Upload
others
View
0
Download
0
Embed Size (px)
Citation preview
Kalender 2014
Gamle veier og veifar –Oppegårds viktigste kulturminner
Gamle veier og veifar –Oppegårds viktigste kulturminner
Alt-Mann Kantorvn. 13, 1410 Kolbotn Tlf. 480 09 000 E-post: [email protected]
Efa Elektro ASTlf. 66 81 24 00 E-post: [email protected]
EXPON, Skivn. 84, 1410 KolbotnTlf. 66 80 81 91 • 901 17 617 E-post: [email protected]
Fargerike Kolbotn InteriørserviceLanderudsenteret, Sofiemyr Tlf. 66 80 80 20 E-post: [email protected]
Gjersjøen Antirust Rosenholmvn. 47, 1414 Trollåsen Tlf. 66 80 01 29 www.gjersoenantirust.no
Jernia Kolbotn Sentrum/TorgSentrum: 66 81 09 10 Torget: 66 80 39 50 E-post: [email protected]/jerniakolbotn
Kolbotn Gull og SølvSkivn. 57, Kolbotn, Tlf. 66 80 75 20 E-post: [email protected]
Takk for støtten!
Oppegård har fortsatt et interessant veinett fra de tidligste tider, med oldtidsveier, kirkeveier, bygdeveier og kongeveier som ligger der stort sett uendret siden de gikk ut av bruk. Og trafikken ble overtatt av jernbane, fylkesveier og Europa veier. I Follo forøvrig og i det meste av landet ligger de gamle veifarene under asfalt, traséene er tatt i bruk av moderne vei-systemer. Men i Oppegård ble nye traséer tatt i bruk, de gamle veifarene var ikke egnet til å oppgraderes for moderne trafikk.
Å kartlegge, merke og bevare de gamle veifarene har vært en av Historielagets viktigste oppgaver siden starten i 1986. Arbeidsgruppen som laget kalenderen for 2014 ønsket å videreføre dette arbeidet, å beskrive historien bak veien, hvordan veier hang sammen med veinettet i våre nabokommuner (Oslo, Ski, Ås og Nesodden), påvise nøyaktig hvor veifaret er slik at man nå kan anvende noen av disse som turveier. Vi tror at det beste vern er gjennom bruk.
Kalenderkomiteen har bestått av Dag Johannessen, Finn E. Edvardsen, Severin Breivik og undertegnede.Vi håper at du gjennom året blir kjent med våre gamle veifar, at du finner nye turmål. At du tar dem i bruk og bidrar til at de ikke gror igjen. Og vi ønsker dere et riktig godt kalenderår!
Med vennlig hilsenBjørn Egil JensenRedaktør av kalenderen for 2014E-post: [email protected]
Forsidebildene er alle hentet fra denne kalender, og viser: • Utsnitt av militært kart 1886-87 som viser datidens veinett nord i kommunen• Torvstrøfabrikken med stort lagerbygg, beliggende på nordenden av Sofiemyr• Gjersjøen høsten 2013 – 419 1/2 år siden biskop Jens Nilssøn reiste her mars 1594• Spisslede fra 1771, utstilt i Langbygningen
1
En hilsen fra lokallagets leder
Egil Wenger, styreleder i Oppegård Historielag
K V E R N A A S
S E N T R U M S B Y G G E T
POSTBOKS 2581411 KOLBOTNTELEFON 66 80 24 80
w w w . k v e r n a a s . n o
A R K I T E K T E R A S
Postboks 258. 1411 Kolbotn Sentrumsbygget, Kolbotnvn. 7 Tlf. 66 80 24 80 www.kvernaas.no
Larmerud Rørservice A/SPostboks 665, 1411 KolbotnSofiemyrvn. 6 Tlf. 66 89 29 00www.larmerud.no
Lunch og Catering, KolbotnNye lokaler i Skiveien 75Tlf. 66 99 20 20 www.lunch-catering.no
Nordea Bank, Kolbotn Tlf: 06 001 Kolbotnveien 25E-post: [email protected]
Svartskog kolonial, kafe og butikkRoald Amundsens vei 172, Tlf. 66 80 24 90E-post: [email protected]
Avdeling Follo Sætreskogvn. 4, 1415 OppegårdTlf. 66 99 16 99 www.stormelektro.no
Tanum Bokhandel Tlf. 67 49 04 50 Kolbotn Torg 10-21 (9-18) www.tanumbokhandel.no
For styret i Oppegård Historielag er det av flere grunner viktig å sørge for at kalenderen kommer hvert år.
Med den får vi fortalt løst og fast fra historien til området vi bor i, både i fjern og nærere fortid. Hvert år konsentrerer vi kalenderen om ett tema som vi tror og håper har interesse for mange. Når vi nå presenterer den 23. i rekken, er det litt av en historiesamling vi med betydelig grad av stolthet kan se tilbake på. Rundt 600 sider er det hittil blitt med lokalhistorie i ord og bilder. Dermed oppfyller vi en av målsettingene våre, formidling av kunnskap om hvordan Oppegård har utviklet seg gjennom århundrene. Ulikt de fleste andre kalendere har denne fortsatt verdifullt innhold etter at kalenderåret er omme.
Videre er kalenderen en bærebjelke i historielagets økonomi. Årlige overskudd gjør det mulig å sette opp skilt på steder av betydning for vår historie, både bygninger og veifar. Særlig interessant er muligheten for å delta i utviklingen av Gjersjø elva natur- og kulturpark. Her hentes 450 års industrihistorie frem fra glemselen. Oppgangssaga har allerede vært i drift noen år, og i mai 2013 ble Langbygningen innviet etter mange års restaurering. Her kan skoleklasser og andre interesserte få innblikk i mange sider av livet i tidligere tider.
Vi vet at overskuddet skyldes alle dere som kjøper kalenderen, og alle de velvillige sponsorene som støtter oss årlig. En titt på annonsene forteller hvem de er, og hva de kan brukes til i hverdagen. Vi vet også at uten en arbeidsvillig kalender-komite hadde vi ikke klart å presentere en så fyldig kalender. Hjertelig takk til dere alle.
2
Gamle veier og veifar –Oppegårds viktigste kulturminner
Den lange, lange Sti over Myrene og ind i Skogene hvem har traakket op den? Manden, Mennesket, den første som var her. Det var ingen Sti før ham. Siden fulgte et og andet Dyr de svake Spor over Moer og Myrer og gjorde dem tydeligere, og siden igjen begyndte en og anden Lap at snuse Stien op og gaa den naar han skulde fra Fjæld til Fjæld og se til sin Ren. Slik blev Stien til gjennem den store Almenning som ingen eiet, det herreløse Land.Slik starter Knut Hamsun sitt verk Markens Grøde, hvor handlingen foregår i Nordland.
Det var veidefolk som trengte en grei vei fra boplass til jaktområde og fiskested. Kanskje hadde noen dyr allerede laget et svakt spor i myk skogbunn. Senere, med fast bo-setting, trengtes fortsatt stier dit det var ekstra mat å finne. Vel så viktig ble kontakten med andre fastboende, for han-del, for gjensidig hjelp eller ganske enkelt for menneskelig kontakt.
Bosettingen foregikk både langs kysten og innover i lan-det langs vassdrag. I kystnære strøk ble båten det naturlige fremkomstmidlet. Innover og oppover i dalene startet det med stier og tråkk. Så langt mulig gjaldt det å holde seg utenom myrer og større elver. Da fikk det ikke hjelpe om bakkene ble mange og bratte.
Fremkommelighet og vedlikehold av veiene ble viktig for folk, og både Frostatings- og Gulatingslovene (fra ca år 950) inneholder regler for dette. I den førstnevnte finner vi i avsnittet om kristendom(!) bl. a. følgende:• Alle våpenføre menn skulle på veiarbeid nærmeste
fulle virkedag før Jonsokaften• Veiene skulle repareres der behovet var størst, flere
bønder delte ansvaret for et veistykke• Bot for manglende oppmøte, boten tilfalt biskopen• Plikten til å bøte vei kom foran plikten til å frigi træller
Fra Gulatingsloven leser vi bl.a. dette:• Alle veier skulle ligge slik de alltid hadde ligget• Veibredden skulle være lik et spydskaft• Vei over dyrket mark kunne flyttes om eieren laget en
minst like god vei utenom• Om grunneier nektet bruk av veien måtte han betale
bot til kongenPå en runestein fra 1000-tallet hevdes det at brobygging gir sjelefrelse.
Magnus Lagabøters landslov kom 100-150 år senere med ytterligere krav:• Kongens ombudsmann kunne kalle inn til veiarbeid,
det måtte skje mellom onnene
• Veiene skulle kunne brukes til fots og til hest både sommer og vinter
• 8 alen (1 alen var da 62,5 cm) bredde slik at mann til hest kunne holde spydet på tvers (baugreid)
• Bøndene pliktet å vedlikeholde veiene, lensherrer og fogder førte tilsyn
Vinterveier over islagte vann, vassdrag og myrer ble nok tatt i bruk tidlig. I rundt fire måneder hvert år slapp man dermed de bratteste bakkene. På- og avkjøring til isen ble gjerne lagt nær den ordinære veien. Disse veiene er det naturlig nok ingen spor etter, og regelverket for disse kom mye senere, først tidlig på 1800-tallet. Det beskrev blant annet merking av råker og forbud mot boring av hull for fiske nærmere enn tre alen fra veien.
Og hele tiden utviklet det seg et nett av lokale veier, innen og mellom bygdelag. Her var det neppe faste regler om fremkommelighet og vedlikehold, eiere og brukere sørget vel for å rydde unna de verste problemene.
Neste lovverk med betydning for veitrafikk kom i 1630-årene med Christian IVs Norske Lov som gjentok de tidligere på noen punkter, samt innførte en del nytt:• Bot ble fastsatt for den som red utenom veien eller
gikk i åker og eng.• Bøndene fikk skyssplikt, alle som reiste i kongens
ærend eller var adelige skulle ha gratis skyss• Forordning om at plikten til å vedlikeholde vei skulle
fordeles likt mellom bøndene• Fogder, sorenskrivere og bondelensmenn var pålagt å
vise hvordan arbeidet skulle utføres• Når pålagt arbeid ikke ble utført, kunne fogden leie
andre til å gjøre det for bondens regning
Mens lovverket tydeligvis ivaretok ansvar for fremkom-melighet og vedlikehold, kanskje i noen grad etter uten-landsk forbilde, gikk det smått med den tekniske utviklin-gen av kjøretøy, og de krav den ville medført. Frem til midten av 1600-tallet var slep i forskjellige former meto-den for transporter gjennom århundrer, ja selv et dansk kongepar ankom hovedstaden i en kabin montert oppe på et slep. Men etter det kom det raskt krav om kjøreveier.
Bruk av slep har satt tydelige spor etter seg, på myk skogsbunn i lavlandet og med fjerning av vegetasjon i høy-fjellet. Ja over Hardangervidda har man telt ni tilnærmet parallelle slep, blant de mest kjente er vel Nordmannssle-pet og Austmannaslepet. Her har levende dyr på vei til markeder eller frakt av slakt bidratt til slitasjen. I vårt om-råde er det nærliggende å tenke seg at århundre lange
3
transporter til Ljansbruket har etterlatt seg mange spor fra skoger i øst og syd.
Hjul og vogner ble tydeligvis tatt sent i alminnelig bruk i Norge, selv om Osebergskipet inneholdt en firehjulet vogn. Lokalt fantes det nok en del vogner, men veiene var uegnet til transport på hjul over lengre strekninger. Først i 1633 ble en skikkelig kjørevei tatt i bruk, den gikk fra Kongsberg til Hokksund. Her ble sølv fra Kongsberg brakt til Drammenselva og lastet om til første etappe av sjøveis befordring til København.
Utvikling av postvesenet fra 1647 og en sterkere stat med flere embedsmenn bidro til økt behov for kjøreveier. Det samme gjorde drivverdige funn av metaller i Norge med bergverksdrift og smelteverk, ofte langt fra nærmeste utskipningshavn.
I 1643 kom det krav om planering av veiene med stein, grus, sand og bark, eventuelt også brolegging. Det siste fikk neppe stort omfang i Norge. Veibredden skulle være 8, 10 eller 12 alen avhengig av terrengets beskaffenhet. Fra militært hold kom det krav om en veistandard god nok for
Slep – i dragene er det tappet inn to avstivere og fire trestykker som holder lasset på plass.
Slep for transport av torv. En tilsvarende kasse med benk kunne brukes til persontransport.
Slep fra Bærum som ble brukt til transport av surmelk fra seter (Foto Norsk Folkemuseum)
Slep i forskjellige former:
4
flytting av artilleri mellom festningsanlegg. Med høyere veistandard økte også behovet for vedlikehold, til stor misnøye blant bøndene som fortsatt hadde ansvar for det.
Nå ble mange rideveier utbedret til kjøreveier. Noen ste-der førte det til nye traséer, som da veien ble flyttet ned fra Grønliåsen til Kongeveien. Men i hovedsak ble linjeføringen beholdt, veiene ble jevnet og noen steder kantet med stein.
Flere veier ble kalt kongeveier etter dansk skikk, men i motsetning til i Danmark ble de ikke bare forbeholdt konge lige. Fra Frankrike kom impulser om at veiene skulle ha lengst mulig rette strekninger, altså uten kurver. Dette kunne jo være greit i Danmark og på deler av kontinentet, men i Norge var det uegnet. Her førte det til svært bratte bakker, helt opp til 1:3. og ekstra påkjenning for hestene. Selvfølgelig førte det også til sterk begrensning i hvor mye gods som kunne tas med. Slike bakker fikk ofte navn som ”Merrapina”, som Ljabrubakken opp mot Nordstrands platået.
I 1795 ble restriksjonene på skogshogst og tømmer-eksport opphevet, men retten til å skjære trelast ble fort-satt forbeholdt de eksisterende sagbrukene. Dette førte til sterk økning i tømmertransportene, med kraftig slitasje og krav om nye veier som resultat. Fortsatt var det bøn-dene som var pålagt vedlikehold og nybygging av veiene innen sitt rodeområde. I tillegg hadde de skyssplikt for embedsmenn og personer med adelig bakgrunn, så veiene var nok en svøpe for mang en bonde.
I 1824 kom en ny veilov som la grunnlag for utbygging av nye veier. Ansvar for veiene ble tillagt Justisdeparte-mentet, lokalt ansvar fikk amtsmennene. Til utgifter for
veivesenet ble det opprettet en amtsveikasse. Kjøreveiene ble delt i to veityper, hovedvei og bygdevei. Og fortsatt var det slik at flere statlige organer, som Forsvaret, Tollvesenet og Fyrvesenet bygde veier for egne formål. Og fortsatt var det slik at bøndene hadde ansvar for vedlikeholdet, hver gård sin strekning.
En håndbok om ”moderne veibygging” ble utgitt i 1839, forfattet av en veiinspektør. Her omtales blant annet byg-ging av kjedehengebroer som sammen med senere fag-verksbroer økte mulig spennvidde betraktelig. Den gang var forøvrig utbygging av jernbanen medvirkende til bruk av ny teknikk i veibyggingen. Med langt strengere krav til maksimal stigning, ble broer ofte nødvendig her. Utover på 1800-tallet kom det også fart i utdannelsen av ingeniører, så tekniske formler erstattet håndverkernes nedarvede tommelfingerregler.
På tidlig 1800-tall begynte også Chausseperioden. Med krutt kunne man sprenge plass for veier på steder som var ubebyggelig til det formålet. Kravet var nå 10 alen bredde og maksimal stigning ble redusert til 1:20. Betong var fort-satt et ukjent materiale, men flotte tørrmurer ble reist der hvor veibanen måtte heves fra terrenget.
En av de første veiene fra den tiden er Liabrochausseen som gikk fra Christiania nærmest horisontalt langs Bunde-fjorden til Vølund, opp forbi Ljan og utover til Ljabru hovedgård og til Klemetsrud. Mosseveien sydover fra Vø-lund til Vinterbro kom litt senere, men føyer seg også inn i rekken av de første, moderne veiene i Norge. Veiutvidel-ser har medført at mange av tørrmurene nå er skjult bak
Tørrmur ved Hvervenbukta
5
betong, men fortsatt er noen av dem synlige, som i kurven ved Hvervenbukta.
Tidlig på 1900-tallet kom de første bilene til landet, og med dem nye krav til veistandard. I så måte har utviklin-gen de siste hundre årene vært langt større enn den var i de tusen år som gikk foran.
Hvor gikk oldtidsveiene? Litt veihistorie i Nordre FolloBetegnelsen oldtidsvei brukes om de eldste sammenheng-ende far etter mennesker her i landet. De dannet vårt tid-ligste veisystem som gikk mellom de første bosettingene, mellom ”urgårdene”. Det er vanlig å tidfeste disse veiene til bronsealderen, for ca. 3.500 år siden.
Oldtidsveiene var gang-, ride- og kløvveier. I dag er det kanskje riktigere å kalle dem stier. I forhistorisk tid var det fire hovedveifar i området som nå er Oppegård kommune. To nord-syd gående og to øst-vest gående, og uten større endringer gjorde de tjeneste til ut vikingtiden og inn i middelalderen. Det eldste veifar regnes å være Oldtids-veien over Grønliåsen som forbandt Oslo-kaupangen i nord med nåtidens Østfold, Bohuslen og kontinentet i sør.
I forhistorisk tid antas det at hele det nåværende Oppe-gård var delt mellom de to urgårdene Fåle i Nordby (Ås) og Fløysbonn. Gjersjøen og Delingsdalen på Svartskog antas som grense mellom disse. Urgårdene ligger som knute-punkt i et nett av oldtidsveier. Naboene var Ljan i nord, Sander i sørøst, og Ris i sør.
Til Ås, Smålenene, Bohuslen og kontinentet
Til Indre Østfold (Smålenene)
Hvervenbukta
Oppegård har til alle tider vært et gjennomfartsområde. Vel 300 år etter Svartedauden bodde det bare 240 mennes-ker her (1665), 150 år senere var innbyggertallet bare økt til 256. Det var altså beliggenheten mellom mer folkerike områder som var årsak til veinettet som oppsto her.
Fra Aker kom oldtidsveien inn i Follo over Grønliåsen og førte frem til Fløysbonn. Veien fortsatte videre rett syd-over og kom inn på traséen til Mølleveien (Oppegård syd) før den gikk i bratt bakke ned til Haugbro. Her krysset den Sætrebekken og Dalsbekken. Sætrebekken krysses nå med en liten gangbru av tre, og er bygd på restene av en stein-hvelvbru. Disse restene synes godt. Steinhvelvbrua over Dalsbekken ble gjenreist i 1991 på dugnad av bedrifts-idrettslaget til Statens vegvesen.
Rett sør for broa over Sætrevekken var et viktig veidele. Østover opp bakken gikk veien til Langhus og Sander, med videre forbindelse sydøstover til indre Østfold. Både
Oldtidsveier i nordre Follo. Etter tegning av Erik Aas jr.
En kort hulvei som går nord-syd over Mastemyra (øst for liten kolle).
6
oldtidsveien og Den Fredrikshaldske Kongevei forsatte ned bakken og inn gjennom Nøstvedtmarka til Ris gård i Nordby. Gården ligger på Ski-Ås morenen, en enorm grus- og steinrygg hvor telen hvert år løfter stein opp i da-gen. Steingjerdene langs Kongeveien er på nær 600 meter. Ris gård har alltid ligget ved et viktig veikryss. Veien syd-over går til Ås (urgård), hvor Ås kirke nå ligger. Nordvest-over gikk det en oldtidsvei til Fåle.
Oldtidsveien Ris – Fåle krysset Pollenvannnet ved Nes-set den gang vannstanden var høyere og Pollenvannet var en del av Bunnefjorden. Urgården Fåle hadde sitt tun der hvor gården Mellom-Fåle nå ligger. Her gikk oldtidsveien rett nordover opp bakkene til gården ”Uppigard”, skilt ut i fra Fåle. Uppigard ble senere delt i flere gårder, som Søndre-, Vestre- og Østre Oppegård.
Den nordligste øst-vest veien er den minst dokumen-terte blant våre oldtidsveier. Men det antas å være veien fra Fløisbonn til fjorden, til Gjersjøelvas os for fiske i elv og fjord, og ikke minst for den viktige sjøveis varehandel. Fra Fløysbonn gikk veien også østover. Vi har flere hul-veier i området som må ha vært en del av denne oldtids-veien. På begge sider av Assurdalen i Ski kommune er det hulveier på til sammen 3-400 meter. I tilegg finnes en kort og lite synlig hulvei på Mastemyr, se også bilde.
Den sydligste øst-vest veien (Kirkeveien) antas å være den yngste av våre oldtidsveier, med gjennomfart helt til Nesodden og videre over Oslofjorden til Asker.
Ris gård på Nordby i Ås ved Den Fredrikshaldske Kongevei.
Is og vinterveierVinterveiene har naturlig nok ikke etterlatt seg mange fysiske spor, men var viktige ferdselsårer inntil for drøyt 100 år siden. Mens sommerveien holdt seg mest mulig borte fra vann og myrer, førte vinterveiene ofte over slikt terreng. Vinter veiene var raskere å bruke og det var lettere å få frem store lass på sledeføre. I gamle tider var trafikken størst om vinteren. Da var det mindre å gjøre på gården. I skogbruket ble tømmeret kjørt om vinteren frem til fløtningselv eller vann. De to vik-tigste vinterveiene i Oppegård har vært Gjersjøen og Bunne-fjorden. Vinterveiene har allikevel sin historie, slik som:• Vinterbru i Ås, har sitt navn etter vintervegen som
fulgte islagte elver, myrer og vann (Gjersjøen) • Isveien over Gjersjøen var en hovedferdselsåre i gamle
dager. I mars 1594 reiste også biskop Jens Nilssøn sørover langs denne veien på en av sine visitasreiser. Se også senere i kalenderen.
• I 1716 krysset Karl XII og hans hær på 7.400 mann den norsk-svenske grensen. Målet var å erobre Christiania så raskt som mulig. Den svenske hæren kom sørfra langs den ”Fredrikshaldske kongevei”, og natten mellom 20. og 21. mars tilbrakte Karl XII på Ås prestegård. Her fikk kongen vite at veien var sperret av norske styrker ved ”Sætre skanse” helt syd i Oppegård. Han besluttet derfor å forlate landeveien og lot i stedet soldatene marsjere på den islagte Bunnefjorden til Christiania. Soldatene fulgte sporene etter tømmertransporten til Kristiania.
7
På samme måte som for andre veier var det straffbart å gjøre skade på vinterveien. Tilsynet med isveiene var en offentlig sak. Lovene fra blant annet 1809 gir detaljerte pålegg om hvordan is og råker skulle merkes for å unngå ulykker. Eksempelvis skulle fiskerne merke hullene de lagde i isen. Dessuten ”ikke hugge disse Huller nærmere end 3 Alen fra Kjørebanen”.
Oppsynsmennene for isveien langs Bunnefjordens østre side (Bunden – Bekkenstein - Ljan til Christiania) var lenge lønnet av amtet. Det offentlige isoppsynet langs Bunne-fjorden og på Gjersjøen ble opphevet i 1899, nær 40 år etter at den nye veien langs Gjersjøen sto ferdig.
Til bryllupet mellom Peder Holter (1723-786) og Maren Juel (1749-1815) 24. februar 1771 ble det laget en gullbe-slått spisslede, hvor setet hadde sort låsbar dokumentkas-se. Understellet var dekket av bladgull, det samme var tre-håndtakene. Spissleden ble senere benyttet av lars Ingier som overtok Ljansgodset i 1799. Spissleden er nå totalres-taurert, men med bronsegull i stedet for bladgull.
Hvordan påviste man gamle veifar?Kunnskap om fortidens veier kan søkes i mange kilder, fra spor i terrenget via gamle kart til overlevert skriftlig mate-riale.
Før gummistøvlenes tid gikk folk i fottøy av skinn og lær og unngikk helst fuktig grunn. Derfor finnes oldtids-veiene på toppen av raene, i de tørreste skogpartiene og på flate fjellrygger. Elver og bekker ble passert der det gikk an å vade, eller der det var smalest gjel man kunne slå bro over. Vann og sund ble passert der det var smalest. Også hestens behov var viktig, unngå myrer og langsetter skrå-ninger. Rett opp og ned bakker var mye bedre enn langs skråninger.
Det viktigste er kanskje slitasjesporene. I løs mark er det gjennom årtusener blitt fordypninger, en hulvei. I Oppe-gård forekommer dette sjeldent fordi jordlaget er tynt. Til gjengjeld er fjellet og steinene slitt. Det finnes ingen skarpe steiner i oldtidsveiene. Du finner heller ingen store steiner,
ingen løse steiner eller stubber. Går man bare noen meter til side finnes ingen slike bruksspor.
Vi i redaksjonen har vært på leting etter det beste eksempel på hulvei i Oppegård. Til slutt hadde vi tre kan-didater å velge mellom, og valget falt til slutt på hulveien vist på bildet på neste side. Denne hulvei var også kultur-minnepost i turorienteringen Skautraver’n for 2012.
Mye gjennomfart med hest og slep i tidligere tider gjorde at bakkeskråningen ble slitt ned, noe som igjen gjorde at vann og annen erosjon ytterligere utformet søkket til den fordypningen det er i dag. Dette antas å ha vært en snarvei mellom Hvitebjørn på høyden mot vest og gårdene Vass-bonn og Kullebund i i øst, samt ned til isen over Gjersjøen. I dette området er det også registrert mange miler til frem-stilling av trekull. Aktiviteten i området kan derfor ha vært stor. Veien kan være svært gammel, da rett sydover ligger Gjersjøbruåsen med rester av en bygdeborg fra folke-vandringstiden.
Vi tenker sjeldent på at om det bare gikk tre mennesker i døgnet langs disse ”riksveiene”, så blir det 1000 trafikan-ter pr. år. Fra vikingtiden til i dag utgjør dette en million mennesker, og – regnet fra bronsealderen – 3,5 millioner. I tillegg kan vi regne en million hester. I middelalderen hadde hver gård dobbelt så mange hester som de i dag har biler. Man red til kirke, til ting, i krig og på besøk til hver-andre. Av fire millioner hestesko ligger det så mange igjen at sannsynligheten for å finne noen med minesøker er stor.
De skriftlige kildene består av beskrivelser, nedtegnel-ser, planer og ikke minst kart. Reisebeskrivelsene som ble ført i pennen av biskop Jens Nilssøn under hans visitas-reiser i 1590-årene gir viktige holdepunkter om Follo.
De første kart dukket opp på 1600-tallet, men det var da ”Norges militære oppmåling” ble etablert i 1773 hvor kartografene var militære med offisersbakgrunn at kart-ene fikk økt presisjon. Nå ble veier av alle slag inntegnet, også rideveier. Fra denne perioden fremheves spesielt kart-ene oppmålt og tegnet av Ramm og Juel (1799) og kartet over Akershus Amt fra 1844 med sin store detaljrikdom.
Spisslede (lettbygd slede med plass for skyssgutt, beregnet for rask kjøring) utstilt i Langbygningen.
Sluffe (enspent slede) utstilt hos Follo Museum. Sleden ble benyttet av familien på Skjellerud gård ved Frogn kirke frem til 1950-årene.
8
Veiene i Follo var under stor utbygging i perioden etter 1850, men kartene fra denne perioden viser fortsatt ofte den gamle veien selv der veien ble omlagt eller nedlagt.
Veier i et samfunn av bønder og husmennMellom gårdene og husmannsplassene der folk gikk og red til stadighet ble det tråkk og stier. Veibehovet var mangsidig; husmenn med arbeidsplikt, farende folk, pleie av sosiale bånd til nabo eller naboens nabo, osv. Følgelig oppsto det et nett av stier, stier vi i dag kan benytte som turstier. Vi kan fortsatt følge mange av disse, eksempelvis:Kantoråsen på langs. Med utgangspunkt i Ekornrud lengst sør ved Kolbotnvannet var husmannsplassen Åsen (Fiske-råsen) denne gårdens nærmeste nabo. Kjerreveien hit opp og videre vil være vel kjent for mang en turgåer eller sprek mosjonist. Fra Åsen leder veien nordover som godt opp-gått sti gjennom det gjenvokste Nyjordet og deler seg før oppstigningen til Kantoråsens platå. Stien til venstre leder til alpinbakken og her har nok mang en husmann gått for å komme ned til Vassbonn gård som Åsen hørte under. For å oppfylle sin arbeidsplikt enten ved Vassbonn gård eller hos Ljansbruket som eide Vassbonn gård. Stien rett frem går nordover på åskammen og kommer ned ved Jordbærsletta der den fortsetter som Kantorveien inn til Kolbotn. Her gikk veien til Kullebud gård og til husmannsplassene Holtet (under Kullebunden) og Riket (under Li).
Sørover fra Åsen leder veien til Gjersjøen og idylliske Eister, et sentralt sted for tømmerlunning og fiske, men også bading og båtliv. Herfra kan man ta veien forbi den enorme furua og klyve øst og opp mot Myrvoll, eller gå
sørover opp gjennom Eidsdalen forbi digre flyttblokker før Kolbotnvannet, for så å komme tilbake på veien mel-lom Ekornrud og Åsen. Kilder:Arbeidet med denne kalender er basert på et stort antall kilder, målet har vært å samle all den informasjonen som allerede finnes om de gamle veier og veifar. • Follominne: Artikler fra årgangene 1975 (Helge Sandvik), 1982 (Lise
Henriksen), 1988 (Tore Haugen), 1989 (Eivind Barca), 1990 (Per Øgaard, Eivind Barca), 1992 (Odd Ristesund), 1995 (Willy Østberg), 2007 (Bjørn Gerhard Lunder) og 2012 (Egil Wenger). (Forfatters navn i parantes)
• Medlemsblad for Oppegård Historielag: Artikler fra årgangene 2001 - 2008. • Kalender for Oppegård Historielag, årene 1992, 1994, 1997, 2000, 2001,
2002, 2008 og 2013 • Ås Historielag: 54 rusleturer 1984 - 2004• Trygve Vik: Ås bygdehistorie • ST.HALLVARD, hefte 1 – 1962. Johan Garder: Eldre veger mellom Oslo og
Follobygdene• H.O.Christoffersen – Fra allfar og Kongevei• J. Gjærum: AKERSHUS FYLKES VEGHISTORIE:• Ragnhild Grøndahl Krogness: KULTURMINNER I GJERSJØELVA• Finn Erhard Johannessen, Lise Henriksen, Mentz Schulerud: Fint folk i
bratte bakker - Ljans historie 1990• Oppegård kommune, 10.12.98: Plan for forvaltning og vern av kulturminner
og kulturmiljøer i Oppegård; Del 1 og Del 2.• Birger Løvland: OPPEGÅRD IDETTSLAG 1907-2007 • Trond Taugbøl: Kulturminneatlas FOLLO, FERDSEL OG VEGFAR• Oppegård Vel 1908 – 2008: BYGDAS VÅKNE SAMVITTIGHET• SEFRAK-rapport: Gamle hus i Oppegård• Ole Rojahn: ARKEOLOGISK RAPPORT 1993.• Harald Lorentzen: Kulturminner på Nesodden• H.C. MAMEN: Kirke og menighet i Oppegård• Yngvar Nielsen: Jens Nilssøns visitasboger og reiseerindringer 1574-1597• Gunnar Rudie: Eidsberg I bygdehistorie 1537 – 1800.• Tidsskriftet Bjørn Bonde nr. 1 og nr. 3.• Karsten Alnæs: Historien om Norge bind I• Reidar Fønnebø: Oldtidsveger – Slep og kongeveier• Dag-Ivar Rognerød: FRA AKERHUS FESTNING TIL KRONBORG SLOTT• Arnfinn Nygaard: Om Holmlias historie• Statens vegvesen: Vegvalg – Nasjonal verneplan• Statens vegvesen, Akershus vegkontor: DEN FREDRIKSHALDSKE
KONGEVEI, Oppegård og Ski• Norges Landbruksskole, Ås: DEN FREDRIKSHALDSKE KONGEVEI FRA
OSLO GJENNOM FOLLO• www.oppegard-historielag.org: Video hvor Willy Østberg forteller om Den
Fredrikshaldske Kongevei.• Magnus Hydle: Nordstrand før og nå.
Hulvei markert med orienteringsflagg og informasjon-stavle fra Skautraver’n 2012 (post 20)
Kart som viser som kulturminnepost (post 20 – ”Søkk”) i turorienteringen Skautraver’n 2012
9
Veier i årets kalender
Veier i årets kalender og hvor disse er lokalisert?1. Kirkeveien, fra Korsveien over Gjersjøen til Oppegård
kirke (bygdas første sentrum) 2. Kirkeveien, fra Oppegård kirke til Nesodden kirke 3. Veien fra urgården Fåle til bygdas første sentrum, til
Oppegård kirke. 4. Oldtidsveien vest: Fra Oppegård kirke til Ljabru 5. Oldtidsveien øst over Grønliåsen og mot Ski og Ås
6. Middelalderveien (kjøreveien) nordover fra Oppegård kirke til Ljabru
7. Fra Gjersjøelva til Langenvassdraget 8. Den opprinnelige Mastemyrveien 9. Veien mellom Kolbotn og Ekornrud 10. En vintervei mellom Oslo og Ås 11. Kongeveien - Den Fredrikshaldske Kongevei12. Gamle Mossevei – veien mot en ny tid
8
8
7
7
7
5
11
9
1
1
3
12
2
6
6
4
4
10
5 10 11
Kir
keve
ien
– fr
a Ko
rsve
ien
over
Gje
rsjø
en ti
l Opp
egår
d ki
rke
(byg
das f
ørst
e se
ntru
m)
Vint
erve
ien
som
gang
sti m
ed st
art f
ra tr
ansfo
rmat
or-
stasjo
nen
i kry
sset
Ski
veie
n og
Gre
veru
dhag
en.
Reste
r ette
r båt
trafik
ken
over
Gje
rsjø
en. F
otog
rafe
rt
augu
st 20
13, n
ær d
et ga
mle
bryg
gefe
ste p
å Ku
rud-
siden
.
Den
ne v
eien
i øs
t-ve
stlig
retn
ing
har h
att s
tørs
t bet
ydni
ng
for l
okal
t bru
k, o
g va
r i b
ruk
frem
til c
a. 1
920.
Da
ble
det
oppr
ette
t en
”in
terim
kirk
e” i
Opp
egår
d Sy
d, o
g de
t va
r ik
ke le
nger
like
nød
vend
ig fo
r fo
lk ø
st i
bygd
a å
reise
til
kirk
e på
Svar
tsko
g. V
eien
er fu
nnet
innt
egne
t på
de ti
dlig
-st
e ka
rt, f
ra 1
799.
Ette
r Sv
arte
daud
en b
le d
en k
alt K
irke-
veie
n, m
en v
eien
er t
rolig
mye
eldr
e en
n de
t. D
et v
ar e
n la
ng o
g sli
tsom
kirk
evei
, og
den
førs
te d
el
gikk
ned
til F
låte
stad
. Det
var
fler
e al
tern
ativ
e tr
asée
r ned
di
t. Fr
a Kor
svei
en g
ikk
den
via h
usm
anns
plas
sene
Øst
li og
Sa
ndaa
s som
lå v
ed v
eikr
ysse
t Fry
denb
ergv
eien
/Tve
dts v
ei.
Her
kun
ne m
an v
elge
mel
lom
: • V
inte
rvei
en so
m g
ikk
over
myr
a. D
ette
flat
e alte
rnat
ivet
gi
kk re
tt fr
em, m
en h
er m
åtte
en
være
sikk
er p
å at
den
va
r fro
sset
. Se
også
bild
e. Ve
ien
kunn
e og
så b
enyt
tes
om so
mm
eren
ved
tørt
væ
r.• V
ar d
et b
løtt
kom
man
ikke
ove
r myr
ene
men
måt
te ta
om
veie
n vi
a M
yrvo
ll, o
pp ti
l Byå
svei
en/B
jørn
emyr
-
veie
n, n
ed o
ver S
måm
yren
e til
Flå
test
ad. D
ette
ve
ifare
t kan
man
ogs
å gå
i da
g, m
ed st
art f
ra
ende
n av
Bjø
rnem
yrve
ien.
De
som
kom
Kirk
evei
en ø
stfr
a, k
om la
ngs
det
som
i da
g er
Fag
erås
veie
n. V
eien
gik
k i b
ru o
ver
Gre
veru
dbek
ken,
hvo
r de
n m
øtte
vei
en n
ed f
ra
Vest
re G
reve
rud
gård
. Tra
séen
vid
ere
fort
satte
ned
til
om
tren
t sam
me
tras
é so
m g
årds
veie
n til
Hol
en
og F
låte
stad
. Men
det
er
man
ge å
r sid
en v
eien
var
til
gjen
gelig
som
turv
ei.
Ferg
etra
fikk o
ver G
jers
jøen
fra F
låte
stad
til K
urud
: Fl
åtes
tad
ligge
r ved
Gje
rsjø
ens s
mal
este
del,
og F
låte
-st
ad er
det
enes
te st
ad-n
avn
vi h
ar i
Opp
egår
d. M
ye
tyde
r på
at fl
åtet
rafik
ken
over
Gje
rsjø
en e
r m
eget
ga
mm
el. D
et e
r på
vist
flåt
efes
te b
åde
på F
låte
stad
og
Kur
ud-s
iden
. I 2
005
ble d
et fu
nnet
en st
okkb
åt i
Gjer
sjøen
, ved
den
gam
le flå
tetra
séen
. Båt
en er
alde
rs-
best
emt v
ed h
jelp
av C
-14
date
ring
til å
væ
re fr
a ca
. år
120
0.
Ette
r Sva
rted
aude
n i 1
350
var d
et in
gen
som
kun
-ne
hol
de fl
åtet
rafik
ken
oppe
leng
er. S
ener
e bl
e de
t dr
evet
båt
skys
s m
ot b
etal
ing
helt
opp
til 1
924,
da
siste
ferg
eman
n, M
agda
Flå
test
ad, l
a in
n år
ene.
Det
va
r ”ro
pest
ue” p
å beg
ge si
der,
hvor
man
kun
ne h
øre
ferd
selsf
olk
vars
le at
de v
ille o
ver,
og h
vor m
ange
de
var.
Bryg
gefe
sten
e fo
r bå
ttrafi
kken
er
fort
satt
godt
sy
nlig
e. I
boke
n ”O
ppeg
ård
kom
mun
es h
istor
ie”
hete
r det
: ”By
ggm
este
r Alfr
ed S
æte
r som
var m
edlem
av
sogn
esty
ret f
ra fø
r 191
5 fo
rtell
er a
t da
Opp
egår
ds
repr
esen
tant
er sk
ulle
møt
e på
Jaer
skol
e på
Nes
odde
n kl
. 11
til h
erre
dssty
rem
øte,
måt
te d
e gå
hje
mm
efra
kl
. 5 o
m m
orge
nen.
For
ferg
etur
en fr
a Fl
åtes
tad
til
Kuru
d be
talte
de 2
5 ør
e hve
r seg
”. Ve
ien
fra
Kur
ud: F
ra b
åtbr
ygge
n ve
d Sk
eiså
sen
kan
en fø
lge s
pore
t ette
r Kirk
evei
en i
terr
enge
t mot
Sjei
såse
n m
ed ro
pelu
ke i
vegg
en ti
l høy
re, f
oto-
graf
ert o
mla
g 200
5. F
oran
hus
et st
år le
ieta
ker o
g Eg
il W
enge
r, H
istor
iela
get.
Hus
et st
år d
er en
nå.
Janu
ar 2
014
UKe
MA
NdA
GTI
RSdA
GO
NSd
AG
TORS
dAG
FRed
AG
LøRd
AG
SøN
dAG
11
23
45
26
78
910
1112
313
1415
1617
1819
420
2122
2324
2526
527
2829
3031
Nytt
årsd
ag
Prin
sess
e
Ingr
id A
lexan
dra
tune
t på
Kur
ud g
ård.
Vei
en b
lir b
orte
før
kry
ssin
g av
G
amle
Mos
seve
i, og
den
opp
rinne
lige
veie
n op
p til
går
ds-
tune
t for
svan
t da
P-pl
ass
for
Gje
rsjø
en g
olfk
lubb
ble
an-
lagt
. Fra
gård
stun
et g
ikk
veie
n i b
akka
nt av
jord
veie
n la
ngs
en b
ekk
opp
til K
irkel
edet
(elle
r ”ki
rkel
eet”
). D
enne
del
en
av K
irkev
eien
ligg
er n
å un
der g
olfb
anen
, men
ved
”Kirk
e-le
det”
finn
es sp
or e
tter d
en g
amle
vei
en. D
ette
spor
et k
an
følg
es o
pp ti
l E18
. Det
gam
le v
eifa
ret b
le ty
delig
vis l
ite p
å-ak
tet s
om k
ultu
rmin
ne d
a m
otor
veie
n bl
e by
gget
. Der
for
må
man
100
met
er s
ørov
er fo
r å
finne
und
erga
ngen
som
gj
ør d
et m
ulig
å k
ryss
e ve
ien.
N
år E
18 e
r kry
sset
, for
tset
ter v
eien
opp
Ryt
terk
leiv
a, o
g pa
sser
er e
n ile
(Pi
pekv
ila)
hvor
båd
e he
st o
g m
enne
sker
ku
nne
slukk
e tø
rste
n m
ed fr
iskt k
ildev
ann.
Vel
opp
Ryt
-te
rkei
va fl
ater
terr
enge
t ut,
og e
n ko
mm
er in
n i e
t sko
gs-
områ
de m
ed m
ange
tegn
til t
idlig
ere
jord
bruk
sdrift
, til
et
felt
på n
ær 2
5 ry
dnin
gsrø
yser
og r
ydde
te fl
ater
. Vei
en en
der
i kry
sset
Roa
ld A
mun
dsen
s vei
og
Bekk
enst
enve
ien.
His-
torie
lage
t har
skilt
et K
irkev
eien
fra d
ette
veik
ryss
et. E
n tu
r ne
d til
”K
irkel
edet
” (v
ed u
tkan
ten
av g
olfb
anen
) an
befa
-le
s, i e
t flot
t og
spen
nend
e te
rren
g.
Und
erga
ng u
nder
E18
for
turg
åere
ca. 1
00 m
eter
sør
for d
et o
pprin
nelig
e ve
ifare
t.
Hvi
leben
k på
topp
en a
v Ry
tterk
leiva
, ove
nfor
”P
ipek
vila
”. H
er er
Kirk
e-ve
ien
en ty
delig
hul
vei.
Kir
keve
ien
– fr
a O
ppeg
ård
kirk
e til
Nes
odde
n ki
rke
Nor
d fo
r O
ppeg
ård
kirk
e gå
r Be
kken
sten
veie
n ne
d til
Be
kken
sten
, og
fra
Nes
odde
n ki
rke
går P
rest
eskj
ærs
veie
n ne
d til
Bun
nefjo
rden
. Str
ands
tred
et B
ekke
nste
n er
en
av
de e
ldst
e bo
setn
inge
r i k
omm
unen
, og
et s
vært
gam
mel
t fe
rges
ted.
Vei
en re
gnes
som
en av
old
tidsv
eien
e. D
en an
tas
å ha f
ulgt
tras
éen
til d
agen
s Bek
kens
tenv
ei m
ed få
unn
tak.
Ve
ien
mel
lom
Opp
egår
d ki
rke
og N
esod
den
kirk
e bl
e en
sv
ært
vik
tig v
ei e
tter
Svar
teda
uden
s he
rjing
er i
1349
, da
Opp
egår
d ki
rke
ble
anne
x-ki
rke
unde
r Nes
odde
n ho
ved-
kirk
e. V
i sta
rter
vei
ens h
istor
ie i
høym
idde
lald
eren
, per
iode
n fr
a år
100
0 og
fre
mt
til 1
350.
Høy
mid
dela
lder
en v
ar e
n ek
span
sjons
tid u
ten
sides
tykk
e ov
er h
ele
land
et, f
olke
tal-
let ø
kte s
tadi
g, b
ygde
ne b
le u
tvid
et, o
g fo
lk m
åtte
ta i
bruk
al
t so
m f
ante
s av
jor
dbru
ksla
nd.
Det
te g
jald
t og
så f
or
Svar
tsko
g, h
er fi
nnes
man
ge s
por
ette
r tid
liger
e dy
rket
m
ark.
I de
nne
perio
den
var b
åde
Nes
odde
n og
Sva
rtsk
og
(tid
liger
e G
erda
rud/
Upp
igar
d) e
gne
kirk
esog
n da
bef
olk-
ning
en i
områ
det v
ar st
or. O
ppeg
ård
kirk
e ble
byg
d so
m st
avki
rke
ca. å
r 115
0.I
1349
ble
hel
e la
ndet
ram
met
av
en fo
rfer
delig
pe
st, S
vart
edau
den.
Fol
keta
llet
sank
til
unde
r de
t ha
lve,
og b
oset
tings
møn
stre
t en
dret
seg
dra
stisk
. D
et b
le n
å rik
elig
tilg
ang
på jo
rd, o
g fo
lk fl
ytte
t inn
til
de
mer
sen
tral
e og
bed
re j
ordb
ruks
bygd
ene.
Følg
elig
ble
et
utka
ntst
røk
som
Sva
rtsk
og h
arde
st
ram
met
av
nedl
egge
lse o
g fr
aflyt
ting.
Det
var
ikke
le
nger
gru
nnla
g fo
r å h
a ege
n so
gnep
rest
. Opp
egår
d ki
rke
ble
da b
etje
nt av
pre
sten
på
Nes
odde
n.
Tjen
este
n m
ello
m d
e to
kirk
ene
varie
rte
mye
gj
enno
m å
rene
. En
per
iode
var
det
tje
nest
e to
sø
ndag
er p
å ra
d i h
oved
kirk
en, d
en tr
edje
var
det
tje
ne st
e i
anne
kset
. M
en n
oen
sogn
epre
s-te
r ha
dde
stor
vilj
e til
in
nsat
s, og
ha
dde
guds
tjene
ste
i be
gge
kirk
er
hver
sø
ndag
. D
en fø
rste
beg
ynte
da
kl. 8
elle
r ha
lv 9
, den
sis
te k
l. 12
. D
et v
ar
husm
enne
ne t
il N
es-
odde
n pr
este
gård
som
ha
dde p
likt t
il å
skys
se
pres
ten
over
Bun
ne-
fjord
en, e
n av
stan
d på
2,
5 km
. En
lang
og
be-
svæ
rlig
ferd
med
båt
om
som
mer
en o
g m
ed
hest
og
slede
når
fjor
-de
n va
r tilf
ross
et.
Trafi
kken
på
Bun-
nefjo
rden
va
r st
or
både
som
mer
og
vint
er. I
per
iode
r had
de N
esod
den
og O
ppeg
ård
felle
s len
sman
n, o
g m
øten
e til
det
fel-
les h
erre
dsst
yret
ble
som
rege
l hol
dt p
å N
esod
den.
Ve
ien
ble
innr
egist
rert
som
offe
ntlig
byg
deve
i ved
de
n fø
rste
rod
einn
delin
g i
1826
, og
fikk
nav
net
”Byg
deve
i nr.
3”. F
ra p
roto
kolle
n ka
n en
lese
: ”Fr
a By
gdev
eien
nr.
1 ve
d N
æso
dden
kirk
e til
Søe
n ve
d Pr
este
gaar
ds-S
kjæ
rene
120
0 Al
en o
g fra
Bæk
kens
ten
paa
den
ande
n Si
de a
f Sø
en t
il O
ppeg
aard
s ki
rke
3336
Alen
”.Ve
d fjo
rden
i bu
nnen
av
de b
ratte
bak
kene
ned
fr
a Sv
arts
kog
ligge
r Be
kken
sten
, kj
enne
tegn
et a
v de
t gu
le h
uset
. Det
gam
le fe
rges
tede
t ve
d Bu
nne-
fjord
en h
ar en
lang
og
rik h
istor
ie, n
oen
ekse
mpl
er:
Hist
orie
n til
Opp
egår
d ki
rke,
på en
stei
n ve
d in
ngan
gen
til
kirk
en.
Bolig
hus p
å Be
kkes
ten.
Hus
et h
ar u
kjen
t byg
geår
, men
må
være
et a
v de
elds
te i
kom
mun
en. D
et h
ar u
tkra
get o
vere
tasje
av
en ty
pe so
m er
kje
nt fr
a 16
00-ta
llet.
Febr
uar
2014
UKe
MA
NdA
GTI
RSdA
GO
NSd
AG
TORS
dAG
FRed
AG
LøRd
AG
SøN
dAG
5
12
63
45
67
89
710
1112
1314
1516
817
1819
2021
2223
924
2526
2728
Sam
efol
kets
da
g
Kong
Har
ald
• Fun
n av
bry
ggek
onst
ruks
jone
r sek
s m.o
.h. t
yder
på
at
diss
e er
fra
eldr
e je
rnal
der,
for c
a. 2
000
år si
den
da
dette
var
hav
nivå
et. I
tille
gg e
r det
regi
stre
t et t
yvet
all
terr
asse
r, by
gget
på
sam
me
måt
e so
m te
rras
sene
ved
Sa
ndbu
ktsk
ogen
, ca.
2 k
m le
nger
nor
d.
• Jør
gen
Stub
beru
d bl
e fø
dt p
å Be
kken
sten
i 18
83. H
an
er k
jent
for s
in d
elta
kelse
i Sy
dpol
eksp
edisj
onen
e til
Ro
ald
Am
unds
en m
ed p
olar
skut
a Fr
am i
åren
e 19
10
– 19
12.
• Rut
efar
t på
Bunn
efjor
den
med
dam
pski
p st
arte
t i 1
857,
og
Bek
kens
ten
bryg
ge b
le a
nløp
t fre
m ti
l 193
9.
På N
esod
den
går P
rest
eskj
ærs
veie
n fr
a kirk
en o
g ne
d til
K
irkev
ika,
Pre
stes
kjæ
r og
Pre
stes
kjæ
r br
ygge
. Gje
nnom
om
råde
t går
i da
g en
turs
ti m
ed in
fo-t
avle
r.
Nes
odde
n ki
rke b
le by
gd so
m st
eink
irke o
g er b
lant
de
eldste
i la
ndet
, mes
t san
nsyn
ligvi
s byg
get o
mkr
ing 1
150.
Veie
n fr
a ur
gård
en F
åle
– til
byg
das f
ørst
e se
ntru
m, t
il O
ppeg
ård
kirk
e
Her
star
ter b
egge
ture
ne, i
kry
sset
Kjæ
rnes
veie
n/Po
lleve
ien. (
Park
erin
gsm
ulig
hete
ne i
områ
det e
r god
e).
Både
Old
tidsv
eien
og
den
sene
re b
ygde
veie
n (k
jøre
vei)
nord
over
sta
rter
her
, vei
stre
knin
gen
er c
a. 4
,4 k
m la
ng.
Som
alle
rede
bes
krev
et k
om O
ldtid
svei
en f
ra u
rgår
den
Ris,
via
Nes
set.
Her
er d
et to
tras
éer,
fra
”ur-
Fåle”
til b
yg-
das f
ørst
e sen
trum
- Sv
arts
kog,
med
byg
das f
ørst
e kirk
e og
skol
e og d
e sto
re gå
rden
e som
har
gitt
kom
mun
en si
tt na
vn.
De t
o ve
iene
har
sam
me t
rasé
mes
tepa
rten
av st
rekn
inge
n,
bare
på
den
førs
te o
g sis
te d
elen
er
det s
epar
ate
tras
éer.
Old
tidsv
eien
går
inn
Polle
veie
n og
på
høyr
e hå
nd li
gger
gå
rden
Mel
lom
-Fål
e. ”U
r-Få
le”,
elds
te j
ordb
ruks
bopl
ass
sør
for
Svar
tsko
g-pl
atåe
t had
de s
itt tu
n de
r hv
or g
årde
n M
ello
m-F
åle n
å lig
ger.
Ette
r ca.
100
met
er st
år en
info
rma-
sjons
tavl
e om
Old
tidsv
eien
som
nå
er e
n bl
å-m
erke
t ku
ltur s
ti. I
ende
n av
Pol
leve
ien
går o
ldtid
svei
en b
ratt
opp-
over
Kop
åsen
, med
man
ge h
ulve
ier u
nder
veis.
Top
pen
er
et b
ergp
latå
med
flot
t uts
ikt s
ørov
er m
ot in
dre B
unne
fjord
. N
år d
u ha
r kop
t (se
tt) n
ok, g
år d
u st
ien
vide
re. I
nntil
stie
n på
ven
stre
hån
d lig
ger
en g
ravr
øys
fra
bron
seal
dere
n,
mer
ket
med
inf
orm
asjo
nsta
vle.
Veie
n vi
dere
for
tset
ter
opp
til to
ppen
av L
ibrå
ten
hvor
vi m
øter
den
gam
le b
ygde
-
veie
n (k
jøre
veie
n) s
om e
r by
gd p
å O
ldtid
svei
ens
tras
é vi
der n
ordo
ver.
For
å gå
byg
deve
ien
(kjø
reve
ien)
sta
rter
en
fra
veik
ryss
et K
jærn
esve
ien/
Polle
veie
n, f
orts
ette
r vi
-de
re o
pp K
jærn
esve
ien
forb
i Nor
dre F
åle o
g til
høy
-re
opp
Lib
råtv
eien
. Vei
en b
le la
gt v
est f
or K
opås
en
for
ikke
å få
for
brat
t stig
ning
for
hest
med
vog
n.
Når
tettb
ebyg
gelse
n er
pas
sert
møt
es d
e to
veitr
asé-
ene
igje
n. O
ldtid
svei
en a
ntas
væ
rt i
bruk
alle
rede
i fø
rhist
orisk
tid,
for o
mla
g 3
– 40
00 år
side
n, d
a de
n fø
rste
fast
e bos
ettin
gen
tok
til. E
n vi
ktig
anve
ndel
se
av v
eien
var
som
et a
ltern
ativ
når
ferd
sel p
å Bu
nne-
fjord
en v
ar u
mul
ig.
Det
te v
ar ”
kyst
veie
n” o
ver
Svar
tsko
g nå
r ise
n i B
unne
fjord
en ik
ke v
ar tr
ygg
å kj
øre p
å. B
ygde
veie
n (k
jøre
veie
n) an
tas f
erdi
g tid
lig
på 1
800-
talle
t. Ve
ien
ble
oppt
att
som
rod
elag
t by
gdev
ei n
r. 8
den
8. a
pril
1826
. Den
ne o
rdni
ngen
op
phør
te d
a M
osse
veie
n st
o fe
rdig
i 18
62.
Som
vist
på
turk
arte
t pas
sere
r vei
en n
å:1.
H
er m
øtes
Old
tidsv
eien
og
bygd
evei
en
(kjø
reve
ien)
. 2.
Kj
ærn
eshø
gda,
opp
rinne
lig h
usm
anns
plas
s, sid
en la
ndst
ed m
ed e
gen
tenn
isban
e.3.
Bj
ønne
myr
a4.
Bj
ønne
lem
men
. Her
i kr
ysse
t het
er d
et o
gså
Stor
man
nsbr
åten
, et ø
kena
vn p
å et
misl
ykke
t bu
reisn
ings
fors
øk.
5.
Til h
øyre
tar e
n ve
i av
til L
abrå
ten,
en
hus-
man
nspl
ass f
ra fø
r 173
0. E
tter t
radi
sjone
ne
skal
pla
ssen
væ
re ry
ddet
av e
n fin
sk fa
mili
e, va
r da
en av
de
sørli
gste
finn
epla
sser
i N
orge
. La
bråt
en e
r nå
hytte
. Vei
en g
år v
ider
e til
hu
sman
nspl
asse
n N
ybrå
ten
som
ant
as ta
tt i
bruk
i lø
pet a
v 18
40-å
rene
.
6.
To g
ravr
øyse
r fra
bro
nsea
lder
en b
elig
gend
e på
hv
er si
n kn
aus.
Gra
vhau
gene
vise
r bet
ydni
n-ge
n av
vei
en a
llere
de i
førh
istor
isk ti
d, d
a ha
ugen
e bl
e la
gt v
ed v
eien
for a
t de
skul
le b
li se
tt av
fles
t mul
ig7.
G
amle
hyt
ter,
100
met
er sø
r for
kom
mun
e-gr
ense
n. (S
omm
erst
ed sa
tt op
p på
195
0-ta
l-le
t).
8.
Til v
enst
re ta
r en
vei n
ed ti
l Bre
nnin
gsm
yra,
ca
. 100
met
er in
nove
r vei
en li
gger
ogs
å en
ga
mm
el h
ytte
som
kan
ha
vært
en
husm
anns
-pl
ass.
9.
Sjød
al g
ård,
en
av d
e 17
mid
dela
lder
gård
ene
sym
bolis
ert i
kom
mun
evåp
enet
. Nav
net s
ikte
r til
det
dyp
e da
lføre
t ned
til s
jøen
. På
gård
s-tu
net g
år e
n ve
i til
vens
tre
og n
ed ti
l en
gam
mel
jern
gruv
e fr
a slu
tten
av 1
700-
talle
t, dr
evet
av M
oss j
ernv
erk.
10.
Rødk
ilden
, hus
man
nspl
ass u
nder
Opp
egår
d Sø
ndre
. Det
gam
le tu
net s
ees f
ra v
eien
.11
. O
ppeg
ård
Sønd
re, g
amm
el st
orgå
rd o
g fo
rtsa
tt de
n st
ørst
e av
går
dene
i O
ppeg
ård
12.
Opp
egår
d ki
rke
Ette
r Sjø
dal g
ård
skilt
e by
gdev
eien
og
oldt
idsv
ei-
en. M
ens
bygd
evei
en f
orts
atte
ret
t no
rdov
er g
ikk
Old
tidsv
eien
ove
r de
tørr
e ås
part
iet v
est f
or g
årde
n Sø
ndre
Opp
egår
d.
Mar
s 20
14U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G9
1
2
103
45
67
89
1110
1112
1314
1516
1217
1819
2021
2223
1324
2526
2728
2930
1431
Som
mer
tid
Vårje
vndø
gn
Fast
elav
n
Gam
mel
bygd
evei
Fål
e – O
ppeg
ård
kirk
e.
Bunnefjorden
12 11
910
8
7 6
45
3
2
1
Old
tidsv
eien
ves
t – fr
a O
ppeg
ård
kirk
e til
Lja
bru
Old
tidsv
eien
for
tset
ter
nord
over
, pas
sere
r ki
rken
, og
er
skilt
et fr
a Be
kken
sten
veie
n 50
met
er ø
st fo
r Gre
ndeh
uset
So
lhei
m. D
ette
var
byg
das f
ørst
e sko
le o
g bl
e åpn
et i
1861
. O
ppeg
ård
Hist
orie
lag
har m
erke
t det
mes
te a
v ve
ien
med
sk
ilt, k
art o
g in
fo-t
avle
r, he
lt ne
d til
Gje
rsjø
elva
. Vei
stre
k-ni
ngen
er c
a. 4
,8 k
m la
ng. V
eien
er m
eget
gam
mel
, og
an-
tas
allti
d å
ha v
ært
i he
nhol
d til
de
elds
te lo
ver,
at ”A
lle
veie
r sku
lle li
gge s
lik d
e had
de li
gget
fra g
amm
el ti
d”. O
ld-
tidsv
eien
gik
k –
slik
veie
ne p
å de
n tid
en a
lltid
gik
k –
gjen
nom
går
dstu
nene
på
stre
knin
gen.
I t
akt m
ed a
t nye
gå
rder
kom
til
og n
oen
fors
vant
, er
det
mul
ig å
spo
re
min
dre
endr
inge
r av
tras
éen
gjen
nom
tide
ne. D
en v
eien
so
m e
r ski
ltet r
egne
s som
den
mes
t bru
kte.
Ette
r 50
met
er f
ra s
tart
en p
asse
rer
man
end
en a
v en
st
einm
ur b
elig
gend
e mot
øst
. (se
bild
e). V
eien
føre
r der
fra
i nor
dlig
retn
ing
og fr
em ti
l dyr
ket m
ark
ette
r ca.
200
me-
ter.
Her
ble
vei
en p
løyd
ned
for b
are
25 å
r sid
en, m
en tr
a-sé
en er
god
t ski
ltet.
Den
opp
rinne
lige v
eien
gik
k gj
enno
m
tune
t på
Vest
re O
ppeg
ård
gård
, men
i da
g gå
r de
n la
ngs e
n åk
erka
nt fo
r å k
omm
e ute
nom
tune
t. N
år v
i er
tilb
ake i
skog
en ig
jen
er d
et et
ter c
a. 1
50 m
eter
øst
fo
r ve
ien
gjor
t fun
n av
16
hust
ufter
fra
en g
amm
el
gård
. Går
dsan
legg
et e
r ik
ke ti
d fes
tet,
men
Old
tids-
veie
n gi
kk g
jenn
om tu
net.
Ette
r ca
. 100
m k
omm
er
veie
n til
bake
til d
en sk
ilted
e vei
en. I
skrå
ning
en n
ed
mot
Ore
dale
n er
veie
n he
lt ty
delig
i ter
reng
et. N
eder
st
i dal
en g
år d
en o
ver e
n m
yr h
vor d
et er
lagt
ut h
oppe
- og
gan
gste
iner
sam
t klo
pper
av tr
e.I s
krån
inge
n op
p fr
a O
reda
len
mot
nor
d se
s Old
-tid
svei
en s
om e
n ty
delig
hul
vei.
Ette
r no
en h
undr
e m
eter
går
vei
en o
ver
en v
åtm
ark,
hvo
r m
an k
an s
e re
ster
ette
r tid
liger
e dyr
ket m
ark
på v
enst
re si
de n
ed
mot
et m
yrdr
ag. C
a. 3
00 m
eter
leng
er fr
am k
omm
er
vi o
ver e
t ann
et m
yrdr
ag re
tt ba
k lå
ven
på T
orbj
ørns
-ru
d, o
g vi
står
um
idde
lbar
t på
gård
stun
et. T
idlig
ere
sto
fjøs
og s
tall
leng
er m
ot v
est,
da g
ikk
veie
n ov
er
gård
stun
et.
Vid
ere
nord
over
mot
Bjø
rnsr
ud g
år
Old
tidsv
eien
litt
opp
i ter
reng
et p
å tø
rr m
ark.
Det
fin
nes
også
en
vint
ertr
asé
lave
re n
ed m
ot ø
st, s
om
imid
lert
id g
år i
svæ
rt fu
ktig
terr
eng.
Bj
ørns
rud
er b
ygd
som
ake
rshu
sisk
stue
, sv
ært
va
nlig
som
hus
man
nsst
ue p
å 17
00-
og 1
800-
talle
t. D
e fle
ste
av d
e gj
envæ
rend
e ak
ersh
usisk
e st
uene
er
ster
kt o
mby
gd e
ller r
evet
, men
stua
på
Bjør
nsru
d er
lit
e fo
rand
ret.
Old
tidsv
eien
for
tset
ter
nord
over
og
pass
erer
stø
rre
flate
r so
m h
ar v
ært
dyr
ket o
pp m
ot
nyer
e tid
. Vei
en k
ryss
er s
å D
elin
gsda
len,
som
kan
væ
re sv
ært
gjø
rmet
e og
blø
t, fø
r den
kom
mer
ut p
å (k
jøre
veie
n) H
vite
bjør
nvei
en.
Veie
n fo
rtse
tter g
jenn
om tu
net p
å Hvi
tebj
ørn
gård
, et
nav
n m
ed u
kjen
t op
prin
nelse
, men
med
man
ge
spek
ulas
jone
r om
opp
rinne
lsen.
I 15
29 fi
kk H
enrik
Kr
umed
ike,
en av
den
tids
mek
tigste
adels
men
n, o
ver-
ta d
en d
avæ
rend
e ød
egår
den.
Han
ove
rtok
sam
tidig
Stor
e velb
ygde
stei
nmur
er er
det
man
ge a
v på
Sva
rtsk
og-
plat
ået.
Bjør
nsru
d, en
ake
rshu
sisk
stue b
ygd
på 1
700-
talle
t. Et
av
de el
dste
hus
ene i
Opp
egår
d.To
rbjø
rnsr
ud –
”Tor
bjør
ns ry
dnin
g”. B
olig
huse
t er
trolig
fra
1800
-talle
t.
Apr
il 20
14U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G14
1
23
45
6
157
89
1011
1213
1614
1516
1718
1920
1721
2223
2425
2627
1828
2930
2. p
åske
dag
Palm
esøn
dag
1. p
åske
dag
Påsk
eaft
enLa
ngfr
edag
Skjæ
rtor
sdag
ødeg
årde
n Va
ssbo
nn, o
g fa
llret
tighe
tene
i G
jers
jøel
va. S
e-ne
re s
amm
e år
ans
kaffe
t han
en
oppg
angs
sag,
og
grun
n-la
get f
or L
jans
bruk
et v
ar d
erm
ed la
gt, h
er b
le d
et d
reve
t sa
gbru
k i o
m la
g 45
0 år
.I n
est s
iste s
ving
av H
vite
bjør
nvei
en ta
r Old
tidsv
eien
en
mer
dire
kte t
rasé
ned
mot
Gje
rsjø
elva
. Old
tidsv
eien
syne
s he
r tyd
elig
i te
rren
get,
og e
r ski
ltet a
v H
istor
iela
get.
Ette
r 15
29 sk
ulle
nok
de fl
este
hit.
For
de s
om v
ille v
ider
e fan
tes
det t
o al
tern
ativ,
ent
en B
unde
fjord
veie
n el
ler o
pp S
agfli
s-ba
kken
. Bun
defjo
rdve
ien
er d
en el
dgam
le fo
rbin
delse
slin-
jen
mel
lom
Bun
defjo
rden
og
Øye
ren.
Vei
en to
k op
p fr
a fjo
rden
ved
Hve
rven
bukt
a, k
ryss
et L
jans
elva
ved
sto
re
Ljan
og
vide
re o
ver H
alla
gerjo
rden
e. D
et e
r spo
r igj
en e
t-te
r den
ne v
eien
fler
e ste
der.
Veie
n op
p Sa
gflis b
akke
n til
Li
gård
er
omta
lt i k
alen
dere
n fo
r ju
ni m
åned
. Str
ekni
ngen
m
ello
m L
i og
Ljab
ru st
år d
et o
m i
kale
nder
en fo
r okt
ober
.
Ned
erst
i Ore
dalen
går v
eien
dire
kte o
ver m
yra,
på
en
”jor
dbru
”.
Old
tidsv
eien
øst
– ov
er G
rønl
iåse
n og
vid
ere
mot
Ski
og
Ås
Sept
embe
r 159
7 sk
ildre
r bisk
op Je
ns N
ilssø
n tu
ren
over
G
rønl
iåse
n so
m fø
lger
: ”Si
den
drog
e wi o
ffour
Hill
eras
-te
nn i
nord
oc d
er w
i kom
me n
ogit
ner m
itt p
å H
eller
aste
n fo
re w
i om
2 h
eller
ligg
endi
s paa
den
høy
re h
aand
, kal
dis
Kong
s bor
ditt.
Der
wi s
lapp
Hill
eras
ten
fore
wi o
ffour
Lia
bro”
.Fl
øisb
onn
gård
foto
graf
ert i
193
5, d
a m
ed in
nmar
k ca
. 164
mål
.
Ord
føre
r Ild
ri Ei
dem
Løv
aas
med
ord
føre
rkje
det h
vor
Kong
ebor
det e
r avb
ildet
.
På e
n tu
r ov
er G
rønl
iåse
n gi
s de
t man
ge a
nled
ning
er ti
l un
drin
g og
ette
rtan
ke. R
art e
r det
å vi
te at
den
ne ås
en, 2
27
moh
., en
gan
g ha
r væ
rt e
n øy
med
sjøe
n sk
vulp
ende
inn
like
ved.
Mot
ves
t var
det
da
inge
n H
vite
bjør
nås å
se, o
g i
øst o
g sø
r st
akk
topp
ene
på S
tens
rud-
og
Tara
ldru
dåse
n op
p av
et st
ort v
anns
peil
inn
mot
Øst
mar
ka. H
er o
ppe b
lir
en o
gså
slått
av d
et e
norm
e tid
sspe
nnet
fra
før t
il nå
, der
te
rren
gsyk
liste
r og
turlø
pere
has
ter o
ver d
e sa
mm
e be
rg-
helle
ne d
er e
n fo
rdum
s jeg
er v
arso
mt h
ar tr
ådt s
tien.
St
ien
var d
atid
ens v
ei. L
angs
den
ne se
s i d
ag sa
mlin
ger
av s
tein
som
ark
eolo
ger
har
fast
slått
som
rest
er a
v ga
mle
gr
avha
uger
, men
ute
n å
ha fu
nnet
spor
av
anne
t inn
hold
en
n as
ke. D
isse r
øyse
ne sk
al k
jenn
eteg
ne en
trad
isjon
som
be
sto
fra
bron
seal
der o
g fr
em ti
l vik
ingt
id d
er b
åde
grav
-ha
uger
og
baut
aste
iner
ble
pla
sser
t god
t syn
lig i
terr
enge
t, og
som
i et
tert
id to
lkes
som
tegn
fra
en r
åden
de s
lekt
til
uten
fors
tåen
de o
m å
vise
resp
ekt.
Hve
m a
ndre
enn
mak
t-
have
rne
på u
rgår
den
Fløi
sbon
n ha
r vi
llet m
arke
re
seg
her?
Ve
d fo
ten
av ås
en i s
ør, i
kor
t avs
tand
til F
løisb
onn,
lig
ger t
o kr
aftig
e st
einh
elle
r ve
d ve
ien,
kal
t Kon
ge-
bord
et. D
isse
var
sann
synl
igvi
s ba
utae
r so
m e
tter
hver
t har
falt
ned.
Den
ne h
ar o
gså v
ært
kal
t for
Kar
l X
II’s
bord
, men
det
te b
eror
nok
på
et u
begr
unne
t ry
kte
ette
r ret
rette
n fr
a K
ristia
nia
våre
n 17
16. L
en-
ge fø
r det
te, i
åre
t 159
7, h
adde
den
reise
glad
e ref
or-
mas
jons
bisk
open
Jens
Nils
søn
kalt
stei
nhel
lene
for
«Kon
gsbo
rditt
». S
å ka
n en
jo lu
re p
å hv
orda
n de
tte
kong
e beg
repe
t ha
r op
pstå
tt. S
vens
ke ko
ngen
dro
no
k ba
re fo
rbi h
er i
all h
ast,
men
tidl
iger
e ko
nger
ka
n jo
ha
besø
kt st
edet
, som
f.ek
s. Ø
yste
in M
agnu
s-so
n (k
onge
108
8-11
23)
da h
an e
n vi
nter
rei
ste
på
gjes
ting
til S
ki? U
sann
synl
ig e
r det
hel
ler i
kke
at d
e ko
m d
enne
vei
en, «
folli
ngen
e», f
or å
del
ta i
bagl
er-
oppr
øret
mot
kon
g Sv
erre
i O
slo å
r 120
0.Et
ter l
ov o
m k
ultu
rmin
neve
rn re
gnes
ogs
å ga
mle
ve
ier
som
for
tidsm
inne
r. D
en 7
. de
sem
ber
1961
se
ndte
der
for
Uni
vers
itets
Old
saks
amlin
g br
ev t
il ko
mm
une o
g gr
unne
ier o
m v
edta
tt fr
edni
ng av
vei
-en
på
stre
knin
gen
Hau
keto
går
d i O
slo ti
l bro
ove
r
bekk
ved
Flø
isbon
n i O
ppeg
ård.
Som
beg
runn
else
st
år b
l.a. f
ølge
nde:
«Vi
vil
gjør
e op
pmer
ksom
på
at
fort
idsm
inne
ne –
bau
taste
inen
e og r
øyse
ne –
er fr
edet
i f
ølge
nor
sk lo
v av
29.
juni
195
1, so
m fø
lger
ved
lagt
. I o
g med
fort
idsm
inne
ne la
ngs m
ed v
eien
kan
vi f
ast-
slå a
t selv
e vei
en o
gså
er fo
rhist
orisk
. Til
sam
men
ut-
gjør
de
et s
kjeld
ent k
ultu
rhist
orisk
milj
ø og
er
også
kn
ytte
t til
vår
nas
jona
le hi
storie
». H
elt
nord
i d
et
som
nå
hete
r Øvr
e Pr
insd
als v
ei, ø
st fo
r hus
ene
på
Hau
keto
går
d, l
eder
vei
en i
sør
østli
g re
tnin
g til
N
ebbe
jord
et (n
å et
bor
etts
lag)
og
kan
følg
es ca
. 300
m
eter
. Den
finn
es ig
jen
litt ø
st fo
r de
t fre
dede
Bu-
rud
og fø
rer o
pp ti
l Grø
nliå
sens
høy
der m
ed v
akke
r ut
sikt m
ot ø
st o
g ve
st, o
g hv
or d
et i
nyer
e tid
har
st
ått e
t bra
nnva
kttå
rn. I
sla
kt le
nde
når
veie
n et
ter
hver
t ne
d til
Kon
gebo
rdet
med
kor
t av
stan
d til
H
urlu
mH
eiH
uset
og
Fløi
sbon
n gå
rd. V
eien
bry
tes
her,
vide
re sy
dove
r lig
ger d
en u
nder
asf
alt o
g vi
lla-
strø
k. O
ppeg
ård
Bran
nsta
sjon
er o
gså
anla
gt p
å tr
asée
n til
Old
tidsv
eien
. O
ld tid
svei
en fi
n-ne
s ig
jen
i du
mpa
øs
t for
milj
østa
sjone
n i S
ofie m
yrve
ien.
For
le
ttest
å k
omm
e hi
t er
det
anl
agt
trap
p ne
d fr
a de
t asfa
ltert
e in
dust
riom
råde
t bak
br
anns
tasjo
nen,
i
hjør
net
mot
sø
r-ve
st. V
eien
er s
kilte
t av
Hist
orie
lage
t, og
he
rfra
er
den
inta
kt
i 50
0-60
0 m
eter
s le
ngde
. U
nder
veie
s
Mai
201
4U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G18
1
23
4
195
67
89
1011
2012
1314
1516
1718
2119
2021
2223
2425
2226
2728
2930
31
Off
entli
g
høyt
idsd
ag
Grun
nlov
sdag
Frig
jørin
gsda
g 19
45
Kris
ti H
imm
el-
fart
sdag
finne
s to
info
rmas
jons
tavl
er. E
tter e
t kor
t sty
kke d
eles
vei
-en
i et
øvr
e og
ned
re lø
p. K
ansk
je v
ar d
et d
en n
edre
som
bi
skop
Nils
søn
omta
lte s
om e
n «s
lem
blø
t ve
i» i
159
7?
Leng
st sø
r for
svin
ner d
en g
amle
vei
en u
t på
innm
arka
til
Søns
teru
d gå
rd. H
erfr
a er
ikke
vei
en e
ndel
ig p
åvist
, men
sa
nnsy
nlig
vis
fulg
te d
en v
eien
gje
nnom
Sag
stua
s tu
n.
Der
fra
gikk
den
ove
r G
ryte
bekk
en o
g vi
dere
i sø
rlig
ret-
ning
forb
i res
tene
ette
r hu
sman
nspl
asse
n G
ryte
bråt
en o
g fr
em t
il bå
lpla
ssen
ved
hus
man
nspl
asse
n N
ylen
det.
Fra
Nyl
ende
t er O
ldtid
svei
en ig
jen
skilt
et fr
em ti
l kry
sset
Rol
f Pr
esth
us v
ei o
g Bj
erke
veie
n. I
skog
kant
en e
r det
en
info
r-m
asjo
nsta
vle.
Tras
éen
veie
n fu
lgte
vid
ere
gjen
nom
vill
a-st
røke
ne e
r uk
jent
, men
kan
skje
gik
k ve
ien
gjen
nom
det
la
vest
e pu
nkte
t i F
ager
åsve
ien
hvor
det
lå e
n ile
. Her
fra
gikk
da v
eien
lang
s Møl
levei
en o
g ne
d til
Hau
gbro
.
Ljan
sgod
sets
bran
nvak
ttårn
foto
graf
ert 1
935.
I da
g finn
es
kun
reste
r ette
r bol
ter i
fjell
et.
Mid
dela
lder
veie
n (k
jøre
veie
n) –
nord
over
fra
Opp
egår
d ki
rke
til L
jabr
u
Her
stop
per M
idde
lald
erve
ien
i E18
. Hvo
r had
de v
eiin
ge-
niør
ene s
itt h
jert
e når
de i
kke b
ygde
en k
ulve
rt, m
en v
algt
e å
sper
re et
gam
melt
vei
far s
om b
ygde
ns in
nbyg
gere
had
de
bruk
t i h
undr
evis
av å
r?U
tsnitt
av
mili
tært
kar
t 188
6-87
som
vise
r det
om
fatte
nde v
eine
ttet r
undt
Mas
tem
yr.
Gan
gtun
nel u
nder
E18
, på
topp
en a
v Sa
gflisb
akke
n
Nor
d fo
r Opp
egår
d ki
rke h
ar en
to m
ulig
hete
r, en
ten
fort
-se
tte O
ldtid
svei
en (d
en g
amle
ride
- og
kløv
vei)
elle
r vel
ge
Mid
dela
lder
veie
n so
m b
le b
ygd
som
en
kjør
evei
. Det
te
blir
som
øst
i kom
mun
en h
vor O
ldtid
svei
en o
g Kon
ge ve
ien
gikk
ved
side
n av
hve
rand
re. V
år k
unns
kap
om M
idde
lal-
derv
eien
er
min
dre,
men
den
er
tyde
lig te
gnet
inn
på d
e fle
ste
kart
fra
1800
- og
190
0-ta
llet.
Den
var
en
vikt
ig v
ei
fra S
vart
skog
til H
vite
bjør
n og
Lja
nsbr
uket
frem
til s
lutte
n av
180
0-ta
llet d
a ga
mle
Mos
seve
i ove
rtok
. Vei
en b
le sa
nn-
synl
igvi
s an
lagt
på
1600
- og
170
0-ta
llet
av L
jans
gods
ets
eier
e i ta
kt m
ed b
ehov
et fo
r økt
tran
spor
t til
sine e
iend
om-
mer
. D
a M
osse
veie
n bl
e åp
net
for
trafi
kk i
186
2 bl
e M
idde
lald
erve
ien
nedl
agt s
om o
ffent
lig b
ygde
vei,
den
ble
tatt
ut av
det
offe
ntlig
e ve
dlik
ehol
d.D
e fø
rste
1.9
00 m
eter
av
Mid
dela
lder
veie
n lig
ger
nå
unde
r as
falt,
og
hete
r ”R
oald
Am
unds
en v
ei”.
Veie
n gå
r fø
rst o
ver g
årde
n Ø
stre
Opp
egår
d, d
eret
ter p
asse
res d
e tre
tid
liger
e hu
sman
nspl
asse
ne L
ersk
alle
n, Å
sen
og B
råte
. Le
rska
llen
ligge
r i s
kogk
ante
n på
ven
stre
hån
d st
raks
før
broe
n ov
er E
18. P
å hø
yre
hånd
ette
r br
oen
ligge
r Å
sen
og v
ider
e på
ven
stre
side
finn
er v
i Brå
te.
På
top
pen
av S
andv
adba
kken
ski
ller
Mid
del-
alde
rvei
en o
g Ro
ald
Am
unds
en ve
i lag
, sist
nevn
te g
år
i bra
tte s
ving
er n
ed t
il ne
d til
Mos
seve
ien.
Mid
del-
alde
rvei
en f
orts
ette
r in
n i
skog
en r
ett
nord
over
m
ens
den
gam
le v
eien
til B
jørn
srud
tar
av ti
l ven
-st
re. F
rem
til H
vite
bjør
n er
det
nå
ca. 2
kilo
met
er.
Veie
n gå
r vid
ere
i et h
ygge
lig sk
ogst
erre
ng, h
vor e
n br
ed k
jøre
vei d
ekke
t av
mos
e og
gre
ss f
orts
att
er
godt
bev
art.
Skog
sidyl
len
bryt
es a
v bu
ldre
t fra
E18
. H
er in
gen
bru,
inge
n un
derg
ang,
kor
t pro
sess
med
en
fred
et ve
i! F
or å
kom
me v
ider
e til
Hvi
tebj
ørn
må
en g
å tilb
ake o
g ve
lge v
eien
til B
jørn
srud
hvo
r det
er
kulv
ert u
nder
E18
.Ve
ien
går
så g
jenn
om tu
net p
å H
vite
bjør
n gå
rd
og v
ider
e ne
d m
ot G
jers
jøel
va.
Når
en
pass
erer
H
vite
bjør
n ko
mm
er e
n sn
art
frem
til
et o
mrå
de
som
har
gje
nnom
gått
stor
e en
drin
ger.
Der
for
be-
nytte
s de
t ga
mle
mili
tærk
arte
t fr
a 18
86-8
7 fo
r å
finne
vei
en v
ider
e. Et
ter
å ha
kry
sset
elv
en v
ed
Lang
strø
m (d
et ro
lige p
artie
t mel
lom
de t
o st
ryke
ne)
går v
eien
vid
ere
lang
s Gam
le M
osse
vei.
Fem
ti m
eter
no
rd f
or k
omm
uneg
rens
en t
il O
slo,
mar
kert
av
gren
sest
ein
mel
lom
Ake
r og
Opp
egår
d he
rred
går
de
t inn
en
grus
vei t
il hø
yre
til tr
e-fir
e bo
lighu
s. Fø
r ve
ien
stig
er m
ot h
usen
e, gå
r en
sti r
ett f
rem
og
opp.
H
er b
egyn
ner
”Sag
flisb
akke
n”,
et ø
kena
vnet
som
fo
rtel
ler a
t sag
flis m
åtte
til f
or å
dem
pe fa
rten
utfo
r på
gla
tt fø
re m
ed tu
ngt l
ass.
De
gam
le k
arte
ne h
ar
ulik
bet
egne
lse p
å ve
ien,
på
ett
er d
et e
n rid
evei
, m
ens a
ndre
ang
ir kj
ørev
ei. U
anse
tt, b
ratt
var d
et.
Næ
r top
pen
av b
akke
n sv
inge
r den
nå s
ydov
er o
g bl
ir fø
rt i
kulv
ert u
nder
E18
. Tid
liger
e sk
al d
en h
a gå
tt re
tt øs
tove
r he
r, un
der
Koda
k-by
gget
. Ut
på
Mas
tem
yra,
hvo
r M
aste
myr
Næ
rings
park
lig
ger
i da
g, fu
lgte
vei
en L
ieng
a no
en h
undr
e m
eter
. Men
lik
e sø
r for
ORK
LA-S
tabb
uret
s byg
ning
dre
ier v
eien
Juni
201
4U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G22
1
232
34
56
78
249
1011
1213
1415
2516
1718
1920
2122
2623
2425
2627
2829
2730St
. Han
saft
en
Som
mer
-so
lver
v
Unio
nsop
p-lø
snin
gen
1905
Gan
g- o
g rid
evei
opp
til S
øndr
e Aas
gård
1. p
inse
dag
2. p
inse
dag
Pins
eaft
en
og h
ar fe
lles t
rasé
med
Mas
tem
yrve
ien.
Den
gam
le M
aste
-m
yrve
ien
er h
er g
odt s
ynlig
, og
går f
orbi
tufte
ne et
ter h
us-
man
nspl
asse
n Li
enga
. H
usen
e bl
e re
vet
en g
ang
på
1970
-tal
let,
se o
gså
KA
LEN
DER
for
201
1. V
eien
vid
ere
følg
er g
angv
eien
opp
til R
osen
holm
veie
n. N
ordo
ver e
tter
Li p
asse
res
Rose
nhol
m C
ampu
s (t
idlig
ere
IBM
) hv
or e
n ko
mbi
nert
gan
g- o
g rid
evei
star
ter.
Den
ne g
år o
ver g
årds
-tu
net
til S
øndr
e A
as g
ård
som
nå
er e
n be
søks
gård
og
vide
re n
este
n fr
em ti
l Nor
dre
Ås
gård
(N
ordå
svei
en 1
1).
Stre
knin
gen
fra
Li ti
l Nor
dre
Ås
følg
er tr
olig
den
gam
le
mid
dela
lder
veie
n. V
ed N
ordr
e Å
s gå
rd h
ar e
n ko
mm
et
frem
til b
ebyg
gelse
n fr
a 80
-tal
let,
alle
spo
r et
ter
Mid
del-
alde
rvei
en e
r en
ten
spre
ngt
bort
elle
r la
gt u
nder
asf
alt.
Mid
dela
lder
veie
n gi
kk v
ider
e nor
dove
r mot
Hau
keto
, ved
Sl
oreå
sen
møt
te d
en v
eien
fra
Ljan
sbru
ket o
g ve
d Lj
abru
ko
m d
e fr
em ti
l Den
Fre
drik
hald
ske
Kong
evei
.
Fra
Gje
rsjø
elva
mot
Lan
genv
assd
rage
t
Tara
ldru
dhyt
ten
foto
graf
ert i
193
5, d
a m
ed in
nmar
k ca
. 95
mål
. G
jers
jøelv
a på
170
0-ta
llet
Tyde
lig h
ulve
i opp
fra
Ass
urda
len, p
aral
lelt m
ed
stien
helt
opp
til s
kogs
bilv
eien
.
Old
tids-
og
mid
dela
lder
veie
ne g
jenn
om O
ppeg
ård
gikk
i ho
veds
ak n
ord-
syd,
fra
hove
dsta
den
til o
g fr
a by
gden
e sy
d i A
kers
hus,
i Sm
ålen
ene o
g ut
land
et. D
et v
ar en
ove
r Sva
rt-
skog
og e
n i ø
st. I
tille
gg va
r det
fler
e vei
er le
nger
øst
i sam
me
retn
ing,
som
pla
nkev
eien
gje
nnom
Øst
mar
ka o
g ve
ien
lang
s La
ngen
-vas
sdra
get g
jenn
om S
igge
rud.
På
tver
s av
diss
e ha
r det
væ
rt to
gam
le v
eier
, Kirk
evei
en
i syd
og
forb
inde
lsen
i nor
d m
ello
m G
jers
jøelv
a og
byg
dene
i ø
st. K
irkev
eien
var
for f
olk
syd
i byg
da so
m sk
ulle
til k
irke
på S
vart
skog
elle
r Nes
odde
n. D
en n
ordl
ige
tver
rvei
en v
ar
kans
kje
to v
eier
som
ble
kny
ttet
sam
men
ved
urg
årde
n Fl
øysb
onn.
Fra
øst
kom
old
tidsv
eien
ove
r Ve
rpås
en f
or
folk
som
skul
le ti
l og
fra
hove
dsta
den.
Vei
en m
ot G
jers
jø-
elva
ga
forb
inde
lse fr
a Fl
øysb
onn
til B
unde
fjord
en o
g fis
ke
både
i fjo
rd o
g el
v. V
i ve
t næ
rmes
t in
gen
ting
om l
ivet
ved
utlø
pet
av
Gje
rsjø
elva
før s
agbr
uken
e kom
, og
even
tuel
le sp
or er
bor
te
ette
r fle
re h
undr
e år
med
indu
striv
irkso
mhe
t la
ngs
elva
. M
en et
om
råde
med
laks
og
sjøør
ret i
elva
og
rikel
ig ti
lgan
g på
fisk
i fj
orde
n, k
ombi
nert
med
vilt
i s
koge
ne m
å ha
truk
ket t
il se
g m
enne
sker
fra
de ti
dlig
ste
tider
. Om
no
en av
dem
ble
fast
boen
de v
et v
i hel
ler i
kke.
På 1
500-
talle
t fikk
går
dene
Hvi
tebj
ørn
og V
ass-
bonn
fel
les
eier
i H
enrik
Kru
mm
edik
e. M
ed g
od
tilga
ng ti
l tøm
mer
fra
gård
ssko
gene
og
vann
kraft
i G
jers
jøel
va, s
tart
et h
an e
n op
pgan
gssa
g de
r i 1
529.
G
ode h
avne
forh
old
ved
elveu
tløpe
t var
sikk
ert h
elle
r in
gen
ulem
pe.
Veie
n øs
tove
r sta
rtet
ved
Lan
gstr
øm li
tt no
rd fo
r ve
iskill
et H
vite
bjør
nsve
ien/
Gam
le M
osse
vei.
Her
ha
r de
n sa
mm
enfa
llend
e tr
asé
med
”M
idde
lald
er-
veie
n” h
elt
frem
til
Li g
ård.
Se
besk
rivel
se fo
ran
i ka
lende
r, fo
r JU
NI m
åned
. Ved
den
lille
kol
len
syd-
vest
på
Mas
tem
yra
skju
ler
det s
eg e
t ove
rras
kend
e st
ykke
av
hulv
ei s
om g
år n
ord-
syd.
Kan
skje
kom
de
n fr
a Tro
lldal
en o
g va
r før
ste t
ilfør
selsv
eien
til L
i-La
ngst
røm
forb
inde
lsen.
Fra
Li v
ar d
en s
anns
ynlig
vis
forlø
pere
n til
den
op
prin
nelig
e M
aste
myr
veie
n op
p til
Kul
lebu
nden
og
ful
gte
kant
en
av R
ikeå
sen
frem
m
ot
stab
bure
t. G
angv
eien
fo
rbi
dette
og
op
p K
irkev
eien
i da
g,
følg
er n
ok g
amle
sp
or.
Rett
oven
-fo
r de
r K
irke-
veie
n ko
mm
er
ned
på
Søns
te-
rud v
eien
va
r gr
ense
n til
Ake
r ko
mm
une
innt
il hø
sten
19
46.
Uav
heng
ig
av
dette
har
den
fulg
t tra
séen
til S
ønst
erud
veie
n, K
on-
geve
ien
og F
løys
bonn
veie
n, o
mtr
ent s
om i
dag.
Fl
øysb
onn
var
forø
vrig
leng
e et
vik
tig v
eikr
yss
mel
lom
trafi
kken
nor
d/sy
d og
øst
/ves
t. Ø
stov
er fr
a de
tte k
ryss
et fu
lgte
vei
en m
er e
ller
min
dre
gård
s-ve
ien
til T
aral
drud
hytta
og
vide
re m
ot K
lopp
a.
Bekk
en m
ello
m S
nipa
og
Gry
tetje
rn e
r ”gr
ense
elv”
m
ello
m O
ppeg
ård
og S
ki, m
en vi
fort
sette
r inn
i na-
boko
mm
unen
hvo
r do
kum
enta
sjon
av v
eitr
asée
n er
sikk
er.
Vel h
alvv
eis n
ed i
bakk
en m
ot A
ssur
dale
n gå
r en
sti i
nn t
il ve
nstr
e. D
et g
jord
e ve
ien
også
og
i det
sis
te p
artie
t til
høyr
e ne
d i d
alen
er
det e
n ty
delig
hu
lvei
til v
enst
re fo
r st
ien.
Det
sam
me
er d
et o
pp
fra d
alen
par
alle
lt m
ed st
ien
helt
opp
skog
sbilv
eien
. Ti
l sam
men
er d
et 3
-400
met
er m
ed h
ulve
i her
. En
slik
vei f
orte
ller o
m m
ye tr
afikk
ove
r lan
g tid
. Tøm
-m
er t
il Lj
ansb
ruke
t ha
r sik
kert
væ
rt e
n st
erk
bi-
drag
syte
r i så
måt
e.
Juli
2014
UKe
MA
NdA
GTI
RSdA
GO
NSd
AG
TORS
dAG
FRed
AG
LøRd
AG
SøN
dAG
27
12
34
56
287
89
1011
1213
2914
1516
1718
1920
3021
2223
2425
2627
3128
2930
31
Ols
ok
Dron
ning
So
nja
Kron
prin
s Ha
akon
Kart
fra
1885
som
vise
r at v
eien
fort
satte
i re
tnin
g Oks
rud
og o
ldtid
svei
en o
ver V
erpå
sen.
Der
fra v
ar v
eien
kor
t for
bi
Torg
et ti
l Bru
og L
ange
n.
I Ass
urda
len fi
nnes
3-4
00 m
eter
hul
vei.
Post
44 (h
ulve
i) va
r kul
turm
inne
post
i Ska
utra
ver’n
201
3, o
g hul
veie
n fo
rtse
tter l
angs
stie
n vi
dere
til p
-pla
ss (P
1 på
kar
tet).
Den
opp
rinn
elig
e M
aste
myr
veie
n M
aste
furu
er p
å ko
llene
rund
t Mas
tem
yra
Kulle
bund
skol
e (M
idde
lskol
e 192
2- 1
935)
ved
Ka
pellv
eien
Furu
kolle
n, K
IK’s
skib
akke
rett
ette
r krig
en, o
g med
ba
kker
ekor
d 31
,5 m
eter
I ru
ndt
150
år h
ar M
aste
myr
veie
n væ
rt k
orte
ste
vei
til
hove
dsta
den
for f
olk
på K
olbo
tn, m
en d
et v
ar ik
ke d
erfo
r de
n bl
e byg
get i
sin
tid. D
et v
ar n
ok fo
r at e
iern
e av
Ljan
s-br
uket
skul
le få
en
bruk
bar k
jøre
vei f
ra S
tubl
jan
til F
løys
-bo
nn o
g de
øvr
ige
gård
ene
i Opp
egår
d og
Ake
r. H
oved
bygn
inge
n på
Stu
blja
n bl
e opp
ført
rund
t 176
5, o
g de
t er t
enke
lig a
t arb
eide
t med
vei
en o
gså
star
tet d
er o
m-
krin
g. D
e ve
l før
ste
hund
re å
rene
var
vei
en p
rivat
, eid
av
de so
m e
ide
Ljan
sbru
ket.
I dag
er d
et ik
ke m
ulig
å fø
lge
den
gam
le tr
asée
n i h
ele
sin le
ngde
, men
del
er a
v de
n er
god
t syn
lig o
g på
enk
elte
st
rekn
inge
r kj
ørba
r m
ed b
il, n
å m
ed n
avne
t Kap
ellv
eien
.D
e før
ste p
ar h
undr
e met
erne
er sy
nlig
e i 6
0-ta
lls st
anda
rd
forb
i re
seps
jone
n til
cam
ping
plas
sen
ved
Hve
rven
bukt
a og
opp
på
den
lille
åsk
amm
en. N
etto
pp s
tart
en h
er, p
å sk
rå o
verf
or d
e ga
mle
por
tner
bolig
ene,
vise
r til
knyt
nin-
gen
til S
tubl
jan.
Vid
ere
opp
mot
Mas
tem
yr e
r de
n ga
mle
tr
asée
n be
grav
d un
der E
18
og d
ukke
r før
st o
pp ig
jen
der
bakk
en n
ed fr
a sy
kkel
- og
fotg
jeng
erbr
oen
ende
r. H
er e
r de
t den
gam
le M
aste
myr
veie
n so
m fø
rer b
ort t
il ho
telle
t.
Selv
e M
aste
myr
a er
nå
nedb
ygd
av k
onto
r- o
g lag
er-
bygg
, vei
er o
g hot
ell. M
en ås
er o
g kol
ler i n
ærom
råde
t er
forts
att b
ekled
d m
ed e
tterk
omm
erne
av
de m
aste
-fu
ruen
e som
en g
ang
sto h
er. M
est s
ann s
ynlig
var
det
de
rank
e træ
rne o
g bru
ken
av de
m so
m ga
myr
a sitt
nav
n.D
en g
amle
vei
tras
éen
blir
igje
n sy
nlig
syd
for
O
rkla
-byg
get h
vor d
en st
iger
i sk
råni
ngen
par
alle
lt m
ed d
en n
ye v
eien
. Og
her
er d
et fl
ere
min
ner
fra
gam
le d
ager
. Der
den
igje
n bl
ir sy
nlig
, kry
sses
den
ga
mle
vei
en f
ra L
i til
Lang
strø
m v
ed G
jers
jøel
va.
Rett
opp
for
nord
ende
n av
par
kerin
gspl
asse
n til
Vo
lvo
står
res
ter
av g
runn
mur
ene
til fl
ere
hus
på
plas
sen
Lien
ga. H
er e
r og
så d
en g
amle
vei
tras
éen
godt
synl
ig, s
å ette
r en
kort
spas
ertu
r opp
fra p
arke
-rin
gspl
asse
n få
r man
et m
øte
med
gam
le d
ager
.
Så f
orsv
inne
r ga
mle
veie
n un
der
den
nye
rund
-kj
ørin
gen,
men
den
fort
satte
om
tren
t i fo
tgje
nger
- og
syk
kelv
eien
opp
til
Rose
nhol
mve
ien
og d
erfr
a ne
d til
og
rund
t kol
len
som
kap
elle
t stå
r på.
Opp
e-gå
rd k
omm
une h
adde
opp
rinne
lig b
are e
n gr
avlu
nd,
og d
en lå
på
Svar
tsko
g i t
ilkny
tnin
g til
kirk
en d
er.
Side
n be
folk
ning
svek
sten
kom
øst
i k
omm
unen
tre
ngte
s en
gra
vlun
d og
så d
er. I
192
1 kj
øpte
kom
-m
unen
der
for t
omt a
v Li
går
d til
form
ålet
, det
tilh
ø-re
nde k
apel
let s
to fe
rdig
i 192
7/28
. En
høys
t nød
ven-
dig
utvi
delse
var
kla
r til
kape
llets
50-
års j
ubile
um, o
g i
1993
måt
te d
et e
n to
talre
nove
ring
til i
nnve
ndig
et
ter a
t en
påsa
tt br
ann
ført
e til
bety
delig
e ska
der.
På ø
stsid
en a
v gr
avlu
nden
lå d
et i
en d
el å
r ette
r kr
igen
en
liten
hop
pbak
ke.
Fjel
lskre
nten
ned
fra
Fu
ruko
llen,
det
het
ogs
å ba
kken
, ga
natu
rlig
unna
-re
nn, o
g de
t myr
lend
te te
rren
get n
eden
for b
le sl
etta
. Fr
a ka
pelle
t for
tsatte
så v
eien
mot
Kol
botn
, und
er-
veis
lå p
lass
ene R
iket
og H
olte
t. N
este
n op
pe ve
d Ko
l-bo
tnve
ien
står
den
gam
le, s
tore
treb
ygni
ngen
som
i m
ange
år v
ar m
idde
lskol
en –
sene
re o
mdø
pt ti
l rea
l-sk
olen
- i O
ppeg
ård.
For
utd
anne
lse u
tove
r det
trin
-ne
t måt
te u
ngdo
mm
en i
bygd
a fre
m t
il 19
70 u
t av
kom
mun
en, t
il Sk
i elle
r Oslo
. Byg
ning
en st
o fe
rdig
i 19
15 o
g ble
førs
t bru
kt ti
l fol
kesk
ole (
barn
esko
le). F
ra
UKe
MA
NdA
GTI
RSdA
GO
NSd
AG
TORS
dAG
FRed
AG
LøRd
AG
SøN
dAG
31
12
3
324
56
78
910
3311
1213
1415
1617
3418
1920
2122
2324
3525
2627
2829
3031
Aug
ust
2014
Kron
prin
sess
e M
ette
-Mar
it
Hus
man
nspl
asse
n Li
enga
foto
graf
ert i
193
5, o
g da
med
in
nmar
k ca
. 35
mål
. Den
opp
rinne
lige M
aste
myr
veie
n gi
kk la
ngs t
unet
bak
hus
et.
Hus
man
nspl
asse
n Ri
ket f
otog
rafe
rt i
1935
, og d
a m
ed
innm
ark
ca. 2
2 m
ål. H
er lå
det
førs
te p
ostå
pner
iet i
Kolb
otn,
op
pret
tet i
190
4. (A
dres
se i
dag:
Kape
llveie
n 15
/17)
.
1922
og
frem
til 1
935
var d
et M
idde
lskol
e. Fr
a 19
36 h
et d
et
real
skol
e og e
tter 1
959
har h
uset
vært
ben
ytte
t av f
orsk
jelli
ge
fore
ning
er. N
å er d
et o
gså b
arne
hage
i om
råde
t. D
en n
ye M
aste
myr
veie
n va
r fe
rdig
fre
m t
il Ko
lbot
n i
1981
. Da
ble
den
gam
le tr
asée
n ve
d ki
rkeg
årde
n ne
dlag
t, og
hel
e ar
eale
t frig
jort
til g
ravl
und.
Den
rest
eren
de d
el a
v ve
ien
opp
til K
olbo
tnve
ien
ble
omdø
pt ti
l Kap
ellv
eien
. Så
fort
satt
er M
aste
myr
veie
n ko
rtes
te v
ei ti
l Oslo
sent
rum
fra
Kolb
otn.
Veie
n m
ello
m K
olbo
tn o
g Ek
ornr
ud
Gam
lesko
len –
Kul
lebun
den
folk
esko
le –
bygd
as a
ndre
sk
ole s
om å
pnet
i 18
68 o
g lå
der r
undk
jørin
gen
Søns
teru
d -ve
ien/
Skiv
eien
nå
ligge
r.So
m er
statn
ing f
or d
en ø
dela
gte v
eien
ble
det a
nlag
t en
kul
vert
til S
olbr
åtan
veie
n un
der s
kinn
egan
gen.
Ekor
nrud
veie
n fra
nor
d m
ot
Nor
deng
a og
kje
rrev
ei. P
å hø
yde
med
Sto
røya
.
Gje
nnom
fler
e hun
dre å
r gik
k de
t en
sti l
angs
Kol
botn
van-
nets
øst
side.
Den
var
forb
inde
lsen
mel
lom
går
dene
Kul
le-
bund
en i n
ord
og d
et n
åvæ
rend
e ned
re E
korn
rud
(Iko
rna-
rud)
i sø
r når
det
elle
rs v
ar u
mul
ig å
ta tu
ren
over
van
net.
Ette
r hve
rt sk
ulle
det
smal
e tr
åkke
t bli
mer
som
en
skog
s-ve
i å re
gne;
jevn
ere
og b
rede
re fo
r å k
unne
bru
kes a
v he
st
med
slep
, sen
ere m
ed k
jerr
e og
vogn
. Slik
ble
den
ligg
ende
he
lt til
Sm
aale
nsba
nen
(Øst
fold
bane
n) b
le b
ygge
t, og
med
de
n ko
m e
n an
legg
svei
lang
s sp
oren
e so
m e
tter
hver
t ble
til
Sol
bråt
anve
ien.
Før
st i
1930
-åre
ne fi
kk v
i fyl
kesv
eien
(S
kive
ien)
øst
for b
anen
.M
ed st
abbu
ret i
Kol
botn
sent
rum
som
utg
angs
punk
t, er
de
t enn
å m
ulig
å fø
lge
den
eldg
amle
rut
a m
ello
m d
e to
gå
rden
e ve
d Ko
lbot
nvan
net,
der d
en n
å sn
or se
g på
asf
alt
gjen
nom
vill
astr
øk fo
r mot
slut
ten
å en
de o
pp so
m sl
iten
skog
svei
. Den
førs
te st
rekn
inge
n fa
ller s
amm
en m
ed ve
ien
til Ø
degå
rden
og
Fløi
sbon
n gå
rd. F
ra s
tabb
uret
går
den
ne
d la
ngs
Kolle
ns ø
stsid
e, i
nåtid
som
gan
gvei
på
fast
de
kke,
fort
sette
r ove
r Ski
veie
n og
opp
Kirk
evei
en ti
l Kol
-bo
tn k
irke
som
ble
rei
st v
ed e
t sto
rt p
rivat
spl
eise
lag
og
innv
iet i
193
2. F
ra d
agen
s run
dkjø
ring
sør f
or k
irken
, hvo
r ”G
amle
skol
en”
lå, h
ar v
eien
fort
satt
med
kur
s m
ot K
ol-
botn
vann
et, m
en b
le ø
dela
gt v
ed a
nleg
g av
jern
bane
n og
Skiv
eien
. Som
ers
tatn
ing
ble
det a
nlag
t kul
vert
til
Solb
råta
nvei
en u
nder
skin
nega
ngen
.M
ot to
ppen
av
bakk
en i
Solb
råta
nvei
en k
omm
er
veie
n m
ot E
korn
rud
til s
yne
igje
n un
der
navn
et
Mid
todd
veie
n. P
å tu
r hi
t har
vi p
asse
rt S
olbr
åtan
-ve
ien
26 h
vor
dikt
eren
Osk
ar B
raat
en h
ar b
odd.
I
uthu
set
i nr
. 28
ble
det
dre
vet
våpe
ntre
ning
for
«g
ode
nord
men
n» u
nder
ann
en v
erde
nskr
ig, u
ten
at d
ette
ble
kje
nt fo
r tys
kern
e. O
ver b
akke
kam
men
lig
ger f
rem
dele
s bol
ighu
set t
il Ku
llebu
ndbr
åten
(et-
ter
1900
kal
t Sol
bråt
an g
ård)
som
ble
ski
lt ut
som
eg
et b
ruk
fra K
ulle
bund
en g
ård
mid
t på 1
700-
talle
t.M
idto
ddve
ien
er e
n bl
indv
ei s
om e
nder
ved
ha-
ger o
g hu
s på d
en ti
dlig
ere m
arka
til K
ulle
bund
brå-
ten.
Men
bak
beb
ygge
lsen
fort
sette
r ve
ien
unde
r sit
t ret
te n
avn;
Eko
rnru
dvei
en. I
kry
sset
med
Tje
rn-
veie
n lå
det
på
1950
/60-
talle
t en
vikt
ig k
omm
unal
in
stal
lasjo
n he
r. N
år v
illab
rønn
er tø
rket
ut b
le v
ann
fra
Kolb
otnv
anne
t pum
pet o
pp i
tank
på
last
ebil
og
kjør
t ut h
erfr
a til
de
som
måt
te tø
rste
. Det
te st
edet
va
r ogs
å et
t av
flere
med
såka
lt st
rand
rett;
en
smal
st
ripe
land
til
vann
et fo
r na
boer
som
ikke
had
de
adga
ng ti
l tøy
vask
, bad
ing
og b
åtliv
fra
egen
tom
t.
Nev
nes
skal
ogs
å de
n iv
rige
hobb
yfisk
eren
som
bo
dde
her,
og so
m m
ente
å h
a dr
att o
pp e
n gj
edde
på
13
(!) k
ilo fr
a de
tte v
anne
t.Ve
ien
fort
sette
r som
asfa
ltert
vill
avei
til d
en er
på
høyd
e m
ed S
torø
ya. H
erfr
a gå
r den
mot
Nor
deng
a un
der e
n la
ng o
g hø
y st
øtte
mur
, for
ette
r noe
n m
e-te
r å
bli t
il en
spar
som
kje
rrev
ei. H
er v
ar d
et a
t en
bil m
ed ty
ske
sold
ater
satte
seg
fast
und
er o
kkup
a-sjo
nen.
Nor
deng
a ha
r væ
rt b
rukt
av
både
øvr
e (T
ømte
hytta
) og
nedr
e Ek
ornr
ud so
m b
eite
og
slåt-
teng
. Her
har
det
ogs
å væ
rt m
ye le
k og
mor
o op
p gj
enno
m ti
dene
, som
mer
som
vin
ter.
I 19
87 o
ver-
tok
kom
mun
en s
tede
t og
gjor
de d
et o
m ti
l frio
m-
råde
med
ple
n og
flyt
ebry
gge
over
til S
torø
ya.
Den
gam
le v
eien
gik
k re
tt ov
er en
ga, o
ver b
ekke
n og
opp
en k
neik
der
den
nå
ligge
r som
gru
set b
ilvei
sø
rove
r til
Ekor
nrud
(ned
re).
Fora
ndrin
gen
skje
dde
ved
frem
førin
g av
kom
mun
alt v
ann-
og
avlø
p m
el-
lom
Myr
voll
og S
olbr
åtan
på
1960
-tal
let.
Ekor
n-ru
dvei
en b
le d
a kn
ytte
t til
Sol
-br
åtan
veie
n ve
d ste
infy
lling
ove
r kl
øfta
her,
hvor
de
t ogs
å er l
aget
pa
rker
ings
plas
s. O
ppe
på E
korn
-ru
dkol
len
lig-
ger
det e
n sa
m-
ling
av
digr
e fly
ttblo
kker
til
m
inne
om
sist
e ist
id.
Med
går
dstu
-ne
t i
syne
tar
de
n ny
e ve
ien
Sept
embe
r 20
14U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G36
12
34
56
7
378
910
1112
1314
3815
1617
1819
2021
3922
2324
2526
2728
4029
30
Hø
stje
vndø
gn
Utsn
itt a
v Ca
pita
ine D
øder
leins
pla
n fo
r Den
Fre
drik
shal
dske
kon
geve
i av
1762
. Her
er E
korn
rudv
eien
innt
egne
t.
Ned
re E
korn
rud
foto
graf
ert i
193
5, d
a m
ed in
nmar
k på
ca
. 69
mål
ned
i en
skjæ
ring
med
det
gam
le lø
pet s
ynlig
rett
over
. Her
på
Eko
rnru
d er
det
for l
engs
t slu
tt m
ed g
årds
bruk
. Låv
en
er re
vet o
g in
nmar
ka g
ror t
il, m
en v
ånin
gshu
set e
r sta
dig
bebo
dd. F
orts
att e
r de
t mul
ig å
følg
e de
n ga
mle
vei
en e
t st
ykke
mot
Myr
voll.
10-
12 m
eter
forb
i det
ves
tre
pum
pe-
huse
t gik
k de
n tv
ers
over
jord
et h
vor d
en
finne
s ig
jen
ved
stol
pe i
sko
gbry
net.
Her
fra
føre
r de
n til
en
bra
tt kn
eik
som
m
å ha
væ
rt
en
utfo
rdrin
g fo
r da
-tid
ens
tran
spor
tø re
r. Ve
l opp
e på
flat
a ta
r hi
stor
ien
bråt
t og
br
utal
t slu
tt de
r ve
ien
ende
r m
ot e
t gj
erde
til
en
ut
-sp
reng
t ind
u str
i tom
t i P
eder
Sle
tner
s ve
i. Fr
emsk
ritt
krev
er
også
en
pris.
Supe
rinte
nden
t Jen
s Nils
søn
(153
9 –
1600
), m
aler
i som
he
nger
i O
slo D
omki
rke.
Gje
rsjø
en h
øste
n 20
13 –
419
½ å
r sid
en b
iskop
Jens
N
ilssø
n re
iste h
er m
ars 1
594.
Oslo
bisp
egår
d i G
amleb
yen
hvor
kjel
leren
er en
del
av O
lavs
klos
tere
t, gr
unnl
agt 1
216.
En v
inte
rvei
mel
lom
Osl
o og
Ås
Vin
ters
tid k
unne
veie
ne g
å i an
net t
erre
ng en
n el
lers
i år
et.
Vann
, myr
er o
g in
nmar
k bl
e har
de av
fros
t og
dekk
et m
ed
snø.
Det
te g
a fa
rend
e fol
k an
ledn
ing
til å
ta se
g fr
em la
ngs
rette
re li
njer
og
på fl
ater
e m
ark
for
derv
ed å
spar
e tid
og
kreft
er. H
er s
kal v
i føl
ge fø
rste
dag
av
en r
eise
ove
r is
og
snø
som
fant
sted
for d
røye
fire
hun
dre
år si
den:
Åre
t er 1
594,
det
er 1
. mar
s og
klok
ken
har s
lått
tolv
slag
. H
øyve
rdig
e «s
uper
inte
nden
t» (b
iskop
) Jen
s N
ilssø
nn g
jør
seg
reise
klar
ved
sin
som
mer
bolig
på
Vaal
en (V
åler
enga
). M
ed fø
lge a
v to
sønn
er o
g en
skriv
er sk
al h
an p
å vi
sitas
til
Borg
arsy
ssel
og
Båhu
s-le
n. D
et s
iste
er e
nnå
nors
k om
råde
. Hen
sikte
n er
å re
ttled
e så v
el p
rest
e-sk
ap s
om a
llmue
ette
r de
n br
ått i
nnfø
rte
refo
r-m
asjo
nen
i 153
6, fo
r enn
å er
det
noe
n de
r ut
e so
m
ber t
il Jo
mfr
u M
aria
.Bi
sped
ømm
et
var
enor
mt,
det
stra
kte
seg
fra
Dov
re t
il Ku
ngel
v, 5
mil
nord
for G
øteb
org.
M
ed h
est o
g sle
de le
g-ge
r de
ut
fra
det
gam
le
Oslo
på e
n nø
ye p
lanl
agt
reise
på
et g
odt k
jent
all-
far
mot
sør
. Ette
r G
jede
-br
oen
(sag
aens
G
eita
-br
u) o
g Sp
italet
(O
slo
Hos
pita
l), t
ar d
e op
p til
Ek
eber
g og
fø
lger
en
ru
te sø
rove
r pla
tået
som
se
nere
kan
ha
blitt
en
etap
pe a
v D
en F
redr
iks-
hald
ske
Hov
edve
i, og
kom
mer
ned
til
stra
tegi
ske
Liab
ro (L
jabr
u) o
g H
ougt
ho (H
auke
to).
På tu
ren
vi-
dere
svin
ger d
e mot
vest
und
er S
lore
åsen
/Øve
Lja
n-sk
olle
n og
følg
er e
t ko
rt s
tykk
e sa
mm
e tr
asé
som
da
gens
fv.1
55/L
jabr
udia
gona
len
før
de t
ar s
eg v
i-de
re s
ørov
er v
ia L
iuse
kjer
n (L
uset
jern
), so
m e
r et
t pi
lskud
d (c
a.10
0 m
) bre
dt o
g to
pils
kudd
lang
t, «o
ch
var d
er m
egit
vand
paa
jsen
n, a
t der
gik
noge
t næ
r op
i sled
en».
(Lus
etje
rn b
le ta
ppet
ut o
g fy
lt ig
jen
ved
anle
gget
av
jern
bane
ns o
pprin
nelig
e tr
asé
mot
Lj
ansd
alen
, åpn
et å
r 187
9. T
jern
et lå
i om
råde
t ret
t no
rd fo
r dag
ens R
osen
holm
veie
n. E
tters
om fe
rden
gik
k på
en
vint
erve
i, er
det
ikke
m
ulig
å b
eskr
ive
denn
e i d
etal
j, m
en e
tter t
erre
nget
å
døm
me
kan
de h
a fu
lgt t
rasé
en t
il ol
dtid
svei
en,
forb
i Søn
dre
Aas
går
d. G
årde
n er
ikke
om
talt
i be-
retn
inge
n, s
anns
ynlig
vis
var
den
fort
satt
en ø
de-
gård
ette
r Sv
arte
daud
en.
Her
fra
pass
erer
de
Lijd
(g
årde
n Li
i O
ppeg
ård)
som
ligg
er p
å hø
yre
hånd
.
Nes
te p
asse
ring
er V
asba
atne
n (V
assb
onn
gård
) so
m fo
rtel
les å
ligg
e på
høy
re h
ånd,
et p
ilsku
dd fr
a ve
ien.
Det
er
ukla
rt h
vilk
en r
ute
som
blir
val
gt fr
a Li
og
hit.
Mes
t san
nsyn
lig h
ar v
inte
rvei
en g
ått i
tra-
séen
Tøm
mer
veie
n –
Chr
. Sin
ding
s vei
, men
Tro
ll-da
len
er o
gså
en m
ulig
het.
Fra
Vass
bonn
går
ferd
en
vide
re sø
rove
r på
den
islag
te G
ierd
esiø
en (G
jers
jø-
en)
«som
er
½ m
ijll l
ang
och
var
meg
it va
nd p
aa
isjen
n sy
nder
lig (i
sør)
der
wi k
om i
mod
land
et v
ed
en g
aard
kal
lis S
ettre
», so
m e
r Sæ
tre
i Opp
egår
d, «
2 m
ijll f
ra b
yen»
. De
svin
ger m
ot la
nd v
ed S
ætr
e so
m
ligge
r ”str
aks h
os v
ande
t” fo
r å u
nngå
det
farli
ge o
s de
r Sæ
treb
ekke
n og
Dal
sbek
ken
renn
er u
t i G
jer-
sjøen
. Bisk
open
og
hans
følg
e ko
mm
er o
pp p
å ol
d-tid
svei
en so
m fø
rer f
rem
til S
ætr
e. H
er h
ar p
rest
en i
Aas (
Ås)
møt
t fra
m m
ed u
thvi
lte h
este
r til
bisk
open
. Fø
rste
reise
dags
siste
etap
pe gå
r ove
r Høg
ebro
(Hau
g-br
o) o
g op
p en
nor
døst
lig b
akke
og
så sø
r til
Lang
-hu
s, «e
n fje
rdin
g (k
vart
mil)
fra
Høi
ge b
ro»
og S
ki,
Okt
ober
201
4U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G40
1
23
45
416
78
910
1112
4213
1415
1617
1819
4320
2122
2324
2526
4427
2829
3031
So
mm
ertid
sl
utt
FN-d
agen
for s
å og
avslu
ttes h
jemm
e hos
Ås-
pres
ten
ved
6-tid
en. F
ørst
to
mån
eder
sene
re e
r bisk
open
tilb
ake
i Oslo
.I b
onde
sam
funn
ets t
id v
ar d
et st
or tr
afikk
på G
jers
jøen
, av
den
gru
nn o
gså
kalt
Fars
jøen
. Hel
t fra
Eid
sber
g ko
m
bønd
er m
ed v
arer
de
ville
selg
e i O
slo. D
isse
måt
te st
arte
ve
d 2-
3 tid
en o
m n
atte
n fo
r å re
kke
til b
yen
om k
veld
en.
Und
erve
is va
r de
t hvi
lest
eder
ved
Ask
im, i
Hob
øl o
g på
Ri
ngne
s ved
Gje
rsjø
en. E
n by
tur p
å de
t sist
e sle
defø
re v
ar
å fo
retr
ekke
, for
da
var
prise
ne p
å to
pp. O
vern
attin
g bl
e gj
erne
ord
net h
os e
n hø
ker
som
kjø
pte
vare
ne d
eres
, og
som
had
de re
tt til
salg
av b
renn
evin
. Det
kun
ne b
li en
fuk-
tig n
att o
g liv
lig p
å hj
emtu
ren
der
noen
skr
øt a
v he
sten
e sin
e og
vill
e ka
ppkj
øre
over
isen
.So
m s
entr
al t
rans
port
åre
var
Gje
rsjø
en a
v st
or b
etyd
-ni
ng f
or t
ømm
ertr
ansp
orte
n til
Lja
nsbr
uket
. V
inte
rstid
bl
e det
dra
tt la
ss p
å las
s ove
r ise
n. S
tore
men
gder
stok
k bl
e de
ssut
en lu
nnet
på
egne
de s
tede
r so
m S
lore
ne, E
ister
og
Vass
bonn
, for
om
vår
en å
bli fl
øtet
i st
ore b
unte
r fre
m m
ot
Gje
rsjø
elva
.Je
ns N
ilssø
n va
r en
svæ
rt a
ktiv
”su
perin
tend
ent”
som
fo
rtok
fire
ulik
e visi
tasr
eise
r gje
nnom
Fol
lo o
g O
ppeg
ård
i pe
riode
n no
vem
ber
1586
– s
epte
mbe
r 15
97.
Reise
dag-
bøke
ne fr
a diss
e rei
sene
er en
vik
tig k
ilde f
or h
istor
iker
e. I
tilleg
g finn
es fo
rtsat
t man
ge sp
or et
ter d
enne
aktiv
e bisk
open
.So
m lu
ther
sk b
iskop
tok
Jens
Nils
søn
bolig
i O
lavs
klos
-te
ret,
i klo
ster
ets ø
stflø
y. D
enne
del
en a
v kl
oste
ret e
r der
-fo
r fo
rtsa
tt go
dt b
evar
t, m
ens
rest
en a
v kl
oste
ret l
igge
r i
ruin
er. K
lost
eret
s øst
fløy
er i
dag
kjel
lere
n til
bisp
ebol
igen
fr
a 188
0-år
ene.
I dag
hus
er gå
rden
adm
inist
rasjo
nen
knyt
-te
t til
bisk
open
, Oslo
bisp
edøm
mek
onto
r. Se
ogs
å bi
lde.
Re
tt øs
t, og
som
næ
rmes
te n
abo
ligge
r ru
inen
e et
ter
St. H
allv
ards
kate
dral
en. J
ens N
ilssø
n bl
e i år
160
0 gr
avla
gt
inne
i ki
rken
sam
men
med
sin
førs
te h
ustr
u, u
nder
kirk
e-gu
lvet
og
unde
r en
sto
r gr
avpl
ate
av s
tein
. I d
ag li
gger
de
nne
grav
plat
en i
dage
n, le
tt sy
nlig
inne
nfor
res
tene
av
grun
nmur
en.
Den
Fre
drik
shal
dske
Kon
geve
i kom
mer
ut a
v sk
ogen
ved
Va
lhal
lave
ien.
Her
har
Kon
geve
ien
orig
inal
stan
dard
og e
r en
meg
et b
enyt
tet s
om tu
rvei
.
Kong
evei
en fr
a sø
r ved
Dal
sbek
ken
bru
og o
pp m
ot
Møl
le vei
en. M
ellom
Hau
g bru
og D
alsb
ekke
n br
u er
Ko
ngev
eien
innt
akt i
nes
ten
orig
inal
stan
dard
.
Pileg
rimsle
den
mer
ket p
å H
aug b
ru o
ver S
ætre
bek-
ken.
Her
fra er
pile
grim
s lede
n m
erke
t vid
ere l
angs
Ko
nge v
eien
frem
til K
IL’s
klub
bhus
.
Kon
geve
ien
– de
n Fr
edrik
shal
dske
Kon
geve
i
Kong
evei
en e
r na
vnet
vi i
Opp
egår
d br
uker
om
vei
en v
i al
le v
et o
m. I
dag
har
den
man
ge a
ndre
vei
navn
på
stre
k-ni
ngen
gje
nnom
Opp
egår
d, f
ra H
øyås
til
Hau
gbro
. Det
offi
sielle
nav
net v
ar D
en F
redr
ikha
ldsk
e Ko
ngev
ei, o
g de
n va
r de
n fø
rste
kjø
reve
i m
ello
m C
hrist
iani
a og
Hal
den
(som
tidl
iger
e he
t Fre
drik
shal
d), o
g de
rmed
til u
tland
et.
Det
var
nok
sam
men
falle
nde
ønsk
er fr
a m
ange
hol
d so
m
gjor
de a
t vei
en b
le b
ygd
og fo
rbed
ret g
jenn
om 1
600-
og
1700
-tal
let.
De
dans
ke k
onge
ne ø
nske
t en
mer
forn
em o
g be
hage
lig tr
ansp
ort,
post
vese
net t
reng
te b
edre
vei
er o
g en
vo
ksen
de e
mbe
dsm
anns
stan
d slu
ttet s
eg ti
l kra
vet.
De
lo-
kale
øns
kene
var
nep
pe fr
emtr
eden
de p
å de
n tid
en, f
olke
-ta
llet i
Opp
egår
d va
r da r
undt
250
sjel
er. F
rem
til 1
860
var
den
hove
dvei
en m
ello
m h
oved
stad
en o
g ut
land
et.
Med
Kon
geve
ien
hadd
e O
ldtid
svei
en o
ver
Grø
nliå
sen
utsp
ilt s
in r
olle
. Kon
geve
iens
tra
sé e
r fo
rtsa
tt st
ort
sett
innt
akt f
ra O
slo M
ilitæ
re H
ospi
tal i
Gam
leby
en ti
l Ves
tby.
Der
Kon
geve
ien
pass
erer
Tår
nåse
n se
nter
og
kom
mer
ut
av sk
ogen
ved
Val
halla
veie
n er
vei
en sl
ette
t i e
n le
ngde
på
ca. 4
00 m
eter
. Men
ette
r al
t å d
ømm
e ha
r ve
ien
ligge
t i
eien
dom
sgre
nsen
lang
s øs
tsid
en a
v Va
lhal
lave
ien.
Fr
a ga
ngbr
ua v
est f
or T
årnå
sen
skol
e er
tras
éen
be-
vart
som
gan
gsti
gjen
nom
bol
igom
råde
t i sø
røst
lig
retn
ing.
Og
vide
re s
om t
urve
i sø
rove
r gj
enno
m
skog
en t
il bl
okkb
ebyg
gelse
n på
Øde
gård
en.
Her
sk
ifter
vei
en n
avn
til ”K
onge
veie
n” so
m g
år sy
dove
r he
lt til
jern
bane
unde
rgan
gen
ved
Skiv
eien
og
vide
re
til H
augb
ro.
Ford
i den
i sin
tid
var e
n så
vikt
ig ve
i, ha
r vi m
ange
be
skriv
else
r av
hist
orisk
e be
give
nhet
er la
ngs v
eien
. Ko
ngev
eien
var
kjø
rbar
med
vog
n i 1
704
da F
redr
ik
IV k
om p
å bes
øk. D
et er
krig
shist
orie
når
Kar
l XII
’s fo
rsøk
te å
ta A
kers
hus f
estn
ing
i 171
6. E
tter 3
9 da
-ge
r opp
gir h
an b
elei
ringe
n, o
g na
tt til
30.
apr
il fo
r-la
ter d
en sv
ensk
e hæ
ren
Chr
istia
nia.
I ilm
arsj
gikk
hæ
ren
sydo
ver
lang
s Ko
ngev
eien
gje
nnom
Opp
e-gå
rd u
ten
å m
øte
mot
stan
d. B
eret
ning
en o
m k
ong
Chr
istia
n V
I’s re
ise ti
l Chr
istia
nia i
173
3 vi
ser h
vor-
dan
en k
onge
rei
ste
den
gang
. Han
had
de b
rukt
sk
ipst
rans
port
til
Mos
s, og
der
fra
bruk
te h
an o
g ha
ns fø
lge
kong
evei
en g
jenn
om Ø
stfo
ld o
g A
kers
-hu
s. D
eler
av k
jøre
veie
n va
r i så
dår
lig st
and
at v
og-
ner
måt
te e
rsta
ttes
av s
lep.
Dro
nnin
gen
og d
ron-
ning
mor
en fu
lgte
ham
på
ture
n, o
g de
ble
frak
tet i
bæ
rest
oler
på l
ange
stre
k-ni
nger
. Fø
lget
for
øvr
ig
best
o av
29
min
istre
og
embe
dsm
enn,
188 t
jenes
te-
folk
, i t
illeg
g va
r de
t ut
-ko
mm
ande
rt 4
00 s
olda
-te
r til
bist
and
unde
rvei
s.
På Ø
vre
Prin
sdal
går
d va
r det
hes
tesk
ifte
for k
on-
gen,
og
åtte
bøn
der v
ar m
øtt f
rem
med
en
hest
hver
. D
e sto
fire
på
rad
på h
ver
side
av v
eien
for
rask
est
mul
ig sk
ifte.
Det
var
en
bela
stni
ng å
måt
te lå
ne b
ort
en h
est,
ennå
ver
re b
le d
et n
år h
este
ne n
este
n bl
e sp
reng
t av
kjør
inge
n. V
ider
e va
r det
trad
isjon
for a
t et
slik
t føl
ge b
le m
øtt a
v en
dele
gasjo
n ut
enfo
r hov
ed-
stad
en, j
o vi
ktig
ere
følg
e jo
stør
re d
eleg
asjo
n. V
anlig
m
øtes
ted
var d
er h
vor N
ords
tran
d ki
rke l
igge
r i d
ag,
men
avs
tand
en f
ra h
oved
stad
en ø
kte
med
vik
tig-
hete
n av
følg
et, s
å noe
n fik
k no
k fø
lge g
jenno
m O
ppe-
gård
ogs
å. Sa
mm
e ser
emon
i gjen
tok
seg
ved
avre
ise.
Det
var
selv
følg
elig
lang
t mel
lom
kon
gebe
søke
ne,
men
mye
ann
et fi
ntfo
lk v
ar o
gså
ute
på re
ise. K
on-
gens
embe
dsm
enn
og ad
elig
e had
de re
tt til
fri s
kyss
, en
ord
ning
som
var
lite
pop
ulæ
r hos
bøn
dene
som
ha
dde
skys
splik
t. Se
lv o
m d
e va
r mid
t i g
årds
arbe
i-de
t, på
jord
et el
ler i
skog
en, m
åtte
de a
vslu
tte ar
bei-
det n
år k
rave
t om
fri t
rans
port
kom
.M
en m
est
ble
nok
veie
n br
ukt
av v
anlig
e fo
lk,
som
bøn
der f
ra F
ollo
og
områ
dene
sønn
enfo
r med
va
rer
til o
g fr
a ho
veds
tade
n. D
et v
ar o
gså
rytte
re
med
pos
t fler
e gan
ger i
uke
n. E
llers
kun
ne d
et v
ære
om
vand
rend
e hå
ndve
rker
e, fo
lk s
om s
kulle
på
besø
k til
sle
kt,
jobb
søke
re
og
om-
stre
ifere
. Man
ge o
ppfa
ttet d
e ød
e sk
og st
rekn
inge
ne s
om
farli
ge, b
åde
rovd
yr so
m u
lv
og b
jørn
, røv
ere
og e
n go
d de
l ove
rtro
bid
ro ti
l fry
kten
. D
a va
r de
t å v
ente
på
andr
e
Nove
mbe
r 20
14U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G44
1
2
453
45
67
89
4610
1112
1314
1516
4717
1819
2021
2223
4824
2526
2728
2930Al
lehe
lgen
s-da
g
Øde
gård
en fo
togr
afer
t i 1
935,
og d
a m
ed in
nmar
k ca.
130
mål
.
Torv
strøf
abrik
ken
med
stor
t lag
erby
gg fo
togr
afer
t i 1
935.
Fa
brik
ken
ble e
tabl
ert i
191
7 av
Lja
nsbr
uket
, og l
ager
bygg
et
lå i
nord
ende
n av
Sofi
emyr
, der
hvo
r p-p
lass
en fo
ran
KIL
’s kl
ubbh
us er
i da
g.1.
søn
dag
i a
dven
t
til d
et h
adde
dan
net s
eg et
stor
t nok
følg
e slik
at m
an fø
lte
seg
tryg
g på
ferd
en.
En tu
r lan
gs k
onge
veie
ns tr
asé i
dag
vise
r at d
en n
å i st
or
utst
rekn
ing
anve
ndes
til s
unne
sysle
r. H
er er
det
lufti
ng av
hu
nd, t
rim ti
l fot
s elle
r på
sykk
el o
g go
lf so
m e
r hov
edak
-tiv
itete
ne. D
en sy
dlig
e de
len
er n
å m
erke
t som
Pile
grim
s-le
d. D
en e
r m
erke
t gje
nnom
hel
e Fo
llo. G
jenn
om O
ppe-
gård
følg
er d
en K
onge
veie
n fr
em S
ofiem
yr s
tadi
on, h
vor
den
går
inn
Fløi
sbon
nvei
en o
g de
rette
r vi
dere
Old
tids-
veie
n ov
er G
rønl
iåse
n.
Ring
nes m
ed ”H
julet
” fra
om
krin
g 196
0, et
svæ
rt p
opul
ært
tu
rmål
Tyrig
rava
før
Tyrig
rava
nå
Gam
le M
osse
vei –
veie
n m
ot e
n ny
tid
Hvo
rvid
t G
amle
Mos
seve
i hø
rer
hjem
me
i en
kal
ende
r so
m o
mha
ndle
r gam
le v
eifa
r og
veie
r kan
nok
disk
uter
es.
Des
sute
n ha
r en
hel k
alen
der (
1996
) væ
rt b
rukt
på
denn
e ve
ien
tidlig
ere.
Når
vi a
llike
vel fi
nner
det
fors
varli
g å
ta
med
vei
en d
enne
gan
gen
også
, har
det
fler
e år
sake
r.Fo
r det
førs
te e
rsta
ttet d
en fl
ere
tidlig
ere
hove
dvei
er d
a de
n st
o fe
rdig
run
dt 1
860,
så
vel
Den
Fre
derik
shal
dske
Ko
ngev
ei ø
st i
kom
mun
en s
om M
idde
lald
erve
ien
over
Sv
art s
kog.
For
det
and
re r
epre
sent
erte
den
sam
men
med
pi
oner
anle
gget
Lja
bruc
haus
seen
ny
tekn
ikk
i ve
ibyg
gin-
gen.
Med
kru
tt ku
nne
man
spr
enge
seg
gje
nnom
ber
g-sk
rent
er o
g fje
llkna
user
. Det
kon
tinen
tale
kra
vet o
m r
et-
test
mul
ig ve
istre
knin
ger b
le sa
tt til
side
, det
had
de re
sulte
rt
i man
ge b
ratte
bak
ker i
Nor
ge. N
å va
r mål
et fl
ates
t mul
ig
tras
é av
hen
syn
til d
e øk
te g
odsm
engd
ene
man
da
kunn
e få
med
. Og
ende
lig b
le G
amle
Mos
seve
i i b
etyd
elig
gra
d kn
ytte
t til
utvi
klin
g av
bili
smen
og
mot
orsp
ort h
elt f
rem
til
våre
dag
er.
Ljab
ruch
auss
een
fulg
te
Bunn
efjor
den
nest
en
vann
rett
frem
til V
ølun
d, d
erfr
a st
eg d
en m
oder
at
opp
til o
mrå
det h
vor
Ljan
sta
sjon
ligge
r nå
og
på
høyd
e m
ed n
åvæ
rend
e je
rnba
netr
asé
frem
mot
Lj
abru
hov
edgå
rd.
Her
fra
var
det
tilkn
ytni
ng t
il Ko
ngev
eien
, men
s de
n ny
e ve
ien
fort
satte
syd
øst-
over
mot
Kle
met
srud
og
sene
re E
neba
kk. D
ette
ga
grun
nlag
for r
aske
re p
erso
ntra
nspo
rt o
g go
dsm
eng-
den
kunn
e øk
es b
etra
ktel
ig p
å hv
ert v
ognl
ass.
Gam
le M
osse
vei b
le b
ygge
t vid
ere
lang
s fjo
rden
he
lt til
Lja
nsbr
uket
. Der
fra
fulg
te d
en e
lven
opp
til
Gje
rsjø
en o
g på
nyt
t ute
n st
igni
nger
lang
s Gje
rsjø
-en
frem
til V
inte
rbro
. Ogs
å he
r bl
e de
t ste
dvis
be-
hov
for d
en n
ye te
knik
ken
med
å sp
reng
e se
g pl
ass
til fo
rmål
stje
nlig
tras
è.
Det
ble
nes
ten
inge
n bo
setti
ng la
ngs
den
nye
veie
n, b
orts
ett f
ra d
en s
om fu
lgte
med
ser
verin
gs-
og o
vern
attin
gsst
eder
lang
s vei
en, m
en d
em v
ar d
et
til g
jeng
jeld
man
ge a
v. Fr
a Ed
man
nsst
ua v
ed L
ang-
strø
m v
ia T
yrig
rava
og
Sand
vike
n til
Tan
gen
og
Ring
nes
(i Å
s) v
ar d
et i
alt f
em. P
å en
7 k
m la
ng
stre
knin
g va
r de
t nes
ten
et h
vile
sted
for
hver
kilo
-m
eter
. I ti
llegg
kom
ette
r hve
rt to
kio
sker
, Ska
uhyt
ta
og S
eier
sten
-kio
sken
, og
to
serv
ices
tasjo
ner
som
de
t he
t de
n ga
ng b
ensin
stas
jone
ne y
tet
serv
ice
til
billi
ster
frem
for s
alg
av p
ølse
r og
sjoko
lade
.Ri
ngne
s so
m h
adde
væ
rt e
n be
tyde
lig s
kyss
ta-
sjon,
ble
i årt
ier b
est k
jent
som
”Hju
let”.
Det
enor
me
rekl
ameh
jule
t som
var m
onte
rt p
å kaf
eter
iaen
var e
t ve
lkje
nt la
ndem
erke
. Nå
bruk
es d
et ti
l web
-adr
esse
fo
r cam
ping
vogn
er o
g bo
bleb
ad.
Åpni
ng a
v E1
8 ov
er S
vart
skog
i 19
70 r
edus
erte
st
erkt
ette
rspø
rsel
en a
v de
tilb
ud s
om v
ar e
tabl
ert
lang
s gam
le M
osse
vei.
Ny
E6 ø
st fo
r kom
mun
en o
g dr
ikke
vann
sres
trik
sjone
r fo
r G
jers
jøen
vi
rket
i
sam
me
retn
ing.
des
embe
r 20
14U
KeM
AN
dAG
TIRS
dAG
ON
SdA
GTO
RSdA
GFR
edA
GLø
RdA
GSø
NdA
G49
12
34
56
7
508
910
1112
1314
5115
1617
1819
2021
5222
2324
2526
2728
129
3031
1. ju
leda
gJu
laft
enVi
nter
solv
erv
Nytt
årsa
ften
2. ju
leda
g
I m
ello
mkr
igst
iden
ble
ise
n på
Gje
rsjø
en b
enyt
tet
til
bane
for
kapp
kjør
ing
med
båd
e bi
l og
mot
orsy
kkel
, med
V
illa
Sand
vike
n og
Tyr
igra
va s
om b
aser
for a
rran
gem
en-
tene
. I e
n tid
ute
n TV
ble
det
fort
sto
r in
tere
sse
for
slike
bi
lløp,
så ti
lskue
rant
alle
t var
bet
ydel
ig. T
yrig
rava
har
i al
le
år s
ener
e væ
rt e
t sen
trum
for
mot
orin
tere
sser
te. H
er v
ar
møt
epla
ss fo
r en
Am
-car
gru
ppe,
men
stør
st o
g m
est l
ang-
varig
var o
nsda
gs-t
reffe
ne fo
r MC
-folk
et. M
ed n
edle
ggel
se
av k
afet
eria
en b
lir o
gså
diss
e en
saga
blo
tt.
Ole
Devi
ks v
ei 3
0, 0
666
Oslo
Tele
fon:
23
19 4
0 60
• T
elef
ax:
23 1
9 40
61
E-m
ail:
post
@ha
akon
-arn
esen
.no
Den
ne k
alen
dere
n er
i
sin
helh
et d
esig
net
og p
rodu
sert
av
2032
05. 1
0.12
. HA
Gra
fisk
De fleste av de tidligere års kalendre er fortsatt for salg
Bli medlem i Oppegård HistorielagBruk vedlagt giro eller send en e-post til: [email protected]
Se også vår hjemmeside: www.oppegard-historielag.org
Oppegård Historielags kalendereEt lite tips til alle dere som kjøper kalendere. Hver enkelt kalender er et historisk dokument. Har du ikke full serie er dette den komplette oversikten som du kan få kjøpt hos Kjell Dybdahl på telefon 66 80 95 05.
Den komplette kalenderoversikten:1990: Oppegård kommune 75 år 1915-19901991: Diverse gamle bilder1992: Husmannsplasser (kun kopiutgave)1993: Gjersjøen1994: Smaalensbanen – om jernbanen gjennom hele bygda.1995: Oppegård – også en kystkommune (kun kopiutgave)1996: Gamle Mosseveie – hovedveien mot sør.1997: Skolene i Oppegård1998: Postkort og posthistorie fra Oppegård1999: Idrettslivet i Oppegård2000: Et tilbakeblikk2001: (Ingen kalender utgitt)2002: Det mangfoldige foreningslivet (kun kopiutgave)2003: Husene som forsvant (kun kopiutgave)2004: Næringslivet i Oppegård2005: Gjersjøvassdraget2006: (Ingen kalender utgitt)2007: Butikkene som forsvant2008: Kommunevåpenets 17 middelaldergårder2009: Dagliglivets kulturminner2010: Gamle Hus i Oppegård2011: Plasser i Oppegård2012: Møteplasser i Oppegård2013: Lokalhistoriske veinavn2014: Gamle veier og veifar
I tillegg til kalenderne kan du også få kjøpt Follominne, årbok for Follo Historielag, samt «Historisk skrift» nr.1: Dr. Fredrik Müller (senior) og hans dagbok fra april til august 1940 (kun kopiutgave). Vi har også for salg «Historisk skrift» nr. 2: Hellerastens historie.
Oppegård Historielag har som formål å vekke interesse og forståelse for historien knyttet til området som nå er Oppegård kommune. Laget arbeider for å utbre kjennskap til vår kulturarv og verne kulturminner av alle slag.Som medlem får du:• Vårt MEDLEMSBLAD to ganger i året med mye interessant stoff om tidligere tider i Oppegård• Kalender (utgis i desember hvert år)• Follominne (utgis i november hvert år)
Vi arrangerer også medlemsmøter og turer. Pris kr 100,-
Veinavn som har lokalhistorie å fortelle,
veier oppkalt etter personer med lokal tilknytning
Lokalhistoriske veinavn
kalender 2013kalender 2013kalender 2013
Augestadveien Kristian Dillevigs vei Rolf Presthus vei
Hans Heltorps vei Marens vei Sigrid Undsets vei
Harald Johnsens vei Olaus Hansens vei Skjervenveien
Horgenveien Ole Haug-banen Skjoldbakken
Ingierkollveien Oskar Braatens vei Søster Elises vei
Ingierstrandveien Pastor Løkens vei Theodor Hansen vei
Jan Baalsruds plass Peder Sletners vei Tømteveien
Kallands plass Roald Amundsens vei Wilhelm Frøshaugs vei