Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser

Sykepleie; Respirasjon

Teori og praktiske øvelser

VEDLEGG 2 UNDERVISNINGSNOTAT


Respirasjonsorganene:


Nedre luftveier/lungene:


Lungene:

Respirasjon Styres fra respirasjonssenteret i den forlengede margen

Frekvensen styres fra nerveceller i den forlengede marg (kalles inspiratoriske nerveceller)

Normalt er ekspirasjon passiv, men ved kraftig pusting skjer også ekspirasjon ved aktiv muskelbruk


En normal respirasjon er rolig, regelmessig, ubesværet og «lydløs».

Vi kan styre respirasjon til en viss grad*

Som sykepleier er det en svært viktig oppgave å sørge for at pasienten har optimale respirasjonsforhold.

- dette forutsetter at sykepleier besitter kunnskap om hvilke indre og ytre faktorer som kan påvirke respirasjonen.


Respirasjon:

Sykepleieren må vite hvordan en observerer om en person puster tilfredsstillende eller ikke.

Sykepleieren må vite hva hun skal se, høre og kjenne etter hos pasienten når hun skal beskrive hvordan pasienten puster.

Det er også viktig å vite at respirasjonsproblemer kan komme til uttrykk på flere måter og kan oppleves svært ulikt fra pasient til pasient.


Hva må sykepleieren vite?

Ventilasjon: Transport av luft til og fra lungene


Gassutveksling: Transport av CO2 og O2 mellom luften i lungene og

cellene


Gassutveksling av O2 og CO2 i lungene: Skjer gjennom en stor og svær overflate i lungene

Er sårbar og ligger i et fuktig miljø inne i kroppen, godt beskyttet mot skader og uttørking.

Viktig at overflaten holdes fuktig, da o2 og co2 må løses i denne hinnen for å kunne diffundere mellom luften i lungene og blodet.

Transport av o2 fra luften til lungekapillærene og videre med blodet til cellene der næringsstoffene oksideres og energien frigjøres.

Transport av co2 fra cellene, der produksjon skjer, føres med blodet til lungene, der co2 diffunderer ut


Respirasjon: Omfatter alle trinn av gassutvekslingen mellom

atmosfæren og kroppens celler.


Respirasjonsprosessens 4 trinn: Lungenes ventilasjon

Gassutvekslingen mellom alveolene og blodet

Gasstransporten i blodet

Gassutvekslingen mellom blodet og cellene


Faktorer som påvirker respirasjon:

Alder: Tap av elastisitet i lungene

Respirasjonsmuskulaturen svekkes

Emfysem (ødelagte alveoler)

Antall flimmerhår reduseres


Aktivitetsnivå: Kroppens aktivitetsnivå er av betydning for forbruket

av oksygen (O2) og produksjon av karbondioksid (CO2)

Ved øket aktivitet, vil O2 behovet øke og CO2 produksjonen øker.

Fysisk trening vil øke lungenes kapasitet

Aktivitet mobiliserer sekret


Aktivitetsnivå: Hos friske vil respirasjonen umiddelbart tilpasse seg endringer i fysisk aktivitet/krav.

Aktivitet

Øker lungeventilasjon

Høyere minuttvolum

Ved aktivitet vil en puste dypere og raskere

Respirasjonsdybden øker før respirasjonsfrekvensen


Sengeleiets utfordringer: Flatt ryggleie ugunstig

Lungenes hvilevolum (funksjonell residual kapasitet FRC nedsettes.

Tyngdekraftens betydning

Nedsatt gassutveksling pga Sammenfall av alveoler – shunting

Snuing av pas er av avgjørende betydning for gassutvekslingen

Hoste- luftveiens beskyttelsesmekanisme mot sekretstagnasjon.

SYKEPLEIE TILTAK


Hvilken betydning har det for respirasjonen å snu pasienten ?

Forklar


Spørsmål?

Frykt og angst: Frykt aktiverer det sympatiske nervesystemet –

kroppen rustes til ”kamp” (fright-fight)

Respirasjonen øker i dybde og frekvens (hyperventilerer)

Opplevelse av ikke å få nok luft

SYKEPLEIE TILTAK


Smerter: Aktiverer det sympatiske nervesystemet og vil derfor

stimulerer respirasjon. Hyperventilasjon.

Men: ved smerter som involverer abdominal og thoraksmuskulatur vil pasienten oftest hypoventilere.

SYKEPLEIE TILTAK


Nedsatt/redusert bevissthetsnivå: Ufri luftvei

Fare for aspirasjon

SYKEPLEIE TILTAK


Feber: Øket O2 behov – Raskere resp frekvens

SYKEPLEIETILTAK


Legemidler: CO2 regulerer normalt respirasjon

Legemidler med morfinlignende virkning (opioider) vil nedsette respirasjonssenterets følsomhet for CO2

Konsekvenser og SYKEPLEIE TILTAK?


Røyking: Ødelegger lungenes forsvarsmekanismer

Gir øket CO2 innhold og dermed lavere O2 innhold i blodet.

Røykens innhold av karbonmonoksid (kullos) bindes til hemoglobinmolekylet i de røde blodcellene og reduserer oksygeninnholdet ytterligere.


Andre ytre faktorer: Tett nese

Obstipasjon

Overvekt

Dårlig inneklima

Langvarig hoste (utslitt i resp muskler)

Skifte i temp

Kulde eller fuktig uteklima


Observasjon av pasientens respirasjon: (det vi objektivt ser, hører, føler)

Frekvens

Dybde

Thoraxbevegelse

Symmetri

Mønster

Muskulatur


Lytt til pasientens opplevelse Dyspnè er en opplevelse av ikke å kunne puste så mye

som kroppen krever.

”tungt å puste”

Smerter –en subjektiv opplevelse som nesten alltid innvirker på respirasjon.

Angst/redsel –også en subjektiv opplevelse som vil kunne forsterke opplevelsen av ikke å få puste. Eks forværrelse av en kronisk lungesykdom eks KOLS


Sykepleiefaglige observasjoner: Tell respirasjonsfrekvens!!! Observer thorax bevegelse; dybde, lik på begge sider

(symmetrisk bevegelse), store bevegelser, små bevegelser (hyper- og hypoventilering)

Bruk av hjelpemuskler Respirasjonsmønster; apnè, dyp og hurtig, el nedsatt

dybde og frekvens Hudfarge registreres både sentralt og perifert; rosa el

lyserød hud, cyanose, rødmusset, svett, klam, kirsebærrød Ekspektorat; utseende, mengde konsistens og lukt Bevissthetsnivå; obs mental uro eller uklarhet/co2 narkose

og resp stans.


Respirasjons lyder: Surkling

Hvesing (inspiratorisk og ekspiratorisk stridor)

Hoste (tørr, irritasjonshoste, slim)


Viktig oppfølging av pas med pustebesvær: Støtte opp under mestringsstrategier for å kontrollere

besværet

Kontinuerlig tilsyn, TELLE resp frekvens!

God stilling i sengen; fowlers leie)

Endre stilling ofte

Hjelp til å fjerne sekret (obs kost/drikke)

Godt munnstell

O2 tilførsel ved akutt respirasjons besvær (på bakgrunn av blodgassanalyse)

Hva er en blodgassanalyse?


O2 behandling Til bruk ved akutt/kronisk respirasjonsbesvær OBS pasienter med kronisk forhøyet pac02 i blod. Her kan

ukontrollert o2 tilførsel medføre hypoventilasjon. Resultat: ytterligere stigning i paco2. Som utg pkt: Vis tilbakeholdenhet med o2 til disse

pasientene. MEN ved kliniske tegn til respirasjonsbesvær skal også

disse pasientene ha o2 tilførsel! O2 er å regne som et legemiddel, legen rekvirerer. MEN

Tilførsel av o2 kan være livreddende for en pasient med akutt respirasjonsbesvær.

OBS bruk av o2 og åpen ild; eks ved røyking


Documents

Sykepleie; Respirasjon Teori og praktiske øvelser