Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Fuglmyra, Klæbu
Definisjon på myr
Et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv
Kaldvassmyra, Verdal
Vannstand viktigste faktor for tilstand på myr
Torv: 10% tørrstoff, 90% vann
Fuglmyra, Klæbu
Vegetasjon
Akrotelm, periodevis «utlufting»
Katotelm, alltid vassmetta
Mineraljord under
Areal
• Globalt: 3 % av de terrestriske landmassene (4 millioner km2)
• Norge: ca. 14 % av landmassene (45 000 km2)
Toppmyrane, Smøla
Økosystemtjenester fra myr
• Støttende• Artsmangfold
• Jordoppbygging
• Næringsomsetning
• Forsynende• Ville planter og bær
• Vinterfôr
• Beiteareal
• Torv til ulike formål
• Trevirke
• Vassforsyning
• Regulerende• Klimaregulering
• Vasskvalitet
• Flomdemping
• Branndemping
• Kulturelle• Friluftsliv og rekreasjon
• Vitenskapelig og historisk dokument
Biomangfold på myr• Fugler – vadere,
spurvefugler
• Insekter og edderkoppdyr –ca. 3000 arter på skandinaviske myrer (biller, sommerfugler, øyenstikkere, midd, edderkopper)
• Planter – moser, gras, starr, orkideer, akvatiske planter, lav, mm.
• Sopp
Norge:8 % av trua arter er våtmarksarter
Verdens viktigste karbonlager
• 30% av jordas karbonlager
• Nordiske myrer • Tilsvarer 20-30% av globalt karbonlager i jordsmonn• 7 x mer C enn andre økosystemer på mineraljord
(Joosten & Couwenberg 2008)• Det største terrestriske karbonlageret (2x
skogbiomassen)
• Intakte myrer - karbonopptakere
• Drenerte myrer – karbonkilder
• Torvmoser viktigste arter for oppbygging i Norden
Fuglmyra, Klæbu
Intakt myrCO2 CH4
Drenert myr
Toppmyrane, Smøla
CO2 CH4N2O
«Alle myrer bør gjennomskjæres av en hovedveite, så frostfaren
for kornet kan reduseres»
Peter Chr. Asbjørnsen:
Om myrdyrkning (1856)Torv og torvdrift (1868)
Det var en gang ei myr
Svemyra, Klæbu
Grøfting
Høstadmyra, Trondheim
GHG-utslipp i Norge 2016
Kategori Utslipp
(Mt CO2 yr-1)
Olje- og gassutvinning 14,9
Industri og bergverk 11,7
Veitrafikk 9,9
Luftfart, sjøfart, fiske etc. 6,5
Jordbruk 4,6
Oppvarming i privat hushold etc. 1,2
Energiforsyning 1,7
Annet 3,0
∑ alle kilder 53,4
• 7000 km2 drenerte
myrer: 5,55 Mt CO2 yr-1
• Ca. 10 % av det totale
norske utslippet
Jordbruk
Dålåmyra, Rissa, Sør-Trøndelag, 1955 og 2014
Nedbygging
Tillermyra, Trondheim, Sør-Trøndelag, 1947 og 2014
Torvuttak
Magnormyra, Eidskog, Hedmark, 2002 og 2016
• Norge har den største variasjonen av myrer i Europa
• Pga. variasjon i:
• Klima
• Geologi
• Topografi
Variasjon
Øvre Forra, Levanger
Myr i Trøndelag- Et av mest myrrike regioner i Norge
- 20% av areal under tregrensa
- Spesielt i midtre strøk, som Orkdal, Klæbu, Selbu og Meldal (for Sør-Trøndelag) og Meråker, Steinkjer, Verdal, Lierne (for Nord-Trøndelag)
- Spesielt mye 300-750 moh
- Unntak kystmyrer Hitra og Smøla
- Det fylket i Norge med størst variasjon i myrutforming og planteliv på myr
- Eks. freda myrer i Trøndelag: Havmyrene (Hitra), Sølendet(Røros), Grønkjølen (Klæbu), Garbergsmyra (Meldal)
Simskarmyra, Grane
Høstadmyra, Trondheim
Pors (Myrica gale)
Myggblom (Hammarbya paludosa)
Myredderkopp (Pisauridae)
Torvmoser (Sphagnum)
Øvre Forra, Meråker/Stjørdal/Levanger/Verdal
Sølendet, Røros
Dactylorhiza incarnata ssp. incarnata Pseudorchis albidaDactylorhiza lapponica
Svartkurle (Nigritella nigra)
Myrsauløk (Triglochinpalustris)
Breiull (Eriophorum latifolium)
Tågdalen, Surnadal
Kvamsfjellet, Steinkjer
• Utvalgt naturtype med egen forskrift i naturmangfoldloven
• Rødlista for naturtyper: Slåttemyrkant (CR), slåttemyrflate (EN)
• Naturtypekartlegging: «Slåttemyr» under hovedtypen «Våtmark»
Slåttemyr i forvaltningssammenheng
Slåttena, Samnanger
FylkeAntall
lokaliteterNaturbase
Østfold 6
Akershus og Oslo 12 7
Hedmark 44 22
Oppland 45 27
Buskerud 5 12
Vestfold 2 2
Telemark 8 5
Aust-Agder 26 1
Vest-Agder 12 10
Rogaland 40 38
Hordaland 4 4
Sogn og Fjordane
19 11
Møre og Romsdal
66 24
Sør-Trøndelag 90 58
Nord-Trøndelag 233 269
Nordland 29 18
Troms 7 2
Finnmark 32 4
Sum 612 512
Kårfallslettet, Gausdal
Beitemyr vs. Slåttemyr
Jf. Nilsen (1994, 1995, 1998), Øien & Moen (2006)
Signe Hjort 1960, Sølendet
Kulturhistorie
Stakkstang på Stilljoandersmyra, Lierne
Kvamsfjellet, Steinkjer
Karakteristisk for slåttemyr:
• Slett overflate på myra
• Lite kratt og strø (dødt gras)
• Arter ofte jevnt fordelt
• Flere skudd, og hver plante er mindre
Før og etter restaurering. Øvre Forra, Levanger
Oppskrifta på ei slåttemyr:
• Slå med noen års mellomrom (2-10 år)
• Slått i månedsskiftet juli-august er vanligvis best
• Graset (næring) må samles opp og fjernes
Myrer i området Urvatnet –Litlbumyra• God andel myr – typisk «trøndersk» landskap med
småmyrer i mosaikk med skog
• Litlbumyra største helhetlige myr –våtmarksområde unikt for området
• Større myrområde i åsene sør for Litlbumyra
• Mye grønnstein -> mye rikmyr
Urvatnet
Litlbumyran