Fv. 661 Trafikksikkerhetstiltak Leirvikbukta- Vik EORI OG METODE: 3.1 D: EFINISJONER: 3.1.1 K: ULTURMINNER: Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminne) definerer : kulturminner:

FAG

NO

TA

T

Kulturminnegrunnlag

RÅDGJEVANDE ARKEOLOGAR

EFLA AS

Fv. 661 Trafikksikkerhetstiltak Leirvikbukta- Vik

Statens vegvesen, region midt

Rådgjevande Arkeologar Kulturminnevurdering Fv 661 Leirvikbukta- Vik Fagnotat Kulturminne og kulturmiljø

2

DOKUMENTINFORMASJON

Tittel: Kulturminnegrunnlag. Fv 661 Trafikksikkerhetstiltak Leirvikbukta- Vik.

Dato:

Versjon: 14.03.2017

Forfattar: Oddhild Dokset Engedal

Rapportnr:

Referanse: Engedal, O.D. 2016: Kulturminnegrunnlag. Fv 661 Trafikksikkerhetstiltak Leirvikbukta- Vik. Rådgjevande Arkeologar. Rapport 2017.

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, region midt. Underkonsulent for Efla AS

Kontaktperson oppdragsgiver:

Sammendrag: Dette notatet gir en vurdering av kjente kulturminneverdier langs fv 661 Leirvikbukta-Vik, samt en vurdering av potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner langs samme parsell. Trafikksikkerhetstiltak langs veiparsellen er først og fremst knyttet til mindre indirekte konflikter (visuelle) med objekt og miljø med liten til middels verdi. Mulige direkte konflikter med store verdier finnes lengst vest (KM 2) og lengst øst (KM 14). Konfliktnivået er her avhengig av tiltakets størrelse, utforming, og gjennomføring i anleggsfasen. Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner er vurdert som størst, det vil si middels-stort, i et belte ved Leirvikbukta og i et belte ved Stokkeland. Framsideillustrasjon:

Produsert av: RÅDGJEVANDE ARKEOLOGAR ANS 6953 Leirvik i Sogn Tlf. 91329417 / 95882320 E-post: [email protected] Internett: www.arkeoraad.no

mailto:[email protected]


3

INNHOLD

Innhold ............................................................................................................................................................... 3

Figurliste ............................................................................................................................................................ 4

1. Innledning ........................................................................................................................................................... 5

2. Sammendrag ....................................................................................................................................................... 6

3 Teori og metode ................................................................................................................................................... 7

3.1 Definisjoner .................................................................................................................................................. 7

3.1.1 Kulturminner ........................................................................................................................................ 7

3.1.2 Automatisk fredete kulturminner .......................................................................................................... 7

3.1.3 Nyere tids kulturminner ........................................................................................................................ 8

3.2 Kulturminner - Forvalting og ansvarsfordeling ............................................................................................ 8

3.2.1 Forvaltning ........................................................................................................................................... 8

3.2.2 Ansvarsfordeling .................................................................................................................................. 8

3.2.3 Nasjonale, regionale og lokale målsettinger for forvalting ................................................................... 8

3.3 Metodikk .................................................................................................................................................... 10

3.4 Datagrunnlag .............................................................................................................................................. 10

4. Kulturhistorisk utvikling ................................................................................................................................... 12

5. Kulturminner og verdivurdering ....................................................................................................................... 15

5.1 KM 1 Furland, Tuft .................................................................................................................................... 15

5.2 KM 2 ASK id nr. 213555 ........................................................................................................................... 16

5.3 KM 3 Våningshus, gnr 48, bnr 5, Furland .................................................................................................. 17

5.4 KM 4 Våningshus gnr 48, bnr 10, Furland ................................................................................................. 17

5.5 KM 5 Gårdstun Gnr 48 bnr 7, Furland ....................................................................................................... 19

5.6 KM 6 Gårdstun, gnr 49 bnr 1, Stokkeland ................................................................................................. 20

5.7 KM 7 Våningshus, gnr 49 bnr 4, Stokkeland ............................................................................................. 22

5.8 KM 8 Våningshus, gnr 49 bnr 2, Stokkeland ............................................................................................. 22

5.9 KM 9 Forsamlingshus Vestnes jeger- og fiskeforening ............................................................................. 23

5.10 KM 10 Gårdstun gnr 52 bnr 1, Åsbygda .................................................................................................. 24

5.11 KM 11 Stokkelandsvegen 201, Åsbygda Panorama Borettslag ............................................................... 26

5.12 KM 12 Gårdstun gnr 51, bnr 3, Leirvik .................................................................................................... 27

5.13 KM 13 Villa Englegård. ........................................................................................................................... 28

5.14 KM 14 Gnr 51, bnr 58, Ask id nr 214265, Ask id nr 214267 ................................................................... 28

6. Vurdering av potensial for funn av automatisk fredete kulturminner ............................................................... 30

Strandnivå i fangststeinalderen ........................................................................................................................ 30

Vurdering av funnpotensial .............................................................................................................................. 31

7. Kilder ................................................................................................................................................................ 34

Skriftlige kilder ................................................................................................................................................ 34

Kilder på internett............................................................................................................................................. 34

8. Vedlegg: Temakart og potensialkart ................................................................................................................. 35


4

FIGURLISTE Figur 1. Tidslinje: de vanligste periodenamnene forkortingar og tidfesting i vanlege kalenderår og C-14 år. ........................ 13 Figur 2. Temakart (vest). .......................................................................................................................................................... 15 Figur 3. SEFRAK id nr. 15350005047 (Bildet er hentet fra Goggle Earth 10/3-2017). ........................................................... 17 Figur 4. SEFRAK id nr 15350005046, våningshus (bildet er hentet fra GoogleEarth 10/3-2017). .......................................... 18 Figur 5. Temakart (midt). ......................................................................................................................................................... 19 Figur 6. SEFRAK id nr 15350005045, bustadhus, Furuland (bildet er hentet fra Google Earth 8/3-2017). ............................. 19 Figur 7. Temakart (midt). ......................................................................................................................................................... 20 Figur 8. Oversiktsbilde over gårdstunet til gbnr 49/1. Man skimter SEFRAK id nr 15350005027 til venstre i bildet. Garasjen til høyre for våningshuset er avmerket som SEFRAK id nr 1535005028 (bildet er hentet fra Google Earth 8/3-2017). ......... 21 Figur 9. Sefrak id nr. 15350005033 (bildet er hentet fra Google Earth 8/3-2017). ................................................................... 22 Figur 10. KM 9, Vestnes Jeger- og fiskeforening. .................................................................................................................... 23 Figur 11. Temakart (øst). .......................................................................................................................................................... 24 Figur 12. SEFRAK id nr 153500050023, eldhus til venstre i bildet (bildet er hentet frå Google Earth 8/3-2017). .................. 25 Figur 13. Sefrak id nr. 153500050022, løe (bildet er hentet frå Google Earth 8/3-2017). ........................................................ 25 Figur 14. Tidligere Vestnes trygdeheim (bildet er hentet frå Google Earth 8/3-2017). ............................................................ 26 Figur 15. Gårdstunet til gnr. 51/3. Våningshuset til venstre i bildet (fra Goggle Earth 8/3-2017)............................................ 27 Figur 16. Tidligere Romsdal helseheim (bildet er hentet frå Google Earth (73-2017). ............................................................ 28 Figur 17. Gårdstunet til gnr 51/58. Ask id nr 21426 og 21427 ligger i dyrket mark sør for tunet. Bildet er hentet fra GoogleEarth (8/3-2017). .......................................................................................................................................................... 29 Figur 18. Strandforskyvningsdiagram for Vik (48m isobase) (Simpson 2003; Bondevik et. al. 1998; Svensen & Mangerud 1987). ....................................................................................................................................................................................... 30 Figur 19. Strandforskyvningsdiagram for Furneskrysset (54m isobase) (Simpson 2003; Bondevik et. al. 1998; Svensen & Mangerud 1987). ...................................................................................................................................................................... 31


5

1. INNLEDNING Reguleringsplanen for E39 Vik-Julbøen er forventet vedtatt i løpet av høsten 2016. For Planområde Vik-Nerås i Vestnes kommune vil det gjelde rekkefølgebestemmelse for fv.661: 9.2 Trafikktryggingstiltak langs fv. 661: «Før E39 Vik-Julbøen blir tatt i bruk skal det gjennomførast nødvendige trafikktryggingstiltak langs fv. 661 mellom Furneskrysset på Vestnes og kryss med E39 på Vik, herunder samanhengande gang- og sykkel-veg.» For å kunne gjennomføre investeringstiltakene på E39, må det utarbeides reguleringsplan med bakgrunn i tiltak beskrevet i rapport fra TS-inspeksjon FV 661 – Vestnes kommune. I denne forbindelse er det utarbeidet et kulturminnegrunnlag for området, slik at de kulturhistoriske verdiene i området er kartlagt og ligger til grunn for det videre arbeidet med reguleringsplanen. Undersøkelsesområdet har vi satt til et belte på 100 meter langs fv 661. Potensialet for arkeologiske funn er vurdert i et belte på 40 meters bredde langs fv 661. Oddhild Dokset Engedal har utarbeidet rapporten, Ørjan Engedal har vært oppdragsleder, utarbeidet kart og kvalitetssikret arbeidet. Ørjan Engedal Oddhild Dokset Engedal Oppdragsleder , kvalitetssikring Utarbeiding av rapport


6

2. SAMMENDRAG

Dette notatet gir en vurdering av kjente kulturminneverdier langs fv 661 Leirvikbukta-Vik,

samt en vurdering av potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner langs samme

parsell.

Trafikksikkerhetstiltak langs veiparsellen er først og fremst knyttet til mindre indirekte

konflikter (visuelle) med objekt og miljø med liten til middels verdi. Mulige direkte konflikter

med store verdier finnes lengst vest (KM 2) og lengst øst (KM 14). Konfliktnivået er her

avhengig av tiltakets størrelse, utforming, og gjennomføring i anleggsfasen.

Potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner er vurdert som størst, det vil si

middels-stort, i et belte ved Leirvikbukta og i et belte ved Stokkeland.


7

3 TEORI OG METODE

3.1 DEFINISJONER

3.1.1 KULTURMINNER Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminne) definerer kulturminner som: «alle spor etter menneskelig aktivitet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til»

Når et eller flere kulturminner inngår i en videre helhet eller sammenheng, kan man snakke om et kulturmiljø. Vurderinger av kulturhistorie, tidsdybde, landskap og det enkelte kulturminnet ligger til grunn når et kulturmiljø blir definert og avgrenset. Man skiller også mellom faste- og løse kulturminner. Faste kulturminner er gjerne nettopp faste og integrerte i landskapet – som et steingjerde, en gravrøys eller en kokegrop. Selv om de lar seg flytte, regner man også stående bautasteiner og steinkors til denne kategorien. Løse kulturminner er de som kan skilles fra landskapet og settes i en monter i et museum – som en pilspiss, et vevlodd eller et klesplagg.

Man skiller også mellom kulturminner som er synlige på markoverflaten, og slike som ikke er det. Synlige kulturminner kan være, for eksempel, steingjerder, ruiner eller helleristninger. Ikke-synlige kulturminner er slike som er skjulte under sand, grus, stein, jord, torv eller annen vegetasjon. I prinsippet kan alle typer kulturminner finnes slik, men det er ofte snakk om ildsteder, steinsetninger, pløyespor, graver eller bygningsspor. En § 9 undersøkelse, dvs. en overflateregistrering eller registrering med prøvestikk og sjakter, i regi av fylkeskommunen, har som hovedmål å kartlegge slike ikke-synlige, eller ikke kjente-, kulturminner i et utbyggingsområde. Man regner med at bare rundt 10 % av kulturminnene er kjente i dag – resten finnes, men er vanskelig- eller ikke synlige, eller av andre grunner ikke registrerte. Grunnlaget for å verne kulturminner er at de har verdi som:

• kilder til kunnskap • grunnlag for opplevelser • ressurs for bruk

Automatisk fredete kulturminner og kulturminner fredet gjennom vedtak har i utgangspunktet alltid høy verdi.

3.1.2 AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminne) gir noen kulturminner et automatisk vern, dvs. at de er automatisk fredet. Dette gjelder alle kjente og ukjente kulturminner eldre enn 1537 (reformasjonen), stående bygg og mynter eldre enn 1650, kulturminner i sjø, vann og vassdrag eldre enn 100 år, og samiske kulturminner eldre enn 100 år. Om ikke annet er bestemt av vernestyresmaktene, gjelder fredningen selve kulturminnet og en sone på 5m rundt kulturminnet. Andre kulturminnekategorier kan fredes ved spesielle


8

vedtak, og man snakker da om vedtaksfredete kulturminner. Automatisk fredete kulturminne, førreformatoriske kulturminner og fornminner blir brukt synonymt i mange sammenhenger.

3.1.3 NYERE TIDS KULTURMINNER Med nyere tids kulturminner mener man kulturminner yngre enn 1537 (reformasjonen). I prinsippet finnes ikke en nedre tidsavgrensning for kulturminner. Med unntak av stående bygg og mynter eldre enn 1650, kulturminner i sjø, vann og vassdrag eldre enn 100 år, og samiske kulturminner eldre enn 100 år, har nyere tids kulturminner ikke automatisk vern. Gjennom vedtak kan Riksantikvaren også frede nyere tids kulturminner.

3.2 KULTURMINNER - FORVALTING OG ANSVARSFORDELING

3.2.1 FORVALTNING Kulturminneloven §9 slår fast at før utbygging kan starte skal det undersøkes om tiltaket kan komme i konflikt med til nå ukjente automatisk fredete kulturminner. Disse undersøkelsene blir omtalt som §9 undersøkelser eller registreringer, og innebærer ofte prøvestikking (50cm x 50 cm manuelt gravde testruter) og/eller sjakting (3m breie sjakter gravd med gravemaskin). Om tiltak, for eksempel, et byggeprosjekt, kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner, må planene endres eller det må søkes om dispensasjon fra kulturminneloven. En slik dispensasjon blir ofte gitt med krav om at de aktuelle kulturminnene skal undersøkes og dokumenteres før tiltaket kan sette i gang. En slik fullskala undersøkelse er det som blir omtalt som en arkeologisk undersøkelse eller arkeologisk utgraving.

3.2.2 ANSVARSFORDELING Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv. etter kulturminneloven §6, slår fast hvilke instanser som har plikt og myndighet til å utføre de sentrale oppgavene i kulturminneforvaltningen. Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for miljøverndepartementet i utforming av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren er således øverste faglige styresmakt i forvaltingen, og er den som kan gi dispensasjon fra kulturminneloven. Registrering, dvs. §9 undersøkelser, skal utføres av-, eller på oppdrag for-, Fylkeskommunen eller Sametinget, i dette tilfellet Møre og Romsdal fylkeskommune. Om dispensasjon blir gitt, med krav om at kulturminnet skal undersøkes før utbygging kan starte, skal denne undersøkelsen utføres av ett av forvaltingsmuseene, i dette tilfellet NTNU/vitenskapsmuseet.

3.2.3 NASJONALE, REGIONALE OG LOKALE MÅLSETTINGER FOR FORVALTING §1 i Kulturminneloven av 9. juni 1978, slår fast følgende formål med loven: ”Kulturminner og kulturmiljøer med deres egenart og variasjon skal vernes både som del av vår kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar å ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for nålevende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforståelse, trivsel og virksomhet”.


9

Utover retningslinjene i Kulturminneloven er dagens kulturminnepolitikk tuftet på føringer i stortingsmelding nr. 16 (2004-2005) «Leve med kulturminner», med særlig vedlegg NOU 2002: «1 Fortid former framtid». Her blir følgende målsetninger skissert: Nasjonalt strategisk mål:

Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer skal forvaltes og tas vare på som bruksressurser og som grunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskaping. Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer skal tas vare på i et langsiktig perspektiv

Nasjonalt resultatmål 1

Det årlige tapet av verneverdige kulturminner og kulturmiljøer som følge av at de fjernes, ødelegges eller forfaller, skal minimaliseres. Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosent årlig.


Fredete og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer skal være sikret og ha ordinært vedlikeholdsnivå innen 2020.


Den geografiske, sosiale, etniske, næringsmessige og tidsmessige bredden i de varig vernete kulturminnene og kulturmiljøene skal bli bedre, og et representativt utvalg skal være fredet innen 2020.

I det strategiske målet ligger altså en avgrensing av hva som skal tas vare på: ”Et representativt utvalg av kulturminner og kulturmiljøer […]». I nasj. res.måls. 1 blir det signalisert en strammere linje i forhold til tap av verneverdige kulturminner og kulturmiljø: «Det årlige tapet […] skal minimaliseres». På regionalt plan gjelder eventuelle fylkesplaner som omhandler kulturminner. Møre og Romsdal vedtok i 2015 «Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi.» Planen skisserer en målsetting om å formidle og ta vare på et representativt utvalg kulturminner av regional og nasjonal verdi og skiller ut følgende tema som viktige:

• Primærnæringer • Industri • Byggjevirksomhet • Bergverkkraft • Samferdsel • Reiseliv • Forsvar og krig • Offentlig virksomhet • Organisasjonslivet • Kulturlivet

Av kulturminner med nasjonal verdi, men uten formelt vern blir følgende vektlagt:

• Den Trondhjemske postvei • Fiskerbonden sin arv • Bøen i Almklovndalen • Sju sammensatte, større kulturmiljø (Alnes, Ulla, Grip, Bremsnesmiljøet, Kvernes,

Eikesdalen, fjellgardane i Sunndal. • Svalgangssjøhus • Sagbruk • Fangstanlegg • Seteranlegg i intakte kulturlandskap


10

• Tidlig organisert helsestell • Organisert, frivillig arbeid • Samling av tre generasjoner med museumsbygg- Aasen-tunet. • Tidlig industrialisering • Tidlig friluftsliv • Svanviken arbeidsleir • Gjenreisingsbyen Kristiansund • Kystmeldestasjoner • Gjestestova i Molde sentrum- DH • «Mardøla- aksjonen»

På lokalt nivå er det mulig for kommunene å skissere mål for forvaltning av kulturminner i kommuneplanen eller i særlige tema/sektor/delplaner for kulturminne. Vestnes kommune har startet arbeidet med en slik kulturminneplan, men den er ikke ferdigstilt.

3.3 METODIKK Dette kulturminnegrunnlaget er basert på en forenklet versjon av metodikk av vurdering av ikke prissatte konsekvenser, beskrevet i Statens vegvesen håndbok v-712. Det er lagt særlig vekt på første trinn- å kartlegge og verdivurdere kulturminner og kulturmiljø. Dette er gjort i et belte på 100 meters bredde langs den aktuelle veistrekningen. Eventuelle konfliktområder er pekt ut. Kulturminnegrunnlaget er utarbeidet uten befaring av planområdet. GoogleEarth er benyttet for å danne seg et bilde av området, kulturminner og kulturmiljø. Verdivurderingen av kulturminnene er derfor veiledende. Videre er kulturminnegrunnlaget utarbeidet uten tegninger av den planlagte gang- og sykkelstien, vurderingene av eventuelle konflikter er gjort ut fra hvor det er sannsynlig at en gang- og sykkelsti vil bli etablert i forhold til dagens fv. 661. Det legges også til grunn at ingen eksisterende bygninger blir revet. Området er rikt på kulturminner og det er også laget en vurdering av potensial for funn av fornminner i området.

3.4 DATAGRUNNLAG Utredningen sammenfatter informasjon om kjente kulturminner i plan- og influensområdet som er offentlig tilgjengelig. Den tar også sikte på å skissere potensial for funn av ikke-kjente automatisk fredete kulturminner i området. Følgende kilder er benyttet: Askeladden Riksantikvarens landsomfattende fornminnedatabase. I omtale av kjente

automatisk fredete kulturminner refererer vi til denne databasen med ”ASK ID”.

SEFRAK Landsomfattende register over bygninger eldre enn 1900 og andre faste kulturminner yngre enn 1537.

UNIMUS Landsdelsmuseene sine databaser over løse kulturminner (gjenstander) integrerte i felles søkemotor (www.unimus.no).


11

Lokalhistorisk litteratur

Bygdebøker mm.

Arkeologisk faglitteratur

Oversiktsverk, spesiallitteratur, registreringsrapporter mm

Landvernsplaner for statlige sektorer

Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi

Prioriterte kulturminner på regionalt nivå

Kulturminnesøk Lokale, brukerregistrerte kulturminner

GisLink Møre og Romsdal, Kulturarv

Videre har nettbaserte ortofoto, eldre og nye kart vært brukt, ma. Norge i bilder, Miljøstatus i Norge.


12

4. KULTURHISTORISK UTVIKLING Da isen smeltet etter siste istid ble det satt i gang et komplekst samspill mellom hav og land. Til den isfrie kysten kom så planter, dyr og de første menneskene. Den tunge breen hadde presset ned landet, og uten denne børen begynte landet å heve seg. Samtidig gjorde alt smeltevannet til at havnivået steg. En kartlegging av denne prosessen, dvs. hvor høyt stranden lå til en hver tid, i ulike områder, er avgjørende for at man har klart å finne boplassene til menneskene i steinalderen. De livnærte seg som jegere og fiskere og var nær knyttet til strandsonen. Fangstboplasser er også å finne i høyfjellet.

Selv om menneskene fortsatte med jakt og fiske frem mot moderne tid, skjedde det et sentralt skifte i økonomisk tilpasning i slutten av steinalderen. Da jordbruket fikk sitt gjennombrudd rundt 2000 f.Kr., med større og mer solide hus, husdyr, åkrer, og gjerder ble folk mer stedbundne enn før, og nå bundne til de gode jordbruksområdene heller enn til stranden. Overgangen til jordbruk førte med seg en lang rekke nye kulturminnekategorier, mange av dem er lokalisert til historisk innmark. I bronsealderen ble jordbruket sterkere fundamentert og samfunnene synes å bli mer komplekse med varehandel over lange avstander, metallteknologi og ulik maktfordeling – noe som viser seg i de store og prangende gravhaugene fra denne perioden. Selv om man kjenner få rike graver fra eldste jernalder, vet man i dag at dette var en ekspansjonsfase i jordbruk og bosetning som holdt frem uten opphold fra yngre bronsealder. Fra siste halvdel av den eldre jernalderen kjenner man til en rekke gravfunn, og en rekke gårdsanlegg som siden har ligget øde. Rike gravfunn, i tillegg til skriftlige kilder, kaster lys over den yngre jernalderen og vikingtid. Gårdsanlegg er derimot veldig sjeldne, trolig fordi man har hatt kontinuitet i tun fra yngre jernalder gjennom middelalder og inn i nyere tid. Dette vil si at husene og tunet fra vikingtid og middelalder ligger i tunet til den historiske gården, og er slik ofte ødelagt. Med middelalderen forsvinner de hedenske gravritualene som en viktig arkeologisk kildekategori. Middelalderen utenfor middelalderbyene og kirkestedene er dårlig kjent gjennom arkeologiske kilder. Økningen i folketallet som preget yngre jernalder fortsatte i middelalderen, men fra rundt 1300 er det flere tegn til stagnasjon og tilbakegang. Dette var altså før den store krisen med Svartedauden fra 1349 og stadige pestutbrudd fremover. Pestene førte til et hundreår med dramatisk nedgang i folketallet. Selv om pestene ikke forsvant helt før rundt 1650, begynte folketallet å stige noe før 1600. På denne tiden lå mange gårder øde, og noen ble aldri tatt opp igjen. Denne krisen la likevel grunnlaget for den voldsomme utviklingen på 1500-tallet: det var overskudd på jord, den ble billig og adelen ble svekket. I tidlig middelalder, noen steder kanskje i løpet av vikingtid, endret hus og tun seg: heller enn ett stort og langt hus, bygde man mindre hus med ulike funksjoner. En mulig grunn var at lafteteknikken kom til, i alle fall i våningshusene, og bruk av tømmer gjorde det like greit å bygge flere små hus. Våningshuset, eller stova, var typisk tømret, uten glass og med åre eller røykovn, og uten himling i taket, med en ljore for røyk og lys i taket.


13

Figur 1. Tidslinje: de vanligste periodenavn, forkortelser og dateringer i vanlige kalenderår og C-14 år. Alt i vikingtid var det knapt med jord på Vestlandet. Fra rundt 1150 var bøndene flest leilendinger hos de store jordeierne kirken, kloster og adel. Parallelt med dette forsvant trælleholdet. Utover i middelalderen ble stadig flere gårder delt opp i stadig flere bruk. Disse brukerne hadde helst husene i et felles tun. På gårder med mange brukere fikk man det man kaller klyngetun. Deling av den enbølte gården i flere bruk, førte også til at man delt åkrer, bøer og beiter i teiger, det kaller man teigblanding. Teigblandingen hadde negative sider som ble mer tydelig etterhvert som fenomenet økte. Redskapene på gården var i stor grad de samme som i yngre jernalder. En viktig nyvinning var vannkvernen, men det er vanskelig å vite i hvilken grad man hadde denne utenfor byene, klostrene og storgårdene. Fra kvernsteinsbruddene vet man at produksjon av håndkverner holdt frem for fullt gjennom middelalderen. De eldste skriftlige kildene er for mange bygder av liten verdi, og arkeologiske undersøkelser av gårdstun og hus fra middelalder er veldig sjeldne- resultatet er derfor at bygdene faller mellom to stoler.


14

Nyere tid 1537 fungerer som en praktisk grense i kulturminneforvaltningen. Objekt eldre enn 1537 er automatisk fredet. For stående bygg er denne grensen 1650. Nyere tid er utvilsomt den bolken med de raskeste og mest gjennomgripende endringene - materielt og samfunnsmessig. Et vesentlig bakteppe er den store økningen i folketallet: 1500-tallet var en periode med vekst og hentet inn og passerte folketallet fra før Svartedauden. Slutten av 1600-tallet bar med seg stagnasjon og nedgang, mens på 1700-tallet ble det en forbedring igjen. Tross kriseår tidlig på 1800-tallet ser man i dette hundreåret en eksplosjon i folketallet, en dobling fra en million til to, i tillegg til at nær en million utvandret til Amerika. Den industrielle revolusjonen og det store hamskiftet i jordbruket kan settes som skillevegger mellom det gamle og det nye. Mange steder gjorde ikke maskinene inntog i selve jordbruket før etter siste krigen. I tillegg handlet ikke prosessene bare om maskiner og teknologi, de var også vevd inn i videre kulturelle, sosiale, politiske og åndelige skifter. I denne sammenhengen er fokuset på de materielle sporene som ble satt. En side er at gamle kategorier ble gjort i et nytt formspråk - våningshusene, sjøhusene, kirkene, båtene, ble bygget annerledes. Økningen i folketallet førte til at husmannsvesenet voks frem, dette nådde et maksimum rundt 1850, og ble avviklet rundt 1900. Husmannsvesenet førte blant annet med seg spor etter gårdsdrift i randsonene rundt de gamle gårdene. Den store eiendomsutskiftingen var en sentral del av hamskiftet, og denne førte til en endring i plassering av hus og tun - gårdene med mange bruk hadde hatt felles tun som kunne få nærmest landsbypreg. Disse ble nå splittet opp med egne hus på egne tun med egne teiger samlet rundt. Mellom de første store tekniske nyvinningene på bygdene var oppgangssagen. Men å sage plank og bord var fremdeles dyrt, og det meste av sagproduksjonen ble eksportert. Et annet moment er at det kommer nye kategorier med nye funksjoner. Når det gjelder bygninger er slike som er ment for nye typer fellesskap viktige. Den nye tiden er nettopp preget av fremvekst av nye fellesskap: misjonsbevegelsen, avholdsbevegelsen, lese- og samtalelag og ungdomslag. Og en ukjent filosof skal ha sagt: «Hus bygger lag» - en felles benevnelse for disse bygningene er gjerne foreningshus. Et annet kollektiv som kom til var skolen og skoleklassene. Etter Fastskoleloven fra 1860 skulle alle norske barn i skole, og skolen skulle være en fastskole og ikke en omgangsskole. Og med det sprang en ny markant bygningstype opp i bygdene: skolehuset. Andre verdenskrigen med tysk okkupasjon av Norge 1940-45 satte spor i Norge - både i folkeminnet og i landskapet. Båter, hus og radioer ble beslaglagt av okkupasjonsmakten, sjøfolk ble liggende ute hele krigen, matvarer ble rasjonerte, og noen mistet livet. Det som særlig brakte okkupasjonen tett på bygdene var etableringen av tyske festningsverk. Dette er i dag ofte monumentale og godt synlige kulturminner. De er særlig pedagogiske i at formålet oftest kan leses og forstås på stedet: kanonstillinger plasserte i terrenget slik at man kan rette ild mot trafikk langs sentrale kommunikasjonsårer. De var, og er fremdeles, kontroversielle med emne som: lokal bistand til arbeid på festningene og norske jenter som holdt seg med tyske soldater på festningene. Festningsverkene er et viktig kompliment til andre kilder og annen kunnskap om den andre verdenskrigen. Det må også understrekes at krigsminner er av særlig nasjonal og internasjonal interesse. Forsvarsverket langs norskekysten var en del av Festung Norwegen, og slik en del av Atlantikwall (Atlanterhavsvollen) som strakte seg fra Nordkapp til Biscaya. Det er en sterkt økende interesse for festningsverkene i Norge og i Europa, som viser seg i en rekke forsknings- og dokumentasjonsprosjekt.


15

5. KULTURMINNER OG VERDIVURDERING

Figur 2. Temakart (vest).

5.1 KM 1 FURLAND, TUFT I 2015/2016 ble det gjort arkeologiske registreringer (§9 undersøkelser) i forbindelse med planarbeid knyttet til E 39 Møreaksen- parsell Vik- Julbøen. En liten del av planområdet på Furland overlapper med planområdet på gjeldende prosjekt. I forbindelse med denne registreringen ble det registrert en tuft fra nyere tid (lok 513 i Arkeologisk rapport 2016 E39 Møreaksen- parsell Vik-Julbøen). Verdivurdering Foreløpig verdivurdering er liten verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt nord for fv. 661 vil det medføre en mindre, indirekte konflikt med kulturminnet.


16

5.2 KM 2 ASK ID NR. 213555 I 1850 årene satte Jacob Jervell i gang med et nydyrkningsprosjekt på Furland. Jervell kjøpte jord av gårdene Nerås, Øverås, Flate, Stokkeland og Uren på Vestnesmyra og initierte et prosjekt med myrdyrking. Etter 4 år var 400 dekar dyrket og det var bygd kanaler for tørrlegging av 1200 dekar. Jervell møtte flere nederlag underveis og gikk konkurs i 1864. På begynnelsen av 1900-tallet ble et nytt selskap etablert, målet var nydyrking for å motvirke utvandringen til Amerika rundt århundreskiftet. «Ny jord» som selskapet het, fant man rundt om i fylket og på Furland skal selskapet ha kjøpt 2808 dekar. Interessenter strømmet til og det var full drift med jordbrytning på 1920-tallet på Furlandsmyrene (Eidshaug 2016). Under jordbryting på Furland har det stadig blitt funnet spor etter en gammel kavlevei, Ask id nr. 213555. Denne er datert til høymiddelalder. Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-

status

ASK ID

213555

Lok 509 Furland

Arkeologisk minne

Veganlegg

Automatisk fredet

Kavlveianlegg, påvist ca. 50 m vha. jordbor og etterprøving med PS. Foreløpig ikke klart å følge det lenger V pga torvtekt. Kavlveien var kjent

lokalt (også omtalt i Romsdal Sogelag, 1979, og "Furland 1850-2000"), dog ikke som et fysisk minne. Den omtrentlige lokaliseringen ble anvist av

Harald Furland, sønn av Håkon Furland som påviste den siste kjente delen av veianlegget på slutten av 1970-tallet.

Lok 509 Furland strekker seg fra grensa til innmarka til bruket Prøvet (bnr. 43) og vestover det åpne myrlandskapet i utmarka (bnr. 114) til Flate–

Furland. Kavlveien har omtrent samme orientering som Furlandsvegen, og ligger mellom 50 m og 43 m N for denne. Dragerne har retning med veien,

med tverrlagte kavler over. Det antas at veien har vært ca. 2 m bred. Kavlveien ble påvist på mellom 5 og 35 cm under mark–overflaten, men

hovedsakelig på rundt 20 cm dybde i myra hvor den ikke hadde blitt påvist tidligere. Deler av den ligger nok dypere Den østlige delen av kavlveien

ligger på en liten forhøyning (om lag 0,5 m høyere enn omliggende landskap) i et værbelte av furu og tettvokst løvskog mellom den åpne myra i V og dyrka mark (nydyrkning) i Ø. I myra sees tydelige spor etter torvtekt.

Omfanget blir også godt synlige ved hjelp av LiDAR. Den lengste stokken som ble påvist målte ca. 2,0 m. Diameteren på kavlene

er ca. 10 cm. Opphogg/underhogg ble påvist på enkelte stokker som elementer i flettingen med dragerne.

I 2015/2016 ble det gjort arkeologiske registreringer (§9 undersøkelser) i forbindelse med planarbeid knyttet til E 39 Møreaksen- parsell Vik- Julbøen. En liten del av planområdet på Furland overlapper med planområdet på gjeldende prosjekt. Før den arkeologiske undersøkelsen var det kjent få fornminner på Furland. Undersøkelsen avslørte imidlertid en rekke kulturminner knyttet til jernutvinning, kullproduksjon og tjærebrenning i utmarken både nord og sør for fv 661 (Eidshaug 2016). Aktiviteten er datert til yngre jernalder/ middelalder. De fleste av de registrerte kulturminnene ligger så langt fra fv 661 at de ikke har relevans for prosjektet. Verdivurdering Ask id nr. 213555 har stor verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt nord for fv. 661 kan det medføre direkte konflikt med kulturminnet. I så tilfelle vil det trolig bli stilt krav om dispensasjon fram kulturminneloven samt arkeologiske undersøkelser.


17

5.3 KM 3 VÅNINGSHUS, GNR 48, BNR 5, FURLAND På gårdstunet til gbnr 48/5 er en bygning, våningshus, registrert i SEFRAK, id nr. 15350005047. Våningshuset fikk tilbygg i 1948 og i 1982 ble det bygget trapp og vindfang.

Figur 3. SEFRAK id nr. 15350005047 (Bildet er hentet fra Goggle Earth 10/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-

status Merknadar/ Tidfesting

SEFRAK ID

15350005047

Våningshus Furuland

183, 1800-tallet, 3.kvartal

Verdivurdering Bygningen fremstår som modernisert og ombygd. Foreløpig verdivurdering er liten verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt nord for fv.661 vil det medføre en indirekte konflikt med bygningen.

5.4 KM 4 VÅNINGSHUS GNR 48, BNR 10, FURLAND Tomten ble skilt ut i 1899 og våningshuset er fra slutten av 1800-tallet. Bygningen er registrert i SEFRAK, id nr. 15350005046.


18

Figur 4. SEFRAK id nr 15350005046, våningshus (bildet er hentet fra GoogleEarth 10/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350005046

Hus Furuland


Verdivurdering Våningshus fra slutten av 1800-tallet, fremstår som modernisert. Foreløpig verdivurdering er liten verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt nord for fv.661 vil det medføre en indirekte konflikt med bygningen.


19

Figur 5. Temakart (midt).

5.5 KM 5 GÅRDSTUN GNR 48 BNR 7, FURLAND På gårdstunet til gbnr 48/7 er en bygning registrert i SEFRAK, id nr. 15350005045.

Figur 6. SEFRAK id nr 15350005045, bustadhus, Furuland (bildet er hentet fra Google Earth 8/3-2017).


20

Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350005045

Bustadhus, Furuland

Verdivurdering Bygningen fremstår som i dårlig teknisk stand. Foreløpig vurdering er liten verdi. Konflikt Bygningen ligger i god avstand til dagens fv. 661. Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en mindre, indirekte konflikt med kulturmiljøet.

Figur 7. Temakart (midt).

5.6 KM 6 GÅRDSTUN, GNR 49 BNR 1, STOKKELAND Gårdstunet til gbnr 49/1 har to bygninger registrert i SEFRAK, id nr. 15350005028, stabbur og 15350005027 (driftsbygning, i SEFRAK registeret står det oppført som våningshus, denne oppføringen må være feil). Når det gjelder SEFRAK id nr. 15350005028, stabbur (bygningen til venstre på bildet under) må denne enten være revet eller ombygd til garasje. En annen mulighet er at markeringen på kartet er feil og at det er bygningen til høyre i bildet under som er stabburet. Den bygningen finnes på flyfoto over området i 1964. Dagens våningshus er også avbildet på flyfoto fra


21

1964, men ser ut til å være noe ombygd. Driftsbygningen (SEFRAK id nr. 15350005027) har også fått tilbygg etter 1964 (jmf flyfoto).

Figur 8. Oversiktsbilde over gårdstunet til gbnr 49/1. Man skimter SEFRAK id nr 15350005027 til venstre i bildet. Garasjen til høyre for våningshuset er avmerket som SEFRAK id nr 1535005028 (bildet er hentet fra Google Earth 8/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350005027

Våningshus, Stokkeland

193, 1900-tallet 3.kvartal

SEFRAK ID

15350005028

Stabbur Stokkeland

På gården er det registrert tre løsfunn, C5438 (økseblad i jern fra vikingtid), T9775 (et søkke i kleber) og T15284 (skafthulløks fra yngre steinalder/bronsealder). Verdivurdering Det er noe usikkerhet knyttet til bygningsmassen på gårdstunet. Foreløpig verdivurdering er liten til middels verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en indirekte konflikt med kulturmiljøet.


22

5.7 KM 7 VÅNINGSHUS, GNR 49 BNR 4, STOKKELAND På gården står et våningshus registrert i SEFRAK, id nr. 15350005033.

Figur 9. Sefrak id nr. 15350005033 (bildet er hentet fra Google Earth 8/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350005033

Våningshus, , Stokkeland

192, 1900-tallet 2.kvartall

Verdivurdering Bygningen er fra begynnelsen av 1900-tallet og ble ombygd i 1930 årene, den fremstår som modernisert og inngår heller ikke i et større kulturmiljø. Foreløpig verdivurdering er liten verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt nord for fv. 661vil det medføre en mindre, indirekte konflikt med kulturminnet.

5.8 KM 8 VÅNINGSHUS, GNR 49 BNR 2, STOKKELAND Våningshuset er revet, det er ukjent om det finnes rester etter huset.


23

Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350005030

Våningshus, Ytterland, Stokkeland


Verdivurdering Våningshuset er revet, det er ukjent om det fortsatt finnes rester etter bygningen. Skulle grunnmurene stå igjen vil de bli vurdert til å ha liten verdi. Konflikt Trolig ingen konflikt.

5.9 KM 9 FORSAMLINGSHUS VESTNES JEGER- OG FISKEFORENING Vestnes jeger – og fiskeforening ble etablert i 1947. Bygningen er fra 1925 og eiendommen ble etablert i 1917. Bygningen har trolig vært et forsamlingshus også før Vestnes jeger- og fiskeforening overtok det.

Figur 10. KM 9, Vestnes Jeger- og fiskeforening.


24

Verdivurdering Bygningen representerer et stykke historie om Vestnes sine organisasjoner og lag. Foreløpig verdivurdering er liten til middels verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en indirekte konflikt med kulturminnet.

Figur 11. Temakart (øst).

5.10 KM 10 GÅRDSTUN GNR 52 BNR 1, ÅSBYGDA På gårdstunet er det to bygninger registrert i SEFRAK registeret, løe (SEFRAK id nr. 15350005022) og eldhus (SEFRAK id nr. 15350005023), begge med ukjent alder, men registrert med kode rød. Det gamle våningshuset på gården (grå SEFRAK, id nr. 15350005021) stod der hvor det nye er satt opp.


25

Figur 12. SEFRAK id nr 153500050023, eldhus til venstre i bildet (bildet er hentet frå Google Earth 8/3-2017).

Figur 13. Sefrak id nr. 153500050022, løe (bildet er hentet frå Google Earth 8/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350005023

Eldhus, Åsbygda

SEFRAK ID

15350005022

Løe, Åsbygda

På gården er det registrert et løsfunn fra yngre steinalder, en tverrøks, T9128.


26

Verdivurdering De to bygningene registrert i SEFRAK fremstår med gode kvaliteter. Foreløpig verdivurdering er liten til middels verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en indirekte konflikt med kulturmiljøet.

5.11 KM 11 STOKKELANDSVEGEN 201, ÅSBYGDA PANORAMA BORETTSLAG Bygningen er tidligere Vestnes trygdeheim. I dag er tilhører bygningen Åsbygda Panorama Borettslag, den har fått et tilbygg og til sammen danner de en boligblokk. Den eldste delen er trolig fra første halvdel av 1900-tallet, bare den delen er vurdert til å ha kulturhistorisk verdi.

Figur 14. Tidligere Vestnes trygdeheim (bildet er hentet frå Google Earth 8/3-2017). Verdivurdering Bygningen representerer en del av velferdsutviklingens historie i kommunen. Foreløpig verdivurdering er liten til middels verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en indirekte konflikt med kulturminnet.


27

5.12 KM 12 GÅRDSTUN GNR 51, BNR 3, LEIRVIK På gårdstunet til gbnr 51/3 er tre bygninger registrert i SEFRAK registeret. Våningshuset, SEFRAK id nr. 1535004007 er fra 1800-tallet, 3. kvartal. Videre er det et eldhus, SEFRAK id nr. 1535004009 og et stabbur, SEFRAK id nr. 1535004008, begge med ukjent alder. SEFRAK id nr. 1535004009 er trolig revet og erstattet med en nyere bygning (jmf flyfoto 1964). På gården er det registrert et løsfunn, T8805, del av skiferspiss, fra yngre steinalder.

Figur 15. Gårdstunet til gnr. 51/3. Våningshuset til venstre i bildet (fra Goggle Earth 8/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-


SEFRAK ID

15350004007

Våningshus, Leirvik

183, 1800-tallet 3. kvartal

SEFRAK ID

15350004009

Eldhus, Leirvik

Trolig revet

SEFRAK ID

15350004008

Stabbur, Leirvik

Verdivurdering Bygningsmassen på gårdstunet fremstår med kvaliteter. To bygninger er registrert i SEFRAK (en er revet), og flere av de stående bygningene er fra før 1964 (jmf flyfoto 1964). Våningshuset er noe modernisert med nye vindu på 70-tallet og et tilbygg mot vest på 60-tallet. Foreløpig verdivurdering er middels verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en indirekte konflikt med kulturmiljøet.


28

5.13 KM 13 VILLA ENGLEGÅRD. Tidligere Romsdal helseheim, nedlagt i 1994. Senere har bygningen blant annet vært benyttet som utleiebolig for gjestearbeiderer ved STX Langsten. Åsbygda Vel har tilhold i bygningen. Bygningen er trolig fra første halvdel av 1900-tallet.

Figur 16. Tidligere Romsdal helseheim (bildet er hentet frå Google Earth (8/3-2017). Verdivurdering Bygningen representerer en del av velferdsutviklingens historie i kommunen. Foreløpig verdivurdering er liten til middels verdi. Konflikt Om gang- og sykkelstien blir lagt sør for fv. 661vil det medføre en indirekte konflikt med kulturminnet.

5.14 KM 14 GNR 51, BNR 58, ASK ID NR 214265, ASK ID NR 214267 I bakkene nord for fv. 661 er det registrert to automatisk fredete lokaliteter. På Ask id nr. 214265 er det funnet et flintavslag i et tykt, sort sandlag. Laget er datert til siste del av eldre steinalder, lokaliteten representerer dermed trolig et bosteds- aktivitetsområde fra siste del av eldre steinalder. Nordøst for Ask id nr. 214265 er det registrert en lokalitet med dyrkningsspor fra høymiddelalder, Ask id nr. 214267.


29

Figur 17. Gårdstunet til gnr 51/58. Ask id nr 21426 og 21427 ligger i dyrket mark sør for tunet. Bildet er hentet fra GoogleEarth (8/3-2017). Enkeltminne ID KULTURMILJØ Verne-

status

ASK ID

214265

Lokalitet 1, Bakken

Arkeologisk minne

Bosetning-aktivitetsområde

Automatisk fredet

. Lokalitet bestående av flintavslag i et tykt, svart sandlag. Datert til senmesolitikum (Cal BC 5665 to 5615 (Cal BP 7615 to 7565) and Cal BC 5580 to 5575 (Cal BP 7530 to 7525)).

ASK ID

214267

Bakken, lokalitet 2

Arkeologisk minne

Dyrkningsspor

Automatisk fredet

. Bosetnings-/dyrkingsspor frå høymiddelalder, omrotet med flint. Laget datert til Cal AD 1165 to 1270 (Cal BP 785 to 680).

Verdivurdering De automatisk fredete kulturminnene har stor verdi. Konflikt Det er allerede en gang- og sykkelsti ved siden av fv. 661. Om denne er tenkt utvidet vil det trolig bli direkte konflikt med Ask id nr. 214265 og det vil trolig bli stilt krav om arkeologiske undersøkelser.


30

6. VURDERING AV POTENSIAL FOR FUNN AV AUTOMATISK FREDETE KULTURMINNER Funnpotensialet i området knyttes særskilt til a) strandbundne bo-/aktivitetsplasser fra fangststeinalder og b) produksjonsanlegg knyttet til jernutvinning i yngre jernalder og middelalder. Den første kategorien er lokalisert til strandnivå fra fangststeinalder, ca. 10000 – 2000 f.Kr. Den andre kategorien er gjerne lokalisert til dagens utmark – typisk jernholdige myrdrag og sæterområder. I noen grad er også potensialet knyttet til førreformatorisk gårdsbosetning under overflaten på dagens innmark. Traseen grenser i vest til et større område registrert i forbindelse med prosjekt Møreaksen (2015). Her ble det påvist en stor mengde lokaliteter knyttet til førreformatorisk jernproduksjon. I øst grenser traseen til et mindre område registrert av Møre og Romsdal fylkeskommune i 2015. Her ble påvist to fredete lokaliteter, en fra steinalder og en fram middelalder. Tidligere registreringer er markert på potensialkartene.

STRANDNIVÅ I FANGSTSTEINALDEREN Figurene viser forløpet i endringer i havnivå for isobase 48 (omtrentlig Vik) og 54 (omtrentlig Furneskrysset), generert ved hjelp av programvare utviklet av David Simpson (SeaLeveCurveSunm-STrondelag v2.xls). Disse markerer ytterpunktene for planområdet. Her fremgår det at bosetning fra fangsteinalderen i dette området bør finnes i hovedsak mellom 10 og 40 meter over dagens havnivå. På potensialkartene er markert kotene 35m og 15m.

Figur 18. Strandforskyvningsdiagram for Vik (48m isobase) (Simpson 2003; Bondevik et. al. 1998; Svensen & Mangerud 1987).

0

10

20

30

40

50

60

70

80

02000400060008000100001200014000

moh

14C år bp

Vik, Vestnes k. (48 m))


31

Figur 19. Strandforskyvningsdiagram for Furneskrysset (54m isobase) (Simpson 2003; Bondevik et. al. 1998; Svensen & Mangerud 1987).

VURDERING AV FUNNPOTENSIAL Vurderingene er gjort på grunnlag av kart og ortofoto, uten befaring i området. Høyest potensial, vurdert til middels-høyt, er å finne i to områder der traseen går gjennom sonen mellom 15 moh og 35 moh. I det vestligste av disse er potensialet for funn fra steinalder kombinert med potensial for funn knyttet til jernutvinning.

0

10

20

30

40

50

60

70

80

02000400060008000100001200014000

moh

14C år bp

Furneskrysset, Vestnes k. (54 m))


32


33


34

7. KILDER

SKRIFTLIGE KILDER Bondevik, S., J.I. Svendsen og J. Mangerud 1998: Distinction between the Storegga tsunami and the Holocene marine transgression in coastal basin deposits of western Norway. Journal of Quaternary Science, 13(6):529-537 Brekke, N.G, Nordhagen, P.J. og Lexau, S.S. 2008: Norsk Arkitekturhistorie. Frå steinalder og bronsealder til det 21.hundreåret. Det norske samlaget. Eidshaug, J. P.S 2016: Arkeologisk rapport 2016. E39 Møreaksen- parsell Vik-Julbøen. Delprosjekt Bolungneset og Vik/Nerås. Møre og Romsdal fylkeskommune 2015: Regional delplan for kulturminner av regional og nasjonal verdi. Riksantikvaren 2003: Kulturminne og kulturmiljø i konsekvensutgreiingar. Rettleiar. Oslo, 2003. Riksantikvaren 2010: Kulturminner, kulturmiljøer og landskap. Plan- og bygningsloven. Versjon juni 2010. Veileder. Oslo, 2010. Riksantikvaren 2013a: Kulturminner i kommunen. Håndbok for lokal registrering. Oslo. Riksantikvaren 2013b: Kulturminner i kommunen. Kulturminneplan. Oslo. Riåsen, G.T. (red). 2000. Røde låver- alt under ett tak. NIKU- seminar om enhetslåven, Norges landbrukshøgskole og Norsk landbruksmuseum, 5-6. juni 2000. NIKU temahefte 024:1-102. Simpson, D. 2003: Excel spreadsheet software: SeaLevelCurvesSunm-STrond_v2. Statens vegvesen 2014: Konsekvensanalyser – Håndbok V-712. Svendsen, J.I., and J. Mangerud 1987: Late Weichselian and Holocene sea-level history for a cross-section of western Norway, Journal of Quaternary Science, 2:113-132.

KILDER PÅ INTERNETT Arkeologisk tilvekst: www.unimus.no Askeladden: http://askeladden.ra.no GisLink Møre og Romsdal: www.gislink.no

http://www.unimus.no/

http://askeladden.ra.no/

http://www.gislink.no/


35

8. VEDLEGG: TEMAKART OG POTENSIALKART

Documents

Fv. 661 Trafikksikkerhetstiltak Leirvikbukta- Vik EORI OG METODE: 3.1 D: EFINISJONER: 3.1.1 K: ULTURMINNER: Kulturminneloven (LOV 1978 nr. 50 Lov om kulturminne) definerer : kulturminner: