Frekke Frida Flue - serien

SERIEN OM FREKKE FRIDA FLUEJON HÅKON AULIE

Frekke Frida Flue

Jon Håkon Aulie

Kari-Mette Astrup

© Liv Forlag 2012

2.opplag

Trykk/Innbinding: Logotipas, Litauen

Papir: 115 g, G-print

Sats: Lucida Sans Unicode

Omslagsbilde: Kari-Mette Astrup

Omslagsdesign: Myriam H. Bjerkli / Elisabeth Gihle Stakland

ISBN 978-82-998273-6-2

www.livforlag.no

Til Ivar

Jeg får navnet mitt

Herlig! Jeg har fått navn! Det er et ganske

stilig navn: Frekke Frida Flue! Jeg flyr og

suser rundt som vanlig. Sitter litt her,

litt der. Vasker og pusser beina og

vingene. Jeg vet det er mange mennesker

som synes at fluer er møkkete og grisete,

men det er helt feil! Vi fluer liker å være

rene og ordentlige. Vingene må virkelig

skinne, hvis vi skal få fart. Og er det noe

vi fluer trenger, så er det fart!

Jeg flyr inn gjennom et åpent vindu,

og kommer inn på et kjøkken. Det er

tidlig om morgenen.

5

En familie sitter og spiser. To store, og to

små mennesker. Jeg suser rundt som

vanlig. Slår meg ned der det passer meg.

Selvfølgelig setter jeg meg også på

menneskene. Jeg gjør jo det, selv om de

slår etter meg og roper stygge ting.

Jeg har hørt noen si f-ordet… Flere ganger

til og med. Det synes jeg de burde slutte

med.

Plutselig er det et av menneskene som

roper.

- Pappa, pappa! Se på den fæle flua!

6

7

Jeg blir helt ør i hodet. Svetten pipler ut

på vingene. Er jeg fæl?

- Pappa, pappa! Det ser ut som flua

har på seg røde sko! roper en av de

andre.

- Ja visst. Det ser sånn ut. Da er det

sikkert ei dameflue, sier pappaen

og ler.

Han har helt rett. Jeg er ei dameflue,

og som damer flest elsker jeg sko.

Spesielt røde. Men skoene mine er bitte

små. Så små, at det er veldig få som ser

dem.

- Er det ei dameflue, heter hun Frida

Flue, sier det lille mennesket,

en gutt.

Stilig tenker jeg. Frida Flue. Pent navn,

synes du ikke?

8

Jeg setter meg på handa til gutten, han løfter

meg opp og ser på meg. Jeg vinker med det

ene beinet. Han ler. Jeg skulle ønske jeg

kunne snakke. Da skulle jeg sagt hei!

9

- Kasper, gå og vask deg! Du kan ikke

ha den grisete flua på handa. Fluer

sprer bakterier, roper mammaen.

Bakterier? For ei ekkel dame. Jeg tar en

runde rundt mammahodet. Surrer litt

ekstra i nakken hennes.

- Det der er ei skikkelig frekk flue!

Jeg tror vi kan legge til frekke,

og da blir det Frekke Frida Flue,

sier pappaen.

Pappaen begynner å le. Han ler så han

rister. Han ler så høyt at jeg må putte flere

av beina i ørene. Alle ser på han.

10

- Jeg har alltid ønska meg ei fjernstyrt

flue! sier han. - Da skulle jeg hatt det

moro. Selvfølgelig måtte ingen forstå

at det var jeg som styrte flua.

De måtte bare tro det er ei frekk,

gal flue. Jeg vet akkurat hvem jeg

skulle plage. Først er det bestemor.

Hun hater fluer, og hadde blitt

forferdelig sint. Hun ville eksplodert!

Pappa smiler slemt ved tanken på å erte

bestemor.

- Etterpå skulle jeg gått i kirken og

irritert presten. Mens presten talte,

skulle jeg sendt flua rundt hodet

hans.

11

12

- Satt den på nesa hans, i panna, i øret

og på munnen. Jeg skulle holdt på

helt til presten løp ut av kirken så

fort han kunne!

Pappaen skjenker seg en kopp kaffe før

han fortsetter.

- Jeg er på så mange kjedelige møter.

Folk som sitter og holder på å sovne,

skulle fått seg en overraskelse:

Ei flue som kilte dem under nesa!

Eller hva med ei flua rett i øret til

sjefen når han forklarer noe viktig.

Da ville det nok bli liv!

Han ler.

- Ja, ja. Det er litt av en drøm,

avslutter han.

13

Drøm og drøm, tenker jeg. Jeg forstår

plutselig at livet mitt kan bli helt forandret!

Jeg har brukt hele mitt flueliv på å finne

mat, men nå er det slutt! Nå er jeg nemlig

Frekke Frida Flue. Ei frekk og morsom flue

som skal leke litt med folk! Mennesker

som synes jeg er grisete, eller slår etter

meg, skal få seg en overraskelse. Dette

skal bli gøy. Pass opp! Her kommer jeg,

Frekke Frida Flue!

14

Mitt første forsøk

Takk for ideen, pappamenneske,

tenker jeg og flyr ut av vinduet. Nå er det

bare å tenke ut fæle og morsomme ting,

og se hvordan det virker. Jeg flyr opp på

et av nabohusene og kikker ned.

Menneskene er ute. De to barna spiller

badminton på plenen, og pappaen deres

står med en lang, grønn plastikkslange

i handa. Ut av den kommer det vann,

som han spruter på planter og blomster.

I nabohagen, på andre siden av gjerdet,

ligger det ei dame i bikini. Skjønner du

hva jeg tenker på? Følg godt med!

Jeg skal vise pappaen at jeg er flua som

styrer sjøl.

15

Frekke Frida Flue

forelsker seg

Jon Håkon Aulie

Kari-Mette Astrup

© LiV Forlag 2012

Trykk / Innbinding: Logotipas, Litauen

Papir: 115 g. G-print

Sats: Lucida Sans Unicode


Design: jummel designstudio

ISBN: 978 – 82 93184 -22 - 5

www.livforlag.no

Tidligere utgivelser;

Frekke Frida Flue, 2010

Bidratt med tekster i:

VestfoldLiv 2011

Frekke Frida Flue, her er jeg!

Her er jeg! Frekke Frida Flue, det er meg.

Husker du meg? Flua med de røde skoene.

Flua som elsker å erte mennesker!

5

Feiten med fluesmekkeren, som hatet fluer

og barn, fikk jeg tirra skikkelig. Jeg ble med

på biltur, og erta han så han krasja i et tre!

De voksne syntes

jeg var litt for slem

da, men alle barna

jubla!

Den sure dama i heisen

fikk seg et sjokk da jeg

fløy opp under skjørtet

hennes og vibrerte med

vingene. Hun hylte,

hoppet og kavet i heisen.

Jeg må le bare jeg tenker

på henne…

6

7

Jeg har vært på

restaurant og

lagd bråk også.

Kelneren der

var fæl! Han

spytta i suppa

når han trodde

ingen så hva

han gjorde.

Men det gjorde jeg, og jeg ga han en

skikkelig lærepenge! Da han kom inn i

restauranten med tallerkener i hendene,

fløy jeg rett opp i nesa hans. Dermed slengte

han tallerkenene veggimellom. Noen fikk biff

i håret, andre grønnsaker og saus. Jeg skal si

det ble liv!

8

Nå har flytta jeg inn hos en familie. Mammaen

liker meg ikke, men de andre er hyggelige.

Så da de skulle reise på ferie til Spania,

ble jeg like godt med.

Jeg flyr sjøl, men jeg var nysgjerrig på disse

flymaskinene. Jeg kom meg inn i cockpiten,

fant dem som styrte og erta dem. Flyet stupte,

la seg over på siden og menneskene hylte.

Jeg tror det var av glede…

Her i Spania er jeg sammen med familien min

og Fernando Frez, den spanske flue!

Jeg møtte Fernando rett etter at jeg kom hit,

og siden har vi vært sammen. Han er så snill

og morsom. Og kjekk. Jeg blir helt mo i alle

seks beina mine bare jeg ser han…

9

Livet er deilig. Jeg er så glad for at jeg ikke

er ei døgnflue, for jeg koser meg og vil leve

et langt flueliv! Og så vil jeg erte mange

flere mennesker!

10

Frekke Frida Flue i farta

Jeg flyr en loop over familien min. De koser

seg utenfor huset de har leid. Huset har stor

hage og svømmebasseng. Kasper og søstera,

Kristin, ligger i vannet hele dagen. De må vel

snart gå i oppløsning?

Fernando Frez kommer flyende etter meg.

Den spanske flue, mørk og mystisk, med

flotte, svarte vinger.

- Kom Frida! Familien har satt seg ned

ved bordet ute. De spiser frukt. Det

elsker jo du, roper Fernando til meg.

11

Vi flyr ned og setter oss på bordet. Kasper og

Kristin har et fat med oppskåret frukt foran

seg. De koser seg, og det skal jeg også!

Først smaker jeg på en ny og spennende

frukt jeg aldri har sett før. Den er rød og

oransje inni, ser litt grisete ut, men den er

god! Nam-nam!

Mammaen og pappaen spiser ikke frukt.

De drikker den! De har ei stor mugge med

saft i, og i safta er det masse frukt. Det ser

også deilig ut. Jeg setter meg på kanten av

glasset til pappaen og smaker. Noe så godt!

- Pappa! Frekke Frida Flue smaker på

sangriaen din! sier Kasper.

- La henne smake, så blir nok hun i farta,

ler pappaen.

12

Fernando kommer flyende og setter seg ved

siden av meg. Han ser strengt på meg og sier:

- Du må ikke smake på det som er i

glasset, Frida. Det er sangria. Det er vin.

- Ja, men... Det er den deiligste

fruktdrikken jeg noen gang har drukket.

- Du kommer til å bli full,

sier Fernando og rister oppgitt på hodet.

- Full?

- Ja. Du kommer til å sjangle bortover i

lufta, og ikke finne veien til

kjøkkengardina når kvelden kommer.

Pass deg!

13

Jeg ler. Jeg skal vel ikke bli full. Jeg flyr litt til

og fra. Litt på bordet. Litt på pappaens glass,

og litt på mammaens glass. Det beste er å fly

bort på glasset rett etter at de har drukket.

Da ligger det masse saftig, deilig fruktdrikk

på glasskanten.

Slurp, slurp. Jeg begynner å le. Det bobler i

meg, og jeg kjenner at det er deilig å leve.

Jeg ler til Fernando. Han ser litt bekymret

ut, men det har han ingen grunn til. Jeg er i

Spania med familien min, og i tillegg har jeg

funnet meg en fluevenn. Livet er deilig!

14

Plutselig blir jeg svimmel. Det går trill rundt

for meg. Jorda snurrer! Jeg kjenner at alle

beina knekker litt under meg. Jeg flyr av sted,

og krasjer rett i vindusruta. Detter rett ned

på bakken. Jeg prøver å finne bordet,

men skjener av sted. Vingler hit og dit.

Hva er det som skjer?

Nå ser jeg bordet, og sikter. Jeg lander midt

på bordet, men klarer ikke å stå på beina.

Jeg smeller rett i bordplata!

- Pappa! Se på Frekke Frida Flue!

Hun klarer ikke å fly,

og nå krasjlanda hun midt på bordet,

sier Kasper forskrekket.

- Hun er vel drita full, ler pappaen.

- Og jeg er drit lei den flua,

sier mammaen surt.

15

Jeg detter over på ryggen, og greier ikke å

røre meg.

- Hva skal vi gjøre med flua nå?

lurer Kristin på.

- Børst henne på plenen, så er vi kvitt

henne, sier mammaen.

- Det gjør vi ikke! roper Kasper.

Så besvimer jeg.

Frekke Frida Flue feirer jul

Jon Håkon Aulie

Kari-Mette Astrup

Liv Forlag 20131.opplag

Trykk/ Innbinding: LivoniaPrint, LatviaPapir: 115 g, G-printSats: Lucida Sans UnicodeOmslagsbilde: Kari-Mette AstrupOmslagsdesign: Myriam H. Bjerkli/ Helene JohnsenISBN: 978-82-93184-36-2

www.livforlag.no

Tidligere utgivelser:

Frekke Frida Flue, 2010Frekke Frida Flue forelsker seg, 2011

Bidratt med tekster i:VestfoldLiv 2011

5

En kald og kjedelig tid

Det er snart vinter. Bladene har falt av trærne. Ute er det blitt fryktelig kaldt, så kaldt at Fernando og jeg må holde oss inne. Flyr vi ut, så kan vi fryse i hjel. Her om dagen så vi en fremmed flue som lå ute på verandabordet, helt stiv, med alle de seks beina pekende rett opp.

Fernando synes det er rart å måtte være inne hele tida. Han er jo fra Spania, og der er det vanligvis varmt. En dag hadde han veldig lyst til å ta seg en tur ut, men jeg fikk heldigvis stoppet han. Tenk hvis noen lukket igjen døra eller vinduet slik at han ikke kom seg fort nok inn igjen! Jeg tør ikke tenke på det en gang. Familien vi bor hos er veldig snille, men det er ikke sikkert de oppdager ei lita flue som surrer om hjelp utenfor vinduet.

Men beklager. Her prater jeg om meg og mitt, uten engang å ha presentert meg! Husker du meg? Jeg er Frekke Frida Flue, den frekke rampeflua. Forresten heter jeg Frekke Frida Flue Frez nå. Jeg gifta meg jo med Fernando Frez, den spanske flua.

6

Og selv om jeg er gift, elsker jeg fremdeles å finne på frekke rampestreker. Men det er

lenge siden vi har funnet på noen fluesprell nå. Det har ikke vært mye fluefrez…

Egentlig har det vært litt deilig å bare slappe av, særlig siden vi må være inne.

Mammaen, som Fernando og jeg ble venner med da vi var i Spania, steller veldig pent med oss. Det er helt utrolig!

De setter fram frukt og annet godt, og spør ofte hvordan vi har det. Kasper og søsteren hans, Kristin, leker og prater mye med oss.

De elsker når Fernando og jeg tar noen looper foran dem. Da ler de, og sier vi er verdens stiligste fluer. Da kjenner jeg at det bobler sånn deilig i magen! Jeg blir glad av å glede andre, det er så gøy! Prøv det du også. Glede smitter nemlig!

Men Fernando har vært litt slapp og døsen i det siste. Jeg er litt bekymra for ham. Han sitter mye for seg selv i vinduskarmen og ser trist ut.

7

8

- Kommer det ikke snø snart? spør han og kikker ut i vintermørket.

- Er du ikke form, Fernando?

- Nei, jeg er så slapp. Orker nesten ingenting. Jeg tror ikke jeg tåler at det er så mørkt. Jeg savner den spanske sola, sier han.

Jeg får helt fluesjokk. Kan Fernando ha fått vinterdepresjon? Siden han blir så trist og lei seg av mørket?

Han må ha lys, tenker jeg. Og litt moro. Vi må finne noen sprell snart. Det har nok vært for stille for Fernando. Stakkar. Han kommer jo helt fra Spania …

- Kom, Fernando. Vi må sitte mye mer under lampene, i nærheten av lyspærene, forklarer jeg.

Pappaen, som alltid følger med på det vi gjør, ser at vi begynner å være mer i nærheten av lampene.

- Det er mørketid, og jeg tror til og med fluene savner sola. Jeg ser at de flyr mye mer rundt lyspærene, sier han.

9

- Det er godt det er advent snart, sier Kasper og smiler.

- Ja. I morgen skal vi ta fram adventslysa. Da blir det lysere for oss alle sammen, sier mammaen.

10

Advent

Dagen etter blir det virkelig lysere i huset! Pappaen henger opp lysende stjerner i vinduene, og Kasper og Kristin setter adventsstaker som lyser i vinduskarmen. Mammaen går og synger for seg selv mens hun pynter med lilla duker og lys. Alle er glade. Til og med Fernando smiler litt.

- Nå må dere komme og hjelpe meg, roper mammaen fra kjøkkenet.

- Hva er det? spør Kasper.

- Vi skal bake pepperkaker til jul, sier mammaen.

Vi flyr ut på kjøkkenet, og der er det liv og røre. Alle tar på seg forklær, og så begynner de å kjevle en stor, brun deig helt flat. Når den er like flat som en pannekake, begynner de å stikke ut mange rare figurer. Menn, damer, hjerter, reinsdyr og juletrær. Figurene legger de på et stekebrett. Pappaen og barna lager figurene, og etterpå steker mammaen dem i stekeovnen.

11

Det lukter godt. Deilig krydderlukt. Kanel, kardemomme, nellik. Jeg blir helt susa i hodet av all den gode lukta. Jeg bare må ned og smake på deigen.

- Kom! roper jeg til Fernando.

Han flyr etter meg.

- Nå skal du få smake noe godt!

Vi setter oss på deigen. Fernando smaker og lyser opp.

- Mmm… Deilig, sier han og blunker til meg.

- Fluene smaker på deigen! roper Kristin.

- Ja, la dem smake, ler pappaen. – Og vi må jo ikke glemme fluene våre. I år må vi lage noen fine fluepepperkaker også.

- Hæ? Kjenner du noen som har fluepepperkaker? spør Kasper.

- Nei, men kjenner du noen som har to tamme fluer? spør pappaen og ler igjen.

12

13

- Tamme er de ikke, og ikke kommer de vel til å bli det heller, sier mammaen.

- Herlig! Jeg vil også lage fluepepperkake, sier Kristin.

Pappaen lager en stor fluepepper-kake, og Kirsten og Kasper lager mange som er litt mindre. Mammaen steker dem, og plutselig begynner pappaen å le.

- He, he. Jeg skal pynte pepperkaka mi, sier han. – Med røde øyne!

14

Han limer på to røde non-stop til øyne, og så setter han seks røde non-stop på beina.

- Det er de stilige røde skoa til Frekke Frida Flue, forklarer han. – Men nå er det ikke frekkeflua lenger. Nå er det skrekkflua! sier han med skummel stemme.

Skrekkflua, tenker jeg og ser på de to røde øynene til pepperkakeflua. Det er virkelig ei fæl flue! Og de røde skoene! Pappaen erter meg fordi jeg pynter meg. Bare vent. Dette skal han få svi for!

Mammaen henger pepperkakefluene opp i vinduene. Det er hyggelig med pepperkaker i vinduene, men skrekkflua liker jeg ikke!

Men pepperkakene liker vi, så Fernando og jeg er stadig borte og slikker litt på kakene. Jeg blir varm i magen av pepperkakekrydderet. Men den skumle skrekkflua holder vi oss unna.

Nå begynner det plutselig å skje saker og ting igjen. Fernando ser ut til å ha fått igjen livsgnisten. Vi må finne på noe fluemoro nå. Få litt fluefrez i stua. Det er snart jul!

15

Frekke Frida Flue

på sirkus

Jon Håkon Aulie

Kari-Mette Astrup

www.livforlag.no

4


Frekke Frida Flue, 2011

Frekke Frida Flue forelsker seg, 2012

Frekke Frida Flue feirer jul, 2013


VestfoldLiv 2011

© LiV Forlag 2014

Trykk: Livoniaprint.lv

Grafisk design: jummel designstudio


Papir: G-print 115

Satt med Lucida Sans

hos jummel designstudio

ISBN: 978 - 82 - 93184 - 74 - 4

6

7

Plakaten

Vinteren har vært lang og kjedelig. Etter jul har vi bare vært inne, og det er ikke noe gøy for to fluer som oss. Den eneste trimmen vi får er i det fine fluetreningssenteret vi fikk av Kasper til jul. Det er laget av melkekorker han hadde samla på skolen. Små, hvite fra lettmelk og store, røde fra sjoko-melk. Han klippet ut midten av korkene, sånn at de blei seende ut som hjul, før han limte dem sammen til noe som lignet et stort tårn. Et tårn med røde og hvite, små og store ringer på kryss og tvers, som fluer kan fly ut og inn av og rundt omkring i.

8

Jeg skal si vi har trena! Vi har rett og slett blitt rågode til å fly! Ja, ikke bare fly, men også på looper og krappe svinger.

Kasper og Kristin synes det er gøy å se på at vi trener. De har stadig med seg venner hjem fra skolen, og da har vi vist fram kunstene våre. Mange av barna blir helt forskrekka når de ser oss, og er nesten sjokkert over at Kasper og Kristin har to tamme fluer i huset. - Tamme og tamme, stønner mammaen da…

Vi har hatt mye morsomt med fluetrenings-senteret. Kasper har lekt sirkus, og kaller seg for fluesirkusdirektør. Da tar han på seg en gammel flosshatt og slår ut med armene. - Velkommen til FLUESIRKUS! roper han, mens vennene hans står og ser forundret på at vi flyr looper og krappe svinger.

9

10

Endelig har det blitt litt varmere ute også, det er blitt vår. Så nå går det an for fluer som oss å være ute uten å fryse i hjel. Barna leker, hopper strikk, slenger tau og springer etter hverandre i gata. Fernando og jeg liker å sitte og se på dem. De finner på så mye moro!

Kasper og Kristin går ofte sammen fra skolen. Når vi ser dem komme rundt hjørnet til gata vår, pleier Fernando og jeg og fly for å møte dem. Da pleier de å komme løpende mot oss, slik at vi kan lande på skulderen eller i håret deres. Men i dag løper de ikke. De stopper ved krysset i stedet og ser opp på en plakat som noen har klistret på det høye gjerdet som står der. - Frida og Fernando! Kom hit og se på denne plakaten, roper Kasper. - Det kommer sirkus til byen i kveld!

11

12

- Å, se på de fine elefantene, sukker Kristin. – Og de morsomme klovnene. Jeg løper hjem og spør om vi kan gå på sirkus i dag, sier Kristin og springer hjemover.

Fernando og jeg flyr rundt og ser på plakaten med elefanter og klovner. Vi har aldri sett en elefant før, men nå skjønner vi at det er et stort dyr. Veldig stort. Mye større enn klovnen. Kanskje elefanter er farlige? - Så stor elefanten er, sier Fernando og ser på meg. - Men vi er flere enn den, sier jeg. - Hva mener du? undrer Fernando. - Elefanten er en, men vi er to. Altså er vi flere enn den, forklarer jeg.

13

- Mener du at vi kan klare å ta den, siden vi er to? Vi er jo bare fluer, utbryter Fernando forskrekket. - Vi er ikke bare fluer. Og vi skal ikke ta, bare erte, smiler jeg. - Skal vi bli med på sirkus? - Tja … Fernando er først litt i tvil. - Kanskje ordentlig sirkus er moro for fluer også? Vi klarer vel sikkert å lage litt rampestreker der. Og det er sikkert mye større enn fluesirkuset hjemme. - Vi flyr hjem og sjekker hva som skjer, foreslår jeg.

Mammaen og pappaen, Kristin og Kasper skal på sirkus. Det skal Fernando og jeg også! Endelig setter de seg i bilen og reiser avsted. Fernando og jeg flyr inn og setter oss i bakruta.

14

- Jeg gleder meg så veldig, sier Kristin og ser veldig spent ut. - Jeg gleder meg til klovnene, legger Kasper til. - Og jeg tror fluene er med, smiler pappaen og ser lur ut. – Så da blir det vel sirkus? - Jeg lurer på om du skal slippe meg av, stønner mammaen. – Jeg er glad i fluene.

15

De redda livet til Kasper den gangen i svømmebassenget i Spania, men jeg husker veldig godt den julegudstjenesten, og på sirkus er det litt mer å tulle med enn en halvgammel prest…

- Nei, det er klart du må bli med! Jeg slipper deg ikke av, ler pappaen og kjører videre. – Nå skal det bli sirkus! Hold dere fast!

16

17

Sukkerspinn

Vi kommer oss ut av bilen, og setter oss bak på jakka til pappaen. Det er mange mennesker der og lang kø for å kjøpe billetter. Best å ikke miste dem. - Kø er kjedelig, men det hjelper å smile, sier pappaen og smiler som ei sol selv. - Når vi smiler, selv om det er falske smil, så blir vi glade. - Tull og tøys, freser mammaen. - Hun burde prøve, tenker jeg. Men hun har faktisk blitt mye blidere etter at vi har blitt venner.

Endelig er det pappaen sin tur til å kjøpe billetter. Han gir dem videre til en mann i uniform som slipper oss inn bak de høye gjerdene. Her selger de popcorn, kjærligheter og rosa sukkerspinn.

18

- Så synd at de ikke har softis her, hvisker Fernando. Softis er det beste han vet.

- Jeg vil ha rosa sukkerspinn, roper Kristin.

Dermed må vi stille oss i kø igjen. - Kan du lage en ekstra stor en til meg? spør ei voksen dame foran i køen. Hun har mye leppestift på. - Ja, du kan få en dobbel, svarer mannen som lager sukkerspinnet.

Det ser moro ut å lage sukkerspinn. Rosa skyer som surrer rundt og blir festa på en pinne. - Fluefrez, sier Fernando og teller til tre.

19

Jeg forstår. Uten å si noe mer, flyr vi i full fluefart opp i nesa på sukkerspinnmannen. Han hyler og kaster fra seg den doble sukkerskya. Det havner rett i ansiktet på dama med leppestiften. Hele hodet hennes blir dekket av klissete, rosa sukkerspinn.

2015

BARN

får 44 f uebarnFr

ekke Frida Flue

Jon Håkon AulieKari-Mette Astrup (illustratør)

NY TRYKKEFIL INNMAT - FFF far 44 fluebarn.indd 3 27.08.15 10.07


Frekke Frida Flue, 2011Frekke Frida Flue forelsker seg, 2012

Frekke Frida Flue feirer jul, 2013Frekke Frida Flue på sirkus, 2014


VestfoldLiv 2011Vestfoldliv 2015

© LIV Forlag 2015 / Forlagshuset i Vestfold as

Trykk: Interface MediaPapir: G-print 115

Sats: Lucida Sans 14,5/21Forsideillustrasjon: Kari-Mette AstrupOmslagsdesign: jummel designstudio

Satt av: jummel designstudioISBN: 978 82 8330 049 9

Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloveneller inngåtte avtaler om kopiering.

får 44 f uebarnFr

ekke Frida Flue


Til Aurora


Noe i magen

Fernando og jeg sitter i hagen og koser oss med jordbæret. Jordbær er noe av det beste jeg vet. Vi suger i oss deilig jordbær og alt er kjempefint. Men jeg er så nervøs. Nå må jeg bare fortelle ham det.Tenk omhanblirsint?

– Fernando, sier jeg forsiktig.

– Ja, svarer han og ser på meg.

– Jeg har noe i magen.

7


8

– Det har jeg også, svarer Fernando og smiler fornøyd. – Masse jordbær!

– Jeg har nok noe annet, tror jeg.

– Hva mener du, Frida? spør han nysgjerrig.

– Jeg tror jeg har fått egg i magen, forklarer jeg.

– Mener du at vi skal ha fluebarn!? jubler Fernando. – Jeg har ventet på det! Herlig! Jeg gleder meg så til å bli pappa! Blir det flere hundre?

Jeg jubler sammen med ham. Jeg var litt redd for at Fernando skulle bli sint. At han kanskje ikke ønsket seg barn. Isteden er han bare vel-dig glad! Han er verdens skjønneste mann!

Men flere hundre barn håper jeg ikke at det blir. Det blir altfor mange å passe på, for ikke å snakke om å oppdra. Eller lære rampestreker…


9


10

Sånn begynte det

Det startet den kvelden Fernando og jeg skulle legge oss bak kjøkkengardinen. Vi fikk ikke sove, så i stedet begynte vi å leke. Vi fløy etter hverandre, prøvde å fange hverandre og fly fryktelig kjappe looper. Det gikk fort! Vel-dig fort! Det var gøy å leke med Fernando. Jeg kjente det boble i meg. Jeg lo. Vi fløy og fløy. Da jeg trengte en pause, satte jeg meg i vinduskarmen. Fernando satte seg ved siden av meg. Jeg så på ham og syntes at han var verdens flotteste flue. Jeg ga ham en klem. Han klemte meg tilbake. Vi var så forelsket! Så kysset vi, og det var veldig, veldig deilig. Nesten like deilig som softis.


11

Så satte Fernando seg på ryggen min, og jeg for av sted, med ham på ryggen. Vi ble helt gale av farta og loopene.


12


13

– Det er herlig, Frida! ropte han av glede.

Vi fløy sammen rundt og rundt. Det var bare godt. Jeg var så glad. Lykkelig. – Du er guddommelig til å fly, Frida! ropte Fernando. – Det kiler så deilig i meg!

Den natta døgna vi. Vi hadde det så flott sam-men. To lekne fluer og en natt.

Allerede dagen etter forstod jeg det. At jeg had-de noe i magen.


14

Kjøttbeinet

Jeg forklarer Fernando at jeg fra nå av må ta det litt med ro. – Jeg kommer til å bli litt tung med alle

eggene, og må være litt forsiktig med looper og sånt, sier jeg.

– Det er klart, lover han. – Ingen flere looper.

Han forstår. Heldigvis.

– Og så må vi finne et sted jeg kan legge eggene mine. Et sted det er trygt.

Vi flyr rundt for å finne et sted, men det er ikke lett.


15

– Det er altfor rent her, stønner jeg og ser på Fernando. – Vi burde funnet en skikke-lig mør og råtten biff. Eller en kubæsj, men det finner vi ikke i dette huset …

– Vi må ikke gi opp, svarer han og flyr videre.

Jeg begynner

å bli tung, så jeg må

sette meg i vinduskarmen

for å hvile. Fernando


16

kommer og setter seg ved siden av meg. Så kikker han på meg og smiler.

– Husker du da Kasper passet den dumme hunden? Den som snappet etter oss hele tiden, men som du likte å erte?

Jeg nikker.

– Mammaen kokte et kjøttbein til den. Det ligger under sofaen. De har glemt det. Det er igjen noen små kjøttslintrer på det, men det beste er inne i beinet: Der er det deilig, myk marg. Der kan du legge egg-ene dine!

Vi flyr under sofaen. Beinet ser fint ut, og det vil bli nok mat til larvene.

– Jeg legger eggene med en gang, sier jeg.


17

Først legger jeg noen egg i kjøttet på utsiden av beinet, men der er det ikke så god plass. Derfor kryper jeg inn i beinet og legger resten av eggene inne i margen. De bare plopper ut av meg. Egg. Egg. Egg.


Documents

Frekke Frida Flue - serien