Post 13: KattiseKattiseKattiseKattise

MUSEUMSKATTISE. Kattise bygget til museumsbruk i Finland.

På en klar dag med lav vannstand og sola i ryggen kan man se pæler i vannet, her hvor tjernet Grunna på sitt smaleste vier seg ut til en grunn vik på østsiden hvor vi står. Det er restene av en kattise, en fast fiskefelle. Vannstanden er for tiden så høy at det neppe er noe å se akkurat i dag. Dessuten er pælene lettest å få øye på fra den andre siden, men dit går det ingen sti. Men vi kan fortelle hva en kattise er og hvorfor det var naturlig å legge den akkurat i denne grunne vika. En kattise var en rekke av tettstående pæler slått ned i bunnen tvers over en grunn vik i et vann eller sund. En del av pælerekken var formet som en kile og ledet fisken inn i en labyrint av et fangstkammer, totalt sett formet som en nyre. Fisken kom inn, men ikke ut igjen, og fiskeren kunne øse den opp fra fangstkammeret. Kattiser ble brukt til innlandsfiske etter abbor, gjedde, brasme og mort.

Fangstmetoden har lange tradisjoner i Sverige, Finland og Russland hvor innretningen kalles henholdsvis «katsa», «katiska» og «kotzy». Det har vært antatt at kattisen ble introdusert i Norge av finske innvandrere siden kattisene fram til 1900 tallet var i bruk i områder som hadde hatt finsk innvandring. Navnet Finnerud er et ekko av finnebosetting i Holleia, og det finnes en dokumentert historie om finnen Peder som i 1674 fikk tre års tukthus for ulovlig elgjakt i Korbøenskogen og for å ha truet folk med våpen. Han holdt til på snarumsiden av Holleia. Men kattisefisket har vist seg å være eldre enn som så også i Norge. I Eidskog i Hedmark ble det i 1969 funnet en kattise i Valmannsundet i Vangselva. Pelene viste seg å stamme fra bronsealderen. Steder som Katnosa i Nordmarka, Kattisa ved Nøklevann i Østre Aker og Gadiskasundet ved Kirkenær er oppkalt etter kattisfiske. Brua over Øyakanalen i Vikersund, tegnet av Arne Sørensen, er formet som pælerekken i en kattise. Så, hvis du passerer dette stedet en sommer med tørke og lav vannstand når Grunna lever opp til navnet, se etter pålene i vannet.

KATTISEINSPIRERT. Brua over Øyakanalen i Vikersund skal minne om en kattise.

MODERNE KATTISE. Fin fangst i moderne finsk «katiska»av metall og netting.

Veien videre: Følg stien videre forbi Kimmetjern (på høyre side av stien) til sørenden av neste tjern som heter Lorta. Etter å ha krysset løken (bekken) mellom Lorta og Grunna gjelder det å fin stien sørover åsen tilbake til Sysletjern. Det er ikke vanskelig, og stien er fin. Den lange turen går videre nordover langs Tjuvåsen på vestsiden av Lorta til stien krysser blåmerket sti. Følg den blåmerka vestover til nordenden av Sysletjern. Følg med på kartet. Tjuvåsen er preget av hogst og hogstfelt, men så er det strake veien langs vestsiden av tjernet til post 14 som ligger rett opp for en liten arbeidsbrakke. Det henger et hvitt bånd ved kutråkket opp til posten. Sysletjern har flere fine badeplasser. Det er bare å velge. Kilder: Arnt Berget: «Holleia – tiurens rike», lokalhistoriewiki.no, Arkeologi i Nord- nettside av arkeolog Frans- Arne Stylegar, Store norske leksikon.

Månedens poster er et samarbeid mellom Modum O-lag og Modum kommune. Prøv

også O-lagets turorientering, Modum-Trimmen.

Les mer på www.modumorientering.no