FredsundervisningEn veileder med øvelser og undervisningsopplegg

Innledning

Norsk Fredssenter har i mange år invitert deltakere til fredsundervisning. Målet for våre aktiviteter er åbidra til økt kunnskap og bevissthet om fredsbyggende arbeid. Vi er opptatt av å utvikle pedagogiskemetoder innen fredsundervisning for å stimulere til økt deltakelse i arbeidet for fred. Med fredsundervis-ning mener vi opplæring og trening i demokratisk deltakelse, konflikthåndtering, forsoning og dialog. Demetoder og den tilnærmingen vi bruker tar sikte på å gi grupper og enkeltpersoner en praktisk handlings-kompetanse. Våre opplæringstilbud knytter deltakende, praktiske metoder til teoretisk kunnskap og vilager dermed et undervisningstilbud som fører til at den enkelte ikke bare får mer kunnskap, men også blirbedre i stand til å ta tak i sin egen situasjon og til å handle i forhold til de mål en har satt seg. Vi har desiste årene valgt unge flyktninger som prioritert målgruppe.

Fra 2002 har vi samlet unge afghanere i Norge til sommerskoler, seminarer og besøksreiser til Afghanistan.Fra 2005 ble studentnettverk for flyktninger opprettet som et tilbud til unge flyktninger fra Afghanistan,Somalia, Sri Lanka og Irak som har et ønske om å bruke utdanningen de tar i Norge til gjenreising ogfredsbygging i hjemlandet. Studenter fra andre områder har blitt inkludert etter at de selv har tatt initiativtil det. Derfor har vi også deltakere fra Rwanda og Burundi.

Deltakerne er engasjerte studenter som ønsker å ta fatt på de utfordringer hjemlandet står overfor i arbei-det for å bygge fred. På samlingene får de mulighet til å utveksle ideer og erfaringer og de lærer mye avhverandre. Vår oppgave er å lage samlinger som gir den nødvendige trygghet til at alle kan delta på egnepremisser. Like viktig som å tilføre ny kunnskap er det å gjøre deltakerne bevisste på hva de allerede kan.Vi ser på dette arbeidet som en form for folkelig opplysning der vi bruker ulike pedagogiske grep for å fåfram styrken hos den enkelte deltaker. Målet er at deltakerne skal bli mer bevisste hvordan de kan brukesine ressurser i arbeidet for fred. Vi forholder oss til konflikter som finnes i den virkelige verden og trengerderfor oppdatert kunnskap fra forskere og fageksperter.

I løpet av disse årene har en rekke ansatte og eksterne bidragsytere bidratt med sin faglige ballast og sineinnfallsvinkler. På samlingene har derfor ulike tema vært tatt opp på forskjellige måter. Disse temaene erblant annet: dialog, menneskerettigheter, visjoner for framtiden, fredsbygging, diasporaens ressurser ogmuligheter, menneskerettigheter, konflikthåndtering og hvordan drive kursledelse. Det har vært et uttryktønske fra deltakerne om å samle det som har vært gjort på nettverkssamlingene i en manual som de kanbruke i framtidig arbeid. Flere har allerede arrangert egne seminarer her i Norge og også i Mazar-i-Sharif iAfghanistan.

En del av øvelsene og gruppearbeidene i denne manualen har Norsk Fredssenter utviklet selv. Andre erutviklet i samarbeid med andre, noen er velbrukte øvelser som brukes av flere aktører innen fredsundervis-ning og konflikthåndteringsarbeid. Noen av øvelsene kjenner vi opphavet til, andre ikke. Der vi kjenner tilopprinnelsen, synliggjøres dette i fotnoter. Vi vil uansett takke alle som har bidratt med ideer og godt sam-arbeid gjennom de årene Norsk Fredssenter har drevet fredsundervisning. Uten disse bidragene ville dennemanualen vært mye mindre innholdsrik!

Norunn GrandeDaglig lederJuni 2007

2

3

Innhold

1. Oversikt over tema som er inkludert i manualen s. 04

2. Metoder s. 05

3. Hvordan lede et seminar? Huskeliste for tilretteleggere s. 06

4. Øvelser organisert etter tema s. 08

a. Dialog s. 08

b. Identitet s. 15

c. Visjoner for framtiden s. 17

d. Konfliktanalyse s. 18

e. Menneskerettigheter s. 21

f. Fredsbygging / forsoning s. 22

g. Diasporaens rolle i fredsbygging s. 27

5. Ord til slutt s. 28

6. Oversikt over aktuelle manualer / internettressurser / tekster s. 29

Veilederen er skrevet av Heidrun Sørlie Røhr med innspill fra kolleger ved Norsk Fredssenter og Nansen Dialog. Bilder er tatt av deltakere og ansatte ved Norsk Fredssenter.

Sommersamling i Lillehammer 2006

1. Tema som er inkludert i manualen

• Kursledelse: Ett av målene for studentnett-verket er at deltakerne selv skal få erfaring i å ledekurs og seminarer i fredsundervisning (for deretterå kunne bidra til fredsbygging i sine opprinnelses-land.)

• Dialog: Man kan si at dialog er både etmål og en grunnleggende metode. Formålet meddialogen er i første rekke å bli mer bevisst på hvor-dan en kommuniserer, noe som kan gjøre det let-tere å håndtere konflikter. Ikke minst er dialog enmåte å bli kjent med hverandre på som gir et godtutgangspunkt for videre samtale om andre og merkrevende tema.

• Identitet: Mange konflikter blir tilskrevetidentitet på et eller annet plan. Vår identitet ergrunnlag for hvilket verdisett vi handler ut i fra oghvordan vi ser oss selv og andre. Hvordan vi for-står identitet kan ha stor betydning for hvordan viforholder oss til andre mennesker. Formålet med åjobbe med identitet i denne sammenhengen er iførste rekke bevisstgjøring rundt selve begrepetidentitet og hvilke muligheter som ligger i ulike

måter å forstå vår identitet på.

• Visjoner for framtiden: For å vite hvordanman skal jobbe med fredsarbeid er det viktig å haen visjon om hvordan en vil samfunnet skal være.Vi bruker forskjellige øvelser som har som mål åfå fram hvilke drømmer, håp og visjoner deltaker-ne har for samfunnet i framtida. Disse kan deret-ter brukes som utgangspunkt for å legge planer forhandling.

• Konfliktanalyse: For å finne ut hvordanman skal komme ut av en konflikt er det viktig åse på hvordan konflikten oppsto og hvordan kon-fliktbildet ser ut i dag. Et annet formål med slikeøvelser er å erfare hvor forskjellig man ofte forstårårsakene til konflikten.

• Menneskerettigheter: Det er viktig å hakjennskap til menneskerettighetene for å kunnebidra til å bygge et fredelig samfunn. Samtidig mådet undervises på en måte som ikke er fremmed-gjørende, men som framstår relevant i forhold tildeltakernes eget liv.

4

Seminar i Mazar-i-Sharif, Afghanistan 2006

• Fredsbygging / forsoning: Fredsbygging eren kompleks prosess som drives fram av mangeaktører og på forskjellige måter i ulike tilfeller. Viser det som viktig å bidra til å nyansere og syste-matisere dette begrepet for deretter å kunne jobbemer strategisk for fred. Innholdet i begrepet må blitydelig for deltakerne.

• Diasporaens rolle i fredsbygging: Det åtydeliggjøre hvilke ressurser diasporaen represen-terer i forhold til fredsbygging er kanskje den vik-tigste rollen studentnettverket kan ha. Bidrag fraforskere, samfunnsaktører og fredsarbeidere kangi gevinst i form av bevisstgjøring om flyktningerseget potensial og ressurser.

2. Metoder

Det finnes omtrent like mange metodiske innfalls-vinkler som det finnes tilretteleggere innen freds-undervisning. Når det gjelder de læringsmetodenesom har vært brukt med Studentnettverk for flykt-ninger, kan de systematiseres under følgende over-skrifter:

• Dialog i mindre grupper - i første rekkeom egne erfaringer eller problemstillinger delta-kerne står overfor. Man jobber gjerne sammen omå finne løsninger på helt konkrete utfordringer.Andre ganger tar vi i bruk deltakernes kreativesider gjennom tegning (av for eksempel identitet-skart eller visjonsøvelser der de skal presentere etfremtidig drømmesamfunn). Som regel vil proses-sen bestå i en innledning, gruppearbeid, presenta-sjoner av gruppearbeid i plenum, og deretter ple-numssamtale.

• Korte foredrag/forelesninger - somutgangspunkt for samtale (kan være om spesifikketemaer som fredsbygging, identitet, dialog, demo-krati, spesifikke landområder, osv). Her kan mangjerne invitere forskere eller andre med spesial-kompetanse innen et bestemt felt. Det er viktig atdet er muligheter for interaksjon med gruppa omtemaene, og gjerne gruppearbeid basert på foreles-ningen.

• Trening av ferdigheter. Dette kan væregruppeøvelser som tar utgangspunkt i tenkteeksempler eller historier i skriftlig form, hvor mankan trekke ut en del generelle problemstillinger.Innholdet som kommer fram gjennom eksemplenekan brukes for å trene teknikker i konflikthåndte-ring, for eksempel dialog, megling eller forhand-ling. Noen tilretteleggere bruker dramatisering avtenkte eller egenopplevde situasjoner der man kantrekke ut generell lærdom i forhold til konflikt-håndtering.

• Såkalte "multi-purpose exercises", øvelsersom er mer fysiske og som også brukes somutgangspunkt for mer generelle tema og problem-stillinger som kan kobles til dialog og konflikt-håndtering. Noen tilretteleggere baserer sine semi-narer i stor grad på slike øvelser. Andre tilretteleg-gere bruker dem som et ekstra hjelpemiddel for åtydeliggjøre et poeng eller rett og slett for å løsneopp i gruppedynamikken. Prosessledelse basert påslike øvelser er vanskelige å beskrive i en manual,- det er viktig å ha tatt del i slike prosesser for åkunne bruke dem på en god måte.1

1 Studentnettverket hadde en workshop med Wolf + Water Arts Company i 2005. Øvelsene som ble gjort der kommer ikke til å dekkes i dennemanualen. Men øvelsene de bruker er i stor grad gjengitt skriftlig på norsk på www.fredsundervisning.no. Se for øvrig www.wolfandwater.org

5

Sommersamling i Lillehammer 2006

3. Hvordan lede et seminar? - Huskeliste for tilretteleggere

Dette er trolig den viktigste delen av denne manu-alen! Les den godt før du tar fatt på øvelsene somer beskrevet senere. Dette er noen av de viktigsterefleksjonene vi har gjort oss etter mange årsarbeid med fredsundervisning.

• Det er ingen fasit Ingen har hittil kunnet presentere en fullgod "opp-skrift" på hvordan man driver fredsundervisning.Det finnes mange ulike metoder som passer forforskjellige sammenhenger. Det viktigste er at manfinner sin måte å gjøre det på. En manual kan aldribli noe mer enn et utgangspunkt.

• Det er viktig å ha sammenheng mellom formål og metoder

Det er lett å bli fenget av morsomme og underhol-dende øvelser. Men det er viktig å se nøye påsammenhengen mellom det du vil oppnå og demetodene du velger. Det er viktig at en øvelse ikkeer avledende med hensyn til formålet med semina-ret. Føl deg for øvrig fri til å sette sammen øvelseri ny rekkefølge og til å eksperimentere med inn-holdet.

• Finn dine egne styrkerDu har dine egenskaper og kvaliteter som vil pregedin form som tilrettelegger. Noen oppnår autoritetgjennom en sterk karisma, andre ved hjelp av ensterk stemme, faglig kompetanse, lang erfaring,komisk talent, evne til å ivareta deltakerne,kroppsspråk, eller gjennom en sterk personlig his-torie. Forsøk å finne dine sterke sider heller enn åfortvile over det du ikke har anlegg for.

• En øvelse blir aldri lik to ganger Hver gruppe er forskjellig og de stiller med uliktutgangspunkt. Hvilken retning en øvelse tar,avhenger av hvordan gruppa responderer. Det erviktig å ikke være for opptatt av hvor man selvhelst vil at en øvelse skal gå, og i stedet legge vektpå hva hver enkelt gruppe kan få ut av øvelsen.

• Det blir aldri nok tid De fleste uerfarne tilretteleggere vil være opptatt

av å fylle alle huller i programmet på forhånd.Som regel blir problemet at man har for lite tid,ikke for mye. Dersom man blir for opptatt av å"komme videre i programmet" kan man gå glippav gode prosesser i gruppa, som ofte tar litt tid åfå i gang. Derfor bør en ikke legge inn for mangeposter på programmet.

• Se og lytt til deltakerneDe fleste mennesker trenger å bli sett og lyttet til.Når det gjelder fredsarbeid er det ikke minst vik-tig å stimulere deltakernes egen motivasjon ogegen "motor", slik at de blir styrket til å ta egneinitiativ senere. Ikke vær for opptatt av at du selvskal levere noe til gruppa. Det er viktigere at deblir trygge på at de blir hørt og at det de har åkomme med er viktig.

• Ikke vær for beskjeden - synliggjør din egen kompetanse

Samtidig som man gir god plass til deltakernesrefleksjoner, skal man være bevisst på å etablereseg selv som en autoritet med en naturlig plasssom tilrettelegger. Dersom man er ung og i tilleggkvinne, er dette spesielt viktig. Det kan være lurt åbruke en del tid på å introdusere seg selv og hvil-ken bakgrunn man har. Dette kan også gjøre grup-pa mer trygg på deg.

• Vis trygghetI gruppeprosesser kan mye uforutsett skje.Dersom man snakker om tema som ligger folknær, kan noen deltakere vise sterke følelser. Detteer verken unormalt eller farlig. I slike situasjonerer det viktig å være bevisst sine egne reaksjoner.Prøv å være bevisst ditt eget kroppsspråk og åuttrykke at du er trygg på situasjonen, slik atgruppa føler at du har situasjonen under kontroll.

• Vis respekt for folks grenserDet er stor forskjell på hvor langt folk er villige tilå gå når det gjelder å dele sine personlige erfaring-er. Hvis man jobber med et tema som konflikt erdet særlig viktig å vise respekt for folks grenser.Du er ikke terapeut, og det må du være bevisst på.Det må heller ikke bli slik at de som er villige til ådele mest, er de som blir oppfattet som "flinkest".

6

• Vær ydmykSelv om du etter hvert får erfaring med tilretteleg-ging, er det viktig å være ydmyk i forhold til at duikke vet alle svarene, særlig når det gjelder andreserfaringer i livet. Du er ikke hovedpersonen selvom du er i den ledende posisjonen. Det viktigste erå lytte til det deltakerne bringer med seg.

• Ivareta deltakerneNår du er i rollen som tilrettelegger, får du auto-matisk en maktposisjon i forhold til deltakerne.Mange er ikke tilstrekkelig bevisst hvor lite somskal til fra tilretteleggerens side for å ydmyke ellersåre deltakerne, nettopp fordi du er i en maktpo-sisjon i forhold til dem. Snakk med deltakerne ipausene, og vær hyggelig mot dem.

• Vær obs på den kulturelle konteksten Øvelser som har sin opprinnelse i fredsundervis-ning i Latin-Amerika passer ikke nødvendigvis ifor eksempel Sørøst-Asia. Kulturforskjeller kangjøre noen av øvelsene vanskelige å gjennomføre.Men man kommer langt med en viss sensitivitetfor kulturell variasjon og ved å samarbeide medfolk med relevant områdekunnskap.

• Ikke la negative deltakere ødelegge motivasjonen din

Det vil ofte være enkelte deltakere som har etnegativt kroppsspråk eller er særlig utfordrende igruppesituasjonen. Ikke la denne ene personenødelegge for din innsats for gruppa som helhet.Ofte er det et uttrykk for et behov for å bli sett oghørt.

• Ikke ta kritikk for personligDu må kunne ta tilbakemeldinger og respons fradeltakerne for at prosessen skal bli nyttig for dem.Men ikke la eventuelle kritiske tilbakemeldinger tamotet fra deg. Prøv å se det som en mulighet til ågi enda litt mer. Som regel blir man litt mer tykk-hudet gjennom mer erfaring. Tilbakemeldinger eren viktig kilde til læring.

• Prosesser utvikler seg ikke etter en rett linje

Gruppeprosesser går ofte i faser, to skritt fram oget skritt tilbake. Prøv å ikke miste motet i dårlige

perioder. Ikke baser din oppfatning av fremtidigemuligheter på dine dårlige erfaringer i fortiden.Det finnes alltid alternative utviklingsmuligheter,også når prosessen ser ut til å gå feil vei.

• Jobb med deg selvAlle disse huskereglene forutsetter at man jobberkontinuerlig med seg selv. Snakk med andre medtilsvarende erfaringer om usikkerhet, tvil, pedago-gisk opplegg og erfaringer fra klasserommet.Ingen forventer at du er verdensmester førstegangen du leder et seminar. Det er en lang lærings-prosess, der hver erfaring bringer deg et lite skrittnærmere å bli en dyktig tilrettelegger.

7

Seminar i Tromsø 2007

4. Øvelser organisert etter tema

a) Dialog

Introduksjonsøvelser

Formål: Alle skal få mulighet til å introdusere seg selv igruppa. Fra første stund bør alle motiveres til å deltaaktivt og forhindre at noen inntar en passiv rolle.

8

Eksempel 1 - introduksjonsøvelseDen enkleste måten å gjøre det på er en presentasjonsrunde, der alle oppgir noen fakta om seg selv, av typen:

• Navn• Alder• Bosted• Yrke• Deres motivasjon for å være med• Forventninger

Hva som er relevant informasjon vil variere med formålet med hvert enkelt seminar. Har man for eksempel et dialogseminar for medlemmer av forskjellige trossamfunn, er det relevant å tamed hvilket trossamfunn man tilhører. I andre sammenhenger kan det kanskje være upassende å spør-re om religion, men mer relevant å spørre om yrke, fritids-interesser, bosted eller andre fakta.Spørsmålene i introduksjonsrunden må tilpasses til innholdet i seminaret forøvrig.

Eksempel 2 - introduksjonsøvelse

En alternativ start kan være å intervjue og tegne hverandre i grupper på to. Her kan man legge til enannen detalj, f.eks "favorittdyr" som gjør det litt mer underholdende. Dette er ikke helt nødvendig, og detgjelder her som med alle andre øvelser å tilpasse så godt man kan til den gruppa man har. Denneøvelsen passer kanskje best til en yngre gruppe, for eksempel studenter / ungdommer. Til slutt presen-terer intervjueren det hun/han har tegnet i plenum, og henger det deretter opp på veggen som et litegalleri hvor alle deltakerne er utstilt.

Seminar i Mazar-i-Sharif, 2006

9

Navneleker

Formål: Deltakere og tilrettelegger lærer navnene til alle i gruppa. Sekundært formål: Å løse opp i gruppa,fordi de fleste er litt spente og nervøse rett etter ankomst. Dette er også en type øvelse der man bør tenkeover om det passer for den gruppa man jobber med.

Eksempler 1 - navnelekDen første personen sier sitt eget navn, og deretter noe annet som sier noe om dem. Dette kan værehvor de kommer fra, eks. "Jeg er Harriet fra Kristiansund". Det kan også være et adjektiv de synes pas-ser om dem selv, som begynner på samme bokstav, f.eks:" Jeg heter Harriet, og jeg er hyggelig".Personen ved siden av sier dette navnet og tilleggsinformasjonen (hjemsted/adjektiv el. annet) og leggerderetter til sitt eget navn og eget hjemsted / adjektiv. Slik fortsetter det rundt bordet / sirkelen, til sisteperson må si alle deltakernes navn og tilleggsinformasjon. De stadige gjentakelsene gjør at de flestehusker navnene bedre. (Vær oppmerksom på at det å finne passende adjektiv krever et godt språk. Igrupper der de fleste snakker sitt 2. eller 3. språk, er det tryggest å holde seg til hjemsted eller anneninformasjon som er like konkret).

Eksempel 2 - navnelekAlle står i sirkel. Deretter får en av deltakerne en ball, som han/hun kaster til en person han/hun kjennernavnet på, mens man sier navnet høyt. Denne personen kaster den videre til neste deltaker, mens nav-net sies høyt. Dette gjøres til alle har fått ballen en gang. Man fortsetter i samme rekkefølge, å kaste tilsamme person som i forrige runde. Det går fortere og fortere. Tilretteleggeren kaster etter hvert flereballer inn i sirkelen, som følger samme rute. Dette medfører et visst kaos, og til slutt vil det falle litt frahverandre, som regel med en god del latter.

Seminar i Lillehammer, 2005

Dialoggrupper

Formål: At deltakerne skal bli bedre kjent med hverandres erfaringer i livet, som grunnlag for det viderearbeidet i seminaret / kurset. Tema for dialogen kan variere avhengig av hva som er formålet. Dersom deter et seminar i konflikthåndtering eller et dialogseminar for grupper i konflikt er det for eksempel helt sen-tralt å spørre dem om deres erfaringer med konflikt. Dette kan bringe deltakerne nærmere hverandre oggir større forståelse for hverandres erfaringer og ståsted.

Seminar i Tromsø 2007

10

Forslag til veiledende spørsmål for dialoggrupper på 3-5 personer:

• Hvordan har de siste 5 årene av livet ditt vært?• Fortell om en av konfliktene du har opplevd• Hvordan påvirker konflikten deg i det daglige?• Hva føler dere at dere har mistet fordi dere lever i et konfliktområde?• Under andre omstendigheter, hva ville du ha gjort med livet ditt?• Hva er dine personlige verdier? Hvilke verdier føler du dominerer i samfunnet rundt deg?

Hva er din strategi for å ikke miste de verdiene som er viktige for deg?• Utarbeid spørsmål til den "andre siden". Dette kan være etniske grupper, religiøse grupper,

grupper med forskjellig kjønn, osv. (Øvelsen kan medføre en viss polarisering i gruppa)• Hva tror du den "andre siden" ikke forstår om din gruppes situasjon? Dette kan være

kjønn, religion, etnisitet eller andre kategorier.• Hva er din erfaring med religion, livssyn, tro og tvil gjennom livet?• Hva frykter du? Hva er dine håp og drømmer for framtiden?

Ett av disse spørsmålene er nok for et gruppearbeid. Før deltakerne settes i grupper kan man forsøke å gidem økt bevissthet omkring dialog som kommunikasjonsform. Som regel vil deltakerne ha mye å kommemed i en enkel brainstorming i plenum hvis du spør dem hva dialog er. Men det kan også gjøres ved åsammenligne dialogen med andre kommunikasjonsformer, som debatt, forhandling, krangel, monolog etc.Her følger en oversikt der man setter dialog opp mot debatt, for nettopp å forsøke å tydeliggjøre hva vimener med dialog. Denne kan gjerne introduseres som en forberedelse til gruppearbeidet .

Perspektiver

Et vesentlig element ved dialogen er at den skal øke forståelsen mellom partene. Dette er særlig viktig igrupper der deltakerne representerer forskjellige parter i en bestemt konflikt. Det er lett å tro at den andreparten lyver eller feilinformerer med hensikt, dersom den sannheten de forteller ikke samsvarer med ensegen. Det er noen enkle øvelser som kan gjøre tydelig hvor lett personer ser og tolker hendelser på forskjel-lig måte.

Denne øvelsen kan bevisstgjøre oss i hvor stor grad vi faktisk tolker sosiale situasjoner uten å være bevisst forskjellen mellom tolkning og ren observasjon.

11

Debatt DialogOverbevise ForklareArgumentere LytteSe etter svake argument hos motparten Se etter styrken hos motpartenGjøre motparten usikker Få motparten til å føle seg tryggÅ skifte mening er tegn på svakhet Å skifte mening er tegn på modenhetKonfronterende kroppsspråk Inkluderende kroppsspråk

(Se Steinar Bryn 2005)

Eksempel 1 - perspektiverGruppa stilles opp i ring rundt to personer, og blir bedt om å stå helt i ro. En av personene i midten avsirkelen holder hendene knyttet foran kroppen mens den andre holder hendene rundt skuldrene på denførste. De står helt i ro, i et stillbilde. Hvis man ser dem fra siden vil det trolig se ut som om den ene er iferd med å slå mens den andre prøver å roe ned, dytte eller stoppe den første. Bakfra og forfra kanscenen se mer ut som en omfavnelse. Hvordan scenen tolkes er avhengig av hvilken posisjon deltaker-ne har i sirkelen.

Øvelsen kan brukes som utgangspunkt for å diskutere virkelige situasjoner som har blitt tolket totalt for-skjellig av ulike parter i en konflikt.

Øvelser med historier som utgangspunkt for samtale om sentrale verdispørsmål

Formål: Slike øvelser kan på en lettfattelig og engasjerende måte å bringe deltakerne inn i samtaler om sen-trale verdispørsmål. Formålet er å forhandle seg til enighet, noe som er krevende fordi det er vanskelig åbli enige om disse spørsmålene. Disse øvelsene kan være særlig nyttige i grupper som ikke har en åpenbarfelles problemstilling eller konflikt.

12

Eksempel 2 - perspektiverDeltakerne deles inn i grupper på 5-6 personer. De blir bedt om å iscenesette et stillbilde av en konflikt.De får ca 10-15 minutter på å forberede scenen. En og en gruppe viser sitt stillbilde, mens de andre er tilskuere. Tilskuerne blir bedt om å fortelle hva deser. Alle vil deretter begynne å gjette hva stillbildet skal forestille. Hvis en person for eksempel ikke smi-ler, kan det komme en påstand om at han er deprimert, sint eller fortvilet. Hvis en av personene står påknærne med bøyd nakke kan tilskuerne fort komme til å gjette at han er undertrykt. Med andre ordbegynner de raskt å tolke i stedet for å observere hva de faktisk ser. I dette tilfellet observerer de enperson som ikke smiler og en person som står på knærne med bøyd nakke. Men følelsene tilskuerne til-legger personene i stillbildet er tolkninger, ikke observasjoner. Tilretteleggeren kan utfordre dem ved åfortsette å spørre hva de faktisk ser. Etter hvert vil deltakerne innse at de tolker heller enn å observere.

Eksempel 1 - Krokodille-elvaDet var en gang en kvinne som het Nomsa som var forelsket i en mann som het Thabo. De bodde påhver sin side av elva, hvor det var mange menneskeetende krokodiller. Nomsa ville krysse elva for åvære sammen med Thabo, men broen var ødelagt.

Nomsa gikk for å spørre Sinbad, en elvebåtkaptein, om han kunne være så snill å frakte henne overelva. Han sa at det ville han gjerne gjøre, under forutsetning av at Nomsa ville ligge med han først.Nomsa sa nei og gikk til sin venn Sipho og fortalte han om problemet. Sipho sa at han ikke ville bli inn-blandet. Nomsa følte at hun ikke hadde noe annet valg enn å akseptere Sinbads krav. Sinbad holdt løf-tet sitt og brakte Nomsa over elva og i armene på Thabo.

Da Nomsa fortalte Thabo hva hun hadde gjort for å komme seg over elva, ble Thabo sint og kastethenne ut. Nomsa følte seg såret og avvist og fortalte sin triste historie til Slug. Slug, som syntes synd påNomsa, fant Thabo og banket han opp. Nomsa var veldig fornøyd med å se Thabo få som fortjent. I detsola går ned, hører vi Nomsa le av Thabo.

Hvem av personene i historien er mest hederlig? Ranger dem fra 1 til 5.

Thabo NomsaSinbadSipho Slug

Slik går du fram:

Gi deltakerne en skriftlig kopi av historien. Bedem deretter sitte på egenhånd og rangere perso-nene i historien fra 1 til 5, der 1 er den minsthederlig og 5 er den mest hederlige. Deretter delesdeltakerne inn i grupper på 4-5 personer. Be demlegge fram sine lister og sine argumenter etter tur,for deretter å bli enige om en felles liste i gruppa.De trenger trolig minst 45 minutter til dette.Deretter kan dere i plenum legge fram alle listeneog prøve å forhandle fram en endelig liste. I denneøvelsen er et av temaene hvordan man best griperinn for å hjelpe mennesker som er i konflikt, oghva det vil si å være en god venn. Et annet spørs-mål er seksualmoral. Ofte vil diskusjonen kommeinn på kulturelle forskjeller når det gjelder dissespørsmålene. Men vår erfaring er at de individuel-

le forskjellene i hvordan man vurderer disse spørs-målene oftest er større enn de kulturelle ulikhe-tene.

Diskusjonene i de små gruppene kan også brukesfor å diskutere kommunikasjonsformen til delta-kerne idet de får en oppgave som er vanskelig åløse:

• Hvordan var samtalene i gruppene?• Hvordan kommuniserte dere?

Ble det mer dialog eller mer debatt? • Hvordan kom dere til enighet?

(Avstemming? Dialog? Kompromiss? Eller var det en som dominerte prosessen og tok avgjørelsen alene?)

13

Sommersamling i Lillehammer 2006

Slik går du fram:

Be deltakerne individuelt rangere personene i his-torien fra 1 til 5, der 1 er den som er mest ansvar-lig for dronningens død, mens 5 er den som erminst ansvarlig. Deretter skal de i grupper på 4-5forsøke å komme fram til en felles liste, for deret-ter å ta en åpen diskusjon i plenum med mål om åforhandle fram en endelig liste.

Denne oppgaven ligner på "Krokodilleelva", meni dette tilfellet vil trolig diskusjonen dreies motmenneskerettighetsspørsmål. Som regel vil disku-sjonene bringes over på moralspørsmål som utro-skap sett opp mot menneskerettigheter som beve-gelsesfrihet, rett til å bestemme over egen kroppog seksualitet.

I tillegg kommer spørsmålet om hvem som eransvarlig for brudd på menneskerettighetene: Erdet de som beordrer et drap som er mest

ansvarlig, de som utfører det, eller de som kunneha forhindret drapet, men ikke er nok oppmerk-somme?

Også denne øvelsen kan man bruke som utgangs-punkt for å diskutere hvordan gruppeprosessenvar (se forrige oppgave).

14

Eksempel 2 - Kongen og dronningenDet var en gang en konge og en dronning. Kongen elsket dronningen, men han måtte legge ut på enlang reise. Han mistenkte at dronningen hadde en elsker. Derfor ga han vaktene på slottet ordre om ådrepe henne hvis hun forlot slottet mens han var borte. Han fortalte dronningen om dette før han reiste.

Da kongen hadde reist, kontaktet dronningens elsker henne og ba henne komme til ham. Hun sa at hunikke kunne komme, siden vaktene hadde blitt beordret om å drepe henne hvis hun forlot slottet.Elskeren sa at han var desperat etter å se henne og ba henne komme neste natt.

Dronningen betrodde seg til en av vaktene, som sa at han ville beskytte henne og hjelpe henne åkomme ut av slottet, så fremt hun kom tilbake før midnatt.

Dronningen møtte elskeren sin og kom tilbake til slottet i tide. Vakten som hadde lovet å hjelpe hennehadde sovnet. En annen vakt så henne idet hun var på vei inn i slottet, og drepte henne.

Hvem av personene i historien var mest ansvarlig for dronningens død? Ranger dem fra 1 til 5.

KongenDronningenElskerenVakten som sovnetVakten som skjøt

b) Identitet

Formål: Mange har en oppfatning av at konflikt i stor grad handler om identitet, - identitet i krise, iden-titet som trues eller undertrykkes. Mange ser identitet som en statisk, gitt, uforanderlig størrelse. Øvelsenutfordrer denne forståelsen av identitet, fordi vi mener at en statisk oppfatning av identitet kan bidra til åforsterke konflikter. I første rekke er det viktig å bevisstgjøre seg sin egen identitet. Deretter å problemati-sere identitetsbegrepet og å synliggjøre forskjellige måter å definere identitet på.

15

Nøkkelspørsmål om identitet som kan tas opp i grupper eller i plenum:• Hva er identitet?• Hvordan ser vi på vår egen identitet? • Hva ved vår identitet er viktig for oss? • Hvordan ønsker vi at andre skal oppleve vår identitet?• Hvordan forholder vi oss til andre menneskers identitet? • Finnes det sammenhenger mellom identitet og konflikt? I så fall, på hvilken måte?

Identitetskart / IdentitetsblomstHver person lager sitt individuelle identitetskart, der elementer som er viktige for hver enkelts identitetblir tegnet / beskrevet. De ulike "bladene" i blomstene kan variere mye fra person til person, og de kanogså variere i størrelse, avhengig av hvilken del av ens identitet som er viktigst for en i det daglige. Igrupper der noen av deltakerne ikke kan lese eller skrive, er det fint å bruke tegninger / symboler forhva som er det viktigste for ens identitet. Når hver enkelt har gjort ferdig sitt kart, presenterer man segselv i plenum på bakgrunn av tegningen, eventuelt i mindre grupper.

Øvelsen tydeliggjør at identitet er flerdimensjonal, - at vi tilhører flere grupper på samme tid. Det åpnermulighetene for kommunikasjon med mennesker som for eksempel har en annen kulturell identitet. Det fin-nes flere arenaer man kan møte andre mennesker på, der man har mye felles. Dessuten blir det tydelig atvår identitet forandrer seg gjennom livet, dels pga de valg man tar underveis, dels pga livets ulike faser, delspga omgivelsenes holdning til ens identitet.

Body-mapping

Formål: Denne øvelsen er enalternativ og kreativ måte fordeltakerne å få innblikk i hveran-dres liv, med spesielt fokus påkonflikt.

Utstyr: Man trenger store rullermed papir som gir plass til åtegne omrisset av en voksen per-son i full størrelse. Man trengerogså en mengde tusjer / penner /fargeblyanter, slik at alle i gruppafår minst 2 hver.

16

Identitet synliggjort gjennom bevegelseStå på en stol i enden av rommet. Gruppa står samlet midt i rommet. Be dem deretter om å gå til høyreeller venstre avhengig av hvilken instruksjon du gir:

• De som har blå øyne, gå til venstre, de med brune til høyre (gruppa flytter seg)• De som har lyst hår, til venstre, de som har mørkt hår til høyre• De som kan sykle, til venstre, de som ikke kan sykle, til høyre• De som er religiøse til venstre, de ikke- religiøse til høyre• De som har vært i konflikt noen gang, til venstre, de som aldri har hatt en konflikt, til høyre• De som liker punk-rock til venstre, de som ikke liker punk-rock til høyre

Du kan dele dem inn etter mange forskjellige kriterier, det er kun fantasien som setter grenser. Men manbør vurdere om det man spør om er sensitiv informasjon for deltakerne. Det som er viktig er at det gjø-res åpenbart at vi alle tilhører forskjellige grupper. Spørsmål til gruppa: Hvorfor tror dere jeg gjordedette? Ble noen av dere stående på samme sted hele tiden? Hadde noen av dere lik gruppe hele tiden?Hva viser det oss? (se også Erik Cleven, 2000)

Seminar i Mazar-i-Sharif 2006

c) Visjoner for framtiden

Formål: Definere hva man jobber fram mot. Dersom man ikke har en formening om hva man ønsker åoppnå, er det også vanskelig å finne en vei framover. En visjon som sier noe om hvor man vil, er med på ålegge grunnlaget for å forme planer for konkret handling. Her følger tre forskjellige oppgaver for grupperpå opp til 5 personer.

17

Body-mappingBe deltakerne gå i grupper på to og to. De legger seg deretter en og en ned på hvert sitt store papirarkpå gulvet, og tegner omrisset av hverandre på hvert sitt papirark. Deretter går alle hver for seg og fyllersitt ark og omrisset av seg selv med tegning / tekst. Oppgaven er å tegne viktige hendelser i sitt eget livpå innsiden av omrisset. Utenfor omrisset ber du dem tegne konflikter som har påvirket dem på en ellerannen måte i løpet av livet. Arbeidet med tegningen krever god tid, minst ½ time eller mer. Deretter pre-senterer alle i gruppa sin egen tegning for de andre deltakerne i plenum. Det gis ca 5 minutter pr persontil å gå gjennom de episodene de har valgt ut for å beskrive hvilke hva som har vært viktige for demgjennom livet.

Viktig: I noen tilfeller kan denne øvelsen egne seg best i kjønnsdelte grupper. Det kommer an påkjønnsrollemønsteret og den kulturelle konteksten i den gruppa du har. Et annet tips er å ikke tegneomrisset av kroppen sin i full størrelse, men å selv tegne et selvportrett på et mindre ark (for eksempelflipover-ark). På den måten kan man unngå at øvelsen kjennes påtrengende, og gi deltakerne mer kon-troll over resultatet.

Eksempel 1 - Hvordan ønsker du at ditt landskal være om 20 år?Om 15 år er det fred i Somalia. Det kommerstadig delegasjoner som vil studere det goderesultatet. Skriv årsrapport innen områdene:

• Handel, industri og turisme • Utdanning og sport • Offentlig administrasjon • Lokalt politisk styre

Eksempel 2 - PlanetenDu kommer fra en annen planet og skal besøke samfunn på jorden for å identifisere fredskultur. Hva vil du se etter? (Be gruppene beskrive synlige, konkrete tegn på fredskultur.)

De fleste deltakere vil ha få problemer med å beskrive "krig" og "konflikt". Men dersom du ber dembeskrive "fred" er det som regel mye vanskeligere å gi konkrete svar. Denne øvelsen kan gjøre fredsbegrepet tydeligere, og dermed gjøre det lettere å arbeide fram mot et konkret mål.

Seminar i Tromsø 2007

d) Konfliktanalyse

Formål: I grupper som jobber i, - eller planlegger å jobbe i en kontekst der det er konflikt på et eller annetnivå, er det viktig å forstå konflikten bedre for deretter å kunne sette inn tiltak der man vurderer at manhar noe å bidra med.

Konfliktkart - Hvordan er situasjonen i dag? (grupper på opp til 4-6 personer)

Formål: Bedre forstå konfliktens dynamikk gjennom å identifisere ulike aktører og forholdet mellom demved hjelp av symbolene nedenfor. Aktørenes størrelse / viktighet kan illustreres ved å gjøre noen større,andre mindre. Dette tegnes av grupper på 3-5 personer på et stort ark, og presenteres deretter i plenum.

18

Eksempel 3 - Fremtidskart Hvordan ønsker du at Afghanistan skal være om 20år? Bruk store tegneark / papp, fargeblyanter, tusjerosv. Oppfordre deltakerne til å bruke sin kreativitetog eventuelle kunstneriske evner.

Her er ingen drøm for søkt, - ingen visjon er "feil".Det viktige er å få fram hvilke håp og drømmer somfinnes blant deltakerne, som utgangspunkt for hvor-dan man ønsker å jobbe framover.

Hva er årsakene til konflikten? (grupper på inntil 4 personer)

David Dessler har presentert et rammeverk for konfliktanalyse som tar for seg forskjellige typer årsaker(se Dan Smith 2005). Dette rammeverket egner seg for å analysere årsakene til konflikten i fellesskap.Det kreves at man setter seg grundig inn i elementene i modellen på forhånd. Rammeverket kan skapeen nyansert analyse og bidra til en viss analytisk avstand til konflikten fordi den peker på flere typerårsaker i stedet for å be om den ene, avgjørende årsaken. Det kan gjøre det enklere for deltakere medforskjellig syn å komme til en slags enighet om hva som er utgangspunktet for konflikten. Dersom delta-kerne kommer fra forskjellige områder, kan rammeverket brukes som utgangspunkt for sammenligningav de ulike konfliktene.

Rammeverk for konfliktanalyse (David Dessler):• Channels (konfliktens brennstoff: strukturelle / historiske årsaker)• Targets (aktørenes mål: politikere og andre aktørers mål og handlinger i konfliktens løp)• Triggers (konfliktens fyrstikk: hva var det som utløste voldshandlingene?)• Catalysts (faktorer som får konfliktens intensitet til å øke eller minke)

Etter å ha jobbet sammen i grupper og kommet fram til det de ser som de viktigste årsakene, kan manjobbe seg gjennom presentasjonene og komme fram til en felles analyse i plenum.

Dette kan brukes både på individnivå, gruppenivå, organisasjonsnivå, intra-statlig og inter-statlig nivå.Kartet kan deretter brukes til å se sin egen rolle i forhold til aktørene i konflikten og deretter å tenke stra-tegisk gjennom hvilken rolle en selv kan ta.

19

Seminar i Lillehammer, 2005

Spørsmål til samtale i plenum:

• Hvor står du i forhold til denne konflikten?

• Hvilke aktører har du tilgang til, og på hvilken måte?

• Hva kan du bidra med for at konflikten skal kunne håndteres bedre?

DramatiseringHvis man ønsker å utforske hvordan en konfliktkan løses på forskjellige måter, kan man tautgangspunkt i et eller flere av konfliktkartenesom er laget i gruppa, og deretter dramatiserekonflikten.

Et første skritt er at gruppedeltakerne går inn ihver sine roller, og spiller ut hvordan konfliktenhar forløpt. Deretter kan man utfordre gruppa tilå dramatisere konflikten på ny, men denne gangmed en ny og bedre løsning.

Hva er de ulike aktørenes behov? Hvorfor handlerde som de gjør? Hvordan kunne de ha handletannerledes? Hvilke alternative løsningsmuligheter finnes det? Dette passer best for konflikter på indi-vidnivå, eventuelt små grupper. Det utfordrergruppedeltakerne til å tenke gjennom konfliktersdynamikk, deltakernes behov og alternative måterå håndtere konflikter på.

20

e) Menneskerettigheter

Formål: få bedre innsikt i hva menneskerettighetene er og på hvilket grunnlag de ble etablert. Men kanskjeviktigst: Gjøre menneskerettighetene mer relevante og mindre teoretiske for den enkelte deltaker. (ErikCleven - Humanist forlag 2000)

Forslag til individuelt arbeid:Lese menneskerettighetserklæringen på eget språk (www.un.org)

Denne øvelsen vil gjøre det tydelig at menneskerettighetene er basert på alle menneskers grunnleggendebehov. På den måten blir menneskerettighetserklæringen en rettesnor for hvordan man ivaretar andre men-nesker.

21

I plenum:

• Om FN - hvilke land har skrevet under erklæringene?• Hvilke rettigheter mener dere er viktigst?• Hvorfor har vi menneskerettighetene? • Hva trenger vi for å ha et godt liv? • Hva er menneskelige behov?

Gruppearbeid for 3-5 personer: Gå gjennom listen nedenfor som oppsummerer hovedkategorier av menneskelige behov (listen vil somregel gjenspeile det de allerede har presentert fra gruppearbeid om spørsmålene overfor). Hvilke artikleri menneskerettighetserklæringen hører sammen med hvilke behov? Gruppene tar for seg hvert behovog finner ut hvilke artikler som er svar på hvilke kategorier behov. Deretter presenteres dette og diskute-res i plenum.

Hovedkategorier av menneskelige behov(se: Manfred Max-Neef: "Human Scale Development"):

• Overlevelse• Beskyttelse• Omsorg• Forståelse• Deltakelse• Fritid• Skape• Identitet• Frihet

f) Fredsbygging og forsoning

Formål:Bevisstgjøring omkring innholdet og kompleksiteten i begrepene fredsbygging og forsoning og styrke den enkelte i hans/hennes tro på egen evne til å bidra til en fredsbyggingsprosess.

22

Fredsbygging (gruppearbeid for 3-6 personer)

Fredsbygging er et relativt nytt, men mye brukt begrep som favner ulike prosesser. Ordet gir assosia-sjon til noe som bygges - en prosess. Hvilke byggesteiner mener dere man trenger for å bygge fred?Hva må til for at bygget skal tåle bruk og ytre slitasje? Hva er deres erfaring fra deres hjemland?

Gruppa bruker i hvert fall ½ time på oppgaven, kanskje mer. Deretter kommer de tilbake i plenum og pre-senterer det de har kommet fram til på flipover-ark eller lignende.

Det gruppene har kommet fram til kan brukes som utgangspunkt for å presentere teoretiske innfallsvink-ler til fredsbygging, presentere hvordan FN definerer begrepet, diskutere hva som er den viktigste kompo-nenten i en fredsbyggingsprosess, forskjellen på fredsbygging og fredsbevaring, fredsforhandlinger, osv.

Det viktigste er at deltakerne selv har reflektert omkring begrepet og hva det betyr for dem, før man even-tuelt presenterer andres bidrag til dette fagfeltet. Gjennom å bli gitt i oppgave å tenke gjennom det på egen-hånd er det også lettere å ta inn andre perspektiver.

Den følgende modellen kan bru-kes for å rydde de ulike bidragenefra gruppene. Dan Smith kallerden en "fredsbyggings-pallett".Modellen peker på hvor viktig deter å se hvert konfliktområde ut ifra sine egne, spesifikke forholdog årsakssammenhenger. Hvilkebehov som finnes, hvilke tiltaksom bør settes inn og hvordanman balanserer disse tiltakene, vilvariere fra område til område."Fargene i palletten" kan blandespå ulike måter i ulike områder.

Det er viktig at en slik modell ikkepresenteres som en fasit, men somen av mange måter å rydde opp isentrale begreper og prosesser.

23

John Paul Lederach er en forsker som også har vært aktivt involvert i fredsprosesser. Han har bidratt medmye til dette fagfeltet, ikke minst når det gjelder å se strategisk fredsbygging i et tidsperspektiv, hvor mantydeliggjør sammenhenger mellom krisehåndtering og strategiske, langsiktige tiltak.

Hans modeller kan presenteres på seminarer for å ytterligere styrke deltakernes forståelse av slike proses-ser og ikke minst å se seg selv og sin egen rolle i arbeid for fred. Dette forutsetter at tilretteleggeren har sattseg godt inn i disse modellene på forhånd (se J. P. Lederach, 1997).

Forsoning

Lederach har også introdusert måter å jobbe med noen begrep som står sentralt i fredsprosesser: Fred, sannhet, rettferdighet og barmhjertighet (nåde) (se J. P. Lederach, 1999).

Formål: Å gi deltakerne en mulighet til å bli mer bevisst innholdet i disse begrepene, og reflektere rundt sammenhengen mellom dem.

Seminar i Tromsø 2007

24

Eksempel 1 - Fred, sannhet, rettferdighet og barmhjertighet (nåde)

Gruppearbeid for 3-6 personerDeltakerne deles inn i mindre grupper og gis ca en halv time til oppgaven. De diskuterer innholdet ihvert sitt begrep i gruppene, og ser særlig på sammenhengen mellom deres begrep og de andre.Deretter presenterer de arbeidet i plenum, der hvert begrep blir presentert i personifisert form.

Eksempel fra gruppearbeid om barmhjertighet (nåde) i samling i studentnettverk for flyktninger:

"Jeg er tilgivelse, og ofte er jeg ufortjent. Uten meg betyr ikke de andre begrepene så mye. Omsannheten kommer fram, men ikke nåde, vil den skape fiendskap. Av og til er det nåde å ikke fortel-le sannheten. Rettferdighet kan en ikke alltid ha. I en konflikt kan begge parter ha gjort feil, om alleskal dømmes kan det føre til at konflikten fortsetter. Begge parter må vise nåde og tilgi hverandre.En kan ha fred uten nåde, men er dette ekte fred? Uten nåde vil vi bare få en ytre fred, det vil frem-deles være fiendskap i menneskers hjerter".

Når en gruppe har presentert sitt bidrag, kan man åpne for diskusjon omkring forholdet mellom dissesentrale begrepene i en fredsbyggingssammenheng.

Eksempel 2 - Forsoning

Gruppearbeid for 3-6 personer:

1. Hva mener vi med forsoning?2. Hva er forholdet mellom gjengjeldelse, straff og forsoning?3. Hva er sammenhengen mellom sannhet og forsoning?4. Hva er forholdet mellom erstatning og forsoning?5. Hva er forholdet mellom institusjonell reform og det å behandle fortiden?6. Hvordan har tid og glemsel sammenheng med forsoning?

Disse spørsmålene kan hver for seg egne seg for dialog i grupper eller i plenum (se Siri Gloppen 2005).

Sem

inar

i M

azar

-i-S

hari

f, 2

006

25

Eksempel 3 - Ofres behov, samfunnets behov og behovene til de som har begått menneskerettighetsbrudd

Gruppearbeid for 3-6 personer:Spørsmål til gruppearbeid: Etter en konflikt med mange menneskerettighetsbrudd er det flere parter somberøres:• Ofre for menneskerettighetsbrudd• De som har begått menneskerettighetsbrudd• Samfunnet rundt

Hva trenger disse forskjellige aktørene i den situasjonen de er i? Denne samtalen kan tas i plenum, ogderetter kan punkter settes opp på tavle/flip-over.

Viktige spørsmål for samtale: • Hva er formålet med prosessen? Straff? Hevn? Gjenoppbygging av relasjoner i et samfunn?

Rettferdighet? Økonomisk erstatning? Å integrere gjerningsmenn i samfunnet igjen?• Hvilke mekanismer finnes for forsoning i ditt samfunn? • Finnes det tradisjonelle mekanismer vi kan ta utgangspunkt i?• Hvilken rolle kan dialog på forskjellige nivå spille for forsoning i ditt samfunn?

Etter at deres innspill er gitt, kan man eventuelt presentere listen nedenfor som utgangspunkt for utdypende plenumssamtale.

Noen behov hos ofre, overgripere og lokalsamfunn etter voldshandlinger eller andre menneskerettighetsbrudd (Howard Zehr, 1990 - Oversatt og oppsummert av Erik Cleven)

Ofrenes behov

• Trøst• Støtte• Empati• Erstatning• Klargjøring av ansvar• Mening • Anerkjennelse• Dele med andre • Sannhet• Fordømmelse av handlingen• Å bli lyttet til• Sikkerhet• Mulighet til å sørge• Hindre at det skjer igjen• Forsoning• Svar Forts. neste side

26

En annen måte å jobbe med forsoning på, er å sammenligne det med straff / hevn

Denne oversikten er utarbeidet av Erik Cleven. Men her kan gjerne Desmund Tutu (1999) også brukes somkilde. Den Sør-Afrikanske sannhets- og forsoningskommisjonen (TRC) er et mye brukt eksempel på en egenmåte å forholde seg til forsoning på. Disse oversiktene er lettest å bruke dersom tilretteleggeren på forhåndhar satt seg godt inn i forskjellige sannhets- og forsoningsprosesser og formålet med disse.

Lokalsamfunnets behov

• Forsikringer om at det som skjedde ikke var akseptabelt• Å se at noe gjøres med saken• At noe blir gjort for å hindre at det skjer igjen

Overgriperens behov

• Få utfordret deres stereotypier og rasjonaliseringer• Lære å ta ansvar• Få emosjonell støtte• Få uttrykt sinne og frustrasjon på en måte som ikke er destruktiv• Utvikle et sunt selvbilde• Få utfordret deres identitet som kriminell• Få bekreftet deres menneskelighet• Få yrkes- eller arbeidsopplæring

Retributive justice Restorative justice

Smalere sannhet Videre sannhetFokus på overgriper Fokus på ofre og lokalsamfunnStraff Ansvar og erstatningEtablere skyld Endre relasjonerIkke fokus på relasjoner Fokus på relasjon mellom offer og overgriperMer fokus på fortid Mer fokus på framtid

27

g) Diasporaens rolle i fredsbygging2

Formål: Å forberede deltakerne på å bidra til fredsbygging i sine opprinnelsesland. Samtidig med å gjøredem mer bevisst de utfordringene de kan støte på er det viktig å tydeliggjøre hva de har å bidra med. Viønsker også at man skal bli mer bevisst sin egen rolle. Samfunn endrer seg, og hjemlandet er ikke det sammenår man vender tilbake. De som bor i eksil forandrer seg også. Hva har det å si for møtet med opprinnel-seslandet? Hvordan kan en forberede seg på best mulig måte til å vende tilbake for kortere eller lengre tidmed det formål å bidra til fredsbygging? Vi har satt opp noen spørsmål som kan egne seg for både indivi-duelt arbeid eller gruppesamtaler for 3-5 personer:

Eksempel 1 - Hvordan forberede seg på møtet med opprinnelseslandet? (individuelt eller i grupper på 3-5 personer)Veldig ofte ser vi at det vanskeligste synes å være det å bli konkret i forhold til hva man ønsker å gjøre.Alle ønsker å jobbe for fred. Men hvordan ønsker du å jobbe?

• Hva er din visjon for framtiden i ditt hjemland? • Hva ser du som de største utfordringene i dag?• Hva ønsker du å bidra med for å løse disse utfordringene? • Hva er din motivasjon, kompetanse og ressurser, og innenfor hvilket felt? • Hvordan skal du gå fram for å kunne kanalisere dette inn i arbeid for fred i ditt hjemland?• Hva trenger du andres hjelp til å gjennomføre? • Hvem kan være mulige samarbeidspartnere for deg? • Hvilket tidsperspektiv har du?

Her er hovedformålet å sette opp en så konkret plan som mulig for videre arbeid, og deretter diskutere dette igruppa.

Eksempel 2 - Hva er dine ressurser? (individuell oppgave)En måte å tilnærme seg denne problemstillingen på er å spørre seg hva slags ressurser en kan tilbyhjemlandet innenfor de følgende kategoriene: • Ideer til ny virksomhet• Ekspertise og kunnskap• Kapital

Med Ole Mjøs. Seminar i Tromsø, 2007

2 Med diaspora mener vi folk som lever utenfor sitt opprinnelige hjemland og som fortsatt ønsker tilknytning til hjemlandet.

5. Ord til slutt

Vi har nå presentert noen av de øvelsene og tema-ene som har vært gjennomgått i samlinger, som-merskoler og seminarer organisert av NorskFredssenter i Norge og Afghanistan de siste fem-seks årene. Dette er ikke på noen måte et forsøkpå en fullstendig manual innen fredsundervis-ning. Det er mange andre øvelser som også kunnevært valgt, mens andre øvelser vi kjenner til van-skeligere kan beskrives skriftlig, men må læresmens man selv deltar i en gruppeprosess. Dettegjelder særlig en del såkalte "multi-purpose exer-cises".

Det er flere andre aktører som har skrevet godemanualer innen fredsundervisning / menneske-rettsundervisning. Vi vil gjerne dele noen av dissemed dere slik at dere har flere steder dere kanhente øvelser som kan passe inn i deres sammen-heng. Det er også mange ressurser tilgjengelig pånettsider hos andre organisasjoner. Vi gir ogsånoen tips om gode artikler og bøker som kanvære nyttige for de som ønsker å drive med freds-arbeid.

Lykke til videre!

Heidrun Sørlie Røhr Norsk Fredssenter, juni 2007

Eksempel 3 - Diasporaens rolle i fredsprosesser (gruppearbeid 3-5 personer)• Hva er diasporaens positive rolle?• Hva kan være farer / begrensninger ved diasporaens rolle?

o Hvordan bidrar diasporaen til informasjon om konflikten / situasjonen? o Bidrar dette til forsoning eller fortsatt avstand mellom partene? o Kan din diasporas rolle sies å være forsonende? På hvilken måte? Kan denne

rollen styrkes?• Hvordan forteller vi historien? Hvilken historie forteller du om konflikten i ditt

opprinnelsesland? Hvilken historie ville motparten fortalt?

28

Seminar i Lillehammer, 2005

6. Oversikt over aktuelle manualer / internettressurser / tekster

Manualer:

• Den norske Helsingforskomite: Bygg broer, ikke murer. Undervisningshefte med metoder for undervisning i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og fredelig konflikthåndtering

• Erik Cleven: "Menneskerettigheter - en innføring: Veiledningshefte" Humanist Forlag, 2000

• Amnesty International: "Skritt for skritt" - Materiell til undervisning av menneskerettigheter.

• Norges Fredsråd har en egen nettside kalt: www.fredsundervisning.no der du kan finne de fleste øvelsene av mer praktisk karakter som ofte brukes i fredsundervisning

• Landsrådet for norske barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU): "Startpakke for åpne og inkluderende organisasjoner"

• FN-sambandet i Norge: "Født frie med samme menneskeverd - undervisningsopplegg om menneskerettigheter"

• Frikirkelig studieforbund: "På vei mot et inkluderende samfunn: En ressursperm for menigheter og organisasjoner"

• Council of Europe: En god manual kalt: Intercultural learning, finnes på: http://www.training-youth.net/INTEGRATION/TY/Publications/tkits/tkit4/tkit4.pdf

• Norges Røde Kors arrangerer kurs i Mangfold og Dialog (MOD)

Internettressurser:

• Norsk Fredssenter: www.fredssenter.no

• Nansen Dialog: www.nansen-dialogue.net

• Wolf + Water Arts Company: www.wolfandwater.org

• Norges Fredslag: www.fredslaget.no

• Norges Fredsråd: www.fredsundervisning.no

• Amnesty International Norge: www.amnesty.no

• Flyktninghjelpen: www.flyktninghjelpen.no

• Afghanistankomiteen: www.afghanistan.no

• Kirkens Nødhjelp: www.nca.no

29

• Norges Røde Kors: www.redcross.no

• Den norske Helsingforskomité: www.nhc.no

• Nansenskolen: www.nansenskolen.no

• Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU): www.ungnett.org

• Globalis: www.globalis.no

• Institutt for Fredsforskning, Oslo (PRIO): www.prio.no

• Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI): www.nupi.no

• Christian Michelsens Institutt (CMI): www.cmi.no

• Den norske UNESCO-kommisjonen: www.unesco.no

Tekster:

• K. Bergem, G. Karlsen, B. Slydal: "Menneskerettigheter - en innføring" Den norske Helsingforskomité, 2003

• Steinar Bryn: "Fra en dialogarbeiders dagbok" i Heidrun Sørlie Røhr (red.): Dialog - mer enn ord: Jubileumsskrift for Nansen Dialog 1995-2005. Nansenskolen, 2005.

• Norunn Grande: "Unge flyktninger som ressurs i fredsbygging. Erfaringer fra prosjektet: Afghanistan - håp om en framtid" i Peder Christian Kjerschow (red.): Mellom ståsted og omstendigheter. Nansenskolen, 2004.

• Thomas Hylland Eriksen (red.): Flerkulturell Forståelse. Universitetsforlaget, Oslo, 2001.

• Ho-Won Jeong: Peacebuilding in Postconflict Societies: Strategy & Process. Lynne Rienner Publishers, London, 2005.

• John Paul Lederach: - Building Peace - Washington, D.C.: United States Institute of Peace, 1997.- The Journey toward Reconciliation. Pennsylvania: Herald Press, 1999.- A Handbook of International Peacebuilding: Into The Eye Of The Storm, Jossey-Bass, 2002.- The Little Book of Conflict Transformation, Good Books, 2003.- The Moral Imagination: The Art and Soul of Building Peace, Oxford University Press, 2005.

• Amin Malouf: Identitet som dreper. Pax Forlag A/S, Oslo, 1999.

• Manfred Max-Neef: Human Scale Development: An Option for the Future, 1987

• Norsk Fredssenter: "Afghanistan - håp om en framtid" Rapport 2006

30

• Heidrun Sørlie Røhr: "Dialog som forutsetning for fredsbygging. Erfaringer fra Sørvest-Balkan" i Peder Christian Kjerschow (red.): Mellom ståsted og omstendigheter. Nansenskolen, 2004.

• Elin Skaar, Siri Gloppen, Astri Suhrke: Roads to Reconciliation. Lexington Books, Oxford, 2005.

• Dan Smith: - "Getting dialogue flowing: The surprising uses to which academic methodology may be put" i Heidrun Sørlie Røhr (red.): Dialog - mer enn ord: Jubileumsskrift for Nansen Dialogue 1995-2005,Nansenskolen 2005.- The Penguin Atlas of War and Peace, Penguin Books, Harmondsworth, Middlesex, 2003.- "Towards a Strategic Framework for Peacebuilding: Getting Their Act Together - Overview of theJoint Utstein Study of Peacebuilding" Evaluation Report 1/2004, Norwegian Ministry of Foreign Affairs.

• Desmond Tutu: No Future without Forgiveness. Doubleday, New York, 1999.

• Howard Zehr: Changing Lenses: A New Focus for Crime and Justice, Herald Press, 1990.

• Wolfram Zünzer: "Diaspora Communities and Civil Conflict Transformation" Berghof Occasional Paper No 26, 2004.

31

Norsk FredssenterNorsk Fredssenter er en stiftelse som samarbeider med organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner for å

fremme arbeidet for fred og menneskerettigheter. Fredssenteret, som holder til på Nansenskolen på Lillehammer,arrangerer kurs, seminarer og sommerskoler med opplæring innen fredsbygging, konflikthåndtering,

menneskerettigheter og demokrati.

Kontaktinformasjon: Norsk Fredssenter Bjørnstjerne Bjørnsonsgt 22609 LillehammerTel. 61 05 98 50 - E-post: post@fredssenter.no - Nettside: www.fredssenter.no