Glimt nr. 3 - 2015

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

NR. 2 - juni 2012

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

AKUPUNKTUR VED KRONISKE SMERTER

MEDLEMSBLAD FOR FORENINGEN FOR KRONISKE SMERTEPASIENTER

Nr. 3 - Oktober 2015

www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no • www.kroniskesmerter.no

Likepersonstjenesteni FKS

Meditasjon

Kan syke folk lykkes

Smertene som aldri går over

2 – Glimt 3/2015 • www.kroniskesmerter.no www.kroniskesmerter.no • Glimt 3/2015 – 3

Medlemskontingent pr. år:

Hovedmedlem ............................ kr. 300,-Familiemedlem/ støttemedlem ............................. kr. 150,- Sponsormedlem ........................ kr. 750,-

Send sms: «Nymedlem FKS»til 1963 og meld deg inn.

StyrelederRune-Armand StrømbergPostboks 157 Sentrum5804 Bergen

Merk «Sentralstyret»[email protected]: (+47) 46 77 06 68

Leders HjørneSamarbeid innad i foreningen. Som leder må jeg si at jeg synets det var kjempe koselelig at sentralstyret ble invitert til jule avslutningen til Avd. Sør-Rogaland.

Planene om en weekendsamling i høst ser dessverre ikke ut til å være muligheter til. Dette er noe vi må utsette til våren 2016.

Og da har vi håp om at vi også skal klare å få åpnet en avdeling både i Trondheim distriktet og en i Telemark.Siden høsten allerede er her og vi har hatt en relativt dårlig sommer håper jeg at det står bedre til med helsa til våre medlemmer enn været har vært i sommer.

Ønsker alle en fin høst.

Innhold: 3 LEDERS HJØRNE

4 NYTT FRA SENTRALSTYRET LIKEPERSONSTJENESTEN

5 GLIMT FRA LOKALAVDELINGENE BERGEN OG OMEGN KRISTIANSAND OG OMEGN SØR-ROGALAND OG OMEGN OSLO OG OMEGN SUNNMØRE OG OMEGN HAUGESUND OG OMEGN

13 LESERINNLEGG SMERTENE SOM ALDRI GÅR OVER

16 MEDITASJON OG SMERTER

18 BLOGG KAN SYKE FOLK LYKKES

20 AKTUELT

FRYKTER RASERING AV HJELPEMIDDELTILBUDET

21 SMERTEPASIENTER ØNSKER IKKE Å NAVE

22 SMERTEKLINIKKER I NORGE

23 TVERRFAGLIG UTDANNING FOR BEDRE SMERTEBEHANDLING

24 PSYKOLOGER OG TANN LEGER FÅR HENVISE TIL SPESIALIST HELSE TJENESTEN

FELLES STANDARDER GIR BEDRE PASIENTSIKKERHET

26 KJERNEJOURNAL

Glimt3/2015

Medlemsbladet Glimt utgis av Foreningen for Kroniske SmertepasienterUtkommer 4 ganger pr. år.

Forsidebildet:Colourbox

Ansvarlig redaktør:Rune-Armand StrømbergPostboks 157 Sentrum5804 BergenMerk «Sentralstyret»Telefon: (+47) 46 77 06 68

Kontakt redaksjonen:Astrid [email protected]

TrykkNr1Trykk GrefslieOpplag: 1300

Annonsesalg:[email protected]

Annonsepriser:Omslag: kr. 8.000,-Helside: kr. 4.000,-Halvside: kr. 2.000,-Kvartside: kr. 1.000,-Støtteannonse, stor: kr. 8.000,-Støtteannonse: liten kr. 400,-

Medlemskontingent pr. år:Hovedmedlemskap kr 250,-Husstand/familie/støttemedlemskap kr. 125Firma/sponsormedlem kr 750,-

Deadline for innlevering av stoff til Glimt 2015. Frist for innlevering av stoff til nr. 2-15 blir:23. mai 2015.Frist for innlevering av stoff til nr. 3-15 blir: 05. septembeer 2015.Frist for innlevering av stoff til nr. 4-15 blir: 14. november 2015.

Husk å like oss på Facebook og del våre Facebook innlegg, det er et enkelt,

men viktig bidrag som gjør FKS mer synlig!

Signerte artikler står for artikkelforfatterens regning. Redaksjonen er ikke ansvarlig for artikkelens innhold. Vi tar forbehold om evt. trykkfeil.

Foreningen vår er tilsluttet Funksjons-hemmedes Fellesorganisasjon FFO. FFO er Norges største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke.

FFO arbeider aktivt for samfunnsmessig likestilling og deltakelse for funksjons-hemmede og for å gjøre hverdagen vår bedre. De arbeider både politisk mot regjering, Storting, departement og utvalg.

Både vi som lever med kroniske smerter og våre pårørende ønsker at vi kan få leve et liv i selvbestemmelse og få den hjelp som trengs for å leve et godt liv. Vi trenger hjelpemidler for å kompensere for våre funksjonsnedsettelser og hjelp til smerte-mestring.

Vi trenger et sosialt liv. Foreningen for kroniske smertepasienter tilbyr mange ulike aktiviteter der vi i møter likesinnede og knytter vennskap og gode bånd. Slik hjelper vi hverandre til en bedre hverdag.


Glimt fra lokalavdelingeneNytt fra sentralstyret

Likepersontjenesten har som mål å være til hjelp og støtte.Ved å ta kontakt med en likeperson i foreningen, kan man prate med en som forstår situasjonen «å leve med kroniske smerter».

Å være en likeperson er å være et medmenneske og en som vet «hvor skoen trykker». Å hjelpe mennesker som har det tøft i hverdagen med kroniske smerter er viktig – både for deg og den du hjelper. Å være en god samtalepartner og et medmenneske for andre er godt likepersonssarbeid og verdsettes høyt av både mottaker og giver. En likeperson som selv har erfaring med egen håndtering av smerter, sitter inne med verdifulle tips og råd som kan gis bort og tas imot.

Foreningens sentrale likepersoner kan kontaktes på e-post og telefon.

Likevel må det sies at likepersonen er ikke en fagperson eller saksbehandler, men en erfaren formidler av kunnskap om det å leve med smertepress i hverdagen. Dersom likepersonen ser at det er behov for hjelp av andre, skal man henvise videre så godt man kan.

Det som sies er i fortrolighet, og likepersonen har taushetsplikt.

Vi har likepersoner i Haugesund, Stavanger, Kristi-ansand, Oslo og Bergen. Vi arbeider med å få utvidet denne tjenesten, å få likepersoner i alle lokalavdelinger..

AVDELING: ANSVARLIG: E-POST

Hele landet [email protected]

Avdeling Oslo og Omegn Grethe Lunde tlf. 901 85 065, e-post: [email protected]

Avdeling Kristiansand og Omegn Reidun Westergren tlf. 905 45 078, e-post: [email protected]

Avdeling Sør Rogaland og Omegn Åse Skarde Høyland tlf. 977 62 022, e-post: [email protected]

Avdeling Haugesund og Omegn Kari J. Solås tlf. 948 66 319 e-post: [email protected]

Avdeling Bergen og Omegn Turid Leganger tlf. 930 09 878, e-post: [email protected]

Bergen og omegn

MinneordSvanhild Hordnes, 54 år gammel

Det var med sjokk vi i april fikk beskjed om at Svanhild var blitt alvorlig syk. Vi visste at hun hadde vært dårlig pga. luftveisinfeksjon. Hun håpet at plagene skulle avta, men slik gikk det ikke. Hun døde 19.juli med familien til stede.

Vi i FKS ble kjent med Svanhild i forbindelse med bassengtreningen i terapibassenget på Haukeland Syke-hus. TIF Viking hadde i en del år hatt treningen, men denne ble lagt ned og vi som trente ønsket fortsatt å trene i bassenget. Svanhild var en av initiativtakerne til å kontakte FKS. FKS hadde en tid hatt trening i bassen-get og foreningen sa seg villig til å ta imot nye deltage-re. Svanhild kom etterhvert inn i styret i lokalavdelingen for FKS, avd. Bergen og Omegn. Hun hadde hele tiden ansvaret for bassengtreningen og ble i 2012 kasserer. Som den samvittighetsfulle og ansvarsfulle personen Svanhild var, skjøttet hun disse vervene godt. Helt til et par dager før hun døde kom der mail fra henne med forslag om hva vi i styret burde ta hensyn til.

Vi har under sykdomsforløpet fått informasjon fra Øystein om hvordan Svanhild hadde det. Dette setter vi stor pris på. Savnet etter henne blir stort. Vi vil alltid ha med oss hennes lune smil og rolige vesen.

Våre tanker går til Øystein, guttene og øvrige familie.

Bergen.

På vegne av Foreningen for Kroniske Smertepasienter,

Styret i FKS, Bergen og Omegn.

Sorg er som en trekant som dreier rundt i hjertet med spisser som risper. Det gjør vondt, forferdelig vondttil trekantenes spisser er avslitt og det bareer en kule igjen, som glir rundt uten smerte.Sorg er en prosess som tar tid, men den tar slutt.Hvor lang prosessen er beror på hva vi har mistet,hvilke ressurser vi selv har og hvilken støttevi mottar fra omgivelsene våre.

Men når gleden over det du har hatt,overskygger savnet av det du har mistet, når du vetat du aldri villet unnvært det du har tapt,selv om du var klar over at du en gangkanskje måtte gi slipp på det, da er trekantens spisseravslitt og kulen blir en skatt i ditt hjerte.

Kinesisk visdomsord

Sorg


22.08.2015 for FKS, avdeling Bergen og Omegn.

I år la vi turen som sommeravslutning i stedet for begyn-nelsen av sommeren og vi valgte Baroniet Rosendal. Baro-niet er i år 350 år og dette dro vi nytte av.

30 medlemmer hadde meldt seg på turen.Vi tok hurtigbåt til Rosendal fra Bergen sentrum. Været var på vår side. Det regnet om morgenen, men hadde slut-tet før båten la fra kai i Bergen. Temperaturen var fin, ca. 20 grader. Mange av deltagerne satt ute hele turen fra og til Bergen. Litt vind ble det, men det var «fønvind» og rolig sjø. En av deltagerne delte ut lektyre om Baroniet og alle nøt båtturen.

På kaien i Rosendal stod drosjen vi hadde bestilt og ventet på de som trengte skyss til Baroniet. De resterende gikk den fine turen fra kaien.

Da alle var kommet opp hadde vi tid til å vandre i parken. Rosehagen var et syn i år. Frodig og med en blomsterprakt og blomsterduft så fantastisk at den bare må oppleves. I 2005 var kjøkken- og urtehagen m/drivhuset ferdig gjen-oppbygget. Fra 1666 – 1920 var hagen i drift og forsynte Baroniet med gode og friske råvarer. Også disse hagene var et syn i år.

Lunsjen hadde vi bestilt i «Drivhuset». Vi fikk servert laks, urtestekte poteter og salat, nydelig tilberedt. Drikke etter eget ønske. Rabarbrakake med is og kaffe til dessert. Kun lokale råvarer og det smakte meget godt.

Etter lunsj hadde vi omvisning i Baroniet. Her ble det noe endring i programmet. Men når dronning Sonja også hadde valgt denne dagen måtte det bli slik. Vi fikk omvisning og

tid til å se utstillingen «Fra fjell og kyst» av dronningene Sonja og Margrethe. En flott utstilling. På grunn av tidsnød under omvisningen inne i Baroniet fikk de som ønsket det anledning til å gå tilbake etter maleriutstillingen.

Drosjen tilbake til båten kom som vi hadde avtalt og de som ønsket det fikk ta denne. De andre gikk tilbake. Turen

Tur til

Baroniet i Rosendal


Høstens program

Julebordfredag 27.november på Hotell Hordaheimen.

Julesalg

Haukeland Sykehus 07.12-11.12 .

tilbake til Bergen var like fin som turen til Rosendal. Vi var tilbake i Bergen tidlig kveld etter flotte opplevelser.

23.08.15. Mette Hofstad.

Glimt fra lokalavdelingene

Kristiansand og omegn

Uhu som tida går!Høsten 2014 var det 20 år siden vi stiftet Foreningen for kroniske Smertepasienter på Agder.

Jeg var selv med på stiftelsesmøtet i Byhallen i Kristi-ansand. Vi var en liten forsamling som fikk et flott fore-drag om hva foreningens formål var og hva kroniske smerter var.

I fjor ville vi markere jubileet, men tross mange planer og innspill fikk vi ikke til noen tur. Vi hadde en markering, men ble enige om at en tur på sommeren ville vært fint. Valget stod mellom Skagen i Danmark, Flor og Fjære ved Stavanger eller Telemarkskanalen. Det ble det siste og vi inviterte til en dagstur med buss og ferje i slusene fra Lun-de til Ulefoss.

Lokallaget sponset turen og dermed var det en fin gjeng som dro med Møll buss til Telemark, 4. August. Vi

startet tidlig på morgenen og kjørte til Lunde. Her hadde vi en fin pause i parken med medbrakte baguetter og kaf-fe. Dessverre begynte det å regne og himmelens sluser var delvis åpne da vi passerte gjennom slusene nedover til Ulefoss. Mange satt ute på dekk og fulgte nostalgien fra dagene da disse slusene ble bygget, og hvilken be-tydning det hadde for livet langs kanalen og i regionen. Noen koste seg med vafler og kaffe i kafeen i ly for reg-net. Vi opplevde likevel at turen var vellykket, og da vi stanset ved Brevik og satt ved langbord og spiste en for-treffelig middag var vi enige om at slike turer sveiser oss sammen til en fin gjeng.

Håpet er at flere vil finne veien til medlemsmøtene vi har utover høsten, og at foreningen kan se fremover med mange nye år.

Skrevet av Reidun Westergren, vår guide på turen.

Foto: Wikipedia, nrk.no

Telemarkskanalen



Hellesund

Intet unntak, – også i år gikk sommerturen til Ny-Hellesund i august.Vi møttes i Høllen og tok ferja til Kapelløya hvor det gam-le verftet er bygget om til leiligheter og en flott restaurant. Noen kom med private båter og vi ble en fin gjeng som satt ute i «kvellinga» og spiste fiskesuppe eller noe annet godt som fristet fra menyen.

Det var sol, men vinden som vi har merket på Sørlandet i sommer merket vi også denne kvelden. Vi fikk pledd og frøs ikke, men det var godt å komme seg i båten til Leni og Arnfinn. Vi kjørte over sundet til Monsøya og videre inn i hytta til Leni og Arnfinn.

Der disket de opp med «blaudkage» og «kaffi» og pra-ten gikk som vanlig livlig rundt i stua.

Noen tok en tur på loftet hvor Leni har et flott syrom hvor hun kan sitte og arbeide med ting som selges på jule-messer og andre steder. Hun produserer de flotteste ting og på loftet fra soverommet har hun flott utsikt mot huset der hun bodde i ungdommen. Der kan hun også se stedet hvor hun traff Arnfinn som også bodde og gikk på den lille skolen like bortenfor hytta.

Utsikten mot det berømte Olavsundet og Krags Havbuk-ta er noe man aldri blir lei av å skue ut over.

Vi setter utrolig pris på turen til Hellesund og takker igjen vår flotte leder Leni Borø for invitasjonen. Uten Arn-finn som skipper på båten inn om kvelden hadde vi ikke fått til denne minnerike turen.

Igjen TAKK!

Skrevet av Reidun Westergren

Sør-Rogaland og omegn


FKS avd. Sør-Rogaland hadde meldt seg på frivillighetens dag som ble arrangert i Egersund.

Det var jeg, sekretær Åse S Høiland og min mann, Geir Høiland som er leder i FKS Sør-Rogaland som skulle delta her. Lørdagen kom og det var ikke det beste været for å si det slik, det hølj regnet da vi stod opp.

Vi bor i Stavanger så vi hadde litt over 1 times kjøretur ned til Egersund. Vi trøstet oss med at vi i alle fall skulle være inne i et telt så været hadde for så vidt ingen ting å si.

Vi pakket medlemsbladet Glimt og brosjyrer i bilen og dro avgårde. I det vi kom ned til Egersund fant vi ut at vi skulle til torget. Men der var det ingen telt, de hadde bare satt opp bord til organisasjonene som vi kunne bruke.

Heldigvis kom solen fram fra skyene så været var i alle fall foreløpig fint. Vi skulle holde på fra kl. 11-15. Det var mye folk på torget og vi fikk delt ut mange Glimt og brosjyrer. Vi pratet med masse folk og informerte om FKS. Vi pratet også med en del av de andre organisasjonen som hadde stand den dagen, vi var ca. 15 organisasjoner tilstede.

Timene gikk fort og snart var kl. 15 og på tide å pakke sammen for å dra hjem igjen. I det vi kjørte ut av Egersund sentrum åpnet himmelens sluser seg og regnet høljet ned igjen.

Vi kommer garantert til å delta neste år igjen hvis de ar-rangerer dette. Det å få lov til å stå og informere om FKS og prate med folk er en utrolig viktig jobb. Det er utrolig mange der ute som sliter med kroniske smerter i en eller annen form.

Frivillighetens dag i Egersund 06.06.2015

For FKS Sør-Rogaland Åse og Geir Høiland.



Oslo og omegn

Sunnmøre og omegn

Haugesund og omegn

Mandag 26.10.2015 – 07.12.2015Smertemestring. Læring- og mestringssenteret v/Bærum sykehus i samarbeid med FKS avd. Oslo og Omegn avhol-der kurs i tiden 1300-1600 på 6 mandager med kursstart 26. oktober. Henv. telefon 03525.

Onsdag 28. oktoberMedlemsmøte. Servering, utlodning og sosialt samvær.Tema: Wenche Frolich, professor i ernæring, snakker om mat og helse.

Tirsdag 1. desemberMedlemsmøte. Juleavslutning. Se egen invitasjon.

Fra søndag 6. desember – tirsdag 8. desember.Juletur til Kiel. Se egen invitasjon.Osloavdelingens medlemsmøter holdes i Ensliges lands-forbunds lokaler i Grefsenveien 28 kl. 1900. Det er parke-ringsmuligheter i sidegatene.

Lokalene har gode sittegrupper og er handikappvennlige. Offentlig kommunikasjon er god.• T-bane (4-5-6) eller sporvogn. • Trikkene 11 (Disen/Storo), 12 (Kjelsås), 13 (Grefsen st)

eller 17 (Sinsenkrysset) m/overgang til rute 13 (har holdeplass nedenfor møtelokalet (midtveis mellom Sandaker senter og Storo)

Høstens program

Medlemsmøter: Mandag 2. novemberMandag 7. desember

Vi treffes på Frivilligsentralen, Kirkegata 33 i Ålesund til prat og kaffe fra kl. 18.00 til kl. 21.00. Også ikke medlemmer er hjertelig velkommen til å stikke innom.

Høstens program

Høstens program

Gratis aktiviteter der det bare er å møte opp, det er ingen påmelding.

Gymsal trening v/ Haugaland DPS, Floraveien 75 (på Lysskar)Tirs. 8. sept. –15. des. kl. 17.30 – 18.30

Bassengtrening på Revmatismen.Mandag 24. aug. – 14 des. kl. 16.30 - 17.30 egen treningTorsdag 27. Aug. – 17 des. kl. 16.30 - 17.30 m/fysioterapeut Sladjana Krmpot og kollega

Basseng trening i Karmøyhallen: egen treningOnsdag 19.08. – 16.12. Kl. 21. - 22.

NB! Ingen bading 9. og 16. september

Medlemsmøter: Torsdag 29. Oktoberkl. 19.30 Medlemsmøte og mannekeng oppvisning

Torsdag 19. Novemberkl. 19.30 Medlemsmøte – anestesilege Anders Bøgesvang

Torsdag 3. Desemberkl. 19.30 Julemøte med trekning av julebasaren Invitasjon sendes i brev/mail til medlemmene

Julebasar – Gevinster og hjelp til å sitte og selge lodd mottas med stor takk

Kontaktperson Jorun Skjold tlf. 959 96 893 / 527 35 408

Klokka har passert fire på natta, eller kanskje er det like rett å seie på morgonen. Eg vaknar gjerne ei lita stund på denne tida, berre eit minutt eller

tre før eg snur meg og sovnar att. Akkurat lenge nok til å registrere at senga ved sida mi er tom. Ho brukar vere det på denne tida.

For det er no, i dei mørkaste timane av døgnet, at ho som eg bur saman med kan kvile. Ikkje sove. Kvile kroppen. Og kvile sinnet. Kjenne at smertene i musklar, sener og kropp slepp litt taket. Berre litt, men likevel. Smertene i sinnet er nesten like vonde. Smertene over å ikkje greie det ho før greidde, makte det ho før makta, gjere det ho så inderleg vel ønskjer å gjere, men ikkje har ork eller styrke til lenger.

Det er i desse stille nattetimane ho kan sende dei vonde tankane i veg. Gløyme alt ho klandrar seg sjølv for ei lita


Leserinnlegg

stund. Skamma over hagen som gror att, - kva skal naboane tru? Det dårlege samvitet for husarbeidet ho ikkje lenger utfører slik ho ein gong gjorde, - tenk om nokon kjem på besøk og ser? - Det må ikkje skje!

Kroniske smerter. Eg trur det må vere som eit utslett som aldri forsvinn. Kløe som blir verre til meir du klør. Svie som svir meir til meir du tenkjer på det. Sår som væskar og spreier seg om du fell for freistinga og klorar. Berre mykje verre! Smertene berre et ein opp, fortærer ein, innanfrå og ut, utanfrå og inn. På sitt verste kan det minne om langvarig tortur. Noko som bryt ein ned, både fysisk og mentalt. Den fysiske delen er ille, men det smerter dag ut, dag inn, gjer med psyken, er kanskje det verste. For den som sit ved sida er det vondt å sjå kor verken bit og riv og slit i den ein er glad i. Men det er nesten endå verre å sjå korleis smertene veke for veke, år for år, bryt ned sjølvtillit, sjølvbilete og tryggleik. I dei tunge stundene, og dei er det dessverre altfor mange av, blir ho som var ein einar, ein leiar, eit sterkt og sikkert midtpunkt for mange til ein skugge av det ho eigentleg er, utrygg, forknytt og fortvila.

Det har blitt formiddag. Utpå morgonkvisten får ho gjerne sove nokre timar. Gjerne ein nokså uroleg søvn utan skikkeleg kvile. Kanskje måtte det ein sovetablett til, eller kanskje to for å få «sakne verda» ei lita stund? Noko døgnrytme er vanskeleg å få til. Søvnen kjem ikkje til faste tider, men når kroppen «slår seg av», det kan vere midt på dag eller tidleg morgon. Som regel berre nokre få timar i gongen. Når mangelen på søvn blir heilt prekær kan ho bli fullstendig slått ut og sove både ti og tolv timar i ein fullstendig bevisstlaus søvn, kanskje endå meir. Og så er det på igjen. Pusterommet er timane frå sein kveld til tidleg morgon. Då gir ho seg sjølv lov til å slappe, eller kanskje helst, slakke litt på det som strammar og slit.

No høyrer eg henne på kjøkkenet. Skal eg gå ut og gi ei hand? For seint! Der høyrer eg lyden av ein kopp som går i golvet. Eller

var det ein asjett denne gongen? Stive fingrar, verkande hender, brennande armar. Det kostar å gripe, løfte, bere. Minst kostar vel det som går i golvet og knuser. Meir kostar det i krefter og smerte dette å skulle gjere desse små, små tinga som vi andre aldri tenkjer over. Å løfte ein

kopp, å ta eit fat ut av oppvaskmaskinen, å skjere ei skive brød, å høvle ei osteskive til pålegg. Aller mest kostar det kanskje i vanmakt og fortviling over ikkje å meistre desse små, enkle tinga. Som slett ikkje er verken små eller enkle lenger!

Eit menneske sin identitet er uløyseleg knytt til det vi gjer. Ein av desse tinga handlar om yrket vårt. Kroniske smerter er eit trugsmål mot yrke - og dermed mot identitet. Dersom vi må forlate yrket, yrkeslivet, gjer det noko med identiteten. Det er ille nok når ein må slutte i arbeidslivet for oppnådd aldersgrense. Mange slit med å akseptere at alderen bestemmer at yrkeslivet er slutt. Langt vanskelegare er det å akseptere at manglande helse set ei slik sperre.

Kroniske smerter er ofte einstydande med at den som har smertene må gi opp yrket sitt. Då er ein komen i ein dobbel tapssituasjon. Ein har tapt ein hovuddel av livet, jobben, arbeidsplassen, kollegaene, meininga, jobbidentiteten. I tillegg sit ein att med dei marmande, sviande, knugande smertene som aldri, eller i alle fall nesten aldri, slepper taket.

Men det sluttar ikkje der.Alle desse daglege detaljane, husarbeidet, matlaginga, klesvasken, hagestellet, - alle ting blir litt vanskelegare å få gjort enn det var før. Etter kvart blir det ikkje litt vanskelegare. Det blir mykje vanskelegare. Til slutt blir det nesten umogleg. Og så blir det umogleg.

Den sosiale delen av livet er nesten den verste. Ho som før var den mest sosiale, som elska samværet med familie

Leserinnlegg

og venner, blir stadig meir sky, tilbakehalden, nesten redd for å møte menneske. Det kostar å vere saman med andre, sjølv om det framleis kan gi gode stunder. Men det er ikkje lett å smile når kroppen verkar som eit ope sår. Å le og prate når ein ikkje veit kor ein skal gjere av armar eller bein som verkar, verkar, verkar.

Det er godt å vere saman med barn og barnebarn, men også det har si straff. Ein skal sjølvsagt løfte på dei minste, bere dei på armen, synge og pludre med babyen, ha den litt større på fanget. Det dei ikkje ser eller veit, er at når den glade stunda er over og dei har reist heim, då kjem den uuthaldelege verken, smertene, ja beint ut sagt helvetet fordi ein har gløymt seg og løfta, bore og gjort desse vanlege tinga som berre er gode!

Eller?I dag er det visst ein god dag. Smertene er litt mindre enn dei var i går. I dag skin sola, både den ute og den på innsida. Så blir det ein opptur. - Kjenn kor godt det er, smertene er nesten til å halde ut! Det må nyttast. Om ikkje anna så til å legge saman nokre klede, rydde litt på kjøkkenet. Kanskje luke litt i blomsterbedet i hagen. Det er så godt å vere «normal» for ei lita stund. Men så veit vi at morgondagen kjem med resultatet av slik yr og optimistisk handling. Då kjem straffa: stive ledd, ubegripelege smerter, og mismotet, ikkje minst. Vi veit at det skjer. Hadde det vore betre å sitje stille også desse timane då smertene tok ein aldri så liten pause? Fasiten finst ikkje. Sa den ja ville ein aldri meir kunne kjenne gleda av å gjere det ein ønskjer. Sa den nei var det ei innbyding til nye smerter. Men visdomsordet - carpe diem, grip dagen - er alltid godt å ha som rettesnor. Sjølv om «hver gledesstund du fikk på jord betales må med sorg»!

Går det an å forstå kva kroniske smerter er, og kva dei gjer med eit menneske, for den som ikkje har prøvd det sjølv?Svaret er nok helst nei. Dei fleste har nok hatt tannpine ein gong i livet. Eller hovudverk. Eller andre forbigåande smerter. Og det er nettopp det som kjenneteiknar det dei fleste av oss veit om som vondt: det er forbigåande. Men vi har kjent kor det smertar, så vi kanskje trur det er uuthaldeleg. Men det går over. Og derfor er det uthaldeleg likevel, sjølv om det er vondt.

Men dei kroniske smertene går ikkje over, dei er ikkje forbigåande. Tenk deg at tannpinen din aldri skal gå over. Det er vondt no, det skal kanskje bli verre - og det skal aldri gå over! Det ville vere ein sjokkerande tanke. Det er ille å skulle lide ei stund i tannlegestolen, men vi veit at den lidinga på sikt tar bort smertene. Derfor er det til å bere den stunda det varer. Men dei kroniske smertene går ikkje over. Går aldri over! Kan det vere til å bere?!

Berre ein ting til slutt: – kroniske smerter er som oftast usynlege. Den som har kroniske smerter har ikkje bandasje, ikkje svarte briller, stokk eller rullestol. I alle fall ikkje før smertene har gjort ein sterkt funksjonshemma, det kan skje det også. Men oftast er det uråd for den utanforståande å

sjå at nokon har smerter. Den som lever tett innpå kan eit stykke på veg sjå det. Når kroppsspråket viser at musklane strammar seg, når ansiktet blir fordreid av smerter, når blikket sluttar å vende utover, men sekk inn i den kjære, då veit vi det. Men for andre… Av og til trur eg den som lever med smertene gjerne ville ha ein stor plakat på magen der det sto «Eg har det j….!» Eller ein «smertebandasje» som kunne syne for all verda at slik som eg har det no er det ikkje til å halde ut! Men dei ser ofte så forbaska friske ut. Du ser så frisk ut, seier vi og trur det er oppmuntrande for den andre å høyre. Men for den som står eller sit der med smertene sine trur eg verknaden kan vere ein heilt anna enn det som var meininga. For når vi seier til ein person at han eller ho ser frisk ut så seier vi samstundes at «sidan du ser så frisk ut så bør du oppføre deg som ein som er frisk». Ja, hadde den som må leve med dei aldri kvilande smertene kunne gjere akkurat det så er eg ikkje i tvil om at det var akkurat det han eller ho ville gjere.

Men det er ein grunn til at det ikkje går.

Ein verkande, sviande, tærande grunn.

Og den grunnen heiter kronisk smerte!


Meditasjon og smerter

Kari Helena Skogseid. Veileder og kursholder i meditasjon, selvutvikling, sang og stemmebruk.Hun er også utdannet homeopat.

www.stemme-og-stillhet.no

Da jeg var 18 år gammel, så jeg en plakat med et bilde av en mann som satt og mediterte. Det var noe med det bildet som berørte meg. Det rommet en ro og noe jeg ikke helt kunne finne ord for. To år senere gikk jeg på mitt første meditasjonskurs. Siden den gang, nå 30 år senere, har meditasjon vært en del av livet mitt som en kilde både til avspenning, smertelindring og inspirasjon.

Det finnes ulike tradisjoner innen meditasjon. Det de har til felles, er opp merksomhetstrening, dvs. å styrke evnen til nærvær. Vi hører mye om å trene den fysiske kroppen, men ikke så mye om hvordan vi kan bruke vår egen oppmerksomhet til å påvirke kropp og sinn. Kunnskap om hva vi kan oppnå ved hjelp av vår egen bevissthet er likevel økende, og vi ser mer og mer bruk av meditasjon både i helsevesenet, næringslivet, innen pedagogikk og i hverdagslivet til mange mennesker.

Når vi mediterer, er det som om vi befinner oss et sted mellom dyp søvn og vanlig, våken bevissthet. Kanskje har du ligget i sengen en morgen, vært helt avslappet i kroppen og duvet frem og tilbake i dette indre landskapet mellom søvn og våken tilstand. Aktiviteten i hjernen varierer fra om vi er våken eller sover, og vi vet at ulike hjernebølger er knyttet til ulike tilstander i kropp og sinn. Etter hvert kan vi trene oss opp til å være våkne, men med hjernebølger som tilsvarer dyp søvn. Så i stede for å sovne, kan vi være årvåken samtidig som vi er dypt avslappet. I de dypere bevissthetsområdene hvor hjernebølgene blir mer langsomme, er det lettere å få tilgang til kroppens grunnleggende evne til å reparere seg selv.

Mennesker med kroniske plager kom mer ofte ikke ned

i bevissthetsnivå karakterisert av de mest langsomme hjernebølgene, når de sover. Dermed kan det være at en ikke føler seg uthvilt på dagtid. Noe som igjen kan bli en del av en vond sirkel knyttet til smerter. Meditasjon kan hjelpe oss å finne veien inn igjen til opplevelsen av indre ro og sammenheng i kropp og sinn.

Når vi mediterer, prøver vi å være opp merksom på det vi kan sanse både inn i oss og utenfor.

I den tradisjonen innen meditasjon som jeg har mest erfaring med, bruker vi kontakt med egen kropp og egen pust som inngangsport til meditasjonen. Det er ikke så uvanlig at det første en blir oppmerksom på da, er alle tankene som farer gjennom hodet. Alt en skal huske, minner om ting som har skjedd, tanker om hva en skal finne på til middag. Kunsten ligger i det å bli oppmerksom på tankene, prøve å slippe de, og la oppmerksomheten hvile i noe annet. Etter hvert vil vi kunne bevege oss fra det som kan kalles det travle sinn, til det aktive sinn. Ofte reagerer vi på autopilot både når det gjelder tanker, følelser og handlingsmønster. Vi gjør som vi alltid har gjort, reagerer som vi pleier og tankene løper avgårde som de vil. I det aktive sinn har vi mer tilgang til å se at

det finnes valg, at vi har en påvirkningsmulighet. En tanke er ikke nødvendigvis sann selv om vi har tenkt den. Dette er et viktig steg mot mestring. Fra det aktive sinn kan det også dukke opp tanker og løsninger som vi gjerne ikke har vært oppmerksomme på.

Knyttet til kroppen finnes det spesifikke energipunkt og energibaner som vi kan kontakte med bevisstheten vår, og bruke som en del av indre øvelser. Disse øvelsene

Meditasjon og smerter

kan hjelpe oss til å komme dypere i meditasjonen, inn under alle tankene og en eventuell uro. Er en plaget med mye smerter, kan egen opplevelse av kroppskontakt være vanskelig. Ved hjelp av oppmerksomhet på pusten, spesifikke energipunkt, eller bruk av farger og lyd, kan en få kontakt med kroppen inn via «bakveien». Er områder av kroppen f.eks. overspent eller virker hult og utmattet, kan den meditative kontakten være med å skape balanse.

I prosessen kan det dukke opp indre bilder eller minner som vi kan ta imot og slippe videre. Det kan være snakk om undertrykt sorg, sinne, eller situasjoner der vi har holdt oss tilbake. Men det kan like gjerne være undertrykt kreativitet og livslyst. Andre ganger kan den indre kontakten med område bare virke som en lindrende, mild bris. En bedre kontakt med oss selv og vår egen kropp vil også kunne hjelpe å finne tilbake til vår naturlige grensesetting isteden for å stadig overstrekke oss. Det som er ok å gjøre en dag, kan være for mye en annen dag. Med styrket kroppskontakt kan vi lettere finne denne balansen.

På denne måten kan meditasjon brukes som en del av en selvutviklingsprosess, en livsutfoldelse som springer ut fra en dypere kontakt med oss selv. Meditasjon kan gi pustepauser i hverdagen, lindring og innsikt. Slik jeg ser det, er noe av det fineste og mest meningsfulle med regelmessig meditasjon at det åpner opp for en større tilstedeværelse i eget liv og erfaringer i det å være menneske som favner videre enn det vanskelige og sårbare.

Har du lyst å prøve en øvelse selv? Dette er et eksempel på en øvelse som du kan gjøre både inne og ut, egentlig hvor som helst. Den hjelper deg til tilstedeværelse, og etter hvert kan den åpne veien inn mot dypere meditasjoner.

Å bruke sansene aktivtTa en pause der du er, og legg merke til din egen pust. Du trenger ikke forandre på den på noen måte, bare legg merke til at du puster. Kjenn at du naturlig puster inn, og puster ut i din egen rytme. La oppmerksomheten følge pusten på denne måten i 1-2 min. Slipp deretter kontakten med pusten.

Der du er, hva ser du? La hele oppmerksomheten hvile i det du ser, mer enn at du prøver å se mest mulig på en gang. Hvordan er det den potteplanten egentlig ser ut? Former, farger, livskraftig? Boken på bordet? Og skyene på himmelen? Andre ting rundt deg? Gå deretter videre til hørselen. Kan du høre noe? Lukk gjerne øynene og legg merke til de ulike lydene rundt deg. Prøv å lytte med

hele deg og skill ut de ulike lydene. En bil, klokken som tikker, en fugl? Lytt til hver enkelt lyd. Prøv å la tankene og vurderingen ligge. Hvilken fugl det er som synger, og om den snart drar lenger sør, betyr ingenting akkurat nå. Bare lytt til det du hører. Du kan ta med luktesans og smak på samme måte dersom det føles naturlig. Kjenn gjerne også berørings sansen. Hvor har du kontakt mot kroppen?

Under føttene? Baksiden av lårene, setet og korsryggen? Hele ryggen? Er det likt på høyre og venstre side? Ingenting er rett eller galt, det er som det er. Vi ønsker bare å være tilstede med det vi sanser. Kan du kjenne vind mot huden? Regndråper? Hvordan oppleves den kontakten du kjenner? Til slutt vender du tilbake til pusten igjen og legger merke til at den fremdeles er der i sin naturlige rytme, inn og ut.

Kanskje den er annerledes enn da du begynte? Kommer det tanker underveis, så registrerer du de bare, slipper de igjen og vender tilbake til det du holdt oppmerksomheten på. Legg gjerne merke til hvordan du føler deg etter du har gjort denne øvelsen. Bruk 10-15 min totalt, eller lengre om det føles naturlig

for deg. Har du noen ganger bare 2-3 min til rådighet, f.eks. mens du venter på bussen, eller at middagen skal bli ferdig, kan du gjøre en kortversjon. Innimellom er det lurt å gjøre den lengre utgaven av øvelsen. Da fordyper du opplevelsen, og du lager et «spor» i bevisstheten som du kan koble deg på når du ikke har anledning til å bruke så lang tid. Kortvarianten kan du gjøre så mange ganger som du har anledning til i løpet av dagen. Kunsten er å komme på muligheten!

Å la oppmerksomheten hvile i sanseopplevelser, er en enkel måte til å gi seg selv pustepauser. Det hjelper oss til å roe ned tankene, slippe bekymringer og lande mer i oss selv igjen.

Jeg ønsker deg lykke til med å prøve ut øvelsen,

og en fin høst!


I rollen som sykemeldt eller ufør forventes det ikke at du kan lykkes. Du skal helst bekrefte forestillingen om at syke mennesker ligger under dyna og har smerter. Om du tar deg en sykkeltur og blir farget av mild sommersol, rykker du farlig nær rollen som unnasluntrer, latsabb og snylter.

Jeg har hørt om en eldre kvinne som følte hun ikke kunne gå ut og klippe gresset fordi hun hadde halv uføre-trygd. – Hvorfor er det slik?

Det er mange år siden jeg selv ble en del av statistikken over muskel- og skjelettsykdommer. Det har tatt tid å venne seg til at livet ikke ble slik jeg hadde tenkt, med endringer i arbeids-oppgaver på jobben og i livet generelt. Men jeg har fått god behandling hos fast-lege og på sykehuset, gode medisiner og en lege som har oppmuntret meg til å fortsette å leve som før og gjøre ting jeg er glad i og som gjør meg godt.

Nye medisiner sikrer at leddene ikke deformeres, så synlige skader på ledd er ikke lett å oppdage. Få kan se på meg at jeg har revmatisme. Det kan føre til at ikke alle helt kan tro på at jeg er syk. Å leve med skepsis og tvil er noen ganger en utfordring.

Før diagnosene ble en del av livet mitt, levde jeg et aktivt friluftsliv med mye trening. Det var avgjørende for meg å kunne fortsette med det også etter at jeg ble syk.

Etter hvert som de verste smertene tok tak, kom også

panikken: Hva om jeg ikke lenger kan gjøre det som betyr mest for meg – å være i bevegelse? Det var et skrekkscena-rio som kunne ta fra meg nattesøvnen.

Om mine lange skiturer i kalde strøk og høye fjell er helsefremmende for en leddgikt pasient, er usikkert. Men det jeg vet, er at det har vært viktig for å gi meg livskva-litet.

Gjennom samtaler og foredrag har jeg møtt mange pasienter som sliter med rollen som syk. Mange uføre i dag ser ikke syke ut, men det som ikke synes, er at vi daglig stapper i oss mengder av medisiner, vi tar blodprøver, røntgen, får behandlinger, trener og er under kontinuerlig

oppfølging fra primær- og spesialisthelsetjenesten. Vi tar ansvar for den helsen vi har igjen.

På tross av en iherdig innsats, lever mange med konstant dårlig samvittighet,

mistenksomhet og mistro: ”Kan du være sjuk, du som ser så frisk ut?”

Noen av oss greier å kare oss over kanten og finner en ny mening i li-vet og med livet. Men med det utfor-drer vi også fastlåste holdninger om

at den som trener og er sommerbrun, ikke ser sjuk ut og derfor ikke fortjener

uføretrygd. Du blir en snylter, latsabb og unnasluntrer.

Medisiner og behandlingsmetoder har end ret seg siden folketrygden ble innført. Det bør også hold nin-gene gjøre.

Jeg har aldri møtt Gunhild Stordalen personlig. Men jeg beundrer hennes brennende engasjement for en sak hun tror på og slåss for. Hun har også bevist at det er mulig å kjempe seg tilbake fra en svært alvorlig helsetilstand. Det som forundrer meg, er de nedsettende holdningene enkelte viser. Det er ”lett for henne” kan vi lese på sosiale medier.

Kombinasjonen vakker, smart, ressurssterk og intelli-gent – blir visst litt for mye å svelge.

Kan sykefolk lykkes?

Blogg skrevet av Marit Figenschouweb: www.heltsykt.noepost: [email protected]

«Kan du være sjuk, du

som ser så frisk ut?»

Blogg

Kommentarene etter EAT-konferansen var nedslående, de viser smålighet og misunnelse. Jeg bannet høyt – på nordnorsk – at dersom hun ikke hadde vært så pen, res-surssterk, klok og intelligent, hadde hun blitt sett på som en helt.

Etter at jeg var i Antarktis og på Sydpolen, sa mange til meg: «lett for deg, du har jo både tid og penger, selv om du ikke jobber».

Et brennende engasjement for saker er viktig også for oss som er syke. Kan man klare å mobilisere krefter for en uke eller tre, kan det redde livskvaliteten for år framover. Syke mennesker har også behov for mening og livskvalitet.

Legene og NAV har en krevende jobb med å vurdere om folk skal bli uføre. Vi må stole på de konklusjonene de kommer fram til.

Syke folk kan også lykkes: Du vil kunne se noen av dem på scenen eller møte dem i skogen. Men du ser dem ikke når det er en utfordring å få på seg klærne eller skjære en brødskive. Om du skulle bli truffet av smålige tanker – da har du en jobb å gjøre.

God tur og god sommer skrev Marit Figenschou

på bloggen sin i sommer.

Takk til Marit for at vi har fått lov å publisere den både på vår nettside www.kroniskesmerter.no og i denne utgaven av Glimt.

Hugg velgjerninger i marmor – skriv fornærmelser i sand.

Kinesisk ordtak


Aktuelt

Frykter rasering av hjelpemiddeltilbudetFFO Funksjonshemmedes FellesorganisasjonFFO har sammen med Norges Handikapforbund utformet et notat om kravene funksjons hemmedes organisasjoner har til organiseringen av hjelpemiddelordningen.

Kilde: ffo.noSkrevet: 20.03.2015

Regjeringen foreslår å overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet til kommunene. – Vi frykter at funksjonshemmedes mulighet til likestilling og deltakelse i samfunnet svekkes, sier Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

Regjeringen ønsker å overføre ansvaret for hjelpemidler i dagliglivet, av regjeringen kalt basishjelpemidler, til større kommuner.

Dette er alvorlig, og vi frykter at dette kan fragmentere og rasere hele hjelpemiddelområdet for funksjonshemme-de fullstendig. Dette handler ikke om lager og logistikk – det handler om å få de riktige hjelpemidlene til riktig tid, og som er spesialtilpasset den enkelte. Den kompetansen finnes ikke i kommunene, sier Andreas Habberstad i FFO.

Hjelpemidler i dagliglivet kan være svært avanserte hjelpemidler, som krever stor grad av kunnskap og kom-petanse for å levere – alt fra elektriske rullestoler til dusj-krakker.

Dette er kunnskap som hjelpemiddelsentralene i NAV har bygd opp over lang tid, og som fungerer godt. Det vil være et feilskjær og et tilbakeskritt å splitte opp og over-føre dette ansvaret til kommunene, sier Habberstad.

FFO mener at dagens hjelpemiddelsystem er godt nett-opp fordi den er forankret i folketrygdloven, med et nasjo-nalt formidlingssystem.

Det bidrar til likebehandling, et sterkt rettsvern og for-utsigbarhet. Kommunens økonomi er ikke avgjørende for om funksjonshemmede får de nødvendige hjelpemidlene de er avhengig av for å kunne delta i både dagligliv og arbeidsliv, sier Habberstad.

Vi mener at kommunereformen heller må fokusere på å gjøre kommunene i stand til å utføre de lovpålagte opp-gavene de allerede har på dette området, sier Habberstad.

Smerte- pasienter ønsker ikke å nave

Journalist Elisabeth Øvreberg Fra forskningsmiljøene. Denne artikkel er publisert fra UiT Norges arktiske univer sitet 21.11-2014

Personer med kroniske smerter blir ofte navere, selv om de ønsker å jobbeMennesker som plages med kroniske smerter er ofte helt eller delvis ute av arbeidslivet.

– Men vår studie viser at de ønsker å ha et arbeid å gå til, sier førsteamanuensis Gudrun Nilsen ved Institutt for helse og omsorgsfag ved UiT – Norges arktiske universitet.

Studien hun viser til involverte 20 personer med kronis-ke smerter i Finnmark og Nord-Troms. Deltakerne hadde alle sammen fått livet endret på grunn av smertene sine, og de gikk helt eller delvis på trygd.

Ønsker å være til nytte– Denne pasientgruppen ønsker ikke å være avhengige av NAV, de ønsker å normalisere livet sitt ved å jobbe – føle at de er til nytte, beskriver Nilsen.

Problemet er, ifølge deltakerne i studien, at verken NAV eller helsetjenesten hjelper smertepasienter med å finne et arbeid som passer for dem. Dermed føler pasientene at de faller mellom to stoler, for helsepersonell forstår ikke deres behov for å være i jobb, og NAV forstår ikke lidelsen.

– Det viser seg at mange smertepasienter som møter opp hos NAV kun blir henvist til en PC med beskjed om å søke etter jobber selv, og helsepersonell er som oftest mest opp-tatt av smerten og diagnosen, utdyper Nilsen.

Myter med selvmotsigelsePersonene i studien var alle i yrkesaktiv alder, og alle po-engterte at for dem var det å ha en jobb sentralt for å ha et normalisert liv. Likevel måtte de gå arbeidsledige.

– Mange tror at personer med kroniske smerter ikke er motiverte til å jobbe, men studien viser at det er på tide å sette et spørsmålstegn ved denne myten. Pasientene vil jobbe, men de opplever at det er liten interesse for å få dem ut i arbeid.

Fysisk aktivitet hjelperI studien så Nilsen også på hvordan personer som lever med kroniske smerter mestrer hverdagen, og det viste seg at fysisk aktivitet var noe av det som hjalp dem best.

– Pasientene mener bevegelse, helst å gå tur i fjellet, er rene medisinen mot smertene, men dette blir ofte sett på som problematisk, sier Nilsen.

Det er nemlig ikke helt anerkjent av samfunnet at folk som er sykmeldte/uføretrygdede er ute og gjør fysis-ke aktiviteter.

– Det blir ikke akseptert. Mange mener nok at dersom man er syk, så skal man holde seg hjemme, ikke fly rundt i fjellene. Sannheten er at personer som sliter med mye smerter i kroppen får det bedre der-som de ikke sitter stille inne, sier Nilsen.


Liste over Smerte-klinikker i Norge

Du kan selv søke oppdatert liste på www.frittsykehusutvalg.noVelg - Fysisk helse- Smertebehandling- Kroniske smerter- Region

Oppdatert listet pr 11.08.2015Akershus Universitetssykehus HF, Lørenskog Haukeland Universitetssjukehus, Bergen Molde sjukehus, Molde Nordlandssykehuset HF, avd Bodø Odda Sjukehus,Odda Oslo universitetssykehus HF – Ullevå, Oslo St. Olavs Hospital, Trondheim Stavanger Universitetssjukehus, Stavanger Sykehuset i Vestfold HF,Tønsberg Sykehuset Innlandet, avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ottestad Sykehuset Telemark HF, Skien Sykehuset Østfold HF, Moss Sørlandet sykehus HF, Arendal UNN HF, Tromsø Vestre Viken HF, Drammen sykehus Ålesund sjukehus

Smerte er en subjektiv opplevelse. Bare den som har smer-te, vet hvordan det føles og hvor plagsomt det er. Smerte skyldes ikke bare aktivitet i nervesystemets smertebaner, den påvirkes også av tanker, fortolkninger, hukommelse, følelser, sosialt miljø og kultur. Smerteopplevelsen vil igjen påvirke fysisk og psykisk funksjon, oppførsel, jobb og forholdet til andre mennesker.

Forekomst og konsekvenser av smerteForekomsten av smerte er høy i den norske befolkningen – omtrent 21 % av barn og ungdom og opptil 30 % av de voksne har langvarig smerte. Slik smerte øker med alde-ren, og ved sykehjem har omtrent halvparten av de eldre smerte . Plagsom akutt og/eller langvarig smerte er også vanlig etter kirurgi og hos kreftpasienter.

Smerte kan ha betydelige personlige og sosiale konse-kvenser, i form av redusert arbeidsevne, og innvirker på daglige aktiviteter, søvn, fritidsaktiviteter og livskvali-tet . De samfunnsøkonomiske konsekvensene av smerte er omfattende. Rygg- og nakkesmerter er blant de helse-pro blemer som forårsaker flest leveår med uførhet, og de sam lede samfunnsøkonomiske kostnadene ved muskel- og skjelettlidelser ligger på over 70 milliarder kroner i året.

Tverrfaglig smertebehandlingHelsedepartementet har flere ganger oppfordret til å styrke behandlingstilbudet til pasienter med langvarige smerte-tilstander. I tillegg fordrer samhandlingsreformen at mer avanserte oppgaver, som behandling av langvarig smerte og lindrende behandling, skal utføres i kommunehelsetje-nesten.

Internasjonalt og nasjonalt er det stor oppslutning om at pasienter med sammensatte smertetilstander bør behand-les med en tverrfaglig tilnærming. Tverrfaglig samarbeid innebærer at to eller flere helsearbeidere med ulik profe-sjonsbakgrunn jobber sammen. Vi mener at samarbeidet bør være en integrert tilnærming og ikke en sekvensiell prosess.

En integrert tilnærming innebærer at helsearbeidere med ulik profesjonsbakgrunn har komplementære roller og samarbeider for å utrede og behandle pasienten. Et slikt samarbeid kan for eksempel innebære medikamentell behandling i en avgrenset periode, fysikalsk trening for

å styrke muskler og balanse, kognitiv og følelsesmessig bearbeiding samt oppfølging og tilrettelegging på arbeids-plassen. Flere helsearbeidere med ulik fagbakgrunn trengs for å møte alle behovene slik at man kan oppnå betydelige resultater for pasienten og samfunnet.

Nå er det ikke slik at alle 1,5 millioner nordmenn med langvarig smerte trenger tverrfaglig behandling. Mange får tilstrekkelig hjelp hos fastlegen. Noen trenger avan-sert tverrfaglig behandling ved en smerteklinikk, andre vil kunne få den hjelpen de trenger gjennom tverrfaglig behandling gitt i hjemkommunen. Dette fordrer imidlertid at helsetjenesten i kommunen har kompetanse til å gi slik behandling.

Tverrfaglig smerteutdanningFor å gi tilfredsstillende smertebehandling trenger hel-searbeidere kunnskap om, ferdigheter i og forståelse for utredning og behandling av smerte. Helsefaglige utdannin-ger og medisinstudier tilbyr stort sett lite smerteundervis-ning. Forskning viser også at norske helsearbeidere mang-ler kunnskap om smerte, og allmennleger rapporterer at de trenger mer utdanning innen behandling av langvarig smerte. Mens mangelen på kompetanse er foruroligende, er erkjennelsen om behovet for mer kunnskap oppløftende. I denne sammenheng er det vesentlig at Helsedepartemen-tet vektlegger at tilbudet til pasienter med langvarig smerte skal styrkes kompetansemessig.

Smerteutdanninger i Norge har stort sett vært monofag-lige og rettet mot enten leger, sykepleiere eller fysiotera-peuter. WHO fremhever at tverrfaglig utdanning er den beste måten å få til reell tverrfaglig praksis på. Hva er da bedre enn en videreutdanning hvor klinikere fra ulike fag-grupper sammen lærer om og sosialiseres til å utøve tverr-faglig smertebehandling?

Oppsummert viser forskning at norske helsearbeidere mangler kunnskap og kompetanse innen smertebehand-ling. Helsedepartementet oppfordrer til å øke kunnskapen og styrke den smertekliniske virksomheten i Norge. Der-med mener vi at en tverrfaglig videreutdanning i smertebe-handling for helsearbeidere med ulik faglig bakgrunn, der man vektlegger klinisk praksis, vil bidra til en sårt tiltrengt kompetanseheving og en bedre smertebehandling for pasi-entene.

Norsk forskning viser at helsearbeidere dessverre har utilstrekkelig kunnskap om smerte be-hand ling. En tverrfaglig videreutdanning i smertebehandling mener vi kan bidra til økt kunn-skap og bedre behandling av pasienter med smerte.

Legeforeningen sier:

Tverrfaglig utdanning for bedre smertebehandlingL-P Granan • H B Jacobsen • S E Reme • A Stubhaug • P Hansson • H Breivik • T M Ljoså


Foreslår fritt rehabili teringsvalgPressemelding | Dato: 26.06.2015 | Nr.: 30/2015 Regjeringen.no

Det foreslår Helse- og omsorgsdepartementet i en høring om fritt rehabiliteringsvalg.

Vi fortsetter arbeidet med å styrke pasientenes rettig-heter og valgfrihet. Fritt rehabiliteringsvalg vil også bidra til bedre utnyttelse av ressursene og kortere ventetid, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Helse- og omsorgsdepartementet foreslår at retten til fritt behandlingsvalg skal omfatte private rehabilite-ringsinstitusjoner som har avtale med regionale helsefore-tak. Endringen innebærer også at rehabilitering senere kan fases inn i den nye godkjenningsordningen, som er en del av fritt behandlingsvalg.

Helsetjenesten redder stadig flere liv, men tjenesten har også ansvar for å gi folk mulighet til å mestre livet og være i aktivitet etter endt behandling. Styrking av rehabi-literingstilbudet vil gi flere mulighet til å komme raskere tilbake i samfunnsliv og arbeidsliv, sier Høie.

Pasientene kan i dag velge rehabilitering på ulike offent-lige sykehus. De har ikke rett til å velge fritt blant private rehabiliteringsinstitusjoner. Nå innføres en rett til å velge på nasjonalt nivå mellom både offentlige og private reha-biliteringsinstitusjoner som har avtale med helseregionene.

Det er likevel slik at ulike helseregioner opererer med ulik grad av valgfrihet, selv om pasienten rettslig sett ikke har krav på å velge hvor rehabiliteringen skal foregå.

Nå sørger vi for at alle pasienter får denne rettigheten, uan-sett hvor de bor i landet, sier helse- og omsorgsministeren.

Helsedirektoratet arbeider med å videreutvikle nettsi-den helsenorge.no, slik at pasientene der vil finne infor-masjon om hvilke institusjoner og tjenester de kan velge mellom når det gjelder behandling og rehabilitering.

Høringsfrist er satt til 28. september 2015.

Pasienter som har behov for rehabilitering skal kunne velge fritt mellom offentlige og private institusjoner med avtale.

Felles standarder gir bedre pasient sikkerhetKilde: regjeringen.no

Nyhet | Dato: 02.07.2015

Elektronisk kommunikasjon er en sentral forutsetning for å nå målene om en helhetlig helse- og omsorgstjeneste.

Derfor har Helse- og om-sorgsdepartementet nå fastsatt krav om bruk av felles standarder ved utveksling av elek-tronisk informasjon.

Det har ikke vært tilstrekkelig fremdrift i arbeidet med å gjennomføre elektronisk samhandling i helse- og om-sorgstjenesten. Bruk av felles standarder gir sikrere infor-masjonsflyt mellom virksomhetene, og bedre pasientsik-kerhet, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Situasjonen i dag er at aktørene selv foretar sine valg og prioriteringer. Det har ikke gitt tilstrekkelig fremdrift i ar-beidet med å gjennomføre elektronisk samhandling i hel-se- og omsorgstjenesten. Derfor har Helse- og omsorgsde-partementet vedtatt en forskrift om IKT-standarder i helse- og omsorgstjenesten. Fra 1. september 2015 må aktører i helse- og omsorgssektoren benytte de samme standarder for å utveksle informasjonen. Dette vil gi en sikrere og mer effektiv samhandling mellom aktørene i sektoren.

Forskriften stiller krav om at virksomhetene skal føre pasientjournal elektronisk, og ta i bruk standardisert funk-sjonalitet ved utveksling av elektroniske meldinger. Videre stilles det krav til virksomhetene om å ha oppdatert elek-tronisk adresse i Adresseregisteret i Norsk Helsenett SF.

Vi vil at alle skal ta i bruk og hente ut gevinster av elek-tronisk samhandling. Dette er en start, og forskriften skal være dynamisk og utvikles over tid, i takt med utvikling og behov i sektoren, sier Høie.

Psykologer og tann leger får henvise til spesialist-helse tjenesten, og alders grensen for helse-personell heves.Nyhet | Dato: 30.06.2015

Kilde: regjeringen.no Endringer som trer i kraft 1. juli 2015.

Psykologer får henviseLoven endres slik at psykologer skal kunne henvise pa-sienter til utredning og behandling hos avtalespesialist, rusbehandling og psykisk helsevern på sykehus. De som trenger spesialistbehandling vil dermed slippe å gå til fast-legen for å få henvisning. Det blir enklere for pasienten og mindre byråkratisk for helsetjenesten.

Tannleger får henviseRegelverket endres slik at tannleger skal kunne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Tidligere har pasien-ter måtte oppsøke fastlege hvis de trenger dette. Nå slipper pasienter omveier fram til rett behandlingsinstans.

Hever aldersgrensen for helsepersonellTidligere har autorisasjon bortfalt når helsepersonell fyller 75 år. Nå endres loven slik at aldersgrensen for bortfall av helsepersonells autorisasjon, lisens eller spesialgodkjen-ning heves fra 75 til 80 år. Dette vil gi bedre utnyttelse av eldre helsepersonells kompetanse og erfaring.

Helseforetaksfinansierte legemidler (h-resept)Legemidler som helseforetakene har finansieringsansvar for, men som benyttes utenfor sykehus, rekvireres på h-re-sept. Ny forskrift legger til rette for oppfølging av legenes rekvirering og riktig økonomisk oppgjør mellom apotek og helseforetak ved utlevering av legemidler.

SØKEORD: advokat, boligsalg

Tlf: 70 10 00 [email protected]

Kongensgate 3

advocator.no

FAST EIENDOM

KONTRAKTSRETT

ERSTATNINGSRETT

ARV / FAMILIE / SKIFTE

ARBEIDSRETT

TRYGG JURIDISK BISTAND



Kongensgate 3

advocator.no

FAST EIENDOM

KONTRAKTSRETT

ERSTATNINGSRETT


ARBEIDSRETT




Kongensgate 3

advocator.no

FAST EIENDOM

KONTRAKTSRETT

ERSTATNINGSRETT


ARBEIDSRETT




Kongensgate 3

advocator.no

FAST EIENDOM

KONTRAKTSRETT

ERSTATNINGSRETT


ARBEIDSRETT


ÅLESUND

Dette er om lag en dobling fra digitaliseringsposten i inneværende budsjettår.

Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore San-ner (H) sier til NRK at dette blant annet gjelder Hus-banken som skal få digitalisert sine tjenester slik at man enkelt kan søke om lån hjemmefra.

– Det vil frigjøre 40.000 arbeidstimer i kommunene. Det er en vinn-vinn-situasjon, sier statsråden.

I digitaliseringsmilliarden ligger blant annet drøye 200 millioner til Brønnøysundregistrene, 150 millioner til Nav, 100 millioner til Folkeregisteret og 25 millioner kroner til lansering av nettapotek.

Regjeringen vil bruke en milliard på digitaliseringNår regjeringen onsdag legger fram statsbudsjettet for 2016, inneholder det 1 milliard kroner til digitalisering av ulike tjenester, melder NRK.

DOBLER: Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H). • NTB (NTB) Publisert: 09:46 - 05.10.2015


Kjernejournal

Innbyggerne i hele helseregion Vest-Norge, samt deler av helseregion Midt-Norge har fått en kjernejournal.

Kjernejournal opprettes automatisk for innbyggere i Norge etter hvert som den tas i bruk i kommunene. Du kan også opprette en kjernejournal selv om den ikke er innført der du har folkeregistrert adresse.

Hvis du allerede har reservert deg, opprettes det ikke kjernejournal for deg.

Her er kommunene som får kjernejournal høsten 2015• Nord-Trøndelag: Flatanger, Fosnes, Frosta, Grong,

Høylandet, Inderøy, Leka, Levanger, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa, Steinkjer, Verdal, Verran, Vikna

• Møre og Romsdal: Aukra, Aure, Averøy, Eide, Fræna, Giske, Gjemnes, Halsa, Haram, Hareid, Herøy (Møre og Romsdal), Kristiansund, Midsund, Molde, Nesset, Norddal, Rauma, Sande (Møre og Romsdal), Sandøy, Skodje, Smøla, Stordal, Stranda, Sula, Sunndal, Sykkylven, Tingvoll, Ulstein, Vanylven, Vestnes, Volda, Ørskog, Ørsta, Ålesund

• Akershus: Aurskog-Høland, Eidsvoll, Enebakk, Fet, Frogn, Gjerdrum, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Nes i Akershus, Nesodden, Nittedal, Oppegård, Rælingen, Skedsmo, Ski, Sørum, Ullensaker, Vestby, Ås

• Nordland: Bindal• Østfold: Rømskog• Bydeler i Oslo: Alna, Grorud, Stovner

Disse kommunene har fått kjernejournal

Innbyggerne i følgende kommuner har fått kjernejournal:• Hordaland: Askøy, Austevoll, Austrheim, Bergen,

Bømlo, Eidfjord, Etne, Fedje, Fitjar, Fjell, Fusa, Granvin, Jondal, Kvam, Kvinnherad, Lindås, Masfjorden, Meland, Modalen, Odda, Os, Osterøy, Radøy, Samnanger, Stord, Sund, Sveio, Tysnes, Ullensvang, Ulvik, Vaksdal, Voss, Øygarden

• Rogaland: Stavanger, Randaberg og Sola, Sandnes, Gjesdal, Klepp, Time, Strand, Forsand, Rennesøy, Kvitsøy, Finnøy, Eigersund, Bjerkreim, Sokndal, Lund, Hå, Hjelmeland, Bokn, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Tysvær, Utsira, Vindafjord

• Sogn og Fjordane: Askvoll, Aurland, Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy, Årdal.

• Sør-Trøndelag: Trondheim, Melhus, Malvik, Klæbu og Midtre Gauldal, Orkdal, Agdenes, Hemne, Meldal, Skaun, Snillfjord, Hitra, Frøya, Rennebu, Røros, Oppdal, Rissa, Holtålen, Ørland, Åfjord, Roan, Bjugn, Selbu, Tydal

• Nord-Trøndelag: Stjørdal og Leksvik• Møre og Romsdal: Rindal og Surnadal• Hedmark: Os

Kjernejournal

Nå kan du selv opprette en kjernejournalDet kan være nyttig å ha en kjernejournal hvis du opp-holder deg mye i et område hvor helsepersonell bruker kjernejournal. Da vil helsepersonell der ha tilgang til viktige helseopplysninger om deg, som kan være nyttig i akutte situasjoner.

På denne siden http://helsenorge.no/kjernejournal/nar-far-jeg-kjernejournalfinner du en oversikt over hvilke kommuner, og dermed sykehus og legevakter i denne kommunen, som har kjernejournal. For å opprette din kjernejournal må du logge deg inn på disse sidene, og gå til «Få kjernejournal»

Hva inneholder kjernejournal?Kjernejournal samler de viktigste helseopplysningene om deg. • Kritisk informasjon• Besøkshistorie sykehus• Legemidler• Familie, adresse og fastlege• Innbyggers registreringer

Hvordan innføres kjernejournal?1. Pasienten får informasjon om at kjernejournal snart vil

komme til deres kommune i god tid før den opprettes for den enkelte.

2. Helsedirektoratet oppretter kjernejournal for den enkelte pasient. Kjernejournal starter da innhentingen av opplysninger om legemidler, som forløpende blir oppdatert i kjernejournal.

3. Helsepersonell får opplæring og tar godkjenningsprøven.

4. Helsepersonell tar kjernejournal i bruk og gjør oppslag ved tjenstlig behov.

Hvem skal bruke kjernejournal? Leger og sykepleiere ved legevakt, legesentre og akuttmottak på sykehus kan åpne kjernejournalen din når de gir deg helsehjelp. De vil se hvilke opplysninger som er registrert om deg og ta hensyn til dette i behandlingen.Fastlegen, eller en annen lege ansvarlig for behandlingen, kan registrere viktige helseopplysninger i samråd med deg.

Husk å like oss på vår Facebook side og del våre innlegg.

Det er et enkelt, men viktig bidrag som gjør FKS mer synlig!

Søk etter «Foreningen for kroniske smertepasienter (FKS)» så kommer du frem til oss. Det finnes nemlig en FB gruppe som til forveksling ligner vår side.

Vi er alltid glade for stoff til Glimt, nettsiden og Facebook. Skriv av hjertens lyst og send det til oss:

Redaksjonskomiteen [email protected]

Kilde: helsenorge.no

FKS lokalavdelinger

FKS sekretariatetPostboks 154 Nesttun, 5852 BergenMobil: 46 77 06 68Epost: [email protected]: www.kroniskesmerter.no

RETURADRESSE: FKSPostboks 154 Nesttun,5852 Bergen

Glimt redaksjonenAnsvarlig Redaktør: Frode Tangedahl StrømøWergelandsgate 12, 5531 HaugesundMobil: 46 76 89 44Epost:[email protected]

FKS sentralstyre 2011 - 2013

Styreleder: Sigurd SeimMyravegen 1, 5231 ParadisTlf.: 55 91 13 41/ 970 03 332Epost: [email protected]

Nestleder: Hildur LarsenLeiteveien 3, 5550 SveioTlf.: 53 74 01 55/ 976 03 276Epost: [email protected]

Sekretær: Åse Skarde HøilandRamslandssmauet2, 4014 StavangerTlf.: 977 62 022Epost: [email protected]

Kasserer: Birger AamHolan 22, 4370 EgersundTlf.: 51 49 52 00/ 974 77 918Epost: [email protected]

Styremedlem: Inger Britt KjærlandFjellvegen 25, L. 507, 5532 HaugesundTlf.: 52 71 64 14/ 930 83 575Epost: [email protected]

Styremedlem: Frode T. StrømøWergelands gate 12, 5531 HaugesundTlf.: 467 68 944Epost:[email protected]

Styremedlem: Andor Helge SagstadKopervikgate 3 B, 5529 HaugesundTlf.: 906 90 893Epost: [email protected]

Varamedlem 1: Reidun WestergrenToftelandsvegen 2, 4640 SøgneTlf.: 905 45 078

Varamedlem 2: Åse HagenDalveien 28, 4070 RandabergTlf.: 408 45 915Epost: [email protected]

Varamedlem 3: Rita Lill StoråsEdderdunvegen 301, 9013 TromsøTlf: 77 69 91 08/992 75 863Epost: [email protected]

Avdeling Tromsø og omegn:Leder: Ellinor OsPostadr.: Boks 2216, 9268 TromsøTlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86Epost: [email protected]

Avdeling Bergen og omegn:Leder: Turid Leganger, Postadr.: Myrdalskogen 35, 5118 UlsetTlf.: 55 23 16 08, mobil: 93 00 98 78Epost: [email protected]øksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 Bergen

Avdeling Egersund og omegn:Leder: Birger Aam Postadr.: Holan 22, 4370 EgersundTlf: 51 49 52 00, mobil: 97 47 79 18Epost: [email protected]

Avdeling Stavanger, Sandnes og omegn:Leder: Åse HagenPostadr.: Postboks 193, 4001 Stavanger Mobil: 40 84 59 15, Mobil (FKS): 90 67 08 39Epost: [email protected]

Avdeling Haugesund og omegn:Leder: Kari J. SolåsPostadr.: Postboks 311, 5501 HaugesundTlf.: 52 83 03 12, mobil: 94 86 63 19Epost: [email protected]

Avdeling Kristiansand og omegn:Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 SøgneTlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47Epost: [email protected]

Avdeling Østfold:Leder: Jorunn ArnesenPostadr.: Boks 227, 1620 GressvikTlf.: 69 33 23 20, mobil: 92 23 17 56Epost: [email protected]

Avdeling Oslo og omegn:Leder: Marit Grønhaug SætrePostadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 67 53 71 40, mobil: 99 72 80 96Epost: [email protected].: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 OsloTlf.: 94 88 46 42, Epost: [email protected]: www.smerter.org

GrasrotmottakereOrg. nr. for Grasrotandelsmottakere:FKS Bergen og omegn : 983543553FKS Haugesund og omegn : 979698690FKS Stavanger og omegn : 984228813FKS Oslo og omegn : 983983219

http://www.facebook.com/kroniskesmerter

FKS lokalavdelinger



28 Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Neste nummer av Glimt kommer september 2012- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012























FKS lokalavdelinger



28 Glimt 2/2012 • www.kroniskesmerter.no

Neste nummer av Glimt kommer september 2012- SISTE FRIST FOR INNLEVERING AV STOFF ER 8. AUGUST 2012























Returadresse: FKS - Postboks 157 Sentrum 5804 Bergen - Merk «Sentralstyret»

FKS Sentralstyre 2015-2017Styreleder: Rune-Armand StrømbergTlf.: 416 08 866E-post: [email protected]

Nestleder: Turid Leganger Tlf.: 930 09 878, 55 23 16 08E-post: [email protected]

Kasserer:Hilde GutvikTlf: 918 73 320E-post: [email protected]

Sekretær:Åse Skarde HøilandTlf: 977 62 022E-post: [email protected]

Styremedlem:Åge MaridalTlf 970 96 237E-post: [email protected]

Styremedlem:Randi B TveitSpannavegen 383, 5542 KarmsundTlf: 52 83 04 61/ 971 20 908E-post: [email protected]

Styremedlem:Astrid Veland Tlf.: 951 096 26E post: [email protected]

Varamann 1: Eli K StrømmenTlf: 948 98 770E-Post: [email protected]

Varamann 2: Øystein HolmelidTlf: 913 85 075E-post: [email protected]

Varamann 3:Regine IhlenTlf: 906 30 213E-post: [email protected]

Varamann 4:Jorunn ArnesenTlf: 922 31 756E-post: [email protected]

FKS lokalavdelinger:Avdeling Østfold:Leder: Dagmar NilsenTh. Kollersvei 7 B, 1637 Gamle FredrikstadMobil: 480 99 914Epost: [email protected]

Avdeling Vestfold:Leder Mari MordalPostadr: PB 515, 3252 LarvikMobil: 94 80 13 32Epost: [email protected]

Avdeling Oslo og Omegn: Leder: Inger-Lise Tønnesen Postadr.: Gamle Leirdalsvei 16, 1081 Oslo Tlf. 67 53 42 28 / 950 28 509 Epost: [email protected]

Avdeling Kristiansand og Omegn: Leder: Leni Irene Borø, Postadr.: Eikeheiveien 20, 4640 Søgne Tlf.: 38 05 02 05, mobil: 90 10 99 47 Epost: [email protected]

Avdeling Sør Rogaland:Leder: Geir Høiland,Postboks 193 4001 Stavanger. Mobil: 91815167Epost: [email protected]

Avdeling Haugesund og Omegn: Leder: Kari J. Solås Postadr.: Postboks 311, 5501 Haugesund Tlf.: 52 83 03 12, mobil 94 86 63 19 Epost: [email protected]

Avdeling Bergen og Omegn: Konstituert styreleder: Mette Hofstad, Postadr.: Postboks 157 Sentrum 5804 BERGENMerk: «Styret i Bergen»Tlf.: 55 23 16 08, kontortid mandag 12-16Besøksadr.: Johan Hjortsvei 48, 5081 BergenEpost:[email protected] Avdeling Sunnmøre og Omegn: Leder: Anne Siri Skuseth Lorentzen Postadr.: Storevågen 23, 6020 Ålesund mobil 93 45 16 39 Epost: [email protected] Avdeling Tromsø og Omegn: Leder: Ellinor Os Postadr.: Boks 2216, 9268 Tromsø Tlf.: 77 61 80 67, mobil: 97 66 66 86Epost: [email protected]

GrasrotmottakereOrg. nr. for Grasrotandelsmottakere:FKS Bergen og Omegn: 983543553FKS Haugesund og Omegn: 979698690FKS Stavanger og Omegn: 984228813FKS Oslo og Omegn: 983983219

Documents

Glimt nr. 3 - 2015