Fra Fra ord til ord til liv liv

Februar 2010Februar 2010

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg,

skal bli frelst, og han skal gå inn og ut of finne

beite.” (Joh. 10,9) .

Jesus fremstiller seg som den som oppfyller

de guddommelige løftene og

forventningene hos et folk med en historie gjennomsyret av den ugjenkallelige pakten som Gud har sluttet

med det.

Jesus bruker også et annet bilde som vekker de samme forestillinger som “døren” og utdyper det

slik: “Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Faderen uten gjennom meg”.Han er i sannhet en vei og en åpen dør til Faderen, til Gud

selv.

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg,

skal bli frelst, og han skal gå inn og ut of finne

beite.” (Joh. 10,9) .

Hvordan kan dette bibelordet realiseres i vårt liv?

Det finnes, i likhet med teksten til Johannes,

mange ord fra Evangeliet som kan belyse dette temaet for oss. La oss

begrense oss til avsnittet om den “trange døren”;

man må virkelig anstrenge seg og vise stort engasjement om

man skal komme gjennom denne døren og

inn i livet.

Hvorfor den trange døren? Rett og slett

fordi det er dette bildet som best lar

oss forstå den sannheten Jesus

åpenbarer om seg selv, og som klarest viser oss hvordan vi skal etterleve den.

Når blir så Jesus til denne vidåpne døren

som fører oss inn i Treenigheten? I det

øyeblikk da Himmelens dør synes å lukke seg igjen for ham, det er

da han selv blir Himmelens dør for hver og en av oss.

I sin totale forlatthet blir Jesus den døren hvor den dynamiske forbindelsen mellom

Gud og menneskeheten finner sted: Ved å gjøre

seg selv til intet forener han

sønnen med Faderen. Det er i denne

intetheten (døråpningen) at mennesket kommer i

kontakt med Gud og Gud med mennesket.

Slik er han på samme tid både den trange og

den vidåpne døren. Vi kan også erfare dette.

“Jeg er døren. Den som går inn gjennom meg,

skal bli frelst, og han skal gå inn og ut of finne

beite.”(Joh. 10,9) .

I sin forlatthet har Jesus gjort det mulig for oss å få tilgang til Faderen: Han har gjort sin del. Men for å

kunne nyte godt av en slik nåde må hver og en av oss også gjøre vår del, om den er aldri så liten: Vi må nærme

oss denne døren og gå gjennom den. Men hvordan?

Når vi er nedtrykt eller skuffet, når noe rammer oss hardt, det være seg en uforutsett ulykke eller en meningsløs

sykdom, da kan vi tenke på hva Jesus har gjennomlidd, han som personlig har kjent på kroppen alle disse prøvelsene og

enda mange flere.

Ja, han er til stede i alt som gir oss lidelse, på den ene eller den andre måten. Når vi nevner vår

smerte ved navn, uttaler vi samtidig hans navn. La oss

derfor prøve å gjenkjenne ham i all vår angst, i livets mange vanskeligheter, i alle våre

mørke stunder, i våre personlige tragedier og likeledes i de

lidelsene som rammer menneskene rundt oss. Han har gjort smerten til sin egen, han

har ikledd seg den.

Det er nok å si til ham, i tro: “Du er min Herre, du er mitt eneste gode”, det er nok å gjøre noe konkret for å lette

“Hans” lidelser i de fattige og ulykkelige, for å gå gjennom døren til den andre siden og der finne en glede

man ennå ikke har opplevd, en ny livsfylde.

“Fra Ord til liv”, månedlig utgave av Focolare bevegelsen.

Tekst: Chiara Lubich, 1999.Løyout: Anna Lollo i samarbeid med don Placido D’Omina

(Sicilia - Italia)

Teksten til «fra ord til liv» blir oversatt til over 96 språk og dialekter og spres verden over.

  På internet: www.focolare.no

Oversatt i forskjellige språk: www.santuariosancalogero.org

“Jeg er døren. Den som går inn

gjennom meg,skal bli frelst, og hanskal gå inn og ut og finne beite.”

(Joh. 10,9) .