blir oppfylt. Forskriften inneholder også krav til at skoleeier skal rapportere

fra og evaluere opplæringen som gjennomføres.

Kvalitetshåndbok for videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune ble utarbeidet

i perioden 2007-2008 og godkjent av fylkesrådmannen 11.11.2008. Dette kom som en

oppfølging av Fylkesmannens tilsyn i samme periode. Kvalitetshåndboka beskriver systemet

for kvalitetsarbeid i STFK og de prosessene som forutsettes gjennomført. I forordet

tydeliggjøres hensikten med håndboka: Kvalitetshåndboka skal hjelpe oss med system i

dette arbeidet med stadig kvalitetsutvikling. Men prosessen i praksis må hver enkelt selv

bidra til. Veien til kvalitet går gjennom kvalitetsprosessen!

Kvalitetsrammeverk og kvalitetsstandarder som ISO, COSO og CAF springer ut av etablert

tenkning om kvalitet. Kvalitetssirkelen er en del av denne tenkningen, og består av

elementene planlegging, gjennomføring, vurdering/evaluering og justering. Om disse

elementene er til stede, så bidrar man til kvalitetsutvikling. Revisor vil legge til grunn at STFK

sitt strategiske arbeid med kvalitet bør inneholde disse elementene.

3.2 Data

Fylkesrådmannen er det strategiske nivået i fylkeskommunens administrasjon. Det vil si at

overordnet planlegging, etablering av mål og valg av virkemidler i tråd med politiske føringer,



utgjør en viktig del av fylkesrådmannens arbeid. I tillegg er fylkesrådmannen pålagt et

oppfølgingsansvar overfor hele den fylkeskommunale forvaltningen. I denne delen av

kapittelet vil revisor legge fram data som viser hvordan opplæringsdirektøren systematisk

arbeider med kvaliteten i opplæringen som gis i de videregående skolene i Sør-Trøndelag.

Fagenhet for videregående opplæring (FVO) er fylkesrådmannens fagenhet i arbeidet med

videregående opplæring i skoler og bedrifter i Sør-Trøndelag. Enheten er direkte underlagt

opplæringsdirektøren, og har oppgaver innen Kompetanse og IKT, Eksamen, Inntak og tilbud

i skole, PPT og Administrasjon og økonomi. Enheten yter bistand overfor de videregående

skolene og forbereder saker til politisk behandling. FVO er sammen med

opplæringsdirektøren sentral i strategisk arbeid med kvalitetsutvikling og oppfølging av

skolene.

3.2.1 Planlegging og kvalitetsstyring

Det er i hovedsak fire dokumenter som fast behandles av Fylkestinget (skoleeier) og som

omhandler kvaliteten i videregående opplæring i Sør-Trøndelag. Det er strategiplanens

utfordringsdokument, Strategiplanen, Årsrapport fra STFK, og Kvalitetsmelding for

videregående opplæring (tidl Tilstandsrapport). De to førstnevnte dokumentene inneholder

de strategiske føringene for videregående opplæring i Sør-Trøndelag, mens de to sistnevnte

er en rapportering tilbake til skoleeier om gjennomført arbeid og vurdering av dette.

Strategiplanens utfordringsdokument behandles av Fylkestinget i juni, og inneholder politiske

føringer for fylkesrådmannens arbeid med fylkeskommunens strategiplan og budsjett.

Strategiplanen for kommende fireårsperiode med budsjett for kommende år behandles og

vedtas i oktober. Fra Strategiplan 2015 – 2018 med budsjett 2015 er det formulert følgende

mål for området Opplæring:

Hovedmålsettingen er å sikre et best mulig læringsutbytte for alle elever og å øke andelen

som fullfører og består videregående opplæring.

For å oppnå hovedmålsettingen er det formulert en rekke delmål, deriblant at alle elever skal

inkluderes og oppleve mestring, man skal redusere elevfravær og bedre samarbeidet mellom

skole og hjem.

FVO viser til at man overordnet forholder seg til et årshjul for kvalitetsarbeid i de

videregående skolene. Årshjulet viser hvordan fylkesrådmannen utøver styring overfor

skolene, men også hvilken kunnskap/informasjon denne styringen baserer seg på. Slik

årshjulet er satt sammen, så består januar og februar av resultatvurdering. Her er det

innhentet informasjon gjennom skolenes årsrapporter, elevundersøkelsen,



lærlingeundersøkelsen og medarbeiderundersøkelsen, i tillegg til at man har hentet ut data

vedrørende økonomi og resultater. Fylkeskommunen har også pålagt skolene å gjennomføre

en egenvurdering av arbeidet som gjøres ved deres skole, basert på kvalitetskjennetegn

utarbeidet av pedagogisk personale i samarbeid med fylkesrådmannen (jfr PULS). Foruten at

resultatene og vurderingene er grunnlag for rapportering til politisk nivå, så danner de

utgangspunkt for styringsdialogen overfor skolene. I perioden mars-april gjennomføres

Styringsdialog 1, som er ledersamtaler mellom opplæringsdirektør og den enkelte

enhetsleder (rektor) med bakgrunn i årsrapport og resultater.

Figur 1. Opplæringsdirektørens årshjul for oppfølging av de videregående skolene.

Kilde: Fagenhet for videregående opplæring (FVO)

I mai-juni arbeides det med utviklingsplaner for den enkelte skole og for fylkeskommunen på

strategisk nivå. På den enkelte skole tar man inn tiltak og utviklingsområder som er

dokumentert gjennom styringsdialogen. Skolenes utviklingsplaner inngår videre i grunnlaget

for strategiplanens utfordringsdokument. I samme periode utarbeider fylkesrådmannen

(FVO) et prosessdokument som oversendes skolene. Dette dokumentet inneholder

informasjon om skolens resultater forrige skoleår, og flere spørsmål som skolene må



reflektere over og besvare. Dette dokumentet er en forberedelse til Styringsdialog 2 som

gjennomføres på høsten.

Styringsdialog 2 i perioden august - oktober er en strukturert gjennomgang av skolenes

resultater forrige år, og gjennomføres som et møte mellom opplæringsdirektør,

enhetsleder/skoleledelse og 2 – 3 lærere. FVO opplever at man gjennom å sende ut et

prosessdokument til den enkelte skole på forhånd, hvor skolen gis anledning til å forberede

seg, så har styringsdialogen utviklet seg fra en diskusjon om tall til å bli et fruktbart fora for å

tenke utvikling ved den enkelte skole. Den enkelte skoles forberedelse til styringsdialogen

har gitt en ny arena for å lufte temaet kvalitet og utvikling lokalt ved skolen.

Prosessdokumentet er bygd opp rundt de definerte kvalitetskjennetegn som man ønsker å

se/observere i skolene (jfr PULS). Det er skolene selv som skriver referat fra møtet med

opplæringsdirektøren og som dermed dokumenterer hva skolen ønsker å endre på det

kommende året. I samme periode søker man å gjennomføre nettverksmøter

(kommunedialog) i kommunene, hvor man inviterer skoleledere og kommuneledelse til

drøfting av ulike problemstillinger knyttet til overgangen grunnskole til videregående skole.

I november og desember starter innhentingen av data som grunnlag for neste års

resultatvurderinger. Dette betyr blant annet at man gjennomfører elevundersøkelsen,

medarbeiderundersøkelsen og innhenter data om karakterresultater.

Årshjulet for kvalitetsutvikling har i tillegg månedlige rektormøter og årlig skoleledersamling

som faste møteplasser for å diskutere kvalitet i opplæringen.

FVO viser til at grunnprinsippene i kvalitetshåndboka fortsatt er gjeldende for kvalitetsarbeid i

videregående opplæring. Opplæringsdirektøren har allikevel uttalt at hun ikke er fornøyd med

forankringen av kvalitetshåndboka ute i skolene, noe som bekreftes i intervju med

skoleledere ved Orkdal vidaregåande skole. Årshjulet for arbeid med kvalitet i videregående

opplæring, inkl PULS og styringsdialogen, må derfor innarbeides som en del av en revisjon

av kvalitetshåndboka. FVO mener at man allerede ser at skolene har fått eierskap til PULS

som verktøy, og at responsen fra skolelederne er god. Dette er et verktøy de selv ser nytten

av å anvende på egen skole. Kvalitetshåndboka vil først bli revidert når man har evaluert

erfaringene fra det nye årshjulet, styringsdialogen og PULS.

3.2.2 Rapportering, evaluering og justering

Corporater (balansert målstyring) og PULS er de viktigste verktøyene som fylkeskommunen

har for å strukturere og analysere kunnskap om videregående opplæring i fylket. Corporater

er i hovedsak et rapporteringsverktøy hvor skolene gis anledning til å kommentere ulike sider

ved måloppnåelsen på egen skole, mens PULS er et verktøy for kvalitetsutvikling av



opplæringen med fokus på prosess for forbedring. FVO kommenterer at PULS er bygd opp

rundt en tenkning om kvalitet som inneholder både planlegging, gjennomføring,

vurdering/evaluering og justering (kvalitetssirkelen). FVO opplever at skolelederne er kjent

med og anvender verktøyene. Mye av informasjonen som ligger i Årsrapport for STFK og

Kvalitetsmelding for videregående opplæring er generert gjennom fylkeskommunens system

for balansert målstyring (BMS; Corporator) og i system for kvalitetsutvikling skolene (PULS).

FVO forteller at fylkeskommunen deltar i et nasjonalt kvalitetsnettverk av skoler og skoleeiere

som arbeider for å utvikle et helhetlig teknologistøttet kvalitets(-styrings) system (EIKA), hvor

PULS er en del av prosessen. Arbeidet er forskningsbasert, og i kvalitetsnettverket så deles

blant annet erfaringer med verktøyene. De mener det er veldig spennende å være en del av

prosessen der skoler og skoleeierne selv er med å definere innhold og vurdere erfaringer

underveis knyttet til aktuell forskning. Slik sett er fylkeskommunen mer “på vei” enn at man

har et ferdig system som er implementert. Skoleeierne virker å være enige om at det er

behov for å få et godt system for skoleoppfølging på plass.

FVO mener det er viktig å understreke at kvalitet i opplæringen er mer enn tall. Derfor er det i

forbindelse med utarbeidelse av kvalitetskjennetegn i PULS søkt å involvere skoleledere

aktivt. Dette for å sikre at kjennetegnene oppleves relevante og gode. Blant annet gjelder

dette beskrivelsene av nivå på egenvurderingen i PULS. Selve prosessen rundt

styringsdialogen legger også opp til at det ikke er tallene alene som er viktig, men at det er

diskusjon om hva som ligger bak tallene og hva man eventuelt bør gjøre som er det viktige.

På samme måte gis skolelederne anledning til å kommentere resultatene i BMS/Corporater

når disse presenteres i Kvalitetsmeldingen (tilstandsrapporten). FVO viser til at det som

rapporteres på videregående opplæring i BMS, og det som framheves som

kvalitetskjennetegn i PULS, synliggjør fylkeskommunens målsettinger på viktige områder. De

tre styringsområdene på elevperspektivet på fylkeskommunens styringskort er læringsmiljø,

læringsresultater og gjennomføring.

3.3 Revisors vurdering

Det synes å være tilrettelagt for god samhandling mellom politisk og administrativt nivå når

det gjelder utvikling av kvaliteten i videregående opplæring. Revisor registrerer at politisk

nivå involveres gjennom utformingen av utfordringsdokumentet (juni), og behandling og

vedtak av strategiplan (oktober). Videre følges måloppnåelse og resultater opp gjennom

årsrapport (mars/april) og kvalitetsmelding for videregående opplæring (mars/april). Dette

gjentas i en årlig syklus som er tilpasset de øvrige prosesser i organisasjonen. Den valgte

innrettingen av samhandling mellom politisk og administrativt nivå understøttes av etablert



tenkning omkring kvalitet og kvalitetsutvikling. Her formes målsetting og plan, tiltak

gjennomføres, resultater evalueres og eventuelle justeringer av målsettinger utføres.

På administrativt nivå er det søkt å tilpasse kvalitetsstyringssystemet til de politiske og

administrative prosessene. Opplæringsdirektøren har utarbeidet et årshjul for kvalitetsstyring

i videregående opplæring. Årshjulet beskriver hvordan man på strategisk nivå innhenter

informasjon om måloppnåelse og resultater fra skolene, at denne informasjonen

analyseres/evalueres som grunnlag for oppfølging av skolene. Det beskriver også hvilke

perioder skolene utfordres på egen måloppnåelse og justering av egne utviklingsplaner. Ut i

fra revisors vurdering er kjerneelementene i kvalitetsarbeid synliggjort gjennom den

beskrivelse som er gitt av prosessene. Revisor vurderer det som positivt at fylkeskommunen

deltar i samarbeid om et helhetlig kvalitetssystem for videregående opplæring.

Kvalitetshåndbok for videregående opplæring er i følge fylkesdirektør for opplæringen og

FVO ikke revidert i henhold årshjul for kvalitetsstyring. I følge FVO ønsker man å gjøre

tilstrekkelige erfaringer med bruk av årshjul, PULS og Corporater før en slik revidering finner

sted. Det uttrykkes også en manglende forankring av kvalitetshåndboka i skolene. Revisor

vurderer derfor at fylkesdirektør for opplæringen ikke i tilstrekkelig grad har sørget for en

oppdatert beskrivelse av hvordan kvalitetsstyring skjer i videregående opplæring. Det

vurderes allikevel som positivt at dette er erkjent hos opplæringsdirektøren og at

kvalitetshåndboka vil revideres innen rimelig tid.



4 Arbeid med prosesskvalitet ved Orkdal vidaregåande skole

I dette kapittelet vil revisor legge fram data som viser Orkdal vidaregåande skoles arbeid

med kvalitet innenfor områdene tilpasset opplæring, trivsel/skolemiljø, skole – hjem

samarbeid og fraværsoppfølging. Beskrivelser av hvordan skolen arbeider på de ulike

områdene vil gi grunnlag for å svare på om skolen arbeider med tilfredsstillende kvalitet i

opplæringen (prosesskvalitet).

Foto: Revisjon Midt-Norge


I forrige kapittel ble det synliggjort hvilke elementer som bør være til stede for å oppnå gode

kvalitetsutviklingsprosesser. Revisor vil overordnet legge til grunn at planlegging,

gjennomføring, evaluering/vurdering og justering av opplæringen er viktige elementer for å

sikre god kvalitet.

I Opplæringslovens §1-3 heter det at opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til

den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det er ulike oppfatninger av hvordan

tilpasset opplæring kan/bør/skal løses konkret undervisningssituasjonen. Revisor har

vektlagt variasjon i bruk av arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmetoder som viktig for at

alle elever skal kunne oppleve mestring. Det er i tillegg vektlagt elevmedvirkning i

opplæringen og muligheter for påvirkning på undervisning og vurdering. Et tredje moment er

at vurderingsarbeidet gjennomføres og følges opp, og påvirker den videre opplæringen som

gis overfor den enkelte.



Opplæringsloven og forskrift stiller krav til skolen i forhold til skolemiljø6, samarbeid med

hjemmet7 og fraværsoppfølging8. Revisor har vektlagt at skolen bør følge opp resultater fra

skolemiljøundersøkelser og at de har rutiner for å håndtere mobbing. I tillegg er det gjort

undersøkelser knyttet til skolens organisering og oppfølging av lovpålagt skole – hjem

samarbeid. Skolen skal også ha et system for registrering og oppfølging av elevfravær.

Skolen må også kunne dokumentere hvordan den følger opp elever med høyt eller

bekymringsfullt fravær. For alle disse momentene gjelder at rutiner/prosedyrer/tiltak er kjent

blant lærerne, at skolens praksis på de ulike områdene vurderes med jevne mellomrom, og

at skolen reviderer rutiner/prosedyrer/tiltak med henblikk på å eventuelt skape en bedre

praksis.

4.2 Data

Orkdal vidaregåande skole har pr i dag ca 480 elever fordelt på seks forskjellige

utdanningsprogram. De programområdene det undervises i på skolen er; helse og

oppvekstfag, service og samferdsel, kjemi og prosessfag, studiespesialisering, musikk og

idrettsfag. I tillegg har skolen alternativt programfag. Det er ca 105 personer som årlig mottar

en eller annen form for lønn ved skolen. Skolen har ca 60 pedagogiske årsverk pluss

ledelse, merkantil og støttetjenester.

Foto: Revisjon Midt-Norge

6 Opplæringsloven Kap 9a.

7 Opplæringsloven §13-3d og forskrift §20-4.

8 Opplæringsloven §3-4 og forskrift Kap 3.



Ved skolen er det en bygningsmasse som er oppført i perioden 1670 til 2012, hvorav det

eldste bygget var i bruk helt fram til 2014. Skolen har fått oppgradert deler av

bygningsmassen, men fortsatt venter man på bygging og rehabilitering for siste del av

skolen. Mange av skolens elever har tilhold i midlertidige bygg, og rektor forteller at det nok

vil fortsette slik i et års tid.

Rektor påpeker at selv om skolen har vært nedslitt, og at elevene har oppholdt seg i

brakkebygg en tid, så har skolemiljø/trivsel vært god i perioden (elevundersøkelsen). Dette

tyder på at skolemiljø/trivsel i større grad er avhengig av relasjoner og det som skjer i skolen,

og ikke nødvendigvis bygningsmassens forfatning.

Elevundersøkelsen er en viktig kilde til informasjon om opplæringen og skolemiljøet, både

nasjonalt, regionalt og på den enkelte skole. Undersøkelsen er obligatorisk å gjennomføre for

alle videregående skoler på Vg19. Det er flere indikatorer i elevundersøkelsen som berører

tilpasset opplæring, blant annet støtte fra lærerne, faglig utfordring, og læringskultur osv.

Under gjengir vi nøkkeltall for hvordan Orkdal vidaregåande skole scorer på indikatoren

Vurdering for læring sammenlignet med resten av de videregående skolene i Sør-Trøndelag

og landet for øvrig. Se vedlegg 2 for øvrige indikatorer om tilpasset opplæring.

Tabell 2. Vurdering for læring. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet.10

Indikator og nøkkeltall 2013-2014 2014-2015

Orkdal vidaregåande skole - Vurdering for læring 3,2 3,2

Sør-Trøndelag fylke - Vurdering for læring 3,3 3,3

Nasjonalt - Vurdering for læring 3,3 3,4

Kilde: skoleporten.udir.no

Tabellen over viser at Orkdal vidaregåande skole i gjennomsnitt scorer noe under fylket og

landet for øvrig siste to skoleår.

Under gjengis nøkkeltall for hvordan Orkdal vidaregåande skole scorer på indikatoren trivsel

(skolemiljø) sammenlignet med resten av de videregående skolene i Sør-Trøndelag og

9 Videregående skoler i Sør-Trøndelag fylkeskommune gjennomfører Elevundersøkelsen både på

Vg1, Vg2 og Vg3.

10 Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Se Vedlegg 1 for konkrete

spørsmål.



landet for øvrig. Tallene viser at skolen scorer over eller på gjennomsnittet for fylket og

landet siste to år11. Tall for tidligere år finnes i Vedlegg 2.

Tabell 3. Trivsel på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet.12


Orkdal vidaregåande skole - Trives du på skolen? 4,4 4,3

Sør-Trøndelag fylke - Trives du på skolen? 4,3 4,3

Nasjonalt - Trives du på skolen? 4,3 4,3


Utgangspunktet for å se nærmere på hvordan Orkdal vidaregåande arbeider med

trivsel/skolemiljø er derfor at skolen scorer gjennomsnittlig i forhold til denne indikatoren. Ser

vi videre på indikatoren mobbing på skolen, så scorer de i underkant eller på gjennomsnittet

også her13.

Tabell 4. Mobbing på skolen. Orkdal vgs, Sør-Trøndelag fylke og landet.14


Orkdal vidaregåande skole - Mobbing på skolen 1,1 1,1

Sør-Trøndelag fylke - Mobbing på skolen 1,1 1,2

Nasjonalt - Mobbing på skolen 1,2 1,1


Indikatoren mobbing tyder på at Orkdal vidaregåande skole har et omfang av mobbing i

underkant av eller likt med fylket og landet for øvrig.

Utdanningsdirektoratet har fra og med skoleåret 2013/14 valgt å publisere andelen elever

som har opplevd å bli mobbet 2 – 3 ganger i måneden eller oftere. I tabellen under gjengis

tallene for Orkdal vidaregåande skole, fylket og landet for øvrig.

11 Revidering av spørsmålsstillingene i elevundersøkelsen i 2012-13 gjør at det er et brudd i tidsserien.


spørsmål.


spørsmål.

14 Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Unntakene er mobbing på skolen

hvor lav verdi er positivt, og andel elever som opplever mobbing vises som andelen elever (prosent)

(tabell 5 nedenfor). Se Vedlegg 1 for konkrete spørsmål.



Tabell 5. Andel elever som har opplevd å bli mobbet 2 – 3 ganger i måneden eller oftere

(Prosent)15.


Orkdal vidaregåande skole - Andel elever som har opplevd

mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) * 1,2

Sør-Trøndelag fylke - Andel elever som har opplevd mobbing

2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,7 2,7

Nasjonalt - Andel elever som har opplevd mobbing 2-3

ganger i måneden eller oftere (prosent) 2,8 2,5


Av tabellen over ser vi at andelen av elever som blir mobbet på skolen er lavere ved Orkdal

vidaregåande skole enn fylket og landet for øvrig.

Elevundersøkelsen inneholder ingen indikatorer/nøkkeltall for områdene skole – hjem

samarbeid eller fravær/fraværsoppfølging.

Utdanningsdirektoratet skriver i sin veiledning til tolkning av tallene i elevundersøkelsen at:

“Det er svært viktig at du ser resultatene fra Elevundersøkelsen i sammenheng med annen

relevant lokalkunnskap om elevenes læringsmiljø…. og derfor bør mange få komme med

innspill når resultatene skal tolkes og følges opp. Skoleledelsens plan for gjennomføring og

oppfølging av resultatene bør inneholde en oversikt over hvem som skal involveres”.

Rektor ved Orkdal vidaregåande skole viser til at de forsøker å innhente og bruke kunnskap

om elevmassen og lærerne aktivt. Han forteller at han pt har en gjennomgang med alle

kontaktlærere og elevtillitsvalgte ift resultatene fra elevundersøkelsen. Med kontaktlærerne

og tillitselevene gjennomgås dette på klassenivå. Sammen finner man forbedringsområder

og blir enige om tiltak. I neste omgang tar lærerne og elevene dette med seg til klassen,

drøfter resultatene og finner ut hva man skal gjøre av eventuelle endringer. Rektor forteller at

denne prosessen gjennomføres fullt ut dette året (2014/15).

Ut over elevundersøkelsen, så innhenter skoleledelsen informasjon om tilstanden ved skolen

gjennom dialog med elevråd. Gjennom denne dialogen har man eksempelvis fått etablert

undervisningsvurdering som alle lærerne er pålagt å gjennomføre. Her følger elevrådsleder

og tillitsvalgte opp at slik vurdering blir gjennomført av lærerne. Det er en mulighet for 15 Stjerne (*) betyr at tall er unntatt offentlighet.



elevene å gi en tilbakemelding til læreren sin om hva som er bra og hva som er mindre bra.

Det er et krav om at lærerne skal gjennomføre dette to ganger pr år. Han mener at elevene

er gode og saklige i sine tilbakemeldinger til lærerne. Rektor tror at de fleste lærerne

oppfatter dette som veldig OK. Rektor håper at dette på sikt gir en enda bedre opplæring.

Revisor vil i de følgende avsnittene gi en beskrivelse av hvordan Orkdal vidaregåande

arbeider innenfor områdene tilpasset opplæring, trivsel/skolemiljø, skole – hjem samarbeid

og fraværsoppfølging.

4.2.1 Tilpasset opplæring

Planlegging, gjennomføring, vurdering og justering av undervisningen er etablerte elementer

i å sikre god kvalitet på opplæringen. Spørsmålet er om praksis i tilstrekkelig grad sikrer at

opplæringa “tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og

lærekandidaten”. Rektor ved Orkdal vidaregåande skole presiserer at skolen og lærerne har

et krav på seg til å oppfylle denne retten. I dette arbeidet er vurdering og tilbakemelding til

den enkelte elev ytterst viktig. Han viser til at skolen har bra kontroll på at halvtårsvurdering

gis til alle elever og at elevsamtaler gjennomføres. Rektor mener at skolen som helhet har en

del å gå på når det gjelder underveisvurdering, og at det her kan være store variasjoner

mellom lærerne. Dette har blant annet vært tema i møte med elevtillitsvalgte og vil bli tema

på høstens planleggingsdager. Han understreker at han allikevel ser en utvikling over år på

dette området, og at skolen nok har tatt steg i riktig retning.

Fagleder for utvikling ved Orkdal vidaregåande skole fremhever på samme måte som rektor

at vurderingsarbeidet og tilbakemeldingskulturen er viktig. Fagleder mener skolen har hatt

fokus på vurdering for læring helt siden innføring av Kunnskapsløftet. Dette har ført til et

større fokus på utkrystallisering av kompetansemål i vurderingssituasjonene. Det er økt fokus

på å synliggjøre overfor elevene hvilket mål det arbeides mot. Ut over dette så mener hun at

vurderingspraksisen er relativt tradisjonell. Hun skulle ønsket at skolens lærere kunne vært

mer samstemt og systematisk i forhold til framovermeldinger for elevene, altså hva elevene

må gjøre for å nærme seg målene. Her er det stor variasjon fra lærer til lærer i forhold til hva

som gis av slike meldinger. Dette handler trolig ikke om motvilje, men om bevisstgjøring og

enkle/effektive metoder for å få det gjort. Nettopp derfor ønsker skolen å øke trykket på dette

med vurdering for læring.

Fagleder er sikker på at underveisvurdering og halvtårsvurdering skjer på Vg1 hvor hun er

trinnansvarlig. Hun er også sikker på at fagsamtalene gjennomføres i alle fag på skolen. Her

har skolen en etablert praksis og god kontroll gjennom trinnansvarlige. Hun presiserer at de



på det formelle plan har alt i orden på dette området, men de vil altså sette nytt søkelys på

den innholdsmessige siden av dette arbeidet.

God tilpasset opplæring slik fagleder for utvikling ser det, er at man har varierte

arbeidsformer, variert metodikk og at man gjør individuelle tilpasninger i dialog med

enkeltelever. Det er dette som utgjør tilpasset opplæring ved Orkdal vidaregåande skole, og

man opererer i liten grad med individuelle planer. Når man er èn lærer på 30 elever så er

variasjon i opplæringen den beste måten å nå alle elevene på. I tillegg er systematisk

undervisningsvurdering, dvs. elevenes vurdering av opplæringen, en god måte å finne ut

hvilken undervisningsform som treffer. Dette gjennomføres to ganger pr år pr lærer på Orkdal

vgs. Fagleder er sikker på at dette gjennomføres, men de har ikke standardisert

undervisningsvurderingen. Det vil derfor være variasjoner i hvordan dette gjennomføres, og

hvilke konsekvenser dette har for den videre undervisningen hos den enkelte lærer.

Samtlige lærere ved Orkdal vgs. forteller at de gjennomfører en helhetsplanlegging for

kommende skoleår. Hvordan dette utføres er avhengig av hvilket fag de underviser i og om

de er flere lærere som underviser i samme fag. I fag hvor man er flere lærere som underviser

parallelt, så har man gjerne felles planlegging av undervisningsåret. De fleste lærerne

forsøker å legge en årsplan ut i fra hvordan tema og emner bør følge av hverandre. Her tar

man med seg tidligere erfaringer med hva som har fungert og hvor lang tid man bør bruke på

de forskjellige delene, inn i planleggingsarbeidet. Der det er flere lærere i et fag, så avtales

det gjerne å avholde statusmøter underveis i skoleåret (ca 1 gang pr mnd). Det er en fordel

at lærerne i et fag underviser i det samme, på samme tid og har noenlunde samme

progresjon. Det gjør at lærerne og elevene kan dra litt veksler på hverandre underveis. Ut i

fra årsplanen, så utarbeides periodeplaner hvor man tydeliggjør kompetansemål for

perioden, hvilke emner man skal gjennom i perioden, og et omtrentlig anslag på hva man må

gjennomgå i hver undervisningsøkt. I tillegg må det planlegges innleveringer og prøver i en

slik periodeplan. Allikevel er det jo slik at det sjelden går som planlagt, men planen er et

utgangspunkt.

Det er et stort spenn i hvordan opplæringen gjennomføres ved skolen, og hovedskillelinjen

kan i grove trekkes mellom teoretiske fag og praktiske fag. Fagets karakter gir muligheter og

setter begrensninger for hvordan det kan undervises. På spørsmål om hva lærerne legger i

begrepet tilpasset opplæring, så bemerker de aller fleste at variasjon i arbeidsmåter,

læremidler og vurderingsmetoder er en viktig faktor for å sikre at alle opplever mestring.

Allikevel er det stor ulikhet mellom lærerne i hvordan dette omsettes i praksis. Enkelte lærere

forteller at de i stor grad bruker arbeidsmåter og læremidler som de er trygge på, og som de



har gode erfaringer med. Andre lærere lar elevene bevisst få erfaring med flere

arbeidsmåter, læremidler og vurderingsmetoder over en noe lengre periode, for deretter å få

innspill på hva som fungerer for elevene. Det er også de lærerne som lar læreplanen og

kompetansemålene være styrende, og som i større grad åpner for valg av arbeidsmåter,

læremidler og vurderingsmetoder underveis.

Alle lærerne bekrefter at de gjennomfører underveis- og halvtårsvurderinger. De bekrefter

også at trinnansvarlige følger opp den enkelte faglærer ift at pålagte vurderingsoppgaver blir

gjort og at elevsamtalene blir gjennomført. Flere lærere påpeker at det kan være store

forskjeller i omfanget vurderingsarbeid og samtaler for den enkelte lærer. Dette er i stor grad

knyttet til hvor mange elever man har fag- og kontaktlæreransvar overfor. Som kontaktlærer

gjennomfører man gjerne fagsamtale med eleven i tillegg til å følge opp helheten i elevens

skolesituasjon og samarbeid med hjemmet. Omfanget av elever som en kontaktlærer kan ha

ansvar for, varierer fra 15 til 30 elever. Som faglærer, vil omfanget av fagsamtaler variere

med antallet elever som man underviser det aktuelle året. For enkelte lærere i enkelte fag

kan dette dreie seg om fagansvar for nærmere 200 elever. Lærerne mener at individuell

framovermelding er viktig å få til med jevne mellomrom i løpet av et skoleår, men at det kan

være vanskelig å organisere rent praktisk.

I intervju med lærerne er det også spurt om hvilke konsekvenser vurderingsarbeidet får for

den enkelte eleven og gruppa. Altså hvordan tilpasses opplæringen ut i fra elevens

kunnskaper og ferdigheter i faget. Det er bred enighet blant lærerne om at en individuell

skreddersøm av opplæringen i liten grad lar seg gjennomføre. Innen de studieforberedende

programområdene viser lærerne til at klassene/gruppene er på ca 30 elever, og at man i liten

grad kan legge opp den felles undervisningen ut i fra den enkeltes ståsted. Enkelte lærere

viser til at man har lagt inn timer med “frivillig undervisning” og veiledning. Da kan elever som

har behov for ekstra bistand møte opp og få litt ekstra oppfølging. Utfordringen er at de

elevene som kanskje trenger litt ekstra, ikke er de elevene som faktisk møter til denne timen.

Innen yrkesfagene består gruppene/klassene av 15 – 20 elever, og lærerne her forteller at de

har bedre forutsetninger for å følge opp hver enkelt elev. Kontaktlærerne på yrkesfagene

forteller at de bruker relativt mye tid på å følge opp ikke-faglige utfordringer hos enkeltelever,

og at dette nok kan gå på bekostning av undervisningen.

Samtlige lærere viser til skolens videre satsning på vurdering for læring, og at dette er et

område hvor de trolig har et forbedringspotensial. Altså hvordan man skal få

vurderingsarbeidet og tilbakemeldingene til elevene til å bli et utgangspunkt for den videre

opplæringen.



4.2.2 Skolemiljø

Alle lærerne som er intervjuet, både på studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram,

er enige om at skolemiljøet og trivselen ved Orkdal vidaregåande er veldig god. Det er ingen

av lærerne som kan vise til konkrete tilfeller med mobbing de siste to årene, og de mener

skolens gode resultater i elevundersøkelsen på dette området er riktig.

Elevundersøkelsen gjennomføres hvert år, både på Vg1, Vg2 og Vg3, og gir en god

indikasjon på hvordan skolemiljøet oppleves av elevene. Rektor mener at Orkdal vgs er så

nære toppscore på trivsel og (fravær av) mobbing som det er mulig å komme, gitt

spørsmålsformuleringene i elevundersøkelsen.

Rektor viser til skolens nedfelte visjon og mål i forbindelse med trivsel og skolemiljø. Dette

har vært utgangspunkt for å definere ulike kommunikasjonsnivå på Orkdal vgs, alt i fra elev-

elev relasjonen, via elev-lærerrelasjonen, til relasjoner mellom lærere, ansatte og ledelse.

Her gjøres årlige analyser vurdert opp mot definerte tiltak ved skolen. Revisor har mottatt

dokumentasjon som viser at skolen har gjennomgått og evaluert tiltak på alle nivå i 2015.

På spørsmål om arbeid mot mobbing viser rektor til skolens prosedyrer/strategi mot

mobbing. Disse beskriver ansvar og oppgaver, fra mobbing blir avdekket til løsning blir

funnet. I følge rektor er rådgiver inne på trinn 3 i prosedyren og rektor involvert på trinn 4.

Rektor medgir at skolen har hatt tilfeller der de har fattet enkeltvedtak, men dette skjer veldig

sjelden. Rektor viste også til skolens “prosedyre når elev ønsker/vil/må slutte” og prosedyre

for oppfølging av elevundersøkelsen. Revisor har mottatt dokumentasjon for begge

prosedyrer.

Elevundersøkelsen er et viktig utgangspunkt for videre arbeid med undervisning og

skolemiljø ved Orkdal vgs. Skoleledelsen gjennomgår overordnet skolens resultater på de

ulike områdene for å identifisere utfordringer for skolen, og de gjør vurderinger av mulige

tiltak. Deretter gjennomgås resultatene for de ulike klassene, og skoleledelsen har møter

med den enkelte kontaktlærer om resultatene. Lærerne tar videre resultatene med seg til

klassene for å drøfte eventuelle utfordringer og tiltak. Den systematiske gjennomgangen er

gjennomført for alle kontaktlærere og klasser inneværende skoleår.

Fagleder for utvikling mener at et godt skolemiljø er viktig for skoleprestasjoner. Ved Orkdal

vgs så er det fokus på viktigheten av et godt miljø. Hun mener allikevel at skolen på



bakgrunn av resultater ikke er tvunget til å ha et slikt fokus, da elevundersøkelsen over

mange år har vist stor trivsel blant elevene ved Orkdal vgs. Hun viser til at skolen er passe

stor og det at elevene går på skole i nærmiljøet sitt, kan være medvirkende faktorer til at

skolemiljøet er godt. Det har allikevel vært en prioritert oppgave å jobbe med klasseledelse,

og at kontaktlærer skal ha et ansvar for enkelteleven, både i forhold til positive og negative

egenskaper. Hun tror dette oppfattes som trygt og godt for elevene. Orkdal vgs har også

innført ordningen med “plantime”, dvs én time annenhver uke hvor kontaktlærer drøfter

skolemiljø og andre aktuelle saker med klassen (tilsvarende “klassens time”).

Lærerne ved Orkdal vgs er informert om plikten til å varsle når man oppdager mobbing, men

hun er usikker på om de minnes på dette hyppig nok. Det er relativt lenge siden skolen

hadde noen felles gjennomgang av dette med lærerne. Når omfanget av slike utfordringer er

så begrenset, så er det også vanskelig å etablere en god rutine på dette området. Det er

omtrent slik at de få gangene en slik sak dukker opp, så må man starte litt på nytt. Gjennom

trinnmøtene og trinnansvarlige mener allikevel fagleder for utvikling at lærerne har godt rom

for å søke råd og veiledning når vanskelige situasjoner og saker oppstår. Skolen har også

inkludert en av rådgiverne ved elevtjenesten i ledelsen ved skolen, slik at man får en tettere

dialog inn mot personer med annen kompetanse. Hun mener uansett at alle lærerne vet hvor

de skal henvende seg for å få tatt tak i slike saker. Fagleder for utvikling anslår at det er

omtrent to år siden skolen hadde en mobbesak de måtte ta tak i.

Fagleder for utvikling viser til at elevundersøkelsen og elevsamtalene er gode indikatorer for

skolen og lærerne i forhold til om det foregår ting de bør ta tak i når det gjelder

skolemiljø/trivsel. I den grad det er noe skolen mangler kunnskap/informasjon om knyttet til

relasjonene mellom elevene, så kan dette være forhold som gjelder fritid og fritidsaktiviteter.

Her har skolen et samarbeid med politiet som er innom skolen en gang pr mnd.

Orkdal vgs har et fungerende skolemiljøutvalg i samarbeid med Meldal vgs. Fagleder for

utvikling vet lite om dette arbeidet, da hun ikke er representert der. Hun mener at de

muligens har møter to ganger pr halvår. Her er elevråd, ansatte, tillitsvalgte og rektor

representert. Hun kjenner ikke til spesielle tiltak som har sitt utspring i skolemiljøutvalget.

Rektor mener dette er et organ som skolen har problemer med å få til å fungere optimalt, og

det kan se ut som om elevene ikke prioriterer dette høyt nok. Årsaken til dette kan være at

de synes at de får god nok informasjon og medbestemmelse gjennom elevrådet og

skoleutvalget.



4.2.3 Samarbeid skole – hjem

Rektor viser til at skole-hjem samarbeidet er godt beskrevet gjennom kontaktlærers

oppgaver. Han forteller at han er trygg på at rutinene for skole-hjem samarbeid etterleves.

Dette fordi faglederne på de ulike trinnene følger opp dette, spesielt overfor Vg1 og Vg2. De

etterspør status for dette samarbeidet fra alle kontaktlærerne i trinnmøter. Om noe av dette

ikke er blitt gjennomført, så får rektor vite om det ganske raskt. Da enten gjennom fagleder

eller foreldre som etterspør. Rektor opplever at terskelen er lav for å ta kontakt med han.

Fagleder for utvikling mener at skole-hjem samarbeidet ved Orkdal vgs i det store og hele

fungerer godt. Det er dog en forskjell på dette samarbeidet på Vg1 sammenlignet med Vg3.

På Vg3 er det kun unntaksvis at man har et samarbeid med hjemmet, da elevene er blitt

myndige. Skole-hjem samarbeidet er godt beskrevet i kontaktlærers oppgaver og

gjennomføres slik det er beskrevet. Revisor har fått utlevert skriftlig dokumentasjon på

kontaktlærers oppgaver. Fagleder for utvikling viser til at det vektlegges at

foreldresamarbeidet kommer i gang veldig tidlig når elevene begynner på Vg1. Det sendes ut

et informasjonsskriv med henstilling om å sende e-postadresser til kontaktlærer, pluss at det

inviteres til et tidlig kontaktmøte. Orkdal vgs har ingen praksis for å ringe opp hver enkelt

forelder. Erfaringen er som i mange andre sammenhenger, at enkelte foreldre deltar på alt,

mens andre må det arbeides godt med for å få dem til å møte. Her legger lærerne ned

betydelig innsats og strekker seg langt for å oppnå kontakt. I all hovedsak er det et godt

samarbeid og god dialog med hjemmet fram til elevene er myndige. Dette har skolen et godt

system for å håndtere.

Både skoleledelsen og lærerne mener det er en utfordring, kanskje spesielt for foreldre, at

ungdommen blir myndig i løpet av Vg2. Det at eleven selv må gi skolen og foreldrene

godkjenning til å snakke sammen om hans/hennes skolesituasjon er utfordrende, spesielt i

forhold til elever som har utfordringer. Skolen har ikke vurdert å innhente samtykke på mer

systematisk basis.

4.2.4 Fraværsoppfølging

Rektor viser til to kategorier fravær og oppfølging; lærerfravær og elevfravær. Når det gjelder

lærerfravær så har de en egen rutine for oppfølging av dette. I videregående skole har det

ikke vært noen tradisjon for å sette inn vikar ved korttidsfravær hos lærere. Dette har man nå

tatt tak i ved Orkdal vgs, slik at det nå settes inn vikar eller tilsyn. Revisor fikk utlevert rutine

for lærerfravær og vikaropplegg. Ved tilsyn så settes elevene i arbeid med oppgaver, gjerne

ved bruk av It’s learning (læringsplattformen) og med innlevering på et gitt tidspunkt på



dagen. Det er allikevel en prioritet å bruke tilgjengelige lærere ved lærerfravær. Rektor

påpeker at skolen har lite fravær blant lærerne (3,8 %), og korttidsfraværet utgjør 1,1 %. Det

oppleves derfor ikke som noen stor utfordring for skolen.

Alt elevfravær registreres av lærerne på It’s learning. Både skoleledelsen og lærerne mener

at rutinene for å registrere og følge opp elevfravær fungerer ved skolen. Lærerne har med

seg PC eller mobil i klasserommet og registrerer direkte. Største utfordring har trolig vært

overføring av data mellom It’s learning og Extens (skoleadministrativt system). Kontaktlærer

følger opp ift gyldig/ugyldig fravær og ta kontakt med elev og foresatte ved bekymring. Om

dette ikke bedrer situasjonen følges “prosedyre når elev ønsker/vil/må slutte”. I følge rektor

er kompetanse fra elevtjenesten påkoblet tidlig ved bekymringsfullt fravær.

Oppfølgingstjenesten i STFK deltar i ped.forum, og er tidlig orientert om det er saker de vil få

ansvar for. Det er også god kontakt med Nav Orkdal ift de som slutter ved Orkdal vgs.

Generelt er det allikevel en utfordring med slikt fravær, da det er mange av de med

bekymringsfullt fravær som ikke svarer på telefon.

Lærerne fører fravær løpende i It’s learning. Dvs kontaktlærerne har god oversikt over egne

elevers fravær i fag og totalt. Faglærerne sender varselsskjema til hjemmet så fort de merker

at fraværet kan medføre at eleven ikke får vurdering i faget. Kontaktlærer oppretter kontakt

med hjemmet om eleven har fått IV (ikke vurdering) i et fag i en termin. Skolen har foreløpig

ikke et godt nok system for å følge opp at elever som har fått varsel om faren for at de ikke

får vurdering i fag, at det faktisk gjennomføres en samtale med faglærer. Det er viktig at

faglærerne ikke slår seg til ro med at det er sendt varsel til hjemmet/eleven, men at det

faktisk gjennomføres en samtale om hva som må skje framover for å bedre situasjonen.

Typisk håndteres høyt elevfravær på følgende måte; kontaktlærer tar kontakt med

eleven/hjemmet. Dernest diskuteres saken i klasseforum. Så kan det være elementer i den

diskusjonen som gjør at man vurderer dette til å gå ut over egen kompetanse, og da

kontaktes elevtjenesten/rådgiver. Viktig at kontaktlærer både har ansvar for, og holder tak i

disse sakene. Det er sånn sett veldig få elevsaker som ender på rektors kontor, da dette

løses i hovedsak gjennom kontaktlærer og rådgiver. Oppfølgingstjenesten kobles ikke inn i

elevsaker før eleven formelt har sluttet ved skolen.

Flere av lærerne på de yrkesfaglige studieprogrammene uttrykker at de bruker mye tid på

oppfølging av flere av sine elever. Dette gjelder både i forhold til oppmøte/fravær, men også i

forhold til andre utfordringer knyttet til enkeltelever. De forteller at de strekker seg langt for at



elevene skal være motivert for å komme på skolen og for at opplæringen skal være

tilrettelagt ut i fra den enkeltes forutsetninger for å delta.

4.3 Revisors vurdering

Orkdal vidaregåande skole synes overordnet å arbeide med tilfredsstillende prosesskvalitet i

opplæringen. På skoleledernivå synes det å være en bevissthet omkring at kvalitetsutvikling

skjer gjennom systematisk arbeid med plan og målsettinger, gjennomføring av opplæring,

analyse og evaluering, og at dette får implikasjoner for det videre arbeidet. Dette er blant

annet illustrert gjennom skolens arbeid med resultatene fra elevundersøkelsen.

Lærerne synes å ha en omforent holdning til at tilpasset opplæring oppnås gjennom

variasjon i arbeidsmåter, læremidler, vurderingsmetoder osv. Dette er lærerne bevisst på når

de planlegger og gjennomfører sin undervisning. Selv om underveisvurdering,

halvtårsvurderinger og elevsamtaler gjennomføres som forutsatt, så innrømmer både

skoleledelse og lærere at det fortsatt er en utfordring at vurderingene ikke i tilstrekkelig grad

får konsekvenser for den undervisningen som gis. Skolen har derfor valgt Vurdering for

læring som et fokusområde i tiden framover. Blant annet vil planleggingsdager og andre

kompetansehevende tiltak inngå i en mer helhetlig satsning på vurderingsarbeidet. Revisor

vurderer derfor at skolen har lagt en systematisk kvalitetstenkning inn i prosesser for

tilpasset opplæring.

Skolemiljøet ved Orkdal vidaregåande skole synes å være godt. Både skoleledelse, lærere,

elevtjenesten og elevene synes å være samlet i sitt syn på skolemiljøet. Prosedyrer for å

håndtere mobbing er utarbeidet og følges. Lærerne kjenner til at man har slike prosedyrer for

å håndtere mobbing, og de kjenner sitt ansvar for å gripe inn og hvem de eventuelt skal

varsle. Trolig er det en stund siden det er informert om denne prosedyren, noe som kan

vurderes som en svakhet. Videre er det framlagt informasjon som viser at skolemiljøutvalget

ikke fungerer optimalt.

Samarbeidet mellom skole og hjem er beskrevet som en del av kontaktlærers ansvar ved

skolen. Samtlige lærere bekrefter at dette samarbeidet initieres tidlig i Vg1 fra skolens side.

Både kontaktlærere og trinnansvarlige følger opp at kontaktsamtaler blir gjennomført overfor

alle elevene. Lærerne som har kontaktlæreransvar erkjenner at det gir noen utfordringer at

elevene blir myndige i løpet av Vg2. Ved behov forsøker lærerne å anmode elevene om

samtykke til å ta kontakt med hjemmet. Revisor vurderer at skolen oppfyller de gjeldende

kravene til foreldresamarbeid i videregående opplæring.



Orkdal vidaregåande skole virker å ha gode rutiner for å håndtere elevfravær. Fravær

registreres på Its learning og følges opp av kontaktlærerne. I den grad fravær er av et slikt

omfang at eleven står i fare for å ikke få vurdering, så varsles hjemmet og det gjennomføres

samtale med eleven. Ugyldig fravær følges opp av kontaktlærer, og ved behov kobles

elevtjenesten inn. Revisor vurderer arbeidet med fraværsoppfølging som tilfredsstillende ved

Orkdal vgs.



5 Høring Et utkast til rapport fra forvaltningsrevisjonen ble oversendt fylkesrådmannen. Revisor mottok

den 27.4.15 en e-post fra fagenhet for videregående opplæring, og av e-posten framgår tre

punkter som foreslås korrigert i endelig rapport. Fylkesrådmannen ser ut over dette ikke et

behov for å kommentere rapporten i et høringssvar.

Revisor mottok følgende innspill til korrigeringer:

1. Side 12: «Fagleder fagenhet for videregående opplæring» korrigeres til «Fagsjef

fagenhet for videregående opplæring»

2. Side 27: «Omfanget av elever som en kontaktlærer kan ha ansvar for varierer fra 15

til 40 elever».

a. Det er ingen lærere på Orkdal vgs som har mer enn 30 elever som de er

kontaktlærer for. Det varierer fra 12-15 og opp mot 30.

i. På fysikk 1 er det én lærer som har 40 elever, men her er det også økt

timetall.

b. Vi foreslår derfor at denne korrigeres til «Omfanget av elever som en

kontaktlærer kan ha ansvar for varierer fra 15 til 30 elever»

3. Generelt: Fint hvis «Utdanningsdirektør» endres til «fylkesdirektør for opplæring». Evt

kan «opplæringsdirektør» også benyttes som kortform.

a. Tittelen «Utdanningsdirektør» brukes av Fylkesmannen, og kan følgelig føre til

forveksling.

Alle innspill til korrigeringer er hensyntatt i endelig rapport. Endringene har ikke medført

endringer i revisors vurderinger, konklusjoner eller anbefalinger.



6 Konklusjoner og anbefalinger

I denne forvaltningsrevisjonen har revisor belyst fylkesrådmannens oppfølging av skolenes

kvalitet i opplæringen, og Orkdal vidaregåande skoles arbeid med opplæringen på utvalgte

områder. I rapporten er det framlagt data og gjort vurderinger knyttet til følgende

problemstillinger:

1. Legger STFK til rette for arbeid med prosesskvalitet i skolene?

2. Arbeider Orkdal vidaregåande skole med tilfredsstillende prosesskvalitet?

Den første problemstillingen er knyttet til fylkesrådmannens arbeid med og oppfølgingen av

kvaliteten i opplæringen som gis i skolene. Den andre problemstillingen omhandler én av de

videregående skolene og denne skolens arbeid med kvalitet i opplæringen. Revisor har

undersøkt hvordan skolen arbeider med tilpasset opplæring, skolemiljø/trivsel, samarbeid

skole – hjem og fraværsoppfølging.

6.1 Konklusjoner

Arbeid med kvalitet i videregående opplæring i Sør-Trøndelag fylkeskommune er mer enn

oppfølging av lov og forskrift. Fylkesrådmannen vedtok i 2008 en kvalitetshåndbok for

videregående opplæring som spesifiserte hvordan det skulle arbeides med kvalitet, både på

strategisk nivå og i skolene. Gjennom arbeidet med denne forvaltningsrevisjonen er det

framlagt data som viser at kvalitetshåndboka fortsatt gjelder, men at det er innført systemer,

rutiner og prosedyrer som ikke er beskrevet i denne. Kvalitetshåndboka skal revideres når

man har gjort en evaluering av de nye styringsverktøyene. Det er i hovedsak innføringen av

en ny struktur for styringsdialogen mellom opplæringsdirektøren og skolene, innføringen av

PULS og Corporater, som utgjør endringene. Både opplæringsdirektøren og skoleledelsen

ved Orkdal vidaregåande skole bekrefter at Kvalitetshåndboka ikke har den nødvendige

forankring i skolene. Til gjengjeld tilkjennegir både ledelse og ansatte ved Orkdal vgs at de er

meget positive til PULS, Corporater og den nye styringsdialogen som er etablert. Prosessen

inneholder etter revisors vurdering alle elementene i kvalitetssirkelen, noe som gir gode

forutsetninger for å lykkes med kvalitetsutvikling. Revisors konklusjon er at fylkeskommunens

strategiske arbeid med prosesskvalitet er hensiktsmessig. Det mangler per i dag en

oppdatert og helhetlig beskrivelse av disse prosessene, noe som vurderes som en svakhet i

fylkeskommunens arbeid med kvalitet i opplæringen.



De styrker og svakheter som er avdekket i gjennomgangen av Orkdal vidaregåande skole sitt

arbeid med kvalitet i opplæringen innenfor områdene tilpasset opplæring, skolemiljø/trivsel,

samarbeid skole – hjem og fraværsoppfølging, samsvarer ikke nødvendigvis med andre

videregående skolers arbeid på disse områdene.

Orkdal vidaregåande skole synes i hovedsak å arbeide godt for å utvikle kvaliteten i

opplæringen. Prosessene knyttet til planlegging, gjennomføring, evaluering og justering

synes befestet i skoleledelsen og hos majoriteten av lærerne. Skolen har erkjent at den har

utfordringer knyttet til at vurderingsarbeidet bør få konsekvenser for hvordan videre

opplæring gis.

Orkdal vidaregåande skole har arbeid med skolemiljøet i fokus. Både ledelse og lærere tar

tak i uønskede hendelser i skolemiljøet. Skolen har rutiner for å håndtere mobbesaker. Det

er vurdert som en svakhet at skolemiljøutvalget er lite kjent og at det har liten oppslutning fra

elevsiden.

Skole-hjem samarbeidet og fraværsoppfølging er krevende sider av kontaktlærers oppgaver,

men vurderes som hensiktsmessig ivaretatt ved Orkdal vgs.

6.2 Anbefalinger

Fylkeskommunen arbeider for å få på plass et helhetlig system for å sikre kvalitet i

videregående opplæring. Revisor anbefaler fylkesrådmannen å dokumentere hvordan det

nye systemet fungerer når det er etablert, og sikre kunnskap om og forankring av dette i

skolene. Fylkesrådmannen anbefales videre å merke seg de svakheter som er avdekket i

forhold til Orkdal vidaregåande skole, og følge opp dette overfor aktuelle enhet.



Kilder

FOR-2006-06-23-724, Forskrift til opplæringslova. LOV-1998-07-17-61, Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa

(opplæringslova). NOU 2003: 16. I første rekke. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Kvalitetshåndbok for videregående opplæring. Godkjent av

fylkesrådmannen 11.11.2008. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategiplan 2014 – 2017. Sør-Trøndelag fylkeskommune. Strategiplan 2015 – 2018. Utdanningsdirektoratet. Kvalitet i opplæringen:

http://www.udir.no/Utvikling/Kvalitet-i-opplaringen1/Kvalitet-i-opplaringen/#



Vedlegg 1

Elevundersøkelsen er presentert som indekser, altså en gjennomsnittsscore på flere

konkrete spørsmål eller påstander, hvor elevenes svar blir kodet som verdi på skala 1 – 5.

Indeksen Vurdering for læring har følgende underliggende spørsmål:

Forklarer lærerne hva som er målene i de ulike fagene slik at du forstår dem?

Forklarer lærerne godt nok hva det legges vekt på når skolearbeidet ditt vurderes?

Forteller lærene deg hva som er bra med arbeidet du gjør?

Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?

Svaralternativene: I alle eller de fleste fag – I mange fag – I noen fag – I svært få fag

– Ikke i noen fag

Hvor ofte får du tilbakemeldinger fra lærerne som du kan bruke til å bli bedre i fagene?

Svaralternativ: Flere ganger i uka – 1 gang i uken – 1-3 ganger i måneden – 2-4

ganger i halvåret – Sjeldnere

Får du være med og foreslå hva det skal legges vekt på når arbeidet ditt skal vurderes?

Får du være med og vurdere skolearbeidet ditt?

Jeg får hjelp av lærerne til å tenke gjennom hvordan jeg utvikler meg i faget

Svaralternativ: I alle eller de fleste fag – I mange fag – I noen fag – I svært få fag –

Ikke i noen fag

Indeksen Trivsel har følgende underliggende spørsmål:

Trives du på skolen?

Svaralternativene: Trives svært godt – Trives godt – Trives litt – Trives ikke noe

særlig – Trives ikke i det hele tatt

Indeksen Mobbing har følgende underliggende spørsmål:

Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene?

Svaralternativer: Ikke i det hele tatt – En sjelden gang - 2 eller 3 ganger i måneden -

Omtrent 1 gang i uken - Flere ganger i uken



Vedlegg 2

Utvalgte indikatorer fra elevundersøkelsen. Gjennomsnittsskåre på skala 1-5. Høy verdi betyr

positivt resultat.

Trivsel med lærerne. Elevundersøkelsen 2011-2012. Skole, fylke og nasjonalt.

Trivsel med lærerne. Elevundersøkelsen 2007-2012. Orkdal vgs.



Sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2011 – 2012. Skole, fylke og nasjonalt.

Sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2007 – 2012. Orkdal vgs.

Postadresse: Sandenveien 5, 7300 Orkanger

Hovedkontor: Statens hus, Orkanger

Tlf. 907 30 300 - www.revisjonmidtnorge.no

Documents

FORVALTNINGSREVISJON Arbeid med kvalitet i ... - CustomPublish